Nav og kommunen. - Kviteseid kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

Transkript

1 Nav og kommunen - Kviteseid kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innhald Samandrag... iii 1 Innleiing Bakgrunn og ramme Nav Kviteseid Problemstillingar og revisjonskriterium Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høyring Styring Revisjonskriterium Fakta og funn Revisor sine vurderingar Samarbeid og kompetanse Revisjonskriterium Fakta og funn Revisor sine vurderingar Brukarmedverknad Revisjonskriterium Funn og fakta Revisor sine vurderingar Lokale Revisjonskriterium Funn og fakta Revisor sine vurderingar Avslutning Konklusjon Tilråding Litteratur og referanse til kjelder Vedlegg I. Vedlegg 1: Høyringsuttale frå rådmannen II. Vedlegg 2: Revisjonskriterium III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 Samandrag Denne forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalet i sak 25/10. Problemstillingane for prosjektet er nærare fastsett i sak 14/11. Nav Kviteseid opna i oktober Drifta av kontoret er mellom anna regulert gjennom samarbeidsavtale inngått mellom Kviteseid kommune og Nav Telemark. Avtalen seier kva for kommunale tenesteområde kontoret skal ha ansvar for, og fastsett også enkelte administrative rutinar for verksemda. Problemstillinga for prosjektet er følgjande: I kva grad har Nav Kviteseid ei organisering som er tenleg for å løyse dei kommunale oppgåvene kontoret har fått ansvar for? Vi vil sjå nærare på desse områda: Styring Samarbeid og kompetanse Brukarmedverknad Lokale Undersøkinga viser at organiseringa ved Nav Kviteseid har sterke og svake sider. Kontorlokala er tilpassa brukarar med funksjonshemming og kontoret legg til rette for skjerming slik at brukarar kan legge fram sine saker utan at uvedkommande høyrer. Kontoret har eit fungerande brukarutval for å ivareta brukaranes interesser, og dei tilsette ved kontoret samarbeider godt. Kommunen sett mål for verksemda til Nav-kontoret i handlingsprogrammet. Nokre av måla er konkrete, andre er utforma slik at det kan vere vanskelig å sjå at det er reelle mål for verksemda. Kommunen rapporterer på dei måla som er sett gjennom årsmeldinga. Revisor meiner at det er positivt at kommunen sett mål for arbeidet ved kontoret og at dei rapporterer på dei måla som er sett, men handlingsprogrammet hadde truleg vorte eit betre styringsverktøy dersom måla som er sett var meir konkrete og målbare. Det er viktig å ha klar politisk styring og oppfølging, også av tenester som er lagt til Nav som ligg litt på sida av den ordnære kommunale verksemda. Krav sett i samarbeidsavtala om at leiar skal utarbeide aktivitetsplan kvart år som skal godkjennast av kommunen og Nav Telemark er ikkje oppfylt. Fordelinga av ansvars- og arbeidsoppgåver mellom kommunale og statlege tilsette ser ut til å fungere godt, men det kan vere visse uklarheiter når det gjeld kva oppgåver som er lagt til kontoret og kva som ligg til andre delar av kommunen. Tilsyn frå fylkesmannen har avdekka at avtala med Nav Telemark er upresis når det gjeld enkelte oppgåver. Dei tilsette ved kontoret nødvendig opplæring på sine fagområde, men Nav kontoret har ikkje oppfylt krav sett i samarbeidsavtala når det gjeld utarbeiding av kompetanseplan. Delegasjon til Nav frå kommunen er ikkje i samsvar med gjeldande organisering. Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 Det er ein vesentleg svakheit ved organiseringa av kontoret at det ikkje ligg føre skriftlege rutinar for å sikre brukarane sine rettar. Det er eit klart brot på krav i forskriftene, og det aukar risikoen for at det blir gjort feil når behov for tenester til brukarar skal vurderast. Tilråding: For å oppfylle lovkrav til dokumentert internkontroll må kommunen utarbeide rutinar og retningslinjer for dei tenestene som kontoret har ansvar for. Kommunen bør arbeide vidare med å utvikle handlingsprogrammet til å bli eit effektivt styringsverktøy, m.a. ved å sette konkrete mål og resultatkrav for Nav-kontoret. Delegasjonsreglementet bør oppdaterast. Det bør avklarast kva oppgåver som ligg til Nav og kva som ligg til andre delar av kommunen. Nav-kontoret bør utarbeide dei planar ol. som samarbeidsavtala krev. Avtala med Nav-fylke bør justerast dersom ein meiner at den er ukorrekt eller ikkje formålstenleg slik den ligg føre. Bø 10. august 2011 Telemark kommunerevisjon IKS Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarleg forvaltningsrevisor sign Anne Hagen Stridsklev prosjektleiar Telemark kommunerevisjon IKS iv

5 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn og ramme Forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalet i sak 25/10. Problemstillingar er nærare fastsett i sak 14/11. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Heimel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelova 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutval kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Nav Kviteseid Nav Kviteseid opna i oktober Kviteseid kommune og Nav Telemark har inngått samarbeidsavtale som regulerer drifta ved kontoret, og seier kva for kommunale tenesteområde som kontoret skal ha. I tillegg til ansvar for økonomisk sosialhjelp og råd, rettleiing og arbeidet med individuelle planar, skal kontoret dekke følgjande område: - Råd og rettleiing etter lov om sosiale tjenester 4-1, under dette økonomiske råd og rettleiing - Bustøtte - Edruskapsarbeid og førebygging - Transport for funksjonshemma - Aktivisering og avlasting av funksjonshemma - Integreringsarbeid for flykningar - Utrekning av eigenbetaling for sjukeheimspasientar Nav-kontoret har til saman 4,9 årsverk, utanom leiar. Statleg del har 2,3 årsverk. Kommunal del har 2 årsverk og ei toårig prosjektstilling på 60 %. Prosjektstillinga er oppretta i samband med prosjektet Hjelp til sjølvhjelp som har som formål å gje sosialhjelpssøkarar ei tettare og betre oppfølging slik at dei kan bli i stand til å greie seg sjølv. Dette anten gjennom arbeid eller gjennom anna statleg yting som brukaren kan ha krav på. På grunn av sjukefråvær hos Nav er oppgåva med å rekne ut eigendel for sjukeheimspasientar mellombels flytta til økonomiavdelinga. Nivå på sosialtenesta i Kvitseid 2010 Kostra 2010 Kviteseid Gruppe 2 Landsgj.snitt Nto. dr.utg til sosialhjelp pr. innb år Andel sosialhjelpsbrukarar 3,2 2,4 2,5 Årsverk i sosialtenesta*) 0,82 0,73 0,94 *) Pr innbyggar Kviteseid kommune har ein høgare andel sosialhjelpsbrukarar enn samanlikningskommunane. Utgiftene til sosialhjelp er lågare enn landsgjennomsnittet, men høgare enn gjennomsnittet i gruppe 2-kommunane. Det tyder på at sosialhjelpsutbetaling per brukar er lågare i Kviteseid enn i samanlikningskommunane. Årsverk i sosialtenesta i Kviteseid er lågare enn landsgjennomsnittet, men høgare enn gjennomsnittet i gruppe 2-kommunane. Telemark kommunerevisjon IKS 5

6 Nav Kviteseid hadde tilsyn frå fylkesmannen i Tilsynet gjaldt tenestetilbodet til rusmiddelavhengige etter kapittel 4 i sosialtenestelova. Tilsynet avdekka følgjande to avvik i kommunen: Kviteseid kommune sikrar ikkje at praktisk bistand og opplæring er innretta slik at tenestene representerer eit reelt og tilgjengeleg tilbod til rusavhengige. Kviteseid kommune sikrar ikkje at rusmiddelmisbrukarar som søker sosiale tenester heimla i 4-2 a får tildelt tenester i samsvar med sosialtenestelovas åtgjerd om enkeltvedtak. Innhaldet i tilsynsrapporten vil bli omtalt seinare i denne rapporten. 1.3 Problemstillingar og revisjonskriterium I denne forvaltningsrevisjonen vil vi undersøkje følgjande problemstilling: I kva grad har Nav Kviteseid ei organisering som er tenleg for å løyse dei kommunale oppgåvene kontoret har fått ansvar for? Vi vil sjå nærare på: Styring Samarbeid og kompetanse Brukarmedverknad Lokale Revisjonskriteria 1 i dette prosjektet er hovudsakeleg henta frå lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og frå samarbeidsavtala mellom Kviteseid kommune og NAV Telemark. Kriteria går fram under kvar problemstilling nedanfor, og er nærare utreidde i vedlegg 2 til rapporten. 1.4 Avgrensing Vi har ikkje undersøkt tenestene ved Nav-kontoret på individnivå, det vil si at vi ikkje har sett på handsaming av søknader eller vedtak til brukarar. Når det gjeld kartlegging av internkontroll har vi fokusert på om kommunen har innført tiltak for å sikre utføring av tenestene og brukarane sine rettar. Vi har ikkje sett på om kommunen oppfyller krav til internkontroll som er retta mot dei tilsette (HMS). 1.5 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomførast og rapporterast i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standardar på området. Denne rapporten er utarbeidd med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 2. 1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. 2 Gjeldande RSK 001 er fastsett av Noregs Kommunerevisorforbund sitt styre med verknad frå 1. februar 2011, og gjeld som god kommunal revisjonsskikk. Standarden byggjer på norsk regelverk og internasjonale prinsipp Telemark kommunerevisjon IKS 6

7 Val av metode og andre tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.6 Høyring Rapporten er sendt på høyring 4. juli. Høyringsuttale frå rådmannen ligg ved som vedlegg 1 til rapporten. Rådmannen skriv at kommunen ikkje brukar balansert målstyring, men at dei har eit mål om å bruke balansert målstyring. Vi har justert rapporten under pkt. 2.2 og under Vedlegg 2 som følgje av dette. Rådmannen kommenterer også det er formelle rapporteringsrutinar, i og med at Nav rapporterer tertialvis på økonomi. Rapporten er justert i samsvar med dette under punkt 2.2. Vi har ikkje gjort andre endringar i rapporten som følgje av kommunen si høyringsuttale. 2 Styring 2.1 Revisjonskriterium For Styring brukar vi følgjande revisjonskriterium: Kommunen skal sette mål og resultatkrav for dei kommunale tenesteområda på Navkontoret Kommunen må ha oversikt over område der det er fare for svikt eller mangel på oppfylling av myndigheitskrav Det må vere eit fungerande system for å rapportere og følgje opp resultat Instruksar og rutinar må utviklast, følgjast opp, evaluerast og om nødvendig forbetrast Leiinga må sjå til at internkontrollen blir overvaka og systematisk gjennomgått 2.2 Fakta og funn Nav Kviteseid har felles leiar for kommunal del og statleg del. I følgje samarbeidsavtala mellom kommunen og Nav Telemark skal det haldast koordineringsmøte mellom rådmannen og fylkesdirektøren i Nav minimum to gonger i året. I følgje avtalen skal ein i koordineringsmøta fokusere på: Samordning av planar for verksemda Foreta strategiske vurderingar med omsyn til vidareutvikling av kontoret Gjere framlegg til felles mål, prioriteringar og felles driftsbudsjett Avklare spesielle lokale utfordringar og satsingsområde Avklare forventningar til og sette resultatmål til dagleg leiar Følgje kontorets utvikling med fokus på eit godt arbeidsmiljø, jf. IA sine målsettingar Koordineringsmøtet vert kalla partnerskapsmøte, og det har vore slikt møte mellom Kviteseid kommune og fylkesdirektøren for Nav to gonger i året sidan oppstart av Nav-kontoret. Ein vil no gå over til ei ordning der det eit felles møte mellom fylkesdirektøren i Nav og alle kommunane i Vest Telemark, og eit møte mellom kommunen og Nav-direktøren aleine. og standardar som er fastsett av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 7

8 Utvikling i sosialtenesta Kviteseid Nto driftsutg. til sosialtenesta i prosent av samla nto.dr.utg. i kommunen 2,8 2,9 2,5 2,5 Nto dr.utg. til sosialtenesta pr innbyggjar år Andel sosialhjelpsbrukarar 3,2 2,7 2,2 2,1 Årsverk i sosialtenesta pr innbyggar 0,82 0,57 0,59 0,98 Brutto økonomisk sosialhjelp pr mottakar Gjennomsnittleg stønadslengde (månadar) 3,3 3,3 3,4 3,5 Tala viser at andelen utgifter til sosialtenesta har auka i Kviteseid kommune sidan Økonomisk sosialhjelp per brukar har vore stabil sidan 2007, og gjennomsnittleg stønadslengde har gått litt ned. Men andelen sosialhjelpsbrukarar har auka sidan Tala viser at auken i samla utgifter til sosialtenesta ikkje skuldast at brukarane får utbetalt meir sosialhjelp, eller at dei får sosialhjelp over eit lenger tidsrom, men at det er fleire brukarar som får sosialhjelp. Mål og resultatkrav Kviteseid kommune har som mål å bruke balansert målstyring (BMS) til å styre verksemda. Mål for verksemdene blir sett i handlingsprogrammet til kommunen. Handlingsprogrammet blir saman med budsjett og økonomiplan vedtatt av kommunestyret i desember kvart år. Kommunen har sett følgjande mål for Nav i handlingsprogrammet for 2010: Utvikle samarbeidet med brukarutvalet for Nav Bidra til å nå dei måltal som staten sett for 2010 når det gjeld Kvalifiseringsprogrammet Holde behovet for sosialstønad innafor ramma på 1,3 mill. kr i 2010 Gje avlasting til ein brukar med særskilte behov til kr Halde fram med å nytte Husbanken sine ordningar med statleg bustønad og startlån Vidareføre arbeidet med å fakturere brukarar for eigedelar for opphald i bustad med heildøgns omsorgstenester. Ta i bruk nytt IT-verktøy til dette arbeidet. Det er utarbeidd mål for Nav i handlingsprogrammet for Fire av dei seks måla frå 2010 er stort sett uendra. Vidareutvikle det gode samarbeidet med brukarutvalet for Nav slik at brukarane tidleg kan blir kjent med dei endringar som reforma medfører og slik at Nav Kviteseid kan gjere lokale tilpassingar til beste for brukarane. Vidareføre Kvalifiseringsprogrammet innafor rammene av det beløpet som staten har lagt inn i rammetilskotet. Gjennomføre prosjektet Hjelp til sjølvhjelp med sikte på å gje betre oppfølging av brukarane og samstundes redusere utbetalingane av sosialhjelp. Målet er å redusere utbetalingane til kr 1,5 mill i Telemark kommunerevisjon IKS 8

9 Halde fram med å nytte Husbanken sine ordningar med statleg bustønad og Startlån innafor ei ramme på kr 1 mill. Vidareføre arbeidet med å fakturere brukarar for eigedel for opphald i bustad med heildøgns omsorgstenester. Ta i bruk nytt IT-verktøy til dette arbeidet. I samarbeidsavtala punkt 6 blir det sagt at partane årleg skal utarbeide styringssignal for det lokale kontoret som omhandlar både sentrale mål- og resultatkrav frå stat og kommune, samt lokale mål- og resultatkrav som partane meiner er nødvendige for det lokale kontoret. Lokal Nav-leiar skal kvart år utarbeide ein aktivitetsplan som blir godkjent av partane på koordineringsmøtet. Slik plan er ikkje utarbeidd. Nav-leiar meiner at dei ikkje har hatt ressursar til å prioritere dette arbeidet. Status sentrale og lokale mål og resultatkrav er eige punkt på saklista til partnerskapsmøtet. Mål sett for den statlege delen av verksemda er omtalt her, men ikkje mål sett i handlingsprogrammet til kommunen. Nav-leiar meiner likevel at dei kommunale måla er sjølvsagte og underforstått på møta. Dei tilsette opplever at statleg del er flinke til stille krav og sette mål for sine tenester. Kvar månad får dei oversikt som viser utviklinga ved kontoret og statistikkar med samanlikning med nabokommunane. Dei tilsette opplever ikkje at kommunen stiller krav på same måte, men dei meiner det er krav om å redusere utgiftene og gjere det betre på kvalitetssida. Prosjektet Hjelp til sjølvhjelp er starta i samband med dette målet. Risikovurdering Kommunen har ikkje kartlagt kor det er størst fare for svikt eller mangel på oppfylling av myndigheitskrav. Rapportering I årsmeldinga for 2010 er det rapportert på dei måla som blei vedtatt for Årsmeldinga vert handsama av formannskap og kommunestyre. I årsmeldinga går det fram kva mål ein har nådd, og kva mål ein må jobbe vidare med. Det blir også rapportert tertialvis på økonomi. Kommunen arbeider med å utbetre denne rapporteringa. Rådmannen og Nav-leiar meiner at den mest systematiske gjennomgangen av resultat frå kontoret blir gjort på partnerskapsmøtet med fylkesdirektøren. Nav-kontoret rapporterer kvar månad til fylkesdirektøren og rådmannen gjennom Målekortet. Målekortet inneheld resultat og måltal for dei statlege tenestene og resultat frå dei kommunale tenestene. Kommunen kan legge inn mål for kommunale tenester i Målekortet, men dette er ikkje gjort i Kviteseid. Målekortet inneheld også opplysningar om t.d. sjukefråvær og gjennomførte medarbeidarsamtaler. Bortsett frå tertialrapportering på økonomi og at rådmannen får Målekortet kvar månad, er det ikkje formelle rutinar for rapportering frå Nav-leiar til rådmann. Det er heller ikkje formelle rutinar for rapportering mellom tilsette på Nav-kontoret og Nav-leiar. All rapportering og utveksling av informasjon skjer uformelt. Nav-leiar og tilsette gir utrykk for at det er små forhold på kontoret, og at det er kort veg mellom dei tilsette og leiar. Rutinar utvikling, evaluering og oppfølging Telemark kommunerevisjon IKS 9

10 Forskriftene om internkontroll og kva dette betyr når det gjeld krav til internkontroll og krav til dokumentasjon av internkontroll, er i liten grad kjent av leiar og tilsette ved kontoret. Navkontoret har ikkje utarbeidd skriftelege rutinar for den kommunale delen av verksemda. Dette vert også påpeika i tilsynet frå fylkesmannen. Her blir det sagt: Kommunen manglar planar for opplæring, samt rutinar og retningsliner for rusmiddelarbeidet. Dei tilsette fortel at om nøkkelpersonar på eit område blir borte over tid, ringer dei til andre kollegaer i kommunen eller i nabokommunane for å få rettleiing om korleis løyse ei sak. Mangel på rutinar gjer arbeidet sårbart i ein liten kommune. Det ligg ikkje føre eit system for handsaming av avvik knytt til det kommunale Nav-arbeidet, som kan bidra til å fange opp uønska hendingar og brukast aktivt i arbeidet med å gjere tenestene betre. Det kan ikkje stillast same krav til omfattande internkontroll i ein liten kommune, men internkontrollen skal vere så omfattande at den kan bidra til å sikre tenestene uansett storleiken på kommunen. Kviteseid kommune sikrar ikkje at tenestene til rusmiddelavhengige blir styrt gjennom eit dokumentert internkontrollsystem. I den statlege delen av verksemda er det utarbeidd skriftelege retningslinjer. Det ligg malar og sjekklister i det dataverktøyet Arena som blir brukt i statleg del av verksemda. Sakshandsamarane må følgje sjekklistene i systemet og bruke dei malane som er lagt inn. Systemet sikrar m.a. at lovhenvisningar blir riktige. Kontoret brukar dataverktøyet Velferd til økonomisk sosialhjelp. I Velferd må kontoret sørgje for å utforme og oppdatere malar sjølv. Velferd er derfor eit meir fleksibelt system som gir større fridom til sakshandsamaren, men det betyr også at sakshandsamaren har eit større praktisk ansvar for at sakshandsaminga blir riktig. Ei tilsett seier at det kan vere vanskelig å finne tid til å prioritere denne arbeidsoppgåva, og at det derfor blir til at ein kopierer frå tidlegare vedtak. Ho synest dette er ei grei løysing. Kommunen har ikkje rutinar for å rapportere avvik slik som fylkesmannen seier i sin tilsynsrapport. Dei tilsette fortel at dei pleier å ta det opp med leier dersom dei oppdagar feil. Alle vedtak vert formelt sett gjort av NAV-leiar, det betyr at leiar er involvert i dei vedtaka som blir fatta om kommunale tenester. 2.3 Revisor sine vurderingar Kommunen har sett mål for verksemda si i handlingsprogrammet. Desse måla omfattar mål for Nav. Nokre av måla er konkrete, andre er utforma slik at det er vanskeleg å sjå at det er reelle mål for verksemda. Til dømes vil det vere eit reelt mål når kommunen seier at dei vil nå dei måltal som staten sett for Kvalifikasjonsprogrammet, men det er ikkje eit reelt mål når kommunen seier at dei vil fortsette arbeidet med å fakturere brukarar for eigendel for opphald i bustad med heildøgns omsorgstenester. Sjølv om denne arbeidsoppgåva no mellombels er lagt til økonomiavdelinga, er dette ei oppgåve som Nav er pålagd i samarbeidsavtala og som det difor er sjølvsagt at kontoret skal gjere. Ikkje overraskande er det framleis eit mål å fakturere brukarar for eigendel i Revisor meiner at dersom kommunen i større grad hadde stilt krav for kva dei ønskjer at Nav skal oppnå og omarbeidd dette til konkrete og målbare mål, ville handlingsprogrammet ha vorte eit betre verktøy for styring av Nav. Telemark kommunerevisjon IKS 10

11 Samarbeidsavtala seier også at det skal utarbeidast styringssignal som omhandlar sentrale og lokale mål og resultatkrav for kontoret. Det er vanskeleg å sjå i kva grad dei måla som kommunestyret har sett blir omtalt på partnerskapsmøta. Det er ikkje laga aktivitetsplan slik som avtala krev. Nav rapporter til formannskap og kommunestyre på mål sett i handlingsprogrammet gjennom årsmeldinga. Kommunestyret og partnerskapsmøtet bør gje same styringssignal til Nav-kontoret. Mål og krav til resultat bør vere konsistente og heilskaplege. Det same gjeld rapportering frå Navkontoret til kommunestyret og partnerskapsmøtet. Kommunestyret har ansvaret for dei kommunale tenestene som Nav yter, og må ha grundig informasjon om verksemda der. Revisor meiner at det er viktig å ha ei klar politisk styring og oppfølging alle kommunale tenester, også dei som et lagt til ein organisasjon som Nav som ligg litt på sida av den ordinære kommunale verksemda Lovverket stiller klare krav til at kommunen må ha dokumenterte rutinar for å sikre at tenestene blir gjennomført som føresett, og for å sikre brukarane sine rettar. Kommunen har ikkje utarbeidd slike rutinar for tenestene på Nav. Revisor er einig i fylkesmannen si vurdering. Kommunen har ikkje fokus på internkontroll, og revisor har merka seg at kunnskapen om forskriftskrava ser ut til å vere liten på Nav-kontoret. Sidan kontoret ikkje har formaliserte rutinar, har dei naturleg nok heller ikkje formelle rutinar for overvaking. Reelt sett vil det likevel vil skje ei viss overvaking ved at leiar godkjenner alle vedtak. Kommunen bryt også forskriftskravet om risikovurdering, dvs. dei har ikkje vurdert og dokumentert kor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllinga av myndigheitskrav. 3 Samarbeid og kompetanse 3.1 Revisjonskriterium For Samarbeid og kompetanse gjeld følgjande revisjonskriterium: Fordeling av ansvar og oppgåver mellom kommunal og statleg del skal vere avtalt og kjent av tilsette Delegasjon av mynde må vere i samsvar med avtalt ansvar- og oppgåvefordeling Kommunalt tilsette må få nødvendig opplæring og ha tilstrekkelig kunnskap på sitt fagfelt Dei tilsette må har tilgang til aktuelle lover og reglar som gjeld verksemda Dei tilsette må medverke slik at samla kunnskap og erfaring blir utnytta 3.2 Fakta og funn Fordeling av arbeidsoppgåver og delegasjon Dei tilsette ved Nav-kontoret i Kviteseid har i hovudsak dei same arbeidsoppgåvene som dei hadde før opprettinga av kontoret. Det vil seie at dei kommunalt tilsette har kommunale arbeidsoppgåver og dei statlege tilsette har statlege arbeidsoppgåver. Det skjer noko Telemark kommunerevisjon IKS 11

12 overlapping av arbeidsoppgåver, først og fremst i kundemottaket. Dei tilsette gir utrykk for at det er godt samarbeid på kontoret. I samarbeidsavtala punkt 7 står det at dei tilsette frå statleg del kan utføre oppgåver på kommunen sitt avgjerdsområde, og at kommunalt tilsette kan utføre oppgåver på staten sitt avgjerdsområde. Det skal gå fram av delegasjonsvedtak kva for oppgåver dette gjeld. Det er ikkje gitt slike delegasjonar. Kommunen sitt delegasjonsreglement har ikkje blitt endra etter at Nav-kontoret vart oppretta. Nestleiar ved kontoret er statleg tilsett. Nestleiar fungerer som leiar ved leiar sitt fråvær, og gjer vedtak om kommunale tenester. Dei tilsette meiner at det er klart kva slags arbeidsoppgåver dei har og kva ansvar som ligg til kontoret. Fylkesmannen som hadde tilsyn på tenester retta mot rusmiddelmisbrukarar er ikkje einige med dei tilsette i denne vurderinga. Fylkesmannen seier: Det er ikkje lik forståing av kven avdeling i kommunen som har ansvaret for praktisk bistand og opplæring, herunder bohandsaming Det er ikkje lik forståing av kven som har myndigheit og kven som i praksis fattar vedtak på tenester til oppfølging i bustad Delegasjonsreglementet for Kviteseid kommune som er lagt fram er ikkje i samsvar med gjeldande organisering Det går ikkje fram av samarbeidsavtala mellom Kviteseid kommune og Nav fylke at tenester etter sosialtenestelova 4-2 er lagt til Nav kontoret. Det bør føyast til at fylkesmannen har snakka med fleire kommunalt tilsette enn dei på Navkontoret. Opplæring og kompetanse I samarbeidsavtala punkt 10 blir det slått fast at det årleg skal utarbeidast ein felles kompetanseplan for kontoret som regulerer oppgåver og ansvar, under dette økonomisk ansvar for kompetanseutvikling. Partane er samde om at alle tilsette ved kontoret skal ha likeverdig tilgang til kompetanseutviklingstiltak, og at begge partar set av midlar til slike tiltak. Det er ikkje utarbeidd slik kompetanseplan som avtala krev, noko som fylkesmannen også peikar på i sitt tilsyn. Kompetanseutvikling er fast tema under medarbeidarsamtalene. For dei statlege tilsette er det mange gratiskurs, og kontoret brukar dei opplæringstilboda som fylkesmannen har. Kontoret har ikkje avsett midlar til kurs i budsjettet, men leiar meiner at dette ikkje vil vere noko problem i praksis dersom ein tilsett treng eit eksternt kurs. Då vil ein finne dei nødvendige midlane. Dei tilsette ved kontoret har sjølv ansvar for å oppdatere seg om endringar innafor deira arbeidsfelt. Dei tilsette ved kontoret meiner at dei har fått tilstrekkelig med opplæring, anten ved å bli lært opp internt eller ved kurs ol. Dei tilsette har tilgang til oppdaterte aktuelle lovar og regler på nettet. Telemark kommunerevisjon IKS 12

13 Nav har kontormøte for dei tilsette ein gong i veka. På disse møte vert det fyrst og fremst tatt opp administrative forhold, men også faglege tema vert diskutert. Nav-leiar legg vekt på at det skal vere høgt under taket på desse møta. Det er sakliste for møta og det vert skrive referat. 3.3 Revisor sine vurderingar Fordeling av ansvar og arbeidsoppgåver synest å vere godt kjent av dei kommunalt tilsette på kontoret. Dei tilsette meiner å vite kva dei har ansvar for og dei samarbeider godt. I følgje fylkesmannen sitt tilsyn er det uklårheiter når det gjeld ansvar og arbeidsoppgåver mellom Nav-kontoret og resten av kommunen, og uklårheiter i samarbeidsavtala. Vi har ikkje snakka med kommunalt tilsette utanfor Nav-kontoret, vi kan derfor ikkje sjå bort frå at det også kan vere uklårheiter på dei tenesteområda som fylkesmannen ikkje har undersøkt i sitt tilsyn. Kommunen har ikkje gitt delegasjonar til statleg tilsette for å utføre kommunale oppgåver. Delegasjonsreglementet er ikkje oppdatert sidan etableringa av Nav-kontoret, og derfor ikkje i samsvar med eksisterande organisering eller gjeldande lovverk. Dei tilsette får nødvendig opplæring på sine fagområde, men kravet i samarbeidsavtala om å utarbeide kompetanseplan er ikkje oppfylt. Kontoret har rutine for følgje opp kompetansen til dei tilsette ved at dette er fast tema på medarbeidarsamtalane. Dei tilsette har god tilgang til oppdatert regelverk på sine fagområde. Det er ikkje sett i system at dei tilsette skal medverke til å forbetre tenestene. Medverknad kan likevel skje gjennom uformell samhandling mellom tilsette og faste kontormøte. 4 Brukarmedverknad 4.1 Revisjonskriterium For Brukarmedverknad gjeld følgjande revisjonskriterium: Brukarane skal medverke i utforminga av tenestetilbodet Kommunen skal dokumentere rutinar for å gjere bruk av erfaringar frå tenestemottakarar og pårørande til forbetring av verksemda 4.2 Funn og fakta Brukarmedverknad vert omtalt i samarbeidsavtala punkt 10. Nav Telemark har etablert brukarmedverknad på fylkesnivå, der ein spesielt skal fokusere på allmenne og prinsipielle tema som gjeld fleire lokalkontor eller heile Nav Telemark. Det fylkeskommunale utvalet har medlemer valt av ulike lag og organisasjonar og har møte fire gongar i året. Vidare seier avtala at på lokalt nivå skal det opprettast eit representativt samansett brukarutval. Samhandlinga med brukarutvalet skal regulerast i avtale. Ein har begynt å utarbeide slik avtale, med dette arbeidet har stoppa opp. Brukarutvalet skal hjelpe til med å få tilbakemeldingar frå brukargruppene og hjelpe til med å utvikle det lokale tenestenivået. Brukarutvalet i Kviteseid har seks medlemer som veljast frå: Handikapforbundet/Norsk forbund for utviklingshemma Mental Helse Telemark kommunerevisjon IKS 13

14 Pensjonistforbundet Arbeidstakarorganisasjonar Kviteseid næringsliv Nav Kviteseid Utvalet har møte to gongar i året og elles ved behov. Det vert skrive referat frå møta i brukarutvalet. Bortsett frå reglane i avtala om brukarutval har ikkje kontoret rutinar for korleis brukarane skal medverke i å utforme sitt eige tenestetilbod, eller rutinar for korleis denne medverknaden skal dokumenterast. Dei tilsette fortel at brukarmedverknad vert dokumentert i til dømes aktivitetsplan, i individuell plan for dei av brukarane som har slike eller i vedtaket. Elles brukast journalen til brukaren til å dokumentere i. Revisor har ikkje undersøkt i kva grad slik brukarmedverknad er dokumentert på individnivå. 4.3 Revisor sine vurderingar Kommunen har oppretta brukarutvalet slik samarbeidsavtala krev, men avtala som skal regulere samhandlinga med utvalet er ikkje ferdig utarbeidd. Gjennom brukarutvalet kan brukarar og pårørande medverke til å betre tenestene ved Nav. Kontoret manglar elles formelle rutinar for brukarmedverknad på individnivå. 5 Lokale 5.1 Revisjonskriterium For Lokale gjeld følgjande revisjonskriterium: Kontoret skal så langt som mogeleg og rimelig vere utforma etter prinsippa om universell utforming. Kontoret må leggje til rette for skjerming slik at samtaler mellom brukarar og sakshandsamar ikkje kan høyrast av uvedkommande. 5.2 Funn og fakta Samarbeidsavtala punkt 11 seier at begge partar skal sikre at krava til universell utforming blir ivaretekne. I samband med etableringa av Nav i Kviteseid vart det bygd nytt kontor i kommunehuset. To representantar frå brukarorganisasjonar fekk komme med innspel til ombygginga. Dei tilsette meiner at kontoret er utforma slik at brukarar med funksjonshemming lett kan komme inn, og at kontoret elles fungerer godt både for tilsette og brukarar. Kontoret er utforma med felles mottak av brukarar, men sakshandsamarane har eige kontor der dei kan snakke med brukarane. Det finst også møterom som kan brukast til samtale med brukarar. Ingen brukar treng å legge fram sin sak slik at uvedkommande høyrer. Telemark kommunerevisjon IKS 14

15 5.3 Revisor sine vurderingar Nav- kontoret synest samla sett å vere godt tilpassa brukarar med funksjonshemming. Kontoret er utforma slik at brukarar kan legge si sak utan at uvedkommande kan høyre. 6 Avslutning 6.1 Konklusjon Problemstillinga er om Nav Kviteseid har ei organisering som er tenleg for å løyse dei kommunale oppgåvene dei har ansvar for. Vi har avgrensa problemstillinga nærmare til å omfatte: - styring - samarbeid og kompetanse - brukarmedverknad - lokale Vi meiner at organiseringa ved Nav Kviteseid har sterke og svake sider. Kontorlokala er tilpassa brukarar med funksjonshemming og kontoret legg til rette for skjerming slik at brukarar kan legge fram sine saker utan at uvedkommande høyrer. Kontoret har eit fungerande brukarutval for å ivareta brukaranes interesser, og dei tilsette ved kontoret samarbeider godt. Det er positivt at kommunen gjennom handlingsprogrammet har sett mål for arbeidet ved kontoret og at dei rapporterer på dei måla som er sett, men handlingsprogrammet hadde truleg vorte eit betre styringsverktøy dersom måla som er sett var meir konkrete og målbare. Det er viktig å ha klar politisk styring og oppfølging, også av tenester som er lagt til Nav som ligg litt på sida av den ordnære kommunale verksemda. Fordelinga av ansvars- og arbeidsoppgåver på kontoret ser ut til å fungere godt, men det kan vere visse uklarheiter når det gjeld kva oppgåver som er lagt til kontoret og kva som ligg til andre delar av kommunen. Avtala med Nav fylke er upresis når det gjeld enkelte oppgåver. Nav kontoret har ikkje oppfylt krav i samarbeidsavtala når det gjeld utarbeiding av aktivitetsplan og kompetanseplan. Delegasjon til Nav frå kommunen er ikkje i samsvar med gjeldande organisering. Det er ein vesentleg svakheit ved organiseringa av kontoret at det ikkje ligg føre skriftlege rutinar for å sikre brukarane sine rettar. Det er eit klart brot på krav i forskriftene, og det aukar risikoen for at det blir gjort feil når behov for tenester til brukarar skal vurderast. 6.2 Tilråding For å oppfylle lovkrav til dokumentert internkontroll må kommunen utarbeide rutinar og retningslinjer for dei tenestene som kontoret har ansvar for. Kommunen bør arbeide vidare med å utvikle handlingsprogrammet til å bli eit effektivt styringsverktøy, m.a. ved å sette konkrete mål og resultatkrav for Nav-kontoret. Telemark kommunerevisjon IKS 15

16 Delegasjonsreglementet bør oppdaterast. Det bør avklarast kva oppgåver som ligg til Nav og kva som ligg til andre delar av kommunen. Nav-kontoret bør utarbeide dei planar ol. som samarbeidsavtala krev. Avtala med Nav-fylke bør justerast dersom ein meiner at den er ukorrekt eller ikkje formålstenleg slik den ligg føre. Telemark kommunerevisjon IKS 16

17 Litteratur og referanse til kjelder Lover og forskrifter: Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova). Forskrift 15. juni 1994 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Forskrift 26. januar 2007 nr. 107 om rammer for delegering mellom stat og kommune i oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov 18. desember nr. 131 om sosial tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.(sosialtjenesteloven) Forskrift 19. november nr om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Telemark kommunerevisjon IKS 17

18 I. Vedlegg 1: Høyringsuttale frå rådmannen Telemark kommunerevisjon IKS 18

19 Telemark kommunerevisjon IKS 19

20 Telemark kommunerevisjon IKS 20

21 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterium Overordna lovverk Den kommunale verksemda på NAV-kontoret blir i hovudsak regulert av: Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen regulerer dei tenestene som kommunen er pålagt å legge til Nav-kontoret, dvs. økonomisk sosialhjelp, råd og rettleiing og arbeidet med individuelle planar. Kontoret kan også få andre kommunale oppgåver, dette vert regulert gjennom den lokale samarbeidsavtalen mellom kommunen og Nav-Telemark. Nav Kviteseid har til dømes fått ansvar for edruskapsarbeid og aktivisering og avlastning av funksjonshemma. Desse tenestene vert regulert av Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven). Nav Kviteseid har også fått ansvar for berekning av eigenbetaling for sjukeheimspasientar. Dette arbeidet vert regulert av kommunehelsetjenesteloven. Om internkontroll Lov om sosiale tjenester i Nav, sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven pålegg kommunen å føre internkontroll for å sikre at tenestene er slik som lova krev. 3 Krav til innhald i internkontrollen er nærmare utforma i forskrift om internkontroll for kommunen i Nav og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Reglane om internkontroll gjeld alle områder innafor verksemda, og er relevant kriterium for heile problemstillinga. 3 i dei to forskriftene er likelydande, og definerarar internkontroll på følgjande måte: I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 4 i forskriftene seier at: Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i, eller i medhold av, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 5 i forskriftene krev at kommunen skal dokumentere internkontrollen i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av verksemdas art, aktiviteter, risikoforhold og storleik. Den overordna problemstillinga for prosjektet er: I kva grad har Nav Kviteseid ei organisering som er tenleg for å løyse dei kommunale oppgåvene dei har ansvar for? Denne problemstillinga har vi nærare avgrensa til å omhandle følgjande kontrollpunkt: Styring 3 Lov om sosiale tjenester i NAV 5, lov om sosiale tjenester 2-1 og lov om helsetjenesten i kommunen 1-3a Telemark kommunerevisjon IKS 21

22 Samarbeid og kompetanse Brukarmedverknad Utstyr og lokale Om Styring gjeld følgjande: Allment aksepterte prinsipp for leiing seier at leiar har ansvar for å etablere rutinar og system som sikrar at organisasjonen når dei mål som er sett. Kviteseid kommune vedtok i handlingsprogrammet for 2010 å vidareutvikle kommunen basert på prinsippa om mål og resultatstyring og å starte arbeidet med å utvikle eit system for balansert målstyring (BMS). BMS er eit system for mål og resultatstyring der ein utformar kvalitative og kvantitative mål for heile den kommunale verksemda. Rettleiar til balansert målstyring Resultat og dialog seier at det er ein avgjerande føresetnad for at balansert målstyring skal bli eit levande og funksjonelt styringssystem for kommunen, er ein systematisk og forpliktande oppfølging av resultat gjennom dialog og tiltak. 4 Forskrift til internkontroll krev i 4 punkt a at kommunen: Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Vidare i følgje 4 punkt f) skal kommunen: Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav Internkontrollforskrifta krev også i 4 punkt g) og h) at kommunen skal: Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosiallovgivningen Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. For å svare på problemstillinga har vi utarbeidd føljande revisjonskriterium: Kommunen skal sette mål og resultatkrav for dei kommunale tenesteområda på NAVkontoret Kommunen må ha oversikt over område der det er fare for svikt eller mangel på oppfylling av myndigheitskrav Det må vere eit fungerande system for å rapportere og følgje opp resultat Instruksar og rutinar må utviklast, følgjast opp, evaluerast og om nødvendig forbetrast Leiinga må sjå til at internkontrollen blir overvaka og systematisk gjennomgått Om Samarbeid og kompetanse gjeld følgjande: Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen 4 Veileder til balansert målstyring. Resultat og dialog s.48 Telemark kommunerevisjon IKS 22

23 1 Området for forskriften Avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og en kommune om felles lokalt kontor kan inneholde bestemmelser om at statlig ansatte og kommunalt ansatt personell kan utføre oppgaver, herunder fatte enkeltvedtak, på hverandres myndighetsområder når det ligger innenfor de rammene som er fastsatt i denne forskriften, jf. Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 14 første og annet ledd. Ved overføring av myndighet må det legges vekt på at gjeldende ansvarsfordeling mellom stat og kommune opprettholdes uavhengig av hvem som utfører oppgaven. Det skal heller ikke skje en kostnadsoverveltning mellom statlige og kommunale budsjetter. Ved inngåelse av avtale som inneholder bestemmelser som nevnt i første ledd, skal delegasjonsvedtaket legges som vedlegg til avtalen. Delegasjonsvedtaket skal inneholde henvisning til styringsdokumenter, lover, forskrifter og instrukser jf. 5 og 6. 6 Opplæring av kommunens personell Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forskriftene om internkontroll krev i 4 at kommunen skal: a) ( ) Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt b) Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten c) Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll d) Sørge for at arbeidstakerne medvirker til slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Til denne problemstillinga har vi utarbeidd følgjande revisjonskriterium: Fordeling av ansvar og oppgåver mellom kommunal og statleg del skal vere avtalt og kjent av tilsette Delegasjon av mynde må vere i samsvar med avtalt ansvar- og oppgåvefordeling Kommunalt tilsette må få nødvendig opplæring og ha tilstrekkelig kunnskap på sitt fagfelt Dei tilsette må har tilgang til aktuelle lover og reglar som gjeld verksemda Dei tilsette må medverke slik at samla kunnskap og erfaring blir utnytta Om Brukarmedverknad gjeld: Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen krev i 4 at kommunen skal kunne dokumentere rutinar for å gjere bruk av erfaringar frå tenestemottakarar og pårørande til forbetring av verksemda. Sosialtjenesteloven 8-4 og lov om sosiale tjenester i Nav 42 krev at tenestetilbodet så langt mogleg utformast i samråd med klienten. Det skal leggast stor vekt på kva klienten meiner. Til denne problemstillinga har vi følgjande kriterium: Brukarane skal medverke i utforminga av tenestetilbodet Kommunen skal dokumentere rutinar for å gjere bruk av erfaringar frå tenestemottakarar og pårørande til forbetring av verksemda Telemark kommunerevisjon IKS 23

24 Om Lokale gjeld: Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 13 seier at arbeids- og velferdsetaten og kommunane skal ha kontor som dekker alle kommunar. Kontoret skal så langt som mogleg og rimeleg utformast ut frå prinsippa om universell utforming. Dette kravet er gjentatt i samarbeidsavtalen punkt 11 som seier at begge partar skal sikre at krava til universell utforming blir ivareteke. Informasjon frå brukarar av NAV-kontoret er underlagt teieplikt, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 44 og lov om sosiale tjenester 8-8. Ein konsekvens av teieplikta er brukaren må ha høve til å leggje fram sin sak utan frå andre tilhørarar enn sakshandsamar. Til denne problemstilling har vi utarbeidd følgjande kriterium: Kontoret skal så langt som mogeleg og rimelig vere utforma etter prinsippa om universell utforming. Kontoret må leggje til rette for skjerming slik at samtaler mellom brukarar og sakshandsamar ikkje kan høyrast av uvedkommande. Telemark kommunerevisjon IKS 24

25 III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Den praktiske gjennomføringa I dette prosjektet har vi brukt dokumentanalyse og intervju. Vi har kartlagt og gjennomgått skriftlig dokumentasjon som er relevant for problemstillinga. Vi har intervjua tilsette ved kontoret som har arbeidsoppgåver på kommunalt tenesteområde. Vi har snakka med 2 av 3 kommunalt tilsette. Ein tilsett var sjukemeldt då prosjektarbeidet pågikk, og kunne derfor ikkje intervjuast. Vi har også snakka på ein statleg tilsett som har arbeidsoppgåver på kommunalt tenesteområde. Vi har hatt møter med rådmann og Nav-leia i samband med prosjektarbeidet. Påliteligskap og gyldigheit Påliteligskap handlar om at innsamling av data skal skje så nøyaktig som mulig og at ein skal kunne få same resultat dersom undersøkinga vert gjort på nytt. Vi har brukt lydopptak under intervjua for å sikre nøyaktige referat. Referata er i tillegg godkjent av dei som vart intervjua. Fakta og dokumenter som er referert i rapporten har kommunen verifisert gjennom høyringsprosessen. Vi meiner derfor at informasjonen som er brukt i undersøkinga er pålitelig. Gyldighet handlar om at vi skal undersøker dei forholda som problemstillinga skal avklare. Vi meiner at dei undersøkingane vi har gjort er relevante og gyldige for å kunne svare på problemstillinga og at forvaltningsrevisjonen derfor er gyldig. Kvalitetssikring RSK 001 krev at forvaltningsrevisjon skal kvalitetssikrast. Kvalitetssikring skal sikre at undersøkinga og rapporten har nødvendig fagleg og metodisk kvalitet. Vidare skal det sikrast at det er konsistens mellom bestilling, problemstillingar, revisjonskriterium, data, vurderingar og konklusjonar. Telemark kommunerevisjon IKS har utarbeidd system for kvalitetskontroll som er i samsvar med den internasjonale standarden for kvalitetskontroll ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og begrenset revisjon av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester. Kvalitetssikring av forvaltningsrevisjon i samsvar med krava i RSK 001 er ein del av dette kvalitetskontrollsystemet. Denne forvaltningsrevisjonen er kvalitetssikra i samsvar med vårt kvalitetskontrollsystem og i samsvar med krava i RSK 001. Telemark kommunerevisjon IKS 25