ÅRSPLAN Del 1 Almgrenda barnehage Versjon: 20.september 2008

Transkript

1 ÅRSPLAN Del 1 Almgrenda barnehage Versjon: 20.september 2008

2 Årsplan for Almgrenda barnehage side 2 Innhold Forord... 3 Dette særpreger vår barnehage... 3 Dette særpreger vår småbarnsavdeling. 4 Målsetting. 4 Almgrenda Barnehages historie 5 Steinerpedagogikken et lite innblikk.. 5 Kompetanseområder Fagområder.. 5 Aktivitetsplan gjennom året. 8 Årsrytmen.. 9 Årstidsbordet 9 Høsttakkefest 10 Mikkelsmesse 10 Lanternefest 11 Adventshaven. 11 St.Nicolaus.. 12 St.Lucia Julefest 12 Hellige-tre-kongersdag.. 13 Karneval. 13 Påskefest. 13 Pinsefest.. 14 Sommerfest 14 Dagsrytmen i hovedtrekk.. 15 Morgenring. 16 Eventyr 16 Kunstnerisk virksomhet.. 17 Foreldresamarbeid.. 18 Personalsamarbeid. 19 Vurderingsarbeid 19

3 Årsplan for Almgrenda barnehage side 3 Forord Vår årsplan bygger på Lov om barnehager, 2005 Rammeplan for barnehager, 2006 Pedagogisk plan for Steinerbarnehagene i Norge, 1997 Vår barnehages egenart Årsplanen er i 2 deler. Del 1 forteller noe om steinerpedagogikk generelt, Almgrenda Barnehages historie, særpreg, målsetting, årstidsfester, foreldresamarbeid med mer. Den er vår pedagogiske plattform som ligger til grunn for alt vårt arbeid. Årsplan del 2 utarbeids ny hver høst og forteller om våre satsningsområder for det inneværende barnehageåret, hvilke barn og voksne som er hos oss, avdelingenes dags- og ukerytme, praktisk informasjon osv. Dette særpreger vår barnehage Vi ønsker å være en barnehage preget av ro og god tid. Vi ønsker å skape en harmonisk atmosfære der vi har mye tid til lek, samtaler og daglige gjøremål. Vi legger vekt på at barnet i de første syv år av sitt liv er et etterlignende vesen. Barnet lærer ved å være med på et meningsfullt arbeid sammen med voksne. De voksne legger stor vekt på å utføre sitt arbeid i rolig tempo, og å gå opp i det med glede og interesse. Slikt arbeid vil skape en trivelig og vennlig atmosfære for barn og voksne. Vi benytter hver dag en stor del av vår tid til å utføre alminnelige, praktiske gjøremål. Dette er arbeid som er knyttet til matlaging, oppvask, stryking, håndarbeid av ulike slag, hagearbeid, reparasjoner og vedsaging. Vi legger vekt på at barnet er et rytmisk vesen. Derfor er dagene, ukene og året bygget opp etter en fast rytme. Rytmen skaper hvile, orden, forutsigbarhet og ro for barna. Rytme sparer kraft, og all læring samt innarbeidingen av gode vaner går lettere med regelmessig gjentakelse. Det rytmiske element blir blant annet pleiet i morgenringen, eventyrstunden og eurytmien. Vi legger vekt på det enkle og jordnære, og har en nær kontakt med naturen i alt vi foretar oss. Dette gjenspeiler seg i sangene, eventyrene, formingsmateriellet, fargene og aktivitetene våre, og gjennom våre mange årstidsfester så som høsttakkefest, lanternevandring, karneval, sommerfest med flere. Her får barna også oppleve alvorlige og høytidlige stemninger så vel som latter og glede. Det er viktig å løfte det høystemte opp fra det hverdagslige. Vi besøker gårdens dyr og går på tur i skogen like bak oss. Vi legger stor vekt på å opparbeide undringssansen, slik at barnet ikke bare konstaterer et snøkrystall eller en mosegrodd stubbe, men stiller seg spørsmål om hva, hvordan og hvorfor. Vi ønsker å gi barnet gode opplevelser, uten alt for stor vekt på det intellektuelle. Vi har eventyrstunder, hvor vi forteller folkeeventyr og legender. Vi har dukkespill, sang og ringleker. Vi har kunstneriske aktiviteter som modellering med bivoks, tegning med bivoksfarger og akvarellmaling. Våre leker er av naturmaterialer. De skal appellere til, og utvikle barnas fantasi, og har mange anvendelsesmuligheter. Vi lager vår egen mat i barnehagen, og benytter helst økologisk dyrkede grønnsaker og korn. Vi drikker økologisk melk, urtete og mye vann, lite saft og sukker. Barna får frukt og grønnsaker hverdag. Vi ønsker å skape omgivelser for barnet - midt i vår tids tekniske rastløshet - hvor det kan få være barn og utvikles i takt og harmoni med seg selv, frem til et selvstendig og sosialt menneske.

4 Årsplan for Almgrenda barnehage side 4 Dette særpreger vår småbarnsavdeling: Hos oss har vi små barnegrupper, på Nøtteliten er det kun 9 barn og 3 voksne. Noe av det viktigste på en småbarnsavdeling er at barna er trygge. At de kjenner sin dag og vet hva som kommer. Det er også viktig at de små barna får være ute hver dag. Bevege seg i snø, regn og sol. Kjenne varm sommervind mot kinnet, det kilende regnet på en liten nese, og bli rød og frisk i ansiktet en kald vinterdag. Små barn er i bevegelse, og når de får mulighet til dette, er det utrolig godt med god mat og en lang hvil i vogna etterpå. Alle våre småbarn sover ute. Vi opplever at det er godt med en hvilestund for alle barna. Det at de vokser, er i aktivitet hele dagen og må forholde seg til mange barn og voksne gjør at de har behov for hvile. Vi er opptatt av forutsigbarheten i barnehagedagen vår. Derfor er vi tro mot vår dagsrytme uansett årstid og fester som følger. «Alt til sin tid» sier Rudolf Steiner og det ser vi er det beste for de minste barna. De får se «gjennom nøkkelhullet» til de andre større barna når barnehagens ulike fester markeres. De store barna kommer gjerne inn og synger for oss når de går Lucia eller har sitt karneval, eller vi får stå og titte over gjerdet når det skjer ting i hagen. Dette er stort for små øyne å betrakte fra utsiden, og det er nok. For den dagen kommer da «Nøttebarna» går videre til en annen avdeling. Da får de selv delta, og da er de klare for det. Vi markerer året som beveger seg, men på en enkel måte. Vi synger sanger, lærer regler og vers, og pynter på årtidsbordet med farger vi forbinder med den årstiden vi er i. Men når en av Nøttebarna har bursdag, så feires det med kake og sang, og kanskje kommer det besøk fra 1.klasse? Vi opplever at barna «forlater» oss og går over på stor avdeling med en god trygghet i seg. Hele barnet formelig sier: Nå er jeg klar til å gå nye skritt i min verden» Ingenting er vakrere enn det! Målsetting Vårt mål er glade, sunne, trygge og lekende barn som er tolerante og imøtekommende ovenfor andre. Målet for arbeidet i Steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet det lever i. Antroposofiens menneskebilde danner et overlys til denne målsettingen: Å forsøke å bringe det enkelte barns innerste og unike individualitet til fri og harmonisk utfoldelse i den sosiale sammenheng. Pedagogens oppgave er, sier Rudolf Steiner, å hjelpe frem dette dypest menneskelige, slik at det kan komme til full åpenbaring. For pedagogen dreier det seg om å skape situasjoner som bringer barna inn i positive opplevelser og begeistret virksomhet, på egen hånd og sammen med andre, situasjoner som kan nære og stimulere både den fysiske og psykologiske utvikling, og barnets allmenne livsglede. (Hentet fra Pedagogisk plan for steinerbarnehagene i Norge)

5 Årsplan for Almgrenda barnehage side 5 Almgrenda Barnehages historie Det begynte med en liten gruppe barn som kom sammen til lek, på Solborg og på gården Søndre Aslaksrud høsten Foreldrene ønsket etter hvert barnehagen organisert i mer ordnede forhold. Den 16. august 1986 startet Almgrenda Barnehage med 16 barn. Vi har sakte, men sikkert blitt til en treavdelingsbarnehage. På Nøtteliten er det plass til 9 småbarn under 3 år, på Konglekroken og Stabburet er det plass til henholdsvis 12 og 10 barn fra 3 til 6 år. Tidligere gikk 1.klasse i barnehagen, men fra høsten 2007, ble 1.klasse formelt underlagt skolen slik at de har sitt eget rom og egen klasselærer/førskolelærer. Allikevel følger de ett barnehagepedagogisk opplegg og er sammen med barnehagen store deler av dagen. Steinerpedagogikken - et lite innblikk Impulsene kommer fra Rudolf Steiner, en østerrisk pedagog og filosof som grunnla den første Steinerskolen i Tyskland i Han gav impulser til bl.a. pedagogikk, legevitenskap, landbruk og arkitektur. Steinerskoler og steinerbarnehager finnes i nesten hele verden. Av ca barnehager, finnes 62 barnehager i Norge. De fleste er tilknyttet en steinerskole. Pedagogikken bygger på antroposofien, en filosofisk ide som ble grunnlagt av Rudolf Steiner. Ordet antroposofi er gresk og betyr visdom om mennesket. Barn har evne, lyst og pågangsmot til å lære. De er spesielt mottagelig for læring de første 7 år. Ut i fra dette har vi voksne ett ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser slik at de kan utvikle seg på en sunn måte i takt med sin egen utviklingstid. De trenger kompetente voksne forbilder, omsorgsfulle og trygge menneskelige relasjoner. Tiden før skolestart bør barna få utvikle basiskompetansen, som er et fundament for skolens oppdragelse og læring senere i livet. Kompetanseområder - Fagområder Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under barnets utvikling de første syv årene. Vi vil hjelpe med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom. Barn i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Barn har behov for godt skolerte pedagoger og oppmerksomme foreldre, som kan gi dem tid, ro og oppmerksomhet, slik at de kan finne sin egen vei til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Om denne 7-årsperioden kan man si at barnet griper læringen gjennom handling og etterligning. For de første syv leveår, gjelder spesielt syv kompetansområder som lære- og utviklingsmål innenfor steinerpedagogikken. Disse syv kompetanseområdene har vi forsøkt å sette i sammenheng med de syv fagområdene som Lov om Barnehager og Rammeplanen forplikter oss til å følge. Hvert år velger vi ut 2-3 fagområder som vi jobber spesielt med det året. Dette beskrives mer utførlig i Årsplan del 2. Fagområdene og kompetanseområdene glir delvis over i hverandre, men i grove trekk kan de deles opp på følgende måte;

6 Årsplan for Almgrenda barnehage side 6 De 7 kompetanseområdene; 1 Kropp og bevegelse 2 Sansing og iakttakelse 3 Språk 4 Fantasi og kreativet 5 Sosial utvikling 6 Motivasjon og konsentrasjon 7 Etisk og moralsk verdikompetanse 1. Kropp og bevegelse Kan tilsvare fagområdet Kropp, bevegelse og helse Barna bør få muligheter til allsidig bevegelse ute og inne, og regelmessige turer i skog og mark. Vi legger vekt på å ha ringleker hver dag, og ønsker eurytmi en gang i uka. I tillegg sørger vi for at det er god tid og mye rom for fri-lek. Der får barna utfolde seg naturlig grovmotorisk og finmotorisk. 2. Sansing og iakttagelse Kan tilsvare fagområdet Natur, Miljø og Teknikk Barn trenger uforfalskede sanseinntrykk. Barnas omgivelser bør være preget av harmoni og ro. En steinerbarnehage legger vekt på at rommene som barna oppholder seg i, er hyggelige, med godt avstemte farger og former. Og at lekene er av naturmaterialer. Ute får barna plass til å løpe, hoppe, klatre i all slags vær, og utforske omgivelsene, få gode sanseopplevelser, øve styrke, likevekt, balanse osv. 3. Språk Kan tilsvare fagområdet Kommunikasjon, Språk og Tekst Barn lærer å tale i talende omgivelser. Barn trenger voksne, gode, språklige forbilder for å vokse inn i språket. Den voksne som jobber i en steinerbarnehage, skal bruke et klart, tydelig og billedlig språk, som er tillempet barnets alder. Morgenringen og eventyrfortelling er også med på å påvirke barnas språkutvikling. Ordforrådet økes og fortellerevnen stimuleres. 4. Fantasi og kreativitet Kan tilsvare fagområdet Kunst, Kultur og Kreativitet Frileken er med å stimuler fantasikreftene til barnet. Barnet bør ha god tid til å leke. De voksne i en steinerbarnehage bør minst mulig blande seg inn i barnas lek der leken fungerer godt, de er kun på besøk når barna ber om det. De voksnes ansvar er å legge til rette og stimulere barnas lek på en kunstnerisk måte. 5. Sosial kompetanse Kan tilsvare fagområdet Nærmiljø og Samfunn Å omgås hverandre, må læres. Barna lærer en strukturert dags- og ukerytme å kjenne, de opplever at det finnes regler. Barna er med på alle dagens gjøremål, de hjelper til med å bake, dekke bord og rydde på plass leker. Barna kan alltid orientere seg ved det de ser hva de voksne gjør og kan etterligne dem. 6. Motivasjon og konsentrasjon Kan tilsvare fagområdet Antall, Rom og Form Stimuleres ved at barna har voksne i sin hverdag som er gode forbilder og som barna kan etterligne. Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra dagsrytmen til årsløpet med mange høytider og årstidsfester, hjelper barna å utvikle konsentrasjonsevnen. Interessante og stimulerende aktiviter virker motiverende på barn, enten det er med klosser av ulik form og størrelse, eller eksperimentering og lek med vann, søle, sand og leire. 7. Etikk Kan tilsvare fagområdet Etikk, Religion og Filosofi Vi legger stor vekt på det gode og det sanne, samt respekt for andre mennesker, andre kulturer og hele skapelsen. Det religiøse innhold i barnehagen utgår fra den kristne impuls i vår kultur, men er så fri i sin form at barn fra alle trossamfunn skal kunne forbinde seg med den.

7 Årsplan for Almgrenda barnehage side 7 De 7 fagområdene; Rammeplan for barnehager er en forskrift til Barnehageloven, og målet med Rammeplanen er å gi barnehager en forpliktende ramme å arbeide etter, slik at alle barnehager blir den gode barnehage. Rammeplanens syv fagområder: - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form - Kunst, kultur og kreativitet - Kommunikasjon språk og tekst - Natur, miljø og teknikk - Kropp, bevegelse og helse I Almgrenda Barnehage berører vi alle fagområder gjennom hele året på følgende måte; Nærmiljø og samfunn: - Enkle samtaler rundt matbordet som gir sosiale relasjoner. Vi legger ikke vekt på dagens nyheter eller begivenheter, vi ønsker at barna skal skånes for den voksnes verden mest mulig. Er det noe barna lurer på, svarer vi så godt det lar seg gjøre, vi tar hensyn til barnas alder og evnen til kognitiv tenkning. - Turer i nærmiljøet for eksempel til gården hvor barna får være med på dyrking av grønnsaker, korn, stell av dyr osv. Vi går på butikken, besøker skolen, går turer i skogen m.m Antall, rom og form: - Utforske form, mønstre, størrelse ved matlaging, lek, i morgenringen - Systematisere klosser av ulik størrelse og form - Bevisst språkbruk/benevning Etikk, religion filosofi: - Årstidsfester, ydmykhet for naturen, respekt for hverandre, takknemlighet og medfølelse. - Eventyr, gode samtaler. Vi møter barnas spørsmål og undring med åpenhet og respekt uten å ha alle svar. Vi stimulerer barnet til å fortsette og undre seg og stille spørsmål.. Kunst, kultur og kreativitet: - Kunstneriske aktiviteter som maling, eurytmi og modellring i bivoks, tegning med bivoksfarger, ullarbeid og spikking i tre, sang.musikk, fingerspill, drama Kommunikasjon, språk og tekst: - Morgenring,eventyr, sangleker, samtaler, samspill i ulike situasjoner. Natur, miljø og teknikk: - Natur: Plante, rake, så, høste samt turer i skog og mark til alle årstider. Besøke nabogården, stell av dyr, lamming, samtale, undre seg, konkrete erfaringer.. - Miljø: ta vare på naturen, kildesortering, gjenbruk - Teknikk: Klinkekulebane, bygge med organiske klosser, sand /vannlek ute, hyttebygging, kasse med gamle vekkeklokker, lage mat Kropp, bevegelse og helse: - Flott uteplass med kupert terreng, akebakke, ski, klatring i trær, skogsturer, hagearbeid, ringleker, økologisk og sunn mat, frukt og grønt, lite bruk av sukker og hvitt mel.

8 Årsplan for Almgrenda barnehage side 8 Aktivitetsplan gjennom året:

9 Årsrytmen Årstids- og høytidsfestene forsterker barnas opplevelse av årets rytme og de forandringer som skjer i naturen. Vi følger årets løp. Alt vi gjør, bærer preg av dette: Valg av farger, årstidsbord, dikt, sanger, vers, leker, eventyr og aktiviteter. Det er viktig at vi har god tid til alle forberedelsene, slik at barna fordyper seg, og virkelig opplever stemningen. Vi prøver å gjøre mest mulig sammen med barna, men noe forbereder de voksne alene, slik at barna får oppleve hemmeligheter og overraskelser og får mulighet til undring. Sanseopplevelsene er viktige ved alle våre fester. (August-) september: November: Desember: Januar: Februar: Mars-april: Mai: Juni: Høsttakkefest Mikkelsmesse Lanternefest Adventshave St. Nicolaus St. Lucia Julefest Hellige-3-kongers dag Karneval Påskefest Pinsefest 17. mai Sommerfest Årstidsbordet I en krok i barnehagen står årstidsbordet. Det danner midtpunkt når vi samles til eventyr. Det har silkestoffer i farger etter høytider og årstider og tilhørende gjenstander Eksempler: - Mikkelsmesse: Ridder med skjold og spyd, en drage - rødt, brunt og grønn/turkis. - Adventstiden: Bygger opp et bordspill, hvor en historie utspiller seg over lengre tid. - Kong Vinter i snelandskap - hvitt og lyseblått med bergkrystaller. - Til påske: Høner, harer, egg og påskeliljer - gult, lilla og lysegrønt. - Til pinse: Hvite fugler, blomster - hvitt, lysegrønt og kanskje litt mørk rosa. Årstidsbordet er høytidelig: Barna får ikke røre noe av det som står på bordet, bare se...

10 Årsplan for Almgrenda barnehage side 10 ÅRSTIDSFESTENE Vi har en ring, så rar en ting, er slik en ring. Kom inn, kom inn i hjerte og sinn. Sanger: Epler og pærer Runde rare rulle rusk Jeg er havren Marken er mejet Vil du vite hvordan bonden Høyt i luften Høsttakkefest Høsting av markens grøde. Kornåkrene duver gyldne i vinden, eplene henger gule og røde i trærne og grønnsaksbeddene byr på gulrøtter, purre, rødbeter, dill, asters, kål, bønner, solsikker. Vi ser, lukter, smaker og nyter. Vi skjærer korn, tresker, kverner til mel og baker brød og kaker. Vi tar opp poteter og grønnsaker og lager verdens beste suppe. Vi pynter bordet og inviterer til fest i barnehagen. Mens vi andektig betrakter høsttakkebordet som bugner av frukt, grønnsaker, blomster, beter, nøtter og korn, får vi høre eventyret om Kong Gresskar. Og vi synger sanger om frukt og grønnsaker og høsten. Mikael, Mikael gjør meg sterk, gjør meg sel gi meg mot i mitt bryst til å våge mot dragen en dyst Gang på gang Hele dagen lang Høres smedens sang Og hammerslag Drabelige drage, huttemegtu tenner i kjake, huttemegtu sylkvasse tenner, giftige tunge, sving sverdet modig ridder du unge. Over deg kjemper St. Mikael Hør hvor det runger i alle fjell hør hvor det runger på langan lei Hurriåhei, hurriåhei- Mikkelsmesse - St. mikaelfesten 29. september er St. Mikael-dag. Det var en stor høytidsdag i gamle dager. I dag må vi skape den på nytt. Det er kampen mellom det gode og det onde som er symbolet i denne festen. Ridder Georg som kjemper mot dragen med sitt sverd, får hjelp av himmelens St.Mikael. Vi gir barna små legender og historier, vers og sanger om Ridder Georg og dragen. På selve festdagen får barna et lite spill (dukketeater). Vi baker sverd og/eller dragekake, og kanskje må vi gjennomgå en motsprøve, være modig som St. Mikael: Så fyk du min fole så fort som en vind, hver sot og hver blakk skal vi fint ta igjen. Med ild i vårt hjerte og stål i vår kropp, vi fremad vil storme og aldri gi opp.

11 Årsplan for Almgrenda barnehage side 11 Lanternefest November - vi går inn i mørketiden. Vi tenner lys - i våre selvlagde lanterner og lyser opp i mørket - for oss selv og andre. Det hjelper oss fremover i tiden, før lyset og sola igjen tar tak i oss. 11. november er St. Martinsdagen. For mange hundre år siden levde en tapper, god og snill ridder ved navn Martin i Frankrike. Han var så from og nestekjærlig (bl.a. ved å dele sin store, varme kappe med en fattig tigger) at folket ville gjøre ham til biskop. Men Martin var så beskjeden at han gjemte seg blant gjessene, men de snadret og røpet gjemmestedet hans. Og St. Martin ble biskop i Tours. Om ettermiddagen, i skumringstimen, møtes vi i hagen med tente lanterner. Vi synger og går sammen i mørket - et langt, buktende, flammende lystog. Her råder stemning og høytid. Etter at vi har dannet en halvsirkel, får vi kanskje øye på et lys som nærmer seg sakte. Det er St.Martin på hest med gullhjelm og sid kappe, samt hjelperen hans med lysende fakkel. Etterpå går vi alle rolige og syngende hjem, hver til vårt med våre lysende lanterner. Og kanskje kan de stå foran sengen til barna den kvelden, til søvnen kommer. Ingen stjerne ser jeg tindre intet lys på himmelhvelv bare fakkelen i mitt indre flamme vil ikveld Sanger: - Her går jeg med min lanterne - Lanterne, lanterne... - St. Martin Adventshaven Adventstiden i barnehagen starter med adventshave, en stille og høytidelig stemningsfest for barna. Vi samles i Salen i dunkel belysning. En stor spiral av granbar, mose og krystaller er lagt på gulvet, i midten brenner et stort lys. En legende blir fortalt. Barna får et eple med lys og stjerne og går hele gangen inn til det store lyset - tenner sitt eget lys, og plasserer det i spiralen - alt mens det synges julesanger og spilles lyre eller fløyte. Til slutt er hele spiralen og rommet opplyst av de små lysene. Alle går rolige ut av rommet, festen er slutt -og vel hjem! Sommerens lys tar vi inn i vårt hjerte. Der skal det varme, der skal det lyse i vinterens kulde og mørke Sanger: - O, høye barn... - Over stjernehimmelen går... - Inni i et lite eple - og andre julesanger

12 Årsplan for Almgrenda barnehage side 12 St. Nicolaus St. Nicolaus levde for mange hundre år siden i Lilleasia. Helt fra han var liten gutt, var han snill og hjelpsom mot andre. Sammen med vennen sin, Peter, delte han ut mat og gaver til fattige. Nicolaus ble gjort til biskop i Myra. Dagen blir feiret 6. desember. Noen år får vi besøk av St. Nicolaus i barnehagen. Han har med seg en tykk, gylden bok. I den står alt vi har gjort i løpet av det siste året (godt og ondt). Til barnehagebarna forteller han hva de har vært flinke til og hva de må jobbe litt mer med som en gruppe. Når de blir større (skolebarn), tar han for seg hver og en. Han har med seg små gaver til oss. Hvis han ikke har anledning til å besøke oss om dagen, putter han godteri - eller kull - alt etter fortjeneste - i tøflene våre som vi har satt på peisen. Vi gir St. Nicolaus kakao og gulrøtter og høy til hesten hans. St. Lucia Dagen feires for å minnes Lucia fra Sirakus som delte ut sine penger og sin hjelp til de fattige. For sin godhet ble hun en helgen. I Sverige var Lucia en beskytter for folk og fe mot onde makter i årets lengste natt, den gang 13. desember. Denne dagen går barnehagebarna hvitkledde med glitterkrans i håret, med sang og lussekatter til skolebarna. En stjerne tennes i det fjerne, langsomt senker den seg ned. Og lyser - Og lyser - og gir oss alle fred. Julefesten Vi inviterer til julefrokost eller julegrøt i barnehagen. Barna viser litt av hva de har holdt på med de siste ukene, kanskje et lite julespill med Josef og Maria, engler, hyrder, lam, de hellige tre konger. Eller kanskje blir det fortalt fra fortellingen "Marias lille esel" om Josef og Maria og det lille eselets vei til Betlehem, som barna har fulgt hele adventstiden i et landskap som gradvis er bygget opp på årstidsbordet. Barna får med seg hjem tegninger/malerier og små gaver de har laget disse siste ukene før jul. Vi synger julesanger.

13 Årsplan for Almgrenda barnehage side 13 Hellige-tre-kongersdag Advent og juletiden avsluttes med hellig-3-kongersfesten 6. januar. Barna får høre om kongene og deres vei til Betlehem. Vi baker en kake med tre bønner - hvem får bønnene i sitt kakestykke? De som oppdager en bønne i sin kake, får pakke opp en gave til avdelingen Sanger: Vi synger sne- og vintersanger i ukene fremover nå. Se - en stjerne er min hånd og den andre er en stjerne. Vise vil mot himmelen, nede stjerne - oppe stjerne, gjerne, gjerne, åh så gjerne knytter vi et vennskapsbånd. Våren bor i min stue, mens vinteren uler der ute. Isblomst fryser på rute, solblomst tenner sin lue, høyt over bladenes bue, her i min lune stue. Sanger: Etter karnevalets tema Karneval Karneval er en stor fest som vi feirer siste dagen før vinterferien. Vi velger tema for festen, det varierer fra "båttur", "hos Trollefar", "i fremmede land", "gamle håndverk" eller "fest på eventyrslottet". Vi forbereder oss til karnevalet med å tilberede aktuell mat. De voksne bygger slott eller båt eller lager markedsplass kvelden i forveien, og når barna kommer, utkledd, går de rett inn i det aktuelle "landskapet". Alt blir så annerledes - litt skummelt for noen, så vi unngår for sterk bruk av ansiktsmasker, sminke og voldsom utkledning. Påskefest Nå er vinteren over, og naturen våkner opp. I barnehagen er det fargene gult, lysegrønt og lilla som dominerer. Vi sår påskegress og frø som senere skal plantes ut. Vi lager påskeharer, kyllinger, maler påskeegg, m.m. Vi forteller eventyr om påskeharen og kyllingene og leker og synger om dem i morgenringen. Siste dag før påskeferien, spiser vi gul påskelunsj. Og når vi kommer tilbake i barnehagen, må vi ut å lete. Har påskeharen vært her og lagt igjen påskeegg til oss? Oppi et tre i pilelund, små gåsunger våkner og rister sitt dun. Så stiger de stille fra gren til gren, og setter på jorden forsiktige ben. Sanger: Haren uti engen Haren oppi lia Hei, hører du hanefar Lille fru høne Her har det vært en påskehare Hanan stend på stabburshella Vet du, vet du hva jeg så Harepus hun danser En liten kylling i egget lå

14 Årsplan for Almgrenda barnehage side 14 Pinsefest Pinsefesten er forbundet med lys og luft, vi lager pinsefugler i silkepapir og ull og pynter barnehagen med hvitt og grønt bjørkeløv, pinseliljer og fugler. Eventyr og sanger og leker om fugler blomster og alt som hører våren til. Du sol på himlens hvelv, du gjør meg varm og glad, du gir utav deg selv nytt liv til blomst og blad. Sommerfesten Siste fest før sommerferien. De som slutter i barnehagen og/eller begynner i 2.klasse, får en liten oppmerksomhet og hilsen med videre. Neste års 1.klassinger blir også hentet frem og presentert. De skal fortsatt være mye sammen med barnehagen og forlater oss ikke helt ennå, men til høsten får de jo eget rom og klasselærer. Årets 1.klassinger har kanskje forberedt et spill som de viser for alle gjestene? Barnehagen er i hvert fall pyntet med blomster, foreldrene har med sommermat til et felles bord og vi synger, danser, leker, og nyter sommerkvelden! Her gløtter en blomme, der glimter en stjerne. Det nære - det fjerne i mot oss vil komme Vi mellom dem vanker og undres med mange slags rare tanker.

15 Årsplan for Almgrenda barnehage side 15 Dagsrytmen i hovedtrekk Hver avdeling justerer dagsrytmen etter barnegruppa hvert år Fra Barnehagen åpner. Barna kommer fram til kl Barna blir tatt imot og finner seg tilrette sammen med de andre gjennom prat, lek og små oppgaver og aktiviteter f.eks. i forbindelse med årstidsfester. Morgenring. Vi leker, danser og synger. Eventyr med morgenvers. Eventyrkroken er gjort i stand. Vi går inn mens vi holder hverandre i hendene og synger Vi har et gyldent bånd. Frilek inne og ute. Kunstnerisk aktivitet. Vi tilpasser lek og aktivitet etter barnas behov og initiativ. Hele rommet blir tatt i bruk av barna. Det lages forestillinger, butikker, sykehus, de flotteste byggverk og landskaper med skog og dyr og dverger, som barna må være arkitekter og ingeniører for å få til. De voksne smetter ut og inn av leken på barnas premisser, mens de driver på med sitt arbeid, ofte og gjerne med barnas hjelp og deltagelse i matlaging, husarbeid, reparering av leker og forefallende arbeid. Kunstneriske aktiviteter: se ukerytmen. Opprydding. Vaske hender. Mens hjelperne dekker bordet, synger og leker de andre i gangen. ca11.00 Måltid. Vi legger vekt på ro, bare småprat. Denne stunden er óg velegnet til å øve på gode manerer (vær så snill - kan du sende meg ja takk forsyne seg etter tur - smake ny og annerledes mat). Alle hjelper til å ta av bordet, men mest hjelperne Hvilestund for de minste. Påkledning. God anledning til nærkontakt og småprat. De eldste blir oppfordret til å hjelpe de minste. Utelek. Frilek ute. Barna husker, løper, hopper, balanserer, bygger i sandkassa, leker i skogen, bygger hytte eller leker / aktiviserer seg med ting organisert av de voksne, f.eks. sangleker, hagearbeid e.l Et lite måltid inne eller ute. Frilek, barna hentes Barnehagen stenger. Se for øvrig oppslag i hver avdeling.

16 Årsplan for Almgrenda barnehage side 16 Morgenringen Ringen kan brukes til å formidle årstidenes og høytidenes kvaliteter til barna. Gjennom sangleker, vers, rim og regler, i bevegelse og i ro, blir ulike temaer bearbeidet. "Læringen" foregår ut fra den helheten årstiden representerer og bygger på barnets etterligningsevner, deres behov for rytme, og deres varhet for sanseinntrykk. Ringleken utgjør en vesentlig del av ringen. Her spiller barnas forhold til hverandre en stor rolle: Man hilser, man takker og velger seg en venn, man danser med hverandre og gir og får. Ofte kan man se hvordan et barn som strever med å finne sin plass i gruppen, gjennom ringleken får hjelp til å integreres. Jorden hilser vi mot himmelen vokser vi Vi brer ut våre armer over hav, over land og møter hverandre. God morgen alle sammen en ny dag begynner... (så synger vi om alle barna som er her og om hvem vi mangler) Rytmen, trinnene og bevegelsene i ringleken styrker barnas kroppsbeherskelse: De hjelper barnet til å ta sin kropp i besittelse, få større sikkerhet og kraft, mer smidighet og letthet i sine bevegelsesmønstre. I ringleker blir barna rødkinnede, ivrige og glade, får nye krefter og ny energi. I ringlekene videreføres også kulturarven i sang, rim og regler. Barna møter de forskjellige håndverkerne, skomakeren, fiskeren, snekkeren, og så videre, eller kvinnen som vugger sitt barn. De skiftende innslagene kan også knyttes til barnas forskjellige temperamenter, i møte med kjente skikkelser fra skog og mark, de fire elementene jord, ild, luft og vann, eller fabler og eventyrfigurer. Ringen planlegges og utformes av pedagogen/medarbeiderne, som velger ut lyrikk og prosatekster, sanger og ringleker, med hensyn til barnegruppens sammensetning. Tidspunktet for ringen bestemmes ut fra barnehagens dagsrytme. Eventyr I remseeventyrene er det igjen språkets rytme og musikalitet som vektlegges. Den samme fortellingen gjentas over lengre tid. Barna kan snart hele eventyret utenat, og de store kan eventuelt spille det for de mindre ved hjelp av små dukker. I de vanlige folkeeventyrene spiller innholdet en helt annerledes sentral rolle. De blir fortalt utenat av den voksne, og det samme eventyret fortelles flere påfølgende dager. Fortelleren bruker originalversjonen og lar handlingen tale for seg selv, uten å bringe mer dramatikk inn i forløpet. Vi har et gyldent bånd som går fra hånd til hånd, det streker seg fra himmlen stor ned til vår kjære moder jord. Eventyrene formidler visdom, om menneskene og deres liv, noe som gir næring til barnets moralske fantasi, i et billedrikt og levende språk. I eventyrbildene kjenner barnet seg igjen. Det kan identifisere seg med dyrene: Revens list, lammenes uskyld, o.s.v. og med

17 Årsplan for Almgrenda barnehage side 17 menneskene og deres sjelsegenskaper: Kongens verdighet, Askeladdens undring og ærlighet, prinsessens renhet o.s.v. En velvalgt fortelling kan derfor virke forløsende i aktuelle situasjoner som oppstår i barnas liv. Drama Til språkpleien hører også små dramatiseringer med utgangspunkt i et eventyr eller en legende, og i sammenheng med eventyrstunden eller årstidsfestene. Ved å etterligne den voksne, leker barna seg frem til enkle ord og bevegelser som kan gi uttrykk til innholdet i et skuespill. Dukkespill er en annen form for dramatisering. Det benyttes stådukker, dyr og andre ting som kan beveges på en bordplate, eller finger- og hånddukker og enkle små marionetter, som føres med tre tråder. Detaljer er bare antydet, slik at barnets fantasi får anledning til å utfolde seg. Folkeeventyrene med sin store rikdom på frodige bilder byr på uuttømmelige muligheter for dukkespilleren. Men også improviserte stykker, skapt i nuet, som når en liten fingerdukke plutselig dukker opp fra lommen, byr på fine muligheter, ikke minst for det humørfylte. Også i disse sammenhengene identifiserer barnet seg helhjertet med de forskjellige skikkelsene; sammen med dem opplever barnet glede og sorg, smerte, håp og medlidenhet, angst og mot. Det lærer å omgås det onde og det gode, det vakre og det stygge. Kunstnerisk virksomhet Musikk, sanglek og eventyrspill er i stor grad vevet inn i det daglige liv i barnehagen. Maling, modellering, tegning og eurytmi har imidlertid i mange barnehager sin bestemte dag i ukerytmen. Det gir barna opplevelsen av gjenkjennelse og trygghet. Det er aldri resultatet som står i fokus i disse virksomhetene, men prosessen. Barnas sanser vekkes til større årvåkenhet, og de får anledning til, på et mer eller mindre bevisst plan, å uttrykke følelser, opplevelser og erfaringer. Samtidig skjer det en spontan og lekende utforskning av de forskjellige kunstneriske uttrykksmåter og materialer. Underveis nedfeller barnet i de dypere lag av sin bevissthet erfaringer om seg selv og sin egenart. Dette skaper en sterk bekreftelse av egen identitet. De kunstneriske virksomheter er også en berikelse for det sosiale liv i barnehagen. Leken danner ofte grupper. Men når barna maler, modellerer eller gjør eurytmi, møtes de på en annen måte: Alle stiller likt og samles om det samme. Konsentrasjonen i barnegruppen intensiveres, og det sprer seg en fin stemning. Tegning Vi tegner på små og store ark med bivoksfarger. Maling Materialene er flytende akvarellfarger, gjennomfuktede ark og store pensler. Barna maler som oftest med bare en farge i begynnelsen, slik at de får god tid til å leve seg inn i den enkelte farges kvalitet og egenart. Det benyttes primærfargene gult, blått og rødt. Det er opplevelsen av å male som er viktig. Modellering med bivoks Til modellering brukes vanligvis bivoks, men også leire og trolldeig kan være aktuelt. Modellering øver finmotorikken, samtidig som det gir mange varierte sanseopplevelser. Eurytmi Eurytmi er et gresk ord som betyr skjønn bevegelse, eller skjønn rytme. Eurytmiens bevegelser er dels knyttet til språket: Hver bokstavlyd har sin karakteristiske klang og

18 Årsplan for Almgrenda barnehage side 18 kraft og har ut fra det fått sin spesielle bevegelse. Hver bokstavbevegelse kan varieres på mange måter (gjøres stor-liten, med hånd-fot, over hodet, foran kroppen, osv.). Eurytmien er også knyttet til musikken: Hver tone og hvert intervall har sin karakteristiske bevegelse ut fra sin klanglige egenart. Eurytmien har til hensikt å utvikle et harmonisk forhold mellom bevegelse og fantasi, musikk og språk. Den hjelper barna til å bli hjemme i sin egen kropp og til å oppøve romsansen. En eurytmistund varer ca. 20 minutter og har en liten fortelling som ramme rundt forskjellige innslag som gjentas over flere uker. Slik får barna også her oppleve den tryggheten som gjenkjennelsen gir. Alle forklaringer, alt som kan smake av trening unngås. Eurytmisten søker å skape levende bilder og appellerer til barnets bevegelsestrang og etterligningsevne. Det arbeides mye med rytmer og kvaliteter som stor-liten, tung-lett, sammentrekningutvidelse m.m. Eurytmien virker på samme tid både ordnende og vitaliserende. Pedagogen på sin side gis særlig gode muligheter til å få øye på sider ved barna som ellers ikke kommer så tydelig frem; det kan være av stor verdi i arbeidet med å hjelpe et barn i dets utvikling. Musikk Barnets naturlige musikalitet kan best ivaretas og videreutvikles gjennom å bruke den pentatone skala, bygget på tonene d-e-ga-h, grunntonen mangler. Denne noe svevende musikkform tilsvarer barnets vesen i de første årene. Lytter man til små barn som dikter egne melodier, hører man at de som oftest er pentatone. Melodiene er tyngdeløse, uten egentlig begynnelse eller slutt. En annen side ved musikklivet i barnehagen, er å gjøre barna kjent med sin kulturarv ved å synge gamle norske bånsuller og folkeviser slik de er overlevert fra generasjon til generasjon. Av instrumenter benyttes fortrinnsvis lyre (barneharpe), fløyte, tromme og andre rytmeinstrumenter. Foreldresamarbeid - Det viktigste foreldresamarbeidet foregår gjennom den daglige kontakten ved levering og henting informasjon går begge veier. - På høsten og/eller våren har vi foreldresamtaler. Men også ellers - etter ønske og behov. - Foreldremøter: Høst og vinter. Nye foreldre og barn inviteres til å komme på besøk på forsommeren. - I barnas hyller putter vi ofte beskjedlapper. - Et par ganger pr. år arrangeres dugnad. Vi forsøker å fordele vedlikehold og reparasjoner utover året, men med hovedinnsatsen på våren. - Vi trenger også hjelp av foreldrene til det ukentlige renholdet - Fester: Av og til trenger vi hjelp fra foreldrene. - Julemarkedet: En stor, viktig og hyggelig begivenhet i november som arrangeres av foreldreforeningen/foreldrene i samarbeid med barnehagen og skolen. Julemarkedet er foreldreforeningens hovedinntektskilde. - Bibliotek: Kom gjerne og lån bøker - vi har et lite utvalg.

19 Årsplan for Almgrenda barnehage side 19 - Hver avdeling har en tavle i gangen med informasjon til foreldrene. - Innimellom får foreldrene invitasjon til foredrag og kurs - ofte en anledning til å bli nærmere kjent med antroposofien og steinerpedagogikken. - Alle foreldre i barnehagen er med i Foreldreforeningen/foreldrerådet og noen representanter sitter i samarbeidsutvalg/barnehagens styre. Personalsamarbeid Personalet har samarbeids- og planleggingsmøter i forkant av alle fester og høytider. Vi har ledermøter, og avdelingsmøter. Kollegiet møtes hver torsdag i tre timer til studium, kunstnerisk aktivitet (eks formtegning, leire, sang, eurytmi, fløytespill, ringleker m.m), pedagogisk tema, evaluering og planlegging. En gang i året samles vi til lærerstevne sammen med Steinerbarnehager fra hele landet. Stevnet arrangeres i samarbeid med Forbundet for Steinerbarnehager i Norge, og går som regel over 3 dager. Vi får ellers tilbud om foredrag og kurs i løpet av året. Vurderingsarbeid Like viktig som planlegging og gjennomføring av det pedagogiske innholdet i barnehagen, er å vurdere og kartlegge arbeidet vårt. Vi ønsker å finne ut om vi når våre mål, om hva som gir eller eventuelt hindrer positive resultater. Vurdering legger grunnlaget for det videre arbeidet med hvert enkelt barn, barnegruppa og barnehagen som helhet. En viktig del av dette arbeidet er tilbakemelding fra barna og foreldrene. HVA HVORDAN NÅR Foreldre vurderer bl.a; Gjennom; o Samarbeidet med barnehagen o Daglig kontakt hver dag o Barnas trivsel o foreldremøter 2 ganger pr år o Det pedagogiske innholdet o foreldreråd/foreldreforeningen 1 gang pr mnd o Planer og informasjon fra o Foreldresamtaler 2 pr år barnehagen o Styret ca 5 møter pr år o Brukerundersøkelse 1 gang i året Personalet vurderer bl.a; o Hvordan har barn og voksne det i barnehagen? o Arbeider vi etter de mål og metoder vi har satt oss i årsplanen? o Hvordan fungerer foreldresamarbeidet? o Hvordan fungerer samarbeidet med skolen? Gjennom; o Samtaler med barna, foreldre og kolleger o Observasjoner o Foreldresamtaler o Kollegiemøter o Medarbeidersamtaler o trivselssamtaler o Kurs o Veiledning o Resultater fra brukerundersøkelsen Hver dag Hver dag 2 ganger pr år hver uke 1 gang pr år 1 gang pr år 4-8 pr år 1 gang pr mnd 1 gang pr år