ÅRSPLAN RUFUS FORELDRELAGSBARNEHAGE Glade barn og glade voksne, som bruker naturen til glede og undring.

Transkript

1 ÅRSPLAN RUFUS FORELDRELAGSBARNEHAGE Glade barn og glade voksne, som bruker naturen til glede og undring.

2 INNHOLD: Forord side 3 Barnehagens visjon side 3 Barnehagens mål. side 4 Rufus barnehage hvem er vi, og hva står vi for? side 4 Barnehagens satsningsområder side 5 Leken på 0-3 års avdelingen side 6 Natur og uteliv side 7 Språkstimulering i barnehagen side 8 Minoritetspråklige side 8 Barnehagens syn på barnet side 9 Selvfølelse og selvtillit side 9 Omsorg,læring og danning side 10 Barns medbestemmelse side 11 Barn med nedsatt funksjonsevne side 11 Hvordan vi jobber med de 7 fagomådene 1. kommunikasjon, språk og tekst side Etikk, religion og filosofi side Kropp,bevegelse og helse side Antall, rom og form side Nærmiljø og samfunn side Natur, miljø og teknikk side Kunst kultur og kreativitet side 14 Helse og ernæring side 15 Foreldresamarbeid side 15 Dokumentasjon, vurdering og evaluering side 16 Kompetansehevingsprogrammet side 17 Overgang barnehage-skole side 17 Barnehagens tradisjoner side 18

3 FORORD Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet i barnehagen, i tillegg til at den er med å styre virksomheten i en bevisst uttalt retning. I rammeplanen for barnehager er det nevnt hva en årsplan skal inneholde. Vi har bygget vår årsplan ut i fra dette. Rufus barnehage har natur og uteliv, sosial kompetanse og språkstimulering som sine satsningsområder, derfor vil vi skrive litt om hvordan vi jobber med dette i barnehagen. Barnehagens samfunnsmandat Formålsbestemmelsen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagens formålsparagraf Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til utrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Barnehagens visjon Glade barn og glade voksne som bruker naturen til undring og glede. Glade barn og voksne Vi jobber i team, og spiller på lag. Og målet er å fa frem det beste i den enkelte. Alle skal få bruke sine evner og ressurser og få utvikle disse. Vi vil spille hverandre gode. Ulikhetene gjør at vi når lenger. Vi trenger hverandre. For barna betyr dette å se det enkelte barnet med rosa briller på. Vi fokuserer på det barnet er god på, flink til. Like viktig er det at vi skal se enkeltbarnet og vise at vi bryr oss om de for at de er akkurat den de er. Møte barnet med varme og anerkjennelse -3-

4 I barnehagen skal det være god plass til humor. Smilet skal sitte løst, og vi skal spre positivitet og gode ord til hverandre. BARNEHAGENS MÅL Rikelig med natur opplevelser - Faste turdager. Erfare ulike årstider og vær ute i passlig dose. - Lage mat ute i naturen, og på gruva i barnehagen. - Ulike aktiviteter i naturen. Alt etter årstid. Utfoldelse - Barn og voksne skal få bruke sine evner og resurser - Bruke hele kroppen. Kroppen trenger å være i aktivitet. Det er godt for helsen og psyken. Fellesskap - Vi spiller på lag. - Vi lytter til hverandre. - Vi gjøre kjekke ting sammen - Vi bryr oss om hverandre Ungen i sentrum - oppfølging av enkeltbarnet - Vi tar barne perspektivet i evaluering og planlegging. Sosial kompetanse - Vi bruker metodiske opplegg som dialog, steg for steg og div. plansjer til hjelp i dette arbeidet RUFUS BARNEHAGE HVEM ER VI, OG HVA STÅR VI FOR: * Fleksibilitet og brukervennlighet for foreldrene *Vi gir barna gode opplevelser i naturen * Et godt sted å være både for voksne og barn. * Barn og voksne som lykkes i samspill med andre. * Et personal som gjør hverandre gode. *Vi jobber sammen i team. Vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd -4-

5 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER 2012 / 2013 Sosial kompetanse, natur og uteliv og språkstimulering. Sosial kompetanse Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barnet lærer i barndommen. For heller ikke sosial kompetanse er medfødt. Det kommer heller ikke av seg selv, den oppstår ikke gjennom modning eller tilfeldig læring. Den må tilegnes gejnnom målrettet læring og gjennom egen erfaring gjennom deltakelse ( Rammeplan for barnehager 1996) Kari Lamer mener følgende komponenter er å finne i begrepet sosial kompetanse. Selvkontroll kunne kontrollere følelser slik at de ikke går ut over andre. Greie å vente på tur. Tåle at andre får oppmerksomhet. Selvhevdelse kunne protestere, argumentere for eget syn, kunne ta til ordet i forsamlinger, ta sin plass i felleskapet bli den beste utgaven av en selv. Empati - kunne leve seg inn i hvordan et annet msk. Har det, betyr ikke at en føler som den andre. Prososiale handlinger sjenerøsitet å dele med andre, kunne ta imot det andre vil gi. - Hjelpsomhet. Kunne stille opp for andre i ord og handling - Omtenksomhet å kunne gi ømhet, varme, trøst til den som er lei seg eller nedfor. Eller tenke på den som ikke er med. - Sammarbeidsevne kunne legge frem egne forslag, lytte til andre forhandle og inngå kompromisser både for andre barn og voksne. - Gjøre godt igjen. Å kunne rette opp ting når ting går skeis. Lek, humor, glede - Barna må ville leke. Tro på egne evner til å mestre leken og finne det meningsfult å delta. - Forstå hva leken handler om - Vite hvordan en kan komme inn i lek som allerede er i gang. Kunne opprettholde og videreutvikle leken. Leken: Gjennom leken tilegner barnet seg kunnskap og sosiale spilleregler Leken skal få en stor plass i barnets hverdag i barnehagen. Barn utvikler seg til og tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger gjennom lek. Den skaper glede, vennskap, identitet og selvfølelse som er grunnlaget for trivsel og meningsskaping i barnehagen.. Det skal være god tid til lek i barnehagen. Når vi skal over til felles aktivitet, skal barna få tid til å avslutte den leken de er inne i. Vi viser respekt for barnets lek. -5-

6 Leken på 0 3 års avdelingen: Strategier: Resultatmål: Rom og tid for Voksne som organiserer og Barn for bruke hele Toddlerlek legger til rette for denne type kroppen. Og utløp for lek ca. 1 gang pr. dag energi. Barna blir delt inn i grupper på 5 enten i gangen eller på puterommet. Barn knytter venn- Skap og relasjoner Med sine jevnaldrende Glede og latter. Det er gode vilkår Den voksne vet hvor i lekutviklingen Glade, trygge og lekende For lek på avdelingen det enkelte barn befinner seg. Barn. Småbarn symbollek Det er positive holdninger til leken. Deltagende voksne Paralellek og De voksne er fysisk i lek i barnas høyde sosial kompetente som Begynnende på gulvet ikke sittende på en stol vente på tur. Rollelek nysgjerrige og kreative barn. Humor Barn som ikke lekte De voksne skaper trygghet. Lekende barn Begynner å leke De kartlegger barnets modenhetsnivå De voksne er en inspirasjonskilde og hjelper barnet inn i lek. Leken på 3-6 års avdelingen Mål Strategier Resultatmål Variert lek. Der barna Voksne som er tilstede og inspirerer Barn som tar initiativ til gjennom lek og samspill leken. Lek. Med andre barn og Voksne som organiserer og legger Kreative og glade barn. Voksne, skal oppleve til rette for aktivitet. Deltagende voksne. Glede og humor. Materialer som stimulerer barns Fantasi. Gir barna impulser til leken gjennom Å utforske nærmiljøet Rom for lek Dele i smågrupper lekende barn. Gi tid og rom for lek på turer og De ulike gruppene. Verne om leken til barna. Voksne som er sikkerhetsvakten Voksne som tør å I ulike voksenroller primadonna leselystne voksne som gi opp kontrollen. Overtar styringen på leken. Personal i lek med Lekekameraten voksne som bidrar til barna, og prioriterer Å sette i gang lek og og som deltar. det. Lekelederen går aktivt inn i leken og Komme med ideer og forslag. -6-

7 Strategier: Resultatmål: Barn som mestrer samspill Voksne som hjelper barnet videre i lek Barn som får. utviklingen, hjelpe barn som ikke leker venner og er en inn i lek med andre barn god venn selv. Lære barna regelleker, ringleker som Gjemmeleken, slå på ring, haien kommer og sangleker. Barn som skal få ut- Gå på turer i skogen, byen, arbeidsplasser Fantasifull og Forske og bearbeide Bøker /litteratur variert lek. Inntrykk Dramatisere med barna Natur og uteliv - Barna skal få oppleve gleden ved å drive friluftsliv og bli glad i naturen. Naturen betydning for leken Naturen er den perfekte lekearena. I motsetning til inngjerdete lekeplasser med konstruerte lekeapparater, er naturen smekk full av virkelige elementer. Her kan barna selv ta seg til rette ut fra egne forutsetninger: klatre, smyge, krype, løpe. I tillegg kommer alle sanseopplevelsene: lyder, lukter, smak, farger. Her kan barna lage kongledyr, barkebåter og demninger. Naturen stimulerer fantasien. Busker og kratt blir til spennende hytter og planter og vann blir middag. Naturens betydning for kroppen og den motoriske utviklingen Fra fødselen av har barnet en naturlig trang til å bevege seg. Lek og turgåing i variert og ulendt terreng tilgodeser barnets behov for variasjon i bevegelser og utfordringer. Naturen er Norges største gymsal. Naturen har uttallige klatreapparater i form av steiner og stubber trær. Naturen har stor plass til å motorisk utfoldelse. I møte med naturen får barna mulighet til å takle ulike utfordringer og prøve ut egne grenser, noe som igjen fører til bedre selvbilde og personlig vekst. Turer i nærmiljøet: Grantoppen en skog i nærheten av barnehagen. Hit går barna ofte på tur. Plassen gir mange muligheter for klatring, saging, grilling, ballansering. Og barna kan få utforske skogen Eikhammer Her finner vi en liten bekk som barna fisker i. Kano Barnehagen har en egen kano som vi bruker på små vann i nærmiljøet. Turer med Rufus bussen. Ved hjelp av barnehagens egen minibuss kommer vi til naturperlene på hele haugalandet. Lage mat ute: Vi lager mat på stormkjøkken. Vi griller i barnehagens egne gruer. -7-

8 Språkstimulering Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi jobber med å gi barna: Varierte og rike erfaringer som er avgjørende for å forstå begreper. Samtale om opplevelser Bruke språket for å uttrykke følelser, tanker, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og i lek og samspill med barn og voksne. Hvordan jobber vi med språkstimulering i barnehagen: Utnytt situasjoner, rutiner m.m. til å lære språk. Jobb med språket hele tiden, i naturlige situasjoner. Utnytt alle naturlige muligheter til samtale. La barnet fortelle. Ta utgangspunkt i noe barna liker å holde på med. Bruk mye konkreter og bruk mye bilder Bruke bøker, muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim regler, og sanger 0 3 års avdelingene skal også bruke snakkepakken som verktøy i dette arbeidet. Vi bruker å dele barna inn i mindre grupper i ulike situasjoner for å bla. Jobbe med språkstimulering. Minoritetspråklige barn Rammeplanen understreker betydningen av barns morsmål: barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse (Rammeplanen 2006:29). Forutsetninger for å lære andrespråket (norsk): Deltakelse i norskspråklig miljø. Barnet må ha tilstrekkelig muligheter til å høre/bruke norsk i dagliglivet (bli eksponert for norsk) Trygghet; trygt og stimulerende læringsmiljø (tilpasset opplæring). Godt foreldresamarbeid Når barn lærer norsk i en andrespråkssituasjon er det viktig å være klar over at ulike barn lærer ulikt. Noen barn kaster seg ut i det nye språket (norsk) med en gang, og prøver og feiler. Andre barn sier lite på det nye språket og kan gå inn i en «taus periode». Barna «lytter seg inn i andrespråket» og kan ha et stort passivt ordforråd selv om de ikke ytrer seg så mye på det nye språket. Disse barna trenger likevel å få mulighet til å vise at de forstår selv om de ikke er klare for å uttrykke seg verbalt på norsk ennå. Dette kan være aktiviteter hvor barna kan vise med handling at de forstår; eks. «Kan du gi meg melk?» «Kan du legge den røde ballen oppi kurven?». Slike aktiviteter kan legges opp som en lek, implementeres i dagligdagse situasjoner eller benyttes i formelle læringssituasjoner som samlingsstund. Språket er nært knyttet til identitet, og til barnets følelsesmessige og sosiale utvikling. Det er bl.a. viktig å se morsmålets betydning for foreldre-barn relasjonen. -8-

9 Språk er: o Det viktigste redskapet vi har for å formidle/tilegne oss kunnskaper om verden o En viktig del av vår identitet For at minoritetsspråklige/tospråklige barn skal kunne utvikle en trygg tokulturell identitet må de få anerkjennelse i forhold til sin språklige og kulturelle bakgrunn. Enkle virkemidler for å synliggjøre mangfoldet: Ha flagg, verdenskart, globus, bøker på flere språk (språk som er representert i klassen/barnegruppa). Ha for eksempel Velkommen, eller Gratulerer med dagen når noen har bursdag, på alle språk som er representert. Innen forskning om tospråklighet er det bred enighet om at barn med et godt utviklet morsmål vil ha bedre forutsetninger for å tilegne seg et andrespråk. BARNEHAGENS SYN PÅ BARNET Fra fødselen av er barnet aktivt, utforskende og søker kontakt. Barnets mentale utvikling skjer ikke av seg selv, men er nært knyttet til de erfaringer barnet gjør. Samspillet mellom barn/barn og barn/voksen er av avgjørende betydning for barnets utvikling. Barnets egen aktivitet og anstrengelser i møte med omverden har stor betydning. Samtidig trenger barnet å bli møtt varme, anerkjennelse og oppmuntring. - Alle barn må oppleve seg som verdifullt og godtatt. - Barn trenger å vokse opp i et miljø som er egnet til å gi selvtillit, opplevelser og mestring SELVFØLELSE OG SELVTILLIT Selvoppfattelse består av selvtillit og selvfølelse. Selvtillit hva vi mestrer i forskjellige situasjoner og på forskjellige arenaer. Selvfølelse behovet for å være noe i andres øyne, hva vår indre stemme sier om oss selv. Selvfølelsen er grunnmuren. Lav selvfølelse kan føre til selvforakt Karakteristiskere ved lav selvfølelse, selvkritisk, usikker, kontrollbehov, krever mye oppmerksomhet Har en god selvfølelse tåler en å ikke lykkes. Når vi roser barnet, roser vi ofte barnets selvtillit. Vi skal være bevisste på å gi ros som styrker barna selvfølelse. Når barnet fortjener det minst. Trenger de det mest. Trenger ikke alltid være ord, men kroppsspråk, et smil. Noe som forteller en at den andre bryr seg om en. OMSORG, LÆRING OG DANNING Omsorg Alle barna i barnehagen skal bli sett og forstått. -9-

10 For å få til dette bruker vi primærkontakt. Hvert barn har en voksen person som har et spesielt ansvar for barnet. Omsorg krydrer hele barnehagehverdagen vår. De voksne skal se enkeltbarnet. Vise oppriktig interesse for det, oppmuntre og støtte barnet i hverdagen. Vi deler barna opp i grupper både innad på avdelingen og på tvers av avdelingene. Fordi det er lettere å se og å bli sett i mindre grupper. Varme grensesettere Det vil si bygge opp gode relasjoner til ungene, og sette tydelige grenser som følges opp. Barna følger grensene bedre når de settes av noen de har godt forhold til. Voksne må gripe inn og være tydelige, dersom vi ikke griper inn godtar vi. Læring Læring skjer kontinuerlig gjennom alt man opplever. Barna lærer mest gjennom det de opplever i lek og hverdagssituasjoner, såkalt uformell læring. Formell læring foregår gjennom aktiviteter som er planlagt og ledet av voksne. Når barnehagen legger opp til temaarbeid er det viktig å være oppmerksom på hva som interesserer barna. Personalet må være fleksible og ha åpen holdning til barnas innspill. Når barna har spørsmål, må de voksne undre seg og være nysgjerrig sammen med barnet å hjelpe det til å finne svaret selv. Dette for å stimulere barnas nysgjerrighet og kreativitet, slik at de finner flere spørsmål og flere svar. Barna trenger alltid utfordringer slik at de kan gjøre nye erfaringer etter hvert som de blir eldre. Progresjon i opplevelsesarenaene er viktig. Utfordringene må være slik at barna opplever mestring og ikke nederlag. Danning Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning skjer i samspill med omgivelsene. Det er en del av sosialiseringsprosessen hvor ban bla. Lærer om sin kulturelle bakgrunn, forskjellige koder og normer vi har på de ulike arenaene i livet. Barnehagen er en viktig arena for dannelsesprosessen i førskolealder. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon, og som foregår hele livet. LIKEVERD OG LIKESTILLING Menneskelig likeverd, likestilling (åndsfrihet og toleranse) er sentrale samfunnsverdier, som skal legges tilgrunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Gutter og jenter skal ha lik mulighet til å bli sett og hørt. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til, og samfunnets forventninger til gutter og jenter Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. Det er av stor betydning at barn får oppleve varme og kjærlighet. I barnegruppa kan de utvikle solidaritet med andre barn. Innlevelse i andre mennesker situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet, toleranse og i utvilklingen av empati. -10-

11 Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. BARNS MEDBESTEMMELSE De voksne skal være lydhøre for hva barna er opptatt av og velge tema ut i fra det. - Voksne skal være lydhøre for barnets ønsker og behov i hverdagen. - Barn skal ha innflytelse på sin egen hverdag og være med i evalueringsarbeidet. - De voksne skal ta seg tid til å finne ut hvorfor et barn sier nei. Barns medvirkning betyr ikke nødvendigvis å gi barn flere valgmuligheter, men om hvordan personalet forstår sin rolle og hvordan de evner å se bak og tolke barns intensjon. Barn med nedsatt funksjonsevne Alle barn skal møtes med verdighet. Den enkelte er en selvfølgelig del av barnegruppa. Alle Skal ha tilhørighet til en barnegruppe. Målet med integrering er ikke likhet, men variasjon og respekt for ulikhet som igjen er en forutsetning for demokrati. Barna er i fokus. Barnegruppa endres hvert år. Vi må være i bevegelse for å få til en inkluderende barnehage. RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år -Barna skal bli kjent med språket gjennom sang, høytlesing, samtale og kroppsspråk. Lære dagligdagse begreper Lese bøker og rim og regler. -Bruke kroppsspråk for å gjøre seg forstått, og etter hvert henvende seg verbalt. -Følge enkle instruksjoner -Imitere lyder Barna skal utvikle språket Personalet må skape et språkstimulerende miljø, lek med lyd, sang, rim og regler. Fortelle eventyr. Barna skal bruke språket for å uttrykke følelser og ønsker, til å løse konflikter og til å samhandle med andre. Metode/tiltak: -Lekegrupper -Gi barna opplevelser og erfaringer. - Sang, eventyr, teater, rim og regler -Barna skal få se hvordan vi kan ta vare på det vi forteller ved å skrive det ned. -Bruke språket for å uttrykke følelser, behov og meninger -Kunne fortelle en historie -Kunne skrive navnet sitt - Leke med ord og setninger. - Rime -Fortelle selv og lytte når andre forteller - Fortelle gåte/vits -Lekeskrive / lage border -Klappe rytme i ord -Bli kjent med data som verktøy VOKSENROLLEN Skape et språkstimulerende miljø. Tilpasse språk til barnas alder. Gi barna tid til å uttrykke seg, ikke snakke for dem eller rette barns feil, men gjenta det korrekt i en naturlig sammenheng etterpå. Med de minste barna, må vi være veldig konkrete og snakke om de nære tingene. Vi benevner kroppsdeler, navn på klær, mat, leker, og gjentar og gjentar. Oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim og rytme La barna møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhenger. Skape spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. -11-

12 Etikk, religion og filosofi 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre. Personalet må gi barna rom for samspill. Være gode rollemodeller i lek og hverdagssituasjoner. Barna skal tilegne seg samfunnets normer og verdier. Få kjennskap til kristne høytider. Personalet formidler hvorfor vi feirer jul og påske. Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Personalet må gi anledning til undring, tenking, samtaler og fortellinger om grunnleggende spørsmål. Hjelpe barna i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger. Møte barns spørsmål og undring med alvor og respekt. Barna skal få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider og religioner som er representert i barnegruppa. Personalet må markere andre religiøse, kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. Julevandring og påskevandring i kirken. VOKSENROLLEN Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Bidra til forståelse og toleranse for ulike kulturer. Være seg bevisst den betydningen personalet har som forbilder, og opptre slik at barna får støtte i egen identitet og respekt for hverandre. Kropp, bevegelse og helse 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år Barna skal føle glede over kroppslig mestring ved å være i et godt og stimulerende miljø. -Oppleve ulike sanseinntrykk Smake, lukte, føle -Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile -Vaske hender før måltid og etter toalettbesøk -Bruke motorikkrom -Krabbe, gå, løpe, hoppe, rulle, danse. Barna skal bruke kroppen på ulike måter. -Personalet skal legge til rette for allsidighet: inspirere barna til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter: gå, hoppe, hinke, rulle, trille ball osv. - Gå i ulendt terreng - Bruke gymsalen på skolen. - Være ute hver dag. Få positiv selvopplevelse gjennom kroppslig mestring -Få gode erfaringer med friluftsliv til ulike årstider Metode\tiltak -Bevegelse i ulendt terreng - Ballek -Smørelunsj med gode bordvaner og sunt kosthold -Vaske hender før måltid og etter toalettbesøk -Hoppe, balansere, hinke, sykle, åle -Være ute hver dag. Forståelse for hvordan en bruker, og samtidig tar vare på, miljø og natur. -Utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. - Smørelunsj med gode bordvaner og sunt kosthold -Vaske hender før måltid og etter toalettbesøk. -Være ute hver dag - Dra på lengre turer. - Aktiviteter på Grantoppen VOKSENROLLEN Organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. Bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagen. Voksenaktivitet sammen med barna i fysisk aktivitet og lek. Antall, rom og form 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år

13 Barna skal erfare plassering og orientering, og utvikle sine evner til lokalisering i barnehagen. Metoder\tiltak -Øve på begrepene STOR, LITEN. -Kunne sortere etter likheter.(putteboks) -Kunne bygge med klosser. -Ha åpne dører mellom avdelingene deler av dagen -Telle 1-3 Barna skal få erfare, utforske og leke med form og mønster. Personalet skal undre seg sammen med barna om ulikheter, likheter, størrelser og form. De skal også bruke språk og begreper i alle typer lek og daglige handlinger med barna. Eks klosselek og plastalina. Barnet skal oppleve glede ved å leke med tall og former Barna skal erfare ulike typer, størrelser og former gjennom å sortere og sammenligne. Metoder\tiltak: -Erfare, utforske og leke med tall, mønstre og former. -Sortere og sammenligne ulike størrelser og former. -Legge puslespill -Konstruksjons,- og byggelek -Telle. Få oversikt over gode og anvendbare matematiske begreper; f.eks firkant, trekant, sirkel). -Romforståelse, plassering og orientering Evne til lokalisering; for eksempel avstand, dybde, retning, plassering. Metoder\tiltak: -Få erfaring med måleredskaper. -Bruke spill m/terninger. -Lære ukedagenes navn. -Sortere etter former, likheter, størrelse og farger. -Lære at et år er inndelt i måneder. VOKSENROLLEN Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede, og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelse og antall. Tilby materiell som gir barna erfaringer innen konstruksjonslek. Nærmiljø og samfunn 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år Barna skal oppleve trygghet og tro på at de kan delta i og påvirke fellesskapet. Personalet må opptre på en slik måte at barna får erfaringer som forteller dem at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Deres handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og andre. Barna skal få erfaringer som gjør at de forstår at alle mennesker uansett alder og forutsetninger har sin plass i barnehagen og bidrar til fellesskapet. Personalet må være gode eksempler på at alle blir hørt og sett. Arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. -Lære navnene på de ulike stedene rundt oss. -Utforske og oppdage nærmiljøet. - Ha en fast turplass i nærmiljøet. Barna skal erfare at gutter og jenter er likeverdige. Personalet må passe på at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet VOKSENROLLEN Følge demokratiske prinsipper i dagliglivet. Utvide barnas forståelse for kulturelle likheter og forskjeller, og jobbe aktivt for et inkluderende miljø som motvirker rasisme og mobbing. -13-

14 Natur, miljø og teknikk 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år Barna skal få oppleve naturen og undring over naturens mangfold. Metoder\tiltak: -Friluftsaktiviteter og utelek i barnehagen. -Være ute i all slags vær. -Få kjennskap til de vanligste norske husdyrene. - Sanseopplevelser i naturen. -Kildesortering Barna skal få erfaring med og kunnskap om dyr og vekster. Barna må også få innsikt i produksjon av matvarer. Metoder\tiltak: - Besøke bondegård - Være med å lage mat på kjøkkenet. - Gå turer utenfor barnehagens område. - Se på og lære om dyr, fisker, fugler, innsekter og planter. - kildesortering. Oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold. -Få erfaringer med, og kunnskap om, dyr og vekster og deres gjensidige avhengig-het og betydning for matpro-duksjon. -Få kjennskap til fugler i nærområdet. Tiltak\metode: - Jobbe med sportegn - Se i dyre- og fuglebøker. - Bruke internett til å skaffe informasjon om dyr og fugler. - Fiske og kanoturer. -Kildesortering - Få erfaring med hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet; f.eks. datamaskin og kopimaskin. -Ha forståelse for hvordan, og hvorfor, det er viktig å ta vare på natur, dyr og liknende. -Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Herunder kildesortering. -Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og snakke om ulike fenomener i den fysiske verden. -Få kjennskap til dyr som lever i våre nærområder. VOKSENROLLEN Inkludere friluftsaktiviteter i barnehagens hverdagsliv. La barna delta i miljøarbeidet, blant annet gjennom kildesortering. Stimulere barna til å oppleve med alle sanser. Kunst, kultur og kreativitet 1-2 år 2-3 år 3-4 år 5-6 år Oppleve glede ved musikk, rytme og bevegelse -Enkle regler, sanger med bevegelser til, danse fritt til musikk. -Oppleve et mangfold av muligheter for sansing: Taktil sans: føle med hender (og kropp) og prøve å forme ulike materialer: modellerkitt, sand, deig, vann, maling m.m. Auditiv sans: høre på ulike typer sanger og musikk Visuell sans: oppleve farger og mestre tegning\maling selv. Oppleve naturen. Kinetisk sans: Veldig Barna må få utvikle sine evner til å bearbeide og sette ord på inntrykk og kunne gi varierte uttrykk gjennom rollelek, forming og drama. - Personalet må være lyttende og oppmerksom i forhold til barns kulturelle uttrykk. - Legge til rette for samtaler, dramatisering og formingsaktiviteter Utvikle elementær kunnskap om virkemidler og teknikk. - Lære farger -Male med ulike typer maling og ulike typer redskaper - Tove ull - Tegne - Forme modellekitt med hender og ulike redskaper - Forme med bøtte og spade i sandkassen. -Utvide sangrepetoar Norske barnesanger Sanger fra andre land Ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede (sang, dans, drama, musikk, forming) -Lage egne historier/eventyr -Lage utstilling/fremføring av eget produkt (sang, dans, drama, musikk, forming) -Bli kjent med kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet

15 viktig for de minste å føle med hele seg og gjøre selv. VOKSENROLLEN Sørge for at barna daglig har tilgang til variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Motivere barna til å uttrykke seg, og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Sørge for at barna opplever kunst- og kulturuttrykk (for eksempel teater, kino, museum, kunstutstilling), HELSE OG ERNÆRING Da vårt satsningsområde er natur og uteliv synes vi det i den sammenheng er naturlig å flette inn helse og ernæring. I 2007 deltok vi i pilotprosjektet sjømat i barnehagen. Arbeidet med prosjektet inngikk som en del av Fylkesmannens oppfølging av handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Mål å stimulere til sunnere kosthold og spesielt økt bruk av sjømat. FORELDRESAMARBEID Barnehagen har et tett samarbeid med barnets hjem. Besøksdag: Før barnet begynner i barnehagen har vi besøksdag for alle nye barn. Her leveres ut info skriv, tillatelses skjema til foreldrene. Foreldrene får anledning til å snakke om sine tanker, ønsker og forventninger til bhg. Oppstartssamtale: I løpet av tilvenningsperioden i barnehagen har ped.leder på avdelingen en oppstarts samtale med foreldrene. Viktig at vi får info om barnet som nå skal begynne hos oss. Temaer vi er innom da er: barnets interesser, foreldrenes ønsker/ forventninger til barnehagen, familieforhold, mat og søvnbehov hos barnet. Det daglige samarbeidet: Den daglige kontakten med foreldrene er viktig. Når barnet kommer om morgenen blir barnet møtt av en kjent voksen person. Når barnet blir hentet om ettermiddagen skal foreldrene få en ett lite innblikk i hvordan deres barn har hatt det i dag. Info. Utveksling mellom hjem og barnehage: Den daglige kontakten med foreldrene er viktig. Når barnet kommer om morgenen blir barnet møtt av en kjent voksen person. Når barnet blir hentet om ettermiddagen skal foreldrene få en ett lite innblikk i hvordan deres barn har hatt det i dag. Det vil være tilbud om 2 foreldresamtaler og 2 foreldremøter pr. år. Et av disse foreldremøtene er viet kompetansehevingsprogrammet, der dere som foreldre får innblikk i det barnehagen jobber med. -15-

16 DOKUMENTASJON Dokumentasjon skal være en synlig gjøring av det pedagogiske arbeidet og av barnas hverdag i barnehagen. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for refleksjon og vurdering rundt arbeidet. Dokumentasjonen vil skje i form av barnas egen perm. Der er det bilder, praksisfortellinger og dokumentasjon fra de aldersinndelte gruppene. I tillegg henger det også plakat i garderoben til informasjon og dokumentasjon. EVALUERING Internt i barnehagen vil det evalueres, dokumenteres, vurderes og reflekteres på ulike måter: - Daglige samtaler personalet i mellom - ukentlige avdelingsmøter - månedlige personalmøter - på planleggingsdager Hva skal evalueres? Den enkelte barns trivsel og utvikling og barnegruppas fungering. Halvårsplanene til avdelingene og gruppene skal evalueres skriftlig. Barnehagens evalueringsplan: Januar: Evaluere halvårsplanen og lage ny halvårsplan som varer frem til Sommeren, evaluere gruppene April: Mai: Juni Brukerundersøkelse Evaluere årsplan halvårsplan og gruppene. Su godkjenner årsplan September Evaluere oppstarten nye barn. -16-

17 KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMMET Rufus barnehage er med på kompetansehevingsprogrammet som Haugesund kommune arrangerer for barnehagene i Haugesund. Vi vil gjennom dette prosjektet få et felles kompetanseløft og et verktøy vi kan bruke i arbeidet i barnehagen. Programmet går over 3 år. Arbeidsgruppen består av: Tine Horneland, Beate Engeseth, Torunn Dahlstrøm og Owe Myklebust. Gjennom dette programmet vil vi styrke vår kompetanse innen områdene: -barn med adferdsvansker -Observasjon lek, samspill -Barnehage / hjem- samarbeid -Kartlegging I tillegg til lek og lekens plass i barnehagen jfr. Det vi har skrevet om leken tidligere i årsplanen. Jobber vi i år videre med: -Gode beskjeder -Oppmerksomhets signal -Ros og oppmuntring OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang til skole. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. I Rufus har vi førskolegruppe for de eldste barna i barnehagen. Der jobber vi med skoleforberedende aktiviteter som: Skriftspråkstimulering for eksempel rim, regler og språk leker Rette barnas oppmerksomhet mot skrift språket. La barna få utforske bokstaver på egen hånd gjennom ulike materiell og høytlesning for barnet. Førskolegruppa jobber også med tall og mengder. Det å kunne vente på tur, ta kontakt med andre på en positiv måte. Motoriske ferdigheter er viktig å ha inne før skolestart derfor jobber vi med ball leker og tur i skog og mark. Haugesund kommune har i 2009 godkjent en plan for overgang barnehage og skole. Andre ting vi gjør er: Vi besøker den skolen barnet skal begynne på. Overføringsmøter med skolen der det er behov. -17-

18 BARNEHAGENS TRADISJONER Oktober: Barnehagens solidaritetsaksjon November: Vrimledager. Her lager barna hemmeligheter til jul. Desember: Lucia feiring og nissefest Januar: Beachparty Februar: Karneval Mars/ april: Påskefrokost Mai: Blå russ og 17. mai feiring Juni: overnatting med førskolebarna i barnehagen med og sommerfest. -18-

19