Hei og velkommen til barnehageåret 2014/2015 i Hunsrød-Fevang barnehage!

Transkript

1

2 Hei og velkommen til barnehageåret 2014/2015 i Hunsrød-Fevang barnehage! Hunsrød-Fevang barnehage (Tidligere Hunsrød Foreldrelagsbarnehage) åpnet 5. september Barnehagen har i dag seks avdelinger hvorav to er for barn under tre år, to avdelinger fra to til fire år og to avdelinger fra fire år til skolestart. Barnehagen er bygget med tanke på lyddempende tiltak, frisk luft og mye lys. Høsten 2014 er det 32 personer, med lærlinger, som jobber i barnehagen. Vi er stolte av barnehagen vår og den gode utviklingen den har hatt i de årene vi har eksistert. Personalet jobber for at barnehagen skal ha et trygt og lærerikt miljø. De utfordringer og endringer vi til enhver tid møter i samfunnet, gjør at barnehagen må følge med i utviklingen og konvertere gamle verdier med ny kunnskap. Det er påvirkning som skaper endring og derfor er vi avhengige av konstruktive tilbakemeldinger fra dere foreldre. Med et godt foreldresamarbeid og faglig kompetanse opprettholder vi et optimalt tilbud for barna. Velkommen til et nytt år med pedagogisk grunnsyn, rammeplan med 7 fagområder, rommet som den tredje pedagog, lek og læring!!! Thomas Lorentzen Daglig leder Pedagogisk virksomhet Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanens innhold. Styringsdokumenter for barnehagen Barnehageloven Rammeplanen Årsplanen Vedtekter for barnehagen Vedtekter for Andelslaget Disse er å finne på vår nettside Postadresse: Hunsrødgrenda 1, 3241 Sandefjord, post@hunsrod-bhg.no Åpningstider: Fastsatt fra til NB: Oppholdstid for barn i barnehagen er maks 9 timer (barnehagens vedtekter).

3 Kort om de organer der eiere og foreldre er representert: Generalforsamling: Består av alle andelseiere og er andelslagets øverste organ. Generalforsamlingen har ordinært møte en gang i året. Styret: Fire til seks personer valgt i Generalforsamling. Styret har som oppgave å ivareta barnehagens drift gjennom året. Styret har møte ca. en gang i mnd. Representanter som velges inn i styret sitter i to år. Samarbeidsutvalget (SU): Et organ der foreldre, eiere og personale er likt representert. SU skal ivareta barnehagens indre liv (beskrevet i vedtektene). Møter etter behov. Representanter som velges inn i SU sitter i et år. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrekontakter: Et bindeledd mellom foreldre og avdelingen. Kontaktene hjelper til i barnehagens arrangementer. Foreldreråd: Alle foreldre tilhører barnehagens foreldreråd.

4 Foreldresamarbeid Samarbeidet mellom foreldre/foresatte og barnehagen er fundamentet i vårt arbeid i barnehagen. Da dere kjenner barnet deres best, blir dette samarbeidet en forutsetning for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas erfaringer og livsvilkår. Samarbeidet kan deles i to; formelt og uformelt samarbeid. Den formelle delen består av et foreldremøte og to foreldresamtaler. Den uformelle delen av samarbeidet er den daglige kontakten mellom foreldre/foresatte og personalet i barnehagen. Ved bringe- og hentesituasjonen er det viktig at dere gir beskjeder og informasjon om barnet til en av de ansatte. Barnehagen, sett med våre øyne, er et supplement til dere foreldre i oppdragerrollen. Vi er derfor avhengig av tilbakemeldinger om hva dere ønsker og forventer av oss! Foreldresamtaler Disse er ment som samarbeidssamtaler mellom barnets foreldre/foresatte og personalet. Alle blir tilbudt to samtaler i løpet av året. Samtalen på høsten er obligatorisk for alle barna i barnehagen. Samtalen på våren er kun obligatorisk for skolestarterne. Dette fordi vi ønsker at barna skal få til en så myk overgang til skolen som mulig. Er det ønske om flere samtaler, avtales dette med avdelingslederen. Dugnad Foresatte som benytter barnehageplass, plikter å delta på inntil 4 timer dugnad som blir arrangert av barnehagen pr. barnehageår. Dersom barnehagens oppsatte tidspunkt ikke passer, avtales alternativt tidspunkt, eller oppgaver. Foreldrerepresentanter Hver avdeling velger 2 foreldrerepresentanter (til sammen 12). To av disse skal ivareta foreldrenes behov i barnehagens SU (se organisasjonskart). Representantene velges for ett år av gangen. Foreldrerepresentantene fungerer som et bindeledd for foreldre/barnehage i de sakene som dette er naturlig. Foreldremøter Det holdes ett foreldremøte på høsten. Her vil dere få informasjon, mulighet til å bli kjent med de andre foreldrene og forhåpentligvis vil det bli diskusjoner og idé-utvekslinger. Foreldresammenkomster Vi tenker her på sammenkomster mellom barna, deres familie og personalet. Noen eks. på dette er markering av Lucia, juletrefest (i regi av SU), sommerfest med mer. Barn og ferie Vi minner om at alle barna skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret fra til (ikke i løpet av et kalenderår). Dette står nærmere beskrevet i barnehagens vedtekter. NB! Skolestarterne må ta ut fire uker før da dette er siste dag i barnehagen.

5 Personalsamarbeid Arenaer for personalsamarbeid Innhold Tidspunkt Avdelingsledermøte Deltakere: Daglig leder, veileder og avdelingsledere Avdelingsmøter Deltakere: Alle på avdelingen Informasjon. Korte drøftinger/ evaluering av barnehagens hverdag. Pedagogiske diskusjoner. Praktisk informasjon. Evaluere avdelingens daglige arbeid og aktiviteter (skjema). Planlegging / detaljplanlegging. En gang hver uke. En gang hver 14. dag. Personalmøte Deltakere: Alle i personalet Felles ledermøte; Hunsrød / Fevang Deltakere: Pedagoger Medarbeidersamtaler Planleggingsdager Deltakere: Alle i personalet Felles informasjon. Foredrag. Kompetanseheving. Avdelingsvis planlegging/evaluering. Pedagogiske diskusjoner. Faglige diskusjoner. Faglig utvikling. Faglig koordinering. Evaluering på eget arbeid og mulighet til å endre arbeidsmetode. Kompetanseheving. Felles og avdelingsvis. Planlegging / evaluering av barnehagens aktiviteter. Faglig utvikling. Kurs i førstehjelp (en gang i året). Fire til seks ganger i året. En gang pr. fjerde til sjette uke. En gang i året. Fem i året. Planleggingsdager er merket av i årsplanen. Forbehold om endringer Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte, og et bindeledd mellom barnehage og foreldre/samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår. Vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen.

6 Personalsammensetning pr. 1. august 2014 Thomas Lorentzen Daglig leder 100 % Olsestua Beate W. Bransdal Pedagogisk leder 100 % Stian Homanberg Assistent 100 % Marianne Lund Assistent 80 % Anne E.L Johannessen Assistent 20 % Kaja Hillestad Lærling 100 % Revabakken Mary Næss-Arntsberg Pedagogisk leder 80 % Elisabeth Skalleberg Pedagogisk leder 20 % Nga Tuyet Vu Thi Fagarbeider 100 % Kathe Hvarnes Nilsen Assistent 100 % Solbakken Jane Gloppe Hvaal Pedagogisk leder 60 % Trine-Merethe Bjanger Førskolelærer 100% *Vikar Førskolelærer 60% Merete F. Havenstrøm Fagarbeider 80 % Grete Beate Torgersen Assistent 100 % Nadja Kristensen Lærling 100 % *Tonje Løvaas Olaussen vil i en periode fremover vikariere på Solbakken (førskolelærer). Bjørnemyra Bente Nagel Pedagogisk leder 100 % Maria E. Johannessen Førskolelærer 100 % Lene Krømke Kristiansen Fagarbeider 100 % Ann Kristin Christensen Assistent 100 % Kråkefoss Anne-Elise Hunskaar-Nilsen Pedagogisk leder 100 % Anette Stenberg Fagarbeider 100 % Jens Heian Assistent 100 % Martine Christiansen Lærling 100 % Haugtuft Bente Andersson Pedagogisk leder 100 % Cathrine Frugaard Assistent 100 % Beate Orerød Isaksen Assistent 100 % Tommy Eikvang Mørk Lærling 100 % Lis Merete Syvertsen Pedagogisk veileder 100 % Heidi Granerød Lea Kontormedarbeider 100 % Elisabeth Skalleberg Støttepedagog 60 % Kristine Nilsen Støttepedagog 100 % Betsy Spangelo Kjøkkenmedarbeider 50 % Marianne Mackinnon går ut i svangerskapspermisjon i november

7 Barnehagens samarbeidspartnere I barnehagens hverdag har vi forskjellige samarbeidspartnere som vi har kontakt med. Enten det er for å hente inn tjenester, søke råd eller benytte kompetansen direkte i barnehagen. Skole- og Barnehagekontoret: Utøver tilsyn av alle barnehager og bidrar til kompetanseheving av barnehagepersonell. PPT: Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnehagen henviser, i samarbeid med foreldre, barn som har behov for å bli styrket på enkelte områder. PPT tester, veileder og tilrettelegger trening for barnet i barnehagen. Bupa: Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling Bupa tilbyr utredning og behandling av barn og ungdom i alderen 0 til 18 år og deres familier, som har behov for tjenester på spesialisthelsenivå. Glenne: Glenne regionale senter for autisme Er organisert i Psykiatrien i Vestfold HF og har ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet for mennesker med tilstander innenfor autismespekteret. Helsestasjon/ Kommunelegen: Vi forholder oss til helsesøster når det gjelder barn og sykdom/hygiene. I tvilstilfeller eller ved spesielle avklaringer kontakter vi kommunelegen. Barnevernstjenesten: Forebyggende barnevern og eventuelt tiltak i forhold til enkeltbarn. Vestfold Fylkeskommune: (Yrkesopplæringsnemnda) Barnehagen er godkjent som opplæringsbedrift for lærling/lærekandidat. I samarbeid med opplærings-kontoret har vi en til fire lærlinger i året. Ungdomsskole/ Videregående skole: Elever som trenger perioder med kortere utplassering som eksempelvis arbeidsuke. Høgskolen Buskerud/Vestfold (HBV): Barnehagen er partnerbarnehage med HBV. Dette betyr at vi har studenter i praksisperioder. Studentene skal være tilknyttet barnehagen gjennom hele året. Våre praksislærere får tilbud om kurs/foredrag gjennom HBV. Å være knyttet til et fagmiljø, gjør det lettere og holde barnehagen faglig oppdatert. Gjennom praksisperioden skal studentene bli fortrolige med yrkesutøvelsen og få erfaringer med de arbeidsområdene som møter dem i yrket. Praksis skal også inspirere til refleksjoner over yrkesutøvelsen. Grunnskolen: Vi samarbeider med grunnskolen i forhold til sammenhengen mellom barnehage/skole. Vi har mest samarbeid med Fevang barneskole, da Hunsrød og Fevang tilhører denne skolekretsen. Helse og oppvekst (Sandefjord kommune): Samarbeid i forhold til fysioterapi/ergoterapi. Sykehuset i Vestfold (Solvang habiliteringssenter)

8 Pedagogisk grunnsyn «Barn er unike, selvstendige og tenkende individer med ulike behov. De er nysgjerrige, kreative og tar til seg læring med hele seg». Barn er individuelle og har ulike meninger, erfaringer og kan ta egne valg. De har forskjellige utgangspunkt fra kultur og miljø. I møte med barnet må dette sees i sammenheng med alder, fysiske og kognitive forutsetninger. Barnets trang for nysgjerrighet, spontanitet og kreativitet til å utforske med hele seg, er en del av den indre motivasjon for læring og mestring. Barnet lærer gjennom å bruke kroppen og sansene, både individuelt og i samhandling med andre. Pedagogisk grunnsyn: Pedagogisk grunnsyn er de verdier og holdninger som ligger til grunn for alt vi foretar oss i barnehagen. Dette gjenspeiles i vårt daglige arbeid, og i måten vi forholder oss til barna på. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Med ny kunnskap vil grunnsynet være i utvikling.

9 Rammeplanens 7 fagområder Rammeplanen har som formål å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Livslang læring Barnehage og skole er en del av utdanningssystemet og har stor innvirkning på barns grunnleggende holdninger til læring. Barnehage og skole blir viktige læringsarenaer i den livslange læringsprosessen og derfor er et tett samarbeid nødvendig mellom virksomhetene. Flere av fagområdene vil i mange tilfeller være representert samtidig gjennom barnehagens hverdag. Arbeidet med fagområdene skal ta hensyn til alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Rammeplanen kan lastes ned i sin helhet på vår nettside

10 Rammeplanens 7 fagområder Fagområder I Rammeplanen står det: I barnehagen hos oss betyr dette (Tilpasses barnas alder): Kommunikasjon Språk Tekst Kropp Bevegelse Helse Kunst Kultur Kreativitet - Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. - Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. - Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. - Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, ved samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. - Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. - Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. - Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. - Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. - Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. - Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. - Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer, og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. - Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. - Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. - Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjoner over kultur, kunst og estetikk. - Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. - Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. - Utvikler sine evner til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. - Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. - Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. - Lytte til høytlesing. - Ha bøker fremme og tilgjengelig. - Samlingsstunder i hverdagen hvor vi samtaler om ulike temaer/hva barna er opptatt av. - Bli kjent med eventyr, sanger, rim og regler/lage nye eventyr. - Dramatisering. - Tilrettelegge for rollelek. - Bruk av språkposer til sanger og samtaler/temaer. - Visualisering og gjenfortelling gjennom bilder. - Lek med språket. - Klappe stavelsene i ord og navn. - Øve på å skrive navnet og hvor gammel man er (spesielt skolestartergruppa.) - Skolerelaterte oppgaver. - Samtaler, der personalet er lyttende til barna og bevisst bruker språk og kroppsspråk. - Bruke språket aktivt i dagligdagse gjøremål (eks. måltid, garderobe, osv.) - Dra på tur til steder der det er mulighet for grovmotoriske utfordringer i naturen, i ulikt vær og hele året. - Legge til rette for aktiviteter som hinderløype, natursti og klatring. - Bruke gymsalen (Fevang) hvor ulike aktiviteter kan utføres. - Tilgang til finmotoriske aktiviteter som perler, tegning, klipping, konstruksjonslek og smøre brødskiva selv. - Servere sunn og variert mat. Melk/vann og frukt hver dag. - Samlingsstunder og samtaler der barna får kunnskap om kroppen, samt kosthold og likeverd mellom mennesker. - Sansemotoriske aktiviteter - La barna få utfolde seg i forskjellige aktiviteter innenfor de estetiske fag (musikk, forming og drama). Dette gjennomføres ved styrte og spontane aktiviteter. - Tilgang til ulike typer materialer som stimulerer til aktiviteter som rollelek, maling og tegning, sang og musikk. - Barna får møte lokale kunstnere- /besøke museer der de får oppleve kunstformer og historie. - Møte med et bilde / skulptur - God dokumentasjon av barnas kunstverk/skaperglede. Eks. utstillinger der både prosessen og produktet blir vist frem.

11 Fagområder I Rammeplanen står det: I barnehagen hos oss betyr dette: Natur Miljø Teknikk: (tekniske leker / ny og gammel teknologi) Etikk Religion Filosofi: (Undring/ettertanke) Nærmiljø Samfunn Antall Rom: (barnets oppfatning av lengde, størrelse og volum) Form - Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. - Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. - Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. - Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. - Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagen. - Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning til ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. - Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. - Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. - Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen. - Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. - Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. - Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. - Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. - Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. - Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. - Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. - Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. - Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. - Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. - Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. - Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. - Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. - Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. - Turer i skog og mark der barna opplever aktiv læring i det reelle miljø. - Læring gjennom oppslagsverk, de voksnes kunnskap og barns undring. - Få kjennskap til fugler, insekter, dyr, trær og blomster. - Følge årstidene i naturen. - Samle materialer i naturen til formingsaktivitet. - Bevissthet rundt at vi tar med vår egen søppel. - Ha temaer med lyd, lys, luft og vann. Gjøre små eksperimenter. - Få kjennskap til verdensrommet, planeter og solsystemet. - Utforske hvordan små tekniske hjelpemidler fungerer. Eks. klokker, kjøkkenmaskiner, støvsugere osv. - Markere høytidene jul og påske og få kjennskap til dem - Kirkebesøk til jul og påske. - Markering av/bli kjent med FN, og de ulike nasjonene vi har i barnehagen. - Vi markerer FN ved å støtte barnehjemmet "My home" i Sierra Leone. - Bruke samtaler /samlinger hvor vi undrer oss sammen. - Legge til rette for opplevelser, ettertanke og samtaler i hverdagen rundt grunnleggende normer og verdier - Refleksjoner rundt vennskap og fokus på å være gode med hverandre. - Barns medvirkning i hverdagen. Være med på ulike gjøremål (dekke bord, rydde, plante osv.) og delta i planlegging av temaer (hva de er opptatt av) - Bevissthet fra oss voksne at gutter og jenter kan utføre de samme oppgavene i hverdagen vår. - Bli kjent med den norske kulturarven (kulturminner og historier). - Bli kjent i nærmiljøet ved å gå tur, besøke det vi har av gårder og bedrifter. - Bli kjent med den samiske kulturen og markere samenes dag. - Lese bøker/bruke internett for å få kunnskap om andre kulturer. - Samarbeid med skolen. - Ulike typer lekemateriell tilgjengelig for sortering og telling. - Systematikk i lekene hvor barna tilegner seg erfaring med sortering, klassifisering når de rydder. - Bruke eventyr som innfallsvinkel til matematikk. - Legge til rette for formingsaktiviteter som papirbretting, perle mønster, osv. - Lage mat/bake måle og veie. - Bevisstgjøring av matematiske begreper gjennom hverdagslige situasjoner. Eks. dele brødskiven i to, telle antall barn, osv - Skolerelaterte oppgaver. - Konstruksjonslek

12 Barns medvirkning Barn har rett til medvirkning i egen hverdag. Dette sees ut fra alder og modenhet, og barnas meninger skal vektlegges. For oss handler barns medvirkning blant annet om vårt syn på barn og kommunikasjon mellom barn og voksne. Det er viktig at vi voksne er bevisst på hvordan vi lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk/ talespråk. Vi skal tolke de signalene og uttrykkene som barna gir. Dette krever stor oppmerksomhet, tid og rom. Vi vil fange barnas interesser og gripe muligheten til tema arbeid, hvor voksne legger til rette for barnas kreative utfoldelse og utforskertrang. Vurdering Vurdering ligger til grunn for videre planlegging og utvikling i barnehagen. Gjennom den får vi større forståelse og grunnlag for det fremtidige arbeidet. Dette er fundamentet for vårt arbeid med hensyn til enkeltbarn, grupper og aktiviteter. Barn, personale og foreldre er delaktige i vurderingsarbeidet som foregår hele året via ulike metoder. Personalet vurderer fortløpende sitt arbeid, både i avdelingsmøter, personalmøter og ofte spontant og uformelt i daglige situasjoner. Dette bidrar til refleksjon over egen handling, og fører til forbedring og utvikling av barnehagens tilbud. Foreldres medvirkning Som en del av barnehagehverdagen, har dere som foreldre/ foresatte medvirkningsmulighet på det pedagogiske innholdet. Gjennom ulike arenaer som den uformelle og muntlige kommunikasjonen, det årlige foreldremøtet og deltakelse i SU (samarbeidsutvalget), kan dere komme med innspill til barnas hverdag. Den muntlige informasjonen mellom dere foreldre/ foresatte og personalet, er et viktig redskap for at barnas hverdag skal bli godt ivaretatt.

13 Danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Utdrag fra rammeplanen). Lek I barnehagen har barna en lovfestet rett til å leke: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Personalet i barnehagen har et ansvar for å legge til rette for best mulig lekemuligheter for barna. Dette gjelder inne og utearealene som skal innby til variert og god lek, samt å organisere dagen slik at barna skal få ro til å fordype seg i leken. Lek krever konsentrasjon! Vi deler blant annet barna i mindre grupper. Dette gjør at barna kan erfare andre relasjoner og lekegrupper enn de ellers gjør med hele avdelingen. Leken har mange uttrykksformer, som fører til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklige og kulturelle ulikheter. Å delta i lek og få venner fremmer barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen. Læring I barnehagen lærer barn seg hvordan de skal forholde seg til andre mennesker og omverden. Det er mange normer og regler, og allerede fra første stund i barnehagen begynner barna å tilegne seg kunnskap. Personalet i barnehagen er rollemodeller, og må gå foran å vise gode normer og verdier. Vår rolle er å vise interesse, lytte, være engasjerende, motiverende og anerkjennende ovenfor barna. Både i uformelle og i planlagte formelle aktiviteter. Det legges til rette for at barna skal få en best mulig læringsarena tilpasset sitt nivå, samt at det er viktig å være undrende voksne i samhandling med barna. Vi må sørge for at barna er medvirkende i planlegging og gjennomføring, og at barnas interesse legger føring for det faglige arbeidet. Omsorg Omsorg og trygghet skal prege alle situasjoner i hverdagen, og det skal komme til uttrykk når barna leker og lærer. Ved at barn opplever omsorg i hverdagen, dannes grunnlaget for deres utvikling av empati, respekt, toleranse og forutsetning for å lære. I møte med barnet har personalet et spesielt ansvar når det gjelder omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. (Utdrag fra rammeplanen)

14 ROMMET SOM DEN 3. PEDAGOG I barnehagen er vi opptatt av de fysiske rommene våre og bruken av dem. Bak innredningen ligger det alltid en pedagogisk tanke. Barnegruppen og deres forutsetninger danner grunnlaget for hvorfor vi foretar de valgene vi gjør. Det kan veksle mellom rom som innbyr til fysisk utfoldelse, til rom som stimulerer roligere aktiviteter. Barna vil da øke kompetansen, finne løsninger og få ny kunnskap. Hvordan leker og materiell presenteres for barna, og hva som er av dokumentasjon på veggene våre vil gjenspeile aktivitetene som vi arbeider med. Det skal være tilgjengelig leker, bøker og annet materiell i barnehøyde. Da vi har ulike temaer gjennom året, vil det endre seg i tråd med den prosessen vi er i og barnas medvirkning. Den pedagogiske dokumentasjonen skal illustrere det enkelte barn erfarer, opplever og mestrer. Pedagogisk dokumentasjon er noe vi har fokus på, og rommet vil bære preg av det barna er opptatt av her og nå og aktivitetene vi gjør. Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon? Når dokumentasjonen løftes frem og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser. Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og i barnegruppa. Når man aktivt bruker dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen. Ref. Ann-Hege Lorvik Waterhouse Personalet har et ansvar for å skape progresjon i det enkelte barns læringserfaring, i henhold til rammeplanens syv fagområder, slik at barnet alltid har noe å strekke seg etter. Det vil gjennom året være synlig hva avdelingen jobber med i de forskjellige temaperiodene.

15 Olsestua: Olsestua var en husmannsplass under Bjørnum gård. Det er i dag bare tufter igjen å se av husmannsplassen som ligger mellom Kråkefoss og Bjørnum. Navnet Olsestua har antakelig kommet av at noen ved navnet Olsen enten bodde eller hadde sterk tilknytning til husmannsplassen. Haugtuft: Der hvor bar nehagen ligger, lå smia til Hans Martin Hansen. Historien som har gått i generasjoner forteller om Haugefolket. Det var små folk som beboerne i området så danse på tuftene i måneskinnet om natten. Derav navnet Haugtuft. Revabakken: Revabakken er en del av stien fr a Hjer tås til Geirastadir (tidligere turisthytte i Kodal). Delen av stien kalt Revabakken, går igjennom bøkeskog. Navnet Revabakken er naturlig, da det i området er mange revehi (mange gamle og noen nye). Kråkefoss: Bosted som ligger på gr ensa til Stokke. Det er restaurert og fremdeles bebodd. Det går en sti fra Kråkefoss til Fevang (forbi Olsestua). Denne stien ble kalt Simens Geitesti. Solbakken: Solbakken var en gammel landhandel. Denne holdt dørene åpne til ca. 70-tallet. Huset står ennå ved innkjøringen til Hunsrødfeltet ved Raveien. Bjørnemyra: Bjør nemyr a ligger under Bjør num går d. Før hadde Bjørnemyra vannspeil, som ofte om vinteren ble brukt til å gå på skøyter. Ettersom årene har gått har Bjørnemyra mistet vannspeilet og blitt en tradisjonell myr. Myra har en bekk (Bjørnumbekken) som renner nedenfor Bjørnum gård og videre til den renner ut i Goksjø.

16 august 2014 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE NB! Planleggingsdag Bhg stengt hele dagen UKE 35 UKE 34 UKE 32

17 Nytt barnehageår. Hva skjer egentlig i en tilvenningsperiode? Tilvenning August er starten på et nytt barnehageår, og vi ønsker både nye barn og dere som har hatt ferie velkommen. For dere som er nye tar vi kontakt før oppstart gjennom brev, eventuelt telefon. Her får du informasjon om blant annet dato for oppstart og hvem som jobber på avdelingen. Foreldre/foresatte bør beregne minimum tre dager for tilvenning i barnehagen. Den første dagen i barnehagen, blir dere møtt av en kontaktperson som følger dere tett i oppstarten. En tilvenning kan for noen barn gå raskt, mens andre trenger mer tid. Vi vil sammen med dere, foreldre/foresatte, tilpasse den første tiden i barnehagen til det beste for barnet! Trygghet og vennskap I vår barnehage blir det lagt stor vekt på trygghet for det enkelte barn. Vi voksne i barnehagen skal være tilstede for barna. Det er viktig med et fang, enten det er på stor eller liten avdeling. Vi skal være imøtekommende med foresatte vise interesse for både barn og voksne slik at de føler seg velkommen i barnehagen vår. Den daglige dialogen ved levering og henting er et viktig redskap for å oppnå tillitt til foresatte. Si hei og ha-det når barn og foresatte kommer og går hjem. Vi må respektere at barn kommer fra ulike miljøer og har dermed ulike behov. Vi voksne må tilrettelegge slik at de nye barna integreres i den eksisterende barnegruppa. Vi ser også frem til å treffe de som kommer tilbake fra ferie. Alle barna i barnehagen får sin faste plass i garderoben med navn, bilde og faste plasser ved matbordet. Barna skal finne sin plass i barnegruppa, små lekegrupper blir dannet slik at det blir enklere å bli kjent. Barnehagen har bli-kjent samlinger med sanger og navneopprop. Når barna oppnår trygghet, viser de alle sine sider, alt fra gråt til latter. Det å ha noen å leke med skaper vennskap og glede.

18 september 2014 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Barnehagens bursdag (14 år ) 6 7 UKE 37 8 Tema: Frukt og grønnsaker UKE Foreldremøte Hunsrød 18 Foreldremøte Fevang UKE Fotografering Fevang 23 Fotografering Hunsrød Grønnsakssuppe UKE Skolens høstferieuke 30

19 Skolestartergruppa Det siste året barnet går i barnehagen, vil det være del av en gruppe som jobber særskilt med skoleforberedende aktiviteter. Dette innebærer at vi jobber litt ekstra med fagområdene «kommunikasjon, språk og tekst» og «antall, rom og form». Barna skal bli kjent med bokstaver og at bokstaver kan settes sammen til ord. Et mål vil være at alle kan skrive navnet sitt før skolestart. Barna skal også bli kjent med tall, mengde, størrelse og form. Vi vil også ha fokus på finmotoriske ferdigheter. Konsentrasjon, selvstendighet og selvregulering er viktige ferdigheter å ha på plass før skolestart. Barnehagen er den første delen i barnets utdanningsløp, og kompetansen barnet har tilegnet seg i barnehagen vil ha stor betydning for barnets trivsel og læring i skolen. Det er viktig at barnet kan kle av og på seg selv, smøre sin egen mat, og at de kan mestre toalettbesøk og kjenner til rutiner når det gjelder personlig hygiene. Det er også viktig at barna lærer seg å vente på tur, at de kan sitte rolig i lengre perioder, klare å motta en beskjed og lære seg å be om ordet uten å avbryte/snakke i munnen på andre. Barnehagen og skolen, samarbeider gjennom hele året for å sikre at overgangen blir god for hvert enkelt barn. Skolestartergruppa avslutter året med overnatting i barnehagen. Nærmere informasjon om aktiviteter kommer i et eget infoskriv. Tema frukt og grønnsaker Vi skal gi barna kunnskap om frukt og grønnsaker, og sette fokus på at det er sunt og smaker godt. Dette gjør vi ved å fortelle og vise hvordan disse blir dyrket. Vi ser på, kjenner på og smaker på diverse frukt og grønnsaker. Vi gir også barna erfaringer med hva vi kan lage av frukt og grønnsaker. Temaet blir avsluttet ved at barna og personalet lager grønnsakssuppe som serveres til foreldre/foresatte. Bursdagsfeiring I barnehagen feirer vi barnas bursdag ved å lage en bursdagskrone til barnet. Vi har samling (hvor barnet er i fokus) synger bursdagssangen, markerer antall år barnet er og går i bursdagstog inn til de andre avdelingene (bursdags-tog gjelder ikke småbarnsavdelingene). Vi avslutter feiringen med å servere noe enkelt som barnet har hatt med hjemmefra. NB! Bursdagsinvitasjoner til selskap hjemme, må leveres privat og ikke via barnehagen.

20 oktober 2014 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 42 UKE 41 UKE Tema: FN-dagen UKE Markering av FN-dagen 24 FN-dagen UKE NB! Planleggingsdag Bhg stengt hele dagen

21 Markering av FN-dagen I år markerer vi FN-dagen ved å støtte MY HOME i Sierra Leone. My Home er et lite barnehjem i Freetown i Sierra Leone. Det ble startet sommeren Det startet med et hjem for 10 foreldreløse barn, i landet som da var det aller fattigste landet i hele verden. My Home har vokst sakte men sikkert siden da. Det er nå 16 barn på barnehjemmet, som ivaretas av 4 godt kompetente voksne, som bor der sammen med barna. Initiativtagere til dette prosjektet er Petal Anne og Leif Arild Jensen fra Sandefjord. I forbindelse med FN-dagen tar vi for oss de ulike nasjonene vi har i barnehagen og ser på likheter og forskjeller i disse kulturene. Hver avdeling lager egne produkter, som et bidrag til å få inn penger til barnehjemmet. Skolestarterne har en liten kafeteria hvor de selger litt mat og drikke. Det blir satt ut bøsser, hvor hver enkelt kan bidra med den summen de ønsker. Alle pengene vi får inn, blir sendt i sin helhet til My Home.

22 november 2014 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG SIKKERHETSUKA I sikkerhetsuka går vi gjennom rutinene som står i internkontrollen. Dvs. brannforebyggende tiltak, brannøvelser, sjekklister i forhold til barnas sikkerhet utendørs/innendørs etc. 1 2 UKE 45 3 Sikkerhetsuke Brannøvelse Brannøvelse Farsdag UKE 47 UKE 48 UKE Tema: Jul søndag i advent

23 Førjulstiden i Hunsrød-Fevang barnehage Vi ønsker at førjulstiden skal være en hyggelig og rolig tid for barna. Avdelingen har sine tradisjoner som f.eks. julekalender, juleverksted og julebakst. Vi har noen felles tradisjoner vi ønsker å holde på: Adventsstund: Her vil bar na få vite litt om hvor for vi feirer jul. Vi tenner lys, synger julesanger og leser julebøker. Julebord: Vi pynter oss og spiser julemiddag. Lucia: Er et arrangement for barn og foreldre. Alle barna må være i barnehagen kl Alle er kledd i hvitt, bærer lys og synger Luciasangen mens vi går i tog. Det blir servert gløgg og lussekatter. Nissefest: Bar na kler seg i r ødt og har på nisselue. Vi spiser grøt og kanskje kommer nissen. Kirkebesøk: Sandar kirke arrangerer adventsstund hvor barnehagene i Sandefjord blir invitert. Vi ser dette som en fin mulighet for de eldste i vår barnehage, til å få møte kirken som kulturarena.

24 desember 2014 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Julebord for barna søndag i advent UKE Markere Lucia 13 Lucia søndag i advent UKE Nissefest søndag i advent UKE Julaften juledag juledag UKE Nyttårsaften

25 januar 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE nyttårsdag 2 NB! Planleggingsdag Bhg stengt hele dagen UKE UKE 4 UKE UKE 5

26 Vinteraktivitetsdag Vinteraktivitetsdag blir arrangert når forholdene ligger til rette for det: Den dagen det er fine snøforhold. Dette blir gjennomført for at barna skal få oppleve gleden av å utfolde seg i snøen, og i tillegg til akebrett og ski får de også prøve seg på forskjellige andre vinteraktiviteter. NB: Barna kan ha med seg ski alle dager det er snøføre i løpet av vinteren. Ikke staver. Sameuka I denne uken får barna lære om samene, vår urbefolkning. Vi skal lære litt om deres kultur, tradisjoner og historie. Noe av det vi vil se på er klesdrakter, mat, sang/joik, språk, reindrift, lavvo (bopel) og flagg. Karneval Vi kler oss ut, pynter avdelingen til fest, danser, slår katta ut av sekken og kårer katteprins / katteprinsesse. Aktiviteter blir tilpasset barnas alder. Påske Vi ønsker å skape positive og gode rammer omkring påskeaktivitetene og påskens budskap. Barna stimuleres til kreative uttrykksformer og får brukt sine estetiske sanser. Ved å ha påskeverksted ønsker vi å videreføre vår kulturarv og tradisjon omkring påske. Torsdag før påske blir det servert påskefrokost i barnehagen. Fastelavn Fastelavn er en eldgammel skikk som er tenkt som en slags forberedelse til påsken. Fastelavn forbereder vi ved en formingsaktivitet hvor vi pynter med friske glade farger. Fastelavn avsluttes med fastelavns boller.

27 februar 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG 1 UKE 6 2 Tema: Samisk kultur hele uken Markering av samenes dag 7 8 Morsdag UKE 7 9 Forberede karneval Karnevalsfest Vi markerer fastelavn Fastelavn UKE 8 16 Skolens vinterferieuke UKE 9

28 mars 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 10 UKE NB! Planleggingsdag Bhg stengt hele dagen UKE Tema: Påske UKE 13 UKE Påskefrokost Palmesøndag

29 april 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 14 1 Barnehagen stenger Kl Skjærtorsdag 3 Langfredag 4 Påskeaften 5 1. påskedag UKE påskedag UKE Innleveringsfrist for sommerferielapper UKE 17 UKE

30 mai 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 18 1 Offentlig fridag 2 3 UKE 19 4 Sikkerhetsuke Brannøvelse 5 NB! Planleggingsdag Bhg stengt hele dagen 6 7 Brannøvelse 8 Frigjøringsdagen 9 10 UKE Kr. himmelfartsdag Grunnlovsdag UKE UKE pinsedag

31 17. mai I 17-mai uka skal barna få lære hvorfor vi feirer, og tradisjoner rundt denne dagen. Vi synes det er viktig å formidle til barna at vi lever i et fritt land og at de får høre historien bak Norges nasjonaldag. Barnehagen har en egen 17. mai feiring i forkant av nasjonaldagen. Haukerød Juniorkorps kommer og vi går i tog på Hunsrød og Fevang. På Fevang går vi sammen med barneskolen. Dette skjer i løpet av uke 20.