Kjemper for dyrenes rettigheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemper for dyrenes rettigheter"

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Universitetet i Oslo feirer 200 år Vil ha bedre måling av politiarbeid Satser på juristvikarer Vi har besøkt Skattedirektoratet Live Kleveland Kjemper for dyrenes rettigheter

2 Våre brukere mener vi er best på redaksjonelt innhold.* Vi tilbyr nå over 50 juridiske titler i tillegg til Norsk Lovkommentar. Våre brukere sier også at de vil ha stor nytte av enda flere titler, så vi fortsetter derfor arbeidet med digitale utgivelser. Noen av de nyeste titlene: Plan- og bygningsloven med kommentarer Bind 1 Plan- og bygningsloven med kommentarer Bind 2 Markedsføringsloven med kommentarer Samvirkeforetak - reglene om økonomiforhold, skatt og avgift Skadeserstatningsloven med kommentarer Registrer deg på for gratis prøvetilgang. Oversikt over alle titler, se *Sammenlignet med konkurrerende virksomheter. Basert på Rettsdatas kundeundersøkelse gjennomført november Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata Internett: e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon:

3 Innhold 5 6 Leder Live Kleveland 6 Live Kleveland Dyrevernalliansens juridiske våpendrager. 12 Siden sist 14 Jus fra Adecco UiO 200 år Politijuristene Internettsvindel 14 Jus fra Adecco Bemanningsbransjen tror på vekst i juristutleie. 30 Fleksitid 32 Skattedirektoratet Arbeidslivet Curt A. Lier mener 16 Trakk seg Jon Ole Whist trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre. 39 Fagartikkel 41 Fag / Meninger / Debatt Kari Breirem Mats Stensrud Gunn Stangvik Øystein Skogrand Torvald C. Løchen Jan Tennøe år UiO feirer 200 år og Anton Martin Schweigaard var en av pionerene på jus. 52 Peter Lødrup minneord Stilling ledig Nytt om navn 32 Skattejurister Vi har besøkt Skattedirektoratet. Mens Regjering og Storting rekrutteres ved politiske valg, skjer dommerrekruttering på samme måte som i 1814, ved uavsettelige embetsmenn. Er tiden inne for en reform? Kari Breirem på side 42

4 Kluge søker dyktige advokater som lar seg motivere av faglige utfordringer Kluge har hatt en sterk vekst de siste årene, og er nå et av landets største advokatfirmaer. Vi har 115 advokater ved våre avdelinger i Stavanger, Oslo og Bergen, og vi har til hensikt å fortsette å vokse i takt med klientenes behov og forventninger. Vår drivkraft er interessante utfordringer og oppgaver, og vi vil at våre advokater skal ha overskudd til å engasjere seg grundig i hver sak. Som følge av økt oppdragsmengde trenger vi derfor engasjerte og motiverte kollegaer ved samtlige kontorsteder både nyudannede fullmektiger og erfarne advokater. Som advokat/advokatfullmektig i Kluge vil du kunne dyrke din faglige nysgjerrighet. Ved alle våre kontorsteder kan vi love en variert og spennende hverdag med flinke kollegaer, høyt tempo og faglige utfordringer. Du vil ha mulighet både til å arbeide med et bredt spekter av rettsområder og til å prioritere en høy grad av spesialisering der dette er ønskelig og naturlig. Kluge har et bredt tilfang av rettssaker, og advokater/advokatfullmektiger med interesse for prosedyre har god anledning til å prosedere saker innenfor alle våre fagområder. vi har behov for forsterkninger innen de fleste områder herunder:. Fast eiendom. Skatterett. Entreprise. Arbeidsrett. Energi/ olje/gass/fornybar. EØS/konkurranserett/offentlige anskaffelser. Virksomhetsoverdragelser/selskapsrett. IKT/immaterialrett Kandidater med erfaring innen offentlige anskaffelser og kollektiv arbeidsrett/pensjoner vil være særlig attraktive. for henvendelser Knyttet til de enkelte Kontorsteder, KontaKt: Oslo: Thomas G. Naalsund Stavanger: Belinda Ingebrigtsen Bergen: Samuel Skrunes Generelle henvendelser kan rettes til vår HR-ansvarlig, Benedicte Bjørn-Hansen. Telefon: Se for mer informasjon.

5 Jusens pionerer Universitetet i Oslo feirer 200 års jubileum i år og i denne utgaven får du et blikk på hvor Det juridiske fakultet plasserer seg når universitetets historie skrives. Historieprofessor John Peter Collett er hovedredaktør av et stort verk om universitetets historie som skal lanseres i november i år, og forteller blant annet om den tøffe starten jus fikk når det gjelder lærekrefter. Det var ikke mange jusprofessorer i begynnelsen - fra 1811 til 1850 var det kun to professorer ved juridisk fakultet. Selv i 1900 var det ikke flere enn fem professorer, til tross for at jusstudiet hadde 40 % av studentene i det første århundret av universitetets historie. Kampene om professorstillinger var svært harde og professorstridene på 1800-tallet er berømte. UiO-historien er full av personkonflikter og ifølge Collett foregikk noen av de mest opprivende debattene ved juridisk fakultet. Vi har sett nærmere på noen av pionerene ved fakultetet. Jonas Anton Hjelm, som holdt de første juridiske forelesninger på universitetet i Oslo. Og Christian Adolph Diriks, som var Norges første jusprofessor. Eller Henrik Steenbuch, den første jusprofessoren som ble lenge på posten og som satte mange spor. Jusprofessor Claus Winther-Hjelm ble lektor i lovkyndighet, professor og høyesterettsdommer. Fredrik Stang får æren for å ha lagt grunnlaget for en selvstendig norsk rettsvitenskap. For ikke å glemme Norges bedste søn» - Anton Martin Schweigaard. Han regnes som grunnleggeren av en pragmatisk rettsvitenskap og hans tanker om jus og undervisning preget hele hans virketid og mange tiår etterpå. Du kan også lese om professorene Norge ikke fikk. Noen takket ja, men kom aldri fram. Andre takket nei til provinsen Norge. Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, forteller at jusprofessorene i de første tiårene ble kort i sine stillinger, og beskriver 1840-årene som gjennombruddsårene for fakultetet. Han minner også om at det var en annen hverdag for professorer; det var ikke akkurat så mange professorer som hentet barn i barnehagen den gang. Forventingen til hva vi skal gjøre i dag er uendelige mer normale, sier Michalsen. Synet på professorene har nok også endret seg til det mer normale. I boken Anton Martin Schweigaard Professorpolitikeren, redigert av Ola Mestad, gjengis en beskrivelse av Schweigaard hentet fra en dagbok av Schweigaards kollega Peter Jonas Collett. Dagboken beskriver hvordan Collett opplevde studietiden under Schweigaard: Hans fornemste, mest fremtrædende Sjæls Egenskab er uden Tvivl Skarpsindighed, der viser sig i alle hans skriftlige Arbeider og i al hans Tale; men herved forbinder han en beundringsværdig lethed i at overskue alle sine Materier, en god Hukommelse, alsidig Tilbøielighed og fornemmelig en overordentlig Upartiskhed og Frihed for Eensidighed, Iver i hvad han foretar sig, og i det Hele en munter livlig Aand. Dette forenet med hans rene Sæder, Livlighed, Elskværdighed, flytende Taleorgan, tækkelige Udvortes og sjælden Beskedenhet gjør ham til et af de elsværdigste unge Mennesker. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Stig M. Weston Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 26. april Redaksjonen avsluttet 22. mars Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Sett i et års perspektiv har det faktisk skjedd store, prinsipielle forandringer 6 Juristkontakt

7 Dyrenes beste venn Hun framstår som ansvarligheten selv, til tross for at enkelte motstandere har forsøkt å feste terroriststempelet på henne og organisasjonen hun fronter. Hun er heller ikke ukjent med å bli drapstruet og sjikanert. Engasjementet hennes for dyrevelferd og for dyrs juridiske rettigheter skaper tydeligvis engasjement. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Lovgivningen er for dårlig, praksisen er kritikkverdig og kontrollapparatet er skandaløst. Det er den virkeligheten norske dyr i menneskers varetekt har å forholde seg til, hvis jeg tolker Live Kleveland riktig. Hun er juridisk rådgiver og mediekontakt i Dyrevernalliansen, som hun selv var med å starte for ti år siden. Som 25 år gammel, nyutdannet jurist fra Universitetet i Oslo, ble hun ansatt i Dyrebeskyttelsen i Norge. Det arbeidsforholdet varte i tre år. Da takket hun for seg slik at hun kunne være med på å etablere en organisasjon som skulle drives med hovedvekt på dyr i landbruk og dyreforsøk, og der dokumentasjon og påvirkningsarbeide var eneste arbeidsform. Målet var å skape en organisasjon som skulle arbeide ut fra faglige kriterier. Da trengte vi fagfolk som veterinær, biolog og jurist. Mens andre dyrevernorganisasjoner drives på frivillig basis, måtte vi ha lønnede medarbeidere som kunne jobbe på dagtid. Det er tross alt da offentlig forvaltning og store, tunge interesseorganisasjoner holder åpent, og har anledning til å møte oss, sier Kleveland. Selv om Dyrevernalliansen har fått bedre råd etter ti år, er det ikke mye den enkelte medarbeider henter ut i lønn. Og forskjellen mellom det lille kottet som er Live Klevelands kontor, og de representative lokalene til forretningsadvokatene i sentrum, kunne knapt vært mer iøyenfallende. De har fått leie billige lokaler av et sveisefirma i Brenneriveien heller ikke det hva man vil kalle en representativ adresse, men så er medarbeiderne i Dyrevernalliansen idealister må vite. Startet uten penger Hun forteller at Dyrevernalliansen ble startet uten kapital, uten sponsorer og uten lønnsmidler til henne selv. Jeg måtte derfor ha andre jobber ved siden av, og hadde ulike engasjementer blant annet for Veterinærhøyskolen, Mattilsynet og som sensor ved Universitetet. I dag har kontoret ni ansatte, den tiende begynner nærmere sommeren. Statsstøtten er økt fra kroner til kroner fra og med i år, og forholdsvis tunge næringslivsaktører som Choice-hotels og Andenæs-gruppen er inne på sponsorsiden. Hovedinntektskilden er imidlertid medlemsavgift og gaver. Dyrevernere blir ofte forbundet med aksjoner mot pelsdyrfarmer, pelsbutikker og privatpersoner. Blir Dyrevernalliansen ofte slått i hardtkorn med disse aksjonistene? Det hender, men ikke blant de som vet det minste om hvordan vi arbeider, sier Kleveland. Så har da også hun og organisasjonen hun fronter, fått medhold i Pressens Faglige Utvalg om at Bondebla- Juristkontakt

8 Det har blant annet med hele systemet rundt landbruket i Norge å gjøre. Det er få aktører som tar de store beslutningene det brøyt med god presseskikk da avisa trykket et intervju med en pelsdyrbonde som påstod at Dyrevernalliansen tilhørte et nettverk av dyrevernorganisasjoner som drev med kriminell virksomhet. Hvorfor er pelsdyrnæringen så mye verre enn alt det andre som skjer innenfor husdyrhold, transport og slakting? Jeg skal være den første til å innrømme at det både faglig og etisk er vanskelig å måle dyrs lidelser opp mot hverandre. Mink og rev er imidlertid ville rovdyr som i naturen krever store arealer. Mens for eksempel en ku stort sett vil gjøre det samme i vill tilstand som den gjør som husdyr på beite, vil rev og mink i trange bur oppleve en grunnleggende og helt naturstridig livsforringelse. Et annet forhold er at vi først i 1998 fikk egen forskrift om pelsdyroppdrett, mens vi når det gjelder vanlige husdyr har hatt en kontinuerlig utvikling av regelverket over mange år. Det skjer kanskje ikke så store endringer hver gang, men sett i et års perspektiv, har det faktisk skjedd store, prinsipielle forandringer. Normgivende endringer er avhengig av at vi har folk som kan tenke nytt i disse spørsmålene, sier Kleveland. Hun forteller at Norge slett ikke er langt framme når det gjelder dyrevelferd. Land som England, Nederland, Sverige, Danmark, Østerrike, Sveits og Italia har enten avviklet, eller har bestemt seg for å avvikle pelsdyroppdrett, sier Kleveland. Dette skjer ikke nødvendigvis ved å nedlegge forbud, men ved å innføre bestemmelser som gjør det Kritisk til Mattilsynet I hvilken grad opplever dere at Mattilsynet tar de forholdene som er avdekket innen næringen på alvor? Vi er sterkt kritiske til Mattilsynet. Tilsynet uttaler selv at det bare gjennomfører såkalt risikobasert kontroll. Dette er et teknisk begrep som i høyeste grad er ufaglig slik Mattilsynet benytter det på dyrevelferd. Det betyr nemlig at det bare gjennomfører kontroll etter tips om kritikkverdige forhold, og ettersom pelsdyrfaruinteressant for farmerne å fortsette oppdrettet. For eksempel har Italia bestemt at all mink i fangenskap har krav på badebasseng. Mink har svømmehud mellom tærne og er i naturlig tilstand avhengig av vann, forteller hun. Liten betydning Tross sterke bilder av pelsdyr i fangenskap med store skader, påstår næringen at den har hatt en fantastisk sesong med høyere priser enn noen gang. Lar vi oss ikke påvirke av dyrs lidelser? Folk fra pelsdyrnæringen sier det samme hver eneste vinter, men faktum er at den ikke greier seg uten statsstøtte på nesten 50 millioner kroner, og inntektene fra disse farmene er ikke større enn at svært mange oppdrettere må ha ekstrajobb ved siden av pelsdyroppdrett. Det siste året har det dessuten vært et fall i omsetningen for denne næringen på 20 prosent, sier Kleveland. Hun mener næringen har liten økonomisk betydning for landbruket og landet sett under ett. I 2009 var det snakk om rundt 228 millioner kroner i brutto omsetning når man regner både mink og rev, og de cirka 350 farmene genererte mellom 300 og 500 årsverk. Likevel er det snakk om en million dyr som lever hele sitt liv i trange bur under kummerlige forhold. Hvis den økonomiske betydningen er så marginal, hvorfor tror du ikke man bare avvikler hele ordningen? Dette gir jo hele landbruksnæringa dårlig PR. Det har blant annet med hele systemet rundt landbruket i Norge å gjøre. Det er få aktører som tar de store beslutningene. Ta for eksempel landbruksoppgjørene. Der er alle andre enn bondeorganisasjonene og landbruksdepartementet satt på sidelinja. Dette er hovedproblemet for dyrevelferden, men det er det også for matpolitikken og ernæringspolitikken, sier Kleveland. Kvinner framstår gjerne som mer empatiske enn menn. Likevel er det de som går bort og kjøper klær med og av pels. Er den tilsynelatende empatien bare et bedrag? Undersøkelser viser at det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder synet på pelsdyroppdrett. En spørreundersøkelse utført av Infact nå i februar, viste at 52 prosent av befolkningen tar avstand fra oppdrett av pelsdyr, mens 28 prosent er for. Spørsmålene er nokså nøytrale, og har vært benyttet gjennom flere år slik at det skal være mulig å sjekke tendensene. Opinionen mot næringen er klart økende. Vi opprettet dessuten en egen facebook-side i oktober, og den har ved utgangen av februar allerede tilhengere. Men Arbeiderpartiets landsmøte i fjor vår fikk dere ikke med på noe forbud? Nei, det stod på 15 stemmer blant de 300 delegatene. Arbeiderpartiet er et konservativt parti og mange av delegatene fra distriktene identifiserer seg med pelsdyrnæringen. Også hensynet til arbeidsplasser teller nok tungt. Saken kommer imidlertid opp på nytt under landsmøtet nå til våren, og da har vi et berettiget håp om at det vil bli et flertall for forbud. Også Veterinærforeningen har sagt at det er på tide å avvikle pelsdyroppdrett? Både presidenten og generalsekretæren har gått ut offentlig og sagt at det er på tide å avvikle hele næringen. Det er vi selvfølgelig glad for, sier Kleveland. 8 Juristkontakt

9 Juristkontakt Priser inkl. frokost Servering/alle rettigheter Henter/bringer døgnet rundt ENKELTROM fra kr 595,- DOBBELTROM fra kr 695,- Tlf: e-post: hotel@gardermoenbb.no Gardermoen Hotell Bed & Breakfast Gratis trådløst nettverk" Affordable accomodation NYHET 5 NATIONEN ONSDAG 31. DESEMBER HELT VILT PÅ NYE FRIMERKER USIKKERT FOR YRKESHEMMEDE ARBEIDSLIV. I 2008 ble det bestemt at også landets attføringsbedrifter skulle konkurranseutsettes. Nå går det mot flere oppsigelser blant yrkeshemmede. Etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemte seg for å konkurranseutsette attføringsbedriftene i 2008, kan flere av de ansatte i landets attføringsbedrifter komme til å miste jobbene sine de neste månedene. Det er ikke til å legge skjul på at vi kan få ytterligere permitteringer og oppsigelser, sier Svein T. Thomassen i Tromsprodukt til NRK. NTB POST. Rådyr, rein og rype pryder de første frimerkene som gis ut i Merkene er designet av Inger Sandved Anfinsen. Til 11,50-merket med rådyr er det Erlend Haarberg som har tatt bilde som danner grunnlag, mens villreinen på 15,50-merket og rypa på 25,00-merket er fotografert av henholdsvis Dag Røttereng og Bjørn Jørgensen. NTB E F T A Får ikke utsette burkrav Gjennom et EU-direktiv er Norge pålagt å forby tradisjonelle bur for høner. Innen 1. januar 2012 skal hønene enten få mer dyrevennlige bur eller bli frittgående. Overraskelsen var derfor stor da regjeringen under jordbruksforhandlingene bestemte seg for å utsette forbudet til 1. januar Dyrevernalliansen klaget utsettelsen inn for EFTAs overvåkingsorgan, som har gitt organisasjonen medhold. Vi er veldig glade for at avgjørelsen kom så fort. Vanligvis kan slike saker ta flere år. Nå vet alle som driver med høns at de må kvitte seg med de tradisjonelle burene innen 1. januar 2012, sier Live Kleveland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen. Politisk blunder Mens de tradisjonelle burene er nakne, skal de innredede eller modifiserte burene bedre velferden for hønene. Fra 1. januar 2012 skal de fjærkledde ha sittepinne, kasse til sandbad og redekasse. Selv om Dyrevernalliansen mener frittgående systemer er det beste, vil de modifiserte burene bedre dekke hønenes naturlige behov. De vil slippe forkrøplede føtter, de kan gjemme seg bort for å legge egg og holde seg rene og pene med sandbad, sier Kleveland. Leder i Norsk Fjørfelag, David Koht-Nordbye, er ikke overrasket over avgjørelsen til EFTAs overvåkingsorgan. Han er likevel skuffet over at regjeringen ikke står på utsettelsen av forbudet. Heldigvis er det svært få eggprodusenter som har trodd på en utsettelse, men det er ingen tvil om at regjeringen har forsinket omstillingen. Det er begått en alvorlig politisk blunder og den må regjeringen ta ansvar for å rette opp, mener Koht-Nordby. Trenger omstillingshjelp Norsk Fjørfelag har hele tiden anbefalt sine medlemmer å forholde seg til den opprinnelige fristen. Omstillingen går likevel ikke fort nok, ifølge Koht-Nordby. Grunnøkonomien til eggprodusentene er så svak at bankene ikke vil låne ut penger til ombygging eller nybygg. I disse krisepakketider bør staten hjelpe til med finansieringen, mener han. Fjørfegeneralen frykter en voldsom overproduksjon av egg fram mot forbudet trer i kraft. Etter det kan Norge få eggmangel hvis produsentene ikke får hjelp til å legge om til innredede bur. Vi ligger an til å produsere 2100 tonn mer egg enn vi trenger i Jeg anslår at rundt 20 prosent av produsentene vil slutte når forbudet trer i kraft. Da risikerer vi en årlig underproduksjon på tonn, sier Koht- Nordbye. Forbrukerne må betale Hvis norske produsenter ikke klarer å dekke etterspørselen etter egg, kan det ifølge Koht-Nordbye bli vanskelig for forbrukerne å skaffe salmonellafri egg. Forbrukerne må også forberede seg på å betale mer. De må være med og betale for bedre dyrevelferd. I tillegg må målprispunktet flyttes fra buregg til frittgående høns siden de nye burene er mer arbeids- og kostnadskrevende, mener Koht- Nordbye. Han mener forbrukerne bør være glade for at de fleste eggprodusenter vil legge om til innredede bur istedenfor frittgående systemer: Smitterisikoen er langt større blant frittgående høner. Hygienemessig skulle vi gjerne fortsatt med de tradisjonelle burene, men innredede bur vil gi bedre dyrevelferd. Frittgående best Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener at potensialet for god dyrevelferd er størst hos frittgående høner. De produsentene som ikke takler å ha frittgående systemer, bør finne seg noe annet å gjøre, sier hun. Men uansett hvordan man velger å oppbevare høner, er det meste bedre enn de burene som brukes i dag. Jeg synes det var frekt av norske myndigheter å tro at de kunne tøye fristen med ett år. Rette vedkommende i Landbruks- og matdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar. SILJE SJURSEN SKIPHAMN silje.skiphamn@nationen.no Norge kan ikke utsette forbudet mot tradisjonelle hønebur med ett år slik regjeringen har gått inn for. Det har EFTAs overvåkingsorgan bestemt. Et EU-direktiv pålegger Norge å forby tradisjonelle hønebur fra 1. januar De tradisjonelle burene skal erstattes av bur som er innredet med sittepinne, sandkasse og rugekasse eller frittgående systemer. I forbindelse med jordbruksavtalen utsatte regjeringen forbudet mot tradisjonelle bur til 1. januar Dyrevernalliansen klaget utsettelsen inn for EFTAs overvåkingsorgan, som har gitt organisasjonen medhold. Norge må derfor forholde seg til den opprinnelige tidsfristen (1. januar 2012). BURHØNS BEDRE BUR: Slik skal alle norske høner få det fra 1. januar Regjeringen hadde tenkt å vente ett år med å innføre krav om sittepinne, rugekasse og sandkasse, men forhindres av EFTAs overvåkingsorgan. FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN 9 Nyhet KTOBER 2010 R P PELSEN Dyrevern går alltid på enkeltindividet. Coyoter, gauper og rever fanges ofte i dyresakser. Dyrene lider. Ofte kan det gå flere dager før fangstmennene kommer fram til fellene. I enkelte tilfeller er dyrene så desperate at de gnager av seg foten som er fanget, og rømmer før noen finner dem, forklarer Live Kleveland, presseansvarlig for Dyrevernalliansen. Kliner til Hun legger til at dyresaksene ikke skiller på hvem de er ment å fange. Ofte kan dyr som er mindre havne i saksa., med det til følge at de skades slik at de uansett må avlives. Da kan dette også være snakk om dyr som ikke hører til bærekraftige stammer, eller rent ut er fredet. Petter Stordalen møter ikke bare kritikk. I Pelsinform, pelsbransjens hovedorganisasjon, får han støtte for sin bruk av pels i interiørdesignet. Jeg synes det er bra at slike forbilder bruker våre produkter. Det er fint at noen som har råd til det, kliner til, sier Morten Sauer i Pelsinform. Han uttaler også at fuskepelser ikke nødvendigvis er av det ideelle slaget det heller, hvis miljøvern legges til grunn. Nei, dette er stoffer som ofte er laget på oljeprodukter. De er ikke alltid nedbrytbare. Det er i alle fall pelsene, sier han. Nå må jeg stå skolerett. Petter Stordalen GLAD I PELS: Petter og kona Gunhild Stordalen støtter Dyrevernalliansen i kampen mot uakseptabelt pelsdyrhold, men har selv hytta fylt med diverse pelser. Foto: Nina Hansen og ulv. Alt sammen er fra USA og Canada. Foto: Nina Dreyer Hersley re å llene fra Trygg seg på tellinger. (NTB) prosent, til 399,43 poeng, falt hovedindeksen på Oslo Børs i går. Flere større selskaper la fram kvartalstall i går. Ingen av dem imponerte. Hydro leverte svakere resultat enn ventet og 1,04 aksjen falt 2,49 prosent på Oslo Børs. (NTB) tementet er uheldig. Vi får da også stadig henvendelser fra medarbeidere i Mattilsynet som er frustrert over at arbeidet med dyrevelferd blir så lavt prioritert. Og vi kjenner til flere som har henvendt seg til Mattilsynet for å melde fra om vanskjøtsel eller mishandling av for eksempel hunder, får til svar at det kan ikke tilsynet gjøre noe med. Noe som bare er tøv, for det mene er stengt for uvedkommende, gjennomføres det så godt som ingen kontroller. Bør kontrollfunksjonen flyttes til en annen etat? Statens dyrehelsetilsyn ble for noen år siden inkorporert i Mattilsynet, noe vel de færreste er klar over. Men bare det å ha en dyrevernetat som sorterer under Landbruksdeparer Mattilsynet som har dette kontrollansvaret. Så hvem i Mattilsynet har ansvaret for at kontrollene uteblir? Jeg vil vel hevde at det er selve organiseringen av Mattilsynet som er hovedproblemet. Man får tildelingsbrev fra Landbruksdepartementet for å drive smittevern og helserettet arbeid i forhold til mennesker, så da blir dyrene nedprioritert. Også på grunn av manglende ressurser. Medarbeidere blir satt til å gjøre andre oppgaver enn dyrevelferd. Å skaffe seg kunnskap om dyrs velferd er tidkrevende. Det er veldig forskjellige vurderinger som bør gjøres om det dreier seg om en gris eller en elefant, hevder Kleveland. Så hvor bør en dyrevernetat høre hjemme? Under Justisdepartementet? Den modellen valgte man i Danmark for en del år siden, og det ble et skikkelig kultursjokk de første årene. Justis og dyrevern har to vidt forskjellige kulturer, og selv om det gikk seg til i Danmark etter hvert, vil jeg si at Miljøverndepartementet bør være et mer naturlig valg for norske myndigheter. Der har man allerede i dag forvaltningen av ville dyr, og har nok en større forståelse av hva dyrevelferd dreier seg om, sier Kleveland. Ville det vært en fordel med et eget EU-direktiv for oppdrett av pelsdyr siden mange EU-land allerede har bestemt seg for å avvikle næringen? Pelsdyrnæringen ønsker dette, men vi går i mot et slikt direktiv. Det vil legitimere og sementere pelsdyroppdrett. I dag er det opp til hvert enkelt land om det vil avvikle opp- Vi mener det er behov for strukturendringer innenfor slakteriene, særlig når det gjelder slakting av kylling Live Kleveland har vært engasjert i dyrevelferd i mange år. For ti år siden var hun med på å etablere Dyrevernalliansen. (Faksimiler VG /Aftenposten/Nationen) VASK/ REPARASJONER ALLE TEPPER ORIENTALSKE TEPPER INGEN SLÅR OSS PÅ PRIS/ KVALITET AAGE PETTERSENa.s Øvre Slottsgate 7, 0157 OSLO Tlf: NORGES STØRSTE UTVALG Fri levering hele landet! * Vinn gavekort på kr Hva vet du om Bygdøy Allé/Frogner? *Konkurranseregler: BYGDØY ALLÉ Mange gode tilbud og små overraskelser! Velkommen til julehandel i 4. desember! Bygdøy Allé /Frogner har over 100 nisjebutikker med historisk sjel. Konkurransereglerfinnerduiutvalgtebutikkerog pånettet! Dyrevernere vil ha dyrepoliti Mattilsynet er ikke egnet til å ha ansvar for dyrevern, mener dyreverner som vil ha en form for dyrepoliti i Norge. STEIN ERIK KIRKEBØEN Mange som er opptatt av dyrevern og dyrevelferd drømmer om et dyrepoliti av samme type som de kan se på Animal Planet, med fine uniformer og stor myndighet. Det gjør ikke Dyrevernalliansens juridiske rådgiver Live Kleveland. Nei, vi ønsker oss et eget organ som har ansvar kun for dyrevern. Siden de juridiske og politiske forholdene er forskjellige fra land til land, vi må finne løsninger som passer i Norge. «Dyrepoliti» er for oss en arbeidstittel, hovedpoenget er å få et eget organ til å ivareta denne oppgaven. For oss hadde det vært flott og fått gjenopplivet Statens dyrehelsetilsyn, som for noen år siden ble lagt inn under Mattilsynet, sier Kleveland. Hun mener dyrevelferd og dyrevern ikke hører hjemme der. Det blir en veldig liten del av den omfattende virksomheten til Mattilsynet. Årsmeldingen for 2009 forteller at frem prosent av ressursene til Mattilsynet brukes på dyrevern, 55 prosent på kjøtt- og næringskontroll. Det er ingen tvil om hva Mattilsynet fokuserer på, og det er i liten grad dyrevern. Vi ønsker oss et selvstendig organ som jobber kun med dyrevelferd og hvor de ansatte er spesialister på dette. Vi mener også det er viktig at et slikt organ er underlagt et «nøytralt» departement, ikke Nærings-, Landbruks- eller Fiskeridepartementet, som alle har hovedfokus på de næringsmessige sidene ved dyrehold. Mattilsynet er underlagt Landbruks- og matdepartementet i dag. Å ha dyrevern der, er omtrent som å legge miljøarbeidet under Oljeog energidepartementet, mener Kleveland, som tror Miljødepartementet vil være best egnet til å ha ansvar for dyrevernarbeid. På Facebook er det opptil flere grupper som har som mål å få et norsk dyrepoliti. Et par av dem har nesten tilhengere. Å ha dyrevern under Landbruksdepartementet, er omtrent som å legge miljøarbeidet under Olje- og energidepartementet, sier Live Kleveland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen C M Veterinær Per Christ Bye mener Mattilsynet burde reagert da en hund ble syk, når eieren ikke hadde råd til behandling. STEIN ERIK KIRKEBØEN Per Christian Bye er veterinær i Kragerø, og oppgitt over Mattilsynet. Jeg er veldig frustrert over dets håndtering av dyrevern, og hvordan det tolker lovverket. En konkret sak ble dråpen som fikk det fulle begeret til å renne over: En hundeeier med syk hund ringte ham en lørdag formiddag. Ut fra symptomene var Bye ganske sikker på at hunden hadfull dø tusen å operer Eieren ønsket av øk grunner ikke undersøkelse elle behandling, og hevdet å ha vært i kontakt med en annen veterinær. Bye varslet Nasjonal beredskapsvakt, den ene veterinæren i hele landet Mattilsynet har på vakt utenom arbeidstid for å håndtere akutte dyrevernsaker og alvorlige, smittsomme sykdommer. Denne kunne kontaktet politiet eller beordret en veterinær til å rykke ut for å få slutt på dyrets lidelse, eller rett og slett ringt hundens eier. Det ble ikke gjort, saken ble oversendt Mattilsynets lokalkontor for håndtering. Der kom folk på jobb to dager senere. om sonell. Matt ikke har gjort noe g saken med henvisning ti «eier har et selvstendig ansvar for å skaffe hunden sin adekvat behandling». Det viste også til at siden det ikke hadde gjort noe, så var det ikke noe å klage på: «Det er således i denne saken ikke fattet noe vedtak som kan påklages». Mattilsynet ser ikke at beredskapsvakten har opptrådt klanderverdig eller foretatt noen uforsvarlig vurdering: Hadde det vært sikkert at hunden hadde magevridning og k niorrådgi Mattilsynet. Sjokkert. Bye er sjokkert over Mattilsynets mangel på handling på en diagnose han mener er klar: Det var ingen tvil om at hunden trengte hjelp. Hadde jeg reagert som Mattilsynets veterinær, hadde jeg risikert lisensen min og definitivt vært erstatningspliktig, sier Bye, som på alvorli Mattilsynet v komne bekymringsm både innenfor og utenfor a beidstid. Oppfølgingen vil variere fra sak til sak. I dette konkrete tilfellet ble det vurdert at hunden fikk nødvendig hjelp av en annen veterinær. 14 NYHETER Tirsdag 16. november 2010 Prisen gjelder ved bestilling på sas.no. Reiseperioden er fra og Barn 2-11 år får 25 % rabatt på billettprisen ekskl. skatter/avgifter. Ved bestilling på påløper et servicehonorar. Antall plasser er begrenset. På enkelte avganger/dager/høysesong kan det være få eller ingen billetter til laveste pris. OSLO PAPPAS BRENTE SVOR 395,- Kom deg hjem til jul! Nå har vi stort førjulssalg med reiser i hele landet fra bare 395,- én vei. Reisen må bestilles senest 22. november. Se alle våre tilbud på sas.no Mot omkamp i Ap om pelsdyrhold C SV og Venstre kan få støtte om å avvikle næringen 10. april neste år kan bli en skjebnedag for pelsdyrnæringen i Norge. Da avsluttes Arbeiderpartiets landsmøte. STEIN ERIK KIRKEBØEN På Arbeiderpartiets landsmøte i fjor manglet et forslag om å avvikle pelsdyrnæringen 15 stemmer på å bli vedtatt. Det falt med 165 mot 136 stemmer. Siden har det vært flere avsløringer av dårlig dyrevelferd i næringen. Leder i Stortingets næringskomité, Terje Aasland (Ap), vet ikke om et forslag vil falle på vårens landsmøte. Hvis ikke næringen kommer med klare signaler om at den er på rett vei, og at hensynet til dyrevernet er ivaretatt, vil ikke jeg utelukke at flertallet kan vippe. I så fall slutter Arbeiderpartiet seg til nei-partiene SV og Venstre. Da blir situasjonen vanskelig for oss. Arbeiderpartiet har i alle år vært en god støtte for næringen. Vi har en jobb å gjøre for å vise at vi setter dyrevelferden i sentrum, sier kommunikasjonssjef Arild Martinsen i Norges Pelsdyralslag. Også for oss og ikke minst for dyrene vil et slikt resultat være ekstremt viktig. Og positivt. Vi nådde nesten frem sist og har stor tro på at vi kan få flertall nå. Da vil Senterpartiet bli alene i Regjeringen om å støtte pelsdyrnæringen. Selv om vi får et regjeringsskifte, er Arbeiderpartiets standpunkt veldig viktig, sier informasjonsansvarlige Live Kleveland i Dyrevernalliansen. De borgerlige partiene ønsker ikke å straffe en hel næring og vurderer ikke forbud mot pelsdyrdrift. Men de er samstemte i at Mattilsynets kontroller må bli bedre, flere og uanmeldte, og at hensynet til dyrevelferden må skjerpes. Avveining. Aasland ser at det er vanskelig å si hva som er godt nok når det gjelder dyrevelferd og husdyrhold. Alle former for dyrehold er omstridt. Når vi skal fatte vedtak, må vi basere oss på fagkunnskapen og rapporter fra Mattilsynet, ikke aksjonisters bilder. Men noen av bildene vi har sett nå, viser klart at hensynet til dyrevelferden ikke er ivaretatt. Her må næringen dokumentere bedring, sier Aasland. Men uansett hva som sies og om næringen lover bot og bedring, så dukker det opp nye, avslørende bilder. Skader kan vi aldri helt unngå. Spørsmålet er hva som er akseptabelt. Selv om det er lagt frem bilder som vi beklager, så viser undersøkelser at skadeomfanget er lavere i pelsdyrnæringen enn i annet husdyrhold. Skal vår næring behandles etter en egen målestokk? spør Martinsen. Særstilling. Aasland er ikke helt fremmed for det. Pelsdyrnæringen er i en særstilling. Selv om det er et marked for pels, så er ikke produktet nødvendig på samme måte som mat, sier han. Pelsdyrnæringen er igjen kommet i et kritisk søkelys. FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT Rekordbeslag på Svinesund C Tollerne på Svinesund beslagla liter sprit i et polsk vogntog søndag. Det er det største spritbeslaget siden De to i bilen satt i går i politiavhør. Polakkene kom i et polskregistrert vogntog. De ble stoppet da de ikke kjørte inn til ekspedisjonen, slik som er vanlig. Det var i alt 14 paller med sprit om bord. (NTB) Har ikke svart på Nobel-invitasjon C Flere land har ennå ikke svart på invitasjonen til nobelseremonien i Oslo Rådhus 10. desember. Fristen for å svare går ut mandag, melder NRK. Kina har bedt diplomater i Oslo om å holde seg unna. Flere land har bedt Nobelinstituttet om forlenget svarfrist, andre har ennå ikke svart. (NTB) Ber om varetekt etter knivstikking C En 51 år gammel kvinne som er siktet for drapsforsøk på sin samboer i Drammen, blir i dag fremstilt for varetektsfengsling. Det var natt til søndag at kvinnen ringte til politiet og sa at hun hadde stukket mannen med kniv. Den 50 år gamle mannen ble kjørt til Sykehuset Buskerud i Drammen. Tilstanden er fortsatt alvorlig. (NTB) Onsdag 3. november 2010 Av TRINE SAUGESTAD HATLEN og MARCUS HUSBY Eli Hagen (62) sår tvil om dyrevernernes skrekkvideoer. Hun kommer ikke til å kaste pelsen i vinter. Det er helt grusomt at de behandler dyr på den måten, de bør ha det bedre. Men i Norge er det kaldt, og hvis ikke jeg hadde kjøpt den pelsen hadde noen andre kjøpt den, sier Hagen, som eier to pelskåper en kort og en lang. Hagen synes imidlertid at bruken av pelskåper er en debatt mens den siste ukens rystende skrekkvideoer av hvordan pelsnæringen behandler dyrene er en annen. Jeg lurer på om ikke disse aktivistene skremmer opp dyrene når de stormer inn og lyser på dem, at de spiser på hverandre fordi de blir vettskremte, sier hun. En drøy påstand, synes Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Det er helt usannsynlig at det er dyrene selv som fremprovoserer skadene. Det er et velkjent problem i pelsbransjen at dyrene kan spise på seg selv, og mange av de skadene som nå er blitt vist på TV er åpenbart gamle skader, forteller Kleveland. Hagen er ikke redd for stygge blikk når hun ifører seg pels. Jeg blir kritisert for så mye rart, det tåler jeg. Jeg vil bare ikke fryse, sier hun. Bare frittgående Wenche Foss er også en av dem som sverger til pelsen. Likevel har hun sine klare prinsipper på hva slags pels hun bruker privat. Jeg bærer aldri pels av dyr som har vært i bur. De pelsjakkene jeg har er fra dyr skutt i Afrika, og jeg bruker dem svært sjelden. Jeg vet jo ikke om jeg lever til min neste bursdag, så jeg kjøper heller ikke flere. Men jeg har en beige jakke med litt pels, og den bruker jeg av og til. Foss ble forferdet da hun så videoen av pelsdyrnæringens behandling av dyr i bur. Jeg fikk helt sjokk. De som setter dyr i bur på den måten bør settes i bur selv. Myndighetene må finne de skyldige og straffe dem, sier teaterdivaen krast. Også Elisabeth «Bettan» Andreassen reagerer. Det er grusomme bilder, man kan ikke la være å reagere på sånt, sier hun. Jeg bruker pels noen ganger, men er ingen storforbruker. Men når det er femten-tyve minus er det eneste som funker, ellers fryser jeg, sier hun. Hun mener debatten ikke går på om kjendiser bruker pels eller ikke. Det er større og mer drastiske tiltak som må til. Det går ikke an å akseptere at pelsdyrnæringen får støtte når det gang på gang blir påvist brister i systemet. Tidligere skjønnhetsdronning Ingeborg Sørensen forteller at hun fortsatt går i pels. Men jeg har trappet kraftig ned de siste årene. Dette fordi jeg er glad i dyr. LYKKELIKY? Norske høner har trange kår. En «frittgående» høne deler for eksempel kvadratmeteren med ni andre høns og ser aldri dagslys. Foto: ESPEN S. HOEN Nesten alle egg som selges i Norge, kommer fra burhøns. Vi vil ikke betale mer for at høna skal ha det godt. De fødes i bur, de lever i bur, og de dør i bur. I løpet av sin korte karriere som verpehøns legger de ca. ett egg hver dag, på et areal som så vidt er større enn et A4-ark. De er alet frem slik at de skal produsere flest mulig egg. Ei vanlig høne legger kanskje egg i løpet av ett år, sier Live Kleveland, informasjonsansvarlig hos Dyrevernalliansen. Den høye eggproduksjonen fører til at verpehønene ofte blir tappet for kalk og lider av beinskjørhet, ifølge dyrevernerne. I tillegg gjør mangelen på en vagle at høneføttene blir misformede på grunn av det flate underlaget. Det er kjipt å bli født som høne i Norge, konkluderer Kleveland. «FRITTGÅENDE»: Det hjelper ikke mye å bli født som frittgående høne, heller. Ni høns per kvadratmeter og et helt liv uten å se dagslys, får ingen dyrevernere til å juble. Frittgående høns har dessuten mye høyere dødelighet enn burhøns, sier Øyvind Kongtorp som er saksbehandler hos Debio, organisasjonen som bestemmer hvem som får kalle seg økologisk hønsebonde. Når hønene er frittgående, er de stuet sammen. Mangel på haner og fraværende sosiale egenskaper gjør at det ofte bryter ut «hakking». Noe som ifølge Kleveland kan bli en ren massakre, hvis ingen tar affære. Høner er som folk: hvis de ikke har noe å gjøre så blir de gjerne kriminelle. De trenger å kunne lete etter fôr, være i en liten flokk og ha et sted å trekke seg tilbake på, sier Kleveland. NYE BUR: Om tre år er det imidlertid slutt for de vanlige hønseburene. Fra 2012 er det bare lov med «miljøbur». Dette er større bur som inneholder et sandbad og en vagle for hønene, forklarer Reidar Sundt, som er salgsdirektør hos Prior. Det blidgjør fortsatt ikke dyrevernerne. Noen kaller det til og med «trivselsbur». Sannheten er at hønene har enda dårligere plass, fordi de skal ha på plass sandbadet og vaglen, sier Kleveland. Det eneste som får godkjent av Dyrevernalliansen, er økologisk produksjon av egg. Der har hønene i alle fall noe som kan ligne på et liv. De har uteareal og litt mer plass innendørs, men det er fortsatt langt fra illusjonen mange har om høner som springer lykkelige rundt på tunet, sier Kleveland. OPP TIL FORBRUKERNE: Ifølge Prior består eggforbruket vårt av 85 prosent egg produsert av burhøns, 13 prosent produsert av frittgående høner og bare to prosent produsert av økologiske høner. Bare økohøns har et liv, men ingen vil ha eggene Søndag 16. august 2009 ren mat nr Svekkelsen av dyrevelferden i økologisk landbruk kan ikke fortsette, sier informasjonsansvarlig Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Gratulerer med medlemskap i Debio! Hvorfor søkte Dyrevernalliansen om medlemskap? Vi håper å gjøre Debio mer opptatt av dyrevelferd. Dyrevernalliansen kan bidra med ny kunnskap. Undersøkelser har vist at god dyrevelferd er viktig for folk som kjøper økologisk mat. I vinter gikk Dyrevernalliansen ut med at dere ville «vurdere å advare mot økomat». Hvorfor det? Dyrevernalliansen er bekymret for den stadige svekkelsen av kravene til dyrevelferd i øko-regelverket. Transport-tiden for økologiske dyr var tidligere maks 6 timer, nå er den 8 timer som for alle andre dyr. Kravet om fast liggeunderlag for økologiske sauer ble fjernet, og nå fjernet landbruksministeren kravet om løsdriftsfjøs for de aller fleste økologiske besetningene. Derfor ropte vi varsku. Hvis dette fortsetter, vil vi måtte advare dyrevernere mot å kjøpe økologiske dyreprodukter. Det er vel ikke fjøsbygningen som avgjør om kua har det bra? Vi er klar over at mange melkebønder med små besetninger er glade i kuene sine og tror at de har det bra. Vi er også klar over at det kan være problemer i enkelte løsdriftsfjøs. Men vitenskapelig sett er et veldrevet løsdriftsfjøs best for dyra. Storfe trenger mosjon og sosial kontakt med andre dyr. Det ble også slått fast i regjeringens Dyrevernmelding i Øko-regelverket har også fått nye dyrevelferdskrav, for eksempel kravet om lufting av okser... Det skulle da bare mangle! Men det hjelper ikke kua på båsen om oksene får det bedre. Melkeproduksjon er den viktigste og mest profilerte delen av dyreholdet i landbruket, derfor har Dyrevernalliansen jobbet mye for at alle kyr skal få løsdriftsfjøs. Forskning har vist at sauene gjerne ligger på spaltegulv, unntatt i noen få uker etter klipping. Man kan ikke påstå at spaltegulv er god dyrevelferd, selv om sauene finner seg i å ligge der. Dyrevelferd har handlet mye om synsing, men den tiden er forbi. Også bønder må forholde seg til ny kunnskap om husdyras adferd og behov. Hva mener egentlig Dyrevernalliansen om økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et mye bedre alternativ enn det konvensjonelle. Bøndene har mer fokus på velferden til det enkelte dyr, og forbrukerne er villige til å betale mer for at dyra skal ha det bra. Økolandbruk er også veldig viktig for å vise at alternativt dyrehold er mulig. Det er alltid bra å kunne vise til alternativer når vi er i diskusjoner med myndighetene og Bondelaget. Samtidig er vi bekymret for den økende konvensjonaliseringa av økoregelverket. Det er åpenbart en strategi for å ta markedsandeler, ikke en strategi for bedre dyrevelferd. Derfor har vi ropt varsku men samtidig søkte vi om medlemskap i Debio. Vi ønsker å være med å bidra til en dyrevennlig utvikling av økolandbruket. I Danmark samarbeider Dyrenes Beskyttelse med Økologisk Landsforening om markedsføring av økologisk svinekjøtt. Er ikke det en mer konstruktiv måte å jobbe på? Både i Danmark og England har dyrevenorganisasjoner vært med på å sertifisere dyrevennlig matproduksjon. Det britiske «Freedom Food» selger svært bra. Men en slik arbeidsmåte krever en stor dyrevernorganisasjon som kan inspisere gårdsbrukene selv. Dyrevernalliansen har foreløpig ikke ressurser til å bygge opp et slikt apparat. Dyrevennlig eggeproduksjon i stor skala, er det mulig? Når det gjelder egg er det den produksjonen hvor forskjellen på konvensjonell og økologisk er størst. Øko-hønsene er de eneste som får gå ut, og det er en reell bedring av dyrevelferden. Men for å få til en eggeproduksjon på hønenes premisser må det brukes andre raser enn dagens høns som er avlet på altfor intensiv egglegging og disponert for benskjørhet. Vi er også kritiske til at daggamle hanekyllinger kastes rett i søpla. Og flokkene er alt for store selv i økologisk produksjon. Mer enn 100 dyr i flokken er ikke bra for dyra. Er dere egentlig mot all kjøttspising? Om man vil spise dyr eller ikke er en personlig sak. Det er ikke realistisk at alle skal bli vegetarianere. Men for å ta hensyn til dyra er det opplagt at kjøtt må bli mye dyrere å produsere, og da vil salget gå ned av seg selv. Mindre kjøttspising har også positive effekter på både miljøet og folks helse. Samarbeider dere med folk som ødelegger pelsbutikker og slipper løs mink? Nei. Dyrevernalliansen tar skarpt avstand fra alle voldelige og ulovlige aksjoner. Vi fordømmer alltid angrep på pelsbransjen. En ekte dyreverner kan verken skade eller skremme mennesker og dyr. Etter vår oppfatning er disse gruppene ikke dyrevernere men kriminelle. Økodyrevernerne kommer SPØRSMÅL OG SVAR DYREVENN: - For å ta hensyn til dyra er det opplagt at kjøtt må bli veldig mye dyrere å produsere, sier LIve Kleveland i Dyrevernalliansen. Foto: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Dyrevernalliansen - Landsdekkende organisasjon for dyrevern i Norge. - Prioriterer dyr i pelsdyroppdrett, intensivt landbruk og dyreforsøk. - 4 ansatte, ca medlemmer (inkludert tilsluttede grupper) - Opptatt som medlem av Debio på årsmøtet i mars Du kan bli fortere frisk av å jobbe Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Det å være lenge borte fra jobben kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ta initiativ til en samtale åpenhet gjør det lettere å være i jobb. Les mer om arbeid og psykisk helse på Foto: Finn Ståle Felberg Tirsdag 19. oktober 2010 Av STEINAR Q. ANDERSEN og PETTER EMIL WIKØREN (foto) Fra kloss hold ble «Pus» skutt gjennom øyet med en kule som fortsatt sitter fast inne i hodet. I går kom den halvannet år gamle katten hjem til Birk (3) og Tira (1), men det er usikkert hvor lenge gjensynsgleden varer. Pus er skutt gjennom øyet rett forfra. Katten er veldig tillitsfull, og dette er mest sannsynlig gjort ansikt til ansikt mens den har blitt kalt bort til dem som skjøt. Ifølge veterinæren er ikke dette noe streifskudd, men et regelrett forsøk på henrettelse av en katt med halsbånd, sier en opprørt matfar Even Risbakken. Ikke operasjon Litt før klokken på fredag kom Pus vinglende inn i huset vårt med fåmælt klynking og masse blod rennende fra hodet og øyet. Katten var tydelig i sjokk, sier Risbakken som bare så vidt fikk skjermet ungene for det blodige synet. Ved Grimstad dyreklinikk trodde man først det bare var snakk om en øyeskade. Det ble likevel tatt røntgen for å sjekke om det var noe mer alvorlig. På røntgenbildet kan man tydelig se at kulen fortsatt sitter fast inne i hodet til Pus, sier Risbakken. Nå må katten leve videre med bare ett øye, og en luftgeværkule i hodet som det er for risikabelt å fjerne. Informasjonsansvarlig Live Kleveland ved Dyrevernalliansen forteller at de har registrert en oppblomstring av vold mot dyr de siste årene. Mange tar ut sin aggresjon mot dyr, og vi er veldig urolige overfor denne økende sadismetrenden. Det er først og fremst katter og ville fugler dette går ut over, fordi de har lavest status. Det er imidlertid store mørketall der folk mishandler egne dyr. Der det er andre enn eieren som mishandler, er det som regel katter det går ut over, sier Kleveland som er jurist med 15 års erfaring fra dyrevern. Politianmeldt Forskning viser at dyremishandling er et første varsel for senere vold mot mennesker, og i USA tar FBI dette svært alvorlig. Norsk politi har tydeligvis ikke samme holdning til dyremishandling, sier hun. I Grimstad er Even Risbakken usikker på hvor lenge barna får beholde det firbeinte familiemedlemmet. Hvis skaden viser seg å påføre katten mer smerte, så ønsker vi ikke at den skal lide unødvendig. Ettåringen skjønner ikke så mye av dette, men treåringen har forstått at katten måtte på sykehus, sier Risbakken som i går anmeldte forholdet til politiet. Men jeg frykter at saken blir henlagt, selv om den burde bli prioritert. Dette skjedde i et tettbygd boligstrøk hvor det bor mange katter og hunder. Det verste er at vi ikke vet om dette er rampestreker fra ungdom med luftgevær eller om det er voksne som står bak, sier Risbakken. E-post: steinar.andersen@vg.no Økning i grov mishandling av kjæledyr SKUTT gjennom øyet MISHANDLET: Katten «Pus» ble forsøkt henrettet med en kule som gikk gjennom øyet. Kulen sitter fortsatt fast i hodet, og det er usikkert hvilke senskader katten vil få. Vil ha dyrepoliti Live Kleveland i Dyrevernalliansen ønsker seg et eget dyrepoliti. Hovedproblemet er at grov dyremishandling svært sjelden får alvorlige følger. Det virker ikke som om Mattilsynet og politiet har kapasitet til å ta dyrevern på alvor. Søl på restaurantkjøkkenet prioriteres foran grov dyremishandling, sier Kleveland. Hun mener ansvaret for dyremishandling bør overføres til en etat med spesielt ansvar for dyrevern, samtidig som vanlig politi må få mer kompetanse om dyrevern.

10 I dag påfører vi dem alle typer lidelser samtidig som vi stenger ute all vitenskapelig dokumentasjon om effekten av det vi gjør drett, og det mener vi man bør beholde. Hva med vanlig husdyrhold, transport og slakting - er dette på stell slik dere vurderer det? Vi mener det er behov for strukturendringer innenfor slakteriene, særlig når det gjelder slakting av kylling. På grunn av den raske veksten til kylling i moderne produksjonsanlegg, er fuglene skrøpelige og nesten uten beinstruktur. Når de stues sammen under transport så trangt at de ikke kan stå, er det mange som ikke klarer påkjenningen. De fleste dødsfallene under transport skjer blant kylling. Vi mener derfor man bør satse på mobile slakterier, men igjen opptrer Mattilsynet veldig byråkratisk. Tilsynet lemper på egne krav og regler hvis man vil. For eksempel har man gjort noen krumspring når det gjelder krav til oppstalling for økologisk storfe, sier Kleveland. I motsetning til hva enkelte måtte mene, anser hun ikke dyreforsøk for å utgjøre de største overgrepene mot dyr. Vi har en god dialog med mange forskningsmiljøer, og flere jobber sammen med oss for å finne alternativer til dyreforsøk. Og når det ikke er mulig, at forsøkene utføres med minst mulig smerte for dyrene, og at det brukes så få dyr som mulig. Vi samarbeider også med enkelte bønder, men generelt synes jeg vel det er lite kreativitet å spore når det gjelder å tenke alternativt til dagens husdyrhold. Den typiske bondegården, slik mange forestiller seg den ut fra hva man har lest og hørt om «gamle dager», finnes bare unntaksvis. Ny lov gir dyr egenverdi Vi fikk en ny dyrevelferdslov for et par år siden - er ikke det positivt? Jo, og det viktigste er at loven slår fast at dyr har en egenverdi og ikke bare er til nytte for oss mennesker. Vi har arbeidet med å få til denne loven i mange år, og har fått gjennomslag på noen vesentlige punkter, men i en del tilfeller er den nye loven faktisk er svakere enn den gamle. Som for eksempel? Straffebestemmelsene er endret i dyrs disfavør ved at forsøk på dyremishandling ikke lengre er straffbart, og at kravet til straff nå må være grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet er en streng strafferettslig norm, så i realiteten innebærer dette at det bare er forsett og de aller alvorligste tilfellene av uaktsomhet som kan lede til fellende dom. Og hva er dere fornøyd med? At helsepersonell har fått varslingsrett, at det er blitt krav til bedøvelse og smertestillende medikamenter ved operasjon, og at det nå er forbudt å foreta amputasjoner som ikke er helsemessig betinget. Unntaket er kastrering og fjerning av horn. Dessuten er det forbudt å drepe dyr som underholdning og å misbruke dem seksuelt. Det er videre forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og loven stiller krav til dyrehold, bare for å ha nevnt det viktigste, sier Kleveland. Hun mener likevel det er et paradoks at mens mennesker som er i en svak eller utsatt posisjon, får et ekstra vern gjennom lovgivningen, så er dyr som undertrykkes av mennesker ikke tilgodesett med en tilsvarende holdning. De etiske holdningene til dyr kommer kanskje etter hvert, men det vil ta tid. I dag påfører vi dem alle typer lidelser samtidig som vi stenger ute all vitenskapelig dokumentasjon om effekten av det vi gjør. Dyr har de samme mentale følelsene som mennesker. Selv om de ikke har forståelsen av smerte, gjør ikke dette lidelsene mindre. Ettertidas dom over oss vil trolig bli hard. Er jurister opptatt av disse spørsmålene? En og annen jurist er opptatt av dyrevelferd, men det er jo sjelden dyremishandling kommer for retten, og dyr har heller ikke krav på bistandsadvokat. Hvordan er holdningen til politiet og påtalemakten? Det er en klar nedprioritering av dyremishandling, og man skiller tydelig mellom dyr og mennesker. Det er imidlertid klare indikatorer på at det er en kobling mellom dyremishandling og menneskemishandling. Folk som piner dyr trenger selv hjelp. Flere har selv vært utsatt for vold, eller de kan selv utvikle seg til overgripere. Men mens ganske tåpelige forseelser blir straffet, går dyremishandlere fri. Er du selv noen gang blitt kontaktet av politi eller advokater for råd? Jeg har ikke fått en eneste henvendelse, men skulle gjerne bidratt til å oppklare saker. Når blir dyrevernrett eget juridisk fagfelt? Det blir nok lenge til. Det finnes ikke noe norsk litteratur på området i dag, selv om det nå kommer en ny kommentarutgave til den nye loven, sier Live Kleveland. Hun har selv forelest i dyrevernrett på Universitetet i Oslo, men tror ikke hun blir noen hyppig gjest der. Og det er kanskje like greit. Dyrene trenger henne sannsynligvis mer i en aktiv rolle i Dyrevernalliansen. 10 Juristkontakt

11 BN U 2002:20 Ny bokom kom i 2005, var jerde utgaven bygget de endringene som tredelsen. God bokt hensyn til i omtalen ngsskikk uttalelsene rskriften. ert med de forskrifts iften ble blant annet ttebetalingslov med e og offentlige kon tatsautorisert revisor t (Ernst & Young AS), egnskap Rune Tystad også vært ansvarlig Hans Cordt-Hansen Henning Alme Siebke Espen Knudsen 4. utgave ISBN: utgave Formålet med denne boken er å gi en oversikt over de selskapsrettslige, regnskapsmessige og skatterettslige sidene ved utbytteutdelinger fra selskaper organisert som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Boken tar sikte på å gi en oversikt over formelle så vel som praktiske sider ved slik utdeling. Denne andre utgaven er oppdatert pr. februar Målgruppen er praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglige ledere i aksjeselskaper, ansatte i skatte etaten og andre med særskilt interesse for emnet. Boken er skrevet av advokat Stig Berge, Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirma, statsautorisert revisor Hilde L. Krogh, Ernst & Young og advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Den norske Revisor forening. ISBN: Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis. I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. juli Vedtatte lovendringer gjelder blant annet granskningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdiavgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene i de to lovene. I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovforarbeidene. Annen utgave var utvidet med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som vedlegg bak i boken. I den tredje utgaven er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advokater og andre brukere av merverdiavgiftsloven. Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske Revisorforening, har bistått med faglige råd. ISBN _Omslag_MVA_loven_3utg.indd utgave Stiftelsesloven av 15. juni 2001 trådte i kraft 1. januar 2005, og bare små endringer er gjort i loven siden den ble vedtatt og Stiftelser første gang utkom i Innenfor fagområdene regnskap og revisjon har det skjedd endringer som også gjelder stiftelser. Boken er oppdatert per mai Stiftelser er en organisasjonsform som i Norge har relativt stor utbredelse, uten å være omfattet av en tilsvarende oppmerksomhet i juridisk litteratur. Boken omhandler rettsreglene for stiftelser og eiere i en tverrfaglig fremstilling, med fokus på stiftelsesrett, regnskaps- og skatterett. Stiftelser er et oppslagsverk for revisorer, advokater og andre som har bruk for å kjenne rammebetingelsene for stiftelser. ISBN ISBN: ISBN BØKER OG TIDSSKRIFTER FRA BØKER OG TIDSSKRIFTER FRA Bror Petter Gulden Revisorloven med kommentarer 4. utgave mentarer 4. utgave 10. Viktige endringer og tilføyelser ing, og kapittel 5 om revisors oppye og reviderte revisjonsstandarder, plikter etter hvitvaskingsreglene og orteringsplikt etter revisorloven er statningsansvar er supplert og oppdirektivet om revisjon av årsregnskap t både i forhold til eksisterende mulige endringer som følge av direkut første gang i 2001 og er skrevet av så skrev kommentarutgaven til revippdatert av cand.jur. Henning Alme uridisk rådgiver i Den norske Revisorjonslovgivning på Høyere Revisorstudelshøyskole. Knudsen Revisorloven Revisorloven med kommentarer 4. utgave Hans Cordt-Hansen Henning Alme Siebke Espen Knudsen med kommentarer Revisorloven med kommentarer Kr 625, Kr 625, Utbytte 3. utgave International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14 th Floor, New York, NY USA ISA på norsk Utbytte Stig Berge Hilde L. Krogh Anne Taran Tjølsen 3. utgave Kr 360, ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll Stiftelser Kr 445, Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet Foto: Getty Images Stiftelser og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forskningsresultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet. Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lov kommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter. Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg KLUGE Advokatfirma Stiftelser 3. utgave Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Kr 355, Kr 460, rers og økonomers g i verdispørsmål er autorisert revisor og ansatt som studien BI, med fagansvar n og kursansvar på regnskap. Han har Andersen & Co og n har vært medlem RF og var med i dlagt i Andre r er Den eksterne sk), Revisjon teori ling i revisjonsfag ppelen Akademisk dforfatter av Norsk l Rettsdata) med til revisorloven, og ndboken Descartes norske Revisorforen rekke artikler om e tidsskrifter. ISBN Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Revisorloven med kommentarer Bokens fjerde utgave er ajourført frem til juni Dette er en uunnværlig bok for praktiserende revisorer, og den er nyttig for studenter i revisjon, for advokater og andre som har behov for oversikt over reglene som gjelder på området. September Bror Petter Gulden Revisors Håndbok utgave Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Kr 460, Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo ISBN Revisorloven med kommentarer Bokens fjerde utgave er ajourført frem til juni Dette er en uunnværlig bok for praktiserende revisorer, og den er nyttig for studenter i revisjon, for advokater og andre som har behov for oversikt over reglene som gjelder på området. September Revisors Håndbok Kr 825, ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs revisorforeningen.no Utbytte En oversikt over formelle og praktiske sider ved utbytteutdeling fra selskaper organisert som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, vurdert i selskapsrettslig, regnskapsmessig og skatterettslig sammenheng. Tredje utgave er oppdatert pr. november Januar aksjelovgivningen Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene. IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(HU) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk utgaven er oppdatert per mars 2007 og oversettelsene av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8 er tilføyd. 9. utgave 3. utgave 2009 Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk InternatIonal FederatIon of accountants den norske revisorforening ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll En samling av de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontroll standarden (SK) fra og med revisjonen av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 og senere. Mai aksje lovgivningen på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder Kr 290, Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) René Magritte / BONO 2010 Foto: Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam Stiftelser Boken er en tverrfaglig fremstilling og gir god oversikt over sentrale forhold knyttet til skatt og stiftelser, herunder merverdiavgift og arveavgift. Tredje utgave er oppdatert frem til november Jan./feb Merverdiavgift i regnskapet 2011 ISBN _Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 775, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemp lene som er presen- de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som tert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige. De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk er ikke omhandlet i boken. Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskaps standardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. De fire forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- Coopers AS. ISBN Merverdiavgift i regnskapet pr. 1. januar 2011 Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutnings modeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske eksempler. Annen utgave august Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Kr 225, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 490, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Revisors Håndbok 2010 Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske eksempler. Annen utgave august Aksjelovgivningen ISBN: En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Oppdatert ebok september IFRS på norsk Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Niende utgave er ajourført med bl.a. granskningsreglene for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Januar Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Samlingen er basert på vedleggene i IFRS-forskriften. Tredje utgave september Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok, oppdatert august Merverdiavgift i regnskapet 2011 Konsernregnskap Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdiavgift. Januar Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskaps standarder med fokus på IFRS 3 o IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes ett GRS omhandles i eget kapittel hoveds med utgangspunkt i NRS (F) Virk somhetskj konsernregnskap (revidert mars 2010). An utgave april Norwegian VAT Act Bokføringsloven 5. utgave Bokføringsloven Innhold Første utgave av boken ble utgitt i april 2004 og bygget på NOU 2002:20 Ny bokføringslov og Ot.prp. nr. 46 ( ). Den andre utgaven, som kom i 2005, var oppdatert med den vedtatte loven og forskriften. Den tredje og fjerde utgaven bygget på de foregående, men var korrigert og supplert i samsvar med de endringene som hadde skjedd og de erfaringene som var gjort siden ikrafttredelsen. God bokføringsskikk uttalelsene (GBS) og dispensasjonspraksisen var tatt hensyn til i omtalen av de enkelte lov og forskriftsbestemmelsene, og god bokføringsskikk uttalelsene var tatt inn i vedlegg til boken, i tillegg til bokføringsloven og forskriften. Bokføringsloven I denne femte utgaven er omtalen og bokføringsforskriften oppdatert med de forskrifts endringene som ble vedtatt 26. mars og 21. mai Forskriften ble blant annet opp datert med henvisninger til ny merverdiavgiftslov og skattebetalingslov med forskrifter. Målgruppe Boken er egnet for revisorer, regnskapsførere, bokføringspliktige og offentlige kon troll myndigheter. Forfattere Statsautorisert revisor Tove Gunn Moen (Rogaland Revisjon IKS), statsautorisert revisor Siri Helen Reidulff (Statsbygg) og statsautorisert revisor Terje Tvedt (Ernst & Young AS), de to sistnevnte medlemmer i Bokføringsstandardstyret. Rådgiver regnskap Rune Tystad (Den norske Revisorforening) har bistått forfatterne i arbeidet og også vært ansvarlig for de to siste oppdateringene. Bokføringsloven 5. utgave 6. utgave Bokføringsloven en presentasjon Kr 325, Merverdiavgiftsloven Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation is an English translation of the Kr 325, Norwegian Bookkeeping Act of 19 November 2004, the Regulation of 1 December 2004 and the Statements on Good Bookkeeping Practice Merverdiavgiftsloven en presentasjon 3. utgave issued by the Bookkeeping Standards Board. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per March Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, Government Authorised Translators, Allegro AS. Later amendments are made by Douglas Ferguson. Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. mars Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act Merverdiavgiftsloven en presentasjon NORWEGIAN Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act Bookkeeping Legislation Kr 350, Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Norwegian Bookkeeping Legislation is an English translation of the Norwegian Bookkeeping Act of 19 November 2004, the Regulation of 1 December 2004 and the Statements on Good Bookkeeping Practice Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation ISBN Norwegian Company Legislation issued by the Bookkeeping Standards Board. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per March Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, Government Authorised Translators, Allegro AS. Later amendments are made by Douglas Ferguson. Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. mars Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act NORWEGIAN ISBN: Norwegian VAT Act Norwegian Accounting Act Company Legislation Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56 of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. The translation and later amendments are done by Den norske Revisorforening. ISBN NORWEGIAN Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske Revisorforening. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act Norwegian Company Legislation VAT Act ISBN: NORWEGIAN Norwegian Accounting Act revisorforeningen.no Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act NORWEGIAN Norwegian VAT Act Accounting Act Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation Company Legislation Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. NORWEGIAN Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation revisorforeningen.no ISBN: revisorforeningen.no NORWEGIAN VAT Ac Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no revisorforeningen.no revisorforeningen.no 6. utgave 6. utgave Bokføringsloven Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Sjette utgave er oppdatert pr. juni September ISBN En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Sjette utgave er oppdatert pr. juni September Merverdiavgiftsloven en presentasjon I bokens tredje utgave er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Bestill bøkene på revisorforeningen.no 16297_N_Company_Legisl_omslag.indd _N_Company_Legisl_omslag.indd Engelske oversettelser av norske lover Engelske oversettelser av norske lover Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, Norwegian Company Legislation kr 500, Norwegian Accounting Act kr 350, Norwegian VAT Act kr 390, Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, Norwegian Company Legislation kr 500, Norwegian Accounting Act kr 350, Norwegian VAT Act kr 350, Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. o Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. Med trykt eks følger en lise tittelens ebo

12 Juristforbundet med flere tilbud til ledere Juristforbundet er i Kuvaas, advokat Tarjei Thorkildsen fra gang med å bygge ut BAHR og Marianne Andreassen, direktør i et bedre tilbud for jurister som er ledere, Konferansen markerte starten på vår Statens Senter for Økonomistyring. melder forbundets ledersatsning, og vil bli etterfulgt av tilbud generalsekretær om kurs, temamøter, karriererådgivning og Magne Skram Hegerberg. I februar avhold skal verken konkurrere med konsulent- rådgivning ved endringer/omstillinger. Vi forbundet sin første bransjen eller ta over for arbeidsgivers ansvar for lederutvikling. Men vi skal gi leder- lederkonferanse under tittelen På sporet medlemmene i Juristforbundet muligheter av det gode lederskap.150 ledere fra offentlig og privat sektor fikk foredrag og videreutvikling av godt lederskap. Vi skal til påfyll og skape arenaer for diskusjon og innspill fra tidligere konsernsjef/sjefredaktør i TV2 og Dagens Næringsliv Kåre for arbeidsgivere i utviklingen av godt le- være en partner for både medlemmer og Valebrokk, generalsekretær i Norges derskap, sier Magne Skram Hegerberg. Røde Kors Børge Brende, professor Bård Ikke bedre for uorganiserte Regjeringen vil ikke gi Etter at saken har vært til behandling uorganiserte bedre rettigheter ved permittelertid klart at regjeringspartiene sier nei i Arbeids- og sosialkomiteen er det imidring. Nylig la Ventre og til endringene, skriver Aftenposten. Advokat Nicolay Skarning har vært en pådriver Fremskrittspartiet frem to lovforslag som i saken etter at en klient tapte i retten i en skulle sikre ikke-organiserte arbeidstakere oppe. Hun var uorganisert, og ble permit- sak hvor denne problemstillingen var bedre rettigheter ved tert uten beskjed på forhånd og uten eget permitteringer. Forslagene skulle gi uorganiser mer solidaritet med de uorganiserte møte. Jeg er skuffet over at LO ikke viserte og ansatte i bedrifter uten tariffavtale rett på tidlig informasjon og LO har fått altfor stor innflytelse på regje- arbeidstagerne. Jeg oppfatter det slik at individuelle samtaler før eventuell permitteringringen i denne saken, sier han til Aftenposten. Stipend for Nordisk Juristmøte i Stockholm Det tradisjonsrike arrangementet De nordiske Juristmøter ar- er 6. mai. Mer informasjon på Påmeldingsfrist til selve konferansen rangeres i Stockholm 18. til 19. disk-jurist.no august i år. Det norske lokalstyret til De De nordiske Juristmøter er et møtested nordiske Juristmøter deler i den forbindelse ut inntil 40 reisestipender á 6000 kroter og arrangeres i et av de nordiske ho- for meningsbrytninger blant nordiske jurisner for deltakelse i årets juristmøte. Jurister født i 1976 eller senere kan søke. let på møtene har de siste tiårene vært på vedstedene hvert tredje år. Deltakerantal- Søknadsfrist for stipend er 5. april. rundt tusen personer. Under det forrige Søknader sendes katinka.mahieu@selmer.no eller De nordiske Juristmøter, c/o ter. Emnene som behandles spenner over møtet i København deltok 270 norske juris- Katinka Mahieu, Advokatfirmaet Selmer hele det juridiske fagområdet. DA, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo. Nav bryter taushetsplikt Helsetilsynet har avdekket lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontor. Kommunale Navansatte mangler kunnskap, og mange steder blir taushetsplikten brutt. De som søker om hjelp, får ikke det de har krav på, og kommunene har ikke kontroll på Nav-kontorene, skriver Aftenposten. Når kommunen for eksempel ikke sørger for at tjenestene utføres av ansatte med tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, eller at de har gode arbeidsverktøy i form av prosedyrer eller retningslinjer for å gjøre oppgavene, innebærer dette risiko for uforsvarlige tjenester, skriver Helsetilsynet. Ny økokrim-plan Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal bli bedre samordnet, mer effektiv og mer synlig, ifølge Regjeringen. Blant annet skal organiseringen av politidistriktenes arbeid med økonomisk kriminalitet vurderes. En del av oppfølgingsarbeidet vil behandles i den kommende stortingsmeldingen Resultatreformen videreutvikling av politi og lensmannsetaten, som fremmes for stortinget våren Grunnlovsforskning fram mot jubileum Forskningsrådet har igangsatt en egen forskningssatsing om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat i anledning Grunnlovsjubileet i En forskningskomité for jubileet er nedsatt med professor Ola Mestad som leder. Flere av prosjektene har et bredere internasjonalt perspektiv, ikke minst nordiske. Det er også fint å se at de fleste prosjektene legger opp til samarbeid på tvers av fagmiljøer, og at både jurister, samfunnsvitere og humanister er med, sier Mestad. 12 Juristkontakt

13 Speed-dating med mentorer i Juristenes Hus I mars var det årlige speed-dating treffet i Juristens Hus i Oslo. Det hele er en del Juristforbundets mentorprogram og er en samling hvor jusstudenter får anledning til å treffe mentorene som er med. I to timer gikk praten lett blant deltakerne - studentene fikk innblikk i juristenes arbeidshverdag og råd og tips til studiesituasjonen og som yrkesaktiv. I år er mentorene fra Kon- Klager på advokater øker I 2010 kom det inn 441 klager til Advokatenes disiplinærutvalg. Dette er 50 klager flere enn i fjor og tilsvarer en økning på 10 prosent, melder Advokatforeningen. Dermed fortsetter trenden med flere klager på advokater også i Fra økte antall klager med seks prosent. I 103 av de innklagede sakene (39 prosent) ble Orket ikke livet som toppsjef torfellesskapet Advokatforum, Justisdepartementet, Codax Advokat Oslo, Forsvarsdepartementet, Oslo Tingrett, Kulturetaten i Oslo, Helse Sør-Øst-Ahus, Miljødepartementet, Byggenæringens Landsforening, Finansklagenemnda, Thales Norway, Coop Norge, Røyken kommune, Advokatfirmaet Storløkken, Oslo Politidistrikt og More Software Solutions. Vi har kommet midtveis i årets program og begynner nå å forberede nesters års gjennomføring. Er det noen som har spørsmål til ordningen, enten som student eller som potensiell mentor, må de gjerne kontakte oss på mentorordning@jus.no, sier Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for forretningsutvikling i Juristforbundet. det gitt medhold til klager. I 13 prosent av sakene har Advokatforeningens disiplinærutvalg satt ned advokatens salær, mens innklaget advokat har fått kritikk i 32 prosent av sakene. Advokater som har fått irettesettelse eller advarsel er på henholdsvis tre og syv prosent av behandlede saker. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden I den nye regjering er det fire jurister: Utenriksminister Andreas Cappelen cand. jur. 1939, justisminister Oddvar Berrefjord cand. jur. 1941, fiskeriminister Knut Hoem cand. jur og familieog forbrukerminister Inger Louise Valle cand. jur Flere jurister i regjeringen Trygve Bratteli (Ap) Juristkontakt for 30 år siden Ved lønnsoppgjøret i vår må de med høye inntekter holde fingrene av fatet. Denne gruppen fikk sin del ved skatteomleggingen sist høst. Oddvar Nordli (Ap) sier det vil lykkes å bringe et slikt lønnsoppgjør i havn fordi organisasjonene er ansvarlige Juristkontakt for 20 år siden Partipolitisk er det lite problematisk å være justisminister. Det er ikke mange sakene som fører til stridigheter. Justisminister Kari Gjesteby (Ap) har erfaring fra seks andre departementer Den danske juristen Stine Bosse (50) har ren til fordel for styrearbeid. Å være leder vært forbilde for en hel generasjon av i dag er mer krevende enn tidligere fordi unge kvinner som vil opp og frem og var omstillingene er mange og hurtige. Samtidig finnes det et sjikt av toppledere som Skandinavias mektigste forretningskvinne. Bosse gikk imidlertid fra milliardkonsernet Tryg fordi hun ikke orket å være sjon og som ønsker innflytelse samtidig får gode avtaler i forhold til tidligere pen- toppsjef lenger, skriver Dagens Næringsliv. Hodejegere kastet seg på telefonen, delse. Da er styrerommet en god arena, som de ønsker å gi slipp på operativ le- men de fikk nei, alle som én. Det er en sier studierektor ved BI, Elbjørg Gui Standal. klar trend at flere hopper av lederkarrie- 180x33 annonse_layout Side 1 Juristkontakt for 10 år siden Jeg tror ikke dagens kommunestruktur vil være som den er i dag om 10 år, men jeg har ikke tenkt til å legge opp til tvangssammenslåing av kommuner. Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad (Ap) tror det blir endringer V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Bemanningsbransjen satser på utleie av jurister Det er ikke bare sykepleiere og hjelpepleiere som jobber i bemanningsbyråer. Også jurister er blitt en vekstnisje for Adecco og norsk bemanningsbransje. Av Henrik Pryser Libell Av vel 116 stillingsannonser med ordet «jurist» som ligger på Finn.no en tilfeldig dag i mars, er 14 postet av bemanningsbyråer. Flere av dem er fra Adecco, Norges største bemanningsbyråselskap. Adecco har opprettet en egen avdeling for jurister. Kristian Wee er avdelingsleder for Adecco Juridisk Oslo. Han forteller at hans avdeling har rundt 200 jurister i sin database. Hvor mange av dem som er i bemanning per i dag er intern bedriftsinformasjon han ikke vil ut med, men han presiserer at jurister er en vekstbransje for Adecco. Og de er ikke alene om å formidle bemanning for jurister. Vi følger med på arbeidsmarkedet og ser at det er stadig flere bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Wee til Juristkontakt. Tross rystelsene Adecco har vært gjennom den siste tiden og avviklingen av sin sykehjemsdrift mener Wee at oppslagene om arbeidsforhold og overtidsarbeid ved sykehjem ikke vil skremme jurister vekk fra bemanningsbyråer. Innenfor juridisk bransje påvirkes ikke jobbene i like stor grad av arbeidstidsbestemmelsene som i helsesektoren. Juristene vi søker går som regel inn i 9 til 17-jobber, og ikke i skiftordninger. Det blir helt annerledes. Det er stadig flere bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Kristian Wee, avdelingsleder for Adecco Juridisk Oslo. Naturligvis har den siste perioden preget bedriften. Men vi har ikke fått færre jurister i basen, og vi regner fortsatt med vekst i år. Adecco skal selvfølgelig følge norske lover og regler, og det som har skjedd er veldig beklagelig. Organisasjonen foretar nå interne granskninger og jeg tror Adecco komme styrket ut av det. Men vi vet jo fra Arbeidstilsynets undersøkelser av advokatbransjen at det kan bli lange dager også for juristene? Ja, men vi har funnet gode løsninger på det i samarbeid med oppdragsgivere og medarbeiderne. Vi gjør det vi kan for å sikre at våre medarbeidere følger de bestemmelsen som er, sier Wee. Både offentlig og privat I andre land, blant annet Tyskland, Storbritannia og USA er formidling av juristjobber gjennom bemanningsbyråer langt mer alminnelig enn Norge. Oppdragsgiverne til Adecco Juridisk er ifølge dem selv finanskonsern, banker, forsikringsselskaper, enheter i det offentlige og konsernjuridiske avdelinger. Den typiske profilen på juristene i Adecco-basen er, ifølge Kristian Wee, en jurist med ett til tre arbeidsforhold bak seg over tre til fem år. Imidlertid melder også mange svært erfarne jurister seg til oss, og de takker ja hvis det kommer et oppdrag som er spennende nok. Har du eksempler? I fjor formidlet vi et oppdrag for en kvinnelig advokat som jobbet i et advokatfirma. Hun tok et prosjekt i et større konsern, og etter oppdraget ble hun ansatt som husadvokat i konsernet. Adecco har rundt en fjerdedel av det norske bemanningsmarkedet, omtrent like mange som konkurrenten Manpower. Resten er fordelt på selskaper. Den samlede omsetningen til selskapene var i 2009 over 11 milliarder kroner. Årene fra 2006 til 2008 var bransjens gullår, og den nådde da opp til 1 % av arbeidsmarkedet i Norge, 14 Juristkontakt

15 med personer ansatt i årsverk. Finanskrisen gikk imidlertid hardt utover bemanningsbransjen, og omsetningen falt med nesten 20 % på ett år. I 2009 og 2010 har den langsomt steget tilbake til nivået i Internasjonalt er det rundt 9 millioner ansatte i bemanningsbyråer, som til sammen har 203 milliarder euro i omsetning. Det norske bemanningsmarkedet er til sammenlikning lite, særlig for akademikere. Det skiller seg fra Sverige, der nesten halvparten av ansatte i bemanningsbyråer er tjenestemenn og akademikere. Vi er svært optimistiske for fremtiden. Jo flere jurister vi får inn i vår base, jo større aksept får bemanningsbransjen hos andre jurister. Dessuten er det tydelig at yngre jurister er mer vant til å tenke seg en jobb gjennom bemanning enn de litt eldre kandidatene, der bemanningstjenester er veldig nytt, sier Wee. Han sier oppdragsgivere som søker jurister ofte gjør det for å løse arbeidstopper, men også for å få tilgang til nettverkene som Adecco sitter på. Adecco som arbeidsgiver Vi bruker mye tid på å få kontakt med de rette oppdragsgiverne og å skaffe de rette oppdragene, og jobber både for kunden og juristen, sier han. Bemannede jurister får Adecco som sin formelle arbeidsgiver i oppdragsperioden. Lønn avtales med medarbeider, oppdragsgiver og Adecco i hvert tilfelle. Juristene som har jobb gjennom Adecco, får ikke lønn mellom vikariater de har for selskapet. Hvordan rekrutterer dere nye jurister? Stort sett gjennom annonsering på adecco.no og finn.no. De kommer av seg selv, for å få tilgang til de nettverkene vi har. For de nyutdannede, er det ofte en mulighet til å få en god førstejobb. For de med noen år bak seg, er det en måte å tenke karrierestige som innebærer minimalt med arbeid for juristen selv, svarer Wee. Adecco Juridisk startet opp i 2008, og ble utviklet fra en avdeling som tilbød støttefunksjoner til advokatkontorer, da først og fremst advokatsekretærer. Adecco Juridisk driver formidling av advokatsekretærer også i dag. Kundene kommer både fra privat og offentlig sektor. De private oppdragsgiverne som skal ha en jurist, er spesifikke på at det må være en jurist og at det gjelder juridiske oppgaver. De offentlige oppdragsgiverne jakter ofte på flere akademikergrupper samtidig. For eksempel er det mange førstekonsulentstillinger som kan fylles av jurister, men de kan også fylles av for eksempel statsvitere. TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM Juristkontakt

16 Trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre Jon Ole Whist trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre rett før forbundets representantskapsmøte i mars. Han er uenig i forbundets politiske kurs og kritisk til hvordan de politiske prosessene skjer. Juristforbundets leder Curt A. Lier sier han ikke kjenner igjen fremstillingen Whist gir i kritikken. Av Ole-Martin Gangnes Jon Ole Whist har sittet i Juristforbundets hovedstyre i et år, og var valgt for ytterligere et år, men trekker seg altså før tiden. Til daglig arbeider han som advokatfullmektig i Legeforeningen. Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger når politikken skal omsettes i handling, sier han til Juristkontakt. Whist peker spesielt på det han mener er uheldige konsekvenser av et vedtak som forbundets hovedstyre fattet i fjor høst. Det handler om holdningen til arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og forbundets innstillingsrett i den forbindelse. Ifølge Arbeidsmiljøloven har en fagforening med innstillingsrett - det vil si med minst medlemmer, slik som Juristforbundet har mulighet for å inngå tariffavtale med arbeidsgiver om fravikelse av arbeidstidskapittelet. Dette gir store muligheter for unntak fra normen, men Whist mener Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger, sier Jon Ole Whist. Juristforbundet har et for lite fleksibelt syn på arbeidstidsbestemmelsene. Diskusjonen dreier seg også om hvilket organ i forbundet som skal fatte beslutning om bruk av innstillingsretten og om hvilke føringer og retningslinjer som bør gjelde ved en slik bruk. Politisk abdikasjon Dette dreier seg om alternative måter å organisere arbeidstid på, men Juristforbundet har sett seg blind på Arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Whist. «Standpunktet Norges Juristforbund har inntatt i forhold til fleksibilitet, arbeidstidsregulering og lønnspolitikk passer etter min mening bedre med Unios politiske ståsted, enn med Akademikernes idégrunnlag, og fremstår som noe historieløst i lys av at Norges Juristforbund i sin tid gikk inn i Akademikerne da AF ble splittet i Akademikerne og Unio», skriver Whist i et brev der han redegjør for fratredelsen. Han er også kritisk til hvordan de politiske prosessene foregår i forbundet. Han bruker betegnelsen «politisk abdikasjon». De politiske standpunktene og prosessene kan ikke overlates til sekretariatet i så stor grad som nå, sier han. Dersom politiske standpunkter faktisk og reelt ble diskutert, utformet og forankret i hovedstyret, ville jeg vært en del av disse prosessene. Når Norges Juristforbund har delegert politiske beslutninger og politikkutvikling til sekretariatet og et flertall i styret heller ikke har en ønske om å bli orientert om slike saker finner jeg det umulig å fortsette som ansvarlig for utviklingen», skriver Whist. Han synes flere høringssaker og andre politiske saker burde være høyere på dagsorden i hovedstyret, og viser blant annet til debatten om Datalagringsdirektivet Slike saker krever en helt annen prosess, der de motstridende synspunkter må komme til syne og kommenteres i et skriftlig høringssvar. Uavhengig av om det konkluderes eller ikke gir det en helt annen tyngde, enn at ulike underforeninger sender motstridende svar - da blir vi ikke lyttet til. Til etterretning Hovedstyret kan bare ta Whists beslutning til etterretning, sier Juristforbundets leder Curt A. Lier. Han sier han ikke kjenner seg ikke igjen i fremstillingen som gis av det organisasjonspolitiske arbeidet i forbundet. 16 Juristkontakt

17 Det er etablert rutiner der både seksjonene og hovedstyret medvirker i det samlede organisasjonspolitiske arbeidet. Juristforbundet har en kompleks struktur. Noen saker håndteres på seksjons- eller foreningsnivå, mens andre saker får hovedstyrets oppmerksomhet. Jeg har registrert at et samlet hovedstyre ønsker å styrke styrets engasjement i de profesjonspolitiske sakene. Dette har også vært en ambisjon for meg som styreleder. Det er derfor vanskelig å se at det skal foreligge noen reell uenighet på dette området», skriver Lier i en kommentar til fratredelsen. Om sekretariatets rolle, skriver han: Det har aldri vært tvil om at hovedstyret har det organisasjonspolitiske ansvaret, og at det er styret som fatter beslutningene. Whist viser i sin protest til hovedstyrets behandling av innstillingsretten. Det ble lagt betydelig vekt på å balansere hensynet til enkeltmedlemmers ønske om fleksibilitet opp mot behovet for beskyttelse mot mulig helseskadelige ordninger. Saken var og er både krevende og kompleks. Jeg registrerer at Whist ikke kan leve med den konklusjonen som et samlet styre arbeidet seg frem til i denne saken», skriver Lier Forbundet har konsekvent stått for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert, sier Curt A. Lier. Omstillingsfase Whist viser også til Juristforbundets høringssvar om Datalagringsdirektivet. Det var det foregående styret som behandlet denne saken, altså ikke det styret som Whist nå har sittet i og der undertegnede har vært forbundsleder. Datalagringsdirektivet ble en vanskelig sak for Juristforbundet. På samme måten som den også ble det for andre organisasjoner, og ikke minst for de politiske partiene. I ettertid kan man selvfølgelig kritisere vedtaket eller prosessen som første frem til det. Men politisk abdikasjon var det i alle fall ikke uttrykk for», skriver han. Lier mener det heller ikke er grunnlag for Whists kritikk av Juristforbundets overordnede lønnspolitiske strategi. Forbundet har konsekvent stått for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert. Det har vært et uttrykt mål at det lønnspolitiske arbeidet som gjøres innen statlig og kommunal sektor ikke skal svekke den frie lønnsdannelsen i privat sektor», skriver Lier. Juristforbundet er inne i en omstillingsfase, og for tiden utredes forbundets oppbygging, driftsform og langsiktige strategi av et organisasjonsutvalg. Et viktig tema vil blant annet være hvordan forbundets retts- og samfunnspolitiske arbeid kan forsterkes og videreutvikles. Jeg registrerer at Whist har hatt synspunkter og meninger om disse spørsmålene. Jeg hadde sett frem til interessante diskusjoner der vi kunne dra veksler på den samlede kompetansen styret representerer, skriver Curt A. Lier. Diskusjon om kontingentfastsettelse Det ble diskusjon om Juristforbundets kontingentpolitikk under forbundets representantskapsmøte i mars. Representanter fra Juristforbundet Privat ønsket ikke at forbundets hovedstyre skulle kunne bestemme fastsettelse av kontingent i privat sektor uten godkjenning fra representantskapet en rett hovedstyret ba representantskapet om å få. Men etter en avstemning ble det vedtatt at hovedstyret skulle få denne muligheten til protest fra representanter fra Juristforbundet Privat. Bakgrunnen for saken knytter seg til en mulig opptrappingsplan for kontingent. Etter at Advokatforeningen brøt med Juristforbundet, har advokater og advokatfullmektiger en redusert kontingent på medlemskap i Juristforbundet i en overgangsperiode. Spørsmålet er hvor lenge overgangsperioden skal vare og hvem som skal styre kontingentfastsettelsen for denne gruppen fremover. Etter avstemningen forsikret Juristforbundets leder Curt A. Lier representantene fra Juristforbundet Privat om at det ikke er aktuelt å gjøre noe uheldig og uoverveid når det gjaldt kontingent for advokater og advokatfullmektiger, men representantene ga utrykk for at de ikke var fornøyd med at hovedstyret skulle styre selv i dette spørsmålet. Juristkontakt

18 Fakultetet ved UiO Juristfabrikken Foto: MUV 18 Juristkontakt

19 feirer 200 år Universitetet i Oslo og Det juridiske fakultet er 200 år. Mindre opprør, færre forelesere per student, færre forskere og større konflikter. Når historien om Universitetet i Oslo skrives, er historien om juridisk fakultet litt annerledes. Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt

20 Juristene holder til i universitetets opprinnelige bygninger i sentrum, og juridisk fakultet er kanskje det som i dag har mest til felles med 1800-tallets universitet, sier historieprofessor ved Universitet i Oslo, John Peter Collett, og sikter blant annet til jus som et «dannelsesfag». Collett er hovedredaktør av et nibindsverk om universitetets 200-årige historie som skal lanseres i november i år, og Juristkontakt har snakket med Collett om juridisk fakultets plass i disse 200 årene. Ofte lever fakultetet sitt eget liv, litt på siden av universitetshistorien. Det henger blant annet sammen med jussens nærhet til domstolene og sentralforvaltningen. Hvert fakultet har sin egen sfære, selv om alle fakultet har en kjerne av vitenskap felles. Pedagogikk har skoleverket, medisin har helsevesenet, teologene har kirken og jus har domstolene, forvaltningen, advokatprofesjonen og næringslivet, sier Collett, og bemerker at juridisk fakultet i det meste av sin historie har vært mer knyttet til sin sfære - og mindre til sin vitenskap - enn de andre fakultetene. Ikke minst var det slik på 1800-tallet, da jus var et «oversiktsfag», som også inkluderte økonomi. På mange måter var det et ledelsesfag, som utdannet embetsmenn for embetsstaten. Professorene var ofte også politikere. Men det var ikke mange av dem - fra 1811 til 1850 var det kun to professorer ved juridisk fakultet. Selv i 1900 var det ikke flere enn fem professorer, til tross for at jusstudiet hadde 40 % av studentene i det første århundret av universitetets historie. Anton Martin Schweigaard i fotostudio med flosshatt i hånda. Schweigaard var professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk (Foto: MUV) Professorstridene Det er derfor ikke overraskende at kampene om jusprofessorstillinger var svært harde. Professorstridene på 1800-tallet er jo berømt og udødeliggjort i Ibsens Hedda Gabler, sier Collett; For hundre år siden var det kanskje bare et hundretalls mennesker i staben ved universitetet. Det var et kollegialt fellesskap uten overordnede og med mange sterke personligheter, sier Collett. UiO-historien er full av personkonflikter og Collett forteller at noen av de mest opprivende debattene foregikk nettopp ved juridisk fakultet. Som for eksempel da kriminologien gjorde sitt inntog på fakultetet fra 1950-tallet. I forsøket på å vitenskapeliggjøre studiet av straff, prøvde strafferettsjuristene å bruke samfunnsvitenskapens metoder. Det var som å forene ild og vann. Resultatet ble en slags bombe innad. Med Nils Christie i spissen gikk kriminologene snart løs på rettsvitenskapen og ble sammen med rettsosiologene juristenes skarpeste kritikere og verste akademiske fiender, kommenterer Collett om en opprivende strid som preget det juridiske fakultet på 60-og 70-tallet og ennå merkes. Men kriminologi og rettsosiologi er ikke de eneste «utbryterfagene» som har oppstått på juridisk fakultet. Collett mener at både sosialøkonomi og statsvitenskap må regnes som ektefødte - eller uektefødte barn - av juridisk fakultet. I to tiår rundt 1900 inkluderte embetseksamen i jus en «statsøkonomisk eksamen». Og sosialøkonomi lå under juridisk fakultet helt til det flyttet til det samfunnsvitenskapelige fakultet i Statsvitenskapen flyttet også. Dermed brøt jusen med visjonen til den som på mange måter «grunnla» det moderne jus-studiet1800-tallet på, professor Anton Martin Schweigaard. Schweigaard var professor i både jus og økonomi, den mest markante av tidens professorpolitikere, og en av sin samtids politiske superstjerner. Han ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert eneste valg fra 1842 til sin død i 1870 og satt i talløse lovkommisjoner. Schweigaard mente at økonomi var nødvendig for å utdanne jurister som så jus i et samfunnsmessig perspektiv. Han mente at jus var et oversiktsfag. I ettertid er han kritisert for ikke ha produsert mye juridisk forskning av betydning, men han regnes av mange som grunnleggeren av den rettspragmatiske tradisjonen, sier Collett. Embetsmenn og sakførere Ris og ros av Schweigaards arv viser nettopp dualiteten i universitetets og Det juridiske fakultets to store oppgaver: Både å drive vitenskap og å produsere studenter. Dette dilemmaet gjaldt ikke minst for jus, der studentproduksjonen alltid har vært høy, og lærertallet lavt helt fra starten, forteller Collett. I de første tiårene gikk nesten all denne studentproduksjonen til embeter i staten. Universitetet hadde monopol på utdanningen av embetsmenn og det unge Norge hadde mange embeter som skulle fylles. Men fra midten av 1800-tallet ble det produsert flere 20 Juristkontakt

21 Tre menn står utenfor Urbygningen. (Foto: MUV) Universitetet i Oslo Feirer 200 år i år etter opprettelsen av Kong Fredrik av Danmark i Det første kullet på 17 studenter ble immatrikulert våren 1813, i provisoriske lokaler på Katedralskolen. I den første ledelsen i 1813 var det ingen jurister. De første jurister i ledelsen kom i 1814; det var Christian Krogh og Christian Adolph Diriks. Den første underviseren i jus var, ifølge «Vort Universitet gjennem 100 aar» fra 1911, Jonas Anton Hjelm, som holdt juridiske forelesninger fra I 1816 ble de første juridiske professorene ved fakultetet ansatt; Lange og Steenbuch. Juridisk fakultet ved UiO : UiO og Det Juridiske fakultet etablert : Studenteksplosjon. Juridisk fakultet har 40 % av UiOs studenter : Statsøkonomisk eksamen blir en del av jusstudiet 1930-årene: Sosialøkonomi bryter ut 1950-årene: Statsvitenskapen bryter ut 1960-årene: UiO flytter til Blindern, Jus forblir 1950/60årene: Etableringen av kriminologi 1986: Jus flytter inn på det gamle Folkehelseinstituttet nå: Økt «vitenskapeliggjøring» av fakultetet 2007: Master- og BA-modellen innført. En fullsatt Gamle festsal ved Videnskapsselskabet i Kristianias 50 års-jubileum. (Foto: MUV) Juristkontakt

22 jurister enn embetsmannstaten hadde stillinger til. Det førte til at flere ble sakførere, altså advokater. Rundt 1905 var det bare rundt hver tredje jurist som fikk et embete i staten. Normaljuristen før 1850 er en embetsmann, men allerede før 1900 er han blitt han en privatpraktiserende advokat, forteller Collett. Mange av sakførerne fikk også jobber i næringslivet, under den store rettsliggjøringen av det norske næringslivet som skjedde med økende industrialisering og internasjonal handel. Da kom innføringen av aksjeloven og etableringen av moderne forretningsbanker, arbeidslivsorganisasjoner og store konserner. Første verdenskrig markerer slutten på embetsmannsæraen jus. Medisin går forbi jus som universitetets største studie innen 1919, og etter andre verdenskrig eksploderer antallet andre universitetsfag enn de tradisjonelle: jus, medisin, teologi og filologi. På 1960-tallet flytter de andre fagene opp på Blindern, mens jus som eneste fakultet blir værende i sentrum. På mange måter markerer det «annerledesheten». Sammenliknet med andre fakulteter er jus relativt upåvirket av feno- Professor i rettsvitenskap F. Hagerup (Foto: MUV) mener som Mot Dag på 1930-tallet, AKP på 1970-tallet og kampen mot Ottosen-komiteen på 1960-tallet. Radikaliseringen av studentene i disse periodene gjorde seg langt mindre bemerket ved Det juridiske fakultet enn ved resten av universitetet, forteller Collett, og sier at organisasjon og arbeidsform også er slående annerledes på Det juridiske fakultet. Institutter for forskning og undervisning kom sent til Det juridiske fakultet, som har vært preget av en struktur med et fåtall professorer, uten den staben av andre lærere og yngre forskere rundt seg som ble alminnelig for professorene i naturvitenskap og etter hvert også på andre fagområder. Det er først fra 1980 og fremover at jus har blitt likere de andre fakultetene på denne måten, sier Collett, som mener man kan snakke om en slags «forforskning» av jusen de senere tiår, med fremvekst av institutter og sentra med forskerstab og doktorgradsstipendiater. Det er mitt inntrykk at det er en viss generasjonsmotsetning. De yngre juristene forsker ofte i tverrfaglige team og definerer seg som forskere i rettsvitenskap, mens de eldre professorene er mer vant til en klassisk professorrolle med bred kontaktflate til advokat- og domstolsmiljøene og forvaltningen, sier Collett. Men forskning eller ei, Collett minner om hvor mange rektorer juristene har levert til UiOs ledelse. Mange av dem har vært markerte: Lucy Smith, Fredrik Stang, Frede Castberg, Johannes Andenæs og Bredo Morgenstierne, ramser han opp og legger til: Det blir spennende å se om det blir flere jurister som rektorer også i de neste hundre år. Pionerprofessorene Jonas Anton Hjelm - den første dosent Jonas Anton Hjelm holdt de første juridiske forelesninger på universitetet i Oslo fra 1815 til Han var da universitetets eneste lærer i jus. Siden ble han også statsrevisor. Hjelm kom fra dårlige økonomiske kår og slet hele livet for å forsørge egen familie. Han påtok seg en mengde ekstraarbeid, både som advokat, privatlærer i jus og dessuten i de første juridiske tidsskriftene som kom ut, blant annet «Juridisk Reportorium». I snitt førte han saker for Høyesterett i året rundt , og han fikk samtidig den tvilsomme æren av å være Høyesteretts mest bøtelagte advokat på denne tiden, - mest for språkbruken. Ifølge Norsk biografisk leksikon er det Hjelm som først tegner opp regjeringsadvokatens embete i 1814, når han anmoder Justisdepartementet om å ansatte ham i en slik stilling, som han mente sammenfattet kammeradvokatens, generalfiskalens og tollprokurørens tidligere embeter. Han fikk ikke jobben, ei heller når departementet to år senere opprettet en stilling som regjeringsadvokat. Med tiden ble Hjelm stortingsrepresentant i stedet for regjeringsansatt. Christian Adolph Diriks - den første professor Norges første jusprofessor gikk til Høyesterett etter bare ett års tjeneste ved universitetet. Diriks var en av Eidsvoldsmennene i 1814, utsendt fra Larvik som byfogd i byen, og var viktig i utformingen av Grunnloven. Etter sigende kunne Diriks alt om alle de europeiske forfatningene og brukte kunnskapen i Eidsvoldforsamlingens konstitusjonskomité. Men han satte ingen spor etter seg på fakultet, og hans karriere ble i stedet som statsråd. 22 Juristkontakt

23 Jus er vår tids klassiske dannelse Jus er det faget på universitetet som fortsatt er mest preget av det klassiske dannelsesidealet, sier John Peter Collett. Det å bli jurist er i seg selv en dannelsesprosess. Jurister ser på det å være jurist som ikke bare enn kunnskap du har, men som noe du er, en måte du tenker på, som du tar til deg gjennom jusutdanningen. Historieprofessor John Peter Collett, hovedredaktøren for et ni-bindsverk om universitetets 200-årige historie, ser 1800-tallet som tiden for kampen mellom «klassiske dannelse» og realdannelsen. En kamp som realdannelsen vant. I dag varer ex.phil. et halvt år, mens det på 1800-tallet varte halvannet og inkluderte opprinnelig gresk og latin som to av hovedfagene, forteller Collett. Forestillingen om et universitetsstudium som en dannelsesprosess er forlatt alle andre steder Alle skulle kunne sin Cicero. For den klassiske dannelsen lå idealet i fortiden, og fokuset var å kjenne mesterne og internalisere deres holdninger og tenkemåte. For den realistiske dannelsen lå idealet i fremtiden, og veien til å realisere den gikk gjennom grepet om dagens virkelighet, ikke gjennom studiet av forbildene i fortiden. Den klassiske dannelsen skulle skape en kompetent embetsmann ved å utvikle karakter og dømmekraft, som ville gjøre ham i stand til å tenke og handle riktig. Tanken er at utdanningen gir ham en tenkemåte og en væremåte, ikke bare en kunnskap, sier professor Collett, som sier at i dag er jus det eneste studiet som har bevart denne tanken. Å bli jurist «Å studere rettsvitenskap» er noe annet enn å «bli jurist». Du blir jurist gjennom jusutdanningen. Den har som formål ikke bare å innlære noen kunnskaper, men å forme karakter og tenkemåte hos kandidatene. For de fleste andre studiene er det i dag en fremmed tanke at man kommer til universitetet for å bli et annet menneske. Vi snakker heller om at man kommer dit for å lære ett eller flere fag, sier han. Det er den realistiske dannelsen: Man lærer fransk for å kunne snakke og skrive fransk, ikke for å forandre sin personlighet og tenkemåte. Det medisinske fakultet har også bevart litt av dannelsesidealet. Det å studere for «å bli lege» er kanskje fortsatt noe mer enn «å studere medisin», men mest av alt er dannelsesideen bevart i det å «bli jurist», sier Collett Vi kan slå fast at forestillingen om et universitetsstudium som en dannelsesprosess er forlatt alle andre steder på universitetet enn på jus. Henrik Steenbuch - satte ned foten mot svenskekongen Professor Henrik Steenbuch er den første jusprofessoren som ble lenge på posten og han satte mange spor. Han tolket 1814-forfatningen i lys av opplysningstidens idealer og forsvarte folkesuverenitetsprinsippet som lå til grunn for Grunnloven som da var den siste revolusjonære forfatningen i Europa før restaurasjonen startet i Steenbuch var skeptisk til forsøkene på å omfortolke grunnloven i monarkisk retning. Hans oppfatninger om politikk og jus betydde mye for hvordan Grunnloven kom til å bli fortolket i de første tiårene etter Steenbuch ble lektor i 1816, professor i lovkyndighet fra (Stortingsrepresentant 1827 og 1828) Steenbuchs viktigste bidrag til norsk rettsforskning var «Bemærkninger over Norges Grundlov af 4de November 1814» (1815). Claus Winter-Hjelm - sivillovbokskriver Jusprofessor Claus Winther-Hjelm ble lektor i lovkyndighet 1826, professor 1834 og høyesterettsdommer Hjelm ble i 1827 beskikket til å utarbeide utkast til en sivillovbok for Norge. Han utga i de to første avdelinger av sitt Udkast til en almindelig borgerlig Lovbog for Kongeriget Norge med motiver. Utkastet ble ikke akseptert som brukbart for en lovbok, bl.a. fordi det var for teoretisk. Fredrik Stang - grunnla rettsvitenskapen Fredrik Stang får æren for å ha lagt grunnlaget for en selvstendig norsk rettsvitenskap. Stangs forelesninger over naturretten sirkulerte i referats form blant studentene i 30 år, og hans forelesninger om statsrett ble grunnlaget for studiet av forfatningsretten i tiår fremover. Juristkontakt

24 «Det var ikke akkurat så mange professorer Forventingen til hva vi skal gjøre i dag er uendelige mer normale, sier professor Dag Michalsen. Både universitetet og juridisk fakultet hadde en tøff start, opprettet som det var under Napoleonskrigene og av en noe motvillig monark i København. Universitetet åpnet 11. desember 1811, under navnet det kongelige Fredriks Universitet. Den dansk-norske Kong Fredrik deltok ved feiringen i «Selskabet for Norges vel». Prins Christian Fredrik, som tre år senere skulle bli konge, utbrakte skålen for universitetet Fredrik gav os det, Alherren signe og beskytte det». I første omgang var Kongsberg utsett som universitetsbyen, men valget falt til slutt på Oslo, selv om Bergen var en større by. Opprinnelig var Urbygget ment å ligge på Tøyen, men blant annet på grunn av anleggingen av Karl Johan og Slottet ble Urbygget De ansatte jusprofessorene i de første tiårene ble gjerne kort i sine stillinger, og i den perioden de var der fikk de som regel eksterne oppdrag som tok all deres tid, sier Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet. i stedet bygget inn i Oslos nye paradegate. Der har det ligget siden Da Urbygget åpnet, var juridisk fakultet blitt stabilt. Det var det ikke de første tiårene. De ansatte jusprofessorene i de første tiårene ble gjerne kort i sine stillinger, og i den perioden de var der fikk de som regel eksterne oppdrag som tok all deres tid, sier Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet til Juristkontakt. Stang ble høyesterettsadvokat 1834, medlem av Christiania bystyre, offentlige komiteer (til revisjon av utkastet til straffelov, pensjonsordning for embetsmenn, endring av riksrettsreglementet) og styrer (Selskapet for Norges Vel, Christiania tekniske forening, Foreningen mod Brændeviinsdrik) ble han også utnevnt til regjeringsadvokat, en betydelig tillitserklæring, som imidlertid var lite økonomisk innbringende, og som han 1839 derfor gjerne byttet ut med å bli advokat for Norges Bank. Som regjeringsadvokat var det hans oppgave å gi råd i vanskelige, juridiske saker som ikke sjelden var av prinsipiell betydning. Stangs vellykkede forsvar 1845 i riksrettssaken mot statsråd J. H. Vogt førte til at kongen utnevnte Stang til statsråd og sjef for det nye Departementet for det indre. Anton Martin Schweigaard - «Norges bedste søn» Anton Martin Schweigaard regnes som grunnleggeren av en pragmatisk rettsvitenskap. Han var professor i både lovkyndighet og økonomi og hans tanker om jus og undervisning preget hele hans virketid og mange tiår etterpå. 24 Juristkontakt

25 som hentet barn i barnehagen den gangen» Michalsen beskriver 1840-årene som gjennombruddsårene for fakultetet. De første tjue årene etter 1811 var det lite publiseringer. Ny straffelov kom først i 1842 og Rettstidende kom i gang fra 1836, sier Michalsen og minner om at det var en ganske annen hverdag for professorer den gang. De satt også stort sett hjemme og få hadde egne kontorer. De tjente nok også en god del mer sammenliknet med i dag. Den gangen var de totale «samfunnsinvolverte», de jobbet med politikk, lovgivning og store offentlige oppdrag samtidig som de forsket, publiserte og underviste. Forventingen til hva vi skal gjøre i dag er uendelige mer normale, og vi er blitt så mange i dag, etter utdanningseksplosjonen på 1960-tallet. Det var ikke akkurat så mange professorer som hentet barn i barnehagen den gangen. På 1800-tallet var de langt fleste jusprofessorene også aktive politikere, som stortingsmannen Schweigaard. Etter første verdenskrig trakk imidlertid jusprofessorene seg i større grad tilbake til universitetet. De siste hundre årene har de norske jusprofessorene oftere bare deltatt i lovgiverarbeidet gjennom lovkommisjoner og lignende. Det står Jus feirer med 1870-bok og utstilling Juridisk fakultet skriver ikke en egen faghistorie i anledning sine 200 år. I stedet trykkes historieboken fra 1870 opp på ny. i motsetning til blant annet Tyskland, USA og andre steder, hvor juridiske professorer har vært langt mer aktive i politikk enn i Norge, sier Michalsen. «Historiske opplysninger om det juridiske fakultet» er den beste bok skrevet om fakultets tidlige historie til nå, sier Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet til Juristkontakt. Boka er skrevet av jusprofessor Aubert og utgitt i Den finnes i dag i bare få eksemplarer, hvorav alle er i gotiske typer. Aubert fortjener å leses av en større krets, mener Michalsen som også kan fortelle at jubileet vil markeres av en egen utstilling til høsten av sentrale rettvitenskapelige verker. Utstillingen blir en påminnelse om hva fakultetet har bidratt til i lovutviklingen. Ved 100-årsjubileet var Norge nylig selvstendig, og dette aspektet ble understreket også da: Universitetet juridiske lærekrefter har selvsagt taget en betydelig del i det praktiske lovgivningsarbeide i landet, mange af dem har staaet i rækken av de politiske førere og det være sagt dem til ære, at de for landets økonomiske udvikling og praktiske reformer har nedlagt en stor sum opofrende arbeide», står det i universitetets100-årsskrift fra Professorene Norge ikke fikk Nikolaus Falck - takket ja, kom ikke lenger enn til Kiel Falck ( ) var i 1813 den første som sa ja til et professorat i rettsvitenskap ved Universitetet i Christiania. Falck kom fra Schleswig som da var del av det dansk-norske eneveldet og arbeidet i forvaltningen i Schlewig-Holstein. Falch la ut på den lange reisen til Christiania, en strabasiøs ferd under Napoleonskrigene, og han kom derfor ikke lenger enn til Kiel. Så kom mai 1814, forbindelsen til Norge ble brutt. Falck forble i Kiel, der han siden ble ansatt ved i byen. Det var egentlig ganske synd. Falck ble et av de store navnene i tysk rettsvitenskap som da var den fremste i Europa. Jeg er overbevist om at det hadde betydd et løft for forskningen på det unge norske universitetet om han hadde kommet hit. Han ville brakt med seg en kunnskap om internasjonale trender i rettsvitenskapen som Oslo nok savnet de første ti årene, kommenterer Dag Michalsen. Anders Sandøe Ørsted - takket nei, valgte Danmark Den danske høyesterettsdommeren Anders Sandøe Ørsted ble regnet som den fremste mann innen rettsvitenskapen i Danmark, og var universitetets hovedvalg som professor ved det nye universitetet i Christiania. Ørsted takket imidlertid nei, og fortsatte karrieren i den danske statsforvaltningen. Han ble senere generalprokurør i Danmark og statsminister i Danmark. Hans hovedverk er Eunomia, en samling juridiske og filosofiske avhandlinger og Haandbog over den danske og den norske Lovkyndighed. Juristkontakt

26 Politijuristene Ønsker bedre resultatmåling av politiets arbeid Det er sluttproduktet og resultatene som må måles altså antall domfellelser og ikke størrelsen på politiets generelle aktivitetsnivå, sier leder for Politijuristene og etterlyser bedre måling av politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Av Ole-Martin Gangnes Det er ikke balanse i politiorganisasjonen i dag, sier leder av Politijuristene, Jan Olav Frantsvold. Leder av Politijuristene, Jan Olav Frantsvold, mener det må bli en bedre balanse mellom etterretning og etterforskning i politiet. Etterforskningselementet må være dimensjonert for å kunne forfølge den informasjonen som etterretningen graver frem. Det er ikke balanse i politiorganisasjonen i dag, sier han. Det er for stort fokus på råvarene sett i forhold til sluttføringen; altså etterretning og analyse i forhold til etterforskning. Hvorfor skal politiog påtalemyndighet bruke mye ressurser på å få kunnskap dersom politi- og påtalemyndigheten ikke kan gjøre noe med den kunnskapen de har?, spør han. Politijuristene deltok nylig i en åpen høring i Stortingets justiskomité der temaet var kamp mot organisert kriminalitet. Budskapet til politikerne var blant annet at politiarbeidet må ha større fokus på sluttproduktet. Det er viktig å vite mest mulig om den organiserte kriminaliteten. Men det er til liten hjelp i bekjempelsen av organisert kriminalitet hvis etterretningen har kunnskap om fem kriminelle nettverk, dersom etterforskningen bare kan håndtere og bekjempe ett av dem. Det blir det samme som om justiskomiteen avholder en høring for å få kunnskap, men samtidig velger å ikke gjøre noe med den kunnskapen de får. Det er sluttproduktet, resultatene, som må måles altså antall domfellelser, ikke størrelsen på politiets generelle aktivitetsnivå, sier Frantsvold. Etterforskere og jurister i politiet leverer varene hele tiden men økte restanser betyr at det ikke er god nok balanse mellom hva vi avdekker av kriminalitet og det vi klarerer å fullføre. Det produseres for lager med mindre man nå styrker etterforskning Det er for stort fokus på råvarene sett i forhold til sluttføringen og lokal påtalemyndighet. Mangler balanse Også i et høringssvar om fremstillingsfrist for varetektsfengsling kommer Politijuristene inn på balansen i politiet. Om vedvarende tendens til at politiets restanser øker, skriver juristene: Det er bare en forklaring til det, og det er den manglende balanse mellom de ulike oppgaveløserne i politiet. De skriver også at: Vår oppfatning er at påtalemyndigheten i for stor grad blir holdt utenfor utviklingen av nye etterforskningsmetoders praktiske anvendelse. Begrunnelsen for det er i all hovedsak en vedvarende lav bemanning av påtalemyndigheten generelt, og dens laveste nivå i politiet spesielt. Og: Det er vanskelig å se hvorfor påtalemyndighetens funksjon i politiet ikke ivaretas bedre, slik at forholdene legges til rette for en aktivt påtalestyrt etterforskning. Jan Olav Frantsvold understreker at etterforskning skjer med rettslige rammer. Etterforskningen er en juridisk styrt prosess. Det er rettsrelevante fakta som er av interesse, sier han. 26 Juristkontakt

27 Stiller spørsmål ved ressursbruk Politijuristene mener det er viktig å se nærmere på hva politiet bruker penger på. Kjøper vi det riktige utstyret? Har vi de riktige vurderingene av hvilken kompetanse vi kjøper oss? Hvis vi kan kjøpe gode nok biler til , kroner, hvorfor skal vi da kjøpe de beste bilene til én million? Politiets innkjøp er ikke underlagt samme offentlige diskusjon som eksempelvis Forsvarets innkjøp. Hvorfor er de ikke det?, spør lederen av Politijuristene. Jan Olav Frantsvold mener politiets innkjøp av materiell, og en kostnyttevurdering, må få større rom i den offentlige debatt. Vi har en løsningsorientert påtalemyndighet, men løsninger kan kun skaffes innenfor de rammene man har. Før politi- og påtalemyndigheten ber om mer penger og større budsjet- Politiets innkjøp er ikke underlagt samme offentlige diskusjon som eksempelvis Forsvarets innkjøp ter, må vi se hvor vi eventuelt kan flytte penger fra, og hvor og hvordan vi bruker pengene vi får tildelt. Hvem overtar etter Killengreen? Etter endt pappapermisjon 1. april skal justisminister Knut Storberget finne avgående politidirektør Ingelin Killengreens etterfølger. Det spekuleres i mange navn som ny direktør. Politijuristene sier de ønsker seg en tydelig og modig leder. Polititidirektør Ingelin Killengreen sa for over én måned siden opp for å bli departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Den nye politidirektøren må være høyt utdannet, visjonær, tydelig og ikke minst modig, sier leder av Politijuristene, Jan Olav Frantsvold om hvilke egenskaper han ønsker seg hos Killengreens etterfølger. Den største utfordringen for norsk politi er en veldig innarbeidet motstand mot endringsforslag fra sentrale myndigheter. Skit i Norge - leve Toten er vel en god oppsummering. Det å få flere til å dra i samme retning er svært krevende og utfordrer forskjellen på det å styre og det å lede, sier Frantsvold. Polititidirektør Ingelin Killengreen slutter for å bli departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det verserer mange navn i spekulasjonene om hvem som blir ny direktør. Mange gir også uttrykk for at ansettelse av ny politidirektørdirektør vil ses sammen med ny politimester i Oslo. Det åpner i så fall for at de to stillingene blir besatt i enten samme prosess eller som en to-trinns rakett, sier Frantsvold. Oslos politimester Anstein Gjengedal fyller 67 år i november. Han har åremål frem til september Mange navn Aftenposten.no har snakket med en lang rekke kilder i politiet og departementene, og skriver at assisterende Det å få flere til å dra i samme retning er svært krevende politidirektør Vidar Refvik antakelig vil bli konstituert politidirektør når Killengreen begynner i ny jobb i løpet av våren. Men avisen tror Refvik trives best med sine nåværende oppgaver, og derfor trolig vil fortsette som assisterende politidirektør også etter at en ny sjef er på plass. Når det gjelder navn på enten politidirektør eller politimester i Oslo, trekkes det fram navn som ekspedisjonssjef Hans-Sverre Sjøvold i Justisdepartementet, Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård og konstituert politimester Beate Gangås. Det spekuleres også i politiinspektør Hanne Kristin Rohde, politimester Kaare Songstad, politimester Ingrid Wirum, politimester Arne Jørgen Olafsen, rektor på Politihøyskolen Håkon Skulstad, politimester Anne Rygh Pedersen, politimester Marie Benedicte Bjørnland, politimester Christine Fossen, Økokrimsjef Trond Eirik Schea, leder av Spesialenheten Jan Egil Presthus og flere andre. Juristkontakt

28 Internettsvindlere bruker juristtitler Å signere en e-post med tittelen advokat og skrive brev i «juridisk stil» er blant triksene som brukes i internasjonal e-postsvindel. Mange advokater opplever at kontoradressen deres misbrukes, og i USA har forretningsadvokater vært en egen målgruppe for internettsvindlere. Av Henrik Pryser Libell Jeg anslår at rundt hver tiende spammail er signert med en advokattittel eller annen juriststilling Hello. I, Mrs. Cathering Mae WILLED $5.5 million dollars to you. Contact my lawyer by quoting this personal reference number Thb/ ekl/98008/d0gh. Name: Barr. Paul Bullen, bpbassociates000@ gmail.com» Dette er ordlyden i en av de mange tusenvis av spambrev som vandrer rundt på internett via e-post. Mange av brevene er regelrette forsøk på svindel, der formålet er å få mottakeren til å sende penger til avsenderen. Derfor utgir avsenderen seg ofte for å være jurist. Det gir dem tyngde. Advokat «Paul Bullen» er ikke den eneste fiktive juristen som dukker opp i slike utsendelser. Du kan for eksempel kontakte «Barrister Buba Fatty Mawo», «Barrister Lambertus Rufus» ved «Rufus Crown Office» i Togo, «Judge Anthony» i Birmingham, «Barrister Richard Witcombe» ved «Aldbury & Associate Chambers» i Manchester eller «Chief Justice of Nigeria, William Bryant». Sistnevnte er også både pastor og doktor og har den offisielle e-postadressen internationalmonitoryfunds002@yahoo.com. Autoritet Vi har ikke nøyaktig statistikk, men jeg anslår at rundt hver tiende spammail er signert med en advokattittel eller annen juriststilling, sier John Weston. Weston er talsmann for The Internet Fraud Advisory Group, en forening i Storbritannia som arbeider mot online-svindel, blant annet med støtte fra folk som mener seg svindlet. I de fleste svindelbrevene tilbys mottakeren store summer i retur, enten som arv eller forretningsgevinst, hvis man bare først overfører en viss sum penger til avsenderen, som ofte har adresser i afrikanske og karibiske land. Hvorfor brukes jurister? De kriminelle føler tydeligvis at noen profesjoner har mer autoritet enn andre. I tillegg til advokat og dommer signerer de også gjerne brevene som leger, politikere, ingeniører og prester, sier Weston til Juristkontakt. Mange e-poster bruker et «jusaktig» språk, med engelske ord som «modalities» and «fiduciary», sier han. Weston har også registrert at det i mange svindelforsøk brukes reelle kontoradresser. Han blir stadig kontaktet av advokatkontorene på disse adressene, som ønsker å strykes fra anti-svindelgruppens liste over spambrev som verserer. Vi har fjernet flere ekte advokatkontoradresser gjennom årene, men vi beholder de falske e-postadressene, sier han. Falske klienter En mer alvorlig forbindelse mellom svindel, internett og juristtitler, er raffinerte opplegg spesielt siktet inn mot forretningsadvokater. Svindlerne forsøker for å få advokatene til å overføre store summer på vegne av klienter som i virkeligheten ikke finnes. I USA er flere saker avdekket, og et advokatblad i California melder om minst åtte rapporterte tilfeller der advokater i USA har tatt utenlandske selskaper til retten for å ha overført midler til falske mottakere. Advokat Gregory Bartko var en av dem som mente seg å ha blitt utsatt et slikt opplegg. Bartko fikk en amerikansk bank, Wachovia Bank, til å sende dollar til en koreansk bank. Transaksjonen skjedde på vegne av et selskap som hadde hyret Bartko via internett. Pengene forvant. Jeg ble svindlet av noen jeg trodde var klienten, sier Bartko til Californias advokatblad. 28 Juristkontakt

29 NOTIFICATION LETTER!!! On behalf of the Trustees and Executor of the estate of Late Engr.Juriaan Kugger. I once again try to notify you as my earlier letter were returned undelivered. I wish to notify you that late Engr. Juriaan Kugger made you a beneficiary to his WILL. He left the sum of Thirty Million, One Hundred Thousand Dollars (USD$30, ) to you in the Codicil and last testament to his WILL. This may sound strange and unbelievable to you, but it is real and true. Being a widely traveled man, he must have been in contact with you in the past or simply you were nominated to him by one of his numerous friends abroad who wished you good. Yours in Service, BARRISTER ANDREAW FRASER ESQ. PRINCIPAL PART NERS: Barrister Aidan Walsh.Esq Markus Wolfgang, Mr. John Marvey Esq., Mr. Jerry Smith Esq. Eksempler på advokatsignaturer BARR. DAVID SCOTT,SCOTT & ASSOCIATES, 4 Albert Embankments, London SE1 7SR. Barrister Jackson Williams, barrjackson_williams@yahoo.co.uk. Barrister Azizz Mashinghe, Wong Tung Hat Law Firm <azizzesq@yahoo.com>. BARRISTER RICK MORR <barristerrickmorr@yahoo.com aka barristerrickmorr_chambers@yahoo.com, RICK MORR CHAMBERS, 144 GLOVER ROAD IKOYI LAGOS-NIGERIA. Barr. Sulaiman Johnson, 42 KOFI ABOYOMI ST. CALCUTA CRESCENT APAPA-LAGOS, NIGERIA, jsulaiman_esq@hotmail.com. John Owen and co Chambers, 101 Adeyemo Alakija, Victoria Island, Lagos-Nigeria, barristerjohnowen@ katamail.com. BARRISTER TUNDE ALARUN, info_barris_tundealarun@yahoo.com. Barrister Alfred Wade, A. W. & CONSULTING, SOLICITE, AVOCAT ET NOTAIRE PUBLIC, 53 AVENUE MAMAN NDANIDA FACE DISPENSAIRE D AMOUTIVE, LOME TOGO Prof. Christopher Kolade, chris_kolade@saypeace.com. Miss.Gabriele Uzoka, Barrister Paul Osagie, trinity_law_firm2@yahoo.co.uk EBHARDT CHAMBERS, BARRISTER OKOTO BROWN, <okotobrown8@hotmail.fr>, Lome Togo M & J LAW FIRM, MONOMARK HOUSE, LONDON WC1N 3XX, atty_martinsgreen@yahoo.co.uk, Martins Green. BISHOP ALAN JOHN CLIFTON, bishopalanjohnclifton1@yahoo.co.uk. Law Consultancy Limited Little Halfpenny, Blacksmith Lane, Chiworth Surrey, Peter Mahoney, lawconsultancyfirm@yahoo.co.uk. Barrister Barry T. Maganga, barry john <barrylawassociate@yahoo.com> Barrister Ebube Justice Ome, New Essex London, Joy Onita joy_onita@yahoo.com, Barrister Graham Butler. AJOURFØRINGSKURS De fleste saker som mekles ender med forlik, men likevel er det få parter som frivillig velger rettsmekling. Dette paradokset skyldes blant annet at parter som har kommet så langt i sin konflikt at de kontakter tredjeparter ikke lenger ønsker å forhandle eller mekle. De ønsker en advokat som kan kjempe deres sak og en dommer som kan fastslå hva som er sant. Dette kan bety at klientens interesser ikke alltid ivaretas på best mulig måte. Kurset tar for seg: p Konflikter og konfliktstrategier p Eskalering mai Oslo p Hindringer for forhandlingsløsninger Konflikthåndtering p Når er konflikten moden for løsning? p Forhandlingsstrategier p Når og hvordan bør du bruke mekling? Informasjon/påmelding: Juristenes Utdanningssenter Kristian Augustsg OSLO tlf Juristkontakt

30 Forskjell på fleksi Offentlige ansatte jurister har oftere betalt overtid og lettere for å ta ut fleksitiden enn i det private. Jurister i det private har mer fleksible hjemmekontorordninger. Av Henrik Pryser Libell 75 prosent av jurister i privat sektor har fleksibel arbeidstid, mens hele 90 % av de offentlige ansatte juristene har det. I tillegg er det bare 67 % av juristene med fleksitid i privat sektor som i praksis har mulighet til å ta ut sine ekstratimer, mens 90 % av de offentlig ansatte juristene med fleksitid sier det kan ta den ut. Tallene er hentet fra Juristforbundets lønnsundersøkelse. At så vidt mange i det offentlige har fleksibel arbeidstid overrasker meg egentlig ikke, sier fagsjef i Norges Juristforbund, Mette-Sofie Kjølsrød til Juristkontakt. Retten til fleksibel arbeidstid er nedfelt i arbeidsmiljøloven og i tillegg er de fleste ansatte i statlig sektor omfattet av særavtalen om fleksibel arbeidstid. Når det gjelder adgangen til å ta ut ovpparbeidet plusstid i fritid, så stemmer tallene godt med våre erfaringer. Det er ikke overraskende at det er så mange i privat sektor som opplever at de ikke kan ta ut opparbeidet plusstid. Men hvor blir det av plusstiden da? I mange tilfeller blir den rett og slett strøket, dvs. at de ansatte jobber gratis. Dette skjer både i privat og offentlig sektor, sier Kjølsrød. Forhandlingssjefen i Juristforbundet påpeker også at erfaring tilsier at mange av «plusstimene» i realiteten er overtid. Hun mener de skulle vært registrert som overtidstimer og betalt som overtid. Juristforbundet er naturligvis ikke begeistret for at medlemmene jobber gratis eller at arbeidstid- og overtidsreglene ikke etterleves, sier Kjølsrød. Virksomhetens mangel på overtidsmidler, lojale og samvittighetsfulle ansatte og manglende kunnskap om regelverket kan være noen av årsakene til at overtid fort blir til «plusstid», sier hun. Vi gjør hva vi kan for å skolere våre tillitsvalgte og medlemmer i hvordan regelverket fungerer og vi bistår gjerne det enkelte medlem med råd og veiledning. Kjølsrød oppfordrer alle som måtte være i tvil om innholdet i egen arbeidskontrakt, registrering av arbeidstid osv om å ta kontakt med Juristforbundets sekretariat. Hva er den vanligste fellen en arbeidstaker kan gå i når han eller hun inngår en arbeidskontrakt? Når det gjelder dette med arbeidstid og overtid, så er vår erfaring at definisjonen av hvem som har særlig uavhengig eller ledende stilling fortolkes svært vidt i en del kontrakter. Dersom man innehar en slik stilling er man unntatt blant annet bestemmelsene om overtidskompensasjon i arbeidsmiljøloven og det er derfor god grunn til å vurdere en slik bestemmelse nøye før man undertegner kontrakten, sier hun. Flere privatansatte jurister enn offentlig ansatte jurister får hjemmekontor. Men staten har en standardkontrakt for hjemmekontorordninger. (Illustrasjonsfoto.) Hjemmekontor privat Selv om offentlig ansatte jurister lettere får ut sin ekstra fleksitid, får privatjuristene lettere ha kontor hjemme. Juristforbundets tall viser at mens to av tre jurister i privat sektor har muligheten til å jobbe hjemmefra, gjeldet det bare 40 % av juristene i staten og kommunene. Det overrasker meg egentlig ikke at det private er mer fleksible på dette feltet enn det offentlige. Årsaken til denne forskjellen kan nok både skyldes at det ofte er flere frister og større krav til inntjening i det private 30 Juristkontakt

31 bilitet næringsliv, men jeg tror også det skyldes en forskjell i kultur og holdning. Mitt inntrykk er at mange offentlige virksomheter fortsatt er opptatt av oppmøtekontroll, sier Kjølsrød. At 40 % i det offentlige nå har hjemmekontor, er forsåvidt bra, men det er langt fra bra nok, sier hun. Hun forteller at det er utarbeidet en standardavtale for hjemmekontorløsning i staten, slik at ansatte jurister som ønsker å kontraktfeste ordningen i sin jobb kan vise til denne. Jeg tror også det skyldes en forskjell i kultur og holdning Har fleksibel arbeidstid Privat sektor: 75 % Stat: 87 % Kommune: 92 % Har i praksis mulighet til å avspasere Privat: 67 % Stat: 90 % Kommune: 91 % Har betalt overtid Privat sektor: 20 % Stat: 64 % Kommune: 55 % Har mulighet til hjemmekontor Privat: 67 % Stat: 41 % Kommune: 37 % Har betalt arbeidstid i lunsjen Privat: 48 % Stat: 88 % Kommune: 78 % Har betalt treningstime i arbeidstiden Privat sektor: 12 % Stat: 60 % Kommune: 24 % Tallene er hentet fra Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse respondenter har svart på undersøkelsen, som ble sendt ut i november 2009 for privat sektor og i januar 2010 i offentlig sektor. Konferanse i konkurranserett 27. april 2011 Horisontale avtaler og joint ventures Påmelding innen 8. april på Foredragsholdere: Lars Kjølbye, partner, Covington & Burling LLP Richard Whish, professor ved King s College i London Anna Emanuelson, Policy Analyst, DG Competition, European Commission Jonn Ola Sørensen, partner, Wikborg Rein Siri Teigum, partner, Thommessen Erling Hjelmeng, professor ved Universitetet i Oslo Lars Sørgard, professor ved Norges Handelshøyskole Radisson Blu Hotel Norge i Bergen Onsdag 27. april 2011 Juristkontakt

32 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt Skatte 32 Juristkontakt

33 paradiset (F.v.) Inger Johanne Stolt- Nielsen, Marianne Henriksen, Leif Martin Sande og Lasse Aanestad. Dette er drømmestedet for jurister uten tallskrekk og med interesse for skattejus. Av Henrik Pryser Libell Det er over 900 ansatte i Skattedirektoratet og dets IT-tjeneste, og cirka 6000 ansatte i etaten totalt sett. I fjor fikk skatteetaten inn 773 milliarder kroner til statskassen, inkludert merverdiavgiften. Dermed er det ikke rent lite jobb på de vel 130 juristene i Skattedirektoratet. Det er vanskelig å gi en enkel oversikt hva juristene gjør i et så stort direktorat som Skattedirektoratet. Jus er grunnpilaren for det meste av det vi jobber med her og vi jobber på et sentralt og omfattende rettsområde, skatte- og avgiftsrett. Vi arbeider mot både departement og regionskontorene i etaten, og ut mot skattyterne, bedriftene, rådgivere og andre aktører, sier Inger Johanne Stolt-Nielsen, underdirektør i seksjon for foretaksskatt. Hun jobber i rettsavdelingen, i likhet med de aller fleste av juristene i Skattedirektoratet. Juristkontakt har snakket med Stolt-Nielsen og seniorskattejuristene Lasse Aanestad, Leif Martin Sande og Marianne Henriksen om oppfølgning av etatens rettssaker, håndbøker, skjemaer og annet i deres arbeid. Alle fire presiserer hvor forskjellige typer oppgaver de har, og at de bare utgjør et utsnitt av en veldig stor avdeling, med Skattedirektoratet Forvaltningsorgan under Finansdepartementet. Skatteetaten i Norge er organisert i Skattedirektoratet og fem skatteregioner. Ledes av skattedirektøren. Regionene er underlagt Skattedirektoratet og ledes av regiondirektører. Skattedirektoratet består av to deler: Det strategiske direktoratet har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten. Skatteetatens IT - og servicepartner er Skatteetatens leverandør innenfor IT og administrative tjenester. I tillegg består direktoratet av Sentralskattekontoret for utenlandssaker, Sentralskattekontoret for storbedrifter, Oljeskattekontoret og Skatteopplysningen. Klageinstansene er delt i to: Skattekontoret som første klageinstans og Skatteklagenemnda som andre klageinstans. Sentralskattekontorene har hver sin klagenemnd. ulike seksjoner. Rettsavdelingens består av seksjonene foretaksskatt, rettsutvikling, innkreving, personskatt, skatteforvaltning og merverdiavgift. Lik praksis Et overordnet mål for arbeidet vi gjør, er å sikre høy kvalitet og lik behandling, det vil si lik behandling av alle skattesaker i landets fem skatteregioner, og derfor er mange av juristene tett involvert i kontakt med juristene på de regionale skattekontorene, for å sikre at praksisen blir lik, sier Aanestad og Stolt-Nielsen. Juristkontakt

34 Min arbeidsplass Det er viktig å gi armslag for kriminalitetsbekjempelse, men innenfor en grense som ikke går utover borgernes frihet En sentral oppgave for juristene i Skattedirektoratet er å formidle etatens forståelse av gjeldende rett, både internt og eksternt. Faglig styring av etaten skjer i stor grad gjennom utarbeidelse av håndbøker, nettverk og løpende dialog med skattekontorene i regionene. Juristene i direktoratet reviderer etatens skjemaer, forfatter veiledninger og holde foredrag, internt og eksternt, sier juristene. Dette arbeidet skjer hele året, selv om skjemaet folk flest kjenner til, selvangivelsen, bare kommer en gang i året. Den viktigste veiledningen for likning og klagebehandling på skatterettens område er Lignings-ABC, som oppdateres av Skattedirektoratet to ganger i året. Liknende guider er Merverdiavgiftshåndboka, Skattebetalingshåndboka og Folkeregisterhåndboka. Rettsavdelingen bistår Finansdepartementet i utredninger og høringer. I tillegg må vi gjøre Finansdepartementet oppmerksom på uheldige virkninger av regler og fange opp utviklingstrekk i samfunnet som avdekker behov for regelverksutvikling. Vi kan ikke endre reglene, det må Finansdepartementet vurdere, men de er avhengig av våre innspill for å se hvor det oppstår behov for endring, sier Stolt-Nielsen til Juristkontakt. Mer utadvendt Lasse Aanestad jobber i Skatteforvaltning. Han har spesielt ansvar for å følge med på rettsutviklingen som har konsekvenser for direktoratet og etaten. Nylig falt det for eksempel en dom i Høyesterett om hvor langt tilbake i tid fradragsretten for aksjeinvesteringer tapt i svindel skal gjelde, forklarer han. Høyesterett falt ned på tre år, og en slik avgjørelse har store konsekvenser for skatteetatens praksis. En annen viktig dom som falt i fjor, var en høyesteretts dom om at tilleggsskatt ikke var i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Årlig er det rundt 150 nye slike dommer som Aanestad og kollegaene overvåker, og som går i rettsapparatet til enhver tid. Direktoratet er involvert i noen av dem, andre følger de bare utfallet av. Som regel er de lokale skattekontorene part i saken, men disse rådfører seg med direktoratet i viktige saker. I lagmannsretten eller Høyesterett er det Regjeringsadvokaten eller et av advokatfirmaene som har rammeavtale med Skattedirektoratet som møter for skatteetaten. I direktoratet har de egne spesialutredere som bistår skattekontorene i pågående rettssaker. I tillegg til kontakt med egen etat har Skattedirektoratet stadig kontakt med andre aktører, ikke minst advokatfirmaer som tar kontakt med direktoratet. De er også i kontakt med andre enheter i det offentlige, særlig politi, tollvesenet, Brønnøysundregistrene og NAV. Tidligere ble kanskje juristene i Skattedirektoratet oppfattet som litt tilbaketrukket og noe mindre tilgjengelige. I dag er vi langt mer utadvendte enn før og snakker mye med andre aktører på skattefeltet, sier Leif Martin Sande. I går var jeg for eksempel på et nettverksmøte i NAV og snakket med dem om hvordan de kan finne pengene til fedrene som ikke betaler barnebidrag gjennom lønn ved å søke i selskapene til de samme fedrene. Ettertraktet Sande kom til Skattedirektoratet etter fire år med selskapsrettsaker ved Oslo likningskontor, og søkte seg til direktoratet for å jobbe med prinsipielle saker i stedet for bare enkeltsaker. På skattekontorene går man på en måte opp til eksamen hver dag gjennom å skrive ett eller flere vedtak om dagen. I direktoratet jobber man på mer overordnet nivå, og det er faglig utfordrende, sier han. Han leder nettverket i skatteetaten angående aksjebeskatning og har ledet arbeidet med å skrive rettledningen og skjema som går ut til de nordmenn som eier aksjer. Stolt-Nielsen jobbet tidligere i Riksrevisjonen. Jeg søkte jobb i Skattedirektoratet fordi en i Riksrevisjonen førte kontroll i ettertid, mens her kan påvirke selve oppgaveløsningen. Skatterett og økonomi grenser til mange andre juridiske områder og man blir på en måte aldri utlært, sier hun, og blir supplert av Aanestad som mener at å jobbe med skatt for en jurist egentlig er drømmejobben. Det blir aldri kjedelig og man søter hele tiden på nye juridiske problemstillinger. Men man må kunne tall? Man bør ikke ha tallskrekk når man jobber med aksjebeskatning, svarer Sande. - Det er det noen på jusstudiet som har. Det er kanskje derfor noen styrer unna skatterett på studiet. Populær som arbeidskraft er i alle fall skattejuristene. De fleste som slutter går til det private, og Aanestad 34 Juristkontakt

35 Min arbeidsplass selv var i direktoratet før han i noen år tok jobb som skatteadvokat i advokatfirmaet Kluge. Jeg søkte meg tilbake blant annet fordi fagmiljøet er så stort og fordi arbeidstiden er mer familievennlig, sier han og får samtykke. Badstue og treningslokaler i kjelleren og to timer trening med lønn per uke nevnes også av de fire. Men det er ikke til å stikke under en stol at man blir ettertraktet i privat sektor av å jobbe her. Mange revisjonsfirmaer har omtrent stående åpning for direktoratsjurister, sier han. Nytt kontrollnettverk Seniorskattejurist Marianne Henriksen er nyansatt fra i høst og sier hun har inntrykk av at det er normen; at folk har jobbet i direktoratet en stund, og at turnoveren ikke er så høy. Selv kom hun fra NAV, men avviser at hun er noen «NAV-flyktning». Jeg søkte hit på grunn av et nyopprettet prosjekt og økt fokus på kontroll og identitetsproblematikk i folkeregistret, sier Henriksen, som har jobbet de siste 10 årene med trygdemisbruk for NAV kontroll Folkeregistrene er i dag en del av skatteetaten og Henriksen jobb er å være fagansvarlig i et nyopprettet kontrollnettverk på folkeregisterområdet. Nettverket ledes av Skatt Øst. Fokus er å øke datakvaliteten i folkeregisteret. Kontroll er et av flere stikkord for skattejurister, ikke minst kontroll av skatteunndragelse. Forenkling er et annet stikkord. Både av regler, skjemaer og språket. Vi har en målsetting om å forenkling, særlig overfor næringslivet. Det skal ikke være slik at man har unødvendig mye arbeid med å fylle ut skjemaene. Vi prøver å gjøre det vi sender ut herfra stadig lettere tilgjengelig og mer brukevennlig, sier Sande. Det er et komplisert regelverk, som skal gjøres forståelig på en enkel måte, noe som er utfordrene. Skatteetaten har utviklet seg enormt de siste tiårene. På 1990-tallet startet «digitaliseringen» av etaten, som i dag er svært IT-basert og som har ført til at det er mye fokus på system, - og at selvangivelsen kan leveres både på nett og sms. I 2006 kom siste store skattereform og i 2008 var direktoratet gjennom siste store omorganisering. Det har vært en lang prosess, men den har gått seg til etter hvert, sier Aanestad. Rettferdig innkreving Skattedirektoratet er delt i to, en hoveddel med rundt 250 ansatte og en serviceavdeling med ca 800, der de fleste IT-folkene sitter. Fra 19 fylkeskontorer har det blitt fem regionskontorer; Øst, Vest; Midt, Nord og Sør, og fra å ha et klageapparat med fem ledd er det nå bare skattekontor og så skattenemnd. Nemnden er blitt profesjonalisert, med flere jurister og økonomer og færre lekfolk. Det har ført til at behandlingstiden i nemndene er redusert med mange år. Hva slags reaksjoner får dere når dere forteller utenfor fagmiljøet hvor dere jobber, sånn for eksempel på fest? De fire direktoratsjuristene smiler over spørsmålet. Ja, alle har jo en mening om skatten, sier Aanestad. De andre nikker. Og alle har et skattespørsmål, sier Stolt-Nielsen, enten det gjelder utleie av leiligheter, pendling til jobben eller annet. Men det er ikke alltid man er klar for de samtalene på fest. Vi jobber med veldig spesialisert jus og kan ikke løse alle slags skattesaker sånn over bordet, sier hun. Hva gjorde du før lunsj? Inger Johanne Stolt-Nielsen: Jeg deltok i et heldagsseminar i seksjon foretaksskatt et årlig fagseminar. Leif Martin Sande: Jeg presenterte høringsforslag til regelendringer i aksjeloven på heldagsseminaret i seksjon foretaksskatt. Marianne Henriksen: Jeg hadde møte med arbeidsgruppen i moderniseringsprogrammet og lederen for eksterne gruppeledere i blant annet Datatilsynet, SSB, NAV og UDI og SSØ. Lasse Aanestad: Jeg jobbet med revidering av retningslinjer for tilleggsavgift og presentasjon av høyesterettsavgjørelsen om endringsfrister for fradragsrett for aksjetap ved svindel. Dommen kom klokken ti og klokken to presenterte jeg den internt for kollegaer. Sande er lei av folk som klager til ham på at skatten er høy. Vi er bare forvaltningen, ikke politikere. Hvis du er misfornøyd med skatten, så meld deg inn i et parti. Alle synes kanskje selv de betaler mye i skatt, men alle er også enige om at det er viktig at skatten hentes inn på en rettferdig måte, sier han. Og det er det som er vår jobb. Juristkontakt

36 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Arbeidsgivers styringsrett ved omorganisering: Sjefen bestemmer ikke alt Advokatfullmektig Roar Thun Wægger Omorganiseringer skaper usikkerhet. Mange arbeidstakere føler at arbeids giver har makta og begge endene. Hvor langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg, og hvor langt strekker den deg? Vel er styringsretten vid, men det er viktig å bruke retten til medbestemmelse gjennom tillitsvalgtes drøfting og forhandling med arbeidsgiver. Forhandlingsrådgiver Michael J. H. Rummelhoff Mange av våre medlemmer opplever usikkerhet i forbindelse med omorganiseringer. De opplever ikke alltid å bli hørt og ivaretatt. Er det virkelig slik at arbeidsgiver har all makt? Arbeidsgivers rett til å treffe bestemmelser som angår arbeidsforholdene og virksomheten er nok vid, men ikke ubegrenset. Arbeidstakernes mulighet til å påvirke prosessen finnes i retten til medbestemmelse. Dreier det seg om endringer på overordnet nivå, skal de tillitsvalgte trekkes inn i prosessen. Gjelder endringen den enkelte arbeidstaker, har vedkommende selv rett til å møte arbeidsgiver. Gjennom konstruktive drøftinger og forhandlinger kan dere sammen med arbeidsgiver arbeide frem smidige løsninger. Ofres fagmiljøer for distriktspolitikk? Både i det private næringsliv og det offentlige søkes det å kutte kostnader gjennom å omorganisere hele eller deler av virksomheten. Tidligere var dette mest vanlig i de private bedriftene, men de senere årene ser vi stadig oftere slike prosesser også i offentlig sektor. Gjennom det siste tiåre er en rekke direktorater og tilsyn flyttet ut av Oslo, i enkelte tilfelle med den følge at nær 90 prosent av arbeidsstokken er skiftet ut. Fra regjeringshold er det en ambisjon om å legge nye tusentalls offentlige stillinger til distriktene. Endatil har enkelte offentlige etater bestemt at det ikke vil gis sluttpakker ved utflytting av arbeidsplasser. Bare i forbindelse med den forestående omorganiseringen av deler av utlendingsforvaltningen vil ca. 300 stillinger fra politiet flyttes fra godt over hundre lensmannskontorer til 11 regionskontorer. Nær 70 prosent av oppgavene til Oppholdsavdelingen med tilhørende stillinger i UDI vil flyttes ut til de samme kontorene. 36 Juristkontakt

37 Hvordan ivaretas kriterier som faglig tyngde, enhetlig rettspraksis (rettssikkerhet) og fleksibilitet innen større kompetansemiljøer som ofres til fordel for tynne logistiske argumenter som dårlig skjult distrikts politikk? Avtaler begrenser styringsretten Styringsretten er retten arbeidsgiver har til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet og til å ansette og si opp arbeidstakere. Den er også beskrevet som arbeidsgivers rett til å treffe bestemmelser som angår arbeidsforholdene og virksomheten. Styringsretten kommer også inn ved spørsmål om lønn og andre ytelser. Begrensningen av arbeidsgivers rett til å bestemme i et arbeidsforhold ligger i hva som er regulert gjennom lov, tariffavtale eller arbeidsavtale. Ettersom lov- og avtaleverket er blitt utbygd, er styringsretten blitt innsnevret. Selve styringsretten bygger på ulovfestet grunnlag og følger implisitt som lovgivningsforutsetning. For offentlig ansatte er styringsretten lovfestet i tjenestemannsloven 12: «Embetsmann ved regjeringens kontorer og enhver tjenestemann er forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten.» Det er ikke noen tilsvarende regel i privat eller kommunal sektor, med den følge at arbeidsgivere hevder en videre styringsrett i statlig sektor. Loven stiller krav til beslutningene Klargjøringen av rammen for styringsretten er avgjørende for vurderingen av hvilke endringer i arbeidsforholdet arbeidsgiver ensidig kan foreta og hvilke endringer som krever særskilt hjemmel. På en rekke felt har lovgivningen satt vilkår som må være oppfylt for at virksomhetens beslutning skal være lovlig. Eksempelvis skal arbeidsgiver oppfylle visse vilkår ved oppsigelse av arbeidstakere, jf Arbeidsmiljøloven kapittel 15. En av de sentrale dommene i rettspraksis er Nøkk-dommen, Rt 2000 side 1602, hvor utgangspunktet for vurderingen er at «Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått. Videre fremhever den at «ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Ordlyden av arbeidsavtalen og andre dokumenter som regulerer arbeidsforholdet» som tolkningsmoment ble trukket frem i f.eks. Rt s «Partenes forutsetninger, formål og bakgrunn» ble fremhevet i Rt s At «virksomhetens behov må avveies mot ulempene for arbeidstakerne, men ikke krever slike tungtveiende grunner som «saklig grunn» for oppsigelse» uttrykte Borgarting lagmannsrett i I tillegg ligger det en saklighetsbegrensning for arbeidsgivers styringsrett. I klargjøringen av rammen for styringsretten er Kårstø-dommen, Rt 2001 side 418, sentral. Der stilte Høyesterett opp også et krav om saklighet: «Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn. Søk dialog med arbeidsgiver Som nevnt er det begrensninger i hva arbeidsgiver ensidig kan bestemme. Hvor grensene går, vil bl.a. avhenge av hva som er bakgrunnen for endringene, hvor omfattende de er og hvilket nivå det gjelder. Dessuten om forholdet er regulert i lov eller avtale, bruk av virkemidler og antall berørte. Hvor langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg, og hvor langt strekker den deg? Vår anbefaling er at man som tillitsvalgt eller berørt arbeidstaker på hvert sitt nivå søker å få til en dialog med arbeidsgiver, slik at man sammen kan søke å få på plass smidige løsninger som til godeser begge parter. Råd og bistand fra Juristforbundet Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte Juristforbundets advokater. Kontakt Sentralbord: E-post: bistand@jus.no Ragnhild Bø Raugland Advokat/Fagsjef juridiske tjenester Nina Bergsted Advokatfullmektig Birgitte Marie Formo Advokatfullmektig Roar T. Wægger Advokatfullmektig

38 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Riktig turnover en forutsetning for å lykkes alle typer virksomhet vil det til enhver tid være noen som I slutter og andre som begynner. Noen går av for aldersgrensen eller slutter som følge av sykdom, mens andre rett og slett går videre i sin karriere gjennom å begynne i en annen virksomhet. Slik er det og slik vil det alltid være. Det er imidlertid veldig kostbart hvis virksomhetens turnover er for høy, hvilket vil si at medarbeiderne i snitt arbeider for kort tid før de flytter på seg. Det er viktig å understreke at en viss turnover er nødvendig for at selskapet skal kunne få inn ny kompetanse og nye impulser. På den annen side så bruker man både i det offentlige og det private enorme summer på opplæring av nye medarbeidere, og det sier seg selv at man ønsker at denne investeringen skal komme egen virksomhet til gode. følge en undersøkelse foretatt av organisasjonen Tekna for I noen år siden koster det i snitt flere hundre tusen kroner å erstatte en erfaren medarbeider. Dette skyldes både høye administrative kostnader og det faktum at man bruker lang tid på å lære opp en nyansatt slik at han kan produsere like effektivt og godt som den som sluttet. For akademikere viser forskning at det tar minimum to år å lære opp en ny medarbeider til å levere fullgodt. Tilsvarende undersøkelse fra The Saratoga Institute i USA (2005) viste at det gjennomsnittlig dreide seg om et effektivitetstap tilsvarende årslønnen til den som slutter. Det skulle derfor være veldig gode grunner for å prøve å unngå for høy turnover i virksomhetene. Likevel kan det syntes som denne forutsetningen for å oppnå gode resultater vies liten oppmerksomhet i mange virksomheter. Hva er så oppskriften for å motivere dyktige og høyt kvalifiserte medarbeidere til å ønske å bli i virksomhetene istedenfor å flytte på seg? Det er i hvert fall klart at det er mer komplisert enn bare å tilby dem høyere lønn. Forskning viser at jurister og andre høyt kvalifiserte arbeidstakere i langt større grad motiveres av det å ha spennende og meningsfylte arbeidsoppgaver enn av ytre motivasjonsfaktorer som lønn og bonus. Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI er blant dem som hevder at norske arbeidstakere, og da kanskje spesielt de med høy formell kompetanse, i langt sterkere grad lar seg påvirke av såkalt indre motivasjon enn av ytre motivasjonsfaktorer. Han hevder at i den grad ytre motivasjonsfaktorer som lønn og bonus her noen effekt, så virker de på kvantitet og ikke på kvalitet. Spørsmålet er likevel om ikke dette utgangspunktet må modifiseres noe. Det er mulig at for eksempel jurister i større grad lar seg motivere av interessante og meningsfylte arbeidsoppgaver, faglige utfordringer og lignende, enn lønn. Det er likevel påfallende hvor høy turnover det er blant jurister mange steder i offentlig sektor, og for lav lønn oppgis som en viktig årsak til at de flytter på seg. Offentlig ansatte jurister og andre akademikere får nemlig en stor del av sin lønnsutvikling gjennom å skifte jobb, og høyere lønn er ofte hovedmotivasjonen for de skifter beite. Det er heller ikke så rart. Offentlig ansatte jurister tjener i dag kun ca 70 % av hva jurister gjør i privat sektor. Man skal være særdeles lite interessert i de muligheter og den frihet som en god personlig økonomi gir, for ikke å skifte jobb hvis man tilbys 30 % mer i lønn. Det er jo ingen ting som tilsier at ikke finnes minst like mange faglige utfordringer og interessante arbeidsoppgaver i det private som i det offentlige. Hvis offentlige virksomheter ønsker å drive mer effektivt, ligger det et betydelig innsparingspotensial i redusert turnover blant deres høyest kvalifiserte arbeidstakere. De midler som frigjøres kan de deretter bruke til drift og bedre vilkår for deres ansatte. Skal de lykkes med det, kan de imidlertid ikke basere seg kun på indre motivasjonsfaktorer. Lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor er i dag for store. De må ikke bli større. Man skulle derfor tro at akademikere som får utnytte kompetansen sin, og som arbeider i virksomheter som tilbyr meningsfylte og faglig utfordrende arbeidsoppgaver, automatisk ville være motiverte og lojale. Men hvis det er så enkelt, hvorfor er det så høy turnover blant jurister som arbeider for eksempel i politiet? Curt A. Lier 38 Juristkontakt

39 Fagartikkel Vern om virksomhetens industrielle rettigheter De såkalte industrielle rettigheter varemerker, patenter og design utgjør en sammensatt gruppe av immaterielle rettigheter som representerer store verdier i markedet. Effektiv sikring av slike rettigheter er derfor av stor betydning for alle virksomheter som besitter slike verdier og det gjelder de langt fleste. Av advokat Frode Fugelsnes og advokat Øyvind E. Ransedokken, Føyen Advokatfirma DA Advokat Frode Fugelsnes Advokat Øyvind E. Ransedokke Varemerke Et varemerke er et identitetskjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Det kan bestå av et hvilket som helst tegn som er egnet til å skille virksomhetens varer og tjenester fra andres. Det typiske er rene ordmerker, rene figurmerker, eller kombinerte merker bestående av ord og figurelementer. Enerett til et varemerke kan oppnås enten ved registrering i varemerkeregisteret eller ved innarbeidelse av merket i markedet, ved at merket blir godt kjent som et kjennetegn for virksomhetens varer eller tjenester i den relevante omsetningskretsen. For at et varemerke skal kunne registreres, må det kunne gjengis grafisk og ha tilstrekkelig særpreg i tilknytning til de varer eller tjenester det skal registreres for. Enerett til et varemerke innebærer at ingen andre i næringsvirksomhet kan benytte identiske eller lignende tegn for varer eller tjenester av samme eller lignende slag uten innehaverens samtykke, dersom det ved slik bruk oppstår en risiko for forveksling mellom merkene eller produktene. Patent Et patent er et vern for en konkret oppfinnelse som kan utnyttes industrielt. Oppfinnelsen må være en teknisk løsning på et praktisk problem, og løsningen må kunne reproduseres. For å oppnå patent på en oppfinnelse ved registrering i patentregisteret, må oppfinnelsen være ny og dessuten skille seg vesentlig fra andre tidligere oppfinnelser som er kjente fra før av. Oppnåelse av patentrett gir vern mot at andre i næringsvirksomhet kan utnytte selve produktet, fremgangsmåten eller anvendelsen som er gjenstand for patentet. Design En design består av utseendet til et produkt eller en del av et produkt. Som et produkt regnes enhver industrielt eller håndverksmessig fremstilt gjenstand. Edb-programmer omfattes ikke, men selve brukergrensesnittet eller grafiske elementer i skjermbilder som dannes ved bruk av edb-programmer er viktige praktiske eksempler på design som vil kunne nyte vern etter designloven. For at en design skal kunne registreres, må den være ny og ha individuell karakter. Eneretten man oppnår gjennom registrering av en design innebærer en enerett til utnyttelse av Juristkontakt

40 designen i næringsvirksomhet, herunder bruk eller salg av et produkt som designen inngår i eller anvendes på. Eneretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Registrering av de industrielle rettigheter Rettighetssikringen for både varemerker, patenter og design skjer ved søknad om registrering til Patentstyret, som er det offentlige organ som behandler og forvalter nasjonale søknader om industrielle rettigheter. Dersom Patentstyret etter en vurdering både av søknadens innhold og forholdet til rettigheter med bedre tidsprioritet, godkjenner søknaden, blir den aktuelle rettigheten registrert og offentlig publisert i varemerke-, patent-, eller designregisteret. Registrering hos Patentstyret gir imidlertid kun vern i Norge. Internasjonalt vern krever som hovedregel registrering i det enkelte land. Hvis man ønsker å oppnå vern i flere land, vil det imidlertid være hensiktsmessig å benytte seg av de ulike internasjonale eller regionale ordninger som samordner søknads- og registreringsprosessen for en rekke land. For varemerker og design er det også mulig å søke EU-varemerke eller EU-design. Dette gir vern for hele EU, men krever til gjengjeld at varemerket/designen er registrerbart i hvert enkelt land. Betydningen av rettighetssikring Det er som det fremgår viktige forskjeller mellom de ulike typer industrielle rettigheter. Relevansen av de ulike former for rettigheter vil naturlig nok variere fra virksomhet til virksomhet avhengig av virksomhetsområdet, da f.eks. ikke alle virksomheter beskjeftiger seg med nye oppfinnelser til hverdags. Varemerker står nok her i en særstilling fordi de nettopp representerer selve identitetskjennetegnet til virksomhetens varer og tjenester. Generelt sett vil nok derfor varemerkeretten være relevant for en bredere krets av virksomheter enn de øvrige typer industrielle rettigheter. Felles for alle de industrielle rettigheter er imidlertid at de kan representere store verdier og utgjøre avgjørende konkurransefortrinn i de forskjellige markeder dersom de sikres og utnyttes på riktig måte. Sikring av industrielle rettigheter er ikke noe mål i seg selv, men er ofte en forutsetning for å optimalisere og realisere verdipotensialet i virksomheten. Som vi har sett er registrering av virksomhetens industrielle rettigheter ofte en forutsetning for i det hele tatt å oppnå vern for rettighetene. Ved å sikre seg eksklusive rettigheter til verdifulle industrielle rettigheter, oppnår man en slags monopolsituasjon og dermed et konkurransefortrinn i forhold til andre markeds aktører. Dette gjør det mulig å beskytte seg mot at andre legger seg for tett opp til eller kopierer virksomhetens produkter, ved at man lettere kan motsette seg andre aktørers «snylting» eller utnyttelse av virksomhetens opparbeidede goodwill. På den måten forhindrer man dermed også utvanning av virksomhetens forretningskonsepter. Hvis man unnlater å sikre sine rettigheter vil det også lettere oppstå konflikter ved at man ikke vil være i stand til å dokumentere sin enerett før denne eventuelt blir fastslått ved dom i en konkret rettstvist. Slike konflikter kan koste virksomheten mye ressurser i form av både tid og penger. Ved å få et ubestridt registreringsbevis for sin enerett blir det også enklere å kunne utnytte verdipotensialet i virksomheten gjennom ulike typer lisensiering. Virksomheter som har et bevisst forhold til beskyttelse av sine rettigheter og produkter, kartlegger hvilke beskyttelsesverdige innsatsfaktorer de råder over og sørger for en aktiv forvalting av slike innsatsfaktorer. Dette kan være av stor betydning ved verdsettelse av en virksomhet ved salg, og for ivaretakelse av virksomhetens totale verdier i konkurranse med andre! ADVOKAT- og DOMMERKAPPER for damer og herrer. Omgående fra lager. Pris fra kr ,- inkl. mva og frakt (fra ). Storgt. 25, 0184 Oslo Tlf Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo E-post: edvinsas@hotmail.com 40 Juristkontakt

41 Meninger Fag Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Domstolene Domstoladministrasjonen rolleforståelse Av advokat Kari E. Breirem I Juristkontakt nr. 2/11 har avdelingsdirektør Willy Nesset et innlegg om DAs fortreffelighet der han imøtegår kritiske synspunkter fra lagdommer Mats Stensrud. Jeg er ikke like overbevist som Nesset om DAs uovertrufne fortreffelighet. Nesset hevder at DA har en posisjon som forvaltningsorgan på linje med Norges Bank og Riksrevisjonen. Verken Norges Bank eller Riksrevisjonen er forvaltningsorganer, begge har sin helt spesielle funksjon. Eksempelvis er Riksrevisjonen Stortingets eget organ som skal revidere forvaltningen bl.a. ved forvaltningsrevisjon, også av DA. Grunnlaget for Nessets vrangforestilling om DAs status må stamme fra Domstolskommisjonens arbeid der en av organisasjonsmodellene som ble utredet var en såkalt «Norges bank - riksrevisjonsmodell». Men verken i vurderingene i NOU 1999:19:, Ot. prp. nr. 44 ( ) eller Innst. O nr. 103 ( ) finnes det noen som helst referanse til Norges Bank eller Riksrevisjonen. Riksrevisjonen og Norges Bank er gamle institusjoner, jevnaldrende med DAs innsats for å utvikle domstolene til moderne, effektive organisasjoner ligger langt tilbake å ønske, skriver Kari Breirem. Høyesterett og Nesset synes å mene at den tredje statsmakt - domstolene - gjennom DA har fått det organ statsmakten rettelig fortjener og at grunnlovsverket er fullført etter nesten 200 år. Montesquieus prinsipp om maktens tredeling lansert i et korrumpert Frankrike i 1748 er gjennomført også i Norge. En sikker indikator på et forvaltningsorgans posisjon er plasseringen i statsbudsjettet. DA er plassert under Justisdepartementets budsjett programkategori 6.20, kap DA har ikke noen særstilling, men må konkurrere om midler på lik linje med andre samfunnsområder. Det hjelper ikke at DAs budsjett skal følge som uttrykt vedlegg til Stortinget. Det endrer ikke finanspolitikkens realiteter, i hvert fall ikke i en flertallsregjering og neppe heller i mindretallsregjeringer. Juristkontakt

42 Meninger Fag Debatt Nesset hevder at DA ikke er et direktorat, men ved tildeling av ressurser behandles det på nøyaktig samme måte. Jeg har arbeidet i et direktorat og kan opplyse Nesset om at DA også har andre oppgaver som har klar karakter av direktoratsfunksjoner. DA har ansvar for å utarbeide og fordele domstolenes budsjett. Arbeidet med et statsbudsjett starter ett år før budsjettet trer i kraft ved at de enkelte statsinstitusjoner utarbeider konsekvensjusterte langtidsbudsjetter og satsingsforslag. Disse forslag danner grunnlaget for regjeringens prioriteringer. Den enkelte domstol trekkes først inn i budsjettarbeidet 14 dager før regjeringens budsjettforslag legges frem og da for å fremme tilleggsforsalg til fjorårets (!!) budsjett før DA foretar den endelige fordeling ut fra årets fremlagte budsjettforslag. Domstolene er avskåret fra enhver innflytelse på budsjettet. I følge Nesset er ikke DA byråkratisk. Nå måles ikke byråkrati nødvendigvis ut fra antall ansatte, men det er et forbausende høyt antall ansatte i DA. Det skal bemerkes at dette ikke er enestående for DA når det gjelder rettsvesenet. Både i Borgarting lagmannsrett og andre domstoler er meget store ressurser bundet i rene sekretærfunksjoner. Denne funksjonen er nærmest utdødd i andre statsetater. Ifølge Nesset har DA en utviklerrolle, men innsatsen derfra for å utvikle domstolene til moderne, effektive organisasjoner ligger langt tilbake å ønske. Da jeg begynte som direktør i Borgarting lagmannsrett hadde jeg alle funksjoner, økonomirådgiver, personalrådgiver, vaktmester for å nevne noe. Det var overflod av sekretærer, men kompetansen manglet på de øvrige områder. Førstelagmann Nils Erik Lie ønsket en moderne organisasjon og definerte dette som min oppgave. Det var det svært liten forståelse for i DA. Det var ikke vilje til å tildele midler slik at landets største anke- Kan det likevel tenkes at ansettelse av dommere på åremål med en fordobling av lønn vil kunne bidra til en modernisering og vitalisering av vårt rettvesen domstol kunne bedrive kompetanseutvikling overfor sine medarbeidere for å gjøre den samlede kompetanse i støtteapparatet bedre tilpasset utviklingen. Det er nødvendig med en omprioritering av ressursene som i dag er bundet opp til sekretærer over til domstolens kjernevirksomhet, den dømmende virksomhet. En slik omprioritering vil være et viktig bidrag til å redusere saksavviklingstiden i domstolene samtidig som hensynet til rettssikkerheten ivaretas. Det strides også om prinsippene for dommerrekruttering. I denne sammenheng er det av interesse å se hvordan de tre statsmakter rekrutterer sine utøvere. Mens Regjering og Storting rekrutteres ved politiske valg, skjer dommerrekruttering på samme måte som i 1814, ved uavsettelige embetsmenn. Er tiden inne for en reform? I et rettsliggjort Norge er det selvsagt en helt uaktuell tanke at dommere skal velges. Kan det likevel tenkes at ansettelse av dommere på åremål med en fordobling av lønn vil kunne bidra til en modernisering og vitalisering av vårt rettvesen. Bør en dommer sitte i samme embete i 30 år? I vårt moderne samfunn blir det stadig mer uvanlig å sitte i samme stilling så lenge. Forøvrig bør nok også Riksadvokaten, i likhet med Politidirektøren, ansettes på åremål. Daværende stortingsrepresentant Ola Borten Moe trakk i fjor vinter opp en debatt der han mente at Stortinget burde få større innflytelse på utnevnelsen av dommere. Han fikk dask på lanken av det juridiske miljø. En tidligere kollega fra Borgarting betegnet forslaget som politisk svada fra Stortinget og anbefalte Borthen Moe å ta et kurs i maktfordelingsprinsippet. Men all den tid Regjeringen utnevner dommerne som i 1814, vil det neppe være noe tilbakeskritt om det samlede Storting får innflytelse. Eksamensresultatet er en avgjørende faktor ved rekruttering av dommere. Et tankeeksperiment er følgende: Gitt en siviløkonom med et godt eksamensresultat som ved siden av jobben avlegger juridisk embetseksamen og av denne grunn kanskje med noe dårligere karakter enn gjennomsnittet av jurister. Vil vedkommende nødvendigvis bli en dårligere dommer i økonomiske straffesaker enn den tradisjonelle norske dommer? Neppe. Nesset slår fast at alle nå er skjønt enige om DAs fortreffelighet - det har til og med en evalueringskonferanse for to år siden slått fast! Et organ av denne karakter har alle forutsetninger for å utvikle uheldige maktstrukturer. Statens ytre etater har arkaiske trekk - en bedre betegnelse er opplyst enevelde. Selv om mange etater har et styre bidrar ikke alltid disse aktivt og ikke minst korrigerende i forhold til en sterk ledelse. Det er langt til Stortinget og Justisdepartementet, og disse skal man ifølge Nesset ha minst mulig befatning med. Under slike forutsetninger er veien klar for å utvikle en administrativ ukultur. Det er ikke bare Stensrud blant norske dommere som har slike synspunkter. Jeg er redd for at Stensrud har sørgelig rett når han hevder at DA er blitt et herskende organ. 42 Juristkontakt

43 Meninger Fag Debatt Domstolene Noen frimodige ytringer om DADA-ismen fra en «villedende» lagdommer Av lagdommer Mats Stensrud, Frostating lagmannsrett Jeg har besøk av håndverkeren. Så, du er dommer, halvt spør han. Ja, svarer jeg. Da jobber du vel i Domstoladmini - strasjonen? Jeg tenker mitt. For ti år siden ville ingen spurt om jeg jobbet i Justisdepartementet. Replikk til Domstoladministrasjonen (DA) i Juristkontakt nr 2/2011 DA benekter at det er et direktorat. Store Norske leksikon definerer direktorat som et embetsverk med en direktør som sjef. Jeg siterer: «DA skal ha en styringsrolle, en utredningsrolle, en rettspolitisk rolle». Rollen som tjenesteleverandør er fjerdeprioritert, men burde vært på topp. Det er her vi er uenige, DA og jeg. Videre anføres det at «Ingen ønsker omkamp med tilbakeføring av våre oppgaver til departementet». Jeg vet ikke om det er delte meninger, men det er heller ikke mitt poeng om DA eller departementet skal være den tredje statsmakt. Mitt budskap er at Domstolene i Norge i størst mulig grad skal være uavhengige. Profilering DA vet å markedsføre seg. Direktøren er hyppig i media og uttaler seg om mangt. Han er kjapp og bestemt, men jeg er ikke alltid enig, og jeg undres stadig over tittelbruken. Når er han egentlig talerør for domstolene? Når ytrer han seg for DA? Og når kommer han bare med egne meninger? Rett på Sak Dette er DAs «bransjemagasin for domstolene». Jeg har en gang omtalt det som et menighetsblad. Ifølge tittelbladet er formålet å sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål, bidra til faglig utvikling og være identitetsbyggende. Redaktøren er journalist og venstrepolitiker. Det er ingen liten fullmakt han har fått, og han bruker den! Redaksjonen har ikke plass til noen dommer, ikke engang en jurist. Både for leserne og for Stensrud vil jeg derfor oppklare følgende: 1. DA er ikke et direktorat. Loven har gitt DA posisjon som et selvstendig forvaltningsorgan på linje med Riksrevisjonen og Norges Bank. Ved å flytte administrasjonen ut av Justisdepartementet fikk DA reell selvstendighet. Stortinget gir generelle retningslinjer for DA, men disse er på meget overordnet nivå. DA har et styre, delvis oppnevnt av Kongen og delvis valgt av Stortinget, som øverste organ. 2. DA representerer ikke økt byråkrati. Det er 80 ansatte i DA. Samme antall som i de organisasjoner vi har erstattet: Domstolavdelingen i Justisdepartementet, jordskifteavdelingen i Landbruksdepartementet og Rettsvesenets Informasjons- og fagtjeneste (IKT). I tillegg har DA mange flere oppgaver enn de som lå i avdelingene i departementene. 3. Det er ikke DA som «rensker ut verv i privat sektor, men godtar familieaksjeselskaper». Tvert imot finnes grunnlaget for dette i Ot.prp nr 44 Innerst i pyramiden sitter styret for «Den sentrale domstoladministrasjon». Av de 9 medlemmene utpekes 7 av Kongen og 2 av Stortinget. Dommerne har 3 medlemmer. Hvorfor bare 3? Dommerforeningen skrev sist høst: Som kjent inviteres Dommerforeningen jevnlig til å foreslå kandidater til en rekke verv med tilknytning til domstolene. De viktigste vervene er medlemmene til Domstoladministrasjonens styre, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. Det forhold at norske dommere gjennom Dommerforeningen kun har forslagsrett og ikke rett til å velge eller utpeke dommerrepresentanter til de nevnte verv, er en viktig problemstilling... Hertil kommer at Justisdepartementets praksis de senere år har vært at kandidater foreslått Svar på kritikk av DA Domstoladministrasjonen er en styrke for domstolene Av Willy Nesset, avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen Lagdommer Mats Stensrud retter sterk kritikk mot Domstoladministrasjonen (DA) i Juristkontakt nr. 1/11. Det er selvsagt i orden. Derimot er det synd at han bruker sin energi på å spre villedende synspunkter. Ingen ønsker en omkamp med tilbakeføring av våre oppgaver til departementet. Heller ikke i domstolene, skriver avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen. ( ): «I likhet med det som foreslås fra Domstolkommisjonens side, går Justisdepartementet inn for at tillatelse til styreverv bare bør gis rent unntaksvis, for eksempel dersom det dreier seg om familieaksjeselskaper. Men også annen deltakelse i virksomhetens tilsyns- eller kontrollorganer kan medføre fare for identifikasjon». 4. Det er ikke DA som rangerer dommerkandidater i Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet er et selvstendig organ, medlemmene er utnevnt av Kongen. DA er sekretariat, ved deltar i intervjuer og i diskusjoner. Rådsmedlemmene er alltid i flertall, både i intervjuer og i selve rangeringsdiskusjonene. Stensrud kritiserer at DA «headhunter» dommersøkere. Det er faktisk slik at DA har rekruttering som del av sitt ansvar, og dermed skal bidra til at det er vel kvalifiserte søkere på søkerlistene. Det er imidlertid rådet som innstiller til Kongen i statsråd. I rådet har ikke DA stemmerett. Den viktigste «headhuntingen» er det selvsagt domstolleder som står for. Det er viktig at domstolledere holder et våkent øye på potensielle dommerkandidater i sitt nærmiljø. 5. Det er ikke vanskelig å skaffe kvalifiserte dommere. Realiteten er at tallet på søkere er høyt, kvaliteten på søkerne er meget god og norske domstoler rekrutterer bredere enn noen gang. For eksempel var det over seksti søkere til de ledige embetene som nå skal besettes i Borgarting. Et stort antall av disse var advokater. Stensrud mener at vår restriktive holdning til å godta sidegjøremål i næringslivet er et hinder for at gode jurister søker til dommerembeter. Gjennom mange års arbeid med dommerrekruttering vet jeg at dette er feil. Søkerne er mange, de er gode og ingen spør om sidegjøremål når de søker. De som søker et dommerembete gjør det for å bli dommer, ikke for å drive med mye annet ved siden av. Dommeryrket er spennende, og bringer en i kontakt med alle sider av samfunnslivet. Dette er motivasjon nok for de aller, aller fleste. Utvidet Juristkontakt I forrige utgave svarte DA på kritikk fra Stensrud Dommerforeningen blir neglisjert. Den behandles som en gammel, masete fagforening som bare er opptatt av lønn Meninger Fag Debatt De som søker et dommerembete gjør det for å bli dommer, ikke for å drive med mye annet siden av Juristkontakt

44 Meninger Fag Debatt av Dommerforeningen i liten grad er blitt oppnevnt i de aktuelle verv. Det gis ingen begrunnelse for de oppnevnelser som foretas, og det opplyses ikke hvem som har foreslått de dommerne som blir oppnevnt. Dette er etter styrets oppfatning en uheldig praksis som har forsterket behovet for en bred og uavhengig vurdering av det aktuelle regelverket. En praktisk konsekvens av denne situasjonen er at flere medlemmer har uttrykt tvil om de for fremtiden vil la seg foreslå av foreningen til viktige verv. Skal vi ha uavhengige domstoler i dette landet, blir det riktigst at dommerstanden innstiller samtlige styremedlemmer, dommerne må ha flertallet, og Kongen og Stortinget bør ikke fravike innstillingen uten å gi en skikkelig begrunnelse. Innstillingsrådet Også her er dommerne i mindretall. Og DA blander roller i prosessen med dommerutnevnelser. Ifølge sin strategiplan tar de kontakt med jurister de liker og ber dem søke. DA anser seg som arbeidsgiver, og det er klart at en anbefaling betyr mye for den som teller på knappene. Jeg går ut fra at de samme personer i DA yter tilsvarende service overfor andre kandidater som spør om en skikkelig evaluering og om de er ønsket. Hvis ikke er DA for alvor på glattisen. Og er ikke dette saksforberedelse, da vet ikke jeg. Etter strategiplanen skal også domstollederne kontakte ønskete kandidater. Det smaker av selvrekruttering. Vi bør lære av Sverige. Fra 1. januar i år har de en Domarnämnd som innstiller før utnevnelser. Flertallet i nämnden er dommere. Den er frittstående og har sitt eget sekretariat med en kanslichef og en administrator. Nämnden og sekretariatet er helt uten bånd til Domstolsverket. Godkjennelse av sidegjøremål Det er lagt mye prestisje i å sanere dommernes sidegjøremål. Retningslinjer og saksbehandling mangler konsistens og skaper støy. DA bestod ikke svenneprøven til den nye oppgaven de fikk. Høyesterett har meldt seg ut av DAs sensur. Se på Danmark. De har et Bibeskæftigelsesnævn med 7 medlemmer - 5 dommere og 2 fra offentligheten. Godkjennelse av verv skjer etter en samvittighetsfull, bred og helhetlig vurdering innenfor lovens rammer. Kompetanseutvikling DA reklamerer med at kompetansetilbudet mer enn erstatter den samfunnsinnsikt som går tapt ved færre sidegjøremål. Etterutdanningsrådet for dommere ble nedlagt med DA. Det var ikke bare et råd. Innenfor budsjettet var det dommerne som fastla og ledet kurs, fordelte stipend og deltok i internasjonalt samarbeid. Det skjedde i den overbevisning, at dommerne selv må ha eierskapet til - og styre - videreutdanningen. Det ble et energisk og kostnadseffektivt arbeid med kort vei til brukerne. Funksjonærene hadde sitt tilsvarende råd, og var enige i at slik burde det være. Nå har vi fått en kompetanseenhet. Intet vondt sagt om lederen, men hun er ikke jurist. Den nye filosofien er at dommere fra de alminnelige domstolene, jordskiftedommere, ingeniører, saksbehandlere og DA skal kurses kollektivt. «Rådet for kompetanseutvikling i domstolene og DA» er etablert. Dommernes innflytelse er begrenset til 3 av 11 personer fra de ulike fagforeningene. Det presiseres at «Rådet er kun rådgivende, men har likevel viktige oppgaver». DA og andres fagforeninger anser seg best kvalifisert til å bestemme over dommernes faglige utvikling. Lederen er fornøyd med avklaringen av ansvaret. Statssekretær Astri Aas-Hansen synes ikke at domstolene er kritiske nok til sakkyndige. Direktøren bebuder at vi skal på skolebenken for å lære. Mon tro hva det neste blir? Dommerkurs for å hjelpe regjeringen i asylpolitikken? Fint at DA oppdrar dommerne, vil noen si. Det gir modernisering og samfunnskontroll med etterutdanningen. Men det kan også oppleves som en utidig byråkratisering, politisering og utvanning. Kursplanen viser et betydelig slankere kurstilbud til etablerte dommere. Og hvor ble det av studiepermisjonen? Det er fare for at man ikke gidder å dra på kurs. Så får vi kurstvang? Malstrømmen DA har utviklet nærmere maler i databasen. Systemet skjelner ikke mellom dommere og funksjonærer der er vi alle «saksbehandlere». Med malene kan selv funksjonærene treffe avgjørelser. Jeg har vært med på flere opphevelser fordi de har opptrådt som dommere, typisk satt frister og truet med avvisning og fraværsdom. Selv har jeg ikke benyttet disse malene, men forleden dag tenkte jeg nå skal jeg jammen forsøke. Det gjaldt noe så praktisk som å nekte en sivil anke fremmet. Men hadde jeg brukt malen, ville det blitt opphevelse i Høyesterett. Tvert. Det var en «gammelost», eldre enn storkammersaken fra Et eksempel på at DA kaster flere baller opp i luften enn de kan ta imot. Malene er udatert, og DA prioriterer ikke vedlikehold. Da blir et stort arbeid verdiløst, for ikke å si farlig. Den tredje statsmakt Jeg har møtt både vettuge og vennlige medarbeidere i DA. Det jeg savner, hos styret og administrasjonen, er en overordnet filosofi for å realisere domstolenes uavhengighet. Jeg tror det har sammenheng med DAs historieløshet og skjeve start. Den første direktøren hadde aldri arbeidet en dag i domstolene. Han så det ikke som en hovedoppgave å skaffe midler til investeringer og drift. For direktøren var det viktigste å utvikle domstolene i sitt bilde. Kulturen består. Den førte til stillingsstopp i Med DAs struktur har ivrige tjenestemenn med forskjellig bakgrunn fått «frislipp». Teknikken er å etablere alibi - å la håndplukkede 44 Juristkontakt

45 Meninger Fag Debatt dommere få uttale seg. Men så utfolder tjenestemennene seg og sine fixe idéer som de vil. Dommerforeningen blir neglisjert. Den behandles som en gammel, masete fagforening som bare er opptatt av lønn. Men Dommerforeningen er først og fremst en faglig forening, der styret nedlegger et kolossalt arbeid på et høyt nivå. Med nær 100 % oppslutning fra dommerstanden, er dette vår mest solide og representative sammenslutning, som burde ha en helt annen innflytelse på domstolenes utvikling. Problemet er at DA vil herske, ikke tjene. Det er morsommere å styre enn å være sekretariat. Men DA mangler faglig tyngde og legitimitet til å overstyre den tredje statsmakt. Det er dommerne og domstolene selv som må stake ut kur- sen, og til dette hører avgjørelser om: personvalg, policy, prioriteringer, prosjekter og profilering. DA som forbilde DA vil gjerne lære «tilbakestående» land hvordan de skal bygge opp domstolene sine. Det kan være grunn til forsiktighet med å markedsføre DAmodellen. Den har mye i seg av den overstyringen som preget de østeuropeiske landene før muren falt. Dommeretikk DA griper sterkt inn i vårt daglige arbeid i domstolsfaglige spørsmål, faglig utvikling, og det de kaller identitetsbygging. På ett område har dommerne seiret. Jeg trodde aldri at det skulle skje. DA satte i sving et stort apparat for å lage forskrifter og et bindsterkt verk om skikk og bruk for uskikkelige dommere. Heldigvis gikk det i vasken. Etter klar tale fra Dommerforeningen har vi istedenfor fått fyndige og forståelige etiske prinsipper. Fornuften seiret. Det gir håp for fremtiden for at Domstolene i Norge vil kjempe for sin faglige stolthet og overbevisning. Og ikke bli underbruk og søvngjengere i DAs dressur. Jeg opplever en skjevutvikling. Uenighet og motforestillinger kan være fruktbart. Det er i gode dager vi må bygge opp den selvstendigheten som blir så nødvendig når de vanskelige tidene kommer. Etikk «Hva er rett?» Av Gunn Stangvik Professor dr.juris og leder for Institutt ved Privatrett ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, har nylig kommet med boken «Hva er RETT». Siktemålet med boken angis til å besvare spørsmålet «Hva er rett?», slik juristene ser det. Graver skal ha ros for å ha skrevet kort. Dette kan imidlertid ha bidratt til at enkelte spørsmål ikke har fått den oppmerksomhet de trenger. Etter min mening gjelder dette etikken og dydene og hvilken betydning disse har for retten og utviklingen av denne. I sluttkapittelet «dydene og den gode juristen», forteller Graver historien om nestlederen i det britiske utenriksdepartements (UD) rettsavdeling, Elisabeth Wilmhurst. I følge Graver, gikk Elisabeth W. fra sin stilling på dagen som følge av at hun ikke kunne slutte seg til at en invasjon av Irak var lovlig. Elisabeth W. var ikke alene om dette synet, men de øvrige juristene, med den britiske regjeringsadvokaten i spissen, hadde som følge av utenriksministerens politiske beslutning «endret syn». Etter dette tidspunkt bygde dokumentene juristene hadde utarbeidet på at en invasjon ville ha rettslig grunnlag i Sikkerhetsrådets resolusjoner. Jeg håper at Graver, og andre, kan bidra til alternative løsninger for hvordan man skal løse lydighet versus dydighet i den juridiske yrkesutøvelsen, skriver Gunn Stangvik. Graver spør: «Hvordan kunne juristene i UD og regjeringsadvokaten være med på å føre regjeringen, parlamentet og det britiske folk bak lyset, på tvers av sin juridiske overbevisning?» Juristene ga legitimitet til regjeringens krig, til Juristkontakt

46 Meninger Fag Debatt tross for at de hadde ansett den som en ulovlig angrepskrig. Graver konkluderer imidlertid med at juristene opptrådte korrekt og legalt, og at dette også ville være i samsvar med forholdene i Norge. Dette er jeg imidlertid ikke enig med Graver i. Til støtte for sitt syn, viser Graver her til de etiske retningslinjene for statstjenesten i Norge og departementets kommentarer til lydighetsplikten. Der uttales det blant annet at når en avgjørelse er tatt, «følger det like klart av lydighetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes hurtig og effektivt innenfor de opptrukne rammer, uansett hva de aktuelle statsansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgjørelsen.» Selve retningslinjen departementets kommentar er hentet fra, lyder imidlertid som følger: Statsansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten, samt å etterkomme pålegg fra overordnete. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk. Slik jeg leser dette, ville jurister i Norge derfor hatt rett til å nekte å delta i utferdigelsen av dokumenter som skulle gi juridisk legitimitet til en ulovlig angrepskrig. I motsatt fall kan jeg ikke se hvilke situasjoner unntaket fra lydighetsplikten fanger opp. Jeg oppfatter derfor at Graver fraskriver juristene ethvert ansvar for at ulovlige eller uetiske beslutninger lar seg gjennomføre ved hjelp av dem. Juristene er marionetter. Dette synes jeg imidlertid vanskelig lar seg forene med det samfunnsansvar juristene må innfortolke i sine roller, hvilket Graver også drøfter senere i sin bok. Gravers ståsted i forhold til juristetikk og samfunnsansvar i praksis er derved uklart for meg. Hvorvidt den politiske beslutningen hadde blitt en annen dersom juristene i det britiske UD kollektivt hadde nektet å endre syn er et åpent spørsmål. Men de hadde definitivt gjort en Hvilke virkemidler vil Graver anbefale til den arbeidsgiver som viser seg å ha fått en dydig og samfunnsvarlig, men derfor ikke alltid lydig, jurist blant sine ansatte? viktig innsats for at jurister ikke misbrukes, og de hadde vist samfunnsansvar. Slikt ville vært i det norske samfunnets ånd. I den generelle begrunnelsen for de etiske retningslinjene for statstjenesten, har departementet uttalt følgende: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten. ( ) Retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. I tilfellet fra britiske UD ble den britiske opinion og politikere forledet av regjeringen ved hjelp av juristene, og Graver uttaler at lydighetsplikten ville vært den samme i Norge. Dette ikke i samsvar med de overordnede mål, verken hva gjelder rettferdighet, ærlighet, pålitelighet eller sannferdighet. Man kan dessuten stille spørsmål ved hvilken lojalitet man skal applaudere; lojalitet til overordnede eller til de samfunnsoppgaver/det regelverk man er satt til å forvalte, og derved også lojalitet mot det overordnede mål; tillit til statstjenesten. Under omtalen av de klassiske dydene mot, måtehold, visdom og rettferdighet, uttaler Graver at det ikke er «vanskelig å vise hvordan disse dydene har betydning både for hvorvidt en person kan bli en god jurist, og for om han eller hun kan bidra til å påvirke retten i det godes tjeneste og motarbeide at retten brukes til overgrep og undertrykkelse.» Jeg klarer imidlertid ikke helt å se hvordan dette står seg i forhold til det han tidligere har sagt i tilfellet Elisabeth W. Hun sa opp sin stilling samme dag som invasjonen i Irak. Graver skriver at denne oppsigelsen er viktig. «Den viser at det utenkelige er mulig. Det er mulig å ikke bøye seg for de høyeste autoriteter, det er mulig å bryte ut av et kollegialt og et faglig fellesskap, det er mulig å stå på sin samvittighet selv for den som faglig og profesjonelt er sosialisert til underkastelse.» Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i de premissene som legges til grunn, hvilket bidrar til problemet med å forstå Graver. Er det et mål med jusstudiet å bli faglig og profesjonelt sosialisert til underkastelse? Hvor skal juristenes dyder og samfunnsansvar komme fra om de ikke er tilstede under studiet? Gjelder samfunnsansvaret kun for arbeidsgivere? Hvilke virkemidler vil Graver anbefale til den arbeidsgiver som viser seg å ha fått en dydig og samfunnsvarlig, men derfor ikke alltid lydig, jurist blant sine ansatte? Etikk anses ikke som en integrert del av retten, men noe som kommer i tillegg til denne. I praksis blir det et skille mellom faglige og etiske vurderinger. Hvorvidt løsningen tar opp i seg en etisk dimensjon blir derfor et fritt valg, som «legitimt» kan avgjøres av politiske beslutninger. En slik metode sikrer ikke samfunnsbyggende rett. Å henvise den gode jurist til å si opp jobben hvis man ikke vil utføre ulovlige eller uetiske pålegg er ikke uvanlig, men som eneste ledetråd i en bok om «rett», er det vel nærmest en fallitterklæring. Jeg håper derfor at professor Graver, og andre, kan bidra til alternative løsninger for hvordan man skal løse lydighet versus dydighet i den juridiske yrkesutøvelsen. 46 Juristkontakt

47 Meninger Fag Debatt Soning Straffegjennomføring strafferettens glemte kapittel? Av Øystein Skogrand Innholdet i straffegjennomføringen har så langt vært viet liten juridisk interesse i Norge. Dette i motsetning til jussens hjelpevitenskaper som kriminologi og rettssosiologi. Dette kan skyldes flere forhold. Innsatte har ikke krav på fri rettshjelp. Rettshjelploven gjør unntak for saker om idømming og fullbyrding av fengselsstraff. Videre er det en begrenset adgang til rettslig overprøving av kriminalomsorgens vedtak. Manglende åpenhet i kriminalomsorgen kan også være en forklaring. For de fleste advokater avsluttes straffesaken når rettskraftig dom foreligger. Bortsett fra professor Ståle Eskelands avhandling «Fangerett» fra 1982, er forskermiljøet nærmest fraværende på dette området. Dette til tross for at innholdet av straffegjennomføringen reiser en rekke interessante problemstillinger av stor betydning for innsatte, deres barn, fornærmede i straffesaken og samfunnet ellers. Noen problemstillinger kan nevnes her. Som utgangspunkt er dommen rammen for straffegjennomføringen. Dommens lengde kan for eksempel få betydning hvor hvilket sikkerhetsnivå innsatte skal sone under og når innsatte får sin første permisjon. Samtidig anvendes de samme hensyn i kriminalomsorgens skjønnsutøvelse som Begrenset adgang til overprøving ut over klageordninger er betenkelig. Det føres heller ingen registre over kriminalomsorgens vedtak i dommens begrunnelse. Det kan fremstå som problematisk at kriminalomsorgen begrunner frihetsberøvelsens intensitet i allmennpreventive grunner, alminnelig rettsoppfatning og andre utmålingsmomenter når dette også begrunner frihetsberøvelsens lengde. Begrenset adgang til overprøving ut over klageordninger, er også betenkelig. I Danmark er det lovhjemlet domstolsprøving av enkelte vedtak og i Sverige kan vedtakene bringes inn for forvaltningsdomstoler. Sivilombudsmannen behandler klager fra innsatte, men saksbehandlingen tar lang tid, og det er ikke alltid kriminalomsorgen retter seg etter hans tilrådninger. Det føres heller ingen registre over kriminalomsorgens vedtak slik at forvaltningspraksis kan variere fra region til region og innen de ulike fengsler. Mangel på rettslig overprøving bør vurderes nærmere i forhold til retten til rettferdig rettergang etter EMKs artikkel 6. Et annet område kan også belyse de rettssikkerhetsmessige utfordringer. Barns rettsstilling ved foreldrenes avsoning av fengselsstraff skulle styrkes ved vedtakelsen av 3 i straffegjennomføringsloven av Her fremgår det at barns rett til samvær skal særlig vektlegges under en gjennomføring av straffen. En rekke forhold knyttet til straffegjennomføringen avgjør i hvilken grad hensynet til Juristkontakt

48 Meninger Fag Debatt I den siste kriminalomsorgsmeldingen skisseres forslag til utvidelse av permisjoner, besøk og telefontid. Dette for å styrke barn og foreldres rettsstilbarn kan vektlegges. Dette kan være valg av sikkerhetsnivå, postsendinger, besøk, telefontid, søknader om permisjoner, straffeavbrudd og benådning. Vedtagelsen av 3 har medført økt fokus på barns rettigheter i kriminalomsorgen. Etablering av flere besøksleiligheter er eksempler på dette. Videre at enkelte betjenter øremerket for å ivareta barns interesser ved besøk, og besøksfasilitetene er bedret. Samtidig skulle reglene og praksis fra fengselslovens av 1958 videreføres inn i straffegjennomføringsloven. Det fremgår flere steder i forarbeidene til loven at praksis for permisjoner, besøk, brev og telefoner ikke skulle endres. Videre skulle loven generelt innebære en betydelig innstramming når det gjaldt reglene for fengsels- straff. Dette har blant annet medført utvidet adgang til kontroll ved besøk, telefon og brev. Videre har fokuset mot barns rettigheter ikke medført noen utvidelse av samværets omfang ved utvidet permisjonsadgang, besøk og kontakt ellers. Hensynet til barn og foreldre skal veies opp mot hensyn til sikkerhet, straffens formål, alminnelig rettsoppfatning og andre straffeutmålingshensyn. Det er ikke vanskelig å se at disse til dels motstridene hensyn kan være vanskelig å forene. Dette reiser en rekke problemstillinger i forhold til FNs Barnekonvensjon og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. ling. Et bidrag i forlengelsen av denne meldingen vil være at disse problemstillinger underlegges grundige juridiske drøftelser. I tillegg må rettshjelpsordninger og domstolsprøving av vedtak vurderes også med et forelder/barneperspektiv. Dette vil kunne påkalle juristenes oppmerksomhet. Det gjenstår å se om endringer blir vedtatt på en kriminalpolitisk arena hvor det er mer legitimt å argumentere for strengere soningsforhold og lengre straffer. Innlegget er basert på Skogrands artikkel «Barn og foreldres rettstilling ved avsoning av ubetinget fengselstraff» som kan bestilles på jussformidlingroros@epost.no Rettshistorie Riksretten i ny støpning Av Torvald C. Løchen Riksretten er Norges mest eksklusive domstol og har bare avsagt åtte dommer. Avgjørelsene har fått stor betydning i vårt politiske liv. 14. april blir det seminar i Lagtingssalen. 6 av riksrettssakene fant sted i perioden og var viktige for Stortingets utprøving av det ansvaret statsrådene til Karl Johan hadde i denne første tiden av Norges selvstendighet. I dag husker vi bedre saken mot ministeriet Selmer gjennom 11 måneder i 1883 og som la grunnlaget for parlamentarismen. Den siste riksrettssaken var i 1927 mot ministeriet Berge som hadde brukt av statens midler for å hjelpe en vaklende bank. Senere er riksrettssak vurdert reist noen få ganger, som mot ministeriet Nygårdsvold etter annen verdenskrig og mot Berge Furre og Finn Gustavsen for brudd på taushetsplikten ved den såkalte Loran C saken fra Ingen sak ble reist. Det ble etter hvert klart at riksrettsordningen var lite tilpasset vår tids behov, og det kunne til og med reises spørsmål om kravene til en rettferdig og upartisk rettergang var tilfredsstilt, jfr. Den Europeiske Menneskerettskonvensjon art. 6. Riksrettsordningen ble derfor reformert i Det skal heretter overlates til en særskilt ansvarskommisjon å klarlegge for Stortinget om det er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett. Vi har ikke lenger noe eget Lagting til å sitte i riksretten og retten består heretter av 5 høyesterettsdommere og 48 Juristkontakt

49 Meninger Fag Debatt 6 medlemmer valgt av Stortinget. Fortsatt er Riksrettens formål å stille medlemmer av statsrådet, Stortinget og Høyesterett til ansvar for brudd på deres «konstitusjonelle plikter», altså brudd på såvel den skrevne grunnloven som konstitusjonelle sedvanerettsregler. For statsråder er det særlig tale om brudd på opplysningsplikten som kan komme på tale, og opplysningsplikten er nå spesielt nevnt i 82 i Grunnloven. Rettshistorisk forening har tatt initiativet til å se nærmere på den nye riksrettsinstitusjonen i lys av de historiske erfaringene. Foreningen, sammen med Stortinget og Forskergruppen for konstitusjonelle studier ved Universitet i Oslo, innbyr til seminar den 14. april i Lagtingssalen, der de siste riksrettssakene ble behandlet. Møtet åpnes av stortingspresident Dag Terje Andersen og Per-Kristian Foss leder møtet. Advokat Hilde Ruus og professor Trond Nordby tar for seg det historiske stoffet, og professor Eivind Smith spør om Riksretten har gjenvunnet sin aktualitet og om den vil spille noen relevant rolle i vår tids politiske situasjon. Det blir innlegg fra ansvarskommisjonens leder Erling Husabø og fra konstitusjonskomiteens leder Anders Anundsen. Møtet avsluttes med debatt. Gjenopptakelse Torgersensaken på nytt Av advokat Jan Tennøe I Juristkontakt nr.2/2011 hevder Jørgen Agder at han imøtegår mitt innlegg i Juristkontakt nr 1/2011 der jeg omtaler Torgersens gjenopptakelsessak. Men det Agder gjør er å begrunne at bevisene slik de i dag må oppfattes, viser at Torgersen er skyldig slik at det ikke er grunnlag for gjenopptakelse. Agders argumentasjon er prinsipielt helt uten interesse. Når det er på det rene at det eneste eller de to eneste sikre bevisene i Torgersens sak helt har sviktet, blir det en helt ny bevisvurdering som må til for å avgjøre skyldspørsmålet i Torgersens disfavør. Da har verken han, vi eller Gjenopptakelseskommisjonen grunnlag for å ha en avgjørende mening om resten av bevisene holder for opprettholdelse av dommen. Denne avgjørende Meninger Fag Debatt 7. Det er ikke slik at domstolenes stemme blir lite hørt i DA. Tvert imot er dommerne godt representert i vårt styre, styrelederen er høyesterettsdommer og vi har jevnlige møter med dommere, domstolledere og domstoler på alle nivå. Jeg våger den påstand at nesten samtlige dommere mener at DA representerer domstolene i en helt annen grad enn Domstolavdelingen i Justisdepartementet. Vår selvstendige rolle gjør at vi også, for eksempel i motsetning til et direktorat, kan ha egne møter med Stortinget. Vi har i de siste ni årene hatt i snitt to møter i året med justiskomiteen. Og vi har gjennom dette fått både økte ressurser til domstolene og økt forståelse for domstolenes virksomhet. Det er i dag stor grad av enighet mellom Justisdepartementet, Stortinget og DA om rollefordelingen, og vår selvstendige stilling er ikke omstridt. Ingen ønsker en omkamp med tilbakeføring av våre oppgaver til departekompetansetilbud til dommerne mer enn erstatter den samfunnsinnsikt som Stensrud mener går tapt ved færre sidegjøremål. 6. DA hindrer ikke dommere å delta i samfunnslivet, og foretar ikke sjablongmessige avslag på sidegjøremål. I tråd med proposisjonen har vi en restriktiv praksis når det gjelder privat næringsvirksomhet. Godkjenning av øvrige sidegjøremål har vi delegert til den enkelte domstolleder, mens vi godkjenner for domstolledere. Når det gjelder voldgift fører vi en svært liberal praksis, i motsetning til hva for eksempel justitiarius gjør i Høyesterett. Ellers er dommere aktive i samfunnslivet på mange områder, både lønnete og ulønnete. Og det er svært positivt. Regelverket for sidegjøremål er blitt behandlet flere ganger i DAs styre, både i 2003 da retningslinjene ble vedtatt og ved en senere evalueringer. Styret har vært enstemmig i disse spørsmålene, det gjelder også dommerrepresentantene. Debatt om Torgersen-saken Velkjente påstander Av jurist Jørgen Agder Advokat Jan Tennøe har et innlegg i Juristkontakt 1/2011 i forbindelse med at Gjenopptagelses ommisjonens for andre gang har avslått å gjenåpne straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen fra Tennøes innlegg kan sees som en oppfølgning av hans innlegg i Juristkontakt 2/2007, kort tid etter at GK første gang hadde avslått gjenåpning av Torgersensaken. mentet. Heller ikke i domstolene. Det ble for to år siden gjennomført en større evalueringskonferanse med representanter for hele justissektoren. Hovedkonklusjonen var at DA fyller sin rolle på en hensiktsmessig måte. Stensrud mener å vite at det i sin tid ble vurdert å opprette et «Domstolssekretariat» i stedet for dagens organisasjon. Det er nok ikke riktig. Stensrud mener at et slikt sekretariat skulle være et «tjenende» organ for domstolene, i motsetning til dagens «herskende» DA. Jeg ville minne om at DA skal ha en styringsrolle, en utviklingsrolle, en rettspolitisk rolle og en tjenesteleverandørrolle. Grunnlaget for dette ligger i forarbeidene til opprettelsen av DA. At Stensrud er kritisk til DA er selvsagt greit. Uriktige og udokumenterte påstander er ikke greit. Dessverre preges hans artikkel i Juristkontakt for mye av det siste. Meninger Fag Debatt Gjenopptakelse Innleggene bygger på tre velkjente påstander fra Torgersens støttespillere: Hvert og ett de tre tekniske bevisene mot Torgersen (tannbitt, avføring og barnåler) ble av juryen i 1958 oppfattet som sikre bevis på Torgersens skyld. Det er i dag vitenskapelig fastslått at de tre tekniske bevisene er verdiløse med hensyn til å underbygge Torgersens skyld. Når påtalemyndigheten, Høyesterett eller Gjenopptagelseskommisjonen ikke deler disse synspunktene, skyldes det enten manglende intelligens eller bevisst (og straffbar) sabotering av Torgersens forsøk på å bli renvasket. Hva angår den tredje påstanden, har undertegnede lest Gjenopptagelseskommisjonens avgjørelser om Torgersensaken fra 2006 og 2010 og ikke funnet tegn på hverken manglende intelligens eller straffbar sabotasje. I begge avgjørelser har kommisjonen lyttet til partenes argumenter og 38 Juristkontakt Juristkontakt mening kan bare en domstol ha etter at den i henhold til straffeprosesslovens regler for full hovedforhandling har fått seg forelagt de gjenværende bevisene. Det var dette jeg tok opp i mitt innlegg, mens Agder faller for fristelsen til å erstatte domstolenes skjønn med sin egen mening. I sitt forsøk på å begrunne at Torgersensaken har fått sin riktige avgjørelse, kommer Agder med uriktige og utslitte lettvintheter om bevisene i saken. For å få mer fart på sin Et overlagt justisdrap Av advokat Jan Tennøe Konklusjonen på det hele blir derfor at Torgersen har fått avvist sin gjenopptakelsesbegjæring uten at kommisjonene har vurdert om dommen på grunn av feilene kan være uriktig, skriver Jan Tennøe. Et justismord blir ikke bedre om det gjentas flere ganger. Særlig medlemmene av Gjenopptakelseskommisjonen burde merke seg dette. I september 2010 avslo de på nytt Torgersens gjenopptakelsesbegjæring. Begge bevisene og de sakkyndiges skriftlige erklæringer til retten er av en slik art at de kan etterprøves. Tannbittmerkene i avdødes bryst kunne i 1958 bare stamme fra Torgersen og ingen andre. Nå sier de sakkyndige at tannbittmerkene like gjerne kan stamme fra nesten en hvilken som helst voksen person som fra Torgersen. Barnålene som var i Torgersens buksebrett var av samme type som barnålene på inntørkede gamle juletreet på gjerningsstedet. Disse barnålene var så særegne at mutasjon eller at treet kom fra Kaukasus ble nevnt som muligheter av de sakkyndige. Nå sier de sakkyndige at barnålene kan stamme fra et hvilket som helst norsk bartre som har vokst på et karrig eller skyggefullt sted. Barnålsbeviset har derfor lite igjen av verdien fra 1958, mens tannbittbetig forståelse av bevisene, fastslår Torgersens skyld. Hvis det ikke foreligger nok (riktige) bevis til å begrunne hans skyld, er det på høy tid å frifinne ham. Andre enn disse to mulighetene burde ikke foreligge. Men når kommisjonen nå nekter ham å få prøvet sitt skyldspørsmål på nytt, har kommisjonen valgt en tredje mulighet, nemlig gjentagelse av justismordet. Men til forskjell fra 1958 da de som felte dommen var i god tro, har Torgersen ble i 1958 domfelt for drap. dagens justismord skjedd med overlegg Bevisene som felte ham, er i dag fordi kommisjonen vet at domfellelsen underkjent av vitenskapen. Torgersen i 1958 hviler på helt uriktig grunnlag. er derfor domfelt på uholdbart grunnlag. Vi har intet grunnlag for å vite eller anta at han har gjort det han Torgersen ble domfelt i 1958 til livsvarig fengsel og 10 års sikring. er domfelt for. Disse enkle kjensgjerninger er nok til å slå fast at Torgersen Hovedgrunnlaget for domfellelsen ble utsatt for et justismord i var to bevis som hver for seg ble vurdert som absolutt sikre slik de sak- Og et justismord vil det være inntil en ny fellende dom bygget på rik- kyndige den gangen forklarte det. 48 Juristkontakt åpenbart funnet argumentene for Torgersens skyld langt mer overbevisende enn Torgersens argumenter for egen uskyld og krav på gjenopptagelse. Når det gjelder situasjonen for de tekniske bevisene i 1958 og i dag (påstand 1 og 2), mener jeg følgende kortfattede redegjørelse gir et bedre bilde enn Tennøes sannhetsforvrengende retorikk: Tannbittbeviset Sakens bakgrunn Det var i forrige utgave Jan Tennøe hadde innlegg om Gjenopptakelseskommisjonen og Torgersen-saken. Hovedsakkyndig på tannbittbeviset i 1958, Ferdinand Strøm, gav klart uttrykk for at han personlig fant at tannbittbeviset var helt sikkert, men presiserte samtidig at man fra et strengt vitenskapelig ståsted bare kunne hevde at det var overveiende sannsynlig at Torgersen hadde bitt, altså slett ikke sikkert. Torgersens drevne forsvarer, Knut Blom, underkastet dessuten Strøm et inngående kryssforhør med sikte på å svekke tannbittbeviset. I følge avisreferatene hadde Strøm vært tydelig ubekvem Meninger Fag Debatt under Bloms krysseksaminering. I sin prosedyre fremholdt Blom at tannbittet ikke på noen måte kunne sammenlignes med et fingeravtrykk når det gjaldt å identifisere en gjerningsmann. I en kronikk i Morgenposten publisert rett etter rettssaken sier Nic. Gulbrandsen, som tydeligvis har vært til stede under hovedforhandlingen, seg enig med Bloms syn på tannbittbeviset. Jeg ser ikke noen klar grunn til å anta at juryen har oppfattet tannbittbeviset vesentlig annerledes enn det Gulbrandsen gjorde. Det er i dag stort sett enighet om at tannbittet ikke er å anse som et vektig bevis for Torgersens skyld. Det er imidlertid heller ikke grunnlag for å hevde, slik Torgersens støttespillere gjerne gjør, at juryen i 1958 la spesielt stor vekt på tannbittbeviset. Avføringsbeviset Både på åstedet og på Torgersens ble det funnet avføring som til dels inneholdt svært store konsentrasjoner av rester av erter (palisadelignende stenceller). I følge Torgersens støttespillere fremstod avføringsbeviset som et helt sikkert bevis for Torgersens skyld i 1958 (i sitt siste innlegg har Tennøe endret dette til at beviset fremstod som «temmelig sikkert») mens en samlet vitenskap, innbefattet Den rettsmedisinske kommisjon i dag frakjenner avføringsbeviset enhver beviskraft. Sannheten er imidlertid at de sakkyndige i 1958 nøyde seg med å konkludere at det var til dels betydelig likhet og ingen forskjeller mellom avføringsprøver fra åstedet og avføringsprøver fra Torgersen. Med unntak av Henrik Printz, som konkluderte med at likheten var så påfallende at de måtte stamme fra samme kilde, sa ingen av de sakkyndige noe om sannsynligheten for at avføringen kom fra samme kilde. Forsvarer Knut Blom anførte i sin prosedyre at likheten i avføringen ikke kunne tillegges nevneverdig vekt. Det er all grunn til å tro at Blom i denne forbindelse har påpekt at erter var en vanlig del av norsk kosthold. Den rettsmedisinske kommisjon uttalte i 2004 blant annet følgende om avføringsbevisets styrke: «Rent umiddelbart ville man anta at erter ikke var noe uvanlig innslag i kosten og at den identifiserende vekt av funnet ikke kan bli stor.» Dette er ikke den fullstendige reversering av avføringsbevisets bevisverdi Torgersens støttespillere hevder det er. For det første er kommisjonens vurdering av bevisets vekt noe forbeholden ( rent umiddelbart ville man anta»). For det andre tar ikke kommisjonens vurdering høyde for at avføringen på Torgersen til dels ble funnet på påfallende steder, ikke minst på en fyrstikkeske i bukselommen hans, noe som må sammenholdes med at åstedet var forsøkt påtent. For det tredje er det all grunn til å tro at Knut Blom allerede i 1958 påpekte at erter var en vanlig del av norsk kosthold. Gjenopptagelseskommisjonens konklusjon er på denne bakgrunn at Påstanden om at det eneste sikre bevis ikke er blitt tillagt spesielt stor vekt av juryen er nonsens argumentasjon tillegger han meg en rekke standpunkter jeg aldri har inntatt. Verre er det at det svikter helt for ham for det som er sentralt i saken. Det ser ut til at han ikke forstår noe om hvordan bevis oppfattes Juristkontakt

50 Meninger Fag Debatt og den bevisbyrde påtalemyndigheten har i straffesaker. Agder hevder at barnålsbeviset ikke ble ansett som et sikkert bevis i Han bagatelliserer at det var de sakkyndige som forklarte i retten at barnålene både på gjerningsstedet og i Torgersens buksebrett, var så spesielle at de hadde vært innom tanken at de kanskje stammet fra Kaukasus eller fra et mutert grantre. I dag legges det til grunn at barnålene ikke var mer spesielle enn at de kan ha kommet fra et hvilket som helst karrig eller skyggefullt vekststed (i Norge). Jeg kan imidlertid mer enn gjerne, for tankens skyld, være med på Agders og Gjenopptakelseskommisjonens synspunkt om at barnålsbeviset den gangen ikke ble ansett som sikkert: Da står vi tilbake med bare ett sikkert bevis fra 1958, nemlig tannbittbeviset. Men dette beviset var til gjengjeld i følge de sakkyndige aldeles bombesikkert og utelukket at enhver annen enn Torgersen kunne ha avsatt bitemerkene i avdødes bryst. Agder har imidlertid ved å lese gamle aviser funnet ut at en av de mange journalister i retten den gangen ga uttrykk for at han mente å se at en av de sakkyndige nok syntes at forsvarerens spørsmål ble vanskelige å besvare og derfor ble ubekvem. Dette leder Agder frem til den konklusjon at dette beviset sannsynligvis ikke ble oppfattet som et sikkert bevis av juryen. Agder er så vidt jeg vet den første som anfører noe slikt tøv om hvordan dette beviset ble oppfattet. Agder er enig med Gjenopptakelseskommisjonene i at det ikke er grunnlag for å anta at dette (eneste absolutt sikre) beviset, ble tillagt spesielt stor vekt av lagretten i Det er med denne selsomme begrunnelse at Gjenopptakelseskommisjonene to ganger har avslått gjenopptakelse. Denne begrunnelsen kan ikke oppfattes som annet enn at kommisjonene med vilje velger å overse den største bevisfeilen i Torgersens disfavør. For det er ikke mulig å tro at man den gangen hadde en drapssak hvor det eneste sikre beviset, som attpå til ble fremstilt som aldeles sikkert, ikke ble tillagt meget stor vekt. Eller er det slik at Agder, i likhet med kommisjonen, mener at sikre bevis generelt ikke tillegges stor vekt sammenlignet med hvert enkelt av en lang rekke med svært usikre bevis eller indisier? Eller menes det rett og slett at et helt sikkert bevis som alene gir grunnlag for domfellelse, aldri tillegges spesielt stor vekt, bare vanlig vekt? Dette fordi man for helt sikre bevis ikke trenger å tillegge dem mer enn vanlig vekt for at de skal holde til domfellelse, mens man altså for mer usikre eller tvilsomme bevis må tillegge dem spesielt stor vekt. Den logiske konsekvens blir i så fall at bare mer usikre eller tvilsomme bevis tillegges spesielt stor vekt. Jeg vet ikke hvordan kommisjonen og Agder har tenkt eller om de overhodet har tenkt, men uansett hvordan man vrir og vrenger på det, blir påstanden om at det eneste sikre bevis ikke er blitt tillagt spesielt stor vekt av juryen, det rene nonsens. De fleste som har vært borti straffesaker i lagmannsrett med jury, vil dessuten vite at lagmannen i sin rettsbelæring prøver å klargjøre bevisene for juryen før denne skal treffe sin avgjørelse i skyldspørsmålet. Mange lagmenn har ofte en viss engstelse for hva legmennene i juryen har fått med seg i en sak med omfattende bevisførsel. Agders innlegg viser jo at det er de rareste konklusjoner enkelte kan klare å trekke av selv en enkel bevisførsel. Man kan derfor være temmelig sikker på at lagmannen i Torgersens sak i sin belæring overfor juryen har poengtert hvor sikkert tannbittbeviset var og hvor klargjørende akkurat dette beviset var for skyldspørsmålet. Altså en slags forenkling av bevissituasjonen uten at det ligger noe odiøst i dette. I tråd med en slik belæring må man da anta at tannbittbeviset ble tillagt meget stor vekt av juryen. Agder argumenterer for at de øvrige bevis holder til domfellelse. Hans argumentasjon er kuriøs fordi den lider av elementære logiske brister: For eksempel hevder Agder at Torgersens påståtte alibi, nemlig morens og søsterens forklaring, taler for at han er skyldig. Dette til tross for at de to forklarte det samme som Torgersen om hvor han hadde vært og hva han hadde gjort på det aktuelle drapstidspunktet. De tre forklaringene fra henholdsvis moren, søsteren og Torgersen selv er så spesifikke at det kan utelukkes at det var en tilfeldighet at de var samsvarende. Dette samsvar hadde man til tross for at moren og søsteren avga sine forklaringer uten å ha hatt noen som helst kontakt med Torgersen etter at han ble pågrepet. Man kan også se bort fra at forklaringene ble avtalt dem i mellom på forhånd (før pågripelsen). Min mening om dette alibiet er derfor at det fremstår som meget sikkert. Likevel er det lett forståelig at alibiet ikke ble tillagt avgjørende vekt fordi de tre bevisene (avføring, barnåler og tannbitt) til sammen ble fremstilt som så aldeles sikre i Agder mener også at Torgersens adferd i tiden etter at han ble pågrepet, er et tungtveiende bevis i hans disfavør. Men hva vet vel Agder om hvilken tiltro Torgersen hadde til norsk politi eller hvordan folk reagerer dersom de pågripes og beskyldes for et seksualdrap som skal ha skjedd et par timer tidligere? Tydeligvis svært lite. Og skal man være etterpåklok, hadde Torgersen all mulig grunn til å være skeptisk til påtalemyndigheten og politiet da han ble pågrepet. 50 Juristkontakt

51 Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: REISESTIPEND TIL DET 39. NORDISKE JURISTMØTE De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København. Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske dommere, rettsforskere, forvaltningsjurister, advokater og påtalejurister. Møtene går på omgang og holdes hvert tredje år i en av de nordiske hovedsteder. Språket er nordisk. Deltakerantallet på møtene har gjennom de senere tiår vært om lag Emnene som behandles spenner over hele det juridiske fagområdet, eller som det heter i vedtektene: «rätts- och lagstiftningsfrågor, som äro av vikt för de nordiska rikena». Hvert av de nordiske land har et eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert 15. år. Det norske lokalstyret til De nordiske juristmøter deler ut inntil 40 stk. reisestipend á kr for deltakelse i årets juristmøte i Stockholm. Stipendet er forbeholdt yngre jurister. Jurister født i 1976 eller senere kan søke. Stipendet forutsetter deltakelse på møtet og må tilbakebetales dersom man ikke deltar. Informasjon om møtet, møteprogrammet og påmeldingsfrist finnes på I søknaden skal navn, fødselsår, arbeidsgiver og kontaktinformasjon oppgis. Utbetaling skjer via nettbank slik at bankkontonummer må oppgis. Det vil ved avgjørelse om tildeling bli lagt vekt på å oppnå spredt representasjon fra hele landet. Søknadsfrist 5. april 2011 Søknader må være innkommet til lokalstyret med e-post, faks eller postombæring senest tirsdag 5. april. Søknader som innkommer senere vil ikke bli behandlet. Behandling av søknader for tildeling vi skje umiddelbart. Søknad sendes: katinka.mahieu@selmer.no eller De nordiske Juristmøter, c/o Katinka Mahieu, Advokatfirmaet Selmer DA, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo. Juristkontakt

52 Peter Lødrup Minneord Peter Lødrup ble født 29. august 1932 og døde 16. juni 2010 etter noen måneders sykeleie. Han ble altså knapt 78 år gammel, og i nesten 60 av disse årene var han knyttet til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som jusstudent, vitenskapelig assistent, universitetsstipendiat, dosent, professor, dekanus og emeritus. Han hadde noen kortere arbeidsforhold utenfor Universitetet; som dommerfullmektig, dommer i skifteretten, spesialrådgiver i Justisdepartementet og konstituert dommer i Høyesterett. Han hadde et omfattende faglig og sosialt nettverk i det norske juristmiljøet. Peter Lødrups far var jurist og sorenskriver, og hans mor Evi Bøgenæs skrev ungpikebøker. De bodde på Frogner i Oslo. Han hadde ingen lang «klassereise» da han starter på rettsstudiet, med juridisk forskning og som forfatter. Som stipendiat hadde Peter Lødrup sin arbeidsplass ved Nordisk institutt for sjørett. Her var det et rikt juridisk forskningsmiljø, hvor de studerte transportrett og andre rettsspørsmål knyttet til sjøfarten. Peter Lødrup tok skrittet over til luftfarten, som var en viktig vekstnæring i og 1960-årene. Han ble dr. juris i 1966 på et verk på 600 sider om «Luftfart og ansvar». I 1970 ble Peter Lødrup professor i rettsvitenskap, og han overtok ansvaret for fagene erstatningsrett, familierett og arverett. De er alle ærverdige juridiske fag med røtter tilbake til romerretten og norrøn rett. Disse fagene knytter seg til dagliglivets rettsspørsmål, og det har passet bra for Peter Lødrup som hadde sans for det praktiske rettslivets mange spørsmål. Han har imidlertid også vært i front når det gjelder enkelte prinsipielle spørsmål. Jeg vil særlig framheve fire slike spørsmål; tre i tilknytning til hvert av hans tre fag på Universitetet, og det fjerde knyttet til hans virke som konstituert dommer i Høyesterett: I 1960-årene spilte Peter Lødrup en sentral rolle i etableringen av en lære om aksept av risiko i erstatningsretten. I de tilfellene skadelidte hadde innlatt seg med en risiko, skulle han ikke få erstatning hvis risikoen realiserte seg. Som eksempel kan nevnes at en mann som gikk inn på et område hvor en okse beitet, ikke kunne kreve erstatning fra oksens eier (Rt s. 1485). Rettsvitenskapen ble en spydspiss for rettsutviklingen i Høyesterett fra midten av 1960-årene til midten av 1980-årene. Senere har læren om aksept av risiko blitt svekket; i lovgivningen og rettspraksis legges nå større vekt på å verne de skadelidte enn å verne om skadevolderne. Fra familieretten vil jeg særlig framheve Peter Lødrups lære om skjevdeling. Den står i kontrast til prinsippet om likedeling av formuen mellom ektefeller etter skilsmisse (og død). Lødrup mente at de verdiene som den ene ektefellen brakte inn i fellesboet før ekteskapet ble inngått, og de verdiene som ble gitt fra dennes slekt som gave eller arv under ekteskapet, skulle være forbeholdt denne ektefellen. Bare det som var ervervet av ektefellene under ekteskapet, burde være gjenstand for likedeling. Dette rettssynet vant innpass i rettspraksis, og det ble slått fast av lovgiveren med ekteskapsloven av Man kan si at skjevdelingsprinsippet representerer en styrking av den private eiendomsretten og slektskapsbåndene, mens likedelingsprinsippet styrker fellesskapet mellom ektefellene. I arveretten har Peter Løprup stått for et rettspolitisk grunnsyn om at testasjonsfriheten bør være omfattende. Han har altså sett på arvelaterens autonomi som viktig, og slektens arverett som mindre viktig i vår tid. Dette kan være uttrykk for et grunnsyn om at arveretten mer er en forlengelse av den private eiendomsretten enn en slektskapsrett. Et fjerde prinsippsyn som Peter Lødrup sto for, gjelder journalisters kildevern og pressens anonymitetsrett. Dette kom til uttrykk da han var konstituert dommer i Høyesterett og førstvoterende i Edderkoppsaken (Rt s. 39). De nå kjente TV-journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen hadde skrevet bok om det politiske spillet som en møbelhandler stod bak. Det hadde vært nær kontakt mellom Overvåkningspolitiet og sentrale tillitsmenn i Arbeiderpartiet, og det var ønskelig å avhøre de to journalistene som vitner. I denne dommen ble det gitt en vid adgang for journalister til å verne sine kilder. Hensynene til kildevern og pressens samfunnskritiske rolle ble tillagt større vekt enn hensynene til samfunnets kontroll med overvåkning på politisk grunnlag og tjenestemenns brudd på taushetsplikten. Denne prinsippdommen er et av de viktigste eksemplene på Høyesteretts rettsskapende virksomhet i 1990-årene. Ut fra de standpunktene som Peter Lødrup har tatt til de rettsspørsmålene som jeg her har nevnt, og andre spørsmål hvor loven eller fast rettspraksis ikke har gitt klart svar, kunne det ha vært fristende å forsøke å komme fram til en samlet teori om Peter Lødrups rettslige grunnsyn. Min konklusjon er at han først og fremst har stått for et pragmatisk rettssyn. Det viktigste har vært å komme fram til rimelige og rettferdige løsninger i de enkelte tilfellene. De reelle hensyn og sakens natur har vært mer styrende enn allmenne rettslige prinsipper. Når det gjaldt fag utenfor jussen, var Peter Lødrup særlig interessert i historie. Han ytet et vesentlig bidrag til boka «Den dømmende makt» som utkom i forbindelse med Høyesteretts 150 årsjuileum i Og helt til sin død ledet han arbeidet med et stort verk som skal utgis i forbindelse med Høyesteretts 200 årsjuileum i Peter Lødrup gjorde en stor innsats også i lovgivningsarbeidet. Han ledet en rekke offentlige utredninger innen familierett og erstatningsrett. Disse ble fulgt opp av regjeringen og Stortinget, og er i dag en del av gjeldende norsk rett. Et annet viktig innsatsområde for Peter Lødrup var etterutdanning av jurister. Han har holdt flere hundre foredrag innen sine rettsområder, og om kveldene hold han gjerne også festtaler. Peter Lødrup var medlem og leder av mange styrer, utvalg og komiteer. 52 Juristkontakt

53 Jeg etterfulgte ham i flere verv: Medlem i hovedstyret i Norges Juristforbund, bestyrer ved Institutt for privatrett, dekanus ved Det juridiske fakultet, medlem i styret for Anders Jahres fond for vitenskapens fremme, leder i styret for Det juridiske fakultets lovsamlingsfond og gruppeleder for rettsvitenskap i Det Norske Videnskaps-Akademi. I disse og mange andre styrer har Peter Lødrup gjort en meget stor og verdifull innsats, som har kommet fellesskapet til gode. Han kom i god tid før møtene startet, og han gikk ikke så snart de var slutt. Han tok seg tid til samtaler om saker som sto på eller lå utenfor den formelle dagsordenen. Og han hadde ofte noen gode historier som lettet stemningen og skapte en god atmosfære. Han var kreativ og så ofte raskt hva som var gode løsninger. Jeg vil særlig framheve Peter Lødrup innsats for Det juridiske fakultets lovsamlingsfond, som utgir den store røde boka «Norges Lover». Han var styreleder i Lovsamlingsfondet i nesten 20 år, og to av hans sterkeste egenskaper kunne her blomstre: Forretningstalentet og sjenerøsiteten. I hans styreperiode vokste fondet til det tidobbelte. Samtidig ble det delt ut millioner kroner til studentenes og lærernes faglige og sosiale virksomhet, til formål som faller utenfor statsbudsjettets trange rammer. Søknader om instrumenter til studentenes musikkorps, luer til sangkorene, skrivemaskiner til bladet «Stud. Jur.» ble innvilget selv om det kunne være innbakt en viss «overhead» til mer flytende stoffer. For Peter Lødrup var det viktig å bidra til å skape et godt studentmiljø, glede og trivsel ved Det juridiske fakultet. Man kan undre seg på hvordan Peter Lødrup fikk tid til all den virksomheten som han deltok i. Det så ut som om alt gikk så lett for ham. Han var effektiv når det gjaldt de spørsmålene hvor det var unødig med lange utredninger og akademiske diskusjoner. En av Peter Lødrups måter å spare tid på, var å kombinere flere verv av likeartet karakter. For eksempel var han samtidig både dekanus ved Det juridiske fakultet og bestyrer ved det underliggende Institutt for privatrett. Her så han store effektivitetsgevinster ved at man slapp å sende brev og holde møter mellom fakultetet og instituttet. Men noen av professorene mente at det kunne oppstå habilitetsproblemer ved slike rollekombinasjoner. Problemet ble «løst» ved at Peter Lødrup fortsatte som dekanus, og at jeg overtok som bestyrer ved Institutt for privatrett og som prodekanus ved Det juridiske fakultet. Da ble vi i alle fall to som snakket sammen om fakultets- og instituttsaker. Det var gode samtaler, hvor fellesskapets interesser stod i sentrum. Peter Lødrup beskrev sin dekanusrolle som vaktmester og brannslukker ved Det juridiske fakultet. Jeg nevnte engang for han at disse vervene tok mye tid, og om vi burde ha litt fritak fra pliktene til å undervise. Hans oppfatning var at studentene trengte undervisningen. Dette synet står i sterk kontrast til vår tid, hvor dekanene ved Universitetet i Oslo er helt fritatt for all undervisningsplikt, og det er to prodekaner og en rekke instituttbestyrere ved hvert fakultet, som er fritatt for det meste av sin undervisningsplikt. Da Peter Lødrup fyllte 70 år, fikk han et festskrift fra sine kolleger og venner, som hadde den flotte titelen «Bonus Pater Familias». Her kårer Lucy og Carsten Smith Peter Lødrup til Mester i faglig tikamp. Den gode familiefaren var med i alle øvelser ved Det juridiske fakultet, og ofte var han vår frontfigur. Mitt faglige samarbeid med Peter Lødrup gjaldt særlig erstatningsretten. På midten av 1970-tallet tok vi opp spørsmålet om utmåling av erstatning ved personskader etter trafikkulykker, arbeidsulykker og andre uheldige hendelser i menneskenes liv. Personskadespørsmålene var viktig for en rekke skadelidte, og de var den gang meget stemoderlig behandlet i norsk juridisk litteratur. Vi reiste rundt til en rekke steder og holdt kurser og foredrag; vi «kristnet landet», og de skadelidte fikk etter hvert anstendige erstatninger. En gang vi hadde vært på et studentseminar på Geilo, kjørte vi tilbake på glatt vinterføre med Peter Lødrup bak rattet. Nederst i Hallingdalen mistet han styringen, og vi endte i en snøfonn med betydelig skader på hans bil. I en slik situasjon ville mange blitt oppfarende, urolig, nervøs, bannet; eller det Peter Lødrup i sin lærebok kaller «sjokkskadet». Han beholdt imidlertid sinnsroen og smilet, og vi fant noen staurer for å få bilen løs. Da som ellers evnet han å løse et praktisk problem på en praktisk måte. Peter Lødrup var også med i fjernsynsserien «Dynastiet Grandahl». Hver sending besto av en såpeoperadel og en etterfølgende del hvor professorene hadde en faglig diskusjon av de juridiske spørsmålene som lå innebakt i den dramatiserte delen. På bildet her ser vi Peter Lødrup i midten av de seriøse debattantene. Peter Lødrup koste seg når det var fester, middager og andre arrangementer hvor to eller flere var samlet. Og Peter og hans kone Grethe har alltid vært veldig gjestfrie. De har hatt en rekke utenlandske professorer på besøk, og de har delt måltidene, gledene og samværene med mange av oss andre. Det faglige, sosiale og vennskapelige gikk opp i en større treenighet. En gang nevnte jeg for Peter Lødrup at mine to døtre på år hadde lyst til å dra til Disneyland. Han sa det var fantastisk der, ringte Grethe, og de inviterte oss straks til middag. Han viste lysbilder av fatasifigurene og var ikke redd for å la sin barnslige glede utfolde seg. Hans entusiasme bidro til at vi fikk realisert en flott og minneverdig familietur til Disneyland. Så ga han jentene flere Evi Bøgenæs-bøker. Sammenfatningsvis vil jeg understreke at Peter Lødrup har gjort en stor og viktig innsats som rettsforsker, lærebokforfatter og foreleser ved Det juridiske fakultet; som lovkonsipist, dommer og foredragsholder utenfor fakultetet; og som medlem og leder av mange styrer, utvalg og komiteer. Peter Lødrup hadde et mangfoldig og rikt liv. Han var en inspirator og gledesspreder. Hans positivitet og pragmatiske holdning til livets og rettens mange spørsmål, medvirket til at han fikk en stor flokk av venner. Vi er mange som er takknemlige for flotte samvær som vi hadde med ham. Jeg vil lyse fred over Peter Lødrups minne. Asbjørn Kjønstad, professor dr. juris Universitetet i Oslo (Minnetalen er tidligere holdt av Kjønstad i Videnskaps-Akademiet) Juristkontakt

54 Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler er klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet irekto ratet (UDI). UNE har ca 370 medarbeidere og trivelige lokaler i Oslo City-bygget. Organisasjonen n har 12 juridiske og 4 administrative is t seksjoner, er, samt ca 30 nemndledere og 300 oppnevnte nemndmedlemmer. UNE er administrativt underlagt Justis- og politidepartementet. pa tem ementet. et SEKSJONSSJEF UTLENDINGSNEMNDA EMNDA (UNE) Vi søker en seksjonssjef i fast stilling til en av UNEs asylavdelinger. Seksjonen behandler asylsaker fra Russland og sentralasia, og er en av fem seksjoner i avdelingen som for øvrig har ansvar for asylsaker fra Europa, Amerika, Afrika og Iran. Hvem er du? Vi søker en person med gode lederegenskaper og erfaring fra offentlig forvaltning. Du har gode samarbeidsevner, er eksibel og tilpasningsdyktig. Utdanning på hovedfag/masternivå er en forutsetning, og ledererfaring vil være en fordel. Du er faglig interessert og kan motivere dine medarbeidere. Erfaring fra, eller interesse for, utlendingsfeltet vil være en styrke. Sentrale oppgaver Du får ansvar for ca 15 faglig engasjerte medarbeidere. Du skal sikre fremdrift og kvalitet i seksjonens oppgaver og ansvarsområder og har ansvar for seksjonens bidrag til UNEs helhetlige måloppnåelse. Faglig engasjement, struktur og samarbeidsevne vil være en forutsetning for å trives og lykkes i jobben. Søknadsfrist 14. april Les mer om og søk på stillingen på Dommerfullmektig Det er ledig en stilling som dommerfullmektig i Drammen tingrett. Tiltredelse etter avtale. Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 9 dommere, 4 dommerfullmektiger og 16.5 stillinger innenfor administrasjon og saksbehandling. Tingretten holder til i lokaler sentralt i Drammen sentrum. I tillegg til Drammen består rettskretsen av kommunene Hurum, Lier, Røyken, Sande og Svelvik. Dommerfullmektiger i Drammen tingrett kan påregne en travel hverdag med spennende oppgaver. Alle dommerfullmektiger får raskt full portefølje, og behandler i hovedsak de samme typer saker som embetsdommerne. Det vil bli innhentet politiattest for aktuelle søkere. Kontaktpersoner: Administrasjonssjef Anne Fossan tlf: eller sorenskriver Laila Ingebrigtsen tlf Søknad sendes Drammen tingrett Pb. 1066, Bragernes 3001 DRAMMEN Eller til drammen.tingrett@domstol.no Magasinet for hele jus-norge Du treffer både jurister og advokater med din stillings annonse i Juristkontakt! Ring: dhamme@online.no Søknadsfrist 15. april 2011

55 Advokat/advokatfullmektig, fast stilling ved Juridisk seksjon Økonomisk og juridisk stab (sentral stab), Oslo Seksjonen er organisert som et advokatkontor og skal gi juridiske tjenester til helseforetakets virksomhet. Arbeidsfeltet er bredt med hovedvekt på helserett, arbeidsrett, kontraktsrett og offentlige anskaffelser. Arbeidsoppgaver: Stillingens hovedområde vil være innenfor kontraktsrett og offentlig anskaffelser. Personlige egenskaper: Evne til raskt å håndtere komplekse problemstillinger. Evne til å arbeide strukturert og selvstendig. Gode samarbeidsog kommunikasjonsevner, både skriftlig og muntlig. Kvalifikasjoner: Juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. Relevant arbeidserfaring. God kjennskap til regelverket for offentlig anskaffelser, og/eller kontraktsrett, og/eller entreprise. Medlemskap i pensjonsordning, 2 % pensjonstrekk. Hyggelig og aktivt arbeidsmiljø. Lønn etter avtale. Kontaktinfo: juridisk direktør Randi Borgen, tlf /58 el , e-post: randi.borgen2@oslo-universitetssykehus.no eller advokat Trude Ervik, tlf eller , e-post: trude.ervik@oslo-universitetssykehus.no Referansenr: Søknadsfrist: 4. mai 2011 For fullstendig annonse se: Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål sykehus. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med over ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. UNIVERSITETET I TROMSØ UiT STILLING LEDIG Det juridiske fakultet: 1-2 førsteamanuensisstillinger i rettsvitenskap Søknadsfrist Ref. 2011/318 Fullstendig kunngjøring og elektronisk søknadsskjema, se: uit.no/tavla Jobbnorge.no jobbnorge.no Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående, domstollignende organer som avgjør saker etter lov om barnevern tjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se Fylkesnemnda i Møre og Romsdal har ledig stilling som: Fylkesnemndsleder/jurist i Molde (1- års vikariat) Vikariatet vil løpe f.o.m. 1. juli 2011 t.o.m med mulighet for forlengelse. Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embetseksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr ). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder i Molde Arild Farstadvoll, tlf: Regionleder Torstein Røed, tlf: , HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Molde» sendes innen via Finnkode:

56 AdvoKAt søkes til utfordrende stilling i vårt juridiske rådgivningsteam ArbeidsoppgAver: Rådgivning til medlemmer i arbeidsrettslige spørsmål Forhandlinger og mulighet for prosedyre Utredningsarbeid Bistand i forbindelse med tariffoppgjør Ønskede kvalifikasjoner: Juridisk embedseksamen / Master i Rettsvitenskap og advokatbevilling. Jurist/advokatfullmektig med relevant erfaring oppfordres også til å søke. Erfaring med arbeidsrettslige problemstillinger Kjennskap til kontraktsinngåelser, avtaleutforming, forhandlinger eller pensjonsordninger Gode samarbeidsevner og stor arbeidskapasitet vi tilbyr: En spennende organisasjon med ambisiøse mål Utfordrende arbeidsoppgaver Godt arbeidsmiljø Konkurransedyktige betingelser Gode pensjons- og forsikringsordninger om econa: Econa er en interesseorganisasjon for siviløkonomer og masterutdannede i økonomi og ledelse. Organisasjonen har medlemmer, 14 lokalavdelinger og studentgrupper på de største studiestedene. econa Arbeider for å: Sikre gode lønns- og arbeidsbetingelser for våre medlemmer Sikre at norsk økonomisk-administrativ utdanning skal holde god internasjonal standard Samle medlemmer rundt felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for ytterligere informasjon: Kontakt leder for rådgivningsteamet, Per Christian Rogdar på tlf.: eller per@econa.no. Arbeidssted: Lyse og trivelige lokaler i Stortingsgt. 22, oslo. søknad: Sendes med Cv på epost til; post@econa.no innen 15. april. Dommerfullmektig Ved Aust-Telemark tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig fra. 1. juli Domstolen består av kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Bø og Sauherad. Domstolen har lokaler på Notodden. Domstolen har en sorenskriver, en tingrettsdommer, en dommerfullmektig og 3.7 saksbehandlerstillinger. Domstolen har full fagkrets. Tilsetting skjer på vanlig vilkår for dommerfullmektiger. Uttømmende politiattest vil bli innhentet for søkere det er aktuelt å ansette. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Aust-Telemark tingrett v/sorenskriver Håvard Skjeldås på tlf eller tingrettsdommer Lars Petter Koslung på tlf POlItIadvOKat Ønsker du å jobbe i et aktivt og internasjonalt rettet miljø med varierte og utfordrende arbeidsoppgaver? Vil du bidra i kampen mot grensekryssende kriminalitet? Vi har en ledig stilling som politiadvokat ved Internasjonal og fellesoperativ avdeling. Vi trenger deg som har spesiell interesse for internasjonalt lovverk og samarbeid. Kontaktperson: Ingrid Dagestad, tlf.: Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på Søknadsfrist: Søknadsfrist 20, april Søknaden sendes til Aust-Telemark tingrett, Postboks 84, 3671 Notodden KRIPOS Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: // //

57 HØYESTERETT Assisterende direktør i Høyesterett, eventuelt nestleder i Juridisk utredningsenhet I Høyesterett er det ledig stilling som assisterende direktør. Ved eventuelt internt opprykk vil det bli ledig stilling som nestleder i Juridisk utredningsenhet. Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter foruten et embete som direktør, 17 juridiske utredere og 22 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. Høyesteretts administrasjon ledes av direktøren. Assisterende direktør er fast stedfortreder for direktøren og bistår direktøren på samtlige områder, herunder ledelse og organisasjonsutvikling, økonomistyring og internasjonalt samarbeid. Arbeidsoppgavene er krevende og varierte. Foruten et godt judisium, krever stillingen svært gode lederegenskaper og administrative evner. Assisterende direktør må påregne å utrede/ha ansvaret for utredninger av juridiske spørsmål som angår Høyesterett som institusjon. Også av den grunn kreves det meget god juridisk kompetanse for assisterende direktør. Stillingen fordrer for øvrig meget gode samarbeidsevner, god kjennskap til informasjonsteknologi, svært god skriftlig og muntlig framstillingsevne, meget gode engelskkunnskaper og stor arbeidskapasitet. Erfaring fra domstolene vil være en fordel. Juridisk utredningsenhet forbereder alle typer saker for Høyesteretts ankeutvalg, men har også andre arbeidsoppgaver, både for justitiarius, dommerne og direktøren. Nestleder i utredningsenheten har både utredningsarbeid og administrative oppgaver og er fast stedfortreder for utredningsleder. Arbeidet byr på varierte, krevende og spennende utfordringer både faglig og administrativt. Det vil bli lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjoner, herunder bredde i faglig erfaring, på lederegenskaper og på evne til samarbeid. Gode språkkunnskaper vil være en fordel. Stillingen som assisterende direktør er lønnsplassert i lønnstrinn etter kvalifikasjoner. En meget godt kvalifisert person kan påregne å bli plassert tilsvarende lagdommer. Stillingen som nestleder i Juridisk utredningsenhet er lønnsplassert i lønnstrinn etter kvalifikasjoner. En meget godt kvalifisert person kan påregne å bli plassert tilsvarende tingrettsdommer. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til direktør Gunnar Bergby i telefon Søknadsfristen er 27. april Søknad sendes elektronisk via Jobbnorge.no Utfordrer. Utforsker. Universitetet i Stavanger (UiS) har 8600 studenter, 1200 ansa e og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Mange av de eksternt finansierte forskningsaktivitetene foregår i samarbeid med vårt forskningsinstitu International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). Universitetet ligger i landets mest a raktive region med innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Bli med på å utfordre og utforske! Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor i juridiske fag Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institu for helsefag Førsteamanuensis/førstelektor/universitetslektor i re svitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Doktorgradsstipendiat i re svitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Utforsk jobbmulighetene på frantz.no

58 Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer, herunder bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å drive fagledelse overfor politiet. Fast embete og konstitusjon(er) ved Oslo statsadvokatembeter Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig et fast embete som statsadvokat fra ca 1. september 2011, og minst en konstitusjon som statsadvokat med tiltredelse etter nærmere avtale. Oslo statsadvokatembeter består av i alt 6 førstestatsadvokater, 25 statsadvokater og 21 kontoransatte. Embetet er delt inn i 4 avdelinger, med en førstestatsadvokat som leder. Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokatene Jørn S. Maurud eller Morten Yggeseth, telefon Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, postboks 8021 Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg tre statsadvokatstillinger og 2,8 kontorstillinger. Embetskretsen dekker Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligger i Molde. Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Jan Hoel på telefon Søknader skal sendes til Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, 6404 Molde, eller på e-post til post. mrsf@statsadvokatene.no For alle stillingene gjelder: Søkere må ha juridisk embetseksamen/ mastergrad og det er høye krav til faglige kvalifikasjoner. Det blir lagt stor vekt på gode samarbeidsevner, høy integritet og toleranse for et høyt arbeidspress i perioder. Arbeidet i Den høyere påtalemyndighet er krevende og selvstendig, og utførelse av aktorater er en viktig del av oppgaven. Prosedyre for Høyesterett kan påregnes. CV skal legges ved søknaden. Her skal det opplyses om søkeren mestrer begge målformer. En gjør oppmerksom på at navnet til søkerne blir ført opp på offentlig søkerliste, og at det kreves politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Statsadvokatstillingene blir lønnet i lønnstrinn i Statens lønnsregulativ. Det blir trukket pensjonsinnskudd etter nærmere regler. Konstitusjon ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Søknadsfristen er 15. april Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat til 15. februar Tiltredelse snarest mulig. Magasinet for hele jus-norge ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: / dhamme@online.no

59 Konkurransepolitisk avdeling i FAD søker to jurister rådgiver/seniorrådgiver Konkurransepolitisk avdeling har ansvaret for konkurranseloven, EØS-avtalens konkurranseregler, og regelverkene for offentlig støtte og offentlige anskaffelser. Avdelingen har etatsstyringsansvaret for Konkurransetilsynet og utøver faglig etatsstyring av Anskaffelsesavdelingen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Nasjonale og internasjonale regelverk er hovedverktøyene i vårt arbeid. Reglene om offentlig støtte og anskaffelser er en del av EØS-avtalens regler om konkurranse og det indre marked. Gjennom disse skal vi sikre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Støttereglene skal sikre at næringsdrivende i hele EØS-området har forutsigbare konkurranse- og rammevilkår. Anskaffelsesregelverket skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser, basert på forretningsmessighet og likebehandling. Saksområdene er i sterk utvikling, bl.a. drevet frem av nyere avtaleverk, særlig i forhold til EØS og WTO. Vi søker etter nye medarbeidere til Seksjon for offentlig støtte (SOS) og Seksjon for offentlige anskaffelser (SOA) Arbeidsoppgaver: Du vil jobbe innenfor fagområdet offentlig støtte eller offentlige anskaffelser. Også annet arbeid innenfor det konkurransejuridiske fagområdet kan bli aktuelt. Dersom du som søker har en preferanse for ett av fagområdene, bes dette opplyst i søknaden. Du vil være med å utvikle nasjonale regler, påvirke og gjennomføre ny EU/EØS-lovgivning, samt enkeltsaksbehandling, informasjons- og veiledningsoppgaver og sekretariatsoppgaver for politisk ledelse. Du vil ha nær kontakt med ledende fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt for gjensidig læring og påvirkning. Kvalifikasjoner: Du må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap. Du bør ha erfaring fra fagområdet. Dersom du skal bli vurdert som seniorrådgiver krever det at du har betydelig relevant erfaring. Det er positivt om du har internasjonal erfaring og kjennskap til EU/EØS. Du må ha gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper. Du må like å jobbe i et arbeidsmiljø som er dynamisk, teamorientert og til tider hektisk. Personlige egenskaper: Du må kunne jobbe selvstendig og ha gode samarbeidsevner. Det er nødvendig at du kan utrykke deg godt skriftlig og muntlig. Vi tilbyr: Rådgiver: lønn (ltr. 50) (ltr. 58) Seniorrådgiver: lønn (ltr. 58) (ltr. 70) Et godt arbeidsmiljø med gode muligheter for personlig og faglig utvikling Fleksibel arbeidstid Treningsmuligheter i arbeidstiden God pensjonsordning og låneordning til bolig i Statens Pensjonskasse Arbeidssted: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Andre opplysninger: Stillingsbrøk: 100 % Fast Antall stillinger: 2 Kontaktinfo: Monica Auberg (konstituert avdelingsdirektør) Helene Holth Skatvedt (fungerende avdelingsdirektør) Steinar Undrum (ekspedisjonssjef) Magasinet for hele jus-norge ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: / dhamme@online.no

60 Nord-Troms tingrett Nord-Troms tingrett er fullfaglig domstol for kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø, og dessuten for Svalbard. Dommerfullmektig Stillingen er ledig fra 1. september Å være dommerfullmektig er utfordrende og spennende. Den som tilsettes må regne med allsidige og krevende oppgaver, og noe reisevirksomhet. Bil bør disponeres. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til sorenskriver Sverre Martens eller nestleder Unni Sandbukt på tlf Fullstendig tekst samt elektronisk søknadsskjema finner du på Søknadsfrist: 30. april 2011 Jobbnorge.no Dommerfullmektig Ved Salten tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse i august Tingretten er en fullfaglig kollegial domstol med 5 dommere og 2 dommerfullmektiger. Dommerfullmektigene får en meget allsidig praksis. Embetet holder til i funksjonelle lokaler i Sjøgata 1 i Bodø. Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger. Politiattest vil bli krevd. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til tingrettsdommer Maren-Elisabet Nilsen-Nygaard eller dommerfullmektig Line Tveter, telefon Notodden Kommune: Advokat / Jurist Juristen inngår i et team på to jurister og rapporterer direkte til rådmannen. Arbeidsfeltet dekker hele kommunens virksomhet, og oppgavene spenner over de fleste rettsområder. En vesentlig del av oppgavene ligger innen barnevernsretten Advokatbevilling er en fordel. Du får nærmere opplysninger om stillingen ved å henvende deg til juridisk spesialrådgiver Tom Hjorth, tlf , rådmann Magnus Mathisen, tlf eller seksjonsleder oppvekst Jan Erik Søhol, tlf Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes elektronisk. Fullstendig annonse og søknadsskjema på ledige stillinger. Søknadsfrist: ØKOKRIM SØKER AVDELINGSLEDERE ØKOKRIM har opprettet tre stillinger som avdelingsleder. Avdelings-leder er underlagt ØKOKRIM-sjefen og inngår i ØKOKRIMs ledergruppe. Hver avdeling består av tre fire etterforskingsteam. For to av stillingene stilles det krav til kompetanse som førstestatsadvokat, og for den tredje stillingen stilles det krav om relevant høyere utdanning. Søknad sendes innen 20. april 2011 til Salten tingrett, postboks 322, 8001 Bodø. Dommarfullmektig Ved Fjordane tingrett er det ledig stilling som dommarfullmektig. Tiltreding etter nærare avtale. Fjordane tingrett er ein mellomstor domstol med sorenskrivar, fire tingrettsdommarar, to dommarfullmektigar og sju saksbehandlarar. Samfunnsoppdraget vårt er å levere kvalitativt gode domstoltenester til om lag innbyggarar i 17 kommunar i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Domstolen har moderne kontorlokale og velutstyrte rettssalar ved tinghuset i Førde. Vi disponerer også rettslokale på Nordfjordeid og set tidvis rett der og andre stader i rettskrinsen. Førde er fylkessenter i Sogn og Fjordane og har gode kommunikasjonar. Dei fleste som kjem hit tar i bruk den vakre naturen i fylket. Her er kort veg frå sjøen til fjella og breane. Vi held eit særleg fokus på fagleg utvikling. Dommarfullmektigane kan rekne med utfordrande arbeidsdagar under kyndig rettleiing frå dedikerte dommarar. Dommarfullmektigane sine bidrag fagleg og sosialt er viktige for domstolen. Tilsetting skjer på vanlege vilkår. Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved å vende seg til sorenskrivar Terje Mowatt på telefon eller dommarfullmektig Monica Alisøy Kjelsnes på telefon Søknaden med attestar må sendast innan 09. april 2011 til Fjordane tingrett, PB 85, 6801 FØRDE. Kontaktperson: ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea, tlf For full kunngjøringstekst, se eller Søknadsfrist:

61 Bergen Karriere i solid og spennende forretningsadvokatfirma Vi søker flere talentfulle advokater og advokatfullmektiger som vil jobbe i team med Norges ledende advokater. Hos oss vil du få utfordrende oppgaver og lære av de beste. Vi har behov for både erfarne og nyutdannede medarbeidere til vårt kontor i Bergen. Les mer på Kontakt Administrasjonssjef Ingvild S Maden ism@thommessen.no Advokatfirmaet Thommessen AS Thommessen er et av Norges ledende forretnings advokat firmaer med 290 med arbeidere. Vi har 185 advokater og advokatfullmektiger på kontorer i Oslo, Bergen og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske områder. En vesentlig del av virksomheten er internasjonalt orientert. Østfinnmark politidistrikt søker Politiinspektør i Sør-Varanger SKO 0290 Inspektøren har totalansvaret for politiets virksomhet i Sør- Varanger kommune, samt distriktsovergripende virksomhet som operasjonssentralen, felles krim, analyse, internasjonalt politiarbeid m.m. Funksjon som stabsjef er også lagt til stillingen. Stillingen krever politiskole/politihøgskole eller annen relevant utdanning på høgskole nivå. Fullstendig utlysningstekst og link for elektronisk søknad finner du på Søknadsfrist: 12.april 2011

Kjemper for dyrenes rettigheter

Kjemper for dyrenes rettigheter JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 3 2011 45. ÅRGANG Universitetet i Oslo feirer 200 år Vil ha bedre måling av politiarbeid Satser på juristvikarer Vi har besøkt Skattedirektoratet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Endre forspist seg! OBS! Dette er en tullenyhet!

Endre forspist seg! OBS! Dette er en tullenyhet! OBS! Dette er en tullenyhet! Endre forspist seg! Endre forspiste seg på Espen sin bursdag! På bildet ser du at han har spist så mye muffins at han har blitt litegrann tjukk! Han stapper i seg muffins!

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer