FJELL MENIGHET. Menighetsblad for Fjell, Øvre Austad, Austad skog og Galterud NR Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 1

Transkript

1 FJELL MENIGHET Menighetsblad for Fjell, Øvre Austad, Austad skog og Galterud NR Foto: Per Erik Marheim Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 1

2 PRESTENS SIDE Staben: Diakonvikar: Irene Wiik Halle, mobil Kantor: Galina Trintsoukova, tel: Kirketjener: Wenche Solbakken, tel: Sokneprest: Ivar Flaten, tel: mobil: flaten@drammen.kirken.no Beate Schmidt: (Diakon i permisjon) Adresse: Solsvingen 90, 3034 Drammen Sentralbord: Faks: Redaksjonen Utgiver: Fjell Menighetsråd Menighetsbladets adresse: Solsvingen 90, 3034 Drammen Bankgiro: Redaktør: Per Erik Marheim Mobil: E-post: pmarheim@online.no Prosjektansvarlig: Asbjørn L. Stavem Mobil: E-post: alstavem@online.no Distribusjon: Laila Kaasa Mobil: E-post: lekkaasa@start.no Annonser: Jorunn Lyng Haugseth Mobil: E-post: jorunn@haugseth.name Sokneprest: Ivar Flaten Mobil: E-post: flaten@drammen.kirken.no Neste nummer av menighetsbladet kommer ca 1. september. Stoff leveres senest 1. august. Se hjemmesiden: Trykk: Zoom Grafisk Opplag: 1400 Grafisk Design: Loop Design, Drammen Fremtiden i våre hender! april 1974 ble det arrangert et I stort folkemøte i Oslo. Erik Dammann var en av drivkreftene sammen med blant andre Arne Næss, filosofiprofessoren og vismannen som døde for ikke lenge siden. Tittelen på møtet var Fremtiden i våre hender Tidsskriftet Ny livsstil (nå Folkevett) kom ut og en folkebevegelse utviklet seg. Vi var mange som forsøkte å leve enkelt. Vi ønsket ikke å bli fanget i konsumjag og forbrukskaruseller. Trettifem år har gått og vi har blitt eldre. Eldre, men kanskje ikke så mye klokere. Vi blir formet av samfunnet vi lever i. Forbruksmønstre, velstandsutvikling og levestandard har brakt oss til en situasjon der vi ikke kjenner oss trygge. Vi får faretruende signaler fra planeten vi lever på. Det er noe som er galt, veldig galt! FNs klimapanel la tall på bordet som er skremmende. Nå har en ny ekspertgruppe forsterket og skjerpet konklusjonene om en utvikling som akselererer i feil retning. Klimaekspertene er enige om at jordas middeltemperatur vil øke minst to grader. Men da må vi redusere våre utslipp dramatisk og finne fram til helt andre måter å produsere energi på. Og det må vi klare raskt! Hvis vi gjør alt riktig nå, kan det stoppe der. To graders økning vil skape massive utfordringer for store befolkningsgrupper på grunn av tørke, nedsmelting av isbreer og økning av havnivå. Klarer vi det ikke, kan vi se konturene av en temperaturøkning på opp til 4-5 grader i løpet av dette århundre. Det er uhyggelige perspektiver. Den gang middeltemperaturen var 4 grader lavere enn dagens, dekte isbreene hele Nord-Europa Jesus har pekt på hva som er Guds viktigste bud til oss: - Du skal elske din neste som deg selv. Millioner av mennesker er i dag direkte rammet av klimaendringene. Vår neste lider som følge av rike samfunns levevis. Dette vet vi. Valg på nytt Storting skjer 14. september. Vi må stemme på partier som forplikter seg til å møte klimautfordringen på alvor. Ingen sak er viktigere for jorda og alle som bor her. Ingen sak er viktigere for kirken de kommende fem årene. Nå må vi sørge for å gi våre myndigheter mandat til å treffe beslutninger som bringer oss raskest mulig i retning av en bærekraftig utvikling for alt som lever på denne kloden. 2 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

3 REDAKTØRENS SPALTE NYTT FRA STABEN Det store vårunderet Foto: Per Erik Marheim Så har vi alle fått lov til å oppleve det store vårunderet enda en gang. Opplevd naturens oppvåkning etter den lange og tunge vinterdvalen. Ved påskens begynnelse lå snøen meterhøy innover skogene våre. Det føltes nesten utenkelig at det store snøteppet noen gang skulle forsvinne og at nytt liv skulle gro opp og dekke skogbunnen med blomster og grønt gress. Men likevel kom vårtegnene også i år. Noen ganger nesten umerkelig i form av noen drypp fra takskjegget på et og annet hus, andre ganger mer støyende som når grågåsflokkene kaklende pløyet himmelhvelvingen oppetter Drammenselva på veg nordover. Milde netter og varme dager fikk ekstra fart på snøsmeltingen. Søvndøsige islagte bekker og elver våknet til liv og pløyde seg stadig mer brautende nedover på veien mot havet. Naturens iboende skapende krefter sørger for at årstidene går sin gang. Som mennesker må vi bare erkjenne at det er en universell skapende kraft som styrer oss og vårt livsmiljø. Likevel er det mange som benekter denne skapende kraften og bortforklarer den med at selve skaperverket har blitt til gjennom tilfeldige prosesser og utvelgelser. At det skal være en egen skaperkraft som mange vil kalle for Gud, blir ofte avvist som ulogisk. Det finnes ikke noe bevis for at det eksisterer en Gud, hevdes det. For egen del har jeg lyst til å svare at man heller ikke har noe bevis for at Gud ikke eksisterer. For meg er alt det jeg opplever i naturen så fantastisk at jeg er overbevist om at det finnes en Gud som regjerer over hele skaperverket. Vårunderet er for meg kanskje det viktigste beviset på at Gud finnes. For meg er også Påskehøytiden en del av det store underet. Dette at Jesus gjennom sin død ga et nytt liv til menneskene, går inn som en del av naturens syklus i vår årlige markering av påsken. Derfor er opplevelsen av vår og påskehøytid tett sammenvevet i min religiøse bevissthet. I 1962 utga den amerikanske forfatterinnen og biologen Rachel Carson boka Den tause våren der hun påpekte at bruken av miljøgifter var i ferd med å utrydde viktige dyrearter rundt om i verden. Menneskene var i ferd med å ødelegge Guds skaperverk. Selv om boka ble en vekker for myndighetene i mange land og førte til opprettelse av mange miljøorganisasjoner, er det fortsatt mange dyrearter som er truet, også her i Norge. I våre nærområder har bestanden av flere insekter, krypdyr, fugler og pattedyr gått sterkt tilbake. Som unggutt kunne jeg for eksempel oppleve både tiurspill og orrhaneleik like inne på Strømsåsen. Nå er det heller sjelden å høre orrhanebulder i disse traktene. Det kan være mange årsaker til at det har blitt slik, men det ligger nær å tro at vi mennesker ikke bestandig har den nødvendige respekt for det økologiske samspillet i naturen. Utslipp av miljøskadelige gasser og store inngrep i naturen forrykker den fine balansen. Rovdrift på jordas ressurser og produksjon av en masse unyttige produkter fører til store ansamlinger av avfall som vi ikke helt klarer å håndtere. Heldigvis ser det nå ut til at politikere som Al Gore m.fl. klarer å få gjennomslag for sine appeller til medlemslandene i FN; Bruk hjertet. Stans Klimaendringene For oss som kristne handler det like mye om vårt ansvar for å bevare det skaperverket som Gud har gitt oss til låns. Biskop Laila Riksaasen Dahl har da også tatt til orde for at kirken og menighetsrådene bør engasjere seg i natur og miljøvernspørsmål. Vi har alle fått jorda i arv og vi må sørge for at generasjonene som kommer etter oss må få oppleve ren natur, rent vann og ren luft. Klarer vi det, vil også våre arvtakere få oppleve det årlige vårunderet slik som jeg opplever det, og har opplevd det siden jeg var guttunge. Grete Bergersen avslutter sitt vikariat for Beate Schmidt før sommeren. Hun skal fullføre en mastergrad og ønsker mer konsentrasjon om dette. Grete har gjort en fabelaktig innsats hos oss på mange områder siden hun kom hit i november Hun fortsetter med barneteatergruppen her i kirken. Det er vi glade for! Galina Trintsoukova er utdannet konsertpianist og har tatt videreutdanning i sang og lek for småbarn på Barrat- Dues institutt. Det nyter vi godt av i det populære Gøy med musikk-opplegget her i kirken på onsdager. Nå vil hun studere mer, og skal fra høsten av studere kirkemusikk og orgelspill på Norges Musikkhøgskole en dag i uken. Irene Wiik Halle jobber som diakon i 50% i Strømsø. Fra august skal hun jobbe hos oss i 50% stilling ut året i Beate Schmidts permisjonstid. Irene vil få ansvar for Nabokaffen, oppfølging av frivillige og vil ta aktivt del i å utvikle barnearbeid i Fjell menighet. Eva Trogstad har vært Fjell menighets konsulent og rådgiver i nærmere 1 ½ år. Hun har permisjon for å fungere som kirkeverge i Modum kommune. Eva har gjort en kjempeinnsats for menigheten blant annet for å få avtale med utleie til Fjell barnehagen fikk plass i Fjell kirke. Når engasjementet i Modum er over, ser vi frem til et videre samarbeid med Eva. Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 3

4 KIRKEN PUSSES OPP Foto: Per Erik Marheim Dugnadsånden lever Fra tid til annen klages det over at det er blitt langt vanskeligere å få med folk på dugnadsarbeid. Dette er kanskje riktig, men en må ikke la dette skygge for alt det positive som tross alt finner sted av frivillig arbeid både i menigheter og frivillige organisasjoner. I Fjell menighet er det mange frivillige som gjør en fantastisk jobb i ulike komiteer og utvalg. Uten denne innsatsen ville driften av menigheten stoppet opp. Derfor ønsker vi å få inn flere frivillige dugnadsarbeidere. Oppgavene er mange og varierte og byr ofte på spennende utfordringer der du kan få utnyttet dine evner og ferdigheter. Samtidig får du en opplevelse av fellesskap og at ditt arbeid kommer andre mennesker til gode. Om du har deltatt på Kirkekaffen, Gøy med musikk eller Na- bokaffen, har du kanskje sett de frivillige kaffekokerne og kakebakerne. De jobber for at du skal ha det trivelig i kirken. Bakervarene holder høy kvalitet. I den anledning har Menighetsbladet lansert en egen spalte for kakeoppskrifter. (Er omtalt et annet sted i bladet). I forbindelse med at kirken er 25 år i år, inviterte menighetsrådet til dugnad for å få malt korset og murveggene mot nordvest. Dette er egentlig kirkevergens ansvar, men manglende bevilgninger har ført til at maling av Fjell kirke må vente ennå noen år. Det meldte seg 10 frivillige til å utføre arbeidet. På grunn av inntektene fra barnehagedriften valgte imidlertid menighetsrådet å skjære ned på dugnadsarbeidet og i stedet engasjere en profesjonell maler. Menighetsrådet vil forskutere lønnsutgiftene til dette malerarbeidet. En vil i stedet utføre noe malerarbeid på dugnad nederst på enkelt vegger. Kirkevergen har nå sørget for å sette opp stillas og en maler er i full sving. I denne anledning må det også fremheves at frivillige utførte maling og tapetsering av vegger i barnehagelokalet til glede for både barna og personalet. Hver vår og høst avholdes det en rydde- og vaskedugnad i kirkebygget, samt rydding av utearealet og beskjæring av busker og trær. På denne dugnaden deltar det personer. Dugnaden avsluttes med et hyggelig felles kveldsmåltid. På festen for frivillige før jul, hadde vi over 60 samlet til hyggelig samvær. Vil du være med og bidra i Fjell kirke? Vi har plass til mange flere! 4 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

5 KIRKEVALGET 2009 JUBILEUM Valget Samtidig med storingsvalget 13. og 14. september i år skal det velges menighetsråd i Den norske kirke. Nominasjonskomitéen i Fjell menighet presenterer en liste på 14 navn. De tre som får flest stemmer går inn på fast plass og de fem neste blir varamedlemmer. Fjell menighetsråd har den praksis at både medlemmer og varamedlemmer innkalles til hvert møte. Det er ikke veldig ofte det i praksis blir nødvendig å skille mellom faste medlemmer og varamedlemmer i møtene. Vårt menighetsråd er med i en forsøksordning med valg hvert andre år. Rådet har seks faste medlemmer og fem varamedlemmer. Dermed er det i utgangspunktet tre som skal velges inn til fast plass. Listen er satt opp i prioritert rekkefølge fra nominasjonskomiteen. På valgdagen vil velgerne kunne kumulere og bearbeide listene på samme måte som ved kommune- og storingsvalg. Alle stemmeberettigede vil få tilsendt et valgkort i posten. Nominasjonskomiteen består av Asbjørn Ludvik Stavem, Linda Berger Sveinsson og Gisle Grahl- Jacobsen. De har fått fram en spennende liste av mennesker som ønsker å gjøre en innsats for Kulturkirken Fjell. Vi kommer tilbake med en bredere presentasjon av kandidatene i neste nummer av menighetsbladet og på hjemmesidene våre. De nominerte er: 1 Per Erik Marheim 68 år Fossilveien 39, 3034 Drammen 2 Margrethe Renaa 40 år Trollstien 6i, 3034 Drammen 3 Anne Sofie Jæger Jokumsen 38 år Øyvind Jørgensensvei 22, 3035 Drammen 4 Bjørn Orhagen. 70 år Fossilveien 38, 3034 Drammen 5 Sheila Mann 27 år Skogerveien 67, 3041 Drammen 6 Egil Svein Fladmark 71 år Olav Kyrresgt 3a, 3046 Drammen 7 Hans Arne Jørgensen 59 år Solsvingen 81, 3034 Drammen 8 Rosmary Fuglevik 37 år Askeladden 25a, 3042 Drammen 9 Brit Ornum 73 år Fossilveien 15, 3034 Drammen 10 Grete Elisabeth Rognan 66 år Huldreveien 59c, 3042 Drammen 11 Heidi Ann Vogstedt Drange 44 år Bamse Brakars vei 7, 3042 Drammen 12 Anette Weberg 49 år Fossekallen 6, 3034 Drammen 13 Berit Bondø 53 år Solsvingen 73, 3034 Drammen 14 Morten Dagfinn Franer 60 år Høgda 21, 3034 Drammen Fjell kirke 25 år i august Den 26. august i år er det nøyaktig 25 år siden Fjell kirke ble innviet. Det var daværende biskop Håkon E. Andersen som foretok vigslingen av kirken. Om kvelden var det innvielsesfest der biskop Dagfinn Hauge holdt festtale om Kirken i ny tid. I den påfølgende uken var det blant annet ungdomskveld med Bjørn Eidsvåg og Youngspiraton, og idrettskveld der fotballspilleren Steinar Pettersen (SIF) kåserte om Trening og konkurranse før og nå. Festuken ble avrundet med besøk av selveste landsfaderen Einar Gerhardsen som holdt foredrag under tittelen Om å være gammel før og nå. I den katolske kirke bruker en i visse sammenhenger å kalle hvert 25. år for et jubelår. Når vi nå skal markere Fjell kirkes 25 års jubileum er dette selve grunnlaget for vårt jubelår. Selv om vi ikke tar mål av oss å gjennomføre et like stort program som under innvielsesuken for 25 år siden, håper vi å få til en verdig og fin markering som folk vil sette pris på. Søndag 23. august Jubileumsgudstjeneste Biskop Laila Riksaasen Dahl, prost Øystein Magelssen, Strømsø menighet med sin stab og Prosjektkoret ledet av Per Roar Ekeland med band. Mange gjester. Kirkekaffe med jubileumskake, kunstneriske innslag og hilsener. Onsdag 26. august Jubileumsfest Tema for festen er Kirken i bydelen. Menighetsrådet inviterer nåværende og tidligere ansatte, frivillige medarbeidere og samarbeidspartnere til en fest, der vi både mimrer litt og tar for oss Fjell menighets utfordringer i dag. Det blir servering og kunstneriske innslag. Alle interesserte ønskes velkommen. Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 5

6 Vi leker i gudstjenesten! En gang i måneden har Fjell menighet ambisjon om å legge gudstjenesten særlig til rette for barn. Kanskje du er en av dem som dumpet oppi en slik? Noen vil helt sikkert undre seg over det som skjer og spørre om dette kan være en riktig gudstjeneste Menighetsbladet har tatt en prat med Jorunn Lyng Haugseth som er med i gruppen som planlegger og gjennomfører disse barnegudstjenestene. - Vi småbarnsforeldre synes ofte det er vanskelig å komme til gudstjeneste fordi det er for krevende for barna å være stille. Som foreldre er det ikke noe gøy å stadig skulle si hysj til en liten krabat med lopper i blodet. Derfor har vi satt oss sammen med menighetspedagog Grete Bergersen og presten vår, Ivar Flaten for å se hva vi kan gjøre med det. Nå har vi prøvd oss litt fram og begynner å finne en form. Hun forteller at grunntanken er medvirkning og aktivitet og forsøk på å skape en form som gir barna glede ved å være med. Barna er med og dekker alterbordet ved starten av gudstjenesten, de synger og danser til Galinas rytmeinstrumenter og gjør bevegelser til barnesangene. Sangene vi synger er både av de gamle kjente vi lærte når vi selv gikk på søndagsskolen i tillegg til noen nyskrevne. Bibeltekstene blir spilt med barna i enkle kostymer. - Noen av oss voksne kler på oss kostymer og blir med, forteller Jorunn med et smil. Til slutt i gudstjenesten står alle i ring rundt alterbordet, holder hverandres hender og synger: Vi tar hverandres hender og stiller oss i ring, vi er en masse søsken, oss skiller ingenting. Ivar skyter inn at alle gudstjenester i Fjell kirke har elementer av bevegelse i kirkerommet. Det er anledning til lystenning og skriving av bønnelapper. Nattverden er konkret og håndfast og hører med i alle gudstjenester. - Der er selvsagt også barna med, sier presten. Vi har også en lekekrok som barna kan bruke under alle gudstjenester. Der finner de leker og bøker. I vinter akte vi og grillet pølser ute etter gudstjenesten. Nå i sommerhalvåret leker vi også ute etterpå og koser oss med pølse og brus, forteller Jorunn. Vi tar hverandres hender Tekst: Margareta Melin/ Liv Nordhaug Mel: L.A. Lundberg Vi tar hverandres hender og stiller oss i ring. Vi er en masse søsken oss skiller ingenting For Gud er Far til alle, og jorden er vårt sted Og alle verdens mennesker de er vi venner med Foto: Eline Boldvik Vi tar hverandres hender og setter oss i ring. Vi er en masse søsken oss skiller ingenting Takk gode Gud, for jorden og menneskene der. Gjør en familie av oss den stund vi lever her. Har du lyst til å hjelpe til i kirken? øy med musikk er vårt tilbud Gtil barn fra 2-8 år sammen med voksne (foresatte). Vi møtes hver onsdag for å synge, spille instrumenter, danse, leke og ha det sosialt og hyggelig. Etter musikktimen har vi pleid å spise brødmåltid sammen, og barna leker. Galina er musikalsk ansvarlig, og Ingvild Tågvold Flaten hjelper med det praktiske. Fra september av vil vi utvide tilbudet med å servere en enkel middag kl før musikktimen. Dette håper vi kan passe for barnefamilier som synes det er fint å slippe å lage middag hjemme. Da kan de gå rett til maten på Gøy med musikk. Nå leter vi etter frivillige som synes det hadde vært hyggelig å hjelpe til på onsdager, en gang(eller flere) i måneden. De frivillige skal lage og selge enkle retter, for eksempel suppe, pølser, salat eller lignende. Vi har allerede fått Lasse og Hilde Fjeld som frivillige, og vi vil gjerne ha flere slik at det blir sosialt for dere som lager maten. Vårt ønske er at minst to frivillige kommer hver onsdag i tillegg til Galina og Ingvild. Galina gjør innkjøpene og er tilgjengelig hele tiden ved behov. Hun er i kirken hele dagen. Ingvild kommer hver onsdag litt etter kl og er sammen med Galina fram til alle har gått. De to kan ta oppvask og rydding. Tenker dere at dette er noe dere kunne bidra med, kan dere snakke med Galina. 6 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

7 Dåp i Fjell kirke Konfirmasjon Innskrivning til konfirmasjon Dette året hadde vi fire konfirmanter i Fjell kirke. Annicken, Hermann, Reneé og Stian fikk være med på litt av hvert. Nå inviterer vi en ny gruppe til å være med på forberedelsen til konfirmasjon som blir 9. mai neste år. Det er et variert opplegg i nært samarbeid med Strømsø menighet. Vi reiser på helgetur til Uvdal, er på tur i marka, har gudstjenesteøvelser og tar opp aktuelle temaer som har med vår tro å gjøre. Alle som er i aktuell aldersgruppe har fått invitasjon. Ta kontakt hvis du trenger informasjon! Foto: Eline Boldvik Midt i rommet, foran alterbord og alterring står døpefonten vår. Trehvit og enkel slik kirkerommet ellers er. Et blankpusset messingfat holder dåpsvannet på plass. Det latinske ordet font betyr kilde. Midt i Fjell kirke har vi altså en levende kilde. Denne dåpens kildevann heller vi i tre små håndfuller over den som døpes. En håndfull for Gud Fader, en for Jesus Kristus og en for den Hellige Ånd. Barnet får den Hellige Ånd og blir tatt inn i den verdensvide kirke. Inn i de helliges samfunn her i Drammen. Et under og et mysterium skjer midt foran øynene på oss. Dåpens hellige handling skjer ikke så ofte hos oss. Hittil i år har vi hatt ni dåpsbarn. Av dem er tre døpt i andre kirker. Vår menighet har altså kunnet feire dåpens under og glede sammen med seks familier i Fjell kirke. Og det er virkelig en glede og fest hver gang for oss. En liten menighet vet å sette pris på hvert av sine dåpsbarn og vi gjør vårt beste for at dagen skal bli minnerik for foreldre, familie og venner. På døra til kirkerommet henger vi opp små hjerter med navn og dato for dåp. Slik kan menigheten se og huske dem. Vi tenner dåpslys som familien får med hjem. Anne Kathrine Bondø broderer en dåpsklut med navn og dato som også er en gave til dåpsbarnet fra Fjell menighet. Etter dåpen synger presten en sang til barnet som oppsummerer dåpens gave. Sov du lille Sov, du lille, sov nå godt, du er døpt, ditt hår er vått. Nå er livet godt begynt, dødens nederlag forkynt. Du er på den grønne gren, lille knopp, Guds øyensten! Gjennom dåpens dype vann kommer du til livets land, druknet, død, igjen stått opp som en del av Kristi kropp, som en knopp på livets tre - lille barn på voksenkne! Når du vokser og blir stor, skal du be om sanne ord. Du er døpt til kjærlighet, åpenhet og ærlighet! Spør oss ut om tro og håp, nattverd, bønn og barnedåp! Spør om hva din Skaper vil du skal bruke livet til! Spør om Jesu hjertesak, julenatt og påskedag! Spør om lykkens rose rød, spør om hjelp i liv og død! Lille knopp på livets tre, lille barn på voksenkne, nå er livet godt begynt, Kristi kjærlighet forkynt. Du skal vokse, blomstre smukt, bære god og evig frukt. Nr. 104 i Salmer 97 Tekst: Hans Anker Jørgensen (Oversettelse: Estrid Hesselund, 1995) Konfirmantene svarer Hva husker du best? Ved slutten av året spurte vi hva de kommer til å huske etter konfirmanttiden i Fjell kirke. Reneé Overnatting og opplegg i kirken natt til første søndag i advent. Øving på skuespill, sang og mye annet hvor vi var med som en slags ledere for de andre barna. Hermann Samtalegudstjenesten hvor vi svarte på spørsmål om det vi har lært. Stian Turen til Uvdal med øvelser ute i hinderløype og overnatting i campinghytter. Annicken Øvelsene med Drammen Ten-Sing hvor vi forberedte ung messe. Foto: Per Erik Marheim Foto: Ivar Flaten Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 7

8 Orgelfest i Fjell kirke En drøm ble til virkelighet i mars I mange, mange år har menigheten samlet inn penger for å få et skikkelig orgel til kirken. Kontrakten ble undertegnet sommeren 2007 og orgelbyggerne fra Flentrop Orgelbouw i Zaandam leverte etter avtale. På grunn av plutselig dødsfall i ledelsen, ble det uvanlig store utfordringer. Likevel kunne firmaets leder Frits Elshout overlevere instrumentet til innvielsen 15. mars. Orgelet har 16 stemmer og passer perfekt til vårt kirkerom både visuelt og akustisk. Biskop Laila Riksaasen Dahl og prost Øystein Magelssen deltok i innvielsen sammen med mange gjester. Marit Harbek spilte trompet, latvierne Atis Stepins og Artis Gaga på henholdsvis orgel og saksofon deltok med en forsmak på konserten de skulle holde onsdag 18. mars. Direktør Elshout hilste forsamlingen og improviserte deretter på orgelet over en kjent koral. Vår egen Galina Trintsoukova, introduserte menigheten for orgelet med strålende koralforspill og et kraftfullt postludium av Arild Sandvold. I mottagelsen etter gudstjenesten feiret menigheten anledningen med en orgelbløtkake og takk til alle bidragsytere og støttespillere. Professor Bjørn Boysen holdt deretter den første konserten på orgelet. Galina Trintsoukova spiller mens Atis Stepins registrer orgelet underveis. Biskop Laila Riksaasen Dahl og prost Øystein Magelssen under nattverden. Orgelbygger Frits Elshout og sokneprest Ivar Flaten. Alle bilder Eline Boldvik. 8 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

9 "Ditt drømmebad er vår drømmejobb" AKTUELL PERSON I MENIGHETEN Menighetsprofilen Åse og Olav Harket er å regne som veteraner i Fjell menighet. Hva er så en veteran? En veteran er en ildsjel som gjennom lang og tro tjeneste har medvirket til eller stått i spissen for å realisere en ide. Ildsjeler mobiliserer og engasjerer seg selv og andre i å realisere ideen. I vår menighet har Åse og Olav i høyeste grad vist en glødende interesse for å realisere Fjell kirke. De har vært lojale kirkegjengere og bidragsytere, siden det hele startet tidlig på syttitallet. Foto: Per Erik Marheim samtalen med Åse og Olav er det som å I oppleve et historisk bibliotek som åpner seg. Historiene omfatter bydelsutvikling, engasjement for kirken og gleden av å ha vært med på å realisere en kirke i bydelen. Da de flyttet til Galterud i 1970, var det allerede ildsjeler som var i gang. Bydelen var da en del av Strømsø menighet, hvor Olav ble med i menighetsrådet. Åse og Olav engasjerte seg også i kirkeringene som samlet inn penger til Fjell kirke. Troen på at Fjellområdet skulle få en egen kirke var sterk. Blant annet ble det i 1974 holdt friluftsgudstjenester på det som skulle bli kirketomten. Åse og Olav understreker at det var både evne og vilje i menigheten for å realisere en kirke. I 1971 besluttet Strømsø menighet at det skulle velges et arbeidsutvalg. Hensikten var å få Drammen kommune interessert og få til en politisk mobilisering. Olav påpeker at det var mye lobbyvirksomhet og arbeid med kontakter frem til Drammen kommune sa ja til å være med. Men Rom ble ikke bygd på en dag. Olav understreker at selv om det var mye kvelds og helgearbeid, så var det utrolig inspirerende på bakgrunn av engasjementet fra folk i bydelen. I 1980 fattet formannskapet Se vårt store utvalg vedtak i om at det skulle produkter fra VIPP opprettes en plankomité med tre politisk valgte medlemmer og tre fra menigheten. I hele denne prosessen var Olav et aktivt medlem og da endelig vedtak ble gjort om at Fjell kirke skulle bygges, ble det nedsatt en byggekomité i Valget på byggekomiteens formann var enkelt Olav Harket ble valgt. Fjell kirke ble innviet 26. august Det var mange prominente gjester til stede med biskopen i første rekke, og Olav som takket av som leder for byggekomiteen. Etter innvielsen ble byggekomiteen lagt ned, og fasen med 14 års dugnadsarbeid var over. Nå var det andre oppgaver og utfordringer som stod for tur. Det har vært spennende arbeid å være med på å utforme kirketekstiler slik som messehagl, klede til prekestol og stola, men også utfordrende og lærerikt, sier Åse. Fjell kirke er kjent for god kjøkkentjeneste og ikke minst gode kaker. Her har Åse vært med i alle år og hatt medansvar for kjøkkentjenesten inntil for tre år tilbake. Her lå mye ansvar, ikke bare for kirkekaffen på søndager, men også for store arrangement og jubileum som har vært i kirken. Fremdeles er Åse med å steke vafler til Nabokaffen i kirka, og Olav har vaktmestertjenester i Sportskapellet på Tverken. 1000M2 UTSTILLING AV BAD - STØRST I BUSKERUD Åse ble valgt inn i det nye menighetsrådet De fryder seg over at det er så mange for Fjell kirke og engasjerte seg sterkt Vi hos i Comfort yngre Flis & som Bad har i Lier engasjert har spesialisert seg oss på ulike på måter bad fra A til Å. Fra dyktige håndverkere som gjør jobben, dette arbeidet gjennom mange år. Åse kvalitets- og designprodukter i menighetens som arbeid varer og i mange opplever år, og at det kirken understreker at da bydelen fikk ny kirke, lille ekstra som er gjør inne badet i en positiv mer praktisk utvikling. og innbydende, Å komme til mer personlig og ikke helt som alle andre. så skulle også det interiørmessige være kirken og oppleve kjente og ukjente ansikter pent. Menigheten hadde samlet inn penger til dette og nå skulle møbler, gardiner, kontormøbler og annet utstyr på plass. ved innvielsen av nytt orgel, var en stor opplevelse. Fjell kirke er et godt sted å komme til. Fargene skulle stemme så det var mange hensyn å ta. Men gjennom sin jobb hvor Åse jobbet med interiør, var det naturlig at hun ble med i dette arbeidet. Alle duker og Til slutt nevner de at det hadde vært bra hvis menigheten igjen fikk til en søndagsskole. gardiner ble sydd av personer som var med i menigheten. Asbjørn L Stavem Designer kraner gir et eksklusivt og Ren glede! Utrolig mye spennende småvasker alstavem@online.no Mye å velge i av friske dufter og delikat preg. Vi har mye lekkert! i stål, glass, keramikk og porselen. farger til et deilig bad COMFORT LIER VI KAN BAD! VELKOMMEN! COMFORT LIER Flis og Bad AS, Husebysletta 19, 3400 Lier, , lier@comfort.as VI HAR EGNE RØRLEGGERE, SNEKRE OG FLISLEGGER ANSATT Åpningstider: Mandag-fredag 9-17, torsdag 9-18, lørdag Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 9

10 MISJON Min første skoledag i Uganda De stod foran meg som en tett skog. Stammene var på farge som mørk kokesjokolade. De var draperte i mørkeblått og hvitt, kronene var svarte og krusete. De var over tusen i tallet. Elevene på Katakwi Primary School hilste med å løfte sine hender opp, for så med spillende fingre illudere blomsterdryss over Musungoen, den hvite fra verdens ende. 10 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

11 denne forsamling er det mange I som i sitt unge liv har opplevd mye vondt.. Mange har kommet fra flyktningleiren i nærheten. Der har de bodd siden rebellene for to år siden stjal det de hadde av verdi, og jagde dem ut av husene sine. Noen av guttene har vært barnesoldater, noen av jentene har skuddsår. Mange har også sår på sjelen etter å ha vært vitne til at foreldrene ble hugget ned. Så stod de der og følte seg beæret fordi jeg ville komme nettopp til deres skole. Det var en merkelig følelse. Klasse P7 var mitt første undervisningsrom. Alminnelig størrelse på rommet der elever ville ha hatt plass nok, men første dagen skviset 117 elever seg inn. Umulig å gå mellom rekkene. 30 elever hadde ennå ikke møtt opp. De skulle også kjempe om en plass Alle legger de sine tynne, men dyrebare kladdebøker på skrå på pulten, for å okkupere så lite av pultflaten som mulig. Lærer gjennomgår stoffet. Tavla brukes, elevene gjentar i kor. Når det er gjort, skal elevene skrive ned alt i bøkene sine. Hvor i dette hav finnes de tunghørte, de langsynte, dyslektikerne, autistene, pluss, pluss? De finnes, sier rektor, men barna lærer av hverandre. Har de ikke lært å lese etter 3. klasse, må de gå om igjen og om igjen. Det er en rullestolrampe opp til ett av klasserommene, men ingen av de 1600 elevene er bevegelseshemmet. De forblir foreløpig hjemme. Barnefamiliene er store og skoleuniform koster penger. Regjeringen sier at alle har rett til skole, men så var det plassen da! Undervisning under ei bred trekrone er av og til en løsning, men lærerens stemme forsvinner i varmedisen eller i regnskyllet. Det er like mange gutter som jenter på skolen. Det er fordi denne skolen, som eies av Church of Uganda, har vært veldig bevisst på å gi jentene en sjanse. Når de kommer opp i ungdomsskolen er det verre for jentene. Far ønsker å bruke penger på å få dattera godt og tidlig giftet bort til en mye eldre mann som kan gi god medgift. Hvorfor bruke penger på skolegang da? Skoleåret består av tre semester. Hver tre måneders økt koster 250 norske kroner. For familien er det mye penger. Så mye at noen jenter selger kroppen sin til menn som vet å utnytte den pengeknipa jentene er i. Både mor og jentene selv er veldig motiverte for å fullføre ungdomsskolen, og de drømmer om videregående. Akk, jeg har allerede fire søknader liggende på pulten. Skolegang betyr framtidsjobb og en storfamilies redning. Jeg forteller 7. klasse om landet langt i nord. Norge er et nytt ord for dem. Oslo, hva er det? Faller virkelig bladene av trærne, og kan man gå på vann som har stivnet på grunn av kulde? Finnes det krokodiller i elvene i Norge? Mørketid og midnattssol! De gir seg ende over. Hvor står sola opp hos dere.? Dagen avsluttes med en appell fra rektor: Stå på, gjør lekser! Kunnskap betyr arbeid og suksess! Det suser i trærne, mørke skyer banker seg opp, tunge regndråper begynner å falle. Elevene fyker som trekkfugler ut av porten hjem til sin flyktningleir, til sine små hyttesamfunn, eller de hører til de som har langt hjem og som med litt ekstra betaling og en sekk med ris og noe Kasawa får bo på skolen. Headteacher Jessinta er Toto, ( mor), for dem. Hun sitter på sitt kontor fra 6.00, og holder det gående hele dagen til roen senker seg over skoleområdet ved 21-tiden om kvelden. Ca. 600 norske kroner er månedslønna. Noe usikkert er det med utbetalingene. If you don t love these children and this work you could not be here sier hun med et smil om munnen. I bet she is right. I bet she is right! Afrikahilsen fra Laila Kaasa lekkaasa@start.no Handel med mening! Velkommen til en kopp kaffe og hyggelig handel. Gaver til alle anledninger: Dåp Konfirmasjon Bryllup Store anledninger Ny nettbutikk Bok & Media Drammen Åpningstider: (10-16) Haugesgate 17 - Tlf.: drammen@bokogmedia.no Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 11

12 BYDELEN VÅR I TIDLIGERE TIDER Bildet under er lånt fra boken Drammen det var en gang av Jo. Sellæg og Tor Adler Knudsen (Drammen 1994). Å vokse opp på Austad/Fjell i etterkrigstida Dersom vi går ca år tilbake i tiden så Austad og Fjellområdet ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Nede ved Austad gård lå det en stor låve der hvor Austad supermarked holder til i dag. Etter hva jeg ble fortalt brant låven under krigen, men fjøset som var i kjelleretasjen ble stående. Fjøsdriften ble senere tatt opp igjen til stor glede for oss barna som fikk lov å eie vår egen ku. Kua mi som het Sølvi var pen å se på, men dessverre meget vanskelig å melke. Hver morgen ble kuene drevet opp på beite på Kjærjordet og hver ettermiddag fikk vi barna lov til å hjelpe sveiseren med å drive kuene tilbake til fjøset. Utstyrt med en liten kjepp følte vi oss trygge på at kuene ville adlyde oss i ett og alt. Krøtterstien gikk temmelig rett opp mot Kjærjordet og startet der Austadveien begynner i dag. Det var imidlertid mange grinder eller le som måtte åpnes eller stenges på grunn av kryssende stier, så vi hadde vår fulle hyre. En ettermiddag da vi skulle drive kuene tilbake til fjøset, fant vi ikke ei ku som het Dagros. Vi lette etter henne langt utover kvelden, men uten resultat. Stor var gleden da vi to dager etterpå fikk vite at Dagros var blitt funnet i skogen like ved Galterudjordet der hun attpå til hadde født en liten kalv. Det ble stor ståhei da Dagros og kalven ankom fjøset neste dag med hest og vogn. Alle ville jo se den nyfødte kalven og alle ville klappe den. Under krigen var det svært mange som drev matauk ved å holde mindre husdyr som gris, høner og kaniner. Det gjaldt også vår familie. Hver vår fikk jeg og min far være med naboens lastebil til en gård i Skoger for å kjøpe en liten grisunge. Det å få kjøre bil og få se en ordentlig bondegård var en stor opplevelse. I fredsåret 1945 husker jeg at vi fikk en svært vilter grisunge. Den løp rundt i grisebingen i en forferdelig fart.. En dag mens vi satt og spiste middag tok den fart og hoppet ut av grisebingen. Middagen ble avbrutt og hele familien stormet ut for å fange grisen. Grisen som tok retning mot en potetåker ved Kjærjordet, løp i sprinttempo i ca. 100 m. Deretter la den seg ned for å hvile inntil forfølgerne nesten nådde den igjen. Så fulgte nye 100 meter i samme tempo. Etter hvert fikk vi hjelp av en hel hjemmefrontavdeling som akkurat da befant seg på Austad gård. Mor var imidlertid redd for at alle forfølgerne skulle sprenge grisen, og ba dem om å sette ned farten. Selv tok hun med seg en potetsekk og gjemte seg bak en liten busk i andre enden av potetåkeren. Da grisen kom pesende langs en dyp plogfåre, løp den rett inn i sekken. Mor ble dagens helt og grisen ble båret i triumf tilbake til grisebingen som far forsterket med mange nye brede toppbord. Så vidt jeg husker ble grisen foret opp gjennom hele sommer og høsthalvåret og oppnådde en slaktevekt på 130 kg. Det var sparsomt med både veier og bebyggelse på den øverste delen av Fjellområdet i denne tiden. Oppe i lia lå de tre mektige Fjellgårdene og øverst i skogkanten lå Galterud gård som hørte inn under Austad. Landskapet var preget av store åkrer, enger og noe krattskog. Den viktigste gjennomfartsåren var Skogerveien. Det tok mange år før Austadveien ble påbegynt. Denne ble for øvrig bygget i to etapper, hvorav den første etappen stoppet opp i mange år utenfor nåværende Stasjonskameratenes hus. Da veien omsider ble videreført, raserte den til vår store sorg både en fin hoppbakke Stubberudkollen og en stor indianerlandsby som vi hadde anlagt. Vår hemmelige grotte med flotte, melkehvite kvartskrystaller, led samme skjebne da området senere ble bebygget.. Jeg husker godt da far kjøpte de første skiene til meg. De var produsert på Ellefsens skifabrikk 12 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

13 i Fjellsbyen og var laget av ask. Nedenfor Austad gård bodde på den tiden den legendariske skihopperen Birger Ruud eller Der Birger som tyskerne kalte ham. Han inspirerte oss til å hoppe på ski, for vi ville jo bli like gode som han. Etter hvert ble det også laget en god del mindre skibakker i området som f.eks Seljekollen, Stubberudkollen, Hostvedtbakken, Kjærjordbakken og Austadkollen. Sistnevnte lå like ved nåværende Stasjonskameratenes hus og var en meters bakke med stort stillas i tilløpet. Det kilte godt i magen når vi satte ut for hoppkanten. På høstparten når isen begynte å legge seg på dammer og tjern dro vi ofte innover Strømsåsen for å gå på skøyter. På Hostvedtdammen og Austadtjern la isen seg forholdsvis fort, mens vi måtte vente noe lengre på at isen på Blektjern skulle bli sikker. Noen ganger var det nære på at vi holdt på å gå gjennom isen, men så vidt jeg husker gikk det som regel bra. Når julehøytiden nærmet seg var jeg ofte sammen med en av sønnene på Galterud gård og skar juletrær i området ovenfor gården. Trærne ble fraktet med hest og slede ned til plassen foran Austad gård hvor det også den gang var juletremarked. Veien ned fra Galterud kunne av og til være svært glatt og holkete. En gang opplevde jeg at hesten satte seg på baken og sklei et langt stykke med det store juletrelasset bak seg. Sjøl hoppet jeg av lasset og rullet nedover bakken. Heldigvis gikk det bra med oss alle og juletrærne ble levert der de skulle. Når jeg tenker tilbake på oppveksten i Austad/ Fjell området, føler jeg meg privilegert. De store åpne landskapene, løkkene og nærheten til skog og villmarksliv, ga oss muligheter til utforsking og mestring gjennom lek og opplevelser. Det tror jeg har preget mange av oss som vokste opp her i etterkrigstiden. Gulrotkake Fjell kirke får vi næring I for både kropp og sjel. Når gudstjenesten er over, venter det som regel gode smaksopplevelser i en hyggelig atmosfære. Noen av menighetens medlemmer har satt seg fore å lage kaker og bakst som er av første klasse hva angår nytelse og smak. Denne opplevelsen får vi under kirkekaffen i peisestua. Dette vil vi fortelle om i menighetsbladet. Først ute er Margrethe Renaa med oppskriften på gulrotkake: 4 egg 3 dl sukker 3 dl hvetemel 2 ts natron 2 ts kanel 1 ts vaniljesukker 1/2 ts salt 4-5 dl revet gulrot (ca 4-5 store gulrøtter) 1,5 dl olje (raps-eller maisolje er fint, soyaolje kan gå an, men IKKE bruk olivenolje) (evt en neve rosiner) Pisk eggedosis. Bland inn alle de tørre ingrediensene. Bland inn gulrot og olje. (Og rosiner hvis ønskelig). Stekes i en 24 cm rund form ved 190 gr i ca 1 time. NB! Kaken blir mørk, pass på å legge over bakepapir etter ca 30 min. Når kaken er kald pyntes den med krem. Krem til gulrotkake 1-2 pk snøfrisk (eller samme mengde Philadelphia naturell) 50 g mykt smør 50 g melis 1 ts vaniljesukker Alle ingrediensene må ha romtemperatur. Pisk sammen med mikser til en jevn masse som smøres utover den avkjølte kaken. Per Erik Marheim pmarheim@online.no Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 13

14 TERJES HJØRNE Hva altertavlen forteller oss erre, jeg er kommet inn i dette Hditt hellige hus, Etter vår gamle alterbok begynte gudstjenesten hver søndag med at denne bønnen ble lest av klokkeren, og menigheten ble minnet om at kirken var Guds hus. I svenske kirker var begynnelsen slik at presten stod frem og sa: Herren är i sitt heliga tempel, I begge tilfeller var dette som en erklæring eller proklamasjon av hva slags hus vi er kommet inn i, og hva som skal skje her. Det samme er faktisk meningen og hensikten med at vi, når vi kommer inn i en kirke, blir møtt av synet av en altertavle, meget sentralt plassert og godt synlig. Den skal gjør klart for enhver hva slags hus dette er, og hva som er hovedsaken her. Vi bruker altså ordet Guds hus, og det betyr vel at Gud skal møte oss og vi skal møte Gud her. Men den evige, opphøyede Gud i himmelen er jo usynlig, hvordan skal vi markere hans nærvær da? Heldigvis har Gud gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, kommet til jorden og åpenbart seg for oss. Det er vår faste tro. Slik er det blitt at kirkebyggerne og kirkekunstnerne har stanset ved at altertavlen må være et kristusbilde, noe som forteller om Jesus. Tenk på altertavlene i de eldre kirkene i Drammen. I Bragernes kirke står en fremstilling av Jesu oppstandelse av graven, i Strømsø kirke et maleri som viser Jesus og apostlene under innstiftelsen av nattverden. I Tangen kirke er det et bilde av Jesus i Getsemane og i Strømsgodset et bilde av kvinnene som kommer til Jesu tomme grav. I de nyere kirkene, Åssiden og Konnerud, er også altertavlene mer moderne utformet med bruk av forskjellige symboler. I Fjell kirke, for nå endelig å komme til vår egen, har kunstneren Hans Rasmussen, heller ikke valgt en billedlig fremstilling, men uttrykker seg mer abstrakt eller symbolsk. I samme enkle og kraftige formspråk som kirken for øvrig, har han bygd opp en komposisjon av bokstaver og symboler, som i og for seg ikke er vanskelig å forstå, men som må leses nærmest som en rebus. Som sokneprest i kirken har jeg mangen en gang forsøkt å forklare dette for folk som har besøkt og vært interessert i Fjell kirke. La oss nå lese det som står der, ledd for ledd. Da vil vi se følgende: først bokstaven J, den står selvsagt for Jesus. Så kommer en C, det er forbokstaven for Christus, (som i vår tid helst blir skrevet med K). Her blir vi minnet om at Jesus hadde to navn, for det første som vanlig jordisk menneske Jesus, men på samme tid, uatskillelig fra dette som Guds sønn, Kristus. Neste ledd er et enkelt grovhugget kors. Det forkynner at han som var både menneske og Guds sønn, led døden på et kors, dømt til den strengeste straff som en farlig forbryter. Det taler sterkt til oss om hvem han var, og hvordan vi mennesker er. Og likevel, når vi stanser ved dette, ser vi også at den korsfestede selv ikke er avbildet her, dette er ikke et krusifiks. Det er et nakent kors som står her, og det markerer etter vanlig tradisjon at den korsfestede ikke er på korset lenger. Han er nemlig oppstått fra graven og har seiret over døden. For nå å tyde rebusen i sin helhet må vi lese: Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden. Og høyt opp over denne komposisjonen er det plassert et smalt vindu med blått glass. Det markerer lyset fra himmelen, fra den evige Gud, som strømmer ned over frelsesåpenbaringen i Jesus Kristus. Samtidig kan vi som menighet samlet til gudstjeneste se at det her er åpnet en vei for vår tro og våre bønner helt opp til Gud. Terje Ellingsen terellin@frisurf.no Pakking & Sortering Møtemat & Catering Plastpakking Snekkerverksted Gartner & Anlegg Masseutsendelser Ved & Briketter Makulering Lekestuer & Anneks Jobbfrukt.no Montering HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Tlf Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell

15 ANDAKT Ikke så veldig kristen Jeg møter mange mennesker i min tjeneste som prest. Ofte i situasjoner hvor livets store spørsmål blir aktualisert. Et nært familiemedlem er død. Presten kommer i stua og vi snakker om liv og død og om sorg og savn. En annen dag møter jeg gleden og ser stoltheten skinne av foreldre som ønsker barnet sitt døpt. Ikke så sjelden kommer en forsiktig antydning om at jeg er vel egentlig ikke så veldig kristen eller: jeg er ikke personlig kristen - eller jeg er ikke blant dem som tråkker ned dørstokken i kirka. Hva er det å være kristen? Mitt enkle svar handler om dåpen. Du er kristen hvis du er døpt i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn. På samme måte som vi ble båret til dåpen av våre foreldre og familie, slik blir vi hver dag båret av Guds kjærlighet og nåde som del av den kristne kirke i verden. Personlig kristen? Du og jeg er kristne i et fellesskap i en troende menighet. Menigheten bekjenner troen sammen. Hvis du kan være med i menighetens bekjennelse på den treenige Gud, ja så er du kristen. Vi bæres av menighetens bønn og bekjennelse når vi selv ikke klarer å be og bekjenne. Fjell menighet er en del av ufattelig mange menigheter i de ulike delene av kristenheten. Vi vet at teologiske diskusjoner går høyt om ulike sider ved troen og hvordan Bibelen og tradisjonen skal forstås. Midt i dette står Jesus Kristus, den korsfestede og oppstandne. Han som lever i og med sin kirke i verden. Han sier: Dette er mitt bud til dere: Dere skal elske hverandre. Ingen elsker mer enn den som gir sitt liv for sine venner, sin nabo, sin neste. Hver dag blir vi utfordret til å være mennesker som ser hverandre og bryr oss om hverandre. Hjemme, på jobben i nabolaget. Alt som skjer i Fjell kirke ønsker vi skal være med på å motivere, utruste og styrke mennesker til varme hjerter, våkne øyne og villige hender. Ivar Flaten flaten@drammen.kirken.no Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell 15

16 HVA SKJER I FJELL KIRKE kl 11.00: Gudstjeneste for små og store v/galina Trintsoukova, Grete Bergersen og Ivar Flaten. Kirkekaffe kl 11.00: Gudstjeneste. Else Liv Kortner Faye og Knut Strøm Andersen kl 11.00: Gudstjeneste. Ivar Flaten og Knut Strøm Andersen kl 11.00: Gudstjeneste. Jo Inge Bolstad og Galina Trintsoukova kl 11.00: Gudstjeneste. Jo Inge Bolstad og Knut Strøm Andersen kl 11.00: Jubileumsgudstjeneste med biskop Laila Riksaasen Dahl, prost Øysten Magelssen, Jo Inge Bolstad, Ivar Flaten og Galina Trintsoukova. Prosjektkoret med band ledet av Per Roar Ekeland. Gjester. Stor kirkekaffe kl 19.00: Jubileumsfest 25 år. Bredt program med musikk og hilsener. Tilbakeblikk og visjoner for Fjell kirke. Kirkekaffe kl 19.00: Gudstjeneste med salmer i fokus v/ivar Flaten og Galina Trintsoukova. Gjester: Gerd Grønnvold Saue og Modum kammerkor ledet av Aage Norman Eilertsen kl 11.00: Gudstjeneste med presentasjon av de nye konfirmantene. Ivar Flaten og Galina Trintsoukova. Kirkekaffe kl 11.00: Gudstjeneste kl 10.00: Pilegrimsvandring fra Skoger gamle kirke til Fjell via Hellashytta. Avreise fra Fjell kirke til Skoger kirke kl Pilegrimssuppe i Fjell kirke ved ankomst etter vandringen. Gudstjeneste for små og store kl Felles gudstjenester i Strømsø kirke i sommer: kl 11.00: Gudstjeneste v/else Liv Kortner Faye og Knut Strøm Andersen kl 11.00: Gudstjeneste v/ivar Flaten og Knut Strøm Andersen kl 11.00: Gudstjeneste v/ivar Flaten og Galina Trintsoukova kl 11.00: Gudstjeneste v/jo Inge Bolstad og Galina Trintsoukova kl 11.00: Gudstjeneste v/jo Inge Bolstad og Knut Strøm Andersen. Døpte i vår menighet 2009 Navn Dåpsdato - Sted Annabel Jæger Jokumsen Fjell Leon Hansen Glemmen Kirke, Fredrikstad Nathaniel Mann Øiamo Fjell Marthe Horne Strømsø Ole Henrik Fuglevik Fjell Leander Somdal-Åmodt Christophersen Fjell Milan Zana-Fredheim Fjell KIRKELIGE HANDLINGER Reidar Edvin Le Ngoc Martinsen Ormøya Kirke, Oslo Iselin Benedicte Berntsen Fjeld Fjell Konfirmanter 10. mai 2009 Stian Andreassen Renee Esene Adom Nilsen Hermann Sunde Franer Annicken Marie Bjerkland Døde fra vår menighet 2009 Født Navn 1921 Nora Kalogna Nesset 1944 Elsa Egner 1921 Anna Sofie Nøstvold 1912 Beate Marie Norrud 1931 Jørgine Sætra 1946 Anne Marie Nordli 1927 Grethe Elinor Bendiksen 1949 Egil Evensen 1936 Øyvind Lunde 1932 Arvid Arnesen 1955 Bjørn Christian Glestad 1929 Reidun Synnøve Finsrud 1927 Torolf Gulliksen 1952 Bjørn Gunnar Klevjer 1914 Arvid Palmesen 1945 Annette Lyngaas 1923 Sonja Martha Brunsell Fjell Menighetråd Fjell menighetsråd har som sin hovedoppgave å vekke og nære det kristelige liv i Fjell menighet. Rådet består av: Per Erik Marheim, leder Mobil: E-post: pmarheim@online.no Berit Bondø, medlem Mobil: E-post: bbondo@c2i.net Andrew B Bozée, medlem Mobil: E-post: andrew.bozee@posten.no Ivar Flaten, sokneprest Mobil: E-post: flaten@drammen.kirken.no Tom Reffhaug, økonomiansvarlig Mobil: E-post: reffhaug@online.no Linda Berger Sveinsson, sekretær Mobil: E-post: linda.sveinsson@lierskolen.no Liv-Benedicte Sontum, varamedlem Tel: Margrethe Renaa, varamedlem Mobil: E-post: mare-k@online.no Asbjørn L. Stavem, varamedlem Mobil: E-post: alstavem@online.no Jorunn Lyng Haugseth, nestleder (permisjon) Lasse Fjeld, varamedlem (permisjon) Anne Østhagen, varamedlem (permisjon) Se for nærmere presentasjon Irsk velsignelse May the road rise to meet you, may the wind be always at your back, may the sun shine warm upon your face, the rains fall soft upon your fields, and until we meet again, may God hold you in the hollow of His hands. (Keltisk tradisjon) 16 Menighetsblad for Kulturkirken på Fjell