Nr 2/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Vegtrafikksentralen i Nord-Norge: Sørger for at du ikke snør inne på hovedveiene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.flt.no Nr 2/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Vegtrafikksentralen i Nord-Norge: Sørger for at du ikke snør inne på hovedveiene"

Transkript

1 Nr 2/2014 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Vegtrafikksentralen i Nord-Norge: Sørger for at du ikke snør inne på hovedveiene

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Leder Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Ny eier, fornøyde ansatte Raufoss: Raufoss: Jubler over Addisco Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: Vegtrafikksentralen: De styrer trafikken Tiltak mot sosial dumping Deltagruppen i Østfold vokser Arbeiderbevegelsens arkiv: Vår felles hukommelse E-postadresse: Framtida for skogsbasert virksomhet Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Avgangsalderen vil øke Redaktør: Astor Larsen E-post: Tips for tillitsvalgte Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Arbeidsgivers styringsrett Krever bedre tjenestepensjon Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Fra Arbeidslivsavdelingen: Utdanning: Dette tilbyr FLT Kryssord Spørsmål og svar om: Bank og forsikring Fra Teknikk, forskning, vitenskap Pensjon, kvinner og oss alle 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, har nettopp gått av stabelen. Den bør minne oss om at pensjon må bli et viktig spørsmål for fagbevegelsen i årene som kommer. Fortsatt er det sånn at kvinner henger etter på dette området. I den tariffpolitiske uttalelsen fra LOs representantskap blir dette oppsummert på følgende måte: I dagens system med enkeltvis bedriftsansvar for pensjonene, vil det pga høyere levealder for kvinner enten være høyere pensjonspremier eller lavere pensjonsdekning enn for menn. Kjønnsnøytralitet kan bare sikres gjennom bredere pensjonsordninger som kan utlikne kjønnsforskjeller i arbeidsstyrken på tvers av bedriftene. For selvsagt er det viktig med utjevning, det ligger i hele arbeiderbevegelsens natur å kjempe for det. Det er nettopp det at forskjellene er små som gjør Norge til et særdeles godt land å leve i. Ulikheten er allerede stor i dagens system ved at utgangspunktet for nærmere halvparten av arbeidstakerne var at de første påbegynte opptjening i 2006 da obligatorisk tjenestepensjon ble innført. De med kort opptjening ligger langt under målsettingen på 2/3 av tidligere lønn. Pensjon er selvsagt ikke bare viktig for kvinner, det er viktig for alle, pensjon er tilba- keholdt lønn, og det burde være en selvfølge at arbeidstakerne fikk et ord med i laget. Det er derfor utmerket at dette nå blir tatt opp på bred basis ved årets tariffoppgjør. Eller som det heter i LOs uttalelse i forkant av oppgjøret: LOs mål er en pensjonsdekning ved 67 år på minst 2/3 av tidligere lønn. For de som går av de nærmeste årene med full opptjening, vil Folketrygd og AFP alene dekke nær opp til dette nivået. På lengre sikt vil det kreves styrking av opptjeningen i tjenestepensjonsordningene for å sikre dette nivået. LO har valgt frontfagsmodellen ved årets oppgjør. Det betyr at Fellesforbundet er først ute og at resultatet fra disse forhandlingene vil legge rammene for oppgjøret. Men hele LO står bak Fellesforbundet i kravet om at pensjon skal inn i tariffavtalene, det har LO-leder Gerd Kristiansen (bildet) vært helt klar på. At NHO har kategorisk avvis å drøfte pensjonsspørsmålet er det ingen grunn til å ta alvorlig, det er et ventet utspill. ningsordningene et slikt spørsmål. Ordningene må styrkes og gjøres enda mer robuste. Etter- og videreutdanningsordningene er unike, de er et gode for FLT-medlemmene, men den er også et gode for bedriftene, de får inn ny kompetanse og står dermed bedre stilt i konkurransen om å være effektiv. Kravet om å styrke denne biten av tariffavtalene er i alles interesse. Astor Larsen Redaktør Et forbundsvist oppgjør betyr at de ulike forbundene kan ta opp spørsmål som er av spesiell interesse, som er spesielt viktige. For FLT er selvsagt etter- og videreutdan- Forfoto: istockphoto 3 Foto: Tor Berglieww nr Foto: Tor Berglie innhold R edaktøren har ordet Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

3 De er FornøydE med ny eier I november i fjor overtok Hydal Aluminium Profiler etter Norsk Hydro på Raufoss. Hydro måtte selge oss, det bestemte EU-kommisjonen, forteller Terje Sagstad, leder av avdeling 28 Raufoss og varamedlem til forbundsstyret. Vi ble jo ikke lagt ut til salg på Finn.no, forteller Sagstad med et lite smil om munnen. Men det var mange interessenter, i hvert fall seks-sju. Jeg er fornøyd med at Ståle Karlsen står bak kjøpet og at Hydal Aluminiums Profiler har overtatt. Karlsen er en ryddig kar som vi kjente litt til fra før. Men det kom som en overraskelse at Ståle Karlsen overtok? Ja, dette er det største kjøpet han har gjort, vi tenkte vel litt: dette blir for stort for han. Men som sagt, vi er fornøyde, vi har fått en eier som interessert i driften, som kommer innom for å sjekke hvordan det går, snakker med de ansatte, tar en kopp kaffe Og det betyr? At de ansatte står mer på, at staben blir lojal. Tekst: astor larsen Foto: tor berglie 4 5

4 Raufoss Industripark Rød eller blå tall For Hydal er det viktig å unngå røde tall på bunnlinja, påpeker Sagstad, den gamle eieren altså Hydro kunne jo tåle et tap. Nå derimot er vi avhengige av å tjene penger raskt. Det er altså aluminium det går i, og råvarene kommer fra Hydro-systemet. Hovedmarkedet er Norge og Sverige og mye av det som produseres går til bygningsindustrien, for eksempel profiler til vinduer. Et fall i boligbygginga vil vi merke fort, sier Sagstad. Dessuten produseres det for bildelindustrien. Årskapasiteten på Raufoss er på rundt tonn. Industriparken Hydal ligger inne på industriparken i Raufoss. (Se egen sak). Industriparken går bra, forteller Sagstad. men for enkelte bedrifter kan det kanskje bli litt dyrt, men vi eier vår egen bygning, og betaler derfor ikke like mye som mange andre. Vi klarer oss. Inne i industriparken jobber det vel av dem på Hydal. Andre nøkkeltall: Industriparken dekker et område på 2864 dekar industriområde. 40 kilometer med asfalterte vier, rundt 300 bygninger og m2 gulvflate. Det kommer og går rundt vogntog til og fra parken hvert år. Teknisk: Samlet energiforbruk tilsvarende ca 200 GWh pr år tilsvarer ca husstander Egen drikkevannsdistribusjon og tilgang på eget industrivann/prosessvann Sentralt trykkluftnett Eget fjernvarmeanlegg (50 GWh) Eget renseanlegg Addisco er juvelen FLT er godt representert på Raufoss Industripark. Inne på industriparken fins det mer enn 40 bedrifter og vi er representert på de fleste, forteller Terje Sagstad. Men også utenfor parken har vi medlemmer, blant annet i flere attføringsbedrifter. Terje Sagstad er med rette stolt over avdeling 28, Raufoss. Avdelingen har vel 600 medlemmer og er aktiv på alle måter. Inne på Sagstads egen arbeidsplass, Hydal Aluminium Profiler,har FLT 30 medlemmer. Vi er langt større enn Nito som er hovedkonkurrenten vår, forteller Sagstad. Vi er størst og blir lyttet til, har innflytelse, føler jeg. Det ryktes at dere ligger i krig med Fellesforbundet? Vi har hatt og har noen uoverensstemmelser, ja. Men jeg vil ikke overdrive det. Vi samarbeider i all hovedsak godt med Fellesforbundet, vi snakker bra sammen. Det er viktigere. Avdeling 28 har medlemmer over store deler av Oppland fylke, også så langt vekk som Magnor i Hedmark. Dessuten på Lena og Lunner to attføringsbedrifter, forteller Sagstad. Inne på industriparken har Sintef en avdeling. Der har vi fått flere medlemmer. Det som er viktig, slik jeg ser det, er at det blir dannet en klubb på bedriftene vi har medlemmer. På den måten kan man klare seg godt på egenhånd. Så legger han til at avdeling 28 selvsagt hjelper til hvis det er nødvendig. Forbundsstyret Sagstad har vært med i LT i en mannsalder. Er det 20 år, eller er det 25? sier han. (Det korrekte er at han ble medlem ). Han har rukket å bli 56 år. Han har vært med i styret i avdeling 28 i 10 år. De siste to årene som leder. Jeg har gått den vanlige veien. Jeg startet i Fellesforbundet, på gulvet. Så fikk jeg nye oppgaver og dermed med i FLT. På det siste landsmøtet ble du valgt inn i forbundsstyret som tredje varamedlem så du møter jo på alle forbunsstyremøtene. Ble du overrasket over å bli spurt av valgkomiteen? Ja, det ble jeg. Så jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg takket ja. Jeg tror det skal bli svært interessant men foreløpig har jeg jo bare vært på to møter. Men jeg tenker litt sånn: FLT har gitt meg mye, det gjelder også å betale litt tilbake. Det er nok litt av grunnen til at jeg er så aktiv som jeg er. Addisco Du har tatt kurs i Addisco-regi? Ja, og første semester var tøft. Det er for øvrig noen år n jeg studerte. Men muligens vil jeg ta noen flere kurs, blant annet Lean. Det er forresten 3 stykker fra Hydal som startet nå etter jul og var på samling i Bergen for ikke så lenge n. Addisco er viktig, fortsetter Sagstad, eller skal jeg bruke ordet fantasisk? Det er tilbudene fra Addisco som skiller oss fra andre forbund, Addisco selger. Så legger han til: FLT har jo også mange andre bra tilbud, blant annet forsikringene. Jeg er fornøyd Raufoss Industripark er en av Norges største industriparker, beliggende i Vestre Toten og Gjøvik Kommuner, ca 120 km nord for Oslo. Parken kan se tilbake på mer enn 100 års industrihistorie, og i dag syder det av aktivitet med nærmere 40 ulike bedrifter ca 3000 ansatte. Bedriftene produserer høyteknologiske produkter innen mange bransjer til verdens mest krevende kunder verden over. Virksomheten på stedet startet opp på slutten av 1800-tallet, og n har det vært en rivende utvikling. Industriutviklingen på Raufoss er en historie om kontinuerlig innovasjon og nytenkning. Gjennom årene har det blitt utviklet nye og banebrytende produkter og teknologi både til sivile og militære markeder. De siste årene har verden endret seg i stadig større hastighet, og dette har også påvirket industrimiljøet her. Fra å være én stor bedrift, Raufoss ASA, har kompetansemiljøet nå blitt fisjonert til nærmere 40 ulike bedrifter. Industriparken representerer samlet den største private arbeidsgiveren i de fire nærmeste kommunene. Eiendommen Raufoss Industripark eies i dag av en gruppe investorer gjennom Raufoss Næringspark ANS. Forvaltningen utføres av Raufoss Eiendomsforvaltning AS, i samarbeid med flere tjeneste- og servicetilbydere. RA (Raufoss Ammunisjonsfabrikk) var fra starten og frem til rett etter annen verdenskrig ( ) en militær hjørnesteinsbedrift. Den var etablert ut fra nasjonale militære behov, ledet og styrt av militære og preget av en militær kultur. Etter hvert presset det seg frem behov for sivil produksjon for å avhjelpe svinginger i produksjonen og behovet for å holde beredskap. I årene etter annen verdenskrig gjennomgikk RA betydelige endringer og fremstod etter hvert som en industribedrift med både militær og sivil produksjon. Etter hvert kom den sivile produksjon til å sette et klarere preg på virksomheten. I denne fasen ( ) fremstår virksomheten som en ledende industribedrift, med en klarere ingeniørledelse og kultur. Det utviklet seg klare synergier mellom den militær og sivil produksjon. Mot slutten av 50-tallet satset RA på bildelproduksjon og produksjon av profiler i aluminium. Dette skulle bli to sentrale områder i tiårene fremover. I 1957 ble de første avtaler inngått med Volvo. Dette materialiserte seg i større ordrer først i 1965 med levering av aluminumstøtfangere. Dette innledet en aktiv utviklingsperiode på 70- og 80-tallet der stadig nye bildeler ble utviklet og nye kunder ble kapret. RA ble også en pioner i utvikling av byggprodukter i aluminium, og i 1968 etablerte man bl.a. sammen med ÅSV et stort profilverk. Utviklingen utover på 80-tallet med en raskt økende sivil produksjon, internasjonalisering og behov for store investeringer påvirket organiseringen av virksomheten med delprivatisering i Utover mot slutten av 90-tallet skjedde det store endringer på Raufoss. Etter 100 år som hjørnestein begynte RA å selge ut virksomhet. I 2001 ble Raufoss Industripark etablert og i 2004 er RA blitt til 35 bedrifter. I tillegg er en rekke bedrifter etablert utenfor parken som direkte eller indirekte knoppskytinger fra RA. 6 7

5 De styrer trafikken Hovedfunksjonene til Vegtrafikksentralen kontinuerlig overvåking av tunnelene (knapt 100, der mange er undersjøiske), bruer og veger. Det er en blid gjeng som jobber på Vegtrafikksentralen i Mosjøen. Flesteparten av dem er også medlemmer i FLT Statens Vegvesen. Det er jo en artig arbeidsplass, det skjer jo noe nesten hele tiden. Og oktober, november og desember i år var spesielt travle. Det sto jo vogntog overalt. Men årets to første måneder har vært rolige, jeg har aldri opplevd så lite snø, forteller Kristin Jullumstrø til Ledelse og Teknikk. I år meldes det om skogbrannfare, ikke rasfare, som hun sier det. styring av utstyr i tunneler (lys,bommer,ventilasjon )og ellers på vegnettet (bommer, skilt, lysanlegg, kameraer) vi har i tillegg til tunnelene mange vindutsatte bruer og ferger og rasutsatte strekninger. Formidling av informasjon om status og hendelser på vegnettet det være seg kjøreforhold, stengte/kolonnekjørte veger, ulykker, vegarbeid, akseltrykk, høyder, vegvalg, vegstandard mm. (redningsetater, politi, media, publikum, internt i etaten). Beslutningsstøtte overfor entreprenører og byggherre. Oppdatere media. Vinterstid har de store problemer med vogntog som er for dårlig skodd. De har sett helt blankslitte dekk og opplevd sjåfører som ikke kan legge på kjettinger. Et annet stort problem er at mange trafikanter ikke bryr seg om røde lys eller bommer som er nede. Et rødt lys ved inngangen til en tunnel betyr full stopp. Det er akkurat som i et vanlig lyskryss i byen. Det samme gjelder om en bom er slått ned, men vi opplever jo at bilister går løs på bommene for å åpne dem. Det kan jo være livsfarlig å kjøre inn i et sånt område. For noen år n skjedde det et dødsfall etter at en bilfører ikke respekterte et rødt lys, men fortsatte videre. Radio NRK er en viktig samarbeidspartner for Vegtrafikksentralen. Vi ringer NRK om det har vært en hendelse og så blir det lagt ut på radio. Det kan være alt fra en melding om mye overflatevann til å melde fra at for eksempel veien over Saltfjellet er blitt stengt. Dessuten har de egen Facebook-. Tunneler er et eget kapittel. Det er mange av dem, flere er undersjøiske, og en ulykke kan få fatale følger. Spesielt ved nedkjøring eller oppkjøring skjer det mange hendelser. Og skjer det noe stenger vi tunnelen med en gang. Det er bare å trykke på en knapp så går bommen ned eller det røde lyset tennes. Stort sett er bilistene greie å ha med gjøre. Men det fins brodne kar i alle leire. På Vegtrafikksentralen har de opplevd at brannslokningsapparat i tunneler blir stjålet. Det utløser automatisk en alarm på sentralen og tunnelen blir stengt. Og de har opplevd trusler. Enkelte tfror åpenbart at veier blir stengt for moro skyld. Men de aller fleste er greie og tar meldinger med stoisk ro spesielt i Finnmark. Er det stengt så sier de: Da får vi bare kjøre rundt selv om det betyr en omvei på 40 mil. Vegtrafikksentralen er selve hjertet for veinettet. Sentralen i Mosjøen har ansvar for de tre nordligste fylkene. Det er snakk om store avstander, mange mil med vei og bortimot 100 tunneler. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie To på jobb Vegtrafikksentralen er selvsagt døgnbemannet. Tidligere var en vaktoperatør aleine på nattskiftet. Ikke sånn i dag Vi er to på jobb til enhver tid. Om dagen er vi vanligvis fire stykker. Det er bra at vi slipper å være aleine, ved for eksempel større ulykker er det godt å kunne konferere med noen, diskutere hva vi skal gjøre, forteller Grete Turmo Hatten som også er vaktoperatør og selvsagt FLT-medlem. I Statens Vegvesen fins det alt i alt 21 forskjellige fagforeninger. Nito og Tekna er de to største. FLT er tredje største fagorganisasjonen. Vegtrafikksentralen i Mosjøen samarbeider også med svenske og finske veimyndigheter men av en eller annen grunn ikke med Finland. Samle inn data fra værstasjoner Formidle data fra trafikanter til ansvarshavende for vegen. Vedtaksmyndighet ved stenging av veg ved ras, flom, trafikkuhell, sterk vind, uvær, forurensede tunneler mm. Samarbeide med svenske og russiske vegmyndigheter Vi får daglig en rapport fra Murmansk. Samarbeidet med Sverige er bra. Det er jo mange veier over til nabolandet. Vi har vært på besøk i Murmansk for å se hvordan de gjør jobben. Det samme med Sverige. Vi utveksler erfaringer. Turister Norge er kjent for å ha mye vær, og mange turister er klar over det. Vegtrafikksentralen får en del henvendelser på e-post fra utlendinger som lurer på kjøreforholdene i Norge. Alle får svar. Men vi kan jo ikke svare på i mars hvordan kjøreforholdene er over Saltfjellet i mai. Vi sier som sant er: Mest sannsynliig er forholdene helt ok, men det kan godt være stengt. 8 9

6 LOs tillitsvalgtpanel: Populære tiltak mot sosial dumping Foto: tor berglie Tillitsvalgte i LO-forbundene mener at allmenngjøring av tariffavtaler, innsynsrett og solidaransvar er svært gode tiltak for å hindre uakseptable vilkår i arbeidslivet. Til høsten er det 10 år n allmenngjøring ble tatt i bruk i norsk arbeidsliv for første gang. Etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 med påfølgende stor arbeidsinnvandring til Norge har det blitt innført en rekke tiltak for å motvirke sosial dumping. Lav lønn, lange arbeidsdager, dårlige HMSstandarder og kummerlige boligforhold er sentrale kjennetegn på sosial dumping. Allmenngjøring er viktig Allmenngjøring av tariffavtaler regnes som det viktigste tiltaket mot sosial dumping. Det innebærer at hele eller deler av en tariffavtale gjøres til standard for en hel bransje eller et område. Fagbevegelsen var ganske skeptisk til allmenngjøring før ordningen ble tatt i bruk for første gang i Men en undersøkelse blant LOs tilllitsvalgtpanel viser at støtten nå er overveldende. Hele 85 prosent av tillitsvalgte i LOforbundene mener at allmenngjøring av tariffavtaler er et «svært godt» (51 prosent) eller «ganske godt» (34 prosent) tiltak. Allmenngjøring av tariffavtaler er nå innført i bygg, skipsverft, landbruk og renhold. Tallene fra LOs tillitsvalgtpanel viser atw det er svært liten forskjell i holdningene mellom tillitsvalgte innenfor og utenfor et allmenngjort område. Det første vedtaket om allmenngjøring trådte i kraft 1. desember 2004, og omfattet syv landbaserte petroleumsanlegg (byggfags-, elektrofags- og verkstedoverenskomstene). Dette har vært et omstridt virkemiddel, ikke minst i verftsindustrien. Innsynsrett for tillitsvalgte Innenfor de allmenngjorte områdene er det også innført en innsynsrett for tillitsvalgte. Det vil i korthet si at en tillitsvalgt kan be om dokumentasjon på at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår for eksempel hos en underleverandør er i tråd med den allmenngjorte avtalen. Det skal i utgangspunktet være tillitsvalgte hos hovedleverandør som ber om innsyn. Det er også et krav at den tillitsvalgte representerer den organisasjonen som er part i den allmenngjorte tariffavtalen. LOs tillitsvalgte har også stor tro på dette tiltaket. På spørsmålet «I hvilken grad vil du si at innsynsrett for tillitsvalgte er et godt eller dårlig tiltak», var det følgende svarfordeling: 72 prosent mente at det var et svært godt tiltak 21 prosent mente at det var et ganske godt tiltak 3 prosent var usikre Solidaransvar Solidaransvar innebærer at arbeidstakere som ikke har fått utbetalt den lønna de har krav på, kan rette krav til bedriftene oppover i en kontraktskjede. Det vil si at lønna utbetales av andre enn arbeidsgiver. Dette var en bestemmelse som trådte i kraft i 2010 og gjelder bare innenfor de allmenngjorte områdene. En viktig begrunnelse for å innføre tiltaket, var at oppdragsgivere skulle få en sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. På spørsmål til de tillitsvalgte om solidaransvar for lønn er et godt eller dårlig tiltak, svarer over halvparten (54 prosent) at de synes dette er et svært godt tiltak. Ytterligere 25 prosent mener det er et ganske godt tiltak. Det er bare små forskjeller mellom tillitsvalgte innenfor de allmenngjorte områdene (som altså er berørt av ordningen) og andre tillitsvalgte. Ordningen med solidaransvar evalueres nå av Fafo, og rapporten kommer i løpet av våren Hva er solidaransvar? Solidaransvar innebærer at den som setter ut et oppdrag (oppdragsgiver) skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakerne nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Dette innebærer at alle oppdragsgivere i en kontraktskjede hefter «en for alle og alle for en» overfor arbeidstaker lengst ned i kjeden som ikke får utbetalt allmenngjort lønn fra sin arbeidsgiver. Solidaransvaret gjelder innenfor alle bransjer med allmenngjorte tariffavtaler, som for eksempel byggebransjen og verftsindustrien. Den som bestiller et bygg eller et skip, byggherren, kan imidlertid ikke holdes ansvarlig for arbeidstakers lønn. Ansvaret gjelder bare der entreprenøren/leverandøren driver næringsvirksomhet. En leverandør som driver næringsvirksomhet skal imidlertid omfattes av solidaransvaret uansett om oppdragsgiver er annen virksomhet eller en forbruker. Solidaransvaret trådte i kraft 1. januar Oppdragsgiver kan holdes solidaransvarlig for lønn og overtidsgodtgjøring etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven. Dersom det er avtalt høyere lønn enn den minstelønna som følger av allmenngjøringsforskrifter, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønna. Solidaransvaret inntrer når lønna er forfalt til utbetaling, men ikke utbetalt eller bare delvis utbetalt. Dette vil normalt være når tidspunktet for lønnsutbetaling etter arbeidsavtalen er kommet. Arbeidstaker må fremme et skriftlig krav innen tre måneder som må dokumenteres med for eksempel kopi av arbeidsavtalen, lønnsslipper, timelister, kontoutskrift eller annen relevant dokumentasjon. Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Arbeidstaker står fritt til å fremme kravet overfor hvem han vil der det er flere oppdragsgivere uten at han først har fremmet kravet overfor egen arbeidsgiver. I en kontraktskjede med flere ansvarlige oppdragsgivere kan det være vanskelig å kontrollere hva som blir utbetalt til den arbeidstaker som gjør solidaransvar gjeldende. For å sikre at de øvrige oppdragsgivere får tilstrekkelig informasjon om utbetalinger, skal oppdragsgiver som har mottatt krav sende skriftlig varsel til de øvrige oppdragsgiverne innen to uker. Om tillitsvalgtpanelet Om lag 3500 tillitsvalgte fra LO-forbundene har sagt seg villig til å delta i et tillitsvalgtpanel. Undersøkelsene gjennomføres av Fafo og foregår ved at det sendes ut e-post med spørre-skjema. Denne undersøkelsen ble foretatt i perioden august Undersøkelsen nådde fram til drøyt 3100 i denne runden (frafall på grunn av ugyldige adresser og fravær) og det kom inn svar fra 2200 tillitsvalgte. Dette gir en svarprosent på

7 Bilde over: Fire av 212 elever ved Delta Voksenopplæring i Askim. Fra v. Filmon, Efrem, Semirom og Bashi Bildet til venstre: Billige sykler i fleng til en billig penge. Stein Kingsrød Hovden, Svein Erik Andreassen og Bente Holtet er tre av 10 FLT-medlemmer ved Deltagruppen. Men antall medlemmer kommer til å vokse, lover de. Bjørn fra Bodø har jobbet ved Skjeltorp Gård n tiltaket Inn på tunet startet for fem år n. Her flankert av Stein Kingsrød Hovden Mye upløyd mark i Østfold Deltagruppen AS har vokst til å bli den største attføringsbedriften i Østfold med en rekke ulike virksomheter spredt på flere steder. Nå er den også blant landets største. Det betyr igjen noe for antall FLT-medlemmer i bedriften. Foreløpig er de 10. Men det kan bli langt flere, sier innrne. Tekst og foto: Terje Hansteen - Se her, og her og her. Her kan det bli mange nye medlemmer, sier Bente Holtet og peker. Hun skritter kjapt foran meg i en pent opplyst korridor hos Deltagruppen i Sarpsborg. Vi passerer det ene kontoret etter det andre, hvor arbeidsledere sitter på rekke og rad. - Men er ikke disse folka organisert noe sted? spør jeg, lett undrende. - Noen men på langt nær alle, svarer Bente og leder an ned en trapp og bort til det nye sykkelverkstedet. En hel rekke flotte nyoppussete sykler står der og skinner. Prisen er mildt sagt overkommelig for de flestes lommebøker, konstaterer vi. Her støter vi på en kar som helst ikke vil ha navnet sitt på trykk. Mannen har meldt seg ut av et forbund og innrømmer gjerne at han nok egentlig hører hjemme hos FLT. Og da er Bente straks på hugget. Flere medlemmer betyr mer tyngde i organisasjonen, vet hun. Stort rekrutteringspotensial Vi er veldig fornøyde med å stå som medlemmer i FLT. Det er korte linjer inn til Oslo, lett å få tak i folk, totaltilbudet er bra, og forbundet følger opp attføringsbedriftene. Og vi merker jo at FLT prøver å påvirke de politiske beslutningene som gjelder attføringsbedriftene, sier Sten Kingsrød Hovden, talsmann for de foreløpig 10 FLT- medlemmene i Deltagruppen. Kollega Bente Holtet er rask til å skyte inn. Det er fortsatt vekstmuligheter for FLT i bedriften, ja vi kan trygt si at vi kommer til å bli flere. Vi håper blant annet å få medlemmer både fra Askim og Mysen. Akkurat det skal vi jobbe med nå framover. Den beste måten å rekruttere på, er å være en synlig tillitsvalgt, Og det passer vi på å være, og å være engasjert i bedriftens ve og vel, understreker hun. Bente er også leder for Avd. 92 Sarpsborg og har nylig satt i gang med faget Bedriftsøkonomis analyse (BØK) via Addisco. Medlemmene i Deltagruppen fordeler seg på arbeidsledere og veiledere, pluss én kursinstruktør. Da fagbladet var innom for noen år n, var de fem medlemmer. Det har med andre ord skjedd en fordobling på få år. Ut fra det vi kunne konstatere, er det ikke så usannsynlig at det igjen kan bli snakk om en tilnærmet fordobling av dagens antall. Ulike virksomheter Deltagruppen har sitt hovedkontor i Askim, og med avdelinger i Mysen og Sarpsborg. I dag er de om lag 120 ansatte, etter at de i 2010 fusjonerte med Østfold Kompetansesenter. Da skjedde det en fordobling av antall ansatte. Årlig får rundt tusen personer et tilbud gjennom bedriften. Attføring er det primære virksomhetsområdet, og man tilbyr egenproduserte produkter og profesjonelle tjenester til bedrifter, offentlig sektor og private. Delta Design, Delta Gjenbruk, Jernia butikk, Servicetjenester og Sykkelhotell forteller noe om bredden i tilbudet til Deltagruppen. Norskopplæring for innvandrere skjer også i regi av Deltagruppen i Askim. For fem år n ble Deltagruppen også med på prosjektet Inn på tunet. I dag er de tiltaksarrangør ved Skjeltorp Gård i Skjeberg utenfor Sarpsborg, hvor det er ti plasser til folk med rus og psykiatriproblematikk. Fire dager i uka jobbes det med alt fra vedproduksjon til jordbærdyrking. Roger (47) fra Bodø har vært her n de startet og trives veldig godt. Han er i dag tilknyttet gården, og ikke tiltaket Grønt arbeid. I mange attføringsbedrifter er det mye tilrettelagt arbeid. Her på gården føler jeg virkelig at jeg lærer noe, sier han. - Det vi opplever er at vi lykkes veldig ofte i å få folk ut i arbeid, de klarer seg selv og blir uavhengige av Nav. Snittiden er seks måneder her ute. Noen har blitt assistenter ved SFO, noen har fått lærlingeplasser innen helse og omsorgssektoren, mens andre har havnet i anleggsfaget og glassarbeiderfaget. Dette kaller vi for suksesshistorier, sier Stein som er veileder ved gården. - Hele Skjeltorp Gård er et drivhus, her skjer det vekst hele året nettopp fordi det er optimale forhold for vekst, tilføyer veileder Svein- Erik Andreassen. I april skal det være en stor konferanse om Grønt arbeid ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet på Ås. Oppsvinget for Grønt arbeid startet her hos oss, og det ønsker man nå å formidle på denne konferansen, forklarer Stein. et interkommunalt tilbud til elever fra kommunene Marker, Eidsberg, Askim, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl. Senteret hadde i flere år et nært samarbeid med Deltagruppen, som tidligere het Indre Østfold Industrier as (IØI), og som stilte med tilbud om arbeidsutprøving og fagopplæring. I 2006 ble IØVO slått sammen med IØI og fikk nå navnet Delta Voksenopplæring, forteller rektor Aud Aastorp. - Den løsningen vi har hos oss, er det ingen andre i landet som har. Voksenopplæringssentrene pleier aldri å ligge under en attføringsbedrift, men det gjør altså vi. Og vi skiller oss fra den andre virksomheten i Deltagruppen ved at voksenopplæring er grunnskoleopplæring eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Dette er voksenopplæring som er lovpålagt og kommunene er ansvarlige for tilbud og gjennomføring. Opplæringen blir derfor ikke lagt ut på anbud. - Og denne virksomheten i Deltagruppen bare vokser? - Per i dag har vi 213 elever og så mange har vi aldri tidligere hatt. Det sitter jo 5000 personer i mottak som ennå ikke har fått plass i kommunene, så jeg ser ikke for meg at det går nedover, sier Aastorp som har vært rektor i tyve år. Voksenopplæring som bare vokser Opprinnelsen til Delta Voksenopplæring var kvalifiseringssenteret Sesam som ble opprettet i forbindelse med nedleggelsen av bildekkfabrikken Viking i Askim i Sesam skulle gi grunnskoleopplæring til mange minoritetsspråklige som ble arbeidsledige ved fabrikknedleggelsen. I 1998 ble så Indre Østfold Voksenopplæringssenter etablert, IØVO, 12 13

8 Sletter arbeidsmminnet Faghistorikerne fortviler når Arbark, eneste kombinerte fagarkiv og bibliotek, blir vingestekket av kutt i statsbudsjettet. Tekst: Øystein Hagen Foto: arbeiderbevegelsens arkiv Arbark er et spleiselag der staten står for 30 prosent, eierne i arbedierbevegelsen betaler resten. Med årets statsbudsjettet mister Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Arbark to av sju millioner. Konsekvensene kom på bordet: Tre prosjektstillinger forlenges ikke. Åpningstida blir kuttet ned. Naturlig avgang fjerner i løpet av et par år ytterligere 3-4 stillinger. Regionale avdelinger mister i årlige tilskudd, bekrefter Arbarks daglige leder Frank Meyer. Historikere: Kortsynt På samme måte som fagbevegelsen bør NHO i egen interesse støtte arkiver som gir materiale til å oppsummere erfariner fra nærings- og arbeidsliv.. De har også et ansvar for samfunnets kollektive hukommelse, selv om det først og fremst er politikerne og staten som har denne oppgaven, sier Ingar Kaldal. Han er professor i historie ved NTNU, og webredaktør for nettstedet Arbeidsarven.net Jeg har hatt utrolig mye nytte av Arbark, og det er forferdelig at regjeringen kutter i budsjettet. Departementets kommentarer viser at kuttet er politisk motivert. Kulturministeren avslører manglende kunnskap. Skal Riksarkivet påta seg oppgavene Arbark i dag gjør for samfunnet, blir det betydelig dyrere for staten, sier Inger Bjørnhaug. Hun er historieprofessor emeritus ved Høyskolen på Lillehammer. Elefanter i glassmagasin Enda mer ubegripelig blir det når vi minner om fylkesmann Anne Engers presentasjon av Kulturutredningen mars. Enger, kulturminister, vikarierende statsminister og olje- og energiminister i Bondeviks borgerlige regjeringer, la tilsynelatende fram en tverrpolitisk enighet om essensen i kulturlivets oppgaver:. Kultur er infrastruktur for demokrati. Viktigheten av rettferdig fordeling i kulturlivet. Regjeringens ansvar for å sikre mangfold. Bibliotekforeningen dokumenterer i tillegg at bibliotekene har magret av. Siden 1995 har kommunene redusert budsjettene til bibliotekene, vårt mest brukte, offentlige kulturtilbud, fra drygt 40 til knapt 30 kroner per innbygger per år. Byrådet i Oslo forsøkte å lukke fire bibliotekfilialer, men måtte slå retrett da protestene og mediastormen brøt løs. Var det en krampetrekning av gammel vane, mot bedre vitende? Regjeringsskiftet og debatten om Statsbudsjettet fjernet illusjonen. Kulturminister Thorhild Widvey kjørte speedway inn i glassbutikken: Vi mener det ikke er grunnlag for å gi Arbeiderbevegelsens arkiv særbehandling i forhold til andre arkiv. For øvrig kan organisasjoner og partier avlevere arkivene sine til Riksarkivet, argumenterte departementet. Et eget arkiv og bibliotek for næringslivshistorien skjønner jeg ikke at det er behov for, sier NHOs kommunikasjonsdirektør Ole Henrik Amlid samme uke. Mye sjekk trengs ikke: Bediriftsarkiver og annen dokumentasjon av nærings- og arbeidslivshistorien har ingen høy prioritet på høyresida i norsk arbeids- og næringsliv. Hvem subsidierer hvem, egentlig? Nå med nett Et lenger tilbakeblikk: Sven Lindqvists bok «Grav der du står. Handbok for den som vil utforske arbeidsplassen og lokalmiljøet» kom ut i Sverige i Den stimulerte en folkebevegelse for lokal og nasjonal grasrotaktivitet for arbeidslivs-arv og lokalpolitisk deltakelse. Inger Bjørnhaug var redaktør og oversetter da den norske utgaven kom ut i Hun skrev i forordet: «80-åra er en tid med store endringer. Bedrifter med lange tradisjoner blir nedlagt. Datarevolusjonen er i ferd med å erstatte gamle arbeidsplasser med nye. ( ) Ledelsen i bedrifter og konserner har en del kunnskap. Arbeiderne må møte den med sin kunnskap.» 14 15

9 Tilgang til slik historie på nettet er også avhengig av at kildene er digitalisert og tilgjengelige fra solide arkivinstitusjoner. Det taler for å styrke Arbark og andre arbeidslivsarkiver, supplerer Kaldal. Arbark er unikt. De har et veldig omfattende arkiv. Kombinasjonen av arkiv og bibliotek med bibliotekarer som kan veiilede og gi råd bidrar til å bevare arbeidslivs-arven og fortelle historien til nye generasjoner. Å kutte i dette blir meningsløst, istemmer Bjørnhaug. Utfordringene har ikke blitt færre n nettet kom. Bjørnhaug og Kaldal ble intervjuet hver for seg, men svarer nesten unisont på dette. «Grav der du står» traff i rett tid i Sverige, og styrket protestene mot den svenske regjeringens sterkt villede sentraliseringspolitikk. I Norge var denne styringen ikke like autoritær. Protestene var ikke like sterke. Det er kanskje noe av forklaringen på at boka ikke fikk tilsvarende respons i Norge, tror Bjørnhaug. Boka er like aktuell som da den kom ut. En ny utgave bør selvsagt suppleres med egne kapitler om hvordan alle kan grave og forske i historien om lokale arbeidsplasser ved å bruke nettet. Det gir mange muligheter i dag som den gang ikke fantes, påpeker Kaldal. Kaldal driver jo nettstedet Arbeidsarven.net, som tar vare på arbeidslivs-tradisjonen. Avisa Klassekampen har i vinter kjørt en artikkelserie basert på Mattias Tesfayes bok «Kloke hender», og bidratt til å understreke betydningen av faglighet og praktisk kunnskap. Det digitale kameraet åpner nye muligheter for dokumentering, og nettet for formidling. Det gir mange ulike grupper anledning til å fortelle sin historie. Samtidig er det viktig å holde fast ved kildekritikken; spørre i hvilken sammenheng en kilde også et foto er blitt til i, vurdere ulike kilder mot hverandre, understreker Bjørnhaug. Minnetyveri Et siste blikk i bakspeilet: Da Edvard Heath ble statsminister for ny regjering i 1970 lette regjeringen med lys og lykte etter besparinger, slik at de kunne innfri løftene om skattelettelser. Den nybakte undervisningsministeren fant løsningen. Forskningen hadde riktignok fastslått at fattigdom og underernæring blant barn best kunne bekjempes med utdeling av gratis melk på skolen. Men hvis regjeringen brukte pengene til skattelette i stedet, ble nok rike velgere glade. Opposisjonsleder Edvard Short sa det var den mest gemene, politiske beslutningen han hadde sett. Ministeren, som etter det var statsminister i mange år, fikk passet påskrevet:«thatcher The Milk Snatcher». Tilnavnet fulgte jernladyen til graven, og ble hilst videre med «may she rust in peace». Sett i lys av sterke reaksjoner på å fjerne skolemelka, hva slags ettermæle får de som fjerner skolefrukten, og i tllegg stjeler tilgangen til arbeidslivsminnene fra foreldregenerasjonen i biblioteker og arkiver? 16 17

10 Fra kriser til nye muligheter? Den skogsbaserte verdikjeden har over lang tid hatt store utfordringer. Antallet sysselsatte og bedrifter i særlig treforedlingsindustrien har blitt redusert. Hele verdikjeden med skogen som utgangspunkt har møtt utfordringer som har rokket ved grunnlaget for videre drift. Tekst: Tor Jørgen Lindahl Foto: Tor berglie Situasjonen ble særlig aktualisert, og fikk medias oppmerksomhet, i forbindelse med Södra Cells beslutning om å legge ned driften på Tofte og nedleggelsen på sensommeren i år. Tofte-nedleggelsen førte til at de 295 ansatte mistet jobben og til store problemer for bedrifter som leverte flis til anlegget. I følge Kommunal Rapport var 162 tidligere Tofte-ansatte fortsatt uten jobb i november Ringvirkningene av nedleggelsen på Tofte synliggjør avhengigheten mellom aktørene i skogbaserte verdikjeden. Dersom et ledd forsvinner får resten av kjeden problemer. Svake markeder Hunsfoss, Egelands Verk, Rena Kartong, Nordic Paper Geithus, Larvik Cell, Union, Follum, Hurum Papir, Peterson Moss og Södra Cell Tofte har alle lagt ned virksomheten og flere andre små og store bedrifter har måtte redusere antall ansatte og/eller redusert produksjonen. Treforedlingsindustrien, med en eksportandel på opp i mot 70 prosent, sliter med svake markeder i Europa etter finanskrisen. Papirbaserte produkter har spesielt blitt rammet av overgangen til elektroniske medier og overkapasitet. Treforedlingsindustrien befinner seg på i utfordringene med den såkalte to-delingen av norsk økonomi. Industrien som leverer til petroleumssektoren går godt, mens den tradisjonelle industrien, som treforedlingsindustrien er en del av, har utfordringer i et internasjonalt marked preget av stor konkurranse og økonomisk krise. Økt etterspørsel For LO er skogen et viktig råstoff til videreforedling og en viktig del av overgangen til fornybarsamfunnet. Norge har lange tradisjoner innen skog og skogindustri. I Norge er virkeligheten at tilveksten i skogen er langt høyere enn avvirkningen. Av hensyn til god skogskjøtsel er det fornuftig å øke avvirkningen. Aktiv skogsdrift skaper verdier og holder kulturlandskapet i hevd. Dette er i mange tilfeller en forutsetning for andre deler av næringslivet som for eksempel reiselivsnæringen. Mange prognoser viser at det i løpet av år vil være langt større etterspørsel etter skog både som innsatsfaktor og i sluttprodukter. Det snakkes om å komme over det skogsindustrielle gapet vi befinner oss i. Det forventes at økt befolkning, ny teknologi, og strengere krav til fornybarhet vil gi skogsbasert industri en ny vår. Utfordringen blir å holde aktørene og kompetansen inne i næringen i perioden fram til dette. I likhet med annen tradisjonell industri i Norge står de skogsbaserte overfor utfordringer som krever satsing både av næringen og offentlige aktører. Tiltakspakker for skognæringen LO-kongressen i mai 2013 satt skogbruk og den skogsbaserte næringen på agendaen. Kongressen slo fast at skogbasert næring bør være et nasjonalt satsingsområde i næringspolitikken. Myndighetene må medvirke til at det etableres en helhetlig politikk for næringen med et langsiktig tre-basert forskning- og utviklingsprogram. I april 2013 presenterte Stoltenberg-regjeringen videreføringen av Skogpakken fra I den nye Tiltakspakken for skognæringen ligger flere tiltak som skal bidra til løse de akutte utfordringene og legge til rette for omstilling av næringen. Tiltakspakken ble godt mottatt i næringen. For næringen har akutte utfordringer (særlig etter Tofte-nedleggelsen) knyttet til vei og transportkostnader. Norske aktører har høyre kostnadsnivå på transport enn med våre naboland i øst. Næringen har lenge bedt om muligheten for større vogntog på strekninger som tåler dette. Dette vil gi rimeligere transport, færre vogntog på veiene og mindre forurensing. LO var tilfreds med at kapasitetsutvidelsen for vogntog lå inne i tiltakspakken. Pakken inneholdt også midler til å utbedre stamvegnettet, opprustning av skogsbilveger og annen infrastruktur knyttet til transport. LO er opptatt av at slike tiltak balanserer næringens behov for transport til innenlands foredling opp mot å legge til rette for en storstilt eksport av tømmer som råvare. Videre ble virkemiddelapparatets arsenal for å bidra til den nødvendige omstillingen av næringen styrket. Investinor fikk i pakken tilført 500 millioner øremerket til investeringer i skognæringen og ansatte i høst en egen direktør med ansvar for oppfølgningen. Innovasjon Norge og Forskningsrådet fikk gjennom pakken tilført midler rettet mot utvikling av skognæringen, herunder en bevilgning til Trebasert innovasjonsprogram som driftes av Innovasjon Norge. Formålet med programmet er å øke verdiskapingen knyttet til bruk av tre i bygg og konstruksjon, og øke lønnsomhet i hele verdikjeden. LO vurderer tiltakspakken for skognæringen til å være positiv på både kort og lengre sikt. Den inneholder mange etterspurte tiltak fra næringen, og har i tillegg bidratt til et velfortjent politisk fokus langt utenfor de kretser som vanligvis er opptatt av de skogbaserte næringene. Treforedlingsindustrien preges av få aktører hvor terskelen for nyetablering ligger svært høyt. Mange norske skogindustribedrifter opererer i markeder med store muligheter og hvor kravet til endringstakt og innovasjon er stor. Felles for mange av disse bedrifter er at de har godt kvalifisert arbeidskraft, men mangler kapital til videre satsing. LO mener at det er viktig å sikre en stabil og langsiktig eierandel i verdikjeden. Sammen med privat kapital, kan etablering av et dedikert statlig/privat strategisk eierskapsinstrument være et viktig verktøy for å oppnå dette. Eksempelvis ved å justere Investinors mandat slik at et nytt eierskapsinstrument også kan eie, og foreta strategiske oppkjøp i modne og etablerte norske selskaper med en annen tidsavgrensning enn i dag. Etter LOs mening må et nytt eierskapsinstrument sikres en tilstrekkelig egenkapital for å sikre selskapets evne til å være en aktiv eier, og foreta eventuelle strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter. Blant annet for å sikre nasjonal forankring og industriell utvikling innen strategiske næringer. LO mener det må være en målsetning å sikre at Innovasjon Norge har et tilbud av lån og garantier som for dagens industri fremmer produktivitetsutvikling, høyere råstoffutnyttelse og krav i framtidige markeder. For å oppnå dette mener LO det er viktig å videreføre og styrke miljøteknologiordningen, samt tilpasse tilskudd til demonstrasjons og pilotanlegg til også å kunne fungere for skogbasert prosessindustri. Skog22 Stoltenberg-regjeringen varslet i næringsmeldingen i 2012 at den ville opprette utvalget: SKOG22 for å utarbeide en bred og helhetlig strategi for skognæringen. Høyre/ FrP-regjeringen har vedtatt å videreføre utvalget. Utvalget skal være sammensatt av personer fra hele verdikjeden fra skogforvaltning til industri, forskning og akademia. Strategien skal styrke konkurranseevnen i næringen gjennom fokus på forsking, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling samt virkemidler og tiltak. Strategien skal vurdere tiltak for å realisere verdiskapingspotensialet i skogsektoren og til utvikling av en mer bærekraftig økonomi. Hele næringen har samlet seg rundt SKOG22. Fagbevegelsen er representert i utvalget ved LOs 2.nestleder Hans-Christian Gabrielsen. Utvalget startet sitt arbeid høsten 2013 og skal framlegge strategien i løpet av LO har store forventninger til utvalgets arbeid og regjeringens oppfølgning av utvalgets anbefalinger. Konkurransekraften i verdikjedene for skogprodukter må styrkes for å realisere verdiskapingspotensialet i skogsektoren og bidra til utvikling av en mer bærekraftig økonomi. Det er en forutsetning med en bred tilnærming til utfordringene slik at effektivitet og reduksjon av kostnader i verdikjedene sikres samtidig som det legges til rette for en sterk forsknings- og utviklingsinnsats. Her vil nye produkter og produksjonsmetoder stå sentralt. Dette krever at næringen blir et nasjonalt satsingsområde i næringspolitikken

11 Pensjonsreformen: Tror avgangsalderen vil øke - Jeg tror de som møter nye pensjonsregler vil jobbe mer og at avgangsalderen vil øke. Pensjonen du har tjent opp, må deles på flere år, sier seniorforsker Erling Holmøy i SSB. Holmøy innledet nylig på to seminarer i regi av Forskningsrådet, om temaene: «Vil pensjonsreformen nå sine hovedmål?» og «Langsiktig økonomisk bærekraft». seniorpolitikk.no har i etterkant bedt ham om å forklare noe av det han har sagt, nærmere. - Arbeid produserer ikke bare produkter og tjenester, men også de fleste skattegrunnlagene utenom oljeinntektene. For eksempel blir grunnlaget for moms på varer, avgifter på biler, tobakk, sukker, CO2 osv., mindre når man jobber og produserer mindre. Nå øker folketallet i Norge fordi folk lever lenger. Det innebærer isolert sett at antall forbrukere øker raskere enn, antall produsenter, sier Erling Holmøy. - Det blir flere pensjonister som skal ha mange varer og tjenester uten at de selv er med og produserer, sier han. Et spleiselag På et av Holmøys lysark står det at «Arbeid er avgjørende for offentlige finanser». - Arbeid i et land med høye skattesatser som i Norge, bidrar til høye skatteinntekter. Dersom man ikke jobber selv, må den enkeltes forbruk produseres av noen andre. I Norge finansieres forbruket blant dem som ikke jobber hovedsakelig via offentlige pensjoner, dagpenger, sosial stønad, bostøtte og lignende ordninger. Her er denne inntektssikringen relativt høy. Når noen slutter å jobbe, mister man derfor mye skatteinntekter samtidig som offentlige utgifter øker mye, sier han, og viser til at det samme er tilfelle i andre skandinaviske land. - Politikken er at ordningene skal være gode og skattene høye. Det er trolig det Stoltenberg sikter til, når han omtaler velferdsstaten som et spleiselag. En vekstnæring Erling Holmøy kaller helse- og omsorgssektoren for en vekstnæring, der forbruket per innbygger fra 1997 til 2012 gikk opp med 38 prosent (2 prosent per år). Sammen med kollegaer har han også sett på hvordan dette vil se ut i Vi har regnet ut det ved å kombinere framskrivninger av folkemengde fordelt på alder og kjønn, og gjort anslag på hvor mye kvinner og menn bruker av helse- og omsorgstjenester per år på hvert alderstrinn. Også vi tror at framtidens eldre jevnt over vil bli friskere framover. Men de vil fortsatt være de tyngste brukerne av helse og omsorg, og det vil bli flere av dem på hvert alderstrinn når dødeligheten blant eldre faller. I 2010 var det ifølge SSB årsverk i helse- og omsorgssektoren (utenom administrasjon, forskning og forebygging), det vil si prosent av sysselsatte årsverk levert av pleiere, leger og annet helsepersonell. Antall årsverk i Det blir flere eldre i forhold til yngre. Dersom vi øker standarden i pleie- og omsorgssektoren med 1 prosent årlig og regner med at familiene selv vil stå for en stor del av eldreomsorgen, tilsvarende årsverk, vil behovet være over 1 million lønnede årsverk i Hvis ikke denne økningen i seg selv endrer det samlede arbeidstilbudet, vil det kunne utgjøre hele 38 prosent av samlet sysselsetting i Norge og den vil være i helse- og omsorg. Til sammenligning sysselsatte i hele offentlig sektor i 2012, 26 prosent av alle timeverk i norsk økonomi. Skattene blir høye, dersom de skal finansiere en slik vekst i helse og omsorg, sier Holmøy. Han minner om at Norge har ganske høy sysselsetting. - Vi har fått en pensjonsreform som gjør at du ikke mister penger på å være i jobb. Effekten reduseres imidlertid av at mange er blitt uføre eller har langvarig fravær før de bestemmer om de skal gå av som alderspensjonist. Den svekkes også av at tjenestepensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor langt på vei fjerner effektene av den nye folketrygden. For dem som påvirkes av reformen, tyder responsene hittil på at flere fortsetter i arbeid etter første mulighet til å gå av med pensjon. Blant de eldste yrkesaktive i dag finner man typisk selvstendig næringsdrivende, forskere og andre som synes de har det ganske moro på jobben. - I årene som kommer vil flere kvinner jobbe. Flere kvinner med mer utdanning vil dessuten jobbe lenger enn før. Dagens kvinner på 40 år, vil jobbe lenger enn dagens kvinner på 60 år. Dagens 30-åringer vil jobbe lenger enn dagens 60-åringer, sier han. Økt bruk av helsetjenester Ifølge Erling Holmøy vil vi Norge få økt levealder og friskere eldre, men også økt bruk av helsetjenester. - Helseforbedring koster. Det er ikke nok med bare endret kosthold og mer trening. Det gjøres også en stor innsats for å forebygge og behandle alvorlige sykdommer. For eksempel har redusert dødelighet blant dem som får hjerte- og karsykdommer gitt et stort bidrag til økt levealder. Dette skyldes ikke bare sunnere livsstil, men også forskning, bedre diagnostikk og behandling. I tillegg til at helseforbedringer koster, har bedre helse blant de eldre to motsatte effekter. Bedre helse hos en 85-åring bidrar til lavere helseutgifter. På den annen bruker 85-åringene mer helse- og omsorgstjenester enn en gjennomsnittlig nordmann. Lavere dødelighet blant disse bidrar til økte helseutgifter. Jeg vil også minne om at helsen ikke blir bedre for alle; antall unge med helseproblemer øker. Dette må det være lov å si uten å bli beskyldt for svartmaling. Foto: Tor berglie 20

12 Tillitsvalgtseksjonen Nå som årsmøtet er avholdt Årsmøtene skal nå være avholdt rundt om i avdelingene, og vi vil gratulere alle nye tillitsvalgte med vervene, og alle gamle tillitsvalgte med fornyet tillit. Vi vil samtidig benytte anledningen til å minne om at avdelingene må sende inn melding om valg, regnskap og årsmelding til forbundet sentralt eller til Forbundet for Ledelse og Teknikk, postboks 8906 Youngstorget, 0028 Oslo) i løpet av april (ref rundskriv ) Vi oppfordrer nyvalgte avdelingsledere til å kontakte oss for å få tilgang til avdelingens e-post (brukernavn og passord) dersom avdelingen ikke har dette allerede. Vi oppfordrer også de bedriftsgruppene som har hatt årsmøter om å sende oss melding om valg, skjema finnes under menyen Tillitsvalgt på Forbundets støtteordning for pensjonistgrupper Formålet for støtteordningen er å oppmuntre til større aktivitet ved å støtte registrerte pensjonistgrupper økonomisk i forbindelse med reiser og sosiale eller faglige arrangementer. Gruppene kan søke forbundet om støtte til bespisning, reise, opphold, lokalleie og innledere i forbindelse med disse arrangementene. Forbundet refunderer inntil 50 prosent av kostnadene, maksimalt kr ,- pr år. Fristen for å søke om støtte er 1. mai Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på Toppskolering i regi av AOF Kravet til kompetanse i arbeidslivet blir stadig høyere. Dette gjelder ikke minst for tillitsvalgte. AOF har lang erfaring med å skolere tillitsvalgte. De har gjennom dette arbeidet gitt tillitsvalgte kompetanse til å møte de problemstillinger som oppstår på arbeidsplassene. Dette arbeidet må utvikles og stadig nye tillitsvalgte må tilbys skolering. Tilbudet gjennom AOFs toppskolering er i stadig utvikling og tilpasses de krav som stilles til dagens tillitsvalgte. Toppskoleringen er et tilbud til dem som har gjennomført grunnopplæring i forbundet og som ønsker et bedre grunnlag for å kunne utføre sine oppgaver som tillitsvalgte. De som ønsker det, og som har studiekompetanse, vil ved gjennomføring av enkelte kurs kunne gå opp til studiepoenggivende eksamen. Noen kurs har egne opptakskrav som i så fall beskrives i kursbeskrivelser. Skoleringen skjer gjennom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, selvstudium og hjemmearbeid. Kurstilbud LO-skolen Arbeidsmiljøskolen Kursbeskrivelser og påmelding Historie/samfunn Internasjonale kurs Kurs i pedagogikk Kursbeskrivelser og påmeldingskjema til kursene finnes på AOFs nettr: under menyen Toppskolering. Søknadene blir oversendt til forbundet som foretar en innstilling. AOF sender bekreftelse til søkerne. Forbundet dekker kursavgift, reise, opphold og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet etter søknad. (Kilde: AOFs kurskatalog for Toppskolering) Hvordan skrive protokoll? Tenk «bevisførsel» når du skal skrive protokoll. Det er i grunnen derfor du gjør det. Høyskole- og universitetsstudier Arbeidsrett AOFs lederprogram Om det er for å beskrive enighet eller uenighet, protokollen tjener som dokumentasjon for hva som faktisk skjedde på møtet. Ved uenighet blir det viktig å få dokumentert partenes ståsteder; hele poenget er at posisjonene skal beskrives klart. Det er derfor den ene og andre parts syn nedskrives i atskilte deler av protokollen. Som like viktig skal det i tillegg føres opp at partene ikke kom til enighet. Med et slikt oppsett, vil man når man undertegner, både vise anerkjennelse og respekt for at motstridende syn eksisterer, og hva uenigheten består i. Og gjerne hvordan man er enige om å følge opp saken videre. Ved enighet behøver man ikke benytte så mye plass for å beskrive partenes ståsteder. Desto viktigere er det å bruke plass på en beskrivelse av den enighet man har kommet frem til i fellesskap. I tillegg gjerne en beskrivelse av hvordan man ser for seg å følge opp enigheten i det videre arbeidet. I noen tilfeller kan det også tenkes at man må beskrive de deler av problematikken man kom til enighet om, samt de deler av problematikken man ikke kom til enighet om, og videre behandlingsform. På den ene eller andre måten skal en korrekt protokoll inneholde følgende: Når og hvor møtet fant sted Tema på møtet og gjerne hjemmel for å avholde møtet Beskrivelse av den avtale og de bestemmelser dere drøfter Hvem som møter i møtet, og hvilke parter de representerer Situasjonsbeskrivelse og bakgrunnen for møtet. Eventuelt med henvisning til tidligere møter/prosess Hva saken gjelder (hvilken overenskomst og hvilke krav som ble lagt frem) Den ene partens standpunkt til det saken gjelder Den andre partens standpunkt til det saken gjelder Beskrivelse av hva partene ble enige om (eller ved uenighet hovedpremissene eller begrunnelsene for standpunktene) Begge parters signatur Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Søknad om støtte til kurs/konferanser høsten 2014 Fristen for å søke om økonomisk støtte til kurs/konferanser i avdelingene høsten 2014 er 1. juni Søknadsskjema for kurs/konferanser, retningslinjer samt informasjon om tilskuddsordninger finner dere på under «Tillitsvalgt» og menypunktet «Kurs- og konferansevirksomhet». Ta kontakt med organisasjonsavdelingen hvis dere ønsker hjelp underveis! Økt stipendsats AOFs stipendsats for bekreftet tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med medlems- og tillitsvalgtskolering er økt til kr 130 pr. time (skattefritt). Les mer om medlems- og tillitsvalgtskolering på under fanen Tillitsvalgt. Foto: Tor Berglie Rett på tråden Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble ansatt i en jobb som tilhørte et område som FLT organiserer. På det tidspunktet var jeg ikke særlig engasjert i fagforeningsarbeid. Men litt etter litt kom jeg med i bedriftsgruppa, var med på noen kurs og så begynte snøballen å rulle. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Hovedårsaken er at man kan være med å ta beslutninger som er til nytte for den daglige arbeidssituasjon. Gjennom drøftinger og felles målsetninger prøve å få endret små og store saker for å trygge arbeidsplasser og arbeidsvilkårene. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, det vil jeg si! Gjennom kursing og ved å delta på forskjellige arenaer lærer man noe hele tiden. Større forståelse av dynamikken i en organisasjon og man blir bedre på samhandling. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Et av de beste tipsene i rekrutteringen er å fronte FLT`s etter- og videreutdanning. Jeg har selv gått flere av disse kursene. Dette har gitt meg muligheten til å utvikle meg både som arbeidstager og som person. Kan ikke få fullrost Per Hegli og gjengen i Addisco. I tillegg har vi gode forsikringsordninger og god støtte gjennom å være en del av LO-familien. Hva bør FLT markere seg på fremover? Et satsningsområde bør være studenter. Her finnes fremtidens FLTere. Jo raskere man får de inn i rekkene jo bedre er det. Vi ser det så godt når vi får de nye inn i bedriften, har de først blitt «kapra» av for eksempel Nito så blir de der. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Industrien i Norge må få gode nok rammevilkår til å overleve i skarp konkurranse med utlandet og spesielt Østen med Kina som hovedkonkurrent. Mustad med sine fiskekroker som nå er en saga blott er ett eksempel. Alt produseres nå i Kina og andre lavkostland. Jeg var selv ansatt i Hydro, så jeg har følt det på kroppen hva det vil si å bli solgt ut/fusjonert sammen med andre store selskaper som senere Av Kjetil Holm Klavenes Terje Sagstad 56 år. Verv i FLT: Nyvalgt inn i forbundsstyret - Leder i bedriftsklubben ved Hydal Aluminium Profiler. Leder i avd. 028 Raufoss flytter produksjonen i stor grad ut av Norge. Vårt selskap ble for øvrig kjøpt opp av en norsk industrimann, som ønsker å drive i Norge. Da er det ekstra viktig at rammevilkårene er gode nok for bedriftseiere slik at de kan møte konkurransen fra utlandet. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Ved å fronte FLT som forbundet som tar vare på medlemmet gjennom hele arbeidskarrieren. Et forbund som tilbyr etter- og videreutdanningen når teknologien og kravene skjerpes i arbeidslivet, slik at vi som medlemmer i FLT kan være med på å forme fremtidens arbeidere/ledere på en god måte. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker veldig godt musikk, har i mine yngre år spilt i «band». Liker også å gå turer i skog og mark. Det er for meg viktig å tilbringe tid med familien. Reiser og opplevelser står også høyt på prioriteringslisten

13 F r a A r be i ds l i v s av de l i nge n Av Marius Træland Rådgiver/jurist Arbeidsgivers styringsrett Utgangspunkt: tolking av reglene Ved spørsmål i arbeidslivet kan det være vanskelig å orientere seg i regelverket. Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen, overenskomster, særavtaler og arbeidsavtaler regulerer alle spørsmål på arbeidsplassen. Men for noen spørsmål finner du ikke svar i lover og avtaler. I slike tilfeller kan det tenkes at arbeidsgiver ønsker å avgjøre spørsmålet på egenhånd. Arbeidsgiver ønsker å bruke det som kalles arbeidsgivers styringsrett. Denne artikkelen forsøker å belyse adgangen til, og begrensningene i, styringsretten. Arbeidsgivers styringsrett er kun aktuelt der spørsmål ikke reguleres av lover og avtaler. Der et spørsmål reguleres av regelverket er arbeidsgiver bundet av dette. En må da tolke regelverket. Arbeidsgiver står derfor ikke fritt til å bestemme i medhold av styringsretten. Arbeidsgivers styringsrett er derfor ofte omtalt som en restkompetanse. Der lover og avtaler ikke gir svar er spørsmålet derfor om arbeidsgiver står fritt til å bestemme i medhold av styringsretten. Organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet Domstolene har formulert at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Dette er oppgaver som naturlig ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Eksempelvis kan det tenkes at en bedrift flytter inn i nye kontorlokaler. Arbeidsgiver vil da kunne ha en interesse i å fordele kontorer avdelingsvis. Spørsmålet om hvilket kontor de ulike arbeidstakere skal ha er ikke regulert i lover eller avtaler. Spørsmålet er derfor om fordeling av kontor er å regne som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere eller fordele arbei- det være naturlig å tolke at arbeidstakeren har en plikt til å svare på telefoner for bedriften. Andre ganger vil dette være mer usikkert. Arbeidsavtalen kan være uspesifikk, og dette kan by på tolkingsproblemer. Stillingstittelen konsulent vil i mange tilfeller gi liten veiledning om hvilke arbeidsoppgaver som kan pålegges arbeidstakeren. det. Fordeling av kontorer vil ses som en naturlig del av det å organisere arbeidet. Arbeidsgiver vil derfor som utgangspunkt kunne fordele kontorer i medhold av styringsretten. Praktisk viktig spørsmål: tolking av arbeidskontrakt Arbeidsavtalen binder både arbeidstaker og arbeidsgiver. For å endre denne kreves enighet fra begge parter. Men noen ganger oppstår spørsmålet om arbeidsavtalen setter grenser for arbeidsgivers ønsker. Et praktisk viktig spørsmål er derfor hva som reguleres av arbeidsavtalen. Eksempelvis kan det tenkes at arbeidsgiver ønsker å pålegge en arbeidstaker nye arbeidsoppgaver. Om arbeidstaker ikke ønsker endringene er spørsmålet om arbeidsgiver kan pålegge endringene i medhold av styringsretten. En må da først vurdere om oppgavene som blir pålagt arbeidstaker ligger innenfor det arbeidsforholdet som er inngått. Noen ganger vil dette følge naturlig av arbeidsavtalen. Dersom en arbeidstaker er ansatt som resepsjonist, vil Det avgjørende er hvilken avtale som er inngått mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. For å avgjøre dette må en tolke arbeidsavtalen i sammenheng med stillingsinstruks, omstendighetene rundt ansettelsen, normal praksis for lignende arbeidsforhold, samfunnsutvikling mv. Eksempelvis kan det nevnes at dersom partene ved ansettelse klart avtaler at arbeidstakeren skal unntas Styringsretten Reguleres spørsmålet i lover eller avtaler? Ja Er disposisjonen en måte å organisere, kontrollere eller fordele arbeidet? Nei St yr i n gs r e t t e n Allmenne saklighetsnormer 24 Ja Bygger disposisjonen på et saklig grunnlag? Nei Lover Hovedavtalen Overenskomster Særavtaler Arbeidsavtalen Nei Ja Arbeidsgivers styringsrett Utenfor arbeidsgivers styringsrett fra visse arbeidsoppgaver, kan arbeidsgiver ikke pålegge slike oppgaver. Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre denne. Arbeidsavtalen skal videre tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Da internett ble vanlig var det naturlig at resepsjonister som tidligere kun svarte på brev og telefon også måtte svare på e-post. Selv om dette ikke var en naturlig del av arbeidsforholdet før e-post ble vanlig i arbeidslivet, vil oppgavene nå være en naturlig del av oppgavene som resepsjonist. Begrensninger i styringsretten allmenne saklighetsnormer For tilfeller de r arbeidsgiver som utgangspunkt kan gjøre endringer i medhold av styringsretten, kan det tenkes begrensninger. Domstolene har kommet til at styringsretten må utøves innenfor en alminnelig saklighetsnorm. Dette betyr at selv om arbeidsgiver som utgangspunkt handler i medhold av styringsretten, må handlingen likevel bygge på et forsvarlig grunnlag som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn. Arbeidsgiver kan ikke handle vilkårlig. Eksempelvis kan ikke arbeidsgiver møte en personalkonflikt med vilkårlig å reagere overfor enkelte arbeidstakere. Dersom arbeidsgiver ser det som nødvendig å reagere overfor slike konflikter må arbeidsgiver reagere rettferdig overfor de ulike arbeidstakerne som er kilde til konflikten. Arbeidsgiver kan ikke bygge på utenforliggende hensyn. Vi kan tenke oss tilbake til situasjonen der arbeidsgiver fordeler kontorer. Dersom arbeidsgiver fordeler kontorer basert på politisk overbevisning slik at arbeidsgivers meningsfeller blir favorisert, vil dette være et utenforliggende hensyn for utvelgelsen. Arbeidsgiver står derfor ikke fritt til å vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for utvelgelsen. Dette må bygge på saklige hensyn. 25

14 Vi krever bedre tjenestepensjon! ANNONSE Medlemskortet og fordelene har kommet til mobilen! Vi har laget en app som gjør hverdagen enklere for deg som medlem LO-nestleder Tor-Arne Solbakken gjestet FLTs tariffkonferanse som gikk av stabelen 26. 0g 27. mars. Der argumenterte han for viktigheten av å få til en bedre tjenestepensjon, særlig for kvinner. Han fortalte også at LO står bak FLT i sine krav rundt etter- og videreutdanning og viste til at LO vedtok det på LO-kongressen. Tekst: Kjetil Holm Klavenes Foto: Tor berglie Representantskapet i LO hadde to hovedkrav Nestleder i LO Tor-Arne Solbakken fortalte at LOs representantskap hadde to hovedkrav i årets forhandlinger. Lønn og pensjon. Grunnen til kun to hovedkrav var fremmet var for å ha fokus og gjennomslag for disse. Han fortalte også at tjenestepen-sjonen i Norge er svakere integrert av samfunn og arbeidsliv enn i det øvrige norden. Særlig er det viktig for LO at kvinnenes tjenestepensjon går opp. Alle forbund har egne uttalelser Solbakken fortalte at alle forbund vil ha egne uttalelser og overenskomstspesifikke krav. For FLT har etter- og videreutdanning vært sentralt, og det var helt i tråd med uttalelser på LOkongressen, sa Solbakken. En god prosess i forbundet Forbundsleder Jonny Simmenes fortalte at nå som det var forbundsvise forhandlinger vil FLT også stille sine særkrav. Han viste til kongressvedtak fra LO-kongressen, tariffpolitisk uttalelse på LOs representantskap, FLTs tariffpolitiske uttalelse fra FLTs landsmøte og innspill fra avdelinger og fra arbeid fra tariffkonferansen. - Det er viktig at vi har god forankring for våre krav når vi går i forhandlinger, og jeg er glad for at så mange deltar på tariffkonferanse og tariff-råd, sa Simmenes. LOs representantskap LOs representantskap vedtok 18. februar at årets tariffoppgjør skal være et forbundsvis oppgjør. Hovedkravene fra LOs representantskap er pensjon og kjøpekraft. FLT stilte foruten forbundsleder Jonny Simmenes med tre delegater. Hele LO står bak kravene LO leder Gerd Kristiansen fortalte representantskapet at hele LO står bak kravene om en bedre tjenestepensjon. Og hun fortalte at Fellesforbundet har klart å gjennomføre viktige reformer i forbundsvise oppgjør tidligere. Nå ønsker hun at «likepensjon» blir det nye ordet for 2014, slik det tidligere LOordet «solidaransvar» ble i sin tid. Kristiansen trodde også at flere arbeidsgivere i det private ville kunne se viktigheten av å få til en bedre, billigere og mer rettferdig pensjon enn dagens oppstykkede og kvinnediskriminerende tjenestepensjon. Nye FLTere på representantskapet Etter FLTs landsmøte ble det valgt nye folk til å representere FLT i LOs representantskap. Foruten 1. nestleder Ulf Madsen deltok leder i FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes og Odd Rune Simonsen. - For medlemmene våre i staten vil jo ikke pensjonskampen i privat sektor bli merket da vi har lovfestet pensjon. Men det er selvsagt viktig også for oss da det vil kunne bety noe for revideringen i 2017, sa Masternes. Odd Rune Simonsen, fra avdeling 4 Oslo/Akershus syntes det var spennende å delta på sitt første representantskap og la til at han trodde den tariffpolitiske uttalelsen ville være krassere enn hva den ble. (Les hele den tariffpolitiske uttalelsen på flt.no eller lo.no) Med vår nye mobilapp får du: Digitalt medlemskortet Oversikt over alle medlemsfordelene dine, både de som er inkludert i medlemskapet og de du ikke har prøvd enda Ring Medlemsservice tast 3 så 2 Informasjon om aktuelle saker og nyheter Personlig melding når vi har noe viktig å fortelle deg Appen fungerer både på iphone og Android og er selvfølgelig gratis. Send <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. FÅ MER UT AV MEDLEMSKAPET DITT SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når du ønsker. FÅ MEDLEMSKORTET PÅ MOBILEN lofavør.no facebook.com/lofavor.no 26 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106

15 Addisco og Stockholms universitet tilbyr deg Kun 20 studieplasser! Oppstart september 2014 Studer når du vil og hvor du vil... Vi hjelper deg videre! Master in Project Management en topp internasjonal utdanning! Vi vet det er krevende å studere ved n av jobb og familieliv. Derfor legger vi til rette for at dine studier skal bli så effektiv som mulig Med vår fjernundervisning i kombinasjon med helgesamlinger, unngår du fravær på jobben Alle oppgaver/prosjekter tar utgangspunkt i din jobb. Vår filosofi er at jo nærmere studiene er din jobbsituasjon, jo mer motivert blir du Vi samarbeider med de fremste internasjonale akademiske miljøer Alle kurs gir 15 studiepoeng, varer ett semester og avsluttes med eksamen Du kan taes opp på våre kurs med Realkompetanse, dvs 5 års yrkeserfaring. Du må være fyllt minimum 25 år Mer om våre kurs på Addisco tilbyr følgende kurs og utdanninger: Teknologiledelse Lær organisasjon og ledelse. Vårt mest populære kurs. Du lærer bl.a. om kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer og medarbeiderutvikling. Bedriftsøkonomisk analyse Ta bedre økonomiske beslutninger. Kursets fokuserer på bokføring, kontoplan, driftsregnskap, årsregnskap samt kapitalanvendelse og kalkulasjon. Total kvalitetsledelse Lær hvordan du kan bidra til å øke bedriftens konkurranseevne og effektivitet. Lær om kvalitetsdrevet ledelse og drift av virksomhet. Dette omfatter markeder, kunder og produkter, organisering av virksomheten, ressurser, funksjoner og prosesser i bedriften Lean Ledelse Lær lean av de beste, både akademisk og praktisk. Du lærer kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, bruk av produksjonstavler, kort sagt, videreutvikling av bedrifter basert på prinsippene i lean. Diploma in project management Kurset for deg som skal jobbe i prosjekt. Ledelse, organisering og styring av prosjekter er nøkkelemnene. Lær å håndtere bl.a. prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet og usikkerhet. Human resource management Kurset lærer deg å iverksette HMSstrategier i egen bedrift. Temaene er ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket innenfor HMS. Management for prosjektledere Et studie for deg som ønsker å studere på egen hånd uten å måtte delta på helgesamlinger. Et samarbeid med Markedshøyskolen og NKS. Et studie med faglig tyngde på ledelse og prosjektledelse. Programmet er bygget opp av 8 kursmoduler som tilsammen gir 60 studiepoeng. Alle kursene er tilrettelagt for fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Master in project management (Omtalt på høyre ) En high-end utdannelse innenfor ledelse og prosjektarbeid. Dettte studiet tilbyr vi i samarbeid med Stockholm universitet. Masterstudiet er bygget opp av 12 kurs av internasjonal høy kvalitet. Det tilbys en faglig samling til hvert av kursene. MBA Master in business administration tilbyr vi i samarbeid med Chifley Business School. Studiet består av 12 kurs med faglig internasjonal høy kvalitet Alle kursene er tilrettelagt som fjernundervisning, tilpasset for deg som ønsker å studere uten å måtte delta på helgesamlinger. Styrk din kompetanse og gi deg selv nye muligheter og flere karrierevalg. Bli den som arbeidsgiver ønsker seg... I samarbeid med Stockholm universitet tilbyr Addisco deltidsstudier på internett, kombinert med helgesamlinger. Du som er medlem av FLT og har tariffavtale får kursene gratis. FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning betaler studieavgift, pensum, eksamen, samt reise og opphold i forbindelse med samlinger. Masterprogrammet starter september Søknadsfristen er 1. juni! gjør deg klar til en samling i Stockholm! Kurset består av: Practical Project Management Business Strategy in IT Projects Leadership in IT Projects I Communication and Collaboration in IT Projects Controlling in IT Projects IT Project Metholdology Leadership in IT Projects II Business Law for IT Project Managers Scientific Communication and Research Methodology Workplace Training Send en e-post til så tar vi kontakt og sender deg mer informasjon

16 FLTs KRYSSORD DEMON- STRANT TRAFF LO-SAK RENSER HEV SMURT LED- ELSE ENDRE FORBI TOGE GASS VEKK FRUKT- EN LIKE FUGLE- MATEN ELE- GANT MIDT- PUNKT SOBER Vinneren av forrige nummers kryssord er: Odd Østlund 2165 Hvam BLÅSE PÅ- LEGGET KAN- TINER HAST BRAN- SJE MALERI ÅKER VEKT PLAGG- DEL SYMBOL SØP- PEL BLOMST -ER NAZI- ORG. BØR FINSK BY VARME- VARME- GJER- KILDE KILDE SPISTE RIG KEISER HVILE NILER PLAGG KORT GYNGE ÅSSIDE STOR- MAKT DRIKK PLANET KROK- ER FLATE SLAG GJØN 1000 LAND BLANK MØBEL PLAGE ELVER ARVE- ANLEGG HULL ÅMEN UNION LØFTE ER- NÆRING TALL ART. USLE SPION REKKE TRIN- NENE BOM- MERT RENT FORST. KAR. I FLT BUNT KURTI- SERTE OVER- HODE ARVE- RETT TEORI- ENE VEKST PS RETN. ÆRES FILT- RERTE HVILE STILE BLE GITT UT Utbrenthet truer 7 av 10 unge ledere Mer enn 20 prosent av norske ledere har slitt med utbrenthet og over 40 prosent har vært i risikosonen. Verst er det blant de yngste, der over 70 prosent har vært utbrent eller står i fare for å bli det. Dette kommer fram i den nyeste arbeidslivsundersøkelsen til bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice, utført blant over 2500 yrkesaktive over hele landet, både ledere og ansatte uten lederansvar. Undersøkelsen, som er utført av Respons Analyse AS, ble gjennomført i oktober 2013, og utgjør en del av den halvårlige arbeidsmarkedsrapporten PAMA. Høstens Proffice-undersøkelse har tatt for seg den nye digitale arbeidshverdagen og hvordan det påvirker oss å være tilgjengelige til enhver tid. Her kommer det fram at over 60 prosent av norske ledere enten har vært utbrent eller er i risikosonen for å bli det. Blant lederne under 35 år er tallene enda mer alarmerende. Her svarer over 70 prosent bekreftende på samme spørsmål. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har erklært stress som den største helsefaren i vårt århundre. Her i Norge ser vi at langvarige sykmeldinger stadig øker, og sykdommer som kan relateres til stress herunder utbrenthet utgjør rundt 80 prosent av langtidssykmeldingene. Når en så stor del av dem som fortsatt befinner seg tidlig i sin yrkeskarriere står i fare for å falle utenfor, gir det grunn til bekymring, sier direktør i Proffice Norge, Stein Andrè Haugerud. Mannlige ledere er flinke piker Proffice-undersøkelsen bekrefter at mange ledere presser seg selv for hardt. Hele 65 prosent sier de er så pliktoppfyllende at jobben er en belastning, og Flink pike-syndromet er langt fra forbeholdt pikene. Riktignok sier hele 68 prosent av de kvinnelige lederne at deres pliktfølelse går så langt at det blir til belastning for dem, men de mannlige lederne ligger ikke så langt unna på skalaen med sine 63 prosent. STREIK ROPER VEL- GJØRER SIGER PARTI STRES- SE KARER O S I S S S L L S A R B E I D S T A K E R K R I T I K K O L I V E N O L J E R A G U K A M E G A L I T E T O R K A N G E R M O A T A L R A M L E P E R A M T S L E T T E L E E M E R R K L E A R G Å T R E T T E L A N B I N P R E L A T O B G R E V E L D O M I N E R E N H E I S S M Å E S S V T R O S A L T E K G B O L D E M O R D I K T T R U E L A M O R A R O M A T I S K E L S Å R U R T S O L K K I T I L O P B Å R E S E E S K E R K V A E D O V E N T E N K E K L O S S E R E S I G N E R T O N D E E T E L LENSER Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 1. april Bruk Blokkbokstaver Navn: Adresse: Postnr: UTLØP SKUER DES- SERT 500 FEMTI SAK BYGE HEV- ELSE TRENE KREM GRØNN SAK Sted: DEMRE VEKST ART. HYL BE- SITTE IS VOKST UT- BLÅS- NING TIRR Tilgjengelighet i rikdommens tid Som forbrukere ønsker vi døgnkontinuerlig service. Men som arbeidstakere ønsker vi sjelden å jobbe om natten og i helgene. En bakenforliggende årsak til at så mange virksomheter i dag har behov for å inngå avtaler om unntak fra Arbeidsmiljølovens norm for ansattes arbeidstid, er nettopp forbrukernes krav om tilgjengelighet i en større del av døgnets timer. En klar trend i samfunnet er at når vi blir rikere ønsker vi oss tjenester og service døgnet rundt. Mye taler for at denne utviklingen fortsetter og krever tilpasninger, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip. Dette har imidlertid satt normalarbeidsdagen under press i en rekke sektorer og baner veien for nye dilemma, fortsetter han: Når vi blir rikere, ønsker vi også å prioritere familie og fritid, og ikke jobbe døgnet rundt. Det innebærer å ha kontroll over egen arbeidstid. Arbeidsinnvandrere som buffer Automatisering vil løse en del men ikke alle behovene for mer døgnkontinuerlig tilgjengelighet. Likevel står vi overfor viktige valg, ifølge Fafoforskeren. Forenklet sett kan problemet løses på tre måter, forteller han: begrense tilgjengeligheten til tjenestene (for eksempel holde stengt om natten eller på søndager) gi gode økonomiske kompensasjoner for å få folk til å utføre den nødvendige jobben sørge for at det er nok billig arbeidskraft i omløp til å bemanne tjenestene (økt innvandring) De siste årene har vi nok benyttet begge de to siste alternativene, ved å betale godt og benytte oss av arbeidsinnvandrere, mener Arup Seip. Fafo-forskeren advarer likevel mot å satse for mye på bruk av billig arbeidskraft. Dersom man åpner for mye bruk av arbeidskraft på kveld og natt, uten at man gir gode kompensasjoner rent økonomisk, vil man på sikt kunne skape større inntektsulikhet og sosiale forskjeller. T A N G V I E R E U R O T R E G Løsning i nr E-post: 30 31

17 Ruset på skjønnhet Endorfin er ikke bare kroppens naturlige smertestillende middel, det påvirker også hvordan vi oppfatter andre. Norske forskere viser at «kroppens morfin» styrer adferden vår ved å belønne det å se på et vakkert ansikt. Kilde: Anders Malm, forskningsjournalist Menn som ser på ansikter de finner attraktive blir belønnet med en liten «rus» fra endorfinsystemet. Endorfiner blir gjerne kalt «kroppens morfin», og har en smertedempende effekt. De skilles ut blant annet når vi skader oss eller trimmer, altså når vi har det fysisk vondt. Samtidig er de en viktig del av kroppens belønningssystem, og antas å spille en rolle når vi blir forelsket, spiser god mat, har sex eller inntar rusmidler. Funnene viser at endorfin også har en viktig sosial funksjon, ved at stoffet kan påvirke preferansene våre. Endorfin fikk unge menn til å vurdere attraktive kvinner som enda mer attraktive. Endorfinsystemet hjelper oss å velge det som har høy belønningsverdi. Hensikten evolusjonsmessig er å føre slekten videre. Forsøkene foregikk ved at 30 mannlige deltagere fikk enten morfin som aktiverer endorfinsystemet, placebo stoff uten virkning, eller naltrekson som blokkerer endorfin. Deretter skulle de vurdere attraktiviteten til kvinnelige ansikter. Programmet var laget slik at i tillegg til å la deltagerne angi hvor attraktive de synes ansiktene var, kunne de trykke på en knapp dersom de ville beholde et ansikt lenger på skjermen for å studere det nærmere. De kunne også velge å bytte bilde dersom de fant ansiktene lite attraktive. Når aktiviteten i endorfinsystemet ble forsterket med morfin, syntes mennene at de peneste jentene var enda penere. De ble også villige til å jobbe mer iherdig for å beholde dem på skjermen i lengre tid, noe som ble målt med antall trykk på behold bilde-knappen. Morfinet økte motivasjonen hos mennene til å unngå å se på de minst attraktive ansiktene. Dette signaliserte de ved å trykke mer på bytt bilde-knappen. - Når endorfinsystemet ble blokkert med naltrekson, likte mennene de mest attraktive kvinnene mindre godt enn de ellers ville, og motivasjonen for å se på dem sank. Tidligere forskning har vist at attraktive personer både blir vurdert og behandlet mer positivt, ut fra en bevisst eller ubevisst antakelse om at det vakre også fører med seg andre gode egenskaper. Lite konflikter mellom Oslo-bydelene Uten arbeidsledighet, med akseptabel bostandard og høy trivsel på Oslo øst, blir ikke rikdom og overflod på Oslo vest utfordret. Jan Eriksen, kommunikasjonsrådgiver Det er vanlig at større byer har konflikter mellom bydelene de er delt inn i, på grunn av sosiale og økonomiske forskjeller. Sånn er det i liten grad i Oslo, hvor skillet mellom øst og vest er tydelig, eksisterer ingen tilsvarende konflikt. Jeg tror det er fordi viktige spørsmål knyttet til arbeid, inntekt og bolig i øst i stor grad er løst og fungerer bra for tilstrekkelig mange. Folk søker likhet, med og blant sine egne, og at de opplever trivsel, hver på sin kant. Folk i øst bor, jobber, handler og har sine aktiviteter og sosiale kontakt i stor grad innenfor egne bydeler. - Flyttestrømmene går også mye mer internt i disse bydelene enn de går på tvers over mot vest. Det også mange som flytter ut av bydelene, men da ofte i «riktig» retning. For eksempel flytter mange fra øst i Oslo til de østlige kommunene i Akershus og omvendt for de i vest. Det finnes konfliktstoff i medier med fokus på sosiale forskjeller mellom Oslo-bydelene. Men dette er ikke på langt nær det konfliktstoffet man har i byer som for eksempel Malmø. Tilnærmet full sysselsetting, med fravær av ungdomsledighet, og et boligmarked der langt flere er selveiere, i motsetning til et utbredt leiemarked, bidrar til å gjøre Oslo til en relativt konfliktløs og langt mer stabilisert by på tross av skillet. Politiets forebyggende linje, sosialtjenestens nærvær og et aktivt organisasjonsliv rettet mot ungdom bidrar også vesentlig. Med fraværet av innvandrerrelaterte konflikter man har sett i flere europeiske byer, reises også spørsmålet om Oslo faktisk har lyktes bra med sin integrering av innvandrere. Hvis integrering betyr å ta del i utdanning, arbeid og frivillige aktiviteter, på lik linje med andre, taler mye for at man har lyktes ganske bra. Diskusjonen omkring dette baserer seg ofte på følelser, hvor man alltids kan si at integreringen er dårlig, ut fra kulturelle og sosiale markører. Kirken samler bygdebarn Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie Barna deltar i kirkearbeid selv om foreldrene holder seg unna. Oppslutningen er størst på små steder med få eneforsørgere og få innvandrere barn og unge får trosopplæring i regi av Den norske kirke (Dnk) hvert år. Det er så mange at oppslutningen nærmer seg taket. I en ny rapport konkluderer Stiftelsen Kirkeforskning med at nivået på oppslutningen har nådd en slags grense, der det skal mye til for å komme vesentlig høyere. Men forskjellene er store fra sted til sted. Der det bor mange, der en stor andel av barna vokser opp med en enslig forsørger og der innvandrerandelen er høy der blir færre med på trosopplæringen. Ennå er det noen menigheter som ikke har kommet igang, slik at antallet nok kommer til å øke. Men en oppslutning på 30 prosent av målgruppen er sannsynligvis så høy det er mulig å få til, skriver de. En kvart milliard i året I 2003 bestemte Stortinget å endre dåpsopplæringen i det som den gangen fremdeles var en statskirke. Menighetene skal ha mulighet til å utvikle et systematisk tilbud om trosopplæring til alle døpte fra 0 til 18 år. Når reformen er ferdig, skal den koste en kvart milliard kroner hvert år. Andre tros- og livssynssamfunn har fått tilsvarende økninger i tilskuddene sine. Nå er 468 menigheter igang med trosopplæringen. Det vil si at den når 80 prosent av alle døpte barn og ungdommer. Men foreløpig tilbyr menighetene bare to tredjedeler av de 315 timene som det er meningen at opplæringen skal bestå av. Mineralfattig drikkevann kan føre til beinbrudd Drikkevannet i Norge bør tilføres magnesium. Det vil antakelig hindre mange hundre hoftebrudd årlig, mener forsker ved Folkehelseinstituttet. For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom mineralinnholdet i drikkevannet vårt og hoftebrudd norske kvinner og menn brekker lårhalsen hvert år. Hvert brudd koster samfunnet kroner bare det første året. Norsk drikkevann er fra naturens fattig på mineraler. Forskningen viser at magnesium i drikkevannet kan være nøkkelen til færre hoftebrudd. Det må i så fall tilføres vannet. Magnesium går inn i beinvevet, gjør beinkrystallene mindre og derfor sterkere. Det kan påvirke hormoner som er viktige for bein og dempe inflammasjon i kroppen, noe som antakelig også hindrer brudd. I Bergen er det i underkant av 500 hoftebrudd årlig, noe som er en høyere forekomst enn i flere andre norske byer. Målinger gjort på 90-taller viser at drikkevannet i Bergen inneholder langt mindre magnesium enn landsgjennomsnittet. Slank katten med mange små måltider Fire av ti katter er overvektige og må bevege seg mer. Å øke antall måltider uten å gi mer mat totalt sett, kan gjøre pus mer aktiv. Andreas R. Graven, Journalist Å servere en tjukk pus mat oftere kan gjøre at hun beveger seg mer på dagtid. Dermed kan hun håpe på en slankere figur. Det tyder nye forsøk på, som amerikanske forskere har gjort. - Når kattene vet at de skal få mat, blir de virkelig aktive, de skaper seg en forventning i tiden før, sier forsker Kelly Swanson ved University of Illinois. Swanson og kollegene viser blant annet at katter som fikk mat fire ganger om dagen, var mer aktive i timene før måltidene, enn de som fikk mat to ganger eller én gang daglig. - Når katter får lov til å spise hvor mye de vil, er det vanskelig å hindre at de blir overvektige. Det er viktig å finne riktig diett for katten. - Mange bare mange slenger ut en haug med mat kun én gang per dag, legger han til i en pressemelding fra det amerikanske universitetet. Førsteamanuensis i husdyrernæring Øystein Ahlstrøm ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås synes de nye amerikanske resultatene er interessante. Penger til barnekreftforskning Norske leger strever med å få penger til å forske på barnekreft her hjemme. I stedet ber de svenskene og danskene om hjelp. Det er en betydelig forskjell mellom Norge på den ene n og Sverige og Danmark på den andre, sier Einar Stensvold, som er overlege på barneklinikken på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Han drømmer om at Norge skal få det samme som svenskene har et barnekreftfond. Det svenske Barncancerfonden delte ut 143,7 millioner svenske kroner i 2012, mens den norske Barnekreftforeningen delte ut 1,7 millioner kroner. Han og kolleger samarbeider med nordiske kolleger om forskningsprosjekter og har også fått penger fra de svenske og danske barnekreftfondene til blant annet studiereiser. Han mener de peker på enkle ting en katteier kan gjøre for å aktivisere husdyret mer gjennom fôringsmåten. - Det vil kreve mer innsats av eieren med flere måltider hver dag. Gjør man dette vil fokus flyttes mer til kattens fôring og kroppsvekt og det kan bli enklere å unngå overvekt. Økt fokus på mat og vekt er kanskje det viktigste her. I vill tilstand er katter tilpasset til å drepe mus og fugler mange ganger om dagen, og spiser da gjerne mange små måltider. Som kjæledyr er mange katter for mye innendørs, eller inne hele tiden og lite aktive. Faren for overvekt er størst ved fri fôring når mat står framme hele tiden. Dette er en vanlig fôringsmåte. Ved måltidsfôring har eieren mer kontroll på mengde, legger han til. Cirka 40 prosent av katter og hunder i den vestlige verden anses som overvektige. Særlig innendørskatter er utsatt for overvekstproblemer på grunn av lite fysisk aktivitet. - Det er sannsynlig at katter kan bli litt mer aktive av å få flere måltider om dagen, uten at de spiser mer mat totalt. Samtidig må katter som skal ned i vekt gis mindre fôr, og aktiviseres mer, for eksempel med lek eller klatresystemer. De må forbruke mer energi enn de inntar, sier Ahlstrøm. Den amerikanske studien er delt opp i to forsøk. I det første ble i alt 10 friske katter fordelt i fire rom og servert tørrfôr enten fire ganger daglig, to ganger, én gang eller et varierende, tilfeldig antall ganger. Jeg er takknemlig for det. Men jeg syns det er litt galt, vi burde kunne betale det selv, sier han. Stensvold påpeker at noen får penger til forskning fra de ulike helseforetakene eller lokale fond, men mener hans fagmiljø ikke får mulighet til å utføre de studiene de ønsker. I Norge er Kreftforeningen en svært viktig finansieringskilde for forskning på kreft, men ikke når det gjelder barnekreft, ifølge overlegen. Det er veldig vanskelig å få penger fra dem. Det virker på oss som om de ikke prioriterer barnekreft, sier Stensvold til NTB. En av forklaringene kan være at det er såpass få, rundt 150 barn under 15 år hvert år, som får kreft. Dermed er det små grupper og få muligheter for å lage studier, sier pressesjef Erik Vigander i Kreftforeningen til NTB. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) For sent ute? Jeg vurderer å kjøpe en helårs reiseforsikring. Vil den gjelde for en reise som allerede er bestilt? Jeg reiser til utlandet til våren og reisen er bestilt og betalt. Poul M MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG Det er ikke noe problem. En reiseforsikring er den gyldig fra den dagen du bestiller den. Du er altså dekket hvis forsikringen er bestilt før du reiser. Når du kjøper en LOfavør reiseforsikring kan du velge mellom to typer. Standard reiseforsikring som gjelder på alle reiser med minst en overnatting og som har en egenandel ved skade på kr Topp reiseforsikring gjelder med en gang man forlater hjemmet og er uten egenandel. De fleste velger Topp, n den også gjelder i hverdagen og dermed gir en bedre dekning og økt trygghet. Magne Gundersen Student og lærling Dekker LOfavør student- og lærlingforsikring tyveri av mobil eller ødelagt datamaskin på vei til og fra skolen? Martin G Studentpakken inneholder en ulykkesforsikring og en standard helårs reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder bare på reiser med overnatting. Derfor vil ikke den dekke tyveri eller skade på skoleveien. For å være godt dekket også på vei til og fra skolen kan du utvide reiseforsikringen med en Topp-dekning. Det ordner du enkelt ved å kontakte SpareBank 1 eller ringe medlemstelefonen Magne Gundersen Leiebil Vi skal på ferie i Hellas og skal leie bil. Vil LOfavør reiseforsikring dekke hvis det skjer noe med leiebilen? Hans Petter L Nei, dessverre gjør den ikke det. Forsikring mot skade på bil, fører, passasjerer eller skade som bilen påfører andre må du kjøpe hos leiebilfirmaet. Ofte er en minimumsforsikring inkludert i billeien, men da gjerne med en høy egenandel. Den forsikringen du vanligvis blir tilbudt dekker hele eller deler av denne egenandelen. Jeg ser at mange leiebilselskaper også tilbyr ekstra forsikring mot skade på dekk. Hvis du kjører forsiktig og er aktpågiven, så bør du kunne droppe ekstra forsikringer. Men du må selv vurdere om egenandelen er så høy at du føler deg mer komfortabel med å ha en forsikring. Magne Gundersen Billån Jeg kan få kjøpt en bra bil for ca kroner. Kan jeg få billån uten egenkapital og vil du anbefale det? Ja, en av fordelene dine som LO-medlem er at du kan låne 100 prosent til bilen. I tillegg nyter du godt av lavere etableringskostnader og lavere månedsgebyr. Dessuten får du en gunstig rente. Men det er jo sånn at har du egenkapital, så får du lavere rente. Generelt anbefaler jeg alle å ha spart opp en del på forhånd, minst 20 prosent av kjøpesum. Den beste renta får du om du har spart opp en egenkapital på minst 35 prosent. Jane H Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 Husker du? De olympiske vinterleker er en stor internasjonal multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år i forbindelse med den internasjonale olympiske komités tradisjon med de olympiske leker. Lekene ble første gang arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924, men da hadde man allerede avholdt konkurranser i vinteridretter under de olympiske sommerlekene i London i 1908 (kunstløp) og Antwerpen i 1920 (kunstløp og ishockey). De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra Fra 1948 fortsatte lekene å bli arrangert hvert fjerde år helt frem til 1992, da man besluttet å forskyve denne syklusen slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i Siden den gang har lekene igjen blitt arrangert med fire års mellomrom. En rekke land har arrangert de olympiske vinterlekene gjennom tidene. USA har arrangert lekene fire ganger (i 1932, 1960, 1980 og 2002), mens Frankrike har arrangert lekene tre ganger (1924, 1968 og 1992). Seks land har dessuten avholdt lekene to ganger, Sveits (1928 og 1948), Norge (1952 og 1994), Italia (1956 og 2006), Østerrike (1964 og 1976), Japan (1972 og 1998) og Canada (1988 og 2010). De olympiske vinterlekene ble i 2014 avholdt i Sotsji, og dette blir første gangen Russland arrangerer vinterlekene. Pyeongchang i Sør-Korea er tildelt de olympiske vinterlekene i Norge har erobret flest medaljer av alle land. Før Sotsji hadde Norge tatt 329 medaljer, av dem 118 gull, 111 sølv og 100 bronse. I Sotsji ble vi nest beste nasjon, slått av Russland Enkelte grener gikk ganske dårlig i år, for eksempel hopp. Da får det være en trøst at Arnfinn Bergmann (bildet) tok gull i vinter-ol i Oslo i Det samme året vant han NM, VM og Holmenkollrennet. Stilen var litt annerledes i 1952, men hopperne ble satt pris på. Holmenkollen var fylt til siste plass under OL.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier

Arbeidstilsynets mål og overordnede strategier ATL 10. oktober 2007 1 s mål og overordnede strategier 2.1 Overordnet mål for arbeidsmiljøet i Norge Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Opplæring og skolering

Opplæring og skolering Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET

KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET KURSKATALOG FOR FELLESFORBUNDET 2011 ADK Øst Fellesforbundet ADK Øst Adresse: Møllergaten 24 Postnr.: 0179 OSLO Telefon: 915 89 814 E-mail: kristian.kristiansen@fellesforbundet.no Kurskatalog for Fellesforbundet

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER Forbundet for Ledelse og Teknikk RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER 2015 Forord Forbundet gir økonomisk støtte til avdelinger som ønsker å drive opplæring av medlemmer

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde

Hurra for Eriksen! Finnmarks brune gull Verdens nordligste sjokoladeri. redusert skjemavelde NHO10 NHO-Magasinet nummer 02.2010 for samfunnsengasjerte mennesker Lydhør president Kristin Skogen Lund vil lytte til bedriftene nho krever 25 prosent redusert skjemavelde MATTEHJELP Røde Kors leksehjelp

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer