En æra er over. fotoglimtet. Den nye kystdirektøren

Transkript

1 Etatsavis for Kystverket Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling kystglimt fotoglimtet Sola tar farvel med Honningsvåg for sesongen. Bildet ble tatt 13. nov. Sola forsvant 6 dager etter. (foto: Heidi Holmgren) Adresse: Kystdirektoratet Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: post@kystverket.no Kommunikasjonsavdelingen: kommunikasjonsdirektør: ola.stenvaagnes@kystverket.no Tlf redaktør/informasjonsrådgiver gro.kibsgaard@kystverket.no Tlf informasjonsrådgivere: ane.eide.kjeras@kystverket.no Tlf pal.are.lilleheim@kystverket.no Tlf anne.grethe.nilsen@kystverket.no Tlf webmaster: steve.royset@kystverket.no Tlf Andre infokontakter: Sørøst: oddvar.salomonsen@kystverket.no Tlf , Faks Midt-Norge: monika.persson@kystverket.no Tlf , Faks Nordland: atle.roenning@kystverket.no Tlf , Faks Troms og Finnmark: kristina.hansen@kystverket.no Tlf , Faks Kystverket Rederi: grethe.fjoertoft@kystverket.no Tlf , Faks En æra er over Den nye kystdirektøren 10. november ble Kirsti Lovise Slotsvik (43) i statsråd beskikket som ny kystdirektør. Om alt går etter planen vil den nye kystdirektøren være på plass 1. februar. /Foto Pål Are Lilleheim/Steve Røyset Det var lenge knytte spenning og interesse til hvem som skulle etterfølge Øyvind Stene. Og fredag 10. november ble Kirsti Lovise Slotsvik presentert som den nye kystdirektøren. Slotsvik blir den første kvinnen som bekler stillingen som kystdirektør. Hun skal lede en etat med 728 menn og 144 kvinner, og med et budsjett på ca. 1,2 milliarder kroner. Den nye kystdirektøren er fra Ålesund, og bor også i vertskapsbyen for direktoratet. Hun er i dag distriktssjef i Statens Vegvesen Region Midt, og for tiden konstituert trafikksjef i samme region. Da hun ble presentert for presse og sine ansatte hadde hun enda ikke sagt opp stillingen, men hadde avtale som tilsier at hennes første dag som leder av Kystverket blir 1. februar. Slotsvik er utdannet landskapsarkitekt, har bred og lang ledererfaring og har gjennom sitt arbeid i Vegvesenet fått god faglig ballast i forhold til plan- og utredningsarbeid. Slotsvik fikk stillingen i konkurranse med ni andre søkere, der hun var eneste kvinne. Opprinnelig hadde hun ikke søkt på stilingen etter utlysningen, men ble bedt om å søke. Noen programerklæring om det hun vil gjøre i sin nye jobb vil Slotsvik naturlig nok enda ikke presentere. Hun var likevel klar i talen da hun ble presentert for direktoratets ansatte i november: - Overskriftene i det Kystverket holder på med er veldig sammenfallende med det som er i min eksisterende jobb: Sikkerhet, beredskap og transport. Nå skal det bli spennende å ta tak i disse områdene fra en annen side. Jeg vet at jeg kommer til en organisasjon som kan det som er verdt å vite innenfor fagområdene. Så skal jeg sørge for å lede dem. Måten å tenke og jobbe på i Kystverket er veldig lik den som vi har i Vegvesenet. Så selv om det er mye som vil være nytt er det også en del ting som vil være kjent, og som jeg kan bygge videre på. Utgiver: Kystverkets kommunikasjonsavdeling Design: Trykk: Hatlehols AS Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt distriktskontor. Kommunikasjonsavdelingen ønsker alle Kystglimts lesere ei riktig god jul og et godt nytt år Vi kommer tilbake med mer om den nye kystdirektøren i neste utgave av Kystglimt. Stenes siste dager i KV Stamnett til sjøs Sett fra Nord kystglimt 5-06

2 Møkkalasset fyr Merkeår for Kystverket I november vart det utnemnd ny kystdirektør etter Øyvind Stene. Og for første gong har vi i Kystverket fått ei kvinne som toppleiar. Kirsti Slotsvik (43) har i møte med media og etaten vår sagt at ho gler seg til å ta fatt. Vi ønskjer Slotsvik velkomen. Ho skal vite at også vi gler oss til at ho tar fatt i det omfattande og viktige arbeidet det er å leie Kystverket. Kirsti Slotsvik kjem til eit Kystverk der det vert gjort ein stor og framifrå innsats. Langs heile kysten, på land og ute på sjøen. Nasjonalt og internasjonalt. Vi har godt omdøme, det er godt forhold mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane, det er orden i økonomien, vi har formulert mål og strategiar, og sist, men ikkje minst: verdigrunnlag er sett på dagsordenen. Etikk og verdiar er viktig i alle organisasjonar, også stats-etatar. Det er med på å sette kvalitetsstempel, og i arbeidet med sjøsikkerhet er det nettopp kvalitets-arbeid som gir resultat kystnasjonen Noreg kan vere stolt av. Vi er i ei tid då mykje endrar seg i høgt tempo. Eg meiner Kystverket har vist at vi kan tenke nytt. Vi får nye oppgåver, og vi er med på å utvikle nye måtar å løyse oppgåvene på. Meir terrorsikring, nye fyrlykter, betre trafikkovervaking, utvida internasjonalt arbeid osv. osv. Det er imidlertid viktig i ein etat som har med sjøsikkerhet i vid forstand å gjere at vi ikkje gløymer den gamle regelen om å tenke først og deretter handle. Jo visst skal vi framstå som ein moderne etat, men vi skal også legge vekt på å navigere trygt og korrekt i alt vi gjer. Og vi skal utvikle godt arbeidsmiljø. Det er gledeleg i så måte å gratulere Kystverket Vest med Arbeidsmiljøprisen for 2006 i sin region. Året som ebbar ut blir eit merkeår for Kystverket på fleire måtar. 350 år etter at fyret på Lindesnes vart tent for første gong, er Bøkfjord fyrstasjon i Finnmark det siste fyret som vert avbemanna. I desember er det slutt. Ein stolt æra er over. - Kysten skal fortsatt vere sikker, sa fyrmesteren på Bøkfjord, Valter Seipæjærvi, i eitt av sine mange intervju dei siste vekene. Det var flott sagt, Valter. Takk til deg og alle andre for det de har gjort på fyra langs norskekysten. Eg ønskjer alle kystverkansatte ei riktig god jul og eit godt nytt år. Vigdis T. Bye Fungerande kystdirektør Knut Baar Kristoffersen og Gro Kibsgaard-Petersen Automatisering av fyr Tidlig på 1970-tallet startet prosessen med å automatisere fyrstasjonene. Dette arbeidet ble intensivert og systematisert i 80-årene, og fra 1992 var samtlige norske fyr automatisert. Derfor har det å holde lys i lykta ikke vært fyrbetjeningens hovedoppgave de siste årene. I dag fjernstyres fyrlyktene. Av den grunn har det i stedet vært vedlikeholds- og tilsynsarbeid på fyrstasjonene og omkringliggende lykter som i stedet har fylt dagene til den stadig minkende yrkesgruppen. Dessuten har fyrbetjeningen hatt ansvar for værmålinger, med tilhørende rapportering til Meteorologisk Institutt - men også dette er nå automatisert. Når fyrmester Valter Seipæjærvi (58) går av vakt for siste gang 14. desember i år, er en æra i norsk historie ubønnhørlig over. - Vi har hatt lang tid til å akseptere at avbemanningen måtte komme. Slik fyrene nå kan fjernstyres fra kontor, kan man ikke forsvare å sitte to mann på hvert fyr lengre, sier Seipæjærvi. 350 år gammel historie Det hele startet på Lindesnes for 350 år siden, da landets første fyr ble tent på Norges syd- spiss. En primitiv start; da landets første fyrvokter måtte nøye seg med 30 talglys - plassert direkte på fjellet. En stolt æra er over når kystens siste fyrmester nå går i land fra Bøkfjord fyr. 350 år etter at landets første fyr ble tent ved Lindesnes, er det nå slutt på bemannede fyr langs norskekysten. Senere kom ulike former for kullfyring, vegetabilske oljer, acetylengass og elektrisk kraft. Tidlig i det nittende århundre pågikk en massiv satsning på fyrteknologi så vel som hensiktsmessige innretninger. Norge ble som kjent frigjort fra danskene i 1814, og fikk kontroll over innenrikspolitikken i union med Sverige. Det langstrakte kystlandet satset da på det mest nærliggende, nemlig å bygge en maritim infrastruktur, og fra ca årene og i de påfølgende 30 årene er betegnet som den store fyrbyggertiden. Da parlamentarismen ble innført i Norge i 1884 var det etablert godt over 100 bemannede fyrstasjoner i landet. Fra livsoppgave til skiftarbeid De fleste fyr ligger værhardt og utilgjengelig til. I eldre tider bodde fyrvokteren ofte med sin familie fast på fyrstasjonene. Eneste jevnlige selskap var assistentene med sine familier. Derfor var fyrlivet ensomt, og man var tvunget til å være selvhjulpne på de fleste områder. Familiestasjonene ble gradvis avskaffet, og det å være fyrvokter har i de senere årene betydd å reise fra familien i flere uker av gangen, for å jobbe skift på fyret. Som regel to i par, har fyrbetjeningen tilbrakt 2-3 uker på ei øy eller en odde ved havgapet - i den tiden gjerne ikke sett et annet levende menneske enn sin kollega. Siste fyrvokter går av vakt Fritt liv - Det har vært et herlig og fritt liv, sier Valter Seipæjærvi om tiden som fyrvokter. Ute på fyret har jeg vært min egen sjef, sier han fornøyd. Men klart, man kunne ikke være redd for å kjede seg - for tid har det vært nok av. De fleste som har jobba på fyr har derfor dyrka mange håndverk og fritidssysler. Seipæjærvi har lest bøker, forteller han, foruten å filosofere og nyte landskapet og naturkreftene. Modellbåtbygging og treskjæring hører til kjente aktiviteter innomhus på fyrstasjonene. Ellers har både jakt og fiske ofte vært en del av hverdagen. - Jeg kjenner ikke til noen som har sluttet i Kystverkets fyrdrift, forteller Seipæjærvi. Det sier vel noe om trivselen i jobben. Jeg selv begynte i Kystverket i 1981, og har ikke angret en dag! Betydning for bygging av nasjonen De fleste blant Kystverkets fyrbetjening har sett på automatiseringen og avbemanningen som en naturlig del av samfunnsutviklingen. I et vidt perspektiv startet den første kimen til disse prosessene allerede i den store fyrbyggertiden. Oppfinnelsen av en fyrlykt som kunne brenne i flere uker uten fast tilsyn var en revolusjon for fyrdriften og for nasjonsbyggingen. Slike lykter var rimelige både når det gjaldt investering og drift, og dermed fikk de på kort tid stor utbredelse. Før århundreskiftet var mer en 500 slike utplassert langs hele kysten. Foruten at sikkerheten og fremkommeligheten ble vesentlig bedret, bl.a. ved at nattseilas og rutetrafikk ble mulig, må denne forbedringen av maritim infrastruktur ses som en av forutsetningen for at Norge var rustet til selvstendighet i 1905, og senere en velferdsstat basert i stor grad på sjøfart og maritim virksomhet. Dette perspektivet må vi også ha når vi skriver siste etappe i de bemannede fyrenes historie at det er naturlige fremskritt som både i en navigasjons- og samfunnsmessig betydning bringer utviklingen et skritt videre. Bevares best gjennom bruk - Vi som har jobbet med fyrdrift er veldig opptatt av at fyrene skal tas vare på for ettertiden, bemerker Seipæjærvi. Bøkfjord er freda, så Kystverket har plikt til å sørge for vedlikeholdet. Og det trengs ofte, når tak, vegger og andre innretninger må tåle minusgrader og kraftig vind i lange perioder. For Bøkfjord, er der flere interessenter som ønsker å skape nytt liv der fyrbemanningen før holdt til. Vern gjennom bruk har i alle henseender vist seg å være den mest effektive måten å bevare kulturminner på, og det står fylker, kommuner og andre lokale lag og organisasjoner i kø for å hjelpe oss med. Ikke minst vil Kystverkets etatsmuseum kunne spille en sentral rolle i dokumentasjonen, formidlingen og forvaltningen av kystens katedraler. Fyr i fremtiden Den maritime infrastrukturen med dens installasjoner og menneskelige innsats representerer en viktig del av norsk kulturhistorie. Fyrene er monumentale symboler i landets kulturarv. Dette har vi i Kystverket både en plikt til å ta vare på og formidle; både i kraft av vårt sektoransvar for kulturminner, og det faktum at Riks antikvaren har fredet 83 fyrstasjoner. Like fullt bør vår viktigste motivasjon være at dette er en unik måte å vise fram Kystverkets stolte tradisjoner, og legge til rette for at allmennheten kan få oppleve disse kystperlene, og få forståelse for Kystverkets virksomheter i et perspektiv. Omstilling Så skulle det bli Valter Seipæjærvi som ble Norges siste fyrvokter til å gå av vakt. Nå blir han i stedet del av Kystverkets lag av mobile tilsynsog vedlikeholdsmannskap. - Dette er mer fornuftig bruk av penger, mener han. Vi får rett og slett tatt ansvar for navigasjonsinstallasjoner i et større område. Og det er vel så meningsfylt, sier han. Så har også sjømerkingen utviklet seg voldsomt de senere år. I tillegg til alle de elektroniske øynene som kan følge med og hjelpe dersom skip skulle trenge navigasjonshjelp. Det er nok å henge fingrene i, sier han fornøyd. Selv om Seipæjærvi er klar til å omstille seg, legger han likevel ikke skjul på at det skal bli vemodig å vri om låsen i døra på Bøkfjord fyr for siste gang som fyrmester. Bøkfjord har på en måte vært hans fyr de siste åra, og det skal bli rart å ikke ha fast tilhørighet der lengre, innrømmer han. For fakta om milepæler i fyrhistorien, og fakta om Kystverkets arbeid med navigasjonsinstallasjoner se s. 11. Vardø: Barnedåp 1896 Svinøy Sletnes Fyrlinse kystglimt 5-06 kystglimt 5-06

3 Illustrasjonsfoto Kystverket Vest tildeles HMS-pris Anne Grethe Nilsen - Vi har funnet en kandidat som oppfyller alle kriteriene vi har satt og som jobber bredt og systematisk med HMS. Kystverket Vest er spesielt dyktig når det gjelder opplæring, oppfølging av ansatte som har vært utsatt for krisesituasjoner, og har gjort mye når det gjelder samhandling mellom ledelse og personell, sier daglig leder Johannes Breivik i Haugaland HMS-senter. Viktige erfaringer Under Rocknes ulykken i 2004 og helikopter havariet på Bokn tidligere i år ble enkelte ansatte i Kystverket Vest utsatt for store påkjenninger. På grunnlag av disse erfaringene har Kystverket Vest brukt mange ressurser på oppfølging av disse personene og opplæring av nye sikkerhetsrutiner. Dette arbeidet er stadig i utvikling. Kolleger som støttespillere Kystverket Vest har i forbindelse med disse ulykkene aktivt brukt en kollegastøtteordning. Dette utgjør den menneskelige delen av etatens beredskapsarbeid. Dersom Kystverkets ansatte blir involvert i en krisesituasjon engasjeres kolleger som støttespillere. I forbindelse med Rocknes-ulykken i 2004 ble ordningen iverksatt for første gang. Ordningen skal bli ytterligere utviklet i form av en formell prosedyre. Dette arbeidet er basert på innspill fra ledelsen, verneledelsen og ansatte som har vært involvert i krisesituasjoner. Viktig under Rocknes På et kollegastøttekurs i Haugesund nylig utvekslet ledelsen og nøkkelpersoner innen HMS i KV Vest erfaringer med tidligere aksjoner for å få på plass en fast og optimal ordning. Sammen med erfaringer fra ansatte som har opplevelser fra krisehåndtering de siste årene, er dette viktige innspill til utviklingen av en formell prosedyre til kollegastøtteordning som skal være på plass innen utgangen av Kystverket Vest har i tillegg gjennomført nye Kystverket Vest ble 9. november tildelt Arbeidsmiljøprisen for 2006 på grunnlag av bredt og systematisk arbeid innen Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Etaten var en av 300 kandidater som ble vurdert til prisen som blir utdelt under den årlige HMS-konferansen i Haugesund. kurs for statsloser som bruker helikoptertjenesten under losoppdrag. Mer om dette i egen artikkel denne siden. En flott tilbakemelding - Arbeidsmiljøprisen er en veldig flott tilbakemelding til våre ansatte og den innsatsen de har gjort i forhold til HMS. Våre ansattes sikkerhet er vår første prioritet og HMS har blitt en viktig del av det daglige arbeidet til våre medarbeidere. Denne prisen viser at vi er på rett vei og den vil inspirere oss til å strekke oss enda lengre i årene fremover, sier kystdistriktssjef John Erik Hagen i Kystverket Vest. Diskuterer felles utfordringer På den årlige HMS konferansen i Haugesund, arrangert av Haugaland HMS-senter, samles flere hundre ledere og nøkkelpersonell innen HMS for å diskutere felles utfordringer. Dette er det tredje året Haugaland HMS-senter utdeler Arbeidsmiljøprisen under denne konferansen. Dager til ære for Stene Med en festaften og en felleslunsj påfølgende dag ble det gjort heder og ære på Øyvind Stene, da han takket for seg som kystdirektør. Og som en verdig sorti rappellerte hovedpersonen ned fra kontoret sitt og bordet redningsskøyta Bergen Kreds i sin avskjed med etaten. / Foto Pål Are Lilleheim/ Gro Kibsgaard-Petersen og Steve Røyset Hele etaten fikk ta farvel da Øyvind Stene takket for seg som kystdirektør. I slutten av september og begynnelsen av oktober var den avtroppende kystdirektøren rundt om på alle distriktskontorer, og det vanket både god mat og takketaler for og av hovedpersonen. Den mest omfattende markeringen ble likevel i Ålesund - som har vært Stenes arbeidsplass siden direktoratet flyttet til sunnmørsbyen i Det var laget til en formidabel festaften på Teaterfabrikken i Ålesund for å ta et verdig farvel med kystdirektøren gjennom de siste seks årene. Og kvelden på Teaterfabrikken kan ikke omtales som annet enn en festaften. Både personen og kystdirektøren Øyvind Stene ble satt i fokus. Arrangementskomiteen hadde sydd sammen et ambisiøst program, som omfattet musikk, taler, utfordringer, basar, gaveoverrekkelser, god mat og mye underholdning. Mange hedersord ble sagt, og Stene ga selv uttrykk for at kvelden har helt spesiell - et minne for livet - i sin tale. Han takket også for seks fine, men utfordrende år i etaten. Festaftenen var torsdag 12. september. Dagen etter var den siste dagens hans på kontoret. Med beredskapsavdelingen i Horten til stede via videokonferanseutstyr ble det avholdt en avskjedslunsj. Også her vanket det gode ord fra kolleger og gaver, før Stene forlot direktoratets lokaler for siste gang som kystdirektør: Stene gjorde sorti på samme måte som da han markerte starten for direktoratet i Ålesund i 2002: med klatresele og tau ut vinduet. Den avtroppende kystdirektøren blir vinket av gårde, i det han forlater direktoratet og Ålesund om bord i redningsskøyta Bergen Kreds. Fra verandaen utenfor kontoret i 4. etasje rappellerte han ned. Videre bar det til redningsskøyta Bergen Kreds, som skysset den påtroppende generalsekretæren for Redningsselskapet over fjorden til Valderøy. Videre gikk turen til flyplassen på Vigra, der Stene satte seg på flyet hjem til Asker. Fra sikre kilder har vi fått høre at det var en sterkt preget Stene som så seg tilbake da redningsskøyta stevnet ut Moljegapet, og han så de ansatte vinke farvel med direktoratet i bakgrunnen. - Han hadde mer enn en klump i halsen, forklarer kilden. Kystverket takker Øyvind Stene for tiden i Kystverket, og den betydelige jobben han har gjort. Samtidig ønsker vi han lykke til i den nye jobben som generalsekretær i redningsselskapet. Øver på rutiner for helikopterlosing Å forhindre eller best takle uønskede scenarier står i fokus når Kystverket arrangerer kurs i bruk av helikopter for distriktets statsloser. Kurset er en ny gjennomgang av sikkerhetsrutiner basert på faremomenter i tjenesten. Illustrasjonsfoto Anne Grethe Nilsen Planlagte sikkerhetskurs for høsten 2006 endret fokus som følge av helikopterulykken på Bokn, og en farlig hendelse hvor en av losene ble utsatt for sterk rotasjon ved heising tidligere i år. På grunnlag av disse hendelsene valgte verneledelsen i Kystverket Vest å fokusere på farlige hendelser under bordingsoperasjoner, med blant annet heising som tema. - Hensikten bak det tilrettelagte kurset er å gjøre losene mer forberedt på alle tenkelige situasjoner og eventuelle uønskede hendelser under bordingsoperasjoner, sier verneleder Rune Oldervik. Potensielle faremomenter Det nye kurset går igjennom potensielle faremomenter som kan skje under heisingsprosessen mellom helikopter og skip. Under kurset fikk losene selv prøve seg på heising hvor det ble simulert sterk rotasjon under heisingsprosessen. Kun i Vest I dag det kun Kystverket Vest som benytter helikopter ved losoppdrag. I 2005 hadde Kystverket Vest 1370 losoppdrag ved bruk av heli-kopter. Flere kurs på nyåret Til nå har 44 loser deltatt på fire kurs i Lufttransport AS sine lokaler ved Flesland lufthavn. Kursene fortsetter i 2007 for loser i Vest som skal begynne å bruke helikopter under losing, samt for de som skal lose ved Nyhavna og Melkøya. Nye loser skal i tillegg gjennom ett dagskurs på Nutec med trening på evakuering i vann og en dag på Flesland ved basen for heistrening. For mer informasjon om bruk av helikopter som fraktmiddel til/fra losing, se Kystglimt nr , eller Helt frem til det siste måtte Stene utføre sine oppgaver. Selv under avskjedslunsjen ble det signering av brev - frembrakt av Vigdis T. Bye, som nå er fungerende kystdirektør. Toril Sandøy fikk sin velfortjente avskjedsklem av Øyvind Stene. Toril har vært Stenes høyre hånd gjennom årene som kystdirektør. Ikke mindre enn to minimusikaler ble fremført under festaftenen på Teaterfabrikken i Ålesund, ved hjelp av kor, allsang og eget husorkester. Her er det Astrid Lie som fremfører de innledende strofene under kveldens hovedinnslag. Kystdirektøren ble takket vel av over hele Kystverk- Norge. Her fra rederiets avskjedslunsj for den avtroppende lederen. - Jeg har hatt fine år i etaten, og synes vi forholdsvis greit og raskt klarte å etablere et fullverdig direktorat i Ålesund. Dette er ikke minst takket være de gode holdningene og innsatsen til alle ansatt, sa Stene under avskjedslunsjen i Ålesund, med KYD Horten til stede på video. Et stort presseoppbud fulgte Stene de siste timene i Kystdirektoratet. kystglimt 5-06 kystglimt 5-06

4 Bedre kommunikasjon med ytre enheter Båtførerbevis obligatorisk? Leder arbeidsgruppe i Arktisk Råd KV og Statsbudsjettet: 13,5 mill. ekstra til havnesikkerhet Fra venstre Skipsfører på Grinna Palmar Knardal, Fagarbeider EL. Lars Robberstad og Konsulent Idar Flø fra Ocean Technology. Nå skal det bli enklere for mannskap på Kystverkets fartøyer å bruke etatens sentrale dataverktøy, og å kommunisere via pc. Avdeling Farled, fyr og merker har i samarbeid med Ocean Technology og Kystverket Rederi utviklet en kommunikasjonsløsning som nå er utprøvd og klar for implementering. Norvald Nesse Mange aktører har de siste 3 årene vært involvert i arbeidet med å komme frem til en egnet kommunikasjonsløsning for Kystverkets fartøyer. I perioden ble Ocean Technology leid inn på oppdrag fra rederiet for å kartlegge eksisterende kommunikasjonsløsninger på markedet. Resultatet fra denne kartleggingen ble nedfelt i en egen rapport, som konkluderte med at den eneste egnede løsningen som kunne klare å dekke rederiets behov var den gang VSAT. Driftskostnadene for løsningen var så høye at den ikke var realiserbar. Likest mulig forhold Helt fra starten av planlegging av et FDV-system (Forvaltning, drift og vedlikehold) var det en forutsetning at systemet måtte være opererbart fra ytre enheter det vil si fra alle Kystverkets fartøy og vedlikeholdslag. Det er en forutsetning at dataforhold for kontoransatte og fartøyansatte er tilnærma like i Kystverket, for at FDV- Legger tyngde bak trusler Lenge har Kystverket signalisert at tiltak vil bli satt i verk mot havner som ikke har godkjent ISPS-planverk for sikkerhet og beredskap. Nå legges det tyngde bak truslene. I oktober forelå den første politiameldelsen, og flere havner kan vente seg reaksjoner. databasen skal bli det verktøyet det er tiltenkt. Det er i den ytre enhet den direkte kontakten med navigasjonsinstallasjonene skjer, og den informasjonen som samles inn der er viktig å få videreformidlet til resten av Verket. Prototype utviklet Som ansvarlig for drift av FDV-systemet tok FFM i begynnelsen av 2006 initiativ til å få til en brukbar kommunikasjonsløsning for FDV. FFM utviklet sammen med rederiet og innleid konsulenthjelp, Ocean Technology, et konsept. I juni 2006 var en kommunikasjonsløsning klar og første utgave av en prototype ble satt ut på M/S Grinna. Hensikten var å prøve ut systemet på fartøy i feltarbeid. En vesentlig del av testen var å få registrert kontinuerlig logging av hastighet for opp og nedlasting til nett. Parallelt med utprøvingen ble det bygget opp en ny prototyp som hadde en del nye komponenter tilpasset Kystverkets behov. Prototypens funksjoner og virkemåte ble presentert for Kyst- Pål Are Lilleheim Den første politianmeldelsen som Kystverket gjorde var mot Hå kommune i Rogaland, for brudd ved et havneanlegg i Sirevåg. Kystverket har overfor Hå kommune ved flere anledninger påpekt at det aktuelle havneanlegget ikke har godkjente sikkerhetsplaner og sårbarhetsanalyser. Konkret er de også varslet om at de ikke kan betjene fartøy i internasjonal trafikk før forholdene er rettet opp. Anmeldelsen ble gjort på et konkret anløp i begynnelsen av oktober i år. Kystverket forhåndsvarslet politiet om anmeldelsen, og et lokalt lensmannskontor sikret seg bildebevis av anløpet. Fagarbeider Børre Tverberg ved pc en på broa på Grinna. verkets IKT-senter i slutten av oktober. En komplett beskrivelse av funksjon, virkemåte, sammensetning, kostnader og service er beskrevet i egen rapport. Rapporten finner du på intranett under Kystverksfag - Farled fyr og merker. Klart for iverksettelse Resultatet av arbeidet er at det nå finnes en komplett kommunikasjonsløsning som tilfredsstiller FFMs behov for å drive FDV og som også tilfredsstiller rederiets behov for kommunikasjon. Systemet er overlevert IKT-senteret i Horten, som skal ha ansvaret for implementering og videre drift. Det gjenstår bl.a. anskaffelse av pc-er, tilgang til IKT-systemer, opplæring, m.m. Vil lære av Kystverket Sjøkartverket har allerede meldt sin interesse for å se nærmere på løsningen Kystverket har fått utviklet. Andre etater med lignende kommunikasjonsbehov kan også se ut til å følge. I tillegg har Kystverket systemer og rutiner som gjør dem i stand til å se og spore fartøy som anløper de forskjellige havnene i landet. - Reaksjonene overfor Hå kommune er det første tilfellet der vi går til dette skrittet. Vi har likevel en rekke konkrete havner som vi vurderer å iverksette lignende tiltak mot, og noen som vi har gjort konkrete henvendelser til. At vi velger å reagere er også av hensyn til de som driver lovlig, sier leder for enhet for sjøtransport og havner i Kystdirektoratet, Roar Johansen. Kystverket forventer at alle havner overholder gjeldende regler rundt sikkerhet. Dette presiseres nå ved at det reageres mot synderne. kystglimt 5-06 kystglimt 5-06 I oktober la Sjøfartsdirektoratet frem forslag om ny lov om obligatorisk båtførerbevis i Loven blir tidligst innført i Anne Grethe Nilsen Kraftig øking av ulykker på sjøen, flere båter med større motorer og manglende sjøferdselkunnskaper ligger til grunn for regjeringens anmodning til Sjøfartsdirektoratet om å innføre en obligatorisk ordning om båtførerbevis. Utforsker mulighetene En arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vil nærmere utforske grenselinjene for båtførerbeviset i forhold til båttype, størrelse, motorkraft og ulykkes- og skadepotensial. Alternativ opplæring Grunnlaget for båtføreropplæring skal også vurderes, da arbeidsgruppen vil se nærmere på hvem som vil godkjenne og utsende båtførerbevis og muligheten for praktiske prøver. Arbeidsgruppen vil ha første møte 13. november neste år. Overtar utsendingsansvaret Forslaget har ført til en økning i søknader om båtførerbevis og henvendelser om kopier av gamle eller bortkomne bevis. I november inngikk Sjøfartsdirektoratet samarbeid med Norsk Test AS som fra 1. januar 2007 overtar ansvaret for utsending av nye båtførerbevis, samt duplikater av gamle eller bortkomne bevis. Dagens krav: Under 16 år kan du føre båter opp til åtte meter (26,6 fot) med 10 hk som ikke går fortere enn 10 knop. Over 16 år kan du føre båt opp til 15 meters lengde uten hensyn til fart og motorytelse. For båter over 15 meter og inntil 50 brutto registertonn må du ha fritidsskippersertifikat. Kystverket overtar ved nyttår formannskapet i EPPR, underlagt Arktisk Råd. Arbeidsgruppen EPPR jobber for å utvikle krisehåndteringsprogrammer mot akutt forurensing i arktiske områder. / Foto Beredskapsdirektør Tor C. Sletner blir formann i EPPR etter nyttår. Ane Eide Kjærås Kystverket vil bruke sitt toårige lederskap i EPPR (Emergency Preparedness, Prevention and Response) til å sette fokus på problematikken rundt olje i is. Oljevernaksjoner i arktiske forhold med lave temperaturer og mye is er et område som det gjenstår mye forskning på. Utfordringene knyttet til å aksjonere under slike forhold vil derfor være hovedtema for arbeidsgruppen frem til Det er beredskapsdirektør Tor Christian Sletner som skal være Kystverkets representant og lede arbeidsgruppen. - Utvikling av petroleumsindustri i nordområdene, i tillegg til den økende trafikken av tankfartøy i samme område gjør dette temaet svært aktuelt, sier beredskapsdirektør Tor Christian Sletner. Arktisk Råd består av alle land som har arktiske områder innenfor sine territorialgrenser. Det vil si de fem nordiske landene, Russland, USA og Canada. Norge tok i høst også over selve formannskapet i Arktisk råd. Kystverket ønsker å sette fokus på problemstillingen med olje i is. Her fra Glomma- aksjonen tidligere i år. Generelt kan det sies at Statsbudsjettet for 2007 for Kystverket i grove trekk betyr en videreføring av årets budsjett. Her følger andre stikkord. Gro Kibsgaard-Petersen Mindre enn før: beredskap, som hadde en ekstrabevilgning for Dette ble altså ikke videre ført. (kutt på ca. 2 mill) Ikke flere pålegg om avhending av fyr. Midler til slepebåtberedskap i nord mill kroner ekstra til havne sikkerhetsarbeid - gebyrfinansiert. Sluttføring av etablering av Vardø VTMIS inkludert driftsmidler. Ny miljøavgift for utslipp: NOXavgift. Gjelder 2 KV-fartøy. Utgjør 3,6 mill kroner. Dette dekkes gjennom statsbudsjettet. Teknisk justering ift. arb.giver avgift gjør at disse blir litt lavere enn før. Kystverkets mottar 13,5 millioner kroner øremerket arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak for havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Pengene må imidlertid finansieres av brukerne av havnene, ved at det innføres en årsavgift for de havneområdene som omfattes av regelverket. - Det er gledelig at vi mottar tilskudd til å kunne frigi personell til arbeidet med å implementere de internasjonale sikkerhetsbestemmelsene for norske havneterminalene sier sjefingeniør Roar Johansen i Kystdirektoratet. Slik vil Kystverkets distriktskontorer endelig kunne erstatte stillingene de har måttet avse til dette formålet i året som har gått. Stillingene lyses ut snarlig.

5 Hvor står sjøtransporten om 30 år? Landets oljevernberedskap samlet: - Viktig å utveksle erfaringer Hvordan kan vi integrere de ulike transportformene bedre? Og se transport i et helhetlig nasjonalt perspektiv? Illustrasjonsfoto. Fra IUA-styrkenes innsats under Rocknes-aksjonen i En av årets viktigste begivenheter for etatens beredskapsavdeling fant sted på Hamar i månedsskiftet oktobernovember. Kystverket arrangerte seminar for alle landets Interkommunale utvalg mot akutt forurensing (IUA). Nyttig og viktig, var responsen fra deltakerne. Båttrafikk i Breisundet på Sunnmøre (foto: Rannveig Bøthun) Ane Eide Kjærås IUA Bergen Regions representanter på Hamar. F.v. kst. havnekaptein Alf Halsen, havnedirektør Gunvald Isaksen og sivilforsvarsinspektør Kjell- Rune Linga. 102 deltagere fra alle landets 34 interkommunale utvalg mot akutt forurensing deltok. Temaene under seminaret var blant annet ansvarsforhold og bistand fra Kystverket under lokale aksjoner og samarbeid og kompetansebygging. Under seminaret ble det også diskutert organisatoriske og praktiske utfordringer i samarbeidet mellom IUA og Kystverket. Det ble også utvekslet erfaringer fra blant annet Glomma og Rocknesaksjonen. Kystverket har fått følgende tilbakemelding på seminaret fra IUA Bergen region. Havnedirektør Gunvald Isaksen (leder av IUA Bergen region), kst. havnekaptein Alf Halsen (begge fra Bergen og Omland havnevesen) og sivilforsvarsinspektør Kjell-Rune Linga fra Hordaland sivilforsvarsdistrikt representerte IUA Bergen region under seminaret. Halsen holdt innlegg om hva IUA Bergen region lærte av Rocknes -aksjonen. Linga fulgte opp med innlegg om hva IUA Bergen har gjort med det de lærte. Han holdt også innlegg om de utarbeidede malene for forsterkningsavtaler mellom IUA og sivilforsvarsdistriktene og om HMS ved oljevernaksjoner og -øvelser. Representantene fra IUA Bergen region er meget godt fornøyde med årets seminar, og trekker frem innleggene om Glomma-aksjonen, felles situasjonsbilde under aksjoner og nettbaserte beredskapsplaner som eksempler på informasjon som det er viktig å få utvekslet både mellom IUAene og mellom Kystverket og IUAene. Det sosiale på slike seminarer er også noe representantene fra IUA Bergen region setter pris på. - Kystverket har igjen klart å lage et program som balanserer det faglige og det sosiale på en førsteklasses måte, uttaler Alf Halsen. Han mener at de årlige seminarene er svært viktige arenaer for kompetansedeling mellom IUAene. Kjell-Rune Linga viser til at det under Rocknes - Målet var å få testet de pumpene man har i den nordiske beredskapen i høyviskøse (tykke) væsker, og så komme med forslag til forbedringer. Flere hendelser de siste årene som Prestige og Exxcon Valdez har vist at det er store problemer forbundet med å pumpe opp svært tykk olje. aksjonen ble avdekket behov for bedre informasjonsberedskap i IUA Bergen region. Etablering av en controllerfunksjon i IUA sin aksjonsledelse kan også være svært nyttig for å oppnå en bedre økonomistyring under aksjoner, mener Linga. Han håper at Kystverket vil ta initiativ til å hjelpe IUAene videre både med informasjonsberedskapen og controllerelementet. Utfordringer til tross; ovennevnte uttalelse kommer fra et av landets gladeste IUAer! :) Med vennlig hilsen Alf Halsen og Kjell- Rune Linga, IUA Bergen Region. Fakta om regional oljevernberedskap Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. IUA i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. IUAene er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp. IUAene er en svært viktig del av aksjonsorganisasjonen når Kystverket aksjonerer på vegne av staten. Neste års IUA- seminar vil bli arrangert i Florø. Stor nordisk pumpetest Finske, danske og svenske beredskapsmyndigheter besøkte i begynnelsen av november Kystverkets testhall i Horten for nordisk mesterskap i pumping av tykk olje. / Foto Magne Berg og Ane Eide Kjærås/ Gunnar Gjellan Tre nordiske leverandører; Desmi (Danmark), Foilex (Sverige) og Lamor (Finland) fikk testet sine pumper. Det ble brukt Bitumen en olje med 1 million centistoke, som er hovedbestanddelen i blant annet asfalt. Mesterskapet strakk seg over tre dager og ble også observert av en representant fra Germanische Lloyds. Testen viste blant annet at man klart forbedrer kapasiteten til pumpene med vannsmøring og større hydraulikkmotor. For testleder Gunnar Gjellan gjenstår det nå en god del utregninger slik at det kan presenteres en vinner på neste møte i det nordiske beredskapssamarbeidet Københavnavtalen. Jo Viljam Drivdal Kystverket har de siste månedene gjennomført en større utredning om stamnettet til sjøs. Alle transportetatene, samt Avinor har laget sin egen stamnettsutredning. Disse håper man kan danne grunnlaget for et helhetlig transportnett med gode koblingspunkter mellom de ulike transportformene. Godt håndverk Arbeidet er en del av det tverretatlige arbeidet med Nasjonale Transportplan (NTP). Utredningsarbeidet har et svært langsiktig preg helt frem mot år Det har vært en utfordring å bevege seg bort fra det operative nivået og til et langsiktig strategisk nivå. Denne utfordringen har Kystverket tatt. Og sluttresultatet vitner om en god prosess og bred faglig medvirkning. Rapportene er publisert på internett, og er lagt opp med interaktive løsninger. Totalt sett ble Kystverket presentert på en meget fordelaktig måte gjennom denne rapporten. Det er også kommet gode tilbakemelding fra eksternt hold. Havner og terminaler Rapporten gir et godt bilde av sjøveien som en naturlig del av et helhetlig transportsystem. Sett i et nasjonalt perspektiv er sjøtransporten den viktigste både for import og eksport, og det er satt fokus på koblingspunktene mellom transportformene. For Kystverkets del gjelder dette i særlig grad havnene og terminalene. Kystverket vil i det videre arbeidet med NTP legge vekt på adkomstforholdene til havner og terminaler, for å sikre gode forhold med hensyn til omlasting fra en transportform til en annen. Dette er også viktig for å kunne nå den overordnede målsettingen om å overføre gods fra veg til sjø og bane. Utredningen trekker frem viktige og langsiktige behov for utvikling av stamnettet både i korridorsammenheng og strekningsvis. Gode langsiktige prioriteringer vil gi reduserte avstandskostnader for næringslivet også utenfor det sentrale Østlandet. Strategiske punkter I utredningen har Kystverket forsøkt å se hvilke utviklingstrekk som vil påvirke vårt ansvarsområde på lang sikt. Det har blant annet blitt laget en rapport om skipstypeutvikling slik at Kystverket kan tilpasse de fysiske tiltakene i tråd med den mest sannsynelige utviklingen innenfor de enkelte skipkategoriene. Kystverket har plukket ut noen strategiske punkter som vi gjennom utredningen signaliserer ut at vi vil ha fokus på i årene som kommer: Intermodale transportkjeder Næringslivets behov Skipsutviklingen Risikotrafikk Nordområdene Klimaendringer Teknologisk utvikling Farledsnormalen Et annet viktig aspekt med utredningen er at man nå etablerer et stamnett til sjøs, og kobler dette opp mot farledsnormalen. Farledsnormalen gir dimensjoneringskrav til de ulike farledskategoriene, og vil dermed gi Kystverket et godt planverktøy når tiltalk i og ved sjø blir utredet av ulike aktører. Som noen eksempler kan nevnes Illustrasjonsfoto (Foto: Frontline) Illustrasjonsfoto: Containerhavn. (Foto: Gro Kibsgaard-Petersen) brokrysninger og oppdrettsanlegg. Grundig tverrfaglig arbeid Det er mange personer i Kystverket som har gjort en flott jobb med utredningen, og det er mange som burde vært nevnt. Arbeidet har vært organisert med en styringsgruppe i Kystdirektoratet, en sentral prosjektgruppe og arbeidsgrupper på hvert distriktskontor. De rapportene distriktskontorene har laget, har dannet grunnlaget for den sentrale stamnettsrapporten som ble offentliggjort tidlig i oktober. Arbeidsgruppene på distriktskontorene ble sammensatt med plankompetanse, utbyggingskompetanse og en del av de losene som har deltatt i farledsgjennomgangen. Dette har vært en god sammensetning som har fungert meget bra, og har skapt et bredt eierforhold til utredningen. Med stamnettsetableringen og farledsnormalen vil Kystverket ha et godt grunnlag for å sette krav til seilingshøyder, manøvreringsrom og farledsbredder. Arbeidet med stamnettet til sjøs vil bli videreført i kystglimt 5-06 kystglimt 5-06

6 Havneberedskap Kystverket 25 år Årsplan for 2007 Større sjøsikkerhet - ny hverdag Fylkesvise øvelser for beredskapshavner ble avviklet i oktober og november. I år har beredskapshavnene i Hordaland, Sogn og Fjordane, Vestfold, Buskerud og Østfold fått frisket opp sine kunnskaper, samt fylt på med nye impulser. Pål Are Lilleheim Illustrasj. Hver år arrangerer Kystdirektoratet, i samarbeid med fylkesmennenes beredskapsavdelinger, havneberedskapsseminarer/-øvelser for landets beredskapshavner. Samtlige beredskapshavner øves fylkesvis, i en syklus på tre år. I tillegg til de nevnte skulle også Finnmark ha vært med i år, men Fylkesmannen har måttet prioritere bort deltagelse på samlingen. De må dermed vente tre år før de får ny øvelse/gjennomgang. - I øvelsene oppdateres havnekomiteenes medlemmer om aktuelle beredskapsrelaterte problemstillinger og temaer, trusselsituasjonen og konkret øving av Faglig direktiv for havneberedskapen, samt havnenes lokale beredskapsplaner. Havnekomiteene består av havnesjefen og representanter fra politi, forsvaret, havnebrukerne og havneoperatørene, forklarer avdelingsdirektør Leif Jansen i Kystdirektoratet. Planverket har utgangspunkt i det Sivile beredskapssystemet (SBS). Dette har tradisjonelt vært et beredskapsplanverk mot sikkerhetspolitiske kriser og krig, men er nå i tillegg under utvikling til å bli et beredskapsplanverk for også å håndtere krisesituasjoner i fredstid. - Planverket er i større grad tilpasset det nye trusselbildet, rettet mot terroranslag og anslag mot kritisk infrastruktur. Vi arbeider også med - så langt det er mulig - å integrere ISPS- og havnesikkerhetsregimene i det nye Faglige direktivet for havneberedskapen, slik at det ikke skal oppstå konflikt mellom disse beredskapssystemene, opplyser Jansen. Kystverkets distrikter er 25 år i år. Jubileet ble markert ved ulike lokale eller distriktsvise arrangementer i høst. Bidrag fra distriktenes infokontakter Distriktskontoret i Arendal var det første som ble etablert, så kom de andre etter hvert. Datoen var Vårt sydligste distrikt feiret 25 år på selve bursdagen 30. juni med en intern tilstelning for ansatte og pensjonister, ved distriktskontoret. Øyvind Gustavsen, tidligere kystdirektør, som også var den første distriktssjefen, deltok (bildet). Han ga et tilbakeblikk på utviklingen fra start fram mot dagens situasjon. I Midt-Norge skjer markeringen i forbindelse med driftsmøtet 9. januar. Programmet er fortsatt hemmelig. KV Vest gjør likeså og feirer jubileet på driftsmøtet januar. Nordland slår sammen 25-årsmarkeringen med julebordet 1. desember. I Troms og Finnmark ble dagen markert for de tilsatte med middag ved distriktskontoret i Honningsvåg, samt ved losstasjonene i Kirkenes og Tromsø (bildet). Offisiell åpning av kontoret i Honningsvåg fant sted 23. september Av alle ansatte som var med fra starten, er to fortsatt ansatt ved distriktskontoret. Grete Karlsen, seniorkonsulent, hadde sin første arbeidsdag 22. august 1981, mens May Pedersen, konsulent, begynte i oktober samme år. I forbindelse med jubileet ble det laget en jubileumsgave til alle ansatte i Troms og Finnmark, som ble delt ut under markeringen Totalt skal drøye 215 millioner kroner fordeles på maritim infrastruktur, fiskerihavner og farledsanlegg for kommende budsjettperiode. Dette kommer frem av Kystverkets årsplan for Pål Are Lilleheim Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til Kystverkets investeringer i fiskerihavner ogfarleder, samt tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. I Kystverkets årsplan, som du kan lese i sin helhet på under rapporter på menypunktet bibliotek - er det skissert hvordan midlene er fordelt. Kystdirektoratet styrer utbyggingsvirksomheten for farleder og fiskerihavner under virksomhetsområdet Maritim infrastruktur. Dette gjennomføres konkret gjennom oppdragene Fiskerihavner utbygging, Fornying, drift, vedlikehold og reparasjoner havn, Fiskerihavner, fagadministrasjon, Utbygging av farleder, Farleder, fagadministrasjon og Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak. Utdrag av årsplanen Av konkrete tiltak som er nevnt i årsplanen for 2007 kan vi nevne: Vurdering av alternative løsninger for moloen i Laukvik. Merking av farleden ved innseilingen til Ulvan i Hitra. Alternative løsninger for oppføring av bunnfaste merke-konstruksjoner i Drøbaksjeteen. Oppmerking av Svelvikstrømmen. Under oppdraget Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak, er det for 2007 kommet inn 38 søknader, med en total kostnadsramme på rundt 163 mill kr. Omsøkt tilskuddsandel utgjør ca. 83 mill kr. 30 millioner kroner har Kystverket satset på merkingen av hurtigbåtleia langs Hordalandskysten. Etaten har utviklet et hurtigbåtmerke med indirekte belysning (HIB) med tanke på hurtigbåttrafikkens behov. Nå er passasjertrafikken i spesielt utsatte kyststrekninger sikret enda bedre navigasjonsforhold. /foto Anne Grethe Nilsen - Vi benytter oss av tre hjelpemidler for å navigere oss gjennom leia, og visuelle hjelpemidler er helt klart det viktigste. Dette var en av konklusjonene som følge av gjennomgangen av våre rutiner etter Sleipner ulykken i 1999, sier kaptein Arne Halhjem i Tide (tidligere HSD). Med de nye merkene er det mye lettere å se og bedømme avstanden til terrenget. Dette fører helt klart til større sikkerhet og har ført til en helt annet hverdag for oss, sier kapteinen. Langt samarbeid I en årrekke har Kystverket blant annet samarbeidet med ruteselskapet Tide for å finne gode og trygge løsninger for sjøtrafikken. I 2005 gikk Hordalandsprosjektet fra tankestadiet til realitet da etaten fikk tildelt 30 mill i midler til å gjennomføre merking av fylket i løpet av De gamle merkene var ikke tilpasset dagens trafikk. Stadig flere hurtigbåttilbud gjør at kystfarvannene brukes på nye måter. Hurtigbåtleiene går tidvis i trange farvann, og båtene kjører fortere enn før. Dette krever mer av merkinga. Bedre rustet - En kombinasjon av høy fart, dårlig opplyste merker og vanskelige værforhold førte ofte til at det var umulig å se terrenget på kveldstid, forteller kaptein Halhjem. Da var vi fullstendig avhengig av elektroniske hjelpemidler. I dag er dette helt annerledes. Med den nye oppmerkinga får vi kjempebra sikt, sier Halhjem fornøyd. Kystverkets merker langs norskekysten Ca navigasjonsinstallasjoner fordelt med: 107 Fyrstasjoner rundt 2000 fyrlykter 3500 lanterner hvorav ca 600 er hurtigbåtmerker med indirekte belysning (HIB) ca 2000 flytende merker, av disse ca 100 med lys (lysbøyer) ca 1100 varder og båker resten merkestenger Stor forbedring: Kaptein Konrad Knutsen (foran) og overstyrmann Svein Dalbye på flaggrutebåten Vingtor synes de nye HIB-merkene gjør det mye lettere å navigere seilingsstrekningen Stavanger-Bergen. Spesielt design HIB merkets design og størrelse er spesielt utviklet slik at det skal være lett å se i mørket og under vanskelige forhold; utstyrt med refleks og sterk belysning. I tillegg til nettbaserte HIB merker har Kystverket også plassert prototypen HIB med solcelle panel enkelte steder. Solcelledriftede merker har tidligere blitt prøvd ut i Rogaland med gode tilbakemeldinger fra brukere. Nesten fullført Basert på brukerundersøkelser har Kystverket definert behovet for merking og satt opp lister for prioriterte områder. Per i dag har Kystverkets mannskap på MS Grinna og MS Bjørnøy satt opp 140 av 189 merker, og deriblant fullført merkingen som stod oppført som første prioritet. Merkingsarbeidet fortsetter ut året. For mer om HIB og merking av kysten, se (Navigasjon, fyr og merking) HIB merke: Siden februar i år har Kystverket plassert over 140 HIB merker forskjellige steder på Hordalandskysten. Fakta om avdelingen for Farled, fyr og merker Mellom 3-5 personer i hvert distrikt arbeider med planlegging Mellom personer arbeider med drift og vedlikehold, med unntak Kystverket Vest som jobber ifølge Vestmodellen Avdelingen for Farled, fyr og merker, basert i Kystverket Midt-Norge, har 15 ansatte Kart: De røde stjernene viser HIB-merkenes plassering ved Fjellberg i Indre Sunnhordland, mens de blå og gule linjene representerer seilingsleden til hurtigbåtene. Milepæler i fyrhistorien 1656 Norges første fyr tennes på Lindesnes 1697 Færder fyr tennes 1814 Norge går fra å være en dansk provins til union med Sverige, og får råderett over egen innenrikspolitikk. Dette benyttes til å sette søkelys på bl.a maritim infrastruktur. Staten over tar eierskap på de eksisterende fyrstasjoner (10 stk) 1832 Det første Linseapparatet i Norge blir satt i drift på Oksøy fyr 1841 Fyrdirektoratet etableres 1854 Første støpejernsfyr reises på Egerøy 1858 Siste kullfyrene på Runde og Villa erstattes med olje 1860 Oksøy fyr inngår, som det første, avtale med Meteorologisk institutt om levering av værobservasjoner 1883 Gassoljerenneren tas i bruk kan brenne i flere uker uten fast tilsyn 1923 Første radiofyr tas i bruk på Færder 1932 Siste bemannede fyrstasjon oppføres på Anda Intensivt gjenreisingsarbeid etter krigsskadene 1973 Automatiserings- og avbemanning sprosesseer settes i gang 1992 Alle fyr i Norge automatiserte 2001 Verneplan for fyrstasjon ferdigstilles med 83 fredede fyr 2006 Bøkfjord avbemannes, som siste fyr i Norge 10 kystglimt 5-06 kystglimt

7 Ser nærmere på vann og miljø i havner Kystdirektoratet har sett på beskyttelse og bruk av vannforekomstene i norske havner. 26 havner trenger utredning for å vurdere avbøtende tiltak. Gro Kibsgaard-Petersen og Einar Eik være en av pilothavnene, forteller sjefingeniør i Kystdirektoratets avdeling for sjøsikkerhet, Einar Kystdirektoratet (KYD) forbereder iverksettelsen av EUs Vanndirektiv som stiller krav om en helhetlig forvaltning, beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. For første gang skal Europa sette i system arbeidet med å forvalte vannforekomster på en mest mulig helhetlig og miljøriktig måte. Forslag til norsk forskrift som skal håndhevne direktivet er utarbeidet av Miljøverndepartementet, og vil trolig bli godkjent av Stortinget med det første. Eik. Det vi da skal gjøre er å definere godt økologisk potensial for den enkelte havn. Deretter må vi se på gapet mellom nåværende økologiske status i havnen, og de estimerte kostnadene for nødvendige tiltak, forklarer Eik. Hvis den samfunnsmessige kostnaden ved tiltakene overstiger den økologiske nytten, må vi se på miljømålsettingen på nytt. Det vil være Kystdirektoratet, sammen med pilothavnene og konsulentene Multiconsult, Rådgivende biologer og Havforskningsinstituttet som vil gjennomføre prøveprosjektet. 26 havner må utredes Målet med EU-direktivet er å oppnå en miljøtilstand som ligger så nært opp til naturtilstanden som mulig. Såkalt god tilstand skal måles ut fra både forurensing og naturmangfold. Ved første grovkarakterisering av norskekysten har altså 26 norske havner blitt definert som SMVF (sterkt modifiserte vannforekomster). Disse havnene viser seg å være så modifiserte miljøer at man ikke ser mulighet for å gjenopprette god økologisk status der. Skadene er som regel resultat av et betydelig, varig teknisk inngrep ut fra en spesifikk hensikt, som har medført betydelige endringer i vannstrøm og bunntverrsnitt i vannforekomsten. Pilotprosjekt Kystdirektoratet har oversendt rapporten som viser funnene til alle de berørte havnene. Tiltak må settes inn. Etaten ønsker nå å sette i gang pilotprosjekt i to av havnene, for å se hvilke tiltak som kan gi ønsket effekt. - Ålesund havn har allerede sagt seg villig til å Følgende havner er foreløpig karakterisert som SMVF: Oslo, Horten, Grenland, Kragerø, Arendal, Grimstad, Lillesand, Farsund, Eigersund, Stavanger, Sandnes, Karmsund, Stord, Bergen, Florø, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Sandnessjøen, Svolvær, Narvik Harstad, Tromsø, Hammerfest og Vadsø. Vann sett under ett Erfaringene fra pilotprosjektene vil bli viktige for de 24 resterende havnene på SMVF-lista og for saksbehandlere i Plan og forvaltning ved Kystverkets distriktskontorer. Det er disse som vil ta arbeidet videre når den norske forskriften trer i kraft og regionale vannmyndigheter blir etablert. Antagelsen er da at antall havner definert som SMVF vil gå ned. - Men dette er kompliserte prosesser. Nettopp derfor trenger vi prøveprosjekter, forteller Eik. Han påpeker at denne usikkerheten ikke er noe særnorsk fenomen, og at havne- og miljømyndighetene på kontinentet sliter med det samme. Både internasjonale PIANC (Permanent International Association of Navigation Congresses) og EU arbeider med disse problemstillingene for å få en mer pragmatisk tilnærming. IKT-sikkerhet Skulle Kystverkets datasystemer bli utsatt for angrep, kunne konsekvensene blitt store og svært uheldige. IKT-senteret gjennomfører i disse dager risiko og sårbarhetsvurderinger (ROS) av IKTsystemer innen utvalgte samfunnskritiske områder. IKT-senterets Trond Saastad i et av Kystverkets viktige serverrom. (Foto: Erik Brynildsen) Bente K. Hjelle For dårlig informasjonssikkerhet kan for eks. resultere i: At kritiske systemer ikke er tilgjengelig for de som trenger dem under en hendelse eller aksjon At dataene i systemene kan være hacket og manipulert At ikt-systemer som brukes av eksterne samarbeidspartnere, offentlige etater og omverden for øvrig kan være manipulert og hacket slik at det skjemmer og svekker Kystverkets omdømme Når vårt IKT-senter nå gjennomgår systemene for risiko og sårbarhet er det minst to områder som vies oppmerksomhet: 1. Ansvaret for elektroniske navigasjonshjelpemidler, IT-systemer for kontroll og overvåkning av sjøtrafikken, oversikt over farleder m.v. og 2. Ansvaret for IT-systemer i forbindelse med oljevernberedskap. Kystverket ønsker senere å gjennomføre tilsvarende ROS-vurderinger innen andre fagområder. I arbeidet er man avhengig av deltagelse av både systemeiere, systemansvarlige, brukere, IKT-ansatte og linjeledere. Arbeidet gjennomføres som workshops innen hvert fagområde. I disse arbeidsmøtene er fokus på å identifisere, analysere og vurdere risikobildet rundt bruken av det aktuelle ikt-systemet. Sikkerhetsrevisjonen ledes av informasjonssikkerhetsansvarlig i Kystverket, Haakon S. Eilertsen, og avsluttes med en rapport som skal vise nåværende risiko og vurdert risiko med tiltak, samt en tiltaksplan ved årets utløp Distriktssjef Kystverket Troms og Finnmark Jeg vil at dere først skal se på kartet. Det kan virke overraskende, men slik ser det faktisk ut dersom vi ser på Norge med utgangspunkt i nord. Når jeg velger denne vinkelen på mitt innlegg, er det for å be dere å se med nye innfallsvinkler på de store utfordringene Kystverket har i nord. Disse tar vi på alvor. Vi som jobber i nord trenger all den erfaringen Kystverket som team innehar på våre fagområder vi har ikke tid eller anledning til å finne opp kruttet på nytt, eller besvare og utrede alle spørsmål en gang til. Vi må få hjelp fra alle dere andre i Kystverket til å gjøre en rask og gjennomtenkt behandling av de sakene som nå gir oss nye utfordringer. Vi må føle oss sikre på at de svarene vi som ansvarlig etat gir, er i tråd med de mulighetene nye politiske føringer og ny teknologi gir. Samtidig må vi ivareta de tradisjonelle oppgavene Kystverket er så god på. Jeg vil berømme mine medarbeidere som, direkte eller indirekte, har bidratt til at Kystverket de siste årene har kunnet håndtere de utfordringene vi har møtt på en smidig og god måte. Kystverket fremstår i dag som en viktig samarbeidspartner og bidragsyter til en ønsket To tankere i drift på fire dager November fikk en hektisk start for Kystverkets beredskapsvaktlag. I løpet av fire dager måtte vaktlaget håndtere to tankere i drift. Ane Eide Kjærås Den første var gasstankeren Gitta Kosan som fikk problemer med styringen og kom i drift utenfor kysten av Varhaug i Rogaland. Det blåste stiv kuling og bølgehøyden var omlag sju meter i området da hendelsen inntraff. Kystverkets beredskapsvakt ble umiddelbart varslet av Hovedredningssentralen (HRS) om John Evensen Sett fra Nord samfunnsutvikling. Vi arbeider sammen med næringslivet om å legge premissene for den næringsutvikling våre myndigheter ønsker skal være satsingsområder de nærmeste 30 år. På denne måten bidrar vi på en god måte til å oppfylle Kystverkets mål om livskraftige kystsamfunn, samtidig som vi ivaretar våre øvrige oppgaver. Vi i Kystverket er ikke god til å spå, og da spesielt ikke om fremtiden. Mye av vår suksess er avhengig av at vi ser de utfordringene vi vil stå ovenfor de neste årene, og er forberedt på å takle disse når de dukker opp. Hittil har vi vært gode, nettopp på grunn av at Kystverket jobber sammen som ett lag. Vi i nord har kunnet dra veksler på erfaringer som er gjort i andre deler av landet i tilsvarende aktivitetsperioder. Beslutningen om at Kystverkuka 2007 skal arrangeres i Honningsvåg, og 2008 i Arendal, viser at det nytter å ta initiativ. Det viser også at det å være stolt over egen arbeidsplass og egen etat er gode argumenter for å oppnå det vi ønsker. Vi vil gjerne vise dere hva vi gjør i Troms at det var fare for at fartøyet kunne drive i land relativt raskt. Kystverkets beredskapsvakt tok straks kontakt med kapteinen på Gitta Kosan og varslet om at så fort tankeren kom innenfor territorialgrensen ville den bli pålagt å ta sleper om bord. Kapteinen fulgte opp varselet og gjorde avtale om slepebistand. Parallelt med dette mobiliserte Kystverket i tett samarbeid med HRS to slepefartøyer fra Stavanger. Etter to mislykkede slepeforsøk fikk omsider slepefarøyet Boa Siw kontroll over Gitta Kosan og tankeren ble så brakt inn i Fedafjorden, nord for Lista. På an igjen Fire dager etter varslet Fedje trafikksentral beredskapsvakten om en ny tanker i drift, nå utenfor Mørekysten. Beredskapsvakten ga også denne gangen varsel om at kapteinen ville bli pålagt I denne spalten vil kystverkansatte med ulike ansvarsområder og verv få anledning til å komme med sine betraktninger. ogfinnmark, og i Honningsvåg. Med andre ord: Vi vil at dere skal bli oppdaterte på hvordan dagens utfordringer ser ut i landsdelen. Jeg gleder meg til å se mange av dere i Honningsvåg til neste års Kystverksuke. Jeg ønsker alle dere en fin vinter. Husk å lade batteriene slik at vi er godt forberedte til Kystverksuka Mine jenter og gutter vil gå i første rad for å påse at denne sammenkomsten blir en minneverdig opplevelse for oss alle. Slik husker vi Ålesund i 2005, Svolvær og Kabelvåg i 2006, og slik skal vi alle sammen huske Honningsvåg når oppgaven er løst. When you look for the good in others, you discover the best in yourself. Martin Walsh John E... har ordet John Evensen har vært ansatt i Kystverket siden Han har blant annet jobbet en kort tid som losbåtførervikar, vært statslos i Nordland, losoldermann og sjøtrafikksjef i Troms og Finnmark, losinspektør og nå distriktssjef. Født på Hummelsund i nært losstasjonen på Viksøy. Far og bestefar var statsloser og bror Kjell jobber som statslos på Viksøy. Evensen har jobbet i Honningsvåg siden 1997, bare avbrutt av en kort periode i Ålesund. Distriktssjef siden høsten I neste Kystglimt vil Avd.leder for FFM, Norvald Nesse og Kjell Otto Hansen dele på Ordet. å ta slep om bord dersom fartøyet drev innenfor norsk territorialgrense. Slepebåtressurser i området ble kartlagt og drivbaneberegninger innhentet fra Meteorologisk institutt. Kjemikalietankeren Ledastern fikk imidlertid ordnet opp i problemene før den nådde norsk farvann og kunne dermed gå videre for egen maskin. Tett fulgt opp av Fedje trafikksentral. 12 kystglimt 5-06 kystglimt

8 kortnytt Sertifisert trafikkleder Det første modulbaserte sertifiseringskurset over en treukers periode ble avsluttet i november. Trafikkledere fra Vardø VTMIS, Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten VTS, samt Statoil Marin og Oslo Havn gjennomførte i november VTS sertifiseringskurs. De 26 deltakerne fikk to dager simulatortrening ved Høgskolen i Vestfold og to dager undervisning og informasjon fra Kystverkets beredskapsavdeling. Årets kurs har vært det første treukers modulbaserte sertifiseringskurset, og vil gjennomgå grundig evaluering for å sette den framtidige standarden for slike kurs. Best på sykkel styres, det er nyttig kunnskap når man blir berørt av et prosjekt og nødvendig kunnskap når man blir tildelt en aktiv rolle i et prosjekt. Kvitsøy forhindret grunnstøting Mandag 23. oktober forhindret trafikksentralen på Kvitsøy et lasteskip fra å grunnstøte ved Skåretreboen skjær rett nord for Haugesund. Lasteskipet hadde plottet inn kurs rett mot Skåretreboen, men grunnet trafikksentralens raske melding til fartøyet klarte kapteinen å legge om kursen i rett tid og styre unna skjæret. Grunnstøtingen til fraktskipet Klevstad ved det samme skjæret en måned tidligere ligger til grunn for trafikksentralens sikkerhetstiltak i form av enda en overvåkingsskjerm, som brukes i tillegg til det daglige kontrollog overvåkingsarbeidet. Kyst- og havnekonferanse Styringsdialogsmøtene er direktoratsledelsens kontaktmøter med distriktene. I denne omgang er de gjennomført via videokonferanseutstyr mellom ledelsen i direktoratet og kystdistriktssjefene og deres nærmeste ledere. - Vi har ikke vært flinke nok til å ha den muntlige kontakten. Det har vært mye kontakt i brevs form, og ved rapporter. Men vi føler at det er viktig å fremheve dialogen, forklarer fungerende kystdirektøren. For mer, se distriktenes intrasider Stadig bedre Intranett KVs informasjonsavdeling har nylig gjennomført en intern brukerundersøkelse for å få innspill til den videre utviklingen av intranett. Vi takker alle som deltok for nyttig respons. Forbedringene vil komme i tur og orden på nyåret. Vi gratulerer - 50 ÅR Henning Kongevold Statslos Kristiansand losstasjon Tor Martin Dørmænen Losbåtfører Østvern Øystein Handegård Statslos Fedje losstasjon Roar Haugvaldstad Losbåtfører Rogaland Sjøtrafikkavdeling Sven Berg Statslos Bergen losstasjon Vi gratulerer - 60 ÅR Anders Thunem IKT-ansvarlig KVMN Frank Solem Statslos Horten losstasjon Rolf Aslaksen Losformidler Oslofjorden sjøtrafikkavdeling Eilert H. Moe Statslos Kirkenes losstasjon Vi gratulerer - 70 ÅR Sigurd Steinsland Losoldermann Agder sjøtrafikkavdeling Velkommen til nye ansatte Asbjørn Dehlin Overingeniør KV Nordland Thommy Dahl Olsen Overingeniør KV Nordland Svein Lillevik Trafikkleder Horten trafikksentral Cato Wilsbeck Losformidler Horten trafikksentral Ivar Sigbjørn Lindås Seniorrådgiver KV Troms og Finnmark Tommy Haugsnes Rådgiver nautikk Kystverket Vest Rune Kristiansen Overingeniør Kystverket Vest Ole Kr. Klausen Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Edvin Jørgensen Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Bjarte Holta Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Jarl Willy Simonsen Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Arild Lund Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral år i Kystverket Tirsdag 31. oktober var det markering i Skjevika for John Christian Falch. John Christian Falch som til daglig er å finne i Skjevika, og hvor han siden 1997 har passet lager og verksted, ble feiret med sine 30 år i etaten tirsdag 31. oktober. John Christian ble fast ansatt i etaten 1. november 1976, som losbåtmann i Arendal. I 1985 ble losbåttjenesten inndratt i Arendal og han ble overflyttet til Hvasser hvor han var losbåtfører frem til Da begynte han som losbåtfører i Langesund. I 1997 måtte han gi seg på grunn av sykdom og ble ansatt på Kystverkets lager i Skjevika, Grimstad. Her passer han, og holder vedlike eiendom, bygninger og utstyr. Det var en liten, men dog solid gjeng som var med feire John Christian i lokalene i Skjevika. Han fikk overrakt Kystverkets gullklokke, Norges Vels Medalje og blomster. NYe Pensjonister Midt-Norge personalia Kvitholmen blir kulturtilbud Årets sykle-til-jobben aksjon ble for KV Rederi, KYD og KV Midt-Norge avsluttet med middag, premieutdeling, trekning av sykkel og bildefremvisning på Colorline stadion i høst. Resultatene fra aksjonen viser at sykkelaktiviteten i KYBIL Ålesund har vært upåklagelig. I vår klasse vi: best i Ålesund, Best i M&R, Nr. 18 (av 289) i landet. Den interne premien, en sykkel, ble vunnet av Terje Kvam, som også gikk av med premien for flest ganger syklet. Jan Otto Næss vant premie for flest antall kilometer. Alle fikk deltakerpremie. Videreutdanning i prosjektstyring KV Troms og Finnmark har i løpet av høsten hatt 22 av distriktskontorets ansatte på videreutdanning i prosjektstyring. Det er Universitetet i Tromsø som har arrangert slik videreutdanning i Honningsvåg. Ved bestått eksamen gir utdanningen 10 studiepoeng. Distriktsledelsen besluttet å gi sine medarbeidere dette kompetansepåfyllet med bakgrunn i at flere og flere oppgaver, også i offentlig sektor, blir organisert som prosjekter. Det er derfor viktig at medarbeiderne har innsikt i hvordan prosjekter bør KV Troms og Finnmark arrangerte for andre år på rad Kyst- og havnekonferanse i Honningsvåg 10 og 11 oktober. Den regionale møteplassen for havnene i Troms og Finnmark.har vist å være et populært arrangement. Det er viktig at vi kommer sammen og får møte de vi samarbeider med hele året., sier kystdistriktssjef John Evensen. Temaer på årets konferanse var blant annet nye utfordringer for havnene i forhold til satsning på olje og gass i nordområdene, interkommunalt havnesamarbeid, samt overordnede rammebetingelser for havneutvikling i Troms og Finnmark. Bedre grunnlag for dialog Vi ønsker å legge mer vekt på muntlig dialog mellom direktoratet og distriktene om budsjett, oppdrag og praktiske problemstillinger. Derfor vil vi nå innføre tertialvise styringsdialogmøter, forteller fungerende kystdirektør Vigdis T. Bye. De første møtene ble avholdt nylig. Kvitholmen Fyr er Kystverket Midt- Norges satsingsområde på kultursida for Prosjektet viser at lokalt engasjement er viktig for å stimulere for å få flest mulig til å dra lasset med å gi fyra et nytt liv i lokalsamfunnet. Midt-Norge har flere prosjekt på gang sammen med Kvitholmens venner, kan nevne restaurering av bolighus, uthus, smie og naust, pluss ikke minst istandsetting av det gamle steintårnet. Fylkeskonservatoren i Molde er med på laget og setter opp retningslinjer for ulike måter å utføre dette arbeidet på. Se Travle dager for Magnar i Vardø Vardø VTMIS skal utrustes med mengder av teknisk utstyr og løsninger. En viktig mann i dette arbeidet er IKT-ansvarlig Troms og Finnmark, Magnar Eriksen. Fram til åpningsdagen 4.januar 07 skal mye kobles opp, testes og idriftsettes. Driftstester går i gang i disse dager. Vi takker - pensjonister Knut Ingebrigtsen Statslos Lødingen losstasjon/kv Nordland Sigurd Steinsland Losoldermann Agder sjøtrafikkavdeling Visualiserer farledsnormalen Fastboende på Halten (foto: Jan Otto Næss) Ved utgangen av 2007 håper Kystverket å ha på plass en fullstendig visualisering av farledsnormalen, til bruk i simulator. Områdene i Nordland er allerede på plass. Pål Are Lilleheim - Når all datainnlegging er gjort skal vi kunne seile opp farledene før vi legger de ut på kart. Dermed får vi en fullgod, kvalitetssikret oversikt over alle ledstrekninger, forteller Elise Rusten, seniorrådgiver ved Farled, fyr og merker, og prosjektansvarlig for arbeidet med farledsnormalen. I november ble farleder i Nordland utprøvd ved Statens Skipsmanøversimulator (SMS) i Trondheim. Nordland er det første distriktet som har fått visualisert alle sine farleder; et arbeid som ble unnagjort på cirka fire arbeidsmåneder. Nå skal de fire andre distriktskontorene jobbe frem tilsvarende. De vil få nyttig drahjelp av evalueringsrapporten som skal utarbeides etter Nordlands innsats. - Målet er naturlig nok sikker seilas, understreker Rusten, som roser Nordland for den jobben som er gjort. Fra skipssimulatoren, der farleder i Nordland ble testet ut.(foto: Elise Rusten) 29. september feiret Kystverket Midt-Norge at Fyrmester Robert Pareliussen og Driftstekniker Ståle Andersen går ut i pensjonistenes rekke. Avslutningen ble holdt på Cavatelli mat og vinhus i Ålesund. Pareliussen og Andersen har vært ansatt i forholdsvis 32 og 33 år hver i Kystverket Midt-Norge. Til stede var gode kollegaer samt representanter fra distriktskontoret. På bildet sees fra venstre: avdelingssjef Havne - og farvann Bjørn Drabløs, Robert Pareliussen, Inger-Anne Pareliussen, Ståle Andersen og kystdistriktssjef Harald Tronstad. KV 30 år Her fra distriktskontoret i Honningsvågs feiring. For mer, se s år Anders Thunem 70 år/pensjonist Sigurd Steinsland 14 kystglimt 5-06 kystglimt