Årsmelding og regnskap 2010

Transkript

1 Årsmelding og regnskap SEPTEMBER 2010 Kronprins Håkon Magnus og kronprinsesse Mette Marit besøker Vegårshei. Elin Smeland leder markeringen forretningsår

2 Årsberetning for 2010 Nasjonalt I Norge var ringvirkningene av finanskrisen i 2008 betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Etter en svak start på 2010 økte privat konsum klart i andre halvår. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlig økonomi. Dette vil legge en betydelig demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig tynges husholdningene i mange land av høy arbeidsledighet, boligprisfall og lav lønnsvekst. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger vanligvis noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke framover. Norges Bank reduserte styringsrenten markant i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normal nivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser i realøkonomien. Norges bank har lagt opp til renteøkninger framover, i tråd med bedringen i økonomien. Lokalt Det lokale næringslivet har gjennom hele året hatt stor aktivitet og en økning i forhold til tidligere år. Bedrifter rettet mot boligbygging har hatt flere oppdrag enn tidligere år og bedriftene har vært avhengig av utenlandske arbeidere for å få utført det arbeidet de har påtatt seg. Varehandelen lokalt har greid seg bra, selv om husholdingene har dempet sitt forbruk. For lokalsamfunnet er det helt avgjørende at bedriftene kan vise til gode økonomiske resultater. I løpet av året er det i kommunen blitt investert i nye produksjonsbygninger, nye hyttefelt og det er satt i drift nytt biobrenselanlegg. Dette viser en positiv vilje til å satse for framtiden, noe som lover godt. Innenfor ungdomsarbeid er det stor aktivitet i kommunen og det arbeids godt på flere områder. Banken bidrar med sponsing og støtte til mange lag og foreninger i kommunen. Dette bidrar til et godt oppvekstmiljø. I 2010 har banken økt forvaltningskapitalen med 82 mill. kroner eller 10,2 %, slik av den ved årsskiftet er på 891 mill. kroner. Utlånsveksten på egne bøker var på 10,9 %. Inklusiv vekst i utlån formidlet til Terra Boligkreditt (TBK) var økningen på 14,7 %. Innskuddene økte med 16,3 %. Den sterke innskuddsveksten skyldes fokusert arbeid på området og stor kundetilstrømning. Dette har vært en bevisst strategi i et marked preget av usikkerhet. Vi har redusert vår avhengighet av ekstern funding i kapitalmarkedet. Driftsresultatet for 2010 er på 8,3 mill. kroner etter skatt som er 4,6 mill. kroner mer enn i fjor. Dette skyldes god rentemargin og oppskriving av obligasjoner og salg av aksjer. Vi viser for øvrig til regnskapskommentarene hvor hver enkelt post i regnskapet er behandlet. Banken har i løpet av året hatt to renteoppganger. Bankens solide stilling skyldes i stor grad at lokalsamfunnet støtter godt opp om banken. Vi synes det er viktig å vise at dette er gjensidig, og ønsker derfor å være en bidragsyter til kulturlivet i lokalsamfunnet gjennom sponsor og gaver. Kundeundersøkelser viser at Vegårshei Sparebank ligger helt i topp i Norge angående tilfredse kunder. Banken tilbyr et bredt produktspekter fra Terra. Blant de viktigste er skade- og personforsikring, spareprodukter, leasing samt pensjonsprodukter (OTP) til næringslivet. Produktene er konkurransedyktige og tilstrømningen av nye kunder er god. For Vegårshei Sparebank er det helt avgjørende at vi har velfungerende automatiserte tjenester som Nettbank, Telebank og Mobilbank. Når man er pålogget Nettbank, kan man også kjøpe forsikringer, søke billån, kjøpe aksjer og fondsandeler. Vi har egen nettbankløsning for våre bedriftskunder. Nettbank Bedrift er et moderne produkt som blant annet gjør det mulig å foreta betalinger direkte fra bedriftens regnskaps- /lønnssystem, foreta enkeltutbetalinger som registreres direkte i Nettbank Bedrift samt oppdaterer bedriftens regnskapssystem med innbetalingsdata fra OCR- og Avtalegiro rutinen. 1

3 Strategisk samarbeid Terra-Gruppen en ledende bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Vegårshei Sparebank er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,4 %. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at Vegårshei Sparebank og de andre aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra- Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi- og regnskapsservice. Vegårshei Sparebank har inngått avtale om kjøp av tjenester fra Vis Midt-Norge AS. Selskapet lever tjenester innen virksomhetsstyring, spesielt risikostyring. De syv Terra bankene i Agder har et godt samarbeid, spesielt på interne rutiner, opplæring, regnskap og likviditet. 2

4 Bankens organisasjonsplan Forstanderskap Kontrollkomité Styret Revisor Banksjef Utlån/ plassering Regnskap / Drift Ekspedisjon/forsikring Avd. Tvedestrand Regnskapskommentarer Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital var ved utgangen 2010 på 891 mill. kroner. Dette ga en økning på 82 mill. kroner eller 10,2 %. Økningen skyldes første og fremst økt utlån til kunder, større fordringer på sentralbanken og økning av innskudd fra kunder. Innskuddsutviklingen I 2010 har kunder plassert kr. 641 mill. kroner en økning med 90 mill. kroner eller 16,3 %, mot en økning på 7,0 % i fjor. Styret er fornøyd med innskuddsveksten og mener at banken nå har en riktig fastsettelse av rentebetingelsene på sine innskudd. Banken har ikke innskudd med fast rentebinding. Banken har i tillegg innskudd fra Kredittforeningen for Sparebanker på kr 60 millioner. Innskuddsdekning i prosent av utlån er på 85,5 %. Banken har et obligasjonslån på 18 millioner kroner med forfall i desember 2011, og et på 63 millioner med forfall i august Alle lånene har flytende rente. Innskuddsutviklingen fordeler seg slik: Folio Lønnskonti/Skattetrekk Sparekonti Kapitalkonti Spesielle vilkår Boligsparing for ungdom IPA Utlånsutviklingen Den samlede utlånsporteføljen er nå på 750 millioner kroner som er en økning på 74 millioner kroner eller 10,9 %, mot en økning på 2,9 % i fjor. I tillegg har banken formidlet lån fra Terra Boligkreditt på kr. 193 millioner totalt, en økning på kr. 47 millioner i Banken har også formidlet 1 leasingavtaler til en verdi av kr Bankens samlede garantiansvar pr er på 49,3 mill. kroner mot 32,2 mill. kroner i fjor. Av dette utgjør 4,1 mill. kroner garantier direkte mot kunder. I tillegg er det stillet lånegarantier for 1,9 mill. kroner saksgarantier for 22,2 mill. kroner og tapsgarantier for 21,0 mill. kroner til Terra Boligkreditt. Av samlet utlån er 655 mill. kroner til privatmarkedet og 95 mill. kroner til bedriftsmarkedet. Samlet utlån til ansatte er 9,5 mill. kroner og til bankens tillitsvalgte 4,6 mill. kroner. Geografisk fordeler brutto utlån seg med 46,9 % i Vegårshei, 17,0 % i Tvedestrand, resten av Aust Agder 22,2 % og resten av landet 13,9 %. Verdipapirer Banken hadde ved utgangen av 2010 en verdipapirportefølje bokført med 106,5 mill. kroner. Av dette er 92,3 mill. kroner plassert i obligasjoner. Disse har flytende rente. Obligasjoner og aksjer kan enten føres som omløpsmidler eller anleggsmidler. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Bankens aksjebeholdning på 14,2 mill. kroner (medregnet eierinteresser i tilknyttede selskaper) består av verdipapirfond, bokført med 1,1 mill. kroner, aksjer definert som anleggsmidler bokført med 12,0 mill. kroner, og aksjer definert som omløpsmidler bokført med 1,1 mill. kroner. Banken har iflg. sparebankloven lov til å investere 4 % av forvaltningskapitalen i aksjer. Vegårshei Sparebank har en samlet aksjebeholdning på 14,2 mill. kroner som utgjør 1,6 % av forvaltningskapitalen. Bankens aksjer som er bokført som anleggsmidler, er kjøpt som strategisk plassering i selskaper hvor 3

5 banken har interesser. Banken handler ikke med derivater. Likviditet Banken har i 2010 hatt en god og stabil likviditet gjennom hele året. Vi har to obligasjonslån og i tilegg har en trekkrettighet fra DnB NOR på 40 mill. kroner. Samlede plasseringer i kasse og bank utgjorde 33,3 mill. kroner ved årsskiftet. Innlån fra penge og kredittmarkedet har en løpetid fra 1 til tre år. Resultatregnskap Konkurransen i finansmarkedet er stor, og presset på rentemarginen fortsetter. Styret har derfor valgt å benytte seg av Terra Boligkreditt AS til å finansiere boliger. Dette gjør at vi kan tilby 60 % finansiering av boliger til konkurransedyktige rentebetingelser via Terra Boligkreditt AS. Til tross for stor konkurranse i finansmarkedet, har banken greid å opprettholde en rentemargin på 2,28 %, mot 2,24 % i Utbytte av anleggsaksjer er i hovedsak utbytte av aksjer i Terra-Gruppen AS.. Provisjonsinntektene og inntekter av banktjenester har hatt en stor økning fra i fjor og skyldes verdiendring av verdipapirer samt at en pen økning av provisjonsinntektene ved salg av Terra produkter. Provisjonskostnadene har hatt en liten økning fra i fjor. Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, utgjør lønn og administrasjonsutgifter 1,15 % som er en nedgang fra i fjor hvor prosenten var på 1,24. Det er totalt utbetalt kr. 4,8 millioner i lønn til ansatte, herav kr til banksjef. Honorar til styret var på kr ,- herav kr ,- til styreleder. Det er i 2010 ikke gjort store innkjøp av maskiner eller utstyr, slik at ordinære avskrivninger er på samme nivå som i fjor. Banken har i 2010 innbetalt kr. 0,5 millioner i avgift til Bakenes Sikringsfond. Styret er godt fornøyd med bankens inntjening og mener at det fortsatt er et godt grunnlag for å drive Vegårshei sparebank som en lokal og selvstendig bank i mange år. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Slik styret ser det, er det etter regnskapsavslutningen ikke inntrådt forhold som bør kommenteres ytterligere. Banken har ingen pågående tvistesak. Tap på utlån og mislighold Banken har risikovurdert alle vesentlige lån og har foretatt nedskrivninger av utlånsporteføljen hvert kvartal. Tapsvurderingene er foretatt ut fra objektive bevis for varige verdifall. Ut fra disse tapsvurderingene, har styret valgt å tapsføre 2,3 mill. kroner. Banken har pr nedskrevet individuelle utlån med kr ,-. Det er også foretatt nedskriving på grupper av utlån på kr ,-. Banken hadde 0,4 millioner i misligholdte lån pr. utgangen av Utvikling av noen av bankens nøkkeltall Netto rentemargin Provisjonsinntekter Driftskostnader Tap og nedskrivning Ordinært driftsresultat før skatt Brutto utlån Innskudd fra kunder Egenkapital Forvaltningskapital Antall årsverk 9,10 10,60 10,60 10,50 10,70 Kapitaldekning 15,97 14,65 13,38 16,52 17,08 Kostnader i prosent av innt. 63,20 65,54 66,70 64,01 52,63 4

6 Disponering av overskuddet Årets overskudd etter skatt ble på kr Av dette overføres kr til et gavefond, og kr til sparebankens fond. Bankens egenkapital utgjør da kr Risikostyring Vegårshei Sparebank er en liten kredittinstitusjon. Det er derfor et overordnet mål for styret at bankens kredittpolicy innebærer forsvarlig risiko. Banken har utarbeidet eget regelverk som bidrar til begrensninger og styring av den finansielle risiko. Finansiell risiko deles inn i kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. Markedsrisiko består igjen av renterisiko, valutarisiko og kursrisiko. Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike typer risiki og hvordan banken har håndtert disse. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisikoen er historisk sett den største risikoen i bankdrift. I vår utlånsprosedyre legges det stor vekt på betalingsevne og sikkerhet for å holde kredittrisikoen under kontroll. Kredittrisikoen overvåkes gjennom misligholdsrapporter, kredittkontroll og oppfølging av utsatte engasjementer. Banken skal i 2011 ta i bruk et nytt system for risikoklassifisering av kunder. Bedriftskundenes regnskaper innhentes årlig, og styret får seg jevnlig forelagt rapporter over problemengasjementer. Banken har de siste årene hatt til dels betydelig tap på utlån. Ved utgangen av året var misligholdte lån forholdsvis lave. Vi vurderer at nivået på tap framover ikke vil overstige 0,30 % av samlet utlån de nærmeste tre årene. Og vil kunne dekkes inn av bankens ordinære drift. I dag er det vår oppfatning at den samlede risiko innenfor dette området kan anses som moderat. Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. Banken har utpekt en som er ansvarlig for antihvitvasking. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som moderat. Finansielle risikoer Dette kapitlet er ment å dekke alle risikoer for banken unntatt kredittrisiko og operasjonell risiko. Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Det vanlige er å beskrive renterisiko med hvor stort beløp man taper gitt at renten går ned eller opp med 1 %. Banken har gjennom hele året hatt flytende rente både på innskudd og utlån. Banken har ingen lån med fast rente. Det vil si at rentene kan endres raskt og derved kan banken tilpasse seg den renten som markedet/norges Bank bestemmer. Alle obligasjonene har flytende rente. Bankens renterisiko vurderes som lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er dette den nest største risiko innenfor bankdrift. De fleste konkurser i bank er (trusler om) likviditetskonkurser, som igjen bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med resultat at prisen på likviditet blir høy og det blir vanskelig med tilgang på innskudd fra privatmarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går med overskudd. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt, og ser kundeinnskudd som stabil finansieringskilde. Når en banks finansieringsgrad (forholdet mellom innskudd og utlån) går under 100 %, får banken i tillegg behov for å ta opp ulike lån i pengemarkedet. Dette øker likviditetsrisikoen. Vi har i dag en innskuddsdekning i forhold til utlån på 85,5%. Banken har derfor vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Det er derfor et mål at obligasjonslån og andre innlån fra marked, har forskjellige løpetid og at innlånene ikke forfaller på samme tid. Finanskrisen gjorde til at det var vanskelig å få lånt penger i markedet til en forsvarlig kostnad. Banken har to obligasjonslån. 5

7 Ett med forfall i desember 2011, og ett med forfall i august Styret mener derfor at banken har en god og langsiktig funding. Banken har en ubenyttet trekkrettighet i DnB NOR på 40 MNOK og en kommitert trekkrettighet i DnB NOR på 20 MNOK Bankens likviditetsrisiko vurderes som moderat. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta og vi har ikke garantier i valuta. Bankens valutarisiko vurderes som lav. Markedsrisiko (kursrisiko) Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og enkelte obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall og som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, samlet eksponering og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Oppfølging av dette rapporteres til styret på månedsbasis. Som en konsekvens av finanskrisen den siste tiden og store svingninger i aksjemarkedet, har styret bestemt at vi ikke skal være eksponert i aksjemarkedet med handelsportefølje inntil videre. Markedsrisikoen vurderes som moderat. Soliditetsrisiko Med soliditetsrisiko forstår vi risikoen for at bankens egenkapital blir så lav at tilsynsmyndigheter og/eller finansmarkedet ikke lenger har tiltro til bankens soliditet. Lovens minstekrav for egenkapitalprosent i banker er 8 % kapitaldekning, men for en bank av vår størrelse antar vi at denne grensen i praksis praktiseres på %. Banken har pr utgangen av 2010 en kapitaldekning på 16,86 %. Styret vil fortsatt ha fokus på inntjening i 2011, for bedre kjernekapitalen til banken. Bankens soliditetsrisiko er høyere i 2010 enn året før og vurderes som moderat. Etikk Banken har egne etiske retningslinjer og legger stor vekt på å ha en høy etisk standard internt og i sin dialog med kunder. Personal og arbeidsmiljø Ved utgangen av året var det ansatt 10 personer i full stilling og 2 personer på deltid. Vår målsetting er at vi skal opprettholde et arbeidsmiljø som er i samsvar med lover og regler for helse, miljø og sikkerhet. Samarbeidet med de ansatte har vært godt og arbeidsmiljøet må betegnes som godt. Likestilling Banken er bevist på likestilling mellom kjønnene. I vårt høyeste organ, forstanderskapet, er kvinneandelen 50%, i kontrollkomiteen 66% og i styret 40% av medlemmene. Av bankens 12 ansatte, er det sju kvinner og fem menn. Det ytre miljø Bankens forurensing av det ytre miljø vil stort sett være av indirekte karakter blant annet ved kjøp og bruk av reiser, energi, papir og andre forbruksgjenstander, samt ved oppvarming, kloakk, avfall og avfallshåndtering. Styret anser at dette bidrar til minimal forurensing av det ytre miljø. Gjennom eierskapet av bygget til Ubergsmoen Trafikksenter finnes det en risiko for miljøskader. Eiendommen har blitt brukt som bensinstasjon, og tankene ligger fortsatt i bakken. Hvis disse tankene blir liggende for lenge, kan de utgjøre en miljørisiko. Inntil videre anses denne risikoen som lav. Eierstyring Som en selvstendig, selveiende sparebank har vi ingen eiere som skal ha del i bankens overskudd. Etter at gaveutdelingen er gjennomført, legges overskuddet til bankens fond og virker til beste for lokalsamfunnet. Banken har som mål å være lokal, nær og personlig. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetningen om imøtekommende og dyktige ansatte, god rådgiving og god etisk standard. Sparebankens styringsstruktur følger av særskilte regler i sparebankloven. Dette innebærer andre styringsorganer enn for aksjeselskaper. Vårt verdigrunnlag og forretningside med lokal forankring og samfunnsansvar er tuftet på bestemmelser i sparebankloven og bankens vedtekter og betyr blant annet at eierstyring utøves av forstanderskapet som er sammensatt av innskytervalgte (12), av kommunalt oppnevnte (2) og ansatte (2). Styrets arbeid Styret har avholdt tolv styremøter i 2010 og behandlet åtti saker. Styreleder har deltatt i fellesmøte med andre styreledere i regi av Terra Gruppen, og har også deltatt på fellesmøter sammen med banksjefene i Terrabankene i Agder. I 2010 har styret vært spesielt opptatt av bankens inntjening og utlånsvekst i tillegg til likviditet. Dette for å kunne styrke bankens egenkapital. Som i tidligere år, har styret også vektlagt oppfølging av engasjement med dårlig rating, fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer samt arbeidet med å bedre intern 6

8 kontroll og risikostyring. Styret har også lagt vekt på at banken skal være miljøbeviste og har prøvd og ta dette med i vurderingen i hver enkel sak styret har behandlet. Tillitsvalgt har fått innkallelse til alle styremøtene og har uttalelsesrett i saker av betydning for de ansatte. I tillegg til banksjef, har ass. banksjef møtt i alle styremøtene. Styret har hver måned fått månedsregnskap som viser bankens inntjening, utvikling (lån og innskudd) og likviditetsutvikling. Styret har også hver måned fått bankens status på aksjebeholdning og aksje utvikling. Bankens revisor er BDO AS. Utsiktende for det kommende år Konkurransen innen finansnæringen vil nok forsterke seg framover. I vår bank har vi budsjettert med samme vekst som i fjor. Selv om styret regner med at inntjeningen i 2011 vil ligge på samme nivå som i 2010, kan et usikkert økonomisk verdensbilde, vise at det likevel må tas høyde for at våre vurderinger for 2011 i betydelig grad er usikre. Takk Styret vil takke alle ansatte for stor innsats og godt samarbeid i året som er gått. Likeså vil vi si en hjertelig takk til bankens kunder og øvrige forbindelser for deres oppslutning om banken i Vegårshei, / Styret i Vegårshei Sparebank Stian Mo Færsnes Marit Hauge Bjørn Saga styreleder nestleder styremedlem Nils Mo Anne Sofie Lia Øyvind Tveide styremedlem styremedlem banksjef 7

9 RESULTATREGNSKAP Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende inntekter Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader I. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter (note 10) Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendr. og gevinst/tap på valuta og verdip. som oml.midl. 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn m.v Lønn (note 14 og 16) Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivning m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger (note 17) Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader (note 18) Sum andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Tap på utlån (note 4) Tap på garantier m.v. (note 4) Kredittap på sertifikater, obligasjoner (note 4) - - Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskriving/reversering av nedskrivning (note 7) Gevinst / tap (note 7) Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Skatt på ordinært resultat (note 19) VI Resultat av ordinær drift etter skatt VII Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer 17.2 Disponeringer Overført til sparebankens fond (note 20) Overført til gaver Sum disponeringer

10 Vegårshei Sparebank BALANSE (Beløp angitt i hele kroner). EIENDELER 1 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (note 8) sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før individuelle og gruppevise tapsavsetninger Individuelle nedskrivninger på utlån Gruppevise nedskrivninger på utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder (note 4) Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 6.1 Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (note 7) Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, komandittselskaper Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning (note 9) Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i andre tilknyttede ttede selskaper (note 9) Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel (note 19) Andre immaterielle eiendeler (note 17) Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 11.1 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler (note 17) Andre eiendeler 12.2 Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatt inntekter 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (note 15) Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

11 Vegårshei Sparebank BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL GJELD: 14 Gjeld til kredittinstitusjoner 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner (note 6) Innskudd fra og gjeld til kunder 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder (note 6) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16.3 Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 6) Annen gjeld 17.3 Annen gjeld (note 6) Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser (note 15) Utsatt skatt (note 19) Spesifiserte avsetninger på garantiansvar - - Sum avsetn. for pål. kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital (note 6) SUM GJELD EGENKAPITAL: 22 Opptjent egenkapital 22.2 Sparebankens fond (note 20 og 21) Gavefond (note 20 og 21) SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN 23 Betingede forpliktelser 23.1 Garantier Andre forpliktelser Sum betingede forpliktelser (note 12) Godkjent av forstanderskapet Vegårshei, 31. desember februar 2011 Stian Mo Færsnes Marit Hauge Anne Sofie Lia Nils Mo Bjørn Saga Øyvind Tveide 10

12 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Note 1 Regnskapsprinsipper Alle tall er oppgitt i 1000 kr dersom det spesifikt ikke er angitt noe annet. Årsregnskapet er utarbeidet etter regnskapslovens regler, samt årsregnskapsforskriften for bank og gjeldende norske regnskapsstandarder og forskrifter. Regnskapsprinsippene er benyttet konsistent i alle presenterte perioder. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de erverves. Gebyrer for etablering av låneavtaler tas til inntekt i samsvar med kostnadene som påløper ved lånebehandlingen. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved årslutt periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Bankens ansatte har tidligere inngått i AFP ordningen for bank og finansnæringen. I forbindelse med omleggelse av AFP ordningen er bankens ansatte nå overført til ny felles AFP ordning. Ny AFP ordning anses som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Forpliktelse knyttet til ytelsesbaserte flerforetaksordninger beregnes og avsettes i regnskapet, i den utstrekning administrator av ordningen er i stand til å foreta en beregning av bankens andel av forpliktelsen i ordningen. Dersom administrator ikke er i stand til å foreta beregninger av forholdsmessig andel behandles flerforetaksordningen som en innskuddsbasert ordning, med løpende kostnadsføring av betalt premie. For nærmere beskrivelse av effekten av endret AFP ordning se omtale i Note 15. Aksjeutbytte inntektsføres i det året de mottas. Valuta; Utenlandske sedler er stilt i NOK etter midtkurs per Når regnskapsposter vurderes til virkelig verdi, i motsetning til anskaffelseskost, benyttes observerte markedsverdier eller verdi fastsatt av uavhengig tredjepart. Note 2 Fordeling av inntekter på geografisk område Banken har sine primære markedsområder i kommunene Vegårshei og Tvedestrand. Utlånene på egne bøker er fordelt med 46,9 % (48,7 %) til Vegårshei kommune, 17,0 % (16,6 %) til Tvedestrand kommune, 22,2 % (23,7 %) til resten av Aust-Agder og 13,9 % (11,0 %) til landet forøvrig. Utlån formidlet gjennom Terra Boligkreditt fordeles på 29,7 % (25,2 %) til Vegårshei kommune, 27,2 % (27,9 %) til Tvedestrand kommune, 27,3 % (26,4 %) til resten av Aust-Agder og 15,8 % (20,5 %) til landet forøvrig. Garantier til kunder er fordelt med 49,6 % (60,5 %) i Vegårshei kommune, 9,4 % (5,2 %) i Tvedestrand kommune, 29,8 % (20,0 %) til resten av Aust-Agder og 11,1 % (14,3 %) til landet forøvrig. Garantier til Terra Boligkreditt utgjør 91,6 % (90,7 %) av totalt garantiansvar. (Tallene i parentes gjelder for 2009, se note 4 for flere detaljer). Note 3 Finansiell risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser ved forfall. Banken styrer sin likviditetsrisiko gjennom måltall for kundeinnskudd i forhold til brutto utlån til kunder, andel langsiktig kapitalmarkedsfinansiering og krav til egenkapital, samt krav til lengden på den tidsperioden hvor banken skal være uavhengig av ny finansiering fra markedet. I praksis skjer likviditetsstyringen gjennom likviditetsprognoser, valg av løpetid på bankens innlån og inngåelse av avtaler om trekkrettigheter. Tabellen nedenfor viser likviditetsrisikoen målt ved restløpetid til forfall på de ulike balansepostene. Den er satt opp ihht årsoppgjørsforskriftens krav og gir ikke uten videre et fullstendig bilde av bankens likviditetsrisiko. Bl.a. må det tas hensyn til: at hoveddelen av kundeinnskuddene er plassert i det korteste løpetidsintervallet, til tross for at innskuddsmassen samlet sett er en av bankens mest stabile finansieringskilder at også hovedtyngden av sertifikater og obligasjoner kan omgjøres til likvider langt raskere enn hva forfallstidspunktene på papirene tilsier at reell gjenstående løpetid på nedbetalingslån er kortere enn de formelle avdragsplanene pga ekstraordinære innbetalinger, med mer inngåtte avtaler om trekkrettigheter i andre banker Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 85,5 % mot 82,3 % på samme tid i fjor. Det blir fra bankens side aktivt jobbet med at innskuddsdekningen opprettholdes. Likviditetssituasjonen må derfor kunne karakteriseres som tilfredsstillende for banken. 11

13 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Pr hadde banken følgende avtalte trekkrettigheter: Type Låneadgang/ramme Herav trukket beløp Forfall på trekkramme Trekkrettigheter andre banker Fornyes årlig Trekkrettigheter andre banker Likviditetsrisiko restløpetid for hovedpostene i balansen. Inntil 1 mnd. 1 3 mnd. 3 mnd. - 1 år 1 5 år Over 5 år Uten restløpetid Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner og sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer Ansvarlig lånekapital Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renter av ikke balanseførte finansielle derivater Netto likviditetseksponering Renterisiko Renterisiko oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldsposter har ulik rentebindingstid. Vegårshei Sparebank styrer renterisikoen mot et ønsket nivå gjennom rentebindingen på utlån, plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Videre foretas det fortløpende analyser for å avdekke bankens renterisiko. Bankens balanseposter er nærmest uten renteeksponering (normal varslingstid) med unntak av beholdningen av obligasjoner og sertifikater. Beholdningen av obligasjoner og sertifikater har en gjennomsnittlig durasjon/varighet på 0,1 år. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr 0,1 millioner ved årets slutt. I løpet av året har det kun blitt foretatt mindre endringer i bankens obligasjonsbeholdning, noe som medfører at det heller ikke er endringer i renterisikoprofilen. Banken har egen kassebeholdning med valuta. Beholdningen pr var NOK ,55, og beholdningen er bokført til virkelige kurser Finansielle derivater Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Avtalene er derivater for sikring av kundeinnskudd med avkastning basert etter utvikling i ulike markedsindekser (BMA og BMB innskudd). For sikring av disse innskuddene er det inngått egenkapitalrelaterte derivater. Derivatene gir banken opsjon på avkastning på forfallsdagen og benyttes i de tilfelle indeksutviklingen har vært positiv. Som motytelse betaler banken flytende rente frem til forfall på det underliggende verdipapir. Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretning. Finansielle derivater som er sikringsforretninger verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Netto resultat av rentebytteavtalene er ført mot rentekostnader og renteinntekter. Kundeinnskudd med indeksbasert avkastning som ikke er sikret i form av opsjonsavtaler eller hvor opsjonsavtalene av ulike årsaker har blitt terminert, balanseføres til pålydende med tillegg av urealisert avkastning i de tilfelle avkastningen er positiv. 12

14 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Virkelig verdi - markedsverdi Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter av bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Nominelt beløp * Virkelig verdi ** Egenkapitalrelaterte derivater: Sikring av innskudd med variable avkastning 0-4 Sum 0-4 * Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalene og som er grunnlag for beregning av renter. ** Virkelig verdi på derivatene tilsvarer det beløpet man ville motta/betale hvis derivatene ble videresolgt til markedsverdi pr (Eventuell negativ markedsverdi er markert med minus foran beløpet) Note 4 Utlån og tap på utlån Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder ny utlånsforskrift fastsatt 21. desember 2004 med ikrafttredelse 1. januar Utlån til kunder er pr vurdert til amortisert kost. Med amortisert kost menes historisk kost justert for mottatte avdrag samt nedskrivninger for tap. Da banken kun har en uvesentlig andel utlån med fastrente eller med fast margin anses amortisert kost å tilsvare virkelig verdi. Etableringsgebyrer som belastes kunden ved låneopptak, inntektsføres direkte. Alle engasjementer blir fulgt opp ved månedlig gjennomgang av restanse-, overtrekkslister og nedenfor nevnte risikoklassifiseringssystem. Bankens utlånspraksis tilsier at det ikke gjennomføres reforhandling av utlån med bakgrunn i at mislighold vurderes å være nær forestående. Refinansieringer, reforhandling av vilkår og øvrige endringer av engasjementer skjer med bakgrunn i reelle kredittmessige vurderinger. Misligholdte og tapsutsatte lån: Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdte, men hvor kundenes økonomiske stilling innebærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt. Bokføring av renter: Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, stadfestet gjeldsnemnd, tvangspant som ikke har ført fram, rettskraftig dom eller inngått avtale. Der de vurderte sikkerheter åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det alltid vurdert nedskrivning ved mislighold. I slike tilfeller blir nedskrivningen alltid foretatt når mislighold har lengre varighet enn 90 dager. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Dersom banken har bevilget flere lån til en og samme kunde, vil en engasjementsvurdering være å betrakte som en individuell vurdering. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. Disse lånegruppene er inndelt i ulike risikoklasser i samsvar med bankens risikoklassifiseringssystem, som er beskrevet nærmere nedenfor. Med utgangspunkt i risikoklassene innenfor PM og BM samt tilhørende relevant statistisk materiale er gruppevise nedskrivninger beregnet. Overtatte eiendeler som overtas i forbindelse med inndrivelse av engasjementer og som er ment for rask realisasjon, bokføres i balansen som omløpsmidler. Eiendelene vurderes til antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. 13

15 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Tabell over risikofordelt utlånsportefølje pr Bankens risikoklassifiseringssystem deler inn klasser fra A til E. Karakterene forteller kundens kvalitet, hvor A er best og E er dårligste karakter. Risikomatrise: Brutto utlån Garantier *) Trekkfasiliteter Individuelle Nedskrivninger Risiko E 1,7 % 0,9 % 6,6 % 5,6 % 0,5 % 2,6 % 13,3 % 30,3 % Risiko D 13,5 % 10,8 % 19,2 % 21,2 % 17,4 % 18,0 % 21,0 % Risiko C 33,9 % 28,6 % 33,1 % 33,6 % 34,9 % 32,4 % 86,7 % 48,7 % Risiko B 37,1 % 42,2 % 24,2 % 18,0 % 31,6 % 36,8 % Risiko A 13,7 % 17,3 % 12,1 % 17,2 % 15,5 % 8,9 % Ikke klassifisert 0,1 % 0,2 % 4,8 % 4,4 % 0,1 % 1,3 % Sum % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Beløp i kr *) Garantibeløp på kr til Bankenes Sikringsfond er ikke tatt med i tabellen. Ved utgangen av regnskapsåret 2010 har vi risikoklassifisert ca. 99,8 % av bankens utlånsportefølje. Det er en forskyvning fra risikoklasse A til B og C. Dette har en sammenheng med bedre risikoklassifisering av næringsengasjementer, samt at ved overgang til Terra Boligkreditt vil risikoprofilen svekkes noe. Selv om det er noen forskyvninger mellom de forskjellige risikoklassene anses ikke dette av stor betydning for bankens totale kredittrisiko. Kundeengasjementene er risikoklassifisert etter en fordeling med 50 % økonomi og 50 % sikkerhet. Økonomi består av årsinntekt for privatkunder og årsregnskap for næringskunder. Hvert næringsengasjement graderes etter disse to kriteriene med hver sin bokstavkode. Ved totalvurderingen av utlån- og kredittporteføljen trekkes disse bokstavgraderingene opp til en overordnet klassifisering. Den overordnede klassifiseringen består av utlån og kreditter med hhv risikoklasse A, B, C, D og E. Banken vektlegger risiko ved prising av engasjementer. Normalt vil det derfor være en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko. Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a. gjennom misligholdsrapportering, restanserapportering og risikoklassifisering. Ettersom bankens system for risikoklassifisering er relativt nytt, foreligger det ingen fullgod historikk for å predikere gjennomsnittlig forventet tapsnivå for hver risikogruppe. Basert på erfaringstall og den sammensetning banken har i næringslivsporteføljen, antas forventet gjennomsnittlig årlig tap å utgjøre mindre enn 0,30 % for perioden Størstedelen av tapene vil forventes å komme i høy og middels risikoklasse. Tapsnivået i person- og næringslivsmarkedet har generelt vært lavt i flere år, og man forventer noe høyere tap på bakgrunn av forventninger om et høyere rentenivå. I tillegg har høy utlånsvekst de senere årene bidratt til høyere tapsrisiko, da erfaringer i bransjen viser at sterk utlånsvekst fører til økt tap de påfølgende år. Banken fører en forholdsvis konservativ linje med hensyn til sikkerhetskrav knyttet til utlån. Risikoen for tap på utlån kan bl.a. avhjelpes hvis banken utfører et godt håndverk ved kredittvurderingen, aktiv bruk av risikoklassifiseringssystem, oppfølging av hvert enkelt problemengasjement og gode inkassorutiner. Antatte forventede tap i personmarkedet antas å være marginale i forhold til renteinntekter. Dette vil også gjelde for næringslivsengasjementer i risikogruppene A, B og C, mens tap i risikogruppene D og E forventes å være betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. Engasjementenes rente og avdragsbetingelser Bankens rente- og avdragsbetingelser reflekterer i store trekk de avgitte sikkerheter og den økonomi som foreligger på det enkelte engasjement. Banken har standardisert sine betingelser i en prisliste som er tilgjengelig for våre kunder. Utgangspunktet er at et lån med en lavere risiko prises lavere enn et lån med en høyere risiko. Derfor vil lån med pant i bolig innenfor 60 % av verdien prises lavere enn lån med dårligere sikkerhet. 14

16 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Tabell over utlån og garantier fordelt etter sektor Utlån Garantier *) Sektor Offentlig sektor Næringsdrivende Personmarkedet Sum *) Garantibeløp på kr til Bankenes Sikringsfond er ikke tatt med i tabellen. Geografisk fordeling Ingen del av bankens utlån eller garantier for 2009 eller 2008 anses ytet til spesielle geografiske risikoutsatte områder. Det vises til bankens oversikt over utlån og garantier fordelt på geografiske områder. Tabell over utlån og garantier fordelt etter geografisk område Utlån Garantier *) Geografisk område Vegårshei Tvedestrand Resten av Aust-Agder Øvrig Sum *) Garantibeløp på kr til Bankenes Sikringsfond er ikke tatt med i tabellen. Diverse fordeling på viktige næringer Brutto utlån Garantier *) Trekkfasiliteter Misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Personkunder Offentlig forvaltning Viktige næringer: Primærnæringer Industri Bygg, anlegg Handel, hotell og rest Transport/kommun Eiendomsdrift, fin.tj.ytelse Div næringer Totalt *) Garantibeløp på kr til Bankenes Sikringsfond er ikke tatt med i tabellen. Oversikt over øvrige tapsutsatte garantier Øvrige tapsutsatte garantier Brutto tapsutsatte garantier individuelle nedskrivninger =Netto tapsutsatte garantier Banken har ikke misligholdte garantier. Oversikt over totale misligholdte og øvrige tapsutsatte utlån Misligholdte lån: Brutto misligholdte lån individuelle nedskrivninger =Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån: Brutto tapsutsatte lån individuelle nedskrivninger =Netto tapsutsatte lån

17 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Oversikt over individuelle nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Garantier Totalt Individuelle nedskrivninger pr Periodens konstaterte tap, hvor tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger Oversikt over gruppevise nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Garantier Totalt Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger pr Oversikt over kostnadsførte tap på utlån, garantier og kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Kostnadført på utlån Kostnadsført på garantier Kostnadsført på sertifikater, andre rentebærende verdipapirer Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som ind. Nedskriving periodens konstaterte tap som tidl ikke er avsatt som ind. Nedskriving periodens inngang på tidligere perioders kostnadsført tap = Periodens tapskostnad (inntekt) Note 5 Terra Boligkreditt Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr lån for kr hos TBK. Garantibeløpet er tredelt hvis banken stiller en tapsgaranti overfor TBK som utgjør: Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering lav. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra Terra Boligkreditt i 2010 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for Garantier til Terra Boligkreditt Total andel av garantiramme Saksgaranti Tapsgaranti Sum

18 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Note 6 Gjeld Gjeld er bokført til opptakskurs. Renter blir løpende kostnadsført i regnskapet. Gjeld til kredittinstitusjoner: Særlige vilkår Gj.snitt rentesats: Lån/innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpetid ,80 % Lån/innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpetid ,38 % Det er fra tidligere år tatt opp lån fra Kredittforeningen for Sparebanker på henholdsvis kr 20 mill. den med løpetid på 5 år og kr 15 mill. den med løpetid 3 år. Banken tok også opp et F-lån i Norges Bank på kr 10 mill. den med løpetid på 3 år. I 2010 ble det tatt opp et lån i Kredittforeningen for Sparebanker den på kr 15 mill. med løpetid 3 år, og et den på kr 10 mill. med løpetid 1 år. Alle disse lånene er avdragsfrie med flytende rente. Gjennomsnittlig rente er beregnet av gjennomsnittlig saldo og tid. Innskudd fra og gjeld til kunder Saldo pr Gj.snitt rentesats: Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt tid ,17 % Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt tid ,40 % Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Isin NO Opptatt år Forfall Nominell rente Gj.sn. rente Gjeld pr Obligasjonslån ,56 % 4,47 % 18 mill. Obligasjonslån ,58 % 3,49 % 63 mill. Obligasjonslånet pålydende kr 63 mill. er notert på Oslo ABM. Alle lånene har flytende rente. Over-/underkurs i forbindelse med utstedelse av obligasjoner periodiseres over obligasjonens løpetid og resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rentekostnad. Fondsobligasjonslån (beløp i 1000 kr.) Årets Gjennomsnitts Lånebeløp rentekostnad rente Forfall Valuta Fondsobligasjonslån utstedt ,18 % Evigvarende NOK Fondsobligasjonslån utstedt ,07 % Evigvarende NOK Rentebetingelser på fondsobligasjonslånet utstedt i 2005 er i dag 3 mnd. NIBOR pkt. Det er en klausul i låneavtalen som tilsier at lånet kan innløses i Dersom lånet forlenges etter dette, økes rentebetingelsene til 3 mnd. NIBOR pkt. Gjennomsnittlig rente er beregnet ut fra renteinntekter i forhold til saldo. Fondsobligasjonslånet er oppført i balansen til pålydende verdi fratrukket gjenværende underkurs på balansetidspunktet. Underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av de løpende rentekostnader frem til forfall. Direkte kostnader ved opptak kostnadsføres på opptakstidspunktet. Banken tok opp fondsobligasjon fra Statens Finansfond på 9 mill. i Lånets rente defineres som gjennomsnittet av de fem siste handledager før rentefastsettelsesdag for norsk syntetisk årlig effektiv rente på statskasseveksler med 6 måneders bindingstid som notert på Norges Banks nettsider med tillegg av en margin på 6,0 prosentpoeng. Annen gjeld 2010 Bankremisser 139 Advisert giro 7 Betalbar skatt Skattetrekk 432 Merverdiavgift 194 Leverandørgjeld 338 Diverse 147 Sum annen gjeld

19 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Note 7 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens beholdning i obligasjoner og sertifikater er klassifisert til omløpsmidler. En obligasjon holdes som anleggsmidler, og en obligasjon som Holde til forfall. Banken har deponert obligasjoner og eiendeler i Norges Bank som sikkerhet for eventuelle låneopptak. Totalt er det deponert obligasjoner med en låneramme på 61,8 millioner. OMLØPSMIDLER Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre Sum omløpsmidler Obligasjoner er vurdert som omløpsmidler i en portefølje til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er ligningskurs pr Alle verdipapirene er i NOK. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør 3,57 %, og er beregnet av gjennomsnittlig saldo i året. BEHOLDNINGSENDRINGER GJENNOM ÅRET AV OBLIGASJONER SOM ER VURDERT SOM OMLØPSMIDLER 2010 Inngående balanse Tilgang i året Avgang i året /- Reklassifiseringer Nedskrivninger i året Reversering av tidligere års nedskrivninger 481 Utgående balanse ANLEGGSMIDLER Virkelig verdi er siste kjente verdi. Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Sparebanken Vest 07/ Sum anleggsmidler Da obligasjonen er en langsiktig investering hvor avkastningen er knyttet til en aksjeindeks, er obligasjonen regnskapsmessig vurdert som en anleggsportefølje sammen med bankens anleggsportefølje av aksjer. Dette medfører at verdipapiret ikke nedskrives med mindre virkelig verdi på hele porteføljen er lavere enn total anskaffelseskost. HOLDE TIL FORFALL Virkelig verdi er ligningskurs. Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Umoe ASA 06/ Sum holde til forfall Note 8 Ansvarlig lånekapital i andre foretak Ansvarlig lånekapital i Kredittforeningen for Sparebanker Samlet ansvarlig lånekapital Note 9 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning ØVRIGE OMLØPSMIDLER Antall aksjer/andeler i vårt eie Eierandel i % Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Andeler i fond: German Property *) Sum verdipapirfond

20 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Aksjer: Terra Eiendomsinvest *) Sameieinvest AS 5 *) Delling Group *) Sum aksjer Sum øvrige omløpsmidler *) Ubetydelige eierandeler. Bankens beholdning av fond og børsnoterte aksjer er klassifisert som øvrige omløpsmidler, og vurdert som en portefølje til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Ved fastsettelse av virkelig verdi er børskurs pr lagt til grunn. Bankens andeler i Terra Sparebank er pantsatt i Norges Bank. ANLEGGSMIDLER Antall aksjer/andeler i vårt eie Eierandel i % Anskaffelseskost Virkelig verdi **) Bokført verdi Terra-Gruppen A/S *) Spama A/S 50 *) 5 5 Aust-Agder Næringsselskap 10 *) NorPro A/S *) 6 6 Vaaje Industribygg A/S , Agder Spar A/S , Norgesinvestor Opportunities, A-aksjer 640 *) Norgesinvestor Opportunities, B-aksjer *) Visa A-aksjer 58 *) Visa C-aksjer 135 *) Nets Holding A/S *) Sum anleggsmidler Sum aksjer, grunnfondsbevis og fond *) Ubetydelige eierandeler. **) Virkelig verdi er opplyst der slik verdi kan fastsettes. Bankens beholdning av ikke børsnoterte aksjer og andeler er klassifisert som anleggsmidler, og er vurdert som en portefølje til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. BEHOLDNINGSENDRINGER GJENNOM ÅRET AV VERDIPAPIRER SOM ER VURDERT SOM ANLEGGSMIDLER 2010 Inngående balanse tilgang i året avgang i året /- reklassifiseringer (brutto) - - nedskrivninger i året -3 + reversering av tidligere års nedskrivning - Utgående balanse Note 10 Provisjoner og gebyrer Kredittformidling Verdipapirforvaltning- og omsetning Betalingsformidling Forsikringstjenester Eiendomsomsetning og bestyrelse - - Garantiprovisjoner Annen virksomhet Sum pr Note 11 Forvaltning- og administrasjonstjenester Banken forvalter startlån for Vegårshei kommune for i alt 7,1 mill. kroner fordelt på 33 låntakere. Dette er midler som kommunen låner i Husbanken for videre utlån. Bankens oppgave er regulert i egen avtale og innebærer ingen kredittrisiko for banken. 19