Nr Gullbarbiekampanjen. Intervjuet: Solveig Horne. Bildeserien: Hva spiser verden? Etisk jul: Julegavetips

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4 2013. Gullbarbiekampanjen. Intervjuet: Solveig Horne. Bildeserien: Hva spiser verden? Etisk jul: Julegavetips"

Transkript

1 Nr Gullbarbiekampanjen Intervjuet: Solveig Horne Etisk jul: Julegavetips Bildeserien: Hva spiser verden?

2 LARM nr INNHOLD PRESS siden sist Intervjuet: Solveig Horne PRESS Group India Fat girl moment Kåseriet: Ingen grunn til å gi seg Bildeserien: Hva spiser verden? Dypdykket: Katia Wagner De savnede barna Om sweatshops og etiske julegaver Barn om: Etisk handel Sofaaktivisten Duellen: Bistand Oppslagstavla Larm utgis av PRESS Redd Barna Ungdom. PRESS er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber PRESS for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm? Eller har tips og tilbakemeldinger? - Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: Nett: Skribenter: Andrea Sjøvoll, Jonas Farshchian, Mathias Malmgren, Herman Breda Enkerud, Astrid Helene Olsen, Harmeet Kaur, Are Kalvø, Mari S. Andresen, Oda Lobo og Kari Elida Eriksen Fotografer og illustratører: Johannes Granseth, Ingrid Stenersen, Solveig Bua Løken, Herman Breda Enkerud og Harmeet Kaur. Andre bidragsytere: Tove Wang, Kristian Norheim, Katia Wagner, Solveig Horne, Nobels Fredssenter, og 5. klassinger på Grünerløkka barneskole. Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Solveig Bua Løken og Oda Lobo Christine Brown Vollan Andrea Sjøvoll Solveig Bua Løken og Herman Breda Enkerud PRESS PRESS 2600/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis PRESS Redd Barna Ungdoms syn. Neste Larm kommer i postkassa di på vårparten! FEIL KAN DU VÆRE SELV! Vi vokser opp i dag og lærer at mange ting er feil. Vi lærer at det er feil å spise sand eller jord, at det er feil å pille seg i nesen og å slå andre. Dette er ting våre foreldre eller barnehageansatte lærer oss. Disse tingene lærer de oss fordi de ønsker å beskytte oss. Videre i livet lærer vi at det er mye annet som er feil. Man lærer at det er feil ikke å fullføre skolen, det er feil å røyke og snuse og det er feil å stjele. Dette er noe vi lærer av både foreldre og lærere, men også andre. Det er en felles forståelse i samfunnet om at dette er feil. Det er mange ting vi lærer gjennom oppveksten at er riktig og feil, slik at vi kan vokse opp og bli gode samfunnsborgere. Det er viktig at vi lærer at man ikke skal slå, stjele eller spise sand. Det er til det beste for oss og for samfunnet at vi ikke blir voldelige, sandspisende kleptomaner. Men hva skjer når vi vokser opp og lærer at uansett hva vi gjør eller hvem vi er, så er vi feil? Barn og unge som vokser opp i dag lærer at de aldri kan bli helt rett. Vi lærer at det kun finnes én måte å være pen på og én måte å oppføre seg på, avhengig av hvilket kjønn vi har. Og dette er det ikke våre foreldre, de som jobber i barnehagen vi går i, lærere eller vennene våre som forteller oss. Det er det reklame- og mediebransjen som gjør. Hver dag forteller de oss at vi ikke passer inn, at noe ved oss er feil, men at de har løsningen på problemet. Hvis vi kjøper produktet de selger. At reklame- og mediebransjen tjener penger på å få oss til å føle oss utilstrekkelige er så utrolig dårlig gjort! At barn og unge stadig bruker mer tid og penger på å endre sitt utseende, sin væremåte, sin latter, sine hobbyer, seg selv som en helhet, det er det som er feil. På grunn av dette arrangerer PRESS hvert år en konkurranse, der vi prøver å få ulike reklame- og medieaktører til å føle seg like feil som vi føler oss. For hvem er det egentlig som er feil? Er det oss eller er det dem? Avgi din stemme på fra 6. januar. Vis at du ikke godtar at reklame- og mediebransjen skal tjene penger på din og andres dårlige selvfølelse! 2 3

3 PRESS SIDEN SIST LES MER PÅ PRESS.NO Ann Valley opptrådde på markeringen MARKERING FOR LENGEVÆRENDE BARN 8. november arrangerte PRESS en markering utenfor Stortinget for de lengeværende asylsøkende barna. Norge har nå fått en ny regjering som gir nye muligheter for løsninger. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble en engangsløsning for lengeværende asylsøkende barn presentert, men det viste seg å kun gjelde 150 barn. PRESS mener at barnets beste og tilknytning til riket skal være grunnlaget for opphold, ikke hvilke land Norge har returavtaler med. I tillegg til A ndrea fra PRESS, holdt Mina fra Røde Kors Ungdom og Ingrid fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdommen appeller. Regionalt seminar Sør deltok på en markering for de lengeværende barna Regionalt seminar Midt hadde aksjon for at Molde skal bli Fairtrade-kommune Sentralstyret på vei til Brüssel sammen med representanter fra Unge Venstre. TUR TIL BRÜSSEL november reiste sentralstyret til PRESS på tur med sentralstyret til Unge Venstre til Brussel for å lære mer om europeisk asylpolitikk. I løpet av turen hadde vi flere interessante møter med ulike aktører, blant annet Frontex, Norges delegasjon i Brussel, et lobbbykontor som heter Brussel-kontoret som arbeider for norske interesser i EU og en organisasjon som jobber med asylsaker i retten og styrking av asylsøkeres interesser og kredibilitet i rettsakene. I tillegg var vi innom Europaparlamentet der vi fikk lære om hvordan lover og forordninger blir bestemt og hvordan systemet fungerer. Der fikk vi også møtt Caroline Klamer som er politisk rådgiver for Cecilie Wikstrøm. Cecilie Wikstrøm sitter i EUparlamentet fra Sverige og arbeider med asylpolitiske spørsmål, blant annet den nye Dublin III-forordningen. Det var veldig interessant å få innsikt i hvordan man jobber med asylspørsmål i Europaparlamentet, hvordan man kjemper igjennom barns rettigheter i ulikt lovverk og hva som er nytt og bedre med Dublin III-forordningen. Sentralstyret til PRESS fikk ny og god kunnskap om europeisk asylpolitikk og hvordan den bryter med FNs barnekonvensjon, men også at det er viktig at asyl- og flyktningspørsmål blir diskutert og håndtert på et internasjonalt nivå, i tillegg til nasjonalt. Verdens flyktningsituasjon er en internasjonal problematikk og kan derfor ikke kun behandles som nasjonale problemer. Takk for en interessant tur, Unge Venstre! REGIONALT SEMINAR For at medlemmer i PRESS skal få bedre kunnskap om PRESS arrangeres det jevnlig seminarer, både nasjonalt og regionalt og november arrangerte PRESS regionale seminarer for medlemmer i de ulike regionene. Disse ble avholdt i Bodø, Bergen, Fredrikstad, Molde og Stavanger. Her kunne medlemmene lære mer om PRESS sin politikk, om barns rettigheter, hvordan man kan jobbe med barns rettigheter lokalt og bli kjent med andre kule PRESSere i sin region. Vi vil gjerne takke for flotte seminar og vi gleder oss masse til å se alle sammen igjen på Vinterseminaret februar! Harmeet, Andrea og Christine hilser på den nye barneministeren, Solveig Horne. NY BARNEMINISTER 16. oktober ble den nye regjeringen og dens medlemmer presentert etter statsråd på Slottet. Regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen kom gående ut fra Slottet for å møte folk og organisasjoner som ville gratulere. PRESS var selvfølgelig til stede for å snakke med den nye barneministeren, Fremskrittspartiets Solveig Horne, som har sittet på Stortinget siden 2005 for Rogaland. Hun har vært medlem i justiskomiteen og i barne- og kulturkomiteen, noe PRESS ser på som positivt for en barneminister. NETTVETT-KAMPANJE Alle er perfekte på nett. Det er et enormt jag etter å være vellykka, også på sosiale medier. Det blir som en skjønnhetskonkurranse hvor vi alle deltar, og vinneren kåres ved antall likes. Vi har laget en brosjyre som er laget for å ta med på Horne fikk en «Startpakke for en barneminister» fra PRESS som inneholdt Savnet-rapporten, en «rettet» versjon av regjeringsplattformen for å gjøre den litt mer barnevennlig, brosjyren om den ukjente sannheten i asylpolitikken, et par bokse-hansker slik at hun kan kjempe for barna, en PRESS-jojo og PRESS-penn. PRESS håper på et tett og godt samarbeid med barneminister Solveig Horne i tiden fremover. Jobben som barneminister er den viktigste jobben i Norge, og hun har derfor et enormt ansvar. PRESS håper Solveig Horne vil jobbe sammen med oss og gjøre sitt ytterste for å innfri alle barns rettigheter. Vil du lese mer om Solveig Horne? Sjekk ut intervjuet av henne på side 6. stand. «Ved kun å dele bilder av dine beste øyeblikk, kan du retusjere og redigere fram en perfekt versjon av ditt eget liv på nett». PRESS mener at dette jaget ikke er skapt av ungdommer selv, men av reklamer, blader, tv og nett. BARNEKONVENSJONEN FYLTE 24 ÅR! 20. november 1989 ble barnekonvensjonen enstemmig vedtatt i FNs Generalforsamling. Barnekonvensjonens 24-årsdag ble feira med brask og bram over hele landet (Se bilder fra Oslo, Molde og Trondheim). I PRESS-lokallag feira man med kake, noen inviterte barnehager eller skoleklasser til å feire sammen med dem og spredde informasjon om barns rettigheter. PRESS sentralt delte ut ønskelister til stortingsrepresentanter. 4 5

4 INTERVJUET: Solveig Horne Mathias Berstad Malmgren, Vi har satt oss i en sofagruppe på kontoret til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. Hun svarer engasjert på spørsmålet om Medlemssekretær i PRESS hvordan barns situasjon i Norge ser ut om fire år med henne som minister. Etter snart 20 år i norsk politikk er det ikke mangel på saker hun ønsker å gjennomføre. -Jeg håper at jeg får gjort noe med barna som har det vanskelig. At de får et bedre sikkerhetsnett, at de blir bedre ivaretatt og at de blir hørt og sett. I dette arbeidet er FNs barnekonvensjon viktig, stadfester ministeren. man er opptatt av det som ligger en nært. Vil gi barna en kommune - En gruppe jeg mener det er alt for lite snakk om i Norge i dag er de barna som har fått innvilget opphold, men som bor på asylmottak. Alt for mange av dem bor på mottak flere år etter at de faktisk skulle ha blitt bosatt og fått startet livet sitt i Norge. Over 800 barn som har fått opphold sitter på mottak. Vi skylder disse barna og familiene deres en kommune å bo i. Asylsøkende barn befinner seg i et skjæringspunkt mellom Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet. Flere saker som PRESS jobber for, som omsorgsoverføring for enslige mindreårige asylsøkere, ligger under Justisdepartementet. - Mitt mål som minister er å sørge for at alle barn som staten tar over ansvaret for, får det bedre enn det de hadde tidligere. Dessverre ser vi at for mange ikke får et godt nok tilbud, og at de ikke får det bedre i barnevernet enn det de hadde før. Derfor ønsker jeg også at vi får gjort noe med fylkesnemndene for barnevernssaker, slik at vi er sikre på at de vedtakene som gjøres er de rette for barna. - Gjennom fire år i justiskomiteen og fire år i familiekomiteen på Stortinget, har jeg sett hvor viktig det er å begynne arbeidet tidlig. Det å sørge for gode oppvekstsvilkår, både for barn som har det vanskelig og barn som fungerer godt. Det å bruke penger på barn og unge er en investering i framtiden. Men barn er ikke bare fremtidens Norge, vi må også sørge for at barn har et godt liv nå. Den politiske karrieren startet med at Solveig Horne ble ringt opp og spurt om hun ønsket å stå på lokalvalglista til Sola FrP. Resultatet var at hun ble kvotert inn i kommunestyret i Plutselig satt jeg i både formannskapet og hovedutvalget i Sola kommune. Og etter ti år på kommune- og fylkesnivå kom jeg inn på Stortinget i At Solveig har vært gjennom alle de politiske nivåene i Norge ser hun på som en fordel. -Man blir veldig godt kjent med hvordan det politiske systemet fungerer. Man ser også hvor viktig de ulike nivåene er. Kommunene har mye å si i lokalsamfunnet, Fylkestinget ser litt større, mens man på Stortinget prøver å nå hele landet. På spørsmål om når hun ble opptatt av barns rettigheter svarer hun først at hun aldri har vært noen sektorpolitiker. - Når man kommer inn i kommunestyrene lærer man fort å se det store bildet, og hvordan alle de ulike sektorene henger sammen. Men jeg hadde små barn da jeg begynte i politikken, og det er jo klart at En minister for alle barn - Jeg er minister for alle barn som befinner seg i Norge, selve asylsakene ligger ikke på mitt bord. Jeg har ansvar for å sørge for at det er et tilbud og innhold på mottakene. Alle skal ha mulighet til skolegang og barnehage. Vi skal også sørge for at alle barn får de rettighetene de har krav på og den omsorgen de trenger. Da må vi ha et særlig fokus på de enslige mindreårige asylsøkerne som ofte bærer med seg traumatiske opplevelser. Vi må sørge for at de får all nødvendig oppfølging. - I tillegg jobber hele regjeringen sammen for å sørge for at saksbehandlingstiden går ned. Det verste for barna er all usikkerheten og ventetiden. Derfor er det så viktig at vi gjør vårt beste for å få ned ventetiden og så fort som mulig blir kvitt usikkerheten. Også her kommer raskere bosetting av dem som har fått opphold inn. Selv om man har fått opphold kan det være mye usikkerhet rundt hvor og når man skal flytte. Jo tidligere usikkerheten forsvinner, jo bedre er det. Vil styrke barnevernet Regjeringen har allerede bevilget mer penger til barnevernet. Bakgrunnen er et ønske om å styrke utdanningen til barn i barnevernet. Barn skal bli hørt - Noe det har blitt større og større tverrpolitisk enighet om i Norge, er at barn skal bli hørt i mye større grad enn i dag. Dette gjelder alle barn. De skal bli sett og hørt i sine lokalmiljø. Dette er noe vi ønsker å løfte fram. At barn skal bli hørt er grunnen til at det ble innført en tillitsperson til alle i barnevernet. Men det er ikke bare i barnevernet at barns stemme skal løftes fram. Det gjelder absolutt alle. HEKTA PÅ HARRY - Jeg forstod jo fort at man er minister 24 timer i døgnet, men når jeg ikke er på jobb så skyper jeg mye med barna mine som er i USA. Ellers så liker jeg å lese. Jeg er veldig glad i bøkene om Harry Hole, og anbefaler alle som ikke har lest dem å lese dem i kronologisk rekkefølge. I tillegg har jeg lest alle Harry Potter-bøkene. Sønnen min er på alder med Harry, så de bøkene har fulgt med oss opp igjennom årene. Fremdeles har vi Harry Potter-kavalkade rundt juletider! Mitt mål som minister er å sørge for at alle barn som staten tar over ansvaret for får det bedre enn det de hadde tidligere. 6 7

5 Fra barnearbeider til rettighetsforkjemper Mari S. Andresen Tidligere leder i PRESS Han vokste opp i et fattig område i India der han tidlig måtte jobbe. Nå har Balasubramanyam Rangaraju startet sin egen organisasjon takket være et utvekslingsprogram gjennom PRESS. flere organisasjoner. Han forteller Larm at utveksling med PRESS var viktig for at han er der han er i dag. - Først og fremst har utvekslingsprogrammet gjort at jeg ser mitt eget liv fra ulike perspektiver, og gjort det lettere for meg å realisere mine ønsker om å styrke andres frihet og rett til å leve i fred. I 2005/2006 arrangerte PRESS et utvekslingsprogram der to norske og to indiske deltagere jobbet sammen i åtte måneder. En av deltakerne var Balasubramanyam Rangaraju, eller bare «Bala» som de fleste kaller han. Som barn måtte Bala jobbe fordi familien ikke hadde råd til å la han gå på skole. Bala var heldig og ble kontaktet av organisasjonen The Concerned for Working Children (tidligere partnerorganisasjon av Redd Barna). Denne kontakten gjorde at Bala ble med i en fagforening for barnearbeidere og organisasjonsarbeidet ledet frem til deltakelse på utvekslingsprogrammet med PRESS. Gjennom programmet ble Bala svært interessert i kulturutveksling, og han har siden den gang jobbet med utveksling i For tre år siden startet Bala og andre ungdommer PRESS Group India. De er en interkulturell frivillig organisasjon som jobber for en verden uten diskriminering basert på religion, kaste, klasse eller kjønn. De sørger blant annet for lokal støtte til barns utdanning og er aktive bidragsytere i å bedre forholdene for arbeidende barn. - PRESS Group India er et av de store resultatene av utvekslingsprogrammet med PRESS. All læringen jeg fikk fra min deltakelse i programmet har gjort det mulig for meg å ta initiativ til denne organisasjonen, sier Bala. Organisasjonen har i dag et stort kontaktnettverk og godt samarbeid med lokale partnere. Nå inviterer Bala og PRESS Group India ungdom fra hele verden til India for å lære om kulturforståelse. I 2014 arrangerer de flere programmer som varer i to tre uker. Kanskje vil deltakerne på disse programmene oppleve noe av det samme som Bala gjorde da han selv var deltaker? FAT GIRL MOMENT VIL DU ENGASJERE DEG I PRESS GROUP INDIA? motivert til å gi av deg selv, og være åpen for å dele tanker med andre i gruppen. Vår indiske partnerorganisasjon inviterer deg til India for å gjøre en innsats i 2014! Du kan blant annet velge mellom frivillig arbeid på skoler, arbeid med barn med funksjonsnedsettelser og yoga-camp. Alle programmene varer i to- tre uker. Målet er å skape forståelse mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Aktivitetene er blant annet undervisning i engelsk og matte på skoler, kulturelle aktiviteter og lek. Det blir også mye diskusjon og rom for refleksjon over det man opplever. Det kreves ingen spesielle kvalifikasjoner for å delta, men du må være India er et veldig spennende land, som er preget av store motsetninger, og du må være forberedt på helt nye opplevelser, og å ta utfordringer på strak arm. Er du engasjert, eventyrlysten og har et ønske om å lære av ungdom med en helt annen erfaring enn deg, vil du garantert få mye ut av et opphold med PRESS Group India. Deltagelse koster ca kroner avhengig av hvilket program du velger. Du må selv sørge for reise til India, visum, vaksiner og andre utgifter utover selve programmet under oppholdet. Programmet foregår på engelsk. Les mer på >>>

6 >>> Hvorfor PRESS deler ut Gullbarbien Herman Breda Enkerud Nestleder i PRESS Det er den tiden av året igjen. Tiden hvor vi, ungdommer, skal nekte å føle oss feite, teite og mislykkede. Tiden hvor vi skal gi blaffen i at det snart er bikinisesong og at det er tynn, tynnere, tynnest som gjelder i år også. Tiden hvor vi skal vise at vi er lei av å møte reklamer på buss, trikk, gate, tv og internett som forteller oss hvordan vi burde se ut. Det er tiden for å si i fra. Tid for Gullbarbie! Som ungdommer blir vi hele tiden fortalt av mediebransjen hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal oppføre oss og hvordan vi skal ha sex. Det verste er at dette ikke er noe ungdom oppsøker selv, det er noe vi får kastet i trynet fordi noen prøver å selge noe. De siste årene har vi sett en utvikling hvor skjønnhetsidealet i reklamer og moteblader stadig dyttes mot det uoppnåelige. Samtidig blir innholdet i reklamene stadig mer seksualisert. Dette vil PRESS gjøre noe med. En pris for å få ungdom til å føle seg ille I 2010 startet PRESS Gullbarbiekampanjen for aller første gang. En Barbie lakkert i gull ble prisen til de som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Den tvilsomme æren av å være årets versting skulle gå til en aktør innenfor reklame- og mediebransjen som spiller på urealistiske skjønnhetsidealer, gammeldagse kjønnsroller og/eller seksualisert reklame. Diesel var den første til å få Gullbarbien for sin kampanje «Sex Sells». Med undertittelen dessverre selger vi bare jeans, gikk kampanjen til topps blant norsk ungdom som mente den var for drøy. Året etter gikk prisen til Jack & Jones for deres kampanje «Fitness Club», med et online treningsstudio som skulle få gutter fit and ready for all sexen de ville få med Jack & Jones sine klær. Ungdom svarte med en Gullbarbie. Da Victorias Secret i fjor reklamerte for sitt undertøy med tittelen «A Body for Everybody», viste norske ungdommer at de ikke tror på dette budskapet når alle Victoria s Secret s modeller ser ut som om de kommer ut av en fabrikk. Hvorfor er det viktig å ha en slik kampanje? Hva gjør egentlig all reklamen med oss? Den får oss til å føle oss feil. Den følelsen alle har kjent på en eller annen gang. Det å ha feil rumpe, pupper, mage, nese og lår. Som om disse tingene er produksjonsfeil ved kroppen din, ting du bør gjøre noe med, skjule eller rette opp. Vi har alle et klart bilde av hva som er galt med vår egen kropp, hva som ikke passer inn. Dette har vi blitt fortalt av alle reklameplakatene, tv-seriene og livsstilsartiklene i magasiner og aviser. Skjønnhetsidealet gjennom tidene En ide om skjønnhet, eller et skjønnhetsideal er noe som alltid har eksistert i samfunnet. Ideen man har om skjønnhet er både genetisk og kulturelt betinget. Et eksempel på en genetisk betingelse er at man gjerne vil foretrekke et symmetrisk ansikt framfor et som ikke er det. Men skjønnhet er også i stor grad kulturelt betinget. Og i likhet med kulturen har også idealet forandret seg gjennom tidene. På 1600-tallet malte kunstnere kvinner med fyldige former, mens man i viktoriatiden skulle stramme korsettet slik at kvinnekroppen lignet en svane. På 1920-tallet var korsettet kastet og motedesignerne dyrket en tynn kvinnekropp med rette linjer. Skjønnhetsidealet har vært i konstant forandring gjennom 1900-tallet og fram til i dag, men det er to viktige ting som skjedde i denne perioden. For det første har makten til å definere skjønnhetsidealene flyttet seg til motebransjen og Hollywood. For det andre har mediehverdagen blitt radikalt forandret og reklamen har blitt en enorm del av samfunnet og hverdagen. Historien om det mannlige skjønnhetsidealet er langt kjedeligere. Det er så å si den samme atletiske muskuløse mannen man ser i Calvin Kleins reklamer i dag som man finner i antikkens statuer. Det mannlige skjøn- nhetsidealet har med andre ord vært så å si statisk. Det som imidlertid er felles for begge idealene er at de er uoppnåelige. Dyrker gammeldagse kjønnsroller Reklamen ber deg ikke bare passe på hvordan du ser ut, men også på hvordan du oppfører deg. Selv om reklamen ikke skriker like høyt om hva du som person kan og ikke kan gjøre, finnes det både regler og retningslinjer der. Man ser det kanskje mest tydelig i utviklingen av kjønnsrollemønstrene i reklamen eller, heller mangelen på utviklingen. For mens vi stadig går mot et mer likestilt samfunn, dveler reklamen ved et kjønnsrollemønster som lager et enormt gap mellom kvinner og menn. I reklamens verden er husmoren blitt in igjen. Denne gangen skal hun lage cupcakes kun iført forkle og høye hæler. Mannen kjemper nå for retten til å være enkel, primitiv og kjøpe egen sjampo og ha sin egen tv-kanal. Men det handler ikke kun om forskjellen på de testosteronfylte herrereklamene og de feminine reklamene som retter seg mot kvinner. Kjønnsrollemønsteret er til stede i nesten all reklame, men vi ser det ofte ikke før vi tenker over det. Seksualisert reklame Det siste tiåret har reklamen også blitt mer og mer seksualisert. Det blir spilt på sex for å selge nesten hva det skulle være. Modeller med halvåpen munn og pornoblikk, svette menneskekropper og ansikter fylt av nytelse omringer oss over alt. Sex selger tydeligvis, for reklamene som prøver å selge sitt produkt med denne magiske formelen fortsetter bare Disels kampanje Sex sells vinner av Gullbarbie 2010 å dukke opp. Det ser også ut som om det er rom for stadig å tøye grensene for hva som er greit. Reklamene blir drøyere og drøyere. Når Dolce & Gabbana i 2011 spilte på gruppevoldtekt for å selge sin nye kleskolleksjon, var det med på å bane vei slik at andre reklamer som spiller på sex bare blir helt vanlig reklame. Tjener penger på vår usikkerhet Vi møter skjønnhetsidealet i reklame på busser, bygninger, TV, aviser, magasiner, på nett ja, overalt hvor ungdom befinner seg. Det er alltid det samme idealet, nærmest på millimeteren. Resultatet er en daglig hjernevasking som forteller oss igjen og igjen hva som faktisk er skjønnhet. Skjønnhet finnes for all del ikke blant folk flest som deg og meg. Skjønnhet finnes kun hos de utvalgte, de nesten gudommelige modellene og kjendisene. Alle vi andre har utseende som i følge reklamebransjen burde rettes opp. Og det er dette reklameaktørene lever av. Ved å vise frem perfekte, uoppnåelige idealkvinner- og menn, får de deg til å føle Jack and Jones kampanje Fitness Club vinner av Gullbarbie 2011 deg feil og til å ville gjøre noe med det. Med det samme du føler deg mislykket, presenterer de et produkt som redder dagen. På denne måten bruker reklamebransjen ungdommens usikkerhet rundt eget selvbilde til å tjener penger. Tre år med aksjonering har ført til mange puppeoppslag, hatmeldinger og en egen artikkel i Store Norske Leksikon. Si i fra sammen med PRESS! Tre år med aksjonering har ført til mange puppeoppslag, hatmeldinger og en egen artikkel i Store Norske Leksikon. Nå skal PRESS sette i gang fjerde runde med Gullbarbie. Like etter jul annonserer vi de fire kandidatene til årets pris. 7. februar kårer vi en vinner og møter opp sammen med alle som skal på vinterseminaret vårt og krever et svar av verstingen for Bli med og si nei til uoppnåelige idealer! Victorias Secret sin kampanje A body for everybody vinner av Gullbarbie

7 Ingen grunn til å gi seg Det kan alltid vere greitt å ha lave forventningar til nye regjeringar. Folk som jobbar med Are Kalvø noko viktig, for eksempel Fast spaltist i Larm barns rettar, har ein tendens til å frykte det verste eller håpe det beste kvar gong det skal skiftast regjering. Forståelig nok, forsåvidt. Ein driv med noko viktig, og då er det naturlig å enten vere redd for at alt arbeidet skal vise seg å vere forgjeves og at ein må starte på nytt, eller å håpe at ein endelig skal få sine folk i regjeringskontora slik at alt ordnar seg. Men all erfaring tilseier (som vi liker å seie, vi som har levd over førti år) at det sjeldan går slik dei som fryktar det verste fryktar, eller slik dei som håper det beste håper. Og det blei heller ikkje sånn - som enkelte håpa - at i løpet av dei åtte åra blei alle menneske i verden snille mot kvarandre og alle slutta med kriging og vold og i staden begynte med dyrking av økologiske grønsaker. Og det blir ikkje sånn med FrP i regjering - som enkelte fryktar - at fulle vulgære menn i grilldress går frå dør til dør for å brenne bøkene til folk og tvinge dei til å drikke brennevin og snakke nedsettande om romfolk. Og det blir heller ikkje sånn - som enkelte håper - at det no blir fritt fram for å bygge og herje så mykje du vil utan å søke om noko som helst, at det blir slutt på alle bompengar og offentlige avgifter ein gong for alle, og at det endelig blir påbudt å køyre i fylla i 170 km/t på norske landevegar. Det blei for eksempel ikkje sånn - som enkelte frykta - då SV kom i regjering for første gong i historia for åtte år sidan, at Norge over natta blei omdanna til eit sosialistisk helvete der kristne verdiar blei forbudt ved lov, deltaking i multikulturelle friteater-grupper blei obligatorisk og folk blei tvangsgifta med personar av same kjønn. Så det vil nok sannsynligvis ikkje vise seg at alt arbeidet for barns rettar har vore heilt forgjeves.og det vil neppe vise seg at alt ordnar seg. Ikkje denne gongen heller. Så det er nok berre å jobbe vidare

8 Bildeserien: Hva spiser verden? NORGE Familien Ottersland Dahl, Gjettum, Bærum 2 211,97 kr per uke Gunhild (45), Tor Erik (39), Olav (6), Håkon (3) og Sverre (1½) en ukes mat i mai. Foto: Peter Menzel / Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter I fotoutstillingen Hva spiser verden? inviteres vi inn på kjøkkenet til familier fra hele verden, inkludert Norge, og vi ser hvordan maten vi spiser virker inn på vårt felles miljø og klima. Bak utstillingen står fotograf Peter Menzel og skribent Faith D Aluisio fra USA. Når tenkte du på mat sist? Sannsynligvis for ikke så lenge siden. Om vi mennesker er aldri så ulike, så har vi én ting felles: Vi må ha mat for å overleve. Samtidig er mat mye mer enn drivstoff for kroppen. Mat er identitet, kultur og samvær med andre. Vises på Nobels Fredssenter fra 27. september 2013 til 23. februar 2014 USA Familien Revis, North Carolina 1 875,34 kr per uke Brandon Demery (16), Tyrone Demery (14), Rosemary (40) og Ronald (39) en ukes mat i mars. 14 Foto: Peter Menzel / 15

9 Foto: Peter Menzel / ECUADOR Familien Ayme, Tingo 182,57 kr per uke Livia (15), Natalie (8), Moises (11), Alvarito (4), Jessica (10), Orlando (35), Ermelinda (37), Orlando Junior (0) og Mauricio (2) en ukes mat i september. Foto: Peter Menzel / TSJAD Familien Aboubakar, Breidjing-leiren, Darfur 7,06 kr per uke D jima Ishakh Souleymane (40), Hawa (2), Acha (12), Mariam (5), Youssouf (8) og Abdel Kerim (16) en ukes mat i november. NORGE Familien Glad Østensen, Gjerdrum 4 248,39 kr per uke Anne (45) Anders (48), Magnus (15), Mille (12) og Amund (8) en ukes mat i juni. NORGE Familien Qureshi, Lørenskog 2 002,48 kr per uke Pritpal (49), Nasrullah (51) og Nabeela (23). Sønnen Shan bor og studerer i Trondheim. Derfor er ikke hans ukentlige matforbruk inkludert en ukes mat i mai. 16 Foto: Peter Menzel / Foto: Peter Menzel / 17

10 dypdykket: Mørketallene er store Jonas Farshchian Daglig leder i PRESS Svenske myndigheter registrerte 31 tilfeller av menneskehandel med enslige asylsøkende barn i Sverige i perioden Forfatter Katia Wagner, som har skrevet bok om mottaksforsvinninger, mener tallet er kunstig lavt. - Fra 2007 til 2012 forsvant over barn fra svenske asylmottak. Under halvparten har kommet til rette igjen, og veldig mange av de forsvunne er nå på drift rundt om i europeiske storbyer. Å anta at bare en liten brøkdel av de savnede har blitt tvunget til gateprostitusjon, tigging, narkotikasalg eller andre former for menneskehandel er naivt, sier Wagner. Hun var nylig på besøk hos Redd Barna for å fortelle om sine møter med forsvunne, asylsøkende barn og boka «De förlorade barnen», som hun har skrevet sammen med Jens Mikkelsen. - Mange av barna vi omtaler i boka har blitt grovt utnyttet av enkeltpersoner og kriminelle miljøer. Likevel vegrer de fleste av ofrene seg for å kontakte politiet i Norge og Sverige, fordi de frykter å bli anklaget for løgn og tilbakesendt til landet de har flyktet fra, sier forfatteren, som tror mer kunnskap om menneskehandel vil kunne bidra til at flere av våger å si ifra. - Svenske og norske myndigheter kan for lite om menneskehandel med enslige asylsøkende barn, noe som bidrar til at mistanker om misbruk og utnyttelse ikke vektlegges godt nok av de som behandler asylsøknadene. Jeg tror økt offentlig kompetanse om både omfanget av, og formene for menneskehandel med denne sårbare gruppen kan føre til at flere av barna føler seg trygge på at de får den beskyttelsen de behøver dersom de melder ifra om lovbruddene. Politiet feilinformerer Katia Wagner har brukt mye av sin lange karriere som gravejournalist til å skrive om nettvett og nettkriminalitet, blant annet i hennes prisbelønte debutbok om sexovergriperen Atheer Al Suhairy, «Alexandramannen». Engasjementet for enslige asylsøkende barn tok derimot virkelig til for noen år tilbake, da hun og kollega Mikkelsen ble bedt om å skrive en artikkel om mottaksforsvinninger for Wagners tidligere arbeidsgiver, Malmø-avisa Sydsvenskan. - Fordi mange forsvinningssaker forblir uoppklarte, ønsket Jens og jeg å komme til bunns i hvordan myndighetene i Sverige følger opp savnetmeldinger som gjelder enslige asylsøkende barn. Noe av det første vi da gjorde var å kontakte de forskjellige institusjonene i det svenske asylsystemet, men til vår store overraskelse fikk vi alltid den samme beskjeden: Barna er ikke vårt ansvar. Vi begynte derfor å gå systemet etter sømmene, og se nærmere på konsekvensene av asylpolitikken Sverige fører, sier Wagner, før hun hudfletter oppfølgingen av savnetmeldinger som gjelder asylsøkende barn i Sverige. - Svensk politi leter kun etter de enslige barna som har fått avslag på asylsøknaden og skal sendes ut av landet. De andre forsvinningene bortforklares med påstander som ikke har rot i virkeligheten, for eksempel «barna rømmer fra mottakene fordi de ikke trives i Sverige» eller «de har reist til slektninger andre steder i Europa». Tenk hvordan politikere og media hadde reagert dersom forsvinningssaker med barn født og oppvokst i Sverige hadde blitt bagatellisert på denne måten. Tviler på Dublin III-effekt Både PRESS og Redd Barna har lenge jobbet for at barn skal fritas fra Dublinregelverket, som innebærer at asylsøkere skal få søknaden behandlet i det landet innenfor Schengen-området de først kom til. Da Dublin III-forordningen ble innført i august i år, var da også dette ønsket tatt hensyn til og alle barn har nå rett til å få sin søknad behandlet i det landet de sist søkte asyl. Wagner er imidlertid usikker på om endringen vil redusere antallet enslige asylbarn som forsvinner. - Bare 10 % av barna som forsvant fra svenske mottak i tidsrommet skulle sendes tilbake til det første Schengen-landet de kom til. Det er med andre ord ikke riktig at mange barn forlater mottakene på grunn av Dublinvedtak, og derfor vil jeg bli overrasket om antallet forsvinningssaker med unge flyktninger går ned som følge av lovendringen, sier den svenske forfatteren, som ikke legger skjul på at hun er svært utilfreds med behandlingen av asylsøknader Sverige. - Med dagens ordning hviler mye av ansvaret på søkeren, som må gå langt i å bevise at han eller hun har behov for beskyttelse. Samtidig benytter myndighetene seg ukritisk av såkalte «objektive metoder», for å komme frem til søkerens alder, sier Wagner til Larm, og trekker frem tannundersøkelser som eksempel. - I saker der myndighetene mistenker at asylsøkeren oppgir feil alder, undersøker de ofte tennene til vedkommende for å avgjøre om han eller hun er over 18 år eller ikke. Denne metoden er imidlertid langt ifra vanntett, fordi prøver fra de forskjellige tennene til en og samme person gir ulike aldersanslag, gjerne innenfor et spenn på år. Hvordan myndighetene kan slå fast at en asylsøker ikke er mindreårig på bakgrunn av svært usikre alderstester, er helt ubegripelig. Vil endre asylretorikken I hvilken grad «De förlorade barnen» vil være med å endre svensk asylpolitikk gjenstår å se, men lesernes reaksjoner tyder i det minste på at Wagner og Mikkelsen har rystet hjemlandet slik den norske filmskaperen Magreth Olin gjorde med kinodokumentaren «De andre» i fjor høst. - Spesielt journalister og de som jobber med barn forteller at de har blitt lamslått av funnene boka, og mange skjemmes over at myndighetene ikke gjør mer for de enslige asylsøkende barna, forteller Wagner, som håper boka vil bidra til å endre asylretorikken i Sverige. - Det sirkulerer en rekke usannheter om enslige asylsøkende barn i Norge og Sverige, blant annet at de fleste lyver om alderen eller er sendt til Skandinavia som «ankerbarn». I virkeligheten derimot, ender bare 1 av 10 opp med å få familiegjenforening, og det samme tallforholdet gjelder for hvor mange som oppgir feil alder både lavere og høyere til asylmyndighetene. Vårt ønske er å få bukt med mytene, og at politikere, media og andre skal begynne å formidle barnas egne opplevelser. Først da tror jeg vi kan debattere enslige mindreårige asylsøkere som det de faktisk er: barn på flukt uten sine foreldre, og med et sterkt behov for at nye ansvarsfulle voksne stiller opp

11 Illustrasjon: Ingrid Stenersen, Molde PRESS Fakka fakta: 2012: Antall på flukt i verden: 45, 2 millioner mennesker Internt fordrevne: 28, 8 millioner mennesker Krysser en landegrense: 16, 4 millioner mennesker Antall barn på flukt: ca. 22, 6 millioner Antall asylsøknader til Europa: Til Tyskland: Til Frankrike: Til Sverige: Til Norge: 9785 Antall enslige asylsøkende barn til Norge: 964 Hvem savner 512 barn? Andrea Sjøvoll Leder i PRESS Det er sent i november. Julerushet er i gang, og Oslo City er fullstappet med folk. Vanligvis skyr jeg dette stedet som pesten, men om to dager fyller niesen min åtte år og vi skal handle inn til skikkelig sjørøverparty! Plutselig skjer det. Vi står i 2. etasje, i et hav av mennesker, og hun er borte. Hjertet banker raskere, blikket flakker over folkemengden og jeg ser ingenting. Det tar kanskje to minutter, men det virker mye lenger, før jeg endelig finner henne igjen. De fleste av oss har en gang kjent på følelsen av å ha mistet noe. Den synkende fornemmelsen i magen, som fort kan utvikle seg til panikk. Det er enhver mor og fars skrekk at deres barn skal bli borte. Om det skjer, settes himmel og jord i bevegelse. Barnets navn ropes opp på høyttaleranlegget, Security-vaktene løper rundt med walkietalkiene sine og politiet kontaktes så snart som mulig. Når foreldre mister sitt barn blir det deres høyeste prioritet å finne det igjen. Men hva skjer om barna som forsvinner ikke har foreldre? Da har de ikke noen som kan sørge for at politiet gjør alt i sin makt for å lete. Og hvis disse barna i tillegg er i Norge alene, uten nettverk, fordi de søker om asyl her? Da blir de dessverre ofte kun et nytt navn på en allerede altfor lang liste, og et nytt tall i en dyster statistikk. Siden 2002 har hundrevis av enslige barn forsvunnet fra norske asyl-mottak. Fremdeles er det 512 barn som ikke har kommet til rette. Tenk deg hvilken krisestemning det hadde blitt om disse barna var norske! Avisene hadde brukt metervis av spalteplass på sakene. Du og jeg ville mest sannsynlig ha fått opplyst navnene på barna, hva de hadde på seg da de forsvant og hvor de sist ble sett. Vi hadde blitt oppfordret til å holde øynene oppe og ringe politiet med en gang hvis vi visste noe. Hele lokalsamfunn ville engasjert seg. Folk ville lett etter disse barna. Dessverre så er det slik at hvis ingen savner, er det ingen som leter. De 512 forsvunne barna hadde kommet til Norge alene for å søke om asyl. De har ikke et nettverk her. De har ingen foreldre her. Når de forsvant ble de kun til tall og statistikk, ikke barn som var forsvunnet og som måtte letes etter. PRESS mener vi må begynne å se barna bak tallene. Hvert barn har sin historie, og hvis historien blir kjent er det kanskje lettere for oss å finne spor etter hvor barnet er. De forsvunne barna har krav på at politi og barnevern gjør en skikkelig innsats for å finne dem, ikke bare rister på skuldrene og tenker at de sikkert har dratt videre for å søke lykken et annet sted. Konsekvensen av en slik tankegang er at vi i dag mangler 512 barn. Det er på tide å vise at vi savner dem (per 30. november): Antall til Norge: mennesker Antall enslige asylsøkende barn til Norge: 995 barn Barn som er savnet fra mottak i Norge: 2012: 83 barn T.o.m. oktober 2013: 78 barn 20 21

12 1 Gi folk noe de trenger: Å gi folk noe de uansett skal kjøpe minimerer forbruket, noe som er bra for miljøet og solidarisk med de som har lite. Gi søster gamasjer og bror avisabonnement! 2 Re-design og hjemmelaga: Brukte klær, kopper, asjetter og glasskrukker kan bli til nye klær, vesker, pynta dekketøy, telysholdere og opp-bevaringsglass. Restegarn og brukt garn er kult å bruke til votter, ullsokker, skjerf og luer, pluss at brukt garn er mye mykere enn nytt garn. Greiner og tråd kan bli drømmefangere og bordpynt det er bare fantasien som setter grenser. Gi no etisk til jul a! Kari Elida Eriksen Handelsutvalget til Changemaker Hei, jeg heter Kari, og da jeg ble fjorten år ble jeg fikk jeg det for meg at jeg skulle slutte med den kapitalistiske kjøpefesten man kaller jul. Det er det beste valget jeg kunne ta i en verden der arbeidere blir utnyttet, barn må jobbe i stedet for å gå på skole og 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Men jeg innså etter hvert at jeg egentlig liker jula, og med noen små grep trenger den ikke gi dårlig samvittighet. Her skal jeg vise deg hvordan. Det er mye grums i verdens vareproduksjon. Tekstilindustrien har vært spesielt mye framme det siste året med sine elendige arbeidsforhold. Også i produksjon av elektronikk, sko, leker og andre handelsvarer finnes det tilsvarende arbeidsforhold. Har du hørt om arbeidere som får amfetamin i kaffen? Arbeidere som dør av kontakt med giftige stoffer eller som blir tvunget på jobb i fabrikkbygninger som kollapser over dem? Fattige land er avhengige av å få inntekter til staten, og en måte å gjøre det på er å gi utenlandske selskaper mulighet til å drive billig industri i landet. Billig betyr at man må la dem betale lav skatt og lønn på sine fabrikker. Med på lasset følger som regel generelt dårlige og farlige arbeidsforhold. Fabrikker som nekter arbeidere rettigheter kalles sweatshops. Lav lønn er et problem, og i mange land er ikke minstelønna nok å leve av. I følge kampanjen for etisk klesproduksjon, Clean Clothes Campaign, trenger en vanlig arbeider i Bangladesh nesten ti ganger høyere lønn enn minstelønna for å overleve hver måned. Mange jobber umenneskelig lange arbeidsdager og overtid for å overleve. Ofte nekter også fabrikker arbeiderne å organisere seg for å kunne sette krav til arbeidsforhold, og organiserer du deg, kan du miste jobben. Jeg sier ikke at vi skal slutte å handle, for da mister fattige land viktige arbeidsplasser og industri som kan bidra til økonomisk vekst. Men det er viktig at vi tenker over forbruksmønsteret vårt. Trenger vi alt vi kjøper? Finnes det alternativer? Kan vi bidra til at de som produserer varer for oss får gode arbeidsforhold? En løsning er å delta i kampanjer som oppfordrer stater til å innføre lover om minstelønn og arbeidsforhold, og oppfordre selskaper til å behandle sine fabrikkarbeidere ordentlig. Som for eksempel Clean Clothes Campaign. En annen løsning, aktuelt nå til jul, er å være kreativ når du handler. Hvordan utnytte arbeidere minst mulig i julegavehandelen? Sjekk neste side. Håper du får noen gode tips. Og husk hvis du har laga gaven selv og vet at du hadde gode arbeidsforhold kan du merke gaven som rettferdig! 3 Brukte bøker: Gode bøker du er glad i og vil at noen skal lese er en veldig fin gave, brukte bøker er like gode som nye. Fungerer best på klassikere, brukte utgaver av billige kioskbøker gir bare dårlig stemning. 5 Ideelle gaver: Kjøp en ideell gave til den som har alt. Mange blir glade for å få ei geit til en fattig familie, en meter regnskog eller en etisk kaffekopp. Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Regnskogfondet, Flyktningehjelpen, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og nesten alle andre organisasjoner har slike gaver. 6 Etiske klær: Å spleise med noen for å gi etiske klær, det er en skikkelig bra gave som er lett å kjøpe på nett. Klesmerket People Tree har blant annet laget kolleksjoner sammen med Emma Watson. Activist fra Amnesty International og norske Kingdom har superkule skateklær. Sjekk ut avisa The Guardians Ethical Shopping Directory for å finne flere etiske klesmerker. 7 4 Hjelp og opplevelser: Gi venner og familie barnepass og kinobilletter, leksehjelp, skøytetimer, gitartimer, ryddehjelp etter bursdagsfest, klippekort på vasking, hyttetur på fjellet, middagsbesøk hos deg. Sett utløpsdato og gi påminnelser, ellers blir disse som regel ikke brukt. Medlemskap i en organisasjon: Kjenner du noen som vil engasjere seg, men som ikke vet hvor? Skaff en bunke medlemsblader fra forskjellige organisasjoner og gi disse sammen med en lovnad om å betale første medlemsavgift i én av disse. Eller send vennen din en underskriftskampanje i uka det neste året. 8 Rettferdig: Det finnes som regel en rettferdig eller økologisk versjon av akkurat det du skal kjøpe. Butikker som Body Shop, Friends Fair Trade, Isandi og Arts and Crafts, samt Frelsesarmeens Others-merke, har alle en rettferdig profil. I tillegg er jo FairTrade-merkede varer bra, og gavekort på økologiske og rettferdige kafébesøk burde slå an

13 Barn om: ETISK HANDEL Oda Lobo Larmredaktør på OD-dagen Harmeet Kaur Sentralstyremedlem i PRESS Vi nærmer oss jul, og det er tiden hvor de fleste av oss handler mer enn vi gjør ellers i året. Hva tenker barn om etisk handel? Vi tok turen til Grünerløkka barneskole og snakket med Jason, Maria, Krystian og Vilde i femte klasse. Vet dere hva etisk handel betyr? Jason: At alt skal være rettferdig for alle barna i verden, eller alle mennesker i verden. Krystian: Vet ikke helt, men at alle skal ha like mye mat og drikke. Maria: Kanskje at det skal bli rettferdig for alle. Vilde: At alle skal få like mye mat så de ikke trenger å sulte i hjel og sånn. Etisk handel kan kort sagt være at alle som er involvert i en handel blir behandlet godt i jobben og får bra lønn. Hvis en t-skjorte koster 200 kroner, hvor mye bør den som syr t-skjorten tjene? Maria: Jeg synes den burde tjene 120 kroner kanskje. Krystian: Jeg tror at han burde tjene halve prisen av det. Det er mange mennesker involvert i handelen. Det er de som transporterer varene, de som lager stoffet og fabrikksjefen for å nevne noen. Synes dere det er greit at sjefen ofte tjener mer enn de som arbeider på fabrikkene? Maria: Nei, for eksempel noen ganger så er det også barn som må jobbe, og noen ganger så får ikke de penger, også jobber de bare hele livet. Og det er ganske trist. Jason: For eksempel om det er en mann som eier Ica. Han mannen tjener jo penger, men han må gi lønn til de som jobber av pengene han tjener. Ja, så alle får omtrent like mye. Hvis foreldrene deres sier «I dag skal dere måke all snøen utenfor huset», også står broren eller søsteren din og ser på og passer på at du gjør som du skal. De får 150 kr for arbeidet og du får 50 kr. Foreldrene dine sier det er fordi broren eller søsteren din har sett på at du har gjort arbeidet. Hadde det vært rettferdig? Alle sammen: Nei Maria: Jeg synes at den som jobber burde tjene mye mer enn de som ser på. Siden den som jobber blir jo mye mer sliten, mens de kan jo bare stå der og se på og kanskje ta en kopp kaffe. Krystian: Jeg vet ikke helt, men det er jo litt urettferdig da....den som jobber blir jo mye mere sliten, mens sjefen kan jo bare stå der og se på og kanskje ta en kopp kaffe. Hva tror dere er grunnen til at det er mye urettferdig handel i verden? Maria: De selger t-skjorten for 200 kroner, også får liksom de som lager den bare en liten del på deling, selv om de har brukt veldig lang tid på den. Da får de ikke så mye som de egentlig skulle ha. Er det egentlig vår oppgave å passe på at de som lager klærne får riktig betalt, ikke er barnearbeidere og blir godt behandlet? Jason: Jeg tenker på når jeg for eksempel kjøper en t-skjorte, så tenker jeg på om de som har laget t-skjorten tjener godt nok for at jeg kan kjøpe den liksom. Maria: Kanskje det kan stå på merkene liksom hvor mye de tjener, og hvordan den er laget. Vi burde passe på at vi ikke kjøper noe fra sånne sjefer som tar all lønnen selv. Heller ikke klær med dyreskinn, det synes i hvert fall jeg at man ikke burde kjøpe, for det er veldig mange dyr som er blitt behandlet veldig dårlig. Jeg synes små barn bør gå på skole og lære, når de blir større kan de jobbe. De burde slippe å jobbe hele livet. Vilde: Man burde lære i stedet for å jobbe og grave hele tiden. Maria: Det er veldig mange barn som kan bli utsatt for fare, i noen land så kan det skje at de jobber på steder hvor det ikke er så trygt, også blir de skadet. Hvis man er langt ute i skogen og blir bitt av en slange for eksempel, så er det litt vanskelig for dem, for da må de bære den personen på veien hjem. Hva tenker dere når jeg sier rettferdig handel nå? Jason og Krystian: At de tjener godt nok for det de jobber for. Maria: At alle de som jobber kan få noe. At alle kan betale likt, men den som syr klærne og sånn den burde få litt mer, også burde sjefen og butikken få litt også

14 SOFAAKTIVISTEN SAIH med ny kampanje mot stereotyper om Afrika og veldedighet SAIH har sett seg lei på innsamlingsvideoer som spiller på negative stereotyper og svartmaling av situasjonen i afrikanske land. På hjemmesiden kan du se en morsom film om hvordan disse stereotypene ofte blir tatt i bruk når organisasjoner skal samle inn penger til sine prosjekter. Vinneren ble annonsert 10. desember - sjekk ut hvem det ble på FILm: Miss representation (2011) Av Synnøve Berg Meisingset, Molde PRESS PLAG EN POLITIKER: Hordaland fylkeskommune Bergen var den første norske byen som takket nei til reklameselskapet Clear Channel og at reklamer skulle prege bybildet i Bergen, slik det i dag preger en rekke andre norske storbyer. Nå ser dette ut til å endre seg, for nå ligger det fremme et forslag om å la byreklame innta Bergen. PRESS mener alle norske byer må kjempe for å få ned mengden reklame barn og unge blir utsatt for daglig, ikke finne nye arenaer for ytterligere påvirkning. Du kan bidra! Si ifra til Hordaland fylkeskommune, med fylkesordfører Tom-Christer Nilsen i spissen, og Bergen kommune at de har et ansvar for det stadige presset barn og unge føler. FRA TWITTER: Pål K. sier på #aktuelt at det nå er rekordstor tilstrømning av asylsøk. Feil. Forventet i år ca Rekord i 2004: Amit Var i slåsskamp på barneskolen. Læreren sa til meg Det er sikkert vanlig i din kultur, men i Norge er vi siviliserte #norskrasisme Redd Å overvinne fattigdom handler ikke om veldedighet. Det handler om rettferdighet, #Mandela Trine Skei I dag har barnekonvensjonen bursdag! Gratulerer med dagen! Her og #PRESS sine krav til oppfølging pic.twitter. com/eaus9rwl97 Linn - out Når det i kommentarfeltet under saker om rømte slanger i Hønefoss blir diskusjonen om innvandring som regjerer. #norskrasisme FILM: den GRØNNE SYKKELEN (2012) Originaltittel Wadjda Den grønne sykkelen er den første spillefilmen noensinne laget i Saudi-Arabia. I filmen møter vi Wadjda, en 10 år gammel jente. Hun bryr seg ikke om kleskodeksen som er satt til henne, eller hva de voksne mener er sømmelig oppførsel. Wadjda liker amerikanske popsanger og Converse-sko. Hun skjønner ikke hvorfor jenter ikke kan sykle når guttene på skolen gjør det hele tiden. En dag ser hun en grønn sykkel i leketøysbutikken som hun bare må ha. Men Wadjda mangler penger, og bestemmer seg dermed for å vinne skolens konkurranse i koranresitasjon. Den kvinnelige regissøren, Haifaa Al-Mansour, har skapt en engasjerende film som garantert vil få deg i godt humør! Miss Representation er en amerikansk dokumentar som gjør opprør mot medias fremstilling av kvinner. I dokumentaren forteller forfatter Jean Kilbourne at helt fra jenter er barn får de budskap via tv-serier, filmer, reklamer og musikk at deres verdi ligger i utseendet. Man får se utallige klipp av flere nyhetkommentatorer som kritiserer kvinner i maktposisjoner for deres utseende og kropp, og ikke deres ferdigheter. Dokumentaren forklarer hvorfor det store fokuset på kropp og utseende i media hindrer kvinner i å ta lederstillinger. Man kan ikke bli det man ikke ser er en setning som blir gjentatt flere ganger i dokumentaren. Når det sjeldent fokuseres på kvinners ferdigheter, makt og ledelse, ser unge jenter sjeldent for seg dette som en mulighet i framtida. Filmen er veldig relevant med tanke på PRESS` kampanje Gullbarbien, da noe av det dokumentaren fokuserer mest på er kropps -og skjønnhetspress. Julespillelista 1. Fairytale of New York The Pogues 2. Prague Blaenavon 3. If I Ain t Got You Alicia Keys 4. Beach Baby Bon Iver 5. Christmas Lights Coldplay 6. Norwegian Arms Bretton Woods (Urørt) 7. Kjedelig Sams Shirt 8. All I Want For Christmas Mariah Carey 9. Dine Lepper Smaker Jul Hvitmalt Gjerde 10. Thank God It s Christmas - Queen KID PRESIDENT Er du nedfor i vintermørket? La Robby på 10 år få deg i bedre humør! Han er selvutnevnte «Kid President» som har blitt en kjempesuksess på Youtube med videoer der han deler sine tanker og oppfordringer til hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted. Sjekk ut

15 Duellen: Norsk bistand Hva er egentlig god bistand, og hvordan bør et land som Norge føre en god bistandspolitikk? Er bistand den eneste måten vi kan bidra til å hjelpe utviklingsland ut av fattigdom? Vi har spurt to personer som kan mye om emnet. Kristian Norheim, utenrikspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna Hva bør være målet med norsk bistandspolitikk? Jeg foretrekker begrepet utviklingspolitikk fremfor bistandspolitikk. Bistand er kun et av virkemidlene i norsk utviklingspolitikk, men ikke det eneste. Målet må være å bidra til positiv og varig utvikling i de fattige landene, gjennom å bidra til vekst i lokalt næringsliv og arbeidsplasser, bedre styresett, økt demokratisering, bedre helse og utdanning og i det store bildet å løfte folk ut av fattigdom. De fattige skal behandles som partnere og ressurser, ikke som klienter. Hvor mye bør Norge gi til bistand? Diskusjonen om norsk bistand bør handle mer om hva, hvordan og hvorfor enn om hvor mye. Beløps- og prosentdiskusjonen er en avsporing. Å diskutere hva bistanden skal gå til og hvordan den skal brukes på en måte som sikrer gode resultater og virker positivt for de fattige landenes utvikling er mye viktigere enn den evige diskusjonen om det skal være 1 prosent eller 0,98 prosent. Hvilke formål/prosjekter/land er det viktigst å gi bistand til? Norge bør satse der vi har gode forutsetninger for å bidra og gjøre dette i samarbeid med de frivillige organisasjonene og norsk næringsliv. Helse og utdanning, spesielt jenters utdanning, er gode formål som bør prioriteres, men også prosjekter som fremmer mindre byråkrati, økt handel og produksjon, og mer rettssikkerhet. Det er viktig at vi ikke løper i beina på hverandre. Giverland og organisasjoner må jobbe sammen og utfylle hverandre gjennom god arbeidsdeling. Finnes det andre måter å hjelpe utviklingslandene på enn gjennom bistand? Ja, absolutt. Bistand er kun et av virkemidlene og langt fra det viktigste. Å overføre bistandsmidler har kun noe for seg om man også har god kontroll med hvordan midlene brukes og ser på resultatene. Næring- og handelsfremme er en annen og langt mer effektiv måte å løfte folk ut av fattigdom på i stor skala. Derfor bør Norge gå i front når det gjelder bidra til å bygge ned handelshindringer både overfor og imellom utviklingslandene. Hva bør være målet med norsk bistandspolitikk? For Redd Barna er det viktig at bistanden bidrar til å innfri menneskerettigheter, utjevne forskjeller og avskaffe fattigdom. FNs barnekonvensjon forplikter alle stater juridisk til å gjøre alle nødvendige tiltak for å innfri barns rettigheter om det er å sørge for at barn overlever, får gå på skole eller får et godt nok helsetilbud. Bistanden må bidra til at dette blir mulig. Å bruke bistand for å innfri barns rettigheter er, i tillegg til å være en menneskerettslig forpliktelse, en viktig og langsiktig investering for utvikling og fattigdomsreduksjon. Hvor mye bør Norge gi til bistand? Norge bør dele minst 1 % av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand. Selv om verden har blitt bedre de siste 20 årene, er det fortsatt mye urettferdighet. Millioner av barn dør årlig av årsaker som kan forhindres. Vi vet at fattigdommen kan avskaffes innen Men da må alle bidra. Av hver hundrelapp vi tjener, har vi hatt mål om å bruke 99 kroner på oss selv, og dele 1 krone i bistand. Det skulle bare mangle at Norge, som et av verdens rikeste land, fortsetter med det. Hvilke formål/prosjekter/land er det viktigst å gi bistand til? Bistanden bør særlig prioriteres til fattige land som ønsker å styrke sine helse- og utdanningssystemer så de fattigste får tilgang. Dette er bistand vi vet gir resultater. Bistand til et bedre styresett der barns rettigheter innfris er også viktig. Ulikhetene øker, både i inntekt og tilgang til velferd. De fleste av verdens fattigste bor i mellominntektsland. Norge bør også støtte aktører som kan holde land ansvarlige for å innfri rettigheter. Finnes det andre måter å hjelpe utviklingslandene på enn gjennom bistand? Ja! Bistand er bare et av flere virkemidler verdens ledere må bruke for å nå felles globale mål. Land må fordele nasjonale goder mer rettferdig. Ulovlig kapitalflukt, som tapper fattige land for ti ganger så mye penger som verdens samlede bistand, må bekjempes. Og hvordan vi møter klimaendringene, vår tids største utfordring, har alt å si for barns framtid. Varig endring betyr at vi må trekke i samme retning på flere hold

16 MELD DEG PÅ PRESS SITT FEBRUAR på Vindern skole i Oslo Det vil bli spennende innledninger, workshops og sosialt, og i løpet av helgen lanserer vi en helt ny vårkampanje! Deltakteravgiften er på 200 kr, men PRESS spanderer mat, opphold og billigste reisemåte til og fra Oslo på våre medlemmer. Søk opp PRESS sitt vinterseminar på Facebook for mer informasjon, og gå inn på for å melde deg på. Håper vi sees! Bli barnerettspresser! Hver dag brytes barnerettigheter i Norge og i resten av verden. PRESSere over hele landet tar brudd på barns rettigheter personlig og gjør noe med det. Gjør noe med det du også! Er det ikke lokallag der du bor? Da kan du bli barnerettspresser! I dag (OD-dagen, 31.oktober) har jeg jobbet hos PRESS, som redaktør for Larm. Det har en koselig dag, med koselig folk. Først var jeg med på et redaksjonsmøte, deretter spiste vi lunch. Jeg og Harmeet dro til Grünerløkka barneskole for å intervjue en 5.klasse om etisk handel. Der fikk vi møte fire smarte barn, som snakket masse om etisk handel. Tilbake på PRESS-kontoret, så fikk jeg skrevet ned en del av intervjuet. Det har vært en fin OD-dag! -Oda Lobo Som barnerettspresser er du med PRESS i kampen for en bedre verden for barn. Du får materiellet du trenger til å drive med aksjonisme og verving i lokalmiljøet ditt og på din skole. Kidza har alltid rett, send mail til astrid@press.no om du vil bli barnerettspresser!

17 B Retur: PRESS - Redd Barna Ungdom Pb 6902 St. Olavsplass 0130 Oslo Snart skal vi finne ut hvem som i 2013 var best på å få ungdom til å føle seg verst. Følg med på press.no REDD BARNA UNGDOM

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer