straffesaker Kraftig fall i Jeg har ingen tro på at kriminaliteten har gått ned, sier tingrettsdommer Kjetil Gjøen. Interne stridigheter i PU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "straffesaker Kraftig fall i Jeg har ingen tro på at kriminaliteten har gått ned, sier tingrettsdommer Kjetil Gjøen. Interne stridigheter i PU"

Transkript

1 Interne stridigheter i PU Side Fortsatt høy PF-tillit Side Brutal terror truer rettssamfunnet Side løssalg kr 55,- Nr 06/07 Kraftig fall i straffesaker Jeg har ingen tro på at kriminaliteten har gått ned, sier tingrettsdommer Kjetil Gjøen. Side 8-9

2 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Is og sommerferie eller fortsatt politikrise? Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: Kraftig fall i straffesaker Foto: Thomas Berg ISSN: Epost: Tel Fax: PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo og nettpublikasjoner). i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og fra allmennheten, behandler klager mot pressen Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Verdien av en sterk og samlet fagforening har blitt synliggjort denne våren. Først klarte Unio i samarbeid med de andre hovedorganisasjonene å stanse en kraftig forsemring av pensjonsvilkårene som regjeringen ville innføre. Sterke krefter fra regjeringshold stod mot en samlet fagforening. Godt forarbeid sikret PF-medlemmer gjennom Unio-medlemsskapet flere 10-talls tusen kroner bedre pensjonsoppgjør hvert år i årene som kommer. Som det står i fanen for Oslo politiforening «samhold er vår styrke». Nå står den langvarige politikrisen foran en mulig løsning. Politiets Fellesforbund (PF) har skissert en løsning som skaffer justisministeren politikraften han sårt trenger inn mot høstens stortingsvalg. I fra at justisministeren har benektet politikrisen, til å ikke ville ta i den med ildtenger, har PF kommet i posisjon hvor regjeringen har delegert en forhandlingsfullmakt til politidirektøren, og at det nå faktisk forhandles. Bare det er en kraftig fagforeningsseier. Nå er det opp til regjeringen å gi politidirektøren tilstrekkelige forhandlingsrammer for igjen å få et politi som leverer gode resultater. Men glem knapper og glansbilder. Og glem byråkratiske hindre. Nå er det hard valuta som gjelder. Ta vare på humøret Ta vare på humøret i møte med utfordringene dere får som politi, sa politidirektøren i sin hilsningstale til avgangsstudentene ved Politihøgskolen i Bodø. Det er et godt råd som gjelder for alle politiansatte. Tøffe og krevende arbeidsdager med et klientell som ofte beveger seg i samfunnets skyggesider og randsoner gir utfordringer. I tillegg har den siste tiden og arbeidsmiljøet vært preget av konflikt mellom fagforening og arbeidsgiver på politisk nivå. Av og til kan det være nyttig å puste dypt, og tenke seg om noen ganger før man kaster seg inn i debatten og bidrar med sterke personkarakteristikker. Alle fyller vi roller. De fleste av oss mange forskjellige roller. Men sterke negative personkarakteristikker gir inntrykk av liten profesjonalitet og sviktende rolleforståelse, og er mer egnet til å stemple avsender enn mottaker. Da er det en fare for at budskapet blir borte på veien. Vi i Politiforum ønsker deg en god sommer. Og som Gry Lajord så gripende sier på side 16 i denne utgaven: «Ta godt vare på hverandre». 2 P O L I T I F O R U M M A I

3 ındex INNHOLD 10 Ny millionsprekk for nødnettet 11 Forstår kritikken 28 Hvorfor har jeg lyst til å bli leder? 39 Tydelig meningsmåling 48 Valgte barna, fikk personalsak FASTE SIDER 32 Stillingsannonser 40 Innlegg og debatt Ønsker 360 nye velkommen Klar tale fra Ingelin Killengreen PHS-studentene: Dere skal være sikkerheten i samfunnet, både som 1. linje og siste skanse. Dere skal være de som kommer aller først når noen trenger dere, og de siste til å dra når det er behov for det Arne meinar 45 Killengreen direkte 46 Folkestad 50 PFFU Hjartestans Etter 17 år nådde finanskrisen «Aidensfield» og politikonstabel «Joe Mason». TV-serien «Med hjartet på rette staden» gjorde nylig sine siste opptak på heiene i Yorkshire. Prestisjeseier i pensjonsoppgjøret Etter en tøff kamp, dro Unio inn en viktig seier sammen med de andre hovedorganisasjonene i forhandlingene om fremtidige pensjoner. Takk og pris Dataorm kostet politiet 50 millioner Med denne defensive holdningen fra regjeringens side, blir infrastrukturen i politiets IKT-systemer satt mange år tilbake, sier PDMT-sjef Lars Henrik Bøhler. Roses for innsats i trafikkampanje Gry Lajord ved Gjøvik Politistasjon har betydd enormt mye for mange. Nå takker hun for seg etter åtte år med mye positivt i bagasjen. M A I P O L I T I F O R U M 3

4 phs Velkommen til 360 NYE POLITI I midten av juni slapp Politihøgskolen ut 360 nye politibetjenter løs. Vi trenger hver og en av dere, sa politidirektør Ingelin Killengreen i sin hilsningstale til studentene i Bodø. BEST I NORD. Ida Sandberg Skarstein og Harald Hole Sagbakken ble fikk bestemannspremie i idrettsfag ved PHS Bodø. Foto: Ole Martin Mortvedt Av Ole Martin Mortvedt Dere skal være sikkerheten i samfunnet, både som 1. linje og siste skanse. Dere skal være de som kommer aller først når noen trenger dere, og de siste til å dra når det er behov for det, sa politidirektøren. Hun fortalte de nye politibetjentene at de nettopp var ferdig med verdens beste politiutdanning, og at Politihøgskolen er en av de vanskeligste skolene å komme inn på. Hold på humøret når de alvorlige arbeidsdagene tar fatt i dere, var ett av hennes råd. Best i test På vegne av Norges politiidrettslag delte Stein Myhrvold ut bestemannsstipend til beste kvinne og mann i idrettsfagene. I Bodø ble stipendet på kr. 2500,- overrakt: Ida Sandberg Skarstein 25 år Jeg er stolt over å ha fått stipendet som beste kvinne her i Bodø, og hadde som mål å få en godt resultat. Nå er jeg stolt, sa hun til Politiforum rett etter utdelingen. Hun har en variert bakgrunn som håndballspiller, danset ballett i formene klassisk, moderne og jazz og friidrett. Frøkenfaktoren reduserte hun med kampsporten Kramaga. Første politijobb som ordentlig politi blir hos Kåre Stølen på Grønland politistasjon i Oslo. Jeg lover å fortsatt holde seg i form, sier hun og antyder at stipendet muligens skal brukes til en supercool løpetights. Hun fikk resultatene: 3000 meter ,5 kg benkpress Heving i bom 32 repetisjoner Harald Hole Sagbakken 25 år. Det var moro å vinne, sier Harald Hole Sagbakken med stipendet i hånden. Larvikgutten har bakgrunn som elitemilitær, og bedyrer dyrt og hellig at han ikke har vært aktiv idrettsutøver. Jeg lover å bruke stipendpengene på noe fornuftig treningsutstyr, sier han med et smil. Men politiet må ennå en tid vente på at han skal bruke kjappe bein til å løpe etter kriminell e. Første jobb etter eksamen blir som marine jeger i Kystjegerkommandoen. Når Politiforum spår at han om noen år er å se på opptaket til Beredskapstroppen får vi bare et smil tilbake. Han fikk resultatene: 3000 meter Benkpress 110 kg Heving i bom 25 repetisjoner 4 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

5 Kristin Hole Soldal og Bernt Aamodt Fornøyde adgangselever Kristin Hole Soldal og Bernt Aamodt ble kåret til beste idrettselever ved Politihøgskolen i år. Beste teoretiske elev ble Emil Jenssen. Alle gikk på Politihøgskolen i Oslo. Tekst og foto Thomas Berg Blant de kvinnelige studentene i Oslo var det Kristin Hole Soldal som oppnådde de beste resultatene meter: Benkpress: 75 kilo heving i bom: 24 repetisjoner Oppstilling Foto: Ida Follerås Emil Jensen får tildelt stipendet som et bevis på best elev av PHS-rektor Hans Sverre Sjøvold. I herreklassen fikk Bernt Aamodt til topps meter: Benkpress: 110 kilo heving i bom: 17 REPITISJONER Det ligger mye målrettet trening bak disse resultatene. Jeg har alltid vært aktiv, spilt mye håndball tidligere og synes det er gøy å trene. Etter sommerjobb i Arendal skal jeg reise jorda rundt i seks måneder. Etter det skal jeg tilbake til politiet for å jobbe, sier Kristin Hole Soldal. Kona blir nok fornøyd nå som jeg får 2500 kroner for å kjøpe nytt treningsutstyr for. Det gamle er ganske utslitt etter disse tre årene på skolen, sier Bernt Aamodt. I kategorien beste elev totalt gikk Emil Jenssen helt til topps. Han ble belønnet med et stipend på kroner som skal brukes til reise og eventuelt opphold til utdanning for å bidra til og fremme hans faglige utvikling. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 5

6 Mellomoppgjøret SEIRET. Som forhandlingssjef for Unio-stat satt PF-leder Arne Johannessen i førersetet da pensjonsforhandlingene endte med seirer. Foto: Thomas Berg PRESTISJESEIER I PENSJONSOPPGJØRET Etter en tøff kamp, dro Unio inn en viktig seier sammen med de andre hovedorganisasjonene i forhandlingene om fremtidige pensjoner. Regjeringen fikk ikke partene med seg på påslagsmodellen. Av Ole Martin Mortvedt Regjeringen ønsker som kjent å endre dagens bruttomodell for pensjonsberegning til en påslagsmodell som ville belønne de som var i stand til å jobbe lengre, og som skulle passe bedre til endringene som Stortinget har vedtatt om folketrygden. Både påslagsmodellen og bruttomodellen med garantibestemmelser har begge sterke og svake sider. Men hvis vi skulle gått bort fra en bruttomodell, ville mange av Uniomedlemmer, og også store deler av PFs medlemmer kommet dårligere ut med tap av penger, forklarer Arne Johannessen. Som i tillegg til å være leder i Politiets Fellesforbund, også var forhandlingsleder for Unio-Stat. Han forklarer at opptjeningstiden blir nå videreført med 30 års opptjening for å få full pensjon, basert på sluttlønna man har når man går av. Men garantibestemmelsen innebærer minimum 66 prosent pensjon av lønna man har når man går av. Det var viktig når vi ser på utdanningsmønsteret i offentlig sektor fordi at det er mange som ikke ville ha nådd opp til 66 prosents utbetaling fordi de har tatt lang utdanning og hatt kortere karriere. I tillegg ville særlig mange kvinner som har hatt deltidsstillinger tapt på dette. Fra vårt ståsted var regjeringens påslagsmodell både utdannings og omsorgsfiendtlig, sier Johannessen. 6 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

7 Viktig for særaldersgrensene Ved neste korsvei står diskusjoner rundt politiets særaldersgrenser for tur. Påslagsmodellen ville ha svekket verdien av lav særaldersgrense betydelig. Derfor var dette en viktig og stor seier som har gitt oss et godt utgangspunkt før særaldersgrensene skal opp til behandling neste år, sier Johannessen. Han mener Unio var den mest markante aktørene sammen med LO-stat for å sikre bruttomodellen. Har nå fagforeningene helt sett bort fra at landet på sikt må gjøre noe med de høye pensjonsforpliktelsene alle ser vil komme. Er ikke dette uansvarlig? Valget mellom påslagsmodellen og bruttomodellen påvirker ikke de samlede pensjonsutgifter. Det som vil redusere den galopperende veksten i pensjonsforpliktelsene med en stadig eldre generasjon og stadig færre yrkesaktive blir er ivaretatt ved de endringer Stortinget har vedtatt. Innstrammingstiltakene som Stortinget har vedtatt vil gjelde for alle i offentlig sektor. Men det som vi som forhandlere har del i, har nå sikret et godt system, sier Johannessen. Slik som Politiforum skrev om i siste utgave, slår dette inn etter Verdt flere ti-talls tusen For store grupper medlemmer er resultatet av pensjonsforhandlingene verdt flere ti-talls tusen kroner. Vi viderefører alle deler av dagens system. Og det er fremdeles mulig å kombinere jobb og pensjon som i dag. Jeg erkjenner at regjeringens forslag ville gjort det enklere og gunstigere og kombinere jobb og pensjon. Men bare hvis en har helse og en jobb som gjør at man kan jobbe lenger. Men for Unio var det et verdivalg vi gjorde fordi at det for våre medlemmer er mye viktigere å sikre en pensjon å leve av, enn å begrense det til at små grupper skal kunne kombinere jobb og pensjon, og få kjempehøy pensjon, sier Johannessen. God ordning for ungdommen Johannessen mener bruttoordningen er viktig i forhold til rekruttering til stat og kommune. Det handler om at vi nå har sikret en ordning hvor vi ikke trekker stigen opp etter oss, og bare sikrer oss selv. Vi ville ha en god ordning for ungdommen og for fremtiden, sier Johannessen fornøyd. Ikke penger til lokale oppgjør i 2009 Årets mellomoppgjør ble sterkt preget av oppmerksomhet mot de viktige pensjonsforhandlingene. Det gjorde at det i årets mellomoppgjør ikke ble avsatt sentrale penger til å gjennomføre lokale forhandlinger eller justeringsforhandlinger. Resultatet av det økonomiske oppgjøret i staten ble på cirka 4,4 prosent. Profilen er i samsvar med kravet. Det gis et tillegg på 2400 kroner fram til og med lønnstrinn 45, og et prosentvis tillegg på 0,68 prosent for lønnstrinnene Fra lønnstrinn 81 til 95 gis et tillegg på 4800 kroner. Det er åpnet for å bruke 0,1 prosent av resirkulerte midler (forskjellen mellom lønna til de som slutter i høyt lønnstrinn, og de som begynner i lavere lønnstrinn). I tillegg er det som vanlig mulighet å fremme krav hvis man har fått arbeidsoppgaver av særlig mer krevende karakter. Og tillitsvalgte kan påvirke lønnen gjennom nyansettelser gjennom pkt Se Hovedtariffavtalens tilsvarende punkter og kommentarer for mer info om denne muligheten. John Mong slutter Forbundssekretær John Mong slutter i Politiets Fellesforbund og går til stillingen som stasjonssjef i Egersund. Mong har arbeidet i PF i to år og har levert en meget god innsats, sier forbundsleder Arne Johannessen Populære sommer jobber I alt 423 politistudenter har fått sommer jobb i politidistriktene og særorganene, noe som betyr at svært mange av de utlyste vikariatene er besatt for sommeren. Dette er stikk i strid med signalene tidligere i vinter om at politistudentene ikke ønsker å søke seg ut i sommerjobber. Dette er vi svært glade for, sier avdelingsdirektør for personalavdelinge n i Politidirektoratet, Ingunn Roe. Hun bekrefter at de rundt påsketider var litt bekymret for ikke å få nok søkere, men nå konstaterer hun at omtrent alle utlyste vikariater er besatt. Vi mener dette gir en tilfredsstillende polititjeneste i sommer, sier Roe I Vest-Finnmark politidistrikt blir politi dekningen bedre enn på lenge. Her er alle vikariatene besatt, inkludert ved lensmannskontorene i Nordkapp, Kautokeino og Porsanger. I Agder politidistrikt, der sommeren er høy sesong med stor turist-tilstrømming, har man fått ca. 80 sommervikarer. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 7

8 Politikrisen ANTALL STRAFFESAKER NÆR HALVERT - VISER TALL FRA EN REKKE DOMSTOLER Jeg har ingen tro på at kriminaliteten har gått ned, sier tingrettsdommer. Av Ole Martin Mortvedt BEKYMRET. - Min bekymring knytter seg til politiets evne og vilje til å følge opp alvorlige straffesaker sier tingrettdommer Kjetil Gjøen Foto: Domstoladministrasjonen Flere domstoler har den senere tiden meldt om en kraftig nedgang i antall straffesaker de mottar fra politiet. Antall saker brakt inn for Senja Tingrett er halvert sammenlignet med tidligere år. Hva skjer i politiet, spør sorenskriver i Senja, Svein Eikrem. Han etterlyser flere narkotikasaker i et intervju i avisen Nordlys. Det generelle inntrykket er at vi har mottatt færre saker fra politiet når det gjelder alle former for kriminalitet t yveri, vold og sedelighet, sier Eikrem. Han mener nedgangen i a ntallet s aker som gjelder tyveri og h eleri har sammenheng med den store nedgangen i antallet narkotikasaker. Ransakelser i boliger og biler i narkotika saker resulterer ofte i at det også gjøres beslag i tyvegods eller verdier som avslører helerivirksomhet, sier Eikrem. Lensmann Arnold Nilsen i Lenvik er ekstremt misfornøyd med situasjonen. Politiet hadde de fem første månedene i fjor 68 narkotikasaker. Hittil i år er det 37. Nedgangen i antall narkotikasaker s kyldes at tjenestemenn ikke lenger er villige til å stille fritiden til d isposisjon for arbeids giver. Narko saker fordrer at politiet er villig til å jobbe intensivt og utenfor arbeidstid når forhold avsløres, sier Nilsen. Jeg håper politi og stat klarer å bli enige om hvordan norsk politi skal jobbe framover, sier lensmannen. 19 prosent nedgang Domstoladministrasjonen melder om stadig nedgang i antall saker tilsendt fra politiet som en generell trend for de fleste av landets domstoler. De fem første månedene i år sammenlignet med 2008 viser nedgang i straffesaker for 61 av landets domstoler, mens bare 19 melder om en svak økning. I år har det i perioden blitt sendt 6299 straffesaker fra politiet til pådømmelse, mens det for samme periode i 2007 ble registrert, 7754 saker. Altså en nedgang på 1455 saker eller 19 prosent. 8 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

9 Narkotikasatsing eller trygg skolevei? Etter påske har politiet etter sterkt press flyttet mannskap til patruljering langs Akerselva og narkotikasalget flere steder i Oslo. Våre mannskaper har ingenting i mot å bidra til å redusere kriminaliteten på Grünerløkka, men det får konsekvenser på andre områder. Konkret betyr det at vi i mindre grad er til stede på skoleveier og ulykkesutsatte strekninger. Jeg har fått mange henvendelser fra medlemmer som har reagert på at det fremstilles som om vi ikke gjør jobben vår på grunn av konflikten. Årsaken ligger i den generelle mannskaps og ressursmangelen skapt av andre enn oss. Vi skulle så gjerne utført så mye mer, men det er en betydelig disharmoni mellom antall oppgaver og antall hoder, sier tillitsvalgt ved trafikkorpset ved Oslo politidistrikt Frank Halse. Domstolene med størst prosentvis fall i antall tilsendte saker er tingrettene i Øvre Romerike, Drammen, Stavanger, Sunnmøre, Vesterålen og Østfinnmark. Alle har mottatt nær en halvering av antall straffesaker sammenlignet med tidligere år. Illustrasjonsfoto Thomas Berg Bekymret for politiets vilje og evne Tingrettsdommer Kjetil Gjøen bekrefter at Sunnmøre tingrett har fått inn færre meddomsrettssaker til pådømmelse de første fem månedene i 2009 sammenlignet med de tre forutgående år. Dette er i samsvar med utviklingen i landet forøvrig. For å få et riktig bilde må en imidlertid ta hensyn til et økende antall tilståelsessaker. Det er også naturlig at tallene varierer noe fra år til år. Men jeg er likevel bekymret over at politiet nå totalt sett synes å sende stadig færre straffesaker til tingrettene for pådømmelse. Jeg har ingen tro på at kriminaliteten har gått ned, eller at forklaringen kan ligge i økt bruk av alternative reaksjonsformer. Bekymringen retter seg derfor mot politiets evne og vilje til å effektivt følge opp alvorlige straffesaker overfor domstolene, sier Gjøen. Samtidig viser tall fra politidistriktene en nedgang på 32 prosent i antall førerkortbeslag. Tidligere i år ble det kjent at politiet i fjor henla 2400 straffesaker med kjent gjerningsmann. Blir ikke bedre før konflikten er løst I fjor ble det bråstopp i den gode fremgangen som politiet over flere år har vist. Hvis nedgangen skyldes politiets vern om sin fritid og økonomiske ressurser, vil ikke virkemidler som tilsyn, direktiver og pålegg om prioriteringer ha noen virkning, ifølge Riksadvokaten. Det blir ingen bedring før konflikten er løst, sier politidirektør Ingelin Killengreen. Nå har hun fått fullmakt fra regjeringen til å forhandle med Politiets Fellesforbund om hva som skal til for å bringe motivasjonen tilbake til politifolkene til å stå på som før. Fakta Fristen for løsning er 1. juli. Datoen er knyttet til at det er frem til denne datoen at Politiets Fellesforbund har akseptert å gjøre unntak fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid. Etter denne datoen skulle politiet få de samme vernebestemmelser som resten av samfunnet. Men det er ikke tilstrekkelig med politifolk til å fylle vaktlistene, og staten er avhengig av at politifolkene jobber store mengder overtid for å hanskes med kriminaliteten. Da kreves fortsatt unntak fra arbeidsmiljøloven, som PF ikke er innstilt på å samtykke til uten en klekkelig kompensasjon for sine medlemmer. Men justisminister Knut Storberget har tidligere truet med en forskrift for å varig unnta politiansatte fra å dra nytte av beskyttelse mot helseskadelig arbeid. Noe som trolig er lovstridig i henhold til ILO-konvensjonen som er internasjonale bestemmelser som regulerer hvordan arbeidstakere skal unngå å være fritt vilt for arbeidsgivere. I skrivende stund pågår forhandlinger mellom POD og PF. Mange håper den langvarige konflikten kan gå over i normaltilstand. Ikke minst de som rammes av at politiet innenfor ordinær arbeidstid ikke er rustet til å gjøre jobben som forventet. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 9

10 Nødnett NØDNETT PROBLEMATISK. Plasseringen av noen kritiske basestasjoner har ført til store forsinkelser av nødnettet på grunn av naboklager og treghet i behandlingstid i kommunene. Foto Nokia Siemens Networks. NY MILLIONSPREKK FOR NØDNETTPROSJEKTET Dårlig prosjektstyring fra Nokia Siemens Networks (NSN) er hovedårsaken til den voldsomme utsettelsen av nødnettet for blålysetatene. Forsinkelsene koster hundretalls millioner - også for NSN selv. Av Thomas Berg Utrullingen av det digitale nødnettet er allerede over 18 måneder forsinket. Spørsmålet nå mange både i og utenfor politiet stiller seg er: Hvorfor har dette arbeidet tatt så lang tid? Nødnettprosjektet har havnet i store forsinkelser som et resultat av at hovedleverandør Nokia Siemens Networks ikke har klart å levere etter avtale. Det er riktig at vi står overfor store utfordringer med arbeidet i nødnettets fase 0. Vi har ikke kommet langt nok med å «rulle» ut nettet, sier direktør for Direktoratet for nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl, og legger til: Nå er ca. 90 prosent av alle basestasjonene ferdige, men vi hadde ikke regnet med at det skulle ta så lang tid å teste nettet. I tillegg har vi hatt noen utfordringer med plasseringen av noen kritiske basestasjoner. Leverandørkluss I det siste har en av hovedutfordringene knyttet til fremdriften til nødnettprosjektet vært at Nokia Siemens Networks og underleverandør Frequentis har hatt en kommersiell uenighet seg imellom. Nylig ga dette seg utslag i at implementeringen av utstyr i den nye operasjonssentralen i Søndre Buskerud ble forsinket. Det så en stund ut til at brukerne ville bli tapere i en konflikt de ikke var part i. Det oppsto en svært beklagelig situasjon. Fremdriften stoppet opp som et resultat av uenigheter på leverandørsiden, sier Lyngstøl. Hva gjør dere for å fikse dette? Vi var nylig i Wien for i første omgang å finne en løsning på dette konkrete problemet. Partene er nå kommet til enighet om å gå videre med installasjonen i Drammen. Søndre Buskerud får levert det utstyret de trenger i tide, men installasjonen kom i gang senere enn planlagt. Vi må arbeide videre for å sikre at liknende situasjoner unngås i fremtiden, sier Lyngstøl. Ifølge Lyngstøl er det tre hovedpunkter som forårsaker forsinkelsene i prosjektet. Omfanget og kompleksiteten i prosjektet kan virke større enn det Nokia Siemens Networks hadde forestilt seg. Organisasjonsproblemer. Vanskelig sammenslåing av Nokia og Siemens. Nokia Siemens Networks har hatt problemer med å få tak i folk med den rette kompetansen til å gjennomføre prosjektet. forsinkelser fordyrer nødnett Totalt er det satt av 900 millioner kroner til det første byggetrinn av digitale nødnettet (2006 kroner red. anm). Regjeringen foreslår nå å øke kostnadsrammen for trinnet med inntil 110 mill kroner. Bakgrunnen er at leverandøren av nytt digitalt radiosamband for nødetatene (brann, helse og politi) er blitt ytterligere forsinket med avslutningen av første byggetrinn i prosjektet. Forsinkelsene har ført til at staten har måttet opprettholde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leverandøren lengre enn planlagt. I tillegg er det avdekket behov for visse tekniske endringer knyttet til kommunikasjonssentralene til helsevesenet og brannvesenet. Disse endringene ansees som nødvendige for å kunne ta nødnettet i bruk. Leverandørens forsinkelse og nødetatenes endringsbehov kan resultere i høyere kostnader enn tidligere forutsatt. Ved å øke kostnadsramme med inntil 110 millioner kroner, skaper regjeringen mulighet og handlefrihet til å finne frem til hensiktsmessige løsninger i saken. I en nylag fremlagt Stortingsproposisjon kommer det også frem at det i tillegg er avdekket behov for endringer i spesifikasjonene til kommunikasjonssentralene til helse og brann. Disse endringene ligger 1 0 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

11 ikke inne i den gjeldende kontrakten og det er heller ikke rom for å dekke utgiftene til dette innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 900 millioner kroner. Utfordringene lar seg ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme. Ikke noe valg Ifølge Lyngstøl hadde ikke staten noe annet valg enn å velge Nokia Siemens Networks som leverandør til å lede utbyggelsen av det nye nødnettet. Til det var prisene fra de andre tilbyderne for høye. Spørsmålene flere både i politiet og utenfor nå stiller seg, er om Nokia Siemens Networks har priset seg for lavt for å få jobben. Det har jeg ingen kommentarer til. Vi innrømmer at prosjektet har blitt forsinket, og at vi nå jobber på spreng for å få nødnettet i drift så raskt som mulig. Men om det blir rett over sommeren eller senere i høst, tør jeg ikke si noe om. Ifølge Lars Henrik Bøhler, som er direktør i Politiets data- og materielltjeneste, har de blitt nødt til å gå til innkjøp av ekstrautstyr til det gamle sambandet i Østfold og Follo som et resultat av forsinkelsene i nødnettprosjektet. Etter feilretting utført i mai er sambandet i Follo og Østfold for tiden stabilt og bra. Vi har gjort dette for å ha en back up hvis det gamle Edacs-sambandet skulle falle ut og det eventuelt skulle bli ytterligere forsinkelser i implementeringen av Nødnettet. Utsettelsene av nødnettet har gitt PDMT ekstra kostnader for et ikke ubetydelig beløp. Det er selvsagt beklagelig, sier Lars Henrik Bøhler, og legger til: Det er gledelig å konstatere at administrerende direktør i Nokia Siemens Network bekrefter at de vil stå ved sitt ansvar om å fullføre sine leveranser. Samtidig planlegger vi utrulling av nødnett etter de overordnede planer vi får fra Politidirektoratet. Direktør Tor Helge Lyngstøl Foto Thomas Berg FORSTÅR KRITIKKEN RUSK I MASKINERIET. Vår egen organisasjon har ikke fungert optimalt, sier Finn Erik Hermansen i Nokia Siemens Networks. Foto Thomas Berg Direktør i Nokia Siemens Networks, Finn Erik Hermansen tar sin del av ansvaret for de enorme forsinkelsene i nødnettprosjektet. Så ærlige må vi være. Vi har dessverre ikke klart å levere i henhold til kontrakten. Det er selvsagt beklagelig, sier Finn Erik Hermansen. Hermansen er tydelig på at Nokia Siemens Networks er hovedansvarlig for forsinkelsene. Han peker på både ytre og indre faktorer som årsak. Vår egen organisasjon har ikke fungert optimalt. Ting har rett og slett tatt for lang tid. Fusjonen mellom telekomenhetene i Nokia og Siemens kom på et uheldig tidspunkt i forhold til fremdriften, sier Hermansen. Tekniske utfordringer Finn Erik Hermansen tørr ikke å spå når det digitale nødnettet vil være oppe og stå. Mange i politiet har over lang tid nærmest krevd at nettet blir tatt i bruk. I dag fungerer 95 prosent av nødnettet. Men vi står fortsatt overfor de siste tekniske utfordringene for å være i mål og er avhengig av beslutninger fra alle parter i prosjektet før vi kan si når nettet skal tas i bruk. En av de største utfordringene for oss har vært å få tillatelse til å sette opp nye basestasjoner. Naboklager har vist seg å være et stort problem, sier Hermansen. Burde dere ikke gått ut tidligere og søkt om tillatelse til å sette opp disse mastene? Vi kunne selvsagt ha gjort det, men prosjektet har hele veien endret seg og dermed ville vi også ha blitt nødt til å flytte eventuelle basestasjoner som var satt opp. Det har vært tilsvarende problemstillinger i andre land ved installasjon av digitalt nødnett, svarer Hermansen. Tapt mye penger Har dere den rette kompetansen for å gjennomføre prosjektet? Jeg burde selvsagt ha svart ja på dette. Men vi kan nok ikke nekte for at prosjektet har blitt større og mer komplekst enn vi hadde sett for oss. Vi kunne ha løst dette på en bedre måte i starten og brukt kortere tid på å knytte til oss riktig kompetanse. Erfaringene fra den første utbyggingsfasen gjør oss heldigvis godt rustet til å ta fatt på landsdekkende utbygging av nødnett. Vi ser blant annet på projektstyringen når vi nå forbereder neste fase, sier Hermansen ærlig. Ifølge regnskapstallene for Nokia Siemens Networks i 2007, hadde selskapet et underskudd på 350 millioner kroner. Ifølge Hermansen står kostnadene med utbyggingen av nødnettet for en stor del av underskuddet. Er det noen som er tjent med raske leveringer i dette prosjektet, så er det Nokia Siemens Networks. Vi har uten tvil tapt masse penger på dette prosjektet, sier Finn Erik Hermansen. Før blålysetatene skulle i gang med utbyggingen av det digitale nødnettet (dette gjelder ikke NSN spesifikt), fikk de invitasjon fra Finland for å høste informasjon. Ingen fra Norge reiste. Det har mange i politi-norge reagert på. Kanskje kunne det vært smart å høre på finnene men det er alltid lett å være etterpåklok. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 11

12 vitnebeskyttelse BRUTAL TERROR TRUER RETTSSAMFUNNET Frykten for å stille som vitner og informanter for politiet blir stadig større. Aldri tidligere har informanter og vitner vært så redde for eget og familiens liv som nå. Med god grunn, mener Eirik Jensen i politiets gjengprosjekt og Arbeiderpartiets Jan Bøhler. Tekst og foto Thomas Berg Dagens sikkerhet for informanter og vitner er for dårlig. Det mener Jan Bøhler, leder av Oslo Arbeiderparti. Han får støtte av lederen for gjengprosjektet i Oslo, Eirik Jensen. I dette nummeret av Politiforum forteller Stortingspolitiker Jan Bøhler at han kjenner til flere eksempler hvor personer som har stilt opp som informanter eller vitner i store, tunge kriminalsaker har blitt truet med hevn også likvidering. Ikke bare overfor seg selv, men også på familiemedlemmer som bor i Norge eller i deres respektive hjemland. I hovedsak dreier dette seg om personer fra de ulike gjengmiljøene i Oslo samt MC-miljøene og andre tunge kriminelle nettverk. Alle vegrer seg for å gi politiet informasjon for å oppklare eller forebygge alvorlige hendelser, eller i konkrete saker. SAmfunnsproblem Jeg kjenner til flere personer som er livredde for å stille opp som vitner eller informanter, fordi det trues med hevn. Frykten er knyttet til de ulike gjengmiljøene, sier Jan Bøhler. Opplysningene er oppsiktsvekkende for menigmannen, men ikke for leder for gjengprosjektet i Oslo, Eirik Jensen. Dette har vært et stort problem for politiet i mange år. Vi merker godt at vitner og fornærmede kvier seg for å gi politiet informasjon. Det har gått så langt at dette har blitt et samfunnsmessig problem. På den ene siden er det selvsagt ille at vitnene ikke tør snakke med politiet lenger fordi de blir turet med hevn. På 12 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

13 den andre siden går politiet glipp av mye viktig informasjon for å komme videre med etterforskningen. Vi må finne et system som gjør det mulig å sikre informasjonen fra vitner og informanter på en best mulig måte, sier Eirik Jensen. Kjent fenomen I flere år har politiet i Oslo jobbet med det såkalte gjengprosjektet. Og det er i nettopp disse miljøene at truslene om hevn er størst ved å snakke med politiet. Vi kan sitte med store, tunge saker som vi aldri får sluttført fordi de som vet noe ikke våger å si noe fordi de er redde for sitt, eller familiemedlemmers liv. Dette kan være saker politiet har brukt store ressurser på, men som må henlegges fordi vi ikke får benytte oss av den informasjonen vi har for å komme videre i etterforskningen. Vitnene er livredde for å møte gjerningsmenn ansikt til ansikt i retten. Vi er helt avhengig av vitner for å underbygge politiets påstander, spesielt i retten. Det har nå spredd seg en frykt i befolkningen at det er farlig å vitne. Det må vi få endret på raskt, sier Eirik Jensen. Jan Bøhler har hatt flere samtaler med Eirik Jensen om nettopp problemet. Nå lanserer Oslo arbeiderparti at det må gjøres noe med dagens lovverk. De har bedt regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal jobbe mot en lovendring når det gjelder å sikre viner og bruken av anonyme vinter. Det finnes i dag et system som gjør det mulig å vitne anonymt, men det blir sjelden eller aldri brukt. Det er for vanskelig å føre anonyme vitner og det oppleves utrygt selv om man får være anonym. Vi må utrede andre modeller for å vitne anonymt. Derfor mener vi det må skapes et forsvarlig og trygt system for vitner og informanter. Hvis ikke mister politiet muligheten til å avklare alvorlig organisert kriminalitet, sier Jan Bøhler, og legger til: Vi må ta vare på rettssikkerheten til de kriminelle samtidig som vi må sikre rettssamfunnet. I dag er vi vitne til en brutal terror som truer rettssamfunnet. Det kan vi ikke leve med. Kan ikke love Dagens lovverk gjør at det i teorien er mulig å vitne anonymt. Men det skjer det nærmest «aldri». Ifølge Eirik Jensen benytter enkelte advokater seg helt bevisst av at de må vite hvem som er politiets vitner. Enkelte advokater er særdeles opptatt av å vite «hvem som har sagt dette om min klient, og bruker det for alt det er verdt. Dette gjør selvsagt politiets arbeid meget vanskelig. Vi ønsker å gi vitner og informanter en sikkerhet om de vil forbli anonyme. Men dagens lovverkt gjør det dessverre umulig, sier Eirik Jensen. Hva skjer hvis en person snakker med politiet? I disse miljøene er «hevnprogrammer» som følges tett. De som prater med politiet skal tas. Vi snakker om mafialignende metoder for å hevne seg på de «rette» personene. Alt tas i bruk. Disse personene skyr ingen midler og er villig til å drepe. Hadde vi hatt et system i dag som gjorde at vi kunne love vitner anonymitet, ville det ikke vært et marked for utpressing. Statsadvokat Kristian Nicolaisen i Oslo kjenner godt til problemstillingen som politiet nå står overfor. Han var blant annet sentral i etterforskningen av bombesaken i Drammen hvor sju personer med tilknytning til Hells Angels ble dømt til fengselsstraffer mellom 16 og seks år etter den såkalte mordbrannparagrafen i straffeloven 148. Nicolaisen innrømmer at det var særdeles vanskelig å skaffe vitner i den saken. Vi fikk det til til slutt, men det kostet masse ressurser og ikke minst kroner. Vi er nødt til å få en lovendring som gjør det mulig å beskytte informasjon, vitner og informanter, sier Nicolaisen. KJENT FENOMEN. Eirik Jensen, leder for gjeng prosjektet i Oslo. Riksadvokaten bekymret Riksadvokaten har vært bekymret for manglende beskyttelse av etterforskingsinformasjon i lang tid og imøteser Metodekontrollutvalgets utredning. Vi har kommet i en vanskelig situasjon ved at det er usikkert i hvilken grad vi kan beskytte informasjon fra vitner og kilder, som ikke påberopes som bevis av påtalemyndigheten. Dette kan vi vanskelig leve med. Vi håper derfor at Metodekontrollutvalget, som skal avgi sin utredning i disse dager, vil foreslo gode løsninger her, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud. Riksadvokaten påpekte allerede i 2006 i et brev til Lovavdelingen i Justisdepartementet at utviklingen i rettspraksis hadde ført til at påtalemyndighetens mulighet for å beskytte sensitiv informasjon var betydelig redusert. De mest iøynefallende mangler ble heldigvis rettet opp ved en justering av blant annet straffeprosessloven 242 a i Men vi mente at det var behov for en mer gjennomgripende gjennomgang av regelverket Det er blant annet dette Metodekontrollutvalget er i ferd med å avslutte nå. Det er en avgjørende forutsetning for å kunne bekjempe den alvorligste kriminaliteten at rettssamfunnet er i stand til å beskytte sensitiv informasjon, som ikke skal brukes ved avgjørelsen av saken. Det er kunnskap om og fra politiets informanter og om hvordan politiet arbeider som trenger bedre beskyttelse. Et av de vanskeligste spørsmålene er hvordan dette kan gjøres, samtidig som siktedes rettssikkerhet ivaretas, sier Kallerud. Kallerud mener at dersom man ikke finner gode løsninger på dette blir konsekvensene betydelige: Politiet går glipp av viktig informasjon. Vitner kan bli utsatt for represalier. Det sprer seg usikkerhet i politiet om de rettslige grensene og en blir kanskje overdrevet engstelig for å åpne saker. Det brukes unødig mye ressurser, bl.a. på prosessuelle avklaringer. Selv om regelverket etter vår oppfatning har mangler, er det viktig å understreke at vi likevel har atskillige muligheter innenfor gjeldende lov og at det ikke er noen grunn til å ikke bruke dette fullt ut. Den løsningsorienterte tradisjon som har vært et kjennetegn for norsk politi kan med fordel også tas i bruk her. Det er ingen grunn til å være passiv inntil eventuelle nye regler er på plass, konkluderer Kallerud. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 1 3

14 tillit Politiets Fellesforbund har et godt omdømme Kampen for bedre lønns- og arbeidsbetingelser har ikke svekket tilliten til Politiets Fellesforbund (PF) viser ny undersøkelse. Av Ole Martin Mortvedt I begynnelsen av mars gjennomførte kommunikasjonsbyrået Ordkraft, i samarbeid med Oxford Research en omdømmeundersøkelse på oppdrag for PF. Konklusjonen er klar: PF har et godt omdømme slik vi i Ordkraft ser tallene. Befolkningen svarer at de har tillit til den situasjonsbeskrivelse PF gir. Og de oppgir at de har både forståelse og aksept for kravene som er stilt på vegne, av medlemmene, sier kommunikasjonsrådgiver Audun Øvrebø i Ordkraft. Kravene oppfattes som legitime Undersøkelsen viser også at folk mener at kravene PF stiller bidrar til et bedre samfunn, og de tror godt om PF. Et klart trekk i undersøkelsen er at PF scorer meget høyt på bevisstheten hos respondentene. Vi ser en betydelig mindre grad av likegyldighet for PF enn for andre tilsvarende organisasjoner. Folk har sterkere meninger om PF, og organisasjonen har en veldig synlig leder, men nærmest usynlige lokale tillitsvalgte. Første bud for et omdømme er jo at folk vet hvem man er. Det er klart det er en styrke å ha en veldig synlig leder. Slikt sett er dette viktig, sier Øvrebø. Samtidig advarer han mot at det kan være en risiko når kun lederen er synlig. Risikoen kan være at organisasjonens tillit avhenger av tilliten til lederen alene, sier Øvrebø. Undersøkelsen gir en relativt høy andel negative assosiasjoner til PF. 1 Det kan nok spores til metoder som media har beskrevet bom-skytinger og sykemeldingsaksjoner. Men dette har slått ut i mindre grad enn det jeg kanskje kunne forvente med tanke på den m engden artikler som har omtalt m etodene, sier Øvrebø. Ordkraft 2009 Omdømmeanalyse av Politiets Fellesforbund GODT OMDØMME. Kommunikasjonsrådgiver Audun Øvrebø i Ordkraft gir PF godkjent karakter etter en nylig avholdt omdømmeundersøkelse. 1 4 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

15 VELDIG FORNØYD Jeg trodde det enorme kjøret mot oss hadde påvirket negativt i større grad, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Han innrømmer glatt at det var spennende å få målingen i hendene samtidig som politifagforeningen var oppe i sin tøffeste periode på en lang rekke år. Jeg tror ikke det er noen fagforening som har stått i større storm det siste 10-året. Vi har vært utsatt for en massiv politisk svertekampanje som beskyldt oss for å bruke ulovlige metoder og urent spill. Dette har vært ledsaget av krasse kommentarer på både lederplass og i artikler media. Sett i lys av det, er jeg veldig fornøyd med resultatet. Nok en gang får vi dokumentert at vi fortsatt har støtte i befolkningen for våre krav. Det er interessant å merke seg at det bare er fem prosent som ikke har hørt om PF, sier KAPITAL. Undersøkelsen viser at vi ikke har brukt opp omdømmekapitalen, sier PF-leder Arne Johannessen. forbundslederen og viser til at det betyr at folk har gjort seg opp en mening. Vi utfordrer og vi setter dagsorden. Dette har ført til at folk ikke er likegyldige. Vår synlighet er ekstremt mye høyere enn hos andre. Men det mest hyggelige er at omgivelsene har et klart inntrykk av at PF har et ønske om bidra til det beste for samfunnet. Oppfatningen om at PFs krav er rettferdige og til beste for samfunnet er en glitrende oppsummering som det er morsomt å få. Og som gir oss en god plattform å jobbe videre på. Resultatet av undersøkelsen er et synlig bevis på at dommedagsprofetier fra justisminister og enkelte ledere i politi er gjort til skamme. Når vi i denne fasen ligger så høyt i en omdømmemåling, viser det at vi har gjort ting riktig. Det synes jeg er en god ballast å ta med inn i de avgjørende forhandlinger med politidirektøren når vi skal finne en løsning på politikrisen, sier Johannessen. Han påpeker at PF på ingen måte har brukt opp omdømmekapitalen. Selv om jeg ser at vi har tæret på den. Den massive feilinformasjonen som er kjørt frem gjennom media som har omtalt sykemeldinger og bom-skytinger har vært basert på helt enkeltstående og mindre hendelser. For den som har fulgt med, må det ha vært tydelig at dette ikke har vært noe som er iscenesatt av PF. Master i politivitenskap Forebygging og bekjempelse av kriminalitet krever systematisk innhenting av informasjon og kunnskap. Denne må analyseres for å kunne iverksette velbegrunnede strategiske og operative tiltak. En Master i Politivitenskap gir deg kunnskap og kompetanse i strategisk og analytisk tenkning. Masterstudiet er et deltidsstudium på 120 studiepoeng over seks semestre. Søkere må ha politihøgskole (eller politiskole + 60 studiepoeng) eller ha juridisk embetseksamen, alternativt treårig høgskole-/bachelorutdanning. Det kreves minst tre års relevant praksis. SØKNADSFRIST 15. OKTOBER STUDIESTART JANUAR LES MER PÅ J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 1 5 POLI0012_politiforum_184x130.indd

16 Trafikk ROSES FOR STOR INNSATS I TRAFIKKAMPANJE 1 6 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

17 klassinger fordelt på 44 skoler i Oppland har gjennom åtte år møtt trafikkskadde Gry Lajord ved Gjøvik Politistasjon i trafikkampanjen «Ikke Tøft å være død». Det går an å leke med tanken om at hun faktisk har betydd en viktig forskjell for noen av disse ungdommene. Den personlige belastningen har vært så stor at hun nå gir seg. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Den 25. mars 1997 går aldri ut av minnet for Gry. Før dagen var omme, var broren Leif drept i en trafikkulykke. Selv ble hun sterkt invalidisert. Broren hadde kjøpt seg en knallgul Fiat Barcetta cabriole. Gry skulle bli med på en kjøretur for å vise frem bilen til slektninger i Vang. Men i en sving gikk det for fort. Broren mistet kontrollen over bilen. Gry husker ingenting av det som deretter skjedde. Bare enkelte bruddstykker som bildet av sin ødelagte kropp med beinene liggende i en umulig vinkel. Og i det fjerne lyden av helikopter. Det er som om hun ser det hele utenfra. Deretter fulgte fem uker uten hukommelse. Med store indre og ytre skader kjempet hun seg tilbake ved hjelp av knallhard trening på Sunnaas sykehus og mange inngrep. Et par år etter ulykken ble hun invitert med til å dele sine erfaringer med ungdom gjennom trafikkampanjen «Ikke tøft å være død». Et samarbeid mellom politiet og Trygg Trafikk. Men denne høsten blir den uten Gry. Du skjønner, etter en intens måned med foredrag på løpende bånd over hele Oppland fylke, blir jeg så tappet for krefter, at det tar flere uker før jeg er meg selv igjen, sier Gry. Hun bruker av sin egen erfaring for å få ungdommen til å forstå alvoret med å bryte trafikkreglene. Vil være så normal som mulig Jeg kom til Sunnaas i rullestol, og reiste gående med krykker. Det var stort da jeg som 23- åring kunne gå for første gang igjen på bursdagen til mamma, sier Gry med et smil. Hun drar opp begge buksebeina og viser støtteskinner fra anklene og opp til kneene. Uten disse får jeg kjempevondt, forteller Gry. Hun erkjenner at hun hele tiden må leve med smerter, og at hun må ha smertestillende hver dag. Men fordi hun ønsker å kjøre bil, må hun redusere medisineringen slik at det ikke går ut over bilkjøringen i en spesialtilpasset bil. Jeg vil være så normal som mulig, sier hun med et smil. I dag er hun 50 prosent invalid, og jobber i halv stilling som førstesekretær på våpenkontoret på Gjøvik politistasjon. Jobben hos politiet fikk hun et par år etter ulykken. Hun er storfornøyd med politiet som arbeidsplass. Det er kjempeviktig for meg å ha et arbeid å gå til. Det er så godt å komme seg ut og gjøre noe til nytte. Nå kan jeg bevege meg litt og ha kontakt med folk, det er så bra. Å føle at jeg er til nytte er veldig viktig for meg. Her har jeg det helt supert. Jeg har aldri blitt så godt mottatt på noen andre arbeidsplasser. Alle hilser, og vi har det supert på jobb. Her gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag og møte kolleger og publikum, sier Gry der hun skryter av arbeidsmiljøet hos politiet på Gjøvik. Omskolert fra å være barnehageassistent. Overfor ungdommene passer hun på å skryte av sine foreldre. Jeg har hatt verdens beste foreldre. De har stått meg last og brast hele tiden. Ingen kan slå de to. Jeg vet at foreldre kan være noe herk i ungdomstiden. Men husk å ta vare på foreldrene deres. Og på vennene deres, har Grys budskap vært. Nå er det litt rart at hun i høst ikke lenger skal delta. Fortjener stor anerkjennelse Kollegaer på Gjøvik politistasjon skryter av Gry Lajord innsats, og beskriver hennes bidrag som fantastisk. Hun har gitt av seg selv, og det har vært en enorm påkjenning for henne å holde foredragene. Likevel har hun i åtte år holdt på med sitt sterke engasjement og raushet. Jeg tror ingen har gått ubeveget fra hennes foredrag. Hun fortjener stor anerkjennelse for sitt bidrag til å forebygge trafikkulykker, sier førstesekretær Eva Pettersen, kollega av Lajord. Ei «luggom JENTE» Hun har gjort en stor uegennyttig innsats. Fra orkesterplass har jeg sett hvor mye hun har brukt av seg selv og sine krefter for å bidra som en del av et større opplegg. Gry har blitt dyktig i muntlig fremstilling og har i tillegg en flott fremferd overfor ungdommene. Hennes styrke har vært hennes nærhet til en alvorlig trafikkulykke. Ungdommene har klart å identifisere seg med henne, og de hører veldig på henne. Hun har gjennom en usminket dialog nådd rett frem med budskapet. Hun har gjort jobben overfor 2300 ungdommer hvert år på en måte som lett gjør at jeg bruker hedersbetegnelsen «ei luggom jente», sier Ivar Ringen, avdelingsleder hos Trygg Trafikk i Oppland. Han takker Lajord for innsatsen når hun nå takker for seg i tiltaket «Ikke tøft å være død». Selv avsluttet Gry sine foredrag for ungdomskoleelevene med en setning: Jeg skulle så gjerne hatt broren min og vist frem ved siden av meg. Ikke ved en stein på kirkegården. Ta godt vare på hverandre. Etterlysning Har du en kollega som fortjener hederlig omtale i Politiforum? En kollega som har gjort en jobb andre burde få lese om, en som har betydd en forskjell for andre gjennom sin jobb i politiet. Bruk anledningen til å gjøre noen glad. Ta kontakt på J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 1 7

18 arbeidsforhold Arbeidsmiljøet i Politiets utlendingsenhet er ifølge flere ansatte dårlig. 13 personer har sluttet de siste seks månedene. Tekst og foto Thomas Berg Politiforum kjenner til at tallet på antall ansatte som velger å forlate PU vil bli høyere utover sommeren og høsten. Stikkord som lite demokratisk, lukket, liten tiltro til medarbeidere og lytter kun til sine nærmeste er konkrete tilbakemeldinger fra ansatte Politiforum har fått på Ingrid Wirum sin lederstil. En av mange som har kjent PU-leder Ingrid Wirums lederstil på kroppen er Sture Jakobsen. I fjor ble han etterforsket av Spesialenheten for politisaker fordi han ble siktet for vold i tjenesten. Ledelsen i PU reagerte kontant og tok Jakobsen ut av tjeneste med umiddelbar virkning. I Øvre Romerike tingrett ble Sture Jakobsen 20. april i år blankt frifunnet. Han har vært sykemeldt siden januar i år og regner ikke å være med i tjenesten før etter sommerferien som et resultat av behandlingen han har fått av ledelsen i PU. Belastingen for Jakobsen har vært enorm. Han trekker frem støtten han har fått av tillitsmann Odd Asbjørn Johannessen, Even Andersen på Gardermoen politistasjon samt advokat Torkil Røseid i denne vanskelige perioden.. Jeg mener Ingrid Wirum og ledelsen i PU har sviktet fullstendig. Ikke bare i min sak, men også generelt. Det må være noe galt når så mange velger å slutte og peker på lederstilen som hovedgrunn til at de forlater PU. Det er overhodet ingen form for kommunikasjon fra ledelsen til de ansatte. Det reagerer jeg kraftig på, sier Sture Jakobsen. I saken mot Jakobsen ga Wirum personalforføyning med muntlig begrunnelse uten i ettertid å dokumentere det skriftlig. Wirum ønsker ikke å gi svar på hvorfor hun ikke skriftlig har begrunnet dette. Null tillit Etter opprettelsen av PU i 2004 har det til stadighet vært mye intern uro i organisasjonen. Politiforum har blitt oppringt av et ti-talls ansatte i PU og fått over 20 tilbakemeldinger på lederstilen i organisasjonen. Alle er sterkt negative til måten ledelse ved PU utøves på. Jeg blir stadig oppringt av fortvilede ansatte i PU som spør meg om råd om hva de bør gjøre. Alle henvendelsene har en fellesnevner; Ingrid Wirums måte å lede på. Nå går vi til det skritt at vi varsler Politidirektoratet (POD)om kritikkverdige arbeidsforhold i PU. Hvis vi ikke gjør dette, ville enda flere i fortsettelsen lidd under dårlig lederskap. Nå må Pod ta grep å gjøre noe. Unødvendig mange har vært utsatt for mangel på lederegenskaper fra PU sin side. Jeg mener Ingrid Wirum er uegnet som leder av PU, sier advokat Torkil Røseid som representerer Sture Jakobsen i denne saken. Flere PU-ansatte som har tatt kontakt med Politiforum ønsker ikke å stå frem med navn med frykt for at det kan sverte deres videre karriere. Dette er noen av kommentarene: PU er i ferd med å bli kjørt i grøfta som et resultat av lederstilen. Det er umulig for meg å jobbe i PU som følge av personalpolitikken der. Jeg er fortvilet over situasjonen i PU. Ledelsen beskytter heller kjeltringer enn vi som jobber i PU. Hvis det ikke gjøres noe med ledelsen i PU, vil det snart ikke være ansatte igjen der. Klar frifinnelse Dommen fra Øvre Romerike tingrett mot Sture Jakobsen er krystallklar. I domspremissene kommer det frem at retten finner at tiltaltes maktbruk ligger innenfor politiets lovlige maktanvendelse, og at han skal frifinnes for forholdet. ( ) Retten er av den oppfatning at tiltaltes maktanvendelse er lovlig ut fra den sikkerhetsmessige vurderingen tiltalte gjorde av situasjonen. ( ) Retten vil understreke at en ikke finner grunn å hevde at tiltalte i denne saken har foretatt en feilvurdering av situasjonen. 1 8 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

19 Men likevel har Wirum innstilt på å åpne personalsak. Åpne om mistilliten Einar Kroglund er en av mange som slutter som et resultat av lederstilen i PU. I sitt «avskjedsbrev» til sine kolleger sier han rett ut at han ikke lenger har tillit til ledelsen i PU. Etter at jeg sluttet i PU sendte jeg en felles mail til alle ansatte hvor jeg forklarte grunnen til at jeg forlot PU. Etter at denne mailen var sendt ble jeg «trua» med personalsak av ledelsen på grunn av innholdet, sier Einar Kroglund. Høyt sykefravær En annen sentral person i PU som valgte å si opp sin stilling som et resultat av dårlig lederstil, la med et brev i sin oppsigelse. Jeg har ved flere anledninger varslet min overordnede om at en tolk utgjør en fare for meg. Mine bekymringer viste seg reelle da tolken spyttet etter meg utenfor mitt eget kontor samt rettet falske anklager mot meg nok en gang. Dersom tolken blir stående i vårt tolkeregister vil jeg ikke kunne føle meg trygg på min egen arbeidsplass. Det er følgelig meget skuffende at ledelsen ikke tar sikkerheten til de ansatte på alvor. Av den grunn sier jeg opp min stilling ved Politiets utlendingsenhet, sier vedkommende som har engasjert advokat i saken. Kopi av oppsigelsen er også sendt til Politiets sikkerhetstjeneste. Advokat Bjørn Skuggevik representerer en av de ansatte som har sagt opp sin stilling i PU. Som tidligere personalsjef i PU gjenkjenner jeg ledelsens handlemåte. Sjefen for PU er så redd for å ta ansvar og få kritikk at hun velger å skyve de ansatte foran seg. Hun tar ikke sitt arbeidsgiveransvar på alvor. Jeg sa for øvrig selv opp min stilling som et resultat av lederstilen i PU. Jeg mener Ingrid Wirum må vurdere sin stilling som et resultat av alle personalsakene og alt rotet i PU, sier Skuggevik. NULL TILLIT. Advokat Torkil Røseid mener Ingrid Wirum er uegnet som leder av PU. Klaget på ledelsen stengt ute fra PC-en Terje Thomassen sendte ut en felles e-post til alle i PU med støtte til Sture Jakobsen og kritikk til ledelsen. Resultatet ble at han ble stengt ut fra alle datasystemene til PU i tre dager. Jeg var ikke varslet om at tilgangen til min PC var sperret. Det er ingen annen grunn til utestengelsen enn at jeg kritiserte ledelsen slik jeg det. Jeg synes det er smålig, sier Terje Thomassen. PU har begrunnet utestengelsen slik: «Det ble i ekstraordinært ledermøte i PU besluttet å midlertidig stanse Terje Thomassens tilgang til organisasjonens mailserver. Bakgrunnen for beslutningen var mail, sendt av Terje Thomassen, fredag 15. mai til alle ansatte i PU. Innholdet i mailen og omfanget av distribusjonen ble vurdert til klart å kunne defineres som et brudd på «IKT-instruksen». Ledelsen i PU ønsker ikke å kommentere saken utover svaret de har sendt til Thomassen. J U N I /J U L I 0 6 / P O L I T I F O R U M 1 9

20 arbeidsforhold LEDERGRUPPEN. Ingrid Wirum (midten), sammen med avdelingsdirektørene Svein Arne Hansen og Cathrine Bøgestub. OVERRASKET OVER TILBAKEMELDINGENE Ledelsen i PU kjenner seg ikke igjen i kritikken som rettes mot dem. Tekst og foto Thomas Berg 2 0 P O L I T I F O R U M J U N I /J U L I 0 6 /

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14079 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket?

Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Nødnettet - det beste og mest robuste mobilnettet i kongeriket? Direktør Tor Helge Lyngstøl, Direktoratet for nødkommunikasjon Teleforum, Trondheim, 8. januar 2015 Nødnettleveransen Nødnett-infrastrukturen

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter Side 1 av 8 Formål Dette dokument inneholder en prosedyre for å forebygge og håndtere trakassering, mobbing, utilbørlig oppførsel og harde konflikter i Nome kommune. Det forventes at alle ansatte kjenner

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen

BackeGruppens etiske retningslinjer. BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer BackeGruppen BackeGruppens etiske retningslinjer Faglig dyktighet og ærlighet har gjennom generasjoner vært BackeGruppens viktigste verdier. Ved å etterleve disse verdiene

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer