Høstnurk Aktiviteten er stor ved barselavdelingen på Volda Sykehus. En kvinne har det stille før stormen, en annen har akkurat ridd den av.

Transkript

1 NA Næravisa Høstnurk Aktiviteten er stor ved barselavdelingen på Volda Sykehus. En kvinne har det stille før stormen, en annen har akkurat ridd den av. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 19 onsdag 12. oktober Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS - 12-åringer i Pornosjokk Lenken til Dalsfjord bondelags internettside var lenket til grov porno. - Ikke uvanlig, sier ekspert. SIDE 6-7 fyllespetakkel Forbannet - Volda kommune gjør ingenting for å bedre tilbudet til voldsofre, raser Stine Vollestad. SIDE 3 Frykter tollkutt Bonde Kari Redse Håskjold tror tollkutt kan få uheldige konsekvenser for norske bønder. SIDE 11 - UNGE: - Over hundre personer samles på Shell i Ørsta i helgene. Mange drikker seg fulle. De yngste er helt nede i 12 år. Det har blitt mye verre etter sommerferien, sier stasjonsansatt Line Tonheim. - FORELDRENES ANSVAR: - Noen av foreldrene er naive. De bør kjøre seg en tur til Shell for å se om barna er der i helga, mener lensmann Gunnar Hagen. SPORT: Tidligere Volda-stjerne gjør suksess som Stryn-trener - Side 14 SIDE 4-5

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Nifs utvikling Siden sommerferien har stadig flere og yngre ungdommer begynt å drikke seg fulle utenfor Shellstasjonen i Ørsta. På side 4 og 5 kan du lese intervjuet med en ansatt på Shell og se bildene av tydelig berusede ungdommer rundt stasjonens bensinpumper. Trenden i Ørsta er bekymringsfull. Næravisa har tidligere skrevet om Kaihuset i Ørsta, og deres tilbud til unge. Dessverre har de ikke økonomi til å holde åpent i helgene, når behovet er størst. Kommunen og lokale interesseorganisasjoner må investere i prosjekter rettet mot ungdommen, spesielt i helgene. Et viktig ansvar ligger også hos foreldrene. Prøv å få en oversikt over hvor poden egentlig oppholder seg på lørdagskveldene, og jobb for et godt fritidstilbud for unge tenåringer. Slik kan man kanskje bidra til å utsette de unges alkoholdebut lengst mulig. TUS PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Illustrasjon: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen En hand å holde i Pakistan får hjelp fra India, leser jeg i landets største avis. Det er utvilsomt et aldri så lite historisk gjennombrudd. Men hvor vennlig er det egentlig? Siden den blodige løsrivelseskampen og den påfølgende dannelsen av staten Pakistan i 1947, har forholdet de to landene imellom vært alt annet enn vennskapelig. Grenseområdene i Kashmir er preget av et halvt århundre med væpnet konflikt. I alt har man vært igjennom tre mindre kriger siden splittelsen. Derfor kan jeg ikke unngå å være skeptisk når India nå strekker ut en hjelpende hånd. Historien viser oss at det bildet vi ser i mediene ikke alltid forteller sannheten. Jeg husker bildet av Donald Rumsfeld som håndhilser på Saddam Hussein, tatt i 1983 eller der omkring. Ti år senere, i Oslo, gjorde Yassir Arafat og Yitzhak Rabin det samme, og så ut til å begrave fiendskapet foran verdenspressen. Spoler vi enda ti år lenger frem, er Rabin død, Osloavtalen en fiasko, og USA er i full gang med å invadere sin tidligere bestekamerat. For annen gang. Og nå spiller altså India den omtenksomme storebror. Det er ikke til å komme fra: noe stikker under når fiender hilser hjertelig på hverandre. Kan hende jeg er i overkant kritisk. Selvsagt må man berømme de to landenes evne til å legge til side historiske konflikter og hjelpe hverandre i krise. Men hva skjer når hjelpearbeidet er avsluttet? Kan vi vente oss snarlig forsoning i Kashmir? Helt sikkert ikke. Men kanskje har man innsett at begge sider er for dårlig rustet til å takle omfattende humanitære kriser, enten de nå er forårsaket av natur eller mennesker. For en ting er sikkert, og her vil jeg sitere avdøde forfatter Odd Eidem, som fremførte denne varianten av et gammelt afrikansk ordspråk: Når to elefanter slåss, går det hardest ut over manesjen. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Torill Ustad Stav Vaktsjef: Mats Bleikelia Redaksjonen: Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Åse Toril Holten, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Tore Myhr Meirik, Kaja Mejlbo, Hans-Martin T. Ruud, Kristian Slagsvold, Lars Kristian Tranøy, Cornelia Wilberg, Kamilla Undrum. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 NYHENDE 3 - Skammelig av kommunen Stine Vollestad mener Volda kommunes manglende tilbud til voldsofre er en skam. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no - Jeg ble kvalm av å lese at Volda kommune sier de anerkjenner at vold og voldtekt er et problem. De gjør jo ingenting, de er ikke interesssert en gang, sier Stine Vollestad. Hun har i mange år på eget initiativ, og uten pengestøtte drevet arbeid i Volda, Ørsta og andre steder på Sunnmøre. Dette arbeidet rettes mot mennesker som har vært utsatt for vold eller voldtekt. Vollestad og samboeren har et treningssenter i Ørsta der de blant annet lærer barn og voksne selvforsvar. Kjærester som slår - Det er for å gi folk selvtillit, slik at man skal kunne komme seg unna en truende situasjon, forklarer Vollestad. Vi har hatt en del jenter her som blir slått av kjærestene sine. Og det er viktig å understreke at det er mange gutter som også opplever vold og overgrep, fortsetter hun. Vollestad har hotline på telefonen, og kjører minst førti mil i uka for å lære folk i alle aldre om konflikthåndtering, førstehjelp og årvåkenhet. - Vi møter flere og flere som har problemer med familiemedlemmer som er voldelige. Mange vet rett og slett ikke hva de skal gjøre når de OPPGITT: Stine Vollestad fra Ørsta reagerer på måten Volda kommune anerkjenner at vold er et problem, men ikke gjør noe med det. (Alle foto: Lars Kristian Tranøy). havner oppi en slik situasjon. Ikke så rart når det knapt finnes tilbud, sier Vollestad. - Privatpersoner må ta ansvar når det offentlige ikke stiller opp. Hun er veldig skuffet over at Volda kommune ikke har gjort noe for å kartlegge omfanget av vold, og mener problemene dysses ned. Krever større innsats - Det kan ikke være så vanskelig. Gå tilbake tjue år og let i papirene, oppfordrer Vollestad. Hun etterlyser også større ansvar hos helsepersonell. - Leger ser mye, og hvis samme person har ramlet ned den samme trappa syv ganger, bør det ringe en bjelle, sier Vollestad med et skjevt smil. Selv kommer hun ikke til å gi seg med det første. - De vi jobber med gir oss mye glede, så jeg kommer til å stå på til jeg blir åtti år, sier Stine Vollestad. - Ikke prioritert Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland vil heller ikke denne gang gå nærmere inn på det manglende tilbudet til voldsofre i Volda. - Jeg har ikke satt meg ordentlig inn i saken, og må vise til det jeg svarte til Næravisa i forrige uke, sier hun. Hun sier denne saken ikke er blitt prioritert i løpet av den siste uken, og heller ikke vil bli prioritert med det første. - Jeg har andre oppgaver som må komme først, sier Kalland. Dette er en sak vi må jobbe med på lengre sikt. - Hvorfor er ikke dette blitt gjort noe med tidligere? - Det kan jeg ikke svare på, sier Ragnhild Aarflot Kalland. Faksimile Næravisa nr GIR SELVTILLIT: Stine Vollestad og samboeren lærer barn og voksne selvforsvar på et treningssenter i Ørsta.

4 4 NYHENDE Næravisa - onsdag 12. oktober åringer drik Ungdom helt ned til 12 år drikker seg dritings utafor Shell i Ørsta. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Fyllespetakkel på Shell hver helg Blitt verre etter sommerferien Politiet: - Foreldrene er naive STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no Det forteller butikkmedarbeider ved Shell i Ørsta, Line Tonheim. - Det har endret seg etter sommerferien. Ungdommene som samler seg drikker mer og har blitt mye yngre, mener Tonheim. Hun forteller at det hver helg samler seg store gjenger med ungdommer, flere av dem i ungdomsskolealder. Mange av dem er dritings. - På det verste er det over hundre personer her, sier Tonheim. Drikker åpenlyst Shells overvåkningsbilder fra forrige helg, som Næravisa har fått tilgang til, viser tydelig hvilket rabalder som utspiller seg. Flere titalls berusede ungdommer samler seg utover kvelden og flere drikker åpenlyst. Varsler politiet Shell-medarbeiderne har tatt flere fortvilte telefoner til politiet, uten at det har hjulpet. - Vi ringer politiet, men det er sjelden de kommer. De er stort sett opptatt med ting i Volda, sier Tonheim. FORTVILER: Butikkmedarbeider ved Shell i Ørsta, Line Tonheim forteller at flere av ungdommene som samles utafor Shell i helgene er i ungdomsskolealder. - Trenger alkoholfritt tilbud Forbundsleder Knut T. Reinås i Forbundet Mot Rusgift, mener det er viktig at ungdommen har et alkoholfritt tilbud i helga. - Hvis de ikke har et fritidstilbud blir de stående og henge, sier Reinås. Han forteller at man da ofte ser at det lages lokale miljøer rundt for eksempel nattåpne bensinstasjoner. - Vi mangler ressurser Ungdomsklubben Kaihuset i Ørsta har ikke råd til å gi ungdommen et alkoholfritt tilbud i helga. - Jeg har registrert det som skjer på Shell, og selvfølgelig er det et problem, sier Ingunn Moa, daglig leder på Kaihuset i Ørsta. Hun ønsker å gi ungdommen et alkoholfritt tilbud også i helgene. - Men jeg trenger flere midler, sier Moa. Oppvekst og kultursjef i Ørsta kommune, Einar Muren, hadde ikke tid til å snakke med Næravisa i går. - Jeg kan ikke prioritere Næravisa i dag, sier Muren. HELLER NEDPÅ: Flere av ungdommene drikker åpenlyst. FULL FEST: Utover kvelden kommer eldre ungdommer til og litt over klokka 02 har det samlet seg store mengder med feststemte mennesker utafor inngangspartiet til Shell i Ørsta.

5 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 NYHENDE 5 ker seg dritings Fakta - 72% av alle unge mellom år har drukket alkohol (2003) - Gjennomsnittlig debutalder med alkohol er 14,5 år for øl, 15,1 år for vin og 15 år for brennevin (2005) - Forbruket av alkohol blant ungdom i alderen år viste en klar økning fra første halvdel av 1990-tallet fram til tusenårsskiftet. - Fra tusenårskiftet og fram til 2005 har gjennomsnittsforbruket i denne aldersgruppen ligget på cirka 5 liter ren alkohol pr år. Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) USTØ: Denne ungdommen har problemer med å holde seg på beina. (Alle foto: Overvåkingskameraene ved Shell i Ørsta) Lensmann i Ørsta: - Foreldre må ta ansvar - TA ANSVAR: Lensmann i Ørsta, Guttorm Hagen, oppfordrer foreldrene til å ta seg en kjøretur til Shell i helga for å se om barna er der. (Arkivfoto: Thomas J. R. Marthinsen). Lensmann i Ørsta, Guttorm Hagen, har merket seg at ungdomsfylla har blitt et større problem i høst. - Det har skjedd en endring der flere yngre enn tidligere samles på Shell-stasjonen. Han tror grunnen er en kombinasjon av at Shell har nattåpent og at ungdommen ikke har noen andre tilbud i helga. - Ikke er det noen kino, og Kaihuset holder heller ikke åpent, sier Hagen. - Foreldre har hovedansvar Lensmannen mener foreldrene må ta hovedansvaret. - Ja, noen er naive og tror alt for godt om sine egne. De bør ta større ansvar for barna sine når de er i den aldersgruppa. Hagen oppfordrer foreldrene om å kjøre en tur til Shell for å se om barna er der i helga. Han mener også Shell må forvente at ungdommer samler seg når de holder nattåpent. - Shell kan ikke regne med at politiet kan løse alle problemer knyttet til dette. De må regne med at med et slikt konsept så vil det føre til at mange samler seg, sier Hagen. - Ikke alltid hjemmel Han understreker også at politiet ikke alltid kan gripe inn. - Folk må ikke tro at vi har hjemmel til å gjøre noe med ungdommer som er over 15 år med mindre de gjør noe ulovlig. I enkelte tilfeller har vi tatt hånd om ungdommer ned til 13 år, der vi har kontaktet foreldrene eller barnevernet. - Shell bør ha nattestengt Selv kunne han ønske at Shell holdt nattestengt i helga. - Det ville vært det beste, mener Hagen.

6 6 NYHENDE Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Bondelaget lenk Internettlinken til bondelagets lokallag i Dalsfjord førte til grove pornosider. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no I nettsidene til Møre og Romsdal bondelag har en lenke til lokallaget i Dalsfjord i flere år ført til nettporno. Fra Dalsfjord-lenken på var pornosidene fem klikk unna. Lenken ble fjernet 30 minutter etter at Næravisa gjorde bondelaget oppmerksom på den uheldige koblingen. Aner ikke hvordan - Jeg aner ikke hvordan dette kan skje. Det er i hvert fall ikke noe jeg har lagt inn, sier ansvarlig redaktør for internettnettsidene, Gunnar Wentzel. Heller ikke it-ansvarlig i bondelaget sentralt, Terje Lystad, aner FØRSTE STEG: Her er linken fra Bondelagets hjemmeside. hvordan dette kunne skje. - Det er gjort noe med linken, en slags kapring av nettadressen. Jeg har sett sånt før, men ikke på våre sider. Jeg aner ikke hvem som har gjort dette, sier han. Få minutter etter at Næravisa var i kontakt med Lystad ble lenken fjernet. Men pornosidene var fortsatt å ANDRE STEG: Dette er det første vinduet som varsler hva som kommer. Adult-content antyder at linken fører til porno. finne under en internettadresse som kan synes å tilhøre Norges bondelag. Gammel link Lenken til lokallaget i Dalsfjord ble lagt ut på nettet av nettsideredaktøren for Møre og Romsdal Bondelag, Arild Erlien, for flere år TREDJE STEG: Her kan du velge hvilken type porno du ønsker. siden. Den har ikke vært oppdatert en eneste gang. - Da jeg la ut lenken for fire eller fem år siden gikk den direkte til lokallaget i Dalsfjord. Jeg har ikke fått beskjed om at siden ikke eksisterer lenger, så jeg har ikke gjort noe med lenken siden jeg la den ut første gang. Jeg aner ikke hvordan FJERDE STEG: Nok en gang må man velge hvilken pornosiode man ønsker å besøke. dette kunne skje, sier Erlien. Formann i lokallaget, Eldar Hjelle, sier at Dalsfjord bondelag ikke har eksistert på flere år. - Nå heter laget Volda og Dalsfjord bondelag. Jeg kjenner ikke til nettsidene, men hvis lenken går til Dalsfjord er den i alle fall utdatert, påpeker han. - Lenkekapring vanlig IKKE UVANLIG: It-ingeniør ved Høgskulen i Volda, Jørn Persson, forteller at det ikke er uvanlig med kapring av internettlenker og feilaktige navn på nettsider. (Foto: Tore Meirik.) Det er ikke uvanlig å kapre internettlenker, og man kan lage falske koblinger på nettet fullstendig lovlig. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no - Dette dreier seg sannsynligvis om noen som har opprettet domenenavnet bondelag.com, og lenket det til pornografiske sider. På den måten prøver de å lure folk som i utgangspunktet skal til det egentlige bondelaget, sier avdelingsingeniør ved informasjonsteknologi (it)-avdelingen hos Høgskulen i Volda, Jørn Harald Persson. Enkel prosess Det er ikke uvanlig å kapre nettlenker. Persson tror det kan ha skjedd med lenken til bondelaget i Dalsfjord. - Med litt over gjennomsnittlig datakunnskap kan man enkelt laste ned og bruke programmer som kaprer lenker på denne måten. De fleste deltakere på et hvilket som helst dataparty kan nok dette, sier han. Å kjøpe domenenavn og lenke dem til innhold som ikke har noe med selve domenenavnet å gjøre er heller ikke uvanlig. Eller ulovlig. - Et godt eksempel på det er whitehouse.com, som på ingen måte leder til Det Hvite Hus i Washington, men noe helt annet. Sånt er lovlig, og hvem som helst kan gjøre det, sier Persson. Ikke Bondelagets feil Persson påpeker at det er lite som tyder på at Norges Bondelag har slurvet med sine rutiner rundt nettsiden. - Internettsiden virker på alle måter profesjonell og godt designet, så det er ingen grunn til å legge skylden for dette på dem. Det virker også som om de har gode samarbeidspartnere som sikrer sidene til bondelaget, sier han. Da Næravisa gikk i trykken i går kveld fantes fortsatt nettlenker med innhold som er ulovlig i Norge med adresser som kan knyttes til bondelaget. Dagligdags ved Høgskulen Jørn Persson bekrefter at it-avdelingen ved Høgskulen i Volda oppdager flere forsøk på å kapre lenker fra skolens nettsider hver dag. - Heldigvis har vi et godt forsvar mot den slags, så ingen som har prøvd har lykkes. Men selv de beste kan bli kapret. Hackerne har ikke nødvendigvis noe mål og mening med selve kapringen, det dreier seg mer om status i datamiljøene, påpeker han. Alltid oppdatert.

7 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 NYHENDE 7 et til nettporno FEMTE OG SISTE STEG: Grov pornografi med bilder som er ulovlige i Norge. Bildene er sladdet av Næravisa. 5 Miljøvennlig varme i Ørsta Ørsta sentrum kan bli biooppvarmet. Et forstudium viser at det er mulig å produsere miljøvenlig varme, men arbeidet går sakte. - Det er naturstridig å ikke benytte seg av alt det trevirket som er i området, mener Roger Nedreklepp ved Landbrukskontoret i Ørsta. Der har han har jobbet med å få i gang et Biovarmeanlegg siden Forstudiumet viser at man kan produsere miljøvennlig varme tilsvarende årsforbruker til 600 boliger. Biovarmeprosjektet vil basere seg enten på flis fra lokale skogbrukere, eller på brensel av pellets. Pellets er finmalt trevirke som komprimeres. Flis eller pellets brennes så i en forbrenningsovn, før varmen fraktes gjennom rør til bygninger i nærheten. Det er i første rekke store kommunale bygg som skoler som er aktuelle mottakere av varmen. Meieriet i Ørsta har også meldt sin interesse, og blir med dersom pris og kvalitet blir bra nok. Biobrensel er C02 nøytralt, det avgir C02 ved forbrenning, men ikke mer enn det ville gjort hvis det lå og råtnet. - Biomateriale er en del av det naturlige kretsløpet, i motsetning til olje, forteller Oskar Solås ved Enøk. Derfor regnes det som et miljøvennlig alternativ til elektrisitet og oljefyring, ifølge Solås. Har tatt tid Arbeidet med å få bioenergi som framtidig engergikilde i Ørsta ble startet for snart tre år siden. Både kommunen, Tussa Nett, Enøk, og noen skogeiere er med på prosjektet. Likevel går arbeidet sakte. - Med den gassdilla som fylket har, er det vanskelig å få folk til å se mulighetene som ligger i biovarme, tilstår Nedreklepp. Men med dagens engergisituasjon er det helt nødvendig å tenke alternativt og miljøvenlig. Det er opplagt god økonomi å benytte seg av den ubrukte bioenergien som finnes rundt Ørsta, sier Nedreklepp. Han mener at et bioanlegg kommer til å bli en realitet med tiden. Tirsdag skal arbeidsgruppa for bioprosjektet i Ørsta ha møte med Innovasjon Norge. Arbeidsgruppa håper at disse vil være med og finansiere det fremtidige biovarmeanlegget. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no

8 8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 STOLT: Torgunn Nedrelid har blitt mamma for tredje gang, men opplevelsen blir bare bedre for hver gang. Høstens store små I det naturen gjør seg klar til å gå i vinterdvale, er fødeavdelingen på Volda sykehus full av aktivitet. Mangt et lite menneske sparker mamma utålmodig i magen og vil ut. KAMILLA UNDRUM Undruk@student.hivolda.no Det er langt fra stille på fødeavdelingen. Skjærende babyskrik raller i korridoren og vitner om et yrende liv. Splitter nye mennesker legger ikke bånd på seg, de vet hva de vil ha, og de vil ha det nå. En liten nyfødt gutt med kullsvart hår har funnet ut hva han vil, han vil sove. - Vi kaller han bare lille vennen foreløpig, forteller mamma Torgunn Nedrelid (39), mens hun stryker en finger over sønnens kinn. Pussig nok er fingeren nesten lenger enn guttens hode. Han ble født for under tolv timer siden og har sovet siden. Torgunn har vært igjennom en fødsel to ganger før, men det blir ikke mindre fantastisk av den grunn. - Det blir nesten mer utrolig for hver gang, forteller hun. Jeg gruet meg veldig denne gangen. Fordi jeg begynner å bli litt eldre var det en liten mulighet for at ting ikke var som de skulle. Men alt gikk så bra! Størstejenta mi pustet ikke da hun ble født og jordmora løp ut med henne. Lille vennen skrek av full hals, og jeg pustet lettet ut. Rosa gutt Klær går i arv, slik lyder minstemanns forbannelse. Og lille vennen er inget unntak. - Det blir mye rosa og rødt på han her, smiler Torgunn. Mens hun snakker er blikket nær hele tiden festet på den lille personen i trillesengen. Ansiktsutrykket røper henne, hun er kry som en hane. - Det er ikke mindre enn et mirakel dette her. Plutselig sitter jeg her med et fiks fredig menneske i armene. Men hvilket ansvar i de neste åra! He, he, kanskje jeg kan begrense det til 20 år. Han er vel forhåpentligvis ute når han er 30. Den lille gutten gjør en grimase som for å demonstrere hvor dum mamma er, men sovner snart igjen. Mamma er teit-perioden lar forhåpentlig vente på seg en god del år ennå. Ublitt møte med fostervann Lille vennen får besøk i dag. For første gang skal han hilse på hele familien. På storesøster som kommer til å ville trille ham i dukkevognen sin. På storebror som kommer til ønske ham langt pokker-i-voll når mamma ikke kan leke mens hun ammer. På familien han skal ha på godt og ondt. Men før han har energi til å hilse på noen som helst, må lille vennen sove av seg kvalmen etter fødselen. Det er ikke bare bare å være et stort lite mirakel som skal passere gjennom en tunnel trangere enn et sugerør og samtidig svelge munnfuller med fostervann. Velkommen til verden lille vennen! Stille før stormen I et rom på andre siden av korridoren ligger Karen Aarflot (33) med rier. Hun er rødflammete i ansiktet i det døren går opp. Magen er kulerund, åpningen er nesten 6 cm og det er tydelig at det ikke er den letteste ting i verden å finne en komfortabel sittestilling. Hun er fancy i hvitmønstret pyjamas. - Det er klart jeg gruer meg litt, men ikke så mye som før, forteller Karen. Det var en stund tidlig i svangerskapet jeg tok meg selv i å tenke: hva søren er det jeg har begitt meg inn på? Men det har heldivis gitt seg, he, he. Nå er jeg bare klar for å bli ferdig med dette her. Den siste måneden har jeg blitt så stor og tung, og fråtset litt i mat må jeg innrømme. Jeg har alltid syntes at gravide kvinner er så flotte, men selv føler jeg meg som Donald Duck eller Guffen. Her føler kommende barnefar Thomas Wilter at han må komme med et innspill. Hun er flott! I juni begynte hun virkelig å bli stor, men det gjorde ingen ting. Gravid er et stilig utseende. Jeg gleder meg til å bli far. Det er skremmende å

9 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 REPORTASJE 9 NURK: lille vennen finner roen i mammas armer. LIKE FØR: Riene er alt i gang hos Karen Aarflot. En forventningsfull blivende far stiller opp med en hånd å klemme i. mirakler skulle ta på seg et så stort ansvar, jeg fikk også et panikkanfall midt i svangerskapet, men nå er det kun forventninger. Så lenge den blir like vakker som far -Vi har jo tenkt litt på navn da, men vi har ikke kommet frem til noe ennå. Vi får kalle den sneipen så lenge, he, he. Thomas smiler av egen spøk. - Neimen, Thomas da! Karen er ikke helt enig i det midlertidige navnevalget. Paret ser på hverandre med opprømte blikk. De er klare til å bli foreldre. Klare som egg faktisk. Det har vært en modningsprosess for oss begge, sier Karen. - Jeg har kjent det på kroppen fra starten av, mens hos Thomas har det kommet mer etter hvert. Jeg følte et skifte i innstilling og oppførsel hos Thomas etter ultralyden. Han ble så omsorgsfull. - Jøss, gjorde jeg? Thomas kan ikke si han har tenkt over det. På oppfordring fra fotografen vralter Karen seg ned i liggende stilling på sengen, og her kommer omsorgen frem. Thomas setter seg bak Karen i sengen og støtter opp en overkropp han ikke ville tatt i benkpress. - Så lenge ungen vår blir like vakker som Thomas, avslutter Karen. En ny ri er snart på vei. På vei ut fra fødeavdelingen høres nye babyvin. Forhåpentligvis stemmer sneipen snart i.

10 10 NYHENDE Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Farlige medisiner VIAGRA KAN FØRE TIL BLINDHET: Det er hittil meldt inn 43 tilfeller i USA av varig synsvekkelse som kan ha en sammeneheng med bruk av potensmidler som Viagra. Ingen tilfeller liknende tilfeller er innrapportert i Norge. (Foto: Cornelia Wilberg) Medisiner skal hjelpe oss til å bli friske. Likevel døde 134 mennesker i Norge i fjor på grunn av medisiner. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Ifølge rapporten Legemiddelbivirkninger i Norge 2004 fra Statens Legemiddelverk er det først og fremst medisiner med blodfortynnende virkning som medvirket eller som førte til dødsfall. Hele 48% av dødsfallene nesten halvparten skyldes medisiner som tynner ut blodet. Rekordnivå Totalt kom det inn 1735 meldinger om medisiners bivirkninger til Statens Legemiddelverk og RELIS. RELIS står for Regionale Legemiddelinformasjonsentre og er en offentlig finansiert nettside som gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell i Norge meldinger om bivirkninger var en økning på 30% fra Rapporten peker på to mulige grunner til den økte mengden innmeldinger. I tillegg til leger både i og utenfor sykehus, tannleger og legemiddelindustrien, har farmasøyter også rapportert inn om bivirkninger. Den andre årsaken kan være at økt fokus, både på regionalt nivå og i mediene, har gitt større bevissthet om muligheten til å rapportere inn bivirkninger. Ingen verstingliste På forespørsel om en ti på topp-liste over de medisinene som får inn flest klager, svarer Statens Legemiddelverk at det har de ikke. Det finnes nok ingen verstingliste over enkeltmedisiner med flest innrapporteringer. Kategoriene i rapporten fra i fjor klassifiserer mer ut ifra type medisiner og virkestoff, sier mediekoordinator Yngvil Knudsen hos Statens Legemiddelverk. av hvilke medisiner som får flest klager fra medisinsk personell i Norge. Hun beklager at informasjonen er lite brukervennlig for et allment publikum. Den informasjonen som oppgis i Rapporten om bivirkninger og listen over legemidler under særlig overvåking er bereknet på helsepersonell. Det er ikke meningen at pasienter skal rapportere inn selv, sier Knudsen. Under overvåking Det står i alt 46 medisiner på en varsko-liste hos Statens Legemiddelverk. Det er alt fra kvisemidler, potensmidler, p- piller, antidepressiva og blodfortynnende medisiner på lista. Kriteriene for å havne på lista er ifølge legemiddelverket.no: Ønske om bivirkningssignaler og bedre data om bivirkninger, uønskede reaksjoner og behandlingseffekter. Ifølge Knudsen vil det ta altfor lang tid og mye jobb å finne ut Viagra kan gi blindhet Denne uka har det vært mye oppstyr på grunn av alvorlige bivirkninger knyttet til Viagra. Ifølge britiske og nord-amerikanske medier som BBC og CBS har det amerikanske legemiddelverket FDA fått inn 43 rapporter som setter et spørsmålstegn ved en mulig sammenheng mellom potensmidlene Viagra, Cialis, Levitra og blindhet. Det er hittil ikke meldt inn noen tilfeller av permanent synsvekkelse i Norge, sier Statens Legemiddelverk. Risikogruppe Verken RELIS eller FDA i USA ønsker å trekke noen bastante konklusjoner om sammeneheng mellom blindhet og potensmidler. Men FDA tilråder menn som har en eller flere symptomer om å vise forsiktighet ved bruk av potensmidler. Disse symptomene er: Hjerte- og karsykdommer, sukkersyke, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og visse øyeproblemer. Røykere og menn over 50 år er særlig i faresonen. FDA går så langt som å advare menn mot fortsatt bruk av Viagra, Cialis og Levitra hvis de opplever synsforstyrrelser. Ingen nedgang i ventetiden Pasienter i Midt Norge venter kortere tid enn for ett år siden. Det gjelder ikke Volda sjukehus. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no - Den siste rapporten viser lengre ventetid for pasientene, noe som skyldes mangel på personell, sier avdelingssjef på kirurgisk avdeling ved Volda sjukehus, Ingebjørg Knutsen. - Vi har nå tatt tak i problematikken med for få leger Ventetiden vil da kunne gå ned. Økt kapasitet Knutsen kan også fortelle om økt kapasiteten på poliklinikken. - Pasienter i Helse Midt-Norge måtte vente i gjennomsnitt 87 dager, mot 100 året før. Volda sjukehus vil nå med flere leger kunne redusere ventetiden også hos dem. Ortopedi - Volda sjukehus har veldig god kompetanse på kirurgisk ortopedi, og vi har ekstra god kapasitet på den avdelingen, sier Knutsen. Nå ønsker hun flere pasienter dit. - Flere pasienter kan komme til ortopediavdelingen i Volda gjennom fritt sykehusvalg. Ortopedi er den delen av kirurgien som behandler sykdommer og skader i bevegelsesapparatet, som for eksempel brudd, slitasje på ledd og medfødte feilstillinger. Volda Sjukehus (Foto: Tore Meirik)

11 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 NYHENDE 11 Trues av tollkutt Fredag kom et nytt utspill fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) fram i mediene. Det mulige forslaget vil senke tollene, noe som vil true norsk produksjon. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Forslaget kom fra den såkalte G10- gruppen i WTO. Gruppen er et samarbeid med ti land, der de mest sentrale er Norge, Japan, Sveits og Korea. Forslaget innebærer et kraftig toll-kutt, på rundt på prosent. Det vil gjøre det billigere for Brasil, Argentina, EU-land og USA å eksportere matvarer til Norge. Usikker framtid Det truer norske bønder og rammer spesielt produksjon av kjøtt- melkog kornprodukter. - Mange bønder kan ikke satse og investere noe nå. Vi blir sittende litt på gjerdet og vente, forteller tidligere nestleder i Norsk bondelag og bonde på Mork, Kari Redse Håskjold. Hun kan ikke investere slik at hun får gjeld. Gjelden kan ikke betales ned uten inntekt. Redse Håskjold har melkeproduksjon som satsingsområde og har tjue kyr. Det er litt over landsgjennomsnittet. - Hvis vi ikke kan drive lenger, kommer arbeidsplasser til å gå tapt og kulturlandskaper vil gro igjen, sier hun. - Den vesentlige satsingen vil også redusere turistattraksjoner, legger hun til. Det er ikke bare bøndene som mister arbeidsplassen sin. For eksempel vil Ørsta meieri bli nedlagt. Nødvendig samarbeid Også norske bønder ønsker et samarbeid med andre land. - Vi er avhengige av å importere for eksempel sukker, frukt, hvetemel og grønnsaker, sier Redse Håskjold. Hun er opptatt av at samarbeidet med u-land vedvarer. Norge har fra 1995 hatt null kroner i toll for varer inn til Norge fra de 49 minst utviklede landene, såkalte null-land. Hun vil at de skal ha høyere toll inn til sine land, for å beholde egen matvareproduksjon. - De må nå kjøpe varer fra for eksempel USA. USA får så mye eksportstøtte, at de kan produsere varer til lavere pris enn det koster å produsere varen, sier Redse Håskjold. Det tvinger u-landene til å importere og gjør at u-landene ikke får utviklet seg. I FJØSET: Kari Redse Håskjold melker kyr som levebrød. Forslaget i WTO gjør framtiden utrygg for henne, familien og dyrene. (Foto: Kaja Mejlbo.) Viktig for Norge - Det bør være et vern på noen områder i norsk produksjon, i følge Redse Håskjold. - Norske bønder håper at de mest sentrale (sensitive) produktene får unntak fra tollkutt. Det gjelder områdene melkeproduksjon, kjøtt, korn og i tillegg frukt og grønnsaker. Det er for at landet skal holde liv i egen produksjon. Nedlegging Eventuell innføring av utspillet kan avgjøre om driften av gårdene kan opprettholdes. - Vi vil kunne holde gårdsdriften gående en stund til, i overgangsfasen mens ordningen blir satt i verk, sier Redse Håskjold. Hun håper på en løsning i WTO som gjør det mulig å produsere mat i eget land uavhengig av kostnader. 55 tusen bønder driver gårder i Norge i dag. - Hver dag blir åtte-ni gårdsbruk lagt ned, informerer Redse Håskjold. - Tjener mindre Hun er også styremedlem i Verdsorganisasjonen for bønder (IFAP). Norge har én plass der. - Alle landene i IFAP er enige om én ting: Vi måtte bli mer effektive, men har ikke fått økt inntekt. Vi har jobbet mer for mindre, avslutter hun.

12 12 NYHENDE Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Støtter ikke predikant Verken sykehusprest i Statskirken Sigrid Sigmundstad, eller tidligere frikirkepastor Birger Løvlie støtter helbredelsespredikant Svein-Magne Pedersen forsøk på å vekke døde til live gjennom bønn. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no Svein-Magne Pedersen, som leder foreningen Jesus Leger, har skapt debatt etter å ha fortalt at han har forsøkt å vekke opp døde. - Gud kan helbrede alt fra aids til vorter, sa predikanten før et møte i statskirken i Loddefjord i Bergen. Ingenting er for smått og ingenting for stort. To ganger har jeg prøvd å vekke opp døde fordi familien ba meg om det. En sønn og en far. Det finnes ingen bibelske argumenter for ikke å prøve, sier predikanten ifølge Bergens Tidende. - Løgn og maktmisbruk - Selvsagt kan vi komme til Gud med all vår menneskelige fortvilelse i en slik vond situasjon som det er å miste noen, sier sykehusprest Sigmundstad. Men å gi inntrykk av å kunne vekke døde mennesker til live igjen er å fare med løgn, mener hun. - Er utspillet til Pedersen farlig i KRITISK: Både sykehusprest Sigrid Sigmundstad og tidligere frikirkepastor Birger Løvlie tar avstand fra forsøk på å vekke døde til live gjennom bønn. (Foto: Arnhild Aass Kristiansen) dine øyne? - Ja, det er maktmisbruk. Kirkens oppgave er å orke å stå i det vonde når det skjer. Det Svein-Magne Pedersen gjør er å skape falske forhåpninger hos folk. Skal ikke tukle med døden Birger Løvlie, pastor i Ørsta Frikirke til i fjor, mener helbredelse er noe som ofte forekommer. - Håndspåleggelse, salving og bønn er regnet som et sakrament i størsteparten av den kristne verden, forteller han. - Jeg har stor respekt for Svein- Magne Pedersen, men døden er en endelig grense, og derfor noe en ikke skal tukle med. Som prest har jeg vært i situasjoner der det ikke var noe jeg heller hadde villet enn å kunne vekke et menneske til live igjen. Men jeg ville blitt sprø hvis jeg gav meg inn på noe sånt, sier Birger Løvlie. Som prest er man dessuten avhengig av å ha en viss troverdighet. Svein-Magne Pedersen får vurdere selv når han trår over og mister troverdigheten, sier fjorårets leder av Ørsta Frikyrkje. Ingen penger til blinde TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no - Norges Blindeforbund har ikke noe lokallag i Volda, og derfor kan vi ikke forvente å få støtte, sier Oddrun Eikrem. Hun er leder i Blindeforbundets lokallag i Vanylven. Likevel tror hun at behovet for støtte er stort i Volda, og Eikrem bekrefter at andre kommuner med lokallag får støtte. - Her i Vanylven får vi penger fra kulturmidlene hvert år, sier hun. Eikrem ønsker at noen vil ta på seg ansvaret for å lede et lokallag i Volda, men hun tror ikke det vil skje med det første. - Vi har prøvd å dra i gang et lag i Volda flere ganger. Og siden kommunene har flere blinde og svaksynte er det trist at ingen vil ta ansvaret. Volda trenger en engasjert ildsjel. Men så lenge ingen vil dra i gang et lokallag kan vi ikke forvente å få støtte, sier hun. Blindeforbundets fylkesavdeling opplyser at en eventuell støtte skulle brukes til å finansiere Lydavisa, som er en viktig kilde for lokale nyheter til blinde og svaksynte. Administrasjonssjef Jarle Krumsvik i Volda kommune bekrefter at Blindeforbundet ville stilt sterkere i konkurransen om kulturmidler hvis de hadde et lokallag. - Pengene skal i prinsippet fordeles mellom lokale lag og foreninger, så det ville utvilsomt vært et fortrinn med et lokallag. Men det er ingen grunn til å tro at vårt forslag blir endelig. Det er opp til politikerne, sier han. Forslaget fra administrasjonen skal behandles av driftsstyret i Volda kommune i dag. Slik kan kulturmidlene bli fordelt i Volda i dag: Volda og Ørsta ballettskule: 8000 kr. Volda idrettsråd: 8000 kr. KFUM Volda: 6000 kr. VTI ski nordisk: 6000 kr. VTI fotball: 6000 kr. Valborg Hustadnes: 5000 kr. Ørsta og Volda folkedanslag: 5000 kr. Midtnorsk jazzsenter: 5000 kr. Speranza film as: 5000 kr. Foreninga Merkesteinane: 5000 kr. Kyrkjemusikkverk a 2005: 5000 kr. Volda jeger- og sportsfiskarlag: 5000 kr. Volda skulekorps: 4000 kr. Dravlaus idrettslag: 3000 kr. Dalsfjord mannskor: 3000 kr. Volda kunstlag: 3000 kr. Mork il: 3000 kr. Lauvstad skulekorps: 3000 kr. Dravlaus musikkorps: 3000 kr. Blandakoret Fjordafolk : 3000 kr. Folkestad/Tonika musikkorps: 3000 kr. Vestsida idrettslag: 3000 kr. Straumshamn musikkorps: 3000 kr. Austefjord hornmusikk: 3000 kr. Volda dykkerklubb: 3000 kr. Volda korskule: 3000 kr. KFUK Volda: 3000 kr. Lauvstad og Velsvik grendautval: 2500 kr. Mork grendahuslag: 2000 kr. Volda husflidslag: 2000 kr. Grendahuset Heimhug P/L: 2000 kr. Forsamlingshuset Samhald: 2000 kr. Mork: nybegynnerkurs for barn, folkedans: 2000 kr. Bratteberg grendahuslag BA: 2000 kr. Volda KFUK, KFUM speidarar: 2000 kr. Velsvik bedehus: 2000 kr. Mork ungdomshus: 2000 kr. Hjartåbygda skyttarlag: 2000 kr. Dalsbygd idrettslag: 2000 kr. Norge handikapforbund, Volda/Ørsta: 1000 kr. NFU Ørsta/Volda Lokallag: 1000 kr. Volda/Ørsta helsesportslag: 1000 kr. Volda kristelege studentlag: 1000 kr. Fortidsminneforeningen Volda/Ørsta: 1000 kr. Austefjord YA lag: 1000 kr. Vestri Volda/Ørsta islandshestforening: 1000 kr. Volda/Ørsta trailklubb: 1000 kr. Volda toradarlag: 1000 kr. Volda frikyrkjekor: 1000 kr. Bratteberg søndagsskule: 1000 kr. Crossover: 1000 kr. KRIK Volda: 1000 kr. Ørsta/Volda internasjonal folkedanslag: 1000 kr. Bjørkedal barnegruppe: 1000 kr. Dravlaus ride- og kjøreklubb: 1000 kr. Volda hagelag: 1000 kr. Songfuglane barnekor: 1000 kr. Bønneringen søndagsskule: 1000 kr. Ytre Dalsfjord utmarkslag: 1000 kr. Volda mållag: 1000 kr. Barnekor 10-13: 1000 kr. Volda tensing: 1000 kr. Volda/Ørsta avdeling MA: 1000 kr. Milfred Mascara: 0 kr. Norges blindeforbund, avd. Møre og Romsdal: 0 kr. Duomania: 0 kr. Landsforeninga for kvinner med bekkenløsning, Møre og Romsdal: 0 kr. Søknaden fra VTI barneidrett kom inn etter at fristen var gått ut, og ble derfor ikke behandlet. SUM: kroner Antall søkere: 68

13 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 NYHENDE 13 Bokras i barnehagene Ekspertene mener det har blitt mindre høytlesning i barnehagen. Det kan gå ut over barnas leseferdigheter. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Både barnehagebestyrere og eksperter ved førskoleutdanninger i Norge frykter at boka har tapt terreng i barnehagene. En mer sammensatt kulturformidling og innslag av flere typer medier i førskolen fører til at boka blir skjøvet til side. Ekspertene mener at stadig mindre høytlesning kan gå utover barnas språkfølelse. Førsteamanuensis ved Førskoleutdanningen på Dronning Mauds Minne i Trondheim, Atle Krogstad, sier at høytlesning har mye å si for barns utvikling. - Det er veldig betydningsfullt at barn kommer i kontakt med bøker og skrift så tidlig som mulig. Språkstimulerende Krogstad ser tendenser til at bøker tar opp mindre plass i barnehagene i dag enn tidligere og ønsker å arbeide for boka som medium. - Bøker skal være synlige og tilgjengelige for barna, sier Krogstad. Hans egne studier viser tydelig at bruk av bøker gir gode resultater. - Høytlesning virker språkstimulerende og legger grunnlaget for senere lese- og skriveutvikling hos barnet. Voksne må lede Trenden innen pedagogikk de seneste årene har vært å la barna få velge fritt hva de vil holde på med i barnehagen. Krogstad mener at en slik pedagogisk utvikling fører til at bøker og lesning dessverre blir skjøvet til side. - Bøker er et viktig utgangspunkt for formidling og forståelse hos barnet og skaper et grunnlag for tilegnelse og læring. Å lese bøker er en typisk voksenledet aktivitet. Her er de ansatte i barnehagene nødt til å ta ansvar, oppfordrer Krogstad. Papegøyer og tre små griser BOKGLEDE: Og den minste grisen bygget huset sitt av. Einar leser høyt og Karen Sofie (4), Louise (4) og Johanne (5) følger nøye med. (Foto: Kristian Slagsvold) I Hjellbakkane barnehage er barna glad i bøker. Eventyrene troner høyest og da er bursdagsboka god å ha. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no - Jeg har en bok om papegøyer, roper Silje (5 år). - Og så har jeg vært i Kardemomme by, der hvor den bor. Det er grønne fugler fra amerika og tårnet til Tobias som er Siljes store favoritt for dagen. Men hun liker andre bøker også. Det gjør alle barna i Hjellbakkane barnehage på Bratteberg. Styrer Einar Magne Moe forteller at bøker er mye brukt i barnehagen. - Vi leser mye, både i mindre grupper og i større samlinger, forteller Moe. Han ser helt klart verdien av høytlesning og har ikke inntrykk av at det blir mindre lesing selv om barna styrer mer av sin egen hverdag. - Barna liker å bli lest for og det er ofte de som tar initiativet og spør om vi kan lese bøker, sier Moe. Bursdagsboka Johanne (også 5 år) sitter inne i papegøyeburet, et nettinggjerde foran husveggen, sammen med Silje. Det beste hun vet er å leke i den røde hytta, der hvor bare femåringene kan være, men hun er glad i å lese også. Favorittboka er Muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsja han på hodet. - Den er så morsom, kniser Johanne. Favoritteventyr En annen av barnas favoritt er bursdagsboka. Den er full av eventyr og den som har bursdag får velge akkurat den historien han eller hun vil høre. Siljes favoritteventyr er Tommeliten, mens Johanne liker best det om Hans og Grete. Karen Sofie (4 år) trenger heller ikke mye betenkningstid. - Det beste er det om de tre bukkene, sier hun bestemt. Louise derimot trenger litt mer betenkningstid. - Si det om de tre grisene, hvisker Karen Sofie. - De tre grisene, sier Louise høyt og titter spent bort på venninnen. Ulven! Og når Einar henter bursdagsboka og de samles på en trestokk i sola, er det nettopp de tre små grisene han leser høyt fra. Alle sitter tett rundt og følger nøye med. De har hørt den før, det er tydelig. - Og bak treet der stod. Einar tar en liten pause. - Ulven!, roper Hjellbakkane barnehage i kor.

14 14 Tidligere Volda-stjerne: SPORT Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Tar Stryn til topps - Det var fantastisk å få Jan-Rune Teigen rimelig forbanna da vi knuste Volda lørdag, gliser Voldas gamle fotballkjempe Dagmund Evebø. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no Evebø har vært trener for a-laget til Stryn denne sesongen, og han har sendt stryningene rett opp i kvalifisering for andre divisjon. Lørdag ledet han Stryn til soleklar 4-1 seier i treningskamp mot Volda. Populær Både lokalavisa i Stryn og fotballfansen i bygda er over seg av begeistring for treneren fra Volda. Målet før sesongen var å plassere seg midt på tabellen. Under Evebøs ledelse vant Stryn avdelingen klart. - Jeg vet ikke hvor mye av æren jeg skal ha for denne sesongen. Jeg har sikkert gjort noen lure grep, men det er spillerne som gjør jobben, sier Evebø. Men statistikken tyder på at Evebø er en mirakelmann. Før sesongen hadde Stryn bare seks spillere igjen av en stall på atten. Dagmund Evebø hentet spillere fra lagets egne rekker, og med en gjennomsnittsalder på langt under tjue år gjorde Evebøs lag rent bord i 3. divisjon avdeling Volda i mitt hjerte Men det er som spiller og trener i Volda at Dagmund Evebø hadde sine høydepunkt så langt i karrieren. Sesongen 2004 var han den eldste spilleren i elitefotballen fra 3. divisjon og oppover. - Det var en artig sesong, og et av mine beste minner fra fotballbanen. Vi rykket opp etter straffekonkurranse mot Træff på hjemmebane, og det var i aller høyeste grad minneverdig, forteller Evebø. Da gjorde han comeback etter å ha I AKSJON: Dagmund Evebø gir gode råd til en av Stryns unge stjerner, Per Egil Flo, som er nyeste fotballbidrag fra den legendariske Flo-familien. (Foto: Stig Roger Eide, Firda.) VOLDA I MITT HJERTE: Dagmund Evebø har ført Stryn til topps i tredje divisjon, men Volda er laget i hans hjerte. (Foto: Thomas J.R. Marthinsen.) vært borte fra fotballen som spiller i fire sesonger. - Volda er utvilsomt klubben i mitt hjerte, selv om jeg akter å bli i Stryn minst en sesong til, sier Evebø. Lurt trill rundt Dagmund Evebø, som opprinnelig er fra Sandane, har spilt fotball for forskjellige lag på Sunnmøre i snart 30 år. Men det var da han begynte å spille for Volda i 1988 at karrieren var på topp. - Fra slutten av 80-tallet og fram mot midten av 90-årene var Volda det beste laget på Sunnmøre. Det var en artig periode, sier han. Han har vært både spiller, trener og spillende trener for Volda, og gjort flere comeback på fotballbanen. Men nå er sjansen liten for å se Evebø på banen igjen. - En av de unge gutta på Stryn lurte meg trill rundt på trening her om dagen. Da ble det ganske klart at jeg ikke har noe ute på banen å gjøre lenger, humrer han. Uaktuell som Ørstatrener Nå er det trenergjerningen som gjelder for Evebø, og det er ikke uaktuelt å vende hjem til Volda eller Ørsta i en trenerrolle. Men det skjer ikke før om minst ett år. - Jeg har kontrakt med Stryn for neste sesong. Og det er utvilsomt godt for meg å være et annet sted. Men det kan selvsagt hende jeg kommer tilbake som trener i Volda en eller annen gang, sier han. - Hvordan tror du Volda vil klare seg hvis de rykker opp til andre divisjon? - Volda har litt for tynn stall per i dag, og er avhengige av at alle spillerne er friske hvis de skal hevde seg. Men det gror godt under a- laget, og om ett eller to år kan Volda være et topplag i andre divisjon, tror Evebø. Han mener også det kan være lurt å gjøre Volda og Ørsta til ett lag. - Det ville gitt et bedre grunnlag for å nå toppen, og kunne gitt bedre satsing på lang sikt. Men det er ikke min oppgave å gi voldatrener Jan-Rune Teigen råd. - Hva med Ørsta som trenger ny trener? Er du aktuell? - Jeg har vært i kontakt med dem, men det er ikke aktuelt nå i alle fall. Nå skal jeg hjelpe Stryn å etablere seg i andre divisjon hvis vi Barnelege til Volda to dagar i veka Barneavdelinga i Ålesund tilbyr å sende ein barnelege til Volda Sjukehus to dagar i veka. Volda Sjukehus står utan søkjarar til stillinga som barnelege. Barnelegesituasjonen i Ålesund er også dårlig for tida, men han vil bli betre etter nyttår. Det betyr at ein erfaren barnelege frå Ålesund vil kunne komme til Volda Sjukehus to dagar i veka frå veke 1 i I tillegg til tilsyn med nyfødde, vil også vedkommande kunne ha poliklinikk på desse ELDST: I 2004 skrev Næravisa om Dagmund Evebø, som den gang var Norges eldste elitefotballspiller. (Faksimilie: Næravisa.) vinner kvalifiseringen mot Ham Kam 2, sier Evebø. Det er lite som tyder på at den gamle voldakjempen ikke greier det. dagane. Styret i Helse Sunnmøre har bedt barneavdelinga i Ålesund om å komme med tilbakemelding på korleis ein tenkjer seg at situasjonen vert løyst på best mogleg måte. KM

15 Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 KULTUR 15 Godt for ganen, vondt for øyet Napoli gir en følelse av gatekjøkken, men uten wienerpølse, grillkrydder og rifla pommes frites. Litt trist - Hei, hei! Servitøren sitter på et bord og spiser når vi kommer inn. Til hans forsvar er det en rolig ukedag, og ikke akkurat kamp om plassene. Gaffel finner et bord i hjørnet, med utsikt over bussholdeplassen midt i sentrum. Kniv og Skje, som begynner å bli fast inventar i bestikket, tar hver sin stol. - Litt trist, kanskje, sukker Kniv og ser ut av vinduet. Gaffel ser seg rundt i lokalet og gjør det samme. Sukker altså. - Jeg får følelsen av at jeg er på et gatekjøkken. Over disken henger store menyskilt og bordene er spinkle, med glassplate over duken. Det gir ingen intim og varm atmosfære. Men menyen ser bra ut. Pizza, pasta, biff av ulike sorter, kebab, kylling, salat, hamburger og barnemeny. Noe for en hver smak. Nesten. For dessertene glimrer med sitt fravær. En ekte kakemoms ville kommet til kort på Napoli og det er ikke fritt for at Skje ser litt skuffet ut. - Jeg tar en pizza, sier Gaffel. - En sterk en. - Biff på meg, erklærer Kniv og gnir seg på magen. Skje lurer en stund, men bestemmer seg til slutt for kyllingsalat. Servitøren noterer og smiler. Det blir omsetning i kveld også. Død brus - Uff, dette er skikkelig død dispenser, sier Gaffel og holder opp glasset med cola-light. - Min cola er også tam. Og varm. Skje ser skuffet ut for andre gang på kun kort tid. Noe som gjør Kniv godt fornøyd med valget av vann. Selv om vinkartet så fristende ut. Så er det bare å vente. I stillhet. For det er ingen musikk i lokalet. - Det blir Napoli, Ørsta Mat Vin Pris Miljø Sørvis Totalt litt sterilt uten lyd, hvisker Gaffel og lener seg fram over bordet. De andre nikker forsiktig. Verden smiler Servitøren, som også er kokken, er tydeligvis en kjenner på kjøkkenet og maten står raskt på bordet. - Håper det smaker, sier han og smiler. Det ser i alle fall bra ut. Kjøttet, en gresk biff, er dandert med salat, grillet tomat og brokkoli. De fløtegratinerte potetene kommer ved siden av i egen liten ildfast form. Salaten har stekt kylling og god grønnsaksblanding. - Jeg er glad det ikke er sånne biter av kylling som noen av pillet av en hel, grillet fugl, sier Skje og tar første smak. Pizzaen med pepperoni, løk og jalapeños smiler til Gaffel fra en stor tallerken. Gaffel slikker seg rundt munnen og smiler tilbake. Og det smaker, ja! Alt blir tydeligvis ikke påvirket av hvor det kommer fra. For denne maten trosser miljøet og smaker alt annet enn gatekjøkken. Biffen er mør og god, pizzaen er tilnærmet perfekt og Skje knas- Tidligere tester: Landscape, Volda: 4 Mamma Mia, Ørsta: 3 Cafe Rokken, Volda: 4,5 Dirty Nelly, Volda: 4 Yong Hong, Ørsta: 4 ker fornøyd på salaten. Dommen er klar; Napoli er ikke et sted man besøker for øyets skyld, men ganen blir glad og magen mett. For en billig penge. Kulturkalender Onsdag 12. oktober Tysdag 11. oktober - fredag 14. oktober - Crazy Lan, døgnope datavake på Kaihuset i Ørsta. Pensjonistkafé, besøkstenesta. Røde Kors-lokala i Ørsta. Torsdag 13. oktober Eldretrim Samfunnshuset i Volda kl Volda fril. Ul Sal 1.etg.samfunnshuset kl øving Fredag 14.oktober Konsert med Cloroform, Rust scene kl Volda filmteater Onsdag 11. oktober - Giganten, framsyning for pensjonistar kl. Torsdag 13. oktober- Import eksport kl , Giganten kl Fredag 14.oktober- The Anityville Horror kl Ørsta kino Torsdag 13. oktober - Elsk meg i morgen kl 18.30, Giganten kl Fredag 14. oktober - Charlie og Sjokoladefabrikken (no) kl 18.30, Elsk meg i morgen kl 22.00

16 16 4 på gata Skal du gi penger til årets tv-aksjon? SISTE Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Drømmefangeren Norunn Velsvik, Volda - Jeg gir som oftest når de kommer på døra, ja! Men utover det kommer jeg nok ikke til å engasjere meg aktivt i aksjonen. Greta Hovde, Hovdebygda - Det gjør jeg helt sikkert! Jeg bruker å støtte sånt. ENGASJERT: Astrid Gjersdal i Frivillighetssentralen er ikke bekymret for engasjementet i årets tv-aksjon, Drømmefanger. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen.) Arbeidet med å få folk i Volda til å gå med bøsser og engasjere seg er i full gang før årets tv-aksjon Drømmefanger går av stabelen 23. oktober. Karen Eikrem, Ørsta - Hvis de kommer på døra, har jeg pengene klare! Arve Johansen, Molde - Jeg bor på Porse studenthjem og der mangler vi ringeklokke. Derfor kan det bli vanskelig å få gitt penger når bøssebærerne kommer rundt. Men jeg håper noen slipper dem inn! THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no - Jeg har tjue års erfaring med tvaksjoner og jeg har aldri opplevd at folk i Volda ikke engasjerer seg, forteller Frivillighetssentralens Astrid Gjersdal. Årets tv-aksjon handler om å sette fokus på vold mot kvinner verden over. Til aksjonen regner Gjersdal med at det trengs sytti bøssebærere for å dekke Volda sentrum. - Vi har allerede skaffet om lag seksti personer, så jeg tror ikke det vil være noe problem å få tak i nok folk, fortsetter hun. En av fire voldsutsatt Verdensbanken slo nylig fast at vold mot kvinner utgjør en helsetrussel på lik linje med HIV/AIDS og kreft. Fylkeskoordinator for tv-aksjonen, Rolf Bjørseth, mener det er på høy tid at denne saken kommer fram i dagslyset. - Det som er viktig nå er at vi gir volden mot kvinner et ansikt, og at vi sier fra at den økende voldsbruken er en utvikling vi ikke vil ha noe av, understreker han. - Én av fire kvinner i Norge blir i løpet av livet utsatt for vold, så dette er så absolutt et tema som også angår folk her til lands. Jeg tror nok at vi etter tvaksjonen vil skjønne at dette er noe som foregår hos naboen. Aksjonen konsentrerer seg først og fremst om situasjonen i Sørøst- og Øst-Europa, Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. - I motsetning til i Norge hvor det faktisk finnes hjelp å få for kvinner som blir utsatt for vold, er det i disse landene overhodet ingen støtteordninger, påpeker Bjørseth. Unik dugnadsånd - Vi er helt alene i verden om å ha en slik massiv kampanje som tv-aksjonen. Dette har sammenheng med dugnadsånden som står så sterkt i Norge, sier Rolf Bjørseth. - Aksjonen går på tvers av religiøse, politiske og andre skillelinjer i samfunnet og handler om et tema som angår oss alle, forklarer han. - Hvorfor heter årets aksjon Drømmefanger? - Navnet har vi hentet fra indianerne i Nord-Amerika. De laget såkalte drømmefangere av tre, fjær og tråd som de brukte for å holde fast på drømmen om en bedre hverdag. TV-aksjonen 2005 Årets tv-aksjon tar for seg a) vold mot kvinner under og etter krig og konflikt b) handel med kvinner c) kjønnslemlestelser d) vold i nære relasjoner Aksjonen konsentrerer seg om følgende regioner i verden: Sørøst- og Øst-Europa, Afrika, Asia/Midtøsten og Latin-Amerika, i tillegg til det globale samfunnet sett under ett. Kilde: Tvaksjonen.no. Svart på kvitt: Gi en slant Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en del samvittighetsløse elever i klassen min. Jeg skal ikke påstå at jeg bugnet over av samvittighet selv på den tiden, men jeg hadde i det minste litt ryggrad. Dette skulle komme klart til uttrykk i tiende klasse. En dag kalte rektor inn samtlige pubertetsofre til samling i gymsalen. Vi måtte komme. Det skulle handle om å gjøre noe for andre mennesker til en forandring, proklamerte rektoren stolt. Hun lot blikket hvile betydningsfullt på hver enkelt av oss før hun avslørte at vi alle om vi ville det eller ikke skulle gå med bøsser. Gå med bøsser? Hæ? lød svaret fra stolrekka i gymsalen. Javisst, kunne rektor fortelle. Kommende søndag skulle vi alle møte opp på skolen med gode hensikter og innsatsvilje, og bli utstyrt med en bøsse i neven. Denne skulle vi fylle til randen med pensjonisters og andre huseieres trygdepenger. Fikk vi beskjed om. Tv-aksjon. Godt formål. Bøssene var slik konstruert at det var latterlig simpelt å putte donasjonene i egen lomme. De fleste vi ringte på hos var usedvanlig rause med hundrelappene og - ettersom formålet var nobelt - stolte de tilstrekkelig på oss til at de bare dyttet sedlene halvveis ned i sprekken. Jeg var ikke så reint lite misunnelig på mine klåfingra klassekamerater da de etter endt bøssebæring troppet opp på butikken for å kjøpe snop for stjålne penger og jeg ikke hadde en eneste tv-aksjonskrone å rutte med. Men det er jeg veldig glad for i dag. Monsieur Clean