INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Presentasjon av Rødstrupen Barnehage 2. Lovverket 3. Barnehagens visjon og grunnsyn 4. Skolestarterne 5.

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Presentasjon av Rødstrupen Barnehage 2. Lovverket 3. Barnehagens visjon og grunnsyn 4. Skolestarterne 5. Overordnet profil for hele Tårnsvalen 6. Vurdering 7. Foreldresamarbeid 8. Generell informasjon 9. Pedagogisk planlegging 10. Samarbeid med instanser utenfor barnehagen

2 1. Presentasjon av barnehagen Rødstrupen Barnehage er en 2-avdelings barnehage med 24 barn. Vi holder til i rolige omgivelser og lyse lokaler i Silurveien 12 på Ullern. Det er kort vei til Mærradalskogen hvor det er gapahuk og grillplass og en liten bekk som renner langs stien som gjør det ekstra idyllisk. Her har vi også kort vei til parker, akebakker, Ullern kirke, biblioteket på Smestad skole, buss og t-bane. Rødstrupen Barnehage er en nærmiljøbarnehage og alle kan søke plass. Vi er en privat heldagsbarnehage for barn i alderen 0-6år; 1 småbarns- og 1 storbarns avdeling. Barnehagen har en grunnbemanning på 6,35 ansatte: Styrer i 35 %. 2 ped.ledere i 100%, 4 assistenter i 100%. I tillegg har vi i perioder praktikanter og støtteassistenter i arbeid hos oss. Adresse og telefon: Rødstrupen Barnehage Besøksadresse: Silurveien 12, 0380 Oslo - Nummer i barnehagen: Kontoret (adm.): Fax i barnehagen: Mail: rodstrup@online.no og rodstrupen@tornsvalen.no Åpningstid: Kl. 07:30-17:00 2. Lovverket / styringsverket Alle barnehager er pliktig til å følge Rammeplan for barnehager Det er en plan som skal sikre barnehagens kvalitet og pedagogiske innhold. I Rammeplan er det syv fagområder vi må være innom i løpet av et barnehageår. Det er vanlig at vi jobber tverrfaglig med alle disse temaene gjennom hele året. Rammeplanens syv fagområder: - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form

3 3. Barnehagens visjon og grunnsyn Barnehagens visjon En barnehage der barn ønsker å være en arena for trivsel, lek/læring, humor og glede. Hva legger vi i denne formuleringen? I løpet av en dag skal alle barn; - Bli sett og anerkjent som den de er. - Oppleve verdien av vennskap. - Få nærhet og omsorg fra engasjerte voksne. - Få mulighet til læring og bearbeidelse gjennom allsidig lek og kulturformidling. - Få mulighet til medvirkning på egen hverdag. Barnehagens grunnsyn Det pedagogiske arbeidet i barnehagen er preget av et grunnsyn på barn dvs; personalets erfaringer, kunnskap, verdier og holdninger som ligger til grunn for arbeidet med barna. Oppdragersynet danner grunnlaget for mål som settes for barnehagevirksomheten, og det innhold og de arbeidsmåter som velges for å nå målene. Kultur og samfunn i og rundt barnehagen vil direkte og indirekte prege barnehagens pedagogiske grunnsyn. Vårt syn på barn: - Barnet er aktivt og utforskende med iboende muligheter. - Samspill med andre mennesker, barn og voksne, har avgjørende betydning for barnets læring og utvikling. - I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. - Barn lærer hele tiden gjennom alt de opplever og erfarer. - Barn er likeverdige - Barn er kompetente Hva er viktig i arbeidet med barn? - Positive og engasjerte voksne som undrer seg sammen med barn. - Skape gode hverdager; som inneholder læring, lek, glede, humor og sosialt samspill med barn og voksne. - Møte barna på deres enge premisser og gi dem anerkjennelse for den de er. - Ta barn på alvor og gi de mulighet til medvirkning på engen hverdag Hvilke verdier ønsker vi at barna skal ha med seg ut av barnehagen? - Vi ønsker å formidle verdier som likeverd, toleranse og respekt for andre mennesker. - Lære barna å ta ansvar for egne handlinger og gi de god tro på egne kvaliteter. - Barnet skal utvikle nestekjærlighet og solidaritet med andre mennesker.

4 4. Skolestarterne 5 ÅRS KLUBB: MAXIGRUPPE Mål for femåringene (2008) er å forberede barna best mulig til skolestart. Spesielt legger vi vekt på fagområdene antall, rom og form og kommunikasjon, språk og tekst gjennom tilrettelagt lek og oppgaver. Vi reiser på turer og jobber med tall og bokstaver. MATTE: - Telle til 50 - Telle baklengs Telle ting (20) - Kjenne igjen enkelt tall Tallenes plass i rekken. Hvilket tall mangler (4) - Hvilket tall kommer før 10 (9), etter 6 (7) - Addisjon/subtraksjon 1-10 med konkreter NORSK: - Begrep knyttet il bøker. Hvor er forsiden, baksiden, tittelen (hva heter boken), forfatteren (hvem har skrevet boken), leseretingen? - Sortere tall, bokstaver og ord. Se forskjell på disse. - Riming. - Kan kjenne igjen bokstaver. - Lytter ut lyder. Første lyd. - Leser navnet sitt - Kan ukedagene. - Vite når du har bursdag. - Kan adressen sin. Andre forberedelser er; -sittestilling -blyantgrep -starte tall, bokstaver oppe -orden -konsentrasjon -ta i mot beskjeder -rekke opp hånden -presis

5 5. Overordnet profil for hele Tårnsvalen BARN I BALANSE Vi vil støtte barn i å finne indre styring, retning og dømmekraft I Tårnsvalens barnehager ønsker vi at barna får utvikle indre aksept til å gå egne veier gjennom ro, trygghet, nærvær og samhørighet i hverdagen. Hva er Barn i balanse? Tårnsvalen barnehage A/S har de siste ti årene hatt både holdninger og metodearbeid ut mot barn, som har hatt elementer av det vi nå kaller Barn i balanse. Høsten 2009 var en av våre ledere, Mirella Flood på et kurs med lege Michael de Vibe. Han jobber med tilstedeværelse for personal ansatte i helsevesenet gjennom sin stilling i Kunnskapssenteret.(Se: Videre kom vi i kontakt med Drømmen om det goda, en svensk forening, som har holdt på med lignende arbeid i mer enn 15 år i skoler og i barnehager i Sverige. Tårnsvalens ledelse bestående av eier og ledere i barnehagene, lot seg sterkt inspirere av dette spesielt etter et studiebesøk til 2 store barnehager utenfor Stockholm. I januar 2010 var tiden moden for å introdusere Barn i balanse for våre ansatte, barn og foreldre. Med barn i balanse ønsker vi å gi barna et pusterom i en stressende hverdag. Vårt samfunn har et høyt tempo og intensitet. Vi ser det også på barneprogrammer på TV og barnefilmer der det er mye lyd, farger og raske skifter. Vi lever i en kultur hvor det er blitt mindre tradisjon for å stoppe opp, gå sakte, lytte innad og hente oss inn igjen. Vi ønsker å tilby en balanse i våre barnehager, der barna får mulighet til å finne indre styring, retning og dømmekraft og får ro nok til å fordøye alle inntrykk gjennom dagen. I tillegg til ytre påvirkning, aktivitet, lyd, tempo og begeistring, som alltid er tilstede i barnehager, vil vi i Tårnsvalens barnehager legge vekt på barnas og de voksnes bevisste nærvær og forskjellige veier til ro og balanse i hverdagen. Veiene/portene til det bevisste nærvær går gjennom berøring, bevegelse, livssamtaler, ro og stillhet. I denne sammenheng bruker vi bl.a barneyoga, barnemassasje, hvilestund, samtale og stillestunder. Vi voksne har dessverre mistet mye av denne tilstedeværelsen. Vi hadde det selv som barn, men i det samfunnet vi lever i, er det ikke lett å opprettholde det i et voksent hverdagsliv. Masse krav, tidspress og mentalt tankegods har tatt oss bort fra den levende, enkle og naturlige, her og nå. Det Tårnsvalen ønsker er at vi som voksne skal bli mer bevisst vår egen tilstedeværelse og gjennom å møte barna i deres tilstedeværelse som de fremdeles har. Vi vil også oppleve at når vi er dette bevisst, vil barna være gode påminnere og lærere for oss.

6 De metodene som vi presenterer er bare ment som veier inn til det å være her og nå. Metodene er ikke det vi søker, men det å være her og nå. Det er lett å forveksle at metodene er det som er målet og vektlegger all fokus på dem. Metodene er bare dører inn til her og nå. Eksempler på andre dører er sansene, pusten, stillhet og kroppen. Det er ikke så viktig hva vi gjør, men hvordan vi gjør det. At vi gjør det med tilstedeværelse. Det personlige holdningsarbeidet hos de ansatte helt sentral for å nå våre mål med Barn i balanse. Det at de voksne fokuserer på det som skjer her og nå med barna og ikke tenker på lunsjen eller hva man skal gjøre på ettermiddagen. Gjennom de forskjellige metodene (massasjen, yoga osv), er det meningen at også de voksne vil bli bevisst sitt eget nærvær og få en god opplevelse av ro og balanse. Barn i balanse skal ikke erstatte fri lek, glede og utfoldelse i barnehagen. Det skal være som et pusterom for barn og voksne i barnehagehverdagen. Eksempler på hvordan man praktiserer veiene til nærvær og balanse i en barnehage: Berøring/massasje Massasjen er ofte det enkleste å starte med. f.eks en gang i uka settes det av tid til barnemassasje. Etter hvert erfarer man ofte at barna ønsker massasje og tar initiativ til det på andre dager. Det er viktig at man møter barnas initiativ så langt det lar seg gjøre og masserer barna når de ønsker det. Massasjen foregår utenpå klærne. Noen av barna er så små at det kan være vanskelig for dem å svare på om man vil ha massasje eller ikke, og evt. hvor lenge. Derfor kan man for eksempel bruke puter, som barna kan legge seg på hvis de vil ha massasje. Når de ikke vil mer, reiser de seg fra puten. Det starter som regel med at de voksne masserer barna, men etter hvert, vil barna massere hverandre eller en voksen, noen barn ønsker kun massasje fra andre barn. Man kan bruke ball eller bil på ryggen hvis barna synes det er enklere. Man kan også ha hånd- eller fotmassasje med olje. Man finner fort ut hva barna liker og ikke liker. Bevegelse Yoga er også spennende for de små. Langsom bevegelse til langsom musikk, setter alle i en roligere stemning. Forskjellige måter å bruke kroppen på, gir bedre kroppsbeherskelse. For de minste er det greit å gjøre bevegelsene enkle og man kan gjerne ha en liten historie som inkluderer flere av bevegelsene. Yogakortene er også spennende å bruke, da kan barna trekke kort etter tur og prøve å etterligne bevegelsen som det er bilde av på kortet. Pusteøvelser gjøres enklest med ballong, sugerør og fjær el.l. slik at barna blir mer bevisste pusten. Det er viktig at alle de voksne også gjør øvelsene, barna lærer av å se på de voksne.

7 Stillhet/hvilestund Det å ligge stille er ikke naturlig for de aller minste barna når de er våkne, men det å ligge helt stille å hente seg inn igjen, er det et stort behov for i våre dager. For barna som ikke sover på dagtid, er det spesielt viktig å få en hvilepause i løpet av dagen. For de minste som sover på dagen, kan man bevisstgjøre forskjellen på aktivitet og ro ved først å ha en løpelek slik at barna blir slitne, deretter ligger barna rolig og hører på rolig musikk. Som alt annet man introduserer i barnehagen er dette en vane som må sette seg. Men på slutten av barnehageåret kan barna ligge rolig en god stund, det er da viktig at de voksne også ligger, slik at alle får utbytte av denne rolige stunden. Når det gjelder stillhet, er matro viktig. Barna blir vant til å ha det stille og prate stille når de spiser og måltidet blir en deilig pause. Livssamtaler I livssamtalen er det meningen at barnegruppen skal snakke litt om de store tingene her i livet, vennskap, kjærlighet, konflikter osv. Barna skal få lov til å utrykke seg uten å bli avbrutt, det brukes snakkepinne slik at hvert barn får fokus på seg selv en liten stund. Livssamtale er mer aktuelt med litt større barn som kan snakke og på den måten er ikke så aktuelt i familiebarnehagene der barna er litt for små til å snakke, men det å få fokus på seg selv en liten periode, kan innlemmes i samlingsstunden da alle barna kan riste på en rasle mens man synger barnets navn etter tur. Raslen symboliserer da snakkepinnen og dette gir barna selvtillit og mestring og litt fokus på seg selv. De blir også flinke til å gi raslen videre når det er nestemann sin tur. En annen form for livssamtale med de minste, kan være når den voksne kommenterer det som skjer, enten man kommenterer at et annet barn gråter, er lei seg og får trøst, eller om det er fuglen som synger, vannet som renner, barna som er glade, votten som skal på, hunden som løper osv. Det er også viktig å være lydhør for barnas kommentarer og observasjoner. Andre portaler Andre veier til nærvær kan være kunst og kreativitet, konsentrasjon om en oppgave osv. Felles opplevelser ute i naturen og nærkontakt med dyr, er også fin nærværstrening for både voksen og barn. 6. Vurdering Gjennom daglige observasjoner og skjemaer som tras og alle med. Kartlegger vi hvert enkelt barns ståsted i utviklingen. For at dere foreldre skal kunne gi tilbakemeldinger på barnehagens virksomhet anonymt, har vi brukerundersøkelser 1-2 ganger i året.

8 7. Foreldresamarbeid Det er viktig at vi får til et så godt samarbeid som mulig med dere foreldre. Både personalet og foreldrene har ansvar for dette. Det er den daglige kontakten ved bringing/henting som er aller viktigst. Det er også viktig med god og gjensidig informasjon. Det er ikke alltid at personalet har tid til å snakke med alle foreldrene, derfor er det et krav at foreldrene leser på oppslagstavlen. Arrangementer i barnehagens regi kan være med på å styrke det sosiale samværet mellom foreldre, barn og ansatte. Det er derfor et sterkt ønske fra vår side om at foreldrene stiller opp. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Rådet består av foreldrene/ de foresatte til alle barna i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av foreldre/ foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Departementet gir forskrifter om foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver. 8. Generell informasjon Merkedager og barnetradisjoner Fotografering Alle barna leveres innen kl. 8:45. Gjør barnet ditt gjerne litt ekstra fin til denne dagen. Lucia Den store avdelingen går i luciatog i hele barnehagen. Foreldre er invitert til lussekatter og tog kl Kl går regnbuen barna Luciatog på Silurveien senjorhjem. Nissefest Alle barna kommer i røde klær til barnehagen grøt og nissebesøk. Skiskole Dette er et tilbud til førskolebarna/ 5 åringene. Gjennom 1time og 15 min en gang pr uke i en 5-ukersperiode, lærer barna å mestre skiene sine og ha det gøy på ski. Karneval Felles karnevaldag på hele huset Samling med karneval som tema/ festlunsj.

9 Dugnad Vi har dugnad i månedskifte april/mai. Foreldre stiller med redskap og godt humør. 17. Mai Markeres 16.mai eller nærmeste virkedag før 17.mai. Vi går i tog med Bestum skolekorps til Silurveien sykehjem. Foreldre er velkomne til å gå i toget. Bondegårdstur Både liten og stor avdeling reiser hver vår til Lindeberg gård ved Furuset, hvor vi har opplegg med pedagog. Her får vi et lite innblikk i livet til dyrene på bondegården. Sommerfest Foreldrene tar med mat til felles koltbord (skriver seg på matliste som blir hengt opp i forkant). Regnbuen står for underholdning. 9. Pedagogiske planleggingsdager Planleggingsdager Vi har fem planleggingsdager i året hvor vi har: - Årsplanlegging av barnehageåret - Kursdager med foredragsholdere/tema fordypning - Evaluering av barnehageåret og fordypning i tema/faglig diskusjon. Disse fem planleggingsdagene vil barnehagen være stengt. Personalmøter 6-8 ganger pr.år på kveldstid. Vi tar opp ulike problemstillinger. Faglige diskusjoner utfra aktuelle temaer og bøker som kan skape inspirasjon og positive endringer. Planlegging av felles aktiviteter/ arrangementer.

10 Avdelingsmøter 1 time annenhver uke Pedagogiskleder møte To ganger pr. mnd. Pedagogisk diskusjon, utveksling av erfaringer, faglig forum, framtidsplanlegging. Foreldresamtaler Hver avdeling har en til to samtaler pr. år. Det er en samtale mellom de enkelte foreldre og personalet for å snakke om det enkelte barnet. 10. Samarbeid med instanser utenfor barnehagen - Pedagogisk fagsenter i bydelen. - Kontakt med skolene Mer informasjon kan innhentes i barnehagen og på helsestasjon. Ved henvendelser til faginstanser, skal foreldre bli forespurt.