stetoskopet Bakteriejakten De er livsviktige, men kan være livsfarlige side 7 Spinat er blitt trendy Ikke bare Skipper`n som liker spinat.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stetoskopet Bakteriejakten De er livsviktige, men kan være livsfarlige side 7 Spinat er blitt trendy Ikke bare Skipper`n som liker spinat."

Transkript

1 I hælene på en turnuslege En spennende dag med Marte Grenersen side 16 Styret i SØ - Vi har ansvaret, sier styreleder Peder Olsen side 4 Spinat er blitt trendy Ikke bare Skipper`n som liker spinat. side 24 stetoskopet Internmagsin for medarbeidere i Sykehuset Østfold Nummer 2 juni Bakteriejakten De er livsviktige, men kan være livsfarlige side 7

2 leder Åpenhet og taushetsplikt, samtidig En journalist spurte forleden om jeg kunne slå opp i journalen til en pasient. Han trengte noen opplysninger. Nei, svarte jeg, jeg har ikke tilgang til journaler. Jeg driver ikke behandling, derfor har jeg ikke tilgang til journaler. Mord, drap, dødsfall. Sykdom, skade, død. I mediene er det lite tvil om hva som er interessant. Vi må huske at mediene er kommersielle og har markedsmessige mål. Samtidig vil mediene ivareta mediemangfold og ytringsfrihet. Sykehuset Østfold (SØ) er en kilde til medieoppslag, i og utenfor Østfold. Det er ofte saker av informativ, eller faglig karakter. Andre ganger handler det om alt som gikk bra, og innimellom om ting som har gått galt. SØ skal være åpne overfor omverden. Vi skal være åpne om driften vår, og om våre resultater. Men vi kan ikke gå på akkord med taushetsplikten. Vi får ofte spørsmål om kontakt med en pasient. Kan ikke dere spørre pasienten da? spør journalister. Vår policy er innhold SØ INTERNT Hvem sitter i sykehusstyret? Se hvem som er valgt til å lede sykehuset og hva mener de om jobben? side 4 TEMA Bakteriejegerne i SØ Enkelte bakterier er så farlige at de må jaktes på og isoleres side 7 FAG Ny doktorgrad Riktig ernæring for slagpasienter er viktig side 13 I MILJØET I hæla på Marte turnuslege I SØ er det 40 turnusleger. Hvordan er deres hverdag? side 15 REPORTASJEN Besteforeldrene er uunnværlige Besteforeldrene er en ressurs når familien får et funksjonshemmet barn side 20 SAMHANDLING Lavterskeltilbud på høyt nivå Erfaringene med ambulante team er lærerike og gode side 22 HELSE I HVER BIT Spinat er trendy Danskene tråkker i spinaten, og vi har gjort det samme side 24 BLINKSKUDDET VÅR Vinnerbildet ble et ekte vårbilde med en blid blomsterpike side 26 småstoff Tilbud til opplæring av ufaglærte For at fast ansatte ufaglærte i Sykehuset Østfold (SØ) skal kunne ta fagbrev som helsefagarbeidere, skal det gis et tilbud om nødvendig teoretisk opplæring. De må ha tilstrekkelig realkompetanse. Sykehusledelsen har gitt sin tilslutning til dette opplegget. Søknad om permisjon innvilges av nærmeste leder. SØ kompetansesenter har ansvaret for oppfølging og gjennomføring i samarbeid med divisjonen, nærmeste leder og Opplæringskontoret for offentlig sektor, forteller HR-direktør Wenche Lyngholm. Mobil røntgentjeneste Fra 1. september 2011 vil Fredrikstad og Sarpsborg kommuner være med i prosjektet mobil røntgentjenester fra ambulerende team ved Sykehuset Østfold. Totalt vil 14 sykehjem omfattes av prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at sykehjemspasienter av forskjellige grunner ikke alltid får de røntgentjenestene de trenger. Et mobilt røntenapparat med radiograf kan raskt utføre undersøkelser uten behov for transport av pasient eller bruk av følgepersonell fra sykehjemmet. Gull i innebandy til SØ-gutta Herrelaget i innebandy i Sykehuset Østfold (SØ) gikk helt til topps i de nasjonale sykehuslekene De ble arrangert på Lillestrøm, og SØ-gutta kunne reise hjem med gullmedalje i bagasjen. Med på laget var: Kim Billing, Fredrik Westemark, Joackim Gundersen, Petter Thoresen, Ole Arntzen, Tommy Gundersen, Magne Sandbekk, Even Solerød, René Nøkleby og Thor Smedstad. Sistnevnte var laglederen til gullgjengen. Her med pokal og medalje. 2 Stetoskopet juni 2011

3 å si nei. Vi kan ikke bekrefte eller avkrefte om en person er innlagt, da røper vi om personen er pasient. Det har vi ikke lov til. Vi kan heller ikke sette pasienten i en situasjon der han opplever at vi i SØ vil at han skal stille opp. Som helsepersonell har vi stor makt overfor pasientene, slik ønsker vi ikke å bruke makten vår. Media kan forstå det som at vi vil legge bånd på ytringsfriheten. Mediene er godt kjent med hvor grensene går, blant annet gjennom vær-varsom-plakaten. Pressen skal bidra til å verne den som ikke kan verne seg selv. Det kan derfor tidvis oppleves som urettferdig når mediene både i tide og utide vifter med ytringsfrihetsflagget. Taushetsplikt er viktig for at pasienten skal føle seg trygg. I verste fall vil det kunne bety at en pasient vil vegre seg mot å få helt nødvendig behandling, og det kan være farlig. Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold SØ-medarbeidere ga jernet i Holmenkollstafetten I årets utgave av Holmenkollstafetten deltok tre lag fra Sykehuset Østfold Fredrikstad. Akuttmottaket stilte med ett lag mens Sabrinas engler tok vare på æren til den postoperative avdelingen. I tillegg stilte en gruppe leger med lag. Alle gjorde en fin innsats gjennom stafettens 15 etapper, men i følge rapportene manglet det ikke på melkesyre, ømme muskler og svette kropper. Men stemningen var topp. Deltagelsen var ett sportslig og sosialt tiltak som definitivt frister til gjentagelse de kommende år! Akuttmottaket stilte opp for første gang med lag til årets Holmenkollstafett. Laget bestod av både leger og sykepleiere og løpte inn en anstendig 302 plass i sin pulje. Sabrinas engler (intensiv/postoperativ) var disse. Foran: Randi Nordtug, Cathrine Ringstrøm, Tove Lader og Rigmor Samuelsen. I midten: Vivian Nystrøm, Wenche Anfinsen, Sabrina Roos, Ellen Berntsen, Naylah Sørlie og Rita Monroe. Bak ses: Lindis Johansen. Heidi Langaker, Anne Sandnes, Lisbet Nilsen og Kristin Yri. Blodgiverkampanje i medvind Blid gjeng På bildet fra venstre: Margrethe Slinde, Tina wilhelmsen, Camilla Tøvik Jørgensen, Mats Årstrøm, Sandra Schau, Jørgen Gravning, Turid Nomel, Christer Amundsen, Mette Mjølner, Therese Orud, Jacob jacobsen, Linda Myllerup Jensen, Gro-Anita Fornaro og duskedamen Milena Bini i front. I tillegg løp Sigmund Paulsen og Thomas Kamerat. Blodbanken i Sykehuset Østfold er i kraftig medvind med sin nye blodgiverkampanje. Den retter seg mot næringsliv og offentlige instanser. Bioingeniør Mona Pedersen Unnerud i Sykehuset Østfold Moss er ildsjelen bak opplegget. Hun forteller at de så langt har besøkt kommunestyrene i Moss og Sarpsborg, Østfold fylkeskommune og St Olav videregående i Sarpsborg. Av bedrifter nevnes Contiga og Nordlie Auto i Moss. Alle steder er vi godt mottatt og får en god dialog med dem vi møter. Bare i Moss har vi ved de tre siste besøkene fått 85 nye som skal inn til førstegangssjekk, sier Pedersen Unnerud. Stetoskopet juni

4 Sø internt hvem sitter i styret Styret i sykehuset De samles hver annen måned. Møteplassene er i ulike sykehusbygninger rundt i Østfold. 11 menn og kvinner setter seg til rette ved et langbord. De er styret i Sykehuset Østfold. Men hvem er de egentlig og hva er oppgaven deres? Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud «Saken skal opp i styremøtet i Sykehuset Østfold neste uke.» «Saken er vedtatt i styret.» Ordlyden er kjent, både fra våre egne nyhetssaker og fra avisartikler, radio og tv. Når store avgjørelser skal tas, skal sakene behandles i styremøtet i Sykehuset Østfold. Styret har på vegne av eieren, som i vårt tilfelle er Helse Sør-Øst, det overordnede ansvaret både for utviklingen og driften av sykehuset. Vår eier stiller økonomiske midler til rådighet og stiller samtidig noen krav til hvilke tjenester som skal leveres for de pengene sykehuset får. Styret har det overordnede ansvaret for at sykehuset faktisk leverer de tjenestene som Helse Sør- Øst forventer, sier Peder Olsen, styreleder i Sykehuset Østfold. En sammensatt gjeng Helseforetaksloven gir klare føringer for hvordan styret i et sykehus skal settes sammen. Styret i Sykehuset Østfold består av 11 medlemmer. Fire av disse er valgt av og blant medarbeiderne i sykehuset og sju er oppnevnt av vår eier, Helse Sør-Øst. Av de sju skal det være et flertall, det vil si minst fire personer, som har erfaring som folkevalgte. Helse Sør-Øst henvender seg til fylker og kommuner og gir dem mulighet til å foreslå kandidater til disse fire styrevervene. I tillegg til å ha erfaring som folkevalgte, skal kandidatene gjerne også ha annen relevant kompetanse. Forslagene som STYRET: Navn: Peder Olsen Alder: 61 år Yrke: Styreleder i helseforetakene Akershus universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold, psykiater Styremedlem siden 2008 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg har i hele mitt yrkesaktive liv pendlet litt frem og tilbake mellom klinisk arbeid som lege (psykiater) og leder i sykehus. Tilgang til sykehustjeneste vurderes av de fleste som ett av de mest sentrale velferdsgoder. Det oppleves derfor som uvanlig meningsfullt, og som et privilegium, å få mulighet til å være med både i utviklingen av og styringen av driften av sykehus. Som følge av rivende faglig utvikling må sykehus være i omforming for å kunne levere de behandlingstilbudene befolkningen kan forvente. Sykehus er utpregede høykompetansevirksomheter der spisskompetansen sitter nederst i organisasjonen fordi den bare kan utvikles i møte med pasientene. De fleste beslutninger som gjelder den løpende driften tas også langt nede i organisasjonen. Ledelse av sykehus dreier seg derfor i stor grad om å mobilisere medarbeiderne. Da jeg var klinisk leder og direktør i sykehus, var jeg særlig engasjert av denne siden ved ledelsesutfordringen, og jeg opplever det nå som særlig meningsfullt å prøve å ta dette perspektivet med inn i styrerommet. Navn: Olav Mugaas Alder: 60 år Yrke: Selvstendig næringsdrivende. Tidligere administrerende direktør i Aftenposten og konserndirektør i Media Norge. Styremedlem siden 2006 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg mener det er viktig å bidra til et godt helsenorge ved å benytte min lange organisasjons og økonomiske kompetanse. Navn: Inger-Christin Torp Alder: 48 år Yrke: Har tidligere jobbet på rusinstitusjon, er nå politiker på heltid i fylkeskommunen. Er leder av opplæring, kultur og helsekomiteen i fylkestinget. Parti: Arbeiderpartiet Styremedlem siden 2006 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg er interessert i helsepolitikk, spesielt opptatt av rus og psykiatri. 4 Stetoskopet juni 2011

5 kommer inn, gås gjennom av en valgkomité i styret i Helse Sør-Øst. De tre siste styremedlemmene får en henvendelse direkte fra valgkomiteen. Dette er personer med annen relevant kompetanse og erfaring i forhold til styrearbeid i sykehus. Gir en årlig rapport For å sikre sykehusets utvikling og drift, skal styret utvikle og vedta mål for virksomheten og planer for å nå målene. Budsjett med aktivitetsplan er en slik viktig plan. Etter at planene er vedtatt, skal styret følge med på driften og passe på at planene blir fulgt, forklarer Olsen. Når året er omme skal styret rapportere tilbake til eier hvordan oppgaven er løst. Det gjør de i en årlig melding. I den samme meldingen gjøres eier oppmerksom på spesielle utfordringer som kan dukke opp i tiden framover, og får signaler om hvordan de kan og bør løses. Styret har også ansvar for at økonomien blir forvaltet på en forsvarlig måte, og skal når året er omme vedta årsregnskapet før det sendes til eier. Styrets viktigste redskap For å få utført oppgavene må styret passe på at sykehuset til enhver tid har den aller beste ledelsen. Tilsetting av administrerende direktør, og avsetting hvis det er nødvendig, er derfor blant de viktigste beslutningene styret tar. Vi må føre kontroll med det administrerende direktør gjør. Han er vårt redskap, og Navn: Jon Lunde Alder: 60 år Yrke: Overlege i Sykehuset Østfold Fagforening: Den norske legeforening Styremedlem siden 2002, med unntak av 2 år Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg ser det som viktig at kunnskap bringes inn i styret gjennom personer som er del av det medisinske miljø og har en daglig kontakt med den medisinske aktivitet i sykehuset Navn: Tone Lie Nilsen Alder: 42 år Yrke: Sekretær i Sykehuset Østfold Fagforening: Delta Styremedlem siden 2011 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg ønsker å bidra til at alle ansatte på sykehuset blir sett, verdsatt og hørt på lik linje. Det er bredden av yrkesgruppene som sammen skaper et godt pasienttilbud, og jeg vil arbeide for at alle ansatte skal oppleve Sykehuset Østfold som en trygg og inkluderende arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Navn: Ambjørn Bjørnson Alder: 44 år Yrke: Rådgiver i Fagforbundet, permisjon fra Sykehuset Østfold Fagforening: Fagforbundet. Styremedlem siden 2001 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg synes det er spennende å være med der beslutninger fattes og ivareta de ansattes interesser i sykehuset. Navn: Jane-Ann Lindahl Alder: 54 Yrke: Sykepleier i Sykehuset Østfold Fagforening: Norsk Sykepleierforening. Styremedlem siden 2011 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg ønsker å sitte i styret for å kunne påvirke i saker som angår oss ansatte og vår arbeidsplass. Være med å ta avgjørelser som i varetar de ansatte, og sørge for at pasientene får best mulig behandling innefor de rammer vi er tildelt. Spennende å være med i byggeperioden for nytt sykehus på Kalnes. Navn: Gretha Kant Alder: 65 år Yrke: Fylkestingpolitiker, tidligere ordfører i Moss Parti: Høyre Styremedlem siden 2008 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg er interessert i hvordan helsepolitikken er organisert, finansiert og hvordan den fungerer i praksis. 8 Stetoskopet juni

6 det er gjennom ham vi gjør vårt arbeid, sier styrelederen. Sykehusets administrerende direktør leverer løpende rapporter til styret om driften. Styret må sikre at direktøren organiserer arbeidet på en hensiktsmessig måte og at han har gode måter å styre driften på. Det innebærer blant annet at det må være på plass måter å arbeide på som kan avdekke feil og avvik som oppstår, slik at det kan settes inn tiltak. Sykehuset må også kunne identifisere risiko for at det i framtiden kan oppstå feil og avvik, slik at det om mulig kan settes inn tiltak allerede før disse oppstår, sier Olsen. Er det saker som styret mener bør undersøkes, gir de oppgaven til administrerende direktør. Styret driver ikke selvstendig utreding. Men vi kan be om at saker utredes grundig, sier Olsen. Et budsjett med overskudd Hvilke saker som får mest oppmerksomhet i styret, varierer fra tid til tid. De første årene etter sykehusreformen var preget av at de fleste sykehusene hadde underskudd i driften. Derfor var det mye oppmerksomhet på økonomistyring og å bringe driften i balanse. Sykehuset Østfold har nå hatt drift i balanse eller med overskudd i flere år. Det var en merkedag for meg da vårt sykehus, som det første i Helse Sør-Øst, for 2010 vedtok et budsjett som viste overskudd. Det var et viktig bidrag til å skape mulighet for å bygge nytt sykehus, sier Olsen. Å tenke framover er viktig. Styret må sørge for at sykehuset ikke bare kan klare den løpende driften fra dag til dag, men også har evne til å gjøre nødvendige investeringer. Videre planlegging av det nye sykehuset, utvikling av organisasjonen og av arbeidsmåter som kan passe i det nye sykehuset, vil selvsagt vært en sentral utfordring i tiden framover. Men det vil også være en stor inspirasjonskilde, sier styrelederen. Pasientsikkerhet og kvalitet Sakene som behandles i styret, legges fram som temasaker, orienteringssaker eller beslutningssaker. I det siste året har det vært et stort fokus på pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen, og i følge styrelederen vil denne oppmerksomheten bare bli større i tiden framover. Viktige saker for vårt styre i senere tid har vært tiltak for få epikriser ut raskere og for å få slutt på fristbrudd. I tiden framover kommer vi nok til å ha stor oppmerksomhet på kapasitet og ventetid for behandling, sier Olsen. Navn: Petter Brelin Alder: 48 1/2 Yrke: Fastlege Styremedlem siden 2008 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Jeg ønsker først og fremst å bidra for å sette fokus på samlet helsetjenestekvalitet. Dette er ikke bare et resultat av innsatsen i sykehuset, samhandlingen med førstelinjetjeneste er også viktig i dette arbeidet. Jeg prøver også å gi tilbakemeldinger på hvordan sykehuset oppleves for eksterne samarbeidspartnere. Navn: Hans Jakobsen Alder: 64 Yrke: Lektor, tidligere ordfører i Askim Parti : Høyre Styremedlem siden 2008 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Ønske om å få være med og styre sykehuset på en god måte samt å prøve å nå fram med synspunkter jeg tror på Navn: Siv Henriette Jacobsen Alder: 45 Yrke: Journalist Parti: Arbeiderpartiet Styremedlem siden 2010 Hva er grunnen til at du ønsker å sitte i styret? Det er en viktig jobb jeg håper å kunne ivareta for hele Østfold-samfunnet. Som leder i Helse og Sosialutvalget i Moss synes jeg også det er viktig å ivareta alle sider ved behandlingsforløpet. Spesielt blir dette viktig å følge med på i forbindelse med samhandlingsreformen. Åpent for alle Styrets møter holdes som regel for åpne dører, og alle som ønsker har mulighet til å være til stede. Det er kun under behandling av noen få enkeltsaker at dørene lukkes for publikum. Styresakene som skal behandles, er også offentlige og ligger lett tilgjengelig på sykehusets internettside. Når en sak skal vedtas, er det de 11 styremedlemmene som stemmer. Men det er flere personer som er med på møtene. Sykehusets administrerende direktør møter normalt på alle møter og har eventuelt med seg de medarbeiderne han mener er nødvendig for å belyse sakene. Administrasjonssjefen er styrets sekretær og fører protokollen. To representanter fra brukerutvalget i Sykehuset Østfold møter som observatører og har normalt talerett. Selv om beslutningssakene kommer til styret med et forslag til vedtak, er behandlingen av sakene i styremøtet viktig, i følge Peder Olsen. Jeg har ikke dannet meg en ferdig oppfatning av en sak før jeg kommer til styremøtet. Først når saken er gjennomgått og styremedlemmene og eventuelt andre har kommet med innspill, er jeg klar til å ta en beslutning, sier han. 6 Stetoskopet juni 2011

7 tema resistente bakterier Bakteriejakten Bakterier finnes overalt, både på oss og rundt oss. Vi er helt avhengig av dem og stort sett er de harmløse. Men de kan utvikle seg og bli farlige. Da må de bekjempes, med alle midler. Les mer» Stetoskopet juni

8 tema resistente bakterier Bakterien venn eller fiende? Vi har alle en bakterieflora i oss, i luftveier, i fordøyelseskanalen, på huden og på slimhinner. De fleste bakteriene er harmløse og kan til og med beskytte oss. Men noen ganger utvikler de seg til og bli farlige. Og de stortrives i sykehusmiljøet. Tekst: Anne-Grete Melkerud Foto: Sverre Jarild Illustrasjoner: Randi Bruaset Bakterier er våre venner. Vi er helt avhengig av dem. Derfor er det ikke et ønske at alt skal være sterilt. Vi trenger en normalflora og bør styre unna tankegangen om at alt vi bruker skal være antibakterielt. Det er naturlig og riktig å ha bakterier i munnhulen og på kroppen. De beskytter oss mot at skumlere bakterier slår seg ned, sier lege Astri Lervik Larsen i mikrobiologisk avdeling i Sykehuset Østfold. Fra harmløs til farlig Men en bakterie som kan være harmløs og ufarlig et sted på kroppen, kan gi store infeksjoner et annet sted på kroppen. Og en bakterie som er harmløs for én person, kan være farlig for en annen. Et eksempel er stafylokokker som normalt finnes på huden til mennesker. Stafylokokkus aureus (gule stafylokokker) er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien kan inngå som en del av menneskers normalflora på hud og slimhinner. Men dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. Brått har de blitt til farlige bakterier som må bekjempes. Høyt antibiotikatrykk I kampen mot disse skumle bakteriene, er antibiotika vårt viktigste våpen. Et antibiotikum kan drepe bakterier, eller de kan svekke dem så mye at kroppen selv klarer å kvitte seg med dem. Dessverre tar antibiotika knekken på mange av de nyttige bakteriene samtidig. Problemet i et sykehus er det høye antibiotikatrykket. Vi er nødt til å bruke mye antibiotika, noe som skaper ubalanse i den normale bakteriefloraen. I tillegg er pasienter ofte svekket og har lav motstandskraft. Dermed har de større risiko for å få infeksjoner, sier Astri Lervik Larsen. Så lenge antibiotikumet virker, kan de fleste infeksjoner behandles. Men bakterier har en evne til å utvikle nye egenskaper. Genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikumet, vil ikke ha effekt. Utvikler motstandskraft Et eksempel er vanlige stafylokokkene som opprinnelig var enkle å behandle med penicillin. Men ikke lenge etter at penicillinet ble oppdaget, greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg knekke av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesielt penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny; det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktige mot meticillin. Det er disse bakteriene som kalles MRSA - Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus. Andre bakterier som kan utvikle seg til å bli antibiotikaresistente, er tarmbakterier som E-coli, Klebsiella pneumoniae og Pseudomonas aeruginosa. Siden pasienter i sykehus ofte er svekket, er det svært viktig at vi klarer å identifisere de resistente bakteriene og isolere pasientene som er smittet. Vi må gjøre det vi kan for å unngå at bakteriene sprer seg, sier Larsen. En bitte liten celle I mikrobiologisk avdeling i sykehusbygningen i Fredrikstad, har bakteriene det godt. I sirkelformede, flate skåler får de optimale forhold for å formere seg raskt. Påvisning av bakterier er en svært viktig oppgave og avdelingen undersøker mange tusen prøver årlig. De vanligste prøvene tas fra blod, øvre og nedre luftveier, sår, urin, underlivsprøver, avføring og rygg- 8 Stetoskopet juni 2011

9 margsvæske. Prøvene kommer fra de ulike avdelingene i sykehuset og fra fastleger og kommunehelsetjeneste. Skåler med innhold i alle farger, studeres. En er strålende gul, en annen dyp rød. En skinner i sølv, en er blå og en annen mørk koksgrå. En bakterie består av en enkelt celle og har en størrelse på fra 0,5 til 10 mikron (1 mikron = 0,001 millimeter). En middels stor bakterie må derfor forstørres nesten 1000 ganger før den blir så stor som et punktum. Så én enkelt bakterie er det ikke mulig å se med det blotte øye, men når en hel koloni boltrer seg i de flate skålene, kan en erfaren bakteriolog si hvilken bakterie det dreier seg om bare ved å se på koloniene som vokser fram i skålen. Vokser i kolonier En bakterie formerer seg ved todeling. Før den deler seg, skjer det en fordobling av DNA, slik at hver ny bakterie får samme arveanlegg og egenskaper. Bakterier dyrkes best på petriskåler som inneholder agar, et geléaktig stoff som framstilles fra tang. Næringen må tilpasses etter hvilke bakterier vi ønsker å få tak i. Derfor tilsettes ulike stoffer for å gi best mulige vekstvilkår for forskjellige bakterietyper. Bakteriene vokser opp i kolonier. Disse koloniene kan ha et karakteristisk utseende. I noen tilfeller dannes pigment som også er med på å karakterisere bakterien. Ofte kan kulturen ha en typisk lukt. Denne dufter som en blomstereng, sier Astri Lervik Larsen og holder fram en skål med Pseudomonas aeruginosa Bakterier har en enorm overlevelseskapasitet. De kan våkne til liv etter å ha ligget i fryseren i lange tider og noen kan til og med lage sporer som overlever temperaturer over kokepunktet. Bakteriene i skålen som holdes fram, lever i beste velgående. Heldigvis trives de så godt i skålen at det, i følge legen, ikke er noen fare for at de vil hoppe ut. Kokker og staver Bakterier kan være runde (kokker) eller avlange (staver). Hos mange arter henger bakteriene sammen to og to etter delingen, eller i tetrader. Andre ganger dannes kjeder, såkalte streptokokker (av det greske ordet streptos, kjede ). Stafylokokkene ligger sammen i hauger (av det greske ordet stafylos, drueklase ). En del arter har fått navn etter den sykdommen de forårsaker. Gonokokker er årsaken til gonoré, mens meningokokker forårsaker meningitt (hjernehinnebetennelse). Positivt blått, negativt rødt Bakterier kan studeres i mikroskop for å få et inntrykk av bakterienes utseende, om det dreier seg om kokker eller staver, og om de har egen bevegelighet. Mer informasjon kan vi få ved å farge bakteriene. Det finnes flere forskjellige fargemetoder, men den viktigste innen medisinsk bakteriologi, er «gramfarging». Innholdet i skålen farges først med krystallfiolett, deretter med jod-jodkalium. Så skylles preparatet med alkohol. Noen bakteriearter vil da beholde den blåfiolette fargen. Disse er grampositive. Andre vil miste fargen ved alkoholbehandlingen, og betegnes gramnegative. For å få tydeligere fram de gramnegative bakteriene, brukes en rød farge etter alkoholbehandlingen. Meningokokken som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse og gonokokken som gir gonoré, er begge gramnegative. Pneumokokker som gir lungebetennelse og stafylokokker som gir sårbetennelse og verk, er grampositive. Blant stavbakteriene er f.eks. E-coli og tyfoidbakteriene, gramnegative. Miltbrannbasillen Bacillus anthracis, er grampositiv. Mange antibiotikatyper har forskjellig virkning på grampositive og gramnegative bakterier. Lite resistens i Norge Når bakteriene er påvist, undersøkes det om de er resistente mot antibiotika som er relevant å bruke i behandling av pasienten. Heldigvis har vi foreløpig lite resistens i Norge, i forhold til i resten av Europa og verden for øvrig, sier Larsen. I følge legen er det to grunner til at Norge klarer å holde antall resistente bakterier såpass lavt. For det første har Norge tradisjon på å ha en restriktiv politikk i forhold til antibiotikabruk. Her må vi ha resept for å få antibiotika. Det trenger man ikke i mange andre land. I tillegg bruker vi helst smalspektret antibiotika som kun virker på noen få bakterier. Men vi ser en tendens til at flere velger å behandle pasienter med bredspektret antibiotika som virker på mange forskjellige typer bakterier nå. Dette er ikke en utvikling vi ønsker, sier hun. Velg smalspekret antibiotika Hvert år føres det statistikk over antall norske pasienter med resistente bakterier. En undersøkelse av Stetoskopet juni

10 tema resistente bakterier Prøvene blir studert. Fra venstre Gjetmund Ringstad, Astri. L. Larsen, Anita Kanestrøm og Eivind Ragnhildstveit pneumokokker som var isolert fra luftveiene hos norske pasienter, viser en vesentlig forskjell i hvilke antibiotikatyper bakteriene er resistente overfor. Penicillin 0,2 prosent resistens Ery-Max 7,4 prosent resistens Pneumokokker er den vanligste årsaken til luftveisinfeksjoner, og kan som oftest behandles med penicillin. Men likevel får mange nordmenn den bredspekrede varianten erythromycin. Det samme gjelder ved behandling av urinveisinfeksjon. Her blir ciprofloksacin ofte brukt, som er et av de medikamentene som har størst potensiale til å gi resistensutvikling hos bakterier. Dette medikamentet bør ikke være førstevalg, sier Larsen. Det er viktig å prøve å bruke antibiotika som er mest mulig smalspektret fordi den påvirker normalfloraen minst mulig, i følge legen. Det er ofte gode grunner til at legene skriver ut et medikament. Men noen ganger kan vi nok glemme folkehelsespørsmålet litt i en travel hverdag. Vi ser den ene pasienten vi har foran oss. Men egentlig er alle enige om at dette er viktig. Derfor er det greit at vi fungerer som vakthunder og minner legene på at de kanskje kan velge andre medikamenter, sier hun. Gir en anbefaling Når en bakterieprøve viser at bakterien er motstandsdyktig overfor enkelte typer antibiotika eller at den er i et mellomstadie i forhold til å utvikle resistens, skriver mikrobiologisk avdeling en anbefaling i forhold til hvilke antibiotikatyper som bør unngås. Denne anbefalingen følger prøvesvaret som sendes til legen som har henvist. Utvikling av resistens kan skje raskt. Vi har sett at når pasienten likevel har fått en type antibiotika vi ikke anbefaler å bruke, kan bakterien utviklet resistens mot flere antibiotikatyper i løpet av få uker, sier Larsen. Tester med antibiotika For å finne ut hvordan bakteriene reagerer på ulike antibiotikatyper, brukes bakterier som er dyrket fram. En måte å teste bakterien på, er å legge små tabletter med ulike antibiotika i en skål, før bakterien tilføres. Dersom bakterien ikke er resistent og reagerer normalt på antibiotika, vil små ringer vises rundt prøvene av antibiotika. Dette indikerer at bakterier ikke kan vokse der. Ofte vil bakterien ha problemer med å vokse rundt flere av de ulike antibiotikatypene, slik at legen har flere valg i forhold til behandling. Dersom bakterien er resistent mot en eller flere av antibiotikatypene, vil den ikke ha problemer med å vokse helt inntil de små tablettene. Det vil dermed ikke bli noen ring rundt dem. Noen få bakterier er resistente mot alle typer antibiotika, og det er dette vi er redde for, sier Larsen. I de tilfellene hvor bakteriene er multiresistente, prøver legene seg fram ved å behandle med eldre typer antibiotika som vanligvis ikke brukes lenger. Pasienten får også gjerne medisinen intravenøst for å forsterke virkningen. Viktig å avsløre dem Den andre grunnen til at vi foreløpig har få resistente bakterier i Norge, er i følge legen at når vi først oppdager slike bakterier hos en pasient, er vi flinke til å sette inn tiltak slik at bakteriene ikke sprer seg videre til andre pasienter. Det er mulig å snu utviklingen. Vi kan være enda mer restriktive i 10 Stetoskopet juni 2011

11 Anne Cathrine Hollekim og Astri L. Larsen jakter daglig på resistente bakterier. forhold til bruk av antibiotika, og vi kan redusere forekomsten av resistente bakterier ved å bevisst isolere pasienter for å prøve å unngå smittespredning. For å kunne hindre spredning, er det kjempeviktig å oppdage bakteriene. Derfor leter vi bevisst og vi tester for eksempel alle gule stafylokokker i forhold til resistens. Noen ganger er bakteriene lette å avsløre. Noen ganger må vi provosere fram en avsløring. For å klare det, må vi kjenne dem, sier Larsen. Må tas på alvor Mange av pasientene som tester positivt på de motstandsdyktige stafylokokkene MRSA, har vært behandlet på sykehus i utlandet. Derfor blir alle, både pasienter og medarbeidere i sykehuset spurt om de har vært på sykehus i utlandet. Enten som pasient eller som ansatt. Det er viktig at vi alle tar problemet med resistente bakterier på alvor. Det kommer få nye antibiotikatyper, så de medisinene vi har er veldig verdifulle. Vi må ta godt vare på dem! Enkle, men viktige tiltak Smittevern er viktig i forhold til pasientsikkerhet. Målet er at pasientene ikke skal komme ut herfra med flere infeksjoner enn de hadde med seg da de kom inn, sier ledende hygienesykepleier Randi Bruaset i seksjon smittevern. Sykehusinfeksjoner påfører pasienter unødvendige, og ofte store lidelser og har i tillegg betydelige økonomiske konsekvenser for helsetjenesten. En vesentlig andel av disse infeksjonene kan forebygges ved å gjennomføre effektive smitteverntiltak. Derfor er vi svært opptatt av smittevern, sier Randi Bruaset. I Norge har vi en egen smittevernlov. Den beskriver blant annet hvordan vi skal overvåke og forebygge i forhold til sykehusinfeksjoner. Alle helseforetak har også en plikt til å ha et eget infeksjonskontrollprogram. I EK (sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok) finnes utfyllende prosedyrer for hva sykehusets medarbeidere kan gjøre for å unngå smitteoverføring. De basale smittevernrutinene beskriver blant annet viktigheten av riktig håndhygiene, bruk av hansker, munnbind og beskyttelsesfrakk, riktig renhold og desinfeksjon. Sprit hendene Smittevernseksjonen har stadige kampanjer for å minne oss om hvor viktig det er med riktig håndhygiene. Et e-læringsprogram om håndhygiene og basale smitteverntiltak er tatt i bruk og er obligatorisk for alle i sykehuset å gjennomføre. I tillegg er også isolering av smitteførende pasienter lagt ut som e-læring. Hendene er vårt viktigste arbeidsredskap, vi bruker dem jo til alt. Stetoskopet juni

12 tema resistente bakterier Derfor er det en kjempestor fare for at vi kan spre smitte. Men med enkle tiltak blir smittefaren mye mindre. Husker du for eksempel å sprite hendene både før og etter pasientkontakt? Er ringer og klokke fjernet? spør Bruaset. Alltid på vakt Norge ligger godt an i forhold til utbredelse av resistente bakterier, men smittevernavdelingen er stadig på vakt. Heldigvis har vi sluppet å ha utbrudd av resistente bakterier i Sykehuset Østfold. Det vil si at bakteriene ikke har spredd seg til mange pasienter. Vi har bare hatt enkelte tilfeller hvor vi har hatt mer enn ett tilfelle av samme motstandsdyktige bakterie. I de tilfellene hvor vi ser en tendens til at et utbrudd kan forekomme, venter vi ikke på svar på prøvene som er sendt til analyse. Da skjerper vi de hygieniske tiltakene med en gang for å bryte smitteveiene, forklarer hun. Eksempler på resistente bakterier som er funnet i Norge 1. Klebsiella pneumoniae 3. Pseudomonas aeruginosa Kliniske opplysninger: Pasient med nydiagnostisert hjertesykdom/hjertesvikt. Intubert. Overflyttet fra sykehus på Kreta til medisinsk intensiv avdeling. Prøvemateriale: Bronkialsekret Funn: Rikelig vekst av Klebsiella pneumoniae, multiresistent stamme. Påvist produksjon av særlig bredspektrede betalaktamaser (karbapenemaser). Denne resistensmekanismen er plasmidmediert og er assosiert med multiresistens. Smitteverntiltak iverksettes. Foreløpig isolert kun få stammer i Norge. Resistensbestemmelse: Ampicillin: R Piperacillin/tazobactam: R Tigecyclin: S Trim-sulfa: S Meropenem: R Cefuroxim: R Gentamicin: S Tobramycin: R Cefotaxim: R Aztreonam: R Colistin: R Ceftazidim: R Ciprofloxacin: R Ertapenem: R Kliniske opplysninger: Mann. Respiratorbehandlet. Febril. Sepsis (blodforgiftning) Prøvemateriale: Blodkultur Funn: Vekst av Pseudomonas aeruginosa Stammen er multiresistent, og produserer særlig bredspektret betalaktamase. Stammen har potensiale for spredning av resistens, og nødvendige smitteverntiltak iverksettes. 4. Staphylokokkus aureus 5. Escheria coli (e-coli) Resistensbestemmelse: Ceftazidim: R Meropenem: R Piperacillin/tazobactam: R Ciprofloxacin: R Aztreonam: I Tobramycin: R Colistin: S 2. Acinetobacter baumanii Kliniske opplysninger: Eldre mann med KOLS/emfysem. Innlagt på sykehus i Sør- Europa. Respiratorbehandlet. Overflyttet til norskt sykehus. Prøvemateriale: Expectorat (spytt) Funn: Vekst av karbapenemaseproduserende Acinetobacter baumanii, multiresistent stamme. Stammen uttrykker resistens mot alle undersøkte betalaktamer, inkludert karbapenemer. Stammen er kun følsom in vitro for colistin og ampicillin-sulbactam. Smitteverntiltak iverksettes. Resistensbestemmelse: Ampicillin: R Meropenem: R Trimetoprim/sulfa: R Gentamicin: R Cefuroxim: R Ciprofloxacin: R Cefotaxim: R Tigecyclin: I Ceftazidim: R Colistin: S (MIC = 1 mg/l) Aztreonam: R Piperacillin/tazobactam: R Sensitiv eller resistent? Når bakterier undersøkes i forhold til hvordan de reagerer på ulike typer antibiotika, plasseres de i kategoriene S, I eller R. Bakterie er definert som S (sensitiv, følsom) for et antibiotikum når det er stor sannsynlighet for terapeutisk effekt, dvs. at antibiotikumet vil virke. Bakterien er definert som (intermediært) følsom for et antibiotikum når den terapeutiske effekten er usikker. Bakterien defineres som R (resistent) mot et antibiotikum når det er stor sjanse for terapisvikt. Kilder: snl.no (Store Norske Leksikon), NHI.no (Norsk helseinformatikk), Helsebiblioteket.no, kart fra European Centre for Disease Prevention and Control 12 Stetoskopet juni 2011

13 FAG slagpasienter og ernæring Nok næring gir bedre livskvalitet Får pasientene ekstra næring rett etter et hjerneslag, blir de både sterkere og får bedre livskvalitet etterpå, sier Lisa Ha, klinisk ernæringsfysiolog i Sykehuset Østfold. I sin doktorgradsavhandling viser hun hvor viktig riktig ernæring er for slagpasienter. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud Omtrent nordmenn rammes årlig av hjerneslag, 85 prosent av disse er over 65 år. Dette er en gruppe som på grunn av alderen, allerede er ganske sårbar. Målet med behandlingen er å begrense skadene etter et hjerneslag, slik at pasienten bevarer så mye som mulig av funksjonen pasienten hadde før hjerneslaget. Å klare seg selv er et stort ønske for alle mennesker. Det er en markør for livskvalitet for de fleste. Derfor henger livskvalitet og funksjonsnivå tett sammen, sier Lisa Ha. Hun viser blant annet til dagligdagse gjøremål. Om pasienten kan kle på seg, lage mat og pusse tenner. Vi vet at det er viktig for disse pasientene å begynne å bevege seg så tidlig som mulig etter hjerneslaget og at de raskt begynner å trene på enkle gjøremål som de kan ha glemt eller ikke klarer å utføre. Vårt ønske var å finne ut hvor viktig riktig ernæring er i forhold til hvordan disse pasientene har det etter et hjerneslag. Kan riktig ernæring etter hjerneslaget påvirke funksjonsnivået når vi måler det etter tre måneder? Og hvor viktig er dette for pasientenes livskvalitet? 8 Hjerneslag 85 % av slagene er et hjerneinfarkt fordi en pulsåre er gått tett. 15 % av slagene skyldes en hjerneblødning på grunn av at en blodåre i hjernen sprekker. Vanlige symptomer: Et hjerneslag medfører vanligvis lammelser i den ene kroppshalvdelen. Noen ganger svikter evnen til å snakke eller forstå språk (afasi), andre ganger blir talen utydelig (dysartri) eller man kan få plutselig synstap. Ofte opptrer vansker med å utføre enkle gjøremål, selv om man ikke er lammet (apraxi). Man kan også få personlighetsforandringer som plutselig forvirring, sinne og irritabilitet, eller likegyldighet og apati. (Kilde: Landsforeningen For Slagrammede) VIKTIG MED NÆRING. Pasienter som trenger ekstra næring pga. svelgvansker, kan få resept på næringsdrikker, sier Lisa Ha. Stetoskopet juni

14 FAG slagpasienter og ernæring ALLE BØR VEIES. Alle pasienter bør veies når de legges inn på sykehus, sier Lisa Ha. Vektstolen hun prøvesitter kan brukes hvis pasienten har vanskeligheter med å stå. GRIPESTYRKE. Med et enkelt apparat kan pasientenes muskelstyrke måles. Forskningsstudien En randomisert kontrollert studie av pasienter som ble gjennomført i perioden i Sykehuset Østfold Moss, ligger til grunn for Lisa Has doktorgradsavhandling «Energy- and protein supplementation to elderly stroke patients at nutritional risk in hospital». Studien tar for seg betydningen av ernæring etter et akutt hjerneslag i forhold til livskvalitet, muskelstyrke og antioksidantstatus. I forskningsstudien deltok 124 pasienter som var i risikosonen i forhold til ernæring. Alle pasientene som deltok var over 65 år. Kontrollgruppe og testgruppe Gruppe 1, kontrollgruppen, besto av 66 personer. Denne gruppen fikk vanlig behandling og ernæring. Generelt er vi ofte litt forsiktige med ernæringen til slagpasienter fordi svært mange av dem har spise- eller svelgeproblemer. De får gjerne supper som er enkle å svelge, men som dessverre ofte er fattige på næring, forklarer Ha. Gruppe 2, testgruppen (intervensjonsgruppen) besto av 58 personer. Disse pasientene fikk ernæring som var tilpasset hver og en individuelt. Det ble regnet ut hvor mange kalorier (energi) og hvor mye protein pasientene trenger daglig. Som regel spiser disse pasientene dårlig. Derfor var det viktig å passe på at det var mest mulig næring i hver munnfull de fikk i seg, forklarer Lisa Ha. For å sikre at pasientene fikk i seg riktig mengde kalorier, fikk de næringsdrikker og mellommåltider, i tillegg til at maten de fikk ble tilsatt ekstra kalorier og proteiner i form av for eksempel egg og fløte. Enkelte pasienter fikk også sondenæring. Bedre muskelstyrke Slagpasientene lå inne på sykehuset i 12 til 14 dager, og pasientene i begge gruppene ble fulgt opp under hele sykehusoppholdet. Intervensjonsgruppen fikk kostholdsråd og veiledning før hjemreise. For å kunne måle en eventuell effekt av tilførsel av ekstra næring, brukte forskerne flere metoder. Pasientenes gripestyrke ble målt mens de var innlagt på sykehuset. Et enkelt apparat hvor pasientene strammer grepet med den friskeste hånden, måler styrken i kilo. Etter tre måneder ble gripestyrken målt på nytt. I testgruppen økte gripestyrken i gjennomsnitt med hele 2,4 kilo. I kontrollgruppen var det ingen økning i gripestyrken, det vil si null kilo. Dette er et tydelig tegn på at muskelstyrken påvirkes av ernæringen pasientene får, sier Ha. Økt livskvalitet Livskvaliteten ble målt ved at pasientene selv skulle svare på ulike spørsmål for å beskrive egen livssituasjon. Det ble stilt spørsmål om evnen til å utføre daglige aktiviteter som å kle på seg og gjøre husarbeid, samt om evnen til å gå. Pasientens egen oppfatning av helsetilstanden ble gitt en score fra Da pasientene var inne til kontroll etter tre måneder, hadde personene i testgruppen i gjennom snitt bedret sin score med 10. I kontrollgruppen var det ingen forbedring. Mindre vekttap I forhold til funksjonsnivået er det viktig at pasientene ikke går raskt ned i vekt etter et hjerneslag. Et vekttap på mer enn 5 prosent i løpet av tre måneder, er uheldig. Derfor var det viktig å se om ernæringen pasientene fikk de første to ukene, påvirket vekten når den ble målt tre måneder senere, sier Lisa Ha. Resultatene viser at ernæringsbehandling gir færre pasienter med ufrivillig høyt vekttap. I korntrollgruppen hadde 36 prosent av pasientene gått ned mer enn 5 prosent i vekt etter tre måneder. I testgruppen hadde 21 prosent av pasientene gått ned mer enn 5 prosent. Det finnes tydelige anbefalinger i forhold til ernæring hos slagpasienter, men i praksis er vi ikke der ennå. Jeg håper at resultatene av studien jeg har gjort kan påvirke hvordan vi behandler pasienter med hjerneslag. Dersom vi klarer å se på ernæring som en del av den medisinske behandlingen, vil det være positivt for mange slagpasienter, sier Lisa Ha. Forskningen har ført til et større fokus på viktigheten av riktig ernæring i Sykehuset Østfold. Lisa Ha og nevrologisk avdeling samarbeider med kjøkkenet for å forbedre kosten for personer med svelgevansker (dysfagi), og Ha er også med i akuttgeriatrisk team. 14 Stetoskopet juni 2011

15 reportasje i miljøet MORGENMØTE. Marte på plass på morgenmøte sammen med kolleger. OPPSTART. Kaffe må til for å komme i gang i morgentimene. I hælene på Marte turnuslege Tekst og foto: Trond Degnes Det er hektisk i det store møterommet i K-blokka i Sykehuset Østfold Fredrikstad. Legene i medisinsk avdeling har sitt morgenmøte. Klokka er presis kvart på åtte. Overlege Johannes Kars ønsker avdelingssjef Heidi Sirnes velkommen tilbake etter permisjon og gratulerer henne med jobben som ansvarlig for de medisinske legene i Moss og Fredrikstad. Vi er glad for at du er i den jobben, sier Kars. For mange som arbeider i Sykehuset Østfold (SØ) er det ofte nye utfordringer, lange arbeidsetapper og krevende oppgaver. Slik er det også for Marte Petrikke Grenersen. Hun er en av de 40 turnuslegene som for tiden er i SØ. Morgenmøte Marte har satt seg inntil veggen i møterommet. På rekke og rad sitter de unge turnuslegene. Når jeg kaster et blikk over bordet, er det overlege Bjarne Mella jeg ser først. Han har bak seg mange tiårs innsats for pasientene i Østfold. Det slår meg hvilken krevende læresituasjon legene er i. Hver dag med mange nye pasienter uklare sykdomsforløp som krever presise svar. Rett diagnose forventes. Legenes morgenmøte er treffpunktet for av- og påtroppende arbeidsteam. Pasientenes utvikling legges frem. Listene med pasientenes navn kommer på bordet. I dag er det den erfarne assistentlegen Boris Spahic som går igjennom status for de mest aktuelle pasientene. Spahic har for øvrig gått gradene i SØ og er ansvarlig for turnuslegene i SØ sammen med Grace Olsen. Spahic gir sine kolleger en rask, men nøyaktig informasjon om pasientene. Noen har alvorlige infeksjoner. Flere pasienter har dårlig lungekapasitet. Nyrefunksjonen er dårlig hos andre pasienter. Marte følger våkent med. Om ikke så lenge skal hun møte flere av disse pasientene. Stetoskopet juni

16 reportasje i miljøet RØNTGEN. Marte på vei inn i radiologisk avdeling for siste nytt. HVA NÅ? En liten rådslagning mellom overlege Saad Aballi og Marte. RAPPORT 2. Sykepleier Victoria Svamo Vik gir viktig informasjon fra blå gruppe. OPPDATERT. PC-en er uunnværlig for å holde seg a jour med pasientene på A2. RAPPORT 1. Gul gruppe rapporterer. Sykepleier Mona Røyem gir statusrapport for sine pasienter. Marte lytter sammen med sykepleiestudent Jørgen Humlekjær Karlsen og overlege Aballi. VISITT. Rundturen til er pasientene i full gang. Marte samtaler med overlegen. Undervisning Legene lærer hver dag. Ny kunnskap tilføres. Derfor er morgenmøte også en viktig arena hvor nye kunnskap utveksles. I dag er det lungelegenes tur til å presentere en medisinsk problemstilling. Overlege Øystein Almås har studert litteratur og forskningsresultater. O2 kill or cure, spør han. Almås er i alle fall klar på at pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) ikke må tilføres for mye surstoff i ambulansen på veien til sykehuset. Sengeposten venter Enkelte begynner å se på klokka. Marte har vært noen måneder nå på den medisinske sengeposten A2 i Fredrikstad. Det er der pasienter med lungesykdom og infeksjoner legges inn. Har dere ikke noen spørsmål, da. Jeg syns temaet er vanskelig, jeg, sier Almås lakonisk. Marte er raskt på vei til vaktrommet på A2. Hun nikker og smiler til sykepleierne. Overalt høres hurtige skritt. På det knøttlille kontoret fortsetter hun og overlege Saad Aballi drøftingene av pasientene. Papirer studeres. Røngtenbilder tas opp på skjermen. Sekretærene iler inn og ut og henter utskrifter fra skriveren. Avdelingens eneste skriver er plassert nettopp her. Marte reiser seg raskt. Nå må hun få med seg visningen av røntgenbildene på radiologisk avdeling. Ingen viktig informasjon er i dag. Raskt er hun tilbake på kontoret sitt. Kl starter previsitten. Leger og sykepleier møtes for å utveksle pasientinformasjon før besøket hos pasientene. De 22 pasientene er delt i to grupper med hver sin sykepleieansvarlig. I dag kommer sykepleier Mona Røyem fra gul gruppe. Nye vurderinger gjøres. Blodprøver må bestilles. Røntgenundersøkelser er nødvendig. Utskriving utsettes. Sykepleier Siw Løkke Pedersen melder seg med rapport fra blå gruppe. Nå er det infeksjonspasientene som drøftes. Visitten venter Previsitten er over. Marte summer seg. Svinger seg mot datamaskinen. Kontorarbeid her i medisinsk avdeling tar mye tid. Det er mer action i akuttavdelingen. Det vet hun av erfaring. Sammen med overlege og ansvarlig sykepleier på gruppene, besøker Marte pasientene. Rolig snakker de med pasientene. Forklarer og svarer på spørsmål. På noen rom utveksles håndtrykk. Takk for god behandling, sier en pasient i det de forlater rommet. Timene går raskt. Visitten avløses av nye kontoroppgaver. Marte tar seg tid til en halvtimes lunsj i kantina. Der treffer hun noen av sine turnuslegekolleger. Det vanker klemmer. Marte har jo bursdag. Turnuslegen må innom mikrobiologisk avdeling. Det er tydelig hun liker seg i dette miljøet. Marte drøfter aktuelle problemstillinger med overlege Eivind Ragnhildstveit. Tempoet roer seg noe ned utover dagen. Pasientproblematikk drøftes med sykepleierne. Mer kontorarbeid venter. Resepter skrives ut. Utskrivningsrapporter klargjøres. Klokken nærmer seg Arbeidsdagen er omme. Den hvite uniformen er skiftet ut med sivilt tøy. Hun rusler ut til sykkelparkeringen. Det ene sykkeldekket står på felgen. Sykkelverkstedet blir neste stopp. Nå er det «en trofast venn» som må underkastes en kontroll. 16 Stetoskopet juni 2011

17 HJEMREISE. Det er glede og smil over utskriving og hjemreise. SAMTALE. Marte tar en prat med Susan Aghajanzadeh som er tillitsvalgt for turnuslegene. 27 ÅR. Marte har bursdag. Kollega fra turnuslegegruppen Mentor Fejzulai serverer kake i kantina sammen med seksjonsoverlege Jetmund Ringstad. SPENNENDE FAGFELT. Innom mikrobiologen treffer Marte overlege Eivind Ragnhildstveit. PÅ FELGEN. Arbeidsdagen er til veis ende for Marte, men sykkelen må på verksted. I startblokka for en legekarriere «Det er langt dette landet, det meste er nord» Jeg elsker dette diktet av Roy Jacobsen. Med få ord skaper han den gode følelsen jeg har for landsdelen min. Havet, fjellene, menneskene. Det er ikke så ofte jeg får vært hjemme i Bjerkvik, men heldigvis har jeg slekt over hele landet. Nå er det tanta mi i Son som er nærmest. Marte Petrikke Grenersen er turnuslegen som tenkte å bli fotograf, men faren syns ikke det var noen lur ide med de karakterene hun la på bordet. Så det bar fra videregående via folkehøgskole til medisinstudiet i Tromsø. Hun har også vært utvekslingsstudent i Berlin og arbeidet med infeksjonsmedisin i København. Det er ikke alltid en turnuslege har en jobb som står klar. I ventetiden arbeidet hun med akutt-avrusning på Oslo Universitetssykehus Aker. Den 15. februar ble det en åpning i Sykehuset Østfold. Det første halve året tilbringer hun i medisinsk avdeling i Fredrikstad. Jobben er helt topp. Mottagelsen her i Sykehuset Østfold har vært så vennlig. Jeg har fått god veiledning. Kontakten mellom turnuslegene er upåklagelig, sier Marte. Etter medisin blir det kirurgi, ortopedi og allmennmedisin. Hva skal du spesialisere deg i? Infeksjonsmedisin tiltaler meg. Da har jeg hele kroppen å forholde meg til. Alt henger sammen, sier Marte overbevisende. Hva er livet for deg utenfor sykehusets vegger? Jeg elsker havet og fiske. Det er noe eget å føle på kroppen de utfordringer som naturen gir. Derfor er det moro å kjøre med Telemark-ski i løssnø og klatre i fjell, sier Marte med engasjement i blikket. Og ikke for å glemme konserter med god musikk, sier hun kjapt. Du skulle vært med i påska. Da seilte jeg med venner i Danmark. For et vårvær. Tenk å gå ankre opp i havna på Anholt. Smake på champagnen i morgensola og spise frokost i mjuk sand. Lynnet sitt fikk Marte i fødselsgave. Det nordnorske navnet Petrikke fikk hun i dåpsgave. Dialekten røper henne. ENGASJEMENT: Jobben som lege er helt topp, sier turnuslege Marte Petrikke Grenersen. Det er ikke vanskelig å være enig med Roy Jacobsen. Det meste er nord. Vi fulgte turnuslegen er hel dag og det på dagen 3. mai: Marte Petrikkes 27 årsdag. Plutselig griper hun til mobiltelefonen. En ny gratulasjonsmelding tikker inn. Så søt han far er, sier Marte og smiler. Det er alltid hyggelig å bli husket på fødselsdagen. Stetoskopet juni

18 Ned til minste detalj Nærmere 300 medarbeidere fordelt på 43 grupper jobber nå med å planlegge i detalj hva slags utstyr og funksjonsområder de enkelte rom i det nye sykehuset skal ha. Det de kommer fram til skal danne grunnlag for kontrakter, anskaffelser og bygging. Positive. Samarbeider godt når detaljene skal på plass: Bjørg Kari Bolstad, Kari Østenby, Pål Nilsen og Laila Hulleberg. 18 Stetoskopet juni 2011

19 Tekst og foto: Berit Louise Palm Illustrasjon: Arkitektgruppen for nytt østfoldsykehus Gruppene som nå er i sving, skal jobbe med planløsning, utstyr, interiør og tekniske installasjoner for å ivareta god arbeidsflyt og funksjonalitet i hvert enkelt rom. I møtene går man helt ned i detalj på hvordan rommene skal være. Trenger vi hyller med eller uten dører? Det er viktig med godt nok avtrekk over arbeidsstasjonene! Vi må ha skuffeseksjoner under bordene til korkene! Det er mange innspill som kommer når medarbeidergruppen for fellesrommene for sentrallaboratoriet er samlet. Det er viktig at de kommer med innspill. Det er nå de har sjanse til å bestemme hvordan de vil ha det, sier Hanne Smehaug som er OU-prosjektets deltager i gruppen. Dette er en bredt sammensatt gruppe, som har en spennende tid foran seg. Mikrobiologen, patologen og sentrallaboratoriet (medisinsk biokjemi og blodbank) skal dele fellesarealer for første gang. Det er mange hensyn å ta, og prosessen i gruppen har så langt vært positiv. Gruppen jobber og planlegger på en konstruktiv måte mot en helhet med gode løsninger for alle. Løsningsorienterte diskusjoner Vi i gruppen hadde en uformell lunsj i forkant av vårt første offisielle møte, hvor vi brukte litt tid til å bli kjent med hverandre, og til å orientere de som var nye i gruppen om prosessen så langt, sier Pål Nilsen, seksjonsleder på sentrallaboratoriet. Han sier videre at arbeidet i gruppen så langt har vært preget av gode og løsningsorienterte diskusjoner og det har kommet inn flere gode innspill fra de ansatte i etterkant av første møteserie. Teamarbeid Med mange spørsmål, ønsker og diskusjoner er det godt å ha arkitekter, interiørarkitekt og VVS ingeniører som kan svare på spørsmål og komme med innspill og råd. Interiørarkitektene noterer underveis, hvis det blir gjort endringer i rommene. Det er viktig at bestillingen til leverandørene blir så riktig som mulig. Medarbeidergruppene skal på vegne av Sykehuset Østfold gi råd til byggorganisasjonen. Byggorganisasjonen er Helse Sør-Øst ved prosjekt nytt østfoldsykehus. Gruppene består av medarbeidere fra Sykehuset Østfold, representanter fra prosjekt nytt østfoldsykehus, arkitekter og rådgivende ingeniører. Tillitsvalgte og verneombud er representert i alle gruppene. Gruppene ledes av prosjekt nytt østfoldsykehus. På plass fra før Medarbeidergruppene skal ikke se på hvor avdelinger, enheter og områder skal plasseres. De skal ikke flytte på rom innen seksjoner og avdelinger eller gjøre endringer på konseptuelle løsninger, areal, dimensjonering og kapasiteter. Dette er fastlagt i tidligere runder. Her er de 43 gruppene: 1. Standard sengeområder 2. Akuttmottak 3. Korttidspost/Observasjonsenhet 4. ØNH poliklinikk 5. Skade/orto/kir poliklinikk 6. Føde/barsel 7. KK poliklinikk 8. Gastro lab 9. Dialyse og nyrepoliklinikk 10. Hjerte lunge poliklinikk 11. Kreft og blodsykdommer poliklinikk 12. Nevro-infeksjon, alderspsyk og generell indremedisin poliklinikk 13. Barn sengeområde 14. Nyfødt 15. Barn poliklinikk 16. Operasjon 17. Postoperativ 18. Bildediagnostikk Radiologi 19. Bildediagnostikk Nukleærmedisin 20. Bildediagnostikk BDS 21. Arbeidsområder Foreløpig tegning felles lab 22. LAB Fellesfunksjoner 23. LAB Blodbank 24. LAB Medisinsk biokjemi 25. LAB Medisinsk mikrobiologi 26. LAB Patologi 27. Genteknologisk lab 28. Fysioterapi/ergoterapi 29. Prest/patologen 30. Medisinsk teknikk 31. Psykisk helsevern, ungdom 32. Psykisk helsevern, voksne 33. Varemottak 34. Internt servicesenter 35. Drift/vedlikehold 36. Renhold 37. Vestibyleområde 38. Intensiv/intermediær 39. Sterilsentral 40. Kantine/kjøkken 41. Auditorium, forskning og kompetansesenter 42. Legenes arbeidsområder 43. Apotek Stetoskopet juni

20 reportasje nettverk i barnehabiliteringen Besteforeldrene en ressurs - Vi har stått igjennom mange uvær. Livet har lært oss besteforeldre mye. Livserfaringene kommer godt med når vi får et funksjonshemmet barnebarn. Da opplever vi oss selv som en ressurs for barn, barnebarn og samfunn, sier bestemor Bjørg Gulliksen. Tekst og foto: Trond Degnes Seksjon barnehabilitering i Sykehuset Østfold har ansvar for å gi støtte og hjelp til barn og unge med funksjonsnedsettelse. Målet er å øke den enkeltes muligheter til å bli selvstendig og delta i aktiviteter hjemme, i barnehage, skole og i samfunnet forøvrig. Best å leve i en familie Sosionom Mia Rafstedt understreker at hele habiliteringstjenestens holdningsmodell RESSURS. Sosionom Mia Rafstedt er klar på at besteforeldrene er en ressurs i mange familier. legger til grunn at barn og unge utvikler seg best når de lever i en familie og i et lokalsamfunn som er støttende. Hver familie og hvert familiemedlem må bli behandlet med respekt, sier Rafstedt. Nettopp med basis i holdningsmodellen har habiliteringstjenesten de siste årene drevet en utstrakt kursvirksomhet for familiegrupper. Foreldre med barn som har en funksjonsnedsettelse, har fått sine grupper. Søsknene har fått tilbud om kurs for å få mer innsyn i bror eller søsters diagnose. Siste grein på dette treet av nettverk, er kurstilbud til besteforeldrene. Besteforeldre på kurs Sykepleier Inger Bøe Tangen forteller at det første tilbudet til besteforeldre kom høsten Da gikk det ut en åpen invitasjon til en stor samling for alle interesserte besteforeldre. Oppslutningen ble meget stor. I det videre samhandlingsarbeidet med familiene, valgte habiliteringstjenesten å arrangere gruppesamlinger for besteforeldre i stedet. I vår er den andre gruppesamlingen gjennomført med fire treff for de syv besteforeldrene som har meldt seg på. Helt siden det første kurset har bestemor Bjørg Gulliksen vært delaktig i utarbeidelsen av samlingenes innhold. Det er ingen tvil om at besteforeldrene i mange familier er en uvurderlig ressurs. Tilbudet er utarbeidet etter våre prinsipper for brukermedvirkning, sier kursleder Bøe Tangen. Stor betydning for hele familien Bjørg Gulliksen er på mange måter «isbryteren» i dette nye tilbudet til besteforeldrene. Det er meget inspirerende å møte andre besteforeldre. Selv om barnebarna har forskjellige diagnoser, har vi ofte de samme utfordringene. I gruppene åpner vi oss og snakker sammen om besteforeldrerollen. Her er det ingen faglige veiledninger. I gruppene er vi medmennesker som deler gleder og sorg, frustrasjoner og ikke minst hvordan vi best kan være en støtte i familien, sier Gulliksen og understreker: Vi er en støtte for våre barn samtidig som vi er til hjelp for barnebarnet. Men samtidig er det viktig å ikke trå over grensene. Vi må fange opp signalene og se vår oppgave. Hva skal vi gjøre og ikke gjøre? Som besteforeldre skal vi gjøre det som er til det beste for barnets foreldre. Vi skal støtte slik at familien kan være familie. Sosionom Mia Rafstedt får ikke rost besteforeldrene nok: I gruppene viser de at de er gode samtalepartnere. De våger å gå inn i de vanskelige samtalene. De styrker familien på veldig mange måter. Når det kommer til stykket, ønsker de fleste å klare seg selv uten å bruke det støtteapparat som samfunnet stiller til disposisjon. 20 Stetoskopet juni 2011

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf 77626039 ESBL og andre multiresistente gram negative bakterier Opplegg til diskusjon SUSH møte Tromsø 2014 Forebygge at multiresistens

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 8. april 2013 Sted: Sykehuset Østfold Sarpsborg Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Rune Jakobsen Jon E. Johnsen

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 28. april 2014 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Per Skaugen Bleikelia Nina

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 24. september 2012 Sted: Sykehuset Østfold Sarpsborg Tilstede: Stein Are Agledal Hans Jørn Rønningen Ambjørn Bjørnson Petter Brelin Britt E. Gulbrandsen

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Side 1 av 5 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1 707 Dato: 25.08.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14.

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 24.

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Administrerende direktør Just Ebbesen og spesialrådgiver/styresekretær Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 15. september 2014 Sted: Kalnes, nytt østfoldsykehus Tilstede: Hans Jørn Rønningen styreleder Petter Brelin nestleder Per Skaugen Bleikelia Nina

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose

Detaljer

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Rapport kvartal 2/2013 Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile Folkehelseinstituttet vil fremover publisere kvartalsvise rapporter om forekomst av infeksjon og bæreskap forårsaket av utvalgte

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Sykehuset Østfold - Offentlig journal

Sykehuset Østfold - Offentlig journal Inngående eksternt produsert, 14/00201-2 Endringsskjema - Avskjermet Dok. dato: 29.05.2015 Arkivdel: Personalarkiv Inngående eksternt produsert, 14/00258-1 Endringsskjema - Avskjermet Dok. dato: 19.05.2015

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen

Prosjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer