Julegaver sikret INNHOLD. Desember 2008 Nr. 4 - årg. 5

Transkript

1 Desember 2008 Nr. 4 - årg. 5 Julegaver sikret INNHOLD Konfirmantleir på Sømliøya side 2 Dun kirke rockes... side 3 Namdalen tar kaka - sier biskop Tor Singsaas side 4 Ka sa vi før..... side 5 Begravelse og musikkvalg.... side 6 Juleandakt Gud bor mellom oss side 7 Gudstjenesteliste vinteren 2008/ side 8 Slekters gang..... side 9 Tradisjon med julemesse side 9 På kirkebakken... side 10 Avfallshåndtering på kirkegårdene..... side 11 Vær med og støtt rettferdig handel side 11 Finne min plass i kirkebenken..... side 14 Konfirmantjubileum i Namsos side 15 Stadnavnet Likosen side 15 Ein trufast medarbeidar skiftar beite side 16 Foto: Hans Chr. Hagen Julemessene er et tradisjonsrikt innslag i førjulstida. Da er det mulig å få tak i hjemmelagede gaver som varmer godt. I ei tid da det meste av julegavene er masseprodusert, er det fascinerende at håndlagede produkter fortsatt er attraktive. I 1981 kom det ut ei bok med tittelen «Nye ullstrømper til Afrika» Det var Arthur Klæbo som skrev om arbeidet til misjonskvinnene rundt om i Norge. Noen trodde vel ut av tittelen at strømpene ble sendt helt fram, men så langt kom nok bare et fåtall. De ble i igjen i Norge, solgt på utallige misjonsbasarer. Da Misjonsselskapet hadde sin årlige julemesse i Menighetssalen var blant andre (fv) Astrid Bakken, Ellinor Fornes og Hjørdis Skorstad innom og sikret seg julegaver. Se side 9.

2 2 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Konfirmantleir på Sømliøya Helga 3.-5.oktober drog vi på leir, - 22 konfirmanter, to unge ledere, en kateket og to prester. Vi hadde ei fin helg. Tema var bønn, med særlig vekt på Fader vår. Vi lærte bl.a. å be bønna med bevegelser til. Lørdagen hadde vi gudstjenesteverksted før søndagens gudstjeneste. Konfirmantene fotograferte, lagde materialbilder, tegna, lagde ulike bønnestasjoner m.m. Ikke minst lagde de ei kreativ dramatisering av lignelsen om den bortkomne sønnen! Han som vendte heim igjen til faren sin. Alt gikk bra med oss på turen, - ingen skada seg eller datt på sjøen! Vi både spiste og sov, - ja, alle sov kanskje ikke like mye, men alle sov litt. Ved middagstider søndag satte en fornøyd gjeng seg på bussen heimover, noen opplevelser og også noen vennskap rikere. Tekst og foto: Hilde Lundquist Men hva har skjedd med han som gjømmer hodet? I dyp konsentrasjon om spillet. Deler av gjengen i sofakroken. Det slappes av! Er det noen som begynner å bli trøtte? MIDDAG! Risengrynsgrøt Mat må til. Mer middag: Grøt og gryterett. Spiller han høyt nok for dem alle?

3 Desember Dun kirke rockes Det er en oktobersøndag på Jøa. Ut av kirka strømmer lyd, masse lyd. Dun kirke blir rocket. Det er konfirmantene som presenterer seg. Alle konfirmantene oppstilt med mikrofoner og instrumenter for å få med alle på ett bilde. Bak fra venstre: Guri Tranås, Anne Mette Leite, Maren Mausner, Åsmund Gevik, Elise Jensen, Danielle Dorland. Foran fra venstre: Even Lajord, Kine Kvalstad, Robin Tranås og Inge Ofstad Holthe. Vi kan nøste oss fram til denne søndagen fra to ender. Den første begynner for seks år sia. De som nå er konfirmanter var da søte 3. klassinger med halve klassen i nystarta rockeband, Fem små nøtter. De påfølgende åra har de øvd jevnlig og blitt et begrep i den lokale musikkverdenen. Den andre trådenden kan vi nøste fra i sommer. Anne Mette Leite, en av årets konfirmanter, var på Skjærgårds Music & Mission Festival. Der spilte Humming People, og hun tok helt av. Da muligheten bød seg for å lokke dem til Jøa for å ha konsert i høst, skjedde ting veldig fort. Det ble konsert i Samfunnshuset. Oppmøte var så som så, men konfirmantene var der og det skjedde igjen, de ble grepet av musikken. Disse trådendene nøstes sammen på konfirmantenes presentasjonsgudstjeneste 19. oktober. Fem små nøtter som nå har endret navn til det mer ungdommelige Fuzz on, har øvd inn og framfører tre av sangene som Humming People serverte på sin konsert. På den ene er hele klassen med og menigheten lar seg rocke. Det stråler av konfirmantene, ingen er i tvil om at de trives bak mikrofoner og instrumenter. Dette er deres uttrykk! I tillegg til sine musikalske bidrag viste de oss en lokal og nåtidig versjon av fortellinga om Den barmhjertige samaritan. Denne gangen kom den hjelpende hånd fra Otterøya. De delte også sine tanker og forventninger til konfirmanttida med oss som var til stede. Reflekterte ungdommer som presenterte seg, og det i ordets videste forstand. Noen dager seinere fortalte jeg konfirmantene at jeg skulle skrive om denne gudstjenesta til Menighetsbladet - og fikk klar beskjed om ikke å skrive om dette som en engangsforeteelse. Det ga mersmak. Tekst: Gunn Ågot Leite, foto: Gunnhild Leite

4 4 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Namdalen tar kaka I desember blir Tor Singsaas vigslet til biskop i Nidaros. Prosten på Byåsen tok en historisk brakseier da bispesetet etter Finn Wagle skulle besettes. Ei slik oppslutning må gi litt sjøltillit og en følelse av å være ønsket ved inngangen til bispetjenesten. - Er det lov å si at man gleder seg til å bli biskop? Inne i kirka på bakerste benk eller kanskje lenger framme? Tilhørighet til Gudshuset? Trygg tro eller ærlig tvil? Guds plass i mitt liv? Tanker deles på bakerste benk et møte i kirka. Tor Singsaas 60 år Gift med Gunhild K Gyllensten Singsaas To barn To barnebarn Vår nye biskop - Jeg både gleder meg og gruer meg. Jeg vet det er en krevende tjeneste med mange forskjellige oppgaver. Noe vil jeg klare godt, og de oppgavene gleder jeg meg til. Andre oppgaver vil bli langt mer krevende for meg. Derfor er det så viktig å ha gode medarbeidere rundt seg som en kan støtte seg på. Ekte trønder Vi får en biskop med rein trønderdialekt. Han er en av oss; nærmere bestemt er barneåra tilbrakt i Buvika i Skaun og ungdomstida på Melhus. Teologien lokket ham til Menighetsfakultetet i Oslo, før han igjen satte nesen nordover til Trønderhovedstaden. Når sommeren kommer, er bispegården nyoppusset og biskopen og hans kone forlater huset på Byåsen. Tor benytter anledninga til å skryte av den nye bispinnen. - Jeg er imponert over kona mi, Gunhild. Hun støtter helt fantastisk opp omkring meg. For henne blir det også store forandringer. Ikke minst at vi må flytte fra et hus vi snart har bebodd i 25 år, men hun beholder arbeidet sitt som allmennlege på Byåsen. Bispeevner - Hva gjør deg skikket til å bli biskop i Nidaros? - Jeg har lang erfaring som prest i høyst forskjellige stillinger i kirka; på bispekontoret, i Nidarosdomen og nå sist i drabantbyen. Med min oppvekst på bygda, tror jeg dette til sammen gir et godt grunnlag for å vite noe om hva som rører seg rundt i bispedømmet. En variert prestetjeneste borger for en biskop som er vel kjent med kirkens hverdagsliv. Tor gleder seg til å komme ut i bispedømmet og treffe folk. Hans framtreden gjør det naturlig å omtale ham bare med fornavn, sjøl om han snart er biskop Singsaas. - Jeg er glad i mennesker. Det fineste jeg vet er å være sammen med mennesker, kjente som ukjente. Dessuten gleder jeg meg til å besøke menighetene. Det fineste med å være prest er å komme nær mennesker, få være med i glede og sorg. Og så er jeg særlig glad i å være sammen med barn. CVen, ikke utseendet, røper hans 60 år. - Hva slags tidsperspektiv ser du for deg på bispetjenesten din? - Jeg regner vel med en 7-årsperiode. Ungdommen er framtida - Hva ser du som kirkas største utfordringer framover? - Den store utfordringa er rekruttering til tjeneste i kirka. Vi trenger flere som vil bli prest, kateket, diakon eller kantor, og den nye satsinga på trosopplæring fordrer mange nye medarbeidere. Derfor vil jeg nok i min bispegjerning prioritere barne- og ungdomsarbeid. Her ligger framtida vår nemlig!

5 Desember Hvordan er det å bli biskop i Nidaros sammenlignet med landets øvrige bispedømmer? Er det det samme hvor man blir biskop, når man først blir det? - Nidaros bispedømme står i ei særstilling blant bispedømmene. Nidaros er sentrum for Olavsarven som hele vår kirke er knyttet til, fra sør til nord, øst som vest. For meg er det ikke det samme hvor en blir biskop. Det er en stor ære, men òg en meget stor utfordring å bli biskop i Nidaros. De nasjonale symbolhandlingene, som for eksempel kongesigning, er knyttet til Nidarosdomen. Katedralen spiller en unik rolle i vårt folk og vår historie. Innenfor bispeskjorta - En biskop kan oppfattes som kirka og kristendommen i egen person, men hva er fundamentet i din egen tro? - Jeg tror at Gud har skapt meg i glede. Han ønsket at jeg skulle bli til. Han bar meg ved sitt hjerte før jeg kom inn i mors liv. Derfor er ikke jeg, og ikke et eneste menneske i verden, en tilfeldighet. Vi er ønsket inn på jorda, og han som skapte oss elsker oss. Han kom sjøl til jord, for å bli en av oss. Han kunne ikke være alene i sin himmel. Han må være sammen med oss. Slik er det med den som er glad i noen. Derfor er det viktigste i min tro at jeg er elsket av Gud, og at Jesus Kristus, Guds sønn, kom for å gi alt for min skyld. Jeg ønsker å finne ut hvem som vil skjule seg bak den fiolette bispeskjorta. Han er tydelig en menneskevenn, men hva slags mennesketype er han? - Jeg er følsom, har lett for å le og lett for å gråte. Jeg er optimistisk, men også realist. Jeg tør å kjenne både på glede og smerte hos meg selv, men tør også å møte det hos andre mennesker. Dessuten er jeg glad i humor og den gode fortelling. Vår framtidige bisp røper også at han er friluftsmann og liker å være i bevegelse. Når jeg tilbyr ham å velge et anna yrke, kommer enda en interesse fram. - Da tror jeg at jeg ville ha vært sanger. Namdalen tar kaka Som namdaling må jeg spørre om han har noe forhold til distriktet vårt, og får det spontane svaret, at Namdalen er yndlingsprostiet hans. - Namdalen har en spesiell plass hos meg. Det skyldes at biskop Bremer og jeg hadde svært mange turer dit i 80 årene. Vi gledet oss når vi skulle til Namdal prosti. Det skyldtes folket og menighetene, gode prester og Magne Bergslid som også var en flink prost. - Hva ønsker du deg mest til kirkekaffen når du skal begynne å turnere bispedømmet? - Jeg husker at Bremer og jeg vitset om at når vi passerte grensa mellom Nord-Innherad og Namdal prosti, så steg bløtkakene med en etasje, fra toetasjes til treetasjes. Det sier kanskje noe? Vi takker for praten og ønsker Tor Singsaas lykke til som biskop... og hvis noen baker og pisker fløte, så ser vi ham før vi vet ordet av det. Tekst: Gunn Ågot Leite Foto: FameFotografene AS LOKALE ORD OG DIALEKT- UTTRYKK Menighetsbladet ønsker med sine fire utgivelser i året å være et supplement til den lokale pressen. Vi vil være lokalorientert ved å sette ord på og vise bilder fra begivenheter i våre menigheter og våre lokalmiljø som lett blir oversett av medier i sin jakt på de heteste nyhetene. I tråd med dette starter vi i denne utgaven en ny spalte. Språket vårt er blir mer og mer standardisert og strømlinjeformet og de mange gode lokale dialekt-utrykkene er i ferd med å forsvinne. I denne spalten vil vi gi noen eksempler på hvordan ting ble sagt for ei tid siden - før vi ble så utreist - under vignetten Ka sa vi før. Knut Osnes Redaktør UT Å GJERRA FJØRDI Ut å gjerra fjørdi vart mykje brukt for 50 år sida. Kva tyder fjørdi? Ordet kjem av å væra fjølg; altså å vær mange. Så da må oversettinga bli: Ut å gjere noko i lag med fleire, utan at det som vert gjort verken er negativt eller positivt. Karl Jørgen Ekker

6 6 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Begravelse og musikkvalg Når vi skal ta avskjed, er det viktig for oss alle at avskjeden blir vakker og verdig, livsnær og sannferdig. For at det skal bli slik, er det for de aller fleste godt å støtte seg til tradisjoner som gjennom generasjoner har nedfelt seg i det enkelte lokalsamfunn og den enkelte familie. For de aller fleste betyr det også at det er naturlig å tenke at kirke og prest skal bidra med ramme og innhold til avskjeden. Personlig deltagelse i en gitt liturgisk ramme I en tid hvor ikke alle lenger tenker og tror likt, vil det imidlertid for noen være naturlig å tenke alternativt og velge en annen ramme. For alle vil det være viktig å kunne bidra til at avskjeden blir så personlig som mulig. Det handler selvsagt om hvordan den avdøde skal minnes. Det handler også om valg av salmer, musikk og musikalske innslag av ulike slag. Når man velger kirken som ramme rundt avskjeden, velger man samtidig en nokså fast ramme som både prest og familie må forholde seg til. Rammen er den fastlagte liturgien for gravferd. Presten er i nært samarbeid med kirkemusiker, ansvarlig for den gudstjenesten som en begravelse er. Presten er bundet av liturgien, og ansvarlig for det skjønn som må utøves. Forberedelsene vil naturlig nok skje i nært samarbeid med familien. Det skal velges salmer. Musikalske innslag skal gjennomtenkes. Det skal skrives minneord og forberedes andakt. Salmene er menighetens fellessang og hentes fra kirkens salmebøker og i noen grad fra den kristne salme- og sangskatt som er levende på det enkelte sted og i den aktuelle familie. Salmene skal gi ord til kirkens tro og løfte fram troens ord og erfaring i den situasjonen vi befinner oss i. Musikalske innslag Ved siden av salmene skal det fremføres både inngangs- og utgangmusikk og det er rom for musikalske innslag med bruk av både kor og solist. Her kan en velge fra et bredere repertoar, gjerne sanger og musikk med særlig tilknytning til avdøde. I de aller fleste tilfellene er veien fram til en vakker og verdig avskjed preget av fortrolighet og godt samarbeid. Men det hender også at det oppleves som om de gode valgene sitter lengre inne. Skal supplere, ikke erstatte salmesangen Det kan dreie seg om bruk av CD og innspilt musikk. Her har vi vært svært tilbakeholdne og bare unntaksvis åpnet for slik bruk når det har vært særlig gode grunner til det. Det kan også dreie seg om ønsker om å erstatte salmer med sanger og musikk som ikke kan sies å reflektere kirkens tro og troens erfaring på et tydelig måte. For prest og kirkemusiker vil det være viktig å bidra til å skape en helhet hvor salmesangen har en funksjon som kan suppleres, men ikke erstattes av andre musikalske innslag. For alle parter vil det oppleves krevende de gangene det ikke er mulig å imøtekomme alle ønsker. Men med valget av kirka som stedet for en begravelse, følger det en liturgi og en ramme hvor mye står fast. Da er det viktig å respektere de rammene som gjelder og som er valgt og anerkjenne hverandres oppriktig ønske om å gi avdøde, familien og lokalmiljøet den verdige og gode avskjeden som alle ønsker. Prost Inge Torset

7 Desember Gud bor mellom oss Jesus kom med håpet julenatt Alt ble annerledes etter at han kom. Nå bærer vi med oss den tro og drøm gjennom livet, at det sterkeste som finnes i verden er Guds kjærlighet til oss og jorda. Hver og en av oss er skapt i Guds bilde. Han har lagt igjen noe av seg selv inni oss. Vi er av ham. Jula handler om at Gud kommer til sine. Gud slår opp teltet sitt imellom oss, forteller evangelisten Johannes. Han har en helt annen slags julefortelling enn evangelisten Lukas som lar oss få møte Maria og Josef og Jesusbarnet i Betlehem. Johannes forteller om en Gud som kommer til sine egne og begynner å bo mellom dem. Gud kan ikke være alene lenger. Han må være sammen med de som er av ham, som tilhører ham. Slå opp sitt telt Johannes bruker et gresk ord med et nydelig bilde i seg; slår opp sitt telt. Dette fortelles første gang også til et nomade- og gjeterfolk. Han bruker uttrykk de er fortrolige med. De bodde i telt. Vi kan se for oss; Plutselig kommer en ny og fremmed til leiren og slår opp teltet sitt. Han begynner å bo og leve sammen med dem. Han og trekker opp teltpluggene og flytter med dem når de må komme nærmere de beste beitemarkene med dyrene. Han ser ut som dem. Men de vet ikke riktig hvem han er. At det er Gud, er usynlig for dem. Men de aner noe. Det er noe ved ham. Jorda er blitt helt annerledes etter at Jesus kom. Han har vist oss hvem Gud er, - en Gud som tar de tyngste takene mellom oss, og som aldri forlater en som ligger nede. Han gir alt for oss. For vi er av ham. Jesus er kommet for å bli, - sammen med oss Han møter oss når han står bak øynene til en fremmed som slår seg ned ved siden av oss. Eller, - bak barnet som løper oss i møte og hilser oss glad velkommen. Bak alt liv på jorden står han, usynlig og ser på oss. Han står bak dine øyne når du trenger et medmenneske i ditt liv. Jesus slår seg ned mellom oss. Bryter opp og går med oss når vi må videre. Julenatt kom han til oss, - den usynlige, som nå bor mellom oss. Tor Singsaas Biskop i Nidaros

8 8 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Vinteren des. 3. søndag i advent, Matt 11,2-10 Namsos kirke kl Gudstjeneste. Dåp 18.des. Vestre havn. kl Julegudstjeneste 21.des. 4. søndag i advent, Joh 1,19-27 Namsos kirke kl Klinga bo& sevicsenter kl.11 Gudstjeneste Otterøy B&S.senter kl.11 Gudstjeneste Vi synger og spiller julen inn. Fosnes sykeheim kl Gudstjeneste Dun kirke kl Svartsøndagskonsert 22.des. Namsos B&S kl Julegudstjeneste 23.des. Namsos Sykeheim kl Julegudstjeneste 24. des. Julaften, Luk 2,1-14 Mi 5,1-4a Namsos kirke kl.14 og kl.16 Familiegudstjeneste Klinga kirke kl Familiegudstjeneste Vemundvik kirke kl Familiegudstjeneste Otterøy kirke kl Familiegudstjeneste Dun kirke kl Familiegudstjeneste 25. des. Juledag, Joh 1,1-14 Namsos kirke kl Gudstjeneste Nattverd Klinga kirke kl Gudstjeneste Dåp Otterøy kirke kl Gudstjeneste 26. des. Andre juledag (Stefanusdagen), Matt 10,17-22 Pensjonistsentert kl Gudstjeneste Vemundvik kirke kl Gudstjeneste Salen kapell kl Gudstjeneste Dun kirke kl Gudstjeneste 28. des. Søndag etter jul, * Gal 4,4-7 Namsos kirke kl Gudstjeneste Dåp 31. des. Nyttårsaften, Luk 13,6-9 Namsos kirke kl Nyttårskonsert Otterøy kirke kl Minnegudstjeneste Nyttårsdag (Jesu navnedag), 1. januar 2009: Luk 2,21 Klinga kirke kl Gudstjeneste. Nattverd 4. jan. Kristi åpenbaringsdag, Matt 2,1-12 Namsos kirke kl Gudstjeneste Vemundvik kirke kl Gudstjeneste Dun kirke kl Gudstjeneste 11. jan. 1. s.e. Kr.åp.dag, Matt 3,13-17 Jes 42,1-4; Kol 1,15-20 Namsos kirke kl Gudstjeneste Klinga kirke kl Gudstjeneste. Dåp Otterøy kirke kl Gudstjeneste 18. jan. 2. s.e. Kr.åp.dag, Joh 2, Mos 33,18-23; Tit 2,11-14 Namsos kirke kl Gudstjeneste. Søndagsskole Salen kapell kl Gudstjeneste 25. jan. 3. s. e. Kr. åp.dag, Matt 8, Kong 5, ; Rom 1,16-17 Namsos kirke kl Gudstjeneste. Søndagsskole Klinga kirke kl Gudstjeneste. Nattverd Otterøy kirke kl Gudstjeneste Dun kirke kl Gudstjeneste 1. feb. Vingårdssøndagen, Matt 20,1-16 Jer 9,23-24; 1 Kor 9,24-27 Namsos kirke kl Gudstjeneste. Søndagsskole Vemundvik kirke kl Familiegudstj. med utdeling av kirkebok til 4-åringen og barnebibel til 6-åringene. 8. feb. Såmannssøndagen, Luk 8,4-15 Jes 55,10-11; 1 Kor 1,20-25 Felleskirkelig. kl Gudstjeneste i Namsos kirke Dun kirke kl Familiegudstjeneste 15. feb. Kristi forklarelsesdag, Matt 17,1-9 2 Mos 34,27-35; Åp 1,9-18 Namsos kirke kl Gudstjeneste Klinga kirke kl Familiegudstjeneste. Utdeling av bok til 4 åringene. Dåp Otterøy kirke kl Gudstjeneste 22. feb. Søndag før faste (Fastelavnssøndag), 1 Kor 13,1-13 Jes 52,13-15; Luk 18,31-43 Namsos kirke kl Gudstjeneste Klinga kirke kl Gudstjeneste Dun kirke kl Gudstjeneste 25. feb. Askeonsdag, Matt 6,16-18 Jes 58,5-9a; 1 Joh 3,4-8[9-10] Namsos kirke kl Gudstjeneste 1. mars 1. s. i faste, Matt 4, Mos 2,8-9 og 3,1-19; Hebr 4,14-16 Namsos kirke kl Gudstjeneste Vemundvik kirke kl Familiegudstjeneste. Salen kapell kl Gudstjeneste 4.mars Klinga kirke kl Fastegudstjeneste 8. mars 2. s. i faste, Matt 15, Mos 32,24-30; 2 Kor 6,1-10 Namsos kirke kl Gudstjeneste Klinga kirke kl Gudstjeneste. Dåp Otterøy kirke kl Gudstjeneste Dun kirke kl Gudstjeneste 15. mars 3. s. i faste, Luk 11,14-23[-28] Sak 12,10; Ef 5, Namsos kirke kl Gudstjeneste. Søndagsskole 18. mars Klinga kirke kl Fastegudstjeneste 22. mars Maria Budskapsdag, Luk 1,26-38 Jes 7,10-14; Rom 8,1-4 Namsos kirke kl Gudstjeneste. Søndagsskole Klinga kirke kl Familiegudstjeneste. Dåp. Utdeling av bok til 8 åringene Otterøy kirke kl Gudstjeneste 29. mars 5. s. i faste, * 1 Mos 22,1-13 Hebr 9,11-15; Joh 11,45-53 Namsos kirke kl Gudstjeneste Vemindvik kirke kl Gudstjeneste.og kveldsmat Dun kirke kl Gudstjeneste * Den vanlige teksten er byttet med denne nye. Med forbehold om endringer i gudstjenestelisten. Se annonse i NA / TA for hver helg eller vår hjemmeside på data:

9 Desember Døpte i Fosnes Mina-Amalie Høgenhaug Døpte i Klinga Ann Iren Abrahamsen Max angøren Claassen Sebastian Hegge Haltvik Gabriel Mag-Aso Opdal Vigde i Klinga Sigbrit Maria Helena Andree og Terje Tranaas Døde i Klinga Birger Aune Tora Laksnes Oleiv Andor Strand Greta Andersen Mildrid Krekling Solveig Oddny Tarberg Groven Gunvald Sævik Døpte i Namsos Amalia Lorenzo-Elstad Viola Marilyne Mambambu Petter Rafael Mambambu Elias Altin Bondø Tobias Hertzenberg Mina-Amalie Høgenhaug Julian Ingemann Nilsen Oliver Bergin Irina Angelica Bjørnseth Larsen Alexander Akseth Aleksander Ofstad Sarah Olsen Isak Brattås Hopen Elise Nubdal Hanna Opgård Vinje Sondre Nilsen Kristiansen Eline Fuglum Juliussen Josefine Emilie Aunet Fredrik Kjelsberg Øie Sara Holberg Weglo Ada Åtseth Ada Sellæg Sigrid Olea Sandnes Leksås Hedda Sellæg Jacobsen Sanna Christine Geving Sommerseth Emilie Stensen Ola Jakobsen Johannessen Vigde i Namsos Miriam Wurffel og Frode Haugen Døde i Namsos Johanna Selotten Kristiansen Arnt Ludvik Laukøy Odd Joel Johansen Johan Fredrik Aleksandersen Ole Edvind Hegle Lilly Annie Arnøy Herold Roy Hansen Døpte i Otterøy Ingeborg Elise Brattøy Gansmo Alfred Devik Jenny Sofie Aune Tufthaug Nora Margrethe Aune Tufthaug Sigrid Annie Stamnes Jakobsen Døde i Otterøy Aagot Oline Breistrand Døpte i Vemundvik Andrea Brobakken Sigrid Johanne Sætran Døde i Vemundvik Erna Nøstdahl Tradisjon med julemesse Det Norske Misjonsselskap gjennomførte sin årlige julemesse i Menighetssalen Namsos lørdag 8. november Etter en kort åpning med innslag av sang, andakt og glimt fra Thailand, Madagaskar og Mali var det klart for julebakst og strikkevarer. Det var mange som ville ha tak i godbitene, og det dannet seg fort kø rundt salgsbordene. I tillegg til kjøp av julegaver og julebakst er dette og et sosialt samvær med åresalg, kaffe, kaker og verdens beste risgrøt. Dagen ble avsluttet med trekning av Namdals- lotteriet. I løpet av tre timer hadde Misjonsselskapet fått ca kr til sitt viktige arbeid, og sender hermed hjertelig takk til alle som støttet oss. Tekst: Bjørg Skomsvoll Foto: Hans Chr. Hagen Kari, en lykkelig vinner Birgit, Anne og Kirsten fornøyd med et vellykket salg

10 10 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Church Of Life Namsos Det startet i desember 2007 som et kristent internasjonalt fellesskap i Namsos. De første ti månedene har vi møttes ukentlig. Alle medlemmer har bedt for og gitt frivillig av deres tid og ressurser for å hjelpe denne nye visjonen. Stiftelsesmøtet Dette ble holdt den søndag 19.oktober Da lot Gud oss få et klarere syn på hans tjeneste for å bli en inkluderende internasjonal menighet. Navnet på menigheten ble vedtatt som: Church Of Life Namsos. Menighetens hensikt ble vedtatt i tre punkter 1) Tjene Gud, 2) Betjene de troende og 3) Betjene verden. Menighetens ledelse Stephen Kaumba (Kongo): Pastor og leder, Carl Peter Vikdal (Norge)valgt som pastor og administrator, Rufus Pessimaquoi (Sierra Leone)som Eldste, Frank Felix (Nigeria)som sekretær, Veliane Kana (Angola) som kasserer, Hatungimana Liliane (Burundi) og Sonia Kateleka (Uganda) som søndagskolens leder. Fra Klinga Menighetsråd Trenger du skyss til gudstjeneste? Skyss til gudstjenestene i Klinga kirke kan du få ved å ta kontakt med Petter Ryen, tlf. nr Menighetens møteplan Tirsdager: kl : Geilin mottak (Bønn og dagstalet) Onsdager: kl : Rønningåsen Mottak (møterommet), for bønn og dagstalet Torsdager og fredager: kl : sangtime(repetisjon): Friggsv 4a. Lørdager: kl : Bibelstudie, bønn og kaffe (servert med tradisjonell mat). Søndager: kl :Festmøte! (Menighetssalen). Julefest 1.juledag ( ) skal Church Of Life organisere en stor fest for feire dets 1.bursdagen som et kristent internasjonalt fellesskap i Namsos. Det blir god musikk, fine danser og deilig mat fra forskjellige land. Alle er hjertelig velkommen å feire med oss fra kl til i Menighetssalen For information in English: Contact pastor Stephen Kaumba <stephen@churchoflife.no> For informasjon på Norsk: Kontakt Carl Peter Vikdal <calle@churchoflife.no> Eller: Gaver - kontonummer JULETREFEST PÅ SKOMSVOLL BEDEHUS Søndag 4. januar kl. 15 avholdes den tradisjo-nelle juletrefesten på Skomsvoll bedehus. Det blir utlodning, andakt, sang, gang rundt Vi synger og spiller julen inn i Namsos kirke 21. desember kl Medvirkende: Namsos Musikk-korps, dir. T. H. Nilsen Namsos Kammerkor, dir. E. Karpinska Vokalgruppe Just 4 T. A. Vannebo, trombone T. Lian, solosang Kantor T. Moe Sokneprest K. Gundersen Namsos menighet KRIK på Namsos ungdomssskole tirsdager innebandy volleyball basket m. m. Andakt for 9 og 10 kl. videreg., HINTstud. Gutter og jenter juletreet, bevertning og antakelig får vi også besøk.?? Alle ønskes hjertelig velkommen!! Arr. menighetsrådet i Otterøy menighet En møkkaovn til jul? Det nærmer seg jul, og nettbutikken til Kirkens Nødhjelp fylles opp med gaver som forandrer verden. Hva med å gi en geit som tilleggsgave eller unne deg en miljøvennlig møkkaovn til jul? Reduserer brenselmengden Mange steder i Afrika må kvinner hver dag gå langt hver dag for å samle ved til koking og steking. Kirkens Nødhjelps lokale partnere forsøker nå å lære kvinner å lage enkle ovner av vann, leire og møkk. Disse ovnene forbruker under halvparten så mye ved som en tradisjonell. Klikk deg inn på: Kilde: Kirkens Nødhjelp

11 Desember Avfallshåndtering på kirkegårdene Som de fleste nå nok har lagt merke til, ble avfallsrutinene på kirkegårdene endret i sommer. Nå er det Retura som har ansvaret for avfallet. I forbindelse med denne omleggingen har vi også vært nødt til endre plasseringene av avfallsdunkene slik at de står på steder der Returas biler kommer fram uten hindringer. Disse endringene er gjennomførte på kirkegårdene i Namsos, Otterøya, Vemundvik og Klinga og Overhalla. Det er mange kirkegårder som skal betjenes og siden dette er nytt for oss alle, er det fremdeles litt utprøving på blant annet tømmefrekvens i de ulike tidene på året. Det gjør at vi ennå ikke har klart å unngå at avfall har hopet seg opp og vi har dessverre ikke vært dyktige nok med ettersyn på dette. Vi ønsker at kirkegården skal fremstå som et sted hvor øyne og sjel kan få hvile. For å få til dette er vi helt avhengige av at dere som er brukere av kirkegården kommer og forteller oss om hvordan dere ønsker at den skal være og at vi sammen kan prøve å nærme oss dette. Vi ønsker fornøyde brukere og en trivelig arbeidsplass og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger og forslag. Tekst og foto: Heidi Lund Moen Vær med og støtt rettferdig handel I diakonplanen for Den norske kirke står rettferdig handel sentralt. Samtidig søker Namsos kommune om å bli sertifisert som rettferdig handel kommune. Rettferdig handel rett betaling til den som dyrker På Kirkemøte i fjor høst ble det vedtatt en ny diakoniplan for Den norske kirke. Diakoniplanen inneholder fire satsingsområder; Nestekjærlighet, Inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I virksomhetsområdet som kamp for rettferdighet finner vi bla. Rettferdig handel. Dette er noe å jobbe med. Det er noe vi alle bør være mer bevist på. Får de som dyrker f.eks. kaffe, riktig betaling fra de som handler med dem. De fleste blir sittende igjen med en betaling som er langt under det som det koster å dyrke bananer, bomull eller te. I vår vedtok Namsos kommunestyre å søke om å bli en rettferdig handel kommune. Det er ikke så mange kommuner som er blitt sertifisert som rettferdig handel kommuner, men flere er på vei. Fairtrade-by er en utnevnelse for kommuner eller byer som jobber aktivt med å øke kjennskapen til og forbruket av Fairtrade-merkede produkter i sitt lokalmiljø. Blir Namsos en rettferdig handel kommune? I Namsos ble det på vårparten opprettet en styringsgruppe for å sette i gang arbeidet med rettferdig handel. Dette arbeidet skal ende i en søknad om sertifisering som rettferdig handel kommune. Styringsgruppa består av Hilde Vatnar Selnes, Bjørn Lie, Jørund Sandnes, Jarl Andreassen, Diakonen og Venche Myrvik. For å bli sertifisert som rettferdig handel kommune må vi ha minst 25 ulike Fairtrade-merkede produkter fordelt på minst 3 butikker, tre kafeer må servere rettferdig handel kaffe, og 10 arbeidsplasser, institusjoner, organisasjoner og kirker må bruke rettferdig handel produkter. Dette er vi på vei til å nå. I tillegg skal 6. klasse rundt omkring på skolene utfordres til å være med på en konkurranse hvor de finner ut mer om rettferdig handel. Vær med å handle rettferdig du også! Se etter Fairtrade-merkete produkter rundt i butikkene. Vær med å handle rettferdig du også og gi bøndene som dyrker riktig betaling dermed oppnås tryggere sosiale og økonomiske rammer for bønder, arbeidere og deres familier. Dermed oppnås beskyttelse av miljøet og en kontinuerlig prosess for forbedring i arbeidernes helse og sikkerhet på arbeidsplassen, forutsigbarhet og langsiktighet i arbeidsforholdet, inntekt og handelsrelasjoner, demokratiske prosesser. Arbeiderne sikres medbestemmelsesrett på arbeidsplassen, og kvinners posisjon styrkes, og til sist fremmer din handel en økonomisk situasjon som gir produsenter og arbeidere frihet til å ta styring over eget liv. Hilsen Diakon Jon Ingvar

12 12 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik NAMSEN grafiske har blitt til NAMSOS - STEINKJER - ORKDAL Tlf Serviceboks Namsos - og er klar for nye oppdrag! Nytt kurs for båtførerprøven starter i november. for nærmere informasjon: i samarbeid med Olav Duun videregående skole Lyst til å annonsere i Menighetsbladet? Kontakt kirkekontoret Støtt våre annonsører!

13 Desember Støtt våre annonsører - De støtter oss Havnegata 23 NAMSOS Trivsel med brukt! Lyst til å annonsere i Menighetsbladet? Kontakt kirkekontoret FK Namsos Tlf

14 14 Menighetsblad for Fosnes, Klinga, Namsos, Otterøy og Vemundvik Finne min plass i kirkebenken Julebrev fra prost Bjørn Mathiassen Takk for sist! Når er det drøyt sju år siden jeg forlot stillingen som prost i Namdalen, og Inger og jeg flyttet fra Namsos til Melbu i Vesterålen, men det betyr ikke at årene i Namsos er glemt. Heller ikke at jeg har glemt alle dere jeg ble kjent med og lærte å sette pris på den tiden jeg var der. Det er nå en gang slik at gode minner følger en gjennom livet. Slike minner har dere gitt meg mange av. Nå har vi igjen vært på flyttefot. Vi har vendt tilbake og overtatt mitt barndomshjem på Nøtterøy utenfor Tønsberg. I tillegg har det for meg skjedd en annen forandring. Jeg har blitt pensjonist. For første gang siden guttedagene kan jeg planlegge dagene mine som jeg selv vil uten tanke på hva jeg må få gjort eller forberedt til neste dag. Det er godt å kunne ha det slik, men også noe uvant. Jeg går stadig med litt ubehagelige følelser av at det er noe jeg har glemt og som jeg skulle ha gjort. Jeg må vel bare innse at det vil ta noe tid å venne meg til min nye livssituasjon. Heldigvis er ikke alt nytt. Menighetslivet med gudstjenester og samlinger tar mye av tiden vår. Riktignok her verken Inger eller jeg påtatt oss mange forpliktelser, men vi er med og deltar på vår måte. Gjennom alle mine presteår har jeg jo så ofte sagt at en viktig misjonsoppgave for alle i menigheten er å finne sin plass i kirkebenken når Guds ord forkynnes. Slik viser vi i praksis at Guds ord har noe viktig å gi oss: Håp og Frelse. Nå er det jeg som har anledning til å finne min plass i kirkebenken og være der for å ta imot. Det er godt å få lov til det. Allikevel: Jeg innrømmer at det vil bli rart å feire jul - og ikke ha oppgaver. Det blir den første julefeiring på 36 år uten at jeg selv skal forrette gudstjeneste. Blir jula den samme som før. I 1973 feiret jeg for første gang jul utenlands - i Buenos Aires. Der faller julen midt på sommeren. Solen stekte og juledagen spiste vi middag med venner i hagen ved kanten av svømmebassenget. Det var ikke mye som minte oss om norske juletradisjoner. Allikevel var det jul! Jeg følte til tross for at forholdene var så helt annerledes en det jeg var vant med og forbandt med julefeiring. For også der - i Sør-Amerikas sol og varme med palmesus og blomstrende hibiscus hatt vi hatt julegudstjeneste. Vi hadde sunget med i englenes sang om fred på jord. Sunget vårt "ære være Gud i det høyeste". For også der hadde vi hørt om han som kom til oss julenatt med bud- Foto: Namdalsavisa skapet om frelse og håp for alle. Jeg tror jeg forsto bedre enn noen gang før at uansett hvor vi er, eller hvordan livet er, så skjedde det noe stort og gledelig en gang: "I dag er det født dere en frelser" Livet forandrer seg stadig for oss alle. Vi opplever både gode og vonde dager. Den verden vi lever i og det samfunnet vi er en del av, møter oss med både glede og sorg. Slik har det vært for mennesker til alle tider. Jeg er redd vi må innse at det vil være slik også i fremtiden så lenge verden består. "I dag er det født oss en frelser." Det var disse ordene som skapte julefølelsen og gleden i meg der jeg tørket svetten i Buenos Aires. Alt omkring meg var annerledes enn det jeg ar vant med. Vi savnet våre kjære hjemme i Norge, og der vi bodde var det uro og vold. Men midt i alt dette fikk vi høre enda en gang: Se framover! Du er ikke alene. Den Gud som ga deg livet har kommet til den verden der du bor. Til deg. For å være med deg i alle hverdagens omskiftelser. Han har kommet for å gi deg håp for morgendagen og for en dag å føre deg helt hjem til seg. Gi deg frelse. Juletradisjoner er gode å ha. Vi skal ta vare på dem som en god ramme for feiringen. Men innholdet i rammen - det som er julens gave til oss - finner vi i ordene som igjen skal møte oss i kirken: I dag er det født dere en frelser". Alle de som tok imot ham, de ga han rett til å bli Guds barn. En velsignet julehøytid til dere alle!

15 Desember Konfirmant-jubileum i Namsos Namsos menighetsråd var vertskap for konfirmantjubileum i Namsos søndag 7, september. Det var de som ble konfirmert i 1938 og 1958 som møttes til gudstjeneste og festlig samvær i menighetssalen etter gudstjenesten. Menighetsrådets medlemmer med leder Bjørg Andreassen i spissen serverte middag og kaffe og kaker. Det ble en særdeles hyggelig dag for både 50 - og 70-års konfirmanter, som kom fra fjern og nær for å møte venner var barne - og ungdomstiden i Namsos. Det var gjensynsglede og samtaler om mange ting i minnenes album. Tekst og foto: Morten Nordmeland 70-års konfirmanter. Inger Hustad, Gunnar Hovik, Eli Aursand, Aud Hegle, Inger Johansen. 50-års konfirmanter. Foran: Wigdis Kjelbotn Brean, Brit Andvik Engesvik, Ragnhild Frang Huan, Tove Følstad Haugvik, Anne Thorsen Miklegard, Sonja Husvåg Flått, Laila Lund Hansen, Solbjørg Kløøvjan Aagård, 2. rekke: Tore Indbryn, Odd Bjørnevik, Gunnar Nilsen, Greta Børstad, Liv Fjerdinga Lien og Lillian Sætran Hovik. 3. rekke: Øystein Johannes, Vigdis Morken Andersen, Tore Skille, Olav Hojem, Unni Beittstad, Kirsten Andreassen Vik og Turid Homo Binde. 4. rekke: Tore Godager, Svein Erik Myrvold, Stein Andvik, Tore Nøstdal, Leif Heprsø, Hjalmar Dyrhaug og Frans Brauten. Stadnavnet Likosen Bukta som ligg rett sør for prestegarden på Otterøya har fått nett det navnet. Mang ein lokalhistorikar har leita og granska mykje utan å finne ut heilt sikkert kvifor nett det navnet har vorte nytta. Men det finns fleire forklaringar. Åkeren på prestegarden går heilt ned til sjøen, Likosen, og vi veit at der har det vore kyrkjegard i uminneleg tid. Likeins veit vi at store delar av Otterøya på den tida var veglaus og folk måtte nytta sjøen, det samme måtte dei frå sørsida av fjorden (Nord Statland, Tøttdal, Ledang også bortetter). Folket på Elvalandet, måtte også komma sjøveges, men dei gjekk kanskje på land andre stader. Altså nærleiken til kyrkjegarden, var ein god grunn til å kalla bukta Likosen. Den eine forklåringa, er kan hende like god som den andre, og vi får vel inntil viare, slå oss til tåls med det. Tekst: Karl Jørgen Ekker Foto:Dagfinn Sund Men så er det eit par ting som tel ifrå, for det fyrste er det svært langgrunt der, så ein kan ikkje koma på land utan at det er flo, utan å bli blaut og i allefall ikkje med ei kiste. Dessutan er det svært verhardt der, vinden har hele sør-namsen å ta seg fart på. Namnet Likosen er nytta langt tilbake i historia, det syner gamle handteinka kart, og gamle er og historiene om at det nett på denne staden, fleire gonger har reke på land lik frå ulykker langt unna langs kysten. Den siste er ikkje mange åra sia, det var ein fiskar som forulykka langt sør på Fosenhalvøya, og han rak også på land her. Derav Likosen.

16 FULLDISTRIBUSJON RETURADRESSE: Kirkekontoret Finn Christiansens vei Namsos Ein trufast medarbeidar skiftar beite Fosnes Kirkekontor Mandag -fredag kl e-post: gunn-aagot.leite@kirken.namdal.no Boligtelefoner: Sokneprest Dag Leirvik Kateket Gunn Ågot Leite Dun: Kirketj./graver Fr. Mausner Organist Håkon Haga Kaldahl Salen kapell: Kirketj./graver Arno Dorland Organist Håkon Haga Kaldahl Menighetsrådene: Daglig leder Gunn Ågot Leite Randi Torset kom til Namsos kommune i Saman med mann, born og flyttelass inntok dei prestegarden på Otterøya, kor det ser ut til at dei har glidd svært godt inn i det lokale miljøet. Randi hadde ikkje vore her lenge, før ho vart kapra av menighetsbladet. På den tida hadde vi kvar vår publikasjon i dei ulike menigheitene i soknet. Med si tyve års lange røynsle i menighetsbladene, på Røros og i Trondheim, samt si nærhet til hovedkontoret her på Otterøya, vart Randi ein høgt skatta skrivar og fotograf. Til tier hadde ho hovudansvaret for at bladet skulle komma ut, og ho sto for mykje av stoffet. Etter at det vart vedteke av vi skulle ha eit felles menighetsblad for heile soknet, og vi fekk ein fast redaktør, har Randi fortsatt sete i redaksjonsstaben og levert mykje stoff. No syns ho at det kan være greit å nytta tida til andre ting, - og etter så mange år i tenesta forstår vi det. Alle vi som les menighetsbladet, ynskjer å takke deg for ein stor og utrettelig innsats gjennom mange år. Og vi håper at du i fortsetninga kan dukka opp i spaltane frå tid til anna. Karl Jørgen Ekker nytt redaksjonsmedlem for Otterøy menighet Foto:Johs. Ekker Deadline neste nummer: 13. februar 2009 Stoff til neste nummer sendes: Kirkekontoret, Finn Christiansens v. 8, 7800 Namsos. eller Redaktør: Knut Osnes (knut.osnes@ntebb.no) Redaksjon: Bjørg Skomsvoll, Gunn Ågot Leite, Birgith B. Østnes, Karl Jørgen Ekker, Morten Nordmeland og Knut Osnes (bildebehandling) Layout og trykk: Designtrykk as, Namsos Tlf Fosnes menighets hjemmeside: Namsos Kirkekontor Sentr.bord: Tir.- fre. kl telefax e-post: mai-britt.skaret@kirken.namdal.no Kirkevergen: Helge Lauvsnes Ass. kirkeverge: Mai-Britt Skaret Prost i Namdal prosti: Inge Torset Daglig leder menighetsråd: Gunhild Romstad Gravarkiv: Solvor Ytterdal Diakonen: Jon Ingvar Østnes telefontid tirs Klinga: Sokneprest Hilde Lundquist Kirketj. Heidi L. Moen Kantor Elina Karpinska Diakon Jon Ingvar Østnes Namsos: Sokneprest Kjell Gundersen Kirketjener Jan Ytterdahl Kantor Tor Moe Diakon Jon Ingvar Østnes Vemundvik: Prestevikar Jon Ingvar Østnes Kirketj. Britt Sætran Kantor Elina Karpinska Diakon Jon Ingvar Østnes Otterøy: Sokneprest Dag Leirvik Kirketj. Karianne Torset Organist Håkon Haga Kaldahl Menighetsrådene: Namsos: Leder Bjørg Andreassen Klinga: Leder Anita Aandahl Vemundvik: Leder H. C. Hagen Otterøy: Leder Karin Bergstrøm e-post til menighetsrådene: gunhild.romstad@kirken.namdal.no Gravere: Asle Steen Bernt Einar Tronvik