OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 24/12 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger 2011 PS 25/12 Oppfylling for velodromen på Moan budsjett for tiltaket PS 26/12 Kjøp av aksjeselskapet Hunt Biobank Eiendom AS PS 27/12 Ladestasjoner i Levanger søknad om støtte, framtidig opplegg og kjøp/leasing av kommunal el-bil. PS 28/12 Detaljregulering for felt B3 Kjønstadmarka PS 29/12 Utbyggingsavtale Kjønstadmarka Felt B3 PS 30/12 Arkeologiske registreringer - Levanger sentrum PS 31/12 Trønderhallen KF - Regnskap og årsberetning 2011 PS 32/12 Levanger Boligforvaltning KF - Regnskap og årsberetning 2011 PS 33/12 Levanger Boligforvaltning KF - Godtgjøring til styret for 2011 PS 34/12 Årsregnskap og årsberetning Levanger kommune FO 10/12 Interpellasjon fra Asbjørn Brustad, SP - Skolemat FO 11/12 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes, SV - OU-prosess (utlagt ) Orienteringer: Ren by til tusen" v/per Endresen Levanger, den 16. mai 2012 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger Oppfylling for velodromen på Moan budsjett for tiltaket... 6 Kjøp av aksjeselskapet Hunt Biobank Eiendom AS... 9 Ladestasjoner i Levanger søknad om støtte, framtidig opplegg og kjøp/leasing av kommunal el-bil Detaljregulering for felt B3 Kjønstadmarka Utbyggingsavtale Kjønstadmarka Felt B Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger - arkeologiske registreringer Trønderhallen KF - Regnskap og årsberetning Levanger Boligforvaltning KF - Regnskap og årsberetning Levanger Boligforvaltning KF - Godtgjøring til styret for Årsregnskap og årsberetning Levanger kommune FO 10/12 Interpellasjon av fra Asbjørn Brustad, SP - Skolemat FO 11/12 Spørsmål fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - OU-prosess Side 2 av 69

3 Levanger kommune Sakspapir Tilstandsrapport for Grunnskolen i Levanger 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørg Tørresdal bjto@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: Tilstandsrapporten tas til etterretning og legges til grunn i videre arbeid. Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapporten tas til etterretning og legges til grunn i videre arbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Opplæringslovens 13-10, andre ledd. Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger kommune 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det har de siste årene fram til 2011 lagt fram en kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger. Fra 2011 har administrasjonen valg å bruke Utdanningsdirektoratets anbefalte mal for tilstandsrapport. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og Side 3 av 69

4 læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene er det stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Levanger kommune har fulgt den nasjonale malen for Tilsynsrapport. I tillegg har en lagt til to indikatorer; 1. Netto driftsutgift til skole pr. innbygger 6-15 for å kunne se sammenhengen mellom resultater og ressursbruk. 2. Spesialundervisning. Levanger kommune har en høy andel elever som får spesialundervisning og en høy andel av det totale timetallet i grunnskolen går til spesialundervisning. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld.nr 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Levanger kommune har brukt tall fra KOSTRA 2011 Skole. Årets tilstandsrapport viser at Levanger kommune ligger på nasjonalt nivå når det gjelder standpunkt og eksamenskarakter er i norsk, matematikk og engelsk. Kommunen ligger noe lavere når det gjelder resultater på nasjonale prøver og når det gjelder grunnskolepoeng. Levanger kommune har som mål å snu utviklingen når det gjelder resultater på nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Dette skal skje gjennom en videreføring av arbeidet med en bedre vurderingspraksis. Det handler om å ha fokus på underveisvurdering eller vurdering for læring gjennom elevsamtaler, foreldresamtaler, muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og halvårsrapporter. Videre har Levanger kommune satt i gang en stor lesesatsing for alle skolene. Lesesatsingen er for alle trinn og fag i grunnskolen. Den involverer elever, foreldre, lærere, assistenter og ledelse. SOL (systematisk observasjon av lesing) er et kartleggingsverktøy med tiltakspakker og et kompetansehevingsprogram for lærere. Dette kommer i tillegg til allerede igangsatte kursrekker for lærere innen lesing i alle fag. Det er også utviklet og igangsatt et etterutdanningstilbud innen regning finansiert med statlige midler. Side 4 av 69

5 Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skoler i Levanger skal arbeide systematisk med et bedre læringsmiljø. Innen utgangen av 2015 skal alle skoler i Levanger ha hatt minimum et år der læringsmiljø er hovedsatsingsområde. Arbeidet med å skape et godt læringsmiljø, forebygge og avdekke mobbing og med å ha gode prosedyrer når mobbing er avdekket, skal intensiveres. Det er laget en Statusrapport om arbeidet med læringsmiljø/sosial kompetanse i barnehage og skole - våren Lærertetthet i Levangerskolen videreføres på samme nivå som i dag. Levanger kommune ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Dette innebærer på sikt en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning for enkeltelever. En av de viktigste årsakene til økning i omfanget av spesialundervisningen de siste årene, er utfordrende atferd. Levanger kommune og HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) planlegger et etterutdanningstilbud for lærere som har som mål å redusere antall elever som får spesialundervisning på grunn av utfordrende adferd gjennom å øke kompetansen hos lærere. Levanger kommune har laget en Kompetanseplan for barnehage og skole som følger opp disse satsingene. Vurdering: Rådmannen anbefaler at mål og tiltak for arbeidet følges opp slik det er beskrevet i Tilstandsrapporten. Side 5 av 69

6 Levanger kommune Sakspapir Oppfylling for velodromen på Moan budsjett for tiltaket Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øyvind Nybakken Side 6 av 69 Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune fyller opp/klargjøring for sykkelbane/velodrom på Moan, inklusive omkringliggende areal for inntil Kr (alt 2) 2. Investeringen finansieres ved å omdisponere avsatte midler til mill til miljøtiltak/gågate/miljøgate/park i investeringsbudsjettet for Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune fyller opp/klargjøring for sykkelbane/velodrom på Moan, inklusive omkringliggende areal for inntil Kr (alt 2) 2. Investeringen finansieres ved å omdisponere avsatte midler til mill til miljøtiltak/gågate/miljøgate/park i investeringsbudsjettet for Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Avtale med I.L. Sverre om Levanger Stadion og flytting av sykkelbane/velodrom ble behandlet av kommunestyret 13 april 2011 som sak 17/11. Forpliktelsen for Levanger kommune ligger i at nytt areal skal være regulert til formålet, og at det skal tilsvare samme størrelse og beskaffenhet som på Stadion, dvs primært at

7 velodromen må ligge på drenerende masser. Selve overbygningen(velodromen) skal utføres senere i regi av I.L. Sverre. Det er nå innhentet et kostnadsoverslag på dette tiltaket, inkludert heving av arealet med ca ½ - 1 meter for å komme på samme nivå som tennisbane/fotballbaner i nærheten. Tiltaket skal senere beskrives med egen anbudsforespørsel nå i vår, og utføres så snart vi har kvalitetssikret grunnens egenskaper. Vurdering: Areal er nå avsatt på Moan, helt nordvest og ved siden av tennisbanen, se planskisse: Når masseforflytning og terrengheving skal skje på Moan med ny Velodrom, er det behov for å se hele det omkringliggende området under ett, inkl. heving av deler av tilhørende gang-/ sykkelveien langs Eidsbotn. Når store mengder sprengstein og friksjonsmasser skal tiltransporteres, må dette klargjøres med eksisterende trace /gangvei inn fra adkomstveg Levanger Vgs / barnehage(nordøst for området) og ikke inn via hovedadkomst til Levanger Fritidspark. Dette betyr at også stien må rustes opp for å tåle denne transporten under anleggsvirksomheten. Som underlag for budsjett vil rådmannen skissere to alternativer på tiltak med tilhørende budsjettbehov: 1 Oppfylling kun for Velodrom-arealet, dvs; Adkomstveg, tomtearbeid Velodrom-arealet, Sandvolley-baner Kr Oppfylling/klargjøring for Velodrom Moan, inkl. hele det omkringliggende arealet (det skraverte, inkl. heving av gang-/ sykkelvei) Kr Budsjett er inkl. rigg, drift og uforutsett og mva. Side 7 av 69

8 Masseforflytning fra gangvei og fra selve velodromarealet i anleggsfasen flyttes til indre bane (Sandvolley), her skal det i tillegg fylles opp med friksjonsmasser(sand, grus). Grunnen under selve velodromen/sykkelbanen fylles med sprengstein og komprimeres. Når det nå skal utøves tung anleggsvirksomhet i dette området, vil det være ønskelig å gjøre ferdig hele dette området nå. Rådmannen anbefaler derfor alternativ 2 over. I investeringsbudsjettet for 2012 er det satt av 5,0 mill til miljøtiltak/gågate/miljøgate/park. Rådmannen tilrår at det omdisponeres fra denne posten. Side 8 av 69

9 Levanger kommune Sakspapir Kjøp av aksjeselskapet Hunt Biobank Eiendom AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Aalberg (FRP) fremmet følgende endringsforslag pkt. 4: Det samlede låneopptaket på kr tas opp som serielån med minimum avdragstid ift inntekter. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid samt inngå avtale med Hunt Biobank Eiendom as om betingelser for renter og avdrag videreutlån. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med endring fremmet i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Vedlagte kjøpekontrakt mellom Grande Eiendom Holding AS og Utstillingsplassen Eiendom AS som selger og Levanger kommune som kjøper av 100 % av aksjene i Hunt Biobank Eiendom AS inngås. 2. Kjøpet finansieres gjennom låneopptak på kr ,-. Låneopptaket benyttes til å finansiere kjøpet av aksjene samt til å refinansiere gjelden i Hunt Biobank Eiendom AS. 3. For fremtidig utbygging av kontorfasiliteter og auditorium gis Hunt Biobank Eiendom as et lån på inntil kr ,- 4. Det samlede låneopptaket på kr tas opp som serielån med minimum avdragstid ift inntekter. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid samt inngå avtale med Hunt Biobank Eiendom as om betingelser for renter og avdrag videreutlån. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vedlagte kjøpekontrakt mellom Grande Eiendom Holding AS og Utstillingsplassen Eiendom AS som selger og Levanger kommune som kjøper av 100 % av aksjene i Hunt Biobank Eiendom AS inngås. Side 9 av 69

10 2. Kjøpet finansieres gjennom låneopptak på kr ,-. Låneopptaket benyttes til å finansiere kjøpet av aksjene samt til å refinansiere gjelden i Hunt Biobank Eiendom AS. 3. For fremtidig utbygging av kontorfasiliteter og auditorium gis Hunt Biobank Eiendom as et lån på inntil kr ,- 4. Det samlede låneopptaket på kr tas opp som serielån med maksimal avdragstid. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid samt inngå avtale med Hunt Biobank Eiendom as om betingelser for renter og avdrag videreutlån. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kjøpekontrakt vedrørende salg av aksjene i Hunt Biobank Eiendom AS med bilag: 1. a/b Firmaattester Selger 2. Firmaattest Selskapet 3. Kjøpesum beregning 4. Verdivurdering 5. Regnskap og balanse per 31. desember 2011 Selskapet 6. Grunnboksutskrift 7. Festekontrakt 8. Leiekontrakt Brev fra NTNU vedrørende overdragelse av HUNT Biobank Eiendom AS datert Forstudie - formidlingssenter Saksopplysninger: Levanger kommune ble orientert om arbeidet med formidlingssenter/auditorium på Hunt våren Det var spørsmål om kommunen ville bidra til dette sammen med bl.a fylkeskommunen og mulige private bidragsytere. Ordfører og rådmann signaliserte at kommunen var positive til dette. Med støtte av fylkeskommunen fikk vi utarbeidet en forstudie (lenke). Forstudien avdekket at finansiering av auditoriet ville bli komplisert med privat eier, pga bestemmelser om tilskudd til næringsdrivende. Samtidig ble vi klar over at dagens eiere ikke er helt enig om vegen videre og at salg av selskapet til Hunt/NTNU var drøftet. Kommunen så det som positivt om HUNT eller NTNU hadde kjøpt bygningene, men det ble etter hvert klart at det ikke er aktuelt for NTNU å kjøpe bygninger på Levanger selv om de signaliserer sterk vilje til å forplikte seg langsiktig her og betaler en reell husleie. Side 10 av 69

11 Side 11 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Med tanke på viktigheten av å ha langsiktige planer og ha muligheter til å bidra til å ta HUNT videre og utvikle regionale spin-offs for næringsliv, helseforetak, HiNT osv i en region uten for mange kompetansearbeidsplasser dukket ideen om kommunen kunne overta begningene og stå for utvidelsene. Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde fredag den 16. mars 2012 et møte med NTNU og HUNT vedrørende eierskap til og utbygging av Hunt Biobank (eiendommen). Eiendommen eies i dag av selskapet Hunt Biobank Eiendom AS (HBE). I møtet konkluderte deltagerne med at det for alle parter vil være fordelaktig at eierskapet til eiendommen overtas av kommunen. NTNU ønsker ikke selv å eie eiendommen, av forskjellige grunner. Samtidig er det et klart behov hos HUNT for utvidelse av kontorarealene. Likeledes ønsker partene at det tilknyttet anlegget skal oppføres et auditorium/formidlingssenter, som kan benyttes av både HUNT og kommunen, uten at dette skal føre til noen økonomisk belastning for HUNT og NTNU. Konklusjonen i møtet ble derfor at: Kommunen kontakter eier av eiendommen HBE - for å innlede forhandlinger om overtagelse av selskapet. Kommunen bekreftet at etter en slik overtagelse av selskapet, så kan kommunen ta ansvar for innhenting av tilbud og gjennomføring av byggeprosess for ekstra kontorfasiliteter i tråd med HUNTs behov. Kommunen vil videre sammen med andre samfunnsaktører arbeide for å få bekreftet at et formidlingssenter kan la seg realisere samtidig, uten at dette skal belastes HUNT. NTNU bekreftet at dette er en løsning man ideelt sett ønsker og at man er enig i at den nåværende leiekontrakten mellom NTNU og HBE skal oppdateres for å reflektere det endrede omfang på avtalen og eventuelt andre forhold det vil være naturlig å ivareta i samme anledning. Grande Eiendom Holding AS og Utstillingsplassen Eiendom AS eier HBE med 50 % av aksjene hver. HBE sitt hovedaktivum er festerett til eiendommen gnr. 314 bnr. 376 i Levanger kommune og eierskap til de der oppførte bygninger og anlegg. Eiendommen er lokalisert ved Sykehuset Levanger, på sørsiden av Levanger sentrum. Bygningen er oppført i 2006 og inneholder kontor, møterom, laboratorier, lager, kantine m.m.. Bygningen har et gulvareal på 1698 m2. Eiendommen fremstår som et moderne og fleksibelt kombinasjonsbygg. Eiendommen er utleid til en solid leietaker NTNU. Nåværende leieavtale utløper den uten forutgående oppsigelse. Leien kan i leieperioden reguleres med 100 % av KPI. Festeavtalen er inngått med Eilif Due som grunneier. Festeavtalen ble inngått den og har en varighet på 50 år. Årlig festeavgift er oppgitt til kr ,- for HBE har ingen ansatte. HUNT forskningssenter er lokalisert i Levanger, og har ca 30 stillinger. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag, driver medisinsk og helsefaglig forskning, forvalter forskningsdata og har en biobank som oppbevarer biologisk materiale og utleverer prøver til godkjente forskningsprosjekter. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ). Til sammen har personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en

12 betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng. Kommunen representert ved rådmann Ola Stene, Meier Hallan og Bjørn Petter Salberg hadde den et forhandlingsmøte med eierne av HBE. I møtet oppnådde partene en prinsipiell enighet om pris for overtagelse. Prisen tar utgangspunkt i en verdivurdering tatt av DNB Næringsmegling AS. Basert på verdivurderingen og alminnelige prinsipper for prising av aksjeselskap har partene utarbeidet en avtale med nødvendige bilag. Proneo AS ved Jan Selvig har bistått kommunen både i for- og etterkant av forhandlingsmøtet. Proneo AS bistår også i forhold til ev. fremtidig finansiering av auditorium. Det er søkt fylkeskommunen om tilskudd til utarbeidelse av forprosjekt. Kommunen har startet arbeidet med å se på mulighetene for utbygging av nye kontorer og auditorium, samt med finansieringen av dette. Vurdering: En forutsetning for at kommunen skal kunne gjøre det er at en ikke risikere å tape penger på dette som vil gå ut over tjenesteproduksjonen. Det er behov for Langsiktig leiekontrakt prisen må være fornuftig. I og med at kommunen oppnår gunstige lånebetingelser kan vi fylle en viktig rolle som eier av et slikt bygg. Vi har videre god kompetanse på bygging og drift av lokaler. Rådmannen tilrår at vedlagte kjøpekontrakt (kontrakten) mellom Grande Eiendom Holding AS og Utstillingsplassen Eiendom AS som selger og Levanger kommune som kjøper av 100 % av aksjene i Hunt Biobank Eiendom AS inngås. Kommunen skal betale kr ,- for 100 % av aksjene i HBE. I tillegg skal kommunen overta eksisterende gjeld i selskapet totalt kr ,-. Kjøpesummen foreslås finansiert ved låneopptak. Lånet skal være et serielån med maksimal avdragstid. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid. Kjøpesummen er fastsatt etter alminnelige verdsettingsprinsipper for kjøp av aksjeselskap hvor hovedaktivum er en eiendom. Leieinntektene vil forsvare selskapets samlede utgifter og vil etter Proneo sine vurderinger gi kommunen er god avkastning (internrente) på investeringen. Kjøpekontrakten er basert på en standard i forhold til kjøp av aksjeselskap. Den fremstår som balansert og sikrer begge partenes interesser i transaksjonen. Oppgjøret skal gjennomføres av en uavhengig mellommann. Kjøpesummen skal betales på overtakelsestidspunktet som er satt til den 1. juni 2012 jf. kjøpekontraktens punkt 3 a jf. punkt 7. Det er viktig å merke seg at denne saken omfatter kjøp av et aksjeselskap, og ikke en eiendom. Det er prinsipielt stor forskjell mellom kjøp av en eiendom og kjøp av et aksjeselskap. Ved kjøp av et aksjeselskap, overtar du samtlige rettigheter og forpliktelser til selskapet, og trer inn i løpende leieavtaler og skattekrav. Fordelen er at selger slipper unna med lavere skatt ved salg av et selskap istedenfor selve eiendommen. Videre slipper kjøper av aksjene i et eiendomsselskap som har hjemmelen til eiendommen å betale dokumentavgift på 2,5 %, dette fordi hjemmelen blir værende på den samme juridiske enheten som tidligere selv om eieren av de underliggende aksjene endres. Side 12 av 69

13 Skattemessige forhold bør vurderes i forkant av både kjøper og selger, idet det erfaringsmessig blir altfor sent å diskutere slike forhold på kontraktssigneringstidspunktet. Rådmannen har i forkant av avtaleinngåelsen foretatt en selskapsgjennomgåelse av HBE (ofte kalt «due dilligence» eller «dd») for å avklare ovennevnte risikofaktorer i forkant av kjøpet. Det er i kjøpekontrakten tatt med omfattende inneståelser/garantier fra selger på at det ikke foreligger slike bomber tilknyttet eiendomsselskapet se punkt 5 i kontrakten. I kjøpesummen er det tatt høyde for at avskrivningsgrunnlaget på bygg og tekniske anlegg er lavere enn virkelig verdi på bygget når bygget kjøpes gjennom et selskap. Dette er en ulempe for kjøper, som reflekteres i kjøpesummen. Kommunen har hatt tilgang til regnskap og nøkkeltall for HBE for årene Av regnskapet går det fram at bokført verdi på eiendelene i 2006 var kr. 32,016 millioner og at bokført verdi pr var på kr. 29,167 millioner. Inntektsnivået har i alle år ligget på ca. 3,2 mill kroner og avskrivningene på 0,65 mill kroner. Andre driftskostnader har årlig ligget i størrelsesorden kr. 0,53 0,76 millioner og regnskapet viser et driftsresultat på årlig mellom 1,8 og 2,0 mill kroner. Den avtalte kjøpesummen er i samsvar med vedlagte takst utført av Tore Berg ved DNB Næringsmegling AS. Berg har taksert eiendommen til en samlet markedsverdi på kr ,-. Rådmannen mener verdivurderingen gir en ytterligere forsikring om at kjøpesummen er i samsvar med markedsverdien på eiendommen. Det kan i denne sammenheng trekkes paralleller til at kommunen ikke skal selge offentlig eiendom uten at det foreligger en godkjent takst, eller at eiendommen er lyst ut på det åpne markedet jf. EØS-regelverket. Disse reglene gjelder ikke når det offentlige kjøper fast eiendom, men en verdivurdering vil likevel også ved et kjøp gi sikkerhet for at det offentlige betaler riktig pris for eiendommen. Man slipper da spekulasjoner om kommunen har betalt overpris / gitt støtte i forbindelse med kjøpet. Årlig festeavgift er oppgitt til NOK (2011), basert på en årlig festeavgift på ved kontraktsstart (6.456 kvm x NOK 600 pr. kvm). Festeavgiften reguleres årlig med 100 % av konsumprisindeksen. Videre skal festeavgiften reguleres hvert 10 år i samsvar med det alminnelige rentenivå og det på den tid gjeldende pris på fast eiendom (tomtegrunn) for sammenlignbar tomt i tilsvarende markedsområde. Ved kontraktsstart er avgiften fastsatt til NOK 600 pr. kvm og med en forrentning på 6 %. Kommunen har fått en bekreftelse fra NTNU på at man ønsker å forlenge leieavtalen med HBE etter en avklaring med Kunnskapsdepartementet jf. vedlagte brev datert fra NTNU ved direktør for økonomi og eiendom Frank Arntsen. Denne forsikringen gjør at rådmannen føler seg trygg på at dette er en sikker investering for fremtiden. NTNU vil i utleiesammenheng betraktes som en solid leietaker, en forlengelse av leieavtalen NTNU er ikke medregnet i verdsettingen av eiendommen. Hadde en slik leieavtale foreligget på nåværende tidspunkt ville eiendommen/selskapet ha blitt verdsatt høyere. Dette er et moment som gjør at kjøpet fremstår som tilnærmet risikofritt med tanke på eventuelle fremtidige kostnader. Side 13 av 69

14 Driftskostnadene for perioden 2009 til 2011 har i snitt ligget på kroner ,- pr. år jf. tall i verdivurderingen. Rådmannen antar at man kan redusere denne kostnaden ved å legge drift og vedlikehold av eiendommen inn under kommunens eiendomsforvaltning. Tomten åpner for å utvide både kontorarealet og bygge auditorium. HUNT og NTNU har bekreftet at de har behov for ytterligere kontor- og møtefasiliteter. Kommunen er allerede i gang med å utrede planene i forhold til dette. En utvidelse av kontorarealet og nytt auditorium vil kunne øke leieinntektene ytterligere. Auditoriet vil kunne benyttes av kommunen selv og andre samfunnsaktører. Kommunen har i juni 2011 foretatt et kostnadsoppsett for utbyggingen på kr ,-. Siden den gang har prisene steget med 2,2 % noe som gir en pris på kr ,- inkl. mva pr. mars Dette oppsettet forutsetter at begge tilbyggene gjennomføres samtidig/sammenhengende. I tillegg til ovennevnte kostnader må det tillegges kommunale/offentlige avgifter for byggesaksbehandling, tilknytning vann og avløp m.m, prosjektadministrasjon, byggelånsrenter og prisstigning fra mars 2012 og ut byggeperioden. Det forutsettes da at grunn-/tomteforholdene er byggeklare uten ytterligere grunnundersøkelser. Til andre kostnader anslås slike tall: Offentlige gebyrer nivå 2012 kr ,- Prisstigning fram til antatt mai 2013 kr ,- Byggelånsrenter kr ,- Prosjektadministrasjon kr ,- Uforutsette kostnader 2,4 % kr ,- Sammen med indeksjustert kostnadssammenstilling gir dette et samlet kapitalbehov på 17 millioner kroner. Ved den nødvendige anbudsrunden som må gjennomføres kan tallene bli både høyere og lavere. Rådmannen foreslår derfor at det samtidig med kjøpet av HBE finansieres inntil kr ,- for låneopptak i selskapet for fremtidig utbygging av kontor og auditorium. Ettersom kommunen låner til lavere rente enn et kommunalt as, foreslås det at kommunen også foretar dette låneopptaket, og formidler lånet videre til selskapet. Det må inngås egen avtale om betingelser for dette. Etter en samlet vurdering av ovennevnte tilrår rådmannen at kommunen kjøper HBE, og gjennomfører utbyggingsplanene. Side 14 av 69

15 Levanger kommune Sakspapir Ladestasjoner i Levanger søknad om støtte, framtidig opplegg og kjøp/leasing av kommunal el-bil. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ /223 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Nye saksopplysninger og ny innstilling fra rådmannen (utlagt ): I forbindelse med formannskapssak 52/12 har et avsnitt i teksten og en del av innstillingen falt ut. Tilrådd beløp på tilskudd ble også feil. Innstillingen skal være slik: 1. Levanger kommune støtter hurtigladerstasjonen på Gråmyra med kr ,-. 2. Det forutsettes at EV-Power AS bidrar aktivt i planleggingen av et framtidig funksjonelt nett for ladning av elbiler i Levanger. Planen legges inn som en del av Gatebruksplanen for Levanger sentrum. 3. Kommunen anskaffer en elbil for kommunal bruk ved rådhuset som en prøveordning. Det settes av inntil kr til formålet 4. Både tilskudd og anskaffelse av elbil belastes disposisjonsfond. Det manglende sisteavsnittet i saken skal lyde: Elbilforeningen har laget en oversikt over dagens tilgjengelige el biler i det norske markedet. En vil be om tilbud fra flere leverandører, men for å kunne velge en bil med en viss rekkevidde og driftssikkerhet i vintermånedene anbefales å sette av inntil Det antas ikke lønnsomt å lease en slik bil. Rådmannen tilrår at både Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune støtter hurtigladerstasjonen på Gråmyra med kr ,-. 2. Det forutsettes at EV-Power AS bidrar aktivt i planleggingen av et framtidig funksjonelt nett for ladning av elbiler i Levanger. Planen legges inn som en del av Gatebruksplanen for Levanger sentrum. 3. Kommunen anskaffer en elbil for kommunal bruk ved rådhuset som en prøveordning. Det settes av inntil kr til formålet 4. Både tilskudd og anskaffelse av elbil belastes disposisjonsfond. Side 15 av 69

16 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune støtter hurtigladerstasjonen på Gråmyra med kr ,-. 2. Det forutsettes at EV-Power AS bidrar aktivt i planleggingen av et framtidig funksjonelt nett for ladning av elbiler i Levanger. Planen legges inn som en del av Gatebruksplanen for Levanger sentrum. 3. Kommunen anskaffer en elbil for kommunal bruk ved rådhuset som en prøveordning. 4. Både tilskudd og anskaffelse av elbil belastes disposisjonsfond. Hjemmel/bakgrunn for saken: Bygging av en hutigladestasjon på Gråmyra som en del av et regionalt nett av hurtigladestasjoner i Trøndelagsfylkene. Vedlegg: 1 Søknad om tilskudd fra EV Power AS i e-post av Brev fra Nord-Trøndlag fylkeskommune av vedr. Informasjon om arbeidet med å bygge ut nettverk for lading av elektriske kjøretøy i Nord-Trøndelag Saksopplysninger: EV Power har i e-post av 14.02,2012 søkt om et tilskudd på kr ,- fra Levanger kommune til en hurtigladerstasjon Her skal på vi Gråmyra bygge i tilknytning i til 14den nye XY-stasjonen og ny raste- og hvileplass. Hurtigladestadsjonen er en del av et nettverk som er planlagt utbygd i Trøndelagsfylkene i perioden som vist på figuren under. Hurtigladestasjoner: Namsos Namdalseid Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal (Værnes) Meråker Storlien Trondheim (flere) Støren/Berkåk Orkdal Prosjektet på Gråmyra har følgende budsjett: Investering hurtiglader kr ,- Fremføring strøm, klargjøring kr ,- Direkte driftskostnader, 3 år kr ,- Sum kr ,- Støtte Transnova kr ,- Fremføring strøm etc (CiT) kr ,- NTFK kr ,- Levanger Kommune kr ,- Egenkapital EV Power kr ,- SUM finansiering kr ,- Initiativet ut fra eiernes ønsker er å bidra til redusert utslipp av klimagasser og lokal forurensning fra vegtrafikken. I tillegg ønsker selskapet å legge et grunnlag for kommersiell drift av infrastruktur som sikrer god mobilitet for elbiler over tid. Side 16 av 69

17 Fylkeskommunen har stilt seg svært positiv til prosjektet. Fylkesrådet har støttet prosjektene med 1,9 mill. kr. Se vedlagte brev. I brevet blir det redegjort for at 30 % av klimautslippene kommer fra vegtrafikken. Tiltakket ansees derfor som viktig. Vurdering: Rådmannen er stiller seg generelt svært positiv til satsingen på bruk av elbiler som et av mange tiltak for å redusere utslippe av klimagasser på litt lengre sikt og slutter seg til fylkeskommunen vurderinger. Rådmannen ønsker imidlertid å se søknaden om støtte til en hurtigladerstasjon på Gråmyra i en større sammenheng. Stasjonen på Gråmyra har først og fremst et regionalt perspektiv og vender seg i stor grad mot gjennomgangstrafikken langs E6. For lokal bruk i Levanger vil denne ha mindre betydning. For private brukere vil det meste av behovet for ladning skjer hjemme. Kommunen har også allerede bygd en laderstasjon i Sverres gt. Ved Sykehuset Levanger er det også etablert en stasjon. Ut fra betraktningene ovenfor vurderer rådmannen det omsøkte beløp meget høyt. Fylkeskommunen bidrag er på kr ,-. Fylkeskommunen bidrag bør vurderes ut fra deres rolle som regional aktør i dette tilfelle. Ut fra de kunder laderstasjonen vil betjene, bør kommunens bidrag være lavere. Rådmannen vil derfor foreslå kr ,- i tilskudd til prosjektet. Rekkevidden for elbiler har de senere år hatt en rivende utvikling. I dag er den mest benyttede familiebilen en rekkevidde på ca. 14 mil. Litt redusert på vinteren. Allerede neste år vil det komme biler som kan kjøre nesten hele strekningen Oslo Trondheim uten ladning. I tillegg vil det komme Hybridbiler som kan lades opp. Elbilene har i dag et både gunstig avgiftsregime og fordeler mht. parkering, bomveger etc. I den nylig framlagte klimameldingen er det antydet at avgiftsregimet vil bestå fram til Dette er svært viktig mht. forutsigbarheten ved kjøp og bruktpris for elbiler. Bruktbilprisen vil bl.a. ha betydning for leasingavtalene for slike biler. Ladeteknikker Figuren nedenfor viser de forskjellige laderteknikker for elbiler. kw Tid fulladet 1) Ansett som fordelaktig for kunden min Ultrafast Sammenlignes med tradisjonell bensinfylling Ultrarask DC-lading Bytte Sammenlignes med tradisjonell bensinfylling Batteribytte min Fast Hurtiglading (DC-lading) (CHADEMO) h 230vV400V 3-fase AC-lading Medium h Dekker det grunnleggende behovet for de fleste kjøretøy. Lading der bilen normalt er parkert. Slow 230V 1-fase AC-laddning Notes: (1) Time to charge a battery with 30kWh capacity from empty to full Kilde: Grønn Bil og Fortum Som figuren viser vil elbilene lades med forskjellige teknikker. For å få et system som blir attraktivt for brukerne, vil rådmannen foreslå at det lages en plan for laderstasjoner i Levanger. Rådmannen finner det naturlig at dette blir en del av den gatebruksplan som er Side 17 av 69

18 underutarbeidelse. Antallet hurtigladerstasjoner vil sannsynligvis ikke bli stort. Ut fra erfaringer fra andre plasser vil lokalisering med lett tilgjengelighet for taxier, større arbeidsplasser etc. være aktuelle lokaliseringer. Det vil også være viktig at lokalisering av de forskjellige typer laderstasjoner sees i sammenheng med gang- og sykkelvegsystemet og en utredning mht. bruk av bysykler for Levanger. Dette er alle forhold som bør inngå i gatebruksplanen. Rådmannen har hatt flere møter med EV Power om den omsøkte laderstasjonen og behovet for en plan for laderstasjoner i Levanger. EV Power har sagt seg villig til å delta i en slik planlegging. Dette er et arbeid som bør starte forholdsvis raskt hvis det skal bli en del av og samordnes med andre tiltak i gatebruksplanen. Effekten av et slikt tiltak er lite med de antall biler som i dag finnes. Det er de nærmeste åra forventet en vesentlig økning i antall elbiler. Trondheim kommune har under vurdering effekten av overgang til elbiler og lønnsomheten. Rådmannen regner med at disse vurderingene er klar før et opplegg for laderstasjoner skal inn i gatebruksplanen. Selv om det ikke er lønnsomhet i utvikling av slike tiltak i dag, vurderer rådmannen det viktig at kommunen gir klare signaler at det vil bli tilrettelagt for elbiler. Med den utvikling som har skjedd og vil skje mht. elbilenes rekkevidde, vil rådmannen foreslå at kommunen anskaffer elbil for bruk i rådhuset. Ladning kan her skje på natta, se figur for laderteknikker ovenfor. Hvis det etableres en hurtigladerstasjon i jernbane- /rådhusområdet som også taxibiler kan benytte, gir dette stor rekkevidde og muligheter for effektiv bruk av elbil. Side 18 av 69

19 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for felt B3 Kjønstadmarka Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingrid Okkenhaug Bævre Arkivref: 2011/ /L12 Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Gunnar Løvås, SV: Bygningene skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Alternativt at boligene utstyres med skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Saksordfører (ny): Lars Petter Holan, AP Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Forslag til tillegg fra Løvås avvist med 8 mot 1 stemme. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for felt B3 Kjønstadmarka, datert , rev , vedtas i hht. Plan- og bygningslovens Det tas forbehold om at det for skjæringer og fyllinger med større høydeforskjell enn 3 meter, må det utføres geoteknisk prosjektering. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for felt B3 Kjønstadmarka, datert , rev , vedtas i hht. Plan- og bygningslovens Det tas forbehold om at det for skjæringer og fyllinger med større høydeforskjell enn 3 meter, må det utføres geoteknisk prosjektering. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse datert , rev Plankart, datert , rev Reguleringsbestemmelser, datert , rev Illustrasjonsplan, datert Veiplan skisse, datert Side 19 av 69

20 6 Profiler, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsbestemmelser Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 med siste endring vedtatt Plankart Kjønstadmarka boligfelt etappe 1 med siste endring vedtatt Geoteknisk vurdering , Multiconsult Saksopplysninger: Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Block Watne AS. Planområdet er det nordligste og av de lavest beliggende delfelter i Kjønstadmarka. Detaljplanen legger til rette for en utbygging med ca. 17 boenheter fordelt på eneboliger/tomannsboliger, kjede/rekkehus og flermannsboliger/leiligheter. Det er lagt vekt på å legge til rette for universelt utformet lekeareal og en stor andel tilgjengelige boliger. Planforslaget er vurdert ikke å falle inn under forskrift om konsekvensutredning. Planområdet Planområdet ligger på Ytter-Nesset, sentralt i Levanger kommune, 3,5 km fra Levanger sentrum. Det er 6,15 daa, og ligger innerst i Kjønstadmarka boligfelt. Det er adkomst til området fra Nordengbakkan. Terrenget heller mot nordvest med et gjennomsnittlig fall på ca. 1:8. Det er åpent og solrikt, med fin utsikt til sjøen, som ligger ca. 80 m fra plangrensen på det nærmeste. Planområdet ligger på tidligere jordbruksland og vegetasjonen består i dag av eng. Nærområdet består dels av resten av Kjønstadmarka boligområde, som er under utbygging, og dels av landbruksland og spredt bebyggelse. Planområdets beliggenhet på Levangernesset Skole og barnehage finnes i rimelig nærhet. Det er avsatt tomt for barnehage innenfor reguleringsplanen for Kjønstadmarka, men det er uvisst om barnehagen blir realisert. Skolevegen er trygg. Det går buss til Kjønstadmarka, den snur øverst i byggefeltet. Planstatus Området er omfattet av reguleringsplanen for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1, vedtatt Side 20 av 69

21 , og med siste endring vedtatt Området er disponert til framtidig boligbygging i kommunedelplanen for Levanger sentrum vedtatt Planforslaget er i samsvar med overordnede planer. Planforslaget Generelt Planområdet ligger i noe bratt terreng, og det opplyses om at forslagsstiller har arbeidet mye med å få til en optimal utforming av adkomstveien med tanke på stigningsforhold og adkomst inn på hver enkelt tomt, og samtidig få til en best mulig utnyttelsen av arealene med tanke på husplassering, leke- og oppholdsareal. I følge planbeskrivelsen er 4,9 daa av grunnen disponert til boligbygging med tilhørende anlegg, 0,7 daa til veigrunn inkl. grøfter og gangsti, 0,47 daa til leke-/oppholdsareal og 0,08 daa til renovasjon. Bebyggelsen Det påpekes i planbeskrivelsen at bebyggelsen er organisert ut fra et ønske om god tomteutnyttelse, høy boligtetthet og høy andel tilgjengelige boliger, og at boligene tilgodeses med optimale sol- og utsiktsforhold. Områder for konsentrert boligbebyggelse: B3-1, B3-2, B3-3 I følge reguleringsbestemmelsene tillates disse områdene benyttet til konsentrert småhus- /rekkehusbebyggelse, flermannsboliger og mindre leilighetsbygg med tilhørende carporter/garasjer. Bebygd areal (%-BYA) foreslås til minimum 25 % og maksimum 50 %. Største tillatte mønehøyde (øverste gesims ved pulttak) er 8,5 m over planert terrengs laveste nivå. Det foreslås også at bebyggelsen i disse områdene tillates med flatt tak med maks gesimshøyde 7,5 m over planert terrengs laveste nivå. Bolighus med pulttak skal ha takfall som følger terrenget og takvinkel mellom 5 og 25 grader. For B3-3 er det foreslått å tillate takfall motsatt av terrenget hvis takvinkelen er under 10 grader. Høyeste mønehøyde (høyeste gesims for pulttak) er angitt med kotehøyde på plankartet. For områdene B3-1, B3-2 og B3-3 foreslås det at tomteutnyttelsen (%BYA) økes fra 40 % i gjeldende reguleringsplan for Kjønstadmarka boligfelt etappe 1, til 50 %. Dette begrunnes med at det er ønskelig i forhold til føringer om høy boligtetthet når man slik som her tar landbruksareal i bruk til boligbygging. I planbeskrivelsen er det nevnt at endetomtene i husrekkene ikke er utnyttet opp mot 50 %, men begrensningen må settes så høyt for at den ikke skal sprenges på tomtene i midten av rekkene når %BYA beregnes for hver enkelt tomt. Samtidig nevnes det at det kan vurderes om økningen av BYA skal ses i sammenheng med at de gule feltene i detaljplanen utgjør en arealmessig mindre del av B3 enn i reguleringsplanen (redusert fra 6,15 daa til 4,9 daa). Reguleringsbestemmelsene sier at minimum 50 % av boenhetene som oppføres innenfor disse områdene skal være tilgjengelige boliger i hht. TEK. Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utformingen av bebyggelsen og utomhusarealene. Samtidig skal det tilstrebes at boligene innenfor feltene får beslektet utforming, materialog fargebruk. Områder for eneboliger B3-4 I reguleringsbestemmelsene er området regulert til totalt to eneboliger, evt. en tomannsbolig. Eneboligtomter er på plankartet vist med tomtegrenser. Det tillates oppført en carport/garasje på hver tomt. Maks prosent bebygd areal: %-BYA = 40 %. Side 21 av 69

22 Bestemmelsene sier at det i hellende terreng skal bygges hus som følger terrenget, og at bebyggelsen skal ha saltak eller pulttak. Høyeste mønehøyde (høyeste gesims for pulttak) er angitt med kotehøyder på plankartet. Videre sier reguleringsbestemmelsene at bolighus med saltak skal ha møneretning parallelt med terrenget og takvinkel mellom 27 og 40 grader. Største tillatte mønehøyde ved saltak er 9,2 m over planert terrengs laveste nivå. Takoppløft eller ark tillates i inntil 1/3 av takflatens lengde. For bolighus med pulttak skal takfallet følge terrenget og takvinkel mellom 5 og 25 grader, evt. takfall motsatt av terrenget hvis takvinkelen er under 10 grader. Største tillatte gesimshøyde ved pulttak er 8,5 m over planert terrengs laveste nivå. Det foreslås at garasje/carport kan være frittstående eller sammenbygd med boligen. Maks bebygd areal for frittstående garasje/carport er 50 m 2 BYA. Garasje/carport skal være tilpasset bolighuset i form, materialvalg, detaljer og farger. Garasje/carport kan ha maks takhøyde (maks gesims ved pulttak og maks mønehøyde ved saltak) på 4,0 m over planert terrengs laveste nivå. Garasje/carport bygd sammen med boligens sokkeletasje kan ha flatt tak med terrasse over. Det er også nevnt i reguleringsbestemmelsene at kommunen kan kreve at eneboliger som ligger i samme delområde/veistrekning utformes med lik takvinkel og beslektet formuttrykk. I følge planbeskrivelsen er alle hus i delfelt B3 tenkt med pulttak. I felt B3-1 og B3-2 er taket tenkt å følge terrenget, mens i felt B3-3 og B3-4 ønskes det å legge pulttak med motsatt fallretning. Alle hus får derved høyeste gesims på hovedfasaden. Biladkomst og gang-/sykkelveg I følge reguleringsbestemmelsene er adkomstveg o_b3-v er tenkt opparbeidet med 4,0 m regulert kjørebanebredde inkludert skulder og 1,0 m veigrunn på hver side, og med avkjørselareal ved B3-1/o_B3-L. Avkjørsler til tomtene fra offentlig vei er vist med pil på plankartet der dette er planlagt. I planbeskrivelsen påpekes det at kjøreveien føres så langt fram at man sikrer snumulighet ved manøvrering ut og inn fra innerste boligtomt, og med en vendehammer for liten lastebil som er plassert slik at den ikke ødelegger for disponeringen av byggearealene. Veien er dimensjonert etter kommunal standard for å legge til rette for kommunal overtakelse av vei og teknisk anlegg, og er ikke brattere enn 1:12 noe sted. Parkering I følge reguleringsbestemmelsene kreves 2 parkeringsplasser per boenhet for eneboliger og rekkehus, hvorav 1 plass i carport/garasje. For leiligheter kreves 1,5 pr. enhet og for hybler kreves 1,0 plass per enhet. Lek og uteopphold Kommuneplanens retningslinjer stiller krav om minimum 50 m 2 regulert leke- /oppholdsareal pr. bolig. Reguleringsbestemmelsene for Kjønstadmarka forutsetter at minimum 50 %, dvs. 25 m 2 lekeareal pr. bolig, skal løses internt i B3. Felles leke- /oppholdsareal for boligene i B3 (o_b3-l) er 456 m 2, dvs. 27 m 2 pr. bolig. Dette lekearealet ligger sentralt i feltet med kort vei til alle boliger, og innen synsvidde fra de Side 22 av 69

23 fleste. I følge planbeskrivelsen kan grunnen i lekearealet overtas av kommunen. Men drift av lekeplassen og dens utstyr blir et anliggende for en velforening. I bestemmelsene er det nevnt at på felles leke- og oppholdsareal skal det oppføres sittemøbler, lekeapparat og/eller andre innretninger som tjener formålet. I reguleringsplanen for Kjønstadmarka er det satt av et stort lekeareal, F6, like ved B3. For øvrig opplyses det om at det er private uteoppholdsarealer med gode sol- og utsiktsforhold til alle boliger. Universell utforming Det legges i planen opp til universell utforming av utearealene. Veisystemet i området har moderate stigningsforhold, med bratteste bakke med stigning på 1:12. En del av lekearealet (ca. 120 m 2 ) legges til rette for universell utforming, med adkomst for bevegelseshemmede til sandkasse og sittebenk. I følge planbeskrivelsen blir 14 (evt. 16) av 17 boliger tilgjengelige boliger. Støy Nordsivegen antas, i følge planbeskrivelsen, å ha en ÅDT mindre enn 100. For øvrig er planområdet bare belastet med støy fra trafikk internt i området (17 boliger) og fra B4 (antatt maks 30 boliger). Risiko- og sårbarhetsanalyse Forslagsstiller har benyttet sjekkliste for å vurdere potensielle risiko- og sårbarhetsforhold for området. Forhold/uønskede hendelser som må vurderes er: Radon: Det opplyses om at man ikke har kunnskap om eventuell radonkonsentrasjon i området. Block Watne AS leverer uansett husene med radonduk og brønn eller slynge som standard, slik at vifte for forsert utlufting av grunnen under huset kan ettermonteres hvis målinger i det ferdige huset viser verdi over grenseverdien. Høyspent: Et tidligere luftstrekk er lagt i bakken utenfor planområdet, kfr. reguleringsplan for Kjønstadmarka. Flomfare/springflo: Området ligger fra kote 9 og oppover. Laveste gulvnivå i boliger er over kote 11. I følge planbeskrivelsen er dette i trygg høyde over sjøen. Grunnforhold: I følge planbeskrivelsen er arealet sjekket mot de ulike farekartene på og det er kun når det gjelder kvikkleire at det finnes en registrering i området. Denne ligger nordvest for planområdet, men ikke i selve planområdet. Det er foretatt grunnundersøkelse med prøvegraving i 3 punkt til ca. 5 meters dybde. Rapport fra Multiconsult, , viser at et øvre lag bestående av sand, grus og stein ligger over masser av morenemateriale til 2,5 til 3 meters dybde. Videre i Side 23 av 69

24 dybden er det påvist lagdelte masser av silt og leire. Leira er til dels bløt. Kvaliteten til massene videre i dybden, og dybden til meget fast grunn eller berg, er ikke kjent. Når det gjelder områdestabilitet, sier rapporten fra Multiconsult: Da det bløte leirelaget ikke er tilstrekkelig kartlagt med prøvegravinger, er dokumentasjonen ikke tilstrekkelig til å utføre stabilitetsberegninger. Det kan ikke helt utelukkes at områdestabiliteten for boligfelt B03 kan være anstrengt. De påviste grunnforholdene viser stort sett lagdelinger som følger terrenget, slik at de finkornige, bløte lagene kan virke som potensiell glideflate. Områdestabiliteten er uavklart, og det må utføres supplerende grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsvurderinger før tiltak settes i verk. Block Watne har bestilt supplerende boringer og disse vil bli utført så snart Multiconsult har kapasitet. Rapport vedrørende videre grunnundersøkelser vil bli ettersendt etter at boringen er utført. Kulturminner Fylkeskommunen har i sin høringsuttalelse konkludert med at det ikke foreligger konflikt med kulturminner, men man er uansett pålagt aktsomhet og meldeplikt i hht. Kulturminnelovens 8.2. Biologisk mangfold I følge planbeskrivelsen er det ikke kjent at det er sjeldne arter eller naturtyper i planområdet, og sjeldne arter er heller ikke observert ved befaring Det påpekes at kommunen gjennomførte en naturregistrering i 2002/2003, og to viktige lokaliteter ble registrert på Kjønstad. Disse ble ivaretatt ved reguleringen av Kjønstadmarka. Disse ligger imidlertid ikke i umiddelbar nærhet til delfelt B3. Landbruksinteresser Spørsmålet er avklart ved arbeid med reguleringsplanen for Kjønstadmarka Avstand til sjøen Deler av området ligger nærmere sjøen enn 100 meter. Både byggeformål og byggegrense er avklart i reguleringsplanen for Kjønstadmarka. Vann-, avløp- og energiløsninger Området er tilknyttet kommunale anlegg for vann og avløp. Renovasjonsanlegg (R) I følge planbeskrivelsen blir renovasjonen samordnet på et areal inntil Nordengbakkan, slik at renovasjonsbilen ikke trenger å kjøre inn i området, men snur på snuplassen i enden av Nordengbakkan. Renovasjonsområdet ligger i fartsretningen når man er på vei ut av feltet, og det er satt av plass til en parkeringslomme. Det er i planen ikke tatt stilling til om beholderne blir over eller under bakken, men tatt høyde for begge alternativer. Utbyggingsavtale Det er fremforhandlet utbyggingsavtale mellom Levanger kommune og Block Watne for Kjønstadmarka felt B3. Denne behandles parallelt med reguleringsplanen. Side 24 av 69

25 Planprosess Medvirkning Forhåndskonferanse i plansaker ble gjennomført Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Oppstart av planarbeidet er kunngjort på kommunens nettside og i Levangeravisa Naboer/grunneiere, offentlige instanser og tjenesteytere ble tilskrevet med brev av Følgende forhåndsuttalelser er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen: Nord-Trøndelag fylkeskommune og NVE. I kommunen er saken forelagt kommunalteknikk og barnerepresentanten. Kommunalteknikk, Enhet kommunalteknikk har ingen merknader/kommentarer. Barnerepresentanten, Lekeplass med sandkasse, sittebenk og vippedyr bør ferdigstilles før boligene er innflyttingsklare. Veien virker til å være trygg med gangvei til nærliggende barnehage og skole. Har ingen øvrige bemerkninger. Kommentar: Ferdigstillelse av lekeplass dekkes, slik rådmannen ser det, gjennom reguleringsbestemmelsene. Høring/offentlig ettersyn Plan- og utviklingskomiteen i Levanger vedtok i møte den , sak 11/12, følgende: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Kjønstadmarka delfelt B3, datert , rev , fremlagt for høring og offentlig ettersyn. Det må utføres supplerende grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsvurderinger før planen sendes på høring. Offentlig ettersyn ble kunngjort Berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til På grunn av at resultatet fra de siste grunnundersøkelsene ikke var tilgjengelig før , ble fristen forlenget til Følgende uttalelser er mottatt: 1 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger, Eldres råd i Levanger, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NVE, Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Side 25 av 69

26 1 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger, Vil påpeke krav om at det legges til rette for universell utforming. Detter gjelder for uteområder så vel som tilgjengelige boliger. Deler av utvendig lekeareal må ha adkomstmuligheter til leikeapparat og sittebenker for bevegelseshemmede. Veisystemet i området må ha moderat stigningsforhold så det går an å ta seg fram for rullestolbrukere. Vi har svaksynte i alle aldersgrupper så det bør være godt lys på lekeplasser og vel søppelcontainere. Kommentar: I planen er det lagt vekt på at flest mulig at boenhetene tilrettelegges med universell utforming (14 av 17 boenheter planlegges med universell utforming), noe som også gjelder uteområder og område på lekeareal hvor lekeapparat/sittebenk er planlagt. Område B3 har et fall i terrenget fra regulert atkomst til området og ned til vei på nordsiden på ca. 9 meter. Felles vei mellom område B3-2 og B3-3/B3-4 har en planlagt stigning på 21,7 o/oo (ca 1:40). Vei ved regulert atkomst er på 80 o/oo (1:12). Ut fra geoteknisk og landskapsarkitektonisk syn vil det ikke være forsvarlig å heve terrenget ut over det som allerede er gjort. 2 Eldres råd i Levanger, Ingen merknader. 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Planen virker godt gjennomarbeidet, der det er lagt vekt på å få en god utnyttelse med småhusbebyggelse lokalisert inn mot en felles atkomstveg. Vi er godt fornøyd med at reguleringsbestemmelsene stiller krav til universell utforming og at minst 50 % av boenhetene som oppføres skal være tilgjengelig boenhet og dermed får alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Kulturminner (denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jf. også KML 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av utbygger. 4 NVE, Forutsetter at kommunen avventer egengodkjenning av planen inntil Multiconsults rapport/notat er ferdigstilt. Forutsetter også at rapporten kan konkludere med at stabiliteten i området er tilfredsstillende i tråd med kravene i TEKs 7 og Plan- og bygningslovens Side 26 av 69

27 Kommentar: Den endelige rapporten fra Multiconsult konkluderer med at grunnforholdene er stabile og egnet til byggeformål. 5 Sametinget, Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kulturminneloven 4 annet ledd. Det gis eksempler på samiske kulturminner. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven 3 og 6. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av utbygger. 6 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen viser til forhåndsuttalelse til planarbeidet, datert , hvor det ble tydeliggjort at det må legges til rette for en høg utnytting av området, opp mot 4 boenheter pr. da. Vi kan ikke se at vår forhåndsuttalelse er kommentert i saken. Landbruksavdelingen minner om at områder avsatt til konsentrert utbygging i Kjønstadmarka skulle heve den gjennomsnittlige utnyttingen av området. Etter landbruksavdelingens vurdering burde den foreslåtte utnyttingen for området vært høyere. Landbruksavdelingen tilrår at det tidlig i slike planarbeid legges føringer for hvor høg utnytting det skal planlegges for. Miljøvernavdelingen har ingen merknader ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser. Kommunalavdelingen har ingen merknader. Kommentar: Ut fra en markedsvurdering har forslagsstiller kommet fram til at området er best egnet for familieboliger/eneboliger, det er lagt inn 11 eneboliger og 6 leiligheter (3-roms). Vurdering: Planforslaget som er utarbeidet er i samsvar med overordnede planer. Ved første gangs behandling var områdestabiliteten i området uavklart. Supplerende grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsvurderinger er nå gjennomført. Endelige grunnundersøkelser, , konkluderer med at grunnforholdene er stabile og egnet til byggeformål. De påviste grunnforholdene består stort sett av Side 27 av 69

28 morenemateriale og til dels av leire. Det er ikke påvist marin leire. Terrenget er jevnt og har moderat fall ca. 1:10. Det er ingen bekkeleier eller raviner i undersøkelsesområdet og tomta er ikke utsatt for erosjon som kan påvirke stabiliteten. Undersøkelsesområdet kan ikke bli utsatt for leirskred eller annen type jordskred. Områdestabiliteten er tilfredsstillende. For skjæringer og fyllinger med større høydeforskjell enn 3 meter, må det utføres geoteknisk prosjektering. Det er gjennomført offentlig ettersyn uten at det har kommet uttalelser som er til hinder for gjennomføring av planforslaget. Planforslaget anbefales vedtatt i henhold til Plan- og bygningslovens Side 28 av 69

29 Levanger kommune Sakspapir Utbyggingsavtale Kjønstadmarka Felt B3 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingrid Okkenhaug Bævre Arkivref: 2012/985 - /L81 Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen Saksordfører (ny): Lars Petter Holan, AP Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Kjønstadmarka Felt B3 godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Kjønstadmarka Felt B3 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger vedtok i møte den , sak 12/12, at utbyggingsavtale for Kjønstadmarka Felt B3 legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Berørte parter ble tilskrevet med brev av og offentlig ettersyn ble kunngjort den Høringsfristen var satt til Det er ikke mottatt høringsuttalelser. Utbyggingsavtalen er mellom Block Watne AS og Levanger kommune, og avklarer gjennomføring av utbyggingstiltak som er forutsatt i forslag til reguleringsplan for Kjønstadmarka delfelt B3, som lå ute til offentlig ettersyn i februar-mars Reguleringsplan med tilhørende utbyggingsavtale sluttbehandles parallelt. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsbestemmelser Kjønstadmarka delfelt B3, datert , rev Plankart Kjønstadmarka delfelt B3, datert Side 29 av 69

30 Saksopplysninger: Tidligere hjemlet plan- og bygningslovens Kap. XI-A Utbyggingsavtaler 64 a-f (1985) bruk av utbyggingsavtaler. I sak 53/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av Utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensninger som herav følger. Kapittel 17 Utbyggingsavtaler i gjeldende plan- og bygningslov synes forholdsvis lite endret ift. overnevnte. 1.2 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel, vedtatt , sak 18/11, hjemler også bruk av utbyggingsavtaler. Overnevnte er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor: UTBYGGINGSAVTALE vedrørende KJØNSTADMARKA, FELT B3 Mellom utbyggeren Block Watne, heretter kalt utbygger, og Levanger kommune, heretter kalt Kommunen, er det i dag inngått slik avtale: I. Formål 1. Denne avtale regulerer med endelig virkning betingelsene for at utbygging av Kjønstadmarka Boligfelt etappe 1 -kan skje. 2. Avtalen er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17. Utbyggingsavtaler og kommunens prinsipielle vedtak om bruk av utbyggingsavtaler, k.sak 53/06, samt 1.2 i bestemmelser til kommuneplanens arealdel, vedtatt , k-sak 18/ Avtalen skal sikre at området omfattet av reguleringsplanen for Kjønstadmarka Boligfelt etappe 1 blir utbygd iht. plan og bestemmelser tilknyttet denne. II. Avtalens omfang Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som sikrer: - Trafikksikkerhet - Godt oppvekst- og bomiljø - Opparbeiding av areal for uteopphold og leik. - Infrastruktur/hovedanlegg - Overdragelse av offentlige areal og anlegg - Plan for etterfølgende vedlikeholdsplikt III: Utbyggers forpliktelser A. Areal for uteopphold og leik 1. Offentlig friområde som i reg.plan er benevnt B3-L erverves av utbygger og overtas av kommunen uten vederlag samtidig med overtakelse av offentlige veganlegg når feltet er utbygd. Side 30 av 69

31 B. Hovedanlegg - veger 1. Utbygger utarbeider tekniske planer for offentlige veger i området. Krav til geometri, dimensjonering, materialer mm stilt i Statens Vegvesens Vegnormaler skal oppfylles. 2. Veger skal opparbeides iht reguleringsplan med reguleringsbestemmelser med asfaltdekke, bredde 4,0 mtr. + 2 x 0,5 meters skulder. Asfaltdekkets tykkelse skal være min 100 kg/m2. Tekniske planer skal godkjennes av kommunen. Hvis anlegget forutsetter erverv av grunn, er utbygger ansvarlig for ervervet og bekoster dette. 3. Det bygges gatebelysning langs vegen med 8 meter master, 70 w armatur. Belysningen taes over til kommunal drift. Belysningen bekostes av utbygger. 4. Utbygger bekoster og opparbeider vegen og snuplasser inkl. tekniske anlegg i henhold til de godkjente tekniske planer innenfor det regulerte området Kjønstadmarka Boligfelt, felt B3. 5. Veger skal være ferdigstilt med asfaltdekke før overtakelsesforretning. C. Hovedanlegg- vann, avløp 1. Utbygger utarbeider tekniske planer for vann og avløpsanlegg. Spillvann fra boligfeltet ledes til spillvannskumme i østre hjørne på tomta/feltet. Overvann føres til samme sted. Det legges ny 160 mm PVC spillvannsledning og 200 mm overvannsledning fra kum v/nordsivegen og opp til internveg som overtas av kommunen. Ved legging av 110 mm vannledning på samme strekning overtas denne av kommunen. 2. Anlegget ferdigstilles før innflytting skjer. D. Interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt fellesanlegg Alle interne veg-, vann- og avløpsanlegg samt andre fellesanlegg bygges ut etter planer godkjent av kommunen. Utbygger bærer alle kostnadene knyttet til slik opparbeidelse. E. Strøm, telefoni og bredband/ kabel TV Utbygger forplikter seg til å sørge for at strøm, telefoni og bredband utbygges etter traseer som ikke vanskeliggjør senere vedlikehold av de kommunale ledninger. F. Diverse bestemmelser 1. Bebyggelsen bør tilrettelegges for oppvarming med fornybar energi IV. Fremtidig ansvar for anlegg og arealer A. Generelt for offentlige anlegg For fremtidig ansvar for anlegg gjelder Plan og bygningsloven Kap. 18. Side 31 av 69

32 Byggetomta 18, 27 og 28. Spesielt 18-1, 18-2, 27-1, 27-2 og 27 4 hvis annet ikke fremgår av denne avtale. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretning B. Hovedanlegg veger Vegen til og med snuplass overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent og overtakelsesforretning avholdt. C. Hovedanlegg vann og avløp Alle ledninger som iht. godkjente planer er planlagt og dimensjonert som offentlig ledningsnett, overdras vederlagsfritt til kommunen for framtidig drift og vedlikehold. Hvis ledninger blir liggende på privat grunn, skal rett til å ha ledningen liggende og foreta nødvendig vedlikehold sikres/tinglyses. D. Fellesanlegg/ fellesområder Friområdet B3-L overtas av kommunen. Oppsetting og drifting av eventuelle lekeapparater er beboernes ansvar. V. Kommunens forpliktelser Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold straks disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtales Kap. III B-F VI. Videresalg Hvis Utbygger selger hele eller deler av sitt areal som omfattes av reguleringsplan Kjønstadmarka, felt B3, skal utbygger påse at denne utbyggingsavtale blir tiltransportert ny eier. Levanger Levanger kommune Block Watne Robert Svarva Ordfører Utbygger Vurdering: 17-3 i plan- og bygningsloven sier følgende om innholdet i en utbyggingsavtale: Avtalens innhold En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Side 32 av 69

33 Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel sier følgende: 1.2 Utbyggingsavtale ( 11-9, nr. 2) Utbyggingsavtale kan brukes innenfor hele kommunen. Utbyggingsavtale skal inngås før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan med tilhørende bestemmelser også forutsetter andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak Utbyggingsavtale kan også inngås der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Utbyggingsavtalen ligger innenfor rammene av forslag til reguleringsplan for Kjønstadmarka delfelt B3 og er vurdert til å følge opp intensjonene i den aktuelle planen. Omfang og innhold i utbyggingsavtalen sikrer en rasjonell og forsvarlig utbygging av planområdet med nødvendig infrastruktur. Rådmannen tilrår at det innstilles på at foreliggende utbyggingsavtale godkjennes. Side 33 av 69

34 Levanger kommune Sakspapir Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger - arkeologiske registreringer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no Side 34 av 69 Arkivref: 2011/ /D10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det avsettes kr til arkeologiske registreringer i Levanger sentrum sommeren Beløpet belastes disposisjonsfond. Rådmannens forslag til innstilling: Det avsettes kr til arkeologiske registreringer i Levanger sentrum sommeren Beløpet belastes disposisjonsfond. Hjemmel/bakgrunn for saken: Sommeren 2011 ble det gjort arkeologiske registreringer i Levanger sentrum. Formålet var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet for kommunens reguleringsplan for Levanger sentrum; for det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet i forbindelse med Riksantikvarens kulturmiljøfredning av Levanger sentrum. Riksantikvaren dekket kostnadene for den arkeologiske registreringen som deres bidrag til prosjektet Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger. Vedlegg: 1 Endelige / ferdige rapport - Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger Saksopplysninger: Etter de arkeologiske registreringene sommeren 2011 utarbeidet NIKU og Nord- Trøndelag Fylkeskommune en rapport som konkluderte med blant annet følgende: De arkeologiske registreringene har frambragt ny kunnskap om forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det er dokumentert både før- og

35 etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Videre er middelalderkirkegårdens avgrensning påvist ved hjelp av eldre kart. I tillegg (fig. 39, bilag 2) er det gjort registreringer og observasjoner i forbindelse med arbeider i grunnen utført av andre i den tiden de arkeologiske registreringene pågikk. Det ble også gjennomført registrering av eldre steinkjellere i Levanger sentrum, samt også registrering av gjenanvendte steiner fra den revne middelalderkirken. På tross av gjennomgang av kommunens kart, og samtaler med personale fra kommunen, framkom det ikke tilstrekkelig nøyaktige opplysninger under forarbeidene som antydet at bæremassene var blitt skiftet ut i store deler av sentrums gatenett. Dermed ga ikke registreringene de overgripende resultater om kulturlagenes utbredelse og karakter som man håpet på. Kunnskap om kulturlag i spesielt de nordøstre deler av sentrum, men også i deler av de østre områder mangler således. Det vil bli foretatt boreprøver i områdene for de tidligere meanderne, noe som vil kunne bøte på dette kunnskapshullet. Av disse årsaker lar det seg med nåværende kunnskapsstatus ikke gjøre å utarbeide oversiktskart som viser kulturlagenes utstrekning og tykkelse innenfor reguleringsplanområdet. I og med at kulturlag var fjernet i såpass store områder av sentrum, er det trolig en nødvendig løsning å foreta tilleggsregistrering i flere men mindre felter. Det vil fortsatt være behov for nye registreringer i de nevnte områder i nord/øst. Disse feltene bør legges til utvalgte bakgårder inne i kvartalene, hvor sannsynligheten for store moderne inngrep er små. Det er svært få gater i nordre og østre deler av sentrum hvor kulturlagene ikke allerede er fjernet. Det bør derfor trolig tas opp ett eller to felter i bakgårder vest for Kirkegata for å få bedre kunnskap om kulturlagsforekomsten i dette området, da den kan vise seg å inneholde mer informasjon enn hva som er innhentet i grøftene ute i gatene. I tillegg bør det betenkes at kulturlagenes bevaringstilstand trolig er generelt bedre inne i bakgårdene enn i kanten av gamle grøfter, da det organiske innholdet i kulturlagene brytes raskere ned der tilgangen til luft er større enn i ubrutte lag. I og med at slike registreringsfelter vil måtte legges også på privat grunn, må arbeidet med å identifisere egnede steder og få til avtaler med grunneier raskt settes i gang. Vurdering: I og med at kulturlag er fjernet i store områder av sentrum er det nødvendig å grave i bakgårdene inne i kvartalene hvor sannsynligheten for store inngrep er små. Med bakgrunn i rapporten fra NIKU og Nord-Trøndelag Fylkeskommune har Riksantikvaren besluttet at det skal graves i 7 bakgårder sommeren Det skal graves i et område på 1-1.5m 2 i hver av bakgårdene. Det gjøres avtale med hver enkelt grunneier. Kostnadene for de arkeologiske registreringene er beregnet til kr inkl. mva. Riksantikvaren dekker halvparten av kostnadene, det kreves at kommunen bidrar med resterende halvpart. De arkeologiske undersøkelsene sommeren 2011 frembrakte ny og viktig kunnskap om Levanger. Det er svært viktig at det arbeidet som startet opp sommere 2011 videreføres. Side 35 av 69

36 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF - Regnskap og årsberetning 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Svenn Robert Berg svenn.robert.berg@tronderhallen.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /12 Styrets forslag til vedtak: Årsregnskap og årsberetning for 2011 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Revisors beretning for Kontrollutvalgets uttalelse til Trønderhallen Levanger KF s årsregnskap Trønderhallen Levanger KF årsregnskap Trønderhallen Levanger KF årsberetning 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Årsregnskap og årsberetning 2011 ble behandlet og godkjent i styremøte 30/4/12. Både årsregnskap og beretning har blitt behandlet og godkjent i kontrollutvalget. Uttalelse er vedlagt. Vurdering: Årsregnskapet til Trønderhallen Levanger KF viser et regnskapsmessig merforbruk på kr ,88. Første driftsår har vært preget av tilpasning til både anlegg, teknisk utstyr og markedet generelt. Budsjettall har ikke blitt nådd, men kostnadsbildet har også blitt justert ned. Vi ser at det har blitt generert mindre inntekter spesielt på badebilletter og omsetning på arrangement enn forventet. Samtidig har det blitt brukt mindre penger, spesielt på energikostnader, markedsføring & renholdstjenester. Trønderhallen Levanger KF er nå over i mer generell driftsfase, og satser nå mye på merkevarebygging. Både profilarbeid og innhold vektlegges. Besøket og omsetning sålangt i 2012 er økende, og vi satser hardt på å nå de resultatmål som er forventet. Side 36 av 69

37 Side 37 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

38 Side 38 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

39 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Sak 013/12 Vedlegg 1 Til Levanger kommunestyre Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2011 for Trønderhallen Levanger KF Kontrollutvalget har i møte den , under sak nr. 013/12, behandlet årsregnskapet for 2011 for Trønderhallen Levanger KF. Årsregnskapet består av driftsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Sammen med regnskapet foreligger selskapets årsrapport for 2011 samt revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. Revisjonsberetningen for 2011 er avgitt uten forbehold. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering av foretakets daglige leder. Kontrollutvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som det har bedt om. Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Kontrollutvalget vil likevel påpeke at det gjennom revisors arbeid er avdekket mangler og svakheter ved foretakets økonomiske intern kontroll. Kontrollutvalget forutsetter derfor at foretaket forbedrer sin økonomiske internkontroll. Ut over dette har utvalget ingen merknader til årsregnskapet for Det framlagte årsregnskap kan fastsettes som Trønderhallen Levanger KFs årsregnskap for Levanger, 8. mai 2012 Gunnar Myhr leder Fanny Gausen nestleder Terje Veimo Line Thorsen Asbjørn Folkvord Kopi: Formannskapet Side 39 av 69

40 Side 40 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

41 Side 41 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

42 Side 42 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

43 Side 43 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

44 Side 44 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

45 Side 45 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

46 Side 46 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

47 Side 47 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

48 Levanger kommune Sakspapir Levanger Boligforvaltning KF - Regnskap og årsberetning 2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Asbjørn Eriksen aer@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /12 Styrets forslag til vedtak: Resultatregnskap 2011 og Årsrapport 2011 for Levanger Boligforvaltning KF godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Regnskap og årsrapport for 2011 er behandlet av Styret i BKF i møte , sak 02/2012. Resultatregnskap og årsrapport 2011 har vært til behandling i kontrollutvalget. Kontrollutvalgets behandling og uttalelse er vedlagt. Vedlegg: 1 Revisors beretning for Kontrollutvalgets uttalelse til boligforvaltningens årsregnskap Levanger boligforvaltning KF årsregnskap Levanger boligforvaltning KF Årsrapport 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på kr ,14 og et regnskapsmessig resultat på kr. 0,- mot et negativt netto driftsresultat på kr ,- i Underskudd for regnskapsåret 2009 er inndekket med kr ,09. Tidligere daglig håper den positive utviklingen for boligmassen vil fortsette, men dette betinger at nødvendige midler blir stilt til disposisjon. Etter avviklingen av Boligforvaltningen er det disponible midler på ca. 11 mill. (BKF s kapitalkonto). I tillegg er det foretatt refinansiering av 1/3-del av låneporteføljen som vil gi en rentebesparelse i 2013 på ca. 1,3 mill. Tidligere daglig leder håper disse midlene kommer boligene til gode ettersom Levanger kommune står foran store utfordringer ved gjennomføring av tiltak vedtatt i Boligsosial handlingsplan. Selv om de fleste leiligheter etter hvert har en noenlunde bra innvendig standard i forhold til leieprisene er etterslepet på manglende vedlikehold fortsatt meget stort. Side 48 av 69

49 Side 49 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

50 Side 50 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

51 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 012/12 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL ÅRSREGNSKAPET FOR LEVANGER BOLIGFORVALTNING KF 2011 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Paul Stenstuen 012/ Kommunestyret Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Forslag til uttalelse vedtas som kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap for Levanger boligforvaltning KF for Kontrollutvalgets uttalelse oversendes kommunestyre for framleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for Levanger boligforvaltning KF for Vedlegg 1. Forslag til kontrollutvalgets uttalelse for Revisjonsberetning til årsregnskapet for Levanger boligforvaltning KF 3. Årsregnskap og årsrapport for 2011 for Levanger boligforvaltning KF (utsendt fra kommunen) Ikke trykte vedlegg Kommuneloven Saksopplysninger Årsrapporten for Levanger boligforvaltning KF for 2011 ble avlagt av styret den Særregnskapet består av driftsdel, investeringsdel, balanseregnskap og noteopplysninger. Årsregnskapet for Levanger boligforvaltning KF for 2011 er gjort opp i balanse. Levanger boligforvaltning KF er avviklet med virkning fra Revisjon Levanger boligforvaltning KF årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller kravene stilt i kommunelovens 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Revisjonsberetningen er avgitt den og er uten forbehold eller merknader. Saksbehandlers vurdering Kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon går i korthet ut på at utvalget skal forsikre seg om at regnskapet er revidert på betryggende måte, av kvalifisert revisor og i tråd med god revisjonsskikk. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet, jf. vedlagte forslag. Steinkjer Paul Stenstuen Kontrollsekretær Side 51 av 69

52 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Sak 012/12 Vedlegg 1 Til Levanger kommunestyre Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2011 for Levanger Boligforvaltning KF Kontrollutvalget har i møte den , under sak nr. 012/12, behandlet årsregnskapet for 2011 for Levanger boligforvaltning KF. Årsregnskapet består av driftsdel, investeringsdel, balanseregnskap og noteopplysninger. Sammen med regnskapet foreligger selskapets årsrapport for 2011 samt revisjonsberetning avgitt av KomRev Trøndelag IKS. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering av daglig leder. Kontrollutvalget har fått alle de opplysninger og dokumenter som det har bedt om. Revisjonsberetningen for 2011 er avgitt uten forbehold eller merknader. Kontrollutvalget mener årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Kontrollutvalget ingen merknader til årsregnskapet for Det framlagte årsregnskap kan fastsettes som Levanger boligforvaltning KFs årsregnskap for Levanger, 8. mai 2012 Gunnar Myhr leder Fanny Gausen nestleder Terje Veimo Line Thorsen Asbjørn Folkvord Kopi: Formannskapet Side 52 av 69

53 Side 53 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

54 Side 54 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

55 Side 55 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

56 Side 56 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

57 Side 57 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

58 Side 58 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

59 Side 59 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

60 Side 60 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

61 Side 61 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

62 Side 62 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste

63 Side 63 av 69 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste