Forfall meldes snarest til servicekontoret på telefon , eller e-post: Møteinnkalling. Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Thon Hotell Bjørneparken Arkivsak: 12/00002 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til servicekontoret på telefon , eller e-post: SAKSKART Side Møteinnkalling 69/14 70/14 14/ / Saker til behandling Meldinger til kommunestyret den 4. desember Delegerte vedtak - kommunestyret 4. desember /14 14/ Søknad om økonomisk støtte 2. halvår /14 14/ Søknad om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet /14 14/ Revidert "Plan for helsemessig og sosial beredskap Flå kommune 2014" 14 74/14 14/ Utbygging av sykehjemsplasser på Flåheimen 17 75/14 14/ Revidert samarbeidsavtale om Hallingdal Barneverntjeneste 20 76/14 14/ Tilstandsrapport for grunnskolen /14 13/ Ny plan for overgang mellom barnehage og skole i Flå kommune 25 1

2 78/14 14/ Søknad om tilskudd til privat vannforsyning - gbnr 20/ /14 14/ /14 14/ Høring: Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Søknad fra Høgevarde AS om godkjenning av vann- og avløpsanlegg - organisering, drifts- og eierforhold /14 14/ Fastsetting av planprogram for kommuneplanens arealdel - Flå kommune /14 14/ ROS analyse Flå kommune oppstartarbeid med ny helhetlig ROS /14 14/ Rullering av Beredskapsplan for Flå kommune 58 84/14 14/ Kommunereform - Lokale og regionale prosesser - KS sin medvirkning 60 85/14 14/ /14 14/ Reglement for Flå kommune finansforvaltning (finansreglement) Videreføring av investeringsprosjekter og balanseposter til /14 14/ Budsjettendringer - bruk og avsetning til fond i /14 14/ Flå kommune - årsbudsjett /14 14/ Vassfaret Bjørnepark - Organisering - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 Jf Fvl 13 1.ledd nr 1 81 Sted, Tor Egil Buøen ordfører 2

3 Saker til behandling 69/14 Meldinger til kommunestyret den 4. desember 2014 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 033 Saksbehandler: Turid Røkkum Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: 1. Møteprotokoll fra representantskapet Vestviken 110 IKS av Skatteinngangen pr Referat fra møte i Rådet for SLT-Hallingdal den 5. november Møtebok Regionrådet for Hallingdal av Resolusjon vedtatt av landsstyret i Utmarkskommunenes Sammenslutningen (USS) i møte 25. november 2014 Mistillit til lokaldemokratiet 3

4 70/14 Delegerte vedtak - kommunestyret 4. desember 2014 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 044 Saksbehandler: Turid Røkkum Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksopplysninger: Delegerte vedtak /14 14/ Fabel Tegnestue, Nesbyen Søknad om oppføring av tilbygg på hytte samt dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser på eiendommen gbnr 9/52, Skarsdalen Godkjent på vilkår. 307/14 12/ Heidi og Thor Jegard, Åsgårdstrand Klage på vedtak om ny vegadresse til eiendommen gbnr 28/145 i Høgevarde HV3 Klagen tas ikke til følge. 308/14 14/ Hallingdal Varme & Sanitær as, Nesbyen Søknad om utslippstillatelse fra mindre avløpsrenseanlegg, gbnr 9/52, Skarsdalen Godkjent på vilkår. 309/14 12/ Tore Geir Nilsen og Willy Haugan Rinde, Oslo Vegadresser i Skarsdalen eiendommen gbnr 9/332 Klage Klagen tas til følge. 310/14 13/ Karsten Ekeren, Flå Søknad om dispensasjon for bygging av vei på gbnr 9/3 frem til gbnr 9/72 Godkjent på vilkår. 4

5 311/14 14/ DBC AS, Gol Endringer i ansvarsretter i forbindelse med søknad om oppføring av Flå Veksthus på eiendommen gbnr 25/25, Flå sentrum Godkjent. 312/14 13/ Drammens Hus og Hytter as, Lierstranda Søknad om ferdigattest for oppføring av hytte på eiendommen gbnr 12/48, Kviseter Ferdigattest gitt. 313/14 14/ sigvartsen DESIGN, Oslo Søknad om ferdigattest for oppføring av hytte på eiendommen gbnr 30/60, Millomsætra Ferdigattest gitt. 314/14 13/ Eikås Hytter og Hus AS, Eiken Søknad om ferdigattest for hytte på eiendommen gbnr 29/248, tomt 375, HV8, Vardefjell Høgevarde Ferdigattest gitt. 315/14 14/ Johan Gedde Dahl, Sandvika Søknad om ferdigattest for hytte på eiendommen gbnr 10/234, Raufjell Ferdigattest gitt. 316/14 14/ TQM KvalitetsPartner as, Drammen Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 29/211, Høgevarde Godkjent på vilkår. 317/14 14/ Holte Eiendom as, Vestfossen Søknad om oppføring av garasje på eiendommen gbnr 30/35, HV2 Høgevarde Godkjent på vilkår. 318/14 14/ WKI Bygg AS, Tyristrand Søknad om oppføring av garasje på eiendommen gbnr 30/43, HV2, Høgevarde Godkjent på vilkår. 319/14 12/ Karsten Ekeren, Flå Renseanlegg Damtjernhallin tilsyn/kontroll. Oppheving av pålegg. Pålegg opphevet. 320/14 14/ Leer bygg og anlegg AS, Nedre Eggedal Søknad om oppføring av hytte og uthus på eiendommen gbnr 18/248, tomt 136, Øvre Reinsjøfjell Godkjent på vilkår. 5

6 321/14 14/ Odd-Egil Stavn, Flå Delingstillatelse: ny matrikkelenhet fra eiendommen gbnr 18/182, Reinsjøfjell Øvre tomt nr 136 Godkjent på vilkår. 322/14 14/ Navestad Bygg AS, Borgenhaugen Søknad om oppføring av hytte og garasje på eiendommen gbnr 29/206, HV7, Høgevarde Godkjent på vilkår. 323/14 14/ pt Rørleggerservice AS, Greåker Søknad om lokal godkjenning av foretak PT Rørleggerservice AS, Greåker Godkjent på vilkår. 324/14 14/ Marko Bygg AS, Flå Søknad om lokal godkjenning av foretak Marko Bygg AS, Flå Godkjent på vilkår. 325/14 14/ Moen Design AS, Gvarv Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 29/375, tomt 616, Høgevarde Godkjent på vilkår. 326/14 14/ SEG Entreprenør AS, Flå Søknad om bygging av vei på eiendommen gbnr 9/452 og 10/40, Sølvberg Godkjent på vilkår. 327/14 12/ Arild Terjesen, Drammen Søknad om midlertidig brukstillatelse for oppføring av tilbygg på hytt på eiendommen gbnr 20/99, Tollefsrudsetrene Midlertidig brukstillatelse gitt. 328/14 14/ Flå kommune, Flå Delingstillatelse: ny matrikkelenhet fra eiendommen gbnr 24/10, Flå kommune Godkjent på vilkår. 329/14 14/ Statens vegvesen Region Sør, Arendal Søknad om tillatelse til ombygging av gangveg v/handelsbakken RV 7 Flå vest og omlegging av RV 7 Godkjent på vilkår. 330/14 13/ Sigdal Hytter AS, Eggedal Søknad om ferdigattest for oppføring av hytte og garasje på eiendommen gbnr 29/268, tomt 395, Høgevarde Ferdigattest gitt. 6

7 331/14 14/ Eli Trommald Kolstad og Kjetil Kolstad, Hønefoss Søknad om ferdigattest for hytte på eiendommen gbnr 27/24, tomt 2, Kroksætergrendi Godkjent på vilkår. 332/14 13/ Jenø K. A. Bene arkitekt, Oslo Vedrørende søknad om ferdigattest for oppføring av hytte på eiendommen gbnr 29/57, Høgevarde Ferdigattest gitt. 333/14 14/ WKI Bygg AS, Tyristrand Søknad om ferdigattest på eiendommen gbnr 29/254, tomt 381, HV8, Høgevarde Ferdigattest gitt. 334/14 13/ sigvartsen DESIGN, Oslo Søknad om ferdigattest for oppføring av hytte på eiendommen gbnr 30/58, tomt 553, HV2, Høgevarde Ferdigattest gitt. 335/14 14/ Pro Invenia as, Bergen Søknad om bytting av eksisterende telekommunikasjonsstolpe på eiendommen gbnr 28/69, HV3, Høgevarde Godkjent på vilkår. 336/14 14/ Synnøve Karlsen, Flå Søknad om oppretting av ny matrikkelenhet fra eiendommen gbnr 20/2. Tilleggsareal til gbnr 20/59 Tor Nøbben Godkjent på vilkår. 337/14 12/ Arne Herberg, Oslo Søknad om midlertidig brukstillatelse for oppføring av hytte på gbnr 9/402 Damtjernhallin Midlertidig brukstillatelse gitt. 338/14 14/ Alexander Næss, Tønsberg Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser samt oppføring av hytte på eiendommen gbnr 9/413, tomt 10 H8, Skarsdalen Godkjent på vilkår. 339/14 14/ TQM KvalitetsPartner AS, Drammen Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 29/363, tomt 607, Høgevarde Godkjent på vilkår. 340/14 14/ Sigdal Hytter as, Eggedal Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 7/57, Sørbølfjell Godkjent på vilkår. 7

8 341/14 12/ Sissel Stamnes og Bjørn Dagfinn Johnsen, Røyse Søknad om ferdigattest for oppføring av tilbygg på hytte og uthus på eiendommen gbnr 20/85, Olauglia i Flå kommune Ferdigattest gitt. 342/14 14/ Leve Hytter AS, Øyer Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 18/379, Reinsjøfjell Øvre Godkjent på vilkår. 343/14 14/ TQM KvalitetsPartner as, Drammen Søknad om oppføring av hytte på eiendommen gbnr 30/19, Tomt 522, HV2, Høgevarde Godkjent på vilkår. 344/14 12/ Elektro Vakuum as, Oslo Søknad om ferdigattest for oppsetting av virksomhetsskilt for Europris, Vassfartunet gbnr 25/59 Ferdigattest gitt. 345/14 14/ Høgevarde AS, Flå Søknad om motorferdsel i utmark Høgevarde as Dispensasjon gitt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret har ingen merknader til delegasjonssakene 306/14-345/14. 8

9 71/14 Søknad om økonomisk støtte 2. halvår 2014 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Turid Røkkum Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Dokument i saka: Søknad fra Kirkens SOS i Buskerud Søknad fra Deaf Aid Ordførerstafetten Saksopplysninger: Det vises til sak 97/0148 i formannskapet av 5. november Der ble det enstemmig vedtatt å behandle søknader fra lag, foreninger og organisasjoner om økonomisk støtte til formål av ikke næringsmessig art to ganger pr år, henholdsvis juni og november. Pr 21. november 2014 er det innkommet 3 søknader. Kirkens SOS i Buskerud I år har Helsedirektoratet kommet med en ny Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. Her er Kirkens SOS med som en av flere aktører i dette viktige arbeidet, og vi anser oss for å være et godt supplement til kommunens akutt-beredskap innenfor krisebehandling. Over 500 mennesker tar sitt eget liv hvert år. Til sammenligning dør i underkant av 200 personer i trafikken. Hvis vi tenker på at hver enkelt person har en mor, far, bror, søster, barn, venner, kolleger, osv. er dette en ufattelig tragedie for svært mange mennesker. Hjelp oss å møte våre medmennesker i krise. Bare her i Buskerud utgjør de frivillige 3,5 årsverk. Kirkens SOS Buskerud søker om kr ,-. Beløpet bidrar til en døgnkontinuerlig krisetjeneste for mennesker som trenger noen å snakke med også i Flå kommune. Deaf Aid Deaf Aid ble stiftet og er altså 10 år i år. Deaf Aid er den eneste bistandsorganisasjonen i Hallingdal, og det er svært lave administrasjonskostnader i Norge. Det meste som blir samlet inn av midler, går direkte til arbeidet for døve barn og unge i Kenya. 9

10 Det største prosjektet Deaf Aid driver for tiden, er bygging av internatskole for døve i Isinya, utenfor Nairobi. Første byggetrinn er ferdig og klar til å tas i bruk på nyåret. Men for at skolen skal kunne åpne, må det bygges gjerde rundt tomten. I disse dager er hovedfokus for Deaf Aid i Norge å samle inn penger til dette gjerdet. 1 meter gjerde koster kr. 400,-. Jeg håper Flå kommune vil være med å bygge gjerdet. Deaf Aid søker Flå kommune om jubileumsgave i den anledning. Ordførerstafetten 2014 Nok en gang er det viktig å presisere at det nytter å bli med på Ordførerstafetten. Pengene som kommer inn skal blant annet bidra til å hjelpe mennesker på flukt med å overleve vinteren. Flyktninghjelpen deler blant annet ut varme klær, tepper og gassovner til flyktninger og fordrevne i Syria, Irak, Libanon, Jordan, Afghanistan og Pakistan. Vi har fått en fantastisk start på Ordførerstafetten, etter bare en uke har vi rundet innsamlede kroner. Det er ingen tvil om at dugnadsånden er stor i kommune-norge og vi er stolte over at så mange har blitt med på skape en gave som varmer. Vi er med, er dere? Vurdering: Pr 21. november 2014 er det innkommet 3 søknad om økonomisk støtte. Det foreslås å ikke gi tilskudd 2. halvår Rådmannens innstilling: Flå kommune gir ingen økonomisk støtte til lag, foreninger og organisasjoner 2. halvår

11 72/14 Søknad om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015 Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 Saksbehandler: Regina Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Dokument i saka: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Fornyet søknad om spillemidler fra Flå kommune (Flerbrukshall) Fornyet søknad om spillemidler fra Flå skytterlag (rehabilitering av elgbane). Saksopplysninger: Innkomne søknader er behandlet i tråd med kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Følgende søknader er fremmet: Flå kommune Flå kommune fremmer søknad i forbindelse med utbygging av Flerbrukshall Kostnadsoverslag kr Søknadssum kr Flå skytterlag Flå skytterlag fremmer søknad om rehabilitering av elgbane. Kostnadsoverslag kr Søknadssum kr

12 Kommunalt tilskudd: I kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er det vedtatt at kommunen kan gi tilskudd med inntil 15.% av anleggskostnadene. Saksgang og prioritering. Kommunen skal ved saksbehandlingen påse at søknadene er fullstendige og at nødvendige vedlegg foreligger. Alle søknader fra 2014 er elektroniske. Status for anlegg som har blitt tildelt spillemidler og kommunale midler 2014 NMK Nedre Hallingdal fikk sluttutbetaling med kr ,- Forhold til overordna plan: Alle søknadene er i henhold til revidert plan Miljøkonsekvenser: Alle anlegg skal bygges i henhold til forskrifter, vedtatte reguleringsplaner og bestemmelser Økonomiske konsekvenser: I Rådmannens forslag til budsjett for 2015 er det avsatt kommunale midler med kr ,- i tilskudd til anlegg. Dette er i henhold til vedtatt økonomiplan. Vurdering: De anleggene som det søkes spillemidler på er i tråd med kommunedelplanens målsetting for anleggsutbygging, og vil bidra til økt aktivitetstilbud for en stor gruppe barn og voksne. Utdeling av kommunale midler: NMK Nedre Hallingdal fikk utbetalt kr ,- i kommunale midler i perioden Dersom rådmannens forslag til budsjett blir vedtatt for 2015, er det foreslått ,- til NMK Nedre Hallingdal. 12

13 Rådmannens innstilling: 1. Flå kommune godkjenner de innkomne spillemiddelsøknadene og prioriterer i følgende rekkefølge: 1. Flå kommune, Flerbrukshall 2. Flå Skytterlag, rehabilitering av elgbane. 2. Tilskudd fra Flå kommune gis for 2015 til NMK Nedre Hallingdal kr ,-. 3. Kommunedelplanens handlingsplan er rullert i forbindelse med behandlingen spillemiddelsøknadene. 13

14 73/14 Revidert "Plan for helsemessig og sosial beredskap Flå kommune 2014" Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- X20 Saksbehandler: Siv Merethe Glesne Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plan for helsemessig og sosial beredskap 2014 Saksopplysninger: Flå kommune har en lovfestet plikt til å utarbeide beredskapsplan for egen helseog sosialteneste jf. «Lov om helsemessig og sosial beredskap» 1-1 og i forskrift til loven 1. Ansvar og oppgaver er gitt i lov om kommunale helse og omsorgstjenester, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og smittevernloven. I tillegg gjelder matloven, kommuneloven 5 om informasjonsarbeid og plan- og bygningsloven kap VI om kommunal planlegging (inkl. konsekvensutredningsforskriften). «Plan for helsemessig og sosial beredskap» ble opprettet i 2004 og har vært rullert 2.hvert år, siste gang Det er denne gangen gjort en omfattende revidering av planen i form av forenkling og tydeliggjøring av ansvar og oppgaver. Dette med utgangspunkt i «Mal for kommunal plan for helse- og sosialberedskap» som ligger i «Rettleier om helse- og sosialberedskap i kommunane» Planen er utarbeidet av enhetsleder for helse i samarbeid med kommunelegen/medisinsk-faglig rådgiver. Planen er delt inn i 4 hoveddeler: A Administrativ del B Praktisk del C Operativt planverk D Avtaler 14

15 Helsemessig og sosial beredskap står på tre søyler (FmBu-03): Virksomhetene skal kunne opprettholde og om nødvendig legge om og utvide driften. Beredskapen skal være basert på de daglige tjenestene, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. Forhold til overordna plan: Beredskapsplan for Flå kommune 2012 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Sikrer ivaretakelse av nødvendig beredskap der helse-/miljøforhold er truet grunnet kritiske hendelser. Økonomiske konsekvenser: Sees i sammenheng med Beredskapsplan for Flå kommune. Vurdering: Det er lovpålagt for kommunene å ha en plan for helse- og sosialberedskap. Når det skjer uønskede hendelser som kriser, katastrofer og eventuelt krig, har kommunen ansvar for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester til alle som bor og oppholder seg i kommunen. Formålet med beredskapsarbeidet er å verne liv og helse og bidra til at alle får nødvendig helsehjelp og sosiale tenester i en slik situasjon. Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helsevesenets funksjonsdyktighet. Rådmannens innstilling: 1. Plan for helsemessig og sosial beredskap Flå kommune 2014 vedtas. 2. Planen revideres hvert 4. år med politisk godkjenning. 3. Oppdatering av lister over ressurser og personell to ganger pr år. 15

16 Vedlegg til sak Plan for helsemessig og sosial beredskap Flå kommune 16

17 74/14 Utbygging av sykehjemsplasser på Flåheimen Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- H12 Saksbehandler: Anette Heiplass Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tegninger e-post 6/11-14 Kostnadskalkyle e-post 13/10-14 Beregning tilskudd e-post 24/11-14 Saksopplysninger: Det er definert et behov for utbygging av sykehjemsplasser på Flåheimen. Dette er drøftet på tre politiske arbeidsdager. På landsbasis regner en med at rundt personer har demens. Hvert år får ca nye personer denne sykdommen, men tallet er økende også blant yngre (med yngre mener vi personer under 70 år). Disse tallene er hentet fra Helsedirektoratet. Gjennom demensplan 2015 har myndighetene satt klare mål for kommunenes utvikling mot helhetlig demensomsorg. Det er pr i dag 263 innbyggere over 67 år i Flå kommune. Flå har 11 hjemmeboende personer med kognitiv svikt, men her er det også mørketall. Det er ikke foretatt en kartlegging av innbyggerne over 67 år i Flå, målet er at det skal foretas i løpet av Det er opprettet et kommunalt demensteam og deres hovedoppgave er kartlegging og oppfølging av personer med demenssykdom og deres pårørende. Det skjer stadig utvikling i krav om tilbud til pasienter med demenssykdom, dette skyldes endring i lovverk, teknologisk utvikling, samt forskning og utviklingsprosjekter fra helsedirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. I forbindelse med utbyggingen er det også sett på muligheter til å etablere omsorgsboliger i kjelleren på nybygget. Dette etter forslag fra Husbanken. I dag er institusjonen bemannet med 3 pleiere på dag og kveld som skal ivareta pasienter. I tillegg samarbeides det tett med hjemmetjenesten. En av disse er sykepleier som også skal ivareta det sykepleierfaglige i hjemmetjenesten. Ved utbygging vil det økes med 4 plasser i institusjon, målet er at vi skal bygge ut uten å øke bemanning. Allikevel må dagaktivitetstilbudet bemannes. Det medfører en økning med 20% ressurs som tilsettes 17

18 dagaktivitetstilbudet. Denne ressursen skal bistå under morgenstell og frokost ved dementavdelingen. Det er gjennomført et forprosjekt. Dette er utført av dbc-arkitektur i samråd med en prosjektgruppe i Flå kommune. Det er planlagt utbygging av 4 sykehjemrom, et dagsenter for demente, samt en sansehage. I og med de eksiterende grunnforholdene som medfører at det må graves ut og fundamenters til kjellernivå, er det også sett på muligheter til å etablere omsorgsboliger i kjeller. Behovet for heis til omsorgsboligene i kjelleren er vurdert. Økonomiske konsekvenser: DBC har beregnet kostnadene ved bygging og innhentet opplysninger om hvor stort tilskuddet fra Husbanken vil bli. Alternativene er med og uten heis. Kostnadene er beregnet slik: Alt. Utbygging Totalpris Mva. Tilskudd Kommunens inkl. mva andel 1 Utbygging med heis , , , ,- 2 Utbygging uten heis , , , ,- Tilskuddet fra Husbanken er beregnet til kr ,- for alternativ 1 og kr ,-for alternativ 2. I vedtatt budsjett for 2014 er det avsatt kr ,- til bygging av Flåheimen. Det avsatte beløpet er kommunens andel. Merverdiavgiften ved byggingen vil Flå kommune få refundert. Alternativene viser at kostnadene som er beregnet vil være under kr ,-. I kostnadsoverslagene er det ikke innarbeidet renteutgifter i byggeperioden, utendørskonstruksjoner og inventar. Det er derfor usikkert om bevilget beløp vil være tilstrekkelig. Etter anbudsrunde vil Flå kommune få sikre priser å forholde seg til. Det vil bli fremmet forslag om at lånebeløpet kr ,- blir overført til 2015 i egen kommunestyre sak. Avdrag og rentekostnad på lånebeløp kr ,- er innarbeidet i årsbudsjettet for Vurdering: Utbygging av omsorgsboliger vil utløse 45 % tilskudd. Dette vil løse behovet for omsorgsboliger på sikt. Dette alternativet vil vi få flest mulig rom til en fornuftig pris og er det alternativet rådmannen anbefaler. Utbyggingen vil bli utført i samme stil som det eksisterende bygget og skal bygges i tråd med dagens forskrifter og gjeldende krav. Det vil innkomme husleieinntekter på omsorgsleilighetene i størrelsesorden kr ,- pr måned. 18

19 Arkitekten har vurdert ulike løsninger for bygging av heis, men har kommet fram til kun en løsning som er teknisk mulig uten at det går på bekostning av antall sykehjemrom. Dette medfører imidlertid en god del ekstra arbeid og kostnader i tillegg til selve heisen. Den aktuelle plasseringen medfører at tank for fyringsolje må flyttes, nødstrømsaggregatet må flyttes til annet sted i bygget. Likeledes må det legges om en del innvendige ledninger (vann, kloakk og strøm). Det er ikke kostnadsregnet ekstra tiltak, men det anslås at det må påregnes anslagsvis ,- som ekstra kostnader for etablering av heisen. Kostnader til selve heisen er anslått i størrelsesorden kr ,-. Total kostnad er beregnet til ,-. Adkomst til heisen vil da gå gjennom verksted og lagerrom i kjeller. Dette vil medføre praktiske ulemper, men kan håndteres. Heisen skal brukes til transport av beboere i omsorgsboliger og opp til tjenestetilbud på Flåheimen. En heis vil også øke driftskostnadene. Dette dreier seg om i størrelsesorden ,- pr. år til serviceavtaler, heiskontroll og alarmoverføringstjeneste. Etter en helhetsvurdering er det ønskelig med en utvidelse av Flåheimen med 4 sykehjemsplasser, 3 omsorgsboliger og heis, et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente og en sansehage. Rådmannens innstilling: 1. Utbygging av Flåheimen utføres etter alternativ 1 med heis. 2. Utbyggingen medfører 20% økning i bemanningen ved Flåheimen. Vedlegg til sak Dementavdelingen - Flåheimen 1. etg.pdf Dementavdelingen - Flåheimen - Kjeller.pdf Kalkyle tilbygg Flåheimen med omsorgsboliger uten heis - D pdf Kalkyle tilbygg Flåheimen med omsorgsboliger og heis - D pdf Oversikt tilskudd - Flåheimen - D pdf 19

20 75/14 Revidert samarbeidsavtale om Hallingdal Barneverntjeneste Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- F47 &01 Saksbehandler: Odd Egil Stavn Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Revidert samarbeidsavtale om Hallingdal barneverntjeneste Dokument i saka: Samarbeidsavtale om Hallingdal barneverntjeneste Saksopplysninger: Samarbeidsavtalen om Hallingdal barneverntjeneste ble vedtatt i kommunestyret i sak 21/10 den Avtalen er vedtatt i alle samarbeidskommunene. I avtalen punkt 6 står det: de faste driftsutgiftene lokale, personale, offentlige avgifter m.m. skal fordeles etter den vedtatte fordelingsnøkkelen for regionen, med 30 % fordelt likt mellom kommunene og 70 % i forhold til folketallet 1. januar i budsjettåret. Regionrådet gjorde følgende vedtak i sak 33/14: 1.a Fordelingsnøkkel for kostnader i samband med interkommunalt samarbeid skal vurderes i det enkelte tilfelle, men som hovedprinsipp gjelder fordeling etter innbyggertall pr 1.1. gjeldende år.. Som følge av dette er samarbeidsavtalen punkt 6 endret slik at fordelingen på faste driftsutgifter skal være etter folketallet. Økonomiske konsekvenser: Dette betyr at Flå kommune sin del av de faste utgiftene til barnevernet øker i anledning hva som var intensjonen i opprinnelig samarbeidsavtale. 20

21 Vurdering: Etter at felles barnevern ble opprettet, har en i en overgangsperiode fordelt felles utgifter etter en fordeling som tok utgangspunkt i forholdet mellom de utgiftene kommunen hadde til barnevern ved etablering av felles barneverntjeneste. Ål og Hol har i denne perioden tatt en forholdsmessig større del av utgiftene. Denne overgangsperioden er nå over, og kommunene skal forholde seg til formuleringen i vedtatt samarbeidsavtale. Etter at det nå er gjort nytt vedtak i regionrådet om fordelingsnøkkelen, er samarbeidsavtalen endret i samsvar med regionrådet sitt vedtak. Rådmannens innstilling: Flå kommunestyre vedtar «samarbeidsavtale for Hallingdal barneverntjeneste» datert slik den foreligger. Vedlegg til sak Samarbeidsavtale Hallingdal barnevernteneste.docx 21

22 76/14 Tilstandsrapport for grunnskolen Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- A20 Saksbehandler: Nils Røkkum Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for Flå skole Dokument i saka: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen av 17.juli 1998 nr. 61 Læreplan 06 Kunnskapsløftet Nasjonale prøver - resultat 2013/2014 Elevundersøkelsen resultat 2013/2014 GSI - nøkkeltall Saksopplysninger: Kommunen er ved kommunestyret formell eier av de kommunale skolene. Det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er nødvendig for å kunne følge opp utviklingen av skolen på en god måte. Skoleeier har plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen. Dette er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet, jf. Oppll Opplæringsloven fastsetter i at det fra 2010 skal utarbeides en årlig tilstandsrapport som skal drøftes på øverste nivå i kommunen. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsdokument for skoleeier og skal hjelpe de folkevalgte, administrasjonen og avdelingslederne til å evaluere og utvikle tjenestene i skoleverket. Kommunestyret har det overordnede ansvaret for at skolene er målrettede og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge, og rapporten skal derfor drøftes av kommunestyret som skoleeier. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I tillegg kan rapporten bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er relevant ut fra lokale behov. 22

23 Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæring av barn, unge og voksne. I vurderingen bør resultatene ses i forhold til nasjonale og lokale mål. Følgende elementer skal inngå i vurderingen: Særlig negative eller positive resultater, kort om mulige årsaker og konsekvenser, det vil si korrigerende tiltak hvis utviklingen ikke er som forutsatt eller ønsket, og hvordan skolen driver vurderings- og utviklingsarbeid i tilknytning til dette. Mål for grunnskolen i Flå ble vedtatt i handlingsplan for Disse er omfattende og på mange områder sammenfallende med kravene til rapportering fra sentrale styresmakter. Det vil bli for omfattende å rapportere på alle mål og områder hvert år, men påleggene i loven og rapportering i forhold til lokalt prioriterte utviklings- og satsingsområder vil bli ivaretatt. Det er ikke slått fast hvordan rapporten kan eller skal utarbeides, men av forarbeidet til bestemmelsene - Ot.prp.nr. 55 ( ) s 24 følger det at det skal være mulig å tilpasse arbeidet til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren. I Flå kommune har tilstandsrapporteringen derfor til nå inngått i årsmelding, handlingsprogram, egne politiske saker i tillegg til informasjonsutveksling som inngår i administrative rutiner/møter. Fra og med 2011 har den årlige tilstandsrapporten fremstått som eget dokument og egen politisk sak. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av status og resultater på rapporteringsområdene, en vurdering av situasjonen og framlegg til tiltak for å beholde gode resultater eller for å bedre det en ikke kan si seg fornøyd med.. Det kan også tenkes at enkelte forhold bare trenger å forklares uten at tiltakene trenger å endres eller nye settes i verk. Slik Flå kommune er organisert, er det skolefaglig ansvarlig som har ansvar for å utarbeide rapporten. Forhold til overordna plan: Arbeidet med å nå de vedtatte målene som står i handlingsplan for Flå skole er en del av rapporteringsgrunnlaget i tillegg til læreplan og Kunnskapsløftet. I tillegg til dette har skolen egne planer for arbeidet med læringsmiljøet. Miljøkonsekvenser: Tilstandsrapporten for Flå skole må ses i sammenheng med Handlingsprogram og økonomiplan Vurdering: En skole har hvert år en mengde mål, planer, aktiviteter og tiltak som det kunne bli orientert om. Skolens mandat favner vidt. Kravene i formålsparagraf og læreplan er mange og høye. Tilstandsrapporten for Flå skole omhandler noen utvalgte deler av skolens virksomhet: Elevenes læringsresultater, læringsstrategier og læringsmiljø. Tilstandsrapporten omtaler skolens resultatoppnåelse uten å ta med ressurstilgang, økonomiske rammer eller fysisk miljø. Dette blir omtalt i Handlingsprogram og økonomiplan Ytterligere rapportering og informasjon om aktivitet, tiltak og resultat finnes i Årsmelding

24 Flå skole sin visjon kan sammenfattes i følgende motto «Fokus på læring med rom og blikk for den enkelte elev». Dette betyr at læringsarbeidet og elevmiljøet vil bli prioritert og at den enkelte elevs innlæringsbehov vil bli ivaretatt i størst mulig grad. Elevenes læringsutbytte i alle fag og særlig i de grunnleggende ferdighetene må være det viktigste. Elevenes trivsel er helt klart en forutsetning for læring og utvikling, og det må derfor også være fokus på et godt psyko-sosialt miljø. Flå skole har stort fokus på begge deler. Når det gjelder faglig utbytte og motivasjon for læring må skolen ha et veldig høyt ambisjonsnivå. Tiltakene framover må særlig rette seg mot disse områdene: Klasseledelse Vurdering Lesing og begrepsundervisning Regning Mobbing Skolen må også, i forståelse med hjemmene og samfunnet forøvrig, signalisere høye forventninger til hver enkelt elev. Mange elever har en del å gå på når det gjelder å ta ut hele potensialet for egen læring. Det er skolens ansvar å hjelpe elevene til å yte det de er gode for. Rådmannens innstilling: 1. Tilstandsrapport for Flå skole tas til orientering. 2. Rammevilkårene for skolen blir vurdert i sammenheng med Handlingsprogram og økonomiplan Vedlegg til sak Tilstandsrapport Flå skole docx 24

25 77/14 Ny plan for overgang mellom barnehage og skole i Flå kommune Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 026 Saksbehandler: Aina Plassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Dokument i saka: Plan for overgang mellom barnehage og skole i Flå kommune Prosjektplan, Felles løft for tidlig innsats i Hallingdal, steg 2 overgang Saksopplysninger: Uu Forventninger om samarbeid for å sikre barn en god overgang mellom barnehage og skole, er nedfelt i en rekke styringsdokumenter. I kapittel 5.1 i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det: «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.» (Kunnskapsdepartementet 2011:59) I prinsippene for opplæringen (Læringsplakaten) heter det at: «Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.» (Læreplan for kunnskapsløftet 2006) Veilederen «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole», ble utgitt av Kunnskapsdepartementet 2008 og ligger faglig til grunn for arbeidet. Veilederen gir retningslinjer og anbefalinger i arbeidet med å etablere ny plan. Veilederen anbefaler at: Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet. Barnet er kjent med skolen i god tid før første skoledag. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. 25

26 Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunene initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid. I prosjektet Felles løft for tidlig innsats, steg 2 overgang, er det gjennomført en ståstedsanalyse som grunnlag for å utarbeide en ny kommunal plan for overgangen i den enkelte kommune. Det ble oppnevnt en lokal prosjektgruppe som har arbeidet for å sikre at alle barn i Flå skal få en trygg og stabil overgang fra barnehage til skole. Prosjektgruppas medlemmer: Mariann Evenstuen Anne-Lene Takvam Sauthon Ingvild Aas Anette Finnevolden Siv Merethe Glesne Nils Røkkum Aina Susan Plassen ressursperson skole / lærer ressursperson skole / assisterende rektor ressursperson barnehage / pedagogisk leder ressursperson barnehage / pedagogisk leder enhetsleder helse / helsesøster enhetsleder skole / rektor enhetsleder barnehage / styrer Planen skal evalueres årlig, første gang i juni Ansvarlig for å kalle inn til dette møtet er skolefaglig ansvarlig. Planen justeres/revideres da ved behov uten politisk behandling. Grunnlag Kompetansehevingen i barnehagene har hatt et særlig fokus på områdene språk, kommunikasjon og sosial utvikling. I tillegg har prosjektet fokus på forberedende lese- og skriveopplæring både i barnehage og skole. Det er i dag rutiner i Hallingdal for samarbeid mellom barnehage, skole, helsestasjon, PPT og barneverntjenesten gjennom tverrfaglige møter, og spesielle planer for overgang barnehage skole i alle kommunene. Dette samarbeidet er det naturlig å øke bevisstheten om og videreutvikle. Mål i prosjektet steg 2 Overgang Overordna mål: Alle involverte parter bidrar til et helhetlig opplæringsløp fra barnehage til skole Alle involverte parter bidrar til en trygg og forutsigbar skolestart for det enkelte barn og deres foresatte 26

27 Resultatmål Snittalder for tilmelding til PPT er lavere enn pr. 1. januar 2011 Det er utarbeidet en forpliktende kommuneplan med rutiner for overgang barnehage skole. Kommunal plan for overgang barnehage / skole blir politisk behandlet i løpet av 2014 Spes.ped.-permen er revidert i forhold til overgang barnehage-skole innen desember 2014 Overgang fra barnehage til skole for skolestartere med særskilte behov blir gjennomført slik det er beskrevet i spes.ped.permen Helse-/miljø og beredskapsforhold: Plan for overgang mellom barnehage og skole vil sikre gode oppvekstvilkår for barn i Flå kommune. Økonomiske konsekvenser: Prosjektet er gjennomført med stor egeninnsats, eksterne og egne kompetansemidler og regionale tilskudd. I et samfunnsperspektiv vil tidlig forebyggende arbeid spare samfunnet for kostnader knyttet til støttetiltak og behandling på et senere tidspunkt. Vurdering: Flå kommunes plan for overgang mellom barnehage og skole bygger på et omfattende forarbeid og på flere års erfaringer. Planen er i tråd med «Meld.St.24 Framtidens barnehage» ( ) og forpliktende for alle enheter som er omtalt i planen. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar ny Plan for overgang mellom barnehage og skole i Flå kommune til orientering. 2. Kommunestyret godkjenner at planen justeres / revideres uten politisk behandling. 27

28 78/14 Søknad om tilskudd til privat vannforsyning - gbnr 20/1. Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: 223 M10 Saksbehandler: Vidar Seterstøen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad fra Kolbjørn Ødegård om tilskudd til privat vannforsyning. Dokument i saka: d.s., samt Kopi av fakturaer Resultater fra vannanalyse Erklæring om naboers rett til tilkobling til vannanlegget Kartutsnitt som viser plassering av borebrønn og ledningstrase Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 96/0070 av vedrørende retningslinjer for tilskudd til privat vannforsyning. Vannverket forsyner 2 bolighus på eiendommen gbnr. 20/1 i Stavn. I dette området er det et godt stykke til nærmeste kommunale vannledning og det eneste realistiske alternativet for etablering av tilfredsstillende vannforsyning til eiendommen er ved å etablere en grunnvannsbrønn. Søknaden tilfredsstiller krav i ovennevnte sak til slike søknader. Det er angitt at anlegget skal forsyne 2 husstander. Vannanalyser er utført. Forutsetning for utbetaling av tilskudd er at resultatene viser tilfredsstillende vannkvalitet. Vannprøvene viser noe høyt innhold av kim. Dette er imidlertid vanlig i starten for nye borede brønner og skyldes mest sannsynlig boreslam. Dette vil mest sannsynlig bedre seg betraktelig over tid. Vannet er hygienisk godt ut fra prøven. Det er avgitt en erklæring som gir naboer rett til å koble seg til anlegget dersom dette har tilstrekkelig kapasitet. 28

29 Totalt dokumenterte kostnader er kr ,90 (inkl. mva). I h.h.t. gjeldende regler skal det trekkes fra 1 en- tilkoblingsavgift som for tiden er på kr ,- (inkl. mva). Tilskuddsgrunnlaget blir da kr ,90. Siden anlegget dekker flere husstander vil det kunne gis 30 % tilskudd. Aktuelt tilskudd blir da: kr ,- Forhold til overordna plan: Ikke relevant Miljøkonsekvenser: Ingen påvirkninger på miljøet, men det er positivt at disse husstandene sikrer seg et godt og trygt vann. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Et god og trygg vannkilde er viktig for helse og miljø. Beredskapsmessig har dette mindre betydning for kommunen, men stor betydning for de som er tilknyttet vannkilden. Økonomiske konsekvenser: Medfører en utgift på kr ,- som må dekkes opp av kommunen. Vurdering: Det er positivt at det etableres slike private vannverk som sikrer vann til kommunens innbyggere. Den aktuelle søknaden bør imøtekommes og det bør gis tilskudd etter de retningslinjer som er vedtatt tidligere. Rådmannens innstilling: Under henvisning til kommunens retningslinjer for tilskudd til privat vannforsyning av , gis Kolbjørn Ødegård et tilskudd til etablering av privat vannforsyning på kr ,-. Beløpet tas fra disposisjonsfondet. Vedlegg til sak Søknad om tilskudd til privat vannforsyning - gbnr 20-1.pdf 29

30 79/14 Høring: Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Arkivsak-dokument: 14/ Arkivkode: --- V60 &13 Saksbehandler: Jon Andreas Ask Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /14 Saken avgjøres av: Flå kommunestyre Vedlegg: Ingen Dokument i saka: - Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Kommunene er blant høringsinstansene, og frist for svar er satt til 15. januar Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer også at det ikke lenger vil være boplikt på landbrukseiendommer som er større enn dagens minimumsgrense for boplikt. Det vil, hvis forslaget vedtas, altså ikke være krav om boplikt på noen landbrukseiendommer. Pr. i dag har 59 kommuner i landet lokale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon) etter konsesjonslova 7. Samtlige seks kommuner i Hallingdal har innført lokale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense, og to av disse har i tillegg opphevet slektskapsunntaket. Oppheves konsesjonsloven faller hjemmelsgrunnlaget bort, og samtlige lokale forskrifter vil bli ugyldige og falle bort. Regjeringen har tidligere foreslått å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Næringskomiteen har besluttet at Stortinget først skal behandle denne saken i forbindelse med forslaget om å oppheve konsesjonsloven og boplikt. 30

31 Kort om konsesjonsloven Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt 28. november 2003, og erstattet konsesjonsloven av Loven trådte i kraft 1. januar 2004 og avgjørelsesmyndigheten har siden da ligget til kommunene. Lovens formål går frem av 1: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Konsesjonsloven er begrunnet med at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for å utnytte eiendommen, og åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsloven er ikke en spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbrukets interesser, men har likevel størst betydning ved erverv av landbrukseiendom og i kommuner som har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon). I praksis fungerer konsesjonsloven slik at alle erverv av fast eiendom er konsesjonspliktige, men med svært mange unntak. Det er dermed bare et fåtall saker som i realiteten blir konsesjonsbehandlet. Det er to hovedtyper av unntak: 1) unntak pga. erververs stilling ( 4: ikke konsesjon innen familie/nær slekt) og 2) unntak pga. eiendommens karakter ( 5: f.eks. ubebygd regulert eiendom, tomter under to dekar og bebygd landbrukseiendom med under 25 dekar dyrka jord og 100 dekar totalareal). Når et unntak gjelder, fylles en egenerklæring om konsesjonsfrihet ut, og sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kommunen kontrollerer og bekrefter konsesjonsfriheten på egenerklæringen før innsending. Når det ikke er unntak fra konsesjonsplikt, må erverver søke kommunen om konsesjon. Det er deretter enten delegert behandling eller behandling i et politisk organ, avhengig av delegeringsreglement. Vedtaket sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kort om boplikt Det er tre typer boplikt som er hjemlet i konsesjonsloven: - 5: Lovfestet boplikt på landbrukseiendommer som har beboelig våningshus, og over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka (samlebetegnelse dyrka) jord eller over 500 dekar produktiv skog. Denne type boplikt gjelder i 5 år fra tilflytting og er en personlig plikt. I tillegg må det være våningshus som er egnet som helårs bolig, med vei, vann og avløp, innenfor rimelige påkostninger. Dersom landbrukseiendommen har mindre 31

32 enn 25 dekar dyrka jord, under 100 dekar totalareal og egnet helårsbolig er denne omfattet av lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). - 11: Boplikt som vilkår i konsesjonssak, der kommunen finner at bosettingshensynet skal vektlegges. Ved slik boplikt er det vanligvis krav om 5 år personlig boplikt, eller krav om upersonlig boplikt. - 7: Boplikt etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). Disse lokale forskriftene er vedtatt av kommunestyrene i de respektive kommunene, for å hindre at bolighus for fast bosetting i regulerte og uregulerte områder blir benyttet som fritidsboliger, og innebærer at det er boplikt ved erverv av helårsbolig som har vært/er nyttet som helårsbolig, samt for boligtomter i regulerte boligområder. Denne type boplikt gjelder så lenge vedkommende eier bolighuset, men kan oppfylles ved upersonlig boplikt, f.eks. utleie. Det er unntak for erverv innen familie/nær slekt at de kan nytte eiendommen som fritidsbolig. Dette kan oppheves og to av kommunene i Hallingdal har opphevet slektskapsunntaket. Dersom erverver av eiendom med boplikt ikke kan/vil oppfylle boplikten er ikke unntaket fra konsesjonsplikt oppfylt, og vedkommende må søke konsesjon. Konsesjonsloven har bestemmelser om oppfølging dersom konsesjon ikke innvilges eller vilkår ikke overholdes. Odelsloven inneholder også noen regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Her er blant annet boplikten et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Brudd på boplikten kan her føre til odelsløsning (andre med «dårligere odel») kan søke eiendommen løst på odel på bakgrunn av brudd på boplikten. Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen begrunner forslaget om oppheving av konsesjonsloven og boplikt med oppfølging av målene i regjeringens politiske plattform, og kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Regjeringen har i høringsnotatet utdypet dette i følgende punkter: - Den enkelte grunneier skal gis større råderett over egen eiendom. Privat eiendomsrett er en grunnleggende rett. Konsesjonslovens bestemmelser legger begrensninger på eiers rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer, f.eks. hvem han/hun kan selge til og til hvilken pris. Eier av eiendom med boplikt kan heller ikke fritt velge sitt bosted før bopliktsperioden er over. - Konsesjonsloven oppfattes å begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked, slik at loven er til hinder for et effektivt marked for omsetning av 32

33 konsesjonspliktige eiendommer. Dette kan føre til svekket rekruttering til næringen og at det blir vanskeligere for næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord. - Gjeldende bestemmelser kan dempe investeringslysten hos dagens eier fordi de ikke vet om de får igjen sine utlegg ved salg, og kan derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. - Boplikten ikke er tilstrekkelig bevist å virke etter sin hensikt. Det er motstridende rapporter om boplikt fører til økt bosetting. Det kan være vanskelig å oppfylle boplikt pga mangel på arbeid eller andre forhold. Boplikt virker prisdempende og kan føre til at færre eiendommer blir lyst ut for salg, samt at færre eiendommer blir ervervet. - Ønske om å gjennomføre forenklinger i det offentlige og å redusere landbruksbyråkratiet, ettersom behandling av egenerklæringer om konsesjonsfrihet, søknader om konsesjon og oppfølging av boplikt krever en del tid og ressurser til saksbehandling i kommune og stat. Forhold til overordna plan: Kommuneplanens samfunnsdel har stort fokus på befolkningsutvikling og bosetting. Den vektlegger også landbruk som en viktig næringsveg i kommunen. Videre sier planen at en langsiktig, bærekraftig forvalting av areal- og naturressurser skal være grunnlaget for en helhetlig areal- og miljøvernpolitikk for Flå kommune. Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert Vurdering: Følgende er en sammenstilling av avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov, som Landbruks- og matdepartementet har gjort i høringsnotatet (samme ordlyd). I tillegg er det supplert med enkelte vurderinger som ikke er omtalt i høringsnotatet eller som gjelder lokale forhold. Kontroll med omsetningen: I uttalen fra departementet er det anført at kontrollen i forhold til konsesjon i praksis skjer ved bruk av egenerklæring om konsesjonsfrihet eller søknad om konsesjon. Behandlinga av egenerklæringer og konsesjonssøknader medfører en del tidsbruk, og det kreves en del ressurser til videre oppfølgning i kommune og stat. 33

34 Kjøper og selger kan oppfatte konsesjonsbehandling som en forsinkelse i handelen, og et fordyrende ledd etter at kjøpekontrakt er inngått. Omtalte kontroll med omsetning av fast eiendom har i seg selv en innskrenkende virkning på eiers rådighet over eiendommen. Konsesjonsloven har i dag en indirekte virkning på omsetning av landbrukseiendom. Dette fordi reglene eksisterer, og aktørene innretter seg etter premissene som ligger i loven ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer (ref. Landbruks- og matdepartementet). En av virkningene er en prisdempende effekt, som igjen vil medføre at personer som selv ønsker å bebo/drive landbrukseiendom lettere får kjøpt disse. Denne effekten er i tråd med et av formålene i gjeldende konsesjonslov som er å sikre at personer som ønsker å erverve landbrukseiendom med tanke på landbruksdrift skal ha mulighet til det, til en pris som kan forsvares ut fra avkastningen på eiendommen og som gjør det mulig å investere i drift og driftsmidler også etter at eiendommen er kjøpt. Oppheves konsesjonsloven vil slike kjøpere trolig få hardere konkurranse fra kjøpere som ikke har landbruksdrift som formål med kjøpet, og ikke vil bebo/drive eiendommene selv. Konsesjonsloven er også viktig i forhold til jordloven 12 sjette ledd. Her er det et formål å holde ressursene til en landbrukseiendom samlet og at det kreves tillatelse til deling av driftsenhet i landbruket (eiendom som er på samme eierhånd). Det er også konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter/rådighetsinnskrenkninger, f.eks. utleie av jord, bygninger og utmarksressurser som blir bortleid for mer enn 10 år, noe som også krever behandling og tillatelse etter jordloven. Uten kontrollen etter konsesjonsloven gjennom egenerklæringsskjema eller søknad om konsesjon er det ikke mulig å kontrollere at alle gnr/bnr følger med i en eiendomsoverdragelse. Fjerning av konsesjonsloven kan på denne måten medføre svekkelse av jordloven 12 og oppdeling av landbrukseiendom, noe som ikke er intensjonen med forslaget. For å imøtekomme ønske om mindre leiejord ble 12 i jordloven endret i 2013 for å gjøre det enklere å kjøpe tilleggsjord til landbrukseiendom. I utgangspunktet er det derfor ikke konsesjonsloven og jordloven som hindrer omsetning av tilleggsjord. Mange viser til at redusert beskatning ved slike salg vil ha større betydning. Landbrukshensynene i konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven har i 9 særskilte krav som gjelder ved overdragelse av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Med landbruksformål menes jord, skog, hagebruk, reindrift, tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. Det skal etter 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses som skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet 34

35 1. Priskontrollen: Formålet med priskontrollen er at eiendommer som skal nyttes til landbruk omsettes til en pris som bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Dette gjelder målet om å sikre rekruttering til næringen, å legge til rette for langsiktig god ressursforvaltning og legge til rette for stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser. Regjeringen har allerede foreslått å fjerne prisvurderingen ved konsesjonsbehandling. Denne saken ligger til behandling i Stortinget (Prop. 124 L). Regjeringens hovedbegrunnelse for å fjerne priskontrollen er å styrke eiendomsretten og fjerne urimelige regler. De mener priskontrollen kan begrense selgers vilje til å selge eiendommen og dermed hindre omsetning av landbrukseiendommer. Videre mener de regelen om priskontroll er komplisert og åpner for forskjellsbehandling og ulik praktisering fra kommune til kommune. 2. Bosetting: Bosettingshensynet skal tillegges særlig vekt. Med bosetting mener en bosetting både på landbrukseiendommen og i området for øvrig. Formålet med reglene om boplikt er å «bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn». Følgene for lokalsamfunnet skal vurderes. Boplikt på landbrukseiendommer oppstår som nevnt innledningsvis ved gitt arealgrense, har en varighet på 5 år fra tilflytting og kan være personlig eller upersonlig. Ulike forskningsresultater viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikt på landbrukseiendommer, og dermed vanskelig å si sikkert om boplikten virker. Men også her er det en indirekte virkning at boplikten er et krav i loven og at mange innretter seg etter det allerede før inngåelse av kjøpekontrakt. Det kan også tenkes at boplikt på landbrukseiendom indirekte kan virke prisdempende, og dermed kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom. Ofte er oppfølging av boplikt på landbrukseiendommer tidkrevende prosesser som innebærer en del ressursbruk i kommune og stat. For eier kan det innebære noe usikkerhet i forbindelse med slik oppfølging. Det er flere forhold som påvirker om boplikt blir overholdt, f.eks. tilgang til arbeid og personlige forhold. Etter søknad gis det i dag utsetting eller fritak for boplikt i en del tilfeller, mens den håndheves når det er våningshus i god teknisk stand eller store jord- og skogbruksressurser. Fjernes boplikt på landbrukseiendom åpner det for at den som overtar landbrukseiendom kan leie ut våningshus og selv bo på annet sted, slik det f.eks. er noen steder i utlandet. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til landbrukseiendommen de eier. Dette kan føre til at det blir færre fastboende i distriktene/landbruksbygdene med følger for næring/handel, skole og annen aktivitet. Dersom det er husdyr på landbrukseiendommen er det uheldig av hensyn til drift og dyrevelferd dersom eier/driver ikke bor fast på eiendommen. Statistisk sett er det bedre vedlikehold og drift av landbrukseiendommer der eieren er bosatt på eiendommen. 35

36 Landbrukseiendommer med store utmarksarealer kan kjøpes med tanke på jakt og fiskerettigheter eller muligheter for utvikling av bolig/fritidstomter, og ivaretakelsen av ordinær landbruksdrift på eiendommen blir av erfaring da ofte nedprioritert. 3. Driftsmessig god løsning: Ved vurdering om det skal innvilges konsesjon skal kommunen vurdere den driftsmessige løsningen ved ervervet. Driftsmessige gode løsninger forutsetter rasjonelle driftsenheter. Hva som er rasjonelle driftsenheter vil endre seg i takt med utviklingen innen landbruket. Generelt ønsker en å legge til rette for større enheter i landbruket, bl.a. gjennom at eksisterende enheter kan få kjøpt tilleggsjord. Men som nevnt over er ikke dagens konsesjonslov i særlig grad til hinder for dette. Det er sannsynligvis andre faktorer som i større grad bidrar til å forhindre en bruksstruktur med større enheter. En total fjerning av konsesjonsloven kan også bidra til en mindre ønskelig bruksstruktur, bl.a. ved at det blir enklere å dele landbrukseiendom og opprette sameier. 4. Erververens skikkethet: Dagens lov sier at en skal vurdere om erververen anses skikket til å drive eiendommen, bl.a i lys av mulighetene for å oppfylle driveplikten. Det er ingen formelle utdanningskrav, så i praksis blir denne bestemmelsen svært sjelden benyttet. Viktigere er kanskje konsesjonslovens bestemmelse om at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Dagens lov legger opp til at personlig eierskap er hovedregelen ved landbrukseiendommer. Dette bygger på erfaringen om at en bruksstruktur, der landbrukseiendom i størst mulig grad eies av fysiske personer som selv bebor og driver eiendommene, har vist seg å være en stabil og rasjonell eierform. Regjeringens forslag innebærer at krav om personlig eierskap er foreslått fjernet, noe som muliggjør at AS kan eie og drive med de muligheter som det gir for økonomisk tilpasning. Selskap eller enkeltpersoner kan også eie et ubegrenset antall gårdsbruk og skogeiendommer. Det ligger heller ikke an til begrensning på utenlandsk eierskap. 5. Ivaretakelse av hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Inngår i begrepet vern om landbrukets produksjonsarealer, og er omtalt der (se under). Vern om landbrukets produksjonsarealer: Jordvernet sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering, deling og driveplikt i jordloven. Gjennom kommuneplanens arealdel og virkemidler som rekkefølgebestemmelser og søknader om omdisponering etter jordloven 9 styrer kommunen som planmyndighet arealbruk og hvordan utbygging skal skje. Det kan hevdes at konsesjonsloven i dag har en begrenset rolle for styrking av jordvernet, og at dette hensynet i seg selv derfor ikke er tilstrekkelig grunn for å opprettholde loven. 36

37 Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning, f.eks. fordi kommunen kan sette vilkår eller avslå søknad om konsesjon i situasjoner der ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging. Der kan kommunen avslå søknaden eller stille konsesjonsvilkår om jordverninteressene er sterke nok. De aller fleste overdragelser skjer ved bruk av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet. Bruk av dette skjemaet forutsetter uendret bruk av eiendommen. Konsesjonspliktige eiendommer i bynære områder samt eiendommer med attraktiv beliggenhet og store utmarksressurser vil, uten priskontroll og boplikt etter all sannsynlighet/erfaringsgrunnlag, bli kjøpt av høystbydende. Om kjøper uten videre har forståelse for landbruksinteressene kan ikke kontrolleres uten konsesjonsloven. Som en konsekvens kan landbruksdrift i området bli vanskeligere. Fjernes konsesjonsloven kan dermed utbyggingspresset og konflikter mellom landbruksinteresser og øvrige interesser komme til å øke. Nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon) Formålet med 0-konsesjon og boplikt utenom landbrukseiendom, er å hindre at hus som har vært brukt som helårsbolig blir nytta som fritidsbolig, da særlig med fokus på etablerte/regulerte boligområder. Dette er en aktuell problemstilling spesielt i områder der bolighus f.eks. på bakgrunn av beliggenhet er mer attraktive som fritidsboliger enn som boligeiendommer, f.eks. langs kysten eller på turistdestinasjoner i fjellområdene. Hjemmelen for slik boplikt ligger i at kommunen selv har valgt å vedta lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). Kommunene må ved innføring av forskrift vurdere om det er behov for forskriften og om fordelene står i rimelig forhold til ulempene ved å innføre den. Alle kommunene i Hallingdal har innført slik lokal forskrift. Avhengig av omfanget kan en utvikling der helårsboliger blir kjøpt og brukt som fritidsbolig få konsekvenser for bosettingsmønster, lokalmiljø og boligprisene. Reduseres antall fastboende (jf. hvor en er registrert i Folkeregisteret) er det også en konsekvens at skatteinntektene reduseres. Boplikt ved 0-konsesjon har en klar prisdempende effekt ved omsetning av helårsboliger. Når helårsboliger blir kjøpt og benyttet til fritidsformål vil det bli kunstig høye boligpriser i det aktuelle området (gjennomgang viser et prisfall på ca. 15 % på Geilo etter aktiv kontroll med boplikt). Høyere boligpriser er en fordel for boligeiere som vil selge, men ikke for nyetablerte som ønsker å kjøpe bolig for fast bosetting. Fjernes boplikt ved 0-konsesjon, viser erfaring fra de kommunene gjort dette, at eiere av helårs boliger lettere vil selge sine eiendommer til kjøpere som betaler en høyere pris for å bruke boligene til fritidsbolig. Det vil fremdeles være behov for nye boligfelt til helårsboliger for fastboende, og i økende omfang når det ikke finnes ledige boliger eller tomter i etablerte boligområder. Det kan da bli en konsekvens at det blir økende press for å bygge ned dyrka og dyrkbar jord i utkanten av tettstedene. 37

38 Det viser seg også å være negativt for bomiljøet å ha mange fritidsboliger i områder for fast bosetting, fordi disse har forskjellige aktivitetsnivå som kan medføre økt hyppighet av konflikter mellom ulike hensyn, f.eks. døgnrytme ift støy. Boplikten er upersonlig (utleie til fastboende kan aksepteres) og gjelder hele eiertiden. Den kan derfor oppfattes å virke innskrenkende på eiers rådighet over eiendommen. Eier vil ofte oppfatte oppfølgingen av slik boplikt som et inngrep i privat eiendomsrett. Oppfølging og kontroll med boplikt etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense krever en del ressurser fra kommunene. Forskning viser at det noen steder er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Den samme forskningen viser at effekten avhenger hvorvidt det føres aktiv kontroll med boplikten. Konklusjon: Utgangspunktet for omsetning av fast eiendom i Norge er at den private eiendomsretten er viktig og at grunneiere skal ha råderett over egen eiendom, så langt det ikke er i strid med lovverk vedtatt av Stortinget. Spørsmålet om oppheving av konsesjonsloven og boplikt må derfor veies opp mot bl.a. hensynet til grunneiers råderett og ressursbruk i forbindelse med konsesjonslovens kontroll med omsetning av fast eiendom. Konsesjonsloven har siden 1974 hatt en kontrollfunksjon ved omsetning av landbrukseiendom. Da særlig i forhold til bosettingshensyn, hensynet til samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og helhetlig ressursforvaltning/vern om landbrukets produksjonsarealer. I kommuner som har vedtatt lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense jf. konsesjonsloven 7 (0-konsesjon), har konsesjonsloven en særlig stor betydning for bosettingsmønster og prisutvikling, særlig i tettsteder med høyt press for å bruke helårsboliger som fritidsbolig. Ivaretakelse av konsesjonslovens funksjon, inkludert boplikt, har vist seg å være gjennomførbar og vellykket, så sant den kontrolleres/følges opp. Etter en helhetlig vurdering er ulempene og usikkerheten ved å fjerne konsesjonsloven og boplikt større enn fordelene. Kommunen er derfor best tjent med å beholde konsesjonsloven som den er i dag, men det kan være fornuftig å vurdere enkelte deler av loven, f.eks. priskontrollen, dersom dette kan stimulere til økt omsetning av landbrukseiendommer og større enheter i landbruket. Fra flere hold er det imidlertid også sagt at redusering av beskatning ved salg av landbrukseiendom trolig vil ha større effekt på omsetningen enn noen lovendring. Rådmannens innstilling: Flå kommune avgir følgende høringsuttalelse til Landbruks- og matdepartementet til forslaget om fjerning av Konsesjonslov og boplikt: - Flå kommune mener Konsesjonsloven bør beholdes, men at evt. mindre endringer i loven kan vurderes. - Vi mener boplikten er viktig verktøy for å opprettholde bosettingen på landbrukseiendommene i kommunen. Vi mener eiere som selv bebor eiendommer er 38

39 best egnet til å drive eiendommen, samtidig som de er viktige bidragsytere i lokalsamfunnet. - Flå kommune mener også det er viktig å beholde lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon) etter konsesjonsloven 7, fordi det forhindrer kjøp/bruk av helårsboliger som fritidsbolig. 0-konsesjonsgrensen har en viktig funksjon for å beholde bosettingen i distriktskommunene. - Av hensyn til utviklingen i landbruket er det er ønskelig med færre og større landbrukseiendommer, ikke minst i skogbruket. Men vi kan ikke se at dagens konsesjonslov er til hinder for fornuftige sammenslåinger av landbrukseiendommer. En fjerning av konsesjonsloven kan tvert imot også medføre økt deling av eiendommer og flere sameier, som ofte ikke er gunstige eierformer i landbruket. Det bør være en viss form for kontroll med omsetning av landbrukseiendommer slik at en kan arbeide mot en ønsket bruksstruktur. - Priskontrollen kan vurderes endret dersom det kan gi en økt omsetning av landbrukseiendommer og dersom en samtidig sikrer en utvikling mot en mer rasjonell bruksstruktur. Praktiseringen av priskontrollen kan være problematisk og det er store forskjeller i praktiseringen mellom kommuner. Boplikt er viktigere enn priskontroll og kan delvis kompensere for priskontroll ved at prisene holdes noe nede for de som bor og driver landbrukseiendom. Dersom en ønsker å se på økt omsetning av landbrukseiendommer bør en også se på gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendommer. 39

40 Vedlegg 1 Statistikk Landsdekkende statistikk Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre eiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innenfor familie utløser bl.a. ikke konsesjonsplikt selv om de er over arealgrensene når ny eier innenfor familie skal bosette seg på eiendommen. Kommentar til tabellen under: Om lag (76 %) av de bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Av disse var ca bebygd og konsesjonspliktig, men ubebodd. Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Diagrammet under viser bebygde eiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4: «bebygd eiendom, ikke over 100 daa der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 daa.» Kilde SSB Landbrukseiendommer. 40

41 Omsetningstall for landbrukseiendommer: Materiale fra statistisk sentralbyrå viser at ca 9000 landbrukseiendommer skiftet eier i 2012, dvs. nærmere 5 % av landets landbrukseiendommer. Av disse overdragelsene var 59 % familieoverdragelser uten konsesjonsplikt. Av de 9000 eiendomsoverdragelsene ble i overkant av 2750 (31 %) av eiendommene omsatt i fritt salg dvs. pris tilsvarende markedsverdi av disse overdragelsene gjaldt bebygd landbrukseiendom og 81 % av disse vart omsatt utenfor nærmeste familie. Det rapporteres til Kostra jf. avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer. Derfor finnes det statistikk over omfanget. Det ble i 2012 behandlet 2483 søknader om konsesjon i kommunene. Tallet inneholder «vanlige» konsesjonssaker, saker der hvor det søkes for at ny eier ikke skal bo på eiendommen og saker som gjelder 0-konsesjon innvilget og 63 (3 %) avslått. Det ble satt vilkår ved konsesjonen i 51 % av de innvilgede sakene. Personlig boplikt i 28 % av sakene, mens det i 4,4 % ble satt vilkår om at «noen» skulle bosette seg på eiendommen (upersonlig boplikt). 41