Add a friend. Jentegruppemanual

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Add a friend. Jentegruppemanual"

Transkript

1 Add a friend Jentegruppemanual

2

3 Mennesket har et driv mot å stadig utvikle seg. Jakob Levi Moreno Innhold Forord Bakgrunn for add a friend - jentegruppe Kort om manualen Målsetting Målgruppe Gruppeledere Om aktivitetene Rom Viktig at lærer/ gruppeleder Dag 1, Det rause, inkluderende, trygge mennesket Dag 2, Rydd plass for følelser Dag 3, Selvtillit eller makt? Dag 4, Det tause språket Dag 5, Baksnakking og konfliktløsing Dag 6, Vi trener på det vi har lært Teori Jentegruppe rusforebyggende? Litteratur Ekstraoppgaver

4 Forord Add a friend jentegruppe er en manual som er utviklet av Namsos kommune og Kompetansesenter rus Midt-Norge. Manualen kan brukes av alle som arbeider med ungdomsskoleelever, og tilbys også som ett av flere kurstilbud i Premis 1. Utviklingen av manualen ble finansiert av Helsedirektoratet. Følgende har deltatt i prosjektgruppen som har hatt ansvaret for å utvikle jentegruppemanualen: - Mette Brustad, lærer, Namsos ungdomsskole. - Marit Brøndbo, forebyggingsrådgiver, Namsos kommune. - Eli-Anne Willard, rådgiver psykisk helsearbeid, Namsos kommune. - Hege Aar, spesialvernepleier, Namsos kommune. - Siri Haugland, rådgiver, Kompetansesenter Rus Midt-Norge. Bakgrunn for Add a friend - jentegruppe Forskning viser økende rusbruk blant jenter. Å styrke jentenes selvtillit, deres trygghet og sosiale kompetanse vil kunne være et godt rusforebyggende tiltak. Å arbeide med å styrke den sosiale kompetansen hos jenter kan virke forebyggende på flere måter. På den ene siden er det beskyttende på et individuelt plan at hver enkelt jente får økt sin sosiale kompetanse og dermed mestring i sosiale relasjoner. På den andre siden kan sosial kompetanse bedre det sosiale miljøet og forebygge utestengelse av enkeltindivider. Når vi gjennom jentegruppearbeidet vektlegger at sterke jenter med selvtillit er inkluderende for andre, kan dette skape en bedre livssituasjon for jenter som er i faresonen for å falle utenfor. Add a friend jentegruppe er en universell metode 2 for alle jentene i en skoleklasse. Manualen er beregnet for jenter på 8. trinn, men kan også benyttes av andre. Se målgruppe for nærmere beskrivelse. Vi viser til teorikapittelet samt anbefalt litteratur bak i manualen. 1Premis er et folkehelseprogram med fokus på rusforebygging. Les mer på 2 Universelle tiltak rettes mot en hel gruppe generelt før problematferd oppstår. Selektive tiltak rettes mot en definert gruppe med en identifiserbar forhøyet risiko for en problemutvikling. Indikative tiltak definseres som tiltak rettet mot individer som allerede har indikasjoner på begynnende problematferd. 4

5 Kort om manualen Manualen inneholder et opplegg over 6 skoletimer for jentegrupper i skolen. Hver time har samme struktur, med en oppvarmingsaktivitet, et rollespill, samtaler til rollespillet, en aktivitet og avslutning. Aktivitetene er berammet til 40 minutter. Selv om dette er en manual, har den rom for skjønn. Dersom det er tid til overs så er det en del kan -øvelser som vedlegg. Ønsker man å bruke lenger tid på temaet, eller at rollespillet tar lang tid, kan den siste aktiviteten utelates. Vedleggene kan også brukes som tema i en vanlig skoletime. Aktivitetene er utprøvd av lærer Mette Brustad gjennom jentegruppearbeid ved Namsos ungdomsskole over flere år. På bakgrunn av erfaringer som er gjort der, er manualen Add a friend jentegruppe utarbeidet. Manualen er utprøvd på de øvrige ungdomsskoler i Namsos og det er gjennomført en evaluering av HiNT avd. Namsos (Berg og Tommelstad, 2009). Målsetting Målet er å styrke jentene gjennom å bygge deres selvtillit og sosiale kompetanse. Målgruppe Innholdet er utviklet med tanke på alle jenter i 8.trinn, men erfaringer viser at det godt kan brukes på 9.trinn. De fleste øvelsene antas også å kunne brukes blant yngre jenter, men her må leder vurdere de enkelte øvelsene opp mot elevenes modenhet og situasjon. Gruppeledere Add a friend Del 1 er utviklet slik at kontaktlærer, sosiallærer, helsesøster eller andre kan gjennomføre opplegget i skoletiden. Det er en fordel om en lærer som kjenner jentene fra før er gruppeleder slik at man lettere kan følge opp temaene i etterkant, men det er ikke avgjørende for å kunne bruke materialet. Om aktivitetene Stort sett alle jenter ønsker å få bedre selvtillit. Jentene skal gjennom samtale, refleksjon, rollespill og lek forstå at det å være raus, inkluderende og løsningsfokusert skaper god selvtillit. Deltakelsen bør være lystbetont. Mange av lekene er plukket nettopp med tanke på å skape morsomme fellesopplevelser. Dette gjelder spesielt oppvarmingsøvelsene, men de har også en annen hensikt; de skal hjelpe elevene forbi det intellektuelle nivået, og inn i det følelsesmessige og spontane. 5

6 Før hvert rollespill trekker lærer skuespillerne til side og diskuterer oppgaven med dem, forsikrer seg om at de har forstått sin rolle, hjelper dem med forslag til replikker osv. For at jentene skal tørre å prøve ut rollene må de føle seg trygge i gruppa. Gruppeleder må derfor prøve å skape trygghet og forutsigbarhet i gruppa. Rom Det er en fordel å gjennomføre timene i et stort rom eller i en gymsal der man kan bevege seg fritt og rope høyt. I samtale skal alle (også lærer) sitte i sirkel, enten på gulvet eller på stoler. Ordet scene er i manualen brukt om en åpen plass midt på gulvet hvor elevene sitter rundt og ser på. Viktig at lærer/ gruppeleder Gir jentegruppa status og verdighet! Gjør hver enkelt jente til en betydningsfull person! Prosjektet har en stabil forankring m.h.t. timeplan og rom! Følger programmet for hver gang. Jentene vil etter hvert se at alle samlingene følger et visst mønster. Dette gir forutsigbarhet og trygghet, og baner vei for spontanitet og trivsel. Tar tak i og tydeliggjør evt. negative kommentarer eller kroppsspråk/mimikk underveis. Er åpen og spørrende, ikke dømmende: jeg lurer litt på hvorfor dere to ler nå/ puster tungt/ stønner.. Hva tenker du når du stønner sånn? Hva tror du, (den som snakket) tenker når du stønner? Gi anerkjennelse når den som stønnet angrer seg/ beklager at hun gjorde det. Dette kan være tidkrevende, og sprenge tidsskjemaet, men hvis man ikke tar tak i det, signaliserer lederen at det er ok å krenke andre med blikk, kroppsspråk osv. Har en positiv og inkluderende holdning til alle jentene. Lærer må vise tillit til den enkelte, og være åpen for det hun sier. Vær i utgangspunktet positiv til de løsningsforslagene jenta kommer med, det finnes mange løsninger på et problem og mange tolkninger på et rollespill. Løfter fram og gir hver enkelt jente tid og rom. Når jentene skal dele tanker, erfaringer og refleksjoner, må ALLE få ordet. Fremhever samtalene som verdifulle. Om du ikke finner løsning på alle spørsmål, har det en egenverdi å ta de opp. Det er egostyrkende for jentene å snakke om slike ting, forutsatt at alle blir hørt og respektert. På et foreldremøte bør temaet tas opp. 6

7 Når konflikten allerede er der: - Ta det gjerne med en gang. La jentene få slippe til med sine tanker. Spør; Hva tenkte/ følte du da du gjorde osv. Utfordre den andre: Hva tenker du nå når NN forklarer hvordan hun hadde det da Kunne du gjort noe annerledes? Beveg deg både på handlings-planet og følelsesplanet. Hensikten med samtalen er at begge parter får uttrykt sine følelser og blir hørt. Gjenta gjerne deler av det de sier: Så du ble lei deg da osv. Da føler de seg hørt. Hvis den ene åpenbart har krenket den andre, pass da på å skjerme/støtte den som har blitt krenket. Hvis ikke, kan samtalen fungere som en ny krenkelse. - NB! Ved åpenbar mobbing må man unngå en slik samtale. Da skal mobberen konfronteres med skolereglene og ta de konsekvensene som følger ved brudd på dem. OBS! Deroll skuespillerne etter hvert rollespill: Børst av jenta rollen, samtidig som du sier høyt: Jeg tar av deg rollen som (rollenavnet). Nå er du (navnet hennes). Dette er en kort, men uhyre viktig prosedyre som må gjøres! Hvis ikke kan rolleinnehaveren føle at rollefigurens personlighet henger igjen på henne, og det er svært ubehagelig! Vedrørende lekse: Lekselapp deles ut etter hver time. Den kan ligge i pennalet hele uka. Det er lagt opp til en kort samtale om leksa alle gangene bortsett fra de to siste, da samtalen kanskje kan bli litt for privat. 7

8 8

9 DAG 1 Det rause, inkluderende, trygge mennesket Hensikt: Å etablere en trygg atmosfære i gruppa. La jentene få kjenne på sammenhengen mellom en raus, inkluderende kultur og psykisk velvære. Vise hvordan raushet uttrykkes i tanker, språk, kroppsspråk og mimikk. Aktiviteter: Levende lotto/memory 10 minutter Gruppearbeid om Europa, m/samtale 15 minutter Kjærlighetssirkel 10 minutter Avslutning 5 minutter Forberedelse: Kopier og klipp opp rollekort. Kopier navnelapp som festes med tape på skuespillerne, og lekselapp/pennallapp som deles ut på slutten av timen. Tape. 9

10 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Levende lotto/memory (ca 10 min.) Hensikt: Å varme opp jentene og skape en positiv og morsom fellesopplevelse. Aktiviteten Denne leken minner litt om billedspillet memory eller lotto. Da skal man som kjent finne de to kortene som er like/ hører sammen. Nå er det jentene som skal være like /høre sammen. En jente sendes ut av rommet, resten blir bedt om å gå sammen i par. Når de har funnet en partner, skal de to bli enige om en bestemt bevegelse og en bestemt lyd (for eksempel stå på en fot og rope kykeliky). Denne bevegelsen og lyden skal jentene gjøre hver gang de blir prikket på skulderen av hun som ble sendt ut. Hun skal altså komme inn og finne ut hvem som er par. Parene setter seg på gulvet etter hvert som de blir identifisert. Parene må ikke stå ved siden av hverandre når hun kommer inn, for da blir det for enkelt for henne å finne ut at de hører sammen! La de stå i en sirkel. Når de er ferdig med første omgang sendes en ny jente ut, og de andre danner nye par. Dette kan skje: Når du har gjort denne leken noen ganger, kan det hende at to ender opp med hverandre igjen. Stokk om på parene, slik at alle får ny partner hver gang! 10

11 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Rollespill: gruppearbeid om europa (ca 10 min.) Hensikt: At jentene skal få en følelsesmessig opplevelse av at den som er raus og inkluderende oppfattes som sterk. Aktiviteten Dette rollespillet handler om fem jenter som har gått sammen i gruppe i klasserommet for å jobbe med et nytt prosjekt. De har fått en prosjektoppgave om Europa. Nå sitter de og diskuterer oppgaveteksten og arbeidsfordeling. Så kommer ei jente (Sunniva) og spør om å få være med i deres gruppe. Hun var syk den dagen klassen ble delt inn i grupper. Når hun spør gruppa om å få være med er tre av jentene avvisende, og viser dette med mimikk, kommentarer og kroppsspråk. Den fjerde jenta (Trine) har et annet syn. La fem jenter trekke rollekort, trekk de til side og forklar dem i korte trekk hva rollespillet går ut på. La de få lese/diskutere rollene et par minutter. Sett fram fire stoler i en sirkel. Resten av jentene er publikum. Dette kan skje: Jentene er usikre og trenger litt briefing: Hva slags kroppsspråk er avvisende? Kan dere vise meg? Hva med mimikk og stemmebruk? Hjelp Trine med å være tydelig, både i kroppsspråk og stemmebruk. Gi ros og oppmuntring. 11

12 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket

13 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Kopieringsoriginal Rollekort Kari Oppgave i samfunnsfag: Gruppa skal finne informasjon om tre europeiske land. Dere skal se på bosettingsforhold, levestandard, skolesystem, arbeidsliv, klima og naturforhold. Arbeidet skal legges frem for klassen fredag. Du og tre jenter sitter i klasserommet og diskuterer oppgaven over. Du leser oppgaveteksten høyt for gruppa. Etterpå kan du f.eks. si: Jeg har lyst til å skrive om Sverige, for der har jeg vært. Når Sunniva (som ofte er litt ensom) kommer og spør om å få være med i deres gruppe er du avvisende, og viser dette med mimikk og kroppsspråk. Du kan f.eks. si: Vi avtalte allerede i går at vi skulle være en gruppe. Vi bor nær hverandre og skal jobbe med oppgaven på kveldstid også. Marit Oppgave i samfunnsfag: Gruppa skal finne informasjon om tre europeiske land. Dere skal se på bosettingsforhold, levestandard, skolesystem, arbeidsliv, klima og naturforhold. Arbeidet skal legges frem for klassen fredag. Du og tre jenter sitter i klasserommet og diskuterer oppgaven over. Når Kari har lest oppgaven, kan du f.eks. si: Jeg vil skrive om Tyskland, for der bor onkelen min. Jeg har masse bilder fra Tyskland som vi kan bruke. Når Sunniva (som ofte er litt ensom) kommer og spør om å få være med i deres gruppe er du avvisende, og viser dette med mimikk og kroppsspråk. Du kan f.eks. si: Kan du ikke gå til gruppa til Pål og dem? De er bare tre. Du skjønner, vi har kommet så godt i gang alt. Brita Oppgave i samfunnsfag: Gruppa skal finne informasjon om tre europeiske land. Dere skal se på bosettingsforhold, levestandard, skolesystem, arbeidsliv, klima og naturforhold. Arbeidet skal legges frem for klassen fredag. Du og tre jenter sitter i klasserommet og diskuterer oppgaven over. Når Kari har lest oppgaven, kan du f.eks. si: Jeg har lyst til å skrive om USA i stedet. Det er mye kulere Når Sunniva (som ofte er litt ensom) kommer og spør om å få være med i deres gruppe er du avvisende, og viser dette med mimikk og kroppsspråk. Du kan f.eks. si: Jeg syns ikke det skal være mer enn fire i gruppa. Vi jobber så godt sammen vi fire. 13

14 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket

15 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Kopieringsoriginal ROLLEKORT Trine Oppgave i samfunnsfag: Gruppa skal finne informasjon om tre europeiske land. Dere skal finne opplysninger om bosettingsforhold, levestandard, skolesystem, arbeidsliv, klima og naturforhold. Arbeidet skal legges frem for klassen fredag. Du og tre jenter sitter i klasserommet og diskuterer oppgaven over. Når Kari har lest oppgaven, sier alle noe. Du kan f.eks. si: Jeg har lyst til å skrive om et varmt land. Italia eller Spania! Når Sunniva (som ofte er litt ensom) kommer og spør om å få være med i deres gruppe er de andre på gruppa avvisende. Det er ikke du. Du sitter en stund og hører på dem, av og til sier du mot dem, du kan f.eks. si: Men vi har ikke kommet særlig i gang med dette prosjektet da! Men selv om vi bor nær hverandre, kan sikkert Sunniva ta buss/ sykle til oss hvis vi skal jobbe på kveldstid. Men det hadde vært greit å være fem personer, syns jeg da. Men på gruppa til Pål er det bare kaos! (når Marit foreslår at Sunniva skal gå dit) Når Sunniva til slutt sier nei vel, snur seg og går, roper du etter henne: Hei, Sunniva kom hit. Klart du kan være med i gruppa vår. Vi skal finne en løsning på dette! Sunniva Oppgave i samfunnsfag: Gruppa skal finne informasjon om tre europeiske land. Dere skal finne opplysninger om bosettingsforhold, levestandard, skolesystem, arbeidsliv, klima og naturforhold. Arbeidet skal legges frem for klassen fredag. Klassen har fått en prosjektoppgave om Europa. Siden du var syk den dagen klassen ble delt inn i grupper, har du ingen gruppe å gå til. Du er ei litt sjenert jente i tillegg. Med nølende skritt går du mot jentene som sitter på stolene. (Men vent til alle har snakket litt om prosjektoppgaven!) Du sier: Jeg var syk i går da dere ble delt inn i grupper. Kan jeg få være sammen med dere? Etterpå blir du bare stående og høre på det de sier. Du skal ikke kommentere det eller argumentere i mot. Du vil høre at Trine er den eneste som syns du kan være med i gruppa. Når alle har sagt litt, snur du og begynner å gå tilbake. Du stopper når Trine roper deg tilbake. 15

16 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket

17 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Kopieringsoriginal Roller KARI MARIT BRITA SUNNIVA TRINE 17

18 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket 18

19 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Samtale til rollespill Aktivitet Forslag til spørsmål: Hva skjedde? Gjenfortell på handlingsplanet. Tre av rollefigurene var avvisende til å få Sunniva på gruppa. Bare Trine var positiv. Hvilke egenskaper har Trine? Hvordan påvirkes klassemiljøet av personer som Trine? Hvem av rollefigurene hadde mest selvtillit? Er det ofte slik at den som er inkluderende har god selvtillit? Kreves det mot for å være inkluderende? Hvordan har du det med deg selv når du har innlemmet noen som ofte faller litt utenfor? Tror dere at dere får bedre selvtillit og blir tryggere på dere selv når dere innlemmer en som ofte faller litt utenfor? Er det godt å være tilskuer til at mennesker innlemmer hverandre? Kan alle øve seg på å være inkluderende? Hvordan blir klassemiljøet når alle er inkluderende? Er det noen i klassen vår som trenger å bli inkludert bedre? Spør skuespillerne : Til Trine : Hvordan var det å spille rollen som inkluderende? Til Sunniva : Hvordan var det å ha rollen som Sunniva? Til de tre andre: Hvordan var det å ha rollen som avvisende? Deroll skuespillerne: Børst av eleven rollen, samtidig som du sier høyt: Jeg tar av deg rollen som, nå er du Dette kan skje: En av de som har fått tildelt rollen som avvisende har i virkeligheten stor selvtillit. Forklar at man må skille mellom rollefigur og person. Presiser rollen, bruk rollenavnet: Sunniva/ Marit/ Brita osv. i samtalen etterpå. 19

20 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Kjærlighetssirkel (ca 10 min.) Aktivitet Alle sitter i ring, etter tur gir man den personen som sitter til venstre for seg et kompliment. Den som får komplementet skal si takk. Blikk-kontakt er viktig! Den som har fått kompliment, gir et nytt til den som sitter til venstre, helt til man er kommet helt rundt! Komplementet kan gå på utseende, væremåte eller mer personlige egenskaper. Avslutning (ca 5 min.) Hensikt: Å gi jentene ros for sin innsats, og oppsummere hva vi har funnet ut om sammenhengen mellom et raust, inkluderende miljø og psykisk velvære. Aktivitet Oppsummer, f. eks: I dag har vi lekt memory-leken, der alle turte å eksponere lyder og bevegelser. Mange syns faktisk dette er en vanskelig øvelse. Hvorfor det, tror dere? Dere gjennomførte et rollespill som handlet om det å inkludere andre. Alle erfarte at det var godt å være i den rollen som inkluderer andre. Vi snakket litt om at de som inkluderer andre utstråler god selvtillit. Vi snakket litt om at vi har det godt, når vi er greie og rause med hverandre. Til slutt øvde vi på å gi kompliment til hverandre gjennom kjærlighetssirkelen. Nå skal dere få en lekselapp som dere kan ha i pennalet. Når du gjør denne leksa trener du opp din egen selvtillit og selvrespekt. 20

21 DAG 1 - Det rause, inkluderende, trygge mennesket Kopieringsoriginal Lekselapper Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Si takk for maten hjemme, gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. 21

22 22

23 DAG 2 Rydd plass for følelser Hensikt: Trening i å gjenkjenne og godta egne følelser. Aktiviteter: Ulv, sau, stein 10 minutter Trist, sint, sjalui osv. 15 minutter Bæ bæ lille lam 10 minutter Avslutning 5 minutter Forberedelser/utstyr: Kritt, evt. farget tape, hvis krittet ikke fester seg på gulvet Kopier lekselapp Ulv, sau, stein (ca 10 min.) Hensikt: Oppvarming; få jentene vekk fra grubling og intellektualisering. Fremme kontakt med følelsene. Aktivitet Denne leken handler om en ulv som springer mellom steiner, på jakt etter en sau. Plukk ut en til å være ulv og en til å være sau. La resten av jentene være steiner. De som er steiner, skal sitte sammenkrøpet spredt rundt på gulvet. Hun som er ulv skal springe etter sauen. Begge springer oppreist. Hvis hun greier å fange sauen (røre borti henne), skifter de rolle. Da blir sauen med ett til ulv, og ulven blir sau. Begge tverrsnur og jakten går motsatt vei. Det eneste sauen kan gjøre for å unnslippe ulven, er å kaste seg ned ved siden av en stein. Da blir hun selv til stein. Og steinen som lå der fra før av, den blir med ett til ulv. Og(den gamle) ulven? Ja, hun blir like brått til sau. Hun tverrsnur og springer vekk fra den nye ulven, hiver seg etter en stund ned ved en stein. Og steinen? Blir til ny ulv osv. Velg en til å være ulv, og en til å være sau. Kryp sammen i knestående og vær stein som de andre. 23

24 DAG 2 - Rydd plass for følelser Trist, sint, sjalu, skamfull, glad, flau, stolt (ca 15 min.) Hensikt: Gjenkjenne og godta egne følelser. Aktivitet Tegn med kritt på gulvet 7 store sirkler. Skriv trist, sint, sjalu, skamfull, glad, flau, stolt inn i hver sin sirkel. Lekse til i dag var å si takk for maten hjemme og å gi kompliment til noen i familien din som fortjener det. Spør hvordan det gikk med leksa fra forrige gang. Be jentene beskrive de følelsene som dukket opp i dem når de ga kompliment. Gå gjerne selv til den sirkelen som heter stolt og spør om det er en passende følelse. Si at dere skal ha fokus på følelser i dag. Still deg i alle sirklene etter tur og si hva de betyr. Denne aktiviteten går ut på at du leser opp situasjonsbeskrivelsene på neste side. Dette er situasjoner som ofte fremkaller en eller flere av disse følelsene. Etter hver opplesning skal jentene gå til den sirkelen som de syns passer til hendelsen. Si til dem at det ikke er bare ett fasitsvar som er riktig! Ofte kan en hendelse fremkalle både sorg, sinne og sjalusi. Be dem prøve å finne fram til den følelsen som er sterkest i seg. De skal ikke bry seg om hvor de andre går, men prøve å finne den følelsen som passer seg best. Minn dem på at det er bra for selvtilliten å vende blikket innover mot egne følelser, og ikke bry seg så mye om hva de andre gjør. Dette kan skje: Her kan for så vidt alt skje. Jentene kan fortelle om pinlige situasjoner og flaue hendelser. Husk at når de gjør dette er de svært sårbare, og det er veldig viktig at du, uansett hva de kommer med, støtter dem på at det er normal å bli flau, skamfull, redd osv i den situasjonen de beskriver. Normaliser følelsen; jeg tror nok alle ville blitt flaue hvis de hadde opplevd det samme osv. Vær glad for at du har evnen til å bli flau og at kroppen din reagerer normalt! 24

25 DAG 2 - Rydd plass for følelser Les opp situasjonsbeskrivelsene på de neste sidene, en av gangen. Når jentene har valgt sirkel, kan du intervjue noen av dem litt. Eksempel på spørsmål: Hvordan føles det å stå i den sirkelen? Hvordan har kroppen din det nå? Hvor i kroppen sitter følelsen? Har følelsen farge, lukt, bevegelse el.? Hvilke? Blir følelsen mindre intens etter hvert som dagene går? Er dette en situasjon som krever at du sier noe tilbake/gjør noe, eller er det nok å vente på at følelsen skal blekne av seg selv. Tror dere det fins et normalt menneske som aldri har denne følelsen? På en skala fra en til ti, hvor ille er det å ha denne følelsen? Kan man dø av å ha denne følelsen? (særlig viktig i forbindelse med skamfull!) Er dette en følelse det er lett å innrømme at man har? Kjenn hva som skjer med kroppen din når du tenker på denne hendelsen. Vær klar over at kroppen din er et perfekt instrument, den er ærlig og lyver aldri. Vær stolt over å ha en levende kropp og ikke en maskinkropp! Vet dere om andre hendelser som fremkaller samme følelse? Vil noen av dere fortelle om sine tanker? Forestill deg at det kom en fe og sa at du er et ei klok og flott jente. Ville det blitt lettere for deg å bære denne følelsen da? Kan det være en ide å trylle frem en sånn fe av og til? (For unge som sliter med mye skyldfølelse) Er det sånn at den som tør innrømme at hun har denne følelsen oppfattes som sterk? Går det an å le av denne følelsen? Går det an å ta en prat på tomannshånd med den som har fremkalt denne følelsen? 25

26 DAG 2 - Rydd plass for følelser Situasjonsbeskrivelser: Trist, sint, sjalu, skamfull, glad, flau, stolt Situasjonsbeskrivelse 1 Skolen skal arrangere pysjamasfest førstkommende fredag. Det er friminutt, og du står sammen med noen jenter fra klassen. Alle ler og prater om hva de skal ha på seg. Noen skal låne pysjamasen til brødrene sine, andre skal ha tynne nattkjoler med blonder, og noen har ikke peiling på hva de skal ha på. Ei foreslår plutselig at de kan møtes hjemme hos henne før festen. Hun ser ikke på deg, og siden du vanligvis ikke holder sammen med henne, er det tydelig at hun ikke mener at du skal komme. Du venter og håper at hun skal henvende seg til deg også, men hun gir deg ikke blikk-kontakt, og når det ringer inn, stormer alle bare inn i klasserommet. Du vet du ikke vil bli invitert til å komme. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 2 Det er friminutt. Du har vært på do, og kommer inn i klasserommet igjen. Fem jenter sitter og prater og ler. Ei av dem sitter på pulten din. Du spør om hun kan flytte seg. Hun sier: herregud, det er friminutt, du skal vel ikke jobbe nå! Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 3 Ei jente flørter med typen din. Han smiler til henne og ser etter henne når hun krysser skolegården. Du ser at hun titter på han hele tiden. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 4 Du har fått mensen uten å merke det. Det er først når en gutt i klassen sier at det er noe rødt på stolen din, at du skjønner hva som har skjedd. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 5 Ei jente i klassen blir gjort narr av på grunn av klær og frisyre. Du tør plutselig si fra til de som gjør narr av henne, du sier du syns de er barnslige og misliker de teite kles reglene deres. Hun som ble krenket hører hva du sier. I neste time ser du at hun som ble gjort narr av har det godt, hun tør bl.a. rekke opp hånda og delta muntlig. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. 26

27 DAG 2 - Rydd plass for følelser Situasjonsbeskrivelse 6 Du har mistet dagboka. Der står alle dine private tanker og følelser. På skolen kommer neste dag tre gutter med den. De hadde funnet den i skolegården. De gliser, og det er tydelig at de har tatt seg tid til å lese den. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 7 Håndball-laget har vært på tur. Du ble syk på bussen og måtte spy. På skolen dagen etter sitter noen og forteller hvor jævlig spyet ditt luktet, hvordan det så ut osv. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. Situasjonsbeskrivelse 8 Ei populær jente på skolen sniker i kantine køen. Du blir irritert og sier fra. En lærer hører hva som skjer, og gir denne jenta en anmerkning. Jenta blir sur på deg og hevner seg ved å fryse deg ut resten av skoledagen. Hun får flere med seg. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. (Her kan det være nyttig å spørre etter denne feen. Kanskje vil noen få kontakt med stolthet over å ha sagt ifra, og skifte sirkel fra trist til stolt). Situasjonsbeskrivelse 9 Du rekker opp hånda for å svare på et spørsmål læreren har stilt. Du svarer feil. Noen medelever ler og himler med øynene. Finn den følelsen som er sterkest hos deg nå. (Også her kan det være nyttig å spørre etter feen. Kanskje vil noen få kontakt med stolthet over å ha turt å rekke opp hånda, og skifte sirkel fra skamfull til stolt, evt. kjenne at følelsen skamfull er lettere å bære). 27

28 DAG 2 - Rydd plass for følelser Bæ bæ lille lam (ca 10 min.) Hensikt: Vise ulike måter å vise følelser på. Aktivitet Gå sammen i en ring på gulvet. Hold hverandre i hendene. Snakk bæ bæ lille lam, uten melodi. Demonstrer litt hvordan bæ bæ lille lam kan sies med ulike følelsesuttrykk, sint og glad. Del jentene i par etter den de står ved siden av. Be dem si sangen til hverandre (begge to samtidig), med det følelsesuttrykket du roper ut: Trist Lykkelig Sjenert Rasende 28

29 DAG 2 - Rydd plass for følelser Avslutning (ca 5 min.) Hensikt: Å gi jentene ros for sin innsats, oppsummere dagens hovedtema og å gi egne følelser oppmerksomhet. Aktivitet Oppsummer, f.eks.: I dag har vi hatt fokus på egne følelser. De som godtar egne og er ærlige på egne følelser oppleves ofte som sterke. Tren deg på å sette ord på følelsene som dukker opp i deg. Hvordan skal du gjøre det? o o o o o Kanskje kan du også spørre deg: Er dette en følelse som blekner med tiden? Finnes det andre hendelser som fremkaller samme følelse? Finnes det aktiviteter som kan lindre denne følelsen? (Musikk, film, bok, tegneserie, dans, samtale, tegning..) Noen av følelsene kom av at noen krenket oss. Ofte kan det være nyttig å snakke med den som har krenket oss, det skal vi se på senere. I dag har vi trent på å sortere ut syv ulike følelser. Kommer dere på andre viktige følelser? De som stadig vekk krenker andre, får ikke god selvtillit. Det kan bare se sånn ut fordi de er gode til å skaffe seg makt over andre. Noen som krenker andre er vant til å få det akkurat som de vil. De kan gjøre forskjellige ting hvis de ikke får det som de vil, hva kan disse tingene være? Å være følelsesmessig robust/ sterk betyr at du greier å takle forskjellige følelser uten å krenke andre. 29

30 DAG 2 - Rydd plass for følelser 30

31 DAG 2 - Rydd plass for følelser Kopieringsoriginal Lekselapper Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! Minst 3 ganger hver dag skal du sette navn på en følelse som oppstår i deg. Du skal også finne ut hva denne følelsen gjør med kroppen din. Blir du tung, slapp f.eks.? Eller kanskje lett, fylt med energi? Eller Husk at den som er ærlig med følelsene sine ofte oppfattes som sterk! 31

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill...etter en ide av Göran Englund Prosess Gjør øvelsene først i samtalegruppene Diskuter deretter hvordan de kan anvendes i Olweusmøtet

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

TILLIT INKLUDERING RESPEKT MOT ÆRLIGHET SAMSPILL GLEDE DITT NAVN:

TILLIT INKLUDERING RESPEKT MOT ÆRLIGHET SAMSPILL GLEDE DITT NAVN: FAIR PLAY-SKOLEN TILLIT INKLUDERING RESPEKT MOT ÆRLIGHET SAMSPILL GLEDE DITT NAVN: FAIR PLAY-SKOLEN 1 VÆR FAIR! Fair play handler ikke om gule og røde kort. Det handler først og fremst om hvordan vi oppfører

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn Programmet har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

BESKJED TIL POLITIKERE OG

BESKJED TIL POLITIKERE OG BESKJED TIL POLITIKERE OG REKTOR! Elevrådenes innspill til kvalitetsplan for Sandnesskolen Sandnes, Desember 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Trivsel... 3 Venner... 3 Mobbefritt... 4 Friminutt... 5 3.

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Opplegg 'l samling. Tema: Hvor går dine grenser?

Opplegg 'l samling. Tema: Hvor går dine grenser? Opplegg 'l samling Tema: Hvor går dine grenser? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten mål'd) er beregnet

Detaljer