Metoder, tips og ideer i undervisningen i en flerkulturell skole. Porsgrunn , Tone Klakegg, PPT, Telemark Fylkeskommune
|
|
- Helga Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Metoder, tips og ideer i undervisningen i en flerkulturell skole Porsgrunn , Tone Klakegg, PPT, Telemark Fylkeskommune
2 Har vi en flerkulturell og en identitetsbekreftende skole? Jeg har ikke tenkt å gå så dypt inn i definisjonene av en flerkulturell skole, men jeg tenker det er vesentlig for en skole som reflekterer over egen praksis å stille noen viktig spørsmål i forhold til dette. Føler alle elever tilhørighet til skolen? Blir alle sett? Flerspråklige elever har minst like stort behov som andre elever for å føle trygghet i skolesituasjonen, og det er svært viktig å etablere tillit og gode relasjoner Ensomhet var den faktoren som hadde størst forklaringsverdi.er også en grunn for å slutte på skolen (Prosjekt i Sør-Trøndelag som omfattet 1880 elever) Som regel legges skylden på eleven Burde man ikke heller sette fokus mot skolen og dens manglende evne til å følge opp og inkludere eleven Fadderordning kan være et godt tiltak! Tone Klakegg
3 Det flerkulturelle klasserommet Synliggjøring og hørliggjøring av mangfold Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Uvurderlige ressurser ligger hos tospråklig lærere Ta i bruk elevens totale språkkompetanse Temaer om kulturbakgrunn Internasjonalisering av undervisningen
4 En skole som reflekterer over egen praksis! Inkluderes minoritetselevenes språk og kultur på en naturlig måte? Undervises det også på morsmålet, gis det tospråklig fagstøtte? Hvordan er status for tospråklighet? Blir elevene oppmuntret til å benytte morsmålet og bidra til fellesskapet med egne erfaringer? Gjenspeiler skolen og klasserommene at vi er en Tone Klakegg flerkulturell skole?
5 Synligjør språk og kultur! Synliggjøring, hørliggjøring og anerkjennelse av elevers er viktig å vektlegge for å utvikle positiv identitet og for å stimulere morsmål og norsk. Det å fremme flerspråklighet som en ressurs og ikke et problem er viktig. Dette å anerkjenne at elever snakker flere språk er viktig for alle elever, også enspråklige elever, som skal vokse opp i et flerkulturelt samfunn hvor behovet for å mestre mange språk blir en ressurs.
6 Unge som er trygge på sin identitet og stolte av hvem de er, har lettere for å hevde sine meninger og delta i fellesskapet.
7 Oppstarts-samtale Kjennskap til elevens 1. språk, land og kulturbakgrunn Elevens alder ved ankomst til Norge Skolegang i hjemlandet og elevens kunnskapsnivå ved skolestart i Norge Elevens utvikling i forhold til morsmål Hvilket språk bruker eleven som tenkespråk? Muligheten for å praktisere 2. språket på flere arenaer Foreldre/ foresattes utdanningsnivå, kulturelle og sosioøkonomiske bakgrunn Foreldre/ foresattes holdning til skolen og kunnskap om norsk skole Traumatiske opplevelser og brutte relasjoner Er det noe i familiens religion, kultur og miljø som vi i skolen bør være oppmerksomme på (mat-faste-festdager-høytider osv.)
8 En forståelig opplæring! Å lykkes bygger på mestring Kurs for elever og lærer og foreldre Eleven må lære / tørre å spørre når det er noe de ikke forstår Denne nysgjerrigheten på hva ord betyr må etterspørres! Denne nysgjerrigheten, denne driven fører til læring! Oppfølgingstid med kontaktlærer for å sikre at eleven spør og forstår Leksehjelp
9 En systematisk opplæring Flerspråklige elever møter den norske skolen med svært forskjellige forutsetninger. Men felles for de flerspråklige elevene er at de må ha en forsert utvikling, skal de kunne greie å komme opp til gjennomsnittet for sine majoritetsspråklige medelever. En stor utfordring for skolen, ikke minst fordi de majoritetsspråklige elevene har de beste læringsbetingelsene. (Hauge 2007).
10 Forsert utvikling betyr ikke her å gå fortere fram- Men heller bruke mer tid og bruke tiden systematisk Prosjekter som jeg har ledet viste nemlig det at ved å bruke tid til å forstå ordene i klasserommet, i bøkene, i oppgaven gjorde at elevene lærte seg gode strategier for å forstå det de leste eller samtalte om Man må være grundig, man må bruke tid. Og så er det nettopp dette mange lærere føler at de ikke har TID
11 Prosjektet «Språkløftet» i Skien ( ) Lærerne sier: sentralt for å gjøre undervisningen forståelig for alle er behandlingen av ord og begreper. Alle nye ord er blitt godt forklart, skrevet opp på tavla og trent på hjemme. Tankekart har vært brukt mye i begrepsinnlæringen. Dette har vært nyttig for alle, de som kan mye får anledning til å fortelle og forklare for klassen.
12 For elever som skal lære seg flere språk er det ekstra viktig å lære å sortere ordene under overbegrep. Dette letter innlæringen og øker ordforrådet. (Kamil Øzerk, Sunil Loona m.fl.) Norskundervisning gjennom alle fag Språk er sentralt for læring i alle fag Det er ikke mange ordene som skal til før en ikke klarer matematikkoppgaven eller forstår temaet i naturfag.
13 Begrep- og ordforråd Ordforrådet er avgjørende for elevenes faglige utbytte av undervisningen! Temabasert undervisning Samarbeidsoppgaver Lese sammen Samtaler Elevdeltagelse Før- under- og etterarbeid Dialog mellom lærer og elev
14 Temaarbeid Temaarbeid er en god arbeidsform for flerspråklige elever Begrepsforståelse og ordforråd bygges da ut fra erfaringsbakgrunn og utvides stadig. Det du lærte i går, har du bruk for i dag. Gjentagelser som er så viktig blir naturlig. Man kan få til tverrfaglig undervisning, samarbeidsoppgaver, elevdeltagelse. En må bruke språket for å lære det!
15 Før, under og etterarbeid Før oppgaveløsning: Læreren snakker om de ordene i teksten som kan være vanskelig å forstå Hva betyr «sirkel» Snakk sammen to og to Har vi et hverdagslig navn på «sirkel»? Under oppgaveløsning: Læreren går rundt og hjelper elevene til å bruke fagspråket Etter oppgaveløsning: Hvis elevene skal kunne lære ordene og og huske dem må det brukes på mange ulike måter
16 Bruke språket i samtale Bruk mer tid til samtale og refleksjon. Løs oppgaver og la elevene fortelle hva de tenker. La de få tid til å reflektere over hva de har sakt, la de omformulere seg, hvis det er nødvendig. Gi dem tid til, hjelp dem med å lage hverdagsspråket om til fagspråk. Hjelp dem når de sitter i smågrupper og når det er tavleundervisning
17 Sjekk om elevene har forstått oppgaven. Hjelp dem til å starte en ny oppgave eller begynne på en ny bok. Hjelp dem til å forstå matematikkoppgaven før de går løs på å regne den. Snakk med elevene om bokas forside, bokas oppbygging, bruk av grafer og illustrasjoner. Hvor i teksten hører de til? Læreren må være aktiv og være i dialog med elevene. Stillasbygging i dialogen Læreren utvider setningen eleven sier
18 Stillasbyggende samtaler Eks: Eleven: I går gikk faren min til Irak Læreren: Å så spennende! Har faren din reist til Irak! Reiste han med fly fra Oslo? Hva skal han gjøre der? Gibbon, 2002
19 Ordbøker Elevene lager personlige/egne ordbøker Ordbøker for fagene? For at eleven skal huske ordene må ordene brukes Forklaringer av ord på morsmål og norsk Spesielle fagord forklares for alle elever, som oftest er det ikke fagordene som skaper problemer. Vær klar over at flerspråklige elever vil kunne ha stort behov for å få forklart mange ord som for oss er helt enkle.
20 Parkeringsplassen Dette er en strategi for hva man gjør når man leser og kommer til ord/begreper som man ikke forstår. Parkeringsplassen er i denne sammenheng et fysisk sted i rommet man parkerer ord man ikke forstår (f. eks post-it lapper på en del av tavla). Underveis i økta henter læreren ordene fra parkeringsplassen og samtaler om/forklarer ordene. Sannsynligheten for at flere undrer seg over de samme ordene/ begrepene er relativt høy.
21 Læringsstrategier og studieteknikk Vøl-skjema Tankekart Les og si Fri-form-kart FoSS Bison Ordkart (Se MILL i Skien.kommune) I NOU Mangfold og Mestring (2010) blir det presisert at spesielt for tospråklige elever er det viktig å ha lærere som eksplisitt arbeider med å utvikle leseforståelse og lesestrategier gjennom hele opplæringen. Tone Klakegg
22 Utnytte den flerspråklige ressursen! Arbeide sammen, diskutere og reflektere på morsmålet Mange elever som kommer til Norge i barne- og ungdomsalder har god språkkompetanse i språk som ikke blir verdsatt i Norge, gi dem uttelling for denne kunnskapen, for eksempel ved å framheve og påpeke den i naturlige sammenhenger. Å mestre flere språk gir godt grunnlag for å lære nye!
23 Norskopplæring gjennom programfag Eks. Service og samferdsel Knytte fag og språk sammen. Lærer i særskilt norskundervisning sammen med lærer i programfag for blant annet å plukke opp viktige faguttrykk, jobbe med lavfrekvente ord i tilknytning til fagspråket, fagboktekster o.l. Dette er prøvd ut med gode resultater i videregående skoler i Rogaland, elege@ppt.rogaland-f.kommune.no Videregaaende-opplaering
24 Arbeid med forforståelse av fagtekster / fokus på innholdsforståelse og refleksjon Det finnes mange gode metoder: Sikre innholdsforståelsen uten at læreren forenkler teksten / utfordrende oppgaver Språk tilpasset elevens språknivå Gi elevene feedback på muntlige og skriftlige ferdigheter
25 PC som språk- og opplæringsverktøy Cd- ord skal ligge på alle pc ene til Fylkeskommunen
26 Veien fram (Grieg Multimedia), norskopplæring for flerspråklige elever på alle trinn i vg. skole, er et godt norskopplæringsverktøy. - Bildeordboka / Biletordboka gratisprogram fra skolenettet, kan brukes til begrepsopplæring. Forenkla lærebøker i aktuelle fag Faglige lydbøker På under Læremiddelsamlinga, vil en finne oppdatert informasjon om tilpassa læremidler.
27 Elevstasjon Årstad videregående skole har etablert en elevstasjon, der elever kan få hjelp til å jobbe med tekster. En lærer har etablert seg i et eget rom, der hun er fast tilstede 4 timer hver torsdag. Organiseringen er nokså «løs», og elevene kan oppsøke elevstasjonen etter behov og etter avtale med faglærer. Stasjonen besøkes av elever, men dette varierer fra uke til uke og i perioder. Elevstasjonen er i et eget rom, ikke vanlig «klasserom», og det har sin egen atmosfære, som skal være hyggelig og innbydende. Men det skal ikke være noe hvilested for elevene.
28 Et eksempel på årshjul / flerspåklige elever Juni Oversikt over enkeltvedtak sendes Fylkeskommunen Mai Rekartlegging/ Enkeltvedtak Februar/mars Meldeskjema om særskilt språkopplæring Januar August: Oppstartssamtale Kurs for flerspråklig elever og lærere Foreldremøte September/oktober Språkkartlegging Oktober/November Enkeltvedtak
29 «De sa hva vi skulle gjøre som foreldre, det var bra!». (Bouakaz) Jamfør Hauge (2004) som skriver om betydningen av å nyte godt av et fruktbart og gjensidig skole/hjem- samarbeid Foreldrene er de viktigste for barn og unge langt opp i videregående skole Tone Klakegg
30 «De sa hva vi skulle gjøre som foreldre, det var bra!». Bouakaz som er tilknyttet lærerutdanningen i Malmø fant i sin forskning at foreldrene var interesserte og ønsket å bidra i sine barns opplæring, men at de ikke visste på hvilken måte de kunne bidra. Dersom foreldrene ikke kjenner skolesystemet og ønsker å bidra, men ikke vet hva de kan bidra med, må skolen sette i gang ulike tiltak for at dette skal bli mulig. Tone Klakegg
31 Foreldresamarbeid Informasjon til og samarbeid med foreldre /foresatte er viktig for denne elevgruppen. Ofte unnlater vi å ta kontakt p.g.a. språkbarrieren, og dermed skaper vi større avstand. Mange foreldre /foresatte kjenner lite til det norske skolesystemet, og det skaper distanse og utrygghet. Erfaring viser at god informasjon gjør elevens skolesituasjon lettere. Tolk er ofte nødvendig i samarbeid med foreldre /foresatte
32 Bruk tolk ved behov: Tolketjenesten i Grenland, Postboks 128, 3901 Porsgrunn. Tlf kl Telefax: Skjermtelefon:
33 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Det går veldig bra for mange! Tone Klakegg PP-rådgiver
34 Et utsagn fra en mor: «Å oppdra ett barn i Norge er like mye arbeid som å oppdra 10 barn i Somalia!» Tone Klakegg
35 Nettressurser Strømmen videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole i Akershus. I perioden har skolen deltatt i et prosjekt om å utvikle modeller for hjem-skolesamarbeid på skoler med mange minoritetsfamilier. Prosjektet er ledet av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
36 Nyttige lenker llf%c3%b8rer.pdf tetsspr%c3%a5klige/kartleggingssamtale%20min.spr.elever% p df under minoritetsspråklige søkere: info oversatt til 13 språk
37 NAFO`s Ressursbank, Språkressurser Mino- en database over materiell og læremidler for minoritetsspråklige barn i barnehage og elever / lærlinger i grunnopplæringen GREI Nettbasert grammatikkspill for elever f.o.m. mellomtrinnet t.o.m. videregående opplæring; egne undersider spesielt tilpasset minoritetsspråklige elever MIGRANORSK Migranorsk er et nettbasert interaktivt læreverk i norsk for voksne innvandrere, som følger den nye læreplanen. Min vei - norskkurs, Fagbokforlaget Nettnorsk Interaktivt kurs i norsk som andrespråk for elever i videregående opplæring. Kurset legger stor vekt på praktisk, interaktiv oppgaveløsning. Det inneholder sjangerlære, litteratur- og språkhistorie og mye mer. NorskPluss Modulbasert læremiddel i norsk for innvandrere med særlig fokus på norsk hverdagsliv og grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, grammatikk og fonetikk Konsept Konsept tar utgangspunkt i sentrale begreper innen samfunnslære og samfunnsvitenskapene, og gjør brukeren i stand til å reflektere over, forstå og bruke disse begrepene. Abc PC - et nettbasert kurs som gir grunnleggende opplæring i bruk av datamaskin. Det er gratis tilgjengelig på Internett og som cd. Webbmatte.se Støttemateriell på flere språk for matematikkundervisning i grunnskolen og i videregående opplæring
38 Litteratur Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning (Gyldendal forlag, Engen og Kulbrandstad) Andrespråksundervisning (Gyldendal forlag, Hagen og Tenfjord) kapittel: Reidun Oanes Andersen: Å måle språkferdighet, Anne Lene Berger: Norsk som andrespråk i videregående skole Norsk som andrespråk, Metodisk veiledning, KUF NOU 2010:7, Mangfold og Mestring Distinksjonen. 1979, Pierre Bourdieu Flerkulturell pedagogikk en innføring. 5.opplag 2007, Joar Aasen Den felleskulturelle skolen. 2.utgave 2007, An-Magritt Hauge Å finne styrke i mangfoldet, Match prosjektet, IMDI / Vest- Agder fylkeskommune Flerstemmig mangfold, samarbeid med minoritetsforeldre Aslaug Andreassen Becher Familielæring, Aamodt,S. og Hauge,A.M Nordahl, T. 2007: Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget Egeberg E. 2007: Minoritetsspråklige med særlige behov NAFO: Hjem skolesamarbeid, rapport fra prosjekt Spesialpedagogikk nr. 01, 2014 (Tanker om å slutte på videregående skole. Er ensomhet en viktig faktor? (P.E. Mjaavatn / P. Frostad) Tone Klakegg
Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK
Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK Illustrasjon laget av ESTA-elever ved Årstad videregående skole 2004 Et førstespråk/morsmål
DetaljerForeldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerFlerspråklig pedagogisk praksis
Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.
DetaljerKartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerImplementering av fagområdet i kommunen
Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole
Detaljerinvolvering av foreldre i
NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING Foreldresamarbeid og involvering av foreldre i barnehagens og skolens aktiviteter Sigrun Aamodt Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig
DetaljerLæremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen
Læremidler for minoritetsspråklige elever i voksenopplæringen Direktoratets ansvar Direktoratet har nasjonalt ansvar for statlig innsats på læremiddelområdet gjennom å medvirke til at det blir utviklet
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,
DetaljerFlerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerLesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013
Lesing i alle fag også for flerspråklige elever Tromsø 4. september 2013 Hanne.haugli@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring jobber for å fremme likeverdig opplæring gjennom Kompetanseheving
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerNettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.
ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.
DetaljerSpråk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn
Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer
DetaljerGOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE
GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er
DetaljerHjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13
Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerEmnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerFagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad
Fagdag minoritetsspråklege Molde 27.4.17 Dag Fjæstad 1 Hva er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Ett av ti nasjonale sentre Fagleg styring og oppfølging av de nasjonale sentrene er delegert
DetaljerSamarbeid med hjemmet
Samarbeid med hjemmet Kristiansand, 07. juni 2016 Saleh Mousavi, NAFO 1 Involvering av foreldre Invitere foreldre til aktivt å delta i opplæringssituasjoner med barna gjennom ulike familielæringstiltak
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerTospråklige lærere i den norske skolen
Tospråklige lærere i den norske skolen Saleh Mousavi Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerIntegrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)
Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle
DetaljerMINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter
Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål
DetaljerMorsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)
Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerFamilielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt
Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og
DetaljerMinoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerFlerspråklig arbeid i barnehagen
Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerFAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Kartlegging Tilrettelegging i klassen:
DetaljerMorsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerKombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerBARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner
DetaljerFlerspråklig naturfagopplæring
Flerspråklig naturfagopplæring Praktisk bruk av NAFOs flerspråklige nettressurser Hva kan være utfordrende i naturfag for elever med vedtak om særskilt språkopplæring? - Naturfagspråket: Alle naturfaglærere
DetaljerKURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring
KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
5 Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Den flerkulturelle skolen eller en skole med minoriteter?... 21 a) Hovedfokus... 25 b) Problemorientering kontra ressursorientering... 27 c) Tiltak... 31 d) Kompetanse...
Detaljermed sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.
Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring
DetaljerOrganisering av opplæringen og samarbeid om ressurser
Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler
DetaljerOrganisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?
Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO Grunnleggende
DetaljerTema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:
Innhold denne sesjonen: Tema Morsmål - skole 1. Tospråklig fagopplæring noen tall og erfaringsutveksling v/ Sissel Persen og Katarina Skog Hundal, NAFO 2. Rutiner i Sandnes kommune v/ Kristi Finnbakk og
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerNØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole
TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,
DetaljerBarnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn
Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerDet må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Bergen, 29.10 2010 Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) ber om at følgende punkter i rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010: 7)
DetaljerSkolesystemet i Norge
Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerBjørndal skole. Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter. Felleskulturell skole læringsmiljø
Bjørndal skole Et godt sted å være for å lære! Læringsresultater grunnleggende ferdigheter Felleskulturell skole læringsmiljø Litt om Bjørndal skole Sto ferdig i 1988 En barneskole med 531 elever Elevene
DetaljerKATALOG. Norsk som andresprã k. Alfabetisering
KATALOG Norsk som andresprã k Alfabetisering Migranorsk Alfa 6 måneder 9788211029751 499,Fagbokforlaget 2018 2 Migranorsk Alfa er laget for deltakerer på Spor 1, for analfabeter og morsmålslesere som ikke
DetaljerForord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære
Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at
DetaljerKOMPETANSE FOR MANGFOLD
KOMPETANSE FOR MANGFOLD Samling for alle enheter - 13.juni BERGE BARNESKOLE LYNGDAL KOMMUNE 2016/2017 BERGE BARNESKOLE Sentrumsskole i Lyngdal 362 elever 20 elever i skolens «Innføringsgruppe» Kompetanse
DetaljerFlerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter
Flerspråklige elever: Kartlegging av leseog språkrelaterte ferdigheter Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring www.hio.no/nafo Faktorer som fremmer flerspråklige elevers
DetaljerFlerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?
Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad
DetaljerTilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever
Tilpasset opplæring og minoritetsspråklige elever Arbeidsformene i undervisningen har mye å si når minoritetsspråklige elever får opplæring i vanlige klasser. Det er viktig å utvikle faglige læringsfellesskap
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerNorsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:
Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerHvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo
Hvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo ET PRAKSISEKSEMPEL FRA BANKGATA UNGDOMSSKOLE I BODØ, RUTA ANDREASSEN I løpet av økta Presentere skolens praksis Knytte praksisen
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerDeres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerLarvik læringssenter
Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere
DetaljerBli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre
Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Barnets navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Barnehagens navn: Målet er å få til gode samtaler, der barnehage og foreldre er likeverdige parter som skal informeres
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerMETODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen
METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen
DetaljerIdeer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme
Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.
DetaljerForeldresamarbeid og familielæring. Sigrun Aamodt
Foreldresamarbeid og familielæring Sigrun Aamodt Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig mangfold blant barn, elever, foreldre og lærere er en normaltilstand. En flerkulturell barnehage
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
Detaljer