Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage...15 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon...16 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet...17 Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010 og 2011 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010 og Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Reidun Fløseth og Tor Villanger-Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding på foreløpig rapport Mottatt tilbakemelding på foreløpig rapport Vedtak og endelig rapport datert Frist for innsendelse av erklæring og dokumentasjon

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Porsgrunn videregående skoles visjon er: Sammen om mestring, mangfold og miljø. I Elevhåndboka er det listet opp sju kjennetegn på læringsmiljøet ved skolen. Det står bl.a. at skolen er en helsefremmende skole og at den har nulltoleranse for mobbing. Skolen har beskrevet hvordan læremiljøet skal være i virksomhetsplan , der det står: Vårt faglige og sosiale miljø skal være preget av toleranse og gjensidig respekt. Opplæringen gjennomføres med stor grad av entusiasme, inspirasjon, trivsel og trygghet. Skolen har en rekke fellesarrangementer som trappeshow, juleavslutning og arrangement under paraplyen Den kulturelle skolesekken. Skolen har et eget innskolingsprogram som den gjennomfører ved skolestart. I tillegg har den oppstartsamtale med alle nye elever, minst en obligatorisk elevsamtale hvert halvår, foreldremøter ved oppstart av skoleåret og konferansetimer i oktober. Alle elever får skolens Elevhåndbok. Elevhåndboka inneholder bl.a. skolens ordens- og IKT-reglementer, informasjon om rådgivertjenesten, helsetjenesten og PP-tjenesten, samt informasjon om skolens råd og utvalg. I skolens planer/rutiner inngår virksomhetsplan , utviklingsplan , handlingsplan for det psykososiale arbeidet, dokumentet Skolemiljøutvalg og årshjul for SMU, personalhåndbok, arbeidsbeskrivelser for alle funksjoner ved skolen 2011//2012, årshjul for sosialpedagogisk rådgivertjeneste, Telemark fylkeskommunes ordensreglement og IKT-reglement, Porsgrunn videregående skoles ordensreglement og IKT-reglement, og rutine ved konflikt mellom elev og faglærer klage. Handlingsplan for det psykososiale arbeidet inneholder bl.a. informasjon om ansvarsforhold, ulike former for forebyggende tiltak, samt prosedyrer ved mistanke om rus, vold og mobbing. Handlingsplanen er ikke datert. Personalhåndboka er datert Alle ansatte har tilgang til personalhåndboka. Personalhåndboka inneholder bl.a. delegasjonsfullmakt HMS, Telemark fylkeskommunes ordensreglement - sist endret , rutine ved konflikt mellom elev og faglærer, plan mot mobbing, samt informasjon om skolemassakrer og trusler - og hvordan skolen kan forebygge alvorlige hendelser. Ifølge intervju med rektor gjelder ikke plan mot mobbing og ordensreglementet i personalhåndboka lenger. Skrivet Nei til mobbing datert gjelder ifølge rektor heller ikke. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har en utviklingsplan. Målene for er å redusere elevfraværet, gi et opplæringstilbud tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov, og å gjøre elevene kjent med hvordan de ligger an i fag og hva som skal til for å oppnå bedre resultater. Skolen har beskrevet tiltak og hver avdeling skal supplere tiltakslistene. Utviklingsplanen viser hvem som har ansvar for de ulike tiltakene og hvilke frister som gjelder. Skolens årsplan for skoleåret viser planlagte møter og aktiviteter. Årsplanen endres ved behov og oppdateres i tillegg ukentlig slik at den viser hva som skal skje den kommende uken. Skolen har egne årshjul for sosialpedagogisk rådgivertjeneste og karriereveiledning samt SMU. Skolen deltar i den årlige elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolen er med i PULS (pedagogisk utviklings- og læringsspeil). PULS bygger på fylkeskommunens vedtatte styringsområder og skolene vurderer selv hvilken kvalitet de kjennestegnes av på de ulike områdene. Resultater fra elevundersøkelsen lastes inn i PULS. En av indikatorene er mobbing, en annen trivsel. Rapporten brytes ned på de ulike studieprogrammene og tilstanden vises som en fargekode grønn, gul eller rød. Ut fra resultatene er det utarbeidet utviklingsplaner der hver avdeling legger inn sine spesielle tiltak. Resultat fra undersøkelsen har ifølge rektor blitt drøftet i felles personalmøter og i avdelingsmøter, men er ikke lagt fram for SMU. Skolen kartlegger hvordan den enkelte elev har det på skolen gjennom elevsamtalen der elevenes trivsel og mobbing er ett av temaene. Skolen har utarbeidet en plan for det psykososiale arbeidet. Målsettingen med planen er at den skal gjøre skolens ansatte og ledelse i stand til å identifisere elever med risiko for adferdsproblemer så tidlig som mulig. Planen ble utarbeidet av skolens TPO-team våren 2009 og revidert våren Det står i planen at den skal evalueres jevnlig av TPO-teamet med innspill fra ansatte og elever. TPO-teamet består av studierektorene, helsesøster, PPT, sosialpedagogiske og karriererådgivere, og leder av elevtjenester. Skolen har utarbeidet et eget skjema for henvisning til TPO-teamet for skolens elever, foresatte og ansatte. Handlingsplan for det psykososiale arbeidet gir informasjon om hvordan ansatte skal gå frem i saker som gjelder mobbing eller vold: - Det er kontaktlærer som har hovedansvaret for å handle når det meldes om bekymring for enkeltelever og/eller i klassemiljøet. Dersom kontaktlæreren etter å ha undersøkt saken finner at det er grunn til bekymring, melder kontaktlærer dette videre til sosialpedagogisk rådgiver, helsesøster eller PP-rådgiver. Sosialpedagogisk rådgiver koordinerer det videre arbeid. Dersom saken ikke løses, meldes den videre til TPO-teamet. - Ved vold har de ansatte ved skolen ansvar for å sikre elever og ansatte. Studierektor og/eller sosialpedagogisk rådgiver skal ifølge planen kontaktes umiddelbart. Den ansatte eller eleven som har vært utsatt for, eller observerer, vold eller trusler har ansvar for å melde fra til kontaktlærer og i samarbeid med denne, fylle ut avviksskjema. Hendelsen skal registreres snarest etter at den har oppstått. Avviksskjema skal undertegnes av begge og eventuelle foresatte. Det skal deretter sendes skolens rektor. Alle trusler om vold skal meldes til politiet. Rektor eller den rektor delegerer til, skal melde. - Hendelser som oppleves som mobbing/konflikt, skal meldes til sosialpedagogisk rådgiver. Denne skal ha samtaler med de involverte og iverksette tiltak. Sakene skal dokumenteres i e-sak. Dersom mobbesaken ikke tar slutt, skal studierektor bringes inn i saken. Prosedyren gir en oversikt over sanksjoneringsalternativer overfor mobberen dersom mobbingen ikke opphører. Mobbing er definert som mobbing/ plaging, psykisk og/eller psykisk vold, gjentatte ganger og over en viss tid, og forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Rutinen Konflikt mellom elev og faglærer klage datert bygger på rutinen i Personalhånboka. Fylkesmannen har i intervjuene fått ulike opplysninger om rutinen gjelder dersom en elev mener at han/hun blir mobbet av en lærer. Ifølge rutinen skal eleven og læreren sammen finne fram til tiltak som kan bedre forholdet. Tiltakene skal evalueres. Dersom eleven syns det er vanskelig å snakke med læreren, bringes faglærerens personalansvarlige inn i saken. 6

7 Personalansvarlige gjennomfører samtaler først med eleven, deretter med læreren, og forslag til løsning settes i verk. Tiltakene evalueres. Ved akutte hendelser/konflikter kan eleven henvende seg direkte til studierektor/rektor som vil høre partenes syn. Rektor/studierektor skal deretter få partene til å følge rutinen der de enten ordner opp seg imellom, eller ordner opp ved hjelp av avdelingsleder. Dokumentet Skolemiljøutvalg beskriver hvordan skolemiljøutvalget (SMU) kan bidra til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt. Rektor opplyser at dokumentet ble tatt inn i skolens planverk i Årshjulet for SMU viser i stikkordsform hva som er tema gjennom året. I oktober, for eksempel, er Det psykososiale miljøet tema, i november det fysiske skolemiljøet og i desember Halvårsrapport. Innarbeide kartleggingsverktøyet som et målrettet arbeidsplanmøte med elevrådet. Leder for elevtjenester har ifølge rektor ansvar for å evaluere og oppdatere skolens planer som for eksempel Plan mot mobbing. Det er rektor selv som godkjenner skolens planer. Rektor opplyser at skolen kontrollerer at rutinene og planene etterleves i praksis. Det skal framgå av arbeidsbeskrivelsene hvem som har ansvar for hvilke områder og dermed ansvar for å sjekke at jobben faktisk blir gjort. Ifølge arbeidsbeskrivelsene har: - studierektor Nord ansvar for årsplanen, elevhåndboka, personalhåndboka og skolens reglementer, rutiner og instrukser - studierektor Sør ansvar for forebyggende arbeid og å være leder av skolemiljøutvalget - leder for elevtjenester ansvar for å sikre at elevenes rettigheter blir innfridd på best mulig måte. Leder for elevtjenesten har også ansvar for skolens handlingsplaner innen TPO, vold, mobbing og rusarbeid. Fylkesmannens vurdering Porsgrunn videregående skole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Det følger av 9a-4 at skolen må ha et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det kal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet Dette betyr bl.a. at skolen må ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkeltes opplevelse av det og kontrollere at rutinene blir fulgt opp. Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Den har også rutine, gjennom elevundersøkelsen, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet både samlet sett og brutt ned på de ulike avdelingene. Det systematiske arbeidet ser imidlertid ut til å stanse der; skolen har ikke rutiner for hvordan den skal jobbe videre med resultat fra kartleggingene på klasse-, campus- og skolenivå. Skolen har en handlingsplan for det psykososiale arbeidet. Planen favner vidt - målsettingen med planen er at den skal gjøre skolens ansatte og ledelse i stand til å identifisere elever med risiko for adferdsproblemer så tidlig som mulig. Den er i liten grad rettet mot lovkrav knyttet til tilsynstema. Opplæringslovens kapitel 9a er ikke nevnt, og de ansattes plikt etter 9a-3 andre ledd til å undersøke, gripe inn og varsle skoleledelsen ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, er i liten grad omtalt. Vedtaksplikten etter 9a-3 tredje ledd er ikke omtalt. Skolen har rutiner/prosedyrer, men disse er avgrenset til vold eller mobbing. Mobbing og vold er eksempler på krenkende ord eller handlinger. Det betyr at skolen ikke har rutiner/prosedyrer for krenkende ord eller handlinger, som ikke er vold eller mobbing. 7

8 Det er uklart hvilke forhold rutinen knyttet til konflikt mellom lærer og elev omfatter. Fylkesmannen legger med bakgrunn i opplysningene fra rektor til grunn at den omfatter forhold der en lærer krenker en elev. Når en elev klager/ber om at noe må gjøres, inntrer skolens handlingsplikt og vedtaksplikt. Det står ikke noe i rutinen om å gripe inn, varsle skoleledelsen eller vedtaksplikten. Skolens rutine er derfor ikke i samsvar med de krav loven stiller til hvordan slike saker skal behandles. Skolen mangler skriftlige rutiner for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Skolen har heller ikke skriftlige rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsler. Skolen har et dokument, Skolemiljøutvalg som beskriver hvordan skolemiljøutvalget kan bidra til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt. Dokumentet er en kopi av Utdanningsdirektoratets veiledning på området. Veilederen gir bl.a. informasjon om hvilke prosedyrer en skole bør ha og hva de bør inneholde. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har tatt i bruk veilederen. Skolen har ikke skriftlige rutiner for brukermedvirkning, som for eksempel beskriver hvilke saker som er av vesentlig betydning for skolemiljøet og som dermed skal legges frem for råd og utvalg. Det vises i så måte til rapportens del om Brukermedvirkning. Rektor viser til arbeidsbeskrivelsene for studierektorene og leder for elevtjenesten når det gjelder ansvar for å kontrollere at rutiner og planer etterleves i praksis. Arbeidsbeskrivelsene er i seg selv ikke tilstekkelig konkrete når det gjelder hva som skal gjøres og sett i forhold til kravene 9a-3 og 9a-4. Skolen har heller ikke lagt fram dokumentasjon som viser at kontrollen faktisk er gjennomført. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at skolens planer og rutiner evalueres og vedlikeholdes for å sikre at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Fylkesmannens konklusjon Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole har ikke et helhetlig system for internkontroll som sikrer at krava i eller i medhold av kapittel 9a blir oppfylt. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte

9 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner - 9a-3 andre ledd Det kom fram i intervjuene at skolen/kollegiet ikke har drøftet hva som er krenkende ord eller handlinger sett i forhold til kravet om å undersøke, varsle og gripe inn ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Krenkende ord/handlinger har ifølge rektor vært drøftet i forbindelse med revidering av ordensreglementet. Det kom videre fram at de ansatte har ulike oppfatninger av om terskelen for å gripe inn er tilnærmet lik på hele skolen. Terskelen for gripe inn er heller ikke drøftet i personalet. De ansatte mente bl.a. på denne bakgrunn at de ikke kunne svare på om alle griper inn når de skal. Det kom videre fram av intervjuene at det er ulik praksis med hensyn til å varsle. Det ble vist til handlingsplanen. Ifølge planens pkt. 2 Ansvarsforhold er det sosialpedagogisk rådgiver som skal varsles. I prosedyren ved vold er dette utvidet til studierektor og/eller sos.ped.rådgiver kontaktes umiddelbart. Om det er en mobbesak derimot, da skal studierektor ifølge prosedyren mot mobbing først varsles dersom mobbing på tross av tiltak ikke tar slutt og det må settes inn mer trykk i saken. I praksis synes det å være slik at kontaktlæreren snakker med eleven om det som er skjedd og løser saken på sitt nivå. Dersom saken ikke lar seg løse på lærerens nivå, meldes saken videre til sosialpedagogisk rådgiver, som igjen kan melde den videre til TPO-teamet. Den enkelte lærer vurderer hvilke saker som skal meldes videre til sosialpedagogisk rådgiver. Ifølge rektor blir hun varslet i alvorlige saker og i saker der foreldre eller politiet kan komme til å ta kontakt. Skolen har ingen inspeksjonsordning, men setter ifølge rektor inn inspeksjonsordninger ved spesielle forhold. I SMU-møte og ga medlemmer i SMU informasjon om at flere elever opplever digital mobbing og at elever blir hengt ut på nettet. Fylkesmannens vurdering - 9a-3 andre ledd Skolen har gjennom varslingen i SMU fått kunnskap om at elever utsettes for digital mobbing og blir hengt ut på nettet. Et slikt varsel utløser skolens handlingsplikt. Det var møte i SMU , men saken er ikke nevnt i referatet. Fylkesmannen kan blant annet derfor ikke se at skolen har grepet inn og sikret disse elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Siden skoleledelsen som hovedregel, og i samsvar med handlingsplanen, ikke blir varslet, mener fylkesmannen at de ansatte og skoleledelsen ikke er kjent med plikten til å varsle skoleledelsen. Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn. Siden skolen/kollegiet ikke har drøftet og ikke har en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger sett i forhold til handlingsplikten, mener fylkesmannen likevel at skolen/skoleledelsen ikke alltid undersøker saker som er varslet, jf. saken med digital mobbing og uthenging på nettet. Dokumentasjon/observasjoner - 9a-3 tredje ledd Skolen har en prosedyre som skal følges når situasjoner oppleves som mobbing. Ifølge prosedyren skal saker meldes til sosialpedagogisk rådgiver. Det står ikke noe i denne prosedyren eller i de andre planene/prosedyrene som skolen har, om å informere eleven om retten til enkeltvedtak eller om plikten til å fatte enkeltvedtak når en elev eller forelder ber om tiltak. Det framkom i intervjuene at henstillinger meldes til sosialpedagogisk rådgiver. Videre at sakene har blitt løst uten at det har blitt fattet enkeltvedtak. Fylkesmannen har mottatt saksdokumenter i tre saker, to fra 2010 og en fra Det framgår ikke av dokumentasjonen om sakene fra 2010 er avsluttet. I saken fra 2011 står det i et notat undertegnet sosialpedagogisk rådgiver datert : Notatet er å se på som et enkeltvedtak og sendes til foresatte som også underrettes på telefonen. Vedtaket er fattet etter at saken er løst. I referat fra møte i SMU står det at det er flere som opplever digital mobbing. SMU råder skolen til å legge digital mobbing inn i handlingsplanen. To måneder senere, i referat fra møtet 9

10 , står det at elever opplever å bli hengt ut på nettet og rådet spør bl.a. hva skolen gjør for å forbygge problemet. Det står ikke noe om digital mobbing i referatet fra møtet Skolen har i forbindelse med tilsynet utarbeidet en mal: Enkeltvedtak om tiltak etter opplæringsloven 9a-1 og 9a-3 med undertittelen søknad om tiltak Ifølge malen er Telemark fylkeskommune klageinstans. Det tas i malen stilling til elevens rett etter 9a-1, og det er opplyst om forvaltningslovens klageregler. Fylkesmannens vurdering 9a-3 tredje ledd Når skolen mottar en henstilling fra en elev eller forelder som vedrører det psykososiale miljøet, plikter skolen å fatte et enkeltvedtak. Skolen har mottatt henstillinger, men har med ett unntak ikke fattet vedtak. Skolen har dermed ikke oppfylt kravet at det skal fattes enkeltvedtak for alle henstillinger som gjelder skolemiljøet. Siden retten til enkeltvedtak ikke er omtalt i noen av skolens dokumenter, og det bare er fattet ett enkeltvedtak på grunnlag av henstillinger, mener fylkesmannen at retten til å få enkeltvedtak ikke er gjort tilstrekkelig kjent for elevene og foreldrene. Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Det er ikke et spørsmål om å søke om tiltak. Det er heller ikke nødvendig at eleven/foreldrene skisserer hvilke tiltak de ønsker eller at de henviser til opplæringslovens kapittel 9a. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav. Medlemmene i SMU har fått opplæring knyttet til SMUs formål og saker. Det framgår ikke av dokumentasjonen om SMU har fått informasjon om at råd og utvalg også kan be om tiltak knyttet til skolemiljøet og at skolen da plikter å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det tas i enkeltvedtaket som sosialpedagogisk rådgiver har fattet, ikke stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø, er oppfylt. Det opplyses videre ikke om forvaltningslovens klageregler. Det er rektor som er ansvarlig for at det fattes enkeltvedtak i saker med hjemmel i 9a-1. Det er viktig at den som fatter enkeltvedtak har god kjennskap til forvaltningsrettens regler. Rektor kan ut fra forsvarlighetshensyn som hovedregel ikke videredelegere denne myndigheten til andre ved skolen. Malen for enkeltvedtak oppgir at Telemark fylkeskommune er klageinstans, men det er Fylkesmannen i Telemark som er klageinstans i klager på enkeltvedtak fattet med hjemmel i Opplæringsloven 9a-1. Fylkesmannens konklusjon Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven når det gjelder å undersøke og varsle når ansatte får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder å informere om retten til enkeltvedtak og å fatte enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. 10

11 Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Porsgrunn videregående skole har om lag elever og 165 ansatte. Det er satt av en time hver uke til elevorganiserte aktiviteter for alle. Timen kan brukes til aktiviteter som elevrådsmøter, elevrådsarbeid, klassens time, elevsamtaler, elevprosjekter, trappeshow, lekser og sosiale prosjekter. Skolen har i følge rektor ikke rutiner for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet. Elevene medvirker gjennom elevrepresentantene i skolens råd og utvalg. Elevrådsrepresentantene kan bruke klassens time til å innhente saker og informere klassen om saker som enten er behandlet i eller skal behandles i elevrådet. Referat fra møter i elevrådet og skolemiljøutvalget legges ut på Fronter. Telemark fylkeskommune har et ordensreglement som gjelder for de videregående skolene i fylket. Porsgrunn videregående skole har utarbeidet et tillegg med presiseringer knyttet til Fusk og juks, Fravær og Sluttmelding. Skolen har også egne husregler som gjelder både elever og ansatte ved skolen. Elevrådet består av tillitselever fra alle klassene. Elevrådet har valgt et elevrådsstyre med fem medlemmer. Elevrådsstyret jobber på oppdrag fra elevrådet, i hovedsak med praktisk tilrettelegging i forbindelse med ulike arrangement, og har ingen selvstendig beslutningsmyndighet. Fylkesmannen ba om innkalling til og referat fra de tre siste møtene i elevrådet og mottok referat fra møte , og I referat fra elevrådsmøte står det: Oppmøte er rett og slett for dårlig. Elevrådet vurderer ulike tiltak for å minke fraværet. Det går fram av referat fra møte at rektor var til stede og at elevrådet drøftet hvordan den tillitsvalgte og klassene kan bidra til å skape et godt klassemiljø. I de to andre møtene drøftet elevrådet bl.a. tilgang på strøm i kantina, dårlig ventilasjon, vurdering av elevrådsseminar og behov for flere skap. Det er opprettet skolemiljøutvalg (SMU). Rektor opplyser i sitt oversendelsesbrev at SMU fungerer som skoleutvalg (SU). Ansvaret for SMU er delegert til studierektor på avdeling Kjølnes Sør. SU/SMU består av studierektor, en representant for de ansatte, helsesøster og fire representanter for elevene. Rektor skal ifølge referat fra møte i SMU ikke delta på møter. Det var to møter i SMU skoleåret Fylkesmannen har mottatt referat fra de tre siste møtene i SMU: , og Innkallingene har vært til møter i SMU, og referatene har vært referat fra møter i SMU. SMU ble konstituert i møte Utvalget ble konstituert på nytt i møte Ifølge årshjulet skal SMU igjen konstitueres i januar I SMU-møte var det en gjennomgang for de nye medlemmene av SMUs opprinnelse, saker og formål. 11

12 Referat fra møtene viser at utvalget har drøftet bl.a. disse sakene: årshjul, digital mobbing, ordenselever, prosedyre i plan mot mobbing med tilhørende sanksjonsliste, oppretting av et internt konfliktråd som skal gjøre det lettere å melde fra om mobbing, nord/sør-problematikk, samt oppfølging knyttet til rutinen Konflikt mellom elev og faglærer klage. SMU skal ifølge skolens årsplan ha fire møter i løpet av skoleåret : , , og Det er ifølge rektor ikke utarbeidet skriftlige rutiner for å informere og varsle råd og utvalg om forhold som har betydning for skolemiljøet. Det er laget et årshjul for SMU som i stikkordsform viser hva som er tema gjennom året. Det psykososiale miljøet er tema i oktober, i november det fysiske skolemiljøet og i desember Halvårsrapport. Innarbeide kartleggingsverktøyet som et målrettet arbeidsplanmøte med elevrådet. Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Det er skoleeier/skolen som har ansvar for at alle elevene blir involvert. Det framgikk av intervjuet med rektor at skolen ikke har rutiner for å involvere alle elevene ved skolen i skolemiljøarbeidet; elevene deltar i skolemiljøarbeidet gjennom de tillitsvalgte. Det har vært svært få møter i elevrådet og oppmøtet er i tillegg beskrevet som dårlig. Slik fylkesmannen vurderer det kan ikke skolens ledelse overlate oppgaven med å involvere de andre elevene til de tillitsvalgte uten at dette følges opp og sikres av skoleledelsen. Ved hver videregående skole skal det være et SU og et SMU. Ved Porsgrunn videregående skole har det ikke vært kalt inn til eller gjennomført møter i SU, jf. innkallinger til og referat fra møter i SMU. Skolen har dermed ikke opprettet SU slik kravet er i SU og SMU er selvstendige utvalg med ulike oppgaver. Ifølge rektor fungerer SMU som SU, men SMU kan ikke være SU. SU, derimot, kan selv være SMU. Når SU skal være SMU, må det oppnevnes en eller flere tilleggsrepresentanter for elevene slik at de er i flertall. Elevene skal ikke være i flertall i møter i SU. SU skal ha representanter for de ansatte og fylkeskommunen, samt to representanter valgt av elevrådet. Rektor ved skolen skal være representant for fylkeskommunen. Det betyr at rektor er obligatorisk medlem av SU. Dersom SU velger å være SMU, er rektor som en følge av dette også medlem i SMU. Dagens SU/SMU er dermed ikke sammensatt i samsvar med 11-5 Skoleutval ved vidaregående skolar og 11-5a Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar. For at råd og utvalg skal fungere etter sin hensikt, er det en forutsetning at disse blir orientert om hva som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om. Det betyr at skolen må ha avklart hva som er vesentlig. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Skolen har en praksis som innebærer at råd og utvalg til dels blir informert om forhold som er av betydning for skolemiljøet, men dette gjelder for eksempel ikke resultater fra elevundersøkelsen. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har jevnlige møter og at saker legges fram til drøfting. Ifølge dokumentasjonen har det gått svært lang tid mellom møtene i elevrådet. SU er ikke opprettet. Det var to møter i SMU skoleåret og det er planlagt fire møter i SMU skoleåret , ett før jul og tre etter jul. Tre av elevrepresentantene deltok for første gang i møtet og neste møte er ikke før Medlemmene i elevrådet og SU/SMU kan slik 12

13 fylkesmannen vurderer det, ikke ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser når det ikke avholdes møter eller går lang tid mellom møter. Referatene fra elevrådet inneholder lite om det psykososiale miljøet. Referatene fra SMU viser at enkelte sider ved det psykososiale miljøet er drøftet. I noen saker er det kommet forslag til tiltak, men det framkommer ikke av referatene hva som faktisk er besluttet og hva som eventuelt skal gjennomføres. Eksempel på dette er digital mobbing i møtet , forslag om synlig voksenperson i kantina, forslag om å opprette et internt konfliktråd, samt dårlig forhold mellom nord og sør og behovet for å øke kontakten for å bedre miljøet. Årshjulet for SMU viser at tema for oktober er det psykososiale miljøet, i november det fysiske skolemiljøet og i desember halvårsrapport og innarbeiding av kartleggingsverktøy. Siden det ikke er planlagt noe møte i SMU i oktober, november og desember, kan fylkesmannen vanskelig se at representantene gis en reell mulighet til å uttale seg og øve innflytelse i de sakene som er tema i denne perioden. Det er rektors ansvar å sørge at alle deltakerne får opplæring slik at de kan ivareta sine roller som brukerrepresentanter. Det var en gjennomgang av SMUs opprinnelse, saker og formål i møtet Fylkesmannen mener derfor at elevrepresentantene i SMU har fått opplæring. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Telemark fylkeskommune Porsgrunn videregående skole ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 første og 9a-6, samt 11-5 og 11-5a. 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Telemark fylkeskommune skal sørge for at Porsgrunn videregående skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Telemark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at Porsgrunn videregående skole: a.) lager skriftlig rutine/plan for behandling og oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b.) utarbeider rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling og sikrer at rutinene er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c.) utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling d.) lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. e.) utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene f.) innarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet g.) har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført 13

14 Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd Opplæringsloven 9a-3 andre ledd 2. Telemark fylkeskommune skal sørge for at de ansatte ved Porsgrunn videregående skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Telemark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at Porsgrunn videregående skole a.) sørger for at ansatte har en felles forståelse hva som er krenkende ord eller handlinger sett i forhold til handlingsplikten b.) sørger for at de ansatte undersøker, varsler og griper inn ved mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende handlinger c.) sørger for at de ansatte har en omforent forståelse av når det skal varsles og hvordan varslingen skal skje Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 3. Telemark fylkeskommune skal sørge for at Porsgrunn videregående skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Telemark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at Porsgrunn videregående skole: a. informerer elevene og foreldrene om retten til å få enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet b. håndterer henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til skolen c. fatter enkeltvedtak for alle henstillinger de får Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Telemark fylkeskommune skal sørge for at Porsgrunn videregående skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Telemark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at Porsgrunn videregående skole: a.) sørger for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet b.) etablerer et skoleutvalg med lovmessig sammensetting c.) etablerer et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetting d.) sørger for at det avholdes jevnlige møter i elevrådet, skoleutvalget og skolemiljøutvalget e.) sørger for at rådene/utvalgene holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet. f.) sørger for at råd/utvalg blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 14

15 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Telemark fylkeskommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring og dokumentasjon er Klage Den endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen inne tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til fylkeskommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Jf. forvaltningsloven 32 om utforming av klage 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg Planer/tiltak - Elevhåndboka Virksomhetsplan Handlingsplan for det psykososiale arbeidet ved PVS - Plan mot mobbing - Skolemassakrer og trusler om forebygging av alvorlige hendelser ved skolen - Skolemiljøutvalg - Medlemmer i SU SMU Personalhånbok - Arbeidsbeskrivelser for alle funksjoner ved skolen Årshjul - Årshjul sosialpedagogisk rådgivertjeneste - Årshjul karriereveiledning - Årsplan skoleåret 2011/ Årshjul for HMS ved Porsgrunn VGS skoleåret 2011/2012 Ordensreglement mm - Forskrift om ordensreglement for Telemark fylkeskommunes videregående skole - IT-Reglement for Telemark fylkeskommune - Om fravær og registrering på Fronter Undersøkelser - Elevundersøkelsen Råd og utvalg - Innkalling til og referat fra møte i skolemiljøutvalget , , Referat fra møte i elevrådet , , Kopi av program for elevrådsskolering Rutiner lærer/elev - Rutine: Konflikt mellom elev og faglærer klage - Informasjon om hvilke rutiner som blir praktisert når det har kommet informasjon/varsel til sos.ped.rådgiver om konflikt mellom lærer og elev - Skjema for oppstartsamtale for vg1, påbygging pluss andre nye elever på vg2 og vg3 - Skjema: Oppstartsamtale mellom elev og kontaktlærer skoleåret 2009/ Skjema: Samtale med kontaktlærer Enkeltvedtak - Mal for enkeltvedtak etter Opplæringslova 9a-1 og 9a-3 - Kopi av to vedtak om utvisning Diverse - Elevundersøkelsen sammenligninger 2010/11 - Årsrapport for prosjekt bedre læringsmiljø - HMS-årsrapport Personalundersøkelsen 2011 oppgaver til bearbeiding i avdelingene - Personalseminar om lærings- og arbeidsmiljø - oppgaver - Kopi av intervju med elevrådsleder i avisa Porsgrunn Dagblad 16

17 - Brosjyre: Et sted å bruke hodet - Brosjyre: Porsgrunn videregående skole er blitt en helt ny skole - Informasjonsskriv om IB-programmet Dokumentasjon ettersendt på e-post Supplerende opplysninger om delegasjon, henstillinger om tiltak og vedtak - Kopi av tre enkeltvedtak om utvisning - Kopi av enkeltvedtak om klassebytte Dokumentasjon mottatt under det stedlige Tilstandsrapport for videregående opplæring Analyse av data og utvikling av kvalitet ved Porsgrunn VGS 24. august Styringsdokumenter og rapportering for kvalitetsarbeid i videregående opplæring - Evaluering av Operasjon Dagsverk 2011 Dokumentasjon mottatt Kopi av tre saker der avviksskjema er benyttet - Kopi av dokumentasjon i tre mobbesaker Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Laila Lerum Heidi Torsholt Tom Holmberg Mona Berg-Jensen Olav-Marius Andersen Renate Myrland Bjørn Øyvind Samuelsen rektor studierektor Kjønes Sør studierektor Kjølnes Nord leder for elevtjenesten kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter som er valgt inn i råd/utvalg. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 19 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )

20 handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene 20