Stiftelsen Fossumkollektivet. Redaksjonen. Innhold. S. 4-6: Fossumkollektivet 30 år. S. 7: Metoder S. 8-9: ACT. S. 10: Hovden. S.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stiftelsen Fossumkollektivet. Redaksjonen. Innhold. S. 4-6: Fossumkollektivet 30 år. S. 7: Metoder S. 8-9: ACT. S. 10: Hovden. S."

Transkript

1

2 sine rettigheter. De bygget også sine argumenter rundt arbeiderklassens rettferdighetsideal; gjør din plikt, krev din rett. En tens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) som sto sentralt i arbeidet med unge rusmisbrukere tidlig på 80-tallet. Det var enighet blant fagfolk om at behandlingstilbudet som ikke noen rettigheter å kreve. ruset arbeider kunne ikke gjøre sin plikt, og hadde derfor heller da eksisterte ga få positive resultater, og man kikket over grensen til Sverige der det hadde vokst fram behandlingskollektiver. Psykiater Nils Bejerot som også var forsker, sto sentralt i den Hasselakollektivet som var startet på grasrotnivå, var framtredende i samfunnsdebatten og i media siden de måtte kjempe utformingen av behandlingen da Fossumkollektivet ble etablert. svenske kollektivbevegelsen og hadde en sterk innflytelse over mot de etablerte fagmiljøene i Sverige. Resultatene de kunne Etter hans syn er stoffmisbruk en innlært atferd hvor stoffenes vise til vekket så stor interesse hos de ansatte i SSBU at man kjemiske virkning fungerer som en belønning for misbrukeren. valgte å prøve ut denne behandlingsmodellen i Norge. Det som Dette fører til at misbruket øker, og at dette på et tidspunkt blir skapte mest debatt var de svenske kollektivenes syn på bruk av sterkere enn den frie viljen. Ut fra dette så han det som en selvmotsigelse at en stoffmisbruker ville klare å slutte av egen vilje. tvang i behandlingen. Deres behandlingsfilosofi var ideologisk forankret og hadde sterke røtter i arbeiderbevegelsens ruspolitiske ideologi hvor man så det slik at rus fordervet arbeiderklassen får ansvar og at det gode individet bygges i en vekselvirkning Hans hovedbudskap ble derfor at mennesker tar ansvar når de og førte til at arbeiderne ble passive i stedet for å kjempe for mellom kollektiv og individ. På begynnelsen av 80-tallet reiste Hvor lenge har du arbeidet på FK: Startet på Fossumkollektivet i juli 2000 Hobby: Hobbysnekring på fritiden. Musikk: Altspisende/spillende, veldig mye country Johnny Cash Siste leste bok: Senor Peregrino, Cecilia Samartin Siste sette film: Dag på dvd Hvorfor søkte du arbeid på FK? Det startet på siste året av barnevernsstudiet, da vi skulle besøke ulike alternative arbeidsplasser. En av lærerne på studiet kjente til Terje Turøy som på det tidspunktet var daglig leder for Fossumkollektivet. Jeg kontaktet Terje og spurte om jeg kunne komme på dagsbesøk, noe jeg fikk lov til det sammen med 8 andre. En av de i kullet Hva er det fineste du har vært med på i FK? ble ansatt i Fossumkollektivet, og to år Det må vel være når ungdommer som har skrevet seg ut uten å etterpå søkte jeg stilling og fikk det. Jeg fullføre behandlingen tar kontakt etter en tid og har orden på bodde da i Trønderlag og tok et prøveår for livet sitt. Jeg har tenkt at det kommer til å gå rett på trynet for å se hvordan det fungerte. Det prøveåret noen, men så motbeviser de det. ble straks til 13 år. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg når du ble ansatt? Hvordan vil du beskrive deg selv i møte Det var 4 uker på og 2 uker fri. I løpet av de 4 ukene som vi var med ungdommene? på jobb, hadde vi ett fridøgn i uka. Tror jeg er både kreativ og leken, og er alltid tilstede. Er vel en tydelig grensesetter også. Hva betyr et kollektiv for deg? Det er fellesskapet, og at det i utgangspunktet ikke er noen forskjell Hva har vært dine største utfordringer på vokse og ungdommer. Det er så likt som overhodet mulig, vi i FK? jobber og lever sammen, og vi hjelper hverandre. Ungdommene Det er faktisk de store endringene. er jo her for å få hjelp, og de voksene er hjelperne. Endringene som har ført kollektivet mot institusjon. Den kollektive ånden og tankegangen, forsvinner mer og mer. Dette har grunn av familiesituasjonen da kona mi døde. Jeg trengte å følge Siden 2006 har jeg jobbet som vaktmester. Jeg byttet stilling på på mange måter vært vanskelig for meg å opp datteren min. forholde meg til og akseptere. Jubileum I dag stiller Fossumkollektivet etter min oppfatning sterkere enn Stiftelsen Fossumkollektivet fyller år i 2013! Det er 30 år siden vi noen gang: Vi har mer enn 100 engasjerte og kompetente medarbeidere, vi benytter gjennomprøvde (erfarings- og evidensbaserte) fikk inn de seks første ungdommene på Gården. Det startet på Fossum Vestre i Spydeberg, en gård som var eid av Oslo kommune. metoder i behandlingen og har lang erfaring med ungdom som De ansatte / voksne bodde sammen med ungdommene og var sliter med rus. Vi har dessuten en velfungerende organisasjon, på jobb nesten 300 døgn i året. Og behandlingen varte gjerne i funksjonelle bo- og arbeidsforhold og gode avtaler med våre to-tre år. Siden den gangen har det skjedd svært mye i rusfeltet, oppdragsgivere. Definisjonen av kollektiv og medleverskap har og det har skjedd mye i Fossumkollektivet. endret seg med tiden, men den grunnleggende ideologien er i stor grad den samme som for 30 år siden. det seg imidlertid innenfor kollektivbevegelsen en kritikk mot Hasselakollektivets udemokratiske modell. I 1983 trakk derfor et 20-talls kollektiver seg ut og startet en egen gruppe. Fossumkollektivet var en av disse. Gruppen ble imidlertid oppløst i 1993 på grunn av uenighet om innføring av 12-trinnsmodellen. Vi var ett av de kollektivene som da valgte å ta i bruk denne behandlingsmodellen. I 1990 etablerte vi et systematisk familiearbeid som stadig videreutvikles. Vi har også tatt inn over oss ny kunnskap om hva som virker i behandlingen av ungdommer med omfattende og sammensatte problemer. Dette har ført til innføring av psykoedukative og sosialpedagogiske metoder, og i de senere år metoder som kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi og Motiverende Intervju. De siste par år har vi også på en avdeling innført trening i oppmerksomhet og avspenning gjennom Mindfulness. Dette vil vi videreutvikle gjennom utprøving av en metode som kalles ACT. Metoden fokuserer på å trene på å akseptere de tankene som man har, samtidig som man bevisstgjør seg på hvilke verdier i en selv som ligger til grunn for de valg man gjør. De nye metodetilnærmingene presenteres i dette jubileumsnummeret. Utviklingen innenfor rusbehandling har gått i en retning hvor rusavhengighet mer og mer blir definert som et medisinsk problem og hvor de rusavhengige får status som pasienter. Det er ikke tvil om at rusavhengige ofte har flere psykiske og somatiske lidelser enn folk flest, men de har i tillegg et behov for hjelp til å strukturere livene sine og til å trene på ferdigheter som er avgjørende for at de skal kunne lykkes i samhandling med andre. Slik trening handler om å ta kontroll over tanker og handlinger, samtidig som følelsene sakte men sikkert justerer seg i forhold til det som skjer av endringer. En slik prosess tar tid og får naturlig nok mindre plass i behandlingen etter hvert som helseforetakene kutter ned på antall langtidsplasser og erstatter dem med plasser for intensiv korttidsbehandling. Også innenfor barnevernet er det en tendens som går mot kortere behandlingstid. De som betaler for behandlingen ønsker kvikke, kjappe løsninger hvor kostnadsperspektivet veier tungt når anbudene vurderes. Vridningen mot kortere behandlingstid er en utfordring for oss som har dype røtter i kollektivbevegelsen. Vi ønsker å se og behandle ungdommene som hele individer, og utstyre dem med tilstrekkelig ballast til at de kan klare å holde skuta på rett kjøl når de reiser fra oss. Ballasten handler om sosiale ferdigheter slik at de kan bygge gode relasjoner til mennesker rundt seg, evne til å håndtere stress og motgang uten å falle tilbake til rusmiddelbruk, påfyll av allmenne basiskunnskaper etter manglende skolegang, osv. Etter vårt syn går utviklingen med hensyn til behandlingstid i gal retning. Vi vet at gode og trygge relasjoner over tid mellom ungdommene og de voksne er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i behandlingen. Nå forutsettes det at oppfølgingen i overgangen til et selvstendig liv i stor grad skal skje ute i kommunene, og vår erfaring er at den hjelpen som ungdommene får ofte er svært mangelfull. En annen trend er at behandlingstilbudet spesialiseres opp mot definerte målgrupper. Det kommer stadig ny kunnskap om hva som er virksomme behandlingsmetoder for behandling av sammensatte problemer. ROP-lidelser (kombinasjon av rus og psykiske lidelser) har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi startet vår avdeling Solvold allerede i 2001 ut fra den erkjennelse at de med samtidig rus og psykisk lidelse hadde behov for et spesialisert tilbud. Daværende faglig leder Terje Turøy skrev i Fossekallen i 2001 at; Dette har alltid vært en utfordring for oss, og ikke alle har hatt godt av å bli plassert i store grupper med konfronterende pedagogikk. Noen har blitt sjukere. Han skriver også at det er spennende om dette blir en fullstendig kulturkollisjon eller en samarbeidsform som kan fungere. I dag er vi blitt enda mer bevisste på at et behandlingsopplegg som fungerer godt overfor en ungdom ikke nødvendigvis passer for en annen. Terapien må derfor bygge på en god kartlegging og deretter rettes inn mot de spesielle behov og problemer som den enkelte ungdom har. De metodene som jeg nevnte innledningsvis går igjen i ulike former på avdelingene våre, men behandlingsprogrammene varierer ut fra hvilken målgruppe avdelingen tar inn. Avdelingene for de yngste og mest umodne ungdommene har for eksempel et større innslag av sosialpedagogisk tilnærming i behandlingen enn de avdelingene som tar inn eldre ungdommer og driver intensiv korttidsbehandling eller behandling av ungdommer med mer alvorlige psykiske problemer. Både de spesialiserte ROP-avdelingene og de som driver intensivbehandling er i dag kjønnsspesifikke. Det spesielle for de nye intensivavdelingene er at gruppeterapeutiske samtaler har fått en mye større plass i behandlingen enn det som vi har hatt tidligere på andre avdelinger. Hvor lenge har du arbeidet på FK: 18 år Hobby: Alt av sykkel, tråsykler, motorsykkel, offroad, Road racing, snowboard, ski, hockey Musikk: Tool, Dimmu Borgir Siste leste bok: Holder på med den neste er den beste, av Ketil Aamot Siste sette film: War horse Vi gikk fra bassengdykk på Stovner til å dykke ute i havet. Det å få være med på den reisen sammen med ungdommene, fra å ha panikk i bassenget til å dykke på 25 m i havet. Kameratskap, det å være buddies. Vi er aldri så avhengig av hverandre som når vi dykker. Hvorfor søkte du arbeid på FK? Hvordan var arbeidsvilkårene for deg Hadde lyst til å jobbe med ungdom samtidig som jeg kunne når du ble ansatt? gjøre ting jeg likte, som ski og klatring. Være i aktivitet med Medlever 211 døgn i året. 4-5 uker på jobb, ungdommer. Visste ikke hva Fossumkollektivet var, men kjente og 2 uker fri. ungdommer som hadde vært her. De første ungdommene som kom til Fossum var like gammel som meg, jeg ble kjent med dem Hva betyr et kollektiv for deg? på videregåendeskole i Askim. Medleverskapet og samholdet. Grupper som deler styrke og erfaringer. Kollektiv Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? er der ungdommer får utvikle seg i den Jeg tror jeg har mye humor. Jeg kan veksle mellom alvor og humor, takta som de går, og det er et problem at og jeg er tydelig. Jeg er ikke redd for å vise hvem jeg er. det blir kortere og kortere behandlingstid. Ungdommene tvinges i en takt som det Hva har vært dine største utfordringer i FK? politiske systemet skulle ønske var raskere, Det å komme inn som ny leder på Rud og Gården når det var og det blir nesten å lære noen å sykle som mye å ta tak i. Å bli leder på en avdeling som sleit, som under ikke har lært seg å gå enda. oppstarten av Rud. Harald begynte som medlever på Gården Hva er det fineste du har vært med på i FK? fra 1995, i 2001 tok han over som leder Det var når tre ungdommer fullførte og fikk dykkerlappen sammen på den da nye avdelingen Rud, og i dag er med meg og en kollega. Vi hadde de siste dykketurene på Runde han avdelingsleder på Gården. utenfor Ålesund, og vi dykket på Rundeskatten på Akerendam. -og flere ganger har dette blitt en hårfin åpne døra inn til følelsene mine og tillot redd for å gjøre eller ikke trodde jeg kunne balanse mellom liv og død. Med meg selv i meg selv å kjenne på dem. Jeg hadde ingen aning om hvordan jeg skulle håndtere meg selv, og da måtte jeg være villig til å gjøre. Men jeg ville jo få det bedre med forsetet helt uten kontroll og troen på noe godt, er det ingen selvfølge at jeg sitter her disse såkalte følelsene, jeg visste jo knapt legge noe i potten. i dag. Noen ansvalig eller aktsom sjåfør hva det var for noe. Jeg lærte meg fort å har jeg aldri vært, og evnen til å stoppe ta imot rådene jeg fikk fra de som hadde Jeg oppdaget da hvor viktig det er for meg mens leken er god har absolutt ikke vært gått før meg, de hadde jo tross alt vært der å stille meg selv utenfor min egen komfortsone, gå i mot frykten og skammen, og gjø- nærliggende. selv og visste hva jeg gikk igjennom. Jeg hadde ikke annet valg enn å stole på dem re ting jeg egentlig ikke vil gjøre, men som Uten selvrespekt, takknemlighet for livet og gjøre som jeg ble tilsagt. er bra for meg. Det ironiske med det hele, og kjærlighet til andre mennesker, har denne reisen fra meg selv vært et sjansespill. Disse rådene var som regel ikke ting jeg frykten og skammen, og lar det holde meg er at så lenge jeg velger å underkaste meg Heldigvis har jeg hatt oddsen på min side hadde så fryktelig lyst til å gjøre, tvert om inni det trygge fengslet sitt, så bare vokser under disse kræsjlandingene, selv om jeg var det veldig ofte ting jeg var sinnssykt det og tar større plass. Det har makta over ikke har operert med noen slags form meg, og jeg kommer meg ingen vei. for sikkerhetsmargin. Er dette bare tilfeldigheter, eller er det noe som Den dagen jeg våger å gå i mot dette, trosser frykten og hever meg over prøver å fortelle meg at livet har mer å by på enn rus, smerte og kynisme? Jeg skammen som forteller meg at jeg aldri har ingen fasit, men jeg velger å tro at er bra nok, så forminskes det og blir det finnes en annen mening med livet svakere. Uten frykt finnes det ikke mot. enn denne evige flukten fra min egen Jeg kan ikke være modig uten å ha skygge, som alltid vil ta meg igjen, og vært redd først. til slutt føre meg ned i grava. Først når jeg har trosset dette, har jeg Selv om jeg på mange måter hadde vist mot. Dette har jeg erfart gang på riktig innstilling og et ønske om å bli gang, og jeg kjenner at jeg vokser på rusfri da jeg kom på Gården i mai det. For hver gang jeg gjør handlinger 2011, ble det ikke helt som jeg hadde jeg er stolt av og som gjør meg godt, tenkt meg. Jeg møtte meg selv i døra, så øker selvrespekten min litt etter litt, og følelsene stod i kø og banket på, og derav selvfølelsen også. på en venteliste like lang som herfra til månen og tilbake igjen. Dette er en av ledetrådene jeg har funnet på min vei i tilfriskning. Og der startet en ny reise. Denne veien har også vært lang, og på ingen måte feilfri. Det har gått opp og ned, fram og tilbake, jeg har vært ut og inn. Mitt ordentlige vendepunkt var på Korpberget hvor de banket NAs tolvtrinnsprogram inn i skallen min. Det var i disse omgivelsene jeg våget å Første halvår 2013 Faglig Det er store faglige utfordringer knyttet til behandling av unge det på korttidsavdelingen Primæren, som i disse dager klargjøres for kvinner og flere menn. Målgruppa er utvidet til å omfatte mennesker med ruslidelse / skadelig rusmiddelbruk. Fossumkollektivet har en krevende og sårbar målgruppe med til dels traumatiserte unge mennesker inntil 30 år. og relasjonsskadde ungdommer, og mange av dem ønsker ikke å bli rusfri. Det drives mye bra behandling i avdelingene, og den har I tillegg har vi inngått avtale med enda et familiehjem/besøkshjem. Arbeidsklimaundersøkelsene våre viser at de fleste voksne blitt mer individuelt tilpasset den enkelte ungdoms behov! Summa summarum har vi mye fagkompetanse og engasjement i stiftelsen. i kollektivet godt fornøyd med sitt ansettelsesforhold. Mange Vi implementerer de nye metodene (MI, Mentalisering og Kognitiv terapi). En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er bruk opp egen kompetanse. uttrykker at de trives i jobben, får realisert seg selv og får bygd av faglige begreper innenfor metodene utvikles. Vi skal balansere regelstyring/struktur med godt klinisk skjønn, på samme måte Sykefraværet i stiftelsen er høyere enn ønskelig. Det bidrar til som vi tilstreber en optimal kombinasjon av gruppebehandling mindre stabilitet og koster mye penger. og individuell tilpasning. Økonomisk Stiftelsen bruker mye ressurser på kompetansehevende tiltak og tilrettelegging av rutiner og retningslinjer som støtlegg. Godt inntaksarbeid og god behandling i avdelingene, samt 2013 ligger an til å bli et godt år økonomisk takket være bra bete for arbeidet med ungdommene i avdelingene. Utviklingen av de nye Intranettsidene er et eksempel på dette er også et aktivt år på investeringssiden: viktige avtaleinngåelser, utgjør årsakene til det høye belegget. Det er et kontinuerlig behov for faglig oppdatering, samtidig som Vi har kjøpt tre hus i Frogn til Primæren, vi bygger på Hvithuset på det kan være utfordrende for avdelingene å sette av tilstrekkelig Gården, vi har så langt kjøpt to nye biler, og vi vurderer bygging på tid til dette. Jeg forventer at de nye metodene vil være fullt implementert i løpet av 1-2 år. god soliditet i utgangspunktet og bra inntjening gjennom året. Solvold og utvidelse av skolestua. Dette lar seg gjøre takket være Vi har søkt Extrastiftelsen om midler til et utviklingsprosjekt med Annet følgende tema: Prøve ut / evaluere om innføring av mentaliseringsbasert terapi vil ha en positiv effekt på behandlingsresultatet, bekymrede. Så langt har vertskommunene gitt oss medhold og Når vi overtar nye eiendommer, mottar vi gjerne protester fra særlig for de ungdommene som sliter med tilknytningsproblemer. ikke gitt etter for press fra omgivelsene. En av styrkene til Fossumkollektivet er at vi nå kan tilby et mangfold Stiftelsen har også i vinter/vår brukt tid og energi på finansiering av behandlingstilbud til de unge rusmiddelbrukerne. Dette gir en av skoledriften, tilsyn fra Fylkesmannen og fra Arbeidstilsynet, fleksibilitet og mulighet for individuell tilpasning som få andre nye rapporteringskrav, anbud og avtaleinngåelser, ansettelser, institusjoner eller kollektiv kan tilby. påvirkning av rammebetingelser, sosialpolitisk arbeid, Vi har gjennomført en vellykket vinteraktivitetsuke og er nå i full gang med Vi har en del drop out (behandlingsavbrudd), rusing og rømming, teaterforberedelser. men trolig ikke mer enn det vi kan forvente. Kort sagt et begivenhetsrikt halvår! Organisatorisk Den organisasjonsplanen vi har i dag fungerer bra! Systemforståelsen har blitt bedre, og vi har avklart hvilke typer beslutninger Vi skal markere jubileet i Vi kan som ansatte være stolte av Gratulerer! som tas hvor. Ledergruppa har vært svært stabil de siste årene, det arbeidet som utføres av alle som er knyttet til Fossumkollektivet, og der er det samlet sett mye ledererfaring og annen tverrfaglig samtidig som vi beholder ydmykheten og respekten for at behandling av vanskeligstilte ungdommer kontinuerlig videreutvikles. kompetanse. Stiftelsen ønsker å beholde en stor grad av autonomi i de enkelte Vi skal bli enda bedre i dette krevende og svært viktige arbeidet! avdelinger, samtidig som det skal være en felles grunnmur for arbeidet i avdelingene. Det samme gjelder for vårt utmerkede Hilsen Finn krim- og familiearbeid. I tider hvor flere institusjoner mister plasser og er truet av nedleggelse, så ekspanderer Fossumkollektivet. Denne gangen skjer 2 Stiftelsen Fossumkollektivet tekst: Ulf Bragvin foto: Tom Fossumkollektivet fyller 30 år 4 Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge i alderen 15 til 30 år med skadelig bruk av rusmidler, rusavhengighet og samtidig rusproblemer og psykiske lidelser. Vi tok inn de første ungdommene i 1983, og feirer derfor vårt 30-års jubileum i år. Våre sju avdelinger har til sammen ca. 70 plasser, hvorav halvparten er kjønnsspesifikke behandlingstilbud. Vi har avtaler både med den spesialiserte helsetjenesten og det statlige barnevernet. Litt over halvparten av ungdommene er nå plassert etter helselovgivningen. Tre behandlingsavdelinger, samt en skoleavdeling ligger i Østfold. To avdelinger er lokalisert i Akershus og to i Hedmark. Plasseringene skjer etter hjemlene i barneverntjenestelovens 4-24, 2. ledd og 4-26, og lov om spesialisthelsetjenesten 2-1a, pkt 5 jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 og Vi tar også inn ungdommer som gjennomfører soning etter bestemmelsene i lov om straffegjennomføring 12. Kollektivbehandlingen er basert på medleverskap, der de voksne ansatte og ungdommene bor og lever sammen. Dette bofellesskapet gir ungdommene en stabil voksenkontakt, og skaper forutsigbarhet og trygghet som er et godt utgangspunkt for en nødvendig relasjonsbygging. Fossumkollektivet har avtaler med de regionale helseforetakene, med NAV pasient- formidling og med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Redasjonen: Redaktør: Ulf Bragvin Grafisk form: Tom i sammarbeid med Andrea og Merethe Elvira Illustrasjoner: Merethe Elvira, Tom og Andrea Foto: Tom og Andrea Trykk: Østfold Trykkerier AS Postadresse: Stiftelsen Fossumkollektivet Postboks Spydeberg Tlf: e-post: Nettsted: Innhold S. 4-6: Fossumkollektivet 30 år S. 7: Metoder S. 8-9: ACT S. 10: Hovden S. 11: 8 på en benk S : Inge og Harald S : Jørn og Kari S : Siv og Sissel S : Anne-Lie og Svein S : Gule sider S : 6. og 7. trinn S : En reise... S. 26: Dikt S. 27: Balansekunst S : Psykiatriens vei S : Fra bestevenn til fiende S : Mine tre første trinn S. 35: Hvilken betydning... Litt om oppstarten og fram til i dag for den vitale 30-åringen Initiativet til etableringen av Fossumkollektivet kom fra Sta- 14 Inge Kjølsø: Harald Ruiz: tekst: Andrea illustrasjon: Merethe En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv Det var på tide å gå inn for landing etter en lang og turbulent reise. På flere ulike måter har jeg de senere årene satt kursen så langt vekk fra meg selv at det omtrent kun har vært stjerner i sikte Redaksjonen Ulf Bragvin Merethe E. Onstad Tom B. Jacobsen Andrea Gjervik Redaksjonen ønsker å rette en stor takk til alle som bidrar til Fossekallen. Uten deres engasjement, hadde ikke bladet vært det du sitter med i hånden i dag. Til dere som ikke fikk bidratt denne gangen, er neste mulighet like rundt hjørnet. Redaksjonen setter stor pris på alle tilbakemeldinger og innlegg. Det er dere som gjør det mulig! God sommer! S : Hei, det er meg S : En temperaturmåling STATUSRAPPORT en temperaturmåling juni 2013 tekst: Finn foto: Tom

3 Fossumkollektivet fyller 30 år Initiativet til etableringen av Fossumkollektivet kom fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) som sto sentralt i arbeidet med unge rusmisbrukere tidlig på 80-tallet. Det var enighet blant fagfolk om at behandlingstilbudet som da eksisterte ga få positive resultater, og man kikket over grensen til Sverige der det hadde vokst fram behandlingskollektiver. Hasselakollektivet som var startet på grasrotnivå, var framtredende i samfunnsdebatten og i media siden de måtte kjempe mot de etablerte fagmiljøene i Sverige. Resultatene de kunne vise til vekket så stor interesse hos de ansatte i SSBU at man valgte å prøve ut denne behandlingsmodellen i Norge. Det som skapte mest debatt var de svenske kollektivenes syn på bruk av tvang i behandlingen. Deres behandlingsfilosofi var ideologisk forankret og hadde sterke røtter i arbeiderbevegelsens ruspolitiske ideologi hvor man så det slik at rus fordervet arbeiderklassen og førte til at arbeiderne ble passive i stedet for å kjempe for tekst: Ulf Bragvin foto: Tom Litt om oppstarten og fram til i dag for den vitale 30-åringen 4 sine rettigheter. De bygget også sine argumenter rundt arbeiderklassens rettferdighetsideal; gjør din plikt, krev din rett. En ruset arbeider kunne ikke gjøre sin plikt, og hadde derfor heller ikke noen rettigheter å kreve. Psykiater Nils Bejerot som også var forsker, sto sentralt i den svenske kollektivbevegelsen og hadde en sterk innflytelse over utformingen av behandlingen da Fossumkollektivet ble etablert. Etter hans syn er stoffmisbruk en innlært atferd hvor stoffenes kjemiske virkning fungerer som en belønning for misbrukeren. Dette fører til at misbruket øker, og at dette på et tidspunkt blir sterkere enn den frie viljen. Ut fra dette så han det som en selvmotsigelse at en stoffmisbruker ville klare å slutte av egen vilje. Hans hovedbudskap ble derfor at mennesker tar ansvar når de får ansvar og at det gode individet bygges i en vekselvirkning mellom kollektiv og individ. På begynnelsen av 80-tallet reiste det seg imidlertid innenfor kollektivbevegelsen en kritikk mot Hasselakollektivets udemokratiske modell. I 1983 trakk derfor et 20-talls kollektiver seg ut og startet en egen gruppe. Fossumkollektivet var en av disse. Gruppen ble imidlertid oppløst i 1993 på grunn av uenighet om innføring av 12-trinnsmodellen. Vi var ett av de kollektivene som da valgte å ta i bruk denne behandlingsmodellen. I 1990 etablerte vi et systematisk familiearbeid som stadig videreutvikles. Vi har også tatt inn over oss ny kunnskap om hva som virker i behandlingen av ungdommer med omfattende og sammensatte problemer. Dette har ført til innføring av psykoedukative og sosialpedagogiske metoder, og i de senere år metoder som kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi og Motiverende Intervju. De siste par år har vi også på en avdeling innført trening i oppmerksomhet og avspenning gjennom Mindfulness. Dette vil vi videreutvikle gjennom utprøving av en metode som kalles ACT. Metoden fokuserer på å trene på å akseptere de tankene som man har, samtidig som man bevisstgjør seg på hvilke verdier i en selv som ligger til grunn for de valg man gjør. De nye metodetilnærmingene presenteres i dette jubileumsnummeret. Utviklingen innenfor rusbehandling har gått i en retning hvor rusavhengighet mer og mer blir definert som et medisinsk problem og hvor de rusavhengige får status som pasienter. Det er ikke tvil om at rusavhengige ofte har flere psykiske og somatiske lidelser enn folk flest, men de har i tillegg et behov for hjelp til å strukturere livene sine og til å trene på ferdigheter som er avgjørende for at de skal kunne lykkes i samhandling med andre. Slik trening handler om å ta kontroll over tanker og handlinger, samtidig som følelsene sakte men sikkert justerer seg i forhold til det som skjer av endringer. En slik prosess tar tid og får naturlig nok mindre plass i behandlingen etter hvert som helseforetakene kutter ned på antall langtidsplasser og erstatter dem med plasser for intensiv korttidsbehandling. Også innenfor barnevernet er det en tendens som går mot kortere behandlingstid. De som betaler for behandlingen ønsker kvikke, kjappe løsninger hvor kostnadsperspektivet veier tungt når anbudene vurderes. Vridningen mot kortere behandlingstid er en utfordring for oss som har dype røtter i kollektivbevegelsen. Vi ønsker å se og behandle ungdommene som hele individer, og utstyre dem med tilstrekkelig ballast til at de kan klare å holde skuta på rett kjøl når de reiser fra oss. Ballasten handler om sosiale ferdigheter slik at de kan bygge gode relasjoner til mennesker rundt seg, evne til å håndtere stress og motgang uten å falle tilbake til rusmiddelbruk, påfyll av allmenne basiskunnskaper etter manglende skolegang, osv. Etter vårt syn går utviklingen med hensyn til behandlingstid i gal retning. Vi vet at gode og trygge relasjoner over tid mellom ungdommene og de voksne er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i behandlingen. Nå forutsettes det at oppfølgingen i overgangen til et selvstendig liv i stor grad skal skje ute i kommunene, og vår erfaring er at den hjelpen som ungdommene får ofte er svært mangelfull. En annen trend er at behandlingstilbudet spesialiseres opp mot definerte målgrupper. Det kommer stadig ny kunnskap om hva som er virksomme behandlingsmetoder for behandling av sammensatte problemer. ROP-lidelser (kombinasjon av rus og psykiske lidelser) har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Vi startet vår avdeling Solvold allerede i 2001 ut fra den erkjennelse at de med samtidig rus og psykisk lidelse hadde behov for et spesialisert tilbud. Daværende faglig leder Terje Turøy skrev i Fossekallen i 2001 at; Dette har alltid vært en utfordring for oss, og ikke alle har hatt godt av å bli plassert i store grupper med konfronterende pedagogikk. Noen har blitt sjukere. Han skriver også at det er spennende om dette blir en fullstendig kulturkollisjon eller en samarbeidsform som kan fungere. I dag er vi blitt enda mer bevisste på at et behandlingsopplegg som fungerer godt overfor en ungdom ikke nødvendigvis passer for en annen. Terapien må derfor bygge på en god kartlegging og deretter rettes inn mot de spesielle behov og problemer som den enkelte ungdom har. De metodene som jeg nevnte innledningsvis går igjen i ulike former på avdelingene våre, men behandlingsprogrammene varierer ut fra hvilken målgruppe avdelingen tar inn. Avdelingene for de yngste og mest umodne ungdommene har for eksempel et større innslag av sosialpedagogisk tilnærming i behandlingen enn de avdelingene som tar inn eldre ungdommer og driver intensiv korttidsbehandling eller behandling av ungdommer med mer alvorlige psykiske problemer. Både de spesialiserte ROP-avdelingene og de som driver intensivbehandling er i dag kjønnsspesifikke. Det spesielle for de nye intensivavdelingene er at gruppeterapeutiske samtaler har fått en mye større plass i behandlingen enn det som vi har hatt tidligere på andre avdelinger.

4 Helt fra starten av har Fossumkollektivet lagt stor vekt på å etablere en hel kultur rundt behandlingen. Denne kulturen består av faste aktiviteter som har funksjon som treningsarenaer for ungdommene og dermed er en del av selve behandlingen. I tillegg er aktivitetene også viktige som miljøskapende faktorer. Eksempler på dette er fjellmarsjer, årlig grillfest på Gården, vinteraktivitetsuka på Hovden, norgesturer om sommeren og tur til kollektivet Saulriti i Latvia som vi støtter økonomisk og med dugnadsarbeid. Fossumteateret som startet i 1999 er også en slik tradisjonsrik aktivitet som engasjerer mange ungdommer. Nå i jubileumsåret setter vi opp musikalen Grease. Det ligger mye god læring for ungdommene når de må takle det å være skuespillere, sangere og musikere. For oss er det viktig at humor og alvor går hånd i hånd, noe som også gjenspeiler seg i alle utgavene av Fossekallen som har kommet siden bladets oppstart i Som vanlig har ungdommer også i dette nummeret bidratt aktivt både med å skrive og å delta i redaksjonen. Til slutt vil jeg ta med noen andre viktige elementer i vårt helhetlige tilbud. Som nevnt legger vi stor vekt på å hjelpe ungdommene våre med å tette kunnskapshull. Vi etablerte derfor allerede i 1983 vår egen skole. Denne har vi klart å holde i drift selv om den ikke har hatt noen sikker finansieringsordning. Det er imidlertid nå på gang et politisk engasjement for å finne en permanent løsning på skolefinansieringen. Dette er oppløftende siden de fleste av ungdommene som kommer til oss har store kunnskapshull etter mange år med rusing og mangelfull deltakelse i den ordinære skolen. Vi oppfordrer og legger til rette 6 for at ungdommene skal delta i selvhjelpsgrupper NA og AA, (anonyme narkomane og anonyme alkoholikere). De nettverk som ungdommene bygger i slike sammenhenger anser vi som svært viktige for at de skal kunne holde seg nyktre etter endt behandling hos oss. Videre har vi lagt inn i behandlingen et program for å endre kriminelle tankemønstre hos de som har begått kriminalitet eller som er i risikosonen for å utvikle slik atferd. Det vurderes om ungdommene har behov for å delta i dette programmet ut fra en kartlegging hvor det benyttes et standardisert kartleggingsinstrument. Programmet er utformet av stiftelsen Kriminalitet som livsstil og gjennomføringen skjer av våre egne ansatte som har gjennomgått opplæring og er blitt sertifisert. Det siste som jeg vil trekke fram av vårt repertoar er våre familiehjem, hvor det første ble etablert i Hjemmene dekker ulike funksjoner som for eksempel når det er behov for å løfte en ungdom ut av avdelingen for en periode, eller i en innslusings- eller utslusingsfase. Det er en stor styrke for oss at vi har så mange ulike elementer som vi kan spille på i behandlingen. Dette gjør det mulig for oss å gi ungdommene et tilbud som er tilpasset den enkeltes behov. I dette jubileumsnummeret finner dere mange innslag som gir et inntrykk av livet på Fossumkollektivet; fagstoff, ungdommers refleksjoner over sin situasjon, presentasjon av noen som jobber her og originale illustrasjoner i skjønn forening. Kos dere med dette jubileumsnummeret. Hilsen Ulf Bragvin, faglig leder Metoder Fossumkollektivet har besluttet å styrke vår faglige kompetanse innen behandlingsarbeidet med våre ungdommer. Vi har da valgt å fokusere på opplæring av alle ansatte innen tre terapiformer, som alle har godt dokumentert effekt og som har et spesielt fokus på relasjonsutvikling i behandlingen det vi gjerne kaller den terapeutiske allianse. De tre metodene er Kognitiv terapi, Motiverende intervju og Mentaliseringsbasert terapi. Kognitiv terapi Kognitiv terapi fokuserer på å gi ungdommene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og å utvikle ferdigheter i problemløsning. Grunntanken i kognitiv terapi sier at enhver følelse er et resultat av en eller flere tanker vi har gjort oss. For å endre på vonde følelser, er man altså nødt til å endre hvordan man tenker. Terapien omhandler både det som skjer her og nå, samt implementering av planlagte behandlingsaktiviteter. I de daglige aktivitetene benytter vi oss av konkrete situasjoner som oppstår, til å reflektere over temaer eller gjentakende mønstre i pasientens atferd. Mål og konkrete oppgaver innarbeides i pasientens ukeplaner, men også ved at de på morgenmøtet setter seg egne mål for dagen det vi kaller upraktiske oppgaver. I pasientens behandlingsplaner inngår både undervisning i aktuelle temaer og konkrete oppgaver som pasienten trener på. Motiverende intervju (MI) Motiverende intervju, også kalt endringsfokusert rådgivning eller veiledning, er en målrettet, klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring, samt bistå pasienten ved endringsprosesser. Samtaleteknikken bygger på at sannsynligheten for atferdsendring øker dersom klienten deltar på en konstruktiv måte i rådgivningssamtalen. Konstruktiv deltagelse i rådgivningssamtalen er imidlertid et abstrakt begrep, og blir derfor operasjonalisert i form av endringsfokuserte ytringer. Dette er klientytringer om hvorfor endring er ønskelig eller nødvendig (motivasjon), hvordan endringen skal skje (fremgangsmåter), når den skal skje (beslutningstaking) og tekst: Ulf Bragvin og Lasse Knutsen hvilken tiltro man har til å gjennomføre den konkrete endringen (mestringstillit). Endringsfokuserte ytringer er markører på at rådgivningen innholdsmessig er på rett spor. Mentaliseringsbasert terapi Mentaliseringsbegrepet har møtt stor interesse i fagmiljøer innen rus og psykiatri. Mentalisering viser til fenomener som angår alle, og er et samlebegrep om å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv, eksempelvis behov, ønsker, følelser og fornuft. Mentalisering er et nytt intellektuelt rammeverk for å forstå sosial kompetanse og psykisk helse Mentalisering handler om evnen til å lese andre og seg selv, med andre ord: å se seg selv utenfra og se andre innenfra. Mentaliseringsbasert behandling har bl.a. dokumentert effekt ved ustabil personlighetsforstyrrelse Mange av våre ungdommer har vært utsatt for så alvorlig omsorgssvikt og/eller svikt i tilknytningskapasiteten hos foresatte i tidlig barndom at de har utviklet store problemer med å danne gode relasjoner til andre mennesker. I behandlingen vår prøver vi derfor å skreddersy terapeutiske intervensjoner og holdninger overfor ungdommene basert på prinsippene i mentaliseringsbasert terapi. Målet er at intervensjonene kan bli gjenstand for erfaringsbasert utprøvning.

5 tekst: Viggo Johansen 8 ACT Acceptance and Commitment Therapy Den enkleste måten å oppsummere ACT på, er å vise modellen over de seks kjerneprosessene i ACT. Som modellen viser er ACT primært opptatt av psykologisk fleksibilitet, samt hvilke prosesser som fører til dette i motsetning til statiske beskrivelser (diagnoser) av et problembilde. De seks kjerneprosessene i ACT Akseptering Kognitiv fisjon Akseptering Akseptering er en ferdighet som kan forandre livet ditt fullstendig. I det øyeblikket du forstår hva det betyr å møte livet med en aksepterende holdning, så vil du ikke lenger oppleve deg selv som et offer for tilfeldighetenes spill, men snarere oppdage hva det innebærer å være et menneske som har funnet sin egen styrke. Akseptering er ikke en bevegelse bort fra smerten ved vanskelige tanker og følelser, men heller en klar erkjennelse av at disse tankene og følelsene faktisk er der. Dette er viktig. For det er først når vi erkjenner at noe er virkelig, at vi kan gjøre noe med det. Mindfulness Psykologisk fleksibilitet Selvet som kontekst Verdier Forpliktelse Mindfulness Under mindfulness trening utvikler du en aksepterende holdning ved å være et stille vitne til din egen erfaring. I stedet for å engasjere deg i tankene og følelsene dine, så legger du kun merke til dem. Du legger merke til at tankene oppstår, at de vedvarer en liten stund, får så å forsvinne av seg selv bare for å bli avløst av nye tanker. Tanker og følelser kommer og går kontinuerlig. Under mindfulness trening observerer du strømmen av din egen erfaring, uten å blande deg inn, uten å vurdere, uten å gjøre noe som helst. Derfor skilles det strengt tatt ikke mellom såkalt gode og dårlige tanker under mindfulness trening. Det som derimot skilles mellom er tanker og virkelighet. Tanker er ikke virkelighet, de er konstruksjoner som prøver å beskrive virkeligheten for oss. Tanker gir mening til virkeligheten. Likevel er tanker bare tanker, og når du begriper dette som en direkte erfaring oppstår det en type ro og frihet som tidligere har vært både ukjent og umulig. Friheten fra å prøve å kontrollere din egen erfaring, friheten ved å gi fullstendig slipp og å flyte med livets naturlige puls. Verdier Det tredje steget innebærer å velge en retning for ditt liv. Det innebærer å identifisere hva du vil at livet ditt skal stå for. Det handler om å utforske hva som virkelig er viktig for deg hva du verdsetter og deretter foreta et bevisst valg. Hva slags søster, bror, partner eller venn ønsker å du være? Hva slags type aktiviteter er meningsfulle for deg? Å svare på disse spørsmålene handler om å velge å velge de livsretningene som er unike for deg, og å akseptere hva det er som er inni deg som henger med deg på veien du har valgt. Det er et steg du vil gjøre om og om igjen. Her stiller livet ditt deg et viktig spørsmål: Er du villig til å være i kontakt med det som er i sinnet og kroppen, fullt og helt, uten å unngå eller forsøkte å flykte fra det? Dersom svaret er nei, vil du bli mindre, og problemene dine vil vokse seg større. Dersom svaret er ja, vil du bli større, og ditt liv vil også bli større. Å leve godt vil være ditt fokus, ikke å unngå smerte. Forpliktelse Det fjerde trinnet innebærer å ta aktive steg mot å realisere dine verdsatte livsmål. Det handler om å forplikte seg til handlinger og endre på det som du kan endre på. Dette innebærer å handle på måter som fører til at du beveger deg i den retningen som er i tråd med dine valgte verdier. Etter hvert som du jobber med kjerneprosessene i ACT, vil du oppdage at det ikke handler om at du skal møte dine problemer og frykt i håp om et bedre liv. Målet med ACT er å fostre din vilje til å ta ditt indre emosjonelle ubehag med deg på veien, med deg på reisen mot dine livsmål og drømmer. Selvet som kontekst Selvet som kontekst kan umiddelbart være vanskelig å forstå, men det henviser til hvilket grunnlag vi danner vårt selvbilde på. Vanligvis danner vi et selvbilde basert på vår personlige historie, og i verste fall utelukkende på grunnlag av vår personlige historie. Hvis denne historien i tillegg har vært smertefull, kan det være vanskelig å bryte ut av et destruktivt selvbilde. Gjennom mindfulness og akseptering inviteres individet til å oppdage dypere aspekter ved selvet, helt inn til selvet som kontekst, hvor selvet erfares som en våken tilstedeværelse som en betingelse for overhodet å kunne erfare. Kognitiv fisjon Kognitiv fisjon er motsatsen til kognitiv fusjon det vil si å fusjonere, smelte sammen, med våre tanker og følelser. Under kognitiv fisjon erfarer vi tanker og følelser som hendelser i sinnet og ikke som noe vi trenger å ta så alvorlig. Kognitiv fisjon er en naturlig følge av mindfulness og en av de viktigste elementene i psykologisk fleksibilitet. Hvorfor ACT? Vi har alle kontrollstrategier for å unngå smerte og lidelse. De kan se ulike ut på overflaten, men de dreier seg kun om en ting å redusere smertefulle tanker og følelser. De handler om å være i en psykisk kamp. Her er en kort oversikt over hva forskningen forteller oss om kampen mot vår psykologiske smerte: Øker aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Dette systemet skrus på når du føler deg engstelig, urolig, sint, eller når ditt liv står i fare. Det gjør at du føler deg mer opphisset og ukomfortabel. Reduserer hukommelsesevnen for viktige livshendelser. Dette er fordi det å redusere eller bli kvitt ubehagelige tanker og følelser krever mye av din oppmerksomhet. Problemfokus drar din oppmerksomhet vekk fra andre mer vitale livsområder. Virker kun på kort sikt. Å skyve vekk tanker og følelser vil ofte gi deg en midlertidig lindring. Men i det lange løp, virker det ikke. Drar deg vekk fra livet ditt. Dette er det viktigste funnet. At folk som regelmessig slåss mot sine tanker og følelser rapporterer en svakere livskvalitet, føler seg mindre autentiske, har færre nære forhold, og føler seg generelt begrenset i hva de er i stand til å gjøre. De føler seg fastlåst. Disse og andre forskningsfunn peker mot følgende konklusjon: forsøk på å kontrollere vanskelige tanker og følelser virker ikke. ACT bruker denne forskningen til å tilby en vei ut av lidelse uten forsøk på kontroll. Veien ut begynner med det motsatte av tanke- og følelseskontroll. Vi forandrer vårt forhold til psykologisk ubehag ved å ikke lenger forsøke å kjempe i mot det. Dette åpner nye dører. Disse nye dørene gir handlingsrom og energi til å leve i stedet for bare å overleve. Dette er det vi mener når vi sier at ACT handler om å tillate å føle det som gjør vondt, samtidig som vi gjør det som er viktig for oss. I et nøtteskall, handler det om aksept og forandring samtidig. Den som er villig til å gi dette en 100 % sjanse, vil lære å akseptere og leve med sine vanskelige tanker og følelser, samtidig som vedkommende tar styring over de aspektene ved livet som er innenfor kontroll, nemlig valg og handlinger alt knyttet til egne autentiske verdier.

6 En vital 30-åring på tur til Hovden 10 tekst og foto: Andrea og Tom Fossekallen Starten kunne ikke vært bedre! Med strålende sol, mange stålblå grader og perfekt skiføre, gikk vi inn i jubileumsåret Tunge støvler - skjelvende ben - støle muskler og skader (heldigvis bare på ledere som ikke kjenner alderen tynge), men alt i alt kom vi ut av dette med stil. Limbodans, quiz og striptease på kveldstid, takk til alle for en innholdsrik Hovdentur. inviterer 8 på en benk

7 12 Inge Kjølsø: Harald Ruiz: Hvor lenge har du arbeidet på FK: Startet på Fossumkollektivet i juli 2000 Hobby: Hobbysnekring på fritiden. Musikk: Altspisende/spillende, veldig mye country Johnny Cash Siste leste bok: Senor Peregrino, Cecilia Samartin Siste sette film: Dag på dvd Hvor lenge har du arbeidet på FK: 18 år Hobby: Alt av sykkel, tråsykler, motorsykkel, offroad, Road racing, snowboard, ski, hockey Musikk: Tool, Dimmu Borgir Siste leste bok: Holder på med den neste er den beste, av Ketil Aamot Siste sette film: War horse Hvorfor søkte du arbeid på FK? Det startet på siste året av barnevernsstudiet, da vi skulle besøke ulike alternative arbeidsplasser. En av lærerne på studiet kjente til Terje Turøy som på det tidspunktet var daglig leder for Fossumkollektivet. Jeg kontaktet Terje og spurte om jeg kunne komme på dagsbesøk, noe jeg fikk lov til det sammen med 8 andre. En av de i kullet ble ansatt i Fossumkollektivet, og to år etterpå søkte jeg stilling og fikk det. Jeg bodde da i Trønderlag og tok et prøveår for å se hvordan det fungerte. Prøveåret ble straks til 13 år. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Tror jeg er både kreativ og leken, og er alltid tilstede. Er vel en tydelig grensesetter også. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Det er faktisk de store endringene. Endringene som har ført kollektivet mot institusjon. Den kollektive ånden og tankegangen, forsvinner mer og mer. Dette har på mange måter vært vanskelig for meg å forholde meg til og akseptere. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Det må vel være når ungdommer som har skrevet seg ut uten å fullføre behandlingen tar kontakt etter en tid og har orden på livet sitt. Jeg har tenkt at det kommer til å gå rett på trynet for noen, men så motbeviser de det. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Det var 4 uker på og 2 uker fri. I løpet av de 4 ukene som vi var på jobb, hadde vi ett fridøgn i uka. Hva betyr et kollektiv for deg? Det er fellesskapet, og at det i utgangspunktet ikke er noen forskjell på vokse og ungdommer. Det er så likt som overhodet mulig, vi jobber og lever sammen, og vi hjelper hverandre. Ungdommene er jo her for å få hjelp, og de voksene er hjelperne. Siden 2006 har jeg jobbet som vaktmester. Jeg byttet stilling på grunn av familiesituasjonen da kona mi døde. Jeg trengte å følge opp datteren min. Hvorfor søkte du arbeid på FK? Hadde lyst til å jobbe med ungdom samtidig som jeg kunne gjøre ting jeg likte, som ski og klatring. Være i aktivitet med ungdommer. Visste ikke hva Fossumkollektivet var, men kjente ungdommer som hadde vært her. De første ungdommene som kom til Fossum var like gamle som meg, jeg ble kjent med dem på videregåendeskole i Askim. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Jeg tror jeg har mye humor. Jeg kan veksle mellom alvor og humor, og jeg er tydelig. Jeg er ikke redd for å vise hvem jeg er. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Det å komme inn som ny leder på Rud og Gården når det var mye å ta tak i. Å bli leder på en avdeling som sleit, som under oppstarten av Rud. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Det var når tre ungdommer fullførte og fikk dykkerlappen sammen med meg og en kollega. Vi hadde de siste dykketurene på Runde utenfor Ålesund, og vi dykket på Rundeskatten på Akerendam. Vi gikk fra bassengdykk på Stovner til å dykke ute i havet. Det å få være med på den reisen sammen med ungdommene, fra å ha panikk i bassenget til å dykke på 25 m i havet. Kameratskap, det å være buddies. Vi er aldri så avhengig av hverandre som når vi dykker. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Medlever 211 døgn i året. 4-5 uker på jobb, og 2 uker fri. Hva betyr et kollektiv for deg? Medleverskapet og samholdet. Grupper som deler styrke og erfaringer. Kollektiv er der ungdommer får utvikle seg i den takta som de går, og det er et problem at det blir kortere og kortere behandlingstid. Ungdommene tvinges i en takt som det politiske systemet skulle ønske var raskere, og det blir nesten å lære noen å sykle som ikke har lært seg å gå enda. Harald begynte som medlever på Gården fra 1995, i 2001 tok han over som leder på den da nye avdelingen Rud, og i dag er han avdelingsleder på Gården.

8 14 Jørn Grønn-Nielsen: Kari Borgersen: Hvor lenge har du arbeidet på FK: 24 år Hobby: Liker å reise, trene litt og være med venner Musikk: Hører på det meste Siste leste bok: Bedre død enn homofil av Arnfinn Nordbø Siste sette film: Til Ungdommen Hvor lenge har du arbeidet på FK: 23 år Hobby: Reising, leser mye og strikker masse Musikk: The Beatles Siste leste bok: Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón Siste sette film: Saras nøkkel Hvorfor søkte du arbeid på FK? Da lærerjobben på Fossumkollektivet dukket opp som en mulighet, tenkte at dette kunne være noe for meg. Her fikk jeg anledning til å være lærer under andre rammer, hvor hele mennesket står mer i sentrum. Jeg syntes det virket meningsfullt at skolen var en del av det totale behandlingstilbudet og at det var rom for å lage gode relasjoner gjennom den uformelle samtalen. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Kanskje oppmerksom, rettferdig, omsorgsfull, lyttende, engasjert og grensesettende. Hva har vært dine største utfordringer i FK? At arbeidsplassen, eller hele skolesituasjonen i rusbehandling blir satt på prøve, under økonomiske nedskjæringer. At skolens økonomiske rammebetingelser stadig vekk trues. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Utdanning betyr for meg endring. Jeg har alltid hatt troen på at det nytter å skape et håp for fremtiden gjennom utdanning og holdningsarbeid. Dette har vært mye av min motivasjon for å være på Fossumkollektivet i snart 24 år. Det er derfor alltid like gledelig å høre fra tidligere ungdommer som har valgt å ta en utdanning og vist at det nytter. Det å ha fått lov til å være med å prege Fossekallen i mange år, dessuten sett ungdommer utfolde seg under teaterperiodene, har vært noe av det fineste! Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Som lærer overnatter jeg på kollektivet to døgn i uka. Vi følger skoleruten i Østfold, og sånn har det vært hele tiden. Hva betyr et kollektiv for deg? Læringsituasjonen er en viktig faktor i et ungt menneskets liv og danner rammen for mye av det som skal skje videre i livet. Rusmisbruk stanser mange læringsprosesser og det er for meg meningsfullt å arbeide i et miljø som setter fokus på dette gjennom sitt rehabiliteringsarbeid. Skolegang handler ikke bare om kunnskap, men også om holdninger og sosialisering. Og jeg får gjennom jobben på Fossum være vitne at skolen blir en arena som kan være med på å gi rusfriheten en grobunn. Fossumkollektivet har alltid vært svært betydningsfull og givende for meg, fordi jeg gjennom tiden her har fått være med på å prege dets innhold og at sammenhengen mellom utdanning og verdier er en del av hele kollektivtanken. Dette synes jeg fungerer godt og vi ser at mange ungdommer drar nytte av å være på Fossumskolen en periode før de skal videre i det ordinære skolesystemet. Så det at skolen er en del av hele kollektivet gjør det hele svært meningsfullt. Hvorfor søkte du arbeid på FK? Jeg jobbet i Tønsberg fengsel, og da en av kollegaene mine begynte på Fossumkollektivet, fulgte jeg etter to måneder senere. Jeg var med de innsatte i fengselet på aktiviteter, ut på konserter og liknende, så jeg ville jobbe med ungdommer før de kommer så langt at de ender i fengsel. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Jeg er ganske kreativ, og så er jeg nok rammesetteren, den strenge, men samtidig kjærlig. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Det at Fossumkollektivet har vokst og det ansvaret jeg har i forhold til familiearbeidet. Veksten er en stor utfordring i seg selv. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Det er blant annet alle reisene jeg har vært med på sammen med ungdommene. Det å ha vært en del av Saulriti, søsterkollektivet vårt i Lativa. Jeg var med der før ungdommene flyttet inn i kollektivet, mens de bodde på sykehuset. Jeg har vært der mange ganger med og uten ungdommer herfra og fulgt utviklingen. Var blant annet med på starten og 20 års jubileumet, har også holdt seminarer der. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Da jobbet vi 6 uker, og så hadde vi fri 14 dager. Da var jeg på Gården og arbeidet på kjøkkenet. Hva betyr et kollektiv for deg? Det er halve livet mitt. Jeg er nesten mer her enn hjemme. Selv om arbeidsvilkårene har endret seg, så er det fortsatt halve livet. Før jobbet vi 216 døgn i året. I dag jobber Kari som leder for familiearbeidet. Hun holder i familiehelger hvor alle er samlet, og familieuker hvor pårørende arbeider helt uten ungdommene. Hun holder også telefonkontakt med pårørende ettersom ungdommene kommer inn. 50/50 Gården og med familiearbeidet.

9 16 Siv Høihilder Heiene: Sissel Isaksen: Hvor lenge har du arbeidet på FK: 3 år Hobby: Torpliv i Sverige Musikk: Altetende, glad i musikk Siste leste bok: Leser to nå; Tro og tillit og Rolig og oppmerksom som en frosk Siste sette film: Alvin og gjengen 2 Hvor lenge har du arbeidet på FK: Drøyt 25 år Hobby: Yoga/Pilates, kajakkpadling, foto, friluftsliv, reising Musikk: Variert, men klassisk og musikk som Leonard Cohen Siste leste bok: Ta vare på mamma av Shin Kyung-Sook Siste sette film: Amour Hvorfor søkte du arbeid på FK? Jeg fikk masse telefoner fra folk som sa jeg skulle søke. Har arbeidet med rusbehandling i 20 år, jobbet på Arken i mange år, og fikk høre at Fossumkollektivet skulle starte opp en ny avdeling, Primæren basert på 12 trinns programmet. Det syntes jeg hørtes spennende ut, så jeg søkte. Hadde tro på måten de jobbet. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Jeg jobber for å være spørrende, undrene og nysgjerrig på hvem det er jeg møter. Liker ikke å komme med pekefingeren. Jeg tror jeg lykkes med det meste av tiden. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Utfordringene svinger hele tiden. Akkurat nå etablerer vi oss i to nye nabolag og skal forholde oss til folks usikkerhet og utrygghet, frykten for det ukjente. Utfordringen er hvordan vi skal takle dette på en god og respektfull måte. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Det er når ungdommene tar sjansen på å bryte mønstre, gjøre noe helt nytt som er skummelt og vanskelig. Når de bare gjør de forandringene som må til for at man på sikt får det bedre. Gode samtaler. Når jeg får tilbakemeldinger på at ungdommene opplever at de blir sett, hørt og forstått, da blir jeg rørt. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Som leder forventes det at jeg er tilgjengelig til enhver tid selv om jeg ikke er på jobb fysisk. Jeg ble satt rett inn i vanlig arbeidstid. Er å finne på Primæren fra halv 9 og utover. Hva betyr et kollektiv for deg? Kollektivtanken er vel at alle beboere behandles likt, men det vil alltid være litt ujevnt mellom ungdommene og de ansatte. Vi på Primæren er opptatt av at skillet skal være minst mulig. Vi er alle med på morgenmøtet, mindfullness, delinger og prøver å gjøre mest mulig ting sammen. Ser veldig verdien av disse tingene, kunne tenkt meg å jobbe som medlever. Når jeg ser medleverne sitter sammen med ungdommene og spiser, har jeg ikke lyst å dra hjem. Det er dette samholdet og fellesskapet, folk er jo folk. Avdelingene er forskjellige, og vi jobber på forskjellige måter. Men uansett hvilken avdeling du jobber på, så er målet det samme, vi har bare ulike verktøy. Siv & co er nå i ferd med å utvide Fossumkollektivet med jente/ unge kvinner-behandling i sommer/høst, tilsvarende som Primæren 1. som er for unge menn. Hvorfor søkte du arbeid på FK? Jeg søkte ikke jobb! Det var mannen min som begynte å jobbe her, jeg var i mammapermisjon og Fossumkollektivet trengte hjelp i administrasjonen som den gang bestod av bare èn person. Jeg ble da forespurt om jeg kunne tenkt meg å jobbe her, og siden har jeg vært her. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Tidligere ble jeg mer kjent med alle, siden administrasjonen var på Gården. Nå treffer jeg bare ungdommene en gang i blant fordi administrasjonen er flyttet vekk fra Gården. Jeg er kanskje litt den oppdragende mammaen som egentlig vil hjelpe med økonomien, men stiller spørsmål om kvitteringer og liknende. Litt den strenge mammaen. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Ut i fra mitt ståsted, er det å klare å omstille meg til de endringene som skjer, som utvidelse, nyetablering og rammebetingelser for driften av stiftelsen. Og det å holde oversikt over alle ansatte siden jeg driver med lønn. Tidligere kjente jeg alle ansatte, i dag er noen bare et nytt navn på ei liste. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Da må jeg vel si det å få oppleve fellesskapet, å få være med på arrangementer, turer og for øvrig livet her. I en periode bodde jeg med familien min på Gården i ett år. Gjennom det har jeg fått inkludert min egen familie. Mine unger har vokst opp med å ha et forhold til Fossumkollektivet, så for dem betyr kollektivet en stor del. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Mine arbeidsvilkår har egentlig ikke endret seg så mye siden jeg har en annen type jobb enn medleverne. Jeg har en såkalt jobb. Det er vel for det meste arbeidsoppgavene som har endret seg for min del, det har blitt så mye mer omfattende. Hva betyr et kollektiv for deg? Først og fremst har det vært en arbeidsplass for meg igjennom mange år. Igjennom det har jeg fått sett hvor viktig kollektivet er for ungdommer og familiene deres. Jeg har troen på idèen bak kollektivtanken og måten vi jobber på. I starten var kollektivet en storfamilie, vi gjorde alt sammen og feiret bursdager sammen. Mine barn har feiret bursdag på kjøkkenet på Gården.

10 18 Anne-Lie Narvelid: Svein Furnes: Hvor lenge har du arbeidet på FK: 5 år Hobby: Reise, være med barn og barnebarn, kryssord Musikk: tallsmusikk. Rolling Stones, Queen og liknende Siste leste bok: Gideons av Carina Gerhardsen Siste sette film: Hypnotisøren Hvor lenge har du arbeidet på FK: 8 år i to bolker Hobby: Litteratur og reising Musikk: Ikke noe sterkt forhold Siste leste bok: Guernica av Dave Boling Siste sette film: Oblivian Hvorfor søkte du arbeid på FK? Ved en tilfeldighet. Jeg gikk utdanning i Kramfors, og læreren kjente til Fossumkollektivet og pratet varmt om det. Søkte flere jobber, for så å havne her. Fikk stilling fordi de sa jeg lagde så gode kanelboller. Jeg ville jobbe med ungdommer, og det var spennende å jobbe i et kollektiv. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Jeg er en omsorgsfull og trygg person som setter klare grenser. Er litt mammaen på Gården. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Tur- og villmarkslivet er en stor utfordring for meg. Det å ligge i telt og sovepose er et mareritt. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Det å se ungdommene lykkes, møte dem ute på butikken og lignende. Når vi løfter opp ungdommer til fase 4 og videre i behandlingen. Når jeg møter gamle ungdommer som har fått det til. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Den som fortsatt står ved lag, 7 døgn på og 7 døgn av. Hva betyr et kollektiv for deg? At vi jobber sammen, vi er som en familie. Vi deler gode og onde dager, og strever mot samme mål. Jeg bor og lever her halve livet mitt. Vi har en åpen dialog med ungdommene. Hvorfor søkte du arbeid på FK? Jeg ble tidlig interessert i Fossumkollektivet for dets fungerende familiearbeid. Begynte å arbeide i Har arbeidet i til sammen 8 år, men fulgte utviklingen på FK i 8 år før dette gjennom en bekjent som arbeidet der. Hvordan vil du beskrive deg selv i møte med ungdommene? Jeg er nok av den typen som kan gi ungdommen klem, ikke nødvendigvis for at de trenger det, men kanskje jeg? Prøver å være ydmyk i møte med ungdommene, så min oppgave blir bare å hjelpe dem fram til svarene. Dessverre er jeg er langt i fra noe orakel. Hva har vært dine største utfordringer i FK? Det må være å være den gode terapeut, nettopp den som hjelper ungdommene til å finne svarene. Å lykkes med det er målet mitt, men samtidig er det også den største utfordringen i jobben min. Hva er det fineste du har vært med på i FK? Hatt veldig mange fine samtaler med ungdommene, og ikke minst i arbeid med familiene. Spesielt familieukene, der de pårørende arbeider på egen hånd med sine egne historier. Hvordan var arbeidsvilkårene for deg da du ble ansatt? Jeg begynte som leder av familieteamet og ansatt i fase 4-huset, 50/50. Hva betyr et kollektiv for deg? Fossumkollektivet er en trygg arena hvor ungdommene kan gjøre endringer i livene sine. Fossumkollektivet er i stadig endring, og har vært det siden jeg begynte i I dag vektlegges rusavhengigheten i større grad enn tidligere hvor mye fokuset var på sosialpedagogiske virkemidler, og det mener jeg er en sunn utvikling.det som bekymrer meg er det at det til stadig økende press på behandlingstid, unge mennesker trenger tid. I den senere tid startet Svein Furnes prosjekteringen av avd. Primæren og jobbet som nestleder der til han gikk av med pensjon i Han er fortsatt en del av familieteamet.

11 Smått og godt, men ikke ubetydlig år og Grease Fossekallens utskremte reporter endelig fornøyd! Gratis, ropte Siv! Where Is the Love? What am I going to do with my life? What am I going to do to make a change, why can t I take the consequences of my doings. People go in and out of my life, young people dies, because of the damn drugs. Midlertidig Husfar Svein på Gården, med stjerner i sikte Vi gratulerer! 60 år Anne Lise Lian I år setter Gjert og ungdommene opp forestillingen Grease på låveteateret. Handlingen foregår i et high schoolmiljø på 1950-tallet og forteller om ungdommene Danny Zuko og Sandy Dee som forelsker seg og møtes etter sommerferien på samme skole. Dette er en musikal hvor parforholdene blomstrer, dessverre å kunne melde - dette er kun tillatt på scenen. Pensjonist, nesten Det er velkjent at Fossekallens økonomiske ressurser er små. Vi er alltid på søken etter rimelige løsninger, og ingen var lykkeligere enn Andrea da vi fant denne ergonomisk tilrettelagte kontorplassen. Vår nye utskremte medarbeider ble meget begeistret, særlig på grunn av den gode ventilasjonen og HMS. Tilkortkommenheter..? Jublende fant Siv denne telefonboksen på finn.no. Hun ville umiddelbart meddele Finn at avskrivningsmulighetene var små, da boksen var velbrukt og tilårskommen. Vi er stygt redd for at dette blir det nye telefonrommet på Primæren... Lykke til, gutter! Pensjonist, nesten Why do we go that way, why do we take that pain? It is a disastrous way why can t I understand myself? Why do I love drugs it helped me it broke me it took away all my fears, it took me away from myself to the place I call Paradise. But all the people who loved me they started to give me up. They are calling, they are trying but they can t come in, the door is closed. But the drugs are just flying in. People surrender, they don t want to go along anymore, so I am still in that little room with my drugs and I am going slowly down, and then I hit the ground. No one remembers me anymore they don t remember who I used to be. So they don t seem to care anymore. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Svein Haug har stjerner i sikte. Her viser han posituren han ville hatt, dersom agentene fra Guide Michelin dukket opp uanmeldt på tunet. Men våre anonyme kontakter forteller om Svein at han ikke vil være fornøyd med én eller to stjerner, likevel er han tilfreds med sine vikingdekk (rundt magen?) 50 år Siv Høihilder Heiene Paul Hansen Svein Haug Bjørn Sverre Tunes 40 år Stian Tvedt Per Narum 30 år Emmy Flognman Line Kveum Ina Workaholic, av Kjell Klas gikk av i pensjon i 2012, men går man rundt på avdelingene, vil man trolig møte på han. Aldri har han vel jobba så mye som nå. Steinar og hans motoriske tilkortkommenheter ble fanget av kameraet denne gangen. Det å bomme på munnen er et økende problem for gutta på Primæren. Steinar nyser ofte kakesmuler i gruppa. Sølvreven Svein Furnes ble overført til pensjonistenes rekker i Pensjonist eller ei, du ser han i familiearbeidet.

12 tekst: Svein Furnes illustrasjon: Merethe 22 På sporet av de glemte trinn Jeg skal i denne artikkelen fortsette mine forsøk på å si litt om min forståelse av NA/AAs (Anonyme narkomane/anonyme alkoholikere) 12 trinn. Det er viktig for meg å presisere at det er min forståelse og utelukkende min forståelse, og at jeg ikke snakker på vegne av NA eller AA som helhet. Noe av det fine ved 12 trinns programmet er at det er opp til hver og en av oss hvordan vi forstår og bruker dette. Det er ingen som kan fortelle meg at trinnene må forstås eller praktiseres slik eller slik. Etter hvert som jeg utvikler meg så bringer det en stadig ny forståelse av trinnene. Min forståelse av trinnene er ikke nødvendigvis den samme i dag som den var i går, eller som den kan komme til å være i morgen. I tidligere nummer av Fossekallen har jeg gått igjennom trinn 1, 2,3, 4 og 5. Resyme: Det første trinn handler om å akseptere at jeg er maktesløs overfor rusmidler og at denne maktesløsheten har resultert i at jeg ikke lenger mestrer mitt liv. Dette er for mange av oss en vanskelig prosess, men helt avgjørende for at vi skal komme videre. Det andre trinn, er håpets trinn, som forteller oss at det er mulig å få hjelp gjennom en kraft som er større enn oss selv. Det tredje trinnet forteller oss at det finnes en kilde til mot, kraft og styrke og en kunnskap og erfaring som kan hjelpe meg i mitt ønske om å få et bedre liv. De fleste av oss hadde jo forsøkt å klare dette aleine og det eneste resultatet var at vi ble mer og mer aleine. En høyere makt/kraft kan for noen være Gud, men for de flest av oss er dette fellesskapet i selvhjelpsgruppene og/ i behandlingen. Vi begynner å tro at det jeg ikke klarte alene det kunne jeg klare ved hjelp av fellesskapet i NA og/eller AA. Et handlingsprogram: At 12 trinns programmet er et handlingsprogram kan ikke understrekes sterkt nok. Vi kan ikke tenke oss nykter/edru vi må handle. 12 trinns programmet er et handlingsprogram og endringsprogram! Men for å vite hva vi skal endre på, gjør vi en selvransakelse i fjerde trinn. Vi finner ut hva som er bra og som vi kan bygge videre på, og så det viktigste; vi ser på hvor vi har kommet til kort og hva som trengs å endres. Det vi finner ut i fjerde trinn, deler vi med vår høyere kraft (hva enn denne måtte bestå i) og et annet forstandig menneske som vi har tillit til. Dette er gjerne en sponsor. En sponsor er en som har vært nykter en tid og som kan være med å veilede en i arbeidet med de 12 trinn. Nå er vi omsider framme ved 6. og 7. trinn som ofte blir kalt de glemte trinn. En av grunnene til det er at i boka til Anonyme Alkoholiker, står det bare noen få setninger om disse to trinnene. ( Denne boka blir kalt for Storboka fordi de første opplagene ble trykt på billig avispapir for å holde utgiftene nede og ble dermed ganske stor i volum). En annen grunn er at trinnene i sin ordlyd gjerne oppleves som å ha et religiøst preg, selv om det understrekes at 12 trinns programmet ikke er et religiøst program, men et åndelig program. Det 6. trinn: Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter. (feilene i vår karakter, eller våre tilkortkommenheter er det vi oppdaget om oss selv i arbeidet med selvransakelsen i det fjerde trinn) Først og fremst vil jeg slå fast at det faktum at vi har karakterfeil ikke innebærer at vi som menneske er feil. Snarere tvert om; at vi har karakterfeil innebærer at vi er menneskelige. Et annet ord som ofte brukes i stedefor karakterfeil er tilkortkommenheter. Tilkortkommenheter er der vi har kommet til kort i livet vårt, enten om dette er i forhold til andre mennesker eller i forhold til oss selv, dvs. de planene vi hadde for livet vårt, eller begge deler. I fjerde trinn kartla vi hvor vi hadde kommet til kort og i sjette trinn begynner vi å ta ansvar for disse til kortkommenhetene. Her kan vi gå inn i hver enkelt av disse karakterfeilene/tilkortkommenhetene og finner ut hvem vi er og ikke minst hvem vi ønsker å være. Det 7.trinn: Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil. Hvordan i all verden skal dette forstås? Skal vi bare be til Gud eller en eller annen form for høyere kraft og så sette oss ned å vente på at dette skal bli ordnet for oss? Nei, slik er det dessverre ikke. Som sagt, 12 trinns programmet er et handlingsprogram. Vi må gjøre noe men hva? Arbeid med det sjette og sjuende trinn hjelper oss til å modnes følelsesmessig. Vi går ut av King Baby rollen, hvor vi tror eller krever at alle andre skal være der for å tilfredsstille våre behov. Vi begynner å bli voksne. Som modne ansvarsfulle voksne, lever vi livet på livets egne vilkår. Det handler om å være innstilt på å forandre seg. Men å forandre seg til den mann eller kvinne vi ønsker å være er ikke alltid lett. Vi har hatt så mange feilaktige forestillinger om hva et suksessfullt liv er; penger, eiendeler, mange partnere, en fantastisk partner som skal gjøre oss lykkelig osv. Mange av oss vet egentlig ikke hvem vi er fordi vi har manglet gode rollemodeller. Andre mennesker kan gjennom sin atferd vise oss hvem vi har muligheten til å bli om vi er villige til å lytte og lære av andre. Det blir sagt at ærlighet får oss edru/nyktre og ydmykhet holder oss edru/nyktre. Ydmykhet er også et sentralt ord i syvende trinn. Ydmykhet innebærer innsikten om at jeg ikke har alle svarene og at uansett hvem eller hva Gud er, så er det i hvert fall ikke meg. Gjennom bønn og kanskje den enkleste og samtidig vanskeligste bønnen som finnes, er å gå til et annet menneske og spørre; «vil du hjelpe meg» kan vi få praktisk hjelp til å fjerne våre karakterfeil. Ordtaket om at; du alene må gjøre det, men du kan ikke gjøre det alene» gjelder også her. Oppsummering: En klok mann sa en gang til meg at; Det sjette trinn handler om å slutte å gjøre det som jeg har lyst å gjøre (dvs. av den atferden som ikke er bra for meg). Det syvende trinn handler om å begynne å gjøre det jeg ikke har lyst å gjøre (dvs. gjøre det som er bra for meg). Lykke til.

13 tekst: Andrea illustrasjon: Merethe En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv Det var på tide å gå inn for landing etter en lang og turbulent reise. På flere ulike måter har jeg de senere årene satt kursen så langt vekk fra meg selv at det omtrent kun har vært stjerner i sikte -og flere ganger har dette blitt en hårfin balanse mellom liv og død. Med meg selv i forsetet helt uten kontroll og troen på noe godt, er det ingen selvfølge at jeg sitter her i dag. Noen ansvalig eller aktsom sjåfør har jeg aldri vært, og evnen til å stoppe mens leken er god har absolutt ikke vært nærliggende. Uten selvrespekt, takknemlighet for livet og kjærlighet til andre mennesker, har denne reisen fra meg selv vært et sjansespill. Heldigvis har jeg hatt oddsen på min side under disse kræsjlandingene, selv om jeg ikke har operert med noen slags form for sikkerhetsmargin. Er dette bare tilfeldigheter, eller er det noe som prøver å fortelle meg at livet har mer å by på enn rus, smerte og kynisme? Jeg har ingen fasit, men jeg velger å tro at det finnes en annen mening med livet enn denne evige flukten fra min egen skygge, som alltid vil ta meg igjen, og til slutt føre meg ned i grava. Selv om jeg på mange måter hadde riktig innstilling og et ønske om å bli rusfri da jeg kom på Gården i mai 2011, ble det ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Jeg møtte meg selv i døra, og følelsene stod i kø og banket på, på en venteliste like lang som herfra til månen og tilbake igjen. Og der startet en ny reise. Denne veien har også vært lang, og på ingen måte feilfri. Det har gått opp og ned, fram og tilbake, jeg har vært ut og inn. åpne døra inn til følelsene mine og tillot meg selv å kjenne på dem. Jeg hadde ingen aning om hvordan jeg skulle håndtere disse såkalte følelsene, jeg visste jo knapt hva det var for noe. Jeg lærte meg fort å ta imot rådene jeg fikk fra de som hadde gått før meg, de hadde jo tross alt vært der selv og visste hva jeg gikk igjennom. Jeg hadde ikke annet valg enn å stole på dem og gjøre som jeg ble tilsagt. Disse rådene var som regel ikke ting jeg hadde så fryktelig lyst til å gjøre, tvert om var det veldig ofte ting jeg var sinnssykt redd for å gjøre eller ikke trodde jeg kunne gjøre. Men jeg ville jo få det bedre med meg selv, og da måtte jeg være villig til å legge noe i potten. Jeg oppdaget da hvor viktig det er for meg å stille meg selv utenfor min egen komfortsone, gå i mot frykten og skammen, og gjøre ting jeg egentlig ikke vil gjøre, men som er bra for meg. Det ironiske med det hele, er at så lenge jeg velger å underkaste meg frykten og skammen, og lar det holde meg inni det trygge fengslet sitt, så bare vokser det og tar større plass. Det har makta over meg, og jeg kommer meg ingen vei. Den dagen jeg våger å gå i mot dette, trosser frykten og hever meg over skammen som forteller meg at jeg aldri er bra nok, så forminskes det og blir svakere. Uten frykt finnes det ikke mot. Jeg kan ikke være modig uten å ha vært redd først. Først når jeg har trosset dette, har jeg vist mot. Dette har jeg erfart gang på gang, og jeg kjenner at jeg vokser på det. For hver gang jeg gjør handlinger jeg er stolt av og som gjør meg godt, så øker selvrespekten min litt etter litt, og derav selvfølelsen også. Dette er en av ledetrådene jeg har funnet på min vei i tilfriskning. Mitt ordentlige vendepunkt var på Korpberget hvor de banket NAs tolvtrinnsprogram inn i skallen min. Det var i disse omgivelsene jeg våget å

14 dikt: Nicolai 26 DØD Diffe Plutselig var jeg der, jeg ser enden, lyset nærmer seg, det er stille, tomt, men akk så vakkert. Jeg trenger deg, Vær hos meg, Ikke forlat meg, Hjelp meg, Oppretthold min lykkerus. Mamma roper på meg, pappa klapper til meg, lillebror holder rundt meg, storesøster klemmer meg. Nei, ikke forlat meg, Jeg må ha deg hos meg, i mitt liv. Du vet, at jeg lever, kun for deg. Jeg roper til dem, hvorfor hører de meg ikke? De gråter, de spør hvorfor. De skriker, de roper navnet mitt. Jeg roper til dem, hvorfor hører de meg ikke? Nå skjønner jeg det, nå vet jeg hvor jeg er. Jeg er hjemme, men egentlig borte. Jeg er på rett side, men egentlig feil. Jeg er fri, men fanget i intet. Jeg er DØD. Du sviktet, Du forlot meg. Kun et stikk, Jeg lurte deg, Jeg fanget deg igjen. Du slipper aldri unna meg. Eller Hvem lurer jeg egentlig Kun meg selv!! Kunsten å balansere er noe av det viktigste du kan lære i livet. Ikke at du må kunne gå på slak line uten å falle, men kunne balansere både venner, jobb, skole, fritid, trening også videre. Hvis du bruker for mye tid på en ting, er det ofte noe annet som faller bort. Men hvordan klare å få livet i balanse? Hvordan skal man klare å balansere på den slake lina uten å falle? For livet er en jævlig slak line, og det er så utrolig lett å falle av, uansett om det er rus eller andre ting. Det er dessverre ikke noe fasitsvar. Det er like mange svar som det finnes mennesker på jorda. I skrivende stund 7,151,628,790 for å være helt nøyaktig. De fleste rusmisbrukere balanserer som alle andre på en veldig slak line, men sjansen for å falle er mye større, rett og slett fordi man hele tiden skal få tak i, ha råd til, bruke og selge rusmidler. Da jeg falt av, gravde jeg meg bare lenger og lenger ned. Jeg begynte som så mange andre å tro at jeg kunne balansere rusen med alt annet. Da jeg sluttet på skolen lagde jeg unnskyldninger til meg selv og alle andre, at det ikke hadde noe med rus å gjøre. I et halvt år gikk jeg rundt uten verken jobb eller skole, det eneste jeg gjorde var å ruse meg. Jeg hadde en jobb i to uker, en jobb jeg var flink i, men jeg slutta fordi sjefen var bitch. Jeg rusa meg mer. Da jeg igjen begynte på skolen, gikk det ikke lenge før også dette gikk dårlig. Jeg var flink, men det kunne jeg ikke vise fordi jeg ikke var tilstede. Allerede før jeg hadde slutta på den første skolen hadde jeg falt av lina mi. Jeg løy og stjal fra familie, og jeg brydde meg ikke, så lenge jeg fikk gjøre som jeg ville. Jeg mente det var alle andres skyld at jeg hadde blitt som jeg var blitt, og skulket bare for å skulke. Jeg var nesten ikke hjemme, og tok meg aldri tid til familien min. Jeg visste de var bekymret for meg, men jeg var så sur og brydde meg så lite at jeg ikke gjorde noe med det. Jeg trodde alltid balansen var der, kun fordi jeg alltid sa nei til folk som tilbød meg sterkere rus. Jeg satte grenser for meg selv, som jeg den dag i dag er stolt over å ha klart å overholde. Men jeg hadde falt av, og jeg klarte ikke åpne øynene mine nok til å se hva rusen hadde gjort med meg. Da jeg kom til Fossum kom det som et sjokk, jeg var faktisk rusavhengig. For meg var rusen kun en erstatning for den dårlige samvittigheten jeg hadde. Et sted å rømme til når jeg ikke turte å face problemene mine. Her har jeg fått en sjanse til å rette opp i mine feil. Gitt meg rom til å si unnskyld til de som så sårt trengte en unnskyldning. Jeg har ikke lenger dårlig samvittighet. Her lærer jeg å få balansen på plass igjen. Lærer å balansere på den slake lina uten å falle av. Maia.

15 Når du føler deg trygg bak lukkede dører, Når du blir forelsket I din tilsynsfører. Når du har glemt navnet på alle du kjenner, Når andre pasienter er dine eneste venner. Når du mangler lisser på dine sko, Når du liker at noen følger deg på do. Når din kost består av lykkepiller, Når ditt kallenavn er psykokiller. Når du ikke husker når du var lykkelig sist, Når tegn til bedring gjør deg trist. Når du synes det er koselig med nakne vegger, Når du ikke barberer dine egne legger. Når kroppen din er dekket med sår, Når du er innlagt på ditt tiende år. Når hovedpulsåra er mindre pen, Når en utskrivingsdato gjør deg akutt schizofren. Når du drømmer om overdoser, Når du har over ti diagnoser. Når du ikke husker hvordan livet var før, Da har du vært for lenge I psykiatriens klør. Anonym Dette er en skjebne for mange. Jeg var en av dem, men kom meg heldigvis ut av det i grevens tid. Faktum er at det dessverre ikke er alle som gjør det, og tankene mine går til dem. Psykiatriens vei Som 14-åring ble jeg introdusert for psykiatriens verden, noe som viste seg å bli et helvete for min del. Som en vanlig tradisjon innenfor psykiatrien, ble jeg tidlig tilbudt ulike medisiner. Blant annet anti-depressiva, anti-psykotisk og benzodiasepiner. Fra jeg var 14 år, har jeg fått både fast og sporadisk ulike piller, deriblant benzo og morfin. På mange måter vil jeg påstå at dagens psykiatri og helsevesen har ført meg inn i avhengigheten, selv om jeg nok på et tidspunkt hadde havnet der uansett, uavhengig av dem. Psykiatrien har utøvet mye tvang mot meg, mye opplever jeg som overgrep. Jeg ble voktet konstant 24 timer i døgnet, så kalt fotfølge. Fikk ikke gå på do alene, ikke dusje alene, ikke gå ut alene, når jeg sov satt det en vakt 2 meter unna sengekanten min. I perioder måtte jeg sove på rygg med hendene på magen over dyna, så de kunne se hendene mine til en hver tid. Disse fotfølgetiltakene kunne vare fra dager til måneder. Jeg måtte også i perioder spise med plastbestikk og pappglass. Jeg fikk ikke ha ledninger, skolisser, snører i gensere og bukser, ikke noe barberutstyr, ingenting. Skulle jeg ut og gå tur, eller bare få litt frisk luft, måtte jeg ha minst én person med meg, noen ganger to. Andre ganger fikk jeg ikke lov å tre utenfor de låste dørene. På det lengste var jeg innlagt på tvang i et halvt år, uten noe jeg skulle ha sagt. Det var en såkalt observasjonsparagraf, jeg var innlagt på ubestemt tid. Ungdomspsykiatrien var forholdsvis grei, selv om jeg har opplevd og sett mye forferdelig der. Jeg har vært vitne til ting jeg overhodet ikke har villet se eller høre, jeg har utsatt meg selv for ting jeg ikke har villet at andre skal se eller oppleve heller, men sånn er det i psykiatrien. Før jeg var fylt 18 år, hadde jeg hatt ca 20 innleggelser på akuttpost for ungdom, låst avdeling. Jeg var blitt en såkalt «slengdørpasient». Den siste tiden jeg var der ga de meg en diagnose de ikke skrev formelt ned på papiret, fordi man ikke kan stille slike diagnoser før man er voksen og ferdig utviklet. Da jeg fylte 18 stengte ungdomspsykiatrien døra for meg, og voksenpsykiatrien stod for tur. Jeg hadde noen innleggelser på voksenakutten før jeg «takket ja» til en rehabiliteringsavdeling med åpne dører og slakkere rammer, som egentlig var en avdeling for såkalt nysyke med psykoseproblematikk. Jeg var allerede avhengig av dop da jeg ble skrevet inn. Dette fortalte jeg til psykiateren på avdelingen siden jeg den første tiden ikke fikk lov til å gå ut alene. Da satte han meg på høye doser med benzo fordi han trodde det skulle hjelpe mot abstinensene. Selv om jeg visste at det ikke ville hjelpe, tok jeg gledelig i mot. Det var ikke noe problem å smugle stoff inn på enheten, dessuten er det nok av illegale rusmidler i tillegg til det «legale dopet» på psykiatriske avdelinger. Dersom jeg utagerte, forhøyet han dosene ganske fort. Med andre ord var det lett for meg å manipulere og få flere piller. Psykiateren min ble en av de mest lojale dealerene. Jeg vet at det har blitt sendt inn klage til fylkeslegen pga utskrift av uforsvarlig mye benzodiasepiner over lang tid, i tillegg til dårlig/ feil behandling. Svaret som kom i retur var at de måtte henlegge saken fordi sjefen på sykehuset var ute i sykemelding. Selv om jeg var innlagt på denne avdelingen i ett år, så var det et år med konstant rusing. Ved ett tilfelle ble jeg utestengt fra avdelingen i en uke pga rus og selvskading. Jeg stakk ofte av og var borte i lengre tid for å kunne ruse meg grenseløst. En gang da jeg kom tilbake var jeg så syk og psykotisk at de valgte å flytte meg over til lukka avdeling via den samme gamle tvangsparagrafen. Jeg var da psykotisk i en lang periode og veldig utagerende. Fikk smuglet inn stoff og hadde veldig truende atferd, både mot meg selv og andre. Til slutt orket de visstnok ikke med meg. Dersom jeg utagerte eller gjorde noe sprell, hoppet de 3-4 mann på tekst: Anonym illustasjon: Merethe meg, la meg i bakken og ga meg en injeksjon av veldig sløvende medisin. Dette kunne skje daglig i en periode. De medisinerte meg ned til jeg sovna, løfta meg opp og bærte meg i senga. Og gikk ut. Problemet var løst. En gang ga de meg en injeksjon av feil medisin, fordi hun som var medisinansvarlig den vakta, hadde tatt feil preparat. Dette var en depotmedisin som ville gi virkning i en hel uke, og selv om jeg hadde nektet å ta den, fikk jeg den visst likevel.. Etter dette forhøyet de benzodosene og skrev meg ut. Da jeg kom tilbake til rehabiliteringsavdelingen, ga de meg et valg. Enten tok jeg denne depotmedisinen intramuskulært ukentlig (fordi jeg ikke skulle gjemme pillene og late som jeg tok dem, i og med at jeg ikke ville ha dem), eller så skrev de meg ut, uten noe sted å bo. Jeg gikk med på denne avtalen i noen uker før jeg skrev meg helt ut. Siden dette har jeg vært tilbake ved et par tilfeller. Det har vært i rusrelaterte psykoser, slik at jeg ikke har kunnet ta vare på meg selv. Den andre gangen hadde jeg stukket av fra en avrusning, og siden de hadde lest papirene om meg, så valgte de bare å legge meg inn på tvang uten å prate med meg. Jeg hadde ikke et ord jeg skulle ha sagt. På mange måter har jeg lagt opp til disse type rammene selv, på grunn av min destruktive atferd og massive selvskading, men jeg unner ikke selv min verste fiende et slikt liv. Jeg ble bare sykere av å være i psykiatrien, mer avhengig av medisiner og mer isolert fra samfunnet. I dag har jeg vært fri fra selvskading i omtrent fire år, og har ikke vært innlagt på noen år. Bare det i seg selv føles som en himla befrielse.

16 tekst: Jennifer illustasjon: Merethe 30 Fra bestevenn til fiende Jeg vokste opp sammen med min storebror og mamma, og hadde ikke særlig god kontakt med pappa igjennom oppveksten. Jeg søkte oppmerksomhet og kjærlighet hos han, men for meg virket det som om han ikke brydde seg. Jeg begynte å drikke da jeg var 11 år gammel for å få ro i følelser og tanker. Jeg elsket smaken av sprit og følelsen av å være full, for da kunne jeg endelig slappe av og ikke tenke på alt som var vondt. Det ble fort en rutine for meg å drikke. Hver gang jeg hadde det kjipt og var alene hjemme, passet jeg på å gå bak sofaen og stjele sprit av mamma. Da jeg ble omtrent 12 år begynte jeg å vanke nede i byen. Jeg begynte å stjele og var sent ute. Vennene jeg hadde skaffet meg var et par år eldre enn meg. Nesten daglig satt jeg nede i parken med en six-pack øl eller rusbrus og slappet av og kom hjem i tiden med munnen full av tyggegummi for å skjule lukten av alkohol. Litt ut i tolv års alderen begynte jeg å dra til Oslo sammen med en venninne. Jeg sa alltid til mamma og pappa at jeg var hjemme hos henne og at jeg skulle være der over helgen. Jeg solgte tjuvegods og fikk penger av foreldrene mine noen ganger. I denne perioden ble jeg utsatt for noe som forandret min måte å tenke på og min måte å se andre mennesker på. Denne hendelsen har jeg lidd med i fem år nå. Jeg drakk mer og mer og alkoholen sviktet meg og ville ikke gi meg den rusen som jeg tidligere pleide å få. Jeg husker min første benzodiazepin tablett. Jeg var fortsatt tolv år og klaget på at jeg ikke ble full. En gutt fra Oslo sa at dette ville få meg i god form. Jeg begynte å prøve ut og blande smertestillende med sprit og det funket så og si da. Jeg ble slapp i kroppen og klarte ikke ordentlig å bevege meg. Da jeg fylte tretten kunne jeg ikke lenger kalle spriten min beste venn. Den fantes fortsatt hos meg, men den ga meg ikke den rusen jeg ville oppnå. Jeg begynte da å røyke hasj med ukentlige mellomrom. Like før jeg fylte fjorten hadde hasjrøykingen blitt en daglig rutine og jeg holdt dette skjult i omtrent et år før ryktene spredde seg rundt i byen. Jeg fikk kallenavnet knærkærn, og var alltid sint på omgivelsene som trakasserte meg på grunn av det jeg gjorde. Alt jeg ville, var å ha en venn som alltid stilte opp for meg og gav meg fred og ro. En som ikke kranglet med meg eller utnyttet meg for noe som helst.. Jeg benevnte ofte denne vennen for Mary-Jane. Jeg ble en som de fleste kalte for en stoner. Det var noe jeg var stolt av. Jeg mente da at alle mennesker burde røyke hasj og at det ville bli fred på jorden hvis alle bare gjorde som meg. Jeg gikk fra en som syntes vold var morsomt, til å bli en som hatet det mer enn noe annet. Jeg sa alltid til meg selv at jeg aldri i hele mitt liv skulle slutte å røyke. Hasjen var min nye bestevenn vi var uatskillelige. Jeg satte mange grenser for meg selv, som at jeg aldri skulle begynne med noe annet og at jeg ikke skulle drikke mer, men drikkingen fortsatte og pillene (benzo) ble noe som fortsatte å følge med. Julen 2010 var jeg lei av at rusmidlene, som jeg så på som mine bestevenner, hele tiden sviktet meg. Jeg følte at jeg måtte finne et nytt rusmiddel som ville gi meg den rusen jeg var på leit etter, og ringte til en kompis i Sverige og ba han om å skaffe noe amfetamin. Vi satt på julaften ettermiddag til kveld med noen gram amfetamin og metamfetamin. Jeg hadde aldri følt det så bra før. Jeg lo og hadde det bra, og det føltes bedre enn noe annet. Amfetamin ble etter dette yndlingsstoffet mitt. Jeg tenkte hele tiden at dette aldri kom til å svikte meg, men etter 7 mnd med nesten daglig bruk av amfetamin veide jeg litt over 40 kg. Jeg eide ikke kroppsformer eller fett på kroppen. Alle mine nære venner tok avstand fra meg, men enkelte prøvde å hjelpe meg ut av det. Jeg var borte i flere uker og kom tilbake til ingenting. Jeg begynte med byttehandel fordi jeg ikke eide en krone. Det eneste som sto i hodet mitt var rus, og jeg orket ikke en dag uten å være påvirka. Jeg kunne ligge i sengen min med abstinenser og angst helt til noen kom og hentet meg og fikset noe jeg/vi kunne stappe i oss. Hvis ingen kom og hjalp meg, kunne jeg ligge i sengen hele dagen og se på tv. Jeg var alltid trist og redd for at folk skulle se meg. På denne tiden følte jeg at jeg ikke fikk noen oppover rus av amfetaminet lenger, og jeg klarte ikke å kjenne etter om jeg var rusa eller ikke. Når jeg så meg i speilet så klarte jeg ikke å se at noe var unormalt. Jeg kjente kun på nedturene jeg fikk med amfetaminet og tenkte at jeg trengte noe sterkere. Jeg så på min storebror der han satt med nålen i armen og mine nære venner som også satt der. Da jeg mistet min beste venn på grunn av overdose den , ble jeg livredd for at jeg skulle bli nestemann som satt der og sakte men sikkert kjørte livet mitt enda mer til helvete. Jeg orket ikke å gå på skolen, og ble også anbefalt å ikke dra dit siden jeg hele tiden var rusa og satt og knasket piller. Jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den dagen da jeg fant ut at jeg ville ha hjelp. Jeg fikk meg en rusterapeut via skolen som hjalp meg med å komme i kontakt med barnevernet for å søke behandling. Jeg gikk jevnlig på møter, men kom alltid full av valium og rivotril for å lande slik at jeg ikke skulle virke rusa når jeg dukket opp. Jeg sto så på vent i tre måneder før jeg hadde inntakssamtale med Fossumkollektivet, og det tok nok en måned før jeg fikk plass. Etter inntakssamtalen ville jeg ikke lenger inn til behandling. Jeg var livredd for å feile og skuffe omgivelsene mine og bestemte meg for å bli værende i byen. Den ringte saksbehandler og sa at jeg måtte komme fort. Pappa og jeg skrev under papirene og jeg ble sendt på avrusing dagen etterpå. De dagene før jeg kom til Fossum var noe av det verste jeg har vært med på. Jeg gråt konstant i tre dager uten å vite hvorfor. Jeg kaldsvettet, hadde kramper i kroppen, klarte ikke å sove, var kvalm og kastet opp flere ganger. Kroppen bare ristet, og destruktive tanker var det eneste som svingte rundt i hodet mitt. Den dagen jeg kom til Akutt Borre ringte en venninne og fortalte at en kompis hadde blitt funnet død i skogen. Hun var helt fra seg og hadde kjøpt inn dop for kr til meg og henne og planen var å kjøre hue og ræva av oss. Jeg klarte ikke å dra derfra. Jeg tenkte på alle jeg ville såret og at jeg kanskje ikke ville få muligheten til dette igjen senere. Jeg hadde jo lyst til å komme meg bort fra rusen, men ville ikke ha det sånn som jeg hadde det der og da. Samtidig hadde jeg ingen som helst tro på at jeg ville få det noe bedre. Jeg kom inn på Fossumkollektivet den , satte på meg et happyface og hadde den innstillingen at hvis jeg bare gjorde det beste ut av det, ville dette gå lekende lett. Det var mange søvnløse netter hvor jeg fortsatt slet med abstinenser og hadde det helt for jævelig. Etter en uke ville jeg skrive meg ut for å ruse meg igjen. En gammelungdom og jeg snakket sammen en stund og bestemte oss for å prøve det som funket for henne, en masse motstand. Den neste måneden ble jeg møtt med masse motstand. Jeg satt i fem uker og sa at jeg ville dra, men etter de fem ukene ville jeg bli. Det har vært mange oppturer og nedturer de fem månedene som har gått. Jeg har hatt det mye vondt, mye russug, men har klart å gjøre noe for meg selv. Jeg tenker fortsatt at jeg ikke fortjener denne plassen og at jeg ikke passer inn i et rusfritt miljø, men jeg trives her. Jeg klarer å tenke det at jeg lever i en av drømmene mine. Jeg har oppturer og nedturer, men det er helt normalt. Jeg har også klart å motivere min storebror til å søke behandling og en god kompis til å bli rusfri og har skjønt at den jobben jeg gjør med meg selv her, har påvirkning på de personene rundt meg som jeg er glad i. Jeg har kontakt med pappa og har fått et mye bedre forhold til han. Jeg har nå så mye kjærlighet rundt meg og til andre mennesker at jeg er motivert til å bli rusfri. Jeg har innsett at rusen som tidligere var min bestevenn som ingen noen gang skulle skille meg fra, nå har blitt min verste fiende og et mareritt. Hver eneste gang jeg tenker tilbake på hvem jeg har vært og hva jeg har gjort, blir jeg fanget av vonde følelser og destruktive tanker, men jeg er på vei til å lære meg å leve med at jeg har den bakgrunnen som jeg har. Jeg kan ikke endre på det som allerede har skjedd. Nå er det bare min oppgave å styre det som skal skje videre fremover.

17 tekst: Kris illustasjon: Merethe 32 Trinn 2: Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne gi oss forstanden tilbake. Jeg begynte å se på hva åndelighet betyr for meg. Noe jeg aldri har gjort før. Når jeg hadde fokus på meg selv og omgivelsene mine, og klarte å kjenne etter, merka jeg fort hvor godt det var og er, å kunne sette pris på ting igjen. Det er utrolig deilig å kjenne sola i ansiktet, kjenne ekte glede, kunne gi omsorg og få lov til å vise og gi kjærlighet noe jeg sikkert ikke hadde gjort siden jeg var liten. Det betyr noe hva jeg sier. Jeg blir satt pris på og jeg betyr noe. Underveis i dette trinnet trodde jeg at jeg at det var noe galt med meg, jeg spurte om å få dra på legevakta fordi det var et konstant sug i magen min. Det kom spesielt frem når jeg skulle legge meg. Det er vel det glede gjør med en narkoman som ikke har kjent på følelser hele livet. Jeg tenkte på å finne en kraft i livet mitt. MEDITASJON: Jeg kan få være god mot meg selv. Jeg har noen behov jeg trenger å få dekket. Jeg trenger inntrykk for å tilfredsstille hodet mitt. Hva er det som gir meg energi. Jeg trenger å oppleve. Jeg ser at jeg ikke en gang klarer å skille mellom intimitet og intensitet eller intimitet og sex. Jeg er en ekspert på å forsømme meg selv, og jeg trenger å lytte til kroppen min. Jeg øver meg på å sette grenser. Jeg bekrefter meg selv ved å si nei. I handlingen ligger selvrespekt. Jeg kan få være god mot meg selv. Selv om det kanskje gjør vondt noen ganger. Jeg trenger ikke lenger snakke om ting jeg ikke vil være en del av lenger, bare for å føle at jeg passer inn. Jeg har en indre stemme som ikke alltid har noe fint å si til meg, tanker som dukker opp for så å forsvinne igjen like raskt og som ikke er noen gode tanker. Trinn1 : Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor vår avhengighet, og at våre liv var blitt umulige å mestre Når jeg ser nøye på konsekvensene av min avhengighet, blir jeg oppmerksom på hva det har gjort med meg fysisk, mentalt og åndelig. Jeg ser at jeg ikke har mestra livet mitt på noe som helst plan. Jeg ser at jeg går i ring. Altså, jeg kan slutte å ruse meg i en periode til jeg får det for vondt igjen. Jeg får det dårligere og dårligere med meg selv. Jeg må ruse meg for å takle følelsene mine og for å kunne leve med meg selv, som følge av handlingene mine. Jeg ser at jeg hele tiden må overbevise meg selv om at jeg må gjøre det jeg gjør og at jeg i desperasjon prøver å trøste meg selv ved å rettferdiggjøre handlingene mine for det å leve med sannheten om at jeg svikter, sårer og skader meg selv og dem rundt meg gjør for vondt. Jeg er ikke i stand til å ta ansvar for meg selv eller følelsene mine. Jeg ser at jeg handler ut av egoisme og for å tilfredsstille egne Mine tre første trinn følelser. Jeg juger, manipulerer, stjeler og skader andre følelsesmessig, fysisk og psykisk for å dyrke besettelsen min. Jeg tenker kun på å få dekt behova mine og er fullstendig overbevist om at jeg må gjøre det jeg gjør for å overleve, selv om det skader andre. Jeg ser at jeg ikke kan leve på den måten jeg har gjort. Det er ikke vanskelig for meg å innrømme at jeg trenger hjelp når jeg er ærlig med meg selv og ser nøye på konsekvensene og mønstrene mine. Jeg tar imot programmet med åpne armer. Jeg aksepterer at jeg ikke klarer dette alene og at jeg er syk. Når jeg skriver om konsekvensene mine er jeg i kontakt med følelsene mine og kan dele om dem. Jeg tar da ansvar for følelsene mine, og prosessen er i gang. Jeg trenger ikke lenger benekte at dem er der. Jeg kan endelig være ærlig mot meg selv og dem rundt meg. Jeg har et håp Men, jeg trenger noe mer... Jeg begynte å se på hva jeg gjorde før, det som ikke funket og de tingene jeg ikke gjorde. Jeg så at jeg har stengt alle ute i frykt for at de skulle såre meg og i frykt for at de skulle få vite hvem jeg egentlig var. Jeg var livredd for at de skulle se at jeg var et dårlig menneske, noe jeg var overbevist om selv. Jeg var ikke i stand til å slippe andre til i livet og hjertet mitt for å gi meg den omsorgen, kjærligheten og hjelpen jeg så sårt trengte. Jeg skulle klare meg selv så jeg trengte ikke andre idioter til å blande seg inn. Jeg er jo gal og kan ikke dele tankene og handlingene mine med noen meg mot verden! Så det å finne et sted hvor det finnes mennesker som ikke dømmer meg og som kunne fortelle meg at dem kjente seg igjen eller at jeg kunne kjenne meg igjen i dem var utrolig befriende. Hver gang jeg turte å fortelle om alt det rare jeg tenkte og gjorte til sponsoren min, lo han bare. Det som kjentes så stort ut forsvant bare på et øyeblikk. Jeg fikk bekreftelser på at jeg ikke var gal eller var et dårlig menneske. Det var og er så utrolig befriende å kunne få være ærlig og kunne slippe andre til når jeg har det vondt eller godt. Å få lov til å gråte når jeg har det vondt, å få omsorg og bekreftelse på at det er helt greit. Å få lov til å være glad uten å være redd for at noen skulle kjefte på meg så jeg bare ble lei meg igjen. Det har jeg aldri kunnet gjøre før. Den kjærligheten er utenfor mine krefter. Dette er noe jeg ikke kan fjerne. Noe jeg ikke kan klare meg uten og noe jeg ikke kan gi meg selv. Hvorfor jeg er avhengig av at andre bekrefter det menneske jeg er, aner jeg ikke. Men jeg har prøvd å leve uten og det fungerte veldig dårlig. Dessuten er det utrolig godt å kunne få være den jeg er med de følelsene jeg har. Jeg vokser som menneske når jeg tillater meg å våge og slippe mitt indre til. Det var ikke nok med jeg er jo klar over hva jeg føler, så da er det vel det samme Så hva er motsatsen til den dyrkingen av skammen, dårlig selvtillit og selvbilde. Jeg forteller meg selv at jeg er bra nok som jeg er, at jeg er glad i meg selv, at jeg er verdifull. Før ville jeg fortalt meg selv, at dette orker jeg ikke kjenne på, dette klarer jeg ikke allikevel osv. Så jeg snakker til meg selv om jeg har det vondt. Trøster og bekrefter for meg selv at dette er helt ok. Jeg trenger ikke la meg styre av følelsen. Den er bare en del av meg. Jeg kjenner etter noen ganger i løpet av dagen. Spør meg selv hvordan jeg har det. Jeg lager ritualer for å være tilstede i meg selv. Jeg starter dagen med; i dag skal jeg gjøre mitt for at jeg får det bra. Jeg åpner for en ny måte å leve på. Jeg har ikke bare et håp, men tro på at ting kan løse seg. Trinn 3: Vi tok en beslutning om å overlate vår vilje og våre liv i Guds omsorg, slik vi oppfattet Ham. Jeg innrømmet at jeg var maktesløs og at jeg hadde funnet en kraft i livet mitt, men egenviljen og egoet tok for stor plass enda. Jeg fortsatte å gjøre ting på min måte. Jeg har lyst på, det gjør jo ikke noe om, -jeg kan jo bare osv. Jeg var kanskje ikke villig til å gi slipp på alt det gamle livet mitt enda. Jeg forstår jo at jeg ikke kan ruse meg og jeg har en kraft i livet mitt. Skal jeg ikke kunne gjøre en dritt mer da liksom? Tanken på at noen skulle bestemme over meg og følelsen av kontrolltap skremte meg. Jeg begynte å se på hva å overlate mitt liv betydde for meg. Jeg tenkte at jeg har prøvd å kontrollere utfallet av alle situasjoner hele mitt liv, jeg har manipulert av hele mitt hjerte for å få til å leve. Noen ganger funket det, men som oftest ikke. Jeg hadde

18 kanskje ikke gjort jobben. Jeg skulle bare ha resultatet. Om jeg fikk en utfordring, ga jeg opp før jeg hadde prøvd, fordi jeg var sikker på at det kom til å gå dårlig allikevel. Hvis jeg ventet på noe, ble jeg nesten dårlig om jeg ikke kunne gjøre noe for å ha en innvirkning. Jeg ble forbanna, irritert, fortvila, og lagde meg masse fantasier om hva som kunne skje og hva jeg skulle gjøre om det ble et negativt resultat. Jeg tenkte nesten alltid det verste uansett hva det gjaldt. Problemer som andre ville se på som små, blåste jeg opp til kjempeproporsjoner, mens problemer som andre ville sett på som krise, var dagligdags. Men jeg opplevde det meste som en krise. Jeg hadde ingen tillit til livet, hvorfor skulle jeg ha det. Jeg hadde ingen erfaring med å mestre noe, fullføre noe eller at jeg kunne stole på folk jeg hadde jo bare hatt motgang. Jeg hadde levd i frykt hele livet, og nå skulle jeg liksom overlate livet mitt. Jeg tok en titt på det andre trinnet igjen. 34 Hver gang jeg får det som jeg vil ha det, er det noen som ikke får det dem ville ha. Dette ser ikke jeg når jeg er selvsentrert og styrt av egenvilje. Egoet mitt tar stor plass og det er ikke dette mennesket jeg vil være. Jeg vil være et varmt menneske og jeg har fått troen på at jeg kan være det igjennom dette programmet. Om jeg vil kunne leve med meg selv rusfri, så må jeg gi etter. Jeg må gi slipp på en del ting i livet mitt, og jeg må gjøre ting på en ny måte. Min gamle strategi funker ikke, og selv om det gjør vondt, så velger jeg å ofre noe for å få noe annet. Det var ikke nok å bare bestemme meg for at jeg skulle gjøre ting på en ny måte. Jeg trenger ikke klamre meg til det gamle lenger. Jeg så til andre trinnet mitt. Jeg har en kraft i livet mitt som vil meg godt, jeg kan ha tillit til at jeg får det godt. Jeg tok en beslutning og handla på den. tekst: Glenn foto: Tom Hvilken betydning har Fossumkollektivet hatt for meg? Det finnes mennesker som vil meg godt, som virkelig vil hjelpe meg. Om jeg bare gjør det jeg skal gjøre, så løser faktisk ting seg. Om ikke, så løser deg seg allikevel. Om jeg gjør så godt jeg kan, så er det godt nok selv om det ikke alltid blir som jeg tenkte. Jeg tok en titt på første trinnet mitt. Hva handler alt dette om? Jeg er styrt av følelsen. Ok, så er jeg redd, men det er helt greit. Jeg trenger ikke kjempe med noe jeg ikke kan gjøre noe med, jeg kan akseptere at sånn er det nå, og overlate resten til universet om du vil. Så utrolig enkelt, allikevel så utrolig vanskelig. For det krever jo at jeg tar ansvar for følelsene mine. Jeg fortsatte å gjøre ting på min helt geniale måte og fikk fort erfaring med at jeg kanskje burde be om hjelp. I flere situasjoner hvor jeg endte opp med å få det dårligere, fulgte jeg mine gamle løsninger. Jeg hadde mennesker i livet mitt som var en belastning for meg. De dro opp problemer og forventet at jeg skulle hjelpe dem. Og så medavhengig jeg er, og i frykt for avvisning eller frykt for å avvise, handla jeg flere ganger ut fra tanken om at; han er jo kompisen min, jeg må jo stille opp. Med andre ord så la jeg min rusfrihet og integritet til side for å gjøre meg selv en bjørnetjeneste. Altså, jeg gjorde det for å dekke mine egne følelser, jeg trosset min sponsors anbefalinger og fulgte egenviljen min. Jeg hadde en del reservasjoner og det dukker stadig opp nye. Jeg var kanskje ikke ydmyk nok og jeg utsatte ting. Prioriterte tv, spill og porno fremfor å gå ut å være sosial, tilbringe tid med søskena mine, skrive trinn, vaske osv. Uten å se det selv, isolerte jeg meg. Og når jeg isolerer meg, kommer den sosiale angsten fram igjen og jeg blir deprimert, får dårlig samvittighet og blir full av skyld og skam. Eksempler: Jeg risikerte å støte fra meg lillebror ved å sette grenser. Jeg forklarte venner jeg er glad i, og som jeg så sårt vil ha i livet mitt, at jeg var der for dem om de ble nyktre, andre brøt jeg bare kontakt med. Jeg ofret å se ut som en idiot med dotter i ørene, for å dra på konvent. Jeg ofret å være sjuk og føle meg utilpass og nede på konvent. Selv om jeg følte meg skamfull og trist så dro jeg på konvent. Selv om jeg er full av angst så drar jeg på møte. Jeg tar telefonen til sponsor og er ærlig, selv om jeg ikke egentlig orker. Når jeg egentlig har lyst til å slappe av, så gjør jeg det jeg skal gjøre fordi jeg veit jeg får det bedre med meg selv. Jeg er ærlig, selv om jeg hater erkjennelsen. Av en eller annen grunn så har jeg bare fått gode erfaringer med å følge anbefalinger. Jeg blir plutselig veldig villig når jeg begynner å få det kjipt, men det kan gå lang tid før jeg får det kjipt nok. Så lenge jeg ikke kjenner på noen symptomer så er jeg frisk jeg. Jeg holder derfor vedlike krisa, tar en ny beslutning hver dag og jeg handler på den. Jeg praktiserer å være det menneske jeg ønsker å være selv om det noen ganger koster ved at jeg blir såra eller at jeg ikke alltid får det som jeg vil. Jeg følger programmet fordi jeg er overbevist om at jeg kan mestre livet ved å praktisere det. Jeg har erfart at jeg får det bedre, og med det så har jeg tillit. Jeg vil ha mer... Oppveksten og utgangspunktet jeg hadde før Fossumkollektivet Jeg er fra Oslo og har vokst opp i et hjem, preget av rus og vold. Moren min var gift 3 ganger og slet med eget alkohol og narkotika misbruk. Jeg fikk en lillesøster når jeg var 4 år, som senere måtte flytte til faren sin pga situasjonen hjemme. Mamma og jeg bodde stadig på krisesenter ozg jeg hadde lite grenser og trygge rammer under oppveksten. Jeg begynte tidlig å ruse meg og som 15 åring brukte jeg sprøyter og var blitt en del av mamma sitt rusmiljø. Jeg ruset meg med moren min, var kriminell, og droppet ut av skolen i 8 klasse. Jeg var så mye borte fra skolen i 8 og 9 klasse at jeg ikke fikk noen standpunktskarakterer pga stort fravær. Innen jeg var 16 år hadde jeg fått 2 betingede domfellelser og tilsyn av kriminalomsorgen. Først sommeren 1990 ble det fattet et barnevernsvedtak om tvangsbehandling mot min vilje og jeg ble sendt til Fossumkollektivet. Jeg var bare 16 år, men hadde allerede røyket, drukket og brukt tyngre stoffer i mange år før noen gjorde noe. Fossumkollektivet Jeg kom til Fossumkollektivet 20. Oktober 1990, mot min egen vilje og på tvangsvedtak om behandling. I dag ser jeg på det som livreddende på mange måter. På Fossum fikk jeg for første gang på mange år klare grenser og plikter. Jeg fikk muligheten til å gå skolen, og fullføre 9 klasse med gode karakterer. Jeg jobbet og lærte meg arbeidsmoral. Vi diskuterte og lærte om følelser, så på nyheter og jeg fikk utfordret meg selv i de samme tingene som ungdom på min egen alder gjorde. Jeg var på Fossumkollektivet i ca 30 mnd og det jeg opplevde av samhold, arbeidsmoral, og følelsen av å kunne mestere noe, har vært livreddende og det viktigste vendepunktet i mitt liv. Livet har ikke gått på skinner siden tiden på Fossum, men grunnlaget for at jeg har fått oppleve å gjennomføre militærtjeneste, jobbet med mange forskjellige typer arbeid, tatt studiekompetanse, og at jeg studerer ved universitetet i Tromsø i dag, alt startet med det grunnlaget, den oppdragelsen, og den mestringen jeg fikk på Fossum. I 1997 sprakk jeg og det tok mange år før jeg klarte å be om hjelp igjen, men da jeg først gjorde det, kom igjen erfaringene jeg gjorde meg under behandlingen på Fossum til nytte for meg. Jeg er helt rusfri i dag og kjenner på stor takknemmelighet for det Fossumkollektivet ga meg i årene Det er vanskelig å beskrive med bare noen ord om hva Fossum har betydd for meg, men i hjertet mitt vil Fossumkollektivet alltid ha en stor plass. Takk til alle medlevere og de som jobbet og jobber ved Fossumkollektivet. Rus tar liv og ødelegger mennesker og familier. Tankene mine går også til de som ikke har overlevd.

19 Jeg ble født 22. September 1993 på Sørlandets Sykehus i Kristiansand. Jeg har bodd på samme plass fra jeg ble født til jeg flyttet til Østfold for litt over 6 måneder siden. Jeg ble født som nummer to i en søskenflokk på fire med en god mor og en god tekst: Lars illustasjon: Merethe Hei, det er meg Jeg ble mobbet fysisk og psykisk, jeg ble kastet i søppeldunker og snakket stygt til. Jeg følte meg sett ned på, nedtrykt. Jeg hadde et dårlig selvbilde og en dårlig selvfølelse, jeg var veldig usikker på meg selv. 36 far. Jeg har hatt en helt vanlig oppvekst med godt samhold mellom familiemedlemmene, turer og utflukter sammen og mye humor. Jeg har aldri følt meg hel som menneske, aldri følt at jeg passer inn eller at jeg er som alle andre. Jeg har alltid følt og tenkt at det har vært noe spesielt med meg, at jeg var mye annerledes enn alle andre og at jeg var et mye bedre menneske enn alle andre på barne- og ungdomsskolen. Jeg slapp aldri noen innpå meg, fortalte litt, men ikke mer. Jeg likte å holde ting for meg selv, det var mye jeg tenkte som jeg ikke sa, jeg var redd for å bli mislikt, bli utstøtt, sett annerledes på. Jeg bar alltid en maske, viste ikke følelser og sa sjelden noe. Jeg levde i frykt nesten hver eneste dag på skolen, jeg var redd for hva som skulle skje, jeg var redd for det som kunne skje, jeg var redd for hvordan jeg skulle bli møtt. Alt ble etter hvert en vanesak, at jeg ikke var meg selv og ofte følte frykt og ubehag. Det ble for meg normalt, den ekle følelsen. Jeg trodde skoledagen var noe man gikk og ventet på skulle ta slutt, før man dro hjem og endelig kunne slappe av, føle glede. Jeg ble mobbet fysisk og psykisk, jeg ble kastet i søppeldunker og snakket stygt til. Jeg følte meg sett ned på, nedtrykt. Jeg hadde et dårlig selvbilde og en dårlig selvfølelse, jeg var veldig usikker på meg selv. Jeg følte alt jeg sa ble dumt, og at de rundt meg så dumt på meg, tenkte dumt om meg og snakket dumt om meg til hverandre. Hva er dumt? Hva var dumt for meg? Jeg vet ikke, jeg husker bare jeg så for meg at andre lo av meg, at de tenkte jeg ikke var til bry, at jeg ikke var som dem, at jeg ikke passet inn hos dem, at jeg var spesiell på en negativ måte, at det var noe veldig uvanlig med meg og at de ikke skjønte seg på meg. Jeg klarte meg fint og følte meg trygg hvis jeg kun var sammen med en person, jeg følte meg lettet og kunne prate uten å tenke over hva jeg sa eller hva motparten skulle tenke eller svare. Jeg begynte med rusmidler veldig smått og gikk gradvis oppover mot daglig bruk. Jeg husker i begynnelsen av min ruskarriere, jeg smakte øl og likte borte følelsen det ga meg, jeg følte meg borte fra alt av følelser og negative tanker. Alt var bra, jeg trengte ikke bekymre meg for noe. Livet var som aldri før. Jeg følte trygghet, det fordi jeg ikke trengte tenke eller føle på noe av det som en gang hadde vært. Jeg gikk på ungdomsskolen i tiden da jeg begynte. Jeg husker jeg gikk og ventet på helga hele uka. Jeg snakket mye om å drikke alkohol med venner og klarte ikke legge bort tanken på at jeg uansett hva - skulle ruse meg, komme meg litt bort. Det utviklet seg mer og mer på videregående skole, jeg kom i klasse med en daglig hasjrøyker som etter andre eller tredje dag på skolen tok meg med for å røyke. Jeg hadde smakt hasj to ganger før dette, men ikke fått noen effekt. Det ble til at jeg forelsket meg i hasj, og det gikk ikke lang tid før jeg selv var en daglig røyker. Jeg røykte hver eneste dag, det eneste jeg tenkte på var å ruse meg, skaffe rusen og hvordan jeg skulle innta den. Jeg trodde ikke rusen var en flukt for meg i perioden jeg ruste meg, jeg hadde en tanke om at det jeg holdt på med ikke var bra, lenger enn det kom jeg aldri. Jeg ga faen, rusen var den eneste som gjaldt. Det er ikke før i ettertid at jeg har forstått hvorfor jeg ikke klarte meg uten den daglige dosen med rus. Jeg var usikker på meg selv, hadde lav selvsikkerhet og følte meg ikke bra blant andre mennesker. Jeg flyktet fra meg selv, følelsene jeg hadde og usikkerheten jeg bar på. Rusen ga meg den gode følelsen jeg trengte. Jeg mestret mitt liv ved å ruse meg, jeg tenkte ikke de negative og destruktive tankene lenger, jeg følte ikke usikkerheten lenger. Så lenge jeg var ruset slapp jeg, og jeg skulle alltid ha mer. Mer av den gode følelsen, flukten, jeg kunne aldri få nok. Den var en gang i Juli 2011 at jeg hadde fått nok av livet som rusmisbruker. Jeg vet ikke hva som traff meg denne dagen, jeg var full av følelser som fikk meg til å gråte i flere timer. Jeg følte sorg og skam, jeg hadde skuffet familien min og mestret ikke livet mitt. Alt var gått tapt. Familieforhold, kjæreste, skole, venner, jeg hadde kun rusen igjen. Jeg ringte min far og fortalte han alt jeg hadde drevet på med de siste årene. Jeg sa jeg ville slutte, men at jeg ikke klarte det alene, jeg sa jeg ville bort fra miljøet jeg hadde havnet i, rusmiljøet mitt. Jeg gråt mer og følte en sorg jeg aldri har opplevd før, jeg husker det som utrolig sterkt. Jeg snakket med legen senere denne dagen, jeg gråt til henne også og sa jeg måtte komme meg bort, jeg taklet rett og slett ikke livet som det var. Etter 3 uker med samtaler med barnevernet og møte med ABUP fikk jeg behandlingsplass på Fossumkollektivet, avdeling Gården, her jeg er nå. I starten var jeg usikker på meg selv, redd for å åpne meg for de som bodde her og turte ikke si stort i samlinger. Jeg ville heller ikke være her, jeg ville dra, jeg slet mye med det i begynnelsen. Jeg har i dag vært på Gården i litt over 6 måneder og har det bedre med meg selv enn jeg noen gang har hatt det. Jeg snakker åpent og ærlig til alle som bor her, jeg er trygg på meg selv og tørr å si det jeg tenker, føler og mener. Jeg er trygg på alle rundt meg, jeg vet at alle vil meg mitt eget beste og bryr seg mye om meg. Jeg vet at alt det dem sier, gir meg tilbakemeldinger på, er for å hjelpe meg. Jeg er utrolig takknemlig for plassen jeg har fått og hjelpen jeg får, den hjelpende støtten. Jeg har aldri følt den tryggheten jeg føler i dag, for meg er det en stor lettelse og en enorm trygghet. Jeg føler takknemligheten ofte, jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er. Jeg har selvsagt tyngre dager hvor jeg har det vanskelig, men tryggheten er alltid der, den forsvinner aldri. Jeg fikk mye ut av å skrive dette, håper du får noe av og lese det.

20 tekst: Finn foto: Tom Første halvår 2013 Faglig Det er store faglige utfordringer knyttet til behandling av unge mennesker med ruslidelse / skadelig rusmiddelbruk. Fossumkollektivet har en krevende og sårbar målgruppe med til dels traumatiserte og relasjonsskadde ungdommer, og mange av dem ønsker ikke å bli rusfri. Det drives mye bra behandling i avdelingene, og den har blitt mer individuelt tilpasset den enkelte ungdoms behov! Summa summarum har vi mye fagkompetanse og engasjement i stiftelsen. Vi implementerer de nye metodene (MI, Mentalisering og Kognitiv terapi). En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er bruk av faglige begreper innenfor metodene utvikles. Vi skal balansere regelstyring/struktur med godt klinisk skjønn, på samme måte som vi tilstreber en optimal kombinasjon av gruppebehandling og individuell tilpasning. Stiftelsen bruker mye ressurser på kompetansehevende tiltak og tilrettelegging av rutiner og retningslinjer som støtte for arbeidet med ungdommene i avdelingene. Utviklingen av de nye Intranettsidene er et eksempel på dette. Det er et kontinuerlig behov for faglig oppdatering, samtidig som det kan være utfordrende for avdelingene å sette av tilstrekkelig tid til dette. Jeg forventer at de nye metodene vil være fullt implementert i løpet av 1-2 år. det på korttidsavdelingen Primæren, som i disse dager klargjøres for kvinner og flere menn. Målgruppa er utvidet til å omfatte unge mennesker inntil 30 år. I tillegg har vi inngått avtale med enda et familiehjem/besøkshjem. Arbeidsklimaundersøkelsene våre viser at de fleste voksne i kollektivet godt fornøyd med sitt ansettelsesforhold. Mange uttrykker at de trives i jobben, får realisert seg selv og får bygd opp egen kompetanse. Sykefraværet i stiftelsen er høyere enn ønskelig. Det bidrar til mindre stabilitet og koster mye penger. Økonomisk 2013 ligger an til å bli et godt år økonomisk takket være bra belegg. Godt inntaksarbeid og god behandling i avdelingene, samt viktige avtaleinngåelser, utgjør årsakene til det høye belegget er også et aktivt år på investeringssiden: Vi har kjøpt tre hus i Frogn til Primæren, vi bygger på Hvithuset på Gården, vi har så langt kjøpt to nye biler, og vi vurderer bygging på Solvold og utvidelse av skolestua. Dette lar seg gjøre takket være god soliditet i utgangspunktet og bra inntjening gjennom året. Vi har søkt Extrastiftelsen om midler til et utviklingsprosjekt med følgende tema: Prøve ut / evaluere om innføring av mentaliseringsbasert terapi vil ha en positiv effekt på behandlingsresultatet, særlig for de ungdommene som sliter med tilknytningsproblemer. Annet Når vi overtar nye eiendommer, mottar vi gjerne protester fra bekymrede. Så langt har vertskommunene gitt oss medhold og ikke gitt etter for press fra omgivelsene. Jubileum Stiftelsen Fossumkollektivet fyller år i 2013! Det er 30 år siden vi fikk inn de seks første ungdommene på Gården. Det startet på Fossum Vestre i Spydeberg, en gård som var eid av Oslo kommune. De ansatte / voksne bodde sammen med ungdommene og var på jobb nesten 300 døgn i året. Og behandlingen varte gjerne i to-tre år. Siden den gangen har det skjedd svært mye i rusfeltet, og det har skjedd mye i Fossumkollektivet. STATUSRAPPORT en temperaturmåling juni 2013 I dag stiller Fossumkollektivet etter min oppfatning sterkere enn noen gang: Vi har mer enn 100 engasjerte og kompetente medarbeidere, vi benytter gjennomprøvde (erfarings- og evidensbaserte) metoder i behandlingen og har lang erfaring med ungdom som sliter med rus. Vi har dessuten en velfungerende organisasjon, funksjonelle bo- og arbeidsforhold og gode avtaler med våre oppdragsgivere. Definisjonen av kollektiv og medleverskap har endret seg med tiden, men den grunnleggende ideologien er i stor grad den samme som for 30 år siden. En av styrkene til Fossumkollektivet er at vi nå kan tilby et mangfold av behandlingstilbud til de unge rusmiddelbrukerne. Dette gir en fleksibilitet og mulighet for individuell tilpasning som få andre institusjoner eller kollektiv kan tilby. Vi har en del drop out (behandlingsavbrudd), rusing og rømming, men trolig ikke mer enn det vi kan forvente. Organisatorisk Den organisasjonsplanen vi har i dag fungerer bra! Systemforståelsen har blitt bedre, og vi har avklart hvilke typer beslutninger som tas hvor. Ledergruppa har vært svært stabil de siste årene, og der er det samlet sett mye ledererfaring og annen tverrfaglig kompetanse. Stiftelsen ønsker å beholde en stor grad av autonomi i de enkelte avdelinger, samtidig som det skal være en felles grunnmur for arbeidet i avdelingene. Det samme gjelder for vårt utmerkede krim- og familiearbeid. I tider hvor flere institusjoner mister plasser og er truet av nedleggelse, så ekspanderer Fossumkollektivet. Denne gangen skjer Stiftelsen har også i vinter/vår brukt tid og energi på finansiering av skoledriften, tilsyn fra Fylkesmannen og fra Arbeidstilsynet, nye rapporteringskrav, anbud og avtaleinngåelser, ansettelser, påvirkning av rammebetingelser, sosialpolitisk arbeid, Vi har gjennomført en vellykket vinteraktivitetsuke og er nå i full gang med teaterforberedelser. Kort sagt et begivenhetsrikt halvår! Gratulerer! Vi skal markere jubileet i Vi kan som ansatte være stolte av det arbeidet som utføres av alle som er knyttet til Fossumkollektivet, samtidig som vi beholder ydmykheten og respekten for at behandling av vanskeligstilte ungdommer kontinuerlig videreutvikles. Vi skal bli enda bedre i dette krevende og svært viktige arbeidet! Hilsen Finn

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Tro kan flytte fjell.

Tro kan flytte fjell. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en av landets største aktører innen rusbehandling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever av å skape endring. Her får mennesker med rusavhengighet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

BET holdningen i et samhandlingsperspektiv Mobilisere ressurser og fremme autonomi

BET holdningen i et samhandlingsperspektiv Mobilisere ressurser og fremme autonomi BET holdningen i et samhandlingsperspektiv Mobilisere ressurser og fremme autonomi Arne Lillelien Fag og kvalitetsutvikler Seksjon for Psykose og Sammensatte lidelser SPS Samhandlingskonferanse - Lillestrøm

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Karate som virkemiddel til endring

Karate som virkemiddel til endring Livsstil og helse Sola strand hotell Mandag 13. desember. Karate som virkemiddel til endring Trond Grønnestad HVORDAN PÅVIRKER KARATE OG SOSIAL FERDIGHETSTRENING SELVFØLELSEN TIL PERSONER MED PSYKISKE

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal. Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen

Detaljer