NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 2 2008 31. ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER"

Transkript

1 NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Gerd Borgenvik Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Sverdrupsgt. 37 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 24. september 2008 Stoff må være i redaksjonen 20. august 2008 Forsidebilde: Prekestolen Foto: Ukjent fotograf Opplag: eksemplarer Trykk og layout: Allservice AS 4017 Stavanger Internett: Publikasjoner På redaktørkrakken: Til Paradis I hvert nummer av Mortepumpen presenterer vi en byprofil. Dette er personer fra Stavanger som på en eller annen måte har gjort seg bemerket av ulike grunner. I dette nummer presenterer vi Varmestuen personlig Evald Høyland. På side 3 blir han nærmere omtalt og skal ikke beskrives her. Det som imidlertid slår en nå en leser slike intervju er hva vanlige mennesker gir av seg selv til og for andre. De har nærmest gjort sin interesser til et kall en livslang tjeneste. Gledelig er det at Varmestuen får god støtte av Stavangers befolkning og at de nå får bedre og mer funksjonelle lokaler i Paradis. Vi får håpe at Varmestuens brukere også får oppleve at stedet til tider kan oppleves som et paradis. Er du utrygg hjemme har Stavanger kommune et lite «paradis» å tilby. Trygghetsavdelingen har nå flyttet fra Stokka sykehjem til Vålandstunet sykehjem. Har du behov for noen dagers opphold i trygge omgivelser kan du ringe direkte. Les mer om dette tilbudet på side 37. Redaksjonen ønsker alle en god sommer! 2

3 BYPROFILEN Evald Høyland Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen «Varmestuens venner» omsorg og rehabilitering for mennesker i nød kjærlighet respekt. Hvis dette var stikkord for å finne fram til en spesiell person, tror jeg de fleste i Stavanger ville ha slått fast at dette må være Evald Høyland. Og det er det, selvsagt. Sammen med kona Gerd, som døde for seks år siden, har han og familien stått på for de vanskeligstilte i samfunnet gjennom 35 år. Nå overlates arbeidet til sønnen Geir og søsteren Tone, som skal føre dette videre. Evald Høylands livsverk fortjener så visst omtale i Mortepumpen. Derfor er han endelig vår profil i dag. Vi har møtt ham, pratet og fått ham til å fortelle om seg selv og sine og familiens virksomhet, som etter det vi forstår også har vært en velsignelse for dem ved å kunne se at arbeidet har båret frukt og stadig er i vekst. Vi i redaksjonen mener nok at denne profilen for lengst skulle vært presentert. Men når han nå endelig blir det, synes vi det også er et passende tidspunkt, når nå stafettpinnen leveres videre i familien og institusjonen står i ferd med å etablere seg i nyinnkjøpt eiendom i Paradis. Adressen til den nye varmestuen, Paradis, passer jo derfor særdeles godt for de mange som har fått hjelp, trøst og «daglig brød» via familien Høyland som i hele denne tiden har hatt sitt tilholdssted på Lagårdsveien. En ny tid, med nye utfordringer ligger foran en familie som har sett det som en oppgave i livet å øve barmhjertighet mot sine medmennesker. Vi treffer Evald Høyland i hans koselige hjem i Ramslandssmauet 2 med Bybrua som nær nabo og utsikt til Badedammen, hans eget «swimming-pool», som han selv sier. Det ligger bare noen svømmetak fra huset hans. Halve livet i omsorgstjeneste for andre Evald Høyland er nå 75 år. Nesten halve Evald Høylands kone, Gerd var hans store støtte og samarbeidspartner gjennom hele ekteskapet. Hun døde for 6 år siden. 3

4 livet sitt har han viet til å hjelpe andre som var kommet i samme situasjon som han selv en gang var. I 35 år har han sett det som sin oppgave å bringe medmennesker ut av det fangenskap alkoholen er årsak til. Sammen med kona Gerd, har de to brukt livet og sine midler til å bekjempe andre menneskers tragedie, som har fått sine liv ødelagt av behovet for, det han selv omtaler som et «avhengighetsforhold til rus». Å hjelpe dem tilbake til livet ved å få dem til å endre sitt drikkemønster. I denne situasjonen omtaler han seg selv som en slags «medisinmann» og lovpriser kona som gikk i front for å få opprettet den såkalte Klinikk A. Han takker også for egen del for den hjelp han selv fikk i Kristiansand gjennom den såkalte «tirsdagsklubben» til sørlendingen Oscar Olsen. Den hjelpen han fikk, førte til en trang hos ham for å vie resten av livet sitt for andre. Og det har han gjort til gangs. Evald Høyland er utdannet maler og drev også med teppeog golvlegging. Men altså for 35 år siden betød omsorgen for andre mer enn maling, tepper og golv for ham. Og kona Gerd var den sterke støtten han trengte for å endre livsstil. Ikke rart at han savner henne og knytter henne til den virksomhet de i alle disse årene, uselvisk har stått for. Hjelp uten støttemidler Etter å ha hørt rørende og utrolige historier, sitter vi igjen med spørsmålet om økonomi. Hvordan finansierte dere alt dette, med overnatting, mat og omsorg? Vi hadde jo ikke flust av midler. Ikke noe utenom den lønnen jeg fikk for mitt arbeide. Vi levde selv sparsomt og benyttet det vi satt igjen med til å hjelpe dem som ingenting hadde, svarer han. Varmestuen på Lagårdsveien. Den skal nå fraflyttes. Men hva med overnattingssteder? Det var jo ingen varmestue den gang. Til dette svarer han at det ble en utfordring de selv måtte løse etter hvert og etter behovets størrelse. Svært ofte lot de fremmede som trengte hjelp, få overnatte hjemme hos dem privat. Der fikk de gjerne også det måltid mat som var nødvendig. Andre ganger og hvis behovet var større enn de selv kunne makte, var det sønnen Geir og datteren Tone som tok seg av de foreldrene ikke hadde plass til. Høyland forteller videre at på den tid fikk de ingen hjelp fra kommunen. De vant ikke fram med sin argumentasjon og følte seg også mange ganger avvist når de la fram sine behov for å hjelpe dem som verken hadde krefter eller mot til selv å ordne opp. Heldigvis rettet dette seg etter hvert. Vi ble tatt mer seriøst når vi hadde resultater å vise til. Men ennå var det langt fram til der vi er i dag. Og det var vårt eget «kall» og initiativ vi bygget videre på. Varmestuens venner blir til Etter hvert åpnet det seg en mulighet for å drive omsorgsarbeid fra «egne» lokaler hvor de kunne ta i mot overnatting for dem som intet sted hadde. Og gi dem mat som 4

5 var sultne men ikke hadde anledning til å skaffe seg det. Da fengselet på Lagårdsveien 43 ble «fraflyttet», kom tanken om å kunne bevare det som et dagsenter og nattlosji. Da ble det nødvendig med en aksjon for å skaffe midler utover det vi selv disponerte, sier Høyland. Denne tanken kastet så Rogalands Avis seg over i en lederartikkel med slagordet «Vi skal bevare Lagård». Og denne overskriften ble fulgt av følgende oppfordring: Nå kan hver og en av oss få anledning til å yte sitt bidrag for at Lagårdsveien 43 kan bevares som dagsenter og nattlosji. Varmestuens venner med Rogalands Avis som aktiv medspiller starter i dag en innsamling, og det er opprettet en konto i Hetland Sparebank med kontonummer , skrev avisen den 22. november Og Evald Høiland, daværende formann, fulgte opp med følgende: Alle henvendelser viser at byens befolkning ønsker å ta vare på dette stedet og innsamlingsaksjonen vil forhåpentlig ha påvirkningskraft overfor politikerne. Alle bidrag, små som store, vil bli mottatt med samme takk. Laget seg et eget ordtak/valgspråk Han forteller videre om et besøk hos en lege hvor han hadde tatt med en av sine «klienter». Da legen så hvordan den «medbrakte» så ut, avviste han totalt både undersøkelse og råd til hvordan denne mannen kunne bli hjulpet. Da, sier Høyland, da utformet jeg mitt eget «ordtak», eller valgspråk, om du vil. Dette har jeg siden den gang alltid hatt for øyet når forkomne trenger hjelp: «Det går an å finne gull i en rennestein.» Som et eksempel på dette forteller han videre om en person som var blitt oppsagt på jobben for sine problemer og som han selv da tok ansvaret for og fikk på rett kjøl igjen. Dette skjedde for 27 år siden. Og jeg har nettopp fått være med i hans fødselsdag. Tørrlagt i 27 år fordi noen tok seg av ham. Dette er bare et eksempel blant mange andre som viser hva omsorg kan føre til, sier Høyland med et godt, varmt smil. Familien selv som stab Løser politiets overnattingsproblem Etter hvert som Høyland forteller, tvinger det seg fram et spørsmål om hvem som hjalp til i alle de situasjoner og oppdrag de tok på seg. Ingen andre enn oss selv. Det Gerd og jeg ikke maktet eller hadde kapasitet til, tok barna, Geir og Tone seg av. Også de hadde sine forbindelser som trådte støttende til når noen trengte husrom og mat for en natt. Familien var sin egen stab. Vi avlastet også faktisk politiet med husrom for uteliggere, forteller han og viser fram et utklipp av Rogalands Avis fra 1989 som forteller at «Politiet er lei av fyllik-omsorg». Avisen skrev videre: «Gerd og Evald Høyland vil bygge et nytt hus i Stavanger, for berusede uteliggere som trenger en plass å overnatte. Nylig gikk politiet ut i Rogalands Avis og sa at uteliggere beslagla mye av etatens kapasitet i mangel av andre tilbud. Ildsjelene i Varmestuens venner kan bli løsningen på problemet.» Og det ble de. Paradissvingen 1, blir fra sommeren av Varmestuens nye adresse. 5

6 Hva nå, mon tro? Skal Evald Høyland nå bare lene seg tilbake og hvile på laurbærene? Vi stilte ham spørsmålet. Han ristet på hodet med et underfundig smil: Nei, jeg skal fortsatt være med i kulissene med råd og motivering. Etter hvert så har kommunen også innsett betydningen av vårt arbeid og vi har vel nå faktisk en form for samarbeid om de utfordringer vi står overfor. Men vi har ingen kommunal godtgjørelse. Utgiftene og løsningene må vi selv sørge for. Jeg er også opptatt av å gi råd til dem som nå skal fronte arbeidet. De må formidle til våre «klienter», at verken i sorg eller glede bør alkoholen være gjest. Den fører, etter egen erfaring aldri til noe godt. Vi ser fram til den 2. juli. Da skal vi offisielt overta eiendommen i Paradis. Og vi har nye ideer. Men hva disse dreier seg om, vil jeg ikke ut med i dag. Jeg vil også gjerne være med å påskynde en videre utvikling av Varmestuen slik at vi fortsatt kan være en hjelp til dem som ikke makter å få orden på livet sitt. Jeg føler også en god tilbakemelding fra innbyggerne i Stavanger. Fra vi startet har vi stort sett bare møtt velvilje. Og det er vi takknemlige for og sikre på også vil følge oss i fremtiden, sier han engasjert. Evald Høyland med en av sine mange fritidsbeskjeftigelser: Korssting-bilder. Hva med huset på hjørnet av Madlaveien og Wesselsgate? antyder vi. Det var en trist affære som jeg ikke vil si så mye om, annet enn at jeg er glad for det gikk bra til slutt. Og at vi også nå har fått opprettet et styre som jeg har full tillit til. Jeg selv sitter i dette og ser lyst på det videre arbeid, sier en engasjert pioner for det frivillige omsorgsarbeidet for uteliggende, hjemløse alkoholikere. Fellesskap og likhet for alle, er et slagord som Varmestuen arbeider etter, understreker han. Hva fyller du fritiden med, dersom du har noen? Han forsvinner opp på loftet og kommer ned med et stort, korssting-sydd bilde. «Dette, bl.a.», sier han. Og korsstingsarbeid er han glad i. Likeså andre aktiviteter så som kobberstikk som vi også ser pryde den ene veggen i stua hans. Dette koser han seg med innimellom når han trenger å koble av. Men han savner Gerd! Han kan ikke nok lovprise henne for det hun var for ham og hva hun betydde for alle dem som ble hjulpet. Men han er glad for at andre den gang kom med og nå skal ta over livsverket de etablerte og hvor penger kommer langt ned på prioriteringslisten i forholdet til det å kunne hjelpe andre og ta seg anledning til det av de midler de selv tjente på andre oppgaver. Og han er glad for han vet at arven vil føres videre i samme ånd som de selv gjorde nå når stafetten overlates i sønnen og datterens hender. Og Mortepumpens utsendte takker for seg og skal forsøke å rygge bilen ut av det trange Ramslandssmauet. Da går døren i nr. 2 opp igjen og Evald kommer ut for å hjelpe meg ut av «den smale vei». Han dirigerer meg trygt ved hjelp av håndbevegelser og muntlige råd. Også i denne situasjonen kunne han ikke dy seg for å hjelpe en annen. 6

7 Tanker tilbake Av Karina Weltzien Stavanger Aftenblad hadde i februar en reportasje om den katolske menigheten i Stavanger og plassproblemene etter at menigheten har vokst til flere tusen medlemmer. Reportasjen førte meg i tankene ca. 65 år tilbake i tiden. Da jeg begynte i første klasse i 1941, var Kampen skole okkupert av tyskerne, og klassen min ble plassert i Håndverksvennenes aldershjem i Møllegata. Andre klasse foregikk i Odd Fellow-losjen i Ny Olavskleiv. På begge disse stedene var elevene plassert ved langbord. Tredje klasse ble henvist til foreningslokalet til den katolske kirken. For en forbedring et skikkelig klasserom. Her fikk vi pulter de gamle trepultene med lokk som kunne løftes opp. Vi ble tatt godt vare på av lærerne og hadde det kjekt på skolen. Her fikk vi også mot slutten av krigen servert suppe fra Danmark og Sverige, som smakte oss fortreffelig. Gymnastikken foregikk ute på gårdsplassen mellom kirken og foreningslokalet, så vel linjegymnastikk som ballspill og stafett. Den katolske kirken var den gang en brunbeiset tømmerkirke i dragestil, etter det jeg minnes. Kirkeklokken ringte til bønn med visse mellomrom. Nonnene som hadde sitt virke på det katolske sykehuset rett over gaten, var et eksotisk syn for oss elever. Deres påkledning var spesiell, og de snakket gebrokkent. Nonnene var veldig hyggelige. Ved juletider ble vi barn invitert inn i kirken for å se på julekrybben. Julekrybbe var noe vi ikke var vant med den gangen. Pateren var også en vennlig, forekommende mann. Når flyalarmen gikk, ble elevene og «frøken» tatt med ned i kjelleren sammen med ham og noen av nonnene. Vanligvis vanket det småkaker fra en boks de hadde med seg. «Frøken» leste for oss, så oppholdet ble ikke så skremmende. Heldigvis slapp Stavanger store ødeleggelser, og vi barn visste den gang ikke noe særlig om krigens skrekkelige ødeleggelser og lidelser. Vi kunne gå opp og fortsette undervisningen når «faren over» lød. Fjerde klasse foregikk også samme sted. Fra området til den katolske kirken kommer også ett av mine aller sterkeste minner: 7. mai Da skoledagen var slutt denne dagen, kom vi elever ut i Dronningens gate. Det var en herlig vårdag, hekkene hadde fått grønt skjær, og ut av mange vinduer hang det norske flagget. Øyeblikket var magisk. Om ettermiddagen brøt jubelen løs i byen selv om kapitulasjonsdokumentet ennå ikke var undertegnet. Noen av oss gamle elever hadde en liten sammenkomst for en tid siden. Selv etter så mange år vi var bare år gamle den gangen mintes vi og snakket beveget om dette uforglemmelige øyeblikket. Bare de som opplevde maidagene i 1945 kan fatte hvor stort det var å få friheten igjen, å slippe angsten for at Gestapo skulle arrestere foreldrene våre, for at hjemmene våre skulle bombes. På en måte føles alt dette så nært. Faktum er at min årgang hører til de yngste som husker krigsårene. Om høsten fikk vi begynne på en nedslitt Kampen skole. Det var stas. Når jeg nå hører alle klager på skolesituasjonen, på bygninger, undervisning og manglende fasiliteter, undrer jeg meg over at vi eldre i det hele tatt fikk lært noe og kom oss gjennom skoleårene med helsen i behold. Menneskene på den tiden hadde ikke så store krav. Mangler var en del av folks hverdag. Det var ikke mange katolikker i distriktet den gang. Den gamle, koselige kirken ble revet for en del år siden, og den nye, moderne ble bygget samme sted, men nå er altså den også for liten. Vi får håpe at det finnes en god løsning for den store og voksende St. Svithuns menighet. 7

8 KIRKEINNVIELSE I XINHUA Tekst og foto: Gerd Borgenvik Starten fra Hunans hovedstad Changsha skjedde i tett tåke, noe som imidlertid ikke hindret trafikantene i å foreta de mest hasardiøse forbikjøringer. At det var innført femdagersuke i Kina var lett å merke. Veibanen var full av fotgjengere og syklister, og sjåførene lå på bilhornene for å skaffe seg en liten passasje i menneskehavet. Første stans var byen Ningxiang, der vi oppsøkte kirken ved elva. Folk stimlet sammen for å betrakte de rare fremmede, og noen våget seg til og med helt inn i kirken sammen med oss. Da jeg ville fotografere den kvinnelige presten sammen med kirketjeneren, kniste hun forlegent. Som ugift kvinne gikk det ikke an å bli fotografert alene sammen med en mann, men tilskuerne stilte villig opp som anstand. Landskapet som vi reiste gjennom, var så fruktbart at det kunne høstes to ganger i Kirkekoret i Xinhua. Siden skiftet de til hvite kapper. året, hvilket har skaffet Hunan betegnelsen «Kinas kornkammer». Noen steder ble det pløyd med motoriserte sykkelploger, andre steder var bøfler og okser fortsatt den viktigste trekkraften. Rismarkene var grønne og velstelte, og innimellom stod gule oljeblomster som tente lys. Tåka lettet da vi nærmet oss byen Loudi, der vi stoppet ved en katolsk kirke som var i ferd med å rase sammen. Kirken var tatt midlertidig i bruk som nuddelrestaurant, men det var forhandlinger i gang med fem kristne grupper i byen, som gjerne ville overta tomta og bygge ny kirke der. I Loudi dukket også en delegasjon fra myndighetene opp. Det var representanter for RAB (Byrået for religiøse saker) og 8

9 Kinarepresentant, Einar Braadland hilste fra NMS, United Front (en paraplyorganisasjon for forskjellige ideologier). De mente nok det var best å ha oss under kontroll. Tolken tok plass i vår bil, og det gikk snart opp for oss at vi kunne snakke ganske fritt. Blant annet tok vi opp etbarnsproblematikken med ham. Det er et sørgelig faktum at det vesentlig er jentefostre som blir abortert, og at Kina med tiden vil ha et maskulint overskudd. «Hva når alle disse vokser opp og skal ha seg ektefeller?» spurte jeg. Tolken vår måtte innrømme at det var et problem. «Kanskje myndighetene ikke har tenkt nøye nok gjennom saken!» sa han. XINHUA. I kveldingen kom vi fram til Xinhua og ble innlosjert på byens beste hotell. Teppene var loslitte og flekkete og vanntilførselen upålitelig, men betjeningen var like vennlig og smilende som over alt ellers. Det viktigste var likevel at vi hadde nådd fram til målet for reisen vår. Etter en solid frokost neste dag var vi godt rustet for dagens program. I samlet flokk gikk vi til kirken, sju norske og Jane Yao, fulgt av våre oppassere fra regjeringen. Ved en kirkeinnvielse bør man være fin i tøyet, tenkte jeg, og iførte meg kjole og hvite sandaler. Det skulle jeg ikke ha gjort, for veien gikk gjennom et saneringsområde med dyp gjørme. Dessuten var det bitende kaldt, og jeg ble en erfaring rikere. I Kina kler man seg etter vær og vind, ikke etter anledningen. Kirken i Xinhua har en lang historie bak seg. Den første ble bygget i 1907 og var den gang den største i sentral-hunan, men under Mao ble kirken beslaglagt og omgjort til sykehus. I 1985 utbetalte myndighetene en erstatning, og i 1993 stod en ny kirke ferdig. Den ble imidlertid revet i forbindelse med sanering av den gamle bydelen. Nå står det en ny, flisbelagt, jordskjelvsikker kirke der Under innvielsen kom en stolt mor med denne «gaven». 9

10 Etter innvielsen var det kirkete. og kneiser stolt på toppen av en bratt bakke. Kirkesalen befinner seg i fjerde etasje, med møtesaler, kontorer og utsalg i de nedre etasjene. De fleste nye kirkene i Kina prøver nemlig å være selvfinansiert gjennom forretningsdrift. Dette er også et av prinsippene i den offisielle Treselvkirken: Selvstyre, selvunderhold, selvutbredelse. Kirken var fullsatt da vi ankom, men de som ikke fikk plass inne, tok oppstilling på verandaen som gikk rundt hele fjerde etasje. Nasjonalhymnen innledet den offisielle delen, med hilsningstaler fra myndighetene. Det mest overraskende var at norsk misjon fikk ros for det selvoppofrende arbeidet de hadde gjort i Xinhua og omegn. I sannhet nye toner! Etterpå skulle det være gudstjeneste. Pastor Chen Yun De begynte med å formane alle til å være stille og slukke sigarettene(!), og deretter forkynte han med kraft og myndighet påskens budskap, med representantene for myndighetene som oppmerksomme tilhørere! Etter gudstjenesten var det kirkete i etasjen under, og serveringen bestod av frukt, sukkertøy og sigaretter! Det røykes fortsatt tett i Kina, selv om det også her er en kampanje i gang. Festen fortsatte med middag og sosialt samvær på hotellet, og talene ville ingen ende ta. Tolken vår avsluttet med en sang til ære for oss,» Edelweiss, Edelweiss, bless my homeland forever!» noe som like gjerne kunne være myntet på hans eget hjemland. Det var sent da vi endelig kunne famle oss fram til sengene våre på hotellet. Strømmen hadde nemlig sviktet, noe som visstnok skjedde ganske ofte. Vertskapet vårt hadde gitt oss beskjed om at de ville beholde oss enda en dag for å vise oss stedets severdigheter, og det var viktig å samle krefter til nok en begivenhetsrik dag. 10

11 Valbjørg Vaage hennes ektefelle dr. Lars Vaage pleide å kalle henne sitt uunnværlige bakkemannskap. Vi tror han så gjerne. Men Valbjørg Vaage var og er mye mer enn det! Av Helga Laake Valbjørg Vaage hadde ikke noe i mot å la seg intervjue, men hun understreket stadig at hun verken var kjendis eller spesiell, så hvorfor vi absolutt ville skrive om henne i Mortepumpen, kunne hun ikke helt forstå. Vel, Valbjørg har jo rett i det at hun ikke er noen kjendis i Stavanger. Men spesiell er hun. Ikke på grunn av måten hun kler seg, eller ter seg på, eller finner på andre ting som skaper oppmerksomhet. Snarere tvert i mot. Valbjørg har nemlig aldri gjort noe som har vakt oppmerksomhet i det offentlige rom. Ingen ting kunne vært henne fjernere. Det er nemlig utenfor offentligheten i forholdet til det enkelte menneske på sykehuset eller på legekontoret hun har utført sin daglige gjerning. Fordi hun alltid fra hun begynte på sin utdannelse som sykepleier i 1949, og frem til i dag i august fyller hun 81 år har satt det enkelte menneske og hans eller hennes behov for hjelp foran sine egne private behov, og dertil har hun alltid vært glad for hver dag hun fikk være frisk og til nytte. (Jeg har aldri hørt den damen klage!) er grunnen til at jeg nå fikk lyst til å skrive om henne. Det er nemlig ikke så mange igjen av hennes generasjon sykepleiere. I hvert fall ikke av hennes kaliber. Men først noen ord om hennes bakgrunn: Valbjørg ble født den 2. august 1927 på garden Nedrebø i Bjerkreim kommune. Her vokste hun opp med foreldre, besteforeldre, et par slektninger og 5 søsken. Valbjørg var eldst i søskenflokken, og som det energiske og ansvarsbevisste vesenet hun allerede som barn viste seg å være, fikk hun tidlig ansvar og oppgaver i heimen især overfor sine søsken. At hun også ble en rollemodell for de to søstrene ble tydelig den dagen de også, som Valbjørg, valgte å utdanne seg til sykepleiere. Valbjørg tok sin 3-årige sykepleierutdannelse ved NKS Norske Kvinners Sanitetsforenings sykepleieskole på Madlaveien ( ). På den tid sto salmesang og kristen forkynnelse høyt på prioriteringslista i de fleste lære-institusjoner. Især de skolene som hadde med helse- og sosialfag å gjøre. Og NKS sykepleierskole var ikke noe unntak. Hver morgen før undervisningen startet måtte elevene synge et salmevers. 11

12 Det var særlig to salmer skolen hadde lagt sin elsk på. Den ene var «Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,» og den andre var «Gå omkring i Jesu navn, Hjelpe, trøste, stille savn». Det var alltid en av de to vi sang, sier Valbjørg med et smil. Valbjørg vil ikke kalle seg en personlig kristen. Men som de fleste synes hun det er godt å ha «noen der oppe» å henvende seg til når det røyner på. «Jeg legger meg aldri til å sove om kvelden før jeg har bedt Fader Vår», sier hun spontant. Og da jeg noe senere i samtalen spør henne hva hun tror er meningen med livet svarer hun uten betenkning: det er å gjøre det lille vi kan, og å være til nytte for andre! Det siste året (1951/52) av sin utdannelse arbeidet hun på Fødeavdelingen på Stavanger Sykehus, noe hun fortsatte med, også etter at hun var ferdig utdannet. Men etter vel et år, søkte hun seg over på laboratoriet, for å utdanne seg til laboratoriesøster. Å være laboratoriesøster den gang var nok en mer krevende stilling enn det å «bare» være vanlig sykepleier. Etter endt læretid, måtte hun for eksempel til Rikshospitalet for en periode på 6 måneder, for å få det endelige beviset på at hun var skikket for oppgaven. I 1953 kom den unge nybakte legen Lars Vaage til sykehuset. Det gikk ikke lang tid før det oppsto søt musikk mellom de to, for allerede i 1954 giftet de seg og et par år etter, satt hun med sitt første og eneste barn, sønnen Jan, i armene. Han kom til verden den 1. August 1956, og etter Valbjørgs eget utsagn har han utelukkende vært til glede for sine foreldre. At han i likhet med de fleste unge menn hadde sine utbrudd og påfunn, anser hun bare som «normalt». Altså, ingenting å lage noe nummer av! (Hun gjør aldri problemene større enn de er. Helst motsatt. Hun er egentlig utrolig nøktern!) En vil kanskje tro at en «hønemor» som Valbjørg, ville gi opp enhver tanke på å fortsette i sitt arbeid da hun fikk barn. Men da tar en feil. Jan som viste seg å være en sunn og frisk unge la meg her skyte inn at han i dag er fylkeslege oppe i Sør Trøndelag ble etter relativt kort tid plassert hos snille passetanter i nabolaget og etter hvert også i barnehage, hvilket gjorde det mulig for Valbjørg å ta opp arbeidet på sykehuset igjen. Men nå som freelancer, og på timebasis. Avtalen med sykehuset var at de kunne ringe til henne når de trengte folk, enten det var på laboratoriet eller i mottagelsen. Og det gjorde de ofte! Hun ble m.a.o. ikke gående arbeidsledig med en slik avtale! I 1962 startet imidlertid Lars sitt eget legekontor i Stavanger. Jan var nå en stor gutt på 6 år, og fordi han allerede hadde plass i barnehagen som lå like ved der de bodde, og allerede var vant til å gå hjem alene og slå nummeret til mor på kontoret, og dessuten hadde snille naboer han kunne gå til hvis han trengte det, kunne Valbjørg nå helhjertet engasjere seg i arbeidet som sykepleier og sekretær på ektemannens nye legekontor. Og selv om hun den dag i dag blir snakket til på gaten, eller i butikken, av kvinner som forteller at de lå på sykehuset i den perioden hun jobbet der, og at de derfor har så lyst å takke henne for hvor snill hun var, er det likevel de 30 årene som sykepleier på kontoret til ektemannen Lars, hun har satt spor etter seg, eller rettere, som det går gjetord om. Det var nemlig ingen underdanig legesekretær folk møtte på forkontoret hos dr. Lars Vaage. Nei, den de møtte var en smilende, selvsikker og meget bestemt dame som åpenbart kunne mer enn man var vant til å møte på slike kontorer. Det var åpenbart at hvem som styrte det kontoret! Var køen av pasien- 12

13 ter stor det var ikke så mange private legekontor på den tiden sørget hun kvikt for å dele de fremmøtte i 2 grupper; de som hadde bestilt time i den ene og de som ikke hadde bestilt time i den andre. De som hadde bestilt time fikk beskjed om å vente på tur, og de som ikke hadde time ble tatt inn (en om gangen!) på kontoret til henne hvor hun fort fikk avklart hva som plaget dem. Var det behov for øyeblikkelig hjelp, fikk de komme inn til Lars så fort som mulig, de andre fikk imidlertid ny time og et vennlig velkommen tilbake. Det var nok de som trodde det var doktoren selv de hadde snakket med. Lars Vaage har nemlig selv fortalt at en dag han var alene på kontoret var det en pasient som banket på døren. Da Lars Vaage åpnet, sa mannen utenfor: Er ikke doktoren på kontoret i dag? Det ble etter hvert svært mange som oppsøkte det nye legekontoret. Men ingen behøvde si navnet sitt 2 ganger. Valbjørg husket hver eneste en av dem til og med hva tid de var født. Ikke rart at den enkelte følte at hun virkelig brydde seg om nettopp henne, eller han. Og det var også tilfelle. For hun brydde seg faktisk om hver eneste en og selv i dag, mange år etter at hun sluttet (1992), kommer det folk bort til henne på gaten ja, noen ringer også hjem til henne for å få råd eller høre hennes mening, eksempelvis om den behandlingen eller de medisinene, som deres nye fastlege har sagt de skal ha! Ja, det hender sågar at hun tar seg en tur hjem til noen av dem som nå er gamle og ensomme og trenger sårt til en hjelpende hånd. «hjelpe, trøste, stille savn, vise medynk, tørre tårer, lege alt som hjertet sårer». Nei, Valbjørg har ikke glemt hva hun lærte på sykepleierskolen. I 1992 etter 30 år som privatpraktiserende lege måtte Lars Vaage på grunn av sykdom avslutte sin virksomhet. Valbjørg var nå 65, men fortsatt sprek som en ungdom. Hun tok et kort vikariat på Husmorkontrollen, men på grunn av Lars sykdom, ville hun ikke binde seg til flere faste oppdrag på sykehuset. Lediggang var imidlertid ikke hennes greie. For selv om hun nå brukte meget av sin tid til å gi Lars den hjelp han nå trengte, hadde hun likevel tid til litt frivillig arbeid på Skipper Worse. Lars hadde blant annet vondt for å gå. Derfor kjørte hun han nesten hver dag til forskjellige møter, og andre evenementer han ønsket å delta i. Og når hun hadde fått han på plass på møterommet eller hvor det nå var, brukte hun tiden til å gjøre sine ting. I et par år betjente hun for eksempel tre dager i uken den lille kafeen som Skipper Worse hadde nede i sentrum. Men etter et par år med dette, begynte hun i stedet å kjøre ut varm middagsmat fra Skipper Worse til gamle og uføre. Da kunne nemlig Lars være med i bilen, så på den måten kunne hun både sørge for at Lars fikk litt forandring og at hun selv fikk dekket sitt behov for å være til nytte og (ikke minst) sosial kontakt. Valbjørg elsker nemlig å ha folk rundt seg. Slik har hun alltid vært, forteller hun. Ingen gang var hun mer sprudlende, enn når det kom folk på besøk hjemme på gården. Men en gang hun var 6 år gjorde hun noe som hun måtte love moren å aldri finne på igjen: hun gikk rundt på bygda og inviterte alle de hun kjente hjem til selskap uten at moren visste noe, før den ene etter den annen dukket opp på ettermiddagen pent kledde og gledet seg til kaffe og kaker på Nedrebø! Det gikk selvsagt bra, mora svingte opp med både kaffe og lefse, men som sagt, Valbjørg fant aldri på å gjøre det igjen! Det gjorde vondt, da Lars døde. Og det ble 13

14 veldig tomt og stille i huset. Men selv om hun savner han hver dag, har hun forsonet seg med det. Slik er livet. Vil en leve, må en dø også. Det er år siden nå, og hun har rukket å bli 80. Det faller lett å tenke at nå tar hun det vel litt mer med ro. Ja, jo, hun gjør vel det. Alderen krever tross alt sitt. Men hun er fremdeles utrolig sprek har ikke vondt verken her eller der, ikke i knærne en gang! Hun setter seg ned på huk lett som en unge for å bevise at det står bra til med henne. Huset steller hun selv, og hun kjører fortsatt bil. Kjører gjerne venner og bekjente som trenger skyss til lege, sykehus, eller hvor det måtte være innen rimelighetens grenser naturligvis. Men fordi hun aldri rører alkohol, er det ikke sjelden hun har påtatt seg å transportere både den ene og den andre hjem etter et hyggelig selskap. Hva gjør hun ellers for å leve opp til sitt livs motto; å gjøre det lille man kan? Jo, Salme Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, Stå ei ledig mens dagene flyr. Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, Og kan hende ny morgen ei gryr! Mens det ennå er tid, da strø flittig din sæd, At din gjerning kan modnes i fred. Gjør det lille du kan, se, o sjel ikke på At så ringe og lite det er. Thi hvor skulle du ellers vel glad kunne gå Når din mester vil bruke deg her? Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav, Vær tilfreds at til deg han det gav! Gjør det lille du kan, legg ditt hjerte deri, La for Herren det kun være gjort. hun sprer litt glede der hun kommer. Hun baker for eksempel kaker som hun fryser ned og tar med seg når hun går på besøk, eller som hun henter frem når det kommer noen på besøk til henne. Og det gjør det ofte. Hun har stor familie og mange venner, og hun inviterer ofte folk gjerne til middag. Om sommeren kjøper hun dessuten inn masse bringebær og jordbær, og så lager hun syltetøy som hun har over på små glass, og som også gis bort til slekt og venner enten de har bursdag eller ikke! Hun elsker å gjøre dette. For hun ser jo at folk setter pris på det. Mot slutten av intervjuet spurte jeg henne: Valbjørg, hva tid på dagen hviler du middag? Da lo hun og sa. Hviler middag? Nei, det gjør jeg aldri. Jeg sover godt om natten! Det er nok. Jeg kunne fortsatt. Men jeg får gi meg her. Men det kan jeg si. Disse timene som jeg i forbindelse med dette intervjuet har tilbrakt sammen med Valbjørg Vaage har gitt meg mye å tenke på! Vær så viss på at han skal ei dømme som vi, Blir det spørsmål om smått eller stort. Se han selv gjør jo alt, hva betyr det vel så Om du finnes i rad med de små. Gjør det lille du kan, dra til minne at Gud Hos oss alle kun troskap vil se! Og vær glad du får gå med det ringeste bud, Og at selv han all hjelp deg vil te. Men hva fryd om en dag Jesus sier til deg: Hva du gjorde, du gjorde mot meg. «Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, Stå ei ledig mens dagene flyr» 14

15 Sykkel en kilde til helse og glede! Sykkelen kan bidra til helse og høy livskvalitet i alderdommen. Med sykkel utvides aksjonsradiusen, og den gir en god form for mosjon til dem som har problemer med knærne eller føttene. På sykkel kommer belastningen på vår solide bakdel. Stavanger er et ideelt sted for sykkel. Landskapet er relativt flatt. Klimaet er mildt, og det fins et svært bra nett av sykkelstier. Nå er det vår. Det er blomster langs veien, trærne får snart skjøre grønne blader og dagene blir lyse. Vi kan igjen sykle inn i eventyret. Herlige turmuligheter står i kø. Hvor fint er det ikke en vårdag å sykle rundt Mosvannet eller Lille Stokkavann? Du opplever det blinkende vannet, stedvis er du helt omgitt av grønt løv og du hører fuglene synge. En annen mulighet er å sykle langs Revheimsveien, ta inn mot den internasjonale skolen, og videre på en bra sykkel sti gjennom flatt jordbruksland til Hafrsfjord. Ved Hestnes går en god sti innover og en annen utover fjorden. Disse stiene er noen perler, spesielt på stille dager når fjorden ligger som et speil. Ettersom du blir sprekere kan det kanskje være en ide å sykle langs sørsiden av Stokkavannet, over mot Hålandsvannet og deretter langs den vakre stien mot sjøen i Kvernevik. Der vil du oppleve svaberg og bølger som slår mot land og uendelig utsikt mot øyer og ville havet. Fra Stavanger kommune kan du gratis få et kart som viser sykkelstiene i byen. Mens vi nyter sykkelturen vet vi at den bidrar til å styrke hjerte og lunger, ryggmuskler og musklene i bena. Sola varmer og danner D-vitaminer i huden, og den brune hudfargen gjør det litt hyggeligere å se seg selv i speilet. De gode opplevelsene og dagslys påvirker vår sinnsstemning i positiv retning. Sykkeltur bidrar til bedre humør og livsglede. Hvordan var den gamle visa: «Jeg sykler med deg og lykkelig er jeg»? Sykkelen er ideell for kortere turer til butikken, venner med mer. Vi kan la bilen stå, og sparer derved ressurser (bensin eller diesel) og skaper mindre forurensning (i form av eksosgasser). Finn fram den gamle sykkelen. Få et sykkel verksted til å sette den i prima stand da blir det hyggeligere å sykle. Eller kjøp deg en ny sykkel. Mange positive opplevelser venter på deg. Vi sees på sykkelstien! Nils Chr. Boye 15

16 TRO OG TANKE Alt er lagt under hans føtter Det har blitt juni. O fryd! Den lyseste av alle måneder. Fargene er som aller finest på denne tida. Fuglene har vendt tilbake. Jorda damper av fruktbarhet og nytt liv. Foran oss ligger sommermånedene med alle de gode forventninger det fører med seg. Båten er sjøsatt for lenge siden, og det er bare å vente på godværet. Det er en deilig tid! I Efeserbrevets første kapittel fra vers 18 til 23 møter Paulus oss med noen mektige ord. Ta deg tid til å lese sakte det som står der. I begynnelsen av denne årets lyseste måned ber han om at vårt hjertes øye må få lys slik at vi begriper, ikke bare med vår forstand, men først og fremst med hjertet, hvilket håp Gud har kalt oss til. Hvor rik og herlig arven er, og hvor veldig hans kraft er. Så veldig at han reiste Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen. Han er naturens herre. Han er universets herre. Alt er lagt under hans føtter. Femte juni er verdens miljøverndag. Vi er hans forvaltere. Det er vår oppgave å kjempe for en god forvaltning av jordens ressurser til beste for både våre egne barn og barnebarn og for alle jordens folk. Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot jorden uten hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt, uten at Gud vet om det, Han som er over alt. Håkon Borgenvik 16

17 Et uforglemmelig minne En kan ha vært i mange brylluper og kanskje ett huskes mer enn alle andre. Her er et som aldri glemmes. Året var 1947 jeg var nettopp dimmitert fra militæret og tok en måneds «ferie». I 1945 var jeg med og tok over tyskernes sambandssenter på Misjonsskolen. I rekvirert jeep kjørte to marineoffiserer pluss en som passet bilens brengun og jeg. Sjåføren het Joe Littlechild den andre var Peter Arnold. Begge var «Red Devils». Jeg holdt kontakt i mange år. Peter ble stasjonert i Bergen og forlovet seg med Laila. Han trengte en forlover og sendte brev med forlovererklæring til underskrift, til min private adresse hvor jeg ikke var. Herfra til ferieadresse som jeg nettopp hadde forlatt. Videresendt min Oslo-adresse hvor jeg enda ikke var kommet, derfra til mitt gamle arbeidssted i Oslo som tilslutt sendte det til Stavanger-adressen hvor det kom dagen før erklæringen skulle være i Bergen. Peter hadde vært i telefonen flere ganger. På erklæringen stod prestens telefonnummer. Jeg ringte og sa at jeg kunne postlegge erklæringen i Nattruten som ville være i Bergen morgenen etter. Presten godtok at alt var i orden og Peter og alle sukket lettet. Bryllupsdagen var en lørdag dagen etter skulle Viking spille semifinale kamp mot Brann. Det var vanskelig med køyplass, men i herresalongen var det plass til 6 7 stykker. Salongen var også «fast plass» for alle Vikingpatrioter som skulle heie på sine. De fikk besøk av Branntilhengere som skulle hjem for å heie på. Det ble ingen søvn den natten. Peter var på kaien i Bergen og møtte meg. Han var og trøtt etter engelsk skikk skulle han nå ikke se bruden før i kirken. Vi tok inn på hotellet, men der var værelsene ikke ledige enda først kl Da tok vi en pause med varsling om vekking. Vi våknet og så med redsel at det var liten tid til vi skulle være i kirken. På med klærne, Peter hadde ikke knyttet sløyfen, men husket penger til drosje. Ned til resepsjonen hvor portieren knyttet Peters sløyfe og ekspederte en ny gjest hans drosje stod utenfor og vi klarte å kapre den. Sjåføren forsto vår forsinkelse og freste på. Vi kom 100 meter før brudebilen og måtte småspringe opp over kirkegulvet hvor prest og andre var samlet. At Laila måtte purres på «I do» hører med men nok var ikke nok. Vi bodde på samme hotell og mens Laila fikk av bryllupskjolen skulle Peter og jeg ta en «night cap» der døset vi av og Laila måtte banke på døren at nå sovnet hun snart. Hvem kan glemme et slikt bryllup? Nå er de gått bort begge to, Peter først så Laila, for et par år siden. Jan Ivarson 17

18 Mennesker jeg har møtt 2 Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Møte med en kineser i Shanghai Året er Jeg skal være med generalsekretær Odd Bondevik og misjonssekretær Egil Eggen på en reise til Misjonsselskapets felt i Østen, det vil si Hong Kong, Taiwan, Japan, Thailand og Kina. Av alle inntrykk jeg fikk, er det spesielt ett som skiller seg ut som noe helt spesielt. Vi reiste fra Hong Kong til Ghangzhou med fly. Derfra skulle vi videre til Changsha for så å fortsette til Shanghai. Imidlertid satte dårlig vær en stopper for fly, slik at vi måtte reise på landjorden. Dette medførte bl.a. at vi fikk en togreise på 24 timer, som ble en opplevelse av de sjeldne. Vognene var sparsomt innredet. Soveplassene var seks «hyller» i hver kupe. Det ble passasjerenes oppgave å innordne seg best mulig. Etter 24 timer gjennom vakker natur, svært ulik den vi var vant med i Norge, ankom vi Shanghai, hvor vi skulle møte prester, biskoper og ledere i kirken. Det kunne vært skrevet et langt kapittel om disse møtene og kirkebesøkene. Men la bare dette være nevnt om akkurat det: Vi fikk delta på en gudstjeneste i sentrum av Shanghai. Det var regler for når og hvordan kineserne fikk lov å feire gudstjeneste. Den kirken vi skulle i, var stor og vakker, og på veien møtte vi kinesere med bibel og salmebok for å samles i Guds hus. Vi fikk plass nederst i kirken, som ellers var stappfull, anslått til cirka tusen mennesker. Det var tankevekkende hvordan bibelbruken var sentral under gudstjenesten. Når presten hadde kunngjort skriftavsnittet det skulle leses fra, gjorde han en pause inntil menigheten hadde funnet teksten og selv kunne følge med. Forkynnelsen var sterk og klar. Da vi kom ut av kirken, så vi at det var like mange der som innenfor. Disse skulle inn til gudstjeneste nummer to av tre denne søndagen. For at alle som ville gå i kirken, skulle få plass, var prestene forpliktet til å holde samme preken på hver av de tre gudstjenestene. På denne måten oppnådde man at de som hadde deltatt på én, ikke også gikk på den neste. Og dermed fikk tilnærmelsesvis alle plass ved den første, andre eller tredje gudstjenesten. Markene var altså hvite til høst! Etter gudstjenesten skulle vi besøke en gammel kineser som i over tretti år hadde levd med sin tro, gjennom bønnefellesskap og Far og datter i Shanghai, to av millioner som har bevart troen på Jesus. 18

19 møtevirksomhet i skjul for kinesiske myndigheter. På vei til boligen hans, i utkanten av storbyen, fikk vi også inntrykk av hvor stor byen egentlig er med sine millioner av innbyggere. Vi fant til slutt fram til en murblokk, i et spesielt tettbebygd strøk av byen. En kjentmann gikk foran oss, og da fikk vi oppleve på hvilken måte man bodde sammen i en blokk der. Vi kom inn i første etasje i en gang, hvor ytterklær hang pent på sine knagger. Jeg trodde vi allerede var kommet til den vi skulle besøke. Men nei dette var en annen familie, men veien til neste etasje gikk gjennom yttergangen deres. I etasjen over passerte vi et kjøkken hvor noen spiste middag. Vi hilste høflig og fortsatte opp en ny trapp til tredje etasje. Der satt et ektepar i stuen sin og leste aviser. Så kom vi til øverste etasje hvor han bodde som vi skulle besøke. En ung, pen dame åpnet døra og ønsket oss velkommen. Det var tydelig at vi var ventet. Hun var datteren til ham vi skulle besøke. Og ham fant vi i en liten, sparsomt innredet stue. Så kom samtalen i gang. Den dreide seg om de kristnes kamp for sin tro gjennom over 30 års Mao-styre, og hvordan kirken på mirakuløs måte hadde overlevd. Jeg tenkte i mitt stille sinn hvilken betydning kunne vel norsk misjonsvirksomhet ha hatt gjennom så mange år med skjult virksomhet? Da fikk jeg øye på et rundt, utsmykket og innrammet broderi som hang på veggen. Der sto det brodert på norsk: Jesus lever. Her satt jeg altså i en høyblokk i millionbyen Shanghai, hos en ensom enkemann med sin datter, og leste på mitt eget morsmål at «Jesus lever» også for kineserne, fremdeles. Det ble en mektig opplevelse. Deretter begynte kineseren å fortelle om sitt liv «under jorden» i over 30 år. Og vi fikk historien oversatt. Etter hvert begynte jeg å kjenne meg igjen i en person som ble omtalt. Og til slutt ba jeg tolken klarlegge hvem han Broderiet på veggen forteller om at misjon bærer frukt. snakket om. «Asbjørn Aavik,» meddelte tolken meg og fortsatte å fortelle at Aavik hadde vært en av hans nærmeste venner og medarbeidere i den tid misjonærene fikk arbeide i landet. Jeg følte jeg ble kald og stum. Aavik, venn av mine foreldre og min brors svigerfar, hadde vært denne mannens nære venn. Jeg fikk fortalt ham om min tilknytning til Aavik, og da jeg hadde med meg en lommeopptaker, ba jeg ham sende en hilsen til Aavik, som jeg lovte å bringe videre til ham. Den hilsenen fikk jeg med meg. Og da Aavik fikk den avspilt, gjenkjente han både mannen og stemmen hans. Og det budskapet han fikk fra sin tidligere kinesiske medarbeider, gjorde synlig inntrykk på kinavennen Asbjørn Aavik. Den fattige pensjonisten i toppleiligheten sendte oss deretter ut i Shanghais menneskemylder, og vi var preget av undring og takk for det såmannsarbeidet misjonærene i Kina har fått utrette. 19

20 Små minner fra oppveksten i Stavanger i årene Tekst: Halvor Ingebrethsen Mortepumpen har fått innsyn i en kombinert dag- og minnebok, nedtegnet av Stavangermannen Henry Havin, ( ) hvor han minnes ulike sider ved livet i Stavanger fra årsskiftet I korte artikler vil Mortepumpen i hvert nummer gi et lite tilbakeblikk på hendelser og sedvane i byen fra begynnelsen av forrige århundre. Havin var magister i psykologi og tilknyttet Statens filmkontroll, lærer og sensor ved Universitetet i Oslo blant meget, meget annet. Vi fortsetter lesningen og mimringen fra dagliglivet i Stavanger fra 1905 til 1920 årene. Denne gangen skal vi ta for oss en del av de aktiviteter som var daglige på denne tid, både for folk flest og ungdommer i særdeleshet. Lyktemannen Havin har gått inn og sett nærmere på personer som markerte seg ved spesielle oppgaver. Oppgaver som måtte gjøres av mennesker som hadde dette som yrke. I dag er alt mekanisert og automatisert, slik at det nærmest er utenkelig at det som skjer på ulike felt, før var en heldags beskjeftigelse. Han skildrer personen som dukket opp i gatene når mørket falt på for å gi lys til gasslyktene som i løpet av dagen hadde stått der mørke og ventende. Og vi kan kanskje også se for oss «lyktemannen» som vandret gatelangs med tenningsstaven med krok på, over skulderen. Og når han nådde gasslykten, hvordan han profesjonelt løftet den og antente gassen slik at lykten etter hvert la et månegult lys over den nærmeste omegn, tilstrekkelig for å antyde hvor fortauet var og også hvor hjulsporene gikk. Dette var viktig å ha en anelse om når man ferdedes i byens gater, så vel i utkanten som i sentrum. Fra tid til annen hadde lyktemannen også med seg en stige. Denne ble satt opp mot lykta når gatestøv og søle hadde svekket gasslyktens effekt. Og med stødig hånd pusset han glassene slik at området omkring igjen fikk sin del av den sparsomme lysstrålen. Melkemannen var også en daglig opplevelse, da det på den tid «ei sto til rådighed faste utsalg av melk og sådanne produkter». Nei, også det var noe som ble solgt på gaten og som måtte passes opp når den såkalte «melkemannen» var i området. Han utførte sitt arbeide ved hjelp av en to-hjuls kjøredo- 20

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer