HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK

Transkript

1 HJELPEARK 3 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Hva med tiden? Barneoppdragelsens hovedutfordring? Barns levekår har i løpet av 80 og 90-tallet endret seg mye på noen områder. Noen av disse får større innvirkning på oppveksten enn andre. Foreldre jobber mer nå enn før Antall samlivsbrudd øker Det medfører logisk sett mindre tid til barna pr. voksen. Vi kan oppleve det selv ved at hverdagen er mer hesblesende, vi kjenner tidsklemma fra jobb, hjem, samliv og fritid. Vi har høye ambisjoner på det vi gjør. Vi skal både være gode foreldre, dyktige medarbeidere på jobben og gode kjærester for den vi lever sammen med. Dette er ikke lett Et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss når vi har barn er: Hva velger vi å bruke tiden på i denne perioden av livet vårt?? - Jobb/karriere? - Tid til hjemmekos? - Egoistiske fritidssysler? - Aktiviteter sammen med barna? - Økt levestandard - Livskvalitet I en undersøkelse på 90-tallet ble 600 barn i alderen 8-12 år fra hele landet spurt om hvordan de oppfatter forholdet til sine foreldre. Her er noen av svarene: Åpen hengivenhet fra mor og far er det som gir barna mest glede At far viser at han er glad i dem betyr ekstra mye Barn sier de er glade for å få ting, men ved nærmere etterspørring er det først og fremst tanken bak som betyr noe Barna opplever det motsatte av nærhet når de sendes på aktiviteter tre ganger i uka.

2 HJELPEARK 4 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE Tema : Rutiner Barn er fra starten kun opptatt av seg selv. Et spedbarn er alene i verden og foreldre er bare til for å oppfylle det minste lille ønske. På et eller annet tidspunkt må barn lære at det finnes andre mennesker i verden som også har behov og som det må dele oppmerksomheten med. Denne læringen må starte hjemme. Hvor skulle den ellers læres fra starten av? Barn vil mye. En 7-åring har ønsker og behov men har fremdeles ikke full oversikt over konsekvenser og følger av det han eller hun vil. Da brukes alle mulig triks for å få viljen gjennom. Det er ikke galt eller feil, men et barn som skal lære seg å fungere sammen med andre må lære at det ikke alltid kan få viljen sin. For mange foreldre er frasen Ja, men alle de andre får lov. velkjent. Som foreldre blir vi av og til usikre på hva som er vanlig. Hvor lenge er det vanlig at en 7-åring er oppe? Hva med TV-titting? Er det alle programmer som egner seg for sju-åringer? Hvor streng skal en være med lekser? Er det sjuåringen selv som skal bestemme hvem som skal komme i bursdag? FORELDRE SOM STÅR SAMMEN ER STERKE!! Derfor er for eksempel et foreldremiljø på en skole et flott sted å snakke om disse tingene, slik at barna møter en noenlunde felles holdning, og slik at foreldrene seg i mellom kan gjennomskue alle andre får lov trikset. Mer info kan du for eksempel finne på OPPGAVE: Dersom dere trenger det, bruker dere spørsmålene nedenfor som utgangspunkt for en samtale, eller dere tar den innfallsvinkelen dere mener er naturlig til temaet: Hva tenker dere om TV og leggetid? Bursdager kan være en utfordring. Innenfor et skolemiljø ønsker en at alle skal føle seg inkludert. Bør barna selv bestemme hvem som skal få komme i bursdag? Er det noen som alltid blir glemt? Hvordan skal vi hindre det?

3 IDEARK FORELDRESAMLING 1 2. årstrinn Aktiviteter, opplevelser, fellesskap Samlingen skal være med på å skape fellesskap mellom foreldre og barn. Det bør derfor legges opp til en trivelig opplevelse. Mange skoler har uteaktiviteter, turer ol. på programmet. Ideer til opplegg: Samlingene kan være på skolen i klasserommet, gymsalen, hjemme hos noen, ute på fotballbanen, på lekeplassen. Kvelden kan begynne eller avsluttes med felles kveldsmat Ideer til aktiviteter (noe avhengig av årstiden og vær): Se ideark for 1. årstrinn. I tillegg kan det være aktuelt med: Leseaktiviteter på skolen evt. i samarbeid med lærere Skummel refleksskattejakt med lommelykt en mørk kveld Skileik på skolens område eller et annet sted Hjørnefotball i gymsalen Gulvfillehockey i gymsalen Se hefte med ideer til leker bakerst i permen!

4 IDEARK FORELDRESAMLING 2 2. årstrinn Samlingen kan være lagt til et vanlig foreldremøte i løpet av året, eller som en egen kveld. Denne samlingen er bare for foreldrene. Ideer til opplegg: Vi regner med at dere ikke har brukt opp de hvite hjelpearkene fra 1. årstrinn. Temakvelden kan derfor gjerne ta utgangspunkt i ett av de temaene som er beskrevet der. Arkene kan brukes som innledning av den som leder møtet, eller de kan brukes direkte i gruppearbeidene underveis. Det er viktig at den som skal lede møtet har lest igjennom hjelpearket og vet hva som skal foregå, og har tenkt på hvordan. I tillegg er det laget et eget Hjelpeark 4 med et nytt tema for 2. årstrinn. Informasjonsarkene om 6-7-åringene kan også danne utgangspunkt for en temakveld. De kan også deles ut til deltakerne som et eget ark som den enkelte tar med seg og studerer på egenhånd. Samlingen kan være på skolen i klasserommet eller et annet rom, eller hjemme hos noen. Det er viktig å få alle foreldrene til å komme og føle seg trygge og velkomne. Å legge inn felles kveldsmat i løpet av samlingen er ofte vellykket. Det går an å få tak i en innleder som snakker om temaet. PPT, helsesøster, barnevern og andre kan brukes. De fleste vil likevel klare å håndtere dette på en god måte på egen hånd. HUSK. Her er det vanlige mennesker med en felles interesse i barna som er samlet. Forslag til gjennomføring: 1. Velkommen v/foreldrekontakt eller andre 2. Presentasjon av temaet. Se hjelpeark eller bruke en innleder. Det deles i grupper. Samtale ut fra hjelpearkene. Ca min. 3. Lufting av tanker i fellesskap. Ca. 15 min. 4. Kveldsmat?, evt. kaffe og noe å bite i under gruppe samtalen. LYKKE TIL!

5 FORELDRENETTVERK 2. ÅRSTRINN Skoleåret: Kort oppsummering fra 1. samling: Kort oppsummering fra 2. samling: Andre kommentarer: Foreldrekontakt sign:

6 God fortsettelse i 2. skoleår? Miljøskapende familienettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje 10 og for noen opp til 13 år. Da blir felleskapet mellom barna og foreldrene viktig for trivsel og oppvekst. Gran kommune har i sin Ruspolitiske handlingsplan gått inn for at det skal opprettes miljøskapende foreldrenettverk på så mange skoler som mulig. Da er det naturlig å starte med 1. årstrinn slik dere gjorde i fjor. Da fikk foreldrene tilbud om hjelp til å starte dette arbeidet. Nå er det fortsettelsen det gjelder. Vedlagt finner dere en bunke ark som skal settes inn i permen klassen deres fikk i fjor. Dette håper vi kan inspirere dere til å jobbe videre med foreldrenettverket også dette året. Dette er et frivillig tilbud som det er opp til dere som foreldre å gjøre noe ut av. Vi håper mange viderefører opplegget fra første skoleår. Opplegget er et samarbeid mellom helsetjenesten, NAV og grunnskolen

7 FAKTAARK FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE 7 - ÅRINGENE 7-åringene er ikke så ulike 6-åringene. Det henvises derfor også til faktaarket om denne aldersgruppa. Motorisk sett beveger de seg nå mot en roligere fase og kommer mer i takt med seg sjøl igjen. På skolen er de ikke lenger de minste. De har nå ett års erfaring og rutine, noe som gir dem større trygghet i hverdagen. Dette blir viktig, nå som de i størree gard går mot å utforske verden på egen hånd.

8 HJELPEARK 1 FORELDRENETTVERK GRAN KOMMUNE INNLEDNING: Hva gjør livet verdt å leve? Tema : Det gode liv? Dag Hareide spurte, på oppdrag fra fylkesmann Oddvar Nordli i Hedmark, tusen hedmarkinger dette spørsmålet. Han fikk mange svar. Her er noen eksempler: Frisk natur Erfaringen med at jeg har vært til nytte Venner som bryr seg om meg Barn som vokser og utfolder sine egenskaper Det synlige fellesskapet rundt matbordet Fiske og bærtur Ha en jobb som jeg trives med Privilegiet at jeg er frisk Spenningen på en fotballkamp Å kunne oppleve noe sammen med andre mennesker Å ha muligheten til å kunne bruke mine egne evner Å gå på konsert, kino og teater Ved å sortere disse svarene fant han ut at de grovt kunne deles i to grupper: 1. De svarene som viste behov for å vite at det er noen som er glad i meg - a. noen jeg kan kjenne nærhet til b. noen jeg kan vise ømhet for c. noen som bryr seg om meg 2. De svarene som viste behovet for anerkjennelse a. at jeg kan få ros for noe b. at jeg får ansvar og oppgaver jeg mestrer c. at jeg kan bety noe for andre d. at jeg opplever å være akseptert Barn som får leve i samvær med voksne som bidrar til at disse to forholdene blir oppfylt har gode sjanser for å utvikle seg på en god måte.

9 HJELPEARK 2 FORELDRENETTVERK Gran kommune Tema : Barns selvbilde SELVBILDE Hvordan andre reagerer på oss er av stor betydning for hva slags selvbilde vi utvikler. Vi som voksne og foreldre er barnas viktigste tilbakemelder i hverdagen deres. Derfor er det av betydning å være klar over hvordan mine tilbakemeldinger fungerer på barna: Oppbyggende reaksjoner: Nedbrytende reaksjoner: - Få vite at jeg er verdt noe - Jevnlig hakking og kyldring - Ros for prestasjoner - Stadig fokus på det som er feil - Anerkjennelse - Fokus på utilstrekkelighet - Respekt - Tar mannen istedenfor ballen - Vi er glade i deg (si det!) Gode sjanser for: Større sjanser for: - Realistisk oppfatning av seg selv - Negativ oppfatning av seg selv - Selvstendighet - Aggresjon - Evne til omsorg og ansvar for andre - Kulde - Innlevelsesevne - Usikkerhet - Trygghet - Uselvstendighet ET POSITIVT SELVBILDE ET NEGATIVT SELVBILDE DETTE FORMES FRA BARNETS FØRSTE ÅNDEDRAG!! Det er altså i stor grad vår omgang med våre egne og andres barn som former barnas selvbilde og muligheter for positiv eller negativ utvikling. Det er derfor viktig at vi er bevisst på hvordan vi omgås barna våre.

10