Vi velger. SAMFUNNSFAG Kapittel 6. Læreplanmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi velger. SAMFUNNSFAG Kapittel 6. Læreplanmål"

Transkript

1 SAMFUNNSFAG Kapittel 6 Vi velger 92 SAMFUNNSFAG Kapittel 6 VI VELGER Her skal du lære: om å ta gode valg om hvorfor vi har regler om hva vi kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge Å lære å tenke Her skal du lære: Samfunnsfaget har mange og ambisiøse mål. I avsnittet om formål med faget i læreplanen står det at «Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking». Selv om disse ordene kanskje ikke hører med blant de ordene og begrepene en andreklassing skal kunne, er andreklassingen slett ikke for liten til å erfare hva ordene innebærer. Gjennom aktivitetene i dette kapitlet ønsker vi å gi elevene erfaring med å uttrykke egne meninger og med å begrunne meningene sine. Gjennom øvelser med elementer av lek, men med en fast struktur, ønsker vi å vise elevene hvordan de kan tenke, ikke hva de skal tenke. Dette er også sentralt i lære planens omtale av grunnleggende muntlige ferdigheter i samfunnsfag, der det heter at «Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik». Læreplanmål Gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vera både gjevande og konfliktfylte. (Utforskaren) Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og deltai demokratiske avgjersler i skolesamfunnet. (Samfunnskunnskap) Elevens mål for kapitlet om å ta gode valg om hvorfor vi har regler om hva vi kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge Tenkepauser og myldrende faglig prat I hele Mylder legger vi vekt på åpne spørsmål. I dette kapitlet, som handler om å ta valg og begrunne meninger, blir slike spørsmål ekstra viktige. Spørsmål som har flere mulige svar, gir større spillerom for deltakelse fra alle i elevgruppa. En god måte å arbeide med slike spørsmål på, er å ha fast struktur på samtalen. La elevene jobbe med en læringspartner eller i grupper på tre eller fire. Still spørsmålet, og legg inn en tenkepause på ett til to minutter der elevene eventuelt kan skrive eller tegne sitt svar på loggark. Tenkepausen anerkjenner at det å tenke er et arbeid. La så elevene diskutere mulige svar. Det at elevene diskuterer med en læringspartner eller gruppe, fører til at alle er muntlig aktive. Når elevene har diskutert med læringspartneren sin eller med gruppa, kan én eller flere elever få gi sitt svar på spørsmålet høyt i klassen. Det fins flere måter å gjøre dette litt spennende på: Terningkast: Hver gruppe har et tall. Hvilken gruppe som skal svare, bestemmes ved hjelp av terningkast. Det fins mange forskjellige slags terninger, med opptil 30 sider. Trekk et tall: Hver gruppe har et nummer, og du trekker nummerlapp. Trekk et navn: Navnet på alle elevene er skrevet på ispinner. Den eleven som blir trukket, svarer på vegne av gruppa, og har lov til å gi ordet til flere i gruppa. På noen spørsmål kan det være fint at alle gruppene formidler sitt svar til hele klassen. Da går det an å sette en stol foran i klasserommet, som er en slags talerstol eller «speakers corner». En fra hver gruppe kommer fram etter tur og svarer for sin gruppe. Å ta stilling og uttrykke meninger i en strukturert klassesamtale I dette kapitlet introduserer vi elevene for noen øvelser i filosofisk samtale, der de i forlengelse av spørsmål og tenkepauser på ulike måter viser hvordan de tar stilling til spørsmål og begrunner svarene de kommer fram til. Et hovedpoeng her er at selve arbeidsmåten og strukturen gir rammer som på en svært konkret måte støtter og lærer barna å reflektere, treffe begrunnede valg og stå for valgene de treffer. Sammenliknet med en vanlig samtale har denne strukturen og arbeidsmåten klare fortrinn: Den gir rom for alles deltakelse, er demokratisk i formen og har elementer av lek med klare spilleregler. Denne arbeidsmåten er inspirert Litteraturtips FOR LÆRER Børresen, B. og Malmhester, B: La barna filosofere. Den filosofiske samtale i skolen. Høyskoleforlaget, 2003 Børresen, B. og Malmhester, B: Tenke sammen. Å arbeide med filosofi. Aschehoug, 2006 Børresen, B., Olsholt, Ø. og Schjelderup, A.: Filosofi i skolen. Universitetsforlaget, 1999 FOR ELEVER Brenifier, O.: Motsetningenes filosofi: store tanker for små hoder. Cappelen Damm, 2009 av Beate Børresen og Bo Malmhester, som har skrevet flere bøker om barn og filosofi. Å ta stilling til en mening Det går an å vise hva vi mener med å reise oss eller bli sittende. Skriv en mening eller en påstand på tavla. Gi elevene en tenkepause. De som er enige i påstanden, kan reise seg, de som er uenige, kan bli sittende (eller motsatt). Gi eleven en ny tenkepause, der de får i oppgave å tenke på hvorfor de er enige eller uenige de skal altså gi en begrunnelse for meningen sin. Trekk navnelapper, slik at noen fra hver side begrunner høyt for hele klassen. Det går også an å vise sin mening ved å plassere seg i hver sin ende av et hoppetau. Etter at klassen har hørt noen begrunnelser, kan læreren spørre om noen elever skiftet mening etter å ha hørt andres begrunnelser. Ved å sette ord på og vise hva vi tenker, kan vi samtidig undersøke hvorfor vi tenker slik vi gjør. Filosofisk samtale blir slik en måte å forstå oss selv og verden på, der vi sammen undersøker og forholder oss kritisk til påstander og meninger på en saklig måte. Filosofisk samtale gir øvelse i god samtalepraksis der dialog og lytting er like viktig som å overbevise andre om at egne meninger er «riktige». Brenifier, O.: Hva tenker du om livet? Oslo: Omnipax, 2005 Brenifier, O.: Hva tenker du om godt og vondt? Omnipax, 2005 SANGER «Din tanke er fri» «Tenke sjæl» Sangene fins på Mylder 2, CD 2. SENTRALE ORD OG BEGREPER Velge, uenig, enig, begrunnelse, argument, regler, ansvar, rektor, elevråd, elevrådsrepresentant, vararepresentant, stemme, folkevalgt, valg, samarbeide, statsminister, konge a b

2 Side 92 Vi velger Arbeidsboka Side 66 og side 67 Kunne samtale om det å ta valg og velge SAMFUNNSFAG Kapittel 6 VI VELGER Her skal du lære: om å ta gode valg om hvorfor vi har regler om hva vi kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer på skolen, hjemme og i Norge SAMFUNNSFAG Kapittel 66 VI VELGER Skriv Skriv ferdig ordene Skriv Hva ser du? SAMFUNNSFAG Skriv fem «Jeg ser»-setninger til bildet til venstre. Jeg ser Kapittel 6: VI VELGER Illustrasjonen viser flere situasjoner i skolegården som handler om valg eller konsekvenser av valg. Noen skal spille fotball og velger spillere til lag. En elev deler ut bursdagsinvitasjoner, og jenta i bakgrunnen får ikke invitasjon. En gruppe barn leker sammen i skolegården, og en jente står alene for seg selv, ser bort på barna som leker, og er tydelig lei seg eller sint. I samtalen kan vi forsøke å få elevene til å forstå at slike situasjoner oppstår fordi vi velger å oppføre oss på den ene eller den andre måten, at valgene våre har konsekvenser hele tiden. Hva ser du på bildet? To elever står alene og får ikke være med. Hva kan ha skjedd her? Hvorfor tror dere de ikke har noen å leke med? En elev tar ut lag til fotballkamp. Går det an å dele inn i lag på en rettferdig måte? Har noen av dere opplevd å ikke få være med på leken noen gang? Hvordan opplevde dere det? (Du som er lærer: By gjerne på historier fra egen oppvekst her.) sammen overskriften sammen: VI VELGER. Hva tror du kapitlet skal handle om? elevens mål for kapitlet sammen: «Her skal du lære» Tenk sammen: Hva betyr det å ta gode valg? Hva er et dårlig valg? Gi eksempler på et godt og et dårlig valg. 92 Tenk sammen ta stilling til en mening 1. Skriv på tavla: «Det er greit å gi bursdagsinvitasjoner bare til noen få og ikke alle i klassen.» Si: Dette er en mening, eller dette er en påstand. Nå får dere en tenkepause. Tenk etter om du er enig eller uenig i meningen/påstanden. 2. Etter kort tenkepause: De som er enige i meningen, kan reise seg. De som er uenige, kan bli sittende. 3. Etter at barna har vist hva de mener, får de en ny tenkepause. Du som er enig i meningen: Hvorfor er du enig? Du som er uenig: Hvorfor er du uenig? 4. Når elevene har tenkt litt, kan du trekke navnelapp (ev. ispinne med navn på) eller slå terningen (elevene må i så fall ha fått et tall på forhånd). Den som blir trukket ut, gir sin begrunnelse. Sørg for at elever fra begge sider får gi begrunnelse. 5. Til slutt: Er det noen som har skiftet mening etter å ha hørt de andres begrunnelser? F j ell l A lene V ii V e l g e Fotb a l l nke Må l Skriv Skriv inn ordene på riktig sted. uvenner forskjellig ulike uenig bra Det går an å velge. uenig bra forskjellig Å være er ikke det samme som å være. ulike uvenner Det er at vi har meninger a 92b

3 Side 93 Å velge Arbeidsboka Kunne fortelle om tre valg du må ta på en vanlig dag Kunne fortelle om hva du kan velge for å være en god venn Med illustrasjonene, teksten og spørsmålene under «Snakk sammen» i boka ønsker vi å gjøre elevene bevisste på at de hele tiden tar valg selv om de ikke tenker over det. Vi ønsker å bevisstgjøre dem om at noen valg har konsekvenser bare for oss selv, mens andre valg har konsekvenser for andre. Hva ser dere på bildene i boka? Hva må gutten med kapsene velge mellom? Har du selv valgt de klærne du har på deg i dag? Hva må jenta på veien velge mellom? Har du noen gang lurt på hvilken vei du skal gå? Husker du noe om hva du tenkte da du skulle velge vei? Hvilke valg må du gjøre når du spiller sjakk? Hva kan et godt valg være når du spiller sjakk? Har du gjort et dårlig valg en gang du spilte sjakk? Hva må jenta nederst på siden velge mellom? Hva ville du ha valgt hvis du var henne? sammen overskriften og den første teksten sammen. én og én setning som begynner med «Vi kan ikke». Som en konsekvens av det dere sier i «Vi kan ikke»-setningene lager dere setninger som begynner med «Vi kan velge». Eksempel: «Vi kan velge å være sammen med én eller flere venner.» Å VELGE Hver dag må vi velge. Ofte er det flere ting å velge mellom. Vi kan ikke være sammen med alle. Vi kan ikke spise alt. Vi kan ikke ha på oss alt. Vi kan ikke gjøre alt. Har du tatt noen valg i dag? Hvilke? Når er det lett å velge? Hvorfor? Når er det vanskelig å velge? Hvorfor? Fortell om en gang du var en god venn. Hva valgte du å gjøre da? Usunt eller sunt? Noen ganger er det vanskelig å velge! Forslag til lekser Spør noen hjemme om hvilke valg de har gjort i dag. Spør om de kan fortelle om en gang det var vanskelig å velge. Fortell om valgene i klassen først til lærings partneren og så til hele klassen. Er det noen valg som går igjen? 93 Side I oppgavene på s får elevene på ulike måter arbeide med personlige valg, hva de velger hvis bare de får bestemme. Flere av oppgavene kan dere oppsummere i fellesskap etter at elevene har gjort dem. La elevene vise og fortelle til læringspartneren hva de har tegnet og skrevet, før de som har lyst, kan vise og fortelle for hele klassen. Side 69: Hva velger du? Til denne øvelsen kan elevene også lage stolpediagram og undersøke hvor mange elever som har valgt de ulike tingene. Side 71: Hva velger du? Når elevene har gjort denne øvelsen individuelt, kan dere oppsummere hvert valg i Tenk sammen snakk med læringspartner Ta for dere ett og ett spørsmål i boka. Snakk sammen med læringspartneren først, slik at alle får være aktive, og trekk ut noen som svarer i plenum til slutt. Bruk navnelapper, navn på ispinner eller terning. Når noen har fortalt, kan du spørre om noen andre har fortalt om det samme. Eventuelt går det an å lage en enkel statistikk med tellestreker og stolpediagram til noen av utsagnene. Har du tatt noen valg i dag? Hvilke? Når er det lett å velge? Hvorfor? Når er det vanskelig å velge? Hvorfor? Fortell om en gang du var en god venn. Hva valgte du å gjøre da? oppgaven på følgende måte: Legg et hoppetau (eller et annet tau) ut i klasserommet eller i korridoren utenfor. Elevene som har valgt godteri, går til den ene enden av hoppetauet, mens de som har valgt det andre alternativet, grønnsaker, går til den andre enden. Tell opp hvor mange som har valgt hvert alternativ. Når elevene står der, kan du gi dem en tenkepause. I tenkepausen skal de tenke på hvorfor de valgte som de gjorde, de skal gi en begrunnelse for valget sitt. Trekk et navn (navnelapper/ navn på ispinner), og la noen elever i hver ende av tauet begrunne valget sitt. Gå gjennom de andre valgalternativene på samme måte. Husk å telle for hver gang, så kan elevene lage stolpediagram etterpå. Tenk sammen ta stilling til en mening 1. Skriv på tavla: «Jeg syns barn skal få spise godteri hver dag.» Si: Dette er en mening, eller en påstand. Nå får dere en tenkepause. Tenk etter om du er enig eller uenig i meningen/påstanden. (Se videre framgangsmåte på side 92 her i Lærerens bok.) 93a 93b

4 Side 94 Å velge sammen Kunne forklare at det å være uenig betyr å ha ulike meninger Kunne fortelle hva vi kan gjøre når vi skal velge noe sammen Det å velge noe sammen handler om mange ting. For at 2.-klassinger best skal forstå hvordan vi kan gå fram når vi skal velge noe sammen, er det best å snakke om konkrete eksempler hva vi skal velge sammen. Så kan vi snakke om hvordan vi skal gå fram. Før vi blir enige om noe, er det viktig at vi lytter til hverandre. Det er som regel alltid ulike meninger i en gruppe.først må vi vite hva saken gjelder, så må vi lytte til de ulike meningene og argumentene for meningene. Så, etter å ha lyttet til hverandre, kan vi velge. Her kan det være lurt å lese første avsnitt på siden sammen først, og så gjøre øvelsen under «Tenk sammen». På den måten har elevene et bedre utgangspunkt for å arbeide med spørsmålene under. sammen overskriften. Hva tror du teksten skal handle om? teksten sammen. Se på bildet av gutten og jenta. Kanskje de vil leke sammen og skal bestemme hva de vil leke? Har du forslag til hva de kan gjøre? La elevene diskutere med læringspartner før du lar noen komme med forslag til svar. 94 Å velge sammen Når vi skal velge noe sammen med andre, er vi ikke alltid enige om hva vi skal velge. Å være uenig er ikke det samme som å være uvenner. Å være uenig betyr at vi har ulike meninger. Det er bra at vi har ulike meninger. Når er det bra å velge sammen med noen? Hvorfor? Hvordan kan vi velge noe sammen når vi ikke er enige? Er det mulig å velge slik at alle får det bra? Hvorfor kan det være bra at vi har ulike meninger? Fortell om en ting du har valgt sammen med venner. La elevene diskutere spørsmålene i boka sammen med læringspartner først, så har alle vært muntlig aktive før dere snakker sammen i plenum. Trekk gjerne navnelapp/ispinne med navn på, eller slå terning. Tenk sammen: Hva skal vi gjøre i kosetimen? Tenk dere at alle i klassen har vært veldig flinke til å arbeide konsentrert og stille i lang tid. (Noen klasser bruker for eksempel å tenne et stearinlys når det skal være konsentrert arbeidsro i klassen, og gir klassen en felles belønning når lyset er brent ned.) Nå skal dere få bestemme hva dere skal gjøre i en hel skoletime. Hvordan skal dere bli enige? La elevene diskutere med læringspartner før dere snakker sammen i hel klasse. Etterpå kan du eventuelt introdusere framgangsmåten under. 1. Alle skriver ett forslag på en lapp. 2. Lærer samler inn lappene, leser opp og skriver på tavla. Sett tellestrek der flere foreslår det samme. Her går det an å stoppe og se hvilket forslag som får flest tellestreker. Men det kan være fint å fortsette øvelsen: 3. opp ett og ett forslag, og si: De som mener dette er et bra forslag, kan reise seg. De som mener det ikke er et bra forslag, kan bli sittende. 4. Tenkepause. Tenk over hvorfor du mener forslaget er bra eller ikke bra. 5. Trekk nummer eller lapper/ispinner med navn på og la noen av elevene begrunne meningen sin. 6. Når alle forslagene er gjennomgått på denne måten, kan du sette et tall ved hvert forslag. La elevene stemme på ett forslag ved å skrive tallet ved siden av dette forslaget på en lapp. Forslaget som får flest stemmer, vinner. Hvis det er jevnt mellom to forslag, går det kanskje an å finne en løsning i fellesskap. Arbeidsboka Side Superhelt-undersøkelse Den enkelte eleven skal spørre ti personer. Det går selvsagt an å spørre flere. Hvis dere foretar undersøkelsen bare i klassen, kan dere til slutt også ta for dere én og én superhelt-egenskap, spørre hvem som har valgt akkurat denne, gi tenkepause og spørre etter begrunnelse for valget. I denne oppgaven kan elevene også få i oppdrag å foreta undersøkelsen i andre klasser og på andre klassetrinn på skolen. To og to elever kan besøke én klasse. Den ene eleven kan intervjue jentene, den andre eleven kan intervjue guttene. Er det tydelige forskjeller mellom klassetrinnene? Er det tydelige forskjeller mellom gutter og jenter? 94a 94b

5 Side 95 Å velge noe annet Kunne fortelle om en gang du valgte noe annet enn de andre Kunne forklare hvorfor det er viktig at vi har ulike meninger og velger forskjellig I noen barnemiljøer utvikler det seg et slags enighetstyranni, der noen og ofte de populære og «kule» elevene setter standard for hva som er kult å gjøre og mene, både i fritiden og på skolen. Dette er ofte mer tydelig i høyere klassetrinn, men desto viktigere er det å snakke om det så tidlig som i andre klasse. Det er bra og viktig at vi liker forskjellige ting, at vi er uenige og velger forskjellig enten det gjelder klær, fritidsaktiviteter, superhelter eller andre ting. Å velge noe annet Det går an å velge forskjellig. Vi liker forskjellige ting og velger forskjellige ting. Det er fint. Hva tenker du når noen velger noe annet enn deg? Fortell om en gang du valgte noe annet enn de andre. Jeg er keeper! Nei, jeg! Jeg skal begynne på turning. og jeg... Jeg også! Jeg òg! Vi skal begynne på fotball. Hvordan hadde det blitt hvis alle valgte det samme? Nei, jeg er! 95 Gjett hva jeg liker best? Hver elev får to A4-ark som de skal dele i fire, slik at de har åtte lapper hver. (Her kan du lære dem «trikset» med å brette før de klipper.) Elevene skal tegne eller skrive på lappene slik at de får «lappepar» i følgende kategorier: Farge (favorittfargen på én lapp, en annen farge på den andre) Mat (favorittmat på én lapp, noe annen mat på den andre) Innelek (favorittlek inne på én lapp, en annen innelek på den andre) Utelek (favorittlek ute på én lapp, en annen utelek på den andre) La elevene sitte sammen to og to. Elev 1 legger fram ett av lappeparene og spør elev 2: Gjett hva jeg liker best, rød eller grønn? Elev 2 får ett poeng for hvert riktige svar. Elev 1 har et ark til å skrive en tellestrek for hvert riktig svar. Når elev 1 er gjennom sine fire kategorier, er det elev 2 sin tur til å legge fram sine lappepar. Spålapp Vi kan bruke en vanlig, gammeldags spålapp både til å øve på regneferdigheter, øve oss på å ta enkle valg, og til å arbeide med noen av spørsmålene i boka. 1. Ta et A4-ark og brett det slik at du får et kvadrat. 2. Klipp bort det som er til overs. Brett arket hjørne mot hjørne to ganger slik at du får et «kryss» på arket. 3. Brett hvert av de fire hjørnene inn mot midten. 4. Snu lappen rundt, og brett hvert av de fire hjørnene inn mot midten. 5. Snu og fargelegg firkantene. 6. Skriv et tall eller mattestykke inne i hver trekant. 7. Løft opp klaffene, og skriv spørsmål som innebærer valg: Hva er favorittfargen din? Hva vil du helst være modig eller snill? Hva er favorittmaten din? Hvilken dag i uka er yndlingsdagen din? Hva gjør en god venn? sammen overskriften sammen. Hva tror du teksten skal handle om? teksten i første avsnitt og snakkeboblene. spørsmålet over den nederste tegningen og snakkeboblene i tegningen sammen. Forsøk å svare på spørsmålet først med læringspartner, så i plenum. Forslag til lekser La elevene lage en spålapp. Dere kan i fellesskap bestemme hva slags innhold den skal ha, eller du kan la elevene velge fritt. Barna øverst på siden har valgt forskjellige ting å gjøre i fritiden. Hva har du valgt å gjøre i fritiden? La elevene snakke med læringspartneren først. Skriv så opp elevenes ulike fritidsaktiviteter i en liste i Tavleboka eller på tavla. Hvorfor valgte du å begynne med fritidsaktiviteten eller -aktivitetene? Fordi du hadde lyst selv? Fordi en venn anbefalte det til deg? Fordi foreldrene dine eller storesøsken syntes du skulle velge det? Hva tenker du når noen velger noe annet enn deg? 95a 95b

6 Side Elevens mål for sidene Kunne fortelle om situasjoner der noen andre har valgt for oss Kunne fortelle hva det betyr å ta ansvar Hvem bestemmer? Når andre bestemmer HVEM BESTEMMER? Hver dag gjør vi mange ting som andre har valgt og bestemt for oss. Noen ganger syns vi det er bra. Andre ganger liker vi det ikke. På skolen har vi regler som er bestemt for at alle skal ha det bra. Jeg vil fortelle! Det var min tur! Nå må du stå opp! Når andre bestemmer Hjemme og på skolen er det de voksne som bestemmer mest. Selv om du gjerne skulle bestemt mer og du syns det de voksne bestemmer er dumt, kan du være glad for at det er sånn. Det betyr at de voksne tar ansvar for deg. Se på bildet. Hva viser at de voksne tar ansvar for barna? Skrive tanker og meninger på loggark 1. Fortell om en gang du syntes det var bra at noen andre bestemte for deg. 2. Fortell om en gang du syntes det var dumt at noen andre bestemte for deg. Elevene kan skrive om flere enn én gang på hvert punkt. La elevene lese opp svarene sine for læringspartner først, deretter høyt i klassen. Forslag til lekser Skriv ned hvilke valg du har tatt i løpet av en hel dag. Skriv ned det som noen andre bestemte for deg. Nå må du stå opp! 96 Rekk opp hånda først, det er regelen. Mange av valgene andre gjør for oss i løpet av en dag, tenker vi kanskje ikke på som valg. Noen av elevene tar kanskje på seg de klærne som mor eller far har lagt fram, og tenker ikke på at noen har valgt dem ut. For andre elever er det kanskje utenkelig å ikke velge ut selv de klærne de vil ha på seg. Andre valg eller konsekvenser av valg, som elevene kanskje ikke tenker over, kan være hva familien skal spise til middag, hvilke fag som står på timeplanen, hva de har i lekse hver uke, leggetider, når de må stå opp om morgenen, eller hvor lite eller mye de får spille dataspill eller være på internett. Målet med sidene er å bli bevisst på at små og store valg inngår i de aller fleste situasjoner vi opplever i løpet av en dag. Et annet mål er å bli bevisst på at det å ta ansvar innebærer å ta gode valg for seg selv og andre. 97 SIDE 96 og snakk sammen overskriftene og se på bildene. det som står i snakkeboblene. Hvem bestemmer på det øverste bildet? Hva har pappaen bestemt? Hvorfor bestemmer pappaen som han gjør? Hvem bestemmer når du må stå opp om morgenen? Er det noen dager du bestemmer selv når du vil stå opp? Hvem bestemmer på det nederste bildet? Hva bestemmer læreren? Hvorfor bestemmer læreren som hun gjør? SIDE 97 og snakk sammen overskriften og se på bildet under. Hva betyr det å ta ansvar? Hva er det på bildet som viser at de voksne tar ansvar for barna? Hvis det å ta ansvar betyr å passe på, kan du fortelle om én eller flere ganger noen voksne tok ansvar for deg? Fortell om en gang du tok ansvar for noe eller noen. Hva skjedde, og hva gjorde du? Fortell om en gang noen tok ansvar for deg. Hva skjedde? 96 97a 96 97b

7 Side Elevens mål for sidene Kunne fortelle om to regler i en sport eller et spill Regler Teksten i boka tar utgangspunkt i tegneseriestripen der Tommy og Tigern spiller Tommyball et spill som har én fast regel: De må lage nye regler hele tiden, og hver regel kan brukes bare én gang. Selve fortellingen er litt komplisert språklig, så det kan være en fordel å snakke sammen om hva den handler om, før dere leser den sammen. sammen overskriftene og se på bildene. Hva tror du teksten skal handle om? tekstene sammen Spiller noen av dere et ballspill? Kan dere noen regler for ballspillet? Hva skjer hvis reglene blir brutt? Hvorfor har vi regler i spillet? Hva er reglene i Tommyball? Tror du det er lett eller vanskelig å spille Tommyball? Hvorfor? Arbeidsboka Side REGLER Du kan bestemme at du vil spille fotball, men på banen er det dommeren som bestemmer. Dommeren bestemmer, men han må følge reglene. Spilleregler Tommy og Tigern pleier å spille et ballspill de har funnet opp selv. Spillet heter Tommyball. Den eneste faste regelen i Tommyball er at de må lage nye regler hele tiden. Og en regel kan bare brukes én gang. Tror du det er lett eller vanskelig å spille Tommyball? Hvorfor? Fortell om to regler i en sport eller et spill. Snu og les Tommyball Ti på topp leker og aktiviteter i skolegården om hvor mange forskjellige leker det går an å leke i skolegården. Noter på tavla. opp lekene og aktivitetene én etter én, og spør: Hvem har lekt? Skriv tellestreker og tall for hver aktivitet. Lag en liste som kan henge i klasserommet, så kan elevene selv gå dit og se hvis de lurer på hva de skal finne på. Lære bort en lek ute Del klassen inn i grupper, for eksempel slik: Be elevene om å lage en lang rekke etter når de har bursdag, fra januar til desember. Del så rekka inn i grupper på fire eller fem elever. Elevene i gruppa får et tall hver, dette må de så huske. Læreren har skrevet de samme tallene på lapper og trekker et tall (ev. kan du også slå en terning). De elevene som har tallet, skal velge en lek eller aktivitet for resten av gruppa si. Eleven som har valgt, skal fortelle resten av gruppa hva leken/aktiviteten går ut på, og forklare reglene. Dette opplegget kan gå over en lengre periode, for det er et poeng at elevene skal kunne gjennomføre lekene eller aktivitetene som blir valgt. 99 Forslag til lekser Spør noen voksne hjemme om de kan lære bort en lek eller et spill de pleide å leke eller spille da de gikk i 2. klasse a 98 99b

8 Side Elevens mål for sidene Kunne fortelle om hvilke regler som gjelder hjemme Kunne fortelle om hvilke ting du får være med på å bestemme hjemme Kunne fortelle om hvilke ting du ikke får være med på å bestemme hjemme Hvem bestemmer hjemme? 100 Hvem bestemmer hjemme? Husk regelen vår. Først rydde av bordet og gjøre lekser... Hjemme bestemmer de voksne mest. Selv om de voksne bestemmer, må de tenke på hva som er best for hele familien. Noen ganger får barna være med på å bestemme. Velg du!... så kan du få spille. Sukk... Hva vil du ha på matpakka? Jeg vil på hytta. Til mormor Når syns du det er bra at noen andre har bestemt for deg? Hvorfor? Når syns du det er dumt at noen andre har bestemt for deg? Hvorfor? Fortell om en gang noe var urettferdig. Var det noen som valgte noe da? Oppgave Hvem bestemmer når du skal legge deg? Hvem bestemmer hva du skal ha på deg? Hvem bestemmer hva dere skal ha til middag? Hvor skal vi reise på ferie i år? Jorda rundt! Forslag til lekser Oppgaver og ansvar hjemme Skriv ned minst sju oppgaver som må gjøres hjemme i løpet av en dag. Hvem har ansvaret for oppgavene? Er det noen av oppgavene du kan gjøre? Skriv et forslag til hvordan oppgavene kan rettferdig fordeles i familien. 101 Når elevene forteller om regler hjemme og ting de får eller ikke får være med på å bestemme hjemme, kan vi få innblikk i mange ulike familiekulturer og praksiser. En grunnholdning her er at fordi menneskene i ulike familier er forskjellige, så vil reglene i ulike familier også bli forskjellige. Noen er strenge og har mange regler, mens andre er svært liberale og har nesten ingen regler i det hele tatt. Begge ytterpunktene er resultat av valg. og snakk sammen overskriften. Hva tror du teksten skal handle om? teksten i snakkeboblene øverst på s Hva er regelen for dataspill hos denne familien? Hvilke regler for dataspill har du? Hvis du fikk bestemme, hvilke regler for dataspill ville du ha valgt? Utforskeren Hva bestemmer andreklassinger hjemme? La elevene i klassen intervjue hverandre. Resultatene kan presenteres i et stolpediagram. teksten i snakkeboblene nederst på s Hvem er det som velger her? Hvem pleier å bestemme hva du skal ha på matpakka di? Hvis du fikk velge helt selv, hva ville du hatt på matpakka? teksten i snakkeboblene øverst på s Hva skal denne familien velge? Hvor mange ulike meninger er det i familien? Hvordan kan de velge ett sted hvor de skal reise på ferie sammen? Hvis du fikk velge helt selv, hvor ville du ha reist på ferie med familien? Regler hjemme Husker du noen regler dere har hjemme? når dere spiser? når du skal legge deg? når du leker med venner eller søsken? Har du et forslag til en ny regel som er bra hjemme? Fortell hvorfor du syns den er bra. Tenkepause. La elevene fortelle til hverandre to og to først, så felles i klassen. Skriv eventuelt opp forslag til nye regler a b

9 Side 102 Hvem bestemmer i klasserommet? Kunne fortelle om tre regler som gjelder i klasserommet Kunne fortelle om hva i klasserommet elevene kan være med på å bestemme over I noen klasser er det stor bevissthet om hvilke regler som gjelder, i andre blir reglene sjelden eller aldri diskutert. Arbeidet med denne siden gir en anledning til å samtale om de reglene dere allerede har i klassen, om hvorvidt reglene er bra eller ikke, og komme med forslag til nye. og snakk sammen overskriften og teksten øverst på siden sammen. Ta for dere ett og ett av spørsmålene nederst på siden. La elevene få tenkepause og diskutere med læringspartner før dere oppsummerer i fellesskap. Fordel ordet ved å trekke navnet på de som skal svare, ev. bruke nummer. Hva bestemmer bare læreren? Hva kan elevene være med på å bestemme? Hvorfor kan ikke elevene bestemme alt? Fortell om en ting du har bestemt sammen med klassen din. Regler i klasserommet Hvilke regler har vi i klasserommet? Er det noen av reglene hjemme som vi har i klasserommet også? Har du et forslag til en ny regel som er bra i klasserommet? Fortell hvorfor du syns den er bra. La elevene fortelle til hverandre to og to først, så felles i klassen. Her bør mange få komme til orde. Skriv opp forslag til nye regler. 102 Hvem bestemmer i klasserommet? Skolen er til for elevene. Likevel er det læreren som bestemmer i klasserommet. Noen ting er det bare læreren som bestemmer. Andre ting får elevene være med på å bestemme. Hva bestemmer bare læreren? Hva kan elevene være med på å bestemme? Hvorfor kan ikke elevene bestemme alt? Fortell om en ting du har bestemt sammen med klassen din. Avstemning: Er forslagene til regler bra? opp forslagene til regler på skolen fra samtalen over, ett om gangen. Når forslaget er lest opp, kan elevene få følgende instruks: Nå får dere en tenkepause. De som syns forslaget var bra, kan reise seg opp etter tenkepausen. De som ikke syns forslaget var bra, kan bli sittende. I tenkepausen må du også tenke på hvorfor du syns forslaget var bra eller ikke bra. Når elevene har vist sin mening, kan lærer be noen av dem som står, begrunne hvorfor de syns regelen er bra. Deretter får noen av dem som sitter, begrunne hvorfor de syns regelen ikke var bra. Det går an å forandre mening når man hører andres begrunnelser. Lærer kan derfor spørre til slutt om det er noen som har forandret mening etter at de har hørt begrunnelser fra andre elever. Slik kan klassen i fellesskap arbeide seg gjennom forslag til nye regler. Eventuelt kan samme framgangsmåte brukes på de reglene dere allerede har: 1) opp regelen. 2) Er det en bra regel? 3) Tenkepause. 4) De som syns regelen er bra, reiser seg. De som syns regelen ikke er bra, blir sittende. 5) Begrunnelser. Til slutt ender dere med et sett med regler som elevene selv har fått være med på å drøfte og mene noe om. Oppsummering: Hva er en regel? Still spørsmålene under, ett om gangen. Bruk tenkepause, og fordel ordet. Her er det fint om svarene blir skrevet ned. Hva er en regel? Hvorfor har vi regler? Kan du fortelle om en gang du ikke fulgte en regel? To og to, så hele klassen. Kan du fortelle om en gang du fulgte en regel? To og to, så hele klassen Avstemning: Hvilke tre regler er viktigst for vår klasse? opp én regel om gangen, og la elevene vise hva de syns om regelen ved å plassere seg langs et tau, eller i tre forskjellige hjørner i klasserommet: De som syns regelen er bra, stiller seg i den ene enden av tauet. De som syns regelen ikke er bra, stiller seg i den andre enden av tauet. De som ikke er sikre, stiller seg i midten. Forslag til lekser Spør én eller flere voksne om de kan fortelle om regler de husker fra skolen da de var barn. Fortell om regelen/reglene i klassen. Har reglene forandret seg? Spør elevene i hver gruppe: Hvorfor syns du regelen er bra? Hvorfor syns du regelen ikke er bra? Er det vanskelig å vite om regelen er bra eller ikke? La alle få en tenkepause før du utfordrer noen i hver gruppe til å svare. Spør: Er det noen som har skiftet mening etter at dere har hørt begrunnelsene? De som har skiftet mening, kan bytte plass. Til slutt teller læreren antall elever i hver gruppe og fører enkel statistikk med streker i bunter på tavla og tall. 102a 102b

10 Side 103 Hvem bestemmer på skolen? Side 104 Elevrådet Kunne lage spørsmål til intervju med rektor eller andre som jobber på skolen Kunne fortelle om hvilke ting på skolen rektor bestemmer Selv om denne siden primært handler om rektor og det hun bestemmer, kan elevene også undersøke hva de andre som arbeider på skolen, bestemmer. Hva bestemmer vaktmesteren, helsesøster, vaskepersonalet, de som jobber på aktivitetsskolen? og snakk sammen overskriften. Hvem tror dere det er som bestemmer på skolen? teksten. Hvem er det som hører til på skolen? Er det flere enn lærerne og rektor som jobber på skolen? Hva bestemmer vaktmesteren? Hva bestemmer vaskepersonalet? Hva bestemmer lærerne? Hva bestemmer de som jobber på aktivitetsskolen/sfo? Hvem bestemmer på skolen? Det er rektor som er sjefen på skolen. Rektor bestemmer, men hun må høre på hva lærerne og elevene sier. For å bli en god rektor er det viktig å lytte til alle dem som hører til på skolen. Oppgave Hva heter rektor på skolen din? Forslag til lekser Hvorfor får ikke 2. klasse sykle til skolen? Intervju en voksen du kjenner om hva hun eller han arbeider med, og om hva de får bestemme i jobben sin. Hvilke valg må de gjøre i jobben? Elevene kan skrive ned svarene, de kan tegne dem, eller de kan gjenfortelle det de har blitt fortalt. 103 Kunne forklare hva et elevråd er Kunne fortelle om hva slags saker det går an å ta opp i elevrådet Kunne beskrive hva det betyr å være elevrådsrepresentant for klassen Denne siden er et fint utgangspunkt for å snakke om hvordan et demokrati fungerer i liten målestokk. På samme måten som vi i et kommunevalg eller stortingsvalg velger representanter som skal tale de ulike partienes sak, er elevrådsrepresentantene fra hver klasse de «folkevalgte» representantene som skal tale klassens sak og fremme klassens mening i skoledemokratiet. Som utgangspunkt for arbeidet med dette kan det være fint å ha referater fra de siste elevrådsmøtene ved skolen, slik at klassen får en idé om hvilke saker som har vært tatt opp tidligere. og snakk sammen 104 Elevrådet Alle skoler skal ha et elevråd. Alle elever kan si sin mening til elevrådet. De voksne på skolen skal lytte til hva elevrådet sier. Elevrådet er med på å bestemme ting som er viktige på skolen. Hvem kan være med i elevrådet på skolen din? Hvordan kan du bli med i elevrådet? Hvordan kan du være med på å forandre ting på skolen din? Oppgave Hva heter lederen for elevrådet på skolen din? Hvor ofte har elevrådet møte? Hvor mange elever er med i elevrådet? Hva er et elevråd? teksten sammen, og snakk sammen med utgangspunkt i ett og ett spørsmål i boka: Hvem kan være med i elevrådet på skolen din? Hvordan kan du bli med i elevrådet? Hvordan kan du være med på å forandre ting på skolen din? Lag spørsmål til intervju med ansatte på skolen om hvem som arbeider på skolen, og hva elevene tror de arbeider med. Del klassen i grupper, og la hver gruppe lage forslag til spørsmål som de kan stille i et intervju med enten rektor, en lærer, SFO-personalet, vaktmesteren, helsesøster eller vaskepersonalet. Når alle har lagd minst tre spørsmål, kan hver gruppe lese opp sine spørsmål. Spør om noen har forslag til flere spørsmål. Forsøk å avtale tid slik at elevene kan gjennomføre intervjuet. Publiser intervjuene i en egen avis eller et hefte. Fakta om elevråd Elevrådsarbeid er et eget fag i LK06. Det har egne kompetansemål fra 10. trinn. «Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. Faget elevrådsarbeid skal videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt borgerskap». Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutnings prosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. (LK06 side 112) mer: LK06 side a

11 Fremme saker til elevrådsmøte Hva ønsker klassen å ta opp på neste elevrådsmøte? Her kan læreren eller elevrådsrepresentanten fortelle om saker som er diskutert på tidligere elevrådsmøter. La elevene skrive et forslag til én eller flere saker. La elevene diskutere med læringspartner først, og så i en gruppe på fire fem elever. Denne gruppa skal velge ett forslag som de vil dele med klassen. Hver gruppe leverer inn forslaget eller sier det til læreren, som skriver forslagene på tavla. Klassen kan ta stilling til ett og ett forslag ved å reise seg / bli sittende og begrunne meningen sin. Til slutt nummererer læreren hvert forslag, og hver elev avgir stemme til ett forslag ved å skrive nummer på en lapp. De to forslagene som får flest stemmer, skal elevrådsrepresentantene ta med og legge fram på neste elevrådsmøte. Hva betyr det å representere noen? Valg av sak til elevrådsmøtet aktualiserer begrepet representant. Hva om elevrådsrepresentanten stemte for et annet forslag enn det som fikk flest stemmer i klassen? Hvilket forslag skal eleven ha med til elevrådet? Argumentasjon, debatt og avstemming Lag rollespill i klassen. Lat som om skolen vurderer å innføre skoleuniform. La elevene sitte sammen med læringspartner og lage argumenter for og imot skoleuniform. La elevene skrive argumentene på lapper. Læreren deler tavla i to og skriver argumenter for skoleuniform på den ene siden og argumenter mot skoleuniform på den andre. Trekk ut seks elever som skal sitte i et diskusjonspanel: Tre skal være for skoleuniform, og tre skal være mot. Alle får ett innlegg hver. De kan eventuelt få en fast setning de skal begynne med: «Jeg er for skoleuniform fordi», «Jeg er imot skoleuniform fordi» Læreren er ordstyrer, leder debatten og kommer med eventuelle oppfølgingsspørsmål. Etter debatten kan dere ha hemmelig avstemning i klassen. Arbeidsboka Side 75: Elevrådet Side 105 Hvem bestemmer i Norge? Kunne fortelle hva begrepene folkevalgt og stemmerett betyr Kunne navnet på statsministeren i Norge Når elevene har fått en forståelse av hvordan elevrådsarbeid fungerer, og hva det vil si å være elevrådsrepresentant, har de et godt utgangspunkt for å forstå begreper som folkevalgt og stemmerett. Ordet demokrati blir ikke brukt i teksten, men det er selvsagt ikke noe i veien for å bruke det og snakke om det. og snakk sammen overskriften sammen, og se på bildet. Hvilket hus er det bilde av? I hvilken by ligger Stortinget? Hvem er det som jobber på Stortinget? Svar: Politikere, rådgivere, kantinepersonale, rengjøringspersonale. Hva er en politiker? Hva gjør en politiker? Hvordan kan man få jobb som politiker på Stortinget? Hva betyr ordene? Hva tror du ordet folkevalgt betyr? Svar: Politikerne som jobber på Stortinget, er folkevalgte, det vil si «valgt av folket». Hva bestemmer de på Stortinget? Hvis Stortinget diskuterer og bestemmer ting som skal gjelde for hele Norge, hva slags saker bestemmer de da? La elevene diskutere med læringspartner eller i gruppe, enten helt åpent eller med innledende spørsmål som under. Læreren kan i forkant undersøke på stortinget.no hvilke saker som har vært diskutert i det siste, og «oversette» saker som kan være aktuelle slik at andreklassinger kan forstå hva de handler om. Hvem bestemmer i Norge? Hvert 4. år velges det nye folkevalgte til Stortinget. Alle nordmenn som har fylt 18 år, kan være med på å velge hvem som skal bestemme i Norge. De som blir valgt, kalles folkevalgte. De folkevalgte prøver å bestemme det de mener er best for alle i landet. De samarbeider, men de er ofte uenige. Oppgave Hva heter statsministeren i Norge? Hvor mange år er det til du kan stemme? De som får flest stemmer i et valg, vinner. Kan Stortinget bestemme når 7-åringer skal legge seg? Kan Stortinget bestemme hva barn skal lære på skolen? Kan Stortinget bestemme om Norge skal ha OL eller ikke? Kan Stortinget bestemme hvor ofte barn får godteri? Kan Stortinget bestemme hvilke dager som skal være helligdager? Kan Stortinget bestemme om det skal bli bygd flere idrettshaller i Norge? Hvem jobber på Stortinget fra mitt fylke? På stortinget.no er kandidatene oppført på lister etter hvilket fylke de kommer fra. Finn ut hvilke representanter som er fra elevenes fylke. Intervju en stortingsrepresentant Hvis elevene fikk snakket med en som jobber på Stortinget, hva ville de spurt om da? La elevene formulere spørsmål to og to eller i grupper. La hver gruppe presentere sine spørsmål for klassen. Kanskje kan dere velge ut noen og sende til en av stortingsrepresentantene fra deres fylke? b 105a

12 Fakta om stemmerett I dag får norske borgere stemmerett det året de fyller 18 år, og ingen grupper av befolkningen blir nektet å stemme. Slik har det ikke alltid vært. Grunnloven fra 1814 ble regnet som meget demokratisk sammenlignet med grunnlover i andre europeiske land da den ble laget. Likevel var det bare rundt 7,5 prosent av befolkningen som hadde stemmerett frem til den første grunnlovsendringen om stemmerett i For å kunne stemme i perioden måtte man være over 25 år gammel, tilhøre en privilegert yrkesgruppe og ha en viss eiendom. Den gangen var det en selvfølge at kvinner ikke hadde rett til å stemme. Arbeidere og kvinner utgjorde derfor to grupper som kjempet for stemmeretten, men dette var ingen lett oppgave de hadde jo ikke mulighet til å tale sin sak i Stortinget! De kjempet imidlertid for sin sak utenfor maktapparatet, og var også avhengig av støtte fra dem som allerede hadde fått politiske rettigheter. Økonomisk begrunnet Venstre og Arbeiderpartiet var partier som kjempet for alminnelig stemmerett for menn og senere også kvinner mens Høyre var imot. Høyres begrunnelse dreide seg blant annet om økonomi. Partiet mente at fordi mindretallet (de rikeste) var de som betalte mest i skatt, var Enkle fakta om folkevalgte Hvert parti som har fått nok stemmer, har representanter på Stortinget. Representantene er valgt av folket. Folk som har stemmerett, gir sin stemme til ett parti. Hvert parti har en liste med folk, eller kandidater. I et stortingsvalg får partiene som får flest stemmer, flest representanter på Stortinget. De folkevalgte blir også kalt stortingsrepresentanter. På samme måte som en det ikke riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene. Det var også mange som mente at arbeidere og kvinner ikke var kunnskapsrike nok til å delta i valg; de ville følge følelser og instinkter istedenfor forstand! For arbeiderne førte kampen frem til en delseier i 1884, da de mest velstående arbeiderne fikk stemmerett etter bestemte inntektskriterier. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. For kvinnene tok kampen litt lengre tid. Kvinner med en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, fikk stemmerett i Dette gjaldt rundt halvparten av alle kvinnene over 25 år. I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett. I europeisk sammenheng ga Norge arbeidere og kvinner stemmerett relativt tidlig. I Liechtenstein måtte kvinnene vente helt til 1984 før de fikk de samme rettighetene! Stemmerettsalderen er blitt endret flere ganger, og i 1978 ble den senket fra 20 til 18 år. I 2004 lanserte representanter fra SVs stortingsgruppe et forslag om å endre Grunnloven for å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år. Forslaget ble behandlet i 2007, og fikk ikke flertall. Tekst: Stortingets informasjonsseksjon elevrådsrepresentant representerer sin klasse i elevrådet, representerer stortingsrepresentantene sitt parti og sitt fylke på Stortinget. Elevrådsrepresentanten forteller om hva hans eller hennes klasse mener om saker i elevrådet. Partirepresentanten forteller om hva hans eller hennes politiske parti mener om saker som blir diskutert på Stortinget. Fakta om demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre og er avledet av de greske ordene demos (folk) og kratia (styre eller autoritet). Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede cirka 500 år før Kristus. Demokratiets grunnidé er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutninger som angår egen livssituasjon. I dette ligger det også et ideal om politisk likhet, som innebærer at alle borgere skal ha de samme formelle rettighetene. Demokrati er en styreform der retten til å ta beslutninger skal utgå fra folket. Stortinget er et nasjonalt folkevalgt organ. Det betyr at folket gjennom deltakelse i valg utpeker hvem som skal representere deres interesser på Stortinget. Dette kalles representativt demokrati. Det representative demokratiet er basert på ulike former for politisk deltakelse. Med politisk deltakelse mener vi handlinger og aktiviteter som utføres med et mål om å påvirke beslutningene i de folkevalgte organene. Å benytte stemmeretten sin ved et valg, eller å delta i en politisk aksjon, er eksempler på slik politisk deltakelse. I det norske demokratiet har vi også innslag av såkalt direkte demokrati, men det benyttes svært sjelden. Direkte demokrati betyr at folket gjennom en folkeavstemning forteller politikerne hva de mener om en konkret sak. Slike folkeavstemninger er kun rådgivende. Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er vesentlig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer maktkonsentrasjon og maktmisbruk. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier valgt lovgivende forsamling flertallsbeslutninger i folkevalgte organer Deltakelse i demokratiet er vesentlig for at det skal holdes levende og at det videreutvikles. Derfor skaper lav valgdeltakelse og lav oppslutning om politiske organisasjoner bekymring, og betegnes som et demokratisk problem. Tekst: Stortingets informasjonsseksjon 105b 105c

13 Side 106 Kongen Kunne fortelle om noen av arbeidsoppgavene til kongen De aller fleste barn vet hvem kongen er, og har klare oppfatninger om hva kongens oppgaver er. Slike oppfatninger kan ofte være farget av kongeskikkelser elevene har blitt kjent med gjennom litteratur og film, og særlig eventyr. Denne siden er derfor et godt utgangspunkt for å sammenlikne eventyrkongene med den virkelige kongen og lære mer om hvilke oppgaver kongen har. og snakk sammen overskriften og bildetekstene. Hva tror du teksten skal handle om? Hvordan kan du vite at mannen på bildet er en konge? Er kongen en vanlig mann? Gi elevene tenkepause. De som mener at han er en vanlig mann, kan reise seg. De som mener at han ikke er en vanlig mann, kan bli sittende. Ny tenkepause. Nå skal elevene tenke over hvorfor de mener det de mener, altså gi en begrunnelse. La noen elever fortelle om begrunnelsen sin. Hvilke arbeidsoppgaver tror du kongen har? Her kan det være fint å la elevene komme med sine tanker om dette før dere leser teksten og eventuelt undersøker mer for eksempel på kongehuset.no. Intervju med kongen Tenk deg at du får audiens hos kongen og får lov til å intervjue ham. Hva ville du ha spurt ham om? La elevene tenke ut spørsmål i grupper på tre eller fire og skrive hvert spørsmål på en lapp. Hver gruppe leser opp sine spørsmål og gir lappene til læreren, som sorterer dem i to kategorier: faktaspørsmål og åpne spørsmål. Spørsmålene kan være utgangspunkt for søk etter mulige svar på nettet eller i bøker. Dere kan også legge lappene med åpne spørsmål i en hatt og leke «den varme stolen». Den varme stolen 106 Kongen I Norge har vi en konge. Vi velger ikke hvem som skal være konge, det er en jobb som går i arv. Kongen har mange plikter og arbeidsoppgaver. I gamle dager bestemte kongene veldig mye. I dag er det de folkevalgte som bestemmer mest. Visste du at kong Harald sender bursdagskort til alle i Norge som fyller 100 år? Klassen sitter i ring på stoler. Én stol skal stå tom. Dette er «den varme stolen» her brenner det! Lærer trekker en lapp fra hatten. Den første som har et forslag til svar, kan sette seg på den ledige stolen og gi sitt svar eller fortelle. Alle som ønsker å gi et svar, kan få anledning hvis det er et annet svar enn det som er gitt tidligere. Spørsmål for spørsmål blir gjennomgått på samme måte. At det fins spørsmål som har mange svar, motiverer alle elevene til å bidra, også de som ikke kommer like lett på banen når det bare fins ett riktig svar. Aktiviteten øver også opp evnen til å stille spørsmål, ikke bare arbeide med ferdiglagde spørsmål der læreren eller boka har svaret. Tegn og fortell om en eventyrkonge Her kan elevene også skrive en kort faktatekst som beskriver kongen. Henvisninger Kongen i Norge heter Harald. Oppgave Hvilke arbeidsoppgaver har kongen? Hva betyr det at noe går i arv? Hvem bestemmer mest i Norge? Kongehuset.no. Her er det egne barnesider med blant annet svar på vanlige spørsmål fra barn. Fakta om kongens arbeidsoppgaver Norge er et konstitusjonelt monarki. Det betyr at Hans Majestet Kongen er landets formelle overhode, men at hans oppgaver i hovedsak er representative og seremonielle. Den lovgivende og utøvende makt er lagt til folkevalgte organer. Når det står i Grunnloven at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag Regjeringen. Hva gjør Kongen? Kongens plikter står skrevet i den norske Grunnloven. Her står det for eksempel at Kongen leder Statsråd, åpner Stortinget, tar imot nye ambassadører og er øverste leder for Kirken og Forsvaret. Statsråd Hver fredag kl leder kongen Statsråd. Statsministeren og medlemmene av Regjeringen kommer til Slottet og legger fram viktige saker for Kongen. Ingen lover eller vedtak i Statsråd er gyldige før Kongen og statsministeren har underskrevet dem. Storting og regjering Det er Kongen som åpner Stortinget hver høst, en av de første dagene i oktober. Han leser Trontalen på vegne av den regjeringen som styrer landet. Kongen åpner også Sametinget. Kongen har også i oppgave å utpeke den nye statsministeren etter et valg, selv om det ikke er han som har bestemt hvem som skal være statsminister. Kongen ber den nye, folkevalgte statsministeren om å danne regjering. Vanligvis er det slik at statsministeren som går av, gir Kongen råd om hvem som bør bli ny statsminister, basert på hvilke partier som fikk best resultat i Stortingsvalget. Hvis det er usikkerhet omkring hvem som har vunnet valget, og situasjonen mellom partiene er uklar, må Kongen utøve skjønn ved valg av statsminister. Forsvaret Kongen er den øverste lederen i Forsvaret. Han møter ledelsen i Forsvaret regelmessig og er ofte med på store militære øvelser forskjellige steder i landet. Møter og audienser Nesten alle hverdager har Kong Harald audienser eller møter på kontoret sitt på Slottet. Hit kommer både ambassadører, statsministeren, utenriksministeren og representanter fra Forsvaret. Men det kommer også helt vanlige mennesker som skal takke for en orden eller medalje, eller representanter for organisasjoner som Kongen er beskytter for. I tillegg har Kongen mange faste møter med noen av dem som jobber på Slottet. I løpet av en dag kan det bli mange møter, for det er mange som vil snakke med Kongen. Reiser og besøk Kongen er ofte på reise og besøker mange, både i Norge og i utlandet. Kongen får mange invitasjoner, og han kan ikke takke ja til alle. Men når det er spesielt viktige ting som skjer, eller det er store jubileer, kommer kanskje Kongen på besøk. Kongen og Dronningen pleier å reise på statsbesøk til et annet land to ganger i året. Når de er på slike besøk, har de tett program fra morgen til kveld. De hilser på ulike mennesker og får se hva landet de besøker, har å vise fram. En gang i året besøker også Kongen og Dronningen ett av Norges fylker. De er innom flere av kommunene i fylket og møter mange folk i løpet av noen dager. Når kongeparet reiser langs norskekysten, bruker de ofte kongeskipet «Norge». Hilsen til 100-årsdagen Hvert år skriver Kongen hilsen til alle i Norge som fyller 100 år. Det er mange andre som skriver til Kongen for å spørre om han kan sende gratulasjoner til bursdager og bryllup, men det har han ikke mulighet til. Kilde: kongehuset.no 106a 106b

14 Side 107 Sammendrag og kapitteloppgaver Jeg har lært... SAMFUNNSFAG Kapittel 6: VI VELGER Vurdering Side 79 i arbeidsboka SAMFUNNSFAG Kapittel 6: VI VELGER Repetisjon av innholdet i kapitlet Sammendrag Her vil elevene få en kortfattet versjon av det kapitlet inneholder. Sammendraget kan brukes på flere måter, for eksempel slik: Som lekse å lese sammen med en voksen hjemme. Til å repetere innholdet med klassen på skolen. Læreren (eller elever) leser høyt ett punkt av gangen. Hva husker elevene? Som utgangspunkt for en prøve. Til å lese gjennom alle punktene først, før man starter med kapitlet, for å få en «smakebit» og førforståelse av innholdet i kapitlet før temaoppstart. Oppgave Sammendrag Hver dag gjør vi mange ting som andre har bestemt for oss. Hver dag må vi velge. Noen ganger er det vanskelig å velge. Reglene på skolen er bestemt for at alle som går der skal ha det bra. Å være uenig er ikke det samme som å være uvenner. Vi liker forskjellige ting, derfor velger vi ulike ting. De voksne bestemmer hjemme og på skolen, men barn kan være med på å bestemme. Det er de folkevalgte som bestemmer i Norge. Alle nordmenn over 18 år kan være med og velge hvem som skal bestemme i Norge. Kan du svarene? Kapitteloppgaver 1. Hvem bestemmer i en fotballkamp? 2. Hvem bestemmer mest på skolen din? 3. Hvem andre er med på å bestemme på skolen din? 4. Hvem velger hvem som skal bestemme i Norge? 5. Hvor gammel må du være for å kunne stemme i Norge? 6. Hvordan har kongen fått jobben sin? 7. Hvordan blir man en folkevalgt? 107 Sett kryss Riktig eller galt? Her tenker vi oss at elevene sammen med de Påstand Riktig Galt foresatte kan samtale om målene, vurdere og Alle som er uenige, er uvenner. krysse av for i hvilken grad eleven har nådd Det er fint at vi har ulike meninger. målene. Under tabellen er det en linje for underskrift. Her kan både Elevrådet eleven kan være med og på foresatte å bestemme på skrive Dommere trenger ikke å følge regler. skolen. under når de har gått gjennom det hjemme. Dette Voksne må også følge reglene på skolen. er en fin dokumentasjon for både hjem og skole om Det er alltid lett å velge. at elevens opplæring blir fulgt opp. Disse sidene for Det hadde vært best om alle valgte likt. oppsummering Vi av velger måloppnåelse hvem som skal være konge er et i Norge. godt redskap å ta med Vi velger seg hvem til som utviklingssamtaler skal være statsminister i for å Norge. dokumentere utvikling i fagene samfunnsfag og naturfag, der det ofte kan være litt vanskelig for læreren å ha konkret oversikt over den enkelte elev. mer om vurdering på side Skriv Stikkord Skriv fem stikkord eller setninger til kapitlet. Jeg har lært... Snakk om dette hjemme, og sett kryss. hvordan jeg kan ta gode valg hvorfor vi har regler hva barn kan være med på å bestemme om hvem som bestemmer hjemme, på skolen og i Norge Underskrift: 79 Kapitteloppgaver Oppgavene kan brukes skriftlig eller muntlig. Elevene bør kunne svare på dem etter at de har jobbet med kapitlet. Oppgavene kan enten gjøres som en oppsummering skolen eller som en lekse. Spørsmålene kan deles opp over flere dager hvis det blir for mye å svare på samtidig. Elevenes skriveferdigheter vil kunne variere. Elevene kan gjøre oppgavene på egen hånd, jobbe to og to sammen eller svare muntlig i hel klasse. Læreren kan skrive svarene opp på tavla, og elevene kan ta avskrift eller få en kopi til å lime inn i arbeidsboka si. Kapitteloppgaver fasit 1: Dommerne 2: Rektor 3: Lærerne, vaktmester, SFO-lærer 4: De folkevalgte 5: 18 år 6: Han har arvet den 7: Blir valgt av folket i et valg 107a 107b

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET

Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 36 Husk foreldremøte kl. 19.00 5.klasse har nasjonal prøve i engelsk lesing FREDAG 4.september. Onsdag og fredag vil elevene ha tilsammen fire timer der de skal

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016

Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Årsplan Samfunnsfag 2015-2016 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Karina møgster Verpe, Erlend Andresen, Åshild Ruud og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/ Innhold

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 21 FØRSKOLEDAG Onsdag 26.mai blir det avviklet førskoledag for de nye 1. klassingene. I år er det 22 elever som begynner i 1. klasse. På grunn av det høye elevtallet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse 6 Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 36 Husk foreldremøte kl. 19.00 5.klasse har nasjonal prøve i engelsk lesing FREDAG 4. september. Onsdag og fredag vil elevene ha tilsammen fire timer der de

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Kartleggingsprøver blir holdt i denne uken. Siste del av kartleggingsprøven i norsk blir i uke

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 21 FØRSKOLEDAG Onsdag 26.mai blir det avviklet førskoledag for de nye 1. klassingene. I år er det 22 elever som begynner i 1. klasse. På grunn av det høye elevtallet

Detaljer

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 41-44 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5:

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill...etter en ide av Göran Englund Prosess Gjør øvelsene først i samtalegruppene Diskuter deretter hvordan de kan anvendes i Olweusmøtet

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Nasjonal prøve i lesing ( på papir) torsdag Kartleggingsprøve i matematikk denne uken. Kartleggingsprøver

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årsplan «Samfunnsfag» 2015-2016

Årsplan «Samfunnsfag» 2015-2016 Årsplan «Samfunnsfag» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Kompetansemål Utforskaren Tidspunkt

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 3 18 19 20 21 22 Helg Ukens vits - Å, Henry, jeg kan ikke gå fra deg. - Er du så glad i meg? Elsker du meg så høyt? Forguder du meg så over alt annet? Synes

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 14 BRUKERUNDERSØKELSE Før påske fikk alle elevene med seg hjem informasjon om brukerundersøkelsen for foreldre. Det er ønskelig at så mange som mulig er med

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 17 FORESATTE! Husk at fristen for å være med på Brukerundersøkelsen er 30.april. Vi hopper tau også denne uka. TORSDAG har vi planlagt MATEMATIKK- DAG hele dagen.

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 4 NB! Husk å få med deg det du trenger av utstyr til timene: skrivebøker, plan og utstyr til kroppsøving og FyFo. MÅNEDSSLUTT mandag 1. februar Ukens vits 25

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Her finner du tre oppgavesider med instrukser som har samme format som oppgavesidene i kartleggingsprøven. Ved å gjøre disse sidene i klasserommet

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 40 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Oppstart av elevsamtaler denne uka. BOKLÅN onsdag. Ta med låneboka om du har ei hjemme. Ukens

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Møre og Romsdal Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Molde, 29.januar 2013 Ønsker du beskrivelse av og informasjon om flere metoder, - ta kontakt!

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer