Lav terskel høy kvalitet En profesjonell tilnærming til mennesker med rusrelaterte problemer

Transkript

1 Lav terskel høy kvalitet En profesjonell tilnærming til mennesker med rusrelaterte problemer

2 Innhold Om ordningen lavterskel helsetiltak 5 Viktige lavterskeltiltak 7 Tromsø kommune Helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter 8 Juridiske rettigheter 16 Fredrikstad kommune Feltpleien 19 Intervju med kommuneoverlege i Fredrikstad, Jens Espeland 27 Hva er skadereduksjon? 28 Bergen kommune Strax huset 30 Intervju med helsebyråd i Bergen, Christine Meyer 39 Intervju med forsker Sverre Nesvåg 42 Namsos kommune Veiviser`n 46 Intervju med to brukerorganisasjoner på rusfeltet 56 Funn fra evalueringen av lavterskel helsetiltak 59 Oversikt over lavterskel helsetiltak i Norge 62 3

3 Foto: Dimitri Koutsomytis Lavterskel helsetiltak for mennesker med rusmiddelproblemer ble i 2001 opprettet som en statlig tilskuddsordning for å støtte kommuner med omfattende helseproblemer og høy forekomst av overdoser. Helsedirektoratet forvalter ordningen som gjennom årene har blitt betydelig styrket og utvidet. Fra 2010 ble tilskudd til lavterskel helsetiltak innlemmet i ordningen tilskudd til kommunalt rusarbeid. Omfanget varerier fra storbyer med svært omfattende tjenestetilbud, til små kommuner som Namsos der tiltaket Veiviser`n driver oppsøkende arbeid og tett oppfølging av brukerne. Organiseringen, arbeidsmetodene og tjenestetilbudet er forskjellig fra sted til sted, avhengig av behov og tilgjengelige ressurser. I Tromsø er tiltaket etablert i Sosialmedisinsk senter med egen legetjeneste. Strax huset i Bergen har bygget opp et tiltak med høy kompetanse og et bredt spekter av tjenester, hvor dagsenteret er plattformen i arbeidet med rundt 1300 brukere. I tillegg har de et nattilbud og en egen LAR avdeling. Feltpleien i Fredrikstad tilbyr blant annet sårstell og behandling, sprøytebytteordning og vaksiner til sine brukere. Felles for tiltakene er at de har som mål å heve livskvaliteten til brukerne og redusere de helsemessige skadene av rusmiddelbruk, uten å kreve rusfrihet. Lav terskel, høy kvalitet og god kompetanse i tjenestene gjør at tiltakene har lykkes med å nå en stor gruppe mennesker som i liten grad selv oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. Lavterskeltiltakene møter brukerne der de er og når de er der! Helsedirektoratet ønsker med denne publikasjonen å vise mangfoldet i lavterskeltilbudene i Norge og på denne måten bidra til å spre kunnskap, erfaringer og informasjon til beslutningstakere, tjenestene og fagfeltet.vårt håp er at flere kommuner blir inspirert til å opprette lavterskeltjenester til mennesker som står i fare for å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer! 5

4 Foto: Colourbox Viktige lavterskeltilbud Vi har et fantastisk helsevesen der de aller fleste får svært god hjelp. Men likevel er det en del pasienter som opplever at de faller mellom flere stoler. Det gjelder i aller høyeste grad mennesker med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. De får ikke alltid de tjenestene de trenger når de har behov for dem, og ofte må de selv finne fram i systemet. Det er ikke enkelt og det er lett å gi opp. Mange kommuner har gjort noe med dette ved å etablere lavterskel helsetiltak for dem som faller utenfor. Mitt ønske og håp er at flere kommuner satser på slike tjenester. Lavterskel helsetiltak er et godt tiltak som bidrar til bedret helse og livssituasjon for den enkelte, og til å gjøre øvrige tiltak tilgjengelige for brukerne. Det er derfor gledelig at en evaluering fra 2008 viste at brukerne er meget fornøyd med tiltaket og opplever bedret helse og livssituasjon, og at tiltakene er godt integrert i den kommunale tiltakskjeden. Målgruppen for lavterskel helsetiltak er mennesker med svært omfattende rusmiddelbruk og sammensatte problemer, og som i liten grad selv oppsøker eller oppsøkes av hjelpeapparatet. Mange av dem har fysiske, psykiske og sosiale problemer som en følge av rusmiddelbruken. Målet med lavterskel helsetiltak/skadereduserende tiltak er å redusere disse problemene herunder å forebygge overdoser. Lavterskel helsetiltak for mennesker med rusmiddelavhengighet er et viktig satsingsområde. Det er nå 48 kommuner som har opprettet et slikt tilbud. Disse varierer i størrelse, innhold og organisering etter hvordan kommunen har organisert sine øvrige tjenester og etter kommunestørrelse. Jeg håper denne brosjyren vil inspirere kommunene til å satse på tjenester for denne pasientgruppen. Scanpix/Statsministerens kontor Foto: Berit Roald,

5 De to mennene er sammen med en gjeng på åtte, ti personer utenfor et av hybelhusene i byen. Infiserte sår etter injisering, også kalt abscesser, er noe alle i gjengen har erfaring med. Snart diskuteres amputasjoner og andre skrekkhistorier. Herregud «Frank», ikke stå her og heng. Gå ned før de stenger da, kommer det fra han som har servert en av de frykteligste historiene. Dæm stænge klokka tre. Tromsø På sosialmedisinsk senter (SMS) i Tromsø har mennesker med rusmiddelproblemer god tilgang på helsehjelp. Helsetjenesten ved SMS har to legestillinger tilgjengelige for rusmiddelavhengige og andre grupper som sjelden befinner seg på venteværelset hos fastlegen. Foruten helsetjenester finner man ulike kommunale tjenester samt en ruspoliklinikk under samme tak. Hovedformålet med senteret er å kunne tilby et samordnet, lett tilgjengelig og helhetlig behandlings og rehabiliteringstilbud til mennesker med rusmiddelproblemer ved å bryte ned administrative, organisatoriske og faglige barrierer som i mange tilfeller hindrer igangsetting av et helhetlig opplegg overfor den enkelte bruker. Senteret er et samarbeidstiltak mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset i Nord Norge. Brukerne av lavterskeltiltaket setter pris på god tilgang på blant annet legehjelp som helsetjenesten ved SMS tilbyr. Du må gå ned til SMS og la dem få se på såret ditt, sier kompisen når «Frank» viser frem hevelsen han har fått på overarmen. Det er en rød hissig betent flekk over sprøytestikket en abscess. Ti minutter senere spaserer «Frank» nedover mot rekken av sjøboder i Tollbodgata. Han er i midten av 40 årene, ganske rund og har både mage og store kjaker, og han kler seg i strikkegenser og lue med øreklaffer. Det er ikke mange som kan peke han ut på gata og forstå at han er rusmiddelavhengig. «Frank» har vært hos SMS mange ganger før og kjenner veien. Han ringer på klokka i andre etasje og døra åpnes av sykepleier Maria Eidesen. Det er hun som har ansvar for mottaket i dag. Hei «Frank», det var lenge siden, sier hun. Ja, svarer «Frank» og smiler mens han tar av seg lua. FAKTA Fem minutter senere sitter han på kontoret til legen Gry H.Aandahl. Innbyggere i kommunen: Oppstart av helsetjenesten ved Jeg har fått et sår som er betent, forklarer «Frank», tydelig beklemt. Både Forankring av tiltaket: Allmennlege Sosial medisinsk senter (SMS): 1997 han og legen vet at han etter mange tjenesten i Tromsø års bruk av amfetamin og heroin nå Antall brukere av tiltaket i året: ca 350 er pasient i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og får utskrevet Subutex. Sprøyten som har gitt ham infeksjonen inneholdt heroin. Hvordan skjedde dette da, spør legen, mens hun studerer og trykker på området rundt såret på «Franks» arm. Stemmen hennes er omsorgsfull og uten fordømmelse. For noen dager siden blandet jeg ut heroinen med innholdet i 8 9

6 en gammel sitronflaske jeg hadde i kjøleskapet, forklarer han, mens han stryker armen sin. Jeg tror det var da jeg fikk noe dritt inni der. Abscessen og området rundt blir grundig renset. Salve blir smurt utover og bandasje lagt på. «Frank» takker for hjelpen og stapper de ekstra bandasjene han blir tilbudt i lomma. Så tar han på seg jakka og går. Ingen av dem nevner at LAR pasienter ikke bør bruke andre stoffer. Jeg har ingen rett til å dømme, sier legen, når «Frank» er ute av døra. Han vet selv at det han holder på med ikke er særlig lurt, men som så mange andre blander han subutex med heroin og amfetamin innimellom. Dette gjøres for å få en rusopplevelse, men også fordi de ofte fortsetter å vanke i rusmiljøet etter at de Tilbudet ved Helsetjenesten v/ SMS har blitt pasienter i LAR. Åpningstider: Mandag fredag kl (sommertid ) Tjenester: allmennmedisinske tjenester, smitteforebyggende arbeid, sårstell, utdeling av brukerutstyr, vaksinering, kvinnehelse/prevensjon, ernæring, oppfølging av tannhelse/følge tjeneste til tannlege. Bemanning (årsverk, profesjoner): 1 sykepleier (leder for Helsetjenesten), 3,8 sykepleierstillinger, 2 legestillinger, 1 utviklingskonsulent, 2 sentermedarbeidere (miljøarbeid og legesekretær) Stillingene betjener i tillegg til lav terskel helsetiltaket også andre grupper som benytter helsetjenesten v/sms. Tjenester ved SMS SMS, eller Sosialmedisinsk senter i Tromsø, har sitt utspring i aids prosjektet som i sin tid startet i Endringer i utviklingen, gjorde at de i løpet av 1990 tallet så behovet for nye og ulike typer tjenester til en voksende gruppe mennesker med rus middelrelaterte problemer, og i 1997 ble SMS opprettet. I 2009 ble sprøyter delt ut fra SMS. Det ble også tannbørster, tannkrem, kondomer og glidekrem i tusentall. Mange blodprøver ble tatt og en del benyttet seg av fysioterapi og rustjenesten. I det samme året har 350 rusmiddelavhengige benyttet helsetjenesten. Brukerne er fornøyd med tilbudet. Det å ha egne leger gir bedre kvalitet i hverdagen. Jeg tror dette er en vinn vinn situasjon, ler «Kjetil», en av de faste brukerne når han blir spurt om hvordan tilbudet fungerer. Vi slipper å forholde oss til timebestillinger og den ned verdigende følelsen når en sitter på venteværelsene på vanlige lege kontor. Dessuten vet legene her hva vi sliter med, og dermed går behand lingen glattere. I dag er «Ketil» bare innom for å ta blodprøver og å få noen rene sprøyter. Snart er han tilbake til hovedprosjektet; jakten på penger og stoff. SMS holder til i andre etasje i et av bryggehusene midt i Tromsø sentrum. Rommene er lyse, oppholdsrommene har tunge pene skinnmøbler og veggene er dekket av fargerike plakater. SMS har også utarbeidet ulike informasjonsbrosjyrer til flere av målgruppene ved senteret. På bordene står det fat med ferske boller og frukt.atmosfæren er hjemmekoselig og avslappet. På grunn av at vi er samorganisert og samlokalisert med flere kommunale tiltak, tilbyr vi brukerne et bredere tilbud enn mange andre steder i landet, forklarer den andre legen på SMS, Inger Hilde Trandem, og fortsetter. Vi jobber på tvers og dekker flere grupper med brukere.vi har leger, sykepleiere, sosionomer, miljøarbeidere og fysioterapeuter. Dette gjør at vi kan hjelpe folk med 10 11

7 mange utfordringer og ikke minst med en gang. I tillegg til lavterskel helsetiltaket, jobber vi med blant annet ungdomsproblematikk, LAR, HIV, og andre grupper som av en eller annen grunn ikke føler at de passer inn i det vanlige legesystemet. Det brede tilbudet og den lave terskelen en har for å få legehjelp, gagner absolutt brukerne, mener daglig leder ved SMS, Kirsti Berg. Mennesker med rusmiddel ØVRIGE TILBUD VED SMS Sosialtjenesten Sosialtjenesten yter tjenester til alle som berøres av rusmiddelmisbruk og konsekvenser av dette, og administrerer også innsøking til rusrelaterte behandlingsinstitusjoner og LARiNOR (Legemiddelassistert Rehabilitering i Nord Norge). Rehabiliteringstjenesten Fysioterapitilbud med spesialkompetanse på Feldenkrais metoden, samt relasjons og nett verksarbeid. problemer sliter med tid. Det er vanskelig for dem å for holde seg til en time torsdag neste uke og det er ingen hemmelighet at de for mange leger er en litt upopulær pasientgruppe. Å ha et legetilbud som her, fungerer mye bedre, sier Berg. Rus og kjønn På SMS i Tromsø er rundt 70 prosent av brukerne menn, et tall som stemmer godt med nasjonale tall. Forklaringen bak den høye prosenten ligger delvis i at det er flest menn som er rusmiddelavhengige, og at dette avspeiler seg i besøkstallene fra tiltakene. Vi opplever at kvinner har et annet atferdsmønster enn menn, forklarer Inger Hilde. Mønsteret er nok delvis kulturelt forankret, der Ruspoliklinikk Oppfølgingstilbud for personer med rusmiddelproblemer og pårørende til personer med rus middelproblemer. Har også eget tilbud til spilleavhengige. Ruspoliklinikken er en del av rusklinikken ved UNN (Universitetssykehuset i Nord Norge) Studenthelsestasjonen Samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Studentsamskipnaden i Tromsø. Drives av Helsetjenesten ved SMS, og tilbyr gratis tjenester til studenter innenfor områdene preven sjon, seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet, abort og seksualitet. sammenhengen er at det oppleves som mer skamfullt for en kvinne å være rusavhengig, og at hun derfor har en høyere terskel for å oppsøke hjelpetiltak. En annen forklaring er at i parforhold er det som oftest mannen som oppsøker tiltaket for å få sprøyter både for seg selv og kjæresten. Det kan også være at enkelte kvinner unngår å oppsøke hjelpetiltak fordi de har omsorg for barn og frykter meldinger til barneverntjenesten. Målet til helsetjenesten ved SMS itromsø og lavterskeltiltak rundt omkring i landet, er å nå langt flere av de rusmiddelavhengige kvinnene. Vi vet at kvinnelige brukere sliter med mange av de samme problemene som menn, men at de i tillegg er mer utsatt for vold, overgrep, kjønnssykdommer og oftere sliter med angst. Et annen utfordring er graviditeter. Senest tidligere denne uken hadde jeg en ung kvinne her som mistenkte at hun var gravid. Da jeg bekreftet tilstanden, ble hun både glad og trist. Hun er så glad i barn! Men både hun og jeg vet at om hun velger å beholde barnet, må hun gjennom avrusning og endre livsstil, noe hun ikke tror hun klarer, sier Inger Hilde. Tannhelse Lavterskel helsetiltak har øremerkede midler som skal gå til å forbedre brukernes tannhelse. Det heter seg at det er ved akutte tilfeller, ler Elin Fredheim. Hun jobber som psykiatrisk sykepleier ved helsetjenesten, og i dag skal hun bli med en bruker til tannlegen. Tannhelseproblem hos våre brukere er alltid akutte og nesten alle mennesker med rusmiddelproblemer sliter med dårlige tenner. Dette fordi russtoffene påvirker syreinnholdet i munnhulen og sliter på emaljen, men også fordi ernæring og tannhelse ikke blir prioritert i livet de lever. Dessverre har vi ikke egne tannleger her på SMS, men vi er ofte med brukerne når de skal til tannlege. Paradoksalt nok har mange tannlege skrekk og særlig er de redde for sprøyta, sier hun. Sammensatte sykdomshistorier Tilbake i Tollbodgata går sprøytehentingen i skytteltrafikk. Det er fredag og i helga er SMS stengt

8 Rundt 80 prosent av alle rusmiddelavhengige har Hepatitt C, men HIV har heldigvis aldri vært noe stort problem i rusmiljøet i Tromsø. En del sliter med sår og abscesser, og de fleste har svært dårlig tannhelse. I tillegg lever rusmiddelav hengige et liv som gjør at de er mer utsatt for andre sykdommer, forteller legen Gry H. Aandahl. For mennesker som har brukt rusmidler i en årrekke, er også rusmiddelbruken en slags sykdom, en sykdom som bare kan kureres med mer av det samme. «Anne», som henvender seg på slutten av dagen, er et eksempel på dette. Hun nærmer seg 50, har mørkt halvlangt hår, er kraftig, tannløs og har vært i det tøffe miljøet i snart 35 år. De siste prøvene viser at hun har utslag på Hepatitt C, at hun tidligere har hatt Hepatitt A i blodet, men at HIV prøvene er negative. «Anne» nikker når hun får svar på prøvene av Aandahl. Så spør hun om legen kan se litt på sårene hun har på beina, i lysken og på armene. Denne ser verre ut enn den egentlig er, sier hun, mens hun trekker opp buksebeinet og peker på en dyp mørkerød grop i leggen. Legen ser på den, klemmer litt og nikker samtykkende. Både denne abscessen og den i lysken ser ut til å roe seg ned. Men disse er ikke bra, sier Gry når hun studerer armen hennes. Det ser ut som du har en del problemer med årene. Har du vurdert å begynne å injisere muskulært? Uff, nei, svarer hun, mens hun trekker boblejakkeermet over sårene og spør om hun kan få et glass vann. Jeg har så fryktelige abstinenser i dag, forklarer hun og ber om enda ett. Hun virker urolig. Jeg har prøvd metadon for å komme meg ut, sier hun. Men det stoffet raste bare rundt om i kroppen min, og jeg fikk stadig abstinenser, ble dårlig i magen og etter ett år orket jeg ikke mer og sluttet. Hva med tennene dine, bruker du ikke gebisset du har fått?, spør legen, mens hun studerer journalen på PCen. Nei, de gnager, så jeg må nok prøve å få justert størrelsen noe. Men å starte de papirgreiene vet jeg ikke om jeg orker. I alle fall ikke i dag med denne kroppen. «Anne» samler sammen tingene sine, takker for god hjelp og sier at hun har bursdag i dag. 49 år. Feiringa skal hun ha på søndag, da kommer dattera og barnebarnet på besøk. Det blir stas. En vanlig dag Klokka er 1500, SMS og lavterskel helsetilbudet er stengt. Papirer skal ordnes, utstyr bestilles, møter gjennomføres og erfaringer utveksles. Det har vært en helt vanlig dag på jobben hos SMS i Tollbodgata i Tromsø, og kanskje også en helt vanlig dag for brukerne som har benyttet tilbudene ved SMS. Det ringer på døra et par ganger mellom tre og fire. Døra blir åpnet og brukerutstyr i grå papirposer blir delt ut. Om noen ringer på etter at vi har stengt åpner vi selvsagt døra, forteller daglig leder Kirsti Berg. Det skulle bare mangle, poenget vårt er tilgjengelighet og å skape tillit. Hun tenker seg om, leter etter de rette ordene, før hun avslutter: Tillit er noe som er svært sentralt og følger oss i alt vi holder på med. Uten tillit kommer ikke brukerne hit, de benytter ikke vårt helsetilbud og da vet vi de blir overlatt til seg selv

9 Mennesker med rusmiddelproblemer har de samme rettighetene til helsetjenester og sosiale tjenester som alle andre. Den enkeltes rettigheter er de samme uansett hvordan kommunen velger å organisere tjenestene. Kommunen er ansvarlig for at den enkelte får sine juridiske rettigheter oppfylt. Kommunale sosiale tjenester Kommunen har det helhetlige ansvaret for å forebygge og avhjelpe rusmiddelproblemer, herunder å: ø Forebygge og motvirke rusmiddelavhengighet, jf. sosialtjenesteloven (sotjl.) 3 1 tredje ledd ø Yte råd, veiledning og hjelpetiltak, se sotjl. 4 1 og 4 2, jf. sotjl. 4 3 og 6 1 ø Bistå med å etablere et behandlingsopplegg, jf. sotjl. 6 1 andre ledd: Støttekontakt Støtteopplegg på arbeidsplassen Andre tjenester etter loven Henvise til primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste ø Sørge for midlertidige tiltak i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten, jf. sotjl. 6 1 tredje ledd ø Oppfølging under behandling, jf. sotjl. 6 1 fjerde ledd ø Tilrettelegge nødvendige tiltak ved avslutning av behandling i spesialisthelsetjenesten, jf. sotjl. 6 1 fjerde ledd ø Vurdere om det skal fremmes tvangssak, jf. sotjl. 6 1 a ø Medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte, jf. sotjl. 3 4 ø Utforme individuell plan sammen med brukeren, jf. sotjl. 4 3 a ø Yte stønad til livsopphold, jf. Lov om sosiale tjenester i NAV 18 ø Finne midlertidig botilbud, jf. Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Kommunens saksbehandling etter sosialtjenesteloven ø Forvaltningslovens regler kommer til anvendelse, jf. sotjl. 8 1 ø Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med klienten, jf. sotjl. 8 4 ø Opplysninger skal innhentes i samarbeid med klienten, jf. sotjl. 8 5 ø Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen, jf. sotjl. 8 6 Kommunale helsetjenester Kommunen har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester til alle i kommunen. I henhold til kommunehelsetjenesteloven (khl.) 1 3 har den ansvar for å: ø Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte ø Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte ø Medisinsk habilitering og rehabilitering ø Pleie og omsorg ø Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner Kommunens saksbehandling etter kommunehelsetjenesteloven: ø Forvaltningslovens regler gjelder kun for vedtak om hjemmesykepleie og plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg, jf. khl. 2 1 fjerde ledd. ø Forvaltningsrettslige prinsipper for god saksbehandling skal også følges for øvrige vedtak etter loven Tannhelsetjenester Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholder seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottar tjenester etter sosialtjenesteloven 4 2 bokstav a d, jf. 4 3, og i 2008 til å gjelde pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Spesialisthelsetjenester Spesialisthelsetjenesten har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, jf. spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl.) 2 1 a nr. 5. Pasientrettigheter Pasienten har rett til: ø Øyeblikkelig hjelp fra kommune og spesialisthelsetjeneste, jf. pasientrettighetsloven (pasrl.) 2 1 ø Nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten, jf. pasrl. 2 1 og khl. 2 1 ø Nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasrl

10 ø Å stå på liste hos lege med fastlegeavtale, jf. khl. 2 1 a Foto: Colourbox Begrepet helsehjelp har en vid definisjon.all helsehjelp uansett om den ytes av kommunen eller spesialisthelsetjenesten utløser pasientrettigheter etter pasientrettighetsloven.viktige rettigheter er: ø Rett til individuell plan, jf. pasrl. 2 5 ø Rett til syketransport, jf. pasrl. 2 6 ø Rett til medvirkning, jf. pasrl. 3 1 ø Rett til informasjon, jf. pasrl. 3 2 flg. ø Rett til vern mot spredning av opplysninger, jf. pasrl. 3 6 ø Rett til innsyn i journal, jf. pasrl. 5 1 ø Rett til å klage på helsehjelpen, jf. pasrl. 7 2 ø Rett til å henvende seg til pasient og brukerombudet, jf. pasrl. 8 3 Andre aktuelle lover ø Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) ø Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) ø Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) FREDRIKSTAD Hver dag deler sykepleier Elisabeth Gudim ut hundrevis av sprøyter og driver med sårbehandling av mennesker med rusmiddelrelaterte problemer. Hun har verdens beste jobb, sier hun. Det høres trinn i den gamle slitte tretrappa. Med en rask bevegelse reiser Elisabeth Gudim seg opp fra stolen og går de to skrittene bort til luken i veggen. Et mørkhåret hode kommer til syne og et varmt og ekte smil brer seg over ansiktet til sykepleieren. Hei, er det deg, sier hun. Ja, jeg trenger noe utstyr, mumler mannen. Alderen hans er ikke lett å fastslå. Kanskje rundt 35 år, kanskje yngre. Livet har ikke behandlet ham med silkehansker.ansiktet er furete og har flere sår, og i munnen mangler han noen tenner

11 Hva er det du trenger i dag da?, spør Gudim. Jeg trenger tre toer pumper og resten femmer pumper. Så trenger jeg nåler og det andre, svarer han mens han kaster to runde plastdingser i en stor gul beholder. De runde plastdingsene kalles pucker og hver puck rommer 23 brukte kanyler. Gudim opplyser at sprøytereturordningen fungerer bra og at de har 70 % retur av brukte sprøyter. Med vante hender plukker Gudim opp det han har spurt om og stapper alt ned i en hvit pose. Høflig takker han, snur seg og går sakte med ustøe trinn ned trappa. Klokka har så vidt passert ni om morgenen, og dagens første eller kanskje andre heroinsprøyte skal injiseres. Utenfor kryper gradestokken oppover fra minus åtte i det sterke solskinnet, men det er kaldt. Hvor setter en skuddet? Sprøyterom er det ikke i Fredrikstad. Han går sikkert i bakrommet på garasjeanlegget her borte, forklarer Gudim. Der er det et slags betongrom som mange bruker for å få litt privatliv når sprøyter skal settes. Bak fasaden Det er umulig å gjette hva som foregår i det gul oransje toetasjes gamle trehuset midt i Fredrikstad sentrum. Fra gaten kan potteplantene i vinduene lure en til å tro at her bor det en helt vanlig familie. Stopper en opp og beskuer menneskene som går ut og inn gjennom passasjen, får en andre bilder i hodet. Blå Kors holder til i første etasje. Her tilbys varme måltider og en mulighet til å tine opp blåfrosne vinterkropper. I andre etasje, på tre skeive små rom på knappe 20 kvadratmeter, holder Feltpleien til. Feltpleien er navnet på lavterskel helsetiltaket for mennesker med rusmiddelproblemer i Fredrikstad. Venterommet er det første en møter, og er en forlengelse av trappa. Neste rom er et kombinert pleie og samtalerom. Inn til høyre er det et beskjedent bakrom med et lite kjøleskap. Det er fra disse rommene Elisabeth Gudim og Mona Gjevikhaug driver lavterskel helsetiltaket i Fredrikstad. Hver dag tar over 30 brukere turen opp den smale tretrappa til andre etasje. Hos Feltpleien får de utdelt gratis brukerutstyr, stelt sår og hjelp til guiding i det offentlige helse og sosialsystemet. Og ikke minst; her holdes det alltid åpent for en samtale. De to kvinnene, kledd i hvite pleieruniformer, er begge i 40 årene. De deler en pult med pc, telefon og noen permer. Langs veggen står kasser med brukerutstyr og lukten av apotek fyller rommet. Gjennom en glassluke, som skiller venterommet og pleierommet, får sykepleierne kontakt med brukerne som kommer opp trappa. Luken er ny, før var det ikke venterom og luke, da kom alle rett inn på kontoret. Vi syntes det var rart da veggen og luken kom. Før var det alltid klemmer, slikt blir det mindre av når veggen er der. Men som oftest åpner jeg døra og inviterer inn når noen ønsker å snakke litt, og ikke sjelden må det klemmes også, forteller Gudim. Et givende liv Feltpleien i Fredrikstad ble etablert for sju år siden, i Siden oppstarten har tiltaket jobbet kontinuerlig med å yte kvalitativt gode tjenester til brukerne og finne gode samarbeidsformer med andre kommunale tjenester. I tillegg jobber de aktivt for å spre kunnskap om rusfeltet. Gudim forteller at hun ikke helt visste hva hun gikk til da hun sa opp jobben i hjemmesykepleien. Jeg gikk fra det som defineres som en normal og trygg jobb som hjemmesykepleier. Mange rundt meg var skeptiske da jeg ville være med å starte feltpleie i Fredrikstad. Sykepleieren innrømmer at hun var litt nervøs selv, særlig de første dagene. Jeg gikk inn på et arbeidsfelt som var helt fremmed for meg og fjernt fra mitt velordnede liv. FAKTA Innbyggere i kommunen: Oppstart Feltpleien: 2003 Forankring av tiltaket: Forebyggende og kurative helsetjenester i Fredrikstad kommune Antall brukere av tiltaket i året: 300 Plutselig bestod min hverdag av nærhet til mennesker jeg tidligere hadde gått omveier rundt når jeg møtte dem på gata. Men det gikk fort over, og i dag tenker jeg at livet mitt har blitt rikere fordi jeg har akkurat denne jobben. Det har heldigvis også skjedd endringer i folks holdninger til den gruppa vi jobber med siden den gangen

12 Kostbare liv Igjen er det trinn i trappa. Det er et par som kommer. Gudim spør hva de trenger, og om de har det bra. Ja, jo, bra har de det, fortelles det gjennom luken, bare at det er veldig travelt. De får posene sine, takker og er på vei ut igjen. Deres felles rusmiddelbruk koster rundt 2000 kroner dagen, forklarer Gudim. De som kommer hit har derfor alltid dårlig tid. Det er blader som må selges eller småkriminalitet som skal ordnes. Alt for å skrape i hop et par hundre til neste dose med heroin eller amfetamin. Et nytt ansikt dukker opp i luken og fokuset flyttes mot døra og luken. Jeg skal til legen på fredag, sier mannen utenfor. Kan en av dere bli med? Selvsagt kan vi det, svares det. Legens navn og tidspunktet blir notert. Mannen nikker takknemlig og går. Gudim forklarer at mange ønsker følge når de skal til lege. De sier de blir roligere når noen fra Feltpleien er med. Mange sliter med angst, og da kan et legebesøk oppleves som en så stor dørstokk mil at de unngår det. Med et liv som har så mange medisinske bak sider, kan det gjøre situasjonen både verre, mer smertefull og direkte helsefarlig. Et tøft liv Ny mann i trappa og nytt ansikt i luken. Klokka nærmer seg 1100 og til nå har åtte mennesker vært innom, bare en av dem var kvinne. Dette stemmer godt med landsstatistikken over rusmiddelavhengige som sier at bare 30 prosent av de rusmiddelavhengige er kvinner. Tallene forklares med at det er flere menn som er tunge brukere, men det vises også til at kvinner i større grad enn menn, sliter med angst og får en samboer eller andre til å hente utstyr. Dermed registreres de ikke i brukerstatistikkene i like stor grad. Trenger du en prat, «Jon»?, spør Gudim, og ser granskende på mannen i luken. Han nikker: Jeg er litt tom i dag, sier han nølende. Men jo litt tid har han jo. Døra åpnes og «Jon» setter seg ned. «Jon» er 42 år, lang og slank, og kledd i caps, hettegenser under en kort jakke, jeans og joggesko. Han lukter asfalt og kulde. Huden er grå, og han har sår i ansiktet og på hendene. Blikket er sløret, men stødig. Det samme er stemmen. Det er først når han snakker om barna sine tårene kommer. Da har han allerede fortalt om en barndom i Oslo preget av mange vonde opplevelser. Selv prøvde han rusmidler første gang som åtteåring. Han har fortalt om fengselsopphold og om tre tiår som har bestått i en evig runddans på jakt etter penger for å kjøpe amfetamin og senere heroin

13 Herregud, hva skulle jeg gjort uten dere?, sier «Jon». Uten rene sprøyter og hjelp til å stelle sår, vet jeg ikke hvordan det skulle gått, men nå er jeg så forbannet sliten, sukker han. Noen dager er det bare for mye. Og når jeg tenker på framtida, jaget etter nok penger til neste skudd, og så neste, lurer jeg på om det er verdt det, sier «Jon», ser ned på hendene sine og pirker på et hissig og rødt sår. «Jon» ser opp, samler seg og sier: Jeg tror ikke de politikerne fatter for et helvete vi lever i, der de sitter på sine kontor og gjør vedtak som påvirker liva våre. De ser ikke den vonde runddansen der vi må stjele for å kjøpe stoff for å bli friske.vi pådrar oss gjeld i fengselet, og når vi kommer ut, må vi stjele enda mer for å dekke gjelden, i tillegg til å ha nok til dagens doser, sukker han oppgitt. Så sjekker han klokka, banner og fyker ut av døra. Litt etter skjemaet for inntjening og kjøp av neste dose. box Colo Foto «Jon» er en fin fyr, sier Gudim, men ikke alle kan puttes i «dårlig barndom» kategorien. Vi har også de som har blitt rusmiddelavhengige etter sykdomsforløp med for eksempel mye morfinbruk, og andre som ble hekta under extacy bølgen tidlig på 1990 tallet. Foto: Colourbox På hjemmebesøk Noen lukebesøk og utdelinger senere ringer telefonen. Klokka har blitt Det er en gammel kjenning. «Liv» er rundt 50 år, sliter med angst, klarer ikke å gå ut og trenger hjelp til å stelle et sår i hodet. En halv time senere er bilen på vei og på døra til Feltpleien er det klistret opp en post it lapp som forteller når de kommer tilbake. Egentlig skal de ikke bedrive hjemmebesøk, men de synes det er uansvarlig å ikke gjøre det når brukerne ikke kommer seg ut. Tilbud ved Feltpleien Åpningstider: Daglig fra kl 9 16 Tjenester: Sårstell og behandling, samtaler, råd og veiledning, enkel prøvetaking, vaksinasjon, informasjon om sprøyteteknikker, sprøytebytteordning. Bemanning (årsverk, profesjoner): 2,1 årsverk, sykepleier 100%, hjelpepleier 100%, lege 10% Det er jo syke mennesker, som vi kjenner godt, og som har tillit til oss. Selvsagt stiller vi opp, det skulle bare mangle, sier Gudim. I ekstreme tilfeller, med for eksempel alvorlige abscesser, reiser vi også ut i helgene. Det er jo slik at andre tjenester i kommunen vegrer seg for å reise hjem til mennesker med rusmiddelproblemer. Dette er en utfordring som vi må jobbe med i kommunen.vegringen er gjerne et resultat av manglende kunnskap og kompetanse om brukergruppen og hvordan man tilnærmer seg mennesker med rusmiddelproblemer. Vi ser at vi har mye å tilføre de andre tjenestene på dette området, men dette krever også tid og ressurser. Bilen stopper utenfor en tre etasjes boligblokk, det ringes på, og en nøkkel kastes ut gjennom vinduet i tredje etasje. «Liv» møter de hvitkledde damene i døra. Den kommunale leiligheten består av et oppholdsrom, et lite soverom og et bad. Det er plassert tepper eller duker over slitne møbler.tv en står på og en religiøs kanal underholder.veggen og hylla prydes av bilder av barn og barnebarn. Kom inn da, sier «Liv» på brei Fredrikstaddialekt, og gjør en svingende velkomstbevegelse med armen. Øynene er spøkefulle og kroppen er lut og bekledd med en ren t skjorte og en treningsbukse

14 Foto: Colourbox Ja, jeg vet det er hull i buksa, spøker hun lattermildt, jeg er jo tross alt narkoman. Hun ler av sin egen spøk, mens hun diskret legger hånden foran munnen for å skjule de manglende fortennene. Du har ikke fått noe orden på tennene dine, konstaterer Gudim, mens hun med vante og profesjonelle bevegelser legger fram sårpleie utstyr og tar på seg turkise gummihansker. Nei, jeg har ventet i NAV systemet i snart to år nå. Jeg skulle sikkert troppet opp på kontoret for å mase, men med denne angsten og uten tenner, tør jeg ikke gå ut i det hele tatt. Har du noen sår på beina du vil jeg skal rense også, spør Gudim. «Liv» drar ned joggebuksa og et tett mønster av sprøytemerker kommer til syne. Gudim studerer erfarent og konkluderer med at det ser fint ut. Ingen abscesser, heldigvis. Hvordan såret i hodet har oppstått blir det ikke gått nærmere inn på. Det er viktig å respektere at det ikke er alt man ønsker å snakke om. Tilbake på kontoret nærmer klokka seg 16.00, og Gudim og hennes kollega gjør seg klare til å avslutte dagen. Igjen går det i trappa og en pent kledd mann står i luken. Med vokabularet inne ber han om sprøyter og utstyr, takker og går ned trappa med stødige skritt. Det er ikke alltid like lett å se hvem som er rusmiddelmisbruker, forklarer Gudim, mens hun tar på seg ytterjakka og speider over til plassen litt lenger borte i gata. Jeg er sikker på at folk flest ville kunne pekt ut kanskje to rusmid delmisbrukere på plassen der borte. Jeg vet at minst 20 av dem er misbrukere. Og jeg ville ikke bare sett det, jeg ville også sett at det var 20 forskjellige mennesker med ulike perspektiv i livet sitt. Det er det som gjør denne jobben så fantastisk, avslutter hun. Nåværende kommuneoverlege for rus og psykiatritjenester i Fredrikstad, Jens Espeland, var i sin tid med på å etablere og bygge opp Feltpleien i Fredrikstad. Den gang arbeidet han i 60 % stilling som fastlege og 40 % stilling som kommuneoverlege for rus og psykiatritjenester i kommunen. Vi ønsket å høre om han hadde noen tanker om tiltakets betydning både i forhold til målgruppen, de rusmiddelavhengige, men også i forhold til samarbeidspartnere og de øvrige tjenest ene i kommunen. Hva slags betydning har Feltpleien hatt for rusmiddelavhengige i Fredrikstad? Svar: Feltpleien har klart å nå en brukergruppe som en ikke klarte å nå tidligere. Dette var en gruppe som ikke ville inn på legekontoret og ikke ville innlegges på sykehus. De passet ikke inn i vårt firkantede system.vi følte imidlertid både et etisk og moralsk ansvar for å ivareta denne gruppens behov for helsetjenester, og vi opprettet derfor et prosjekt med tanke på å bygge opp et felttiltak i Fredrikstad. Feltpleien har maktet å skape tillit og nå ut med sine helsetjenester til målgruppen. Fokus har hele tiden vært en bedret helsetilstand. Feltpleien har vært opptatt av å utvikle sine tjenester og har lykkes veldig godt med å etablere kontakt med fastlegene som jo har en veldig viktig funksjon overfor målgruppa. Kan du si noe om betydningen av Feltpleien i forhold til andre samarbeidspartnere i kommunen? Svar: Foruten godt samarbeid med fastlegene, deltar Feltpleien i Fredrikstad i mange ulike samarbeidsfora i kommunen og er en etablert del av kommunens helhetlige tjenester til mennesker med rusmiddelproblemer. Her bidrar Feltpleien inn med uvurderlig kompe tanse og erfaring i forhold til hvordan man arbeider med denne brukergruppen. De bidrar til å sette fokus på denne gruppen overfor andre tjenester i kommunen.vi har noen utfordringer i forhold til at deler av tjenesteapparatet vegrer seg i noen grad og føler seg maktesløse overfor denne brukergruppen.vi har også noen utfordringer i forhold til interne samhandlingsrutiner og det å skape helhetlige pasientforløp, noe som blant annet Samhandlingsreformen er svært opptatt av. Men vi er på vei framover

15 Hva er skadereduksjon? Skadereduksjon er en fellesbetegnelse på rusmiddelområdet som dekker politikk og tiltak som har som mål å redusere helseskader som følger av rusmiddelbruk for den enkelte uten samtidig å kreve at rusmiddelbruken opphører. Skadereduksjon framhever således nødvendigheten av en pragmatisk tilnærming i møtet med mennesker med rusmiddelproblemer, framfor å møte dem med ideelle krav og mål som for mange kan synes uoppnåelige der og da. Det innebærer imidlertid ikke at man gir slipp på de ideelle mål, men at man anerkjenner at veien til et større mål for de fleste går via mange mindre mål. Motivasjon utvikler seg etter alt å dømme først og fremst i samhandling med familie og venner, men også i mange tilfeller gjennom kontakt med tjenesteapparatet. Et tilbud om skadereduserende tiltak er også et uttrykk for en mer grunnleggende tenkning om rusmiddelbruk som har å gjøre med samfunnets respekt for menneskets autonomi, egenverd og helsemessige problemer, noe som igjen kan virke positivt i forhold til den enkeltes motivasjon om også å gjøre noe med selve rusmiddelproblemet. uttrykk for dette, liksom innføringen av en permanent sprøyteromslov i I fagfeltet på 1990 tallet og i politiske miljøer, var skadereduksjon et omstridt begrep og ble ofte sett som synonymt med legaliseringsbestrebelser. Så sent som i stortingsmeldingen om tiltak for rusmiddelmisbrukere som kom i 1991, er skadereduksjon ikke nevnt. I en ny stortingsmelding om narkotikapolitikken fem år seinere tas imidlertid skadereduksjon kort opp. Der sies at «Selv om målet for vår innsats er rusfrihet, vil det forekomme situasjoner der misbrukeren ikke har et uttalt ønske om å komme seg ut av misbruket. I disse situasjoner må hjelpeapparatet bidra med skadereduserende og stabiliserende tiltak.» I dag, drøye ti år etter, er skadereduserende tiltak en viktig og integrert del av det helhetlige tjenesteapparatet for mennesker med rusmiddelproblemer. Statlige tilskudd til lavterskel helsetiltak i kommunene er et av flere viktige bidrag for å styrke og understøtte betydningen av skadereduserende tiltak i rusfeltet. Skadereduksjonstenkningen vokste fram internasjonalt i stor grad som et tilsvar på HIV epidemien og andre helseproblemer blant injiserende heroinbrukere på 1980 og 90 tallet. Tilgang på reine sprøyter, sprøyterom og feltpleiestasjoner er kjente skadereduksjonstiltak i en slik sammenheng. Slike tiltak har det til felles at sprøytebrukere er målgruppe. I Norge har rusfrihet som mål for alle tiltak tradisjonelt vært retningsgivende for rusmiddelpolitikken. Fram til 1985 var en slik tenkning enerådende. Med HIV epidemien vant imidlertid en annen tenkning terreng. Tilgangen på rene sprøyter ble raskt sikret uten større motforestillinger. Fram mot årtusenskiftet vokste en mer helhetlig medisinsk forståelse rundt rusmiddelproblemer fram, både i politikken og i tjenesteapparatet. Den kraftige økningen i overdosedødsfall blant heroinbrukere var også en sterk medvirkende årsak. Utvikling av feltpleie i alle større byer de siste ti årene er et 28

16 BERGEN Ring, ring Tar noen telefonen, så åpner jeg døra?, sier avdelingsleder for dag avdelingen, Hege R. Njøten, og går mot ytterdøra. Utenfor står en gruppe menn. Jakkene er kneppet godt igjen i den våte og kalde marsmorgenen, og kroppsspråket forteller at natten har vært hard. De sier god morgen og kommer inn i varmen. Noen minutter senere kommer ambulansen, og en mann blir delvis støttet og båret inn i rommet. Ambulansepersonellet hilser på de ansatte og går med hjemmevante skritt inn i rommet. «Karl Ove», som er midt i 30 årene, er liten av vekst og ikledd hettejakke, joggebukser og joggesko. Huden hans er gråhvit og kroppen som gele. Vi har gitt ham motgift, forklarer en av ambulansemennene. Geir, som arbeider på Strax huset, setter seg rolig ved siden av mannen. Å ha tilsyn med personer som har tatt overdose, er én av oppgavene de ansatte har. Mens «Karl Ove» begynner å bli i bedre, har dagsenteret ved Straxhuset blitt fylt opp av mennesker. Sjokoladekaken er halvspist og kaffetrakteren går for fullt. Brukerne leser aviser, småsnakker med hverandre eller personalet, eller bare sitter stille. «Mobilisering for et bedre liv» er Strax husets visjon. Straxhuset yter tjenester til mennesker over 18 år som har utviklet problemer og avhengighet knyttet til bruk av narkotiske stoffer. Dette er en svært sammensatt gruppe. Skal Strax huset bidra til et bedre liv, må en tilby tjenester som favner mange og samtidig SER DEN ENKELTE! Gjennom sprekkene i det gamle huset på hjørnet av Nygårdsparken smyger deilig sjokoladekakeduft seg ut og blander seg med lukten av by, bergensregn og eksos. Det er tidlig morgen, natthjemmet er nettopp avviklet, det har vært overlappingsmøte mellom natt og dagansatte, det gjøres klart for morgenens første brukere. Noen sitter rundt bordene i hovedrommet og spiser. Et sunt og variert kosthold er ikke førsteprioritet for mange av Strax husets brukere. Dagsenteret serverer derfor næringsrik mat hver dag. En ansatt følger brukere til tannbehandling.tannhelsetjenesten, som tilbys to dager i uka, er et samarbeidstiltak med fylkestannlegen og Strax huset. Flere skal inn på helserommet, noen for å få hepatittvaksine, en for sårstell og opplæring i hvordan hun selv kan stelle sårene, noen for blodprøvetaking, flere for råd og veiledning i forhold til hygienisk sprøytesetting, en mann blir lagt inn på sykehus med alvorlig infeksjon i venstre fot

17 «Tom» kommer ut fra et rom sammen med Elisabeth, som også arbeider på Strax huset. «Tom», som skal inn på en behandlingsinstitusjon, har hatt ansvarsgruppemøte med kurator, fastlege og Elisabeth. I TV stuen får brukere opplæring i hjerte og lungeredning. Hele tiden dukker nye ansikter opp i døråpningen, noen av de ønsker rent brukerutstyr. Kunnskapsbasen er forskning, systematisering av brukernes erfaringer, systematisering av tjenesteyternes erfaringer og evaluering av tjenestene. For å yte hensiktsmessig hjelp må Strax huset ha kunnskap om brukermiljøene og hva som eksisterer av andre tjenester for personer innen målgruppen. Dette fordrer god oversikt og godt samarbeid med brukere og ulike aktører innen feltet. Det er langt større oppmerksomhet på dette feltet i dag enn det var for en del år siden, og langt flere kvalitativt gode tjenester er etablert. Samtidig er det fremdeles store utfordringer i Bergen, som i resten av landet, sier Loennechen. Jeg vil gjerne ha oransje 16 mm og blå 25 mm, sier «Mari» mens hun vasker hendene før hun skal spise. Enkelte ber om en samtale eller hjelp til kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Velutbygd tiltak I følge lederen for Strax huset,anne Loennechen, er dagsenteret inngangsporten til de fleste av dagavdelingens andre sosiale tjenester og helsetjenester. Vel forskjellige personer benytter seg av avdelingens tjenester. I tillegg har Strax huset også et natthjem og en LAR avdeling for personer som er i legemiddelassistert rehabilitering. Anne Loennechen har vært med siden Strax huset så dagens lys for 16 år siden og har arbeidet innen feltet i nærmere 30 år. Hun forteller at det har skjedd mye i løpet av disse årene både hva gjelder bevissthet rundt behov for mangfold og differensierte tjenester og høy kvalitet i tjenestetilbudene. For å yte kvalitativt gode tjenester må vi tufte dem på kunnskap om hva som virker. Tilgjengelighet Strax huset er lokalisert i nærheten av Nygårdsparken i Bergen sentrum. Nygårdsparken har gjennom mange år vært et samlingsstedsted for mennesker som bruker narkotiske stoffer. Beliggenhet og lett tilgjengelige tjenester er vesentlig for at brukere av Strax huset skal nås med FAKTA hensiktsmessig hjelp. Derfor er tiltaket sentralt plassert med tjenestetilbud som kan benyttes uten timeavtale. Innerst inne i lokalet står det massasje på en dør. Utenfor sitter «Liv Kristin». Hun har skrevet sitt navn øverst på tavlen over de som ønsker massasje i dag. Innbyggere i kommunen: Oppstart Strax huset: 1994 Forankring av tiltaket: Strax huset er en bydekkende enhet organisert i linje under kommunaldirektøren ved Byrådsavdelingen for helse og inkludering, BHI i Bergen kommune. Tjenestene ved Strax huset er forankret i Bergen kommune sin rusmiddelpolitiske strategi og handlingsplan Antall brukere i året (2009 tall) Dagavdelingen: Natthjem: 176 Lar avd.: 100 Jeg trenger dette, forteller hun, og stryker seg over håret. «Liv Kristin» har mørkt halvlangt hår, er i midten av 20 årene, er kledd i jeans, Norrøna sports og lue. Huden er glatt og plettfri, jakke tennene fremdeles på plass og øynene er møysommelig sminket. Hadde noen sett henne på gaten måtte en ha et trenet blikk for å se at hun bruker tunge rusmidler. Det har vært noen harde vintermåneder, og Helene, fysioterapeuten altså, er utrolig flink. Dessuten er hun god å prate med

18 «Liv Kristin» har ruset seg siden hun var 14, men de siste årene har hun prøvd å slutte flere ganger. Særlig da hun gikk gravid holdt hun seg rusfri. Den unge jenta finansierer sitt eget og delvis kjærestens heroinforbruk gjennom prostitusjon. Men hva skal jeg gjøre?, Hver dag må jeg og kjæresten min skaffe mellom 2 og kroner for å kjøpe heroin. Det er ikke lett. I døråpningen dukker Helene opp og smiler mot «Liv Kristin», som kjapt reiser seg og vandrer inn. Helene anbefaler også «Liv Kristin» å komme til Nina på onsdag å få akupunkturbehandling. Det vil nok hjelpe mot uroen og dempe abstinensene. Det gjør noe med folk å bli massert, forteller fysioterapeut Helene Pemmer, som har hatt denne jobben i seks år og nærmest stråler av positiv energi og varme. I tillegg til vanlige muskulære smerter, sliter mange av brukerne med stress, dårlig kosthold og med å bli kvitt avfallsstoffer. Massasje er en god medisin mot slikt. Det blir mye følelser og sterke historier i dette rommet. Så avbrytes hun av «Daniel», en tynn godt voksen kar, og nestemann på massasjelista. Døra lukkes og en ny sliten kropp skal få det bedre. Telefonen ringer, «Ola» er i byen på permisjon fra en behandlingsinstitusjon på Østlandet for å besøke familien og forteller at alt går bra. Hege avtaler å møte ham og moren på kafé dagen etter. Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere! Jeg trodde jeg hadde tingene under kontroll og skulle bare ruse meg litt, forteller hun, mens hun ser rett foran seg. For to år siden måtte jeg dessverre gi tapt og omsorgen for barnet ble tatt fra meg. Da var jeg allerede langt ute å kjøre, og barnevernet hadde fått flere bekymringsmeldinger etter at jeg blant annet hadde glemt å hente jenta mi i barnehagen. Bursdagssangen runger i veggene og bursdagsbarnet sitter flau og glad i sofaen. Han heter «Tor», fyller 23 år, har på seg lue og allværsjakke, og er tydelig ruspåvirket. Hadde det ikke vært for den ustrukturerte hårveksten i ansiktet, kunne han gjerne gått for å være rundt 18. I stedet for å feire bursdagen med familien eller med «gutta», har heroinen gjort at «Tor» ikke lenger gjør som mange andre på hans alder. «Tor» har bestilt sjokoladekake med kokos og sang, forteller en av de ansatte. «Tor» selv sier ikke mye. En av de andre som er på senteret denne dagen, en kar ved navn 34 35

19 «Daniel», er mer pratsom. Han har brukt Strax huset så lenge det har eksistert og var en del av rusmiljøet i Bergen allerede før «Tor» ble født. «Daniel» forteller om et normalt liv som på grunn av heroin gikk i feil retning. Han mistet jobben, bilen og leiligheten. Han ble far til en sønn født med abstinenser, ble stadig mer aktiv i det kriminelle miljøet og kjæresten begynte etter hvert å prostituere seg. Tilbudet ved Strax huset Åpningstider: Dagavdelingen: 7 dager + en ettermiddag/kveld i uken. Natthjem: 5 netter i uken, Lar avd.: 6 dager i uken. Tjenester: Dagsenter, sosial og helsefaglig råd og veiledning, akupunkturbehandling, helserom med kartlegging, prøvetaking og behandling, legetjeneste, henvisning til og samarbeid med fastlege, fysioterapi/massasje, ernærings og hygienetiltak, vaksinasjonsprogram, overdoseberedskap, sprøyteutdeling og returordning for brukt utstyr, kondomutdeling, førstehjelpsopplæring i brukergruppen, opplæring i sårstell i brukergruppen, aktiviteter, tannhelsetjeneste, deltakelse i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter med og rundt enkeltbrukere, individuell støtte og oppfølging, informasjon om, og hjelp til kontakt med andre tjenestetilbud, utegåing i Nygårdsparken, natthjem, LAR avdeling og samarbeidsprosjekt med ulike etater og instanser. Bemanning (årsverk, profesjoner):vel 30 årsverk + kjøpte tjenester fordelt på vel 40 personer. Sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, lege, hjelpepleier, tannlege, fysioterapeut, akupunktør, samfunnsvitere. Sorry, om jeg snakker litt usammenhengende, sier han med et oppgitt smil. Du skjønner, jeg har nettopp vært på ungdomsskolen her borte og snakket om rus. Det er første gangen jeg gjør noe sånt og kjenner at det tok på.vet du, da jeg var ferdig med innlegget på skolen, reiste de seg og klappet. En hel hurv med ungdom klappet for meg. Han avbryter seg selv og fortsetter historien om sitt livsløp: Det var skikkelig ille, jeg måtte gå helt til bunns før jeg klarte å gjøre noe med det, sier han stille. Jeg så først et lys i tunnelen da jeg gjennom samtaler her på huset fikk informasjon om LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og fikk videre hjelp til å søke meg inn. I dag er han på vei ut av miljøet og avhengighet til rusmidler. «Daniel» legger ikke skjul på at han har det tøft. Det er ensomt å forlate miljøet han kjenner til fordel for en verden der han mangler status. Jobbe kan han heller ikke gjøre på grunn av skader. Men har han bestemt seg for å klare det. Per Erik kommer inn døra. Han har besøkt en mann han har fulgt opp og støttet over flere år som nå sliter psykisk og er innlagt på sykehus. Aktiviteten på huset begynner å dabbe av. Fire, fem personer kommer ned trappa fra andre etasje, de har deltatt i et brukerpanel sammen med to ansatte. Brukerpanelet treffes ca hver sjette uke for å drøfte ulike problemstilinger knyttet til tjenestene på Strax huset og situasjonen for brukerne generelt. En klasse fra videregående skole, som har vært på informasjonsmøte med to av de ansatte, avslutter skoledagen på Strax huset. Døra låses og de ansatte går opp i andre etasje for å avslutte med informasjonsutveksling og rapport om dagens hendelser

20 Aktivitetene ved Strax huset tar en pause mellom halv fire på ettermiddagen fram til klokka halv ni om kvelden. Da kommer nattevaktene på jobb og natthjemmet åpner igjen for brukere som trenger en pause og ønsker omsorg, hvile og søvn. Intervju med helsebyråd i Bergen, Christine Meyer Hvorfor har politikere i Bergen, inkludert deg, valgt å satse på Strax huset? Strax huset har et unikt tilbud til rusavhengige i Bergen som inkluderer sosialt samvær, støtte til å finne frem i virvaret av ulike offentlige instanser, natthjem og helsehjelp. Det er unikt fordi det samler hjelpetiltakene under ett tak og gir slitne rusavhengige et hardt tiltrengt tilbud.men det som kanskje gjør huset mest unikt er hvordan rusavhengige møtes med respekt og forståelse av leder og ansatte. Er det tverrpolitisk enighet om et prosjekt som handler om tiltak rettet mot tyngre rusmisbrukere? Min oppfatning er at det er gjennomgående stor tverrpolitisk enighet når det gjelder politikken mot tyngre rusmisbrukere. Det siste året har vi arbeidet hardt med å få på plass et rusakuttilbud i tett samarbeid med Helse Bergen. I dag er situa sjonen svært lite tilfredsstillende, og vi har stort behov for et tilbud hvor de rusavhengige kan få akutt avrusning og tilbud om et helhetlig løp for å komme over i en bedre hverdag. Dagens situasjon er at det er alt for mange overganger som ikke fungerer, og målet er å legge opp et løp uten huller og med verdighet i møtet mellom den enkelte rusavhengige og støtte apparatet. Vi er nå i ferd med å etablere et akutt tilbud på Bergen Legevakt som fase 1 av prosjektet. Helse Bergen er i kommune Foto: Marit Hommedal / Bergen 38 39