Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne fortelle om egne opplevelser og erfaringer med tid stille spørsmål til andres ytringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne fortelle om egne opplevelser og erfaringer med tid stille spørsmål til andres ytringer"

Transkript

1 10 Tid år årstid måned døgn time minutt sekund 4 Tid 5 Tid Om kapitlet Dette kapitlet handler om tid. Gjennom lesetekster og illustrasjoner får elevene mulighet til å utvikle kunnskap og nye begreper knyttet til tid. Den muntlige ferdigheten vi legger vekt på i dette kapitlet, er å stille spørsmål. Sjangerteksten i dette kapitlet er kalender. Gjennom felles lesing lærer elevene hva som kjennetegner kalenderen som sjanger, og hvordan vi henter ut informasjon fra den. Gjennom felles skriving er elevene med på å lage en kalender. Det språklige emnet i dette kapitlet er stavelser. Elevene blir kjent med hvordan vi deler opp ord i stavelser, både skriftlig og muntlig, og hvordan vi kan bruke kunnskap om stavelser til å lese vanskelige ord. Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne fortelle om egne opplevelser og erfaringer med tid stille spørsmål til andres ytringer Muntlige ferdigheter Å stille spørsmål Minn elevene på at å spørre er noe helt annet enn å fortelle. Når vi lurer på noe, vil vite noe, er i tvil om noe, eller ønsker noe fra andre, stiller vi spørsmål. Når vi skal lære noe nytt, er det svært viktig å stille spørsmål. Spørsmål begynner ofte med bestemte ord som hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når. Når vi skriver et spørsmål, må vi ha spørsmålstegn til slutt, mens når vi stiller et spørsmål muntlig, stiger tonefallet vårt mot slutten. Elevene lærer mer om spørresetninger i kapittel 17. Arbeid med sidene Introduksjon av emnet Fortell elevene at de skal få lese og snakke om tid. Tida går hele tida. Vi måler tida med klokka. Klokketida styres av jordas omdreininger rundt seg selv og dens runder rundt sola. Vi måler tid i sekunder, minutter, timer, døgn, uker, måneder, årstider og år. Hva er det som bestemmer om det er dag eller natt? Hvorfor er det natt noen steder på jorda, mens det er dag andre steder? Hva vil det si å ha god tid? Hva vil det si å ha dårlig tid? Hva bruker vi til å måle tid? Bildesamtale La elevene assosiere fritt, men legg vekt på at de bruker hele setninger. Oppfordre gjerne elevene til å stille egne spørsmål til bildet. Hva ser du på bildet? Hvor bor personene på bildet (USA, Norge, Japan)? Hvor mye er klokka i Tokyo? Hvor mye er klokka i San Diego? Hvilken dato er det i Norge? I Japan? I USA? Hvorfor gjør barna forskjellige ting? Etter samtalen kan du vise hvordan jorda snurrer rundt sin egen akse. Bruk for eksempel en appelsin eller en badeball til å symbolisere sola, mens en annen type ball eller globus forestiller jorda. Vis at jorda går rundt sola og samtidig snurrer rundt sin egen 4 TID

2 akse. La til slutt elevene forklare for hverandre hvordan det blir dag og natt. Ordbanken Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Her er noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. År: Den tida jorda bruker på å gå en gang rundt sola. Det tar cirka 365 dager. Årstid: De fire delene året er delt inn i. De kalles vinter, vår, sommer og høst. Måned: Den tida månen bruker på å gå en gang rundt jorda. Det tar cirka 30 dager. Døgn: Den tida jorda bruker på å gå rundt seg selv en hel dag og ei hel natt. Det tar 24 timer. Time: En time er det samme som 60 minutter. Det er 24 timer i et døgn. Minutt: Et minutt er det samme som 60 sekunder. Det er 60 minutter i en time. Sekund: Sekund er den grunnleggende måleenheten for tid. Det er 60 sekunder i ett minutt. Ett minutt Fortell elevene at dere skal ha en gjettelek: «Hvor lenge er ett minutt?» Bruk et timeglass til å vise elevene hvordan sanden renner gjennom glasset på ett minutt. Så dekker du til timeglasset slik at barna ikke kan se det. Be dem legge hodet på pulten slik at de ikke ser hverandre. Barna skal så rekke opp hånda når de tror det har gått ett minutt. Når det har gått ett minutt, sier du ifra. Var det noen som rakk opp hånda tidlig? Var det noen som trodde det var lenge igjen? Gjenta aktiviteten. Var det flere som kom nærmere nå? Snakk med elevene: Hva rekker man å gjøre på ett minutt? Hvor langt rekker vi å telle på ett minutt? La barna gjette og skriv gjerne svarene deres på tavla. Tell så sammen høyt i kor mens du snur timeglasset en gang til. Si gjerne tallene slik at du sier ett tall i sekundet. Da kommer dere til cirka 60. Gjenta gjerne aktiviteten. Var det flere som klarte å treffe nærmere ett minutt nå? Hvorfor? Muntlige aktiviteter Spørrelek La elevene gå sammen i grupper på to, og la hver gruppe få et kort med spørreord. I Lærerrommet finner du ferdige kort, klare til utskrift. Vis elevene et bilde av en gjenstand fra gamle dager eller et bilde av et forhistorisk dyr. La elevene bruke kortene og finne på spørsmål til bildet, for eksempel: Hvor levde dyret? Hva spiste det? Elevene trenger cirka fem minutter på å fullføre oppgaven. Til slutt går dere gjennom spørsmålene i fellesskap. Noen av spørsmålene greier dere å svare på, andre spørsmål kan åpne for undring. Lek med språket Lekene er beskrevet på side Lek 1: Ta en ting Lek 2: Jeg ser, jeg ser Andre ressurser Forslag til lekser Leselekser I lærerens bok finner du forslag til leselekseoppdrag til disse tekstene: «Tida går» side 6 7. «Åse og klokka» side «Klokkesurr» side 150. «Gjøkur» side 150. «Kirkeklokka en molbohistorie» side 151. I Arbeidsbok B handler oppgave 7 12 på side 8 11 om leseforståelse. Resultatet av «Vi skriver sammen» kan gjerne brukes som leselekse. Andre lekser Oppgave 2 5 på side 4 6 i Arbeidsbok B. Tilpass oppgavetype og -mengde til hver enkelt elev. I Lærerrommet Kort med spørreord Pusle tøyseord Automatiseringsaktiviteter Ordkort Sanger Referanser til sangene finner du på side 174. Da klokka klang Morgenstund Godnattsang for Jørgen Moes vei nr. 13 For siste gang Høytlesing Les mer om de ulike høytlesingsforslagene på side Tikk takk, sier tiden av Gro Dahle og Svein Nyhus Tiden bor ingen steder av Gerhard Stoltz Saltos bokhylle Saltos bokhylle nivå 1 4 består av 24 nyskrevne lesehefter. Hvert hefte inneholder en lesetekst i to vanskegrader. Adam og klokka av Bjørn Ingvaldsen passer godt til dette kapitlet. Egenvurdering Bruk gjerne Salaby.no for å øve mer. La elevene sitte i par. Den ene eleven forteller om en gang han eller hun var for sent eller for tidlig ute. Den andre eleven bruker et av kortene med spørreord og stiller spørsmål til det som ble fortalt. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt: Hvordan var det å bruke spørrekortene for å finne på spørsmål? 5

3 Tida går Lesing Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene. Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe, slik at alle blir kjent med alle tekstene. Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet gruppe (vi foreslår at du da bruker -teksten som utgangspunkt) eller i nivådifferensierte grupper. Les mer om Saltos lesemetodikk på innsiden av omslaget bakerst i boka. Trinn 1: Repeter Saltos lure leseknep («Superblikk», «Alt jeg vet», «Lesemåte», «Tenkestopp», «Oppsummering»). Henvis gjerne til plakaten. Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten i fellesskap: Hva forteller illustrasjonene? Hva forteller overskriften? Hva viser illustrasjonene på side 7 (et solur og en kompassrose)? Snakk om hva elevene vet om dette fra før: Hvordan syns du det er å kjøre bil? Hvordan syns du det er å stå på skøyter? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Trinn 2: Modeller og snakk om lesemåte. Gjør tenkestopp underveis for å gi rom for innspill og kommentarer og for å oppklare tekstens innhold: Hva gjør Stian og faren? Hvorfor tror du Stian syns tida går sakte? Hvilken lek leker Ida og vennene? Hvorfor tror du hun syns tida går fort? Hvor på himmelen er sola når det er midt på dagen? Hva vil det si at tida står stille? Har du noen gang følt at tida har stått stille? Snakk om ordene nederst på siden. Deretter bruker du spørsmålene i elevboka til å oppsummere tekstens innhold. Vi trener på å trekke bokstavlyder sammen til ord å automatisere konsonantforbindelsen st- å finne flere betydninger av et ord (homonymer) å lese dialoger å variere lesetempoet Trinn 3: Se på ordet stykke. Finn andre ord som begynner med st-. Skriv ordene på tavla og les i kor. Finn andre ord som rimer på -ykke (lykke, Tida går Isen er speilblank. Ida og vennen ne leker doktorsiste n. De er mange. De har det så gøy! Ida blir ikke hentet før om en time. Plutse lig ser hun på klokk a. Er den seks allerede? Hvor ble tida av? Tid dykke, smykke, rykke). Skriv ordene på tavla og les i kor. Snakk om hvordan vi kan se at ordene rimer. Snakk om skrivemåte og uttale av langt og igjen. Hvilke to betydninger har ordet sukker? Snakk om at et ord som kan bety flere ting, må stå i en sammenheng for at vi skal forstå betydningen, eller at vi skjønner betydningen ut fra hvilket tonefall som brukes. Hvilke andre ord vet du om som kan bety flere ting (tre, bolle, hjul/jul, måke)? Snakk om at talestreken markerer at noen snakker. Modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall og trykk på enkelte ord og endre karakter i stemmen for hver av personene. Vis hvordan siste setning kan leses med ulikt tempo for å understreke budskapet. Skriv setninger som begynner med «Tida går». Skriv setningene på tavla og les i kor. Er det langt igjen? Et stykke, sier pappa. Stian sukker. Tida går så sakte. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor. Les i ulikt tempo: først veldig sakte, så fort, deretter i normalt tempo. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Vi trener på å trekke bokstavlyder sammen til ord å lese kjente ord med flyt å bruke ulike avkodingsstrategier å lese tekst med utropstegn og spørsmåls tegn Trinn 3: Les teksten i kor. Hvilke ord i teksten er lette å lese? Kjenner du igjen noen ord med en gang du ser dem? Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvilken lesemåte bruker du når du leser ordene speilblank, doktorsisten, 6 TID

4 I riktig gamle dager brukte menneskene sola som klokke ke. De så opp på himmelen for å se hvor sola sto. Hvis sola sto i øst, var det morge n. Hvis sola sto høyt på himmelen, var det middag. St o sola i vest, var det kveld. De gam le egypterne trodd e at tida gikk fort ere midt på dage n. I dag vet vi at det ikkeke stemmer. Men ofte føles det som om tida går fo rt. Det kan være når vi leker eller leser ei spennende bok. Da kan én time føles som et minutt. Andr dre ganger føles det som om tida står st tille. Det kan være når vi vent er på noen eller gleder oss til noe. Da kan ett minutt føles som en time. Tida går alltid like fort. Eller li ke sakte. Tikk, takk, tikk, takk. Kanskje det er slitsom t for tida aldri å stå stille? Spør smål til teksten 1 Når syns du tida går fort rt? 2 Når syns du tid ida går sakte? 3 Når skulle du ønske at du kunne stoppe tida? 4 Hvis du kunnene skr u tida til bake, når vill lle du ha skrudd den tilbake til? Snakk om: sakte middag fort stå stille plutselig og allerede (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller hele ordet)? Snakk om hvilke skilletegn som fins i teksten. Repeter at utropstegn betyr at noen sier noe som et utrop. Spørsmåls tegn markerer at noen stiller et spørsmål. Snakk om at tonefallet går opp mot slutten av et spørsmål. Modeller hvordan teksten skal leses ved utropstegn og spørsmåls tegn. Skriv setninger som begynner med «Tida går fort når». Skriv på tavla og les i kor. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor, linje for linje. La utropstegnene og spørsmåls tegnene avgjøre tonefallet i lesingen. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Vi trener på å lese kjente ord med flyt å lese ord med stumme lyder å bruke ulike avkodingsstrategier å ta pause ved komma og punktum Trinn 3: Snakk om uttale og skrivemåte av ordene med stumme lyder: riktig, det, kveld, spennende (uttalen kan variere i ulike dialekter). Kjenner du til andre ord som har stumme lyder (hva, herlig, jord)? Hvilke ord i teksten er lette å lese? Kjenner du igjen noen ord med en gang du ser dem? Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvordan leser du ordene himmelen, egypterne, spennende, slitsomt (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller hele ordet)? Hvordan bør vi lese en tekst når andre skal høre på? Snakk om og modeller forskjellen på komma og punktum. Komma angir en kort pause, mens punktum forteller at setningen er slutt. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. La elevene sitte i par og lese teksten som veksellesing der de leser annenhver setning. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Snakk om Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Her er noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. Sakte: At noe har liten fart. Sakte er et annet ord for langsomt. Middag: Midt på dagen, når sola står høyest på himmelen. Tidligere var middagen et måltid som ble inntatt midt på arbeidsdagen, cirka klokka 12. I dag er det mer vanlig å spise middag senere. Fort: Et annet ord for rask eller hurtig. Et fort kan også være en festning som ligger i eller ved sjøen. Stå stille: Ikke å bevege seg. Skriving Enkle skriveoppgaver Elevene skriver ei liste over hva de liker å bruke tid på et tankekart med ord knyttet til tid Mer utfordrende skriveoppgaver Elevene skriver en fortelling om en gang de hadde dårlig tid om en reise tilbake i tid, for ekempel til oldtida eller vikingtida Leseoppdrag Les teksten tre ganger. Øv på å lese teksten i passe tempo. Les teksten tre ganger. Øv på å bruke utropstegn og spørsmålstegn når du leser. Les teksten tre ganger. Øv på å ta pause ved komma og punktum. 7

5 kalender Ukedager Ta et superblikk! Ukenummer 1 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG Mats ishockey Dato Mart e svømming Teksten forteller hva som skal skje Pappa tannlege kl. 10 Mart e svømming Mart e svømming Mormor 67 år Foreldremøte Mats kl. 18 Marte skøyte dag kl. 13 Husk boller! Mats ishockey Mart e svømming Mats ishocke y Mats 7 år 8 Tid Kalender Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne gi eksempler på hva som kjenne tegner en kalender lage en bursdagskalender i samarbeid med andre etter mønster fra en eksempeltekst Vi bruker kalendere for å holde orden på tida. Kalendere kan vare i ett eller flere år, og det fins flere typer kalendere. I Norge bruker vi den gregorianske kalenderen, som er den mest brukte kalenderen internasjonalt. Januar Felles lesing Før lesing: Gjør elevene oppmerk- somme på Salto, som ber dem om å ta et superblikk på teksten. Hva betyr det å ta et superblikk på teksten? Hva ser du hvis du bruker superblikket her? Har du sett en slik tabell før? Forklar elevene at vi kaller en slik tabell for en kalender, og at en kalender er et system som hjelper oss med å holde orden på dagene og månedene i året. Under lesing: Denne teksten krever en tydelig modellering for å vise elevene hvordan de får oversikt og leser en slik tekst. Gjør elevene oppmerksomme på strukturen i tabellen, se faksimile. Hvorfor er noen tall røde? Vis elevene at tabeller er oversikter der det er lite hensiktsmessig å lese alt. For å finne informasjon må vi letelese. Å letelese betyr at vi ser etter viktige ord som gir informasjon. Hvis vi for eksempel lurer på når svømmetimen er, må vi letelese etter ordet svømming i tabellen. Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hva Marte skal denne uka? Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hvilke aktiviteter Mats har denne måneden? Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hva som skjer i helgene? Etter lesing: Snakk om spørsmålene på side 9. Les sjangerkjennetegnene. Når er det lurt å bruke en kalender? Hvordan leser vi en kalender? Snakk om at det fins ulike typer kalendere som hjelper oss med å holde orden på tida, for eksempel julekalender og bursdags kalender. Hvilke typer kalendere vet du om? Hvordan ser de ut? Vi skriver sammen Dere skal lage en bursdagskalender i fellesskap. Gjennom samtale blir dere enige om hva teksten skal inneholde, og hvordan den skal utformes. Dere kan for eksempel lage en 8 TID

6 Spørsmål til teksten 1 Hvilken ukedag svømmer Marte på? 2 Hvilken dato skal pappa til tannlegen? 3 Hvor ofte trener Mats ishockey? 4 Når begynner skøytedagen til Marte? 5 Når har Mats bursdag? En kalender er en oversikt over dager, uker og måneder hjelper oss til å få oversikt over tida Tina Ge ir Frikk Vi skriver sammen Lag en felles bursdagskalender for alle i klassen. 1 Snakk om hvordan dere vil at kalenderen skal se ut. 2 Lag ei liste over alle bursdagene i klassen. Begynn med dem som har bursdag i januar. 3 Lag kalenderen slik dere vil den skal være. KALENDER 9 kalender for hver måned eller en kalender med ett ark for hver bursdag. Før skriving: Snakk sammen om hvordan bursdagskalenderen skal se ut (punkt 1 i elevboka). Hvordan bør den se ut for at vi lett skal se hvem som har bursdag neste gang? Hvordan skal vi vise at noen har bursdag? Lag ei liste over alle bursdagene i klassen (punkt 2 i elevboka). Begynn med dem som har bursdag i januar. Under skriving: Skriv navn på måneder og datoer på kalenderen og marker bursdagene (punkt 3 i elevboka). Har dere valgt å lage en kalender med ett ark for hver bursdag, kan elevene eventuelt lage hvert sitt kalenderark med navn og dato. Du kan skrive teksten på tavle, flippover eller datamaskin med projektor, men pass på at elevene ser teksten etter hvert som den trer fram. Etter skriving: Kontroller at alle elevenes bursdager er tatt med i kalenderen, for eksempel ved å be elevene gå sammen i par og finne hverandres bursdager. Videre skrivearbeid Lag en bursdagskalender for familien din. Lag en kalender over denne måneden og skriv inn alle aktivitetene du skal på. Lag en kalender som hjelper deg til å telle ned til noe du gleder deg til, for eksempel vinterferie, påskeferie eller bursdag. Flere aktiviteter Vær datodetektiver På Internett fins det digitale kalendere der det er mulig å finne datoer langt tilbake i tid. Søk for eksempel på «kalender» + ønsket årstall. Bruk Internett til å finne ut hvilken ukedag 17. mai er på i år hvilken ukedag du og de andre i familien din ble født på hvilken ukedag julaften var på i fjor hvilken ukedag julaften faller på i år hvilken ukedag du har bursdag på når du blir 18 år Egenvurdering La elevene sitte i par og vurdere kalenderen de har laget, med utgangspunkt i spørsmålene: Hva er det som gjør dette til en kalender? Hva bruker man en kalender til? Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt. 9

7 Åse og klokka Lesing Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene. Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe, slik at alle blir kjent med alle tekstene. Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet gruppe (vi foreslår at du da bruker -teksten som utgangspunkt) eller i nivådifferensierte grupper. Les mer om Saltos lesemetodikk på innsiden av omslaget bakerst i boka. Trinn 1: Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten i fellesskap: Hva forteller illustrasjonene? Hva forteller overskriften? Hvorfor er det bilde av så mange urskiver, tror du? Hva viser urskivene? Snakk om hva elevene vet om dette fra før: Hvordan er det å lære seg klokka? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Trinn 2: Les teksten høyt. Modeller og snakk om lesemåte. Gjør tenkestopp underveis for å gi rom for innspill og kommentarer og for å oppklare tekstens innhold: Hvem handler teksten om? Hva er det Åse vil lære seg? Hvem er Ola? Hvorfor kan ikke Ola lære henne klokka? Hvorfor kan ikke far lære Åse klokka? Snakk om ordene nederst på siden. Deretter bruker du spørsmålene i elevboka til å oppsummere tekstens innhold. Åse og klokka Åse har fått ei klokke. Klokka er fin. Den har tall og to visere. Men Åse kan ikke klokka. 10 Tid Åse teller tallene. Det er tolv tall på klokka. Viserne går og går. Mor, vil du lære meg klokka? sier Åse. Men mor har ikke tid. Jeg må koke poteter, sier hun. Klokka er jo alt to! Åse ser på klokka. Nå er den to, sier hun. Vi trener på å trekke bokstavlyder sammen til ord å lese stavelser i ord å lese med trykk å bygge ut setninger Trinn 3: Hvor lang kjede av ord kan dere lage når dere begynner med ordet har og bytter ut en og en bokstav (har her der den din osv.)? Skriv ordet visere på en lapp og klipp ut bokstavene. Pusle bokstavene sammen til ord (vi, ser, viser, rise). Skriv ordene på tavla og les i kor. Finn ord med to eller flere stavelser (Å-se, klok-ke, klok-ka, vi-se-re, ik-ke). Skriv ordene på lapper og klipp dem opp i stavelser. La elevene pusle stavelsene sammen til nye tøyseord. Snakk om hvordan vi kan lese teksten med innlevelse ved å legge trykk på enkelte ord (f.eks. klokke, fin, tall). Bygg ut setningen «Åse har fått ei klokke» (Åse har fått ei stilig rosa klokke). Hvor lange setninger klarer dere å lage? Skriv setningene på tavla og les i kor. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor, linje for linje. Gjør tydelige pauser ved punktum. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Vi trener på å trekke bokstavlyder sammen til ord å lese kjente ord med flyt å automatisere rimstavingsenheten -all å kjenne igjen høyfrekvente ord å automatisere bøyingsmorfemene -a, -er og -ene å lese dialoger med innlevelse Trinn 3: Finn andre ord som slutter på -all (ball, fall, skall). Skriv på tavla og les i kor. Snakk om hvorfor ordene rimer. La elevene finne ordet hun i teksten. Gjenta med klokka, går, ikke og ser. Hva er forskjellig i ordene tall og tallene? Skriv bøyingen av ordet (et tall tallet tall tallene). Gjør tilsvarende med ordet klokka (ei klokke klokka klokker klokkene). Snakk om skrivemåte og uttale av viserne. Modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall og trykk på enkelte ord og karakter i stemmen for hver av personene. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Elevene sitter i par. En leser setningene med talestrek, den andre leser de fortellende setningene. Etter en runde bytter dere, slik at begge får lest hele teksten. La elevene øve på å lese med innlevelse. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? 10 TID

8 Ola, kan du lære meg klokka? sier Åse. Jeg må gjøre lekser, sier Ola. Klokka er jo alt kvart over to! Åse ser på klokka. Kvart over to, sier hun. Så kommer far. Han har det travelt. Uff, jeg glemte å kjøpe boller. Og klokka er allerede halv tre! sier han. Åse ser på klokka. Halv tre. Nå vet jeg det, sier hun. Så kommer tante Lotte. Vil du lære meg klokka? sier Åse. Senere, lille venn. Jeg må sette blomstene i vann. Klokka er alt kvart på tre. Kvart på tre, sier Åse og ser på klokka. Om kvelden sier mor og far: Nå har vi tid. Nå kan vi lære deg klokka. Åse ser på klokka si. Nei, nå er den alt åtte. Nå må jeg sove. Hva?! sier de andre. Du kan jo klokka! Hvem har lært deg det? Calli Thaugland: forkortet utdrag fra Da klokka klang. Begynnerbok i lesning Spørsmål til teksten 1 Åse spør mange om hjelp. Hvem spør hun? 2 Hvordan har Åse lært seg klokka? 3 Har du noen gang lært deg noe av deg selv? Snakk om: klokke kvarter travelt sette i vann Vi trener på å lese kjente ord med flyt å letelese å automatisere høyfrekvente ord å bygge ut setninger å lese dialoger med innlevelse Trinn 3: Finn ord i teksten som skrives på en annen måte enn de uttales. Skriv ordene på tavla og les i kor. Snakk om skrivemåte og uttale. Hvor mange ganger står det Åse i teksten (6)? Gjenta med ordene klokka (11), han (2) kvart (4). Finn flere ord dere kan lete etter i teksten. Bygg ut setningen «Åse ser på klokka si» (Åse ser på den nye klokka si). Skriv setningene på tavla og les i kor. Hvor lang setning klarer dere å lage? Snakk om 11 og modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall, trykk på enkelte ord og karakter i stemmen for hver av personene. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. La elevene øve på å lese teksten med innlevelse ved å lese roller i kor noen er Åse, noen er mor, noen er Ola, noen er far, og noen er tante Lotte. Les flere ganger, slik at alle får lest hele teksten. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Snakk om Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Under finner dere noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. Klokke: Ei klokke er et instrument som viser tida. Ei klokke kan også være ei bjelle vi kan ringe med. Kvarter: Et kvarter er 15 minutter. Det er det samme som å dele opp en time i fire deler. Et kvarter blir dermed en av de fire delene. Et kvarter kan også være et område der noen bor. Travelt: Å ha mye å gjøre. Sette i vann: Sette blomster i en vase med vann oppi. Skriving Enkle skriveoppgaver Elevene skriver et dikt der de fortsetter dette rimmønsteret: Klokka ett er jeg mett, klokka to tar jeg på sko klokka tre ei liste over hva de gjør på ulike klokkeslett i løpet av en dag. For eksempel: «Klokka sju står jeg opp. Klokka fire går jeg hjem. Klokka fem spiser jeg middag.» en tekst om hvorfor det er lurt å kunne klokka Mer utfordrende skriveoppgaver Elevene skriver en fortelling om en reise tilbake i tida da besteforeldrene var barn en fortelling om en reise inn i framtida Leseoppdrag Les teksten tre ganger. Øv på å ta pause ved punktum. Les teksten tre ganger. Øv på å lese med innlevelse. Les teksten tre ganger. Øv på å lese med innlevelse. 11

9 stavelser Vi leser stavelser Alle ord har stavelser. Vi kan klappe ordet for å finne stavelsene. Vokalene bestemmer hvor mange stavelser ordet har. Hvis vi skal lese et vanskelig ord, kanvilesedetistavelser i stavelser. Kurtamarilteod odorfillifjongsabb bbedus sengelsenjosef efin Time Fritid Tid Ur Klokke Kalender Klokkemaker Sekundviser Ti-me Fri-tid Tid Ur Klok-ke Ka-len-der Klok-ke-ma-ker Se-kund-vi-ser Oppgaver 1 Les ordene sammen høyt og klapp stavelsene. 2 Les ordene for deg selv. Bruk stavelsene til å lese ordene. 3 Les navnet på kaninen. Bruk stavelsene til å lese ordet. 12 Tid Stavelser Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne finne stavelser i ord lese lange ord ved hjelp av stavelseslesing Alle ord har en eller flere stavelser. En stavelse utgjør ett enkelt rytmisk slag i talespråket, og stavelsens kjerne er en vokal eller en diftong. Stavelseslesing innebærer at elevene deler opp skrevne ord på samme måte som de klapper rytmen i talte ord. For å kunne dele ord i stavelser må elevene kjenne igjen vokaler og diftonger i ordene. Stavelseslesing effektiviserer lesingen. Det er lettere å trekke noen få stavelser sammen (le-se-lek-sa) enn å lese en og en bokstav (l-e-s-e-l-e-k-s-a). Stavelseslesing er en av lesemåtene i Saltos lure leseknep, i strategien «Lesemåte». Arbeid med stavelser Forbered lesingen ved å lese overskriften og se på flagget til kaninen. Hva står det på flagget til kaninen? (Navnet er hentet fra Holmsen og Brænne, 1986). Les ordet høyt for elevene. Snakk om at slike lange ord kan bli lettere å lese hvis vi deler dem opp i stavelser. Les teksten som står øverst på venstre side. Hva er en stavelse (et rytmisk slag eller klapp i et ord)? Hvordan finner vi stavelser i et ord? Les ordene i ramma. Klapp ordene samtidig som du leser dem. Skriv ett og ett ord på tavla: Hvor mange stavelser er det i ordet? Hvor mange vokaler er det? Sett en rød prikk under vokalene. Gjenta med resten av ordene. Forklar elevene at når vi skal lese ord i stavelser, leter vi etter vokalene (eller diftongene) og leser stavelse for stavelse. Skriv Kurtamarilteodorfillifjongsabbedussengelsenjosefin på tavla. Finn vokalene i fellesskap og sett en prikk under dem. Deretter setter dere strek etter hver stavelse: Kur ta ma ril te o dor fil li fjong sab be dus seng el sen jo s e fin. Les ordet flere ganger i kor. La elevene finne andre lange ord som kan være vanskelige å lese (f.eks. fargeblyanteske, stiftemaskin). Skriv ordene på tavla, finn vokalene, del i stavelser og les i kor. Etter lesingen gjør dere oppgavene i elevboka for å oppsummere. Familien Ur skal på tur Felles lesing Dette er en tekst der de lange ordene er delt inn i stavelser. På den måten 12 TID

10 Familien Ur skal på tur Her er fa-mi-li-en Ur. Far heter Ur-fa-pa-pa. Mor heter Ur-ma-ma-la. Sto-re-bror heter Ur-fa-li-to. Sto-re-søs-ter heter Ur-ta-ma-ta. Og lil-le-bror heter Ur-ki-ur-ko. Fa-mi-li-en Ur skal på tur. Ur-fa-li-to, Ur-ta-ma-ta, Ur-ki-ur-ko! Hvor er dere? roper Ur-ma-ma-la. Jeg faller, sier Ur-fa-li-to. Jeg spiser to-ma-ter, sier Ur-ta-ma-ta. Hvor er Urk, lille ko-se-klok-ka mi? sutrer Ur-ki-ur-ko. Kom nå, sier Ur-fa-pa-pa. Nå må vi tikke av gårde. Er det farlig? Kan man falle? spør Ur-fa-li-to. Har dere husket to-mat-er? spør Ur-ta-ma-ta. Nei! Jeg tikker ikke et hakk før jeg finner Urk, sier Ur-ki-ur-ko. Oppgaver 1 Hva heter medlemmene i familien Ur? 2 Finn på andre navn i familien Ur ved å bytte om på stavelsene i navnene. Ordbilder: da når dag tid STAVELSER blir det lettere å vise hvordan elevene skal lese ord ved hjelp av stavelseslesing, og å gi dem erfaring med å bruke strategien. Før lesing: Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten. Hva forteller overskriften? Hva forteller illustrasjonen? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Ser du noe spesielt i teksten (det er mange bindestreker)? Under lesing: Les hele teksten høyt for elevene. Les ordene som er delt i stavelser, med trykk på hver vokal. Hvorfor er det mange bindestreker i teksten? Hvilke ord er delt med bindestreker (de lange ordene)? Studer ordene som er delt i stavelser, og les disse i kor. Les teksten flere ganger i kor eller som veksellesing. Du kan for eksempel lese det meste av teksten, mens elevene leser alle navnene etter hvert som de dukker opp. Etter lesing: Hva handler teksten om? Når er det lurt å bruke stavelseslesing? Forklar elevene at å dele opp ord i stavelser er en av lesemåtene i Saltos lure leseknep. Ordbilder Øv på automatisert lesing av ordene da, når, dag og tid. Ordkort og forslag til automatiseringsaktiviteter fins i Lærerrommet. Bruk gjerne ordbildene i tavlerommet til Smart Tavle. Flere aktiviteter Ordkonkurranse Skriv disse stavelsene på tavla: se, de, ne, re, te, le, pe, ke, ba, ga, fi, ha, fa, le, ma, ra, ri, se, so, va. Del inn i grupper på tre fire elever. På signal skal gruppene lage så mange ord de kommer på, ved hjelp av stavelsene. Elevene får fem minutter på seg til å fullføre oppgaven. Gruppene får ett poeng for hvert ord de klarer å lage. Leken kan gjøres vanskeligere ved at elevene får flere poeng for ord som de andre gruppene ikke har, eller for ord som har mer enn to stavelser. Pusle tøyseord Elevene får utdelt ark med stavelser, se Lærerrommet. De skal klippe dem ut og bygge ord. Gi gjerne spesifikke oppgaver, som at de skal lage tøyseord, ord med minst fire stavelser eller ord som slutter på -le. Elevene skriver ned ordene og leser dem etterpå. Egenvurdering Skriv et langt ord på tavla (f.eks. stoppeklokke, sekundviser). La elevene dele ordet i stavelser. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt: Hvordan delte du ordet? Hvordan syns du det er å lese ord i stavelser? 13

Etter å ha arbeidd med oppslaget skal eleven kunne fortelje om eigne opplevingar og erfaringar med tid stille spørsmål til ytringar frå andre

Etter å ha arbeidd med oppslaget skal eleven kunne fortelje om eigne opplevingar og erfaringar med tid stille spørsmål til ytringar frå andre 10 Tid år årstid månad døgn time minutt sekund 4 Tid 5 Tid Om kapittelet Dette kapittelet handlar om tid. Gjennom lesetekstar og illustrasjonar får elevane høve til å utvikle kunnskap og nye omgrep knytte

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka

Migramatte. Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere. Del 2 Året og klokka Migramatte Et temahefte i praktisk regning for hjem og samfunn for voksne innvandrere Del 2 Året og klokka Innhold Del 2, Året og klokka Et år har 12 måneder 1 Årstider 2 Måneder, uker og dager 3 Kalender

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

- Zippys venner (ca. 1.hver uke)

- Zippys venner (ca. 1.hver uke) Årsplan i norsk - 2. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 8 timer Lærere: Adeleid K Amundsen/Evelyn Haugen Læreverk: Vi leser av Odd Haugstad Arbeidsbok: «Jeg kan stavskrift» og «Elle Melle» av Anne Lise

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 2 Året og klokka

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 2 Året og klokka ,0 kg, kg,0 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del Året og klokka Innhold Del, Året og klokka Et år har måneder Måneder, uker og dager Kalender og ukenummer Kvartaler Temperatur Klokka Hverdagsmatte

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN

BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN BEGYNNEROPPLÆRINGSPLAN LÆRE BOKSTAVER De små bokstavene læres parallelt med de store. Bokstavtype, font: Sassoon Primary Rekkefølge bokstavinnlæring: s, i, l, o, r, e, m, a, En bokstav i uka i åtte uker,

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f Forslag til arbeid med F f Tekstboka Arbeidsboka Nettoppgaver Femrader med ord på f Ukens dikt Munnhell Sang Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no 7. OKTOBER 2014 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 7. 8. oktober 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no Program for dagen Presentasjonsrunde

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 40 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Oppstart av elevsamtaler denne uka. BOKLÅN onsdag. Ta med låneboka om du har ei hjemme. Ukens

Detaljer

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende:

Innledning. Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle. Venner dagtavle inneholder følgende: GAN Aschehoug Innledning Venner dagtavle er en stor, fargerik magnettavle med illustrasjoner fra venneserien. Tavlen er ment som et samtaleverktøy, der samtaler og aktiviteter tilpasses den konkrete barnehage

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA : VÆR OG VIND PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 42 Denne uka starter vi med samtalemøte (Jf. innkalling sendt ut i uke 41). Det vil også bli gjennomført elevsamtaler i forkant av samtalemøtene. GRUPPEARBEID

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Det er en egen del i boka som heter «Everyday Practice». Det er emner som går igjen, og som elevene må øve på gjennom hele året.

Det er en egen del i boka som heter «Everyday Practice». Det er emner som går igjen, og som elevene må øve på gjennom hele året. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 4. trinn 2015/16 Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet. Det er viktig at elevene øver seg litt hver dag på leseleksa i engelsk.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

NAVN: Tusen Millioner: Svømming Tema: Bronsealderen

NAVN: Tusen Millioner: Svømming Tema: Bronsealderen NAVN: SKOLEAKTIVITETER: MANDAG TIRSDAG20.11. ONSDAG 21.11. TORSDAG 22.11. FREDAG 23.11. 19.11. Samtale : Uteskole: forandringer i naturen Skrive fortelling på data Norskgruppe : Svømming Tema: Bronsealderen

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 42 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Vi fortsetter med elevsamtaler denne uka. Oppstart med SAMTALEMØTE i uke 43. Innkalling blir

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

6. trinn lage spørsmål RLE og norsk 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? 1 2 3 4 5 6 7 Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing

Detaljer

1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. 10. 4 Stor forbokstav i fornavn og etternavn, s.

1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. 10. 4 Stor forbokstav i fornavn og etternavn, s. Årsplan 3 Kunnskapsmål til bli kjent med a bli seg bevisst ord i tale lære å bruke opphold mellom ord i skrift lære å gjenkjenne og selv lage sammensatte ord lære termen setning lære å bruke stor bokstav

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Arbeidsplan 7. klasse

Arbeidsplan 7. klasse Arbeidsplan 7. klasse Melding fra lærer UKE 36 FJELLTUR Vi har planlagt tur til Myklebusthornet TIRSDAG. Vi tar buss til Vik og går opp derifra. Elevene bør ha med godt med mat og drikke (ikke brus). Kjeks

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

Månedsbrev for KUBEN,

Månedsbrev for KUBEN, Månedsbrev for KUBEN, FEBRUAR 2014 HOVEDMÅL «VÅR VERDEN»: BARNEHAGEN SKAL REFLEKTERE OG RESPEKTERE DET MANGFOLDET SOM ER REPRESENTERT I BARNEGRUPPEN. «SOSIAL KOMPETANSE» - Utvikle vennskap og god lek der

Detaljer

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg (Nina B, Mammamagi.no) HVA HAR DU I VESKA DI? Gjem en gjenstand (eller tenk på en) i en veske eller i en serviett. De

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 4 NB! Husk å få med deg det du trenger av utstyr til timene: skrivebøker, plan og utstyr til kroppsøving og FyFo. MÅNEDSSLUTT mandag 1. februar Ukens vits 25

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 40 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Oppstart av elevsamtaler denne uka. BOKLÅN onsdag. Ta med låneboka om du har ei hjemme. Ukens

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 3. trinn 2015/16. Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 3. trinn 2015/16. Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. trinn 2015/16 Læreverk: Quest, Aschehougs engelskverk for barnetrinnet. Det er viktig at elevene øver seg litt hver dag på leseleksa i engelsk.

Detaljer

Mandag 08.30-08.45 Kort felles samling med:

Mandag 08.30-08.45 Kort felles samling med: Redigert 8.september 2015 Mandag 08.30-08.45 Kort felles samling med: 08.45-10.15 Norsk: Lære ny lyd (2 skoletimer) 1. Felles i samlingsringen: «Tryller» fram ny lyd fra Tryllehatt. ( Gjøres istand før

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 36 Husk foreldremøte kl. 19.00 5.klasse har nasjonal prøve i engelsk lesing FREDAG 4.september. Onsdag og fredag vil elevene ha tilsammen fire timer der de skal

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 5 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i setninger. Den kan også gjennomføres med korte beskjeder. Den er en videreføring av tilsvarende aktivitet på 1. 2. trinn,

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 18 01.05 02.05 03.05 ILDER: Lyngberget LEMEN: Tur/Utedag LEMEN: Kantinen 19 20 06.05 ILDER: Kantine, Drama og Motorisk 13.05 ILDER: Løveklippen 07.05 ILDER Tur

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra 5 Innhold Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 10 12 13 14 15 16 18 19 1 Hei! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvem? Spørsmål og svar Spørreord på mange språk Alfabetet Å si hva du heter Å si hvor du

Detaljer

Årsplan for 3. klasse

Årsplan for 3. klasse Årsplan for 3. klasse Skoleåret 2014-2015 Klasselærer: Norsk Elevene skal kunne lytte til fortellinger fra en lærer Elevene skal kunne hente opp handlingen i fortellinger og framheve hva som var viktig

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange

Detaljer

Årsplan Zeppelin 3. Arbeidsbok til språkbok. 1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s.

Årsplan Zeppelin 3. Arbeidsbok til språkbok. 1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. Årsplan Kunnskapsmål for Mål for SPRÅKBOK kapittel 1 4 bli kjent med a bli seg bevisst ord i tale kunne bruke opphold mellom ord i skrift kunne gjenkjenne og selv lage sammensatte ord kunne bruke tastatur

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Karina Møgster Verpe, Erlend Andresen, Åshild Ruud og Trude Thun Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/ Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s. Lærebok: Zeppelin, Turid Fosby Elsness (lesebok og arbeidsbok) Min første skolebok (fungerer som skrivebok/arbeidsbok i flere fag). Leseperm her setter vi inn lesetekster som er tilpasset hver enkelt elev.

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

HALVÅRSPLAN HØST 2013

HALVÅRSPLAN HØST 2013 HALVÅRSPLAN HØST 2013 Høytlesningsbok: Jonas nesten skolegutt + Stine klasse 1A Zeppelin lesebok og Min Første skolebok UKE 34-36 Bli kjent med boka Kunne fortelle om et bilde Lytte og gi respons til andre

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon Kartlegging 2 er en del av vurderingen i det mellomlange løp, og gjennomføres halvveis i vårhalvåret på 2. trinn. Kartleggingen

Detaljer

Lær å lese. Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER

Lær å lese. Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER Lær å lese Tips til en myk start på lesereisen FRONT COVER 1 Det begynner hjemme Tekst: Liv Engen Før var det vanlig å si: Vi holder igjen så godt vi kan. Leseopplæring får være skolens jobb. Slik er det

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Veiledning til oppstartsprøve

Veiledning til oppstartsprøve Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartsprøve Bokmål Introduksjon Elevene har nå gått ett år på skolen. Noen har knekt lesekoden, og er på god vei over til et ortografisk lesenivå, mens andre strever

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan i engelsk - 5. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 3 time Lærere: Randi Minnesjord Lærerverk: 5 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tryll bort heksa. Introduksjon. Sjekkliste Følg instruksjonene på lista. Huk av etter hvert. Test. Lagre 2/8

Tryll bort heksa. Introduksjon. Sjekkliste Følg instruksjonene på lista. Huk av etter hvert. Test. Lagre 2/8 Innhold Innhold Tryll bort heksa Introduksjon Steg 1: Lag en flyvende heks Steg 2: Få heksa til å dukke opp og forsvinne Steg 3: Tryll bort heksa med et klikk! Steg 4: Legg til tid og poeng En ekstra utfordring:

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer