F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

Transkript

1 Årgang 15 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Aure kan erstatte bekkerøye Forsøk har vist at auren nå overlever i sure magasiner der kun bekkerøya klarte seg tidligere. side 3 Rett fiskekultivering Søndre Hurum JFF har klart å utvikle et glimrende sportsfisketilbud både med bekkerøya tidligere og med ørreten nå. side 4 Amfibier og sur nedbør Amfibier påvirkes sterkt av sur nedbør. Forholdene bedres ved kalking. side 6 Kalking og fiske i Buskerud Effektene av av kalkingsvirksomheten i Buskerud er undersøkt. side 8 Norsk-svensk samarbeid Grensevassdragene kalkes gjennom et godt samarbeid. side 10 Nitrogen er jokeren Videre forbedringer av forsuringssituasjonen er avhengig av reduserte nitrogentilførsler. side 12 Vannkvalitetsmål Det er neppe tilstrekkelig kun med generelle vannkvalitetsmål for ørret og abbor. side 13 Nytt fra Tefa Informasjonsmøte om laksen og Nidelva, og forvaltningsplan for Otra. side 14 Svovelskyer Svovelskyene er betydelig mildere, men fortsatt ikke gode. side 16 Amfibier og surt vann Forsuring har vært og er en trussel mot amfibiene over store deler av Sør-Norge. Manglende fiskevak og uteblitte fangster engasjerer mange, og får medienes oppmersomhet. Samtidig er det dyregrupper som lever et stille liv, og mer eller mindre ubemerket har forsvunnet fra forsurede områder uten at noen har hørt det kvekk. Det har vist seg at amfibier, det vil si frosk, padder og salamanderer er like følsomme for forsuringen som fisk. En rekke steder har de blitt borte. Amfibier kan komme tilbake etter kalking, men ikke der fisk settes ut i samme lokalitet. Les mer lenger inn i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Helge B. Pedersen Redaksjon: Roar A. Lund, DN Tlf Trygve Hesthagen, NINA Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Trond Erik Børresen, FM Rogaland Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Porsgrunn Trykket på svanemerket papir Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Skadene av langtransportert luftforurensing har berørt så store arealer, at det aldri har vært en reell mulighet til å kalke etter faktisk behov. For å opprettholde mulighetene til å fiske også i sure vann uten kalking, ble det på 80- tallet populært å sette ut kanadisk bekkerøye. Den overlevde i langt surere vann enn ørreten, og vokste raskt. Nå er det ikke lenger aktuelt å sette ut fremmede fiskearter. Økte kunnskaper om arters påvirkning av miljøet, og flere tilfeller av ukontrollerte effekter, gjør at myndighetene er blitt strenge for å beskytte vårt naturmiljø mot fremmede arter. Da er det godt å vite at vannkvaliteten stedvis har blitt så bra at ørreten kan overleve uten kalking, der kun bekkerøye overlevde tidligere. Riktignok er det fortsatt for surt mange steder, både til at ørret kan reprodusere, og til det naturlige økosystemet er tilbake, men fisketilbudet kan opprettholdes også i disse vannene gjennom utsettinger av hjemmehørende arter. Da er det også fint med gode, konkrete eksempler på at aktiv og god fiskekultivering kan gi vann med store fisk eller mange men mindre fisk, avhengig av hvilket tilbud som er ønsket. Vi er en nasjon fiskere. Annenhver voksen nordmann fisker en eller flere ganger i året. Når fisket ble dårligere gikk også alarmen, og medier og det politiske miljøet ble oppmerksomme på at naturens tilstand var sterkt svekket. Fisken har vært en indikator, og en god indikator har det vist seg i ettertid. Likevel har flere andre organismer fått altfor liten oppmerksomhet. Blant dem er frosk, padder og salamandere. De er like hardt rammet som fisken. Men på grunn av manglende kartlegging før forsuringsskadene tok til, er skadeomfanget ukjent. Kalkingsmetoder utviklet for ørret, fungerer også for amfibier såfremt fisk ikke settes ut. Fylkesmannen i Buskerud har fått forskere til å se på hele regionen samlet. Over 90 prosent av de kalkede vannene hadde fått akseptabel vannkvalitet. Fiskerne var fornøyde med både kalkingsarbeidet og fiskemulighetene det skapte. I våre grensetrakter renner mange vassdrag fra Norge og inn i Sverige. Et effektivt samarbeid gir en rasjonell og god kalking av disse. Resultatene av kalkingsarbeidet er de involverte meget godt fornøyde med, og kan blant annet vise til en eventyrlig økning av mengden ferskvannskreps. Tefa har i år igjen invitert lekfolk og lærde til seminar, der viktige temaer innen forsuring og kalking settes på dagsorden. Problemene som nitrogenet skaper, krypsiv og fastsettelse av miljømål ble fremhevet som viktige fokusområder, og det ble påpekt at utslippene fremdeles må reduseres. Det er viktig at det fortsatt holdes fokus på forsuringsproblemet. Det er stor fare for at problemer som vedvarer over tid ikke får den oppmerksomheten de bør ha.

3 ph-status nr Aure kan erstatte bekkerøye i sure reguleringsmagasiner I løpet av de siste 30 åra er bekkerøye satt ut i mange sure innsjøer. Siden 2005 har det ikke vært tillatt å sette ut denne fremmede fiskearten i norske vassdrag. Nå synes utsatt aure å klare seg bra i lokaliteter som tidligere bare hadde bekkerøye. I et reguleringsmagasin i Mandalsvassdraget er nå fangsten av aure betydelig høyere enn av bekkerøye noen år tidligere. Det kan likevel ta lang tid før vannkvaliteten tillater sjølreproduserte aurebestander. Av: Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning og Svein Haugland, Agder Energi Produksjon AS Den sure nedbøren har ført til betydelige skader på fiskebestander over store deler av Sørlandet. Rundt 1970 var de fleste aurebestandene i høyereliggende områder helt forsvunnet. Seinere ble det gjort utsettingsforsøk som viste at bekkerøye hadde høyere toleranse for surt vann enn vanlig aure. Etter hvert ble det derfor satt ut bekkerøye i en rekke innsjøer i Sør-Norge. Det gjaldt også mange reguleringsmagasiner med pålegg om utsettinger. Flere steder dannet bekkerøya etter hvert sjølreproduserende bestander. Bekkerøya er en nordamerikansk art som ble innført hit til landet på slutten av 1800-tallet. Siden 2005 har ikke myndighetene ønsket at denne fremmede fiskearten lenger skal settes ut i norske vassdrag. Auren overlever i innsjøen Som følge av dette vedtaket ønsket vi å teste om vannkvaliteten nå hadde blitt så bra at vanlig aure ville klare seg. Undersøkelsen ble gjennomført i Juvatn i Mandalsvassdraget. I dette magasinet forsvant auren på midten av 1970-tallet. Fra 1985 og fram til 2004 ble det hvert år satt ut 8000 énsomrige bekkerøyer. Et prøvefiske høsten 2004 viste at Juvatn hadde en relativt tynn bestand av bekkerøye, med et utbytte på 80 individ på 30 bunngarn (se figur neste side). Det ble ikke Juvatn i Vest-Agder, der forsøkene pågikk. Foto: Trygve Hesthagen. Bekkerøye ble tidligere satt ut der vannet var for surt for aure. Foto: Svein Haugland. fanget aure ved dette prøvefisket. I perioden ble det hvert år satt ut 8000 énsomrige aurer i Juvatn. Stamfisken ble tatt fra nabovatnet nedstrøms (Sandvatn). Kalking på innløpet av denne innsjøen har bidratt til å opprettholde en middels tett aurebestand. All utsatt fisk i Juvatn har vært fettfinneklipte. Høsten 2008 ble det gjennomført et nytt prøvefiske. Det ga et utbytte på hele 143 merkede aurer. Det var bra fangster helt ned på 6-12 meters dyp. I 2008 ble det i tillegg fanget ni aurer som ikke var merket. Dette var trolig individer som hadde vandret ned fra høyereliggende innsjøer. Det ble kun fanget én bekkerøye, og den ble aldersbestemt til fem år. Store forskjeller mellom aure og bekkerøye Bekkerøya i Juvatn ble ikke særlig gammel. De eldste individene var to- og tre år gamle, og de utgjorde bare rundt 6 prosent av fangsten. Auren synes å bli langt eldre, idet disse to aldersgruppene utgjorde 27 prosent av fangsten. Men bekkerøya kompenserer lav levealder ved å ha en mye bedre vekst enn auren. Den gjennomsnittlige vekten hos ett- og toåringer var henholdsvis 144 og 453 gram,

4 4 ph-status nr Prøvefisket viser at auren nå klarer seg i Juvatn. Foto: Svein Haugland. mot bare 42 og 113 gram hos auren. De to artene skiller seg også fra hverandre ved at bekkerøya blir tidligere kjønnsmoden enn auren. I tillegg har bekkerøya flere kjønnsmodne individer i ulike aldersgrupper enn auren. Dette kan være en av årsakene til at bekkerøya har lavere levealder enn auren. Bekkerøya i Juvatn har ikke reprodusert, og bestanden i seinere år er kun et resultat av årlige utsettinger. Bekkerøya har en tendens til å vandre ut fra de innsjøene den lever i. Mye av Antall bekkerøyer og aurer fanget på fire ulike dyp av Juvatn i henholdsvis 2004 og Det ble benyttet 30 Nordiske oversiktsgarn i begge åra. I tillegg ble det fanget noen få individ på flytegarn. produksjonen går dermed tapt. I et reguleringsmagasin vil utløpsdammen hindre det meste av utvandring fra høyere vannlag. Derimot er det ukjent i hvor stor grad fisk forsvinner gjennom tappeluken når vannstanden er lav om vinteren/våren. Fortsatt for surt for naturlig rekruttering Utsettingene av aure i Juvatn har altså gitt en relativt god bestand på få år. Etter hvert som den eldste fisken i bestanden vokser til, vil det danne grunnlaget for et bra fritidsfiske. Derimot viste elfiske i aktuelle gytebekker at det fortsatt er manglende naturlig rekruttering. Vannkvaliteten tilsier da heller ikke at det er særlig sannsynlig, med lav ph (4,7-4,9) og høyt innhold av uorganisk giftig aluminium ( μg/l). Det vil derfor ta mange år før magasinet har en ny reproduserende aurebestand. Derimot har sjølve magasinet en betydelig bedre vannkvalitet, med høyere ph (5,1-5,3) og lavere innhold av giftig aluminium (40 μg/l). Ut fra resultatene fra Juvatn, kan en anbefale utsettinger av aure i andre reguleringsmagasiner eller lokaliteter med tilsvarende vannkvalitet. Det gode sportsfisket ble opprettholdt, selv om bekkerøya ble erstattet med ørret Sportsfiskerne i Hurum har opplevd store forandringer. Fra surt og fisketomt, via bekkerøye med et supert isfisketilbud til kalking med påfølgende sommerfiske etter kilosørreter. Hurum er de kjent både for å ha I mottatt NJFFs fiskestellpris og for å ha vann som gir rekordfisk. ph-status tok turen ned for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg etter at bekkerøya ble erstattet med vanlig ørret. Jeg møter Rune Hjorth. Han er leder av fiskeutvalget i Søndre Hururm Jeger- og Fiskerforening (SHJFF), og har drevet med fiskekultivering i foreningens regi i hele 25 år. Han kjenner området og historikken også før den tid. Surt vann Selv om dette er nær Oslofjorden er området veldig hardt rammet av sur nedbør, forklarer Hjorth. Området ligger på sur Drammensgranitt, og tåler lite sur nedbør. Vannene her ble bortimot helt fisketomme på 70-tallet. ph Både bekkerøya og ørreten har gitt fenomenalt godt fiske i Hurum hver på sin måte. Foto: Rune Hjorth. var godt under 5,0. Stingsilda forsvant helt, muligens også ørreten. En og annen abborpinne hadde nok overlevd, for den kom raskt tilbake etter kalking. Men vi hadde i praksis ikke noe fiskevann i de årene, forklarer han.

5 ph-status nr fant vi en 55 cm ørret død i ei vik. Da hadde den gapt over en 15 cm stor abbor. Den fylte opp hele munnen. Pga. piggene ble abboren låst i kjeften, slik at de døde begge to, forteller han. Rune Hjorth ved bredden av Langvann, en nesten kvadratkilometer stor innsjø der aktiv og god fiskekultivering har slått til for fullt. Lite penger, men full fart med bekkerøya Med små kalkbudsjetter og mange som søkte, fikk vi ikke penger til å kalke i starten.redningen ble da å sette ut kanadisk bekkerøye. Den skulle tåle det sure vannet godt. Og det var virkelig sant. Den slo til for fullt hos oss. Vi satt ut bekkerøye i 1981 og De vokste fenomenalt fort, og ble store og fine. Etterhvert gikk vi over til å sette ut brøding, som er en steril krysning mellom bekkerøya og røye. Da hadde vi bedre kontroll med mengdene. Her vil vi ha fisken stor, og derfor kan det ikke være for mange. Spredning var ikke noe problem, fordi utløpsbekken havner i et rør og inn i Södra Cell som bruker vannet i papirproduksjonen. Overskuddsvannet går i Oslofjorden. Brødingen hadde mye de samme egenskapene som bekkerøya tålte surt vann og vokste hurtig. Det var et eldorado på isen den gang. Da ble det faktisk satt flere norgesrekorder her, sier han. Ryktene spredte seg, og folk gikk nærmest mann av huset. Det ble tatt veldig mye fisk på mellom 0,5 og 1 kg. Men så fikk vi ikke sette ut bekkerøye eller brøding lenger. Kalk er fortsatt nødvendig Heldigvis fikk vi etterhvert kalket alle vannene. Da ble det bra, og vi satte ut Tunhovd-ørret. Vi startet faktisk med å kalke allerede på slutten av 70-tallet. Fisken gyter ikke i Langvann pga. reguleringen. Men vi har en kalkbrønn i gytebekken til det øverste vannet, Rødvannet. Den har fungert utmerket i snart 30 år. Vannkvaliteten i bekken har blitt veldig god, og hvert år fanger vi gytefisk som flyttes over hit til Langvann, og til Røskestadvann. Da blir det passe mengder ørret i alle tre vannene. Bekken er sparebanken vår, der vi tar ut rentene hvert år. Når gytefiskene flyttes hit, vokser de veldig godt. Det artige er at de går rett på abboren. Storvokste abbor og ørret hindrer at det blir for mye småabbor, i hvert fall slik at det er nok næring til at mange ørreter blir over kiloen. En gang God kultivering SHJFF har lykkes veldig godt med kalkingen og kultiveringen. De har også skapt utmerkede sportsfiskevann uansett om det var bekkerøye, brøding eller ørret som ble satt ut. Men det ligger mye arbeid bak. Hjorth avslører at han bruker over 300 timer i året på dette arbeidet, og de er flere ildsjeler. Han er overbevist om at fortsatt kalking er absolutt nødvendig for at ørreten skal kunne formere seg i bekken. Heldigvis får vi penger nok til å kalke. Lederen for fiskeutvalget snakker varmt om samarbeidet med Fylkesmannnen i Buskerud. Det har vært en nødvendighet for å lykkes, understreker han. På en måte har vi nok fått et annerledes fiske, sier sportsfiskeren. Før var det særlig isfiske som var så bra nå er det sommerens jakt på kilosørreten som lokker, sammen med naturopplevelsen, sier han og lytter til fiskeørna tvers over vannet. Stor abbor og ørret holder fisketettheten nede. Foto: Rune Hjorth. Ørreten er rød og fin i kjøttet. Foto: Rune Hjorth. Rune Hjorth med ørret fra Langvann. Foto: Privat.

6 6 Amfibier, sur nedbør og kalking Sur nedbør har hatt store negative konsekvenser for hele økosystemer i utsatte områder. Effektene på fisk, bunndyr og skog er vel dokumenterte. Amfibier er en av de andre organismegrupper som også er sårbare for forsuringen og som er blitt sterkt påvirket. Forsuring har vært og er en trussel mot amfibiene over et areal på mange hundre kvadratkilometer i sørlige deler av landet, og har forårsaket utdøing i mange områder. Av: Jon Kristian Skei og Dag Dolmen, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim Den norske amfibiefaunaen er artsfattig, med bare seks naturlig forekommende arter, som her lever nær sine nordgrenser globalt. Buttsnutefrosken forekommer over det meste av landet, nordpadda går opp til Helgeland, spissnutefrosken (rødlistestatus: nær truet) finnes i Sørøst-Norge, damfrosken (kritisk truet) har en isolert forekomst i Aust-Agder, småsalamanderen (nær truet) er påvist nord til Vefsn, og storsalamanderen (sårbar) har tre atskilte leveområder: Sørøst- Norge, Sørvest-Norge og Midt- Norge. Amfibier har en kompleks livssyklus med gyting i dammer og tjern. Her vokser også larvene opp. Etter gytinga går de voksne amfibiene på land om forsommeren, mens larvene metamorfoserer og går på land senere på sommeren/høsten. Resten av året tilbringes i hovedsak på land. Vekslingen mellom liv i vann og liv på land innebærer at amfibiene opplever to helt forskjellige verdener i sin livssyklus, både på godt og på vondt. Amfibienes hud er lett gjennomtrengelig for løste forbindelser i omgivelsene, og den spiller en viktig rolle i forbindelse med hudånding og ionebalanse. Amfibiene er derfor svært sårbare for giftstoffer både i vandig og i landlig miljø. Siden vi ikke har historiske data å støtte oss til, er det vanskelig å tallfeste tilbakegangen for amfibiene i forsurete områder. Det vi observerer er at artene mangler i dag, mens eldre opplysninger tyder på at de har forekommet i området tidligere. Vi ser også at når vi beveger oss langs en gradient fra sterkt forsurete områder til mindre forsurete, dukker amfibiene etter hvert opp. Sårbare for forsuring Sensitiviteten for lav ph og aluminium varierer mellom ulike livsstadier og mellom de forskjellige artene. Generelt er tidlige larvestadier mest sensitive for høy konsentrasjon av H +, mens større larver er mer sensitive for toksisk aluminium. Lav ph kan forhindre at eggene klekker, eller at eggmembranen blir vanskelig å trenge gjennom. Embryo fortsetter da å vokse inne i det trange egget, og dersom membranen til slutt sprekker, kan den klekkede larven være misdannet. Dette blir omtalt som curling defect. Ved ph-verdier særlig mellom 5,0 og 5,5 bidrar ustabile aluminiumsforbindelser til utfellinger på gjellene med påfølgende respirasjonsproblemer, redusert vekst og utvikling, og ofte død. Laboratorieforsøk med larver av tre av de norske amfibiene viser ph-status nr Storsalamanderen er vår mest syrefølsomme amfibieart, med få observasjoner under ph 6,0. Foto. Dag Dolmen. Buttsnutefrosken finnes over det meste av landet og opptrer regelmessig ved ph ned til 5,0. Foto. Dag Dolmen. Spissnutefrosken er den av de norske amfibiene som forekommer i de sureste lokalitetene. Foto. Dag Dolmen. Nordpadda tåler aluminium bedre enn de andre amfibiene. Foto: Jon Kristian Skei. at ph-verdier ned mot 4,5 kan tolereres rent fysiologisk for buttsnutefrosk, nordpadde og småsalamander. Høyere ioneinnhold i vannet under disse sure forholdene er med og øker overlevelsen. Aluminiumsholdig vann er lite toksisk ved ph rundt 4,5, men i intervallet ph 5-6 er det et klart artsspesifikt skille i sensitivitet. Småsalamander og butt-

7 ph-status nr Småsalamanderen avtar i hyppighet i lokaliteter med ph under 5,5. Foto. Jon Kristian Skei. snutefrosk viser økt dødelighet, mens nordpadda synes å være upåvirket av total aluminium på inntil 300 μg/l. Også i dette tilfellet er overlevelsen større når vannets ioneinnhold er høyere. Amfibier i naturen I naturen vil ofte humusforbindelser binde opp toksiske aluminiumsforbindelser, og det er normalt å finne amfibier ved phverdier mellom 5 og 6. Storsalamanderen er minst syretolerant og forekommer bare unntaksvis ved ph lavere enn 5,5. Laveste ph i en dam med larvefunn er oppgitt til 4,9 i Men dette kan være en feilmåling, da målinger i 2004 viste ph 5,7 i den samme dammen. Småsalamander, og særlig nordpadde og buttsnutefrosk, forekommer nokså regelmessig ved ph-verdier ned mot 5,0, men blir fort sjeldne ved laver verdier enn ph 5. Små-salamanderen begynner å avta i frekvens rundt ph 5,5, men reproduksjon i Norge er påvist helt ned til ph 4,6. Laveste ph i vann med reproduksjon av nordpadde og buttsnutefrosk i Norge er henholdsvis, 4,7 og 4,5. Spissnutefrosken finnes ved ph-verdier ned mot 4,5 og enda litt lavere. Flere undersøkelser indikerer at den kan tåle noe Tjern i Aust-Agder som ble kalket for å bedre vannkvaliteten for amfibiene. Foto. Dag Dolmen. surere vann enn buttsnutefrosken. Laveste ph-verdi i vann med reproduksjon i Norge er 4,4. Også den mer eksotiske damfrosken tåler ganske surt vann. De små tjerna der arten lever i Aust- Agder, har ph-verdier i området 5,0-6,0. Indirekte effekter Også de indirekte effektene av forsuring kan være betydelige. Produksjonen og det biologiske mangfold avtar når vannet blir surere, og det betyr redusert næringstilgang. Spesielt vil salamanderne være utsatte for dette, siden de er rovdyr både som larver og voksne. Også salamandernes fiender og konkurrenter påvirkes av forsurning. Således ble det i Sverige observert en midlertidig økning i bestanden av småsalamander i et vatn der ørreten døde ut grunnet forsuring. Men fordi rekrutteringen av salamandere blir skadelidende i det sure miljøet, vil en slik effekt ikke være langvarig. Rumpetroll av frosker og padder lever mest av alger. Artssammensetningen i algesamfunnene vil endres negativt ved forsuring, noe som påvirker næringstilgangen til rumpetrolla. Britiske undersøkelser tyder på at buttsnutefrosk på vandring mot yngleområder bruker lukten av de riktige algene som en vesentlig faktor ved valg av yngledam. Kalking hjelper På midten av 1990-tallet ble det startet et kalkingsprosjekt for amfibier i Tovdal, Aust-Agder. I 1996 og 1997 ble faunaen i noen små myrtjern studert, og buttsnutefrosk, nordpadde og småsalamander ble funnet i noen få reliktpopulasjoner. Gjennom de neste fire årene ( ) ble fire amfibietomme myrtjern i rimelig migrasjonsavstand ( meter) fra amfibierefugiene kalket hver vinter på isen. I løpet av fireårsperioden steg ph i samtlige myrtjern betydelig, i en av de sureste lokalitetene fra 4,5 til 6,9 (i vårsituasjon). Samtidig dukket amfibiene opp og begynte å formere seg. I det nevnte tjernet startet det med ca. én eggklase i 1998, for etter hvert å øke til hele 64 i Lignende økning skjedde i de andre lokalitetene. Også småsalamander innfant seg, og i 2000 ble det påvist formering bl.a. i myrtjernet nevnt ovenfor. I et av de kalkete tjerna der buttsnutefrosken hadde begynt å øke, kom det imidlertid inn fisk (abbor) i 2000/2001. Selv om antall klaser froskeegg økte noe også etter dette, ble det aldri senere påvist rumpetroll. Forsøket, som fortsatt pågår i en etter-kalkingsfase, viser at representanter for de ulike amfibieartene kan vandre i ganske stor avstand fra den opprinnelige gytelokaliteten og oppdage om vannkvaliteten er god i nabotjernet. Det hjelper å kalke for amfibier, og amfibiene responderer raskt. Kalking kan derfor benyttes som et tiltak for å bevare amfibiene i et forsuringsområde der de ellers ville ha hatt problemer med å overleve. Men det nytter ikke å kalke for både amfibier og fisk i samme lokalitet, da fisken raskt beiter ned amfibiene, særlig salamanderne. Så der en går inn for å øke amfibiebestandene, må fisk holdes unna!

8 8 ph-status nr Effekter av kalking på fisk og fritidsfiske i Buskerud i perioden I samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har Fylkesmannen i Buskerud vurdert effekten av kalkingsvirksomheten på fritidsfiske i perioden 1997 til Arbeidet er sammenstilt i NINA rapport 420, som også inkluderer en analyse og vurdering av data fra prøvefiske i 37 kalkede vann og oppsummering av zooplanktonog bunndyrundersøkelser relatert til kalkingsvirksomheten. Hovedkonklusjonene fra undersøkelsene på fisk og fritidsfiske presenteres i denne artikkelen. Av: Stein I. Johnsen, Børre K. Dervo og Trygve Hesthagen, Norsk Institutt for Naturforskning, og Erik Garnås og Åsmund Tysse, Fylkesmannen i Buskerud. Kalking i Buskerud Kalkingsvirksomheten baseres i stor grad på søknader fra lokale fiskerforeninger eller grunneierlag. Søknaden sendes kommunene for registrering og prioritering. Fylkesmannen behandler og avgjør søknaden, blant annet med bakgrunn i kalkingsplanen for fylket. Figuren nedenfor viser antall søkere og tildelte kalkingsmidler fordelt på år. Antall søkere var på topp i 1999, og har siden avtatt for hvert år. Dette kan være en indikasjon på at behovet for kalking er i ferd med å reduseres. I perioden er det tildelt nær 44 millioner kroner i kalkingsmidler i Buskerud. Engasjement og dugnadsinnsats hos lokale fiskeforeninger og grunneierlag utgjør i tillegg et betydelig bidrag i kalkingsvirksomheten. Redusert kalkbehov I 1996 var spredningsvolumet av kalk på sitt høyeste i Buskerud. Over 3 tonn kalk ble spredd per km 2 nedbørfelt. I de påfølgende årene har mindre sur nedbør redusert kalkbehovet. Spredningsvolumet har derfor gradvis avtatt til under halvparten, det vil si ca 1,5 tonn kalk per km 2 nedbørfelt i Både i 1997 og Oversikt over antall søkere og tildelte kalkingsmidler i perioden i Buskerud. Områder med forsuringsskadde fiskebestander i Buskerud per Areal under 15 km 2 er angitt som ett punkt (NINA rapport 169) hadde over 90 prosent av vannene akseptabel vannkvalitet med hensyn til kravene for fisk (ph over 6). Årlig kalkmengde er mer enn halvert siden 1996, men antall vann som kalkes har holdt seg relativt stabilt. Mindre kalk per vann synes imidlertid ikke å ha påvirket vannkvaliteten (se artikkel i ph-status ). Bedre levevilkår for fisk De siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i areal med forsuringsskadde fiskebestander i Buskerud. I 2006 ble arealene beregnet til 832 km 2. Dette tilsvarer en reduksjon på ca 51 prosent sammenlignet med Til tross for denne reduksjonen er det fortsatt store forsuringsutsatte områder i Flå, Sigdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Modum kommuner (se figuren over). Fra 1999 til 2007 er det prøvefisket i totalt 90 vann. Bestandsforholdene i 53 av lokalitetene som ble prøvefisket før 2004, er tidligere oppsummert i egen rapport. Resultatene fra prøvefiske i 37 vann fra

9 ph-status nr Omsetning av fiskekort totalt (for de som har rapportert) og gjennomsnittelig omsetning per forening i områder hvor det er kalket i Buskerud i perioden (omregnet til NOK 2007). Figuren angir også antallet lag og foreninger som har rapportert i de enkelte år. Omsetning av fiskekort for Oslomarka Fiskeadministrasjon er ikke medregnet. indikerer at tettheten av ørret i strandsona er sterkt påvirket av om det er abbor eller ikke i vannet. Dette skyldes konkurranse om næringsdyr. I en tredel av de rene ørretvannene ble det fanget lite ungfisk i strandsonene. Dette kan imidlertid skyldes andre forhold enn dårlig vannkvalitet, for eksempel mangel på gyteog oppvekstområder. Med tanke på forsuringshistorikken, må man uansett konkludere med at forholdene for ørret er brukbare i de fleste kalkede innsjøer. Dette underbygges også av tilbakemeldingen fra de lag og foreninger som er involvert i kalkingsarbeidet. Lokale kalkingsmidler Omsetningen av fiskekort per lag eller forening som har mottatt kalkingsmidler i Buskerud, har i gjennomsnitt økt fra rundt kroner i 1997 til rundt kroner i Selv om man justerer for konsumprisindeksen i denne perioden, har det vært en reell økning i de årlige inntektene fra salg av fiskekort (se figuren over). Denne økningen skyldes i hovedsak økte fiskekortpriser. Fornøyde fiskere Ett stort flertall av fiskerne er fornøyd med resultatet av kalkingsarbeidet. I perioden mente 62 prosent av lag og foreninger at fisket var blitt bedre i de kalkede lokalitetene. Andelen lag og foreninger som mente at fisket var blitt bedre i perioden , var redusert til 42 prosent. Dette tyder på at kalkingen har gitt stabile levevilkår for fisken, og at det i en del vann ikke er oppnådd ytterligere positiv effekt i den siste perioden. Oppsummering Formålet med vassdragskalking er å gi akseptabel vannkvalitet med levelige forhold for fisk og andre ferskvannsorganismer, samt opprettholde eller gjenskape fiskemuligheter. Ut fra dette ansees kalkingen i Buskerud å ha vært vellykket. Videre forvaltning bør tilpasses behovene i de enkelte vassdragene. Dette kan inkludere fortsatt kalking, tilpasset beskatning av ørret i forhold til naturlig rekruttering, utsettinger og tynningsfiske. Det settes fortsatt ut et stort antall ørret i kalkede vann i Buskerud. I perioden 1997 til 2007 har det imidlertid vært en reduksjon i antall utsatt fisk. I perioden fra ble det satt ut i underkant av fisk, mens det fra og med 2001 har blitt satt i underkant av fisk. Hovedårsaken er utsettinger i færre vann både totalt og per forening. Det har imidlertid vært en økning i størrelsen på settefisken i samme periode. Tynningsfiske er et aktuelt tiltak for å øke fiskens gjennomsnitsstørrelse i både kalkede og ukalkede vann. Foto: Erik Garnås. Et stort flertall av fiskerne er fornøyde med kalkingsarbeidet, og mente at kalkingene hadde gitt bedre fiskemuligheter. Foto: Børre K. Dervo.

10 10 ph-status nr Grenseløst kalkingssamarbeid EUs vanndirektiv har fundamentert prinsippet om at vassdragsforvaltningen skal skje vassdragsvis, og ikke etter administrative grenser. Dette prinsippet har vært fulgt i over tyve år i grensetraktene mellom Norge og Sverige. ph-status har sett nærmere på dette samarbeidet. Samarbeidet er formalisert gjennom etableringen av en svensk-norsk kalkingskomite (SNKK). Grunnlaget må ha vært velfundert og godt allerede i starten, all den tid alt går på skinner, selv tyve år etter oppstarten. Koordinator for arbeidet er miljøsjefen i Eda kommune i Sverige, Mats Rydström. Denne funksjonen har han hatt helt siden etableringen i ph-status tok kontakt med ham for å høre mer om hva ordningen innebærer. Initiativ Grensevassdragene drenerer i stor grad fra Norge og over til Sverige. Fra svensk side var det tidlig et ønske om å kalke på norsk side, slik at vassdragene ble avgiftet allerede før de kom over på svensk side. Derfor tok de initiativ til samarbeidet, og tilbød seg også å betale mesteparten av kalkingene på norsk side. Vi fikk jo kalken tilbake igjen, til og med der den gjorde størst nytte nemlig i vassdragene, forklarer Mats Rydström. Samtidig fikk også dere på norsk side gevinsten av kalkingen, legger han til. Representanter fra kommuner, fylker, län og jeger- og fiskerforeninger møttes i Rømskog. Der var det stor enighet om at et slik samarbeid var nyttig. Møtet konkluderte med å formalisere samarbeidet, og jobbe videre, forteller miljøsjefen. Ikke problemfritt Mens det var stor enighet om selve kalkingssamarbeidet, møtte prosjektet på andre byråkratiske utfordringer. Det var særlig to saker vi måtte jobbe mye med for å løse, forklarer Rydström. Den ene var ulike regler for transporten av kalk på svenske og norske veier, den andre var forholdet til toll- og I grensetraktene fra Hedmark til Østfold er det formalisert et kalkingssamarbeid med svenske myndigheter der vassdragene renner på tvers av landegrensene. momsregler. I Sverige er det tillatt med vogntog på 24 meter. Så store vogntog er ikke tillatt på norske veier. Det løses ved at svenske biler må laste kalken over på norske biler før de kjører inn i Norge. Det andre problemet var at svenske entreprenører måtte betale norsk toll for å kunne kalke på norsk side. Vi søkte to ganger, men fikk avslag begge ganger. Vi argumenterte med at kalken jo kom tilbake til Sverige, transportert vannveien, men det hjalp ikke, sier Rydström med en oppgitt mine. Dette var til og med oppe i Stortinget. Nå er det ordnet ved at Eda kommune betaler moms uansett om det er norsk eller svensk entreprenør. En faktura som tilsvarer momsen sendes til firmaet PricewaterhouseCooper som fungerer som representant for Eda kommune i Norge, slik at loven om merverdiavgift følges. Fakturaen videresendes til Fylkesmannen i Hedmark som via Direktoratet for naturforvaltning betaler Her kalkes Holmsjøen. Den ligger dels i Eidskog kommune i Hedmark og dels i Eda kommune i Sverige. Selve kalkingen skjer oftest med svenske entreprenører på svensk side, og norske entreprenører på norsk side.

11 ph-status nr Koordinator for den svensk-norske kalkingskomiteen er miljøsjefen i Eda kommune, Mats Rydström. tilbake momsen til Eda kommune. Dermed går det egentlig i null for prosjektets del, forklarer han. Stort område Samarbeidsområdet strekker seg fra Trysil i Hedmark, via hele Akershus og til Marker kommune i Østfold. På svensk side inngår Värmlands län. Ni ulike vassdrag krysser grensa. Nå inngår i underkant av femti innsjøer, deriblant en del relativt store innsjøer. Tidligere var det nesten dobbelt så mange. Noen innsjøer har utgått fra SNKK, og kalkes direkte av det enkelte fylke/län. I tillegg er det flere sjøer som ikke lenger kalkes, dels fordi det nå ikke er behov for kalk, og dels av økonomiske årsaker. Særlig i 2006 var det kraftige økonomiske nedskjæringer på norsk side, forklarer han. Det har tatt seg opp igjen, men det er nok fortsatt litt mindre enn behovet skulle tilsi, selv om kalkbehovet generelt har gått ned, påpeker han. Ansvars- og oppgavefordeling De første årene diskuterte kalkingskomiteen seg frem til kalkmengder og kalkingsstrategier for hver enkelt kalkingslokalitet. I tillegg ble det regnet prosentvis dekning av kalkingskostnadene for hver av lokalitetene. Den gang møttes alle berørte kommuner, fylker og foreninger. Nå er arbeidet forankret i en kalkingsplan som rulleres årlig, forklarer Rydström. Jeg sender ut et kalkingsforslag basert på kalkingsplanen, så foretar de ulike fylkene justeringer innenfor sine egne grenser. Deretter møtes komiteen, og nå som oftest bare en fra hver av fylkesmennene, en eller to fra länsstyrelsen og noen representanter fra de norske kommunene, samt meg. Deretter utformes et felles to-delt anbud, ett for kalking på norsk side og ett for svensk side. Men det er fullt mulig å by på begge anbudene. Stort sett har vi likevel hatt norske entreprenører på norsk side, og svenske på svensk side, forklarer han. For inneværende år omfatter anbudet spredning av to tusen tonn kalk, hvorav vel tre hundre spres via svensk anbud og resten fra norsk anbud. Av dette er tre firedeler båtkalking, omtrent en tiendedel kalkdosereren i Rotnavassdraget og resten helikopterkalking. Mens svenskene i starten betalte for nesten all kalkingen, dekker nå Varmlands län 60 prosent, de ulike fylkesmennene i Norge 40 prosent av de netto kalkingskostnadene, mens Direktoratet for naturforvaltning betaler momsen. Effektoppfølgingen skjer direkte fra de enkelte fylkenes side. Jeg kjenner derfor ikke detaljene i effektoppfølgingen for de enkelte innsjøene, men generelt sett er resultatene av kalkingene veldig bra, sier koordinatoren. Savner engasjementet Det meste går nå på skinner forklarer Mats Rydström. Men jeg savner gløden og engasjementet som var tidligere. Det gjelder ikke bare innenfor det svensk-norske grensekalkingsprosjektet, men det gjelder generelt innenfor hele kalkingsvirksomheten, understreker han. Som en konsekvens av manglende engasjement frykter han også at kalkingene stoppes selv om kalkbehovet fortsatt vil være der. Kalkmengder benyttet de siste årene gjennom den svensk-norske kalkingskomite. Reduksjonen i 2006 var av økonomiske årsaker, og ikke faglige. Bilder fra el-fisket i Åsebyelva. I elva ble det tatt 27 kg kreps i 8 teiner i I begynnelsen av 1980 ble det kun tatt 3 kreps. Krepsen var da nesten borte pga. forsuringen. Kalkingen startet i Ved prøvefiske i 2002 ble det tatt hele 779 kreps. Kalkingen var svært vellykket, og elva regnes nå som en av de beste i Värmland, muligens i hele Sverige. Foto: Tomas Jansson.

12 12 ph-status nr Tefa-seminaret: Nitrogen er jokeren i forsuringen Utslippene av svovel går ned, men fortsatt har vi høye nitrogenutslipp. Dette viser tall fra SFT. Tallene ble presentert av Øyvind Kaste ved NIVA-Sør under seminaret Forsuring på Agder 12. mars. Han presenterte også nye momenter om til årsaken til krypsiv. Av: Jannicke Modell Røhmen, Tefa Internasjonale avtaler og fremtidsprognoser Utslippene av svovel og nitrogenforbindelser til luft er redusert vesentlig de siste årene gjennom den internasjonale konvensjonen om langtransporterte, grenseoverskridende luftforurensninger. For å oppnå ytterligere forbedringer i vannkvaliteten i Norge, må utslippene i Europa reduseres mer. I 2008 startet arbeidet med å revidere Gøteborgprotokollen, som regulerer utslipp av svovel, nitrogenforbindelser og flyktige organiske forbindelser. Målet er at en strengere avtale skal være ferdigforhandlet i Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av nitrogenoksider ned til tonn innen Nitrogenoksider frigjøres ved forbrenning av fossilt brensel fra hovedsakelig olje- og gassvirksomhet og transport på vei og med skip og fly. Framtidsprognosene for utslippskutt er usikre. I mange land er det mindre fokus på dette, noe som kan føre til at nitrogenutslippene ikke vil avta så raskt som forventet. I Norge preges naturen mer av utslippene enn mange andre steder i Europa, fordi vi har tynnere jordsmonn til å bufre det sure nedfallet. Klimaendringer vil også øke omsetning og eksport av nitrogen fra land til vann. Jorda vil gradvis bli mettet på nitrogen ved dagens belastning. Følgene av en fortsatt høy nitrogenavsetning vil være: næringsubalanse i jord og vann forsuring av vann og vassdrag økt algevekst i fjorder og kystfarvann økt framvekst av krypsiv Krypsiv Oppblomstring av krypsiv ødelegger lokalt leveforholdene for fisk og mulighetene til å fiske. Det fører også til tilslamming, endrer økologien og gjør vannet lite attraktivt for bading og bruk av båt. I følge Øyvind Kaste er trolig krypsiv det største miljøproblemet i landsdelen når det gjelder vann. Det er mange faktorer som har vært dratt fram som årsaker til oppblomstringen. Det er trolig sammenhenger mellom oppveksten av krypsiv, ph og innholdet av karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P) i vann. Forsøk med tilsetning av fosfor i et Klipping av krypsiv i Otra. Foto: Dag Matzow Øyvind Kaste fra NIVA-Sør er bekymret for de høye utslippene av nitrogen til vann og vassdrag. Foto: Roar Flatland. tjern i Grimstad har ført til kollaps av krypsivet der. Kaste kan ikke med sikkerhet si at tilsetningen av fosfor var den direkte årsaken til dette. Forklaringen kan også være indirekte eller rett og slett en tilfeldighet. Gjennom JUNCUSprosjektet i skal det undersøkes om tilgangen på C, N og P har noen sammenheng med masseforekomst av krypsiv. Den foreløpige konklusjonen er at det er en slikt sammenheng. Han påpekte at det er et stort tankekors at man vet så lite om årsakene til oppblomstringen av krypsiv, tatt i betraktning de enorme følgene det får for de vassdragene som er hardest rammet. Det er forsket lite på årsakene til krypsivproblemet. Hittil er tilstanden overvåket og det gjøres praktiske tiltak, uten at man egentlig vet så mye, sa Kaste.

13 ph-status nr Tefa-seminaret: Vannkvalitetsmål for overlevelse av aure og tryte Det er vanskelig å sette presise vannkvalitetsmål for overlevelse av fisk som en følge av vanndirektivet. Vannkvalitetsmål er trolig ikke tilstrekkelig alene som miljømål for dagens forvaltning av fisk. Vanndirektivet angir at det skal legges vekt på økologisk tilstand i vannet, men det er ikke laget noen god metode for hvordan en skal jobbe med dette i forhold til forsuring. Av: Roar Flatland, Tefa Frode Kroglund fra NIVA, tok for seg vannkvalitetsmål for overlevelse av fisk, under Tefa-seminaret. Han viste hvordan ph, aluminium (Al) og TOC påvirker målet for aure og tryte (abbor). Han understreket at det er mye som ikke er godt nok dokumentert enda. For laks har vi omfattende forskning de siste 20 årene, og vi har god forståelse av hvordan dosene innvirker på individ og bestand. Det finnes dokumentasjon fra både kontrollerte forsøk og fra villfiskbestander, og det kan settes relativt presise doserespons grenser og angi effekten på bestanden, sa Kroglund. For innlandsfisk er kunnskapen ikke så god. Vannkvalitetsgrensene er basert på intervjuundersøkelser over sammenhenger mellom antatt fiskestatus og vannkjemi. Det er utført få rene studier på de mest sårbare stadiene som rognoverlevelse, forekomst og tettheter av Vanndirektivet legger vekt på økologisk status og at tiltak skal iversksettes hvis forholdene ikke er gode nok. I områder med forsuring er dette ganske vanskelig å håndtere da det er mange forhold som spiller inn. ungfisk. I tillegg kan forskjellige stammer ha ulik toleranse, og det er forskjellig toleranse for ulike fiskearter. Gode vannkvalitetsgrenser kan være vanskelige å sette. En episode om høsten kan f.eks. ha liten effekt på tryte, men stor effekt på aure. En vårepisode kan påvirke tryta, mens auren går fri. Dessuten tas vannprøver normalt kun om høsten, forklarte han. EUs vanndirektiv har en definering av god og dårlig økologiske tilstand for fisk. (Se www. vannportalen.no.) Det er en del utfordringer knyttet til denne måten å klassifisere på, se figuren. Vanndirektivet angir at det skal legges vekt på økologisk tilstand i vannet, og at det skal iverksettes tiltak om forholdene ikke er gode nok. I henhold til vanndirektivet skal fisk beskyttes i forhold til sammensetning, utbredelse og årsklassestruktur. Vannkvaliteten for aure og tryte skal være slik at den enkelte vannforekomst minst kan klassifiseres som GOD etter terminologien i vanndirektivet. I områder med forsuring er dette ganske vanskelig å håndtere fordi det er mange forhold som spiller inn, sa Kroglund. Det er i første rekke Al som dreper fisken. Etter hvert som sur nedbør avtar, blir ph mer og mer ubrukelig som indikator. I framtiden mobiliseres ikke Al selv om ph blir lavere. Vi trenger mer kunnskap om hva Forsker ved Niva, Frode Kroglund og fiskeforvalteren i Aust-Agder, Dag Matzow bidro med mange interessante innlegg under Tefaseminaret. Foto: Roar Flatland. som innvirker på Al-mobilisering og giftighet. Sammenhengen mellom fiskestatus og Al er dårlig. Alternativt kan det brukes ANC (syrenøytraliserende kapasitet) som indikator på vannkvalitet. Kroglund påpekte imidlertid at det ikke er enkelt å finne en klar og entydig grenseverdi for ANC som skiller fisk i forhold til økologisk tilstand. Det er ingen variasjon omkring denne verdien, verken som følge av biologiske eller kjemiske forhold. Men temaet er under vurdering. For en gitt ANC har ph de senere årene avtatt og Al økt. På bakgrunn av dette må ANCgrensene for GODT vann endres i forhold til tidligere vurderinger. Som en følge av dette, har man nå begynt å inkludere humuskonsentrasjoner i ANC-grensene og vurderingene rundt dette, sa han. Kroglund mener at vi trenger ny innsamling av vannkjemi og fisk fra forsuringsutsatte innsjøer. Innsamlingene må gjennomføres i innsjøer som hadde fisk i 1995, og i innsjøer der fisken har gått tapt. Men fravær av fisk i dag kan også skyldes vandringshindre. Det er altså behov for vannkvalitetsmål for overlevelse, men vi trenger også kultiveringsmål for fisken, avsluttet Kroglund.

14 14 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: rof@fmaa.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Informasjonsmøte om laksen i Nidelva slutten av april var det et I informasjonsmøte om laksen i Nidelva. Der fikk alle interesserte høre om tiltakene som blir gjennomført for å bedre vilkårene for lakseoppgang og laksefiske i Nidelva. Bjørn Barlaup fra Universitetet i Bergen viste noen fantastiske bilder og filmsnutter fra laksens parring i elva, og hvordan den lager gytegroper. Det har god effekt å lage til områder i elva som legger forholdene bedre til rette for gyting, bare det gjøres på den rette måten. Fjerning av terskler har vært gjort med stort hell i Nidelva. I år blir det bygget fisketrapp ved Evenstad kraftverk. Utvikling av denne blir gjort som del av forskningsprogrammet ENVIDORR. I tillegg til Barlaup bidro Dag Matzow ved Fylkesmannen i Aust-Agder og Svein Haugland og Edgar Ommundsen fra Agder Energi. Nedre Nidelv elveeierlag hadde årsmøte i etterkant av informasjonsmøtet. Roar Flatland, Tefa Bjørn Barlaup bidro med mye interessant stoff på informasjonsmøte om laksen i Nidelva. Foto: Roar Flatland. Forvaltingsplanen for Otra Forvaltningsplanen for Otra og Figgjo er ute på høring. Arbeidet er koordinert av Fylkesmannen i Vest-Agder, som er vannregionmyndighet i vannregion Sør-Vest. Våren 2009 har vassdragsstyret for øvre Otra gjennomført informasjonsmøter i kommunene i øvre Setesdal (Bygland, Valle og Bykle) for å samle innspill til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for Otra er omfattende med et sett tiltaksanalyser og tiltaksprogram for hele vannområdet. Tom Arild Homme, som er sekretær for Vassdragsstyret i øvre Otra, håper planen kan bidra til å synliggjøre krypsivproblemene slik at en kan få midler til bekjemping av krypsiv over statsbudsjettet. Planen blir beskrevet som godt gjennomarbeidet, men diskusjonene på informasjonsmøtene har til nå dreid seg om en har satt realistiske mål og hvem som skal finansiere tiltakene. Planen innholder tiltak på mange nivåer, både i forhold til krypsiv, kalking, regulering og forvaltning av fisk. Et av hovedproblemene i Otra er at store områder i hovedelva i alle kommuner er bevokst med stadig større mengder krypsiv. Dette oppfattes som et problem av de fleste brukerne av vassdraget. Årsakene til krypsivveksten er fremdeles noe usikre, men knyttes ofte til de mange og omfattende reguleringene i vassdraget, og også til nitrogenavrenning og klimaeffekter. Konsesjonene for vannkraftanleggene i Otra inneholder vilkår om at det kan iverksettes kompensasjonstiltak som kan bedre livsbetingelsene for dyre- og plantelivet i vassdraget, og bedre miljøtilstanden. Krypsiv er et stort problem i Otra. Foto: Tom Arild Homme. Det er et stort behov for kultivering av fisken i vassdraget. Foto: Tom Arild Homme. Kalkinga i vassdraget er tenkt organisert på samme måte som tidligere,s med samme nivå. En stadig økende andel tynne og små fisk gjør at det er stort behov for fiskekultivering. Roar Flatland, Tefa

15 ph-status nr Notater, rapporter mm. Naturlig restaurering i forsura vatn på Hurum Tolv mindre tjern på Hurum er blitt undersøkt. Hensikten var å se om det skjer naturlig restaurering av dyreplankton når den sure nedbøren avtar. Innsjøene som ble undersøkt er relativt små og grunne, og ligger fra moh. Resultatene viser at dyreplanktonsamfunnene nærmer seg de forhold som var for år siden. De fleste innsjøene er imidlerid fortsatt bufferfattige med mye humus. Enkelte innsjøer har også høye konsentrasjoner av aluminium. Undersøkelsen viser at det foregår en naturlig restaurering av vatna selv om disse ikke kalkes. Årsaken er at sur nedbør er redusert de senere år. Det vil imidlertid gå flere år før jordsmonnet gjenvinner tilstrekkelig bufferevne mot nedbøren på det nivået som var før forsuringen inntrådde. Det er derfor fortsatt behov for kalking, men kalkmengdene kan trolig reduseres etter hvert som bufferevna gjenvinnes og den sure nedbøren avtar. Kilde: Fylkesmannen i Buskerud, rapport nr Et av de små tjerna i Hurum som nå er blitt bedre. Foto fra Fylksmannens rapport. Gode resultater av innsjøkalking i Vest-Agder På oppdrag for Fylkesmannen i Vest-Agder har Norsk institutt for naturforskning undersøkt status i elleve kalkede innsjøer i Vest-Agder. Krepsdyr, bunndyr og fisk ble undersøkt i syv innsjøer og bunndyrene i fire innsjøer. Kalkingen har gitt mye fisk, mens artssammensetningen av bunndyrfaunaen viser at vannene fortsatt er påvirket av forsuring. Bunnfaunaen er dominert av døgnfluer, steinfluer, fjærmygg og vårfluer, og med mye knott i ut- og innløpsbekkene. Krepsdyrsamfunnene innholder flere arter som krever god vannkvalitet. Kalkingen har hatt en positiv effekt for disse. Det ble fanget ørret i alle innsjøene, samt røye i ett vann, abbor i ett vann og bekkerøye i ett vann. Alle innsjøene har i dag stedegne ørretbestander som sikrer naturlig rekruttering. I fem av vannene har ørreten lav kondisjonsfaktor. Det synes fortsatt nødvendig med kalking av Ljosevatn, Årsvatn og Dunsædvatn, noe som også vil sikre god vannkvalitet i nedenforliggende vann. Kilde: Fylkesmannen i Vest-Agder. Fortsatt god nok vannkvalitet Vannkvaliteten i bl.a. Nisser, Fyresvatn og Nesvatn synes fortsatt å være tilfredsstillende. Men det er registrert en jevn nedgang i kalsiumverdiene. Disse svært store innsjøene har tidligere blitt kalket, og følges med tanke på behov for rekalking. Kilde Fylkesmannen i Telemark. Daleelva Bestandsstatus for sjøvandrende laksefisk i Daleelva i Høyanger er undersøkt. Fangsten av laks i Daleelva har økt fra et lavt nivå på 1970-tallet. Fangstøkningen etter årtusenskiftet skyldes trolig først og fremst et økt antall utsatt laks og rømt oppdrettslaks. Fangsten av sjøaure har avtatt siden første del av 1970-tallet, og var svært lav også i perioden Bunndyrundersøkelser viste få forsuringssensitive arter. De lave tetthetene skyldes trolig en kombinasjon av forsuring og store flommer Tidligere vannanalyser og undersøkelser av gjellevev hos laksunger viser kraftig forsuringspåvirkning på ungfisk. Ytterligere kalkingstiltak kan derfor være påkrevd. Kilde: NINA Rapport 396, Høringsdokumenter EUs vanndirektiv forvaltningsplaner på høring Det er nå utarbeidet et utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for de vannområdene som er med i første planperiode. Dokumentene ligger til høring fram til 14. juli. Forslag til forskrift om åpning for fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt ut et forslag til ny forskrift om åpning for fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps på høring. Høringsperioden varte til 15. mai.

16 B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Fortsatt svovelskyer, men betydelig mildere Mengden svovel i nedbøren har avtatt jevnt og ph har steget tilsvarende, men det er fortsatt et stykke igjen til nedbøren er ren. Som en del av langtransportovervåkingen, foretas et omfattende måleprogram av luften. Norsk institutt for Luftforskning (NILU) gjennomfører overvåkingen på oppdrag for Statens forurensingstilsyn. Resultatene inngår i en sammendragsrapport som hvert år utarbeides, og er en del av den nasjonale rapporteringen til EMEP (omtales forøvrig hvert år i ph-status, vanligvis i nr. 4). Målingene foretas stort sett daglig, og omfatter en lang rekke kompo- nenter i luft og nedbør. Overvåkingen viser at årsmiddelkonsentrasjonen av sulfat i nedbør har avtatt betydelig. I perioden var reduksjonen på mellom 39 og 74 prosent, for ulike stasjoner på fastlands-norge. Figuren viser utviklingen av svovel og ph for tre av stasjonene, en på Sørlandet, en på Østlandet og en på Mørekysten. For disse stasjonene har ph i nedbøren vært nede i hhv.: 4,09, 4,22 og 4,87, Nå har årlig middel-ph økt til hhv. Det følger fremdeles for mye svovel, nitrogen og tungmetaller med skyene. 4,75, 4,92 og 5,4. Upåvirket nedbør har en ph på over 5,6. Naturen kan tåle noe lavere ph enn 5,6, men tålegrensene varierer mye. Stoffet er hentet fra: Statlig program for forurensningsovervåking:atmosfærisk tilførsel SFT-rapport: 1033/2008. Veid årlig middel-ph i nedbøren har økt i takt med reduksjonen av svovelutslippene. Til venstre er data fra en målestasjon på Sørlandet (Aust-Agder), i midten fra Sørøstlandet (Akershus) og til høyre fra midtre deler av landet (Møre og Romsdal). I midtre deler av landet har ph snart en normal verdi, mens den fortsatt er sur på Sør- og Østlandet. Data fra NILU. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...