Analyse av forsøksfisk benyttet i Norge i 2003: Antall, arter og formål

Transkript

1 Analyse av forsøksfisk benyttet i Norge i 23: Antall, arter og formål An analysis of the fish used in research in Norway in 23: Numbers, species and use Gunvor Knudsen, Renate Johansen og Adrian Smith Forsøksdyravdelingen, Norges veterinærhøgskole, Oslo september 25 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag av resultater... 3 Konklusjoner... 4 Summary... 5 Conclusions... 6 Innledning... 7 Bakgrunn... 7 Hensikt... 7 Rapportert forbruk av forsøksfisk i Norge i 23 (FDUs årsrapport for 23)... 7 Definisjon av forsøksdyr...7 EK-tabeller... 8 Tabell Tabell Tabell Annen statistikk... 1 Ikke forsøksdyr... 1 Smertevoldende forsøk Analyse av statistikk over forsøksfisk i Norge i Manglende årsrapporter Manglende søknader Antall forsøksfisk Rapportering av ikke forsøksfisk som forsøksfisk Manglende rapportering av merket fisk i feltforsøk Rapportering av forsøksfisk i feil år Feil summering i samlet årsrapport fra flere feltforsøk Manglende rapportering av kontrollfisk som forsøksfisk Overrapportering av gjenbrukt fisk Detaljert gjennomgang av årsmelding fra én forsøksdyravdeling Annen statistikk Økning i antall ikke forsøksfisk fra til Smertevoldende forsøk på fisk? Arter og formål Arter Formål Annen informasjon Hva er en forsøksfisk? To versjoner av appendiks B Manglende rapportering av EK-statistikk til Europarådet Andre data fra søknader Vedlegg: Årsmeldingsstatistikk for forsøksfisk i Norge Forbruk av fisk som forsøksdyr i andre land

3 Sammendrag av resultater - Fra 1 av 27 forsøksdyravdelinger manglet det tilsammen minst 16 søknader (for forsøk i 23) i FDUs arkiv, noe som tilsvarte hele 53% av revidert antall forsøksfisk i forsøksdyravdelinger (s. 12 og tabell 2, 3 og 5). - Det manglet årsrapporter for 6 av 3 feltforsøk, og for ytterligere 3 årsrapporter fra feltforsøk var ikke antall forsøksfisk rapportert (s. 12 og tabell 3). - Det ble funnet manglende samsvar mellom rapportert antall forsøksdyr i tabell 2.4 og tabell 4 samt mellom tabell 3 og 4 i FDUs årsrapport for 23 (s. 9 og 1). - Antall forsøksfisk ble etter gjennomgangen redusert fra til (s. 12 og tabell 2, 3 og sammenfattet i tabell 4). - Feilrapportering av ikke forsøksfisk som forsøksfisk bidro til den største reduksjonen av antall forsøksfisk. Ett enkelt feilrapportert forsøk bidro alene til en reduksjon på ca. 4. fiskelarver. Andre feil var bl. a. manglende rapportering av forsøksfisk (merkeforsøk i felt) og rapportering i feil år (s. 12 og tabell 2 og 3). - Antallet ikke forsøksfisk i forsøksdyravdelinger ble økt fra 1,69 millioner til 2,13 millioner, som følge av at fisk ble flyttet fra kategori forsøksfisk til ikke forsøksfisk (s. 17 og tabell 6) fisk ble rapportert brukt i smertevoldende forsøk. Disse fiskene fikk implantert en radiosender (s. 17) forskjellige fiskearter ble brukt som forsøksdyr (s. 17 og figur 3). - Laks utgjorde 87% av revidert antall forsøksfisk (s. 17 og figur 3). - Sikkerhetstesting (batch-kontroll) av vaksiner i forsøksdyravdelinger bidro til over 5% av forbruket av forsøksfisk (s. 17 og figur 4). Disse forsøkene var hovedsakelig bivirkningsstudier og inkluderte ikke smitteforsøk. - Det foreligger to versjoner av ETS 123 Appendix B på Europarådets nett-sider. Det er den nyeste fra 1992 som benyttes (s. 22). 3

4 Konklusjoner - Problemene med manglende søknader i FDUs arkiv og mistanke om at søknader er blitt borte i postgangen til FDU vil kunne unngås ved innføring av elektroniske søknader. - En database over søknader, som kan kobles med årsrapporter, vil bidra til en kvalitetssikring av årsrapportene. - Det bør etableres rutiner for rapportering av forsøksdyr til Europarådet, noe Norge er forpliktet til gjennom Europakonvensjonen (ETS 123). I denne sammenheng bør man også få en klargjøring av hvorvidt plommesekklarver inkluderes av ETS Formuleringer som ufysiologisk tilstand, normale livsutfoldelse og helt forbigående lett smerte eller ubehag i unntaksbestemmelsene i 2 i Forskrift om forsøk med dyr bør klargjøres. Det er et sterkt ønske fra de ansvarshavende om klarere retningslinjer for vurdering om fisk i forsøk er å regne som forsøksdyr eller ikke. - Det er ikke etablert en praksis for å rapportere smertevoldende forsøk på fisk og det bør klargjøres hvorvidt f. eks. smitteforsøk og akutt toksisitetstesting skal regnes som smertevoldende. - Store antall fisk i enkelte forsøk gjør at man må være forberedt på at antall forsøksfisk vil kunne variere relativt mye fra år til år. - En bedre statistikk over hva forsøksfisk brukes til er nødvendig for en målretting av arbeidet med de 3 R-ene. 4

5 Summary - At least 16 applications for fish research in 23 were missing from 1 of 27 research facilities in the archive of the Norwegian Animal Research Authority (NARA). These corresponded to 53% of the total number of fish used in animal facilities that year (p. 12 and Tables 2, 3 & 5). - Annual reports were missing for 6 of 3 field experiments. In addition, three annual reports failed to mention the number of fish used (p. 12 & Table 3). - There were discrepancies between the number of research animals reported in Table 2.4 and the figures in Table 4. Likewise, there were differences between Tables 3 & 4 in the NARA s annual report for 23 (pp. 8 & 1). - As a result of our review of the annual reports, the total number of fish classified as research animals was reduced from 796,497 to 4,234 (p. 12 and Tables 2, 3 & 4). - Reporting fish as research animals when they were in fact not defined as such by current legislation was the largest cause of this reduction in animal numbers. One such study alone, using hatched fish larvae, reduced the figures by 4,, which constituted about half the total number of research animals. Other mistakes included no reporting of experiments (e.g. marking trials in the field) and reporting in the wrong year (p. 12 and Tables 2 & 3). - The number of fish classified as non-experimental animals used in approved facilities was adjusted from 1.69 million to 2.13 million, as a result of reclassifying 437,659 fish originally reported as experimental animals (p. 17 and Table 6). - A total of 36 fish were reported as being used in painful experiments. These fish were implanted with radio transmitters (p. 17). - A total of 18 different fish species were used as research animals (p. 17 and Figure 3). - Atlantic salmon comprised 87% of the revised figures for fish used in research (p. 17 and Figure 3). - Quality assurance (batch controls) of vaccines in fish research facilities contributed to over 5% of the use of fish in research (p. 17 and Figure 4). These experiments consisted mainly trials designed to investigate potential side-effects and did not include disease transmission studies. - There are two versions of the ETS 123 Appendix B on the website of the Council of Europe. The one used in this report is the latest version from 1992 (p. 22). 5

6 Conclusions - The problems with missing applications in NARA s archive, and the suspicion that applications have disappeared in the postal system on their way to NARA could be solved by the use of electronic applications. - A central database of research applications, which could be connected to the annual reports, would aid quality assurance of the annual reports. - Routines for reporting the use of animals to the Council of Europe should be established, since Norway has a legal obligation to do this. In this connection, it should be clarified as to whether yolk sac larvae are to be reported under ETS Phrases such as unphysiological state, normal way of life and temporary light pain or discomfort in 2 of the Regulation on Animal Experiments (Forskrift om forsøk med dyr) should be defined. The local competent persons at fish research facilities have expressed a strong desire for clearer guidelines for evaluation of whether or not studies on fish fall into the category of animal experimentation. - There is no established practice for reporting painful experiments on fish. Guidance should be given as to whether certain types of study, such as disease transmission experiments and acute toxicity testing, are considered to be in this category. - The large numbers of fish in some types of research suggest that one should be prepared for relatively large variations from year to year in the number of fish used in research in Norway. - Better statistics on the use of fish in research will make it possible to work more effectively for implementation of the three R s (Replacement, Reduction, Refinement). 6

7 Innledning Bakgrunn Norge, Finland, Spania og Sverige var de første land hvor Europakonvensjonen for beskyttelse av vertebrater brukt i forskning og for andre vitenskaplige formål (ETS 123, 1986) trådte i kraft (1/1-1991). Konvensjonen legger bl.a. vekt på en satsing på alternativer til dyreforsøk. I 1999 ble det opprettet en europeisk interesseorganisasjon (ECOPA, European Concensus-Platform for Alternatives) for å støtte land som arbeidet med å iverksette kravene i Europakonvensjonen om kompetanse innenfor alternativer til dyreforsøk. Med alternativer menes de tre R ene (Russell & Burch, 1959), som er Replace (erstatte dyreforsøk med alternativer uten bruk av dyr), Reduce (redusere antallet forsøksdyr og antallet dyreforsøk til et minimum) og Refine (forbedre dyreforsøk som må gjennomføres, slik at de holder best mulig vitenskapelig standard med et minimum av lidelse hos dyrene). ECOPA definerer en plattform som et forum for å kartlegge de nasjonale behovene for satsing på de tre R ene med sikte på å stimulere forsknings- og utviklingsarbeid for å løse disse utfordringene. ECOPA er blitt en viktig premissleverandør i Europa, ikke minst i forbindelse med forsknings- og utviklingsstrategiene innenfor EU som har med forsøksdyr å gjøre. Hittil har 11 europeiske land dannet plattformer som er blitt anerkjent av ECOPA. Ytterligere 3 land er i etableringsfasen. Stortingsmelding nr. 12 Om dyrehold og dyrevern (22-3) slår fast at Landbruksdepartementet vil bidra til at det opprettes en nasjonal plattform, et kompetansesenter, for alternativer til bruk av dyr i forskning og at det vil bli et forsterket tilsyn med bruk av forsøksdyr i Norge. Departementet har gitt oppdraget med å etablere plattformen til Mattilsynet, som igjen har gitt et oppdrag til Forsøksdyravdelingen ved Norges veterinærhøgskole (NVH). Siden fisk er den gruppen dyr som utgjør den største andelen av forsøksdyr i Norge er dette plattformsarbeidet konsentrert omkring bruk av fisk som forsøksdyr. Hensikt Deler av oppdraget som er gitt til NVH innebærer å samarbeide med Forsøksdyrutvalget (FDU) og de lokale ansvarshavende for å identifisere områder i Norge hvor det er spesielle behov for å innføre de tre R ene. En forutsetning for å kunne redusere bruken av forsøksdyr er å vite hva dyrene brukes til. Statistikken må være pålitelig for å identifisere områder hvor arbeid med de 3 R ene kan og bør prioriteres. Forsøksdyravdelingen ved NVH og FDU har lenge erfart at forskere og ansvarshavende er usikre på hvordan definisjonene i rapporteringsskjemaene skal tolkes, og dermed hva som skal rapporteres. Det finnes ingen detaljert skriftlig veiledning for hvordan rapporteringen skal skje, f. eks. hvorvidt fisk i startfôringsforsøk, andre fôringsforsøk, merkingsforsøk og vaksineforsøk skal regnes som forsøksdyr eller ikke. I det følgende er det derfor gjort en gjennomgang av fisketallene i FDUs årsmelding for 23. Rapportert forbruk av forsøksfisk i Norge i 23 (FDUs årsrapport for 23). Definisjon av forsøksdyr I henhold til 3 i den norske Forskrift om forsøk med dyr defineres forsøksdyr som levende pattedyr, inkludert embryonale former og fosterstadier, fugl, fisk krypdyr, amfibier med deres frittlevende 7

8 forstadier, samt tifotkreps. Befruktede egg er unntatt fra forskriften. Fisk og deres frittlevende forstadier er derved dekket av forskriften og praksis er at fisk dekkes av forsøksdyrforskriften etter klekking. I forsøksdyrforskriften, 2, er følgende unntatt (dvs. behandlinger/prosedyrer der dyrene ikke regnes som forsøksdyr): 1 - behandling og inngrep som gjøres i klinisk veterinærvirksomhet etter anerkjente metoder. 2 - enkel identitetsmerking av dyr, uttak av blodprøver og oppsamling av naturlige sekreter og ekskreter dersom det ikke er grunn til å anta at forsøket vil påvirke dyrets normale livsutfoldelse eller medføre annet enn helt forbigående lett smerte eller ubehag. 3 - forsøk som angår avl/oppdrett, fôring og miljø (husdyr og akvatiske organsimer) hvis det ikke er grunn til å anta at forsøket vil medføre en ufysiologisk tilstand hos forsøksdyret. Forsøksdyr rapporteres årlig til FDU i egne tabeller. Fra godkjente forsøksdyravdelinger summeres dyr brukt i de forskjellige forsøkene, slik at de utfylte tabellene inneholder samlet antall. For dyr brukt utenfor godkjente forsøksdyravdelinger (i feltforsøk) rapporteres hvert enkelt forsøk. Disse dataene er grunnlaget for FDUs årsrapport. EK-tabeller Ifølge den europeiske konvensjon (EK) om beskyttelse av virveldyr som brukes i eksperimenter og til andre vitenskaplige formål (ETS 123) skal det rapporteres årlig forbruk av forsøksdyr, inkludert fisk, i 5 forskjellige tabeller. Disse tabellene inngår også som del av den nasjonale forsøksdyrstatistikken i Norge, - dvs. i FDUs årsrapporter. Tabell 1 I tabell 1 i årsrapport for 23 er det angitt at fisk ble benyttet som forsøksdyr. Av disse var 62.7 fra norskregistrert avls-/brukervirksomhet, 7635 var fra andre Europakonvensjons-parter (pr. 1/1-2: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Kypros, Nederland, Spania, Sveits, Sverige og Storbritannia), var fra andre kilder (vill fisk eller fisk fra ikke-konvensjons-parter) og 32 fisk ble gjenbrukt. Siden 22 er det kommet flere land med som Europakonvensjons-parter, og listen i FDUs tabell bør oppdateres. Tabell 2 Antall forsøksdyr benyttet i Norge i 23, totalt og fordelt etter art/gruppe dyr og formål er presentert i tabell 2. Disse tallene kan illustreres som vist i figur 1 nedenfor. Hele eller 93.7% av brukte forsøksdyr i Norge i 23 var fisk. Andre dyr utgjorde til sammen dyr eller 6.3% av total antall forsøksdyr. Det aller største antall fisk ble rapportert brukt i forbindelse med grunnforskning innen biologi og medisin (se figur 1 nedenfor). Målet med denne arbeidet har i hovedsak vært å gjennomgå EK-tabell 2 mht. antall forsøksfisk og formål. 8

9 Figur 1. Antall fisk (blått, n= ) og samlet antall andre dyr (grønt, n=54.682) benyttet som forsøksdyr i Norge i 23 etter formål* (Data fra tabell i årsrapporten for 23 fra FDU) Fisk (FDU) Andre dyr (FDU) Grunnforskning (2.1) FoU (human- og vet.-m edisinsk) (2.2) Sykdomsdiagnostikk (2.3) Toksikologisk, sikkerhets- og uskadelighetstesting (miljø og dyr) (2.4) Undervisning og trening (2.5) Annet (2.6) * Tabell 2.1 Grunnforskning innen biologi og medisin Tabell 2.2 Forskning utvikling og kvalitetskontroll av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin (unntatt uskadelighetstesting). Tabell 2.3 Sykdomsdiagnostikk Tabell 2.4 Beskyttelse av mennesket, dyr og miljøet ved toksikologisk- eller sikkerhetstesting, herunder også uskadelighetstesting av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin. Tabell 2.5 Undervisning og trening. Tabell 2.6 Annet Tabell 3-5 Tabell 3 i FDUs årsrapport viser antall dyr benyttet til utvalgte formål (en variant av tabell 2), tabell 4 viser antall dyr benyttet til toksikologisk-, sikkerhets- og uskadelighetstesting (en spesifisering av data presentert i tabell 2.4), tabell 5 viser antall benyttet i forbindelse med sykdom og lidelser og tabell 6 viser antall dyr benyttet ihht. lovbestemmelser. I 23 var det i disse tabellene kun angitt totalt antall samt en spesifisering av antall gnagere og kaniner, hund og katt og aper. Det er derfor ikke mulig å hente ut informasjon om antall forsøksfisk i disse tabellene. 9

10 Manglende samsvar mellom tallene i tabell 2 og tabell 3 og mellom tabell 2.4 og tabell 4 i FDUs årsrapport (se nedenfor), viser svakheter i rapporteringen av antall forsøksdyr. Manglende samsvar mellom tabell 2 og tabell 3 i FDUs årsrapport Både tabell 2 og 3 i årsrapporten for 23 viser Antall forsøksdyr benyttet til utvalgte formål i Norge i 23. Forskjellen er at årsrapportens tabell 3 kun viser spesifisert antall Gnagere og kaniner, Hund og katt og Aper, mens tabell 2 viser spesifisering for en lang rekke arter og grupper av dyr. Ved å summere antall gnagere og kaniner (dvs. mus, rotte, marsvin, gullhamster, andre gnagere og kanin ) og antall hund og katt fra tabell 2 i FDUs årsrapport viste det seg å ikke være samsvar mellom tallene i tabell 2 og 3 (tabell 1 nedenfor). På grunnlag av tallene i tabell 2 ble det totale antallet i tabell 3 redusert fra over 1.48 millioner til ca Årsaken til disse feilene er uforståelige, og tyder mest på en feil i regnesystemet under utarbeidelse av årsrapporten. Tabell 1. Gjennomgang av tabell 3 i FDUs årsrapport for 23. Tall fra tabell 3 i FDUs årsrapport er vist i svart skrift, mens reviderte tall, basert på summering av tall fra årsrapportens tabell 2*, er vist i rød skrift. Tabell Samtlige arter Gnagere og kaniner Hund og katt Aper ** Totalt * Antall mus, rotte, marsvin, gullhamster, andre gnagere og kanin fra tabell 2 i FDUs årsrapport er summert for å gi revidert antall gnagere og kaniner. Antall hund og katt fra tabell 2 i FDUs årsrapport er summert for å gi revidert antall hund og katt. ** Dette tallet finnes også i FDU årsrapport, tabell 4. Manglende samsvar mellom tabell 2.4 og tabell 4 i tabell 4 i FDUs årsrapport Beskyttelse av mennesket, dyr og miljøet ved toksikologisk- eller sikkerhetstesting, herunder også uskadelighetstesting av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin er angitt for en rekke arter i tabell 2.4. For tabell 2.4 i 23 var det samlede antall forsøksdyr benyttet til slike formål rapportert å være I tabell 4 (som har samme tittel som i tabell 2.4) er denne store gruppen av forsøk oppdelt i 7 kategorier og samlet antall forsøksdyr for 23 var Dette viser at det ikke er samsvar mellom rapportering av samme type forsøk i tabell 2. 4 og tabell 4. Annen statistikk Ikke forsøksdyr Antall fisk i forsøksdyravdelinger som ikke regnes som forsøksdyr (tabell 7 i FDUs årsrapport for 23) ble for første gang rapportert i 23. Dette er dyr som gjennomgår behandlinger/prosedyrer som er unntatt i forsøksdyrforskriftens 2 (se ovenfor). Blant ikke forsøksdyr i forsøksdyravdelinger utgjorde fisk hele individer eller 98.5% av totalt antall rapporterte ikke forsøksdyr. Den aller største gruppen av ikke forsøksfisk i forsøksdyravdelinger var angitt brukt i Forsøk som angår avl/oppdrett, fôring og miljø der det ikke er grunn til å anta at forsøket vil medføre en ufysiologisk tilstand. Som vist i figur 2 nedenfor utgjorde denne gruppen hele fisk (67%). Den nest største gruppen var angitt å være Overskuddsdyr med fisk (24%). 1

11 Smertevoldende forsøk Smertevoldende forsøk med dyr er også rapportert i FDUs årsrapport, men man kan ikke lese ut av denne rapporteringen hvorvidt fisk har vært brukt i slike forsøk, og i så fall hvor mange individer. Figur 2. Fisk i forsøksdyravdelinger som ikke ble regnet som forsøksdyr (n= Kilde: Tabell 7 i årsrapport fra FDU for 23*). Annet 942 Forbigående lett smerte eller ubehag Overskuddsdyr Avlivet, undervisning 2359 Avlivet, forskning Avl/oppdrett, fóring og miljø (ikke ufysiologisk tilstand) Tabell 7.1 Enkel identitetsmerking, uttak av blodprøver og lignende på levende dyr, som det ikke er grunn til å anta vi påvirke dyrets normale livsutfoldelse eller medfører kun helt forbigående lett smerte eller ubehag. Tabell 7.2 Forsøk som angår avl/oppdrett, fôring og miljø der det ikke er grunn til å anta at forsøket vil medføre en ufysiologisk tilstand. Tabell 7.3 Forsøk der dyr avlives uten foregående behandling, hvor formålet er forskning. Tabell 7.4 Forsøk der dyr avlives uten foregående behandling, hvor formålet er undervisning, opplæring eller demonstrasjoner. Tabell 7.5 Overskuddsdyr dyr som av ulike grunner ikke er benyttet i forsøk. Tabell 7.6 Annet (f. eks. dyr brukt i helsemonitorering). Analyse av statistikk over forsøksfisk i Norge i 23 Materiale som er benyttet i den følgende gjennomgangen av forbruket av forsøksfisk i Norge i 23 er hentet fra FDUs årsrapport, årsrapportene til FDU fra ansvarshavende ved forsøksdyravdelinger (samlet antall fisk for alle forsøk) og til FDU fra prosjektledere i feltforsøk (antall fisk pr. forsøk). Søknadene som er sendt til FDU for godkjenning eller revisjon (dvs. sentralt eller lokalt godkjente søknader) er dessuten benyttet for opplysninger om fiskeart og type forsøk. Disse kildene er alle fra FDUs manuelle arkiver (som pr. dato er de eneste fungerende arkiver). I endel tilfeller, der det ikke 11

12 var samsvar mellom søknad(er) og årsmelding, bidro dessuten ansvarshavende i forsøksdyravdelinger og prosjektleder i feltforsøk med utfyllende opplysninger. Noen uavklarte forhold finnes likevel i denne rapporten. Av kapasitetsmessige årsaker har det ikke vært mulig å avklare det eksakte antall fisk, fiskeart og type forsøk i forbindelse med svært runde blokksøknader. Det var heller ikke kapasitet til å gå gjennom hele bakgrunnsmaterialet for årsrapporten til FDU sammen med ansvarshavende for flere enn én forsøksdyravdeling. Manglende årsrapporter I FDUs arkiv manglet det årsrapporter for 6 av 3 feltforsøk (tabell 3, linje 25-3). Siden ett av disse forsøkene utgjorde et høyt antall fisk (81676) manglet årsrapport for hele forsøksfisk eller 72.6% av alle forsøksfisk i felt. Det forsøket med høyest antall fisk var et vaksineforsøk i felt (n = ). Etter 23 har fisk i slike forsøk ikke vært regnet som forsøksfisk. Det manglet ingen årsrapporter fra forsøksdyravdelinger. Manglende søknader For flere forsøksdyravdelinger, som hadde rapportert bruk av forsøksfisk, ble det ikke funnet tilsvarende søknader i FDUs arkiv. De reviderte opplysningene i tabell 2 nedenfor viser at for 1 av 27 forsøksdyravdelinger, hvor fisken var å regne som forsøksdyr, manglet det en eller flere søknader eller deler av søknaden i FDUs arkiv (tabell 2, linje 2, 4, 5, 6, 11, 16, 17, 18, 22 og 23, hvorav manglende søknader i linje 22 er spesifisert i tabell 5, linje 1-11 og 23). Disse manglende søknadene (minst 16 stk., se tabell 2 og 5) utgjorde til sammen hele forsøksfisk eller 53,2% av alle forsøksfisk i forsøksdyravdelinger. Det kan ikke utelukkes at det mangler søknader for flere forsøk i forsøksdyravdelinger. Selv om antall dyr ihht. søknader stemmer omlag overens med rapportert antall, viste den mer detaljerte gjennomgangen av søknader vs. årsrapport fra én enkelt forsøksdyravdeling at 12 av 25 søknader manglet i FDUs arkiv (se tabell 5, nedenfor). Tabell 3 viser at det mangler søknader for 8 av forsøksfisk i feltforsøk (tabell 3, linje 4 og 23). Det er ikke kjent hvorvidt problemet med manglende søknader skyldes manglende innsending av søknader, at søknadene er blitt borte i postgangen eller manglende arkivering. Antall forsøksfisk Etter gjennomgangen av årsrapporter og søknader fra de enkelte forsøksdyravdelinger ble det gjort en revidering av antall forbrukte forsøksfisk (se tabell 2 nedenfor). Dette ble også gjort for de enkelte feltforsøk (dvs. forsøk utenfor godkjent forsøksdyravdeling) (tabell 3 nedenfor). De forskjellige feilrapporteringer som ga grunnlag for reviderte tall er presentert i tabell 2 og 3. Det samlede reviderte antall forsøksfisk viste en reduksjon fra til forsøksfisk (tabell 4 nedenfor). Det totale antall forsøksdyr ble derved og fisk utgjør da 88,2% av totalt antall forsøksdyr (og ikke 93,7% som i FDUs årsrapport). Rapportering av ikke forsøksfisk som forsøksfisk Den feilrapporteringen som hadde størst betydning for forandring i antall forsøksfisk var et startfôringsforsøk som startet med ca. 4. befruktede torskeegg (tabell 2, linje 11). Disse ble 12

13 rapportert som forsøksdyr, selv om gjeldende praksis ved andre forsøksdyravdelinger er at de ikke skal regnes som sådanne. Internt på den gjeldende forsøksdyravdelingen ble det søkt om gjennomføring av dette forsøket (selv om de ikke er søknadspliktige i forhold til FDU). Ved en feil ble det så ført inn i rapporteringsskjema til FDU om forsøksfisk. I et følgebrev til FDU stod det imidlertid skrevet at Det høye antall fisk brukt i 23 skyldes startfôringsforsøk hvor det totalt ble tatt inn ca. 4. egg. Det ble ikke reagert på denne opplysningen fra FDUs side og antall fisk ble derved det dobbelte av hva gjeldende praksis skulle tilsi. Et fôringsforsøk (tabell 2, linje 21), hvor det var brukt fisk, var også rapportert som forsøksfisk, mens gjeldende praksis var at fisk i slike forsøk ikke skal regnes som forsøksdyr. Gjennomgående tilbakemelding fra alle ansvarshavende ved fiske-avdelinger er at de etterlyser klarere retningslinjer for hvilke forsøk som skal regnes som forsøksfisk og hvilke som ikke skal det. Dette gjelder både de ansvarshavende som har vært kontaktet i forbindelse med gjennomgangen av 23-statistikken og ansvarshavende som ga tilbakemelding på en med spørsmål om rapporteringsrutiner. Manglende rapportering av merket fisk i feltforsøk I forbindelse med årsrapporter fra 3 merkeforsøk ble ikke antall fisk rapportert (tabell 3, linje 5, 11 og 12). Det som var rapportert var resultatene, i form av en poster. Etter informasjon fra prosjektleder var antall fisk i de forskjellige forsøkene hhv. 735, 15. og 175 og utgjorde derved en underrapportering i feltforsøk på forsøksfisk. Rapportering av forsøksfisk i feil år Som beskrevet i Veiledning i Standard årsrapport om forsøk med dyr fra FDU skal dyrene rapporteres det året de settes inn i forsøk. Det ble funnet 2 feltforsøk hvor tidspunktet for rapportering var feil (tabell 3, linje 21 og 27). I det ene tilfellet skulle antall forsøksfisk ( fisk) ha vært rapportert i 22. I det andre tilfellet skulle antall forsøksfisk ( fisk) ha vært rapportert i 23, og ikke i 24 som prosjektleder hadde planlagt. Ved en detaljert gjennomgang av årsmelding fra én av forsøksdyravdelingene ble det dessuten funnet 5 forsøk som var blitt rapportert i feil år (tabell 5). På tross av til dels høye antall fisk i disse feilrapporteringene utgjorde de samlet sett kun en underrapportering på 219 forsøksfisk. I Forskrift om forsøk med dyr, 24, står det at det skal sendes skjema til forsøksdyrutvalget om de forsøkene som er utført i foregående kalenderår (vår uthevelse). Dette kan forstås som at forsøksdyr skal rapporteres det året forsøket er ferdig (utført). Formuleringen i forskriften kan ha vært en medvirkende årsak til feilrapporteringen av feltforsøkene. Rapportering av dyr i det året de settes i forsøk synes imidlertid å være mest hensiktsmessig, da avslutningstidspunkt kan variere for dyr som er satt samtidig inn i forsøk og fordi enkelte forsøk ikke har noe angitt avslutningstidspunkt (f. eks. enkelte merkeforsøk). Feil summering i samlet årsrapport fra flere feltforsøk I en samleinnsendelse av årsrapporter fra forsøk utenfor godkjent forsøksdyravdeling (feltforsøk) var det samlede antallet forsøksfisk angitt å være 3867 og ikke 6872, som er summen av de enkelte årsrapportene (se blå skrift i tabell 3). Denne feilen synes å være en ren regnefeil. 13

14 Manglende rapportering av kontrollfisk som forsøksfisk Det er vanlig praksis at også kontrollfisk skal regnes som forsøksfisk. I kun ett tilfelle ble det funnet at kontrollfisk (n=9) ikke ble rapportert som forsøksfisk (tabell 4, linje 17). Overrapportering av gjenbrukt fisk Gjenbrukte dyr (gjentatt bruk av dyr til nye og selvstendige forsøk, hvor et annet dyr kunne ha vært benyttet i stedet) skal kun rapporteres én gang. Ved én forsøksdyravdeling ble flere fisk brukt gjentatte ganger (opp til 2 ganger) (tabell 2, linje 7). I årsrapporten fra avdelingen ble slike fisk rapportert hver gang de hadde vært i forsøk, noe som medførte en overrapportering på 275 fisk. Tabell 2. Gjennomgang av antall forsøksfisk brukt i godkjente forsøksdyravdelinger (i lab-forsøk) i 23. Antall forsøksfisk i hht. årsrapport søknad i 23 (FDU) (forsøksdyravdeling) revidert antall Kommentar ingen Ingen aktivitet mangler Mangler søknad ingen Ingen aktivitet Mangler søknad mangler 2 2 Mangler søknad mangler 3 3 Mangler søknad Gjenbrukt fisk rapportert flere ganger (6 fisk brukt opp til 2x) mangler ingen mangler Mangler søknad(er) Mangler søknad(er). Feilrapportert ca. 4. torskelarver som forsøksfisk (startfôringsforsøk) 1862+mangler Én søknad mangler Ukjent antall (mangler sider i arkivet) Blokksøknad for 2 år (22 og 23) med manglende sider blokksøknader i ingen mangler Mangler søknad. Feilrapportert som forsøksfisk (fôringsforsøk) Mangler søknader. Årsmelding gjennomgått i detalj (tabell 5, nedenfor) mangler Mangler søknad ingen ca Blokksøknad på ca. 6 fisk for 2 år (23 og 24) Blokksøknad på 2 fisk for 2 år (23 og 24) Tilsammen

15 Tabell 3. Gjennomgang av antall forsøksfisk brukt utenfor godkjent forsøksdyravdeling (i felt-forsøk) i 23. søknad i 23 (FDU) Antall forsøksfisk i hht. årsrapport (prosjektansvarlig) revidert antall Kommentar 1 123** max mangler poster u/antall fisk 735 Rapporterte resultater (poster) og ikke antall max Forsøket utsatt til poster u/antall fisk 15. Rapporterte resultater (poster) og ikke antall 175 poster u/antall fisk 175 Rapporterte resultater (poster) og ikke antall 1 Forsøket ikke gjennomført søknad i Rapporterte ikke kontrollfisk max søknad i Rapporterte ved avslutning av forsøket mangler forsøksplan mangler i arkivet mangler mangler mangler Planla å rapportere ved avslutning av forsøket mangler mangler mangler 55 Tilsammen * * I bakgrunnsmaterialet for FDUs årsrapport var antall fisk i feltforsøk Summen av tallene i denne kolonnen blir imidlertid Differansen mellom og skyldes en summeringsfeil i en samleinnsendelse av årsrapporter fra flere feltforsøk (merket med blå skrift). I samleforsendelsen var antall fisk rapportert til å være 3867 og dette tallet ble brukt av FDU. Summen av de enkelte prosjektene i denne samleforsendelsen var imidlertid ** Blå skrift viser forsøk hvor årsrapporter var sendt inn i en samleforsendelse. Summen av alle forsøk var angitt å være og ikke 6872, som er summen av de enkelte årsrapportene. I tillegg var 3 forsøk kun rapportert som resultater i en poster hvor antall fisk ikke var angitt. Tabell 4. Antall forsøksfisk brukt i labforsøk (godkjent forsøksdyravdeling, se tabell 2 ovenfor) og i feltforsøk (utenfor godkjent forsøksdyravdeling, se tabell 3 ovenfor) i 23. Antall forsøksfisk i hht. årsrapporter 23 revidert antall 23 Lab (tabell 3) Felt (tabell 4) Tilsammen

16 Detaljert gjennomgang av årsmelding fra én forsøksdyravdeling For én forsøksdyravdeling ble det foretatt en detaljert gjennomgang av søknader og avdelingens årsmelding sammen med ansvarshavende (tabell 5). I henhold til søknader i FDUs arkiv var antallet forsøksfisk 9141 og årsrapporten fra avdelingen meldte om et forbruk på forsøksfisk. Gjennomgangen medførte ikke noen dramatisk forandring i antall forsøksfisk, kun en reduksjon fra til 1.46 fisk, men illustrerer flere svakheter ved rapporteringssystemet (se punkter nedenfor). Siden det ikke er gått i detalj for andre forsøksdyravdelinger på denne måten, kan det ikke utelukkes at lignende feil kan finnes der. Følgende feil og mangler ble funnet: - Det manglet 11 søknader i FDUs arkiv. Det mistenkes at de ble kan ha blitt borte i forbindelse med problemer med postgangen via Brumunddal. - FDUs arkiv inneholdt 3 søknader som ansvarshavende hadde sendt til FDU for vurdering om fisken skulle anses som forsøksfisk eller ikke. FDU ga ikke tilbakemelding på disse søknadene, og ansvarshavende vurderte i ettertid (og i forbindelse med årsmelding) fiskene som ikke forsøksfisk. - Blant søknadene som var grunnlaget for årsmeldingen fra forsøksdyravdelingen var det 5 forsøk som ble startet i 22 eller 24, og derved ikke skulle ha vært rapportert i 23. Tabell 5. Gjennomgang av antall forsøksfisk for én forsøksdyravdeling (23). Antall forsøksfisk i hht. årsrapport søknad (FDU) (forsøksdyravdeling) revidert antall Kommentar manglet 5 Start 22* manglet manglet 3 3 manglet 9 Start 24* manglet 16 Start 22* manglet 144 Start 22* manglet manglet manglet manglet 7 7 manglet ikke forsøksfisk** Søknad sendt inn til FDU: forsøksfisk eller ikke? ikke forsøksfisk** Søknad sendt inn til FDU: forsøksfisk eller ikke? manglet 9 Start 24* 75 ikke forsøksfisk** Søknad sendt inn til FDU: forsøksfisk eller ikke? Kongekrabber er ikke fisk * Alle forsøk som ikke startet i 23 er ekskludert fra årsmeldingen. ** Ansvarshavende vurderte fisk i disse forsøkene å være ikke forsøksfisk. Søknad sendt FDU for vurdering av dette spørsmålet. I FDU var søknadene arkivert uten kommentar. 16

17 Annen statistikk Økning i antall ikke forsøksfisk fra til De fiskene fra fôringsforsøk som ble trukket fra antall forsøksfisk i tabell 2 skulle ha vært rapportert som ikke forsøksdyr i godkjente forsøkdyravdelinger, dvs. i tabell 7 i FDUs årsrapport 23. Dette gjelder fisk (tabell 6, nedenfor). Antallet ikke forsøkfisk i forsøksdyravdelinger økte derved fra til og tilsvarer 98.7% av totalt antall ikke forsøksdyr i forsøksdyravdelinger (og kun en økning på.2% i forhold til FDUs årsrapport 23). Tabell 6. Revidert antall ikke forsøksfisk i forsøksdyravdelinger i 23. Antall ikke forsøksfisk i hht.: Årsrapport 23 (FDU) Tabell 2 (overført)* Tilsammen * fisk var, etter gjeldende praksis, feilrapportert som forsøksfisk i FDU årsrapport 23 (se tabell 2). Smertevoldende forsøk på fisk? Blant søknadene om bruk av forsøksfisk ble det funnet to søknader hvor søker angir at forsøket er smertevoldende. Begge forsøkene var feltforsøk hvor fisken, hhv. 17 laks og 19 gjedder, fikk implantert hhv. datalogger og radiosender. Det synes som om denne rapporteringen var mer tilfeldig enn at det ligger en fastlagt praksis bak. Arter og formål Ut i fra statistikken i FDUs årsrapport og i de årsrapportene som er sendt inn til FDU (og som danner grunnlaget for FDUs årsrapport) er det ikke mulig å finne ut hvilke fiskearter som er benyttet. Dette fordi gruppen fisk er eneste rapporterings-kategori. Fordi det er usikkerhet blant ansvarshavende og prosjektledere om hvordan de enkelte forsøk skal rapporteres er det grunn til å tro at formålet med bruken av forsøksfisk kan presenteres tydeligere. En gjennomgang av årsrapportene fra alle forsøksdyravdelinger viste dessuten at avdelinger som er kjent for å ha sammenlignbare aktiviteter rapporterte i forskjellige kolonner i EK-tabell 2 (data ikke vist). Søknadene om bruk av forsøksdyr ble derfor brukt til å innhente opplysninger om fiskeart og hvilken type forsøk fisk er brukt i. Siden antallet fisk i søknader oftere er høyere enn det antallet som faktisk ble benyttet og siden forsøksdyravdelinger kun rapporterer samlet antall fisk for alle utførte forsøk, er det ikke alltid mulig å finne det faktiske antallet av de forskjellige fiskearter i hvert enkelt forsøk. Ved å bruke opplysninger i søknadene vil man derfor, for forsøk i forsøksdyravdelinger, få et noe forhøyet estimat av fisk. I den grad vi har hatt tilstrekkelig informasjon fra forsøksdyravdelinger, har vi korrigert noen av disse tallene (ihht. tabell 2). For feltforsøk lar tallene fra søknadene seg enkelt korrigere ved man kan sammenholde søknad direkte med årsrapport for hvert enkelt forsøk (ihht. tabell 3). Arter Forsøksfisk var 18 forskjellige fiskearter Figur 3 viser at 18 forskjellige fiskearter var brukt som forsøksfisk i 23. Disse artene var Atlantisk laks, torsk, regnbueørret, brunørret, røye, harr, gjedde, steinsmett, karuss, sebrafisk, hyse, piggvar, sheepshead minnow, kveite, berggylt, flekksteinbit og steinsmett. For 28 ørret var det ikke angitt i 17

18 søknadene om det dreide seg om regnbueørret eller brunørret. For 276 andre fisk i årsrapport ble ikke de tilsvarende søknadene funnet i FDUs arkiv, og art kunne derved ikke identifiseres. Pga. de lave antallene av ørret og fisk ble det ikke prioritert å kontakte ansvarshavende eller prosjektleder for informasjon om art. Laks utgjorde 87% av alle forsøksfisk Figur 3 viser at laks var den absolutt dominerende art og utgjorde 87,3% (n=35.259) av totalt antall forsøksfisk (n=41.15), etterfulgt av torsk, som utgjorde 7% (n=28.185). Dominansen av laks, etterfulgt av torsk, gjaldt både for forsøk i og utenfor godkjente forsøksdyravdelinger (dvs. både i lab og felt). Figur 3. Antall av de forskjellige fiskearter brukt i forsøk i godkjent forsøksdyravdeling (lys blå kolonner) og utenfor godkjent forsøksdyravdeling ( feltforsøk, mørk blå kolonner) i laks 22 regnbureørret 21 brunørret 338 "ørret" røye 1 harr gjedde 662 steinsmett karuss 1 sebrafisk torsk hyse piggvar sheepshesd m. kveite sild berggylt flekksteinbit tangkutling "fisk" * Antall fisk i forsøksdyravdeling er basert på antall i søknader og ikke på antall i revidert årsrapport (n=41.15). Formål Inndeling etter fritt valgte forsøkskategorier For å gi en beskrivelse av de forskjellige forsøkskategoriene der det benyttes forsøksfisk ble søknadene gruppert etter formål/tema som var fritt valgt i.h.t. hvilke områder som syntes å utgjøre en gruppe (Figur 4). Andre tema/formål kunne også vært valgt. Det totale antallet fisk i denne oversikten er Sikkerhetstesting av vaksiner Som man kan se av figur 4 ble over halvparten av alle forsøksfisk benyttet til sikkerhetstesting og batchkontroller av vaksiner i forsøksdyravdelinger (n=215.1). Denne gruppen inkluderer ikke smitteforsøk. Denne gruppen inneholder også fisk benyttet i grunnforskning, men det totale antall i 18

19 denne del-kategorien er lavt. Av totalt 16 søknader i denne gruppen utgjorde kun 5 søknader hele fisk. Testing av vaksine i felt utgjorde den nest største gruppen med fisk. Slik testing er i praksis en bivirkningstest og ikke en test på beskyttelse (smitteforsøk). Etter 23 har det ikke vært praksis å rapportere fisk i slike utprøvinger som forsøksfisk. Smitteforsøk Smitteforsøk er utelatt fra Sikkerhetstesting av vaksiner (i lab og i felt) og er presentert som en egen kategori med 4 forsøk og til sammen forsøksfisk (figur 4). Giftighetstesting Til akutt dødelighetstesting (LC 5 ) av industrikjemikalier ble det benyttet fisk (23 søknader), mens vel 1. fisk (12 søknader) ble brukt til andre giftighetstester (figur 4). Nesten 15 fisk (6 søknader) ble benyttet til studier av forbindelser/ farmaka som brukes eller tenkes brukt på fisk, som anestesimidler og soppmidler (figur 4). Merkeforsøk Identitetsmerking av fisk ble hovedsakelig gjort i feltforsøk (26 av 28 forsøk), hvorav eksterne merker ble brukt på 23. fisk (i 11 søknader) og interne (implanterte) merker ble brukt på 952 fisk (i 17 søknader) (figur 4). Disse studiene omhandlet hovedsaklig vandringsruter og adferdsstudier i forhold til vannparametere. Andre forsøk For ca.12.5 fisk, angitt som Forsøk i figur 4, kunne ikke formålet dokumenteres pga. manglende søknader i FDUs arkiv. De resterende forsøk utgjorde til sammen 28.5 fisk (36 søknader) og omhandlet vannkvalitet- og fysiologi-forsøk både i lab (n=2.7) og i felt (n=79). 19

20 Figur 4. Forsøksfisk benyttet til utvalgte formål i hht. søknader i 23 (n=416.84*). "Forsøk" ID-merking (eksterne merker) 2362 ID-merking (interne merker) 952 "Farmakologi" 149 Toksisitet (ikke LC5) 127 Toksisitet (kun LC5) 1247 Smitteforsøk 2888 Vannkvalitet og fysiologi (lab) 269 Vannkvalitet og fysiologi (felt) 7872 Vaksine og adjuvans (sikkerhetstesting i lab, u/smitteforsøk) 2151 Vaksine (sikkerhetstesting i felt) * Kategoriene er valgt ut på grunnlag av prosjektsøknadene og antall fisk er noe høyere enn antall i hht. revidert årsmelding fordi det ikke var mulig å gi et revidert antall på alle forsøk gjort i lab (hvor samlet antall fisk i alle forsøk rapporteres samlet). Inndeling etter kategorier i EK-tabell 2 Etter revidering av antall forsøksfisk i lab og feltforsøk, ble forsøkene sortert etter den plassering i EK-tabell 2 som var angitt i søknadene. Der plassering i EK-tabell 2 ikke var angitt ble plasseringen bestemt etter skjønn. Resultatene av denne sorteringen er vist i figur 5 (lyseblå kolonner), sammen med data fra FDUs årsrapport (mørkeblå kolonner). Etter revidering er antallet fisk benyttet til grunnforskning sterkt redusert, mens antallet benyttet til FoU er blitt noe høyere. Antallet fisk benyttet til Toksikologisk, sikkerhetsmessig og uskadelighetstesting er omlag som før revisjon. 2

21 Figur 5. Antall fisk (mørkeblå) benyttet som forsøksdyr i Norge i 23 etter formål* (data fra Tabell i Årsrapport 23 fra FDU, n= ) og revidert antall fisk (lyseblå) (dette arbeidet, n=42.218) Fisk (FDU) Fisk (revidert) Grunnforskning (2.1) FoU (human- og vet.-medisinsk) (2.2) Sykdomsdiagnostikk (2.3) Toksikologisk, sikkerhets- og uskadelighetstesting (miljø og dyr) (2.4) 1 Undervisning og trening (2.5) Annet (2.6) * Tabell 2.1 Grunnforskning innen biologi og medisin. Tabell 2.2 Forskning utvikling og kvalitetskontroll av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin (unntatt uskadelighetstesting). Tabell 2.3 Sykdomsdiagnostikk. Tabell 2.4 Beskyttelse av mennesket, dyr og miljøet ved toksikologisk- eller sikkerhetstesting, herunder også uskadelighetstesting av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin. Tabell 2.5 Undervisning og trening. Tabell 2.6 Annet Annen informasjon I forbindelse med gjennomgangen av forsøksfisk-statistikken kom det fram informasjon om andre forhold med relevans for statistikken. Hva er en forsøksfisk? Både i den norske forsøksdyrforskriften og i den europeiske forsøksdyrkonvensjonen er det formuleringer som gjør at grensegangen blir uklar mellom når en fisk er en forsøksfisk og når den ikke er det. Forsøksdyrforskriften, 2 Etter gjennomgangen av statistikken for 23 synes det å være flere områder hvor det er behov for en gjennomgang av hvorvidt fisk brukt i forsøk er å regne som forsøksfisk eller ikke. I praksis synes det særlig å være fôringsforsøk (både startfôring og annen fôring) og vaksineforsøk (hovedsakelig i felt), samt i enkelte typer merkeforsøk, hvor det kan være uklart hvorvidt fisken er å regne som forsøksfisk. 21

22 I forsøksdyrforskriften heter det at dyr som ikke utsettes for en ufysiologisk tilstand er unntatt fra forskriften (og regnes ikke som forsøksdyr). Begrepet ufysiologisk tilstand er imidlertid ikke klart definert. Alle tilstander er dessuten for så vidt fysiologiske, inkludert de tilstander som er belastende. I forskriften er også dyr i forsøk der det ikke er grunn til å anta at forsøket vil påvirke dyrets normale livsutfoldelse eller medføre annet enn helt forbigående lett smerte eller ubehag unntatt. Hva er den normale livsutfoldelse og lett smerte for en fisk? ETS 123 Det synes å være behov for en klargjøring av om plommesekklarver omfattes av den europeiske forsøksdyrkonvensjonen (ETS 123). Det fins ingen klare retningslinjer eller tolkning av hvorvidt plommesekklarver er inkludert eller ikke, men en uoffisielle tolkning er at fiskelarver dekkes av konvensjonen, siden kyllinger regnes som forsøksdyr etter klekking selv om de lever på plommesekken i et døgn (Secretary of the Conventional Committees on Animal Welfare, Nicola- Daniel.CANGEMI@coe.int). Det synes likevel å være tolkningsmuligheter for hvorvidt plommesekklarver er dekket av ETS 123 eller ikke. Hvis plommesekken anses å være et føtalt vedheng kan ETS 123 tolkes slik at plommesekklarver faller utenfor. Dette fordi konvensjonen dekker Larval forms capable of free life without any foetal or maternal appendices and/or capable of reproduction (vår utheving). I ETS 123 inkluderes det free-living and/or reproducing larval forms, but excluding other foetal or embryonic forms... (ETS 123, artikkel 2a). I en tilleggsrapport heter det i denne forbindelse at " It was agreed to exclude foetal forms from the Convention s scope in order to overcome the problem of using fertilized bird s eggs,...", og videre at "Larval forms capable of free life without any foetal or maternal appendices and/or capable of reproduction are covered by the Convention, principally to bring the tadpole and the axolotl within its scope" (explanatory report on the Convention, artikkel 1, 2a). For å unngå problemer ved bruk av befruktede fugleegg ble altså føtale former ekskludert fra konvensjonen. For å inkludere rumpetroll og axolot (en salamanderart hvor larveformen er reproduserende) ble frittlevende og/eller reproduserende larveformer inkludert i konvensjonen. Hvorfor det da presiseres at Larval forms capable of free life without any foetal or maternal appendices and/or capable of reproduction (våre uthevinger) dekkes av konvensjonen er uklart. Larval forms capable of free life inkluderer både rumpetoll og axolot og ekskluderer befruktede fugleegg. Hvis plommesekklarver inkluderes i konvensjonen, hvilke larveformer med evne til et fritt liv uten føtale eller maternale vedheng er da ment utelukket fra konvensjonen? I FDUs årsrapport rapporteres plommesekklarver som forsøksdyr (såfremt de går i forsøk som gjør at de er å regne som forsøksdyr). To versjoner av appendiks B EK-statistikk rapporteres ihht. appendiks B i Europakonvensjonen (ETS 123). Dette er statistikk som i Norge både brukes som nasjonal statistikk og overfor Europarådet. Den offisielle appendiks B er den som finnes på linken Problemer med å implementere kravene i Konvensjonen gjorde imidlertid at man i 1992 fikk "Resolution on the interpretation of certain provisions and terms of the Convention, som bl. a. inneholder andre appendiks B-tabeller ( OfPage). Disse nye tabellene kan, juridisk sett, ikke erstatte tabellene i appendiks B i ETS 123, men etter avtale mellom Konvensjons-partnerne er det denne nyeste versjonen som skal brukes (Daniela Cangemi, Europarådet, pers. medd.). I samsvar med dette brukes disse nye tabellene også i Norge. 22

23 De største forskjellene fra den gamle til den nye versjonen av appendiks B er at Sikkerhetstesting av produkter og utstyr til bruk innen human- og veterinærmedisin er flyttet fra Forskning-og utvikling i EK-tabell 2.2 til Beskyttelse av mennesket, dyr og miljøet ved toksikologisk eller sikkerhetstesting.. i EK-tabell 2.4. Dessuten er det innført en ny kategori i EK-tabell 3: Sikkerhetstesting av produkter eller utstyr til bruk innen human- eller veterinærmedisin (tabell 3.7). Manglende rapportering av EK-statistikk til Europarådet På nettsiden er det lagt inn linker til EK-statistikk fra konvensjonsland. Det ligger imidlertid ikke noen statistikk fra Norge på denne linken, hverken for 23 eller noen andre år ( ). Det gjør det heller ikke for Kypros, Spania og Storbritannia. For 23 er heller ikke statistikk for Frankrike, Tyskland og Nederland presentert. En gjennomgang og klargjøring av prosedyre for rapportering av norsk EK-statistikk synes nødvendig. Andre data fra søknader I forbindelse med gjennomgangen av søknader om forsøk med fisk ble det registrert en rekke data, som enda ikke er systematisert og presentert. Disse data omhandler følgende: - Hvor lenge fisk går i forsøk - Størrelse eller alder på fisk som går i forsøk - Brukte anestesi- og analgesi-midler - Type merke (ved merking av fisk) - Avlivningsmetode - Opphav til fisk (villfanget, oppdrettet) Takk til Bjørn Groven og Anton Krag (begge Mattilsynet, FDU) samt Jorunn Sørensen (Mattilsynet) for tilgang til arkiver og regneark. Ansvarshavende ved forsøksdyravdelinger og prosjektledere for forsøk utenfor godkjent forsøksdyravdeling (feltforsøk) takkes for opplysninger om de enkelte fiskeforsøk i

24 Vedlegg: Årsmeldingsstatistikk for forsøksfisk i Norge Figur 5. Antall forsøksfisk brukt i Norge i perioden (Kilde: FDUs årsmeldinger) Forbruk av fisk som forsøksdyr i andre land Figur 6 viser rapportert forbruk av fisk som forsøksdyr i en rekke europeiske land og Canada. For de fleste land har vi brukt den nyeste EU-statistikk for 22, men for Frankrike er tall fra 21 benyttet ( For Tsjekkia (22) og Sveits (23) er tall fra Europarådets statistikk benyttet ( og nasjonal statistikk er benyttet for Canada (22) ( m) samt for Norge (23). De land som i 22 rapporterte et forbruk av forsøksfisk på over 1. ( storforbrukere ) var Canada (n=67.376), Finland (n=52.235), Hellas (n=51.5), Tyskland (n= ) og Storbritannia og Nord-Irland (n= ) samt Norge (n= , revidert til n=4.234). Tabell 5 viser en oversikt over tilgjengelig statistikk fra 22, 23 og 24 for en rekke land. Som vist i tabellen har Sverige og Hellas hatt en betydelig økning i antall fisk fra 22 til 23, mens Finland har hatt en betydelig nedgang. Økningen i Sverige, fra 17.7 til 22.9 forsøksfisk, skyldes at fisk i merkeforsøk er inkludert i statistikken (Staffan Jakobsson, Djurskyddsmyndigheten, pers. medd.). Fra 22 til 23 var det en økning av bruk av forsøksfisk i Hellas, fra 51.5 til I 22 var 97% av alle forsøksdyr fisk, hvorav 51.5 fisk ble brukt til grunnforskning og resten, 24