HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HORDALAND FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsutvalet Samferdselsutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 11. januar /015.T14/RORO Innkalling til møte i samferdselsutvalet Du vert med dette kalla inn til møte i samferdselsutvalet. Tid: onsdag 23. januar 2013 Stad: Fylkeshuset, Agnes Movinckelsgt 5, Bergen Møterom 367 Det er lagt opp til slik timeplan for møte: Oppmøte Orientering om tilleggsutgreiing KVU E39 Aksdal-Bergen v/regionvegsjef Helge Eidsnes Orientering om trafikkavvikling Rv555 Sotra/Askøy-Bergen (trafikkdirigering, strakstiltak, vegarbeid), v/statens vegvesen avd. Hordaland Lunsj Sakshandsaming Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å nytte vedlagte forfallskjema. Skjemaet kan hentast på for folkevalde. Returner skjemaet på e-post til eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i utvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Gustav Bahus Kopi: Fylkesordføraren, Direktørane, Regionvegsjefen Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Samferdselsutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 1/ Godkjenning av møtebok samferdselsutvalet / Omklassifisering av Fv 363 i Osterøy kommune til kommunal veg 3/ Omklassifisering av Fv Arm til tidlegare Rong ferjekai til kommunal veg 4/ Omklassifisering av 2 vegarmar i Bergen kommune frå riksveg til fylkesveg og oppretthalding av del av Rv 555 som riksveg 5/ Omklassifisering av E39 - Romarheim i Lindås kommune 6/ Namn på haldeplassar, tunnelar og bruer - Bybanen byggetrinn III 7/ Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde / Søknad om KID-midlar for / Høyringsuttale - til rapport om regionale bompengeselskap 10/ Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Høring av planprogram 11/ Regionalt utviklingsprogram / Høyringsuttale til rapporten "Belønningsordninga for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk - forslag til ny innrettning" 13/ Fylkesvegnettet - utlysing av nye driftskontraktar på fylkesvegane i / Høyringsuttale - til "NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser". 15/ Osterøy Ferjeselskap AS - Søknad om støtte til pilotprosjektet "Heilt elektrisk" 2

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 1/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Godkjenning av møtebok samferdselsutvalet Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 5

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Bertelsen, Mildrid Saksgang Møtedato Samferdselsutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK SAMFERDSELSUTVALET SAMANDRAG Møteboka frå samferdselsutvalet vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå samferdselsutvalet vert godkjent. Johnny Stiansen fung. fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun konst. samferdselssjef Vedlegg: Møteboka frå

5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Samferdselsutvalet Dato: 26. november 2012 Kl.: Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalen rom 367 Hordaland Saknr.: 85/12-89/12 MØTELEIAR Bahus, Gustav (FRP) DESSE MØTTE Kvåle, Atle (A) Hansen, Jette Lunemann (A) Eidsheim, Torill (H) Berland, Eli Årdal (H) Ryssdal, Stein Inge (H) Kårbø, Pål (KRF) Ljones, Jostein (SP) Skauge, Tom (SV) Greaker, Alf Helge (V) Seim, Inger Johanne (A) Ulvund, Inger Signe (FRP) Halleraker, Svein (H) Olsen, Christer Lilleskare (H) FORFALL Innvær, Anne-Line (A) Nævdal, Helge (A) Lutro, Einar (H) Hjemdal, Silje (FRP) Johansen, Iril Schau (H) DESSUTAN MØTTE Frå Hordaland fylkeskommune Anne Iren Fagerbakke Rolf Rosenlund Thorbjørn Aarethun Oddmund Sylta MERKNADER TIL INNKALLINGA Det var ikkje merknader til innkallinga. Det vart merka at det hadde kome fram to ulike starttidspunkt for møte i innkallingane. 1

6 GODKJENNING AV SAKLISTA Saklista vart godkjent utan merknader. YMSE Tom Skauge sette fram forslag om å ta inn ei ny sak på saklista om framtida for Bergensbana og Vossebana. Leiaren i utvalet, Gustav Bahus, avviste å ta inn ei ny sak på dette møte. Avslutning for samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke. I samband med at dette var siste møte for samferdselssjefen, vart dette markert med blomehelsing frå utvalsleiaren og kake og kaffi for medlemmane. Samferdselssjefen takka for eit godt samarbeid med utvalet. 2

7 MELDINGAR Periode: 09. mai november 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 207/ Studietur fastsetjing av reiserute Utvalet samla seg om alternativ 1 til studietur med oppstart i Brussel. 3

8 SAKNR. 85/12 GODKJENNING AV MØTEBOK SAMFERDSELSUTVALET Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. VEDTAK Møteboka frå samferdselsutvalet vert godkjent. 86/12 SØKNAD OM OMGJERING AV 3 ORDINÆRE DROSJELØYVE TIL RESERVEDROSJELØYVE KNYTT TIL NORDHORDLAND TAXISENTRAL Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. VEDTAK Samferdselsutvalet godkjenner at drosjeløyve R-52 og R-58 knytt til Nordhordland Taxisentral BA vert gjort om til reserveløyve, samt at det vert oppretta eit nytt reservedrosjeløyve med stasjonering i Radøy. På dette reserveløyve skal det registrerast bil som skal kunna transportera rullestol. 87/12 DROSJELØYVE MED SÆRSKILTE MILJØKRAV Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet tek saka til orientering 88/12 SNØGGBÅT NORDHORDLAND-BERGEN Pål Kårbø sette fram forslag til ny innstilling. «Fylkesutvalet er positiv til å nytta seg av opsjon på snøgbåten Bergen-Nordhordland frå hausten 2013 (ca 12. august). Før neste møte i fylkesutvalet vert fylkesrådmannen beden om å greia ut fylgjande. 1. Kostnad for opsjonen i aktuelt tidsrom 2. Kostnaden ved at kombikortet kostar periodekort på buss+300 kr. 3. Bakgrunnen for at pris på båt og buss Bergen-Askøy er den same, medan det mellom Nordhordland og Bergen er ein skilnad på om lag 700 kr/mnd.» Røysting Pål Kårbø sitt forslag til innstilling, innleiinga og pkt 1 fekk 6 røyster (A, SP, SV, KRF) og fall. Pål Kårbø sitt forslag til innstilling pkt 2 og 3 fekk 2 røyster (KRF, SV) og fall. Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling pkt 1 vart vedteke med 8 røyster. Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling pkt 2 vart vedteke med 12 røyster. INNSTILLING 1. Opsjon om å starte snøggbåtruta Nordhordland-Bergen med midlertidig materiell frå vert ikkje utløyst 4

9 2. Takstane for strekninga Bergen-Knarvik vert basert på 6 båtsoner. Takstane for strekninga Bergen-Frekhaug vert basert på 5 båtsoner. 89/12 VIDEOOVERVAKING AV ASKØYBRUA FOR Å HINDRA SJØLVMORD Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet viser til det pågåande utgreiingsabeidet om videovervaking av Askøybrua. Konkluderer Statens vegvesen med at slik videovervaking effektivt vil kunna hindra sjølvmord, ber fylkesutvalet om at videovervaking av Askøybrua vert iverksett så snart som mogleg. Effektane av videoovervakinga må evaluerast før det eventuelt vert vurdert å iverksetja andre tiltak. Rolf Rosenlund sekretær 5

10 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 2/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Omklassifisering av Fv 363 i Osterøy kommune til kommunal veg Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 7

11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 812 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato OMKLASSIFISERING AV FV 363 I OSTERØY KOMMUNE TIL KOMMUNAL VEG SAMANDRAG Fv 363 vart av fylkesutvalet vedteken omklassifisert til kommunal veg i møte I ettertid av vedtaket har det vore kontakt mellom Osterøy kommune og Statens vegvesen om nødvendige utbetringstiltak før vegen kunne overførast til kommunen. Etter synfaring i desember vart det gjennomført synfaring av vegen, og det er semje mellom Statens vegvesen og Osterøy kommune om 10 utberingstiltak som skal følgjast opp, at vegen forbi Osterøy Vidaregåande Skule er ferdig opprusta, og at kommunen overtek vegen frå FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek at Fv 363, Solberg-Hatland i Osterøy kommune, lengde 2796 meter, vert omklassifisert til kommunal veg. Dato for overføring vert sett til Johnny Stiansen konst. Fylkesrådmann konst. samferdselssjef Thorbjørn Aarethun Vedlegg: Brev av frå Statens vegvesen med vedlegg 8

12 FYLKESRÅDMANNEN, : Statens vegvesen sender i brev av over forslag til omklassifisering av Fv 363 på Osterøy til kommunal veg (se vedlegg). Kva saka gjeld På møte i fylkesutvalet vart det i sak 5/12 vedteke at Fv 363 skulle omklassifiserast til kommunal veg. I vedtaket pkt. 2 heiter det: «Fylkesutvalet vedtek at Fv 363 først vert overteken av Osterøy kommune etter at det ligg føre dokumentasjon på at utbetringa av Fv 368 forbi Osterøy Vidaregåande Skule er ferdig.» I ettertid av vedtaket har det vore kontakt mellom Osterøy kommune og Statens vegvesen om nødvendige utbetringstiltak før vegen kunne overførast til kommunen. Mellom anna gjeld dette ny tilstandsrapport for Flatevad bru på Fv 363. (sjå vedlegg). 6. desember 2012 vart det gjennomført synfaring av heile strekninga av Fv 363 av representantar frå Osterøy kommune, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune. Synfaringa konkluderte med at det skulle utførast utbetringstiltak på 10 ulike punkt på strekninga mellom Osterøy Vidaregåande Skule og kryss med Fv 566. Som det framgår av følgjebrevet til referatet, akstepterte Osterøy kommune at dei overtek Fv 363 frå 1. februar Når det gjeld vedtaket om at utbetringa forbi Osterøy vidaregåande skule skulle vere ferdig, vart dette akseptert av Osterøy kommune med nokre mindre merknader. Fylkesutvalet sitt vedtak av er dermed oppfylt. Fylkesrådmannen sine merknader Fv 363 vil etter utbetringane av dei 10 punkta vere opprusta til fullgod standard slik 7 i veglova krev i samband med omklassifisering av vegar. Eg tilrår difor at fylkesutvalet vedtek at Fv 363 vert omklassifisert med verknad frå

13 HORDALAND FYLKEox^MMUNE Saknxfibd ^5335 Dok.nx. 8 statens vegvesen Arkivnr, g I ;^ 02 JAN 2013 Saksh./vld^U Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga postboks BERGEN Behandlende enhet: Region vest Saksbehandier/innvalgsnr: Roald Gulbrandsøy Vår referanse: 2011/ Dykkar referanse: NGRU vår dato: Omklassifisering av fylkesveg 363 til kommunal veg. Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune har vedteke, i møte den , at fylkesveg 363 i Osterøy kommune, vert omklassifisert til kommunal veg. Vedtaket inneheldt ein klausul om at utbetringa forbi Osterøy vidaregåande skule skulle ferdigstillast. Osterøy kommune har i brev, dagsett , gjort vegvesenet merksam på at utbetringstiltak; nedfeldt i avtale , ikkje var tilfredsstillande utført. I tillegg ynskjer dei ein ny tilstandsrapport for Flatevad bru. På synfaring , der Hordaland fylkeskommune, Osterøy kommune og Statens vegvesen var representert, gjekk vi opp heile vegstrekninga. I referat frå synfaringa er det lista opp 10 punkter som skal fylgjast opp, og utførast av ansvarleg etat. Referatet er sendt på e-post til møtedeltakarane. Forslag til vedtak: Fylkesveg 363, Solberg - Hatland; lengde 2796 meter; vert omklassifisert til kommunal veg. Dato for overføring vert sett til Med helsing Avdeling Hordaland Olav Finne Avdelingsdirektør Sindre Lillebø ' Postadresse Statens vegvesen Region vest Askedalen Leikanger Telefon: Telefaks: Org.nr: Kontoradresse Spelhaugen FYLLINGSDALEN Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

14 2 vedlegg Kopi: Osterøy kommune.

15 Befaring fv. 363, overievering til Osterøy kommune. Tilstede: Nils Myking og Roald Hovden O. K. Nils E. Grade H. F. Guimar Djuve, Håkon Toverad, Roald Gulbrandsøy S.V. MerknaderfiraOsterøy kommune: 1. Km.pel 2,620. Det må monteres hindermarkering på hjørne av kom. løe som stikker ut på fortau. 2. Km.pel 2,600. Avkjørsel som ikke er vist i reg. plan. Avklares. 3. Km.pel 2,600. Trafikkskih ( 30 km/t) ligger på bakken. 4. Km.pel 1,710. Skriftlig bekreftelse på at overvannsløp er kontrollert og rensket. 5. Km.pel 1,580. Legge frem geolograpport for fjellskjæring v/flatevad bra. 6. Km.pel 1,530. Div. rep. på Flatevad bra. 7. Km.pel 1,470. Legge frem geolograpport for ^ellskæring v/ arm til Hagebø. 8. Km.pel 0,800-1, dårlige partier av bakkemur repareres. 9. Km.pel 0,200. Grave langsgående grøft mot kum. 10. Dato for overtagelse settes til Håkon Toverad er ansvarlig for punktene 4,5,7,8,9. Gunnar Djuve avklarer pkt.6. Anne M. Espelund avklarer pkt. 2. Hordaland fylkeskommune har ansvar for strekningen fra km.pel 2,425-2,780. Det inkluderer pkt. 1 og 3. Fylkeskommunen må legge frem bekreftelse på at nye trafikkskilt på strekningen er satt opp i henhold til skiltplan og vegvesenets håndbok 050. Statens vegvesen Roald Gulbrandsøy

16 Fv 363 Osterøy Dato: 17/ kl: 13:08 ^ s f Vevle Målestokk 1:15368

17 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 3/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Omklassifisering av Fv Arm til tidlegare Rong ferjekai til kommunal veg Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 10

18 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 812 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato OMKLASSIFISERING AV FV ARM TIL TIDLEGARE RONG FERJEKAI TIL KOMMUNAL VEG SAMANDRAG Statens vegvesen tilrår at Fv 226 som går frå hovudvegen i Rong i Øygarden kommune og ned til den nedlagte ferjekaia vert omklassifisert til kommunal veg. Kommunen er allereie eigar av veggrunnen av den 570 meter lange vegen. Fylkesrådmannen viser til at vegarmen ned til den tidlegare ferjekaia i realiteten allereie er ein kommunal veg. Eg ser difor ikkje grunn for å oppretthalde denne vegen som fylkesveg, og tilrår difor at vegen vert omklassifisert til kommunal veg. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek at Fv 226, hp2, km.pel vert omklassifisert til kommunal veg Johnny Stiansen konst. Fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun konst. samferdselssjef Vedlegg: Brev av frå Statens vegvesen med kartvedlegg 11

19 FYLKESRÅDMANNEN, : I brev av sender Statens vegvesen over forslag om omklassifisering av Fv 226, arm til Rong ferjekai, i Øygarden kommune til kommunal veg ( sjå vedlegg). Kva saka gjeld Som det går fram av brevet frå Statens vegvesen så var noverande Fv 226 ein del av hovudvegsystemet gjennom Øygarden kommune fram til 1986 då Rongesundet bru vart opna og hovudsambandet vart overført til den ferjefrie riksvegen 561. Kaia var ein periode beredskapskai, men er no tatt ut av beredskapssystemet. I området rundt ferjekaia har det dei seinare åra vore ei storstilt bustad- og industriutbygging, og Øygarden kommune såg seg difor tent med å overta Fv 226. Øygarden kommune har inngått avtale om overtaking av veggrunnen med Statens vegvesen i 2008 og har fått skjøte på eigedomen. Statens vegvesen ber difor om at Fv 226 vert omklassifisert til kommunal veg. Fylkesrådmannen sine merknader Vegarmen frå hovudvegen gjennom Øygarden ned til den tidlegare ferjekaia er i realiteten allereie ein kommunal veg. Eg ser difor ikkje grunn for å oppretthalde denne 570 meter lange vegen som fylkesveg, og tilrår difor at vegen vert omklassifisert til kommunal veg. 12

20 Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga postboks BERGEN statens vegvesen 2smy 2012 ^^vnr. é^u Saksh. I Eksp. U.off. Behandlende enhet: Region vest Saksbehandler/innvalgsnr: Roald Gulbrandsøy Vår referanse: 2012/ Deres referanse: vår dato: Omklassifisering av fv arm til Rong ferjekai. Fylkesveg 226 hp 02 var ein del av hovudvegen gjeimom Øygarden kommune fram til Rongesundet bru vart opna i 1986, og riksveg 561 overtok som ferjefri stamveg. Rong ferjekai fungerte deretter som beredskapskai, der Statens vegvesen ynskte å halde på råderetten over kaien, og vegforbindelsen til riksvegen. I seinare år har det pågått ei storstilt bustad- og industriutbygging i området rundt Rong ferjekai, og Øygarden kommune såg seg tent med å overta vegen. Det vart gjort avtale med vegvesenet om overføring av eigarskap, og Øygarden kommune fekk skjøte på eigedomen. Matrikkeldata vart endra , og nytt matrikkelnummer er 38/561. På vedlagte kartutsnitt er eigedomen markert med farge. Frå kilometerpel 0 til 30 meter ligg vegen på Hordaland fylke sin eigedom (fylkesveg 561). Vi ber Hordaland fylkeskommune gjere fylgjande vedtak: Fylkesveg 226, hp 2, km.pel vert omklassifisert til kommunal veg. Med helsing Avd. Hordaland Olav Finne Avdelingsdirektør Sindre Lillebø ^ 1 vedlegg Kopi: Øygarden kommune. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Spelhaugen 12 Statens vegvesen Region vest 5147 FYLLINGSDALEN Regnskap /Vskedalen 4 Båtsfjordveien Leikanger Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

21 mt GnjmeJendom - M^S WSSVWQ BnjksenhetH' E3 Aiesser IB 1^ Forretninger (4) I Tn^yste eiere (1) ^ ØYGARDEN KOMMUNE - H -1/1 ] S kke tinglyste aere I X Beitiistorikk itllleggl B x TfdigwB ikke trasle etere (2) ; A HORDALAND FYLKESKOMMUNE-AE 2 STATENS VEGVESEN REGION VEST - KE BJftTeigerO) Idd Teig H 3435,7} - Hovedetg Kommur» farter Bendomstype Grumetendom ^) Qendoni 38/'561AM) Bmksiavn Biiblettdato CH)pdat«t dato 04, Beregnet areal 1J436.7 Arealmeit^nad Hjdpelinie vannkant (VA) Oppgitt areal 0.0 AealkMe Fleglstfeiingrt)iev (2) Bfukavgiunn Tmglysl Ja Bestående Ja Niinatrikuleit Nei Under sammenslåing rja Hårfester Nei Seksjonert Nei kkefukot ooomåtiiujoiieliino f.$10 Na

22 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 4/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Omklassifisering av 2 vegarmar i Bergen kommune frå riksveg til fylkesveg og oppretthalding av del av Rv 555 som riksveg Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 13

23 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 812 Saksh. Grude, Nils Egil Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato OMKLASSIFISERING AV 2 VEGARMAR I BERGEN KOMMUNE FRÅ RIKSVEG TIL FYLKESVEG OG OPPRETTHALDING AV DEL AV RV 555 SOM RIKSVEG SAMANDRAG Statens vegvesen tilrår at del av Rv 555 frå rundkøyringa ved Loddefjord terminal til rett før påkøyringa til Rv 555 øvst oppe i Loddefjorddalen vert omklassifisert til fylkesveg 197. Vidare at ein vegstubb på 32 meter frå kryss med Rv 555 inn til Nøstetorget vert omklassifisert frå Rv 562 til fylkesveg. Statens vegvesen tilrår og at Torborg Nedreaas gate og delar av Nøstegaten på Dokken/Nøstet vert oppretthalden som del av Rv 555. Fylkesrådmannen støttar tilrådingane frå Statens vegvesen, men eg vil tilrå at vegstubben inn til Nøstetorget vert omklassifisert til kommunal veg. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet tilrår at Rv 555 gjennom Loddefjorddalen i Bergen kommune, Rv 555 hp 62, lengde 1348 meter, vert omklassifisert til Fv Fylkesutvalet tilrår at Rv 562 hp 53 på Nøstet i Bergen kommune, lengde 32 meter, vert omklassifisert til kommunal veg. 3. Fylkesutvalet tilrår at Torborg Nedreaas gate og delar av Nøstegaten, Rv 555 hp 50 i Bergen kommune, lengde 660 meter, vert oppretthalden som riksveg. Johnny Stiansen konst. fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun konst. samferdselssjef Vedlegg: Brev av frå Statens vegvesen med kartvedlegg 14

24 FYLKESRÅDMANNEN, : I brev av sender Statens vegvesen over forslag til omklassifisering av 2 delar av riksvegnettet i Bergen kommune frå riksveg til fylkesveg, og oppretthalding av del av riksveg 555 som riksveg (sjå vedlegg). Kva saka gjeld Omklassifisering av Rv 555 i Loddefjorddalen Statens vegvesen tilrår at del av Rv 555 frå rundkøyringa ved Loddefjord terminal til rett før påkøyringa til Rv 555 øvst oppe i Loddefjorddalen vert omklassifisert til fylkeskommunal veg (sjå kartvedlegg). Lengden som er føreslått omklassifisert er 1348 meter vil då inngå som del av Fv 197. Bakgrunn for forslaget frå Statens vegvesen om omklassifisering er at riksvegstatusen heng igjen frå tida før Lyderhorntunnelen vart tatt i bruk, og at omklassifiseringsforslaget kan sjåast som ei tilpassing til det nye fylkesvegnettet frå Omklassifisering av Rv 562 på Nøstet Statens vegvesen tilrår at vegstubben på 32 meter frå kryss med Rv 555 inn til Nøstetorget vert omklassifisert frå Rv 562 til fylkesveg (sjå kartvedlegg). Oppretthalding av del av Rv 555, Torborg Nedreaas gate og del av Nøstegaten, som riksveg Statens vegvesen tilrår at Torborg Nedreaas gate og Nøstegaten fram til kryss med veg inn til Nøstet havneterminal og Hurtigruten, lengde 660 meter, vert oppretthalden som riksveg ( sjå kartvedlegg). Fylkesrådmannen sine merknader Fylkesrådmannen meiner at det etter retningslinjene for kva som skal/bør vere riks-eller fylkesveg eller kommunal veg er det naturleg at Rv 555 gjennom Loddefjordalen vert omklassifisert til fylkesveg. Når det gjeld omklassifiseringa av den 32 meter lange vegstubben på Nøstet viser eg til at kommunen si oppgradering av Nøstetorget og området rundt ikkje er ferdig, og eg meiner at vegstubben frå Nøstegaten må sjåast i samanheng med oppgraderinga av Nøstetorget. Eg tilrår difor at denne vegen vert omklassifisert til kommunal veg. Fylkesrådmannen støttar tilrådinga frå Statens vegvesen om å oppretthalde Torborg Nedreraas gate og delar av Nøstegaten som Rv 555. Ved å oppretthalde denne strekninga som riksveg vil Rv 555 vere ubroten frå sentrum av Bergen (Strandkaien X Torget) til kryss med Fv 561 og Fv 555 på Kolltveit i Fjell kommune. 15

25 ^^SRDMI^NDFYLKESKOMMUNE statens vegvesen Sakiir.Zp/2/D59*/Dok.nr. / t 7 DES. Tm Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga postboks BERGEN Arkivnr. $ /Z Eksp. Saks^- Behandlende enhet: Region vest Saksbehandler/innvalgsnr: Roald Gulbrandsøy Vår referanse: 2012/ Deres referanse: Vår dato: Omklassifisering av vegarmer på rilcsvegnettet. Vegdirektoratet har pålagt regionane å vurdere omklassifisering av enkelte vegarmer på riksvegnettet som ikkje lenger oppfyller kravet til riksvegstatus. Iimafor Bergen kommune har vi sett nærare på 3 objekter: 1. Rv 555 hp 62 Bjømdalsøyra x fv Loddefjord nord x fv 197, lengde 1348 meter. 2. Rv 555 hp 50, arm til Dokken/Nøstet havneterminal, lengde 660 meter. 3. Rv 562 Nøstebryggen fk - Nøstebryggen, lengde 32 meter. Statens vegvesen region vest har diskutert dei 3 vegstrekningane, og legg fram fylgjande tilrådingar: Rv 555 hp 62 vert omklassifisert til fylkesveg 197. Riksvegstatusen heng igjen frå tida før omlegging av riksveg 555 gjennom Lyderhomtunnellen. Ei omklassifisering til fylkesveg kan sjåast på som ei tilpassing til det nye vegnettet. Rv 555 hp 50 vert opprettholdt som riksveg. Parsellen er ein arm frå hp 3 til Dokken/Nøstet havneterminal og Hurtigruten. Rv 562 hp 53 vert omklassifisert til fylkesveg. Vegstubben på 32 meter har ingen riksvegfunksjon. Innstillinga vert med dette sendt Hordaland fylkeskommune til uttale. Saka vert deretter sendt Samferdelsdepartementet for endeleg avgjerd. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Spelhaugen 12 Statens vegvesen Region vest 5147 FYLLINGSDALEN Regnskap Askedaien 4 Båtsfjordveien Leikanger Org.nr: VADSØ Telefon; Telefaks:

26 Plan og forvaltning Med hilsen )lav Firme Avdelingsdirektør r ' \ i 'il I / 3 vedlegg Kopi: Bergen kommune. Sindre Lillebo

27 Rv 555 hp 62 Loddefjord Dato: 12/ kl: 10:15 Tunk-l i Målestokk 1:7292

28 T^onU Målestokk 1:1000 Statens vegvisen

29 -rut^lc-^ Målestokk 1:1000 Statens vegvesen

30 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 5/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Omklassifisering av E39 - Romarheim i Lindås kommune Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 16

31 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 810 Saksh. Johansen, Helge Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato OMKLASSIFISERING AV E39 - ROMARHEIM I LINDÅS KOMMUNE SAMANDRAG Etter opning av ny E39 gjennom Romarheimsdalen tilrår Statens vegvesen at gamlevegen vert omklassifisert til kommunal veg. Lindås kommune har uttale seg om forslaget og meiner at vegen burde oppretthaldast som riksveg og nyttast som omkjøringsveg ved stenging av tunnel, evt nyttas som gang- og sykkelveg. Statens vegvesen kan ikkje tilrå denne løysinga, mellom anna grunna rasfaren langs Nipelia, som vil gjere det vanskeleg og halde vegen open for trafikk. Vegen gjennom Nipelia har vore fysisk stengt etter opninga av ny E39 gjennom Romarheimsdalen. Statens vegvesen tilrår etter tilbakemelding frå Lindås kommune at vegen gjennom Nipelia bør oppretthaldast som statens eigedom, men stengjast for all trafikk. Resten av vegen fram til bustadhus bør bli kommunal veg. Nybygd veg til Dyrkollbotn vert kommunal veg. Fylkesrådmannen sluttar seg til tilrådinga frå Statens vegvesen. 17

32 FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Tidlegare E-39 frå Nipefossen til kryss på Olsbotn (Nipelia) lengde ca 1500 meter vert nedlagt som riksveg, men oppretthalden som statens eigedom og stengt for all trafikk 2. Tidlegare E-39 frå kryss ny veg Laksevatn til gardstun forbi Nipefossen lengde ca 1300 meter vert omklassifisert til kommunal veg 3. Nybygd veg til Dyrkollbotn lengde 450 meter vert kommunal veg Johnny E. Stiansen kst. fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun kst. samferdsselsjef Vedlegg: - Brev frå Statens vegvesen av 23. november Brev frå Lindås kommune av 22. september

33 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Bakgrunn Viser til brev frå Statens vegvesen frå 23. november Saka gjeld omklassifisering av riksveg til kommunal veg. Ny E39 gjennom Romarheimsdalen gjer at tidlegare veg kan omklassifiserast. Statens vegvesen har vore i dialog med Lindås kommune om saka. 2. Lindås kommunes merknadar Statens vegvesen føreslo opprinnelig å omklassifisere tidlegare riksveg gjennom Romarheimsdalen til kommunal veg. Lindås kommune var ikkje einig i forslaget, og tilrådde at vegen vart oppretthaldt som riksveg, og nyttast som omkjøringsveg ved stenging av tunnel langs den nye riksvegen, om mogeleg nyttas som gang- og sykkelveg. Statens vegvesen kan ikkje tilrå denne løysinga, blant anna grunna rasfaren langs Nipelia, noko som vil gjere det vanskeleg og halde vegen open for trafikk. Vegen gjennom Nipelia har vore fysisk stengt etter opninga av ny E39 gjennom Romarheimsdalen. I brev til Statens vegvesen av 22. september 2011 hadde Lindås kommune slike merknader til saka; «Prioritet 1: Lindås kommune meinar at Statens vegvesen framleis bør eiga og vedlikehalda gamle vegen frå Laksevatn til Olsbotn. Vegen bør inngå som ein del av gang og sykkelveg nettet lang Europaveg 39» «Prioritet 2: Vegen mellom Nipo og Olsbotn er svært rasfarleg, og må sikrast dersom vegen skal haldast open for vanleg ferdsel. Heile strekninga frå Laksevatn til Olsbotn har liten kommunal interesse, og Lindås kommune vil derfor rå til at heile strekninga vert direkte nedklassifisert til privat veg» «Prioritet 3: Vegen mellom Olsbotn og Nipo vert nedklassifisert til privat veg. Vegen mellom Laksevatn og Nipo vert nedklassifisert til kommunal veg. I henhold til veglova 7, skal vegen ha ein normalt god standard når den vert nedklassifisert. Det er ikkje meininga at eit forvaltningsorgan ved å nedklassifisere ein dårleg veg skal velte kostnader over på eit anna forvaltningsorgan. Dersom Statens vegvesen vel prioritet 3, så vil Lindås kommune forlange ei synfaring med Dykk slik at vi kan verta einig om kva utbetringar som må gjerast før vegen eventuelt vert overteke av kommunen» 3. Statens vegvesen si tilråding Statens vegvesen si endelege vurdering av saka er gitt i brev av 23. november 2011; «Med bakgrunn i desse tilbakemeldingane, og med tanke på seinare disponering av vegen til for eksempel gang- og sykkelveg, har vi komme til at vegen gjennom Nipelia bør oppretthaldast som statens eigedom, men stengjast for all trafikk. Resten av vegen fram til bustadhus bør bli kommunal veg. Vegen fører og til eit lite kraftanlegg nede ved elva. Vegen vart opprusta i samband med omlegginga. Saka blir med dette lagt fram for Hordaland fylkeskommune til uttale, før den blir sendt vidare til Vegdirektoratet for endeleg handsaming. Tilråding til vedtak; Tidlegare E-39 frå Nipefossen til kryss ny på Olsbotn (Nipelia) lengde ca meter blir nedlagt som riksveg, men oppretthalden som statens eigedom og stengt for all trafikk. Tidlegare E-39 frå kryss ny veg Laksevatn til gardstun forbi Nipefossen lengde ca meter blir omklassifisert til kommunal veg. Nybygd veg til Dyrkollbotn lengde 450 meter blir kommunal veg.» 19

34 4. Fylkesrådmannen si tilråding: Fylkesrådmannen viser til at Statens vegvesen har vore i dialog med Lindås kommune om saka, der Lindås kommune har gjeve sine merknader. Lindås kommune er ikkje einig om løysing for omklassifisering av tidlegare E-39 gjennom Romarheimsdalen. Fylkesrådmannen slutter seg likevel til tilrådinga frå Statens vegvesen slik det kjem fram i brev av 23. november

35 ^/^'/^BOZ / statens vegvesen ^ / / 0 IWV. Lsi'ii Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Reidun Nordgulen / / / Statusendring på E39 - Romarheim i Lindås kommune Saksutgreing: Statusendring på gamlevegen i Romarheimsdalen vart første gangen sendt Lindås kommune i brev datert , med fylgjande forslag: "Der den nye traseen fylgjer gamal veg vil sidearealet gå inn i nyanlegget, med unntak av ca. 200 meter ved Gammelsæter som vil gå tilbake til grunneigar. Grunnavståing er avklart med grunnseksjonen. E 39 frå Laksevatn til gardstun ved Nipo - ca meter er erstatta med ny veg og bør gå over til kommunal veg. Det same gjeld resten av E39 frå Nipo til kryss med ny veg på Olsbotn. Dette er i samsvar med føresetnadene i reguleringsplanen i E39 - frå kryss ny veg ved Laksevatn til gardstun forbi Nipefossen - lengde ca meter blir omklassifisert til kommunal veg. E39- frå Nipefossen til kryss ny veg på Olsbotn - lengde ca meter blir omklassifisert til kommunal veg. Nybygd veg til DyrkoUbotn - lengde 450 meter blir omklassifisert til kommunal veg." Saksgang: Etter munnleg tilbakemelding, der kommunen meinte at vegen burde oppretthaldast som riksveg og nyttast som omkjøringsveg ved stenging av tunnel, evnt. brukt som gang- og sykkelveg i området, har saka lege i bero med tanke på vidare utredning av m.a. gang- og sykkelstrategien i fylket. Saka blei på ny sendt Lindås kommune, vårt brev av , der vi opprettheldt vårt første forslag, med bakgrurm i rasfare som gjer det vanskeleg å halde Nipelia open for trafikk, også i summarhalvåret, og derfor ikkje egner seg som ferdselsåre. Vegen har vore fysisk steng etter omlegginga. Vi meinte likevel at det var naturleg at Lindås kommune overtok og disponerte veggrunnen i området. Postadresse Statens vegvesen Region vest Askedalen Leikanger Telefon: Telefaks: Org.nr: Kontoradresse Spelhaugen FYLLINGSDALEN Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

36 Lindås kommune hadde fleire alternativ til status, jfr. brev datert "Prioritet 1: Lindås kommune meiner at Statens vegvesen framleis bør eige og vedlikehalde gamle vegen frå Laksevatn til Olsbotn. Vegen bør irmgå som ein del av gang- og sykkelvegnettet langs Europaveg 39. Prioritet 2: Vegen mellom Nipo og Olsbotn er svært rasfarleg, og må sikrast dersom vegen skal haldast open for vanleg ferdsel. Heile strekninga frå Laksevatn til Olsbotn har liten kommunal interesse, og Lindås kommune vil derfor rå til at heile strelminga vert direkte nedklassifisert til privat veg. Prioritet 3: Vegen mellom Olsbotn og Nipo vert nedklassifisert til privat veg. Vegen mellom Laksevatn og Nipo vert nedklassifisert til kommunal veg. 1 henhold til veglova 7, skal vegen ha ein normalt god standard når den vert nedklassifisert. Det er ikkje meininga at eit forvaltningsorgan ved å nedklassifisere ein dårleg veg skal velte kostnader over på eit arma forvaltningsorgan. Dersom Statens vegvesen vel prioritet 3, så vil Lindås kommune forlange ei synfaring med Dykk slik at vi kan verta einig om kva utbedringar som må gjerast før vegen eventuelt vert overteke av kommunen." Oppsummering: Statens vegvesen si vurdering: Med bakgrunn i desse tilbakemeldingane, og med tanke på seinare disponering av vegen til for eksempel gang- og sykkelveg, har vi korne fram til at vegen gjennom Nipelia bør oppretthaldast som statens eigedom, men stengjast for all trafikk. Resten av vegen fram til bustadhus bør bli kommunal veg. Vegen fører og til eit lite kraftanlegg nede ved elva. Vegen vart opprusta i samband med omlegginga. Saka blir med dette lagt fram for Hordaland fylkeskommune til uttale, før den blir sendt vidare til Vegdirektoratet for endeleg handsaming. Tilråding til vedtak: Fylkeskommunen tilrår fylgjande: Tidlegare E-39 frå Nipefossen fil kryss ny på Olsbotn (Nipelia) - lengde ca meter blir nedlagt som riksveg, men oppretthalden som statens eigedom og stengt for all trafikk. Tidlegare E-39 frå kryss ny veg ved Laksevatn til gardstun forbi Nipefossen - lengde ca meter blir omklassifisert til kommunal veg. Nybygd veg til DyrkoUbotn - lengde 450 meter blir kommunal veg. Vegavdeling Hordaland Med helsing wlav Finne r" "» Avdelingsdirektør!IPWI><IH. ol Sindre Lillebo

37 Vedlegg : Brev frå Statens vegvesen, datert og Brev frå Lindås kommune datert Kartskisser.

38 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 6/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Namn på haldeplassar, tunnelar og bruer - Bybanen byggetrinn III Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 21

39 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato NAMN PÅ HALDEPLASSAR, TUNNELAR OG BRUER - BYBANEN BYGGETRINN III SAMANDRAG I samband med utbygginga av Bybanen, byggetrinn III Rådal-Flesland, har Hordaland fylkeskommune ved Bybanen Utbygging utarbeidd forslag til namn på haldeplassar, tunnelar og bruer. I arbeidet sin fyrste del (reguleringsplanen) har det vore nytta foreløpige namn, men no når prosjekteringsarbeidet er i gang vil fylkeskommunen gjere vedtak om faktiske namn på haldeplassane, tunnelane og bruene slik at desse kan innarbeidast i dei nye kartskissene så snart som råd. Etter Stadnamnlova 6 har kommunen rett til å komme med uttale, og Bergen kommune handsama saka i Byrådet den , jf vedlegg. Kommunen vedtok namna slik dei her ligg føre. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet vedtek fylkesrådmannen sitt forslag til namnsetjing på haldeplassar, tunnelar og bruer for Bybanen, byggetrinn III. Johnny Stiansen kst. fylkesrådmann Thorbjørn Aarethun kst. samferdselssjef Vedlegg: Brev av frå Bergen kommune 22

40 FYLKESRÅDMANNEN, : I samband med utbygginga av Bybanen, byggetrinn III Rådal-Flesland, har Hordaland fylkeskommune ved Bybanen Utbygging utarbeidd forslag til namn på haldeplassar, tunnelar og bruer. I arbeidet sin fyrste del (reguleringsplanen) har det vore nytta foreløpige namn, men no når prosjekteringsarbeidet er i gang vil fylkeskommunen gjere vedtak om faktiske namn på haldeplassane, tunnelane og bruene slik at desse kan innarbeidast i dei nye kartskissene så snart som råd. Etter Stadnamnlova 6 har kommunen rett til å komme med uttale, og Bergen kommune handsama saka i Byrådet den , jf vedlegg. Kommunen vedtok namna slik dei her ligg føre. Bakgrunn for namneforslaga I arbeidet med namnesetjinga har det også kome inn namneforslag etter annonsering om dette i Fanaposten og Bergensavisen. Stadnamntenesta på Vestlandet har og kome med sin uttale til namneforslaga på haldeplassane og tunnelane. I reguleringsplanen har haldeplassane følgjande namn: Råstølen, Sandslivegen, Sandsli, Kokstad øst, Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flesland. Følgjande vurderingar er no gjort, med utgangspunkt i namna i reguleringsplanen: Råstølen: Det har kome inn forslag om Råstølen, Tunesflaten, Steinsvik, Steinsviken, Harald Sæverud/Sæverud. Fylkesrådmannen vil her tilrå namnet Råstølen, og Stadnamntenesta seier dette er ei tilrådeleg namneform. Sandslivegen: Her har det, i tillegg til Sandslivegen, kome inn forslag om Vikinggraben og Skitnedalen. Fylkesrådmannen vil her anbefale namnet Sandslivegen, og Stadnamntenesta seier dette er ei tilrådeleg namneform. Sandsli: Det har kome inn forslag om Sandslimarka og Sandslihovden. Fylkesrådmannen vil her anbefale namnet Sandslimarka. Stadnamntenesta har anbefalt eit anna namn enn Sandsli, men har ikkje kome opp med eit forslag. Kokstad øst: Det har kome inn forslag om Breiholten og Indre Kokstad. Fylkesrådmannen har valgt å følgje Stadnamntenesta i deira anbefaling om ikkje å nytte øst i namn på haldeplass, og vil anbefale Kokstad idet denne haldeplassen vil gje tilkomst til det sentrale Kokstadområdet. Stadnamntenesta har her kome med forslag om Indre Kokstad. Birkelandskiftet: Det har kome inn forslag om Birkeland og Birkelandsskiftet. Eksisterande terminal heiter Birkelandskrysset terminal. Krysset som ligg like ved heiter Birkelandsskiftet, og fylkesrådmannen vil anbefale ei endring her til Birkelandsskiftet terminal. Stadnamntenesta er samd i dette, og skriv at det er ei tilrådeleg namneform. Kokstad vest: Det har kome inn forslag om Kokstadflaten og Ytre Kokstad. Stadnamntenesta har frårådd bruk av vest i namn på haldeplass, og fylkesrådmannen vil foreslå Kokstadflaten som namn på denne haldeplassen. Kokstadflaten er namn på vegen som vil bli forlenga fram til haldeplassen og vil også bli adresse for depot/verkstad for Bybanen. Stadnamntenesta har anbefalt Ytre Kokstad. Flesland: Det har kome inn forslag om Bergen Lufthavn Flesland og Bergen Airport Flesland. Fylkesrådmannen vil anbefale at ein nyttar Bergen Lufthavn Flesland. Stadnamntenesta har her ikkje tilrådd eit namneforslag. I reguleringsplanen har tunnelane følgjande namn: Folldalstunnelen, Steinsviktunnelen, Færåstunnelen og Sandslitunnelen. Den siste inn mot Flesland har ikkje namn i reguleringsplanen. I tillegg til dette ser ein at kulverten som kryssar under Flyplassvegen bør ha sitt eige namn. Når det gjeld tunnelane så er det tilrådeleg at desse har namn etter staden der tunnel sluttar. Bruene er ikkje nemnd med namn i reguleringsplanen, men det er aktuelt om å gje tre av bruene namn. 23

41 Haldeplassar Namneforslag Stadnamntenesta på Vestlandet Namn frå reguleringsplan Lagunen (allereie vedteke i BTII) Rådal Råstølen Tilrår Råstølen Sandslivegen Tilrår Sandslivegen Sandslimarka Anbefalt eit anna namn enn Sandsli Sandsli Kokstad Indre Kokstad (unngå øst ) Kokstad øst Birkelandsskiftet terminal Tilrår Birkelandsskiftet Kokstadflaten Ytre Kokstad (unngå vest ) Kokstad vest Bergen Lufthavn Flesland Ikkje tilrådd noko namneforslag Flesland Tunnelar Namneforslag Stadnamntenesta på Vestlandet Namn frå reguleringsplan Folldalstunnelen Tilrår Folldalstunnelen Steinsviktunnelen Tilrår Steinsviktunnelen Solheitunnelen Tilrår Feråstunnelen Dyrhovdtunnelen Tilrår Sandslitunnelen Såtamyrikulverten - Fleslandstunnelen Tilrår - Bruer Namneforslag Stadnamntenesta på Vestlandet Namn frå reguleringsplan Steinsvikbroen - Sandslibroen - Birkelandsbroen - Fylkesrådmannen sine kommentarar Fylkesrådmannen rår til å nytte dei namna på haldeplassane, bruene og tunnelane som no er utarbeidd etter høyringsrunden, og som også vart følgt opp med vedtaket i Bergen kommune. 24

42 BERGEN KOMMUNE ETAT FOR PLAN OG GEODATA Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks HORDA LAND FYLKESKOMMUNE Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelingen Pb BERGEN Deres ref /8211/LIS ADL Deres brev av: Vår ref Saknr.^^/y^#f^ Dok.ni -6- r i AUG Arkivnr. Uli Saksh /. l6jit>l Eksp. U.off. Emnekode ESARK-0116 Dato 16. august 2012 JOMO Uttalelse fra Bergen kommune vedrørende navn på holdeplasser m.m for Bybanen, byggetrinn III, Byrådet i Bergen har i møte i dag fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune tiltrer Hordaland Fylkeskommunes navneforslag for holdeplasser, Tunneler og broer på Bybanens byggetrinn III, slik disse fremgår av brev datert e.juni 2012: a) Holdeplasser: Råstølen, Sandslivegen, Sandsllmarka, Kokstad, Birkelandsskiftet terminal, Kokstadflaten, Bergen lufthavn Flesland. b) Broer: Steinsvikbroen, Sandslibroen, Birkelandsbroen. c) Tunneler: Folldalstunnelen, Steinsviktunnelen, Solheitunnelen, Dyrhovdtunnelen, Såtamyrkulverten, Fleslandstunnelen. 2. MeldingomvedtaksendesBystyretskontor. Med hilsen Etat for plan og geodata bhn I. Monsen

43 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 7/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Samferdselsutvalet /13 Fylkesutvalet Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde 2012 Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 25

44 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 832 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato EVALUERING AV DROSJEVERKSEMDA I BERGEN KØYREOMRÅDE 2012 SAMANDRAG Saka inneheld ei evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde. I tillegg til å ta opp ulike sider som påverkar drosjedrifta og drosjetilbodet til publikum, fylgjer det ein rapport om utnyttinga og effektiviteten i sentralane. Det vert i saka gjort framlegg om nokre endringar i drosjereglementet. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeverksemda til orientering, og godkjenner endringane i drosjereglementet slik dei går fram av saka. Johnny Stiansen Kst. fylkesrådmann Anne Iren Fagerbakke samferdselssjef Vedlegg: AUD-rapport nr Drosjereglement for Bergen køyreområde , revidert Brev til taxisentralane av Brev til taxisentralane av Brev frå A-Taxi av

45 Brev frå Bergen Taxi av Brev frå NTB av Brev frå Taxi 1 av Brev frå Eigarrepresentantar i Trafikkutvalet NTB av Brev frå Norges Taxiforbund avd. Hordaland av Brev frå Bryggen Taxi av

46 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde 2011 vart lagt fram for fylkesutvalet i møte som gjorde fylgjande vedtak i i sak 44/12: 1. Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeverksemda til orientering, og godkjenner endringane i drosjereglementet slik dei går fram av saka med unntak fjerde ledd i punkt Ein løyvehavar kan ved overgang til ny sentral ta med seg det talet på løyve som løyvehavar har tildelt, så framt det totale løyvetaket for sentralen vert overhalde. 3. Hordaland fylkesutval ber om at det vert lagt fram sak om korleis erstatte drosjar med meir miljø- og lungevenlege hybrid/elektriske bilar. Fylkesutvalet ber og om at ein ser på korleis ein kan knyte dette opp mot løyvetildeling. Evalueringa for 2012 er m.a. basert på innlevert statistikk frå drosjesentralane i køyreområde og svar på høyringsbrev om ulike sider ved drosjeverksemda i køyreområdet. Høyringsinstansar har vore dei fem drosjesentralane i Bergen og dei ulike lokalavdelingar av Norges Taxiforbund. I tillegg har eigarrepresentantar i Trafikkutvalget i NTB etter førespurnad til fylkeskommunen, i år vore høyringsinstans på vegne av uorganiserte drosjeeigarar i NTB. 2. Løyvesituasjonen i 2012 I samsvar med fylkesutvalet sitt vedtak av var det i 2012 fem sentralar med totalt 750 løyve i Bergen køyreområde. Pr var det 44 ledige løyve i køyreområdet. Av desse var 33 reserveløyve og 11 ordinære drosjeløyve. Det vart lyst ut ordinære- og reservedrosjeløyve i februar og september Til dei ordinære drosjeløyva var det 32 søkjarar våren 2012 og 52 søkjarar hausten Til reservedrosjeløyva er det liten søkning, og dette skuldast nok i stor grad at næringa opplever svikt i innteninga. Manglande søkning til reserveløyva kan vera eit teikn på at næringa sjølv regulerer tilbodskapasiteten etter etterspurnaden. Fylkeskommunen ser såleis ikkje noko alarmerande i at ein del av reserveløyva ligg unytta. A-Taxi A-Taxi starta opp 1. august Per hadde sentralen 6 løyve. Sentralen har opplyst at dei er i dialog med fleire drosjeeigarar som ynskjer overgang til A-Taxi, og sentralen har fokus på å veksa. Bryggen Taxi Per hadde Bryggen Taxi 17 løyve. Sentralen står på det same løyvetalet som i Nedgangen i løyve i sentralen ser no ut for å ha stoppa opp. Bergen Taxi Per hadde Bergen Taxi 444 løyve. Dette er 6 løyve mindre enn dei kan ha for å nå taket på 60% av løyva totalt i køyreområdet. Det er framleis stor pågang frå løyvehavarar og andre søkjarar om å få tildelt løyve i Bergen Taxi. Norgestaxi Bergen (NTB) Per hadde NTB 152 løyve. Dette er ein nedgang i løyveporteføljen frå 176 løyve i Taxi 1 Per hadde Taxi 1 86 løyve, av desse er 67 sentralen sine eigne løyve. Alle løyva er no sett i drift, men sentralen har etter søknad fått aksept for midlertidig driftsstans på einskilde av sentralløyva i samband utskifting av bilparken til meir miljøvenlege bilar. 28

47 3. Driftssituasjonen i 2012 Reserveløyve køyretider Bruken av drosjeløyva er regulert etter om løyve er eit ordinært eller eit reservedrosjeløyve. Reserveløyva har avgrensa tidsrom der desse kan vera i drift. Intensjonen med dette er å oppretthalda eit stabilt tilbod trass i stor variasjon i etterspurnaden etter drosjetenester gjennom døgnet. I trafikksvake periodar skal reserveløyva ikkje vera i drift. Noverande retningsliner for bruk av reserveløyva ligg i vedtak av Reserveløyva kan vera i drift innanfor fylgjande tidsrom: Måndag torsdag kl Fredag kl laurdag kl Laurdag kl søndag Den einskilde sentral kan innanfor desse tidene sjølv fastsetja køyretider for tilslutta reserveløyve. Det er eit tilbakevendande tema at reserveløyva køyrer utanom dei tider dei har lov å køyra og såleis tek køyring frå dei ordinære drosjene. På spørsmål om kva tiltak sentralane set i verk for å hindra at reserveløyva køyrer når dei ikkje skal, og om sentralane bør ha rapporteringsplikt om når reservebilane faktisk har køyrt, har me fått fylgjande svar: A-Taxi: A-Taxi har programvare som kan avgrense bruken av reserveløyve. Nå har det frem til nå ikke vært behov for oss å avgrense bruken av reserveløyvet da vi kun har ett reserveløyve knyttet til sentralen og dette er en storbil som kun benyttes ved behov og ikke er på veien hele tiden.( )Vedrørende innføring av rapporteringsplikt ( ) er dette et tiltak som kun bør iverksettes overfor de sentraler som gjentatte ganger bryter kjøretiden for reservebilene. Bergen Taxi: ( )0700 Bergen Taxi benytter et trafikkstyringssystem med betegnelsene TL2000/ITFSystem. I systemet legges inn reserveplanen på slik måte at reserveløyver ikke får tildelt oppdrag utenom fastsatte kjøretider. Det er teknisk mulig for løyvet å ta holdeplass-/praieturer, selv om dette ikke er akseptert internpolitikk. Feil bruk av reservene og brudd på kjøreplanen er et svært lite problem i Bergen Taxi. Eventuell ureglementert bruk av reserveløyve følges opp internt overfor den enkelte løyvehaver. Vi vil ikke anbefale at det innføres rapporteringsplikt for sentralene ( ) Eventuell misnøye blant løyvehaverne, knyttet til en sentrals reservekjøreplan, må tas opp og løses i riktige fora hos den enkelte sentral. Bryggen Taxi: ( ) Bryggen Taxi benytter Frogne taksameter, ( ), og i dette systemet er det mulig å definere vaktplaner i systemet hvor reservebiler avgrenses hvilket tidspunkt de skal kunne være pålogget sentralen. Vi er tilhenger av at restriksjoner for reservedrosjer håndheves, og stiller oss positiv til en eventuell rapporteringsplikt, såframt det kan gjøres maskinelt. NTB: ( )NTB AS ønsker primært at reservedrosjeløyvene omgjøres til hoveddrosjeløyver ( ) NTB AS vil foreslå som i fjor at reservedrosjeløyvene gis anledning til å kjøre døgnkontinuerlig hele lørdagen ( )NTB AS har nå 12 aktive reservedrosjeløyver og registrerer få avvik eller brudd på maksimaltidene for reservedrosjeløyver. NTB AS har per dags dato ingen automatisk ordning for å utestenge reservedrosjeløyver. Dette er en programvare som sentralen vil vurdere å anskaffe seg. NTB AS ser ingen problemer med å innlevere statistikk til Hordaland Fylkeskommune hvor tids benyttelse av det enkelte reservedrosjeløyve bli innrapportert i egen rapport. Taxi 1 For Taxi 1 sin del er det ikke mottatt avviksrapportering vedrørende overskridelser av maksimal kjøretid for reserveløyvene. En ny rapporteringsplikt er i så henseende et mindre virkningsfullt tiltak. Det vil etter vårt syn være naturlig å be om dokumentasjon fra sentralene på de avvik som er meldt og 29

48 fra den sentral reserveløyve tilhører. ( ) Taxi 1 benytter TDS system som med enkle grep avgrenser en sjåførs mulighet til å kjøre utover oppsatt kjøretid. Eigarrepresentantar i NTB ( )Den enkelte sentral bør pålegges å skaffe tilveie utstyr som gjør at taxametrene i reservedrosjene ikke kan nyttes ut over de fastsatte kjøretidene. Norges Taxiforbund, Hordaland Kjøretidene for reservedrosjene opprettholdes som i dag. Datateknisk pålegges sentralene å stenge ute reservedrosjer som kjører ulovlig. Dataanleggene til de ulike sentralene kan sikkert tilpasses dette. Plikten til å bruke sideskilt når reserver kjører for hovedløyver innskjerpes. Ingen av sentralane meiner dei har problem med at reservedrosjene tilslutta deira sentral køyrer utanom tid. Dei små sentralane opplyser at dei har datasystem som effektivt kan utestengja reservedrosjene frå pålogging til sentral når dei ikkje skal køyra. Dei største sentralane har ikkje slikt system. Bergen Taxi kan stengja reserveløyva ute frå bestillingsturar, men ikkje frå haldeplass- og praieturar. NTB har ikkje teknisk løysing for utestenging av reservedrosjer i det heile. Eigarrepresentantane i NTB og Norges Taxiforbund Hordaland ynskjer pålegg om utstyr for utestenging. NTB ynskjer primært å gjera om reservedrosjene til hovudløyve eller utvida køyretider for reservedrosjene. Når det gjeld rapporteringsplikt er Bryggen Taxi og NTB open for ei slik løysing. Bergen Taxi, Taxi 1 og A-Taxi er imot ein generell rapporteringsplikt, medan Bergen Taxi meiner at løyvehavarar må melda misnøye til eigen sentral og at problema må løysast internt i sentralane. A-Taxi og Taxi 1 meiner at rapporteringsplikta berre bør nyttast overfor sentralar der det er meldt om brot på køyretidene. Svara frå dei ulike instansane syner at det her er to ulike syn på kva som er realitetane. Drosjeeigarane er av ei anna oppfatning enn sentralane, og meiner at det faktisk er eit problem med reservedrosjer som køyrer utanom tid. Fylkeskommunen ynskjer primært at sentralane internt løyser problem med brot på køyretidene. Løyvehavarar som melder om brot på køyretidene, vert derfor bedne om å ta tilhøva opp med sentralen. Dei svarar oftast at dei har prøvd, men opplever at sentralane ikkje tek dei på alvor. Kontroll av løyvehavarar yrkestransportregleverket Yrkestransportforskrifta 45 Hordaland fylkeskommune har i løpet av 2012 gjennomført kontroll av alle løyvehavarar i Bergen køyreområde relatert til yrkestransportforskrifta 45. Regelen set krav til at den «som innehar drosjeløyve, skal som hovedregel ikke ha annet hovederverv eller heldagsstilling. Når særlige grunner taler for det, kan løyvemyndigheten etter søknad gi samtykke til at drosjeyrke kombineres med annet hovederverv eller heldagsstilling.» Bakgrunnen for kravet er at drosjeløyve er behovsprøvde. Kravet til hovuderverv er å sikra at løyva alltid er i drift og at drosjenæringa ikkje utviklar seg til ein bigeskjeft. Drosjenæringa skal vera ei næring som gjev leveleg utkome. Unntaket frå hovudregelen gjeld hovudsakleg for område med sviktande marknad, altså objektive tilhøve løyvehavar sjølv ikkje rår over som gjer at det ikkje er mogeleg å leva av drosjeløyve åleine. Dette vil gjelda i utkantstrok, men ikkje i Bergen køyreområde. Hordaland fylkeskommune sin tolkingspraksis stemmer overeins med fleire uttalar frå departementet. Fylkeskommunen aksepterer bierverv inntil 50% stilling. 30

49 Fylkeskommunen har gjennomført kontrollen ved å ta utgangspunkt i arbeidstakarregisteret. Totalt vart det avdekka 48 løyvehavarar som var registrert som arbeidstakar med meir enn 50 % stilling hjå annan arbeidsgjevar. Mange av desse har vore feilregistrerte fordi arbeidsgjevar ikkje har meldt dei ut når arbeidsforholdet vart avslutta. Dei løyvehavarane som faktisk har vore tilsett i anna arbeid, har i samband med denne kontrollen fått høve til å halda fram som løyvehavar på vilkår av at dei går ned i stilling eller sluttar i anna arbeid. Fylkeskommunen har tilbakekalla løyva frå dei løyvehavarar som ikkje har vore viljuge til å retta seg etter regelverket. Totalt har fylkeskommunen tilbakekalla 11 løyve for brot på forskrifta 45 i Nokre saker er framleis under handsaming. Kontrollen viser at ein del løyvehavarar ikkje har gjort seg tilstrekkeleg kjent med regelverket. Andre har sett bort frå regelverket fordi dei ikkje rekna med at fylkeskommunen ville gjennomføra kontroll. Hordaland fylkeskommune vil no gjennomføra jamnlege kontrollar. Løyvehavarar som i framtida bryt regelverket på sentrale punkt, kan ikkje pårekna å få høve til å halda fram som løyvehavar ved å retta opp brotet, men løyva vil verta tilbakekalla. Dette er i tråd med nyare rettspraksis kring brot på sentrale reglar i yrkestransportregelverket, m.a. 45. Yrkestransportforskrifta 20 Fylkeskommunen har dei siste åra motteke signal om at det går føre seg utleige av drosjeløyve i Bergen køyreområde i strid med yrkestransportforskrifta 20. Etter det fylkeskommunen har fått signal om skjer utleige av løyve i Bergen køyreområde i organiserte former. Det heiter i 20 at «.. løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.» Med dagens regelverk har Hordaland fylkeskommune avgrensa moglegheiter til å kontrollera og dokumentera brot på 20. I stor grad skuldast dette at skattestyresmaktene ikkje har høve til å gje løyvestyresmakta opplysingar som ville vore tenlege for å dokumentera slike brot. I høyring av om endringar i yrkestransportregelverket, foreslår departementet å opna for at skatte- og avgiftsstyresmaktene skal kunna utveksla informasjon med løyvestyresmakta. Departementet er såleis merksam på at dagens høve til å handheva yrkestransportregelverket er for avgrensa. På spørsmål frå fylkeskommunen om sentralane kjenner til utleige av drosjeløyve i Bergen køyreområde og om problemet i tilfelle er større blant løyvehavarar knytt til einskilde sentralar enn andre, svarar sentralane slik: A-Taxi: A-Taxi kjenner ikke til at det foregår utleie av drosjeløyver i vår sentral. ( )Dersom en sentral innehar kjennskap til slikt utleie av løyver og vet at dette foregår i egen sentral bør disse ha en plikt til å opplyse løyvemyndighetene om dette. ( )Alternativt kan det innføres en generell meldeplikt om omsetning for samtlige løyver fra alle sentraler.( ) Bergen Taxi: ( )Det oppfattes utfordrende å kommentere eventuelle brudd på yrkestransportforskriften basert på signaler og ikke konkret dokumentasjon Bergen Taxi forholder seg direkte mot den enkelte løyvehaver som tildeles løyve med tilknytning til vår sentral.( )Vi anser at det inngår i fylkeskommunens oppgave å forvalte regelverket knyttet til drosjeløyver, og vurdere hvorvidt drosjevirksomhet i løyvedistriktet drives i henhold til lover/forskrifter eller ikke. Bryggen Taxi: Vi kjenner ikke til at det foregår utleie av løyver, og vi ville tatt aktivt grep hvis vi ble oppmerksom på at dette forekom i Bryggen Taxi. Vi kjenner til at en bedrift i Bergen skaffer vikarsjåfører, men ikke at dette omfatter utleie av løyver. ( ) 31

50 NTB: NTB AS kjenner ikke til per dags dato at det er tilfeller av ulovlig utleie av drosjeløyver i sentralen. Vi hører samtidig at dette problemet er reelt i enkelte miljøer.( ) Taxi 1: ( )Rutinemessig internkontroller gjennomføres hver måned i Taxi 1 og disse kontrollene vil umiddelbart avdekke om utleie av løyver foregår i Taxi 1. Det er for øvrig viktig at fylkeskommunen undersøker de fremsatte påstandene/signalene for at hver enkelt sentral/utøver skal ha like konkurrsansevilkår da en kjenner til at det har versert detaljer om drift av løyver utenom regelverket i flere år. Ingen av sentralane i køyreområdet stadfestar at dei kjenner til utleige av drosjeløyve i eigen sentral. Fleire kjenner likevel til problemstillinga, medan Bergen Taxi meiner det er utfordrande å svara på spørsmål som baserer seg på signal og ikkje på dokumentasjon. Løyvestyresmakta kan og skal forfølgja signal om brot på regelverket, for å sjå om det finst dokumentasjon på slike brot. Hordaland fylkeskommune kjenner til at eit selskapet rekrutterer sjåførar til løyvehavarar tilslutta Bergen Taxi. I fylgje selskapet si heimeside tek selskapet seg av køyreplaner, tilsetjingar av sjåførar m.m. Utfrå det som til no er kome fram, ser det ut til at problemstillinga knytt til brot på 20 er relevant i Bergen køyreområde. Fylkeskommunen vil arbeida vidare med saka. 4. Etterspurnaden etter drosjetenester AUD rapport AUD-rapport nr syner utviklinga av drosjetenestene samt faktorar som påverkar etterspurnaden etter slike tenester. Sentralane pliktar å levera inn statistikk om køyreoppdrag og disposisjon av drosjebilparken til fylkeskommunen, jf. pkt 5 i drosjereglementet. Denne statistikken tener som underlag i samband med behovsprøvinga av løyvetalet. I 2012 har fire av fem sentralar levert statistikk. Taxi 1 har ikkje levert statistikk. Etter fleire purringar har Taxi 1 valt berre å levera tal på køyreoppdrag og køyrde km. A-Taxi sin statistikk for km køyrt og tal oppdrag er svært mangelfull, og kan ikkje nyttast. Bryggen Taxi har berre levert statistikk for referanseperioden veke Desse to minste sentralane er uansett for små og har for kort historie til å gi informasjon om utviklingstrekk. Me har derfor ikkje purra på selskapa om denne statistikken. Det manglar data frå Bergen Taxi for januar og februar Som det framgår er det framleis manglar ved den innleverte statistikken. Administrasjonen vil arbeida aktivt for å betra statistikken til neste evaluering. På landsbasis er det er ein tydeleg nedgåande trend for distanse køyrt med passasjer. Opptatte timar har òg hatt ein markant nedgåande trend. Den nedgåande trenden for talet på drosjeturar synast å ha flata ut. I Bergen har utviklingstrekka dei siste åra vore svakt positive. Det kan sjå ut som den negative trenden no er broten, og trafikktala (frå dei to største sentralane) for juni 2010 er omtrent på nivå med tala for juni Juni 2011 er igjen litt betre enn juni 2010 (med atterhald om at berekningar er gjort for å få samanliknbare data over tid). Gjennomsnittleg tal oppdrag per månad i første halvår er i 2008, i 2009, i 2010, i 2011 og i Indikatorar på etterspurnaden etter drosjetenester Utrekningane er gjort på grunnlag av data frå drosjeselskapa for disponering av løyva fordelt på «Opptatt», «Ledig» og «Ikkje i drift» kvar heile time i døgnet i vekene i 2008 til Løyveeffektivitet den prosentvise del av den oppgjevne disponible drosjebilparken som har eit oppdrag på eit gjennomsnittleg registreringstidspunkt og såleis er registrert som «opptatt». Dette er det viktigaste målet for å vurdera utviklinga i behovet for drosjetenester. 32

51 Løyveutnyttinga den prosentvise del drosjebilparken som ein gjennomsnittleg time er ute og prøver å få oppdrag eller faktisk har oppdrag, dvs. «ledig» + «opptatt». Ledigheitsprosent den prosentvise del av løyveutnyttinga («ledig» + «opptatt»), dvs. kor stor del av dei bilane som er på vegen som i gjennomsnitt for registreringspunkta i den aktuelle perioden er utan oppdrag. For 2012 ser vi betre løyveutnytting, men med den same løyveeffektiviteten som i Resultatet av dette er høgare ledighetsprosent: 2007* BT & BT & BT & BT & BT BT, NT, & NT NT NT NT NT BT NT BrT & AT BT NT BrT AT Løyveeffektivitet Man- fre rush 46* ** Man-fre elles 32* ** Laur-søn 30* ** Løyveutnytting Man- fre rush 70* *** Man-fre elles 54* *** Laur-søn 46* *** Ledigheitsprose nt Man- fre rush 36* *** Man-fre elles 40* *** Laur-søn 36* *** Tabell 3: Indikatorar for etterspørsel etter drosjetenester i Bergen køyreområde Utrekningane er gjort på grunnlag av data frå drosjeselskapa for disponering av løyva fordelt på "Opptatt", "Ledig" og "Ikkje i drift" kvar heile time i døgnet i vekene i 2008 til BT = Bergen Taxi, NT = Norgestaxi, BrT = Bryggen Taxi, AT = A-Taxi. Taxi 1 har ikkje levert datagrunnlag. Bryggen Taxi har ikkje levert datagrunnlag før A-Taxi var nytt selskap hausten Løyveeffektiviteten til NTB har gått godt opp, spesielt utanom rushtidene tidlegare år, og i rushtida i Denne løyveeffektiviteten må ein sjå i samanheng med at NTB har hatt reduksjon i talet på løyve som er knytt til sentralen. Løyveeffektiviteten til Bergen Taxi er gått litt ned tidlegare år, og stått stille siste år, men nedgangen er innanfor den variasjon ein må rekna med. Dette tyder på at Norgestaxi har auka marknadsdelen sin per drosje. Løyveeffektiviteten til Bryggen Taxi og A-Taxi ligg tettare på Bergen Taxi enn på Norgestaxi. Løyveutnyttinga følgjer same mønster som løyveeffektiviteten dei første åra, men har gått opp siste året. Både Bergen Taxi og NTB har bidrege til dette. Løyveutnyttinga er nokså lik mellom Bergen Taxi, NTB og A-Taxi i rushtida, men utanom rushtida og i helgene er det NTB og dei to minste selskapa som har ein større del av bilane sine i drift enn Bergen Taxi. I 2012 var ledigheitsprosenten omtrent den same for NTB som den var i 2011, men den var ein del høgare for Bergen Taxi. Dei to minste selskapa har ein ledigheitsprosent som er nokså lik Bergen Taxi sin, sjå meir om dette i Aud-rapporten. Andre lokale indikatorar på etterspurnaden etter drosjetenester Den generelle aktiviteten i Bergensregionen har vore sterkt aukande dei siste åra, men bedriftsveksten var svak frå 2011 til På lang sikt og dersom ikkje andre forhold endrar seg vesentleg, vil den generelle aktiviteten i nærings- og samfunnsliv kunne påverka etterspurnaden etter drosjetenester. 33

52 Det er mogleg at den sterke auken i talet på personbilar i regionen bidreg til den tydelege stagnasjonen i etterspurnaden etter drosjetenester. Trafikkauken er synleg på dei utvalde tellepunkta (Sjølinjen, Nygård, Fjøsangerv, Fløenstien, Åsaneveien). Talet på yrkesovernattingar (yrkesføremål og kurs- og konferanse-føremål), er kan henda den viktigaste typen hotellovernattingar for drosjenæringa. Denne har hatt ein sterk vekst i mange år til og med 2008, men har gått sterkt attende sidan. Samstundes har det vore ein auke i passasjertrafikken på Flesland. Flesland hadde ein sterk auke i sommartrafikk frå 2009 til 2010 og frå 2010 til 2011, og ein liten reduksjon frå 2011 til Det er såleis ikkje mogleg å slå fast at det er redusert tilgang av tilreisande som er årsaka til stagnasjonen i etterspurnaden etter drosjetenester. Når det gjeld Bybanen sin innverknad på drosjemarknaden er det framleis for tidleg å seia noko sikkert. Eit positivt teikn for Bybanen og eit negativt teikn for taxinæringa er at september- og oktobertrafikken i 2012 er langt større enn i Om bybanetrafikken er såkalla positivt autoregressiv det vil seie at den har lettare for å vakse enn å bli mindre, kan Bybanen vere inne i ein positiv trend som kan slå negativt ut for drosjenæringa. Miljødata Det vert fleire bilar og som konsekvens går dei samla utsleppa opp men kvar bil vert mindre miljøskadeleg, fordi utsleppa per bil går ned. Frå 1991 til 2009 auka bilparken med 71 %, CO 2 - utsleppa auka med 23 %, medan CO 2 -utsleppa per bil vart redusert med 28 %. Det er noko færre registrerte personbilar i 2011 enn i 2009, men dette er mest sannsynleg grunna i ein auke i bruken av leasa køyretøy, som ikkje er registrerte på dei som brukar bilane. Figur 6 viser utviklinga i CO 2 -utslepp for nyregistrerte bilar etter registreringsår. Figuren viser at taxiane lenge hadde eit vesentleg høgare utslepp enn den ålmenne personbilbestanden, men at det i år i snitt berre er fire gram som skil taxiar frå snittet av alle personbilar. Når snittalderen på taxiar berre er tre år mot 9,7 år for den allmenne personbilbestanden (i Hordaland; kjelde: SSB Statistikkbanken), betyr det at taxiflåten no er mindre miljøskadeleg enn den ålmenne bilparken. Figur 6: Gram CO 2 per km for nyregistrerte bilar etter registreringsår. Kjelde: Opplysningsrådet for veitrafikken. 5. Løyvetalet i forhold til marknadssituasjonen Hordaland fylkeskommune har i 2012 fått mange tilbakemeldingar frå løyvehavarar om at det er for lite arbeid for kvar einskild drosje og at det er mykje ledig kapasitet. Utover dei objektive tal som 34

53 kjem fram i AUD-rapporten har fylkeskommunen derfor spurt høyringsinstansane om deira subjektive syn på løyvetalet i forhold til marknadssituasjonen: A-Taxi: Vi er enige med tilbakemeldingene dere har fått fra løyvehavere om at det er for lite arbeid for hver enkelt drosje og at det er mye ledig kapasitet. Etter vårt syn skyldes dette etableringen av nye løyver de siste årene. Løyveantallet bør snarest reduseres slik at det igjen er nede på det nivået som var innen opprettelsene av de nye løyvene. De eneste som per i dag er tjent med situasjonen er sentralene som får inn sentralavgift for løyver som i realiteten er overflødig i markedet. ( ) Bergen Taxi: ( ) Slik Bergen Taxi kan vurdere det, er etterspørselen etter taxileveranser gjennom de siste 12 måneder noe redusert, i beste fall holder seg på samme nivå som tidligere. Vi er også av den oppfatning at leveransekvaliteten fra næringen er god og tilfredsstillende. En ytterligere økning av løyver vil føre til overkapasitet, redusert effektivitet, svakere inntjening for den enkelte, redusert bransjeattraktivitet og derigjennom større rekrutteringsutfordringer. Konsekvensene blir dårligere servicenivå overfor kundene og høyere priser. På denne bakgrunn er vi av den klare oppfatning at det selvsagt ikke er behov for ytterligere løyver i Bergen kjøreområde. ( ) Til tross for at det trolig er en viss overkapasitet i kjøreområdet, vil vi fraråde fylkeskommunen å redusere løyveantallet. Eventuell manglende søknad til ledige reserveløyver er et tegn på at næringen selv tilpasser kapasiteten til etterspørselen. Vi anmoder fylkeskommunen til å la ikke-besatte reserveløyver «ligge i skuffen» inntil næringens aktører selv etterspør slik reservekapasitet. ( ) Vi tar for gitt at det ikke er aktuelt å vurdere endringer i drosjereglementets punkt 4 Maksimaltal løyver. Bryggen Taxi Bryggen Taxi har sammenfallende oppfatning med flere andre aktører i bransjen om at det er for mye ledig kapasitet. Som sentral ville vi ønsket flest mulig løyver, da det ville gitt bedriften større inntekter i form av sentralavgift, som ville blitt benyttet til markedsføring. Dette ville imidlertid ikke øket etterspørselen etter drosjetjenester, og totalt for Bergen kjøreområde ville situasjonen vært status quo. NTB: NTB har i dag en driftssituasjon hvor sentralen har svært mange bestillinger og kjøreoppdrag for våre løyvebiler, dette gjelder spesielt morgen og ettermiddagsrushet. Omsetningsmessig har sentralen en gjennomsnittlig økning per løyve i forhold til samme periode i fjor, mens det fremkommer en reduksjon i antall «påloggede» timer for tilsluttede løyvebiler. Sett i forhold til disse parameterne ser NTB AS det som lite tjenlig å redusere antall løyver i denne evalueringsperioden. Taxi 1: ( )Til tross for at Taxi 1 i 2012 opplever en positiv utvikling kan det etter vårt syn være riktig at det utenom trafikktopper er mangel på oppdrag, noe som gir unødig lang stå tid for hver enkelt sjåfør. ( ) Taxi 1 er av den grunn positiv til at det maksimale løyvetallet i Bergen for 2012/2013 kanskje bør reduseres noe og en reduksjon i antall løyver på vil ikke gi utslag jf. dagens faktiske situasjon. Evalueringen frem til 2014 vil belyse om maksimaltallet med i overkant av 700 løyver, dekker behovet i Bergen på en god måte. Det forutsettes at en sentrals maksimaltall ikke endres jf. dagens regelverk. Eigarrepresentantar i Trafikkutvalet i NTB Blant drosjeeiere i NTB er det en klar oppfatning at det er for mange drosjeløyver i drift i Bergen. Dette begrunnes i at ventetiden mellom hver tur er for lang, og en opplever at inntjeningen blir dårligere. ( )Dette kan igjen resultere i at det er nødvendig å prise drosjetjenestene høyere enn det ville vært behov for ved en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. ( )Vi anbefaler ut fra en samlet vurdering at maksimalløyvetallet bør reduseres med 75 løyver. Vi presiserer samtidig at den prosentvise fordeling til største sentral ikke bør økes, da dette vil gi sentralen klare konkurransefortrinn. Norges Taxiforbund, Hordaland 35

54 Vår klare oppfatning er at det er for stor kapasitet på dagtid til å ta unna trafikken. Markedssituasjonen har endret seg etter at Bybanen går nesten døgnet rundt. I tillegg er det opprettet ny bussrute som tilbyr hotellgjestene på Strandsiden transport til/fra Flesland. Videre ser vi en sammenheng med at mange eiere veler ikke å ha ansatte p.g.a. den skatteskjerpelsen for enkeltmannsforetak med ansatte som skjedde i statsbudsjettet for Eierne kjører selv bare på dagtid, og kapasiteten blir derfor for stor da, mens kapasiteten etter kl 1800 er mer tilpasset markedets behov. ( )Med bakgrunn i ovennevnte kan passende antall løyver være 700 i kjøreområdet. Reserveløyveantallet kan passende settes til 150. Prosentvis fordeling til største sentral opprettholdes, kanskje økes til forrige nivå på 65% om sentralen kan vise til trafikkøkning Ein ser av svara at dei tre minste sentralane, løyvehavarrepresentantane samt Taxiforbundet er einige om at det er overkapasitet på drosjeløyve i forhold til marknaden i køyreområdet. Den største sentralen, Bergen Taxi, er meir forsiktig, men antyder at etterspurnaden kan ha gått ned dei siste 12 månadene. NTB meiner derimot at marknaden har betra seg siste år, og viser til at gjennomsnittleg inntening per løyve i sentralen har betra seg. Dette samsvarar ikkje med svaret får sentralen sine eigarrepresentantar. I løpet av året har løyvetalet i NTB gått ned. Ein kan derfor ikkje sjå bort frå at dette kan ha verka inn på utrekninga av gjennomsnittleg inntening, sjølv om den einskilde løyvehavar opplever at innteninga går ned. Dei to største sentralane ynskjer ikkje å redusera løyvetalet no. Heller ikkje Bryggen Taxi seier at dei vil redusera løyvetalet, medan dei andre høyringsinstansane meiner at maksimalt løyvetal må ned på nivået som var før siste auke i løyvetal, altså maksimalt løyvetal på ca. 700 løyve. 6. Drosjereglementet for Bergen køyreområde revidert I samband med drosjeevalueringa 2012 vart sentralane bedne om å gje sine kommentarar til nokre av punkta i drosjereglementet der fylkeskommunen erfarer at det er trong for justeringar. Drosjereglementet pkt 7 Drosjereglmentet for Bergen køyreområde av , revidert , pkt. 7: Løyve som er blitt ledige fordi løyvehavaren legg ned verksemda eller døyr vert kunngjort ledige i lokalpressa. Tildeling av ledige løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Søkjarar må godgjere og forplikte seg til at vedkommande ved uttak av løyve vil inngå formidlingsavtale med ein drosjesentral i Bergensregionen. Løyve vert ikkje i verksett før fylkeskommunen har fått stadfesting frå drosjesentral om at vedkommande har inngått formidlingsavtale med sentralen. Ledige løyve vil verte kunngjort to gonger i året, i mars og oktober månad. På bakgrunn av innkomne søknader vil det verte utarbeidd søkjarliste med rangering etter søkjarane sin ansiennitet som drosjesjåfør. Tildeling av løyve vert gjennomført ein gong i månaden i samsvar med ansiennitetslista. Det er eit generelt vilkår for å få tildelt drosjeløyve at søkjar har tilstrekkeleg fagleg kompetanse, jf. yrkestransportforskrifta 4. Dagens praksis er at fagleg kompetanse vil vera tilstrekkeleg dokumentert når søkjar legg fram kursbevis frå løyvekurs. Hordaland fylkeskommune ser at talet på søkjarar til ledige drosjeløyve utan ansiennitet aukar, og tildeling av drosjeløyve til slike søkjarar har fleire uheldige konsekvensar. Det er fleire døme på at løyvehavarar utan ansiennitet held fram i sitt tidlegare yrke etter tildelinga i strid med yrkestransportforskrifta 45. Andre har ikkje tilstrekkelege norskkunnskap eller kjennskap til 36

55 køyreområdet. Høyringsinstansane har derfor fått spørsmål om ein bør innføra eit kvalifikasjonskrav på minimum 2 års ansiennitet for å søkja om drosjeløyve i køyreområdet. A-Taxi A-Taxi er enig med forslaget om å innføre et kvalifikasjonskrav på minimum to års ansiennitet som sjåfør før man kan tildeles et drosjeløyve. Vi mener det også bør være mulig å innføre en språktest for norskkunnskaper gjennomført av HFK. ( )Kopi av legitimasjon bør etter vårt syn legges ved eksamen når denne gjennomføres. Den samme legitimasjonsplikten bør innføres ved tildeling av løyve ved personlig fremmøte. ( ) Bergen Taxi: Problemstillingen knyttet til løyvehaver med lav eller ingen ansiennitet er en ukjent problemstilling internt i Bergen Taxi. Sjåfører i Bergen Taxi må opparbeide seg rundt 10 års ansiennitet før eget løyve oppnås. På generelt grunnlag ser vi med uro på at flere og flere personer uten ansiennitet tildeles ledige drosjeløyver. Bakgrunnen for dette er jo at det relativt sett er færre personer som finner det attraktivt å gjøre taxinæringen til sin arbeidsplass over lengre tid. Manglende bransjeattraktivitet skyldes i hovedsak overkapasitet, lange arbeidsdager og sviktende effektivitet/inntjening. ( )Vi er av den oppfatning at kvalifikasjonskravene for å kunne tildeles løyve, slik dagens regelverk beskriver, ikke fungerer i henhold til intensjonene. Systemet og opplegget rundt det å bestå løyvekurs er ikke tilfredsstillende. Det kan på overnevnte bakgrunn være nærliggende å innføre krav om at tildeling av løyve forutsetter minimum 2 års ansiennitet som taxisjåfør ( ) Bryggen Taxi: ( )Så framt det ikke er mulig å få innført en uhildet språk- og geografitest, så støtter vi forslaget til kvalifikasjonskrav på minimum 2 års ansiennitet. NTB: NTB er opptatt av økt kvalitet innenfor drosjenæringen. Vi ser at enkelte tildelinger av drosjeløyver til enkeltpersoner med liten ansiennitet enkelte ganger gir uønsket kvalitetsresultat. NTB AS har derfor ingen merknader til at kvalitetskrav innføres, men vi ser det som svært viktig at det samtidig åpnes opp for at enkeltløyvehavere skal kunne inneha flere hoveddrosjeløyver. Dette mener vi er en forutsetning for innføring av kvalitetskravet. Taxi 1: Taxi 1 er meget positiv til at det stilles sterkere krav til utøvere av drosjeyrket. Innarbeiding av kvalifikasjonskravet i drosjereglementet pkt. 7 vil være en riktig vei å gå for å redusere de økende negative konsekvensene fylket påpeker er i ferd med å skje. Innarbeidelsen av kvalifikasjonskravene vil åpenbart styrke kompetansenivået individuelt samt anseelsen for næringen sett under ett. Eigarrepresentantar i Trafikkutvalet i NTB ( )Praktisk erfaring som drosjesjåfør vurderer vi som styrkende for en god utøvelse av driften av drosjeløyve, men det er videre etter vår mening ikke absolutt nødvendig med slik praktisk erfaring. ( )ser vi at en regel om 2 års praktisk erfaring som drosjesjåfør, vil kunne være positivt for den enkelte løyvehaver og samtidig positivt for næringen. Norges Taxiforbund, Hordaland Vi støtter kravet om minst 2 års ansiennitet som fulltidssjåfør for å søke om drosjeløyve. I tillegg må det vurderes å kreve bestått norskkurs samt at registrert regnskapsfører benyttes. ( ) Høyringsinstansane er ganske samstemte når det gjeld innføring av skjerpa kvalifikasjonskrav ved tildeling av løyve for å sikra kvaliteten på drosjetenestene. A-Taxi ynskjer òg at Hordaland fylkeskommune skal innføra ein særskilt språktest. Bryggen Taxi ynskjer innført ein uhilda språk- og geografitest. Taxiforbundet ynskjer krav om bestått norskkurs i tillegg til krav om registrert rekneskapsførar. Bergen Taxi meiner at dagens løyvekurs ikkje fungerer godt nok. NTB meiner at strengare kvalifikasjonskrav kan vera formålstenlege, men meiner at det må vera vilkår at kvar løyvehavarar skal kunna inneha fleire ordinære drosjeløyve. 37

56 Dagens praksis er at kvar løyvehavar kan få tildelt 1 ordinært drosjeløyve og 1 reserveløyve, totalt 2 løyve. Det vanskeleg å sjå at ein hevar kvalifikasjonane blant søkjarar til drosjeløyve ved å samla løyva på færre hender. Når det gjeld Taxiforbundet sitt ynskje om å innføra krav til at løyvehavarar må nytta registrert rekneskapsførar, har løyvestyresmakta ikkje heimel i regelverket til å innføra slikt krav. Vitnemål frå bestått løyvekurs skal vera dokumentasjon på formalkompetanse. Erfaringa viser at vitnemål frå bestått løyvekurs ikkje er tilstrekkeleg for at ein sikrar god nok kvalitet på drosjetenestene som løyvehavarane leverer. Mangel på realkompetanse, altså praksis som drosjesjåfør, er ofte eit problem i eit praktisk yrke som drosjeyrket. Yrkestransportforskrifta 4 er generell, og det er opp til løyvestyresmakta å avgjera kva som er «tilstrekkelig» fagleg kompetanse. Løyvestyresmakta har såleis høve til å stilla krav utover dagens krav til vitnemål frå løyvekurs. Når det gjeld innføring av obligatoriske språkkurs ligg dette utanfor løyvestyresmakta sin mynde. Det er eit viktig prinsipp for å unngå interessekonfliktar, at dei som gjennomfører kurs og godkjenning av potensielle løyvehavarar er uavhengig i forhold til taxibransjen og til løyvestyresmakta. Det er departementet som godkjenner løyveutdanninga. NKI og Kompetanseteam Vest har autorisasjon for å gjennomføra løyvekurs og eksamen. Undervisninga og eksamen skal gå føre seg på norsk og det er såleis NKI og Kompetanseteam Vest som har ansvar for å sikra at dei som gjennomfører kursa har tilstrekkeleg norskkunnskap. Erfaringa viser diverre at vitnemål frå bestått løyvekurs ikkje sikrar tilstrekkeleg norskkunnskap, heller ikkje geografisk kunnskap eller kjennskap til regelverket. Det er likevel ikkje løyvestyresmakta som har mynde til å instruera kursinstitusjonane. Det er på det reine at det er eit reelt behov for å sikra kompetanseheving hjå søkjarane til ledige drosjeløyve i Bergen køyreområde. Hordaland fylkeskommune har mynde til å endra på dagens kvalifikasjonkrav ved å krevja realkompetanse i tillegg til formalkompetanse. I fylgje yrkestransportforskrifta 43 har «søker med minst to års ansiennitet som full tids drosjefører i løyvedistriktet fortrinnsrett til løyve». Å innføra eit krav om minimum 2 års ansiennitet for å søkja drosjeløyve i Bergen køyreområde, vil såleis samsvara med fortrinnsretten i forskrifta 43. Drosjereglementet pkt 8 Drosjereglementet for Bergen køyreområde , revidert , pkt. 8 andre ledd: Overgang til ny sentral kan først skje etter tre månader etter at opphavleg sentral har fått skriftleg varsel frå løyvehavaren om at vedkommande vil endre sentraltilknyting. Oppseiing av formidlingsavtale vert å rekna frå dato på overgangsskjema, signert både av løyvehavar og sentral. Dersom overgang ikkje skjer etter tre månader frå oppseiing, vert sentraltilknytinga og formidlingsavtalen vidareført. Løyvehavarar som ynskjer å byta sentral, vert sett på ei såkalla overgangsliste når fylkeskommunen mottek oppseiingsskjema underteikna av sentralen. Ein del løyvehavarar på overgangslista takkar nei når dei får tildelt ledig plass i den sentralen dei ynskjer overgang til. Med dagens praksis vert desse ståande på overgangslista, og nokre takkar nei gjennom fleire tildelingar. Fylkeskommunen kan ikkje sjå at løyvehavar som takkar nei, er reell overgangssøkjar. På denne bakgrunn er høyringsinstansane bedne om å ta stilling til om fylkeskommunen bør endra praksisen, t.d. ved at løyvehavar fell ut av overgangslista dersom han/ho takkar nei til ledig plass. Dersom vedkomande framleis ynskjer å stå på overgangslista, vil han/ho måtta seia seg opp på nytt i sentralen, og det vil løpa ny oppseiingstid på 3 månader før overgang kan finna stad. A-Taxi: Vi ser ingen problemer med at en løyvehaver som takker nei til overgang fremdeles kan stå på overgangslistene. Men vi foreslår at dersom en løyvehaver takker nei ved tilbud om overgang skal 38

57 denne gis en karantenetid på tre måneder før denne igjen kan takke ja til overgang til annen sentral. Ved å innføre denne karantenetiden bør også løyvehaveren havne nederst på listen over søkere til annen sentral. Bergen Taxi: ( )07000 Bergen Taxi støtter i utgangspunktet fylkeskommunens forslag om at løyvehavere på overgangslisten som takker nei til overgang faller ut av listen. Overgangssøkere bør imidlertid likestilles administrativt med sjåfører som søker drosjeløyve, ved at overgangssøkerne står på listen frem til ny generell utlysing av ledige løyver. Ved ny utlysing må også overgangssøkere søke overgang på nytt. Ved overgang fra sentral til en annen foreslås videre at fylkeskommunen innfører kvalifikasjonskrav tilsvarende det som stilles mot sjåfører som søker løyve. ( ) Bryggen Taxi: Vi stiller oss positiv til endring av praksis til at en løyvehaver som takker nei til overgang faller ut av listen og deretter må levere ny oppsigelse til sentralen. ( ) NTB: ( )NTB AS mener at løyvehaverne som ønsker overgang til ny sentral skal kunne gjøre dette 2 to ganger i året gjennom den årlige utlysning (vår/høst). De som ikke benytter seg av denne overgangsmuligheten innen gjeldende søknadsperiode (6 måneder), må søke på nytt ved neste løyveutlysning/overgangsordning. Eigarrepresentantar i Trafikkutvalet i NTB Når en drosjeeier har søkt overgang til annen sentral, og får tilbud om slik overgang, men takker nei til overgang på aktuelt tidspunkt, bør drosjeeier fortsatt kunne stå på overgangslisten. Overgang til ny sentral er en rettighet som drosjeeier har og vi ser ingen administrative fordeler eller ulemper med å videreføre dagens ordning. Det kan være ulike årsaker til at løyvehaver takker nei på et gitt tidspunkt, eksempel: kjøp av ny bil i annen farge, endringer i sjåførstaben o.l. Norges Taxiforbund, Hordaland: Det synes rimelig at sier du nei 1. gang du blir tildelt overgang når du står på overgangslisten, må du søke påny med normal oppsigelse til sentral regnet fra den dato du tildeles overgang (3 mnd) Berre eigarrepresentantane i Trafikkutvalet i NTB er usamde i at det kan vera behov for å stramma inn på praksisen når det gjeld søkjarar på overgangslista sitt høve til å takka nei til overgang og samstundes verta ståande som overgangssøkjar. Dei ynskjer å oppretthalda dagens ordning. Fylkeskommunen sitt forslag til endring i dagens praksis er strengt, og det er rett at det kan vera ulike årsaker som gjer at løyvehavar takkar nei på eit gitt tidspunkt. Men søkjarar på overgangslista får tilsendt informasjon om alle søkjarane sin ansiennitet. Dei har såleis god oversikt over når dei står for tur til overgang ved ledig plass i den sentralen dei ynskjer, og dei har høve til å førebu seg. Forslaget frå A-Taxi om karantenetid på 3 månader, vil ha liten reell effekt for løyvehavarane, men vil påføra fylkeskommunen meir administrasjon. NTB ynskjer at overgangssøkjarar skal kunna byta sentral to gongar i året i samband utlysingane vår/haust og at dei som ikkje nyttar høve til overgang innan søknadsperioden, må søkja på nytt. Dette forslaget vil i praksis ramma alle søkjarar på overgangslista uansett årsak til at dei ikkje har gått over til ny sentral innan søknadsperioden går ut. Dette vil avgrensa løyvehavarane sin rett til å byta sentral drastisk, fordi det må løpa ny oppseiingstid anten ein har fått tilbod om overgang eller ikkje. Bergen Taxi sitt forslag vil gjeva overgangssøkjar som takkar nei, høve til å få fleire tilbod om overgang fram til ny utlysing, dvs. i løpet av ein periode på om lag 6 månader. Deretter vil dei falla ut av overgangslista. Dette forslaget balanserer løyvehavarane sitt behov for slingringsmonn og behovet for å gjera praksisen meir forutberekneleg for alle partar. 39

58 7. Forvaltning av driveplikta nærleik til køyreområde/løyvehavar si bustadadresse Fleire løyvehavarar har dei siste åra flytta frå løyvedistriktet, men held fast på løyva. Bustadadresse med stor avstand til køyreområdet reiser fleire problemstillingar, t.d. spørsmål om utleige av løyve, brot på driveplikta og på kravet om at drosjeyrket skal vera hovuderverv. Etter fylkeskommunen sitt syn må løyvehavar i Bergen køyreområde bu i eller i nærleiken av køyreområdet. Høyringsinstansane er bedne om synspunkt på innføring av ein ny regel om dette i drosjereglementet: A-Taxi: Dersom en løyvehaver bor veldig langt fra kjøreområdet vil dette helt klart ha en innvirkning på både antall timer drosjen er disponibel i trafikk og potensielt muligheten for utleie/brudd på kjøreplikten. Men samtidig er det også slik at det er fullt mulig å bo i nærliggende kommuner, utenfor kjøredistriktet, og kunne følge kjøreplikt og drive drosjen sin selv. Her er det geografi som avgjør. ( ) Bergen Taxi: ( ) Vi anser at antall løyvehavere som ikke bor i løyvedistriktet (Hordaland) i all praktisk sammenheng er tilnærmet lik null. Vi tolker videre yrkestransportforskriften slik at regelverket ikke krever at en løyvehaver i Bergen kjøreområde må ha bostedsadresse i løyvedistriktet. På denne bakgrunn mener vi at det ikke er anledning til å innføre en bestemmelse/krav om bostedsadresse i drosjereglementet for Bergen kjøreområde. ( ) Bryggen Taxi: Så framt det settes en rimelig geografisk grense, stiller vi oss ikke negativ til en slik endring. Grensene må i tilfelle sette vesentlig utenfor Bergen kjøreområde. Man kan i mange tilfeller nå nabofylker med 1-1,5 timers kjøring fra Stor Bergen, avhengig av startsted, og flere «vanlige» arbeidstakere har tilsvarende reisetid til/fra jobb. NTB: NTB AS har ingen merknader til at det stilles krav i drosjereglementet om at løyvehaver skal ha bostedsadresse i eller i tilknytning til løyvedistriktet. Taxi 1: Taxi 1 har ikke merknader til en innføring av bestemmelse som foreslått. Eigarrepresentantar i Trafikkutvalet i NTB Drosjeeiers faste bostedsadresse bør ikke kunne hindre drosjeeier i å utøve driveplikten i tråd med aktuell lovgivning. Med dette mener vi at drosjeiers boligadresse bør være i slik nærhet til kjøreområdet at dagpendling er uproblematisk. Norges Taxiforbund, Hordaland: Løyvehavere må kunne opprettholde løyvet om de flytter fra løyvedistriktet. Søknad om dette bør behandles svært liberalt så lenge drosjeeier selv bestyrer virksomheten sin. Som det går fram er Bergen Taxi og Norges Taxiforbund, Hordaland ueinig i at det skal verta knytt krav til kor løyvehavar i Bergen køyreområde kan bu. Bergen Taxi meiner at problemet er marginalt. Dei meiner at når regelverket ikkje stiller eit klart krav til kor løyvehavar skal bu, har heller ikkje fylkeskommunen juridisk høve til å innføra slik regel. Dei andre høyringsinstansane sluttar seg i hovudsak til ei innføring av slik regel. A-Taxi, Bryggen Taxi og eigarrepresentantane i Norges Taxi Bergen meiner at geografien må spela inn, slik at løyvedistriktet sine geografiske grenser ikkje kan vera avgjerande. Fylkeskommunen har i 2012 hatt fleire saker der løyvehavar har busett seg utanfor løyvedistriktet. Erfaringa viser at når løyvehavar har bustad langt frå køyreområdet kjem han i konflikt med den personlege driveplikta. Fylkeskommunen har ved fleire høve fått opplyst at løyvehavarar i Bergen køyreområde bur heile eller deler av året i utlandet. Fylkeskommunen har dessutan fått konkret førespurnad om det er greitt å flytta frå løyvedistriktet og samstundes halda fast på løyve etter flytting. 40

59 Bustadspørsmålet er såleis relevant, og det er ikkje usannsynleg at ein i framtida kan sjå fleire døme på løyvehavarar som buset seg langt frå køyreområdet. Det er derfor trong for å klargjera korleis ein tolkar og praktiserer regelverket på dette punktet. Regelverket er klårt med omsyn til bustadadresse når det gjeld bustadløyve, men meir uklårt når det gjeld løyve tilknytt sentral. Ein må derfor sjå på korleis andre deler av regelverket er bygt opp. Yrkestransportforskrifta 43 set som vilkår for fortrinnsretten at søkjar til ledig løyve har køyrt drosje i løyvedistriktet. For å køyra drosje i løyvedistriktet må ein óg ha tilhald der. Det er såleis tvilsamt om ein kan tolka regelverket slik at når ein er løyvehavar kan ein busetja seg kor ein vil i forhold til løyvedistriktet, berre det er drift på løyve. Dei same reglar som gjeld for søkjarar må gjelda analogisk for dei som innehar drosjeløyve. Nyare rettspraksis viser at det ikkje er tilstrekkeleg for å oppretthalda den personlege driveplikta at løyvehavar pendlar sporadisk til forretningsstaden for å ta hand om kreditt og liknande. Departementet har slått fast at løyvehavar ikkje kan bu lengre vekke frå det område der han har løyve til å køyra, enn at han kan nå forretningsstaden ved byrjinga av arbeidsdagen. Ein løyvehavar kan såleis ikkje bu lengre borte frå Bergen køyreområde enn at køyreavstanden gjer det mogeleg å dagpendla. Løyvehavar skal kunna trå til på kort varsel når tilsette sjåførar vert sjuke eller av ulike årsaker ikkje kan ta vakt. 8. Julebordsesongen 2011 I november 2011 kalla samferdselsavdelinga inn drosjesentralane, Bergen kommune, Statens vegvesen, politiet og Skyss til møte om trafikkavviklinga i julebordsesongen Julebordsesongen 2011 vart definert til natt til laurdag/søndag frå fredag til og med laurdag Dei same tiltaka som vart gjort i dei to føregåande åra for å sikra god trafikkavvikling i julebordsesongen, vart vidareført i Det vart kalla inn til nytt møte om julebordsesongen 2012 i november Dei ulike instansane melde då om gode erfaringar også frå Tiltaka er no godt innarbeidde og dei ulike instansane arbeider godt i lag. 9. Fylkesrådmannen sine kommentarar. Reservedrosjeløyve køyretider Den einaste måten å kunna fastslå realitetane kring bruken av reserveløyva, er å sjå når reserveløyva i den einskilde sentral faktisk har køyrt. Innføring av obligatorisk rapporteringsplikt vil handsama alle likt, men samstundes gje alle partar mykje meirarbeid. Rapporteringa vil kunna fungera meir effektivt og sentralane vil samstundes verta handsama likt, ved at fylkeskommunen gjennomfører stikkprøver. Fylkesrådmannen rår derfor til at fylkeskommunen innfører stikkprøvekontrollar. Den einskilde sentral pliktar å levera rapportar over kor tid reserveløyve knytt til sentralen har køyrt i dei periodane fylkeskommunen bed om. Løyvetalet i forhold til marknadssituasjonen Ein konstaterar at blant høyringsinstansane er det mange røyster for at det ikkje er samsvar mellom tilbod og etterspurnad etter drosjetenester, og at dette har negative konsekvensar for heile drosjenæringa i Bergen køyreområde. Overkapasiteten kan få negative konsekvensar for næringa. Lange arbeidsdagar, at løyvehavarar ikkje ser seg råd til å ha tilsette sjåførar, låg inntening og dermed stigande prisar kan gje publikum dårlegare drosjetilbod på sikt. Andre transporttilbod, som Bybanen og nytt flybusstilbod, kan ta marknadsdelar frå drosjenæringa og representerer såleis nye utfordringar for næringa. Det er såleis grunn til å halda auge med utviklinga. Statistikken frå sentralane viser likevel at utviklingstrekka dei siste åra er svakt positive og at den negative trenden er broten. Fylkesrådmannen rår til at løyvetalet vert ståande uendra fram til neste evaulering. 41

60 Drosjereglementet pkt. 7 Fylkesrådmannen konstaterer at vitnemål frå bestått løyvekurs er eit naudsynt, men ikkje eit tilstrekkeleg krav for å sikra kvaliteten på drosjetenestene. Det er såleis behov for å utvida krava til kompetanse. Fylkesrådmannen rår derfor til at ein legg til ei ny setning i reglementet pkt 7, andre ledd, og andre ledd vert då slik: Tildeling av ledige løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Det vil vera eit krav at søkjarar til drosjeløyve i Bergen køyreområde må ha minimum 2 års ansiennitet som drosjesjåfør i løyvedistriktet. Det nye kvalifikasjonskravet må takast med i utlysingsteksten når ledige løyve vert lyst ut. Drosjereglementet pkt. 8 Løyvehavarane har en rett til å kunna byta sentraltilknyting. Dagens praksis med at løyvehavarar som søkjer overgang til annan sentral kan takka nei til tilbod om plass i den sentralen dei ynskjer og samstundes verta ståande på overgangslista, er uheldig. Det er behov for å stramma inn praksisen. Fylkesrådmannen rår til at praksis vert endra slik at overgangssøkjar som takkar nei vert ståande på overgangslista fram til ny utlysing. Ved ny utlysing av ledige løyve i køyreområde, må alle som har fått tilbod om plass i sentralen ein søkjar overgang til, men som har takka nei, søkja om overgang på nytt. Nytt femte avsnitt i pkt 8 vert då slik: Overgangssøkjar som har takka nei til tilbod om plass i sentralen ein søkjer overgang til, fell ut av overgangslista ved påfølgjande utlysing av ledige løyve i køyreområdet. Dersom løyvehavar framleis ynskjer overgang, må løyvehavar søkja om overgang på nytt, og det vil løpa ny oppseiingstid på tre månader rekna frå nytt oppseiingstidspunkt. Den personlege driveplikta nærleik til køyreområde/løyvehavar si bustadadresse Fylkesrådmannen legg til grunn at det ikkje er høve for løyvehavar å flytta ut av landet eller til andre kantar av landet enn der dei har løyve til å driva drosjeverksemd. Løyvehavarar i Bergen køyreområde kan bu utanfor køyreområde, men ikkje lengre borte enn at det er naturleg pendlaravstand, dvs. køyreavstanden er slik at ein kan nå forretningsstaden i køyreområdet kvar morgon og på kort varsel. 42

61 Etterspørselen etter drosjetenester Bergen køyreområde, utvikling Nr AUD-rappor t

62 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: Etterspørselen etter drosjetenester Bergen køyreområde, utvikling Publikasjonsserie/nr: AUD rapport nr: rapportar Dato: Forfattar: Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: E post: Kommentar: Denne rapporten er den tredje oppfølginga av evalueringa Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet, som vart utarbeidd av Hordaland fylkeskommune i Rapportane er tilgjengelege på nett: Tidlegare oppfølgingar:

63 Innhald Samandrag... 3 Nedgang i drosjekøyringa i Noreg, 2007(k1)-2012(k2)... 4 Nedgang i drosjekøyringa i Hordaland, Oversikt over løyve i Bergen køyreområde... 5 Svak utvikling... 6 Betre løyveutnytting, men høgare ledigheitsprosent... 7 Løyveutnytting per time, veke Fordeling av oppdrag Andre mogelege indikatorar for vurdering av utviklinga i etterspørselen etter drosjetenester 10 Miljødata Kjelder og meir informasjon Samandrag Hordaland fylkeskommune ber kvart år drosjeselskapa i Bergen køyreområde om å rapportere inn detaljerte data for vekene 22 til 26. Denne rapporten er den tredje i rekka av oppfølgingar etter den meir omfattande evalueringa «Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet» frå 2007/-08. Etterspørselen etter drosjetenester har både i Bergen køyreområde (Askøy, Bergen, Fjell, Sund) og i Noreg i fleire år vore nedadgåande. Trenden har ikkje snudd, men den har dei siste åra vore flatare enn tidlegare. Dataa for 2012 syner at Bergen Taxi ligg omtrent på nivå med 2011, mens Norgestaxi gjer det litt betre, til tross for sterkt redusert løyvetal. Det er vanskeleg å sjå at etableringa av Bybanen har teke trafikkdelar frå drosjenæringa, men det kan hende det samla sett har vore ein trafikkauke som drosjenæringa ikkje har fått del i. Bybanen har mykje sesongvariasjon, men det er teikn til aukande trafikk. Det har tidlegare år vore til dels sterk auke i vegtrafikken (på utvalde tellepunkt), men siste året har det stått stille eller gått noko ned (justert for tal virkedagar). For første gong har vi med miljødata for drosjebilparken. Om vi ser bort frå at taxiane køyrer lenger og meir på tomgang, gir miljødataa grunnlag for å seie at vi no har ein taxiflåte som er mindre miljøskadeleg (i form av CO 2 -utslepp per kilometer) enn den allmenne personbilparken. 3

64 Nedgang i drosjekøyringa i Noreg, 2007(k1)-2012(k2) 12,000 10,000 Turar / timar / mil 8,000 6,000 4,000 Mil køyrt m pass. Tal turar Opptatte timar 2,000 0 Figur 1: Utviklinga i ulike indikatorar for drosjeverksemda, 2007(k1)-2012(k2). Heile landet. Firekvartals glidande gjennomsnitt er brukt for å glatte over sesongvariasjon. Kjelde: SSB. På landsbasis er det er ein tydeleg nedgåande trend for distanse køyrt med passasjer. Talet drosjeturar og opptatte timar har òg hatt ein markant nedgåande trend, men trenden synast å ha flata ut. Distanse køyrt følgjer talet på turar nokså tett, men variasjonen i dataserien er noko større. Turane blir stadig kortare. I tabell 1 er det til dels stor variasjon frå år til år, så vi mistenker at det er usikkerheit i statistikkgrunnlaget, 1 men det er spesielt tre trendar som er verd å merke seg: turar i alt per innbyggjar og utnytting med passasjer per km køyrt går ned, men turane tek lengre tid. Nedgang i drosjekøyringa i Hordaland, Endring Gj.sn Hordaland Turar i alt per innbyggjar 8,2 7,9 7,2 7,6 7,3-2,5 % -3,9 % Kilometer køyrt m/passasjer per tur 10,1 11,8 14,3 11,2 11,1 3,5 % -0,9 % Minutt køyrt med passasjer per tur 22,2 22,5 30,7 28,1 32,3 8,2 % 14,9 % Utnytting med passasjer per km køyrt 59,3 66,6 63,7 64,7 59,8 2,9 % -7,6 % Utnytting med passasjer per tilbydde time 35,9 33,7 37, ,4 2,8 % 1,0 % Tabell 1: Nøkkeltal for drosjeverksemda i Hordaland. Heile fylket. Kjelde: SSB. 1 Dette er SSB tal, men SSB er avhengig av informasjon frå taxiselskapa. Vi veit av eigen erfaring at desse dataa er av varierande kvalitet. 4

65 Oversikt over løyve i Bergen køyreområde Endring sep.07 jul.09 jul.10 jul.11 okt.11 aug. 12 okt Bergen Taxi Totalt (64 %) 448 (61 %) 449 (60 %) 450 (60 %) 438 (62 %) 436 (62 %) 0 Norgestaxi Bergen Av dette reserveløyve % reserveløyve 26,4 28,7 28,6 29,8 29,8 29,5 29,1 Totalt (20 %) 143 (20 %) 165 (22 %) 175 (23 %) 157 (22 %) 149 (21 %) -25 Av dette reserveløyve % reserveløyve 29,9 26,6 23,1 17,0 16,0 10,8 8,1 Taxi 1 Totalt (10 %) 69 (9 %) 76 (10 %) 73 (10 %) 83 (12 %) 86 (12 %) 51 Av dette reserveløyve % reserveløyve 8,6 7,5 7,2 6,6 6,8 12,0 12,8 Bryggen Taxi Totalt 17 (2 %) 34 (5 %) 19 (3 %) 17 (2 %) 18 (3 %) 17 (2 %) 17 Av dette reserveløyve % reserveløyve 29,4 17,6 10,5 5,9 5,6 5,9 A-Taxi Totalt 3 (0 %) 6 (1 %) 6 (1 %) 6 Bergen køyreområde Av dette reserveløyve 1 1 % reserveløyve 16,7 16,7 Totalt Av dette reserveløyve % reserveløyve 26,4 26,1 24,8 23,8 23,8 22,5 21,9 Ledige 23 (3 %) 36 (5 %) 41 (5 %) 32 (4 %) 48 (6 %) 56 (7 %) Tal løyver Tabell 2: Oversikt over løyve i Bergen køyreområde (Askøy, Bergen, Fjell og Sund). Kjelde: Samferdselsavd. Hordaland fylkeskommune. På grunn av manglar i registreringsrutinane for løyve er tala frå før 2009 usikre og ikkje fullt ut samanliknbare med tala. Tabell 2 viser løyveoversikta for Bergen køyreområde. Det totale talet på løyve i Bergen køyreområde er no 750. Reserveløyve (løyve som berre skal brukast på bestemte tider i veka) utgjer rundt ein femdel av løyva og delen har gått litt ned. Det er Bergen Taxi som har den største delen reserveløyve. Det er òg ein del uutnytta løyve. Per oktober 2012 utgjorde desse 7,5 % av tilgjengelege løyve. Norgestaxi hadde ein betydeleg nedgang i løyvetalet frå 2007 til 2010, og på nytt att frå 2011 til Frå 2009 har det kome til ein fjerde sentral, Bryggen Taxi, og frå hausten 2011 ein femte sentral (A-Taxi). 5

66 Svak utvikling Km køyrt 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000, ,000 Tal oppdrag Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Km køyrt Km køyrt Bergen Taxi Km køyrt Norgestaxi Km køyrt Taxi1 0 Køyreoppdrag Bergen Taxi Jan Jul Jan Jul Jan Tal oppdrag Køyreoppdrag Norgestaxi Køyreoppdrag Taxi1 Km køyrt Snitt køyreoppdrag BT 1. halvår Snitt køyreoppdrag 0 0 NT 1. halvår Snitt køyreoppdrag J T1 1. halvår Tal op Figur 2: Talet på køyreoppdrag i Bergen Taxi, Norgestaxi og Taxi1. Brot i tidsserie for Norgestaxi skuldast skifte av taksametersystem. Bryggen Taxi har ikkje levert data. Trendlinjer er lagt inn for Bergen Taxi (stipla for km køyrt og heiltrukken for tal oppdrag) og Norgestaxi (heiltrukken for tal oppdrag). Kjelde: Drosjesentralane. Det har vist seg vanskeleg å få samanliknbar statistikk over tid. Bergen Taxi har levert data frå juli 2010 som ikkje er direkte samanliknbar med tidlegare data, men dei har levert to sett med data for perioden januar til juni Tala frå januar 2008 til desember 2009 er justert etter gjennomsnittsforholdet mellom desse to datasetta. Norgestaxi har òg levert data frå januar 2010 og framover som ikkje er direkte samanliknbar med eldre data. Frå januar 2008 til desember 2009 viser figuren derfor rapporterte km køyrt multiplisert med gjennomsnitt av km køyrt per oppdrag for Norgestaxi i tilsvarande halvår 2010 delt på innrapportert km køyrt per oppdrag for Norgestaxi. Taxi 1 sine data for januar 2009 til juni 2010 er avrunda til næraste km. A-Taxi sin statistikk for km køyrt og tal oppdrag er svært mangelfull, og kan ikkje nyttast. Bryggen Taxi har berre levert statistikk for referanseperioden veke Dei to minste selskapa er uansett for små og har for kort historie til å gi informasjon om utviklingstrekk. Vi har derfor ikkje purra på selskapa om denne statistikken. Grunna skifte av taksametersystem i Norgestaxi manglar data for andre halvår Det manglar data frå Bergen Taxi for januar og februar

67 Figur 2 viser utviklinga i køyreoppdrag og km køyrt for Bergen Taxi, Norgestaxi og Taxi 1. For Bergen Taxi er talet på køyreoppdrag redusert i dei fire og eit halvt åra vi har tal for. Tal som tidlegare er levert frå Bergen Taxi tyder på at det også er ein nedgang i forhold til nivået i Grunna skifte av taksametersystem i Norgestaxi manglar data for andre halvår Utviklingstrekka dei siste åra er svakt positive. Det kan sjå ut som om den negative trenden er broten, og trafikktala (frå dei to største sentralane) for juni 2010 er omtrent på nivå med tala for juni Juni 2011 er igjen litt betre enn juni 2010 (med atterhald om at berekningar er gjort for å få dataa samanliknbare over tid). Gjennomsnittleg tal oppdrag per månad i første halvår er i 2008, i 2009, i 2010, i 2011, og i Betre løyveutnytting, men høgare ledigheitsprosent 2007* BT & BT & BT & BT & BT BT, NT, & NT NT NT NT NT BT NT BrT & AT BT NT BrT AT Løyveeffektivitet Man- fre rush 46* ** Man-fre elles 32* ** Laur-søn 30* ** Løyveutnytting Man- fre rush 70* *** Man-fre elles 54* *** Laur-søn 46* *** Ledigheitsprosent Man- fre rush 36* *** Man-fre elles 40* *** Laur-søn 36* *** Tabell 3: Indikatorar for etterspørsel etter drosjetenester i Bergen køyreområde Utrekningane er gjort på grunnlag av data frå drosjeselskapa for disponering av løyva fordelt på "Opptatt", "Ledig" og "Ikkje i drift" kvar heile time i døgnet i vekene i 2008 til BT = Bergen Taxi, NT = Norgestaxi, BrT = Bryggen Taxi, AT = A-Taxi. Taxi 1 har ikkje levert datagrunnlag. Bryggen Taxi har ikkje levert datagrunnlag før A-Taxi var nytt selskap hausten * 2007-tala er estimert ut frå tal for Bergen Taxi og Norgestaxi i evalueringa "Drosjer og drosjeløyve i Bergensområdet " tala vart delvis innhenta og berekna på ein annan måte enn tala for seinare år og er derfor ikkje fullt ut samanliknbare tala for Bergen Taxi og dei samla 2011-tala for Bergen Taxi og Norgestaxi gjeld vekene Talet registreringstidspunkt per bil per år: Man-fre rush (7:00 t.o.m. 9:00, 15:00 t.o.m. 17:00) = 150 Man-fre elles = 450 Laur-søn = 240 Løyveeffektivitet: "Opptatt" i prosent av den totalt oppgjevne disponible drosjebilparken. Kor stor del av den disponible bilparken som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er registrert som "Opptatt". 7

68 ** Estimert løyveeffektivitet: (gjeld samla tal for BT og NT i 2010) "Opptatt" i prosent av det totale talet løyver per periode. Kor stor del av løyvene (per april 2010) som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er registrert som "Opptatt". Dette fordi Norgestaxi i bytte av taksametersystem ikkje har kunne levere fullstendige data i Løyveutnytting: "Ledig" + "Opptatt" i prosent av den totalt oppgjevne disponible drosjebilparken. Kor stor del av den disponible bilparken som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er "på vegen", opptatt eller klar for oppdrag. *** Gjeld berre Bergen Taxi. Ledigheitsprosent: "Ledig" i prosent av "Opptatt" + "Ledig". Kor stor del av dei bilane som er "på vegen" - opptatt eller klar for oppdrag - som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er utan oppdrag. *** Gjeld berre Bergen Taxi. Med unntak av estimert løyveeffektivitet er det i berekningane ikkje gjort forskjell på reserveløyve og hovudløyve. Reserveløyve er per definisjon løyve med låg løyveeffektivitet, sidan det berre er høve til å nytte dei på bestemte tider i veka. Redusert estimert løyveeffektivitet for Bergen Taxi i høve til den oppgjevne løyveeffektiviteten i rushtidspunkta og auka estimert løyveeffektivitet utanom rushtidene kan vere eit utslag av dette. For 2012 ser vi betre løyveutnytting, men med den same løyveeffektiviteten som i Resultatet av dette er høgare ledighetsprosent. Norgestaxi er ikkje det selskapet med best løyveutnytting (men heller ikkje verst), men er det selskapet med best løyveeffektivitet og lågast ledigheitsprosent. For 2012 har vi for første gang data for to av dei mindre selskapa. Desse er teken med i den aggregerte statistikken, men selskapa er så små at det berre er desimalforskjellar om dei er med eller ikkje i dei aggregerte tala. Løyveeffektivitet kor stor del av løyva som har eit oppdrag på eit gjennomsnittleg registreringstidspunkt er det viktigaste målet for vurdering av utviklinga i behovet for drosjetenester. Sjølv om tala for 2007 og 2010 ikkje er fullt ut samanliknbare med dei andre åra, er forskjellen mellom berekna løyveeffektivitet i 2007 og i 2008 så stor at det er mogleg å slå fast at løyveffektiviteten gjekk ned i denne perioden. Frå 2009 til 2010 kan vi berre måle endringar for Bergen Taxi, og her er endringane minimale. Frå 2009 til 2011 har det vore til dels store endringar for Norgestaxi (ikkje vist i tabellen men sjå AUD-rapport nr. 9-11). Løyveeffektiviteten til Norgestaxi har gått godt opp, spesielt utanom rushtidene tidlegare år, og i rushtida i Løyveeffektiviteten til Bergen Taxi er gått litt ned tidleg-are år, og stått stille siste år, men nedgangen er innanfor den variasjon ein må pårekne. Dette tyder på at Norgestaxi har auka marknadsdelen sin per drosje. Det ser vi òg av figur 2. Norgestaxi har som nemnt best løyveeffektivitet, men den auka løyveeffektiviteten til Norgestaxi må sjåast i samanheng med reduksjonen i talet løyver. Løyveeffektiviteten til Bryggen Taxi og A-Taxi ligg tettare på Bergen Taxi enn på Norgestaxi. Løyveutnyttinga kor stor del av drosjebilparken som ein gjennomsnittleg time er ute og prøver å få oppdrag følgjer same mønster som løyveeffektiviteten dei første åra, men har gått godt opp siste året. Både Bergen Taxi og Norgestaxi har bidrege til dette. Løyveutnyttinga for Bergen Taxi gikk opp frå 2009 til 2010, og ned igjen til 2009-nivå i For Norgestaxi gjekk den utanom rushtidene opp frå 2009 til Løyveutnyttinga er nokså lik mellom Bergen Taxi, Norgestaxi og A-Taxi i rushtida, men utanom rushtida og i helgene er det 8

69 Norgestaxi og dei to minste selskapa som har ein større del av bilane sine i drift enn Bergen Taxi. Ledigheitsprosenten kor stor del av dei drosjene som er ute og klare til eit oppdrag som er registrert som ledige gikk kraftig ned for Norgestaxi frå 2009 til 2011, og godt ned for Bergen Taxi frå 2010 til I 2012 var ledigheitsprosenten omtrent den same for Norgestaxi som i 2011, men den var ein del høgare for Bergen Taxi. Dei to minste selskapa har ein ledigheitsprosent som er nokså lik Bergen Taxi sin. Løyveutnytting per time, veke % Bergen Taxi Norgestaxi Bryggen Taxi Figur 3: Løyveutnyttinga til Bergen Taxi, Norgestaxi og Bryggen Taxi frå måndag 28. mai kl. 00:00 til søndag 1. juli kl. 23:00, A-Taxi har for få bilar til å gi nyttig informasjon i eit slikt diagram. Taxi 1 har ikkje levert data. Løyveutnyttinga er her berekna etter tildelte løyve i Bergen Taxi og Norgestaxi, det vil seie tal bilar i eller tilgjengeleg for oppdrag i prosent av tilgjengelege løyve for det aktuelle måletidspunktet. Her er det skilt mellom ordinære løyve og reserveløyve. Faktisk tal tilgjengelege drosjar er ikkje rekna inn. Tidspunkta der reserveløyve kan bli brukt er: Måndag torsdag: 05:00 18:00 Fredag: 05:00 24:00 Laurdag: 00:00 14:00; 18:00 24:00 Søndag: 00:00 09:00 Prosentverdiane vil ikkje vere heilt nøyaktige i tidspunkta der reserveløyva går frå å kunne brukast til å ikkje kunne brukast, fordi ei drosje med reserveløyve som har påbegynt ein tur før skiftet må gjere turen ferdig før ho loggar av. 9

70 Gjennomsnittstala fortel ikkje heile biletet. Eit anna mål på løyveutnyttinga kan vi sjå i figur 3, der løyveutnyttinga til Bergen Taxi, Norgestaxi og Bryggen taxi gjennom dei fem registreringsvekene i 2012 er vist. Vi finn da at Bergen Taxi har noko betre løyveutnytting tidlegare om dagane enn Norgestaxi, og at Norgestaxi har langt betre løyveutnytting om ettermiddagane og i helg. Bryggen Taxi har eit mønster som ligg mellom Bergen Taxi og Norgestaxi, men mønsteret liknar mest på Bergen Taxi sitt. Fordeling av oppdrag Bergen Taxi Norgestaxi Bryggen Taxi A-Taxi Praiing/frå haldeplass Man- fre rush Man-fre elles Laur-søn Direkte tinging Man- fre rush Man-fre elles Laur-søn Førehandstinging Man- fre rush Man-fre elles Laur-søn Faste oppdrag Man- fre rush Man-fre elles Laur-søn Tabell 4:Fordeling (i prosent) av køyreoppdrag for dei ulike selskapa. Utrekningane er gjort på grunnlag av data frå drosjeselskapa for spesifisering av turar kvar heile time i døgnet i vekene i Taxi 1 har ikkje levert data. Tabell 4 viser korleis oppdraga er fordelt innafor dei einskilde selskapa, og skilnadene mellom selskapa seier ein del om marknadsskilnader mellom selskapa. Bergen Taxi er til dømes den klart sterkaste aktøren i bestillingsmarknaden, mens Bryggen Taxi nærast utan unntak lever av trafikken frå haldeplassane. A-Taxi har sin klart største del frå førehandstingingar. Vi har ikkje undersøkt kva årsaka til denne spesielle statistikken er, men A-Taxi er eit lite selskap med berre fem ordinære løyve, og det kan hende dei har innretta seg spesielt mot til dømes firmakundar. Andre mogelege indikatorar for vurdering av utviklinga i etterspørselen etter drosjetenester Endringar i persontransporten Frå 2007 til 2011 har det på nasjonalt plan kvart år vore ein auke i passasjerkilometer for rutebilar, forstadsbaner og sporvegar, personbilar og motorsyklar og mopedar, samt for personbiltilknytt sjøtransport. Drosjebiltransporten har gått ned kvart av dei fire åra, og drosjetilknytt persontransport (jernbane, fly, anna skipstrafikk) gjekk ned frå 2008 til 2009, men (med unnatak av jernbane) auka igjen dei to siste åra. 10

71 Endring Gj.sn Rutebilar ,3 % 3,8 % Drosjebilar ,4 % -2,4 % Utleigebilar mv ,6 % 11,9 % Personbilar ,3 % 1,7 % Motorsyklar, mopedar ,9 % 2,9 % Vegtransport i alt ,4 % 2,1 % Bilferjeruter ,1 % 2,7 % Annan rutefart ,5 % 1,0 % Sjøtransport i alt ,1 % 1,6 % Jernbanetransport ,7 % -1,7 % Forstadsbaner og sporvegar ,0 % 1,8 % Lufttransport ,2 % 5,1 % Persontransport i alt ,4 % 2,1 % Tabell 5: Utviklinga i innanlandsk persontransport Mill. passasjerkm. Heile landet. Kjelde. SSB. Lokale indikatorar Den generelle aktiviteten i Bergensregionen har vore sterkt aukande dei siste åra, men bedriftsveksten var svak frå 2011 til I tabell 6 er talet på bedrifter med tilsette nytta som ein indikator på aktiviteten i næringslivet, medan det totale innbyggjartalet er nytta som ein indikator på utviklinga i den generelle aktiviteten i samfunnet. På lang sikt og dersom ikkje andre forhold endrar seg vesentleg, vil den generelle aktiviteten i nærings- og samfunnsliv kunne påverke etterspørselen etter drosjetenester. Det er mogleg at den sterke auken i talet på personbilar i regionen bidreg til den tydelege stagnasjonen i etterspørselen etter drosjetenester som data for drosjeverksemda viser (tabell 7). Denne statistikken er ikkje nøyaktig for Hordaland, fordi stadig fleire vel å lease bilane sine. Desse blir da registrerte på leasingselskapets adresse. Inntil 2009 var det eit leasinsgselskap som registrerte sine bilar frå Bergen, med dette selskapet flytta i 2009 til Oslo og «tok» med seg bilane sine (Haagensen 2012). Tal på bilsal vil ha det same problemet. Eit alternativ er å sjå på sal av autodiesel og bilbensin. Denne statistikken ligg nokolunde flatt, men stadig fleire dieselbilar gjer at ein får meir drivstoffeffektive køyretøy i bruk, noko som òg gjer at stat-istikken blir vanskeleg å følgje som indikator på utviklinga. Endring Gj.sn Bedrifter med tilsette ,6 % 0,3 % Innbyggjarar ,7 % 1,5 % Tabell 6: Utviklinga i talet på bedrifter med tilsette, og totalt innbyggjartal i Bergen køyreområde (Askøy, Bergen, Fjell, Sund, inngangen av første kvartal). Kjelde: SSB og statistikk.ivest.no. 11

72 Gj.sn Endring Registrerte personbilar i regionen ,7 % 2,1 % Sal av autodiesel og bilbensin i fylket, ,1 % -1,2 % -2,1 % første ni månader, millioner liter Månadsdøgntrafikk juni, Damsgårdstunnelen ,2 % 6,4 % 0,1 % Månadsdøgntrafikk juni, Sjølinjen ,4 % 2,9 % -1,1 % Månadsdøgntrafikk juni, Nygård trafikkmaskin ,5 % 4,3 % -1,9 % Sykkel, månadsdøgntrafikk juni, Fjøsangerv % -24 % 7,4 % Sykkel, månadsdøgntrafikk juni, Fløenstien ,2 % -19 % 6,2 % Sykkel, månadsdøgntrafikk juni, Åsaneveien ,5 % -15 % -4,0 % Bybanen, passasjerar juni Tal virkedagar i juni Hotellovern. i Bergen, yrkestrafikk, året ,6 % -3,0 % Hotellovern. i Bergen, alle, juni-aug ,3 % 4,1 % -1,1 % Passasjerar Bergen lufthamn ,9 % 11 % Passasjerar BGO juni-aug ,2 % 8,1 % -1,4 % Tabell 7: Utvalde indikatorar som kan vere av interesse for vurdering av utviklinga i etterspørsel etter drosjetenester i Bergen køyreområde. Bergen køyreområde: Askøy, Bergen, Fjell og Sund Registrerte personbilar i regionen: Kjelde: SSB. Sal av autodiesel og bilbensin til transportformål i fylket: Kjelde: SSB. Tal for februar 2012 manglar i SSB Statistikkbanken, desse er derfor levert direkte frå statistikkansvarleg i SSB. Tala for 2012 må sjåast som foreløpige tal. Månadsdøgntrafikk juni: Utvalde tellepunkt for trafikk. Juni er valt fordi det er en månad utan væravhengige variasjonar i trafikk og med få bevegelege heilagdagar (2009 og 2011 er unnatak), og for å gje ein tidsserie som strekk seg til Endringar er justert for tal virkedagar. Kjelde: Statens vegvesen. Hotellovernattingar: Kjelde: statistikk.ivest.no, Passasjerar Bergen lufthamn: Rute- og charterflyging, innan- og utlandstrafikk. Transfer, transitt og offshore ikkje medrekna. Kjelde: Avinor Sjølv om statistikken ikkje viser det, kan vi derfor rekne med at talet på personbilar aukar i regionen, og trafikkauken er også synleg på dei utvalde tellepunkta. Juni 2011 hadde to heilagdagar på kvardagar (torsdag 2. juni og mandag 13. juni, noko som gjer 9 % reduksjon i virkedagar samanlikna med 2010, som hadde ein meir virkedag enn normalt). Reduksjonen i månadsdøgntrafikk er mindre enn reduksjonen i virkedagar. Juni 2012 hadde ingen heilagdagar, og trafikken er no på sitt høgste (Damsgårdstunnelen) eller nest høgste nivå (Sjølinjen og Nygård) blant dei utvalde tellepunkta. Sykkeltrafikken hadde derimot ein sterk nedgang frå 2010 til 2011, men den er minimal og 12

73 med sterk variasjon, og sykkel er eit tilbod til ein heilt annan marknad enn drosjer, så det er ikkje sannsynleg at variasjonen i sykkeltrafikken har innverknad på etterspørselen etter drosjetenester. Dei to indikatorane for utvikling i talet på hotellovernattingar gir eit uklart bilete. Talet på hotellovernattingar totalt i perioden juni-august (som inkluderer tidsroma drosjesentralane har levert statistikk for) hadde vore aukande i mange år før talet gjekk litt ned i Det har auka litt igjen dei siste åra var på nivå med 2006, og 2010 var nesten på nivå med I 2011 var det 3 prosent fleire sommarovernattingar enn i 2007, men i 2012 gikk talet overnattingar litt ned att. Talet på yrkesovernattingar (yrkesføremål og kurs- og konferanseføremål), som kan tenkast å vere den viktigaste typen hotellovernattingar for drosjenæringa, har derimot hatt ein sterk vekst i mange år til og med 2008, men har gått sterkt attende sidan. Det er likevel vanskeleg å sjå at endring i talet på hotellovernattingar kan utgjere ein vesentleg del av forklaringa på nedgangen i etterspørselen etter drosjetenester dei siste åra. Når vi samstundes har hatt ein auke i passasjertrafikken på Flesland (med ein moderat nedgang frå 2008 til 2009 sett i høve til auken i åra fram til 2008), er det umogleg å seie at det er redusert tilgang av tilreisande som er årsaka til stagnasjonen i etterspørselen etter drosjetenester. Flesland hadde ein sterk auke i sommartrafikk frå 2009 til 2010 og frå 2010 til 2011, og ein liten reduksjon frå 2011 til For Bybanen har vi berre data etter september For å få meir ut av desse dataa, viser vi dei per månad i figur 4. Det er vanskeleg å seie noko om utviklingstrekk utan data for tidlegare år. Det meste av variasjonen så langt i 2012 kan truleg forklarast av sesongvariasjon, der vi ser ein svakt nedadgåande trend utover våren (men med oppgang i mai truleg pga 17.-mai-trafikk), låg trafikk i juli, og aukande trafikk utover hausten. Eit positivt teikn for Bybanen og eit negativt teikn for taxinæringa er at september- og oktobertrafikken i 2012 er langt større enn i Om bybanetrafikken er såkalla positivt autoregressiv det vil seie at den har lettare for å vakse enn å bli mindre, kan Bybanen vere inne i ein positiv trend som kan slå negativt ut for drosjenæringa. 1,000, , , , , , , , , ,000 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4: Passasjertal Bybanen, september 2011 til oktober Kjelde: Samferdselsavdelinga, Hordaland fylkeskommune. 13

74 Miljødata: Taxiflåten meir miljøvenleg enn den allmenne bilparken Vi har lagt til nokre miljødata til årets rapport. Tabell 8 viser registrerte personbilar og berekna utslepp frå desse i Bergen køyreområde. SSB har slutta å publisere utsleppstal etter 2009 på grunn av stor usikkerheit om dataa, så dei må bli lest med ein viss grad av varsemd. For 2010 og 2011 har vi derfor ikkje utsleppsdata for kommunane. Det blir fleire bilar og som konsekvens går dei samla utsleppa opp men kvar bil blir mindre miljøskadeleg, så utsleppa per bil går ned. Frå 1991 til 2009 auka bilparken med 71 %, CO 2 -utsleppa auka med 23 %, medan CO 2 -utsleppa per bil blei redusert med 28 %. Det er noko færre registrerte personbilar i 2011 enn i 2009, men dette vil mest sannsynleg skuldast auka bruk av leasa køyretøy, som ikkje er registrerte på dei som brukar bilane. Figur 5 viser samansettinga av drosjebilparken i Bergen køyreområde (per 15. april 2012 berre personbiltypar), talet nyregistreringar per år (for 2012 fram til og med oktober), samt «overlevingsrate»: kor mange taxiar som i okt var att per 100 taxiar i registreringsåret. Snittalder er tre år. Figur 6 viser utviklinga i CO 2 -utslepp for nyregistrerte bilar etter registreringsår. Figuren viser at taxiane lenge hadde eit vesentleg høgare utslepp enn den allmenne personbilbestanden, men at det i år i snitt berre er fire gram som skil taxiar frå snittet av alle personbilar. Når snittalderen på taxiar berre er tre år mot 9,7 år for den allmenne personbilbestanden (i Hordaland; kjelde: SSB Statistikkbanken), betyr det at vi no har ein taxiflåte som er mindre miljøskadeleg enn den allmenne bilparken. Registrerte personbilar i regionen Berekna utslepp frå personbilar (tonn CO2) Berekna utslepp per personbil (kg CO2) År Tal Endring frå 1991 Tal Endring frå 1991 Tal Endring frå ,2 % ,2 % ,5 % ,3 % ,0 % ,3 % ,8 % ,3 % ,7 % ,8 % ,7 % ,5 % ,8 % ,5 % ,3 % ,4 % ,7 % Tabell 7: Endring i personbilbestand og utslepp i Bergen, Askøy, Sund og Fjell, Kjelde: SSB 14

75 Tal drosjar per registreringsår (for drosjar framleis registrert per 15. april 2012) Nyregistrerte taxi personbilar (2012 per 31. oktober) Bruktimport Tal taxiar den per 100 i registreringsår Figur 5: Taxibestand (av personbiltype) i Bergen køyreområde. Kjelde: Vegdirektoratet (bestand) og Opplysningsrådet for veitrafikken (registreringar og import) Taxi personbilar Alle personbilar Figur 6: Gram CO 2 per km for nyregistrerte bilar etter registreringsår. Kjelde: Opplysningsrådet for veitrafikken. 15

76 Kjelder og meir informasjon Avinor: Haagensen, Trine (2012): «Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens byer», SSB Rapport 27/2012. Hordaland fylkeskommune: (evaluering, januar 2008) Norges Taxiforbund: Opplysningsrådet for veitrafikken: direkte leveranse Reiselivsstatistikk: Statens vegvesen: Statistisk sentralbyrå: 16

77 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle Hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, nærings utvikling, fritid sopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: e-post: Desember 2012

78 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 4 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Føremål Dette reglementet har følgjande føremål: Sikre kvalitet i fylkeskommunen sitt arbeid med å vurdere behovet for drosjeløyve i Bergen køyreområde. Etablere rutinar for justering av løyvetalet som er kjent for aktørane i næringa. Sikre ein sunn konkurranse i drosjenæringa både mellom drosjesentralar og mellom løyvehavarar. Auke utnyttingsgraden av eksisterande løyver og kvaliteten på drosjetenester. Sikre eit tenleg drosjetilbod i Bergen køyreområde. 2. Verkeområde Reglementet gjeld med verknad frå , revidert Reglementet gjeld for Bergen køyreområde. Bergen køyreområde femner om kommunane Bergen, Askøy, Fjell og Sund. Reglementet gjeld for dei drosjesentralane som til ei kvar tid formidlar drosjetenester i overnemnde kommunar og for løyvehavarar tilknytt desse drosjesentralane. 3. Plikt for løyvehavarar til å ha formidlingsavtale med drosjesentral (tilknytingsplikt) Samtlege løyvehavarar i Bergen køyreområde har rett og plikt til å vere tilslutta drosjesentral godkjent av fylkeskommunen. Det må ligge føre skriftleg avtale mellom løyvehavar og sentral som regulerer partane sine rettar og plikter (formidlingsavtale). Drosjesentralane har plikt til å oversende kopi av formidlingsavtale med løyvehavar til fylkeskommunen innan 14 dagar etter at avtalen er inngått. Endringar i avtaleverket skal meldast fylkeskommunen. Eit drosjeløyve er berre tilknytt den einskilde sentral i den tida formidlingsavtale med ein bestemt løyvehavar løper. Frå det tidspunktet løyve vert ledig opphøyre sentraltilknytinga. 4. Maksimaltal løyver Ein drosjesentral kan ikkje ha tilknytt meir enn 60 % av det totale løyvetalet i Bergen køyreområde. Kjem ein sentral over 60% av det totale løyvetalet, skal han ikkje kunne knytte til seg nye løyve eller ta overgang frå andre sentralar før han kjem under 60%. Såframt overnemnde grense ikkje er nådd har drosjesentralane i utgangspunkt plikt til å inngå formidlingsavtale med løyvehavarar som søkjer tilknyting til sentralen. Drosjesentralane kan likevel sjølv setje eit maksimalt løyvetal. Eit slikt løyvetal skal skriftleg meldast til fylkeskommunen. Når/dersom sentralen har nådd maksimalt løyvetal har sentralen ikkje høve til inngå formidlingsavtale med nye løyvehavarar. Eventuelle endringar i maksimaltalet skal meldast skriftleg til fylkeskommunen. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

79 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 4 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Drosjesentralane si rapporteringsplikt Drosjesentralane pliktar innan l. september kvart år å uoppfordra sende inn følgjande statistikk til fylkeskommunen: Informasjon om totalt tal køyreoppdrag, fordelt på type køyring for veke Informasjon om disposisjon av drosjebilparken for veke Informasjon om årleg omsetning. Drosjesentralane pliktar også etter krav frå fylkeskommunen å oversende annan relevant statistikk som fylkeskommunen måtte ha behov for, jf. yrkestransportforskrifta 21. Ved brot på denne plikta kan fylkeskommunen fatte vedtak om at sentralen ikkje skal ha høve til å inngå formidlingsavtale med fleire løyvehavarar. 6. Justering av løyvetalet Prinsipp for oppretting av nye løyve Fylkeskommunen fastset talet på løyve basert på ei vurdering av behovet for drosjetenester i køyreområdet. Fylkeskommunen vil ein gong per år vurdere justering av løyvetalet i Bergen køyreområde. Eventuell justering av løyvetalet vil i hovudsak vere basert på ei vurdering av behovet for drosjetenester i køyreområdet (behovsprøving) basert på følgjande statistikk: Endringar i folketalet i Bergensregionen. Endringar i talet arbeidsplassar i Bergensregionen. Annan relevant informasjon som løyvestyresmaktene måtte sitte inne med, til dømes vurderingar og statistikkmateriale frå drosjesentralane. I samband med årleg justering av løyvetalet vil talet på storbilløyve og drosjar som kan ta med rullestol og verte vurdert. Status for nyoppretta løyve Løyve som fylkeskommunen opprettar er frie, dvs. er utan tilknytingsplikt til bestemt drosjesentral på det tidspunktet dei vert oppretta. Tildeling av nyoppretta løyve Tildeling av nyoppretta løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Nyoppretta løyve vil verte kunngjort i lokalpressa. Søkjar må godgjere og forplikte seg til at vedkommande ved uttak av løyve vil inngå formidlingsavtale med ein drosjesentral i Bergensregionen. Løyve vert ikkje i verksett før fylkeskommunen har fått stadfesting frå drosjesentral om at vedkommande har inngått formidlingsavtale med sentralen. 2

80 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 4 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga /832 Tildeling av nyoppretta løyve vert gjennomført med bakgrunn i søkjarliste med rangering av søkjarane sin ansiennitet som drosjeførar. 7. Ledige løyve Løyve som er blitt ledige fordi løyvehavaren legg ned verksemda eller døyr vert kunngjort ledige i lokalpressa. Tildeling av ledige løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Søkjar må godgjere og forplikte seg til at vedkommande ved uttak av løyve vil inngå formidlingsavtale med ein drosjesentral i Bergensregionen. Løyve vert ikkje i verksett før fylkeskommunen har fått stadfesting frå drosjesentral om at vedkommande har inngått formidlingsavtale med sentralen. Ledige løyve vil verte kunngjort to gonger i året, i mars og oktober månad. På bakgrunn av innkomne søknader vil det verte utarbeidd søkjarliste med rangering etter søkjarane sin ansiennitet som drosjeførar. Tildeling av løyve vert gjennomført ein gong i månaden i samsvar med ansiennitetslista. 8. Overgang mellom drosjesentralar Løyvehavarane kan endra sentraltilknyting. Det er likevel ikkje høve til å endre tilknytning til ein sentral som ligg på eller over maksimalløyvetalet. Det er tre månader oppseiingstid i den sentralen som ein står tilknytt. Overgang er ikkje gyldig før fylkeskommunen på fastsett skjema har fått melding frå sentral/løyvehavar om at ny formidlingsavtale er inngått. Overgang til ny sentral kan først skje tre månader etter at opphavleg sentral har fått skriftleg varsel frå løyvehavaren om at vedkommande vil endre sentraltilknyting. Oppseiing av formidlingsavtale vert å rekna frå dato på overgangsskjema, signert både av løyvehavar og sentral. Dersom overgang ikkje skjer etter tre månader frå oppseiing, vert sentraltilknytinga og formidlingsavtalen vidareført. Drosjesentral og løyvehavar har ikkje høve til inngå formidlingsavtale som medfører avgrensingar i løyvehavarane sin rett til å byte sentraltilknyting etter dette punktet. Løyve skal tildelast på bakgrunn av ansiennitet. Det vil vere ei søkjarliste for nye søkjarar og ei liste over overgangssøkjarar, begge rangert etter ansiennitet. Når det skal takast inn nye løyvehavarar i ein sentral vil den med høgst ansiennitet ha førsteretten uavhengig om det er overgangssøkjar eller søkjar til nytt løyve. Fylkeskommunen vil krevje utskrift frå arbeidstakarregisteret når det vert søkt om drosjeløyve. 9. Driveplikt drosjeløyve Løyvehavarar er pålagt å innrette seg etter fastlagt køyreplan/vaktliste utarbeidd av drosjesentralen. Køyreplan skal vere godkjent av fylkeskommunen. Løyvehavar med reserveløyve er pålagt å la dette gå inn i køyreplanen/vaktliste når det vert vurdert som naudsynt. Drosjesentralane pliktar å i verksette nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkeleg bilar i drift i forhold til etterspurnaden i marknaden. 3

81 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 4 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga /832 Ved misleghald av driveplikta kan fylkeskommunen tilbakekalle drosjeløyve. 10. Løyve med særskilt stasjoneringsplikt For å sikre samtlege delar av Bergen køyreområde eit tenleg drosjetilbod kan fylkeskommunen tildele drosjeløyve med stasjoneringsplikt i Arna bydel og Askøy kommune. Talet på løyve med stasjoneringsplikt i desse områda vert fastsett på bakgrunn av ei nærare behovsvurdering. Løyvehavarane med stasjonering i Arna bydel kan søkje om byløyve ved utlysing av løyve. Gjennom endring av reglementet kan fylkesutvalet ved behov også innføre stasjoneringsplikt i andre område. 11. Prisopplysning Drosjesentralane og løyvehavarane pliktar å gje dei reisande klår og synleg opplysning om prisane på drosjetenester. Drosjene skal ha prisopplysningar som er synlege både på utsida og innsida av køyretøyet. Drosjesentralane pliktar vidare å syte for at det er felles oppslag med standardiserte prisopplysningar på drosjehaldeplassane. Utforming og plassering må likevel skje i samråd med offentlege styresmakter. 4

82 Samferdselsavdelinga Drosjesentralane i Bergen køyreområde Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 06. juni /832/ANNVEDV Rapportering frå drosjesentralane - statistikk frå vekene I samband med den årlege evalueringa av drosjeverksemda i Bergensområdet ber me dei ulike drosjesentralane om å levera informasjon. Rapporteringsplikta er fastsett i drosjereglement for Bergen køyreområde som vart vedteke i fylkesutvalet i Hordaland Pkt 5. Drosjesentralane si rapporteringsplikt: Drosjesentralane pliktar innan l. september kvart år å uoppfordra sende inn følgjande statistikk til fylkeskommunen: Informasjon om totalt tal køyreoppdrag, fordelt på type køyring for veke Informasjon om disposisjon av drosjebilparken for veke Informasjon om årleg omsetning. Drosjesentralane pliktar også etter krav frå fylkeskommunen å oversende annan relevant statistikk som fylkeskommunen måtte ha behov for, jf. yrkestransportforskrifta 21. Ved brot på denne plikta kan fylkeskommunen fatte vedtak om at sentralen ikkje skal ha høve til å inngå formidlingsavtale med fleire løyvehavarar. Informasjon om køyreoppdrag og disposisjon av drosjebilparken vert gjeve for 2011 og 2012, medan informasjon om omsetnad vert henta frå førre kalenderår. Av omsyn til fylkeskommunen si trong for å kunna samanlikna innleverte data mellom drosjesentralane og over tid, er det avgjerande at data vert levert på same form og spesifisert på same måte frå alle sentralane. Det har vore framsett innvendingar mot den statistikken me ber om, men fylkeskommunen kan ikkje sjå at dei data me ber om er av ein slik art at det ikkje er mogeleg for alle sentralane å rapportera dette. Data skal leverast i excel rekneark på den forma og med det innhaldet som er vist i vedlegget innan 1. september Data som avvik vesentleg i form og innhald frå det som er skissert vil ikkje kunna godkjennast som levert. Ta kontakt med fylkeskommunen dersom noko er uklart. Rolf Rosenlund seksjonsleiar Anne Vedvik rådgjevar Vedlegg: Mal på Excel rekneark til statistikken Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

83 Norgestaxi Bergen AS;Damsgårdsveien ;5162 LAKSEVÅG;;;; Bergen Taxi;Kokstadveien 8;5257 KOKSTAD;;;; Taxi 1;Janaflaten 30;5179 GODVIK;;;; Bryggen Taxi SA;Postboks 299;5342 STRAUME;;;; A-taxi AS;Nordre Nesvegen 7;5357 FJELL;;;; 2

84 Samferdselsavdelinga Til sentralane i Bergen køyreområde Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 26. september /832/ANNVEDV Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde 2012 Me viser til vårt brev av vedrørande innlevering av statistikk. Utover statistikken er det behov for opplysingar og synspunkt på ulike sider ved drosjeverksemda i køyreområde. Me ber derfor om innspel på fylgjande punkt: 1. Løyvetalet i forhold til marknadssituasjonen Hordaland fylkeskommune har i 2012 fått mange tilbakemeldingar frå løyvehavarar om at det er for lite arbeid for kvar einskild drosje og at det er mykje ledig kapasitet. Korleis fungerer dagens løyvetak på 750 løyve i køyreområdet? Dersom ein skulle skjera ned på maksimaltalet på løyve, kor bør maksimaltalet i så fall liggja? Det er 190 reserveløyve i køyreområdet. Per i dag er 32 av desse ledige og det er lita søking til reserveløyva når dei vert lyst ut. Me ber om sentralane sitt syn på ei eventuell løysing der ein gradvis byggjer ned reserveløyveparken, ved at reserveløyve som vert levert inn ikkje vert utlyst og tildelt på nytt. 2. Reserveløyve - køyretider Det er eit tilbakevendande tema at reserveløyva køyrer utanom dei tider dei har lov å køyra i fylgje drosjereglementet for Bergen køyreområde har ikkje vore noko unntak i så måte. Køyring med reservedrosjer utanom dei tilletne tidene, fører til sviktande inntening for dei ordinære drosjene. I evalueringa for 2011 var det svært ulike oppfatningar blant sentralane korleis dette problemet skulle løysast. Køyretidene for reservedrosjene vart ståande uendra i drosjereglementet og dei er gjeldande. Sentralane har ansvar for å syta for at reserveløyva ikkje køyrer når dei ikkje skal køyra. At problemet framleis er like aktuelt, tyder på at justering av køyretidene for reservedrosjene ikkje vil vera ei løysing dersom det er slik reservedrosjene køyrer når det passar drosjeeigar og utan at sentralane grip inn. Etter det fylkeskommunen kjenner til har drosjesentralane i booking/database-programvaren høve til å leggja inn avgrensingar for køyretider på dei ulike løyvetypene, slik at datasystemet automatisk låser taksameter for bruk i reservedrosjene utanfor fastsette tider. Me ber opplyst om Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

85 database-programvaren den einskilde sentral nyttar, har slikt avgrensingshøve og i tilfelle kvifor slik avgrensing ikkje skjer. Vidare ber me om kommentarar til ei eventuell innføring av rapporteringsplikt for sentralane, der dei vert pålagde å føra manuelle lister og kontroll for bruken av reserveløyva med innlevering av rapportane til løyvestyresmakta. 3. Drosjereglementet a) Ansiennitet drosjereglementet pkt. 7 Hordaland fylkeskommune ser at talet på søkjarar til ledige drosjeløyve utan ansiennitet aukar. Tildeling av drosjeløyve til søkjarar utan ansiennitet har vist seg å ha fleire uheldige konsekvensar. Me ser fleire døme på at løyvehavarar utan ansiennitet held fram i sitt tidlegare yrke etter tildelinga, og driv drosjenæringa som bierverv i strid med yrkestransportforskrifta 45. Ein ser òg fleire døme på at løyvehavarar utan ansiennitet ikkje har tilstrekkeleg norskkunnskap og heller ikkje kjennskap til køyreområdet, til tross for at dei har bestått løyvekurset. Ved å innføra eit kvalifikasjonskrav på minimum 2 års ansiennitet, i tråd med fortrinnsretten i forskrifta 43, vil ein i større grad kunna sikra at tildeling skjer til søkjarar som faktisk skal driva drosjeverksemd som sitt hovuderverv, og som har kjennskap til drosjeverksemda og geografien i køyreområdet. Me ber om sentralane sine synspunkt på ei eventuell innarbeiding av kvalifikasjonskravet i drosjereglementet pkt. 7 samt i utlysingsteksten for ledige løyve. b) Nærleik til køyreområde/løyvehavar si bustadadresse Fleire løyvehavarar har dei siste åra flytta frå løyvedistriktet, men held fast på løyva. Regelverket er klårt med omsyn til bustadadresse når det gjeld bustadløyve, men når det gjeld løyve tilknytt sentral seier ikkje regelverket noko konkret. Bustadadresse med stor avstand til løyveområde reiser fleire problemstillingar, t.d. spørsmål om utleige av løyve og brot på driveplikta. Yrkestransportforskrifta 43 set som vilkår for fortrinnsrett at søkjar til ledig løyve har køyrt drosje i køyreområdet. Hordaland fylkeskommune tolkar regelverket slik at det då ligg implisitt at løyvehavar òg må ha tilhald i eller i nærleiken av løyveområdet. Etter vårt syn kan det ikkje gjelda andre regler for løyvehavarar enn for søkjarar på dette punktet. Me ber om sentralane sine synspunkt på problemstillinga, og på ei eventuell innføring av ei bestemming i drosjereglementet om bustadadresse. c) Overgang mellom drosjesentralar drosjereglementet pkt. 8 Ein del løyvehavarar som står på overgangslista takkar nei til tildeling av ledige løyve. Dei vert ståande på overgangslista, og nokre takkar nei gjennom fleire tildelingar. Fylkeskommunen kan ikkje sjå at løyvehavar som takkar nei, er reell overgangssøkjar. Me ber om sentralane sine synspunkt på å endra praksisen, t.d. ved at løyvehavar på overgangslista fell ut av lista dersom han/ho takkar nei til tildeling. Dersom løyvehavar framleis ynskjer å stå på overgangslista, må han/ho levera ny oppseiing til sentralen og ein må då rekna ny oppseiingstid på 3 månader. Me ber om sentralane sine kommentarar til dette. 4. Brot på yrkestransportforskrifta 20 utleige av drosjeløyve. Hordaland fylkeskommune mottek signal om at det går føre seg utleige av drosjeløyve i Bergen køyreområde. Slik me forstår signala skal dette vera eit aukande problem og noko som går føre seg i organiserte former, men det ligg ikkje føre konkret dokumentasjon. Me ber opplyst om sentralane kjenner til at det går føre seg utleige av løyve og om problemet i tilfellet er større blant løyvehavarar knytt til einskilde sentralar enn til andre. 2

86 Dersom sentralane har andre innspel eller saker dei ynskjer å ta opp i samband med drosjeevalueringa, tek fylkeskommunen gjerne mot slike. Me ber om svar innan 17. oktober Rolf Rosenlund seksjonsleiar Anne Vedvik rådgjevar Kopi: Norges Taxiforbund avd. Norgestaxi Bergen Norges Taxiforbund avd. Bergen Taxi Norges Taxiforbund avd. Hordaland Trafikkutvalet i Norgestaxi Bergen v/magne Lerstad og Øyvind Wiig (for info til uorganiserte sjåførar) 3

87

88

89

90 I^^^^^SMIND FYLKESKOMMUNE J07000 Bergen Taxi jordaland Fylkeskommune Jamferdselsavdelinga 'Postboks Bergen Ref: /832/ANNVEDV ^^.'^diloim Dok.nr./^ Arkivnr. g3z Eksp. 1 U.off. I I OKI. WL Saksk/^Ai^l/^ Bergen, 17. oktober 2012 Evaluering av drosjesituasjonen i Bergen kjøreområde 2012 Viser til brev av vedrørende evaluering av drosjevirksomheten i Bergen kjøreområde. 1. Løyveantall i forhold til markedssituasjonen Bergen Taxi antar at det er utarbeidet ny/oppdatert rapport over etterspørselen etter drosjetjenester i 2012, basert på innlevert statistikk fra sentralene, samt øvrige nøkkeltall som påvirker behovet for kapasitet i taxinæringen. Resultatet av slik analyse vil utgjøre det korrekte (og mest hensiktsmessige) vurderingsunderlag for hvilket antall løyver det er grunnlag for å ha i Bergen kjøreområde. Vi vil oppfordre fylkeskommunen til å være varsom med å trekke konklusjoner basert på enkelthenvendelser fra aktører i taxinæringen. Vi forutsetter at alle taxisentralene har levert tilfredsstillende statistikkgrunnlag. Vi registrerer for øvrig at fylkesrådmannen 9,11,11, basert på rapporten fra november 2011 (AUD-rapport nr. 9-11), konkluderer med at antall løyver i kjøreområdet fører til en viss overkapasitet, i alle fall til tider av døgnet. Det vises også til at situasjonen knyttet til ledige reserveløyver til en viss grad fungerer som en buffer i forhold til markedssituasjonen. Slik Bergen Taxi kan vurdere det, er etterspørselen etter taxileveranser gjennom de siste 12 måneder noe redusert, i beste fall holder seg på samme nivå som tidligere. Vi er også av den oppfatning at leveransekvaliteten fra næringen er god og tilfredsstillende. En ytterligere økning av løyver vil føre til overkapasitet, redusert effektivitet, svakere inntjening for den enkelte, redusert bransjeattraktivitet og derigjennom større rekrutteringsutfordringer. Konsekvensen blir dårligere servicenivå overfor kundene og høyere priser Bergen Taxi/Kokstadveien 8/5257 Kokstad / E-post: firmapostøbergentaxi.no / Resepsjon: V 70 50/Faks: /Org.nr: NO /www.bergentaxi.no

91 J07000 Bergen Taxi På denne bakgrunn er vi av den klare oppfatning at det selvsagt ikke er behov for ytterligere løyver i Bergen kjøreområde. Den enkelte taxisentral står, i henhold til drosjereglementet, fritt til selv å sette tak på antall løyver knyttet til sentralen. Likeledes kan sentralen påvirke sammensetning av løyvetyper innen egen løyve portefølje. Vi vil hevde at det, basert på dagens markedssituasjon, er «sunt» at det forefinnes ledige reserveløyver. Det er et tegn på at næringen og dens aktører selv evner å regulere tilbudt kapasitet, uttrykt som lavere bransjeintern etterspørsel etter reservekapasitet. Til tross for at det trolig er en viss overkapasitet i kjøreområdet, vil vi fraråde fylkeskommunen å redusere løyveantallet. Eventuell manglende søknad til ledige reserveløyver er et tegn på at næringen selv tilpasser kapasitet til etterspørselen. Vi anmoder fylkeskommunen til å la ikke-besatte reserveløyver «ligge i skuffen» inntil næringens aktører selv etterspør slik reservekapasitet. Det bør ikke igangsettes praksis med tildeling av flere reserveløyver til enkeltløyvehavere. Vi tar for gitt at det ikke er aktuelt å vurdere endringer i drosjereglementets punkt 4 - Maksimaltal løyver. 2. Reserveløyver - kjøretider Kjøretid for reservedrosjer er regulert av yrkestransportforskriften 49, 2. ledd: Er løyvehaveren tilsluttet drosjesentral, bestemmer denne når reservedrosje skal nyttes. Hensikten med reservedrosjeløyve er å kunne regulere tilbudt kapasitet i forhold til løpende svingninger i etterspørselen fra markedet. Det er i den enkelte sentrals interesse å finne en god balansert kjøreplan for reservene, med det for øye å sikre en tilfredsstillende leveringsevne kombinert med effektiv utnyttelse av hele bilparken. En hensiktsmessig reservekjøreplan, hvor reservene benyttes i henhold til intensjonene i regelverket, er en faktor som vil kunne gjøre aktuell sentral attraktiv for den enkelte løyvehaver Bergen Taxi mener at den enkelte sentral må etablere en kjøreplan som innebærer at reservene har begrenset kjøretid i forhold til ordinære drosjer. En taxisentral kan ha et etterspørselsmønster som avviker fra andre sentraler, hvilket innebærer at kjøreplanen kan variere noe blant sentralene. Kjøreplanen for reservedrosjene må følges og håndheves ved at sentralene selv utfører tilfredsstillende kontroller Bergen Taxi benytter et trafikkstyringssystem med betegnelse TL2000/ITFSystem. I systemet legges inn reserveplanen på slik måte at reserveløyver ikke får tildelt oppdrag utenom fastsatte kjøretider. Det er teknisk mulig for løyvet å ta holdeplass-zpraieturer, selv om dette ikke er akseptert internpolitikk. Feil bruk av reservene og brudd på kjøreplanen er et svært lite problem i Bergen Taxi, Eventuell ureglementert bruk av reserveløyve følges opp internt overfor den enkelte løyvehaver Bergen Taxi / Kokstadveien 8 / 5257 Kokstad / E-post: firmapostøbergentaxi.no / Resepsjon: /Faks: / Org.nr: NO /

92 J07000 Bergen Taxi Vi vil ikke anbefale at det innføres rapporteringsplikt for sentralene, med innlevering av lister/kontrollskjema til løyvemyndighetene. Eventuell misnøye blant løyvehaverne, knyttet til en sentrals reservekjøreplan, må tas opp og løses i riktige fora hos den enkelte sentral. 3. Drosjereglementet a) Ansiennitet - drosjereglementet pkt. 7 Problemstillingen knyttet til løyvehaver med lav eller ingen ansiennitet er en ukjent problemstilling internt i Bergen Taxi. Sjåfører i Bergen Taxi må opparbeide seg rundt 10 års ansiennitet før eget løyve oppnås. På generelt grunnlag ser vi med uro på at flere og flere personer uten ansiennitet tildeles ledige drosjeløyver. Bakgrunnen for dette er jo at det relativt sett er færre personer som finner det attraktivt å gjøre taxinæringen til sin arbeidsplass over lengre tid. Manglende bransjeattraktivitet skyldes i hovedsak overkapasitet, lange arbeidsdager og sviktende effektivitet/inntjening. God opplæring og erfaring som taxisjåfør, med tillegg av tilfredsstillende kompetansetilførsel knyttet til drift av eget løyve/bedrift, er viktig for å sikre kvalitet i næringens leveranser og trivsel med eget arbeid. Vi er av den oppfatning at kvalifikasjonskravene for å kunne tildeles løyve, slik dagens regelverk beskriver, ikke fungerer i henhold til intensjonene. Systemet og opplegget rundt det å bestå løyvekurs er ikke tilfredsstillende. Det kan på overnevnte bakgrunn være nærliggende å innføre krav om at tildeling av løyve forutsetter minimum 2 års ansiennitet som taxisjåfør (ihht. yrkestransportforskriften 43). Vi anser imidlertid at det er nødvendig at fylkeskommunen utreder saken nærmere, og vil i den sammenheng peke på følgende problemstillinger: Det vil kunne oppstå situasjoner hvor det ikke er nok søkere (med 2 års ansiennitet eller mer) til ledige ordinære løyver. Det må avklares hvordan fylkeskommunen vil håndtere en slik situasjon. Det tas for gitt at ledige løyver (som det ikke er kvalifiserte sjåførsøkere på) ikke tildeles aksjeselskap (jfr. tidligere praksis og uttalelse fra samferdselsdepartementet). Det må videre forutsettes at ledige løyver ikke tildeles selskap eller annen juridisk person (yrkestransportforskriften 44). I tilfelle det blir aktuelt å tildele ledige ordinære løyver til løyvehavere som allerede har løyve fra før, må ansiennitet på tvers av sentralene følges. Med andre ord: Bergen Taxi / Kokstadveien 8 / 5257 Kokstad / F-post: firmapostøbergentaxi.no / Resepsjon: / Faks: / Org.nr: NO 96é / wm/w.bergentaxi.no

93 JD7000 Bergen Taxi Løyvehavere i Bergen Taxi må ha samme anledning/rettighet til å bli tildelt mer enn ett ordinært løyve som løyvehavere i øvrige sentraler har. PS! Ledige reserveløyver, som det ikke er søkere på, bør ikke tildeles løyvehavere som har reserveløyve fra før, men «legges i skuffen» inntil næringen selv etterspør flere reserveløyver. b) Nærhet til kjøreområde - løyvehaver sin bostedsadresse Bergen Taxi er generelt sett opptatt av at samtlige løyvehavere i næringen forvalter og driver sine drosjeløyver i tråd med gjeldende yrkestransportlov med forskrifter. Vi anser at antall løyvehavere som ikke bor i løyvedistriktet (Hordaland) i all praktisk sammenheng er tilnærmet lik null. Vi tolker videre yrkestransportforskriften slik at regelverket ikke krever at en løyvehaver i Bergen kjøreområde må ha bostedsadresse i løyvedistriktet. På denne bakgrunn mener vi at det ikke er anledning til å innføre bestemmelse/krav om bostedsadresse i drosjereglementet for Bergen kjøreområde. Eventuelle brudd på driveplikten, utleie av løyve eller lignende må håndteres med utgangspunkt i gjeldende yrkestransportlov og forskrifter. c) Overgang mellom drosjesentraler - drosjereglementet pkt. 8 Vi forstår fylkeskommunens innspill på slik måte at det menes at en del løyvehavere som står på overgangslisten takker nei til tildeling av ledig plass (hos en sentral) og ikke ledig løyve Bergen Taxi støtter i utgangspunktet fylkeskommunens forslag om at løyvehavere på overgangslisten som takker nei til overgang faller ut av listen. Overgangssøkere bør imidlertid likestilles administrativt med sjåfører som søker drosjeløyve, ved at overgangssøkerne står på listen frem til ny generell utlysning av ledige løyver. Ved ny utlysning må også overgangssøkere søke overgang på nytt. Ved overgang fra en sentral til en annen foreslås videre at fylkeskommunen innfører kvalifikasjonskrav tilsvarende det som stilles mot sjåfører som søker løyve. Dette må gjelde uansett om overgangssøker får plass ved at det tildeles et Arna-løyve eller om overgangssøkeren tar med seg sine tildelte løyvenumre til ny sentral. Både ved søknad om løyve (sjåfør) og søknad om overgang (eksisterende løyvehaver) foreslås det at søkerne må spesifisere hvilke taxisentraler de vurderer som aktuelle (viktigst ved overgang), samt hvilke type løyver det blir takket ja til (vanlig bil, storbil/rullestol, Arnaløyve) Bergen Taxi / Kokstadveien 8 / 5257 Kokstad / E-post: firmapostøbergentaxi.no / Resepsjon: / Faks: / Org.nr: NO /

94 JD7000 Bergen Taxi 4. Brudd på yrkestransportforskriften 20 - utleie av drosjeløyve Bergen Taxi er generelt sett opptatt av at samtlige løyvehavere i næringen forvalter og driver sine drosjeløyver i tråd med gjeldende yrkestransportlov med forskrifter. Det oppfattes utfordrende å kommentere eventuelle brudd på yrkestransportforskriften basert på signaler og ikke konkret dokumentasjon, Bergen Taxi forholder seg direkte mot den enkelte løyvehaver som tildeles løyve med tilknytning til vår sentral. Dette gjelder økonomisk mellomværende og formell korrespondanse. Vi anser at det inngår i fylkeskommunens oppgave å forvalte regelverket knyttet til drosjeløyver, og vurdere hvorvidt drosjevirksomhet i løyvedistriktet drives i henhold til lover/forskrifter eller ikke. Det vises i denne sammenheng til flere anledninger hvor vi fra Bergen Taxi sin side har formidlet våre klare holdninger til slike/tilsvarende problemstillinger. Vi stiller oss tilgjengelig for ytterligere utveksling av oppfatninger og erfaring knyttet til overnevnte problemstillinger. Er det ønskelig med ytterligere informasjon, kontakt undertegnede. Jaro Valeur AdTO. direktør Bergen Taxi/Kokstadveien 8/5257 Kokstad / E-post: firmapostøbergentaxi.no / Resepsjon: /Faks: /Org.nr: NO /

95 NORGES TAXIFORBUND,^ /S^^^ffi^røøbSKOMMUNE Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen Formann: sekretariat: '^^"'^'^^ Postboks 7900 Eksp BERGEN U.off. den T2 ^2Jcat..2&ao^n'f Dok.nr. }^ U OKT Arkivnr. f 52 ^>^i^/l^m^ DERES REF.: DERES BREV: VÅRT REF: (rna oppgies ved svar) DATO: EVALUERING ÅV DROSJEVIRKSOMHETEN I BERGEN KJØREOMRÅDE 2012 Norges Taxiforbund, avd. Hordaland og lokalavdelingen Norgestaxi Bergen velger å avgi uttalelse sammen i sak /832/ANNVEDV der vi er høringsinnstanser. AD.1 Vår klare oppfatning er at det er for stor kapasitet på dagtid til å ta unna trafikken. Maredssituasjonen har endret seg etter av Bybanen går nesten døgnet rundt. I tillegg er det opprettet ny bussrute som tilbyr hotellgjestene på Strandsiden transport til/fra Flesland. Videre ser vi en sammenheng med at mange eiere velger ikke å ha ansatte p.g.a. den skatteskjerpelsen for enkeltmannsforetak med ansatte som skjedde i statsbudsjettet for Eierne kjører selv bare på dagtid, og kapasiteten blir derfor for stor da, mens kapasiteten etter kl 1800 er mere tilpasset markedets behov. Drosjestatistikken for 2. kvartal kvartal 2012 viser en nedgang på landsbasis antall turer på - 4.2%. Det er grunn til å anta at Bergen har større nedgang. (Statistikk for Bergen foreligger ikke) For å gjøre alle sentralene konkurransedyktig i forbindelse med anbudskjøring, kan ca 40 reserveløyver utdeles ved dokumentert behov/tildeling av stort anbud. Dette er i tråd med det vi gjentatte ganger tidligere har uttalt. Med bakgrunn i ovennevnte kan passende antall løyver være 700 i kjøreområdet. Reserveløyveantallet kan passende settes til 150. Prosentvis fordeling til største sentral opprettholdes, kanskje økes til forrige nivå på 65% om sentralen kan viser til trafikkøkning. AD.2.Kjøretidene for reservedrosjene opprettholdes som i dag. Datateknisk pålegges sentralene å stenge ute reservedrosjer som kjører ulovlig.

96 Dataanleggene til de ulike sentralene kan sikkert tilpasses dette. Plikten til å bruke sideskilt når reserver kjører for hovedløyve innskjerpes. AD.3 a) Vi støtter kravet om minst 2 års ansiennitet som fulltidssjåfør for å søke drosjeløyve. I tillegg må det vurderes å kreve bestått norskkurs samt at registrert regnskapsfører benyttes. Kravet om at nye løyvehavere skal ha drosjevirksomhet som hovedbeskjeftigelse (alder under 62 år, jfr. Pensjonsreformen) opprettholdes. b) Løyvehavere må kunne opprettholde løyvet om de flytter fra løyvedistriktet. Søknad om dette bør behandles svært liberalt så lenge drosjeeier selv bestyrer virksomheten sin. c) Det synes rimelig at sier du nei 1. gang du blir tildelt overgang når du står på overgangslisten, må du søke påny med normal oppsigelse til sentral regnet fra den dato du tildeles overgang (3 mnd) AD.4 Vi kjenner ikke til problematikken. Vi har lyst til å komme med følgende innspill til Samferdselsavdelingen at skolekjøringsfordelingen mellom sentralene har fungert godt ved tildeling til sentraler med kapasitet. Lik praksis bør gjennomføres ved neste utlysning. I den grad Samferdselsavdelingen kan påvirke Helse Bergen bør de gis innspill om å tildele helsekjøringskontrakten i Bergen fra på samme måte ved geografisk tildeling. Da utnyttes den totale bilparken bedre på dagtid. Med vennlig hilsen Tor-Anders Hauge /s/ Leder '7 Jr ^Otto Rognvikj Sekretær

97 Hordaland fylkeskommune Samferdselsseksjonen Postboks Bergen Taxi 1 AS - Janaflaten Godvik Org.nr: Telefon: Telefax : E-post : - Høring, drosjeevaluering Hordaland 2012 God dag. Det vises til brev av og ønske om høring evaluering av drosjevirksomhet Det er positivt at Hordaland fylkeskommune er årvåken for de innspill som rapporteres fortløpende gjennom året. Sakene som er satt på agenda stemmer overens med hva Taxi 1 oppfatter er situasjonen i Bergen, med noen unntak. Taxi 1 vil komme med følgende innspill. Sak 1. Taxi 1 har fått tilslutning av noen flere løyvehavere gjennom 2012, men sentralen har et ønske om ikke å vokse for hurtig. En ukontrollert vekst vil etter vårt syn gå på bekostning av kvaliteten i opplæring og derved kvaliteten på produktet kunden blir levert. Momentet som HFK bringer på banen vedrørende manglende kompetanse og kjennskap er blant årsakene som gjør at Taxi 1 ser seg nødt til å bruke lenger tid på opplæring og kursing enn hva som er optimalt. Derved vil også veksthastigheten for selskapet bli redusert. Dette er en av flere årsaker til at Taxi 1 har satt et tak på 85 løyver som kan være knyttet til sentralen i dag. Til tross for forsinkelsen vil Taxi 1 for 2012 kunne rapportere en vekstøkning i antall utførte oppdrag på ca. 100 % i forhold til Tilstrømningen av nye kunder kan tilskrives at flere og flere kunder verdsetter servicegraden, kvaliteten og påliteligheten som tilbys i Taxi 1. I tillegg organiserer sentralen kjøreplaner godt og drifter på en effektiv og formålstjenlig måte. Til tross for at Taxi 1 i 2012 opplever en positiv utvikling kan det etter vårt syn være riktig at det utenom trafikktopper er mangel på oppdrag, noe som gir unødig lang stå tid for hver enkelt sjåfør. I andre deler av landet er det dokumentert at overetablering av antall drosjeløyver over tid medfører meget uheldige ringvirkninger for næringen og for kundene. Forslaget som er fremmet, om ikke å lyse ut innleverte reserveløyvene, synes som en hensiktsmessig måte å justere dagens maksimaltall på. En reduksjon av antall reserveløyver er også det tiltaket som gir minst negative utsalg i hver enkelt sentral sin driftsinntekt. Taxi 1 er av den grunn meget positiv til at det maksimale løyvetallet i Bergen for 2012/2013 kanskje bør reduseres noe og en reduksjon i antall løyver på vil ikke gi utslag jf. dagens faktiske situasjon. Evalueringen frem til 2014 vil belyse om maksimaltallet med i overkant av 700 løyver, dekker behovet i Bergen på en god måte. Det forutsettes at en sentrals maksimaltall ikke endres jf. dagens regelverk. Sak 2. For Taxi 1 sin del er det ikke mottatt avviksrapportering vedrørende overskridelser av maksimal kjøretid for reserveløyvene

Nipekyrkja. Omklassifisering til kommunal veg. Bygning 0 Kraftstasjon > Vegbom N NIPELIA 1. 1 500 meter GEODATASEKSJONEN SARLAR 23.

Nipekyrkja. Omklassifisering til kommunal veg. Bygning 0 Kraftstasjon > Vegbom N NIPELIA 1. 1 500 meter GEODATASEKSJONEN SARLAR 23. Nipekyrkja NIPELIA 1 0 Omklassifisering til kommunal veg Europaveg Kommunal veg Bygning 0 Kraftstasjon > Vegbom N 250 A 1 500 meter GEODATASEKSJONEN SARLAR 23.11,2011 2 3 SEP! 2011 KOMMUNE Statens vegve-

Detaljer

statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Roald Gulbrandsøy -55516342

statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Roald Gulbrandsøy -55516342 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga postboks 7300 5020 BERGEN statens vegvesen Saknr.^^-^pj^/i" Dok.nr.^ 1 8 OKT 2012 Arkivn. 553 Saksli ^^^^g) Eksp, U.olT. Behandlende

Detaljer

DROSJELØYVE MED SÆRSKILTE MILJØKRAV

DROSJELØYVE MED SÆRSKILTE MILJØKRAV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201203743-17 Arkivnr. 832 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 26.11.2012 06.12.2012 DROSJELØYVE MED SÆRSKILTE MILJØKRAV

Detaljer

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3

ANSKAFFING AV BYBANEVOGNER OG FORLENGING AV EKSISTERANDE VOGNER - BYGGETRINN 3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000943-25 Arkivnr. 831 Saksh. Vedvik, Anne Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 05.06.2013 10.06.2013 11.06.2013-12.06.2013

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode

Bompengepakken Stord vestside - søknad om forlenga innkrevingsperiode SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11966-7 Saksbehandlar: Bjørn Inge Midtgård Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 13.05.2014 Fylkesutvalet 20.05.2014 Fylkestinget 11.06.2014

Detaljer

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN

SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO OM RUTELØYVE FOR STREKNINGA BERGEN SENTRUM - BERGEN LUFTHAVN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201110927-3 Arkivnr. 831 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.11.2011 28.11.2011 SØKNAD FRÅ XPRESSBUSS.NO

Detaljer

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE

SØKNAD OM OPPRETTING AV NY DROSJESENTRAL I BERGEN KØYREOMRÅDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201102285-3 Arkivnr. 832 Saksh. Ådlandsvik, Lise Saksgang Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Møtedato 23.06.2011 14.06.2011 SØKNAD OM OPPRETTING AV NY

Detaljer

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012

FYLKESVEGAR - PLAN- OG BYGGEPROGRAM FOR 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201200095-2 Arkivnr. 8 Saksh. Støle, Øivind Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2012 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

MØTEBOK Samferdselsutvalet Dato: Kl.: Stad: Saknr.: MØTELEIAR DESSE MØTTE FORFALL DESSUTAN MØTTE ORIENTERINGAR

MØTEBOK Samferdselsutvalet Dato: Kl.: Stad: Saknr.: MØTELEIAR DESSE MØTTE FORFALL DESSUTAN MØTTE ORIENTERINGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Samferdselsutvalet Dato: 07. oktober 2009 Kl.: 10.30 14.15 Stad: Bergen lufthavn, Flesland Saknr.: 69/09-70/09 MØTELEIAR Bahus, Gustav (FRP) DESSE MØTTE Hansen, Jette Lunemann

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP

HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT OM REGIONALE BOMPENGESELSKAP HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201210399-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.1.2013 31.1.2013 HØYRINGSUTTALE - TIL RAPPORT

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12

Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkeseldrerådet i Hordaland Dato: 24. januar 2012 Kl.: 09.30-13.30 Stad: Fylkeshuset Bergen Møterom Nordhordland 4. et. Saknr.: 1/12-5/12 MØTELEIAR Sigmund Olsnes DESSE

Detaljer

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM

SØKNAD OM RUTELØYVE FOR SIGHTSEEINGBUSS I BERGEN SENTRUM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200811709-6 Arkivnr. 8323 Saksh. Rødseth, Tor Harald Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 01.04.2009 22.04.2009-23.04.2009 SØKNAD OM

Detaljer

SAMFERDSELSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 09.04.2014 Fylkesutvalet 23.04.2014

SAMFERDSELSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 09.04.2014 Fylkesutvalet 23.04.2014 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/11298-9 Saksbehandlar: Tor Harald Rødseth Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 09.04.2014 Fylkesutvalet 23.04.2014 Søknad frå Tide Buss AS om

Detaljer

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn

Kollektivterminalanlegg på Nonneseter - kjøp av bygningsmasse og feste av grunn ØKONOMIAVDELINGA Arkivnr: 2015/3373-1 Saksbehandlar: Helge Haavardtun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2015 Fylkestinget 09.06.2015 Kollektivterminalanlegg på Nonneseter

Detaljer

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring

, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. statens vegvesen. E39 Nordre innfartsåre i Bergen - forsøk med sambruksfelt - høyring HORDALAND FYLKESKOMMUNEI Sjå adresseliste statens vegvesen Saknr./^^/;//^Dok.nr. /, t fl DES. 2009 I Arkivnr. /// Saksh. I Eksp. i U-off. Behandlande eining: Region vest Sakshandsamar/innvalsnr: Erling

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET Sak 1/10 Utval: PERSONALUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 08.02.2010 Tid: Kl 18.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/10 10/29 POLITISK KVARTER - PERSONALUTVALET 2/10

Detaljer

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534

Statens vegvesen. Sakshandsamar/lnnvalsnr Per Sttffen Mybrcn -55516534 30/03 '05 15:17 FAX STATEN;* VEGVESEN VEGKONT 57 65 59 36 @]002 HORDALAND FYLKESKOMMUNE! Fylkesrådmannen i Hordaland Postboks 7900 5020 BERGEN Eksp. U.off. 3 O MARS 2005 Saksh. Behandlende eining: Region

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN

VOSSAPAKKO UTVIDING AV BOMPENGESØKNAD RV 13 JOBERGTUNNELEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201002107-21 Arkivnr. 811 Saksh. Utne, Bente Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 18. 09.2013 25.09.2013 15.10.2013 VOSSAPAKKO

Detaljer

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR

INNFARTSPARKERING I BERGENSOMRÅDET FYLKESKOMMUNEN SITT INVESTERING- OG DRIFTSANSVAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200706630-21 Arkivnr. 8211 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.09.2009 23.09.2009 INNFARTSPARKERING I

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR

HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201202564-2 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012 HØYRING OM NYE IT-STANDARDAR FOR OFFENTLEG SEKTOR SAMANDRAG

Detaljer

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015

FYLKESVEGPLANEN 2006-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200506709-20 Arkivnr. 812.T07 Saksh. Aarethun, Thorbjørn Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 15.02.2006 22.02.2006-23.02.2006

Detaljer

MØTEBOK. Samferdselsutvalet. Westland Hotel Lindås. Kl.: 17.30-18.10 09.00-10.45. Dato: 03. mai 2011 04. mai 2011. Stad: Saknr.: 24/11-27/11 MØTELEIAR

MØTEBOK. Samferdselsutvalet. Westland Hotel Lindås. Kl.: 17.30-18.10 09.00-10.45. Dato: 03. mai 2011 04. mai 2011. Stad: Saknr.: 24/11-27/11 MØTELEIAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Samferdselsutvalet Dato: 03. mai 2011 04. mai 2011 Kl.: 17.30-18.10 09.00-10.45 Stad: Westland Hotel Lindås Saknr.: 24/11-27/11 MØTELEIAR Bahus, Gustav (FRP) DESSE MØTTE

Detaljer

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sakliste: Saknr. Sak 29/13 Godkjenning av innkalling og sakliste Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.9.2013 Kl.: 12.00 13.15 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 29/13 35/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Jens Arne Stautland (Krf) Peggy

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

ØYGARDEN KOMMUNE SAKSPAPIR

ØYGARDEN KOMMUNE SAKSPAPIR ØYGARDEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG R.f. Styre, råd, utval m.v. Møtedato Saksnr KTEK Komité for Teknikk 20.02.2012 013/12 FS Formannskapet 22.02.2012 018/12 KS Kommunestyret 28.03.2012 017/12 Arkiv: K2-Q13

Detaljer

EIDFJORD KOMMUNE Arkiv: K1-, K2-L00. Godkjenning av sti- og løypeplan for Sysendalen. Arkivsak ID: 11/872-24 Journalpost ID: 13/2948 Saksh.

EIDFJORD KOMMUNE Arkiv: K1-, K2-L00. Godkjenning av sti- og løypeplan for Sysendalen. Arkivsak ID: 11/872-24 Journalpost ID: 13/2948 Saksh. EIDFJORD KOMMUNE Arkiv: K1-, K2-L00 Arkivsak ID: 11/872-24 Journalpost ID: 13/2948 Saksh.: Gunnar Elnan Dato: 23.08.2013 SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksh. Eidfjord formannskap 02.09.2013

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP AV TOMT 230 OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 15.03.2005 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0038/05 04/01566 SØKNAD OM KJØP

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201000250-7 Arkivnr. 810 Saksh. Øivind Støle Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 08.06.2010 16.06.2010 SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks. Bergen 15. okt. 2008

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks. Bergen 15. okt. 2008 Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks 55 23 99 42 55 23 99 49 Bergen 15. okt. 2008 Hordaland fylkesting sitt møte i Bergen 15. oktober 2008:

Detaljer

RADIOSAMBAND I TUNNELAR I HORDALAND

RADIOSAMBAND I TUNNELAR I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200906373-6 Arkivnr. 814 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.04.2010 22.04.2010 RADIOSAMBAND I TUNNELAR I

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004.

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vår ref. Dykkar ref. Dato: 03/1009-1/N-244//AGNH 23.07.2003 Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vedlagt ligg søknadsskjema for treningstid ved Øystese Idrettshall for hausten 2003

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Telemark fylkeskommune

Telemark fylkeskommune Vår ref. 13/111-2 033 /BOSL Medlemmar og varamedlemmar Dato 15.02.2013 Telemark fylkeskommune - Det vert med dette kalla inn til møte i : Dato: 27.02.2013 MERK DATO! Tid: 10:00-15:00 Stad: Fylkeshuset

Detaljer

Utval: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Fylkesutvalsalen, 3. etg, Fylkeshuset Dato: 07.09.2015 Tidspunkt: 09:30-12:15

Utval: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Fylkesutvalsalen, 3. etg, Fylkeshuset Dato: 07.09.2015 Tidspunkt: 09:30-12:15 Møteprotokoll Utval: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Fylkesutvalsalen, 3. etg, Fylkeshuset Dato: 07.09.2015 Tidspunkt: 09:30-12:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon

Detaljer

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN.

NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND MED REGULERINGSPLAN. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201002106-7 Arkivnr. 171 Saksh. Haavardtun, Helge Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 NY SKULE I ÅSANE. UTBYGGINGSAVTALE I SAMBAND

Detaljer

Onsdag 12.06.13 kl. 14.00. i kommunestyresalen

Onsdag 12.06.13 kl. 14.00. i kommunestyresalen SAMNANGER KOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Kontrollutvalet Bergen, 4. juni 2013 Innkalling til ekstra møte i kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til ekstra møte i kontrollutvalet Onsdag

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland

Kjøp av bussanlegg i Nordhordland EIGEDOMSAVDELINGA Arkivnr: 2015/791-25 Saksbehandlar: Guro Klyve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet 12.11.2014 Fylkesutvalet 18.11.2015 Fylkestinget 08.12.2015 Kjøp av bussanlegg

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 09.12.2013 Kl.: 12.00 14.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 36/13 43/13 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Jens Arne

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Pressemelding 15.10.2013

Pressemelding 15.10.2013 ORGANISASJONSAVDELINGA INFORMASJONSSEKSJONEN Pressemelding 15.10.2013 Hordaland fylkesutval sitt møte 15. oktober 2013 i Bergen: Garanterer for Askøypakken Hordaland fylkesting har samrøystes vedteke at

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

26/10 Godkjenning av protokoll frå møte 23.04.10 og telefonmøter 06.05.10 og 19.05.10

26/10 Godkjenning av protokoll frå møte 23.04.10 og telefonmøter 06.05.10 og 19.05.10 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.09.10 Kl.: 10.00 12.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 25/10 31/10 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE John Martin Dale (T) FORFALL Britt

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012

HØYRINGSUTTALE - STATENS VEGVESEN SITT FRAMLEGG TIL STATSBUDSJETTET 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201105851-2 Arkivnr. 810 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.06.2011 23.06.2011 HØYRINGSUTTALE - STATENS

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORVALTNINGSSTYRE Møtestad: Rådhuset, møteromet Skorpo Møtedato: 08.02.2007 Tid: 13.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 83/07 06/1497

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll FORMANNSKAPET

Austevoll kommune. Møteprotokoll FORMANNSKAPET Austevoll kommune Møteprotokoll FORMANNSKAPET Møtedato: 29.08.2011 Møtetid: Kl. 14:00 Møtestad: Stangeland gjestegård, Stolmen Saksnr.: 077/11-097/11 Følgjande medl. møtte: Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013

TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN SIN INFRASTRUKTUR 2010-2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201007745-19 Arkivnr. 831 Saksh. Iversen, Erlend Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.10.2011 13.10.2011 TILTAKSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

21.08.2012 28.08.2012

21.08.2012 28.08.2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201200217-6 Arkivnr. 644 Saksh. Skaar, Ronny/Haugland, Tone Stedal Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 21.08.2012 28.08.2012

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik

Vår ref. 2011/3538-7. Særutskrift - DS - 244/2 - deling av grunneigedom - Utåker - Egil Heimvik Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2011/2754 Løpenr.: 15778/2014 Arkivkode: 88/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 15.10.2014 14/114 Sakshandsamar: Lotte Næss Framlegg

Detaljer

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS

Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møteprotokoll Styremøte Lærdal Næringsutvikling AS Møte nr: 2014-08 Tid: 22. september 2014 kl. 15.00 18.30 Stad: Lærdal, møterom 2. etasje KIWI-bygget Til stades Rolf Jerving (Styreleiar) Jarle Molde

Detaljer

2015/396-7. Høyring - "Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet"

2015/396-7. Høyring - Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Avgjerd av: Saksh.: Bjørn Vik Arkiv: N-504 Objekt: Arkivsaknr 07/634 Oppstart

Detaljer

8 2015022744-9 06032015 Utsettklagefrist - Ref. 2015/022744-002 Statens ve vesen

8 2015022744-9 06032015 Utsettklagefrist - Ref. 2015/022744-002 Statens ve vesen Statens vegvesen Hordalandfylkeskommune /samferdselsavd. Postboks7900 5020BERGEN Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Per Steinar Nedkvitne

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan og miljøgruppa SÆRUTSKRIFT Arkivsak 200706479 Arkivnr. 712 Sakshandsamar Morvik, Hild Kristin I Saksgang Motedato Fylkesutvalet 20.09.07 Saknr.

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 09/1162 Arkiv: L12 PROTOKOLL: REGULERINGSPLAN

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus. Eli Bergsvik, Kristian Johannessen, Gro Heidi Skoge,

Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus. Eli Bergsvik, Kristian Johannessen, Gro Heidi Skoge, MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet i Fjell kommune Dato 12.5.2015 kl. 14:00-16:00 Stad: Fjell Rådhus Møteleiar: Jan Bratland Medlem som møtte: Forfall: Frå revisjonen: Frå administrasjonen: Steinar Nesse Eli

Detaljer

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116

Melding om vedtak. 1. gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn og høyring for detaljregulering Hovden Appartement gnr/bnr 1/113 & 1/116 Bykle kommune Rådmannsstaben SPISS Arkitektur & Plan AS Postboks 151 4662 KRISTIANSAND S Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2014/616-18 Hanne Heieraas Evju, 37938500 L12 23.04.2015

Detaljer