uristkontakt Putt paragrafer i reagensrør! Behov for mer juridisk forskning: 40 ÅR ETTER JFK SAKEN FORTSATT ÅPEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "uristkontakt Putt paragrafer i reagensrør! Behov for mer juridisk forskning: 40 ÅR ETTER JFK SAKEN FORTSATT ÅPEN"

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Behov for mer juridisk forskning: Putt paragrafer i reagensrør! Slipp fangene fri: Samfunnsstraff mer intelligent? Kvinnesjefer og mannesjefer: Mangfold gir sterkest ledelse 40 ÅR ETTER JFK SAKEN FORTSATT ÅPEN

2 Foto: Ole Musken Frig jør deg fra tidkrevende bagateller: Kjøp ferdigfrankerte konvolutter med din logo på posten.no

3 Juristkontakt 8/ Reagensrør Nasjonen trenger mer juridisk forskning, mener dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo. Det ville gi bedre lovgivning, mener justisministeren. Frittgående «Greven» er atter bak lås og slå, men debatten om åpnere soningsformer raser videre. Justisministeren vil være hard, men intelligent. Leder: Synlighet Juridiske fag under lupen: Det forskes ikke nok på jus her i landet Siden sist Alternativ soning: Slipp fangene fri? Ulike fagmiljøer med felles mål: Møteplass for meklere Ville skape noe selv: Jurist og gründer Sivilombudsmannen: Plassering på sikkerhetscelle Cocktail Et mangfold av kvinnelige og mannlige lederegenskaper vil gi det beste lederskap, mener Eli Randgaard, ansvarlig for ledelse og innovasjon ved Kvinneuniversitetet. Står på Flytteprosessen for de statlige tilsynene er i gang, men de ansattes rettigheter er på langt nær sikret. De tillitsvalgte sloss videre. Ledelse i kvinneperspektiv: Vil ha større mangfold i lederskap Sluttsalg fra Juristforbundet Forlag Meninger Advokat/faglig leder Arne Meidell: Eierskifteforsikring er vi så ille? Advokat Pål S. Jensen: Advokater og salærer Politimester Håvard Fjærli: Politireformen vil styrke kriminalitetsbekjempelsen og rettssikkerheten Thor-Erik Johansen: Om å bli innklaget av Advokatforeningens hovedstyre Pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen: Advokatsalærene Advokat (H) Anne Stine Eger Mollestad: Bråtanedommen «rekorderstatning» Klart svar Oppsigelsesfrister Kvalifikasjonsprinsippet Lønnsutvikling under fødselspermisjon 56 Kennedy Mytene rundt mordet på den amerikanske presidenten 23. november 1963 lever. Og ble egentlig forbrytelsen oppklart? Hva skjer? Arbeidsplassen deres forsvinner: I krigen for de ansattes rettigheter Jurister Kvinner i advokatbransjen: Slått av danskene igjen 40 år etter mordet på JFK: Bevisene og saken avsluttet?

4 Håvard Wiker og Knut Ro Konkursloven kommentarutgave Konkursloven inneholder bestemmelser om vilkårene for å åpne konkurs. Videre gir loven anvisning på hvordan gjeldsforhandlinger og konkurs skal gjennomføres. Forfatterne, som er blant våre fremste eksperter innen konkursrett, gir i denne kommentarutgaven fyldige kommentarer til hver enkelt bestemmelse i loven. De har også utarbeidet en oversikt til hver bestemmelse, hvor det gis henvisninger til relevante forarbeider, rettsavgjørelser og teori. NY BOK I KOMMENTARSERIEN TIL UNIVERSITETSFORLAGET Boken tar først og fremst sikte på å være et hjelpemiddel i den praktiske behandlingen av gjeldsforhandlinger og konkurssaker. Kommentarutgaven er skrevet for dommere, advokater, og andre rådgivere som har behov for et oppslagsverk i arbeidet med slike saker. Også andre som har behov for innsikt i hvordan loven skal tolkes vil ha nytte av boken. Håvard Wiker og Knut Ro er begge partnere i Ro Sommernes advokatfirma DA. Kr 599,- Kommentarutgaver 2003 Universitetsforlagets kommentarserie omfatter nærmere 50 utgivelser og er skrevet av de fremste ekspertene på sine fagområder. I 2003 er det kommet fire nye utgivelser i serien: Arbeidsmiljøloven 8. utg., Markedsføringsloven 7. utg., Straffeloven del 1, 2. utg. og Konkursloven. Bøkene kan bestilles i alle fagbokhandlere eller direkte fra forlaget. Kr 599,- Kr 399,- Kr 819,- Bestill på Tlf.: Faks: e-post:

5 LEDEREN Synlighet Synlighet er et nøkkelord for den moderne profesjonsforeningen som Norges Juristforbund ønsker å være. Folk flest bør vite hva våre medlemmer jobber med, hvorfor jobbene er viktige og hvordan samfunnet i siste instans er avhengig av at disse funksjonene utøves med stor grad av integritet. Yrkesfaglig synlighet er en forutsetning for et effektivt lønns- og interessearbeid, men for mange av våre medlemmer er det også et mål i seg selv. Fag, identitet, selvfølelse og synlighet henger sammen. Tidligere laugs- og standsforeninger prioriterte indre liv og oppfattet lukkede faglige diskusjoner som essensen av det man skulle engasjere seg i. Dette er ikke nok i dag, og medlemmene selv er de første til å si ifra. De siste medlemsundersøkelsene er entydige på dette punktet. Medlemmene ønsker et aktivt, utadvendt og synlig forbund som deltar i samfunnsdebatten, og som gjennom dette bidrar til å synliggjøre og markedsføre juristenes betydning. Nytt prinsipprogram for Norges Juristforbund skal vedtas på forbundets representantskapsmøte i februar Programmet skal bl.a. bidra til å profilere og markere Norges Juristforbund i retts- og samfunnspolitiske diskusjoner. Forbundet må få frem det som er felles og det som binder sammen. Som overordnet paraply for en rekke juridiske profesjonsgrupper er det enkelte temaer som naturlig nok må håndteres av medlemsforeningene. Men det er mye å ta tak i for overbygningen, og det dreier seg om å definere sakene. Norges Juristforbund satser på profilerende konferanser og debattmøter. NJ-Forum er etablert som en åpent og fri arena for meningsutveksling og diskusjon av retts- og samfunnspolitiske temaer. For forbundet er det viktig å være vertskap for slike debatter og gjennom dette vise mangfoldet i juristenes retts- og samfunnspolitiske engasjement. Samtidig har flere av seksjonene egne arrangementer av tilsvarende type. I noen grad har det vært en skjev distriktsvis profil i dette tilbudet, men trenden er i ferd med å snu. Det siste er et mål i seg selv. Utgangspunktet for juristene og Norges Juristforbund er det beste. Folk flest kommer stadig i berøring med jussens verden, og interessen er upåklagelig. Dette enten det dreier seg om tabloidiserte straffesaker med pikant innhold eller et mer jordnært skifteoppgjør, behovet for ny samboerkontrakt eller en bygningstillatelse. Vi lever i et gjennomregulert og regelstyrt samfunn, noe ikke minst den siste maktutredningen har pekt på. Juristene har en sentral plass. Vissheten om dette, og ansvaret som følger med, tilsier at vi både får og bør få fokus rettet mot oss. Oppmerksomheten må forvaltes på best mulig måte. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 27. oktober 2003 Forsidefoto: Fotograf Ørnelund. Takk til Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

6 Juridiske fag under lupen: Det forskes ikke nok på jus her i landet Det juridiske laboratorium må bli større. Flere jurister må få på seg forskerfrakken. Universitetsmiljøet i Norge ser nemlig store ugjorte oppgaver innen juridisk forskning. Ikke minst på nye områder. Jurister er påfallende lite representert i forskningsmiljøet, sier dekanus Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet i Oslo. Av Ole-Martin Gangnes Jus som fag skiller seg fra andre fag ved at grensen mellom forskningen og anvendt jus er flytende. Det tette forholdet mellom teoretikere og praktikere gjør forskning bare enda viktigere, mener professor Knut Kaasen (foto: Ole- Martin Gangnes) 5 ml menneskerettigheter blandes med en omstridt norsk dom i et reagensrør. Det hele varmes opp til kokepunktet. Studer virkningen. 14 g EU-rett røres ut i en oppløsning av norsk grunnlov og flytende eldre lovgivning. Studer og analyser røyken som stiger opp. Husk vernebriller og hansker. Juristene setter fokus på viktigheten av juridisk forskning. Dekanus Knut Kaasen er ikke i tvil. Nasjonen trenger dette, sier han. Men generelt synes de juridiske forskningsmiljøene i Norge at de øvrige forskningsmiljøene vet for lite om hva jussen kan bidra med, også i generell samfunnsforskning. Jus er et fag for seg selv, men også en medspiller for andre fag, mener Kaasen. Han understreker dessuten et annet poeng han mener gjør den juridiske forskningen sentral. Jus som fag skiller seg fra andre fag ved at grensen mellom forskningen og anvendt jus er flytende. Det tette forholdet mellom teoretikere og praktikere gjør forskningen bare enda viktigere. Han ønsker økt forskning på flere fronter. Noen forsker på det store bildet, andre på det lille. Det er behov for begge deler, men vi trenger en overordnet forskningsstrategi. Den har tidligere vært veldig individualistisk, sier Kaasen. Udekkede behov Han trekker frem flere nye felt der forskningsbehovet er stort. Se på menneskerettighetslovgivning og EØS-lovgivning. Her er det to felt som ikke springer ut av de «gode gamle» tenkninger. Det dreier seg om normbaserte systemer som er laget utenfor vårt eget system. Vi er likevel nødt til å forholde oss til det, sier han. Dette regelverket stiller andre krav enn den tradisjonelle juridiske forskningen. Man har gjerne forsket på områder der det finnes klare lover og domspraksis. Ofte fører det til at forskningen blir hengende etter praksis. Men når jusen får et normativt utgangspunkt, kommer helt andre muligheter for å være med å påvirke inn i bildet. De nye regelsystemene utenfra krever at vi klarer å sette dem inn i vår sammenheng, for å få dem til å virke i vårt system. Her er det et enormt forskningsfelt, sier Kaasen. Et annet eksempel er familieretten. Som kjent har 68-generasjonen laget et voldsomt styr her. Det er en samfunnsutvikling som har ført til at vi må se på hvilke normer som skal gjelde. Hvordan gjør man det med arv osv? spør han. Kaasen mener det er et vidt spekter av områder der det er mangelfullt forsket. 6 Juristkontakt

7 Norges forskningsråd: Deler ut fire milliarder i året Det juridiske forskningsmiljøet vil ha en større andel av den potten Forskningrådet forvalter. I dag er andelen som går til juridisk forskning svært lav, i følge Universitetet i Oslo. Norges forskningsråd er svært sentrale når det gjelder hva det forskes på i Norge. Organisasjonen er myndighetenes fremste rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og forvalter nær fire milliarder kroner i året. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende og Justisdepartementet må på banen for å styrke den juridiske forskningen, mener dekanus Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet i Oslo (foto: Fotograf Ørnelund). anvendt forskning innenfor alle fagområder. De juridiske fakultetene har bedt Justisdepartementet klargjøre forskningsbehovet for jus. Årsaken er at de ønsker en bedre basis og ryggdekning for søknader til Forskningsrådet. Juristkontakt

8 Fikk penger til prosjekt Jusprofessorene Ulf Stridbeck og Jon T. Johnsen har fått fire millioner kroner fra Forskningsrådet. Pengene skal brukes til å forske på hvitvasking i Norge. Blant jurister generelt har det nok ikke vært kultur for å søke om eksterne midler. Men det finnes også en del unntak. Det hele har vært litt individuelt og spredt, sier Ulf Stridbeck. Nå skal han bruke de neste trefire årene på å forske på hvitvasking av penger. Stridbeck og Johnsen skal først og fremst finne ut om dagens lovgiving er god nok og om kontrollmekanismene fungerer. De skal også se på påtalemaktens metoder mot hvitvasking og korrupsjon i forhold til personvern og menneskerettigheter. Johnsen og Stridbeck er tilknyttet Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Vi holder på med å skaffe personer til prosjektet i disse dager og skal bygge opp et kompetansemiljø. Jeg opplever ikke at det er vanskelig å rekruttere. Temaet er jo også veldig i vinden om dagen, sier Stridbeck. Den ene siden av saken er alt det nye. Den andre er det jeg vil kalle generelt vedlikehold. Jus er ikke statisk, og vi har et ansvar for å utvikle og vedlikeholde jusfaget. Billig moro Kaasen mener det må settes inn et langt sterkere trykk på forskning enn i dag. Det er ikke minst et økonomisk spørsmål. «Fakultetet trenger økt ekstern finansiering av forskning. Bidragene fra Norges forskningsråd og fra departementene til juridisk forskning er svært lave. Dette forholdet kritiseres i en internasjonale evaluering», heter det i en rapport utarbeidet av Universitetet i Oslo tidligere i år. Forskningsrådet blir nok viktigere og viktigere som finansieringskilde for forskning. Men i dag er vi ikke synlige nok som et samfunnsmessig viktig forskningsfelt, sier Kaasen. Han peker på at juridisk forskning er billig i forhold til det man forbinder med en del annen forskning. Her trengs det ikke kostbare laboratorier og masse utstyr. Sånn sett er det billig moro, smiler han. Kaasen mener de tre juridiske fakultetene har et ansvar. Det er åpenbart at det er fakultetene på universitetene som har et ansvar for både å bedrive helt ny forskning og vedlikeholde og utvikle eldre felt. Men vi må ha hjelpere, understreker han. En av hjelperne må etter hans syn være Justisdepartementet. Usynlige forskere Det er tre årsaker til dette. For det første bør departementet definere en forskningspolitikk. De må finne ut hva de vil med juridisk forskning her i landet. Både de og vi må tenke mer prinsipielt i forhold til dette. Men det må for all del ikke gå utover den frie forskningen. For det andre må departementet forholde seg mer konkret til fakultetene. Det bør være en utveksling mellom universitetene og departementet i de sakene hvor vi har felles forskningsinteresser. Det kan f.eks. dreie seg om forskjellige utredninger, sier Kaasen. Til sist tror han departementet er viktig i forholdet til Forskningsrådet. Vi må ut i verden for å skaffe penger, og da blir forholdet mellom departementet og Forskningsrådet viktig for forskningen. For at juridisk forskning skal bli synlig, må også departementet signalisere at nasjonen trenger dette, sier han. Kaasen merker at synligheten ikke er stor i dag. Vi må bli mer synlige i et miljø der jurister er representert i påfallende liten grad. Større interesse Spørsmålet er bare om juristene er villige til å bruke tid på å forske. Det er klart at selve studiet er preget av at vi skal produsere jurister. Det er jo en av oppgavene våre og skal selvfølgelig prioriteres. Men vi må også gjenreise forskningen som en oppgave i sterkere grad. Jeg tror for øvrig at tendensen kan være i ferd med å snu. For fire, fem år siden var det ikke mange som søkte på stipendiatstillingene. Nå opplever vi opp mot tretti søkere på en stipendiatstilling, og over halvparten av dem er meget godt kvalifisert, forteller Kaasen. Men det er ikke for pengenes skyld de dyktigste bruker tiden på forskning. Kaasen selv hadde nok ikke brukt særlig mange minutter på å skaffe seg en langt bedre betalt jobb utenfor universitetet. Jeg hadde jo alternativer, men så friheten og muligheten til å styre over egen tid. Selv om en selv kanskje er den strengeste sjefen du kan ha. Men poenget er at det er veldig lystbetont, sier han. Kaasen tror også at verden har forandret seg i favør av mer forskning. Ikke minst kvinners fremtog har satt fokus på flere og andre verdier i jussen. Dessuten opplever vi også en internasjonal interesse for å forske i Norge, sier Kaasen. 8 Juristkontakt

9 Dørum vil samarbeide med fakultetene: Lover å sette forskning på dagsordenen Jus bør få mer appetitt på seg selv som fag, sier justisminister Odd Einar Dørum. Han mener juridisk forskning kan føre til juristdeltakelse i et større samfunnsperspektiv. Nå skal justisdepartementet på banen. Ambisjonsnivået er for lavt, sier Dørum om tilstanden for juridisk forskning her i landet. Jus er et fag som i dag har en av de minste forskningsposter av alle. Og det på et felt som danner grunnlag for regler som påvirker livet i både stort og smått. De som utøver faget, må markere stolthet på fagets vegne. Det gjelder både i møte og konkurranse med andre fag. Forslag til Forskningsrådet Han støtter Knut Kaasen og lover at justisdepartementet skal bidra til mer forskning. Men penger har han ikke. Jeg kommer ikke med pengeløfter her og nå. Justisdepartementet har ikke midler til å finansiere den forskningssatsingen som er nødvendig. Det første vi må gjøre er å synliggjøre betydningen av slik forskning. Ikke minst overfor Norges forskningsråd. Vi vil ta ansvar gjennom å beskrive forskningsbehovet, sier han til Juristkontakt. Tidligere i år møtte han representanter fra de juridiske fakultetene for utarbeide en strategi. Møtet kom i stand etter at fakultetene ba departementet klargjøre behovet. Vi skal nå i samarbeid med fakultetene utarbeide og fremme forslag om juridiske forskningsprogrammer for Forskningsrådet. Disse skal være knyttet til både vedlikehold av basisfag og til nye områder der vi trenger mer kompetanse, sier Dørum. Kultur og sivilisasjon God forskning kan danne grunnlag for bedre lovgivning. Justisministeren tar frem de store ordene når han skal beskrive hva forskning innenfor juridiske fag betyr. Vi snakker om et fag som har meget stor samfunnsmessig betydning. Jus former institusjoner og er sentralt i det som kan kalles sivilisasjonsbygging. Men i denne store debatten er juristene noe tilbaketrukket i dag, sier han. Han har tro på at forskningen kan forandre på dette. Vi må få frem hvilken betydning jus har for kultur og sivilisasjon. Juridisk forskning i dette perspektivet kan føre til at juristdeltakelsen i den offentlige debatten skjer i et større perspektiv. Dørum synes det må gis større mulighet til refleksjon rundt faget. Jussen må få større appetitt på selv utover den rene håndverksutdanningen. Forskningen rundt temaer som demokrati, rettsstat og rettspleie i en tid med internasjonalisering må gjenreises, sier han. Justisministeren peker på tre kjennetegn på juridisk forskning. Den beskriver, analyserer og/eller kritiserer rettstilstanden. Det er en type forskning der det er glidende overganger mellom grunnforskning og anvendt forskning, sier han. Mer treffsikker lovgivning Han ønsker seg mer forskning på både gamle og nyere områder. Vi trenger rent rettsdogmatisk forskning som kan bestå i å systematisere og rydde opp på et rettsområde. Resultatet av dette kan være både standardverk og byggesteiner for videre forskning. Vi trenger komparativ forskning som kan bestå av analyser og sammenlikning av rettsregler i Norge og andre stater. Det er forskning som gir økt kompetanse og muligheter for forbedringer, sier han. Dørum ønsker seg også juridisk forskning som analyserer hvilke faktiske virkninger forskjellige regler har eller vil ha. God juridisk forskning kan danne grunnlag for bedre lovgivning, hevder justisminister Odd Einar Dørum overfor Juristkontakt (foto: Ole-Martin Gangnes). Det er en type rettpolitisk forskning som krever mer enn rent rettsdogmatisk kunnskap. Den kan danne grunnlag for bedre og mer treffsikker lovgivning. Man kan på et empirisk grunnlag rydde vekk en del rettspolitisk uenighet, mener han. Forskning på metode er et annet aktuelt felt. Den kan være både normativ og deskriptiv. Det trengs forskning på ulike rettsanvendelser i Norge eller i internasjonale organer. Gammelt og nytt Dørum konkluderer at det er store udekkede områder. Jus er et både et praktisk håndverkfag og et teoretisk fag. Derfor må vi ha løpende forskning på både etablerte områder og på det nye som kommer. Vedlikehold av kompetanse innen grunnleggende privatrett, offentlig rett og strafferett er viktig. Samtidig er vi nødt til å ta inn over oss det som følger med internasjonaliseringen, sier han. Stikkord er internasjonale menneskerettigheter, EØS, WTO, internasjonal miljørett, internasjonal privatrett, internasjonal transport- og kommunikasjonsrett osv. Jeg ser det som departementets oppgave å peke på forskning som viktig. Da må vi fra vår side beskrive det som vi ser som sentral forskning. Vi skal ha et tett samarbeid med fakultetene for å synliggjøre betydningen av juridisk forskning, lover Dørum. Juristkontakt

10 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Fanger på dobøtte 300 fanger ved 11 norske fengsler blir nektet å gå på toalettet om natten. Dermed er de henvist til å gjøre sitt fornødne i en bøtte, skriver VG. Årsaken er dårlig bemanning på kveld og natt. Ved enkelte av fengslene er bøttene byttet ut med små, mobile tørrtoaletter som rekvireres etter behov. Det føles uverdig, og det er guffent. Mange mener vel at vi får som fortjent. Jeg har full forståelse for at fengselsstraffen skal være en frihetsberøvelse. Men at man samtidig skal frarøves muligheten til å gjøre sitt fornødne, har jeg ingen forståelse for, sier en innsatt ved Ålesund fengsel til VG. I Ålesund fengsel er åtte av 27 celler uten toalett. Vil avvikle odelsretten Leder av Odelslovutvalget, jusprofessor Thor Falkanger, mener odelsretten bør avvikles. Utvalget som i to år har vurdert odelsloven, er splittet i synet på om loven skal bort. Representanter fra bondeorganisasjonene er motstandere av å fjerne odelsloven. Landbruksminister Lars Sponheim sa i april i år at han mente odelsloven er en gammeldags måte å ordne overtagelsen av gårder på. Ikke bind studierenta Ikke bind studierenta nå, selv om tilbudet er på 4,9 prosent fra 1. oktober, sier leder i Akademikerne, Christl Kvam, i en pressemelding. Akademikerne mener den flytende renta i Lånekassen i tiden framover vil falle et godt stykke under fastrentetilbudet som nå tilbys. Vi mener det er større sjanse for at rentenivået i årene framover vil ligge lavt enn at det klatrer til gamle høyder, sier Kvam. Fortsatt lang kø for å få dom Tingretten og lagmannsretten klarer fortsatt ikke å overholde fristen på maksimalt tre og seks måneders behandlingstid for henholdsvis straffesaker og sivilsaker. Antallet nye saker som kommer inn, øker også, viser Domstolsadministrasjonens tall for første halvår. Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Vi ser at restansene vokser i takt med saksmengden. Domstolene har en stor utfordring i å innfri de kravene Stortinget stiller til tiden det skal ta før en sak kommer inn og til dom foreligger, sier avdelingsdirektør Gjermund Rønning ved økonomi- og eiendomsenheten i Domstolsadministrasjonen til Nationen. Liten risiko ved prissamarbeid Risikoen for å bli dømt for prissamarbeid er nokså liten. Det mener, i følge Bergens Tidende, leder av etterforskningsavdelingen i Konkurransetilsynet, Cecilie Wetlesen Borge. Det er en maksimumsstraff på seks år for brudd på konkurranseloven, men i Norge har ingen måttet sone fengselsstraff for brudd på denne loven. Wetlesen Borge tror at løfter om lavere straff for dem som melder fra og samarbeider om å oppklare slikt samarbeid, vil virke effektivt. Både USA og EU har innbakt slike muligheter for amnesti i sitt lovverk. I forslaget til ny konkurranselov her hjemme foreslås det samme. Juletreff for jurister i Bodø Bodø Juristforum følger opp sin årlige tradisjon og inviterer alle medlemmer av Norges Juristforbund til juletreff på Nordland Kultursenter i Bodø lørdag 6. desember 2003 kl Det blir julemiddag og godt drikke og desserter og kaker og mer til for bare kr 300. Påmelding innen 24. november til Jens-Kristian Hansen, tlf eller e-post Vil kvalitetssikre sakkyndige Rettspsykiater Michael Setsaas foreslår at erklæringer fra sakkyndige i omsorgssaker må godkjennes av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). I sivile saker eksisterer det i dag ingen kvalitetssikring av erklæringer fra sakkyndige. I barnefordelings- og omsorgssaker engasjerer gjerne en av partene, eller begge, en sakkyndig, som oftest en psykolog, som legger frem sin erklæring og råd for domstolen, eller fylkesnemnda, men uten at noen kontrollerer at arbeidet holder mål. En slik praksis åpner for mistenkeliggjøring og uverdige diskusjoner i retten mellom flere sakkyndige. Slikt er ikke egnet til å opplyse retten eller nemnden, sier Setsaas til Aftenposten. Tvister om trær Verdens Naturfond (WWF) foreslår at det etableres et permanent organ som kan avgjøre tvistesaker mellom miljøorganisasjonene og skognæringen når det gjelder miljøhensyn i skogbruket. Organisasjonen ønsker et råd eller styre som kan vedlikeholde og tolke de til enhver tid gjeldende standardene og avgjøre tvister. Norges Skogeierforbund sier i følge Nationen at skogeierne vil være åpne for å diskutere forslagene. 10 Juristkontakt

11 Behov for juridisk hjelp Fylkesmannen i Nordland påpekte tidligere i år flere kritikkverdige forhold innenfor barnevernet i Bodø. Nå jobber kommunen med å rydde opp, blant annet ved å ansette en juridisk sakkyndig i barnevernstjenesten. Denne stillingen vil nå bli utlyst, og en slik funksjon vil helt klart kunne bistå våre saksbehandlere i vurderingen av juridiske spørsmål, sier kommunaldirektør Jann Aakre til Avisa Nordland. Ikke-røykere krever mer ferie To ikke-røykere ansatt i Nordland fylkeskommune har søkt om én ekstra ferieuke som kompensasjon for at de har færre pauser i arbeidstiden enn røykere, melder NRK. De to mener at det skaper stor irritasjon at røykere tar pause en gang i timen, mens ikke-røykerne kun får 20 minutters matpause. LO-leder Gerd-Liv Valla er ikke enig og mener at flere goder til ikke-røykere vil ødelegge arbeidsmiljøet. Forsikringskrangel i lunsjen En anleggsarbeider som kastet fra seg en sigarettsneip i gresset under lunsjen, forårsaket at over to millioner bier ble flammenes rov. Nå fortviler birøkter Alf Christian Oddane i Egersund, skriver VG. Forsikringsselskapet til entreprenøren, Vesta, nekter nemlig å utbetale erstatning fordi arbeideren ikke hadde betalt lunsjpause. De mener derfor han startet brannen på sin egen fritid. Men heller ikke mannens private ansvarsforsikrer, SpareBank1, vil dekke skadene fordi de mener pausen må regnes som arbeidstid. De mener røykingen må regnes som arbeidstid, fordi det ikke var noe lunsjrom der arbeiderne holdt på. Kritikk mot streng asylpolitikk Østerriksk høyesterett mener at landets myndigheter bryter grunnloven når de inkluderer nære slektninger av utlendinger som allerede er i Østerrike i den årlige innvandrerkvoten, melder NTB. Kritikk kommer også fra FNs høykommissær for flyktninger, som mener at planlagte endringer i Østerrikes flyktninglover vil gjøre dem til noen av de strengeste i Europa. FN reagerer særlig på at asylsøkere som får avslag på sin søknad, skal nektes å anke sine saker med nytt bevisgrunnlag og motiver for flukt. De planlagte endringene i lovene vil også føre til at asylsøkere kan deporteres til andre land inkludert sitt hjemland før de har fått svar på ankesakene sine. Fengslende studier Når de snakker om dommen min på forelesninger, kunne jeg tenkt meg å sitte der sammen de andre studentene, sier Pham Quang, til Universitas. Den jusstuderende fangen på Ila fengsel leser nemlig om seg selv i pensum. Pham, som soner en dom på 21 år, har lest jus i halvannet år. Favorittfaget er strafferett. Jeg leser om en del straffesaker i pensum. Så treffer du disse menneskene ansikt til ansikt i fengselet. Det gjør at du ser helt annerledes på ting, sier han. Den dagen han spasere ut porten som fri mann, er han hundre prosent sikker på at han vil ha fullført juridisk embetseksamen. Det første jeg skal gjøre er å reise ned til Statsadvokaten i Stavanger, som gjorde det han kunne for å få meg dømt. Jeg skal vise ham vitnemålet og si: «Dette har jeg fått gratis av deg». Mindre bruk av dødsstraff Rundt 80 land i verden bruker dødsstraff aktivt. Kina er aller ivrigst. Kina er helt klart verstingen. Landet står for cirka 80 prosent av alle dødsdommer i verden, sier informasjonssjef John Peder Egenæs i Amnesty Norge til Nettavisen. Men organisasjonen mener utviklingen går rett vei. 76 land har avskaffet dødsstraff helt og holdent, 16 land har avskaffet den i de aller fleste tilfeller og 20 land har ikke praktisert den på ti år, opplyser Egenæs. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Strasbourg-dommer skal oversettes Justisdepartementet vil nå sørge for at viktige dommer fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg oversettes til norsk, melder NRK. Advokat Pål Lorentzen, som leder Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, mener rettssikkerheten i Norge vil bli langt bedre dersom både aktorat, forsvarere og dommere får vite mer om hva som skjer i Strasbourg. Advokater mot forsikringsselskaper Advokater VG har vært i kontakt med, sier at forsikringsselskapene spekulerer i folks redsel for rettssaker for å unngå høye skadeoppgjør. I enkeltsaker er det en bevisst strategi å hale ut sakene i retten, sier advokat Helge Husebøe Haug. Han har i følge avisen 17 års fartstid som forsikringsadvokat. Han får støtte av advokat Jan Gunnar Ness. Den skadelidende opplever at forsikringsselskapene spiller på at man ikke makter å ta saken gjennom domstolen, sier Ness, som har vært forsikringsadvokat i 20 år. Konsekvensen blir at man får valget mellom å godta et dårlig tilbud eller ta sjansen på rettssak, sier Per Erik Bergsjø, i advokatfirmaet Vogt & Wiig. Dette blir blankt avvist av Øystein Thoresen, informasjonssjef i Gjensidige NOR. Vi opplever at advokatene bevisst driver et spill for å presse oss for størst mulig erstatningssum, sier Thoresen. Offensiv forbrukerdomstol Forbrukertvistutvalget (FTU) har fått ny sjef, og nå vil han gjøre utvalget mer kjent for omverden. Dersom ikke Forbrukerrådet oppnår enighet i en tvist mellom kjøper og selger, kan saken havne i FTU. Utvalget gjør vedtak med samme myndighet som en dom. Blir ikke saken brakt inn for tingretten innen 4 uker, blir vedtaket rettskraftig. Sakene fra FTU må bli bedre kjent. Da får de større presedens. Og vi åpner oss på denne måten også for nye typer saker, sier Svein Engebretsen til forbrukerportalen.no. Hver tiende sjef er psykopat Psykologer anslår at mellom 2 og 3 prosent av befolkningen har psykopatiske trekk. Den svenske hodejegeren Lars-Olof Tunbrå hevder i følge Ukeavisen Ledelse at tallet for sjefer er dobbelt så høyt som for befolkningen ellers. Dette fordi psykopater ofte er intelligente mennesker som tiltrekkes av makt og innflytelse. Organisasjonspsykolog Arne Grønborg støtter Tunbrå og anslår at så mange som en av ti sjefer har psykopatiske trekk. Disse sjefene skaper angst og utrygghet på arbeidsplassen. Avtaler du mente var klare, gjelder tilsynelatende ikke lenger, og kolleger spilles ut mot hverandre. Sjefen er hyggelig så lenge han betrakter den ansatte som nyttig, men snur gjerne om og blir direkte hatsk. Skopusser får juridisk støtte I snart ett år har Lars pusset sko og tjent pengene sine på ærlig vis på Karl Johans gate i Oslo. Men nå har politiet beslaglagt skopusserutstyret hans, melder Dagbladet. Det er nemlig de næringsdrivende på Karl Johan som får bruke fortauet til salgsvirksomhet. Nå er tigging eneste alternativ for den narkomane trettiåringen. Høyesterettsadvokat Paul Røer fra Nesodden ble så opprørt over behandlingen av Lars at han skrev et brev til politimesteren. Jeg har lenge satt pris på Lars. Han er en av dem som har kommet skjevt ut. Men i stedet for å bare tigge forsøkte han å gjøre nytte for seg. Hvorfor må han fjernes? Storsamfunnet Oslo må tillate skopussere i gatebildet. Vi liker jo å omtale oss som byen med det store hjertet, sier Røer. Advokater med ulovlig prissamarbeid Advokat Steingrim Wolland mener norske advokater samarbeider systematisk om prislappen på advokattjenester. Han sier mange advokater jukser med å sende salærkravene til hverandre før man sender dem til retten. Resultatet blir at den som i utgangspunkter har den laveste «regningen», justerer opp sitt krav slik at begge «regningene» blir noenlunde like, sier Wolland til Aftenposten. Advokat Harald Stabell, leder i Advokatforeningens lovutvalg for straffeprosess, bekrefter at også han har opplevd det som Wolland forteller om. Aftenposten har vært i kontakt med fem andre advokater som bekrefter at de kjenner til det prisdrivende systemet. Dette er noe alle advokater vet, men som det er ubehagelig eller ukollegialt å snakke om offentlig, sier Wolland. 12 Juristkontakt

13 Dømt for å hindre tilpasning En 49 år gammel mann av nord-afrikansk opprinnelse er dømt for å ha motarbeidet kona i å tilpasse seg det norske samfunnet. Mannen hentet blant annet kona ut fra norskkurs og tvang henne til å gå med slør, skriver Aftenposten. Ifølge Oslo-politiet er det første gang en norsk domstol har tatt stilling til dette spørsmålet. Retten har brukt straffelovens paragraf om omsorgsvikt for å dømme mannen. Erstatning for politilekkasjer I følge Dagbladet har Justisdepartementet inngått forlik med advokat Trygve Tveter i en sak som gjaldt anonyme politilekkasjer til pressen. Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff hadde på vegne av sin klient saksøkt staten for 1,9 millioner. Lekkasjene omhandlet en etterforskning av Tveter i 1999, for mulig korrupsjon, både fra sin tid som ansatt ved ambassaden i Pakistan og som asyladvokat. Økokrim henla saken mot Tveter som intet straffbart forhold bevist. Både daværende politimester Ingelin KiIlengreen og Staff anmeldte uavhengig av hverandre lekkasjene til Sefo. Etterforskingsorganet klarte aldri å finne ut hvem som anonymt hadde gikk pressen opplysninger, som delvis viste seg å være feil. Politisk fokusert militærjus Operasjonell rett og juridiske rammebetingelser blir mer og mer politisk fokusert. Det samme gjelder for den militære organisasjonen, sier spesialrådgiver Jarl Eirik Hemmer til Forsvarets Forum. Han leder seksjonen for internasjonal og militær rett i Forsvarsdepartementet. Operasjonell rett vil si den del av jussen som omhandler forholdene rundt militære operasjoner, og disse juristene gir juridiske råd til politiske og militære ledere i forbindelse med operasjonene. Det økte fokuset på jussen har ført til behov for flere jurister, og bedre kontakt mellom de som jobber med dette temaet, forteller Hemmer. Tøft for Systembolaget EU-kommisjonen truer med å trekke Sverige for EU-domstolen hvis landet ikke åpner opp for privatimport av alkohol. En oppmyking av importreglene vil svekke Systembolagets stilling ytterligere, melder NTB. Svenske myndigheter frykter at en liberalisering også vil kunne føre til at det åpnes for handel av alkohol via internet. Bestikkelser var rutine For bare fire år siden tillot rike land at deres bedrifter reiste ut med bestikkelser. De ga til og med skattefradrag for pengene som ble brukt. Bestikkelse ble til rutine i omgangen med markeder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det sier juristen Peter Eigen som leder antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International til Aftenposten. Han innrømmer at næringslivets bevissthetsnivå fortsatt er nedslående. En undersøkelse foretatt blant 800 industriledere, avslørte at bare seks prosent av dem var klar over OECD-bestemmelsen som kriminaliserer bestikkelser i utlandet. Hittil er heller ingen slike saker havnet i rettsapparatet. Fanger ikke opp minoriteter Det er en skrikende mangel på folk med innvandrerbakgrunn som har barnevernsfaglig utdanning, sier Elvis Nwosu i Barneog familieetaten i Oslo kommune til Dagbladet. Mellom 80 og 90 prosent av barneranerne i Oslo har ifølge politiet minoritetsbakgrunn, de fleste somalisk. Nwosu hevder at ungdom med minoritetsbakgrunn utgjør prosent av brukerprofilene av andrelinjes barnevern i Oslo. Mange av dem er enslige mindreårige. Metodene vi har, er basert på vestlig kultur, men disse barna kommer fra andre kulturer, sier han. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. Dommer onanerte i retten En fransk dommer ble vel amorøs med seg selv midt under en rettssak nylig, melder P4. Flere vitner kunne overvære at dommeren løftet opp kappen, åpnet buksesmekken og utførte det som et av vitnene beskriver som «lett gjenkjennelige bevegelser». Den franske justisministeren skal ha bedt et juridisk råd om å etterforske saken, og dommeren skal evalueres av psykiatriske eksperter. Jusprofessor advarer norske soldater Jusprofessor Ståle Eskeland mener Norges militære bidrag i Kosovo, Afghanistan, og nå i Irak, er i strid med folkeretten. I et foredrag i Oslo Militære Samfund sa han: «Det betyr at regjeringens forsøk på å tolke folkeretten i tråd med sine egne politiske preferanser til enhver tid er en meget farlig vei å legge ut på. Ikke bare for regjeringsmedlemmene selv og for utviklingen av folkeretten på sikt, men også for befal og soldater som er underlagt militær lydighetsplikt, og som, naturlig nok, er henvist til å stole på de forsikringer de får. Slike forsikringer er imidlertid ikke tilstrekkelig i en straffesak. I en straffesak, nasjonal eller internasjonal, er det folkeretten som gjelder, ikke en statsministers eller statsråds utlegning av den». (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret). PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo (foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret). Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Kan holde penger unna kreditorer Høyesterett slår fast at en sparekonto hos et forsikringsselskap kan holde store pengebeløp unna kreditorer. Ifølge Dagens Næringsliv kan samme konto gjøre barn arveløse hvis innehaveren ønsker å begunstige andre, eller glemmer å begunstige barna. «Slik jeg ser det, åpner dette systemet på en uakseptabel måte for resultater i strid med arvelovens regler og med reglene for kreditorenes dekningsrett», uttaler mindretallet i Høyesterett. Likestillingspris til Eva Joly Eva Joly har fått YS likestillingspris for Joly får prisen for sin mangeårige innsats mot økonomisk kriminalitet. Det har gjort henne til et viktig forbilde for mange kvinner, både med tanke på den samfunnsmessige viktigheten av disse prosessene og på de personlige belastningene som dette arbeidet har medført, sier Randi Bjørgen, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Universitetene stryker i likestilling Det er en kjent sak at andelen kvinner blant fast ansatte professorer professor I- stillinger er svært lav i Norge. Nå viser det seg at situasjonen er enda verre for professor II-stillingene. Kun 8,9 prosent av ansatte i professor II-stillinger ved de fire universitetene er kvinner, skriver Nationen. Ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim (NTNU) er andelen helt nede på 4,5 prosent eller 10 av 218 stillinger. Dette til tross for at nærmere 60 prosent at studentene ved universitetene er kvinner. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: Elektronisk skjema på Prostituerte er ikke bare ofre Det blir feil når man stempler kvinner som selger sex fra leiligheter i Bergen som hjelpeløse ofre. Det sier juristen Åsta Årøen i Kirkens Bymisjon til Bergens Tidende. Hun arbeider med å kartlegge situasjonen for kvinner som selger sex fra leiligheter i byen. Det kan vel virke provoserende på mange at flere av de kvinnene vi møter er både sterke og bevisste, tar kontroll i forhold til kundene, og er mindre plaget av vold og overgrep enn det bildet folk flest har av typisk prostituerte, sier hun. Noen utenlandske kvinner som kommer hit på turistvisum, gjør dette for å tjene raske penger og hjelpe familien ut av fattigdom i hjemlandet, sier Årøen. Frekk frisørkunde Under påskudd av at hun trengte en røykepause mot slutten av hårbehandlingen, forlot kunden frisørsalongen i Moss, men lot vesken stå igjen. Hun kom aldri tilbake for å betale. Etter at det var gått en halv time, begynte vi jo å lure. Da en helt time var gått, sjekket vi vesken hennes, forteller frisøren til Moss Avis. Der fantes verken penger eller id-papirer, men en gammel t-skjorte. Det var da jeg skjønte at vi var blitt lurt, sier frisøren. 14 Juristkontakt

15 Tyskere krever tapt land Et nystiftet selskap krever erstatning til tyskere som etter andre verdenskrig ble kastet ut fra Polen, Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen, skriver Dagsavisen. Tyskland har aldri offisielt krevd tilbakelevering av de eiendommene tyskerne måtte forlate, da de ble fordrevet etter Men mange av de fordrevne selv synes at de har rett til sine gamle eiendommer. Polens utenriksdepartement er foruroliget over initiativet, som også vekker negative reaksjoner i Tyskland. Polske jurister mener det er minimal sannsynlighet for at firmaet oppnår noe. Kjepper i hjul for asylmottak Rett etter at UDI ga klarsignal for etablering av et asylmottak med 123 beboere i Selbu, tok kommunen affære og vedtok at tomten Selbu Hotell står på, må omreguleres før et eventuelt asylmottak kan settes i drift der, skriver Adresseavisen. Formannskapet har tidligere gått hardt ut mot etablering av asylmottaket. Søknadsprosessen blir trolig ikke ferdig før etter nyttår. Hotelleier Hans Olav Sørensen er svært opprørt over hjemkommunen. Deler av næringslivet her i Selbu har aktivt jobbet mot etableringen av mottaket og presser politikerne til å kjempe mot. Denne motstanden er kun basert på fremmedfrykt. Jeg skjemmes nå over å bli kalt selbygg, sier Sørensen. Ingen tredje vei Politikernes dominerende strategi har vært å redusere folks pensjoner, uten at de merker det, sier forsker Kåre Hagen i Arena. Han mener pensjon er et av vår tids aller største spørsmål. Bakteppet er eldrebølgen, reformen av pensjonssystemer i hele Europa og Norges egen pensjonskommisjon, som legger frem sin innstilling 15. desember i år. Enten må innbetalingene øke eller utbetalingene synke. Det finnes ingen tredje vei, sier forskeren til NTB. Raseri i Serbia etter utleveringskrav FNs krigsforbryterdomstol i Haag krever at serbiske myndigheter utleverer fire generaler som er tiltalt for overgrep i Kosovo. Dermed er det nok en gang er det brutt ut full konflikt mellom serbiske myndigheter og domstolen. Serbiske ledere reagerer med raseri på at fire nye generaler er tiltalt, melder NTB. Én av dem er nåværende viseinnenriksminister og politisjef Resten Lukic. Statsminister Zoran Zivkovic sa at tiltalene var «et slag mot Serbias reformer» og et dramatisk brudd på en uformell avtale mellom domstolen og myndighetene i Beograd. Forsvunnet får i året For snart ti år siden forsvant den svenske finansmannen Carl-Erik Björkegren sporløst. Men han får fortsatt utbetalt svenske kroner i året i pensjon. Pengene går rett inn i Björkegrens konkursbo, skriver Aftonbladet. Det er verkstedskonsernet Sandvik som utbetaler pensjonen til sin tidligere visedirektør. De har valgt å fortsette utbetalingene til tross for at de etter svensk lov kan få Björkegren erklært død og dermed stoppe pensjonen. Vi har fortsatt av hensyn til familien, sier Sandviks informasjonsdirektør. Da Björkegren forsvant, hadde han gått personlig konkurs med sitt eget finansieringsselskap og skyldte 1,4 milliarder. Kan spare millionerstatning Det norskeide cruiseskipet SS Norway lå til kai i Miami da kjelen eksploderte og åtte filippinske sjømenn ble drept. Nå ønsker de etterlatte at erstatningssaken skal gå for retten i USA, hvor erstatningssummene kan komme opp i flere hundre millioner dollar. Men rederiet, Norwegian Cruise Line, vil ha saken i Manilla. Der blir det neppe snakk om slike summer, melder ANB. Og nå har en domstol i Miami gitt første seier til rederiet ved å gå med på deres krav om at saken må gå i Manilla. Saken kan skape presedens for flere hundretusen sjømenn fra Filippinene. EUs tungvektere vil tette grensene Den franske innenriksministeren, Nicolas Sarkovy, foreslår at det opprettes en «europeisk sikkerhetssone» mot illegale flyktninger som kommer via Middelhavet. Han ser for seg at sonen skal patruljeres både på europeisk og nordafrikansk side. Det kom frem under et ministermøte mellom Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Spania nylig, melder euobserver.com. Ministerne drøftet også mulighetene for at flyselskaper utleverer passasjeropplysninger og at dette utvides til å gjelde også for de som reiser med båt eller bil. Nicolas Sarkovy forklarte de fem statenes møte, som utgjør 85 prosent av EUs befolkning, med at de ønsket å gå «raskere og lenger» i spørsmål om immigrasjon. De kommer trolig til å legge frem forslagene for resten av EU i desember. P-vakter får holde igjen folk Fra nyttår kan Oslos kommunale parkeringsvakter holde igjen folk som kaster søppel på gaten hvis de nekter å oppgi navn og adresse. Vaktene skal kurses spesielt for oppgaven. Men politiet er bekymret, skriver Aftenposten Aften. Vi ser stadig flere grupper som får politimyndighet uten at vi har en helhetlig politirolledebatt om hva som er politiets oppgaver og hva vi kan flagge ut til andre, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Det har lenge vært tvil om hvorvidt kontrollørene til Oslo Sporveier har hatt lov til å holde igjen snikere. I august i år ga Samferdselsdepartementet et endelig klarsignal til at Oslo Sporveier kan holde igjen alle snikere som nekter å vise legitimasjon. Juristkontakt

16 Alternativ soning: Slipp fangene fri? Samfunnsstraff og ungdomskontrakter. Forsøk med drug-court og fyllekjørere på rusbehandling. Kriminelle soner straffene sine som malere, i nærradioer og på motorsentre. Noe er i ferd med å skje med straffereaksjonene her i landet. Men er det ressurser til riktig gjennomføring? I friomsorgen er det et skrikende ressursbehov. Vi mangler 200 stillinger, sier Roar Øvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Av Ole-Martin Gangnes Vi skal være hard mot kriminaliteten, men intelligent med straffereaksjonene, sier justisminister Odd Einar Dørum. Det er et utsagn det ikke er stor uenighet om på Stortinget i dag. Satsningen på alternative soningsformer har skjedd uten de store protestene, selv om det iblant kommer sterke reaksjoner på enkeltsaker. Naive og godtroende Men man skal ikke så mange år tilbake før det ble sett på som å være «soft» i synet på kriminalitet dersom man gikk inn for annet enn tradisjonell fengselsstraff. Det var bare naive og godtroende mennesker som kunne støtte noe sånt. «Putt alle som har gjort noe i et tøft fengsel, så skal du se at de lærer noe», lød det fra mange. Det har skjedd noe på det området. Det har foregått en modning i de politiske partiene på dette feltet. Nå er alternative soningsformer akseptert langt inn i de konservative rekker. Også på andre måter enn å bare få kuttet i soningskøen, mener justispolitiker på Stortinget, Knut Storberget (Ap). Han er ikke i tvil om hvorfor. Vi ser at dette gir en god rehabiliteringsgevinst, sier han til Juristkontakt. Storberget mener debatten om soningskøer dreier seg om mer enn bare tall og statistikk. Det er selvfølgelig veldig viktig å få ned soningskøen. Mange som står der, 16 Juristkontakt

17 Soner hjemme har ikke noe i et fengsel å gjøre. Derfor handler dette om at alternative soningsformer gjør noe med innholdet i straffen. Det er på tide å tenke nytt, sier han. Storberget synes akkurat dette har tatt lang tid. Lenger enn det burde ha tatt. Justisdepartementet har sovet på dette feltet. Ja, det synes jeg vel for så vidt de fortsatt gjør, sier han. Dobling av bruken Dommere og påtalemyndighet gir stadig oftere kriminelle andre reaksjoner enn ordinær fengselsstraff. Det er særlig samfunnsstraff det er satset på. Denne straffereaksjonen ble innført 1. mars i fjor og erstattet de tidligere reaksjonene samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Det er en hovedstraff på linje med fengsel og bøter. I stedet for fengsel er samfunnsstraff en frihetsinnskrenkning og kan idømmes for lovbrudd i inntil seks år. Det er domstolene som bestemmer rammevilkårene for straffen og som fastsetter timetall og gjennomføringstid. I løpet av første halvår i år er det 725 personer her i landet som er dømt til samfunnsstraff. I hele fjor var det 425 personer som ble idømt denne straffen. Det viser tall fra Kriminalomsorgen Det har tidligere vært påvist at Norge har brukt fengsel som reaksjon i langt sterkere grad enn andre nordiske land. Justisminister Odd Einar Dørum gikk i den forbindelse ut og sa at samfunnsstraff burde brukes langt mer. Riksadvokaten holder fortsatt trykket oppe når det gjelder denne reaksjonsformen, sier Dørum. Nå gjenstår det bare å se om bruken av samfunnsstraff er gunstigere enn fengsel, når det gjelder antallet som kommer tilbake. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) jobber kontinuerlig med å evaluere ordningen. De etterlyser tettere oppfølging. De praktiske sidene ved gjennomføringen kan ha svekket fokuset på det individuelle arbeidet med den domfelte, heter det i en rapport. Lada og gåstol Knut Storberget er positiv til bruk av samfunnsstraff. Ja, jeg føler at det er noe på gang. Jeg ser også for meg å utvide bruken av samfunnsstraff til å gjelde på flere områder enn i dag, sier han. Men han er kritisk til de økonomiske rammene. Kriminalomsorgen generelt er sulteforet. Jeg pleier å si at fengselsvesenet er strafferettens Lada, med friomsorgen som en gåstol. Her trengs det også en økonomisk satsning, sier han midt under budsjettarbeidet på Stortinget. Det er noe forbundsleder Roar Øvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) stiller seg bak. Når justisministeren sier at samfunnet må være intelligent med straffereaksjonene, sier vi at han også må være intelligent med budsjettet, sier han. Øvrebø mener det er en skrikende mangel på ressurser i kriminalomsorgen. Hvis vi ser på friomsorgen, som har ansvaret for f.eks. samfunnsstraff, har den i dag ansatt omtrent 300 personer fra Vadsø til Kristiansand. Disse skal ta seg av domfelte på samfunnsstraff, i tillegg til annet, sier Øvrebø. Han mener friomsorgen må tilføres 200 stillinger dersom de skal klare den oppgaven politikerne legger opp til. Samfunnsstraff dreier seg om to ting. Det ene er det rent praktiske arbeidet med å legge til rette arbeid og aktiviteter den domfelte skal fylle tiden med. Det andre er den personlige oppfølgingen av hver enkelt. Hvis det skal skje noe med tilbakefallsprosenten, må det selvfølgelig jobbes med den domfeltes personlige utvikling. Dette er det ikke nok ressurser til i dag, sier Øvrebø. Han mener ressurssituasjonen henger sammen den synligheten kriminalomsorgen har. Eller kanskje heller usynlighet. Dette er et felt hvor vi ikke finner sterke talsmenn, og det er et forholdsvis lite felt. Men dersom kriminalom I Sverige er det ikke uvanlig å sone dommen hjemme i sin egen stue. Det dreier seg om såkalt hjemmesoning. Hjemmesoning betyr at man blir overvåket elektronisk via en lenke rundt foten. Denne sender ut signaler til kriminalomsorgen om hvor personen til enhver tid befinner seg. Hvis vilkårene for soning brytes, sendes personen rett i ordinært fengsel. Et av de beste argumentene for hjemmesoning er at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Fangene jobber og betaler skatt mens de soner straffen. I tillegg må de betale 50 kroner dagen til voldsofferfondet, sier kriminalomsorgsinspektør Lena Bäckman Mellstrøm i Stockholm til Dagbladet. I Norge er det også åpnet for en slik type soning, men i et svært begrenset omfang. Den kan bare gjennomføres etter at hoveddelen av straffen er sonet i fengsel. Det har imidlertid ikke blitt satset på dette alternativet her i landet, da man har lagt inn det meste av trykket på samfunnsstraff. Negativ til hjemmesoning Riksadvokat Tor-Aksel Busch var ikke positiv til hjemmesoning da dette ble sendt ut på høring. Selv om slik soning i det enkelte tilfelle er sikkerhetsmessig forsvarlig, vil det etter riksadvokatens oppfatning være grunn til å understreke at en slik soningsform sannsynligvis vil ha negative virkninger for domfeltes evne til å bevare den sosiale roen, skrev han den gang. Også Roar Øvrebø i NFF er negativ til denne formen for soning. I dag har vi allerede flere alternative soningsformer. Vi har samfunnsstraff, promilleprogram for fyllekjørere med alkoholproblemer, åpen soning og frigangshjem. La oss heller prøve å fylle de eksisterende ordningene med innhold, sier han til Juristkontakt. Juristkontakt

18 sorgen skal trygge samfunnet, også utover den tiden den innsatte er i fengsel, må det satses her. Politikerne svarer gjerne bare med å øke straffene, sier han. Domstol for rusmisbruk Et annet alternativ som nå luftes, er en såkalt «drug court». Det dreier seg om å idømme personer med store rusproblemer behandling i stedet for fengsel når de har gjort noe kriminelt. Justisministeren studerte tidligere i år en slik type domstol i Irland, og går inn for at noe liknende etableres i Norge. Drug court er et tverrfaglig tiltak for rusmisbrukere under veiledning og koordinering av retten. Rusmisbrukere som blir siktet får en betinget dom, der vilkåret er at han eller hun deltar i et behandlingsopplegg. Misbrukerne skal følges opp av medarbeidere fra skole, helsesektoren, rusomsorgen, politiet og kriminalomsorgen. Den enkelte følges opp i mellom ett og to år. Dette er en måte hvor den enkelte blir møtt med både respekt, verdighet, rettigheter og plikter, uttalte Odd Einar Dørum etterpå. Det er nå en arbeidsgruppe i gang med å se på saken. En mulig prøveordning skal komme i form av to pilotprosjekter, og arbeidsgruppen skal gi et tilsagn innen august neste år. Jeg synes det var oppløftende å høre Dørum komme med dette. Vi trenger nemlig en forbindelse mellom rettsapparatet og rusomsorgen. Men jeg ønsker ikke at dette opprettes som en særdomstol. Jeg er stor tilhenger av de alminnelige domstolene, og med bruk av fagkyndige dommere kan dette skje i eksisterende domstoler, sier Storberget. Staten tar over rusomsorgen Roar Øvrebø i NFF vet en del om sammenhengen mellom rus og kriminalitet. Husk at så mye som prosent av fangebefolkningen sliter med rusproblemer, sier han. Øvrebø er ikke negativ til å få flere over på rusbehandling, men mener dette DERES LEVERANDØR AV Dommer- og advokatkapper (Dame-og herremodell) Protokollførerkapper Kappen leveres i førsteklasses materialer med helforet forstykke Kr 3950,- inkl. mva Vi levere også slitesterke overtrekksposer for frakt/ oppbevaring av dresser og kapper, 3 strørrelser fra 1m 1,6m. VI UTFØRER OGSÅ Forandring og reparasjon av kapper Bytte av slagsilke ikke nødvendigvis når de tyngste misbrukerne bak murene. Vi må ikke glemme dem som sitter med lange dommer. De sakene som vil gå i en eventuell «drug court», dreier seg vel om saker med mindre strafferammer. Vi vet at det gjerne tar tre til fem år før misbrukere kommer seg ut av det. Øvrebø har likevel forventninger om at det skjer noe på dette feltet. Staten tar over rusomsorgen fra 1. januar. Da får vi tro det kan bli et bedre samarbeid mellom etatene. Men også dette forutsetter at det finnes plasser i rusomsorgen, sier han. Katastrofal satsning Såkalte ungdomskontrakter prøves også ut som et virkemiddel. Dette skal fange opp unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Ungdomskontrakt er en avtale mellom en ung lovbryter og politi og kommunale myndigheter. Den unges foresatte må gi sitt samtykke, og metoden krever et tett samarbeid mellom kommunale etater og lokalt politi. I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre klart angitte aktiviteter i en nærmere bestemt periode. Til gjengjeld avstår myndighetene fra videre rettslig forfølgelse og straff. Politiet forutsetter at den unge ikke begår nye straffbare handlinger i en nærmere fastsatt prøvetid. Så vil sikkert noen hevde at slike straffereaksjoner som ungdomskontrakt og samfunnsstraff er å bli ettergivende i kriminalpolitikken. Til det er å si at hele hensikten med straffereaksjoner må være at gjerningspersonen skal gjøre opp for seg og at den kriminelle skal gis en sjanse til forbedring, skriver Odd Einar Dørum i en kronikk i VG i oktober. Knut Storberget er enig. Men han poengterer at noe må gjøres med prioriteringene. Satsningen på dette feltet har vært noe i nærheten av en katastrofe, sier han. RING FOR BESTILLING: Henda 6530 Averøy Tlf.: Faks; E-post: 18 Juristkontakt

19 Ulike fagmiljøer med felles mål: Møteplass for meklere Et nytt forum for mekling og konfliktarbeid er etablert. Den frittstående organisasjonen skal være et møtested for mange ulike meklingsmiljøer. Spennet er stort, men tankegangen felles. Vi ønsker å fremme mer konstruktiv konflikthåndtering, sier en av initiativtakerne, advokat Gøsta Thommesen. Av Ole-Martin Gangnes Organisasjonen Norsk Forum for Mekling og Konfliktarbeid (MeKon) ble stiftet i oktober. For første gang samles ulike miljøer for mekling og konflikthåndtering. Organisasjonen mener det er mye ugjort på alle samfunnsplan på dette feltet i Norge. Konflikter og uoverensstemmelser er en naturlig del av livet. Men det ligger store gevinster i å håndtere dem på en konstruktiv måte, sier Gøsta Thommesen. Mange ulike arenaer Sammen med dommer og mekler Kristin Kjelland-Mørdre, politiker og mekler Reza Rezaee, meklingsutdannede Gro R. Kvammen, daglig leder i Senter for konflikthåndtering, advokat Graham Dyson, sosionom og mekler Edel Bondesen og Lisbeth Jensen fra konfliktrådene i Oslo tok han initiativet til å danne MeKon. Organisasjonen ønsker å være et tverrfaglig møtested for mekling på alle plan: Konflikthåndtering i familie- og personlige forhold. Blant elever og studenter. På arbeidsplasser og i organisasjoner. I nærmiljøet. Forsoningsarbeid mellom gjerningsmann og offer. Næringslivskonflikter. Konflikter mellom myndighetene og personer eller organisasjoner. Fredsarbeid i internasjonale konflikter. Krisehåndtering i akutte personlige konflikter. Ikke metodikk for løsninger Gøsta Thommesen avviser at advokater behøver å frykte for levebrødet når det gjelder den type konflikter MeKon jobber med. Dette dreier seg om at partene i svært mange konflikter i dag ikke finner gode løsninger, sier han. Han er ikke i tvil om at jurister har mye å bidra med som mekler. Jeg ser også for meg mer integrering og møte mellom fagmiljøer, forteller han. I tillegg til å samle de ulike meklingsmiljøene for å danne et nettverk for kompetanse, ønsker organisasjonen å bygge opp ressursbaser og en informasjonsportal. Man ønsker også å samle dem som Bak fra v.: Graham Dyson, Gro R. Kvammen og Kristin Kjelland-Mørdre. Foran fra v.: Gøsta Thommesen, Reza Rezaee og Edel Bondesen. (foto: Ole-Martin Gangnes). Mekling som konfliktløsningsform er på fremmarsj. Nå er det startet et tverrfaglig forum for folk som tilbyr mekling og konfliktarbeid i ulike former (foto: Bo-Aje Mellin). ikke er profesjonelle meklere, men har interesse for feltet. Det har ettervert vokst seg frem flere meklingstiltak i Norge. Disse omfatter bl.a. rettsmekling, konfliktråd, mekling utenfor domstolene av rettshjelpere og advokater, forskjellige tvistenemnder og forliksråd. Det finnes også en rekke lokale tiltak rundt omkring i landet. Nå får alle som har interesse av konfliktarbeid et møtested, sier Gøsta Thommesen. Se også Juristkontakt

20 Ville skape noe selv: Jurist og gründer Blant akademikere står ikke gründertradisjonen sterkt. Jurister tenker ofte ikke på at de kan skape sin egen arbeidsplass. Men det gjorde juristen og rettshjelperen Nina Dybedahl i Oslo. Hun har bygget opp sitt eget rettshjelpsfirma. Jeg klarer fint å leve av å være rettshjelper, men det var en god porsjon idealisme inne i bildet også, sier hun. Av Ole-Martin Gangnes Det er ingen dans på roser å jobbe som selvstendig næringsdrivende. Som kvinne rammes man i tillegg av regelverket. Akademikerne har tidligere pekt på at selvstendig næringsdrivende har vesentlig dårligere rettigheter sammenlignet med arbeidstakere i forbindelse med svangerskap og i fødselspermisjon. For jurister som vil etablere seg som rettshjelpere, er det også en del andre hindre i veien. Virksomheten har bl.a. ikke lov til å drive som aksjeselskap, noe som ville gitt muligheter for bedre sosiale velferdsordninger som f.eks. sykepenger. Ikke noe av dette har stoppet juristen Nina Dybedahl, kvinnen bak firmaet webjuristen. Nå kan hun til og med tenke seg å utvide konseptet. Ja, jurister som kunne tenke seg å bli selvstendig næringsdrivende, må gjerne ta kontakt for å diskutere ulike tilknytningsformer, sier hun. En rettshjelper gjør alt juridisk arbeid, men må ha tillatelse fra sak til sak for å føre saker i retten. Udekket marked Men hvorfor begynte ikke hun, som har en glimrende eksamen, som advokat i stedet? Jeg ønsker å hjelpe flere mennesker til en lavere pris. Det ligger et stort udekket marked for juridiske tjenester der ute. Det er mennesker som mister rettighetene sine på grunn av høye priser på advokattjenester, sier hun. Dybedahl tar en fast timepris på nøkterne 390 kroner, men klarer å leve av det. Med moms blir det nok å betale for klienten uansett, sier hun. Hun jobbet lenge i vanlig stilling i tillegg til å drive eget firma. Etter åtte måneders kombinert drift kunne hun slutte i jobben på Kompetansesenteret i august i år. Kompetansesenteret er et etablerersenter som får offentlige midler for å bistå folk som vil starte egen bedrift. Med denne bakgrunnen vet hun mer enn de fleste jurister hva hun har begitt seg ut på. Det var så vidt jeg våget å klippe «navlestrengen». Det er ikke mange kronene jeg går med overskudd etter at forretningsutgifter og private utgifter er betalt. Men jeg ville aldri klare å øke inntektene med mindre jeg fikk mer tid til firmaet mitt, sier hun. En annen risiko ved å slutte med den andre jobben, var at hun måtte si farvel til et stort kontaktnett. Da jeg jobbet på Kompetansesenteret, fikk jeg eksponert firmaet mitt til minst femti nye mennesker ukentlig. Siden markedsføring i form av annonser er for dyrt, tror jeg faktisk ikke firmaet mitt hadde overlevd hvis det ikke hadde vært for den eksponeringsmuligheten jeg har hatt på Kompetansesentret, sier hun. I tillegg har hun fått erfare hva det betyr å få medieomtale av firmaet. Etter en artikkel i Aftenposten som presenterte rettshjelpere som et rimeligere alternativ, fikk hun mange henvendelser. Ja, den artikkelen ga meg rundt femti klienter på rappen, opplyser hun. Ikke fast klientkontor Hun presser prisene på driften langt ned, bl.a. ved å ikke ha et fast kontor for klientmøter. Jobben gjør hun på hjemmekontoret, mens hun møter klientene på kafé. Det fungerer helt utmerket. I enkelte tilfeller går det også an å leie lokaler dersom det skulle være påkrevd. Klientene er i alle fall glade for å slippe å betale for kostbare kontorer i sentrum. Dessuten skjer jo mye via nettstedet, sier hun. Men hun synes det er liten velvilje å møte fra myndighetenes side, sett i forhold til de politiske signalene. Alt som kan bidra til å få ned prisene på juridiske tjenester har vært populært hos justispolitikerne. Sånn sett opplever vi merkelig liten støtte til en ny gruppe. Etablererstipend hos SND er ikke mulig for vår virksomhet. Jeg forsøkte også å få støtte fra Justisdepartementet til å utarbeide noen brosjyrer som opplyser om rettshjelpere, men fikk nei, sier Dybedahl. Til tross for mye slit er hun glad for at hun har tatt steget. Jeg har tenkt på dette helt siden studietiden. Jeg ville ikke jobbet i et advokatfirma hvor størstedelen av klientene var ressurssterke, sier juristgründeren. 20 Juristkontakt

uristkontakt Putt paragrafer i reagensrør! Behov for mer juridisk forskning: 40 ÅR ETTER JFK SAKEN FORTSATT ÅPEN

uristkontakt Putt paragrafer i reagensrør! Behov for mer juridisk forskning: 40 ÅR ETTER JFK SAKEN FORTSATT ÅPEN MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 8 2003 37. ÅRGANG uristkontakt Behov for mer juridisk forskning: Putt paragrafer i reagensrør! Slipp fangene fri: Samfunnsstraff mer intelligent? Kvinnesjefer og

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Når tilregnelighet går under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d. Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet Pål Grøndahl, ph.d. Ulf Stridbeck, Professor, Juridisk fakultet HELSE SØR-ØST

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

SKUP 2002 17. Prosjekt: Rubina Rana-saken Medarbeider: Trond Sundnes Publikasjon: VG Publisert: Juni oktober 02 Medium: Avis Tema:

SKUP 2002 17. Prosjekt: Rubina Rana-saken Medarbeider: Trond Sundnes Publikasjon: VG Publisert: Juni oktober 02 Medium: Avis Tema: SKUP 2002 17 Prosjekt: Rubina Rana-saken Medarbeider: Trond Sundnes Publikasjon: VG Publisert: Juni oktober 02 Medium: Avis Tema: Metoderapport til SKUP Journalist: Trond Sundnes Tittel på prosjektet:

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.11.2011 52984/2011 2010/4943 271 Kommuneadvokaten Saksnummer Utvalg Møtedato 11/151 Formannskapet 23.11.2011 11/165 Bystyret 08.12.2011 Felles oppreisningsordning

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Innledning. kapittel 1

Innledning. kapittel 1 [[[start kap] kapittel 1 Innledning Kreves det et naturlig talent for å bli en god forsvarer? Svaret på dette er et utvetydig «tja». Antakelig kreves det visse evner, men mye er det nok mulig å lære seg.

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene

Åpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

JURISTkontakt TAK OVER HODET. Vil skaffe hjemløse. Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene!

JURISTkontakt TAK OVER HODET. Vil skaffe hjemløse. Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 9 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Vil skaffe hjemløse TAK OVER HODET Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Thorvald Stoltenberg:

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988.

RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988. RANABYGG SAKEN 1946. INTERVJU AV TRYGVE HANSEN TIDL. DOMSMANN I SAKEN. OPPTAK GJORT AV HERMANN HERMANSEN 17.9.1988. Hermansen: Trygve Hansen pensjonist, 75 år, Mo i Rana. Du har opplevd det meste i tiden

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder

Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder Møte nr Program våren 2012 Dato Tema (endelig tittel vil bli laget) Foredragsholder 1 02,01.1201 12 Høstens program 2 09.01.12 Om etikk og moral Hanne Sofie Greve 3 16.01.12 Komitemøter 4 21.01.12 Charterfest

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer