SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK"

Transkript

1 NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 03/2004 SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I FINNMARK Toril Ringholm, Margrethe Aanesen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004

2

3 Prosjektnavn Prosjektnr Sårbarhetsanalyse Finnmark 4460 Oppdragsgiver(e) Oppdragsgivers ref Fylkesmannen i Finnmark Eirik Holand Dokumentnr Dokumenttype Status SF xx/år Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Prosjektleder Signatur Dato Toril Ringholm Forfatter (e) Toril Ringholm, Margrethe Aanesen Tittel Sårbare lokalsamfunn og dagligvareforsyning i Finnmark Resymé Rapporten er en undersøkelse av hvor i Finnmark fylke en finner de lokalsamfunn og områder som er mest utsatt ved en svikt i forsyningen av dagligvarer, enten som følge av naturlige vegsperringer eller kraftforsyningsbrudd, eller som følge av en krise. Undersøkelsen er gjennomført ved en kombinasjon avkartdata og scenarier, supplert med intervjudata, samt opplysninger fra en annen undersøkelse. Sistnevnte handler om de nordnorske husholdenes egne lagre av matvarer. I prosjektet er det utarbeidet et kart, basert på bosettingsdata, data om landbruksvirksomhet og om dagligvareutsalg. På kartet er det også tegnet inn hvor i fylket veiene ofte er stengt. Til sammen gir dette et bilde av sårbarhetsgrader ved svikt i dagligvareforsyningen. Mange av de utsatte stedene kan nås med båt, men det kan også være problemer med å få omdirigert rutegående trafikk pga. avstander og kapasitetsmessige begrensninger. Det er ikke grunn til å tro at dette vil bedres i de nærmeste årene, heller tvert imot. En omlegging av TBO til en mer smidig organisasjon, kan være med på å redusere disse svakhetene i transportberedskapen. Emneord Lokalsamfunn, sårbarhet, dagligvarer, transport, beredskap Noter Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post: admin@samf.norut.no

4

5 FORORD Arbeidet med dette prosjektet startet opp høsten Det kom i gang etter et møte mellom representanter for Fylkesmannens beredskapsavdeling i Finnmark og Troms, og NORUT Samfunnsforskning. Prosjektet har foregått i to faser: En forprosjektfase, der det ble utarbeidet design for analysen, og en hovedprosjektfase. I begge fasene har vi hatt et godt samarbeid med oppdragsgiver, ved Eirik Holand og Henry Søderholm. Deres kommentarer til arbeidet har vært innsiktsfulle og konstruktive. En vesentlig del av rapporteringen fra dette prosjektet skjer i form av et kart, med oversikt over bosetting, landbrukseiendommer og dagligvarebutikker. Dette kartet er utarbeidet ved Statens Kartverk i Tromsø, og vi vil takke Ingrid Christiansen for godt samarbeid i denne prosessen. Det øvrige arbeidet med prosjektet er gjennomført av Margrethe Aanesen og undertegnede. Toril Ringholm TROMSØ februar 2004 v

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...V INNHOLDSFORTEGNELSE... VII 1 SAMMENDRAG INNLEDNING STATISTISKE OPPLYSNINGER OM FINNMARK FYLKE PRESENTASJON AV KARTET TRANSPORT AV DAGLIGVARER MATVARELAGRE I NORDNORSKE HUSHOLD KRISE-SCENARIER Modell for krise-scenarier Hvor utsatt er befolkningen i fylket ved en transportkrise? Krise-scenarier Oppsummering ORGANISERING AV TRANSPORTBEREDSKAPEN Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) Transportberedskap under hverdagskriser Uavklarte spørsmål...30 vii

8

9 1 SAMMENDRAG Formålet med dette prosjektet har vært å identifisere lokalsamfunn som er særlig sårbare med tanke på svikt i forsyningen av dagligvarer. Dette har vi gjort ved å utarbeide et kart, i samarbeid med Statens Kartverk. Kartet inneholder en oversikt over bosetting, landbrukseiendommer og dagligvareforretninger i fylket. I tillegg er det tegnet inn hvor det skjer oftest at veiene er sperret. I denne rapporten presenteres de viktigste resultatene fra denne kartleggingen. Rapporten presenterer på denne bakgrunn tre scenarier for hvordan ulike former for forsyningssvikt kan komme til å berøre de forskjellige delene av fylket. Dette sammenholdes også med en nyere undersøkelse om hvor tilbøyelige Nordnorske hushold er til å holde egne lagre av matvarer. Det er en eventuell kombinasjon av svikt i tilførselen til landsdelen og flere sperrede veier i fylket, som vil slå hardest ut. Selv om en stor del av de utsatte lokalsamfunnene i Finnmark har gode muligheter for sjøverts transport, kan en ikke alltid regne med dette som en realistisk løsning. Ofte er det uvær som gjør at veiene er sperret, og det samme uværet gjør det vanskelig for båter å legge til. I tillegg kommer at noen av de lokalsamfunnene som er mest utsatt for vegsperringer også i störst grad er utsatt for lengre svikt i kraftforsyninga. Den typen forsyningskriser som en har erfaringer med, er at en eller flere veier i fylket er sperret, hovedsakelig på grunn av uvær. Selv om beredskapen stort sett oppleves som tilfredsstillende fra de regionale myndighetenes side, oppstår det fra tid til annen problemer med tilgang på materiell til alternativ transport. Det kan være vanskelig å få omdirigert båter, blant annet fordi avstandene er lange. Dessuten signaliseres det at fleksibiliteten på dette området stadig blir mindre, og en venter at det å ta fartøyer ut av rute vil bli enda vanskeligere etter hvert. Blant annet på denne bakgrunn er det tatt initiativ fra fylkekommunens side, for å omarbeide Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) til et smidigere og lettere manøvrerbart redskap, slik at den kan aktiveres ved den typen forsyningssvikt som det er mest av. I sin nåværende form er TBO uegnet til å løse hverdagskriser med. Det kan også være aktuelt å se på spørsmål som angår transportberedskap og samfunnssikkerhet innenfor en bredere anlagt undersøkelse, som ser dette i sammenheng med andre utviklingstrekk og så vel regionale som nasjonale planog beredskapssystemer. 1

10

11 2 INNLEDNING Målet med dette prosjektet har vært å identifisere områder i Finnmark fylke som er særlig utsatte i tilfelle av svikt i forsyningen av dagligvarer. Bakgrunnen for dette spørsmålet er at tidligere utredninger på området har fokusert på den nordlige landsdelen som helhet, og dermed er for lite spesifikke med hensyn til det detaljnivået som er nødvendig for å vurdere beredskapen på fylkesnivå, eller på et lavere geografisk nivå. Rapporteringen fra dette prosjektet skjer i form av et kart og gjennom denne rapporten. Kartet leveres både som papirutskrift og på diskett. Det er utarbeidet i samarbeid med statens kartverk i Troms. Hensikten med kartet er at det skal kunne oppdateres etter behov, og det vil også være mulig å legge inn andre typer data i kartet, dersom det skulle være ønskelig. I denne rapporten presenterer vi først en kort statistisk oversikt for fylket. Den består av folketall, antall landbrukseiendommer i drift og dagligvareutsalg per kommune. Videre angir vi andel av befolkningen som bor i tettsteder,og til slutt en del tall over veilengde for hele fylket. Disse dataene går fram av kartet. Videre gir vi en kort beskrivelse av transportsystemet for dagligvarer inn til og internt i fylket. Deretter fölger en beskrivelse av hvilke områder som er mest utsatt for vegsperringer og lengre svikt i kraftforsyningen. Avslutningsvis i den beskrivelde delen følger en kort redegjørelse for hushold sin lagring av matvarer. Denne er utarbeidet av NORUT NIBR i Alta, og er basert på data fra hele Nord- Norge. Deretter presenteres tre såkalte krise-scenarier. Dette er en beskrivelse av mulige situasjoner der større eller mindre deler av transportsystemet inn til og internt i fylket bryter sammen for kortere eller lengre tid. Det viktigste i denne delen er en drøfting av mulige effekter for befolkningen med hensyn til tilgang til dagligvarer i ulike deler av fylket som følge av hvert krise-scenario. Til slutt følger en kort oppsummering med vektlegging på hvilke grupper i hvilke deler av fylket som, ut fra de data vi bygger på, er mest utsatt for matvareknapphet i en eventuell krisesituasjon. 3

12 3 STATISTISKE OPPLYSNINGER OM FINNMARK FYLKE I dette kapitlet presenteres noen tall over befolkning, veier, dagligvarehandel og landbruksvirksomhet; opplysninger som også er å finne på kartet. Dataene som presenteres i dette kapitlet er sekundærdata fra offisielle kilder. De refererer alle til året Folketallet og andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder er oppgitt pr , og er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin offisielle statistikk. Definisjonen på et tettsted er et geografisk avgrenset område med mer enn 200 innbyggere, og der avstanden mellom husene normalt ikke er mer enn 50 meter (SSB). Statistikk over landbrukseiendommer i drift er innhentet fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Det viser til antall bruk, presisert på gårds- og bruksnummer, der eieren har mottatt produksjonstilskudd for Kriteriet for å ha mottatt et slikt tilskudd er en omsetning på minimum kr foregående år 1. Statistikk over dagligvareutsalg er innhentet fra A.C. Nielsen (tidligere Nielsen Norge) sin database over dagligvareutsalg i Norge. Denne databasen skal være løpende oppdatert, og vi fikk levert våre data i september Til slutt har vi hentet data om veilengde fra artikkelen Fra kjerre til motorveg av Asbjørn Wethal (2001). Den bygger blant annet på statistikk som forfatteren har samlet inn gjennom sitt arbeid i Statistisk Sentralbyrå, og tallene er oppdatert per Så vel veier som dagligvareutsalg, landbrukseiendommer og befolkningstetthet går fram av det kartet som er omtalt i innledningen. Av fylkets nesten innbyggere bor nærmere ¾ i tettsteder. Det er en høy konsentrasjon, f eks høyere enn i Troms, med en tettstedsandel på 2/3. Sett i forhold til folketall er det kommuner med flest landbrukseiendommer i drift som har den laveste tettstedsandelen. Dette er en logisk sammenheng, da det å drive landbruksvirksomhet oftest er forbundet med bruk av store areal og dermed uforenlig med det å bo i et tettsted. Antall dagligvareutsalg varierer positivt med folketallet i de fleste kommuner. Det vil si: Jo flere innbyggere desto flere dagligvarebutikker. Unntaket her er Porsanger og Vadsø. Sistnevnte har betydelige flere innbyggere enn førstnevnte, 1 Vi har tatt ut bruk som mangler gårds- og bruksnummer. Dette dreier seg om sammenslutninger av enkeltaktører som driver landbruksvirksomhet, og eksempelvis kan nevnes vær-ringer og utmarkslag. Å inkludere disse vil føre til en dobbeltregistrering fordi medlemmene også står oppført med egen virksomhet. 4

13 men bare halvparten så mange dagligvarebutikker. En årsak til et slikt misforhold er at i Vadsø bor innbyggerne mye tettere, og dermed kan flere bruke samme dagligvareutsalg sammenliknet med Porsanger. Fra forholdet mellom folketall og antall butikker ser vi at det er omtrent 620 innbyggere per dagligvareutsalg. Dette er omtrent samme forhold som i En kommunevis oversikt over disse opplysningene går fram av tabell 1 nedenfor. Tabell 3.1 Folketall, landbrukseiendommer og dagligvareutsalg per kommune i Finnmark fylke Kommune Folketall Andel av befolkning i tettsteder Landbrukseiendommer i drift Antall dagligvareutslag Alta , Berlevåg ,8 3 2 Båtsfjord ,1 2 4 Gamvik , Hammerfest , Hasvik , Kautokeino , Karasjok , Kvalsund , Lebesby , Loppa , Måsøy ,2 3 6 Nesseby Nordkapp ,6 1 5 Porsanger , Sør-Varanger , Tana , Vadsø , Vardø ,8 7 3 Finnmark , Det er vanskelig å finne god statistikk på veiforholdene i et fylke. Det finnes riktignok tall på for eksempel veilengde, antall bruer og meter vei per areal og per kjøretøy. Om disse tallene kan gi et godt bilde av veiforholdene i fylket, er 2 Data presentert I rapporten Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge utarbeidet av en prosjektgruppe og lagt fram for Nærings- og Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet i januar

14 imidlertid et annet spørsmål. Vi har likevel valgt å presentere et par slike forholdstall. Tabell 3.2 Veiforhold i Finnmark fylke Samlet veilengde offentlig veg Veilengde per km 2 land Veilengde per motorkjøretøy Ca km 87 meter 85 meter Asbjørn Wethal (2001) Dersom en sammenlikner med andre fylker har Finnmark det laveste antall meter vei per km 2 land. Gitt fylkets veldig store areal er det ikke overraskende. Samtidig er det et tegn på at veitettheten i fylket ikke er stor. Konsekvensen er at dersom en vei er stengt, er det liten sannsynlighet for at en kan finne alternative veier som fører til samme sted, sammenliknet med et fylke der veitettheten er stor. Med andre ord vil en i et fylke med lav veitetthet være mer sårbar overfor stengning av veier, enn i fylker med stor veitetthet, når vi ser bort fra andre transportårer. 6

15 4 PRESENTASJON AV KARTET Som beskrevet er et kart over Finnmark fylke, i målestokk 1:400000, en vesentlig del av denne rapporten. Inntegnet på kartet er alle registrerte husstander per , basert på Folkeregisteret, dagligvareutsalg og landbrukseiendommer i drift, basert på kilder nevnt i avsnitt 2. Videre er alle riks-, fylkes- og kommunale veier inntegnet. Sperringene som er inntegnet på noen veistrekninger indikerer at veien er utsatt for stenging forårsaket av skred eller uvær. Dette er basert på oversikter fra Statens veivesen. På grunnlag av kartet har vi gruppert bosettinga i fylket inn i følgende seks kategorier: 1) tettsted m/butikk og landbruk 2) tettsted m/butikk 3) spredtbygd m/butikk og landbruk 4) spredtbygd m/landbruk 5) spredtbygd m/butikk 6) spredtbygd De to første kategoriene representerer tettbygde områder, som alltid er kjennetegnet av at det finnes ett eller flere dagligvareutsalg. Noen tettsteder har også landbruksvirksomhet i umiddelbar nærhet. Kategori 3 representerer det vi betegner som integrerte spredtbygde områder. Her finnes både landbruksvirksomhet og dagligvareutsalg, i tillegg til enkelthusstander. Kategori 4 representerer mindre utbygde jordbruksområder, der det finnes enkelthusstander, men ingen dagligvarebutikk. Kategori 5 representerer spredt bebyggelse, men der bosettinga i stor grad befinner seg innenfor en radius av 2-3 km fra et dagligvareutsalg. Kategori 6 omfatter bosetting som verken ligger i nærheten av landbruksproduksjon eller dagligvareutsalg. Hushold i denne kategorien vil være de som i utgangspunktet er mest utsatt for knapphet på matvarer dersom det oppstår en situasjon der de vanlige transportårene ikke fungerer. Vi vil ikke her gå inn på den enkelte kommune og beskrive hvordan bosettinga fordeler seg. Det kan leses ut av kartet. Derimot vil vi trekke fram kommuner som har spesielt mange husstander i 4, 5 og 6. Dette er mindre utbygde, spredtbygde områder, som enten består av husstander tilknyttet landbruksvirksomhet, eller dagligvareutsalg, og husstander som ikke ligger i umiddelbar nærhet av noen av delene. Dersom vi begynner med kategori 6, viser kartet at kommunene Kautokeino, Lebesby og Måsøy har relativt mange husstander uten umiddelbar tilknytning til 7

16 landbruksvirksomhet eller dagligvareutsalg. Andre kommuner som også har flere områder med husstander i denne kategorien er Kvalsund, Nordkapp, Porsanger og Sør-Varanger. I de to sistnevnte kommunene kan det virke som om disse områdene er mindre utsatt enn i de to førstnevnte fordi det finnes mye landbruksvirksomhet i en noe større omkrets rundt dem. Vi kan foreløpig ikke trekke noen konklusjoner om sårbarheten til disse husstandene mht dagligvareforsyninger i en fredstidskrise, sett i forhold til andre husstander, fordi dette blant annet avhenger av hvor gode og stabile veiforbindelsene til områdene er. Det kommer vi tilbake til i neste kapittel. Det er få områder som befinner seg i kategori 5, dvs spredtbygde områder med dagligvareutsalg men uten landbruksvirksomhet. I de kommunene der vi finner slike områder, dreier det seg hovedsaklig bare om ett eller to. Slike områder kan også være utsatte, i den grad forsyninga til utsalgene er basert på veitransport, og veiforbindelsene er dårlige, f eks utsatt for stenging i uvær. Dette kommer vi også tilbake til i neste avsnitt. Samtlige kommuner unntatt Berlevåg, Båtsfjord, Nordkapp, Måsøy og Vardø, har relativt mange områder i kategori 4. Det er bosetting som er knyttet til eller ligger i nærheten av landbruksvirksomhet. Befolkningen i kategoriene 4 og 6 er de som ikke bor i umiddelbar nærhet av dagligvareutsalg. Statistikk 3 viser at i 1997/1998 hadde 10% av befolkningen i Finnmark mer enn 10 km til nærmeste butikk. Ingen fylker hadde da en høyere andel av befolkninga med så lang avstand til nærmeste dagligvareutsalg. Dette bekrefter våre resultater fra den grafiske presentasjonen, om at i de fleste kommunene i fylket bor en ikke ubetydelig andel av innbyggerne i områder uten dagligvareutsalg i umiddelbar nærhet. Det er bare kommunene Alta, Porsanger, Tana og Sør-Varanger som har relativt mange områder i kategori 3; spredtbygde områder der en finner både landbruksvirksomhet og dagligvareutsalg. Det er, naturlig nok, bare de befolkningsmessig store kommunene som har flere områder i kategori 1 og 2. Det gjelder først og fremst Alta, Hammerfest og Sør-Varanger, som alle har flere større tettsteder. I Vadsø, derimot, er det meste av tettstedsbefolkningen samlet i ett tettsted, eventuelt to dersom en regner med Vestre Jakobselv. Disse kommunene står for over halvparten av folkemengden i fylket, og det forklarer at nesten ¾ av innbyggerne i fylket har mindre enn 2 km til et dagligvareutsalg. Tilsvarende tall er lavere både for Nordland (70%) og Troms (69). 3 Se fotnote 2 8

17 For å kunne si noe om hvor sårbar folk er mht matvareforsyning ved stenginger av veier og/eller andre transportårer, må vi vite noe om transportsystemet for dagligvarer til/fra og internt i fylket. I tillegg må vi vite noe om husholdenes tendens til å holde egne lagre av matvarer, samt hvilke veier som er utsatte for stenging av naturlige årsaker, som uvær og ras, og hvilke lokalsamfunn/kommuner som er mest utsatt for svikt i kraftforsyninga. I tillegg må vi vite noe om husholdene sin tendens til å holde egne lager av matvarer. 9

18 5 TRANSPORT AV DAGLIGVARER Innholdet i dette kapitlet bygger på data og informasjon hentet fra rapporten Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge, som er en prosjektrapport utarbeidet for Nærings- og Handelsdepartementet og Landbruksdepartementet, framlagt januar Det er vanskelig å finne tall for transport av matvarer alene, og vi må derfor sette sammen ulik statistikk for å prøve å danne oss et bilde av hvordan matvaretransporten ser ut. Et hovedtrekk når det gjelder transporten av varer til og internt i Nord-Norge, er at inn til landsdelen er sjøtransport det mest benyttede middelet, mens vei er mest benyttet for transport internt i landsdelen. Av den samlede mengde transporterte varer til Nord-Norge (målt i tonn) utgjør matvarer 14% mens andelen av intern transport i landsdelen er 3% (gjennomsnitt for årene ). I perioden foregikk det imidlertid en stor overføring fra sjøtransport til veitransport, som vist i tabell 5.1. Tabell 5.1 Transport til Nord-Norge fordelt på transportmiddel, 1980 og 1995 Jernbane Mengde i tonn Prosent Mengde i tonn Prosent Endring Sjøtransport Vegtransport Sum Kilde: Transportøkonomisk Institutt 2001 a og d Tabellen viser at veitransport har overtatt både for jernbane og sjøtransport. Trekk innenfor samferdselssektoren de siste 10 årene er at stadig flere jernbanestrekninger blir lagt ned, og at det viktigste enkeltsjøtransportmiddelet til og fra Nord-Norge, Hurtigruta, har redusert antall anløp. Begge deler taler til fordel for en fortsatt økning i transporten på veg på bekostning av jernbane- og sjøtransporten. Det samme mønsteret finner en for interntransporten i Nord-Norge. Den viser at jernbanen har falt helt ut som transportmiddel for varetransport internt i Nord- Norge. Sjøtransporten har holdt seg konstant på 9%, mens veitransporten har økt sin andel fra 80 til over 90%. 10

19 Bildet er altså at transporten av varer til og internt i Nord-Norge i stadig større grad går på veg. Slik vi ser det er det ingenting som skulle tilsi at mønsteret for transport av matvarer skiller seg ut fra denne generelle trenden. Det er en tendens at de fleste dagligvarekjeder reduserer kostnadene ved å redusere lagerholdet til det enkelte utsalg. Leveranser til utsalgene skjer stadig mer ut fra just-in-time -prinsippet. Levering til dagligvarebutikkene skjer normalt gjennom to typer distribusjonskanaler; direkte fra produsenten eller gjennom grossister. Fordelinga er omtrent halvparten av varene på hver. Ingen av de fire dagligvaregrossistene som opererer i Norge, har lagre i Finnmark. Det nærmeste lageret er i Tromsø; tre av de fire grossistene har lager her. Til tross for mangel på grossistlagre i fylket, viser en undersøkelse blant 55 dagligvareutsalg i Finnmark foretatt av SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning 2001b), en generell tilfredshet med vareleveringene. Dette selv om de fleste butikkene kunne rapportere om forsinkelse på bestilte varer. For de som er lokalisert langs en Europavei var forsinkelsen hovedsaklig på inntil 4 timer, eller på 1-2 dager. For de som lå utenom Europaveien hadde over halvparten opplevd forsinkelser på 3-5 dager. 11

20 6 MATVARELAGRE I NORDNORSKE HUSHOLD Et viktig element i vurderingen av hvor sårbare ulike deler av fylket er ved svikt i dagligvareforsyningen, er kunnskapen om hvor store matvarelagre husholdningene normalt oppbevarer, og hva slags matvarer det eventuelt dreier seg om. NORUT NIBR i Alta har i 2003 utarbeidet rapporten Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge med henblikk på en krisesituasjon (Nygaard og Søreng 2003). Rapporten presenterer resultat fra en intervjuundersøkelse foretatt blant 502 personer fra Nordland, Troms og Finnmark, som er et representativt utvalg fra Telenors telefonbase i de tre fylkene. I tillegg ble det trukket et utvalg på 50 personer fra kommunene Berlevåg, Gamvik, Måsøy, Nordkapp og Sør-Varanger i Finnmark fylke. Svarene ble systematisert ut fra følgende bakgrunnsvariabler for respondentene: Kjønn, alder, husholdets størrelse, samt fylke og type kommune (land eller by). De data som presenteres i dette avsnittet er alle hentet fra denne rapporten, og refererer til svarene fra respondentene fra Finnmark fylke. Undersøkelsen viser at et stort flertall av husholdene har matvarer med lang holdbarhet i huset. Nesten alle (ca 97%) har frysevarer i huset, mens vel 80% har tørrvarer, 45% har tørket kjøtt og fisk, 40% har kjøpt hermetikk og 20% har egenprodusert hermetikk. Befolkningen i Finnmark skiller seg noe ut ved at de i større grad har tørket kjøtt og fisk i huset enn tilfellet er for respondentene fra de øvrige to fylkene. De over 50 år har mer egenprodusert hermetikk og tørket kjøtt og fisk i huset, mens de under 50 år har mer tørrmat og kjøpt hermetikk. Det kanskje mest interessante spørsmålet i undersøkelsen, sett fra vårt perspektiv, er hvor lenge husstandene antar at de kan leve på matvarelageret de til vanlig holder i huset. Her er det interessante skiller mellom respondenter fra de ulike fylkene. 35% av respondentene fra Finnmark oppgir at de kan leve opptil en måned på sitt matvarelager. Tilsvarende tall for Nordland er 25% og for Troms 28%. Videre sier 21% av respondentene fra Finnmark at de kan leve lenger enn en måned av matvarelageret sitt. Til sammen betyr det at 56% av husholdene har matvarer på lager for en måned eller mer. 32% har matvarer på lager for mellom 3 dager og 1 måned, mens 7% oppgir at de har matvarer i huset for bare inntil 3 dager. Det er noen flere i Finnmark enn i de to øvrige fylkene som oppgir at de bare har et lite matvarelager (inntil 3 dager). Resultatene fra rapporten viser, kanskje noe overraskende, at det ikke er store forskjeller mellom hushold i by og på landet. I landkommunene er det noen flere hushold som oppgir at de har matvarer til å klare seg i mer enn en måned, 25% versus 21%, ellers er forskjellene ubetydelige. 12

21 Ikke uventet, er det de eldste i langt større grad enn de yngre som har store matvarelagre. Blant de over 60 år svarer over 60% at de har matvarelager for en måned eller mer, mens tilsvarende tall for de mellom år er nesten 70%. For de under 40 år er det bare 35% som har et så stort matvarelager. Et annet interessant resultat er hvor langt det er til en dagligvarebutikk for respondentene. Av de fra Finnmark oppgir nesten 80% at de har en butikk i umiddelbar nærhet (opptil 2 km fra der de bor), mens ca 10% har mer enn 10 km til nærmeste butikk. Dette er betydelig mer enn i de to øvrige fylkene 4. De siste 10% har da mellom 2-10 km til nærmeste dagligvarebutikk. Dette betyr at selv om de aller fleste kommunene har bosettingsområder i kategori 4 og 6, dvs. spredtbygde områder uten butikk i umiddelbar nærhet, så bor det her til sammen relativt få folk. Videre viser undersøkelsen at de som har mer enn 10 km til en dagligvarebutikk, holder større lager av matvarer i huset sitt, spesielt tørrmat og frysevarer, enn de som bor i nærheten av en butikk. Det er et faktum som teoretisk sett bidrar til å redusere sårbarheten til de husstandene som befinner seg langt fra dagligvarebutikk. Et flertall av respondentene kan også skaffe seg matvarer utenom dagligvarebutikker. Det betyr enten at de får fra familie og venner, eller at de selv jakter, fisker eller høster fra naturen på annen måte. I snitt oppgir 60% at de kan skaffe mat på en eller flere av disse måtene. De aller fleste, 90%, kan høste av naturen, mens rundt 60% kan få mat fra venner og slektninger. Nå er det imidlertid ikke en forutsetning om sperrede veier lagt til grunn i dette spørsmålet. Vi må for det første anta at dersom disse vennene og slektningene bor på samme sted som informantene i undersøkelsen, vil de ha god bruk for matvarene sine selv. For det andre: Dersom de bor på et annet sted kan det være at mulighetene for å nå fram til dem er like dårlige som mulighetene for å få fram dagligvarer på vanlig måte. Det er ikke ofte uvær og stengte veier hindrer folk i å komme til dagligvarebutikken. Bare 3% av respondentene fra Finnmark sier at de opplever dette ofte. Derimot er det 14% som sier at det skjer et fåtall ganger, og dette tallet er langt høyere i Finnmark enn i de to øvrige fylkene 5. For de aller fleste er dette imidlertid noe som aldri inntreffer, det gjelder for 83%. Også her gjelder det at de som oppgir at de er utsatt for stengte veier når de skal til butikken for å handle holder et større lager av matvarer hjemme enn de som aldri har opplevd dette. 4 I Nordland er det vel 4% som har mer enn 10 km til nærmeste butikk, mens I Troms er tilsvarende tall 6%. 5 I Nordland er det 4,5% som oppgir at det skjer et fåtall ganger, mens I Troms er det 3%. 13

22 Det tyder på en tendens til at folk tar sine forholdsregler når det gjelder å skaffe seg dagligvarer. For vårt formål viser resultatene fra tilleggsutvalget fra de fem utvalgte Finnmarkskommunene ingen interessante trekk utover det som alt er gjengitt. Om noe skulle trekkes fram måtte det være at færre respondenter fra disse kommunene sier at de kan skaffe seg matvarer enten fra venner/familie eller gjennom egen høsting, jakt eller fiske. På den andre siden er det en større andel av disse respondentene som bor i gangavstand til en dagligvarebutikk. Det gjelder for hele 94%. Generelt ser det altså ut til at det finnes en rimelig bra buffer av matvarer i de enkelte husholdninger. Dette gjør at behovet for å sette inn hjelpetiltak for å få fram matforsyninger hvis de ordinære transportveiene er sperret, ikke er prekært fra første dag. Likevel er det jo også et spørsmål om hvilken toleranse en kan forutsette at folk i utsatte områder skal ha med hensyn til å vente på matvarer som en ikke kan ha lagret hjemme, som melk, frukt og andre ferskvarer. Det er et spørsmål som selvsagt også gjelder andre dagligvarer; dagligvarer som ikke er matvarer. En annen side av dette er at de matvarelagrene som finnes i husholdene, ikke først og fremst er skaffet til veie med tanke på en krisesituasjon, og derfor kanskje ikke vil fungere som en reell erstatning for en normal situasjon. Et aspekt som er verd å understreke med tanke på planlegging av transportberedskap på lengre sikt, er den forskjellen vi finner i ulike aldersgruppers tilbøyelighet til å ha matvarelagre i husholdet. Rapporten fra NORUT NIBR viser at de yngre aldersgruppene har mindre matvarelagre enn de eldre. Det kan komme av at de som er eldre nå, er vokst opp i en tid da det var vanlig å ha relativt store lagre av mat fra høsten av fordi butikkene var færre, vareutvalget mindre og tradisjonen for å produsere og konservere selv var langt mer utbredt. Hvis dette er hele forklaringen, må en regne med at husholdenes egne matvarelagre vil reduseres over tid. En annen mulig forklaring kan være at en blir mer tilbøyelig til å ha et visst lager av mat i huset etter hvert som en blir eldre. Det kan henge sammen med at en da får bedre tid til fiske, jakt, bærplukking og konservering, og det kan ha sammenheng med endringer i handlemønster. Dette er forhold som den nevnte undersøkelsen ikke berører, men som det kan være nyttig å ha kunnskap om i forbindelse med en eventuell langsiktig strategi for krisebredskap. 14

23 7 UTSATTE VEISTREKNINGER OG KRAFTFORSYNINGSOMRÅDER I FINNMARK De fleste tilfeller der det er behov for å sette inn ekstraordinær transport fordi de ordinære transportlinjene er sperret, skyldes problemer med transport internt i fylket. Statens Vegvesen fører statistikk over alle veistrekninger som stenges for kortere eller lengre tid, med merknad om årsak til stengingen. I denne rapporten har vi valgt å se på veistenginger som skyldes uvær og ras, fordi dette er hendelser som inntreffer med mer eller mindre regelmessige mellomrom, og er noe en ikke kan treffe tiltak mot. Basert på regularitetsstatistikk fra Statens Vegvesen for vintrene 1998/1999, 1999/2000, 2000/2001 og 2001/2001, framstår følgende veistrekninger i Finnmark som de som er mest utsatt for stengning forårsaket av ras og/eller uvær. I tabellen er det tatt med strekninger som har vært stengt minst en gang i alle de tre undersøkte sesongene. Strekninger der det er vanlig med kolonnekjøring, er ikke regnet med. Tabell 7.1 Veistrekninger i Finnmark fylke som er mest utsatt for stenging Veinummer Veistrekning E6 Sennalandet E69 Skipsfjordhøgda-Skarsvågkrysset - Kamøyvær Rv 888 Bekkarfjord-Hopseidet (forts. til Mehamn Bru og Mehamn) Rv 889 Snefjord-Havøysund Rv 890 Kongsfjordfjellet Rv 891 Båtsfjordfjellet Fv 264 Skjånes Y 156* Gjesvær * kommunal veg Disse veistrekningene må ses i sammenheng med informasjon om bosetting i fylket, lokalisering av dagligvareutsalg og distribusjon av varer til utsalgene. Dette kan leses ut fra kartet. Sett i sammenheng, gir disse opplysningene et inntrykk av hvilke steder som er mest sårbare med hensyn til dagligvareforsyning i de mer dagligdagse krisesituasjonene; de situasjonene som oppstår med en viss regularitet. Også svikt i kraftforsyningen kan føre til problem for matvaretilgangen. For det første i form av problemer for dagligvareutsalgene med bestillinger ettersom de fleste holder små lagre, og for det andre, og viktigere, i form av problem både for dagligvareutsalg og hushold med at frysevarer blir ødelagt. 15

24 Kommunene i Finnmark forsynes med elektrisk kraft av sju kraftlag; Nord- Troms Kraftlag AS, Alta Kraftlag AL, Hammerfest Elverk Nett AS, Repvåg Kraftlag AL, Luostejok Kraftlag AL, Nordkyn Kraftlag AL og Varanger Kraft. Alle kraftlag rapporterer til NVE om brudd i forsyningen, og basert på denne rapporteringen utarbeider NVE hvert år statistikk over svikt i forsyningen hos hvert enkelt kraftlag i hele landet. Den oversikten som gis her over i hvilken grad lokalsamfunn i Finnmark er utsatt for svikt i kraftforsyningen bygger på NVE sin avbrudsstatistikk for årene Tabell 7.2 Brudd i kraftforsyningen per kraftlag, målt i antall brudd, varighet per brudd og ILE* i % av levert energi, 2002 og 2003 Kraftlag/2002 Antall avbrudd per rapporteringspunkt Varighet per avbrudd per rapporteringspunkt ILE/Levert energi, % Nord-Troms 8,59 16,26 0,126 Alta 2,17 5,08 0,021 Hammerfest 1,10 4,09 0,017 Repvåg 5,73 9,57 0,046 Luostejok 4,70 14,46 0,078 Nordkyn 6,28 7,62 0,132 Varanger 3,48 7,32 0,04 Kraftlag/2003 Nord-Troms 8,34 20,31 0,173 Alta 3,52 4,15 0,025 Hammerfest 7,08 11,20 0,073 Repvåg 6,31 26,90 0,224 Luostejok 4,33 11,08 0,064 Nordkyn 5,62 25,85 0,152 Varanger 5,28 10,33 0,061 * Ikke Levert Energi For vårt formål, som er å si noe om hvor utsatt lokalsamfunn er i forhold til forsyning av dagligvarer ved eventuelle svikt i kraftforsyningen, er det viktigere hvor lenge avbruddene varer enn hvor hyppig de inntreffer. Kortere avbrudd vil i liten grad berøre matvarelager og bestillingsrutiner, mens langvarige avbrudd kan føre til at frysevarer blir ødelagt. Det betyr at lager i hushold og dagligvareutsalg av frysevarer mister sin verdi, noe som igjen betyr en mer utsatt forsyningssituasjon. Vi vil derfor konsentrere oss om avbruddsvarigheten, kombinert med hvor stor andel den Ikke Leverte Energien utgjør av levert energi. Den siste variabelen sier noe om hvor stabil leveransen av energi fra et kraftlag er generelt. 16

25 Tabell 7.2. viser at i 2002 var det Nord-Troms kraftlag og Luostejok Kraftlag som hadde de lengste avbruddene, fulgt av Repvåg Kraftlag. Videre var det Nord-Troms og Nordkyn Kraftlag som hadde den høyeste andelen av Ikke Levert Energi. I 2003 utmerket Nord-Troms, Repvåg og Nordkyn Kraftlag seg med spesielt lange avbrudd, og de samme kraftlagene hadde også de høyeste andelene av Ikke Levert Energi. På bakgrunn av denne statistikken er det klart at Nord- Troms Kraftlag, Nordkyn kraftlag, Repvåg Kraftlag, og delvis Luostejok Kraftlag er de som opererer med den mest usikre kraftforsyninga. Vi har ingen statistikk eller informasjon over hvor i leveringsområdet til disse kraftlagene forsyningssvikten hyppigst inntreffer eller varer lengst. Vi kan derfor ikke si noe om utsattheten for enkeltkommuner eller lokalsamfunn i forhold til svikt i kraftforsyningen. Dette er spesielt problematisk for Nord-Troms Kraftlag sin del, fordi dette kraftlaget bare leverer kraft til Kautokeino av Finnmarkskommunene. Det er ikke sikkert at det er spesielt denne forsyninga som er utsatt for avbrudd. Basert på informasjonen ovenfor må derfor våre konklusjoner bli svært forbeholdne når det gjelder kommuner i Finnmark sin utsatthet for svikt i kraftforsyningen. Nordkyn Kraftlag leverer til kommunene Gamvik, Mehamn og Lebesby, mens Repvåg Kraftlag leverer til kommunene Nordkapp, Måsøy, og deler av Kvalsund og Porsanger. Luostejok Kraftlag leverer til kommunen Karasjok og (deler av) Porsanger. Nord-Troms Kraftlag leverer kun til Kautokeino i Finnmark. De nevnte kommunene er dermed blant dem som i utgangspunktet er mest utsatt for (en lengre) svikt i kraftforsyningen blant kommuner i Finnmark. Ut fra de opplysningene som ligger inne i kartet i dag, går det ikke frem hvorvidt det er forhold som forsterker eller modifiserer sårbarheten til disse stedene. Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt det finnes institusjoner på stedet, noe som må antas å medføre et større behov for forsyninger enn om det utelukkende er snakk om enkelthusholdninger. Som påpekt i kapittel 6, har de fleste nordnorske hushold et visst lager av matvarer. Det er neppe rimelig å vente at institusjoner i alminnelighet har tilsvarende lagre, slik at toleransen her kan være betydelig lavere enn i husholdene. Vi vil imidlertid påpeke at matvarelagre i institusjoner ikke er noe som konkret er undersøkt, verken i forbindelse med denne rapporten eller i den som er omtalt tidligere (Nygaard og Søreng 2003). 17

26 8 KRISE-SCENARIER I tilgjengelig materiale som omhandler eksisterende beredskap ved fredstidskriser og mulige tiltak for å forbedre denne, er mulige fredstidskriser hyppig og til dels grundig diskutert. Det er også gjort vurderinger av de mest realistiske scenariene for slike kriser i ulike deler av landet, og der det er lagt særlig vekt på Nord-Norge (se Hagen m fl 2003, ECON 01 og NHD/LD 2002). Her blir det blant annet pekt på at faren for krig eller invasjon både er redusert og har fått lengre varslingstid, mens det er viktig å ha beredskap for fredstidslriser, som logistikkbrist, tilbudssvikt og etterspørselssjokk. Som eksempel på sistnevnte nevnes faren for en krise som medfører en flyktningstrøm fra vårt naboland i øst, Russland, eller en ukontrollert innvandring herfra til Finnmark. Omfang og varighet på slike krisesituasjoner er også drøftet. Det er derfor ikke vurdert som nødvendig å bruke ressurser på å utarbeide egne scenarier for fredstidskriser som er særlig relevante for Nord-Norge. Dette er også en forutsetning fra oppdragsgiver for prosjektet, Fylkesmannen i Finnmark. I stedet vil vi ta utgangspunkt i en type krise som er hyppig nevnt, og som dreier seg om at transportårer inn til og internt i landsdelen blir avstengt for kortene eller lengre tidsrom. Slike transportårer er i første rekke veger, men kan også være sjø- og luftforbindelser. Ettersom lufttransport i dag ikke brukes til å frakte matvarer inn til eller internt i landsdelen ser vi bort fra dette. Vi tar heller ikke i betraktning mulig brudd på andre kommunikasjonslinjer (tele) eller strømlinjer. Den siste avgrensningen skyldes ikke manglende relevans, men er en nødvendighet ut fra prosjektets økonomiske rammer. 8.1 Modell for krise-scenarier I dette kapitlet presenterer vi tre scenarier for å dekke et visst spekter av omfang på en fredstidskrise. Variabelen vi endrer mellom scenariene er antallet transportårer (veier og/eller sjø) som er avstengt. Innenfor hvert scenario varierer vi hvor lenge avstengingen er antatt å vare. Tabell 8.1 gir en oversikt over de scenariene vi vil operere med, og tidsvariasjoner innenfor hvert scenario. Retningsgivende for utviklinga av scenariene har vært ønsket om å fokusere på følgende alternativ: a) Hvordan sjøtransport kan erstatte veitransport for matvarer inn til Nord-Norge og eventuelt internt i landsdelen. b) Hvordan Nord-Norge kan bli forsynt med matvarer via kanaler gjennom Sverige og Finland. c) Hvor sårbar landsdelen er ved en total sperring av veger og sjøtransport. 18

27 Tabell 8.1 Oversikt over mulige verdier på scenarievariablene Scenario/Varighet Opp til 1 uke 1-2 uker Over 1 måned Sperring av hovedveien 1a 1b mellom Nord - og Sør- Norge (E6) Sperring av hovedveier 2a 2b mellom sør og nord både i Norge Sverige og Finland Sperring av både veier og sjøtransport inn til Nord-Norge 3a 3b Scenario 1 dreier seg om en sperring av E6 mellom Sør- og Nord-Norge, og også interne sperringer av E6 i landsdelen. Som vist i kapittel 3 har det foregått en omlegging av transport av varer til Nord-Norge fra sjø til vei, og per 1995 gikk 22% av all varetransport inn til Nord-Norge på vei. Det er grunn til å anta at denne andelen har økt de siste 8 årene. Det betyr at Nord-Norge blir mer sårbart for sperring av hovedveier, som E6. Videre viser vi i kapittel 3 at over 90% av interntransporten av varer i Nord-Norge går på vei, noe som selvsagt gjør landsdelen svært sårbar for veistenginger. En alternativ transportrute for varer inn til Nord-Norge, er å bruke hovedveiene gjennom Sverige og Finland, samt jernbanen gjennom Nord-Sverige til Narvik. På midten av 1990-tallet ble det utviklet et transporttilbud for næringslivet med jernbanen fra Oslo gjennom Sverige og til Narvik, den såkalte Arctic Rail Express. Det blir imidlertid påpekt at selv om mengden som transporteres på denne strekningen er stor, har den siden 1999 vært synkende. For Finnmark er den bare av begrenset interesse fordi en likevel er avhengig av omlasting, og videre transport med båt eller bil. Derimot har Finnmark en lang grense mot Finland, og fra Nord-Sverige er det heller ikke langt inn til fylket. Ettersom veistandarden til dels er svært god i de nordlige deler av våre naboland, er veitransport gjennom disse landene et reelt alternativ. Ved en total sperring av vei- og sjøtransport i Norge, slik det er lagt opp til i scenario 2 vil dette antakelig være eneste (reelle) alternativ med hensyn til å få fraktet matvarer inn til Finnmark. Det verste alternativet, gitt ved scenario 3, er en total avstengning av landsdelen. Det betyr at både veier inn til Finnmark er stengt og at sjøtransport er hindret. I en slik situasjon er spørsmålet om hvor lang tid befolkningen kan klare seg før det blir mangel på mat og andre viktige dagligvarer. 19

28 Det vi ikke har tatt inn i våre scenarier er en ukontrollert innvandring fra f eks Russland. Det betyr at folketallet, spesielt i Finnmark, vil øke dramatisk. Dette har selvsagt konsekvenser for hvor lenge en kan klare seg med de matvareressurser som er tilgjengelige, og hvilke muligheter det er for rask tilførsel av store mengder matvarer. 8.2 Hvor utsatt er befolkningen i fylket ved en svikt i transportsystemet og/eller kraftforsyningen? Overskriften rommer både et spørsmål om hvem som er utsatt og hvor utsatt ulike grupper i fylkets befolkning er. Med hvem refererer vi her til befolkningen slik den i kapittel 3 ble inndelt i 6 kategorier, alt etter hvilken type område en bor i. Med hvor utsatt tenker vi å dele inn i styrkegrader; lite, middels, mye. I dette avsnittet ser vi utelukkende på svikt av naturlige årsaker, ikke kriser. Konklusjonene i dette avsnittet har vi kommet fram til ved å sette sammen data og informasjon fra kapitlene 5, 6 og 7 ovenfor. De viktigste dataene er - bosettinga i fylket fordelt på kategori (fra kapittel 3 samt kart) - lokalisering av dagligvareutsalg (kart) - lokalisering av landbruksvirksomhet (kart) - husholdenes lagre av matvarer (kapittel 6) - utsatte veistrekninger og kraftforsyningsområder (kapittel 7) - viktigste transportmåter for matvarer inn til og internt i landsdelen (kapittel 5) I kapittel 4 delte vi bosettinga i fylket inn i kategorier, hvor hver kategori tilsvarte en type område. På grunnlag av denne kategoriseringa kunne vi peke ut kommuner med mange spredtbygde områder uten dagligvareutsalg eller landbruksvirksomhet i umiddelbar nærhet. Disse kommunene sa vi var potensielt sårbare. Før vi går over til å analysere effekter av scenariene, vil vi koble den grafiske informasjonen presentert i kapittel 4 med informasjon om utsatte vegstrekninger og viktigste transportmåte for matvarer internt i landsdelen fra kapittel 5. Over 90% av all transport av varer internt i Nord-Norge går på vei. Det er ingen grunn til å anta at denne andelen er lavere i Finnmark. Det betyr at de fleste dagligvareutsalg får største delen av sine leveranser på denne måten. Områder som ligger ved stengningsutsatte veier vil i større grad være utsatt for leveransesvikt enn andre områder. De av disse utsatte områdene som heller ikke 20

29 har noen landbruksvirksomhet vil være mer utsatt for matvareknapphet enn de som har slik virksomhet i nærheten. Til slutt vil de som bor i områder utsatt for svikt i kraftforsyningen ha mindre matvaresikkerhet gjennom eget lagerhold, fordi matvarelager i form av frysevarer vil ha en lavere verdi. Finnes det områder i Finnmark fylke som oppfyller disse kriteriene, dvs som ligger ved veistrekninger som er utsatt for stenging og uten noen grad av landbruksvirksomhet i nærheten, og/eller som i tillegg er utsatt for svikt i kraftforsyningen? Vi har lokalisert følgende slike områder: Tabell 8.2 Utsatte lokalsamfunn uten kriser Kommune/Område Vegstrekning Kraftforsyning Båtsfjord, Berlevåg og Utsatt for ras Ikke spesielt utsatt Kongsfjord Kjøllefjord, Mehamn og Utsatt for ras Utsatt for lengre svikt Gamvik Gjesvær Utsatt for ras Utsatt for lengre svikt Samtlige av disse stedene er områder i kategori 5, dvs spredtbygde områder med dagligvareutsalg, men uten landbruksvirksomhet. Videre ligger de i enden av veistrekninger som er svært utsatt for midlertidig stenging. Dette betyr at det vil kunne være problem med å få fram forsyninger til dagligvareutsalgene her, selv uten en krise. På Magerøya finner vi også små lokalsamfunn uten verken dagligvarebutikk eller landbruksvirksomhet: Skarsvåg, Kamøyvær og Repvåg. Innbyggerne her vil være helt prisgitt sine egne matvarelagre, og ikke kunne dra nytte av det som måtte finnes i butikkhyllene når veien er stengt. I tillegg kommer at Repvåg Kraftlag, som forsyner samtlige av disse lokalsamfunnene med kraft, er blant de kraftlagene som har lengst varighet på avbruddene i forsyingen. Det fører til at de delene av agne matvarelagre som består av frysevarer blir av mindre verdi for dagligvaretilgangen. Lokalsamfunnene på Varangerhalvøya er mindre utsatt i den grad at kraftforsyningen her er mer stabil, slik at matvarelagre i form av frysevarer har en større verdi. På den andre siden har for eksempel Båtsfjord og Mehamn hurtigruteanløp, som gjør at de har mulighet for alternativ transport av matvarer. De øvrige stedene har også tilgang til sjøtransport, men her kan ikke større båter anløpe. Utfra kraftforsyningsstatistikken er det en mulighet for at Kautokeino kommune er utsatt for relativt svikt i kraftforsyninga som er av en viss varighet. Denne kommunen er imidlertid i liten grad utsatt for stengning av veier p.g.a. uvær, og selv om det finnes en del spredte hushold som ligger uten direkte tilknytning til landbruksvirksomhet eller dagligvareutsalg (se kart) er det vanskelig utfra den 21

30 relativt usikre kraftforsyningsstatistikken å si hvorvidt disse er spesialt utsatt realtivt til andre lokalsamfunn i fylket. 8.3 Krise-scenarier I dette kapitlet presenterer vi tre scenarier basert på de modellene og opplysningene som er presentert tidligere. Scenario 1: Sperring av hovedveiforbindelse mellom Sør-og Nord-Norge og internt i Nord-Norge, E6 I avsnitt 4 viste vi at en stor andel av varer inn til Nord-Norge fraktes med båt. I 1995 gjaldt det for 65%, og selv om vi har argumentert for at denne andelen har vært synkende heller enn økende, vil trolig en vesentlig del av denne transporten, også i 2003, gå med båt. Det betyr at en stengning av hovedvegen mellom Sørog Nord-Norge ikke vil føre til noe totalt brudd på forsyninger av matvarer til landsdelen, da mye antakelig vil kunne fraktes sjøveien. Vi går derfor over til å drøfte konsekvensene av sperringer av E6 i Nord-Norge. Dette er hovedveien gjennom hele landsdelen, og den viktigste veien gjennom Finnmark. Som vist, går antagelig mye av interntransporten av matvarer langs denne veien. Som vi viste tidligere i dette avsnittet, vil de områdene som ligger langs kysten i mange tilfeller ha mulighet til å få fraktet matvarer videre fra lagre, for eksempel i Tromsø, med båt. Verre er det for innlandsområdene. Det betyr i hovedsak Kautokeino, Karasjok og indre deler av Tana. På den andre siden har samtlige av disse områdene veiforbindelse sørover til Finland. Dette vil kunne være alternative transportveier for matvarer. Konklusjonen for dette scenariet er dermed at en stengning av E6 mellom Sør- og Nord-Norge antakelig ikke vil ha store konsekvenser for varetransporten da denne alternativt vil kunne gå med båt. Større problem vil det kunne være for den interne varetransporten i Nord-Norge. Her vil imidlertid kystområdene stort sett kunne erstatte veistransporten langs E6 med båt, mens innlandområdene vil kunne få forsyninger gjennom Finland, evt. Sverige. Det å trekke inn mulige svikt i kraftforsyninga vil ikke endre konklusjonene ovenfor i noen vesentlig grad, men vil forsterke behovet for en effektiv sjøveistransport av mat til lokalsamfunnene identifisert som utsatte i tabell

31 Gitt at sjøtransport ikke er et tidsavgrenset alternativ, så vil ikke konklusjonen ovenfor endres betydelig om sperringene blir langvarige. De alternative transportveiene vil kunne brukes på ubestemt tid, og til og med bli permanente dersom det skulle bli behov for det. Et problem vil imidlertid kunne bli at deler av Finnmarkskysten er svært værhard, spesielt vinterstid. Ved en langvarig avstengning vil den alternative sjøtransporten langs kysten kunne bli mindre regulær enn veitransporten. I så fall vil en sårbar kraftforsyning bli av betydning. For selv om de aller fleste hushold holder lager for minimum 3 dagers forbruk, så vil slike lagre bli av mindre betyning dersom et samfunn er utsatt for lengre svikt i kraftforsyningen. Med et slikt forbehold, som gjør alternativ transport av matvarer med båt viktig, vil vi likevel trekke konklusjonen at en umiddelbar krise vil en neppe få under dette scenariet, selv om avsperringen skulle strekke seg utover noen få dager. Scenario 2: Sperring av veiforbindelser på hele Nordkalotten I dette scenariet sperres transporten av varer på samtlige veger inn til Nord- Norge. I forhold til scenario 1 betyr det at en mister muligheten til å få forsyninger gjennom Finland og Sverige. Som for scenario 1 vil dette antakelig ha størst konsekvenser for interntransporten av varer i landsdelen, og mindre for transporten av varer inn til landsdelen. Ettersom kystområdene fremdeles vil ha muligheten for sjøtransport, er det innlandsområdene som nå vil bli sterkest rammet av sperringene. Det vil altså kunne bli problem med å få fram matvarer til områder i Kautokeino, Karasjok, Indre Tana, og eventuelt Indre Pasvik. Det vil selvsagt kunne bli et problem. På den andre siden er disse områdene kjennetegnet av mye landbruksvirksomhet. Det betyr at de har en viss egenproduksjon av matvarer. Dette gjør dem mindre utsatte enn hva tilfellet ville vært om områdene kun hadde hatt husstander og dagligvareutsalg. Våre data gir imidlertid ikke opplysninger om hva slags landbruksvirksomhet som drives på de ulike stedene, og vi kan dermed ikke si noe om hvor egnet denne landbruksvirksomheten er med hensyn til å dekke befolkningens behov for forsyninger om forsyningssvikten skulle bli langvarig. Trekker vi inn mulige svikt i kraftforsyningen så vil det muligens kunne forsterke konklusjonene ovenfor ettersom de to kraftlagene som foryner de to førstnevnte kommunene med kraft er blant de som har de lengste avbruddene og størst andel Ikke Levert Kraft i prosent av levert kraft. Lengre svikt i kraftforsyningen vil selvsagt gjøre egenproduksjon av matvarer vanskeligere, og redusere verdien av egne frysevarematlagre. Ettersom vi ikek kan si noe om hvilke deler av disse to kommunene som er mest utsatt for svikt i kraftforsyningen er det også vanskelig å si noe klart om hvordan denne påvirker sårbarheten i forhold til matvareforsyning generelt under dette krisescenariet. 23

SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I TROMS

SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I TROMS NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 02/2004 SÅRBARE LOKALSAMFUNN OG DAGLIGVAREFORSYNING I TROMS Toril Ringholm og Margrethe Aanesen NORUT Samfunnsforskning AS Februar2004 Prosjektnavn Prosjektnr Sårbarhetsanalyse

Detaljer

Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge

Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge 1 Rapport 2003:8 Kartlegging av dagligvare- beholdningen i hushold i Nord-Norge - med henblikk på en krisesituasjon Vigdis Nygaard Siri Ulfsdatter Søreng i Finnmark Tittel: Kartlegging av dagligvarebeholdningen

Detaljer

Leveringspresisjon i dagligvarebutikkene i Finnmark

Leveringspresisjon i dagligvarebutikkene i Finnmark Oppdragsrapport nr. 23-2001 Randi Lavik Leveringspresisjon i dagligvarebutikkene i Finnmark SIFO 2001 Oppdragsrapport nr. 23 2001 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012

Referatsaker. Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 Referatsaker Helse- og omsorgsutvalget 08.02.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Kommunene i Finnmark 0 OT-UJ-ir JAN 2012 I Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2011/4206 Ark 111 Vår dato 05.01.2012

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra

Kirkenes sykehus. Reisemuligheter til og fra Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus Alta Kirkenes... 2 Berlevåg Kirkenes... 2 Båtsfjord Kirkenes... 2 Gamvik (Mehamn) Kirkenes... 2 Hasvik Kirkenes... 3 Havøysund Kirkenes... 3 Karasjok Kirkenes...

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Regional vindkraftplan for Finnmark

Regional vindkraftplan for Finnmark Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1 TWh = 1000 GWh = 1 000 000 MWh =

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide Vegliste 2019 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innhold Innholdsfortegnelse. 2 Finnmark fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter og

Detaljer

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014

Folkebibliotekstatistikken 2013-2014 Folkebibliotekstatistikken 203-204 Folkebibliotek i Finnmark, endring 203-204 Finnmark sett opp mot Norge 204 2 Finnmark 203-204 3 Åpningstider 50 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 Timer totalt åpent 203 Timer

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård Falkegård, M. 2015. Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak

Detaljer

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Geovekst i Finnmark SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015 Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Bernt S. Gansmo Kartverket Vadsø KARTLEGGINGSSTATUS I TETTSTEDER Hammerfest

Detaljer

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark

Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark Sammendrag: Investeringer i infrastruktur muligheter for Vest-Finnmark TØI rapport 1416/2015 Forfatter(e): Jørgen Aarhaug, Eivind Farstad, Frants Gundersen Oslo 2015, 75 sider I Vest-Finnmark bor og arbeider

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

12/100 SPESIALTRANSPORT

12/100 SPESIALTRANSPORT Vegliste 2019 / SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Ny utformings

Detaljer

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark

Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Måling av omstillingsbehov i kommunene i Finnmark KNUT VAREIDE TF-notat nr. 24/2012 Tittel: Omstillingsbehov i kommunene i Finnmark Undertittel: TF-notat nr: 24/2012 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 15.06.2012

Detaljer

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Foto: Knut Opeide Vegliste 2019 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Fin n m a rk April 2019 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Knut Opeide Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Ny utformings

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019 August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE

UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE Foto: Yrjali/Roxrud/Velihavn.no/Andøy VELKOMMEN TIL SEMINARET UTFORDRINGER OG MULIGHETER I FISKERIHAVNENE - VED EN OVERFØRING AV ANSVARET TIL DE NYE REGIONENE Oslo Plaza, 9. Januar 2018 BAKGRUNNEN FOR

Detaljer

Hvordan drive nettselskap i 2019, og hvordan ser fremtiden ut.

Hvordan drive nettselskap i 2019, og hvordan ser fremtiden ut. Hvordan drive nettselskap i 2019, og hvordan ser fremtiden ut. På toppen av landet På toppen av landet Forsyningsområde RKSA Hvor mange fylker rommer vårt forsyningsområde? Honningsvåg Havøysund Nordkapp

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.

Andre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt

Detaljer

Forprosjekt Kritisk Infrastruktur

Forprosjekt Kritisk Infrastruktur Forprosjekt Kritisk Infrastruktur Skader skjer hyppigere. Kystkabelen er nå 8 år. Hvor lenge vil den leve når den er bygget slik: Kystfiberen som gir oss internett er i meget dårlig forfatning og vi må

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Journaldato: , Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Dokumentdato: Dok.dato:

Journaldato: , Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Dokumentdato: Dok.dato: Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 19.2.2019, Dokumenttype:,, Status: J,A, Dokumentdato: 01.10.2017-31.03.2019 20.02.2019 Besvarelse sient - ***** ***** 2019/339-2 2650/2019.off: Offl. 13 jfr.

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018 Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Finnmark Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall

Detaljer

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Adresseliste Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/389 04.05.2016 Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon:

Detaljer

Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter

Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter Sammendrag: TØI rapport 340/1996 Forfattere: Rolv Lea, Janne M. Hagen, Jan-Erik Lindjord, Torhild L. Barlaup, Knut Bøe Oslo 1996, 89 sider Eksportlogistikk i små og mellomstore bedrifter Små og mellomstore

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek (2009-2011) 2011-09-14 Statens legemiddelverk INNHOLD Konklusjon... Om rapporten... 4 Bakgrunn... 4 Avgrensinger... 4 Eventuell fremtidig evaluering...

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Finnmark. og fylkeskommunen. 30. januar 2019

Finnmark. og fylkeskommunen. 30. januar 2019 Finnmark og fylkeskommunen 30. januar 2019 Finnmarkssamfunnet 76167 innbyggere (1,45% av landets totale befolkning) Lavere befolkningsvekst enn resten av landet 6 byer Alta, Hammerfest, Kirkenes, Honningsvåg,

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Planer og meldinger Plans and reports 2018/4 Planer og meldinger 2018/4 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i driftskontrakter

Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i driftskontrakter Automatisk oppsamling av vinterdriftsdata i driftskontrakter Erfaringer fra Statens vegvesen region nord Litt historikk Krav til automatisk dataoppsamling gjeldende fra kontraktene som startet i 2008.

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016

Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016 Plansatsing i nord Aase Midtgaard Skrede og Andreas Einevoll Plankonferanse Karasjok 25.okt. 2016 Kartverket Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Matrikkelmyndighet Sjøkartmyndighet Etat under Kommunalog

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 7. desember 2015 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Innhold Oppsummering...3 Innledning...3 Apotekdekning

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven

Høringsnotat. Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS 11. mars 2015 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle Kommunereformen veien videre Fylkesmannens rolle Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 04/7176- Dato 04.09.06 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 24.08.06. Sted: Vadsø Tilstede: Nemnda: Runar

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kunnskapsparken, Finnsnes Dato: 21.05.2019 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016

Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016 Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016 Under forutsetningav at snøforholdene er gode vil deler av det annonserte lølpenettet i Måsøy være åpent frem tom søndag 8. mai 2016. Se kartovesikt

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Ina Heiberg og Gro R. Berntsen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Mars 2009 1 Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer