Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold"

Transkript

1 Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser Innhold Notat: Innspill til miljømål og tiltaksanalyser...1 A. Miljømål...2 Beskyttede områder...3 Vannkraft og miljømål...3 B. Innspill til tiltak, problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking Vassdragsforvaltning Fiskeforvaltning Miljømål i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag Kunnskapsgrunnlaget for laks, sjøørret og sjørøye: Tiltak for å bevare laks, sjøørret og sjørøye Forvaltning av Tanavassdraget spesielt: Tiltak for innlandsfisk spesielt Artsforvaltning Trua arter Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Fremmede arter og invasive arter Krypsiv Arealforvaltning Verneområder Bevaring og restaurering av våtmarker

2 A. Miljømål Overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V, og når det gjelder kjemisk tilstand også oppfylle kravene i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17, jfr. vannforskriften 4. Miljømålene etter vannforskriften er altså at tilstanden i en vannforekomst ikke skal forringes og ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Normative definisjoner for god og moderat økologisk tilstand er gitt i vedlegg V til vannforskriften. Grenseverdiene mellom god og moderat tilstand for enkeltparametere for de ulike kvalitetselementene finnes i Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann (klassifiseringsveilederen). For kjemisk tilstand, som fastsettes på grunnlag av en liste prioriterte stoffer, er det to tilstandsklasser, god og dårlig kjemisk tilstand. En spesifikk EQS-verdi 1 utgjør grensen mellom god og dårlig tilstand. EQS-verdiene for hvert enkelt av de prioriterte stoffene finnes i vedlegg VIII. En vurdering av vannforekomstenes miljøtilstand i henhold til vedlegg V til vannforskriften skal utelukkende baseres på naturfaglige forhold. Klassifiseringen av naturlige vannforekomster skal derfor kun baseres på miljødata eller annen kunnskap om naturforhold og miljøtilstand i vannforekomsten. Andre vurderinger av økonomiske eller samfunnsmessig art kommer inn i bildet ved vurdering av unntak fra miljømålene eller ved fastsettelse av miljømål og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster. I vedlegg V defineres god og moderat tilstand som et avvik fra svært god tilstand som er en referanse for naturtilstanden. For bunnlevende virvelløse dyr er f.eks. forholdet mellom følsomme og tolerante taksa vesentlig lavere ved moderat enn ved god tilstand og om fiskesamfunnenes aldersstruktur sier vannforskriften at den kan vise vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse ved moderat tilstand. Dette betyr at det kan være vesentlige endringer av økologisk tilstand i en vannforekomst før den settes til moderat økologisk tilstand og miljømålene i vannforskriften dermed ikke nås. Strengere miljømål enn standard miljømål Hvis det i, eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav enn det som følger av vannforskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn, jfr. vannforskriften 13. Det gjelder også vannforekomster utpekt som sterkt modifisert (SMVF). Dette vil kunne gjelde bare ett kvalitetselement eller deler av et kvalitetselement f.eks. en art. Det kan derfor være aktuelt å vurdere om enkelte kvalitetselementer, eller deler av et kvalitetselement, bør ha strengere miljømål i enkelte vannforekomster enn de som følger av vannforskriften, avhengig av forvaltningspraksis på vedkommende forvaltningsområde. Det vil i første omgang gjelde områder utpekt som beskyttet i vannforskriften. For miljømyndighetene vil det i praksis angå anadrome laksevassdrag og fjorder, samt vernede områder. Se neste side om beskyttede områder. Fylkesmannen / DN vurderer også miljømålene i forbindelse med eventuelle tiltak der miljøforvaltningen er forvaltningsmyndighet. Dette gjelder for pålagte tiltak hjemlet i naturforvaltningsvilkår i vannkraftkonsesjoner, kalking og bekjempingstiltak mot Gyrodactylus salaris. 1 Environmental Quality Standards 2

3 Beskyttede områder Direktoratet for naturforvaltning er forvaltningsmyndighet for følgende kategorier beskyttede områder: Områder/vannforekomster utpekt til beskyttelse av økonomisk betydelige akvatiske arter, jfr. vannforskriftens vedlegg IV, 1 (ii) Områder/vannforekomster utpekt til beskyttelse av habitater som består av eller er i vann, eller arter som lever i vann, der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn til beskyttelsen, jfr. vannforskriftens vedlegg IV, 1 (v) Det etableres nå ett sentralt register over beskyttede områder i Vann-Nett og DN foretar en utpeking av områder som skal inngå i registeret. Den første kategorien vil inneholde nasjonale laksevassdrag og - fjorder. Den andre kategorien vil først og fremst innehold områder/vannforekomster som er vernet etter naturvernloven og naturmangfoldloven og som forøvrig fyller kriteriene i vannforskriftens vedlegg IV, 1 (v). DN arbeider nå med å identifisere de områdene som vi mener fyller disse kriteriene og som dermed bør inngå i disse to kategoriene i registeret. Dette arbeidet er planlagt å være ferdig høsten 2013 og vil bli gjort tilgjengelig for vannregionene slik at de kan inkluderes i de regionale vannforvaltningsplanene. I forvaltningsplanene må det fremkomme hvordan man eventuelt har tatt hensyn til disse områdene. For disse beskyttede områdene vil eventuelle strengere miljømål måtte utledes av grunnlaget for beskyttelse. For vernede områder vil det være vernevedtaket, og eventuell forvaltningsplan for området der den foreligger, som det må tas utgangspunkt i for å vurdere eventuelle strengere miljømål. For anadrome laksevassdrag vil et eventuelt strengere miljømål måtte vurderes på bakgrunn lakse- og innlandsfiskeloven, stortingsmeldinger 2 og forvaltningspraksis på området. Et eksempel på et forvaltningsmål som går lenger enn vannforskriftens mål: I laks- og innlandsfisklovens formålsparagraf er slått fast at loven skal gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning. Miljømålene for slike vannforekomster vil være vassdragsspesifikke og vil for enkelte vassdrag kunne tilsvare svært god tilstand for laks etter klassifiseringssystemet. Med sin lokalkunnskap vil Fylkesmannen være en viktig premissleverandør for miljømålene for fisk i det enkelte anadrome laksevassdrag. Plassering av vassdraget i DNs kategorisystem for anadrome laksevassdrag og vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er viktige grunnlag for å fastsette dagens tilstand og vil være til hjelp ved miljømålfastsettelsen. Vannkraft og miljømål DN og Fylkesmannen har myndighet til å gi pålegg i henhold til naturforvaltningsvilkår i konsesjon gitt i henhold til vannressurs- og vassdragsreguleringsloven. DN har myndigheten til å gi pålegg i vassdrag med anadrom laksefisk. Bruk av vilkår til å pålegge tiltak vil kunne påvirke miljømålene for ett eller flere kvalitetselementer. Så godt som alle naturforvaltningsvilkår har punkter som angår fisk. Andre kvalitetselementer kan i varierende grad være berørt i konsesjonsvilkårene. Det varierer hvordan hjemmelen for å pålegge tiltak i konsesjonsvilkårene er formulert, men en må ta utgangspunkt i den enkelte konsesjon ved vurderingen av innholdet i miljømålet for vannforekomsten. 2 St.prp. nr. 79 ( ) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og St. prp. nr. 32 ( )om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. 3

4 Konsesjonsvilkårene for svært mange vassdragskonsesjoner vil stille strengere krav enn det som går fram av vannforskriften. En vanlig formulering er: «Konsesjonæren plikter å sørge for at forholdene er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon." I slike tilfeller kan DN eller Fylkesmannen, avhengig av saksfelt, pålegge konsesjonæren å gjennomføre tiltak for å avhjelpe skadevirkninger av utbyggingen. Med en slik formulering vil miljømålet kunne settes til svært god tilstand for kvalitetselementet fisk dersom forholdene ellers ligger til rette for det. B. Innspill til tiltak, problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking 1. Vassdragsforvaltning I vassdrag påvirket av vannkraftutbygginger kan miljøforvaltningen, i medhold av vilkår i den enkelte vannkraftkonsesjon, pålegge undersøkelser og miljøtiltak. Ca. 230 «regulerte» vassdrag har anadrom fisk, og DN har i dag pålegg i ca. 65 av disse. Fylkesmannen har tilsvarende myndighet for innlandsvassdrag uten anadrom fisk. I en rekke vassdrag er det frivillige ordninger. DN jobber med et såkalt «påleggsregister» for å få bedre oversikt over alle pålegg som er gjort og hva disse inkluderer. Tiltak: Se vedlegg 1 for oversikt over vassdragene der DN så langt har gitt pålegg om tiltak. Ønske om innspill til ytterligere tiltak og prioriteringer: DN har som mål å gjennomgå alle regulerte vassdrag og gi nødvendige pålegg i henhold til den enkelte konsesjons vilkår der det er nødvendig i løpet av de neste to planperiodene. Fylkesmannen og DN ønsker derfor innspill fra vannregionene om hvilke vassdrag/vassdragssegmenter utover de i vedlegg 1 som bør prioriteres, samt forslag til undersøkelser/kompensasjonstiltak som bør vurderes i kommende planperiode(r). Se vedlegg 2 om Fylkesmannens oppfølging av konsesjonsvilkår i vassdragskonsesjoner og vedlegg 3 om pålegg i regulerte vassdrag. En oversikt over tiltak finnes i tiltaksbiblioteket som ligger på vannportalen.no og i Vann-Nett. Revisjon av vannkraftkonsesjoner som tiltak I 2012 og 2013 har DN og NVE gjennomført en nasjonal gjennomgang av vannkraftkonsesjoner som kan revideres før 2022, en nasjonal tiltaksanalyse for regulerte vassdrag. Dette skal ende opp i en liste over særlig prioriterte vassdrag der endret vannføring og/eller magasinrestriksjoner er særlig aktuelt for å ivareta nasjonalt viktige miljøverdier i tråd med «retningslinjer for vilkårsrevisjoner». I denne gjennomgangen kommer DN sammen med NVE til å foreslå miljøbasert vannføring og magasinrestriksjoner også av hensyn til friluftsliv og landskapsopplevelse. Det er ikke klart når lista legges frem. For alle reviderbare konsesjoner (også de som ikke prioriteres) vil det bli innført moderne konsesjonsvilkår (standardvilkår), slik at øvrige effektive tiltak skal kunne gjennomføres. I denne sammenhengen må det også påpekes at en del prioriteringer skjer i forhold til strengere/øvrige miljømål som går utover vannforskriftens miljømål. Hvilke konsesjoner som kan fremmes for revisjon innen 2022 (og dermed er inkludert i nåværende revisjonsgjennomgang) framkommer i NVEs søkbare liste over konsesjoner: 4

5 Den nasjonale revisjonsgjennomgangen omhandler ikke alle vannkraftanlegg i Norge. Konsesjoner som ikke finnes på lista over vurderes ikke, med mindre de ligger i direkte tilknytning til reviderbare konsesjoner med miljøvilkår. En del ervervskonsesjoner (på lista over) er gitt tillatelse uten miljøvilkår, og vil derfor ikke automatisk bli prioritert selv om de berører nasjonalt viktige miljøverdier med potensial for miljøforbedring. Av de ikke-reviderbare vannkraftanleggene finnes også konsesjonsfrie anlegg. Konsesjoner med revisjonsadgang etter 2022 blir heller ikke behandlet av DN og NVE i denne omgang, og vil heller ikke i utgangspunktet ha mulighet for endrede vilkår før i neste planperiode. Det er således sentralt i forvaltningsplanarbeidet etter vannforskriften at det også gjøres en prioritering av øvrige vannkraftanlegg der man regionalt ser betydelig potensial for miljøforbedring, og foreslår tiltak og miljømål i et utvalg av disse vassdragsavsnittene framover. Ønske om innspill: Vannforvaltningsplanene skal gjelde alle vannforekomster i Norge. Det er derfor viktig at vannregionene påpeker behov for miljøforbedrende tiltak også i andre påvirkede vassdrag enn de som er vurdert i den nasjonale revisjonsgjennomgangen, og samtidig vurder om fokus på disse vassdragene kan skje etter 2022, og dermed om det er behov for å utsette tiltaket til de neste planperiodene. 2. Fiskeforvaltning DN er delegert ansvaret for forvaltningen av innlandsfisk og anadrom fisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Norge. Lakse- og innlandsfiskeloven har som formål å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Sentrale og lokale forskrifter er med på å sikre dette. Tiltak(administrativt): Vedlegg 4 inneholder en oversikt over sentrale forskrifter gitt med hjemmel i lakseog innlandsfiskeloven. Følg med på DNs nettsider eller Lovdata for eventuelle endringer. DN er det sentrale, utøvende og rådgivende organet i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. DN er også MDs utøvende organ for innlandsfiskeforvaltning, og kan gi instrukser til fylkesmennene og retningslinjer til fylkeskommunene og kommunene på deres ansvarsområder innen fiskeforvaltning. Mange fiskearter er sterkt påvirket av et bredt spekter av påvirkningsfaktorer, slik som vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensing. DN iverksetter tiltak for å redusere eller fjerne truslene mot disse artene. I mange tilfeller gjøres det i samarbeid med andre sektorer, som blant annet Mattilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2.1 Miljømål i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag For å gi et utvalg laksebestander en spesiell beskyttelse, vedtok Stortinget i 2002 opprettelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Vannforskriften setter minimumskrav til hvor stor forringelse av vannmiljøet som skal godtas. I vannforskriften godtas relativt betydelige avvik fra naturtilstanden for fisk som kvalitetselement. Særlig for forvaltning av nasjonale laksevassdrag mener DN at miljømålene for de anadrome fiskebestandene må settes strengt, og at føringene Stortinget har gitt, tilsier at tiltak skal settes inn mot å tilstrebe svært god økologisk tilstand for fisk som kvalitetselement. Tilsvarende gjelder mange av 5

6 de prioriterte regulerte laksevassdragene der utsettingspålegg m.v. er gitt for å kompensere tapt produksjon som følge av vannkraftutbygging. Innspill til miljømål: DN foreslår derfor miljømålet svært god økologisk tilstand for fisk i 52 nasjonale laksevassdrag, se oversikt i vedlegg Kunnskapsgrunnlaget for laks, sjøørret og sjørøye: På bakgrunn av fangststatistikk, vitenskapelige undersøkelser og analyser fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, har DN vurdert tilstanden til laks i norske vassdrag. Vurderingen er basert på menneskeskapte påvirkningsfaktorer som påvirker produksjonen av fisk, og dermed bestandenes levedyktighet og evne til å produsere et høstbart overskudd. Bestandenes genetiske tilstand er vurdert i forhold til påvirkning fra rømt oppdrettslaks. DN har etablert Lakseregisteret for bruk i forvaltningen av laks, sjøørret og sjørøye. I lakseregisteret finner vi data fra fangststatistikken for elvefisket og informasjon om bestandstilstand og påvirkningsfaktorer i omlag 1300 vassdrag. Dette er et sentral verktøy for utøvelse av DNs forvaltingsmyndighet som vi er gitt etter lakse- og innlandsfiskeloven. Det er registrert totalt 481 vassdrag som har, eller har hatt, en egen bestand av laks. Oversikt over disse finnes i lakseregisteret: Mange av bestandene er utsatt for en rekke påvirkningsfaktorer fra mange sektorer. I tråd med Naturmangfoldloven kapittel II, så er det den samlede belastningen som skal vurderes i tiltaksanalysen. Vassdragsregulering, forsuring og lakseparasitten Gyrodactulus salaris er eksempel på menneskeskapte påvirkningsfaktorer som virker negativt på produksjonen av laks. På samme tid som egenproduksjonen av laks i vassdraget er avgjørende for bestandene, er også genetisk variasjon og integritet avgjørende. Om bestanden er tallrik hjelper det lite hvis halvparten av gytefisken viser seg å være rømt oppdrettslaks eller avkom av slik fisk. Rømt oppdrettslaks krysser seg med villaksen og forårsaker genetiske endringer i villaksbestandene, noe som kan føre til mindre produksjon av laks i vassdragene. Vurderinger av påvirkning fra rømt oppdrettslaks er basert på registrering av innslaget av rømt laks i et stort antall elver over mange år. Utførte modelleringer på bakgrunn av overvåking av andelen rømt oppdrettslaks i elvene gjør at vi systematisk kan vurdere i hvor stor grad rømt oppdrettslaks sannsynligvis påvirker tilstanden i laksebestandene. Bare vassdrag som har eller har hatt en egen bestand er vurdert. Inntil videre representer modelleringene det beste kunnskapsgrunnlaget som er tilgjengelig for å vurdere påvirkninger fra rømt oppdrettslaks på en enhetlig og landsdekkende måte. Disse kan brukes for å bedømme hvor risikoen for slike negative påvirkninger er størst og hvor det kan være mest påkrevd å sette i verk tiltak. Totalt 71 % av våre laksebestander antas å være påvirket av rømt oppdrettsfisk. Av disse anses 8 for kritisk truet eller tapt, 21 er truet og 86 er sårbare. DN mener at tiltaksanalysene må forholde seg til de til en hver tid mest oppdaterte vurderingene av bestandstilstander og påvirkningsfaktorer fra Lakseregisteret og Vann-Nett. DN offentliggjorde en 6

7 oppdatert nasjonal vurdering av bestandstilstand for våre anadrome bestander villaksportalen.no i Juni Denne informasjonen er lagt inn i lakseregisteret: Tiltak for å bevare laks, sjøørret og sjørøye For å redusere skadevirkningene fra menneskelige aktiviteter setter vi i gang en rekke tiltak som har til formål å redusere eller fjerne det som påvirker anadrom laksefisk negativt. Se kulepunktene under Nasjonale laksevassdrag og fjorder Laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Bestandene som inngår i ordningen blir prioritert i arbeidet med å styrke villaksen, og følgende tiltak inngår: Beskyttelsesregime (se vedlegg 9) bekjempelse av Gyrodactylus salaris restaurering av leveområder revisjon av konsesjonsvilkår og kompenserende tiltak i regulerte vassdrag kalking og bestandsovervåkning tiltak mot rømming av oppdrettslaks bekjempelse av lakselus reguleringer i laksefisket Ordningen omfatter ca. 75 prosent av den norske villaksressursen, og den inkluderer store og tallrike bestander med høy produktivitet, eller potensielt høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med spesiell genetisk karakter. Utvalgte bestander finnes med få unntak i alle fylker langs kysten. Ordningen er permanent, men ny kunnskap kan over tid medføre endringer i regelverket for forvaltningen av nasjonale laksevassdrag og fjorder. Fagmyndighetene har etablert et overvåkingsprogram som skal danne grunnlag for evalueringen av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Programmet skal gi tilstrekkelig kunnskap om bestandsutviklingen, følge utviklingen av de enkelte påvirkningsfaktorene i vassdrag og fjorder, samt etablere gode rapporteringsrutiner som sikrer en helhetlig oversikt. I tillegg skal programmet bidra til en mest mulig effektiv beskyttelse av bestandene. Sentralt i overvåkingsprogrammet er blant annet data om: bestandens tilstand i forhold til negativ menneskeskapt påvirkning, lakseoppgang, beskatning og gytebestand i utvalgte nasjonale laksevassdrag og i referansevassdrag, utvikling i antall rømt fisk og forekomsten av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene i utvalgte nasjonale laksevassdrag og i referansevassdrag, frekvens av hybridisering i nasjonale laksevassdrag og referansevassdrag, utvikling i reguleringsregimer for vannkraft og fysiske inngrep i nasjonale laksevassdrag, utvikling i forurensningskilder og vannkvalitet, forekomst og effekt av lakselus og fiskesykdommer hos fisk i oppdrettsanlegg, rømt oppdrettsfisk og villfisk i nasjonale laksefjorder, og i nærliggende referanseområder. 7

8 Ansvarlige myndigheter melder fra om hvilke tiltak som blir iverksatt for å følge opp ordningen. Denne rapporteringen og resultatene fra overvåkningsprogrammet vil bli lagt til grunn for å vurdere effektene. Tiltak: Oversikt over tiltak for å bevare laks, sjøøret og sjørøye: Regulering av fiske Av St.prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, går det fram at: Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Om reguleringene i laksefisket ble det i proposisjonen slått fast at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. I proposisjonen ble det videre slått fast at gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket, og at det skal tas hensyn til innslag av rømt fisk. Norge er medlem i NASCO (North Atlantic Salmon Conservation Organization), som er etablert under konvensjonen om bevaring av laks i det nordlige Atlanterhavet. Gjennom medlemskapet har Norge gått med på å følge vedtatte retningslinjer i NASCO. Det er laget en egen prosedyre ( decision structure ), som skal brukes ved regulering av fiske. Prosedyren går i korte trekk ut på å indentifisere bestander som inngår i fisket og vurdere gytebestanden opp mot gytebestandsmålet for hver enkelt bestand. I tillegg skal det legges vekt på sosiale og økonomiske aspekter og på å identifisere interessentene i fisket. Det er utarbeidet egne retningslinjer for dette som blant annet understreker at verdier som er vanskelig å beregne økonomisk kan ha stor betydning. Betydningen av disse internasjonale retningslinjene er også fastslått i St.prp. nr 32: Regjeringen legger til grunn at Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og dermed bør være et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen. Bakgrunnsstoff for regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye inkludert NASCOs retningslinjer finnes på våre nettsider: Føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltning, er nå lovfestet i naturmangfoldlovens 9: 8

9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Tiltak (administrativt): Se vedlegg 4 med oversikt over sentrale og lokale forskrifter DN fastsetter reguleringene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag og sjø. Reguleringene er samlet i en landsdekkende forskrift, som erstatter alle tidligere bestemmelser om fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i de tidligere fylkesvise forskriftene om fiske etter disse artene. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål, oppgaveplikt og registrering av redskap. Laks Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av DN, som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for norsk villaks, vurderer trusler, og gir råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen. Beskatningsråd som er gitt av vitenskapsrådet skal legges til grunn for regulering av laksefiske. I tillegg til beskatningsrådet skal særlig sosioøkonomiske forhold og hensyn til samiske rettigheter vektlegges. Dersom sosioøkonomiske vurderinger ligger til grunn for et annet fiskeregime enn beskatningsrådet tilsier, skal dette begrunnes særskilt. I de tilfeller man ønsker å høste mer enn overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, må det likevel sikres at bestanden på sikt vil nå forvaltningsmålet. Fiske på bestander som ikke når forvaltningsmålet (jf rapport fra vitenskapsrådet) skal begrenses slik at bestanden kan bygge seg opp igjen. Reguleringene som innføres må gjenspeile avstanden mellom forvaltningsmålet og beregnet måloppnåelse, slik at tiltakene blir strengere jo større avstanden det er mellom forvaltningsmålet og måloppnåelsen. Til grunn for vurderingene og rådene ligger estimat av gytebestandsmåloppnåelse for bestandene i 210 laksevassdrag. Beskatningsrådene gjelder den samlede beskatningen på den enkelte bestanden, dvs summen av beskatningen en bestanden er utsatt for i sjø og elv. Vitenskapsrådet har delt fjordregionene inn i geografisk adskilte enkeltfjorder, og det er gitt separate beskatningsråd for fjordene og en samlet vurdering av fjordregionen. Fordi mye av fisket i Tana beskatter laks fra flere genetisk forskjellige bestander, er fisket i hovedstrengen i Tanavassdraget vurdert etter samme prinsipper som for sjølaksefisket i fjordregionene. Det må vises varsomhet når informasjon om bestanden er usikker, upålitelig eller utilstrekkelig. Fravær av tilstrekkelig vitenskapelig informasjon skal ikke brukes som årsak til ikke å iverksette reguleringstiltak. Sjøørret Hovedregelen er fortsatt at regulering av fiske etter sjøørret skal følge reguleringene for fiske etter laks dersom det ikke er nødvendig å ta spesielt hensyn til sjøørret. Regulering av fiske etter sjøørret skal for øvrig baseres på DNs bestandstilstandsvurdering. Det er ikke fastsatt gytebestandsmål for bestander av sjøørret. Vurdering av gytebestanden er ofte svært vanskelig fordi en del fisk som vandrer opp fra sjøen om sommeren og høsten ikke skal gyte. Samtidig vil en 9

10 del fisk som skal gyte oppholde seg i vassdraget hele året. Selv om det faglige grunnlaget for å vurdere bestandene av sjøørret er svakere, stilles det tilsvarende strenge krav som ved laksereguleringene. Der hvor det er mulig skal spørsmålet om det er nok gytefisk vurderes, selv om det ikke er beregnet et konkret gytebestandsmål. På grunn av bestandssituasjonen skal grunnlaget for å åpne for sjøørretfiske vurderes spesielt. Der hvor det er fisketid for laks, men ikke åpnet for fiske etter sjøørret, skal det være gjenutsettingspåbud. Det kan ofte være vanskelig å fastsette egen sesong for sjøørretfiske i elv, fordi oppvandringstiden kan være kort og væravhengig. Slike steder kan kvotebegrensninger (bag limit) og/eller spesielle størrelsesbegrensninger (minstemål/størstemål) være alternative virkemidler eventuelt i kombinasjon med sesongregulering. Alternative virkemidler skal kun brukes i vassdrag hvor det er god organisering. For laks er det vassdragsrettet forvaltning som er regelen. Det er imidlertid langt flere sjøørretbestander enn laksebestander, og de fleste bestandene er små. Det kan derfor være aktuelt å lages felles regler for flere vassdrag i et område, særlig der det er mange små bestander eller bestander med samme bestandstilstand. Det tilhørende sjøområdet bør ha fiskeregler som harmonerer med reglene i vassdragene. Store bestander av sjøørret skal ha vassdragsrettet forvaltning slik som for laksen. Der hvor det innføres spesielle restriksjoner i elv skal det også vurderes å innføre spesielle restriksjoner i sjøfisket, som utsettingspåbud for sjøørret, nedsenkingspåbud for alle maskevidder, restriksjoner på fiske med stang og håndsnøre og spesielle restriksjoner i munningsområder. Sjørøye Forvaltningen av sjørøyebestandene innebærer noen ekstra utfordringer sammenliknet med forvaltningen av laks og sjøørret. Basert på kartleggingsarbeid gjennomført fra slutten av 1990-tallet. har en kommet til at det er om lag 100 selvreproduserende bestander. Dette er langt færre bestander enn antatt før kartleggingen begynte. Det skilles mellom bestander som har tilgang på innsjøer å gyte i, og bestander i vassdrag uten innsjøer. I noen vassdrag med innsjøer er det imidlertid bare stasjonær røye som gyter i disse, mens sjørøya bruker andre områder. Tilsvarende vil det for noen elvegytende bestander bare finnes gytende sjørøye i veldig avgrensete områder (små sidebekker, loner osv). I mange vassdrag ser det ut til at sjørøya er i nedgang. Bestandsstatus er likevel ofte usikker, og det er også usikkert om nedgangen kan skyldes overbeskatning (elv og/eller sjø) eller andre årsaker (bl a klimaendring, lakselus og vassdragsregulering). Inntil kunnskapen om den enkelte bestanden blir god nok må fiskereguleringene ha ekstra god sikkerhetsmargin. Det er i dag ikke fastsatt gytebestandsmål for bestander av sjørøye. Utgangspunktet for fiskereguleringene skal uansett være en faglig vurdering av størrelse og utvikling i gytebestanden. Retningslinjene for regulering av sjøørretfiske skal gjelde også for regulering av sjørøyefiske. Det må imidlertid tas hensyn til at sjørøya er spesielt sårbar for beskatning på grunn av tendens til stimadferd i sjøen, svært konsentrert oppvandring og oppsamling i kulper i vassdrag. Tiltak: Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag: 10

11 Tiltak: Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen: Tiltak: Fiskeravgift til fiskefond: Tiltak: Regler for bruk av fiskeredskap i ferskvann: Tiltak: Regler for fiske etter ferskvannskreps: Tiltak: Regler for bruk av fiskeredskap i saltvann: Tiltak: Fylkesvise forskrifter for fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye Alle bestemmelser om fiske etter anadrome laksefisk i disse forskriftene er opphevet og erstattet av en ny landsdekkende forskrift, mens enkelte bestemmelser blant annet om innlandsfiske på strekninger med laks, sjøørret og sjørøye er videreført. For informasjon om reglene for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye benyttes: Lenker til de fylkesvise forskriftene som inkluderer noen relevante bestemmelser om innlandsfiske: Generelt om fiskeregler- og reguleringer: Genbank for laks, bevaring og reetablering Dagens beholdning i genbank for laks er 196 bestander i nasjonalt sædlager og 25 bestander i levende genbank. Vel 10 bestander har blitt tatt ut av levende genbank og tilbakeført til sitt opprinnelige vassdrag etter at miljøtrusselen ble fjernet. DN anbefaler å opprettholde de levende genbankene Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland. Fordi bestandssituasjonen og påvirkningene fra havbruk på Vestlandet er så vidt omfattende, vil det være behov for anleggsfasiliteter i lang tid fremover. Genbanken i Eidfjord skal avvikles, og vil bli erstattet av en ny lokalitet. DN foreslår å utvikle genbanken, med økt bruk av spisset genetisk kompetanse som inkluderes i genbankarbeidet i større grad enn tidligere og innføring av moderne fryseteknologi. Målet er å øke kunnskapen om genetikken i det innsamlede materiale, øke lageret av dypfryst laksesæd på eksisterende bestander og nye bestander, og øke det genetiske mangfoldet i levende genbanker ved økt bruk av dypfryst laksesæd i produksjonen. Levende genbank forbeholdes utrydningstruede bestander hvor det foreligger reelle muligheter for bekjempelse av påvirkningen og reetablering/restaurering av bestanden. Genbankens arbeid, med bevaring og reetablering, følger primært progresjonen i handlingsplanen mot G. salaris. Videreutvikling av genbanken av hensyn til påvirkning fra rømt oppdrettsfisk må tillegges forskjellig vekt avhengig av hvilket scenario man ser for seg. Videreutvikling av genbanken beror på flere scenarier: Scenario 1: Fortsatt genflyt 11

12 Ved fortsatt genflyt fra rømt oppdrettsfisk vil styrking og reetablering av opprinnelige villaksbestander ha begrenset effekt. Bruk av sædlager som allerede finnes i genbanken til dette formålet, vil bare tappe lageret for genetiske ressurser uten at det har varig virkning for villaksen i vassdragene. I dette scenariet vil hovedstrategien være å legge mest vekt på å øke lageret av dypfryst laksesæd og å øke kunnskapen om genetikken i det innsamlede materialet, det vil si at man bygger opp en genetisk ressurs som kan komme til anvendelse en gang i framtiden. Scenario 2: Genflyten opphører Det er lite trolig at en vil kunne lykkes med å stoppe genflyten fra oppdrettslaks til villlaks i løpet av få år. Men dersom en antar at nye tiltak kan ha god effekt innen år, vil bruk av levende genbank være et egnet virkemiddel for å styrke og reetablere ville laksestammer. Tidsperspektivet på år gjør det mulig med korttidsoppbevaring av grunnlegger-populasjoner og økt bruk av ny innfrysningsteknologi, som vil ha stor betydning for kapasiteten på genbankstasjonene med hensyn på antallet grunnlegger-populasjoner som kan produseres. Teknologiutvikling og mer bruk av dypfryst sæd vil både øke effektiviteten og kapasiteten på genbankstasjonene og det genetiske mangfoldet hos grunnlegger-populasjonene. Kapasitetsøkning i form av nye anlegg må imidlertid til, hvis genetisk styrking og reetablering av villaksbestander skal få stort omfang. For oppfølgingen av handlingsplanen mot G.salaris og Hardangerfjordbestandene vil vi i årene som kommer ha behov for et årlig driftsbudsjett i størrelsesorden 65 mill. kr. De største budsjettmessige utfordringer for genbanken, utover oppfølgingen av handlingsplanen G.salaris og Hardangerfjordbestandene, i de kommende årene, beror på veivalget departementene velger å ta med tanke på genflyten fra rømt oppdrettslaks Utsetting av anadrom laksefisk Utsetting av anadrom fisk er i noen elver et viktig produksjonsbevarende tiltak. Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk er under revidering. Det vil i de nye retningslinjene komme krav om vassdragsvise kultiveringsplaner, evaluering av utsettingene, merking av utsatt fiskemateriale, samt krav om etablering av genetisk profil for vassdraget. Dette vil medføre økte kostnader for tiltakshaver, og DN kan forvente å få søknader om økonomisk støtte til disse tiltakene. I forbindelse med implementering av de nye retningslinjene er det viktig å følge opp kultiveringsaktiviteten, og bidra både faglig og økonomisk i en oppstartsfase Bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris Lakseparasitten G. salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks og lakselus den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt. Infiserte områder representerer dessuten en betydelig fare for spredning til andre vassdrag. De samfunnsmessige kostnadene av G. salaris er omfattende. I infiserte vassdrag blir de ville laksestammene raskt utryddet, og dette fører til bortfall av viktige rekreasjons-, frilufts- og næringsaktiviteter blant annet i form av redusert fisketurisme og annen næringsutvikling i tilknytning til villaksressursen. Miljøvernmyndighetenes mål er derfor å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag. DN har 12

13 utarbeidet en ny handlingsplan for bekjempelse av G. salaris og bevaring/ gjenoppbygging av fiskestammer for perioden I henhold til den nye handlingsplanen deles tiltak for kommende 4-års periode inn i to hovedgrupper: (i) (ii) Tiltak i vassdrag som er ferdigbehandlet, men ikke friskmeldt: For disse vassdragene vil aktiviteten i hovedsak bli konsentrert om beredskap og reetablering av fiskestammene. Tiltak i infiserte vassdrag: De prioriterte områdene for bekjempelse er Raumaregionen, Skibotnregionen og Drivaregionen. Det planlegges rotenonbehandling av de infiserte vassdragene i Raumaregionen (5 vassdrag) i 2013 og I Skibotnregionen legges det opp til bekjempelse i perioden I Drivaregionen bør langtidssperrer etableres i løpet av av hensyn til den lange brakkleggingsperioden. Innenfor rammen av neste 4-års periode bør det foretas nødvendige utredninger og undersøkelser med hensyn på muligheten for å bekjempe parasitten fra Drammensregionen. Den forventet største økonomiske utfordringen knyttet til bekjempelsestiltak i kommende 4-årsperiode er bygging av fiskesperre i Driva. Denne sperra er kostnadsberegnet til ca. 65 mill. kr. For å optimalisere arbeidet med bekjempelse av G. salaris er det nødvendig med langsiktighet og en økonomi som er i tråd med de kostnader som er angitt i handlingsplanen. Lavere budsjetter vil føre til utsettelser av behandlinger med tap av genetisk mangfold, tapt verdiskapning og økte kostnader som resultat. Tiltak: Handlingsplan for Gyrodactylus salaris Denne vil være tilgjengelig i endelig versjon høsten Foreløpig versjon ligger her: Fisketrapper Fisketrapper for anadrome laksefisk er et viktig fiskeforsterkingstiltak, og er i dag en viktig del av arbeidet med å sikre truede fiskebestander og restaurere vassdrag hvor bestander har vært utryddet. I «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk ( )» legges det opp til en nødvendig restaurering eller ombygging av 90 fisketrapper i Norge. Fisketrapper ligger ofte utsatt til for skader og slitasje, og trolig vil flere trapper enn de som er nevnt i handlingsplanen ha behov for restaurering i årene fremover. Tiltak: Se Vedlegg 6 for oversikt over restaureringsobjekter Kalking av elver og innsjøer med laksefisk De siste tiårene har det vært en reduksjon i sur nedbør i Norge. Forbedringene har imidlertid flatet noe ut etter år 2000, og det er ventet at ytterligere forbedringer vil gå sakte. Tynt jordsmonn og kalkfattig berggrunn gjør at deler av Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, og det tar lang tid å bygge opp bufferkapasiteten i jorda etter mange års utarming. Avtalte utslippsreduksjoner er ikke tilstrekkelige for å unngå forsuringsskader i Sør-Norge, og forsuring av vann og vassdrag er derfor fortsatt et stort miljøproblem i Norge. 13

14 DN legger prinsippene og føringene i Plan for kalking av vassdrag i Norge til grunn for arbeidet med vassdragskalking, i tillegg til føringer fra Miljøverndepartementet. I planen er det skissert behov for tiltak for å optimalisere kalkingen i åtte laksevassdrag i løpet av planperioden: Flekke-Guddalsvassdraget i Sogn og Fjordane, Yndesdalsvassdraget i Hordaland, Bjerkreimselva og Sokndalselva i Rogaland, Tovdalselva og Nidelva i Aust-Agder, og Audna og Lygna i Vest-Agder. Gjennomføring av optimaliseringstiltak vil bedre effekten av kalkingen og sikre en mer optimal økologisk effekt. Optimaliseringsprosjektet i Bjerkreimselva er allerede finansiert, og vil bli startet opp innen kort tid. Tiltak: Se vedlegg 7 for optimaliseringsprosjekter og nye kalkingsprosjekter. Det finnes også mange laksevassdrag hvor laksebestanden lenge har vært skadet eller tapt som følge av sur nedbør, men hvor det ikke har vært midler til å starte fullkalking. Det er i plan for kalking identifisert seks laksevassdrag hvor det er behov for å starte fullkalking i perioden Disse er: Daleelva i Sogn og Fjordane, Modalselva og Tysseelva i Hordaland, Årdalselva i Rogaland, Songdalselva i Vest-Agder og Dåsåna (sideelv til Otra) i Aust-Agder. Det er allerede bevilget midler til oppstart av kalking i Dåsåna, og kalkingen vil bli startet opp innen kort tid. Se hele handlingsplanen her: Forvaltning av Tanavassdraget spesielt: Det foregår for tida forhandlinger mellom Norge og Finland om ny avtale for fisket i Tanavassdraget. Ny kunnskap viser at det er egne genetisk atskilte laksebestander som til sammen utgjør «tana-laksen». De fleste av disse bestandene er i svært dårlig tilstand som følge av overbeskatning. Den nåværende avtalen med Finland er ikke egnet til å få bukt med dette problemet. Som Norges største og ett av verdens største laksevassdrag har Tana en særskilt viktig posisjon for den Atlantiske laksen, og det er samtidig blant våre siste store vassdrag som stadig er relativt upåvirket av annen menneskelig aktivitet enn fiske. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har uttrykt sterk bekymring for utviklingen for laksebestandene i Tana, og myndighetene forsøker nå gjennom forhandlingene å få på plass et reguleringsregime som kan snu den negative utviklingen, og sikre bestandene for framtida. En gjenoppbyggingsplan for laksebestandene vil være et sentralt element i dette arbeidet. For øvrige råd om vannforvaltning i Tana vannområde ønsker vi å komme spesifikt tilbake til dette i svar på brev (av ) fra Finnmark vannregionmyndighet. 14

15 2.5 Tiltak for innlandsfisk spesielt Fiske er en av de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge, og mange ulike brukergrupper har nytte og glede av innlandsfisken. Fiske er også et viktig reiselivsprodukt, og hvert år kommer det et stort antall utlendinger til Norge for å fiske. Innlandsfiskeressursen har potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske og for mer lokal verdiskaping i tilknytning til turister og andre tilreisende og næringsfiske. Fiskebestandene er utsatt for mange miljøpåvirkninger. Ødeleggelse av leveområder og spredning av fremmede arter er de største truslene mot bestandene. De viktigste påvirkningene på leveområdene er vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep, forsuring og annen forurensning av vannet. Klimaendringer og fiskesjukdommer har potensial til å medføre store problemer for fisken og ferskvannsøkosystemene for øvrig. Derfor må vi blant annet tilpasse forvaltningen av innlandsfisken vår til den nye klimavirkeligheten vi vil møte. Klimatilpasningsutvalget har gjort en overordnet gjennomgang av hvilken risiko klimaendringer representerer på ulike områder, også for økosystemer i ferskvann. De drøfter virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen. DN-rapport nr Innlandsfiskeforvaltning gir en oversikt over innlandsfiskeforvaltningen og danner grunnlag for konkretisering og prioritering av tiltak for å fremme forvaltningens målsettinger: Tiltak: Satsinger Forbedre fiskemulighetene for fritidsfiskerne og øke den lokale verdiskapingen Bevare og restaurere fiskens leveområder Bekjempe fremmede arter Overvåke fiskehelse Miljøgifter i fisk Identifisere klimaeffekter og oppfølgingsbehov Utvikle en mer kunnskapsbasert forvaltning Utvikle bedre samordning og samarbeid mellom aktørene Bleke og Namsblank Bleke og småblank er relikte laksestammer. Det betyr at de ikke kan vandre mellom fersk- og saltvann som laksebestander vanligvis gjør på grunn av at landhevingen etter siste istid skapte vandringshindre i form av fosser i elvene. Relikte laksestammer er sjeldne, også internasjonalt. Dette gjelder spesielt Namsblanken som lever hele livet i elva. De fleste relike laksestammene i verden vandrer mellom elv og innsjø. I Norge var det opprinnelig fire slike bestander. Nå har vi bleka i Byglandsfjorden i Aust-Agder og namsblank i Namsen i Nord-Trøndelag igjen i Norge. Blekebestanden i Arendalsvassdraget er utdødd, mens laksebestanden som vandret mellom Trysilelva og innsjøen Väneren ikke lenger kan vandre til Norge på grunn av mange vandringsbarrierer som følge av omfattende vannkraftutbygging. Det pågår et prosjekt for å vurdere muligheter for å få Vänerenlaksen tilbake til Trysilelva. Bleke og Namsblank er under utredning for å bli en prioritert art etter naturmangfoldloven. 15

16 Tiltak: Bleke Otteraaens Brugseierforening har inngått avtale som et ledd i oppfølgingen av naturforvaltningsvilkår. om finansiering av tiltak og undersøkelser av bleke og dens leveområde som gjelder for fem år, fra De viktigste tiltakene er å fortsette å sette ut yngel og rogn for å tilbakeføre bleka i opprinnelige leveområder. Dette gjelder spesielt i Otra ovenfor Byglandsfjorden og i sidevassdraget Dåsåna. Undersøkelsene har vist at vannkvaliteten i Dåsåna er for dårlig for bleke på grunn nav sur nedbør. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bestemt å kalke Dåsåna slik at vannkvaliteten blir tilfredsstillende for bleke. I tillegg til Dåsåna og andre sidevassdrag med for dårlig vannkvalitet for bleke. Andre sentrale tiltak er å sikre eksisterende og å reetablere tidligere gyteplasser som har gått tapt som følge av reguleringsinngrep. Videre er det viktig at fisket blir rettet mot ørret og unngå uttak av bleke. Fylkesmannen i Aust-Agder og DN følger opp resultatene fra undersøkelser og tiltak som gjennomføres av regulant, og vurderer om det er behov for nye undersøkelser og tiltak. Tiltak: Namsblank (småblank) I vitenskapelige rapporter og gjennom arbeidet med faggrunnlaget er det forslag til prioriterte tiltak for å bevare bestanden av namsblank i dens leveområder i Namsenvassdraget. Fjerne terskler som har demt ned strekninger med stryk, eller utbedre konstruksjonene på terskler vil være et viktig bidrag. Videre er øking eller innføring av minstevannføring i hovedelva og sideelvene der namsblank lever i Namsenvassdraget et viktig tiltak. Andre prioriterte tiltak er å redusere hastigheten av spredning av ørekyt og redusere risikoen for spredning av G. salaris og andre parasitter og sykdommer. Videre er det viktig å hindre at nye inngrep forverrer livsmiljøet for namsblanke. For å ha en reserve i tilfelle ytterligere skader på namsblankbestandene i vassdraget er det foreslått å bevare småblank i genbank for laks. For å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at en får mer presis informasjon om bestanden av namsblank, som igjen gjør det mulig å identifisere de mest optimale tiltakene, har DN pålagt regulant å gjennomføre nye undersøkelser. Pålegget er påklaget og ligger til behandling i MD. 3. Artsforvaltning 3.1 Trua arter I artsportalen hos Artsdatabanken ( er det oppført totalt 331 arter under hovedhabitat «ferskvannssystemer». Av disse er 166 truet, hvorav 19 arter er vurdert som kritisk truet (CR), 64 er sterkt truet (EN) og 83 arter er vurdert som sårbar (VU). Se artsportalen.no for oversikt over artene. Mange av disse trenger spesiell beskyttelse eller konkrete tiltak for å sikre at arten ikke svekkes ytterligere og i ytterste konsekvens forsvinner fra norsk natur. Målet med arbeidet med de trua artene er at de skal overleve i norsk natur på lang sikt. Det er viktig at tiltak som ivaretar disse artenes spesielle behov blir innarbeidet i tiltaksprogrammene som nå skal utarbeides. DN er av den oppfatning at vannforskriften til en viss grad vil kunne bidra til å sette miljømål, samordne og identifisere behov for tiltak, slik at forholdene for trua arter kan bedres. Forskriften har imidlertid sine klare begrensninger, fordi miljømålene er basert på indikatorer som ikke tar særlig hensyn til truede eller sjeldne 16

17 arter. DN vil derfor påpeke at det kan være behov for spesielle tiltak for disse artene, også i vannforekomster som ikke er satt i risiko og som kan ha god eller svært god økologisk tilstand. Tiltak: Forskrift om fredning av truede arter Fredete arter er truede dyr og planter som beskyttes for å ta vare på mangfoldet i naturen vår. Du har ikke lov til å drepe, fange, ødelegge, skade, plukke eller samle inn arter som er fredet. Edelkreps Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlisten. I den nasjonale rødlisten er den nå listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den største trusselen mot våre edelkrepsbestander i dag er spredning av signalkreps og krepsepest. Forurensing og ødeleggelser av leveområder truer også edelkrepsbestandene. Edelkreps kan forveksles med signalkreps. Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen, sammenlignet med edelkrepsen, og den har vanligvis en hvit flekk på klørne. Se kapittel om signalkreps og krepsepest som trussel mot edelkrepsen. For arter som edelkreps som er sterkt truet, er det viktig med et regelverk som ivaretar arten i større grad enn det som er tilfelle i dag. For mer informasjon om edelkreps og tiltakene nedenfor: Tiltak: Forskrift Arten er foreslått som en prioritert art som innebærer at den kan få en bedre beskyttelse. Status for dette arbeidet er at det er sendt inn et faggrunnlag for edelkreps som nå ligger i Miljøverndepartementet for vurdering. Tiltak: Forbud mot import og utsetting I henhold til loven om lakse og innlandsfisk er det forbudt å importere og sette ut ferskvannsorganismer, som bla signalkreps, uten tillatelse fra miljøvernmyndighetene Tiltak: Informasjon om ferskvannskreps En arbeidsgruppe for ferskvannskreps ble etablert i 2009 og skal : være et forum for løpende samarbeid og koordinering mellom offentlig forvaltning og relevante organisasjoner og institusjoner på nasjonalt plan være et rådgivende organ innenfor krepseforvaltning arbeide med problemstillinger vedrørende ferskvannskreps med vekt på utbredelse, status, overvåking, trusler mot edelkreps (spesielt krepsepest), beskatning, beredskapsrutiner og informasjon 17

18 Elvemusling Eksempler på slike vassdrag er elvemuslingvassdrag med nedsatt rekruttering. Det overordna målet med forvaltningen av denne arten er at alle nåværende populasjoner skal opprettholdes eller forbedres (jf. DNs handlingsplan for arten). Som et resultat av dette finansierer DN et kultiveringsanlegg for trua elvemuslingpopulasjoner. Tiltak: Forskrift om fangst av elveperlemusling Tiltak: Kultiveringsanlegg for elvemusling Anlegget ligger i Austevoll kommune. DNs bidrag i denne aktiviteten er i underkant av 4 mill. kr årlig. Ønske om innspill: Det er behov for innspill til lokaliteter hvor kultivering av elvemusling er nødvendig for å sikre bestanden, samt en vurdering av eventuelle negative påvirkningsfaktorer i det enkelte vassdrag. 3.2 Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Prioriterte arter er et av flere nye virkemidler i naturmangfoldloven. Artene kan prioriteres med økologiske funksjonsområde. Dette er områder som arten er særlig avhengig av, slik som for eksempel hekkeområder og rasteområder for fugl. I slike områder er enkelte særlig skadelige og ødeleggende tiltak og handlinger eksplisitt forbudt. Av arter som lever i eller ved vann er kun elvesandjeger (Cicindela maritima) prioritert. Det jobbes imidlertid med forsalg til prioritering for elvemusling(margaritifera margaritifera), dvergålegras (Zoltera noltei),edelkreps (Astacus astacus) og stor salamander (Triturus cristatus). I tillegg er det laget, eller er under utarbeidelse, flere faggrunnlag for vurdering (eks. mjukt havfruegras (Najas flexilis), namsblank (Salmo salar), flere øyenstikkere mm. Prioriterte arter må vies spesiell oppmerksomhet og det må stilles spesielt strenge krav til miljømål som sikrer framtidig rekruttering og overlevelse av disse artene. Det vises her til forskriftene og faggrunnlag for den enkelte art. Naturmangfoldloven gir også hjemmel for å angi bestemte naturtyper som utvalgte. I vann, er kalksjøer nå er en utvalgt naturtype. Det jobbes også med ålegraseng som mulig utvalgt naturtype. Slik som for de prioriterte artene bør det stilles strenge krav til miljømål som ivaretar disse naturtypene og det vises til forskriftene for de utvalgte naturtypene. Tiltak: Handlingsplan for kalksjøer Handlingsplanen omfatter alle innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l. Tiltak: Handlingsplan for dvergålegras Handlingsplanen presenterer mål og tiltak for forvaltningen av dvergålegras i Norge. Det overordnede nasjonale målet med handlingsplanen for dvergålegras er å sikre alle kjente forekomster av arten og den regionale variasjonen som måtte finnes, inklusive genetisk variasjon på voksestedene 18

19 3.3 Fremmede arter og invasive arter Fremmede organismer er definert i naturmangfoldloven 3 e) som en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet. En organisme kan være fremmed både når den er introdusert til et nytt område ved hjelp av mennesker, og når den har spredd seg til nye områder ved egen hjelp. Fremmede arter som sprer seg fra sitt naturlige opprinnelsessted ved hjelp av mennesker, kaller vi primær introduksjon. Dersom arten sprer seg videre ved egen hjelp, kaller vi det sekundær introduksjon. Mårhund (Nyctereutes procyonoides) og kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er eksempler på sekundære introduksjoner til Norge. Artene er satt ut i naboland, og de har deretter har kommet seg til Norge uten menneskelig hjelp. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Gjedde (Esox lucius) og ikke minst ørekyte (Phoxinus phoxinus) er eksempler på slike arter. Klimatiske forhold er den viktigste faktoren for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur. Dersom artene ikke er tilpasset, eller klarer å tilpasse seg det norske klimaet, vil de ikke kunne etablere seg i vår natur, som er forbundet med flere måneder med snø og frost, i tillegg til en kort aktiv sesong. De forventede globale klimaendringene kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. Ekspertene slår fast at økende temperaturer i verden er uunngåelig. Dermed kan vi heller ikke unngå en del av de effektene dette vil gi. Derfor må vi blant annet tilpasse forvaltningen av innlandsfisken vår til den nye klimavirkeligheten vi vil møte. Klimatilpasningsutvalget har gjort en overordnet gjennomgang av hvilken risiko klimaendringer representerer på ulike områder, også for økosystemer i ferskvann. De drøfter virkemidler og tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen. Direktoratet for naturforvaltning ønsker å sette fokus på bruk og bevaring av innlandsfiskeressursene, og har i den sammenheng utarbeidet et strategidokument for de neste fem årene. FNs Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge til, så langt det er mulig og hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Herunder å unngå at innførsel og utsetting av fremmede organismer medfører vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet, samt sette i verk tiltak mot fremmede arter for de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur. Artsdatabanken sin publikasjon Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 inneholder en oversikt over alle fremmede arter i landet, samt en økologisk risikovurdering av de arter som kan formere seg i landet. Artene som finnes i kategoriene «svært høy økologisk risiko» og «høy økologisk risiko» utgjør svartelisten for Dette er den mest omfattende samlingen av fremmede skadelige arter i Norge: pdf&contentdisposition=attachment I tillegg til tap av norske arter, fører også fremmede arter kostnader for samfunnet. For lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble de samfunnsøkonomiske skadene i 2007 anslått til mellom 3 og 4 milliarder kroner. Tap av oppdrettslaks på grunn av algen Chattonella ble samme år anslått til å ha kostet oppdrettsnæringen 25 millioner kroner. Se for øvrig kapittel for tiltak mot og informasjon om lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 19

20 Tiltak: Tidlig varsling og rapportering av artsobservasjoner Artsdatabanken har utviklet en tjeneste som varsler funn av fremmede arter på ett tidlig stadium. Hensikten er at forvaltningsmyndighetene og private aktører kan få beskjed og iverksette tiltak før det er for sent. Det er Artsdatabanken som utvikler tjenesten på oppdrag fra DN og nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. For at varslingstjenesten skal fungere, er vi også avhengig at publikums observasjoner av fremmede arter rapporteres inn i Artsdatabankens tjeneste Artsobservasjoner. DN oppfordrer alle til å se etter nye arter og rapportere inn til Artsobservasjoner. Når du rapporterer inn nye arter av planter, insekt eller dyr, vil for eksempel fylkesmannen få varsel om at en ny fremmed art er har spredd seg til fylket. Fylkesmannen har da mulighet til å sette i verk tiltak mot arten på et tidlig stadium. Lenke: Tiltak: Naturmangfoldloven og krav om tillatelse Naturmangfoldlovens (NML) kapittel IV regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer, og har til formål å forebygge uheldige konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Kapitlet hjemler aktsomhetsplikt og etablering av en tillatelsesordning for innførsel og utsetting av fremmede organismer. Plikt til å unngå introduksjoner av fremmede organismer kan også følge av aktsomhetsplikten i NML 6. I Laks- og innlandsfiskeloven 8 er det slått fast at uten tillatelse kan ingen importere levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk. Naturmangfoldloven inneholder også virkemidler for å bekjempe fremmede organismer som allerede har etablert seg i norsk natur, blant annet adgangen til å avlive eller fjerne fremmede organismer i henhold til NML 18, 20 og 21. Myndighetene kan, hvis det er nødvendig, iverksette fjerning av fremmede organismer på andres eiendom. Bestemmelser om bekjempelse av fremmede organismer finnes også i naturmangfoldloven kapittel V (Områdevern). Innførsel av organismer til Norge vil i henhold til NML 29 som hovedregel kreve tillatelse. Reglene om utsetting finnes i 30 og 31. Bestemmelsene hjemler krav om tillatelse for utsetting av fremmede organismer i sjø og vassdrag, samt øvrige organismer som ikke finnes naturlig i Norge. I tillegg kan det i forskrift stilles krav om tillatelse for utsetting av øvrige fremmede organismer. I vann er det unntak for utsetting i akvakulturanlegg dersom det er gitt tillatelse etter akvakulturloven. Øvrige unntak fra kravet om tillatelse kan fastsettes i forskrift. I tillegg kan det i forskrift fastsettes et absolutt forbud mot innførsel eller utsetting av visse fremmede organismer hvis det er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet Fremmede fiskearter Ferskvannsfiskenes utbredelse i Norge er i utgangspunktet bestemt av de ulike artenes innvandring til landet etter siste istid. Avhengig av innvandringsvei og tidsepoke grupperes fiskene i vestlige og østlige innvandrere. De fleste av de naturlig forekommende ferskvannsfiskene i Norge har innvandret fra øst. De første innvandrerne etter istiden slik som sik, harr, abbor, lake og gjedde, har størst naturlig utbredelse. Senere innvandrere, slik som ørekyte, ble stoppet av landhevingen. Vestlige innvandrere slik som laks, aure, røye og stingsild finnes i de fleste kystvassdragene. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) tilhører gruppen av østlige innvandrere til Norge. Naturlige vandringshindre som fosser og lignende barrierer avgjorde hvor langt innover i landet fisken kunne vandre. Den naturlige utbredelsen av ørekyte i Norge omfatter trolig bare lavereliggende strøk på Østlandet og noen vassdrag i Troms og Finnmark. Det er imidlertid vanskelig å angi den naturlige utbredelsen av ørekyte, fordi mennesker i lang tid har spredt arten. Utbredelsesmønsteret i dag er således et resultat både av naturlig spredning og av menneskeskapt spredning. 20

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Perspektiver fra forvaltninga

Perspektiver fra forvaltninga Perspektiver fra forvaltninga Seminar om situasjonen i Sautso, Alta 30.-31.1.2019 Jarl Koskvik Miljødirektoratet Si litt om: - Muligheter for miljøforbedringer i regulerte vassdrag - Ansvarsfordeling i

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk,

Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk, Klima- og miljødepartementet Forvaltning av villaks og regjeringa si politikk, med blikk på Tanavassdraget Statssekretær Atle Hamar Karasjok, 14. november 2018 Foto: Jarle Vines/Wikimedia Commons Villaksen

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 18.06.97) Medlemmer fra: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Norges vassdrags-

Detaljer

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig.

Figur 7.1. Tilstandsklassene for økologisk tilstand, når miljømålet er nådd og når tiltak er nødvendig. 7 Miljømål og unntak Alle vannforekomstene i vannregionen har et miljømål, som skal nås innen en gitt frist. Noen vannforekomster har strengere miljømål, og noen er omfattet av unntaksregler. Beskytta

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål

Detaljer

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

3.5 Prioriteringer i planarbeidet 3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) 26. juni 2009 Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) Bakgrunn: Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trer i kraft 1. juli

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet

Detaljer

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand 11.3.2013 Status kalkingsomfang Ca. 2500 lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø-

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk M186 2014 VEILEDER Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Innhold Kontaktperson i Miljødirektoratet: Anne Kristin Jøranlid M-nummer: 186 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Det er nå litt over 10 år siden Villaksutvalget avga sin utredning og anbefalte tiltak til Miljøverndepartementet. Villaksutvalgets utredning

Detaljer

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen

Unntak fra miljømål. Anders Iversen 29. oktober Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen. Foto: Anders Iversen Unntak fra miljømål Anders Iversen 29. oktober 2014 Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold: 1. Prioritering i arbeidet med miljøtiltak. 2. Unntaksbestemmelsene i vannforskriften.

Detaljer

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten Vedlegg I Direktoratet for naturforvaltning KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene sett i

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål

Detaljer

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms

Høringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus. Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser

Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus. Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser Kultivering og innlandsfiskeforvaltning i Oslo og Akershus Utarbeidelse av nye bestemmelser, forvaltningens dataoversikt, lovverk og databaser Balansekunst i forvaltningen 1. Økosystem basert forvaltning

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING miljødata_underlag_revisjon. Flom_Synne Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING 2016-17 miljødata_underlag_revisjon Flom_Synne Årsrapport Styret har hatt 2 ordinære styremøter i løpet av perioden. Laget har også vært representert ved Norske

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

2. Kommentarer til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200700130-59 Arkiv: 322 Deres dato: 23.06.2014 Deres ref.: 2014028506 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til vannforvaltningsplan

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

NJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF

NJFFs arbeid for villaks og sjøørret. Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF NJFFs arbeid for villaks og sjøørret Hardangerfjordseminaret 2017 Generalsekretær Espen Søilen, NJFF Norges Jeger- og Fiskerforbund Stiftet i 1871 Eneste landsomfattende organisasjon for jegere og fiskere

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer