W Szczebrzeszynie chrząszcz brzmi w trzcinie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "W Szczebrzeszynie chrząszcz brzmi w trzcinie"

Transkript

1 W Szczebrzeszynie chrząszcz brzmi w trzcinie eller nettbasert språklaboratorium for polsk Aleksandra Sawicka Sammendrag Artikkelforfatteren har i samarbeid med Kjetil Rå Hauge, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, i løpet av høsten 2006 og våren 2007 fullført et prosjekt i fleksibel læring for polsk språk på bachelornivå. Nettbasert språklaboratorium for polsk er et elektronisk verktøy for å lære uttale av språket. Studenter har liten eller ingen kontakt med polsk uttale når de starter på studiet i polsk. Begrenset tids- og ressurskapasitet tillater ikke lærere i polsk å sette mye fokus på uttale i undervisningen. Her er språklaben et nyttig verktøy som supplerer den vanlige undervisningen. Språklaben består av tre deler: imitasjonsøvelser, lytteprøver og intonasjonsøvelser. Den første delen er mest omfattende, siden den inneholder grunnleggende informasjon om polsk uttale. De to andre delene er av mer utfyllende karakter. Prosjektets mål var ikke bare å utarbeide et system av praktiske uttaleøvelser, særlig de som setter søkelyset på problemene norsktalende studenter strever med, men også å lage et faglig verktøy for fonetikkinteresserte lærere og studenter. Derfor måtte man finne en balanse mellom brukervennlighet og faglig rikt innhold. På den måten er språklab-prosjektet også et verktøy som gir grunnleggende kompetanse i fonetikk, med fokus på polsk fonetikk. Erfaringene som er presentert i artikkelen, kan gi et utbytte hovedsakelig til andre prosjekter med fokus på fremmedspråksfonetikk. Aleksandra Sawicka, prosjektleder og timelærer i polsk, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Det humanistiske fakultet, aleksandra.sawicka@ilos.uio.no. 137

2 Hvorfor språklab? Polskundervisning for nybegynnere ved Universitetet i Oslo består av et ett semesters kurs (Polsk språk 1 POL1110) med seks timer per uke: to timer grammatikkforelesning og fire timer seminar med praktiske øvelser. Programmet er så tettpakket at faglærerne ikke har mulighet til å drille studentenes uttale. Hovedtanken i prosjektet er å supplere språkundervisningen (som på grunn av ressurs- og økonomiske problemer er litt begrenset) med verktøy for å lære polsk uttale og lytteforståelse på egen hånd. Siden det ikke er mulig å fokusere på de enkelte studentenes uttale under polskseminarene, blir språklab-prosjektet et middel for å lære det selv. Et elektronisk verktøy, som språklab for polsk er, kan brukes av studentene når som helst og hvor som helst, både på universitetet og hjemmefra. Lydfiler med øvelser er forberedt slik at studenten kan repetere etter oppleseren og, etter å ha tatt opp øvelsen ved hjelp av lydopptaker tilgjengelig på vedkommendes egen maskin, sammenligne sin uttale med uttalen til den polske morsmålsbrukeren. Studenten har også mulighet til å øve opp ferdigheter i å lytte og forstå ved å bruke lytteprøver. Polsk er et ganske «eksotisk» språk som ikke høres ofte i Norge i offentlig sammenheng. Mens engelsk eller fransk er veldig populære og vanlige språk og dermed mer iørefallende, høres polsk for en nybegynnerstudent helt merkelig ut. Man må også ta i betraktning at fonetiske forskjeller mellom det norske og det polske språket kan skape problemer for studenten. Norsk er mer et vokalspråk, mens man i polsk bruker mye konsonantkombinasjoner. Alle øvelsene er skreddersydd for en norsktalende student, med fokus på de problemene som studentene støter på ved å lære polsk. Alt dette gjør at språklaben kan fungere som et veldig viktig supplement i polskundervisningen. Teknologi og systemkrav Språklab for polsk har form av HTML-sider med uttaleøvelser. 2 På sidene er det innbygd videosnutter (MPEG-4-videofilm) og lydøvelser (QuickTime-film). Lyd

3 øvelsene er laget ved hjelp av Subtitler, et program utviklet av Kjetil Rå Hauge. Øvelsene presenteres i QuickTime-avspiller, og man må derfor ha programmet installert på maskinen sin. Prosjektlederens mål var også å inkludere Flashbaserte animasjoner med tverrsnitt av taleorganer ved enkelte lyders uttale i websiden. Dessverre var Flash-kompetansen ikke tilstrekkelig for å lage animasjoner som kunne være gode nok til å bli brukt i prosjektet. Figur 1 Eksempel på lydøvelse i QuickTime I prosjektet brukes det også fonetisk transkripsjon utviklet av The International Phonetic Assosiation. IPAtegnene vises riktig bare i en del av webleserne, og i andre tar de form av firkanter. Derfor anbefales det å bruke følgende nettlesere: for pc: Internet Explorer 6.1, Internet Explorer 7.0; for Macintosh: Safari eller nyere; og for begge: Firefox 1.5, Firefox 3.0, Opera 6.0 eller nyere. For å kunne spille inn øvelser med egen repetisjon (som senere kan sendes til faglæreren for vurdering) må studenten bruke et innebygd program for lydinnspilling (QuickTime Pro, Lydinnspilling) eller en annen programvare (gratisprogrammet Audacity anbefales). Produksjon I prosjektet brukes det både video- og lydfiler. Alle opptak har blitt gjort takket være hjelp fra Per Sira fra USITs studio ved UiO. Studioets profesjonelle utstyr lot seg bruke til å lage videosnutter og lydfiler av høy kvalitet. Tekstene (som ble skrevet av artikkelforfatteren) ble spilt inn av sju polske opplesere hvorav to er tidligere eller nåværende polskstudenter med polsk som morsmål. På denne måten ble studenter også involvert i prosjektet. Selv om tekstene ikke var opplest av profesjonelle skuespillere, høres dialogene og monologene ganske naturlige ut. I forbindelse med de grunnleggende imitasjonsøvelsene var det veldig viktig at oppleseren (bare én person) kunne lese tekstene mest mulig tydelig og pent. I lytteøvelsene, derimot, ble det lagt mer vekt på å utføre dialogene nærmest mulig en naturlig samtale. Derfor kunne oppleserne snakke nokså fort og ikke så tydelig som for eksempel i en teaterdialog. 139

4 Om prosjektet Nettbasert språklab for polsk er et sett interaktive læremidler for å lære polsk uttale, betoning og intonasjon. Målgruppen er studenter på begynnernivå, men også viderekomne som ønsker repetisjon eller videreutvikling av sine fonetiske kunnskaper. Språklaboratoriet består av følgende deler: imitasjonsøvelser, lytteprøver og intonasjonsøvelser, hvorav den første delen er mest omfattende. Opprinnelig var prosjektets mål å produsere også flere lytteprøver og intonasjonsøvelser, men det ble revidert underveis. Faglærere i polsk har bestemt seg for å bruke en lærebok som inneholder ganske mange lytteprøver og lytte-/forstå- og svare-øvelser. Derfor ble fokus rettet mot den siden av språkundervisningen som ofte er forsømt, nemlig fonetikk og uttale. Imitasjonsøvelser Imitasjonsøvelser deles inn i fire elementer: vokaler, konsonanter, tungebrekkere («tongue twisters«) og tallord. Til sammen består denne delen av prosjektet av over 150 websider med over 500 audio- og videofiler. Figur 2 Eksempel på imitasjonsøvelse Vokaler og konsonanter Den pedagogiske hovedtanken i prosjektet var å ikke bare gi studentene et verktøy for å lære polsk uttale, men også «snike inn» en del informasjon om fonetiske fenomener og begreper. Derfor inneholder hver av språklyddelene grunnleggende opplysninger om språklige fenomener i polsk uttale med komparative perspektiv 140

5 i forhold til norsk. I tillegg omfatter den teoretiske delen også definisjoner av de viktigste begrepene. Etter å ha lest den teoretiske delen kan språklab-brukeren gå videre til sider med vokaler og konsonanter. Vokaler er presentert i en såkalt vokalfirkant, mens konsonanter står i en konsonanttabell. Figur 3 Konsonanttabellen brukt i språklaben Også her støter studenten på fonetiske begreper. Vokalfirkanten og konsonanttabellen er utgangspunktet for øvelser i enkelte lyder. Ved å klikke på IPA-tegn for en enkelt lyd går man videre til siden med opplysninger om lyden og øvelser. Hver av sidene inneholder følgende elementer: IPA-transkripsjon og presentasjon av polsk ortografi, karakteristikk, uttalebeskrivelse, videosnutt med et utsnitt av ansiktet til en polsk dame sett forfra mens hun uttaler lyden, samt én eller flere øvelser. Øvelsene har form av en miniskjerm på websiden som viser den aktuelle frasen i en QuickTime-film samtidig med avspilling av lyden. Oppleseren tar pause etter hvert ord slik at studenten skal kunne gjenta frasen. På denne måten trenger man ikke å stanse avspilling av lydfilen for å ha tid til repetisjon. Men samtidig har studenten muligheten til å stanse eller spole tilbake opptaket for å høre frasen igjen. 141

6 Vokaløvelsene består av 15 til 25 ord med den aktuelle språklyden. Mer utviklet er øvelser for nasalerte vokaler, som uttales på forskjellige måter avhengig av nærhet til andre språklyder. I tillegg kan studenten velge øvelser med kontrastive par, det vil si par av ord som skiller seg fra hverandre bare med én vokal. Det er vanligvis fem par. Figur 4 Vokalfirkanten brukt i språklaben Konsonantøvelsene er bygd opp over det samme prinsippet. I tillegg til hovedøvelsen kan studenten velge øvelse for den språklyden som tilsvarer den aktuelle lyden (de fleste polske konsonanter kan grupperes i par etter kriteriene stemt kontra ustemt, for eksempel /b/ /p/, det vil si at på siden med øvelsen for /b/ finnes det også en lenke til siden for /p/). Her er det også aktuelt med kontrastive par (dvs. stemt/ustemt), som er spesielt nyttig for norske studenter. De fleste norsktalende brukere har problemer med å uttale riktig de stemte konsonantene som ikke finnes på norsk (f.eks. / / (i skrift <ż> eller <rz>), /zρ/ (<ź> eller <zi>)). Derfor er det så viktig å øve på de kontrastive parene. En tilleggsøvelse til som man kan finne på siden, gjelder par av ord med den aktuelle lyden i utlyd og fremlyd (det vil si på slutten av ett ord og i begynnelsen av det neste). I tillegg til at disse kombinasjonene kan være litt vanskelige å uttale, oppstår det ofte et fenomen som gjør at en stemt språklyd mister sin stemthet i utlyden. Studentene kan observere dette fenomenet her og øve på hvordan de kan uttale ordkombinasjonen på en naturlig måte. Tungebrekkere Det skjer ofte at en student klarer å uttale enkelte språklyder riktig, til og med de som ikke eksisterer i norsk språk, men vedkommende kan ha problemer med å uttale større lydkombinasjoner. Polsk har ganske mange konsonantkombinasjoner (med for eksempel fem konsonanter på rad) som kan skape problemer. Ofte øves slike fraser med såkalte tungebrekkere («tongue twisters»). Det er en 142

7 setning, ofte i form av et kort dikt, med mange tungebrekkende språklyder. Det mest kjente eksemplet på en polsk tungebrekker er setningen «W Szczebrzeszynie chrząszcz brzmi w trzcinie» (som i IPA-transkripsjon ser slik ut: [fʃtʃεb εʃ ε χʃ ɔʃtʃ b m i f tʃt i ε]). I språklaben finnes det øvelser for de mest «plagsomme» polske lydkombinasjonene. De har selvfølgelig mer viderekomne studenter som målgruppe. Hver øvelse gjennomgås i tre faser, det vil si at de består av tre lydspor. Den første fasen er å repetere hvert ord etter oppleseren. Når studenten føler seg mer sikker, får han/hun bruke det neste lydsporet, som presenterer teksten i lengre fraser (for eksempel vers etter vers). Til slutt får man spille hele setningen i det tredje lydsporet og repetere helheten. De to første fasene er lest i et nedsatt tempo, mens den tredje ligner mest på den normale uttalen. Tallord Den siste delen av imitasjonsøvelsene er en seksjon med tallord. I tillegg til at polske tallord er litt vanskelige å huske, er de ikke så lette å uttale heller. Derfor kan studentene bruke tallord-verktøyet. Tallordene er gruppert i fire typer: grunntall, ordenstall, kollektive tall og brøk. Nybegynnerstudenter blir i løpet av undervisningen kjent med bare grunntall og ordenstall, så de to andre typene blir brukt av mer viderekomne studenter. Grunntall- og ordenstalldelen presenterer tallene fra 1 til 30, deretter tiere, hundrere og tre eksempler på tusener og millioner. På denne måten har studenten mulighet til selv å danne alle mulige tallkombinasjoner fra én til millioner. Den kollektive talldelen består av tallene fra 2 til 20 (mest brukte i polsk språk) og brøktalldelen av brøk fra 1/2 til 9/10. Lytteprøver Her er det en rekke lydfiler med fortellinger og samtaler på polsk som vil utvikle evnen til å lytte og oppfatte. Hver øvelse består av tre websider: en side med lydfil og spørsmål, en med besvarelsene, samt en med teksten og en lydavspiller med en miniskjerm som viser den aktuelle frasen i en QuickTime-film synkront med lyden. Vanskelighetsgraden i de presenterte lytteprøvene følger progresjonen i læreboken som brukes i polskundervisningen. Men det betyr ikke at en person som bruker en annen lærebok, ikke vil klare å bruke øvelsene. Ved hver øvelse står 143

8 det informasjon om hvilke grammatiske fenomener det er fokus på. Studenten kan gjennomgå øvelsene i sitt eget tempo. Figur 5 Eksempel på lytteprøve I tillegg til å øve lytte- og oppfatte-ferdigheter har studentene mulighet til å teste sine kunnskaper i polsk grammatikk og ortografi. Hver øvelse har et sett av enkle spørsmål som kan besvares ved hjelp av en entydig setning. Siden det ikke er spørsmål av typen riktig/galt, må de besvares med hele setninger. Studentene kan deretter sammenligne sine egne svar med fasiten. Det kan vise seg at de forstår teksten riktig, men har problemer med å formulere et riktig grammatisk svar. Slik får de et viktig hint om hvilke grammatiske spørsmål de må fokusere på og repetere. Intonasjonsøvelser Siden polsk ikke er et ordstillingsavhengig språk, kan en enkelt setning ha forskjellige betydninger som bare bestemmes av intonasjon og betoning. Den samme frasen kan være både spørsmål og svar, og i tillegg er spørsmålsintonasjonen i polsk ganske ulik den norske. Norsktalende studenter har ofte problemer med å gjengi polsk intonasjon, de pleier å uttale alle frasene med ett tonefall. Studentene bør altså kunne kjenne igjen en intonasjonstype og imitere den. Her kan imitasjonsøvelser være et nyttig verktøy. Det vil utvikle evnen til å bruke riktig intonasjon i forskjellige situasjoner. Her brukes samtalene fra lytteprøvedelen med lyden og teksten presentert synkront på miniskjermen. Studenten kan stoppe lydfilen for å repetere enkelte fraser. 144

9 Figur 6 Eksempel på intonasjonsøvelse Pedagogisk hovedtanke Den pedagogiske hovedtanken i prosjektet var å skape et opplegg som kan brukes av studenter på forskjellige nivåer av bachelorprogrammet i polsk språk, men som også kan være interessant for mastergradstudenter og fonetikklærere. Det siste krever at språklaben inneholder en del teoretisk bakgrunnsstoff. Men det er også viktig at teoretiske opplysninger ikke «skremmer bort» studenter som aldri har hatt kontakt med fonetikk, når deres mål er å lære polsk uttale i praksis. Så det å finne balansen mellom teori og praksis var et av de viktigste målene i prosjektet. Det var også viktig at prosjektet lett kunne tilpasses andre fremmedspråk. Målet var å utarbeide en felles mal for fonetikk- og uttalelæringsressurser som kunne supplere undervisning i fremmedspråk. Det er viktig å være oppmerksom på hvilke problemer uttale av fremmedspråk kan skape for de som har norsk som morsmål. IPA-transkripsjon og polsk skrivemåte I ulike land brukes det ofte forskjellig fonetisk transkripsjon for å gjengi ordets uttale. De fleste polske fonetikkbøker gir en transkripsjon som er utviklet av slaviske fonetikere, og som stort sett blir brukt i Polen og andre slaviske land. For å kunne gjøre språklaben tilgjengelig for flest mulig personer, har prosjektmedarbeiderne bestemt seg for å transkribere polske ord i det mest kjente fonetiske alfabetet, nemlig transkripsjon utviklet av The International Phonetic Association. Ved å bruke den mest frekvente transkripsjonsmåten er prosjektet 145

10 tilgjengelig for alle fonetikkinteresserte studenter og forskere. I tillegg brukes det i prosjektet fonetisk notasjon hvor fonemer (det vil si de minste lydsegmentene som kan endre betydningen av et ord) settes i skråstrek, for eksempel / /, foner (lydrealiseringer) skrives i skarpe klammer, for eksempel <ɔm>, mens grafemer (skriftlige representasjoner av fonemer) settes i spiss hakeparentes, for eksempel <ą>. Her er språklaben ikke bare en ressurs for å praktisere uttale, men også en informasjonskilde om det polske fonetiske systemet. Det å presentere språklydene bare i IPA-transkripsjon (som er vanlig praksis i lærebøker om fonetikk) kan være forvirrende for studenter på nybegynnernivå. Man må huske at hovedmålet når det gjelder disse studentene, er å gi dem et verktøy til å lære polsk uttale, ikke for å lære polske fonetiske fenomener. Derfor er det viktig å presentere språklydene også i polsk ortografi, slik at studentene kan ha kontakt med dem i den formen som de har i vanlig skrift. Av den grunn suppleres alle IPA-tegn i prosjektet med polsk skrivemåte. Fordelen er at studenten nesten automatisk blir kjent med den internasjonale fonetiske transkripsjonen, som kan brukes av vedkommende også til å studere andre europeiske språk. Tilpasset språklydoversikt Bøker om fonetikk gir ofte oversikt over språklyder i form av to diagrammer: vokalfirkant og konsonanttabell. Dette prosjektet bruker også denne metoden. Vokalsystemene i europeiske språk er ganske oversiktlige, så i språklaben ble den fulle vokalfirkanten presentert med polske vokaler markert i rødt. Slik kan studenter og forskere få mulighet til å sammenligne det polske vokalsystemet med vokaler i eget morsmål eller et fremmedspråk. Det å plassere polske vokaler blant andre som ikke eksisterer i polsk, kan hjelpe studenten til å finne ut hvordan man bør uttale den aktuelle lyden. Norsktalende studenter har ofte problemer med å høre og uttale forskjellen mellom /ε/ (i skrift <e>) og /i / (i skrift <y>). Ved å bruke vokalfirkanten kan studenten lett finne ut at /ε/ er mer åpen enn /i /, og at i uttalen av /i-/ plasseres tungen lenger bak i munnen enn når det gjelder /ε/. Konsonantsystemer er mye mer omfattende, og i polsk brukes selvfølgelig bare en del av alle eksisterende konsonanter. Det å presentere alle mulige konsonanter i en tabell kunne ha vært forvirrende for en nybegynnerstudent. Derfor vises i prosjektet bare de konsonantene som er aktuelle i polsk språk. 146

11 Polske fonetikkbøker viser et større system enn tabellen som ble forberedt for prosjektet. Vanligvis plasseres der også for eksempel palataliserte varianter av flere polske konsonanter. Men en slik lydrealisering avhenger av hvilke andre konsonanter som står ved siden av den aktuelle, og ofte er det individuell variasjon (det vil si at to forskjellige personer kan uttale det samme ordet på to ulike måter). Den type informasjon er ikke nødvendig for en student som starter med polskundervisning, og kan forvirre vedkommende. Derfor ble konsonantoversikten tilpasset en bruker på nybegynnernivå og begrenset til de grunnleggende konsonantene. Siden det i tabellen gis veldig detaljert informasjon om artikulasjonssted og artikulasjonsmåte, kan en mer avansert student eller en forsker som er interessert i et kontrastivt perspektiv på polsk konsonantsystem i forhold til andre språk, lett «utfylle» tabellen med andre konsonanter. Videosnutter Siden artikkelforfatterens Flash-kompetanse ikke var tilstrekkelig for å produsere animerte tverrsnitt av taleorganer, ble den ideen (foreløpig) erstattet av en kombinasjon av en detaljert beskrivelse av uttalemåte og en videosnutt av munnen. Slik kan studenten ikke bare lese hvordan taleorganene beveger seg, men også se hvordan munnen ser ut under uttalen av den aktuelle lyden. Det kan være ganske viktig, for eksempel for to lyder som ofte blandes av norsktalende studenter (særlig hvis begge står nær hverandre), nemlig /w/ (i skrift <ł>) og /v/ (i skrift <w>). Selv om språklyden /v/ finnes i norsk og lyden /w/ er frekvent i engelsk, har studentene problemer med ord eller fraser som inneholder begge. Det å se på filmen hvordan leppene plasseres under uttalen av konsonantene, kan hjelpe studenten med å imitere lydene. Norsktalende brukere Det som er veldig viktig når man skal forberede et nettbasert språklaboratorium, er å være bevisst på hvilke fonetiske fenomener som kan være problematiske for en norsktalende student. Det er generelt kjent at japanere har problemer med å skille mellom /r/ (i skrift <r>) og /l/ (i skrift <l>) og betrakter begge som en allofon (uttalevariant) av det samme fonemet. Slike vanskeligheter oppstår ikke for en norsktalende bruker som lærer polsk. Men man må være oppmerksom på hvilke språklyder eller lydkombinasjoner 147

12 som kan være krevende for en norsk student. I språklaben for polsk ble det laget noen ekstra øvelser som fokuserte på de aktuelle problemene (som allerede har blitt nevnt i artikkelen). I tillegg hjelper det mye når enkelte lyder sammenlignes med lyder i andre, mer allment kjente språk. Derfor brukes det i uttalebeskrivelsene ofte jamføring med engelsk, fransk eller tysk. Hvis det er mulig, er det verdt å sammenligne polsk med norsk. Avslutning Nettbasert språklaboratorium for polsk er tenkt som et verktøy for å kunne lære den «eksotiske» polske uttalen på egen hånd. Nye studenter tar innføringskurs i polsk hvert høstsemester. Siden prosjektet ble avsluttet våren 2007, har ikke nåværende studenter hatt anledning til å bruke opplegget. De fikk bare bruke enkelte øvelser, men tilbakemeldingene deres var meget entusiastiske. Prosjektet ble også presentert under en konferanse for lærere i polsk som fremmedspråk i Krakow i mai Den store interessen og de positive kommentarene (til tross for at opplegget er laget med tanke på norsktalende brukere) gjorde at man planlegger å lage en polskspråklig versjon av språklaben. Slik vil prosjektet fungere ikke bare som et verktøy for studenter ved Universitetet i Oslo (UiO), men også som markedsføring for polsk undervisning ved UiO spesifikt og selve UiO generelt. Første kull som vil bruke språklaben som supplement i språkundervisning, er kullet for høsten Så det er denne gruppen som vil kunne vurdere brukbarheten av språklaben fullstendig. 148

13 Artikkelforfatteren håper også at de presenterte betenkningene kan hjelpe andre kolleger som vil forberede et nettbasert språklaboratorium. Prosjektmedarbeidernes erfaringer viser at det er viktig å ha tanken om at et slikt opplegg bør være lagt opp for en norsktalende bruker i bakhodet, med hensyn til vedkommendes uttaleproblemer. I tillegg er det vesentlig å tilpasse språklaben til det aktuelle undervisningstilbudet. Et slikt opplegg kan bli et interessant supplement til mer tradisjonell undervisning. Tips og råd til andre prosjektledere Ha en norsktalende students problemer i bakhodet, fokuser på forskjeller mellom norsk og det aktuelle språket. Det er viktig å huske hvilke fonetiske forskjeller som finnes mellom det aktuelle språket og norsk. For eksempel har norske studenter problemer med ord med <ł> og <w>, for eksempel ławka. Derfor er det viktig å øve spesielt mye på slike språklyder. Forenkle det fonetiske systemet språklaben bør først og fremst være et praktisk verktøy. Fonetikk er et ganske komplisert system, med mange nyanser (særlig når det gjelder dialekter). Man må forenkle det for å lage et oversiktlig opplegg (for eksempel glemme dialektforskjeller i uttale av et enkelt ord). Tilpass språklaben til det aktuelle undervisningstilbudet. Hvis man for eksempel bruker mange lytteprøver (som vi gjør i polsk der er det lytteprøver fra læreboken vår), trenger man ikke implementere så mange i språklaben. Det er bedre å fokusere på det som mangler i klasseromsundervisningen. 149

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hva er Min norsk ungdom Smart Øving?

Hva er Min norsk ungdom Smart Øving? Min norsk ungdom Smart Øving er i åpen utprøving. Dette betyr at produktet er gratis å bruke for lærere og elever ut skoleåret 2018 2019. Vi vil også gjerne ha dine tilbakemeldinger! Det vil kunne komme

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Hva er Min norsk Smart Øving?

Hva er Min norsk Smart Øving? UTPRØVING SKOLEÅRET 2018/2019 VERSJON 1.1 Min norsk Smart Øving er i åpen utprøving skoleåret 2018-2019. Det betyr at det kan forekomme endringer underveis, og vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Produktet

Detaljer

Hva er Min norsk Smart Øving?

Hva er Min norsk Smart Øving? Hva er Min norsk Smart Øving? Min norsk Smart Øving er en adaptiv, digital læringsressurs som gir alle deltakerne et individuelt tilpasset opplæringsløp. Den gir også deg som lærer kontinuerlig innsikt

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Lingua Studio - veiledning

Lingua Studio - veiledning Lingua Studio - veiledning Lingua Studio - veiledning 1 Oppstart 1.1 VIKTIG INFORMASJON FØR DU BEGYNNER Å ARBEIDE MED LINGUA STUDIO 4 1.2 1.3 Dette bør du vite om lyd og mikrofon 6 Dette bør du vite om

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden!

Kjenn deg selv! Tilhørende oppgaver: Ha orden! Lær mer effektivt! Et felles løft for studieteknikk ved Ole Vig vgs. Hvordan skal du som faglærer forholde deg til plakaten? I alle klasserom på Ole Vig henger det en plakat som setter fokus på viktigheten

Detaljer

Sigrunn Askland (UiA)

Sigrunn Askland (UiA) Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan i norsk 1.klasse, Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk

Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse. Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Elevenes Kommunikative SpråkPERformanse Evaluering av språkferdigheter i fransk, tysk og spansk Førsteamanuensis Alexandre Dessingué Institutt for kultur- og språkvitenskap Universitetet i Stavanger Forord

Detaljer

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best? Læringsstiler Hvordan lærer jeg best? Hensikten med dette spørreskjemaet er at du skal finne ut noe om hvilken læringsstil du foretrekker når du arbeider med informasjon. Du har antakelig en læringsstil

Detaljer

ADÓNDE? UN MANUAL INTERACTIVO DE ESPAÑOL PARA UNGDOMSSKOLEN Ellen Høisæter Universitetet i Bergen/Høyskolen i Bergen

ADÓNDE? UN MANUAL INTERACTIVO DE ESPAÑOL PARA UNGDOMSSKOLEN Ellen Høisæter Universitetet i Bergen/Høyskolen i Bergen ADÓNDE? UN MANUAL INTERACTIVO DE ESPAÑOL PARA UNGDOMSSKOLEN Ellen Høisæter Universitetet i Bergen/Høyskolen i Bergen Adónde? er et komplett elektronisk læreverk, som retter seg mot treårig spanskundervisning

Detaljer

ifinger med tegnspråk Sluttrapport

ifinger med tegnspråk Sluttrapport ifinger med tegnspråk Sluttrapport 1 Forord Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen gjennom Norges Døveforbund. Det er Statped læringsressurser og teknologiutvikling som har hatt hovedansvaret for

Detaljer

Hurtigstartveiledning. ActivEngage. Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning. ActivEngage. Hurtigstartveiledning Hva er nytt? 2 Registrering 4 Avstemming 9 Avstemmingsresultater 16 Mer informasjon 17 TP1780-NO nummer 2 2010 Promethean Limited. Med enerett. Denne veiledningen følger med produktet. Den kan kun kopieres

Detaljer

CyberBook AS Kunnskap.no 1

CyberBook AS Kunnskap.no 1 NorskPluss Lydlære Innholdsfortegnelse 1. Hva er NorskPluss Lydlære?... 2 2. Uttale av vokaler og diftonger... 2 3. Lytteøvelser... 2 4. Minimale par... 3 5. Orddiktat med lydrette ord for å øve vokaler...

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Antall timer i uken: 8 Lærere: Karen Anne Hodnefjell (2a), Lena Gauksås (2b) Læreverk: Salto 2 Nettsted: http://podium.gyldendal.no/salto/laerer/overom-2 34 35 36 37

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Side 1 av 9 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Å rsplan i norsk 2.trinn ( ) Å rsplan i norsk 2.trinn (2016-2017) Muntlig kommunikasjon (LK06) 34 35 36 37 38 39 40 - Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske - Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Muntlige ferdigheter. Hå opplæringssenter, voksenopplæringa

Kompetanse for mangfold. Muntlige ferdigheter. Hå opplæringssenter, voksenopplæringa Kompetanse for mangfold Muntlige ferdigheter Hå opplæringssenter, voksenopplæringa Hva vi ville fokusere på: Hvordan jobbe med muntlige ferdigheter i undervisninga Læremidler og læringsmateriell som fokuserer

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Gjennomføring av elevintervju

Gjennomføring av elevintervju Gjennomføring av elevintervju Mulige innfallsvinkler En kartleggingstest i form av en skriftlig prøve til klassen kan bidra til å gi læreren nyttig informasjon. En slik prøve kan bidra til å: Få klarhet

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI

EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI Del 2 EXFAC FONETIKK OG FONOLOGI v/wencke Ophaug form og funksjon Fonologien = funksjonen Fone/kken = formen Eks. på funksjon /fonem/: /r/ /l/ /ra:v/ /la:v/ /v/ /g/ /la:v/ /la:g/ Eks. på form [ allofoner]:

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Veiledning til Fonologisk Vendespill Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 3 og Zeppelin lesebok 3, samt tilhørende arbeidshefter. Læringstrategier/ Mnd Læreplanmål

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Sharing and caring! Tarjei Birkeland og Kari Hertzberg, Bleiker vgs.

Sharing and caring! Tarjei Birkeland og Kari Hertzberg, Bleiker vgs. Sharing and caring! Tarjei Birkeland og Kari Hertzberg, Bleiker vgs. Hvem er disse menneskene? Innføringsklassene på Bleiker Forberedende år til vg1 Elever fra hele verden Alderen 16-24 år Ulik skolebakgrunn

Detaljer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer

Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Veileder 3: Involvering av personer med demens på konferanser og arrangementer Hovedbudskap Personer med demens blir ofte invitert til å delta på konferanser og arrangementer. Dette gir gode muligheter

Detaljer

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling

Levanger kommune Levanger vo Metodesamling Levanger kommune Levanger vo Metodesamling for praktisk bruk av ipad Fagkursopplæring Alle deltakerne på fagkursene disponerer en ipad på skolen, i praksis og hjemme, i hele perioden de er deltakere på

Detaljer

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no

Katrine Utgård. Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no ( )Hablar español es facil(?) med fokus på uttale i spanskundervisningen Katrine Utgård Universitetet i Bergen/Universitetet i Oslo E-mail: katrine.utgard@if.uib.no Felles språklærerdag: Med kjerringa

Detaljer

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål 34 35 Jeg kan! Fortelling Alfabetet Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kan skrive en kort fortelling. opplevelser,

Detaljer

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Uttaleundervisning. Fra det enkle til det kompliserte. Turid Alice Våge

Uttaleundervisning. Fra det enkle til det kompliserte. Turid Alice Våge Uttaleundervisning Fra det enkle til det kompliserte Turid Alice Våge turid.vage@stavanger.kommune.no Å lære et språk er å snakke språket Den viktigste aktiviteten i klasserommet er den muntlige Vi har

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2007/2008 Studieplan 2007/2008 Tysk - didaktikk og metode (Videreutdanning for lærere på ungdomstrinnet) Tysk didaktikk og metode henvender seg til lærere på ungdomstrinnet som underviser/eller ønsker å undervise

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris

Sandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Enkel beskrivelse av somali

Enkel beskrivelse av somali Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår

Detaljer

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker Årsplan «Norsk» 2018-2019 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Bao Nguyen og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen

Sonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips.

Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips. Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips. Logg inn på WordFinder Brukere med WordFinder-konto: Logg inn på den personlige WordFinder-kontoen din Hvis du allerede ha en

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-

Detaljer

Gøy med grammatikk Kurs på Lillehammer 23. oktober

Gøy med grammatikk Kurs på Lillehammer 23. oktober Gøy med grammatikk Kurs på Lillehammer 23. oktober Post.doc Arne Martinus Lindstad og språkingeniør Kristin Hagen Tekstlaboratoriet Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

Forskningsuniversitetet som studiested for norsk som andrespråk. Anne Golden, Else Ryen og Marit Lunde Institutt for lingvistiske og nordiske fag

Forskningsuniversitetet som studiested for norsk som andrespråk. Anne Golden, Else Ryen og Marit Lunde Institutt for lingvistiske og nordiske fag Forskningsuniversitetet som studiested for norsk som andrespråk Anne Golden, Else Ryen og Marit Lunde Institutt for lingvistiske og nordiske fag Oppgaver med forskningsrelevans på bachelorprogrammet i

Detaljer

LCC Forum seminar og årsmøte 2015

LCC Forum seminar og årsmøte 2015 LCC Forum seminar og årsmøte Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 7 Er din organisasjon medlem i LCC Forum? Ja Nei Vet ikke Totalt antall svar: 7 Generert.. : av Del (seminar) torsdag. kl. -.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Engelsk Astrid Haugestad, Høgskolen Vestlandet Annelén Stenbakken, Oslo voksenopplæring Helsfyr Medlemmer i læreplangruppa Heidi A. Andersen, Voksenopplæringa

Detaljer

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016 Kompetansemål etter 4.årstrinn: Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016 «Årsplanen er et levende dokument. Det er vanskelig å tidfeste alt, endringer kan komme» Muntlig Kommunikasjon: Skriftlig

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Ny, effektiv innføring i norsk for minoritetsspråklige Fullstendig intuitivt i bruk alle øvelser

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer