Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 IS-1820 Veileder Prioriteringsveileder Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst

2 Heftets tittel: Prioriteringsveileder Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Utgitt: 07/2010 Bestillingsnummer: IS-1820 ISBN Utgitt av: Kontakt: Helsedirektoratet Avd. Sykehustjenester Pb St. Olavsplass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, OSLO Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: (tirs-tors 12-14) Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1820 Heftet kan lastes ned i PDF-format fra følgende adresse: Forfattere: Trykk: Bjørg Halvorsen Andvord Grafisk AS Utarbeidet i samarbeid med:

3 generelledel veiledertabell

4

5 Generell del 6 1 Bakgrunn 6 2 Formål med prioriteringsveilederen 8 3 Begrepsbruk 10 4 Når rettighetsvurdering skal finne sted 12 5 Om pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften 13 6 Nærmere om vurderinger og beslutninger ved avklart og uavklart tilstand 18 7 Prosessen bak utarbeiding av veiledertabellene 22 Vedlegg 24 Veiledertabell 27

6 rett til nødvendig helsehjelp rett til nødvendig helsehjelp rett til nødvendig helsehjelp rett til nødvendig helsehjelp

7 rett til nødvendig helsehjelp

8 individuelle gruppe individuelle Det betyr ikke at pasienter med disse tilstandene er lavere prioritert.

9

10 3.1 Prioriteringsveileder - generell del og veiledertabell individuelle 3.2 Prioritert helsehjelp rett til prioritert helsehjelp rett til nødvendig helsehjelp

11 3.3 Rettighetspasient rettighetspasienter 3.4 Avklart og uavklart tilstand avklart uavklart 3.5 Helsehjelp, utredning og behandling behandling

12 4.1 Hovedregel 4.2 Unntak

13 5.1 Henvisning og vurderingsgaranti helhet

14 5.2 Vilkårene for rett til prioritert helsehjelp Ved vurdering av om pasienten skal få rett til prioritert helsehjelp skal det ikke tas hensyn til kapasiteten til å få gjort utredning, behandling eller andre tiltak, verken i det foretaket hvor henvisningen vurderes eller for øvrig i spesialisthelsetjenesten Vilkåret om alvorlighet Alvorlighetsvilkåret

15 5.2.2 Vilkåret om forventet nytte forventet nytte Vilkåret om kostnadseffektivitet kostnadseffektivitet Samlet vurdering av alle vilkårene sett under ett

16 5.3 Fastsettelse av frist for start helsehjelp - ventetidsgaranti for noen grupper

17 5.4 Oppfyllelse av retten til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og det videre forløpet 5.5 Helsehjelp til pasienter som ikke gis rett til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ikke.

18 avklart uavklart Dersom det ikke er mulig å finne en tilstand i veiledertabellen som passer til opplysningene i henvisningen, skal henvisningen likevel vurderes i forhold til de tre hovedvilkårene i prioriteringsforskriften når en skal bestemme pasientens rettighetsstatus og eventuell frist. Prinsippene for vurdering ved avklart og uavklart tilstand gjelder også for disse tilfellene. 6.1 Vurderinger ved avklart tilstand avklart

19 ikke 6.2 Vurderinger ved uavklart tilstand uavklart helsehjelp mest tidskritisk tilgang

20

21

22 hver tilstand

23

24 Fagområder som har vært representert i samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Nevrologi Nyresykdommer Sykelig overvekt Urologi esykdommer

25 Representanter i ulike grupper knyttet til samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Styringsgruppe Nasjonal prosjektgruppe Ekspertgruppe Sekretariatet

26 Referansegruppe til arbeidet med prioriteringsveiledere for habilitering av barn og unge, og habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten m h G d N b r o Deltakere i den nasjonale arbeidsgruppen utarbeidelse av prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Trude Rath Olsen Helse Nord RHF UNN HF

27 IS nummer: IS-1822 Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Juridiske spørsmål knyttet til habiliteringstjenestens behandling av henvisninger Mistanke om, eller påvist utviklingsforstyrrelse/forsinkelse av kognitive funksjoner Mistanke om, eller påvist omfattende motorisk utviklingsforsinkelse/forstyrrelse Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Ervervet hjerneskade Mistanke om progredierende sykdom i hjerne, nervesystem eller muskulatur Mistanke om eller påvist syndrom som påvirker funksjon og utvikling Omfattende kommunikasjons- og språkvansker i målgruppen Omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen Omfattende atferdsvansker i målgruppen ADHD som komorbid tilstand i målgruppen Omfattende og sammensatte spise/ernæringsvansker i målgruppen Juridiske spørsmål knyttet til habiliteringstjenestens behandling av henvisninger ved professor dr juris Aslak Syse, Universitetet i Oslo

28 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til pasientrettighetslovens 2-1, 2-2 og prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om: pasienten har rett til nødvendig ( prioritert ) helsehjelp pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til nødvendig ( prioritert ) helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når hvert av følgende vilkår er oppfylt: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til levetid eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen de forventede kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt For hver tilstandsgruppe gir veiledertabellen en oversikt over mulige individuelle forhold som kan tillegges vekt utover dem som generelt beskriver tilstandsgruppen. Eventuelle andre relevante forhold skal også tas i betraktning. den aktuelle pasienten enn for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Veiledertabellen er ment som beslutningsstøtte. Spesialisten/teamet er ansvarlig for vurderingene og avgjørelsene om rettighetsstatus og frist for start helsehjelp for den enkelte pasient. Slik bruker du veiledertabellen Pasienter som får rett til nødvendig ( prioritert ) helsehjelp skal få en medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelpen senest skal starte. Det er denne fristen som er angitt i veiledertabellen. Veilederne er ment å dekke % av henvisningene innenfor hvert av fagområdene. Andre tilstander skal også vurderes i forhold til prioriteringsforskriften, men de er ikke innbefattet i veiledertabellen. Det betyr ikke at pasienter med disse tilstandene er lavere prioritert. Helsehjelpen som er angitt i veiledertabellen er den som ligger til grunn for anbefalingen av rettighet og frist. Når helsehjelpen skal ytes, kan naturligvis også andre effektive tiltak benyttes. Veiledertabellen er ikke en faglig retningslinje, men en prioriteringsveileder. Bak anbefalingene om rettighet og frist som er angitt for hver tilstand ligger det en vurdering og gradering av hvert av vilkårene i prioriteringsforskriften. som angir styrken av oppfyllelsen av vilkårene: Tilstanden/helsehjelpen 1 1. Vurder henvisningen. 2. Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp. 3. Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen. 4. Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med veiledertabellen. 5. Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient: pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 6. Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte. 7. Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter 1

29 Illustrasjon av bruk av prioriteringsveileder ved fastsetting av rettighet og frist for start helsehjelp Evt. innhente ytterligere informasjon eller fastlege til ytterligere undersøkelser Ikke behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilbakemelding til pasienten og henvisende instans Henvisning mottas Vurdere henvisning Behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp Utredning/ diagnostikk Behandling Søke råd i prioriteringsveileder Rett til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Sette frist for igangsetting av helsehjelp Utredning/ diagnostikk Behandling Konkludere VURDERINGSPERIODE Vurderingsfrist Fristdato for start av helsehjelp 1

30 2 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Alle barn og unge med medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten. Denne veilederen omhandler tilstandsgrupper som i dag henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialisthelsetjenesten (HABU). Det gjelder i hovedsak barn og unge (0-18 år) med medfødt eller tidlig ervervet har behov for spesialiserte habiliteringstjenester. enheter i spesialisthelsetjenesten. Barn og unge som har funksjonsnedsettelser på grunn av andre tilstander eller sykdommer enn de som er nevnt i denne prioriteringsveilederen, har de samme rettigheter og henvisninger skal vurderes på samme måte. Dersom de har behov for habilitering i spesialisthelsetjenesten, må dette ivaretas i de avdelingene som yter annen helsehjelp til disse pasientgruppene og som har kompetanse på den aktuelle grunnlidelsen. HABU bør kunne bistå ved behov. brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det er således en individuelle habiliteringsprosesser. Symptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever en grundig og kan påvirke vekst og utvikling på mange ferdighetsområder, ikke minst deres ungdommen og familien. Mange virksomheter i kommunen skal bidra med ulike tiltak til det enkelte ved behov. Fordeling av arbeidsoppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten vil variere med stedlig kompetanse og ressurstilgang. og kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten slik at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. 2 Tilstandsgrupper i veiledertabellen Denne prioriteringsveilederen er ment å dekke ca. 80 % av dagens henvisninger til HABU. Andre tilstander som ikke er nevnt i veiledertabellen skal vurderes på samme måte i forhold til pasientrettighetslovens 2-1, 2-2 og prioriteringsforskriften. Det betyr ikke at pasienter med andre tilstander enn de som er omtalt i denne veilederen er lavere prioritert. Ved vurdering av som vurderer henvisningen skjønnsmessig sammenligne med den tilstanden som ligner mest. Både nyhenviste og de som har behov for langvarig oppfølgning i spesialisthelsetjenesten skal følges opp innenfor rammene av faglig forsvarlighet. Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne har samme rett til helsehjelp som andre barn og ungdom. 3-4 Vurdering av rettighetsstatus og frist symptombelastning, symptomenes varighet, funksjonsnivå, tilleggsproblematikk (komorbiditet) og psykiske forhold. Det er individets tilstand og belastning som tap av ferdigheter, utviklingsmessig stagnasjon, betydelige funksjonsutfall eller store atferdendringer. Samme tilstand vil med bakgrunn i individuelle forhold kunne gis ulik prioritet som for eksempel ved ulik alder, utviklingstrinn eller vurdering av de individuelle forhold som er nevnt i den aktuelle tilstandsgruppe i veiledertabellen. Listen over individuelle forhold er ikke uttømmende, og det helsevern for barn og unge eller annen avdeling i spesialisthelsetjenesten. I noen tilfeller blir det oppdaget forhold ved pasientens helsetilstand som ikke ble berørt i den opprinnelige henvisningen. Nyoppdaget problematikk som er henvisning skal rettighetsvurderes i forhold til den nyoppdagede problematikken. 5 2 Jf Forskrift om habilitering og rehabilitering, forskrift 28. juni Prioriteringsveileder i barnesykdommer 4 IS-1419 (2007) Faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn. 5 Viser til side 12 i den generelle delen av denne prioriteringsveilederen 2

31 Hjernens plastisitet og dermed barns nevrologiske og ferdighetsmessige utvikling og virksom når den settes i inn i spe- og småbarnsår. Ved manglende tidlige tiltak, vil konsekvensene kunne bli en forsinket eller manglende ferdighets- hjelpetiltak senere i livet. For de ulike tilstandsgruppene angis en veiledende maksimumsfrist for start helsehjelp på gruppenivå. Individuelle forhold kan tilsi at både rettighetsstatus og er ansvarlig for vurderingene og avgjørelsene om rettighetsstatus og frist for start helsehjelp for den enkelte pasient. Oppgaver Spesialisthelsetjenesten skal sørge for utredning og ulike oppfølgingstiltak for pasienter med komplekse problemstillinger der krav til kompetanse overstiger det kommunene innehar. HABUs oppgaver er i samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten å bidra til diagnostikk, funksjonsutreding, behandling, igangsetting av tiltak, oppfølging, informasjonsformidling, råd, veiledning og psykologi, pedagogikk og sosialvitenskap. Arbeidet foregår tverrfaglig, noe som betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider om funksjonsvurderinger, rådgivning og tiltaksutforming. Habiliteringsbistand knyttes til alle arenaer som blir påvirket Barn og ungdom har på lik linje med voksne pasienter behov for å få informasjon om sin helsetilstand og funksjonsnedsettelse, og de følger dette har for muligheter Omfang av helsehjelpen Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne og deres familier har rett til individuell vurdering i forhold til oppfølging uavhengig av diagnose. For å kunne planlegge et forsvarlig habiliteringsopplegg, er det nødvendig at pasienten får en tverrfaglig vurdering og undersøkelse i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsutredning og diagnostisering skal bygge på det arbeidet som er gjort i førstelinjetjenesten, og utløser for noen pasienter et habiliteringsforløp med og oppnå best mulig mestring og deltakelse i dagliglivet. Noen forløp avsluttes etter en eller noen få kontakter med HABU. Omfanget vil avhenge av grad og komplikasjoner knyttet til funksjonsnedsettelsen, barnets alder og behov, og lokal organisering og kompetanse. Foreldres og pårørendes trygghet i sin omsorgsutøvelse må understøttes. Bekymringer og iverksettes. Individuell plan Barn og unge med funksjonsnedsettelser vil som hovedregel ha behov for langvarige en individuell plan (IP). Individuell plan er en rettighet og en arbeidsform som er innført for å styrke tjenestetilbudet til den enkelte pasient gjennom koordinering koordinerer arbeidet med individuell plan. Spesialisthelsetjenesten er pliktig til å bidra i arbeidet, og spesialisthelsetjenestens arbeid skal inkluderes i den individuelle planen. Spesialisthelsetjenesten har et selvstendig ansvar for at arbeidet med individuell plan igangsettes. Innenfor alle tilstandsgruppene i denne plan blant annet for å sikre at aktuell helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten blir videreført i et samarbeid med kommunen og andre aktuelle samarbeidsparter. Koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering er viktige for samhandling Psykisk helsevern HABU De ulike helseforetakene har ulik arbeidsfordeling og organisering mellom det psykiske helsevernet for barn og unge og HABU i forhold til ansvar for utredning, diagnostikk, behandling og habilitering spesielt av: Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge og denne prioriteringsveilederen er samkjørt for disse tilstandsgruppene. I helseforetak For henvisninger som kan inneholde tilstander med behov for helsehjelp fra fra lokale forutsetninger, samarbeidsformer, tidligere kjennskap til pasientens problemer mv. Det vil uansett påligge spesialisthelsetjenesten som helhet å sikre at det samlet sett blir foretatt en forsvarlig utredning og oppfølging av de Andre veiledere og handlingsplaner for habilitering i spesialisthelsetjenesten Det vises til Handlingsplan for habilitering av barn og unge (IS-1692 Helsedirektoratet 2009), og Veileder for habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten (IS-1739 Helsedirektoratet 2009). Per juni 2010 er det et pågående arbeid i regi av Helsedirektoratet for å utvikle veiledere for habilitering av barn, unge og unge voksne. 2

32 3 Juridiske spørsmål knyttet til habiliteringstjenestens behandling av henvisninger Særlige forhold innen habilitering forhold til nødvendig (prioritert) helsehjelp etter pasientrettighetsloven 2-1. Det mottas også henvisninger knyttet til sosialtjenesteloven kapittel 4A. Enkelte Aslak Syse har beskrevet slike problemstillinger i denne prioriteringsveilederens veiledertabell nummer 15. I utredningen omtales sosialtjenesteloven kapittel 4A, pasienter som ikke ønsker nødvendig helsehjelp, blandede henvisninger, fritt og behandlingsfrist. Henvisninger etter sosialtjenesteloven kapittel 4A Ved mottak av henvisninger må habiliteringstjenesten ta stilling til hva henvisningen etterspør. Det må vurderes om spesialisthelsetjenesten anmodes om pliktig bistand for å redusere bruk av tvang og makt i den kommunale tjenesteytingen, eller om det er behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I Syses utredning utdypes vanskelige avgrensningsspørsmål, og det tydeliggjøres at pasienten skal ivaretas selv om henvisningen ikke kommer fra fastlegen. Fritt sykehusvalg Reglene om fritt sykehusvalg gjelder i dag for alle pasientgrupper. På habiliteringsfeltet kan pasienters rett til fritt sykehusvalg støte an mot forsvarlighetskravet, og ha direkte betydning for utformingen av et tjenestetilbud. I Aslak Syses utredning omtales hvilke forhold som er relevante i den sammenheng. Tidsfrister for habiliteringspasienter under 23 år med psykiske problemer eller rusproblemer Vurdering og oppfølging foregår vanligvis i regi av poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge, distriktspsykiatrisk senter (DPS), ruspoliklinikk eller lignende. psykologisk vurdering innen 10 dager. Slike vurderinger må gis fra enheter som har relevant kompetanse. Pasienter som ikke ønsker nødvendig helsehjelp Rettslig sett er det en lavere terskel for å kunne gi nødvendig helsehjelp helsehjelpen etter at nødvendig informasjon er gitt, enn det er for å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg, se pasientrettighetsloven 4-6 tredje ledd. Helsehjelp som pasienten motsetter seg, kan bare gis dersom det medfører fare for «vesentlig helseskade» om behandling ikke blir gitt, se pasientrettighetsloven 4A-3 andre ledd. NB! Pasientrettighetsloven kapittel 4A gjelder bare pasienter som ikke har samtykkekompetanse. Særlig om «blandede henvisninger» Pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten skal møte spesialisthelsetjenesten som en helhet. Spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste utredning utdypes det handlingsrommet helselovgivningen gir i disse situasjonene. 3

33 4 Mistanke om, eller påvist utviklingsforstyrrelse/forsinkelse av kognitive funksjoner Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Mistanke om, eller påvist utviklingsforstyrrelse/ forsinkelse av kognitive funksjoner Utredning og diagnostikk: Barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, kommunikasjon og språk, og motorikk, utredning med EEG Tilstanden anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 12 uker (overganger er kritiske perioder, for eksempel fra barn til voksen) Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Helsehjelpen anses Behandling: avhengig av omfanget vansker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 4

34 5 Mistanke om, eller påvist omfattende motorisk utviklingsforsinkelse/forstyrrelse Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Mistanke om, eller påvist omfattende motorisk utviklingsforsinkelse/ forstyrrelse Utredning og diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, kommunikasjon og språk, motorikk og ergonomi, vurdering status Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Behandling: avhengig av omfanget vansker Tilstanden anses Helsehjelpen anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 12 uker kommunikasjon) Fare for klinisk forverring kan gi høyere prioritet og kortere frist Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses kostnadseffektiv Initiering av IP 5

35 6 Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Utredning og diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, kommunikasjon og språk, genetikk og metabolsk screening, utviklingshistorie og ferdigheter, vurdering av kosthold og Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Tilstanden anses Helsehjelpen anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 12 uker Vansker ifm pubertet kan gi høyere prioritet og kortere frist Behandling: avhengig av omfanget vansker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 6

36 7 Ervervet hjerneskade Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Ervervet hjerneskade Utredning og diagnostikk: av skadens omfang og følger, sanseutredning Behandling: avhengig av omfanget vansker: medikamentell behandling, psykoedukativ trening og tilrettelegging Tilstanden anses Helsehjelpen anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 8 uker for hjernens fungering Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Initiering av IP Helsehjelpen forventes kostnadseffektiv 7

37 8 Mistanke om progredierende sykdom i hjerne, nervesystem eller muskulatur Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Mistanke om progredierende sykdom i hjerne, nervesystem eller muskulatur Utredning og diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, kommunikasjon og språk, genetikk og metabolsk screening, utviklingshistorie og ferdigheter Tilstanden anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 6 uker Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Helsehjelpen forventes Behandling: avhengig av omfanget vansker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses kostnadseffektiv Initiering av IP 8

38 9 Mistanke om eller påvist syndrom som påvirker funksjon og utvikling Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Mistanke om eller påvist syndrom som påvirker funksjon og utvikling Utredning og diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, kommunikasjon og språk, genetikk og metabolsk screening, utviklingshistorie og ferdigheter, vurdering av kosthold og Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Tilstanden anses Helsehjelpen forventes Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 12 uker syndromforløp vil redusere alvorlighetsgraden Behandling: avhengig av omfanget vansker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 9

39 10 Omfattende kommunikasjons- og språkvansker i målgruppen Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Omfattende kommunikasjonsog språkvansker i målgruppen 6 Utredning og diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, språk og kommunikasjon Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Behandling: avhengig av omfanget vansker Tilstanden anses Helsehjelpen forventes Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 12 uker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 6 10

40 11 Omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Omfattende vansker knyttet til pubertet, seksualitet og identitet i målgruppen 7 Utredning og diagnostikk Veiledning og opplæring: forhold knyttet til kropp, pubertet og seksualitet, identitet, ved genital dysfunksjon knyttet til funksjonshemningen Vurdere behov for prevensjon Tilstanden anses sannsynligvis Helsehjelpen anses sannsynligvis Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 24 uker Initiering av IP Helsehjelpen anses kostnadseffektiv 7 11

41 12 Omfattende atferdsvansker i målgruppen Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Omfattende atferdsvansker i målgruppen 8 Utredning og diagnostikk naturlige funksjoner, søvn, sanseutredning, infek- annen sykdom, syndrom, bivirkninger av medika- vurdering av kosthold og Tilstanden anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 6 uker Kartlegging: av funksjon og psykologisk vurdering, Helsehjelpen forventes Behandling: avhengig av omfanget nettverksarbeid, atferdsregulerende tiltak Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses kostnadseffektiv Initiering av IP 8 12

42 13 ADHD som komorbid tilstand i målgruppen Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende ADHD 9 som komorbid tilstand i målgruppen Utredning og diagnostikk Behandling: avhengig av omfanget vansker Medikamentell behandling i kombinasjon med miljøtiltak og psykoedukative tilbud til voksne som omgås barnet hyppig, atferdsregulerende tiltak Tilstanden anses Helsehjelpen anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: 13 uker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 9 13

43 14 Omfattende og sammensatte spise/ernæringsvansker i målgruppen Tilstandsgruppe/ klinisk bilde Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Andre effektive utrednings- og behandlingsmetoder Gradering av vilkårene i prioriteringsforskriften Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp for tilstandsgruppen som pasienten tilhører Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes for den enkelte pasient Listen er ikke uttømmende Omfattende og sammensatte spise/ ernæringsvansker i målgruppen 10 Utredning og diagnostikk barnenevrologisk undersøkelse, metabolsk screening, motorisk og ergonomisk utredning ift munnmotorikk, svelgfunksjon og sittestilling, psykologisk vurdering, samspillsvurdering, kognitiv vurdering, vurdering av kosthold og Tilstanden anses Helsehjelpen anses Som hovedregel: Rett til prioritert helsehjelp Maksimumsfrist: Barn 0-2 år: 4 uker Barn over 2 år: 12 uker tarm lidelser, allergi, misdannelser Kartlegging: av funksjon og miljøfaktorer Behandling: avhengig av omfanget vansker Veiledning og opplæring: og personell i 1 linje tjenesten Helsehjelpen anses Initiering av IP 10 14

44 15 Juridiske spørsmål knyttet til habiliteringstjenestens behandling av henvisninger ved professor dr juris Aslak Syse, Universitetet i Oslo Utgangspunkt Når spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning, skal tjenesten vurdere pasientens helsetilstand, behandlingsbehov og om det foreligger en rett til «nødvendig helsehjelp», se pasientrettighetsloven 2-2, jf. 2-1 andre ledd og prioriteringsforskriften. Dette utgangspunktet gjelder også ved henvisning henvisning til habilitering i spesialisthelsetjenesten. problemer helt eller delvis faller innenfor virkeområdet til sosialtjenesteloven kapittel 4A. Sosialtjenesteloven kapittel 4A regulerer bruk av tvang og makt, og gjelder bare for personer med psykisk utviklingshemning og utfordrende atferd. Kommunens henvisning kan i slike tilfeller ha dette som eneste utgangspunkt, ved henvisningen. En annen spesiell problemstilling er at mange pasienter som henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten har behov for langvarige og koordinerte tiltak fra ulike deler av hjelpeapparatet i tillegg til habiliteringstjenesten. I slike tilfeller er det en plikt å sikre at det utarbeides en individuell plan (IP) i pasienten motsetter seg dette. Hjemmel for plikten til å utarbeide individuell plan i henhold til forskrift 23. desember 2004 nr om individuell plan etter helselovgivningen og kommunen er tatt initiativ til å utarbeide IP for en henvist pasient med behov for langvarige og koordinerte tiltak fra ulike deler av hjelpeapparatet, spesialisthelsetjenesteloven 2-5. Formålet med IP er å skape en helhetlig tenkning i forhold til mennesker med behov for tjenester av et visst omfang. nødvendig for habiliteringstjenesten å trekke inn andre etater som for eksempel samarbeidsrutiner mellom de aktuelle tjenesteyterne. Forskrift om habilitering og rehabilitering, forskrift 28. juni 2001 nr. 765 om habilitering og rehabilitering, er gitt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven 2-1a. Denne forskriften gir ingen juridisk forpliktende føringer ut over det som følger av de allerede nevnte reglene i spesialisthelsetjenesteloven og kommunens plikt til å «sørge for» kommunale habiliterings- og rehabiliteringstilbud, se kommunehelsetjenesteloven 1-3 første ledd nr. 3. Forskriften avgrenser heller ikke virkeområdet til spesialisthelsetjenesten. Faglige vurderinger i spesialisthelsetjenesten (habiliteringstjenesten) må alltid se helsepersonelloven 4 og spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Videre tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder, se pasientrettighetsloven 3-1. Virkeområdet for reglene om forsvarlighet, informasjonsplikter og medvirkning er hele helsetjenesten. Henvisninger etter sosialtjenesteloven kapittel 4A I sosialtjenesteloven 4A-13 om spesialisthelsetjenestene framgår at «Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenestene har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig regler om denne lovbestemte bistandsplikten, altså hvilke oppgaver som er prioriteringsveilederen. En anmodning om bistand for å redusere bruk av tvang og makt i den kommunale tjenesteytingen trenger ikke å medføre en utredningsplikt overfor enkeltklienter basert på et ønske om generell rådgivning overfor kommunens helse- og sosialtjeneste for å tilrettelegge for minsket tvangsbruk. Det kan for eksempel gjelde vurdering av aktuelle bo- og tjenesteforhold for enkeltpersoner i samlokaliserte boliger, spørsmål om veiledning til personalet, eller alminnelig 15

45 av helsehjelp i pasientrettighetsloven 1-3 og helsepersonelloven 3. Dersom det som etterspørres framstår som helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten til enkeltpasienter, gjelder alminnelige krav til forsvarlighet, journalføring mv. i Når det er behov for helsehjelp, må det vurderes om det foreligger en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter reglene i en frist for når hjelpen senest skal kunne gis. I slike saker følges de generelle retningslinjene i denne prioriteringsveilederen. Enkeltpasienter som henvises i forbindelse med tvangsproblematikk kan således ikke «fratas» rettigheter de ville hatt krav på dersom de var blitt henvist til spesialisthelsetjenesten på vanlig måte. En henvisning til spesialisthelsetjenesten skal normalt komme fra kommunehelsetjenesten (fastlegen), men regelverket åpner for unntak. Et slikt unntak gjelder ved henvendelser fra kommunen om behov for bistand etter kravene i sosialtjenesteloven kapittel 4A, der den vedtaksansvarlige i kommunen ( 4A-7) er gitt selvstendig henvisningsrett. Vedtaksansvarlig er utenfor nødssituasjoner den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Når kommunen ber om bistand i forbindelse med mulige tvangstiltak for personer med psykisk utviklingshemning etter sosialtjenesteloven kapittel fastlegen. En involvering av fastlegen kan sikre at mulige helseproblemer som ligger til grunn for den utagerende atferden eller annen grunn for henvisningen, får en forsvarlig utredning enten i kommunehelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. om sosiale tjenester kapittel 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. I punkt om «Krav til kartlegging og analyse» framgår at kommunens henvisning til må kommunen gjennomføre en kartlegging av tjenestemottakerens totale livssituasjon og tjenestetilbud. I kartleggingen må vedkommendes interesser, ressurser og problemer framkomme. I rundskrivet er det samme sted framhevet: «Hvis kommunen ikke har nødvendig kompetanse til å gjennomføre kartlegging og analyse selv, skal spesialisthelsetjenesten bistå i dette arbeidet.» I rundskrivet framgår videre at «Den faglig ansvarlige for gjennomføringen av Fastlegens rolle er ikke omtalt i dette rundskrivet. Når pasienten ikke ønsker nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Et annet spørsmål oppstår dersom spesialisthelsetjenesten oppfatter at det foreligger en tilstand som ville gitt rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven 2-1, men der pasienten ikke ønsker slik hjelp eller direkte motsetter seg helsehjelpen. Rettslig sett er det en lavere terskel for å kunne gi nødvendig helsehjelp til samtykkende pasienter, og til pasienter som passivt er for å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg, se pasientrettighetsloven 4-6 tredje ledd. Helsehjelp som pasienten motsetter seg, kan bare gis dersom det medfører fare for «vesentlig helseskade» om behandling ikke blir gitt, se pasientrettighetsloven 4A-3 andre ledd. Pasientrettighetsloven kapittel 4A gjelder bare for pasienter som ikke har samtykkekompetanse. Utenfor øyeblikkelig hjelp-situasjoner kan det altså bare gis helsehjelp til pasienter sosialtjenesteloven 4-2 til personer med utviklingshemming som har utfordrende atferd (sosialtjenesteloven kapittel 4A), og for somatisk behandling av personer uten samtykkekompetanse (pasientrettighetsloven kapittel 4A). denne prioriteringsveilederen. Fritt sykehusvalg Reglene om fritt sykehusvalg gjelder i dag for alle pasientgrupper. De tidligere unntakene som gjaldt for eksempel for barne- og ungdomspsykiatri, ble fjernet i med hensyn til vurdering, utredning og oppfølging er det ikke unntak fra reglene om fritt sykehusvalg for habilitering og rehabilitering, verken for barn eller voksne. overholde vurderingsfristen dersom pasienten kommer fra egen helseregion. Habiliteringstjenesten kan imidlertid, som andre deler av spesialisthelsetjenesten, raskt tilbakesende en henvisning om vurdering for en pasient fra en annen helseregion, dersom vurderingen ikke kan foretas innenfor fristen. Dette gjelder de tilfeller der man risikerer å ikke overholde frister for vurdering av henvisning eller behandling for pasienter i egen region. Reglene om fritt sykehusvalg kan medføre overbelastning og fristbrudd ved enkelte enheter i spesialisthelsetjenesten. I slike tilfeller gjelder likevel alminnelige prioriteringskriterier, herunder retten til «nødvendig helsehjelp» og frister fastsatt som følge av denne retten. Er det åpenbart at habiliteringstjenesten er overbelastet, og derfor ikke kan motta pasienter som ønsker seg dit etter reglene om fritt sykehusvalg, må dette umiddelbart meldes tilbake til henvisende oppfyllelsesrett etter pasientrettighetsloven kunne komme til anvendelse. 15

46 På habiliteringsfeltet kan pasienters rett til fritt sykehusvalg etter dagens regler støte an mot forsvarlighetskrav vedrørende mulighet for tilstrekkelig faglig oppfølging mv. Dette kan dels gjelde spørsmålet om tjenesten har nødvendig faglig kompetanse, men det kan dels også gjelde manglende faktiske muligheter til å følge opp pasienten lokalt pga. store avstander, transportmuligheter og pasientens ønske om ambulante tjenester på oppholdsstedet uten å bryte med forsvarlighetskravet. Slike forhold må klargjøres fra spesialisthelsetjenesten så tidlig som mulig i vurderings- og oppfølgingsprosessen. Særlig om «blandede henvisninger» Spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste har både en generalist- og en spesialistfunksjon. Generalistfunksjonen inntrer når symptomer fra ulike mellom de ulike symptomene, for eksempel fordi det foreligger en hjerneskade som gir både somatiske og psykiske funksjonsnedsettelser. I slike tilfeller utfordres både spesialist- og generalistfunksjonen. Habiliteringstjenesten kan delene av spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved nedsatte sansefunksjoner. forskjellige problemene som begrunner den sammensatte henvisningen. Pasienter med en motorisk utviklingsforstyrrelse som hovedproblem kan enten som følge av underliggende problemer eller uten noen påviselig grunn utvikle psykiske problemer eller rusproblemer som kommer i tillegg til det som er hovedgrunnen til henvisningen. Om det i slike situasjoner sendes av pasientens sammensatte tilstand, oppstår problemer som andre deler av spesialisthelsetjenesten ikke står overfor på tilsvarende måte. Enkelte ganger er det hensiktsmessig at pasientens problemer, for eksempel mistanke om psykisk lidelse, henvises fra fastlegen direkte til den tilhørende delen av spesialisthelsetjenesten. Andre ganger er det mer naturlig at slike problemer inngår som ledd i en mer overordnet vurdering av pasienten, og at dette best kan videreformidles ved henvisning fra habiliteringstjenesten til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Her må spesialisthelsetjenesten kunne utvise til pasientens problemer mv. Det vil uansett påligge spesialisthelsetjenesten som sådan å sikre at det samlet blir foretatt en forsvarlig utredning av de ulike symptomene som pasienten er henvist for. Dette følger av «sørge for»-ansvaret i spesialisthelsetjenesteloven 2-1a og forsvarlighetskravet i samme lov 2-2. Dette tilsier at habiliteringstjenesten, etter mottak av en henvisning av en vurdering av om det er habiliteringstjenesten som skal vurdere pasientens totale tilstand, eller om enkelte deler av henvisningen skal videreformidles habiliteringstjenesten selv foretar denne videreformidlingen. Unntaksvis bør videreformidlingen også kunne gjøres fra fastlegen, som da må få umiddelbar beskjed om dette. Tilbakemelding fra den delen av spesialisthelsetjenesten det er henvist til, må skje til både habiliteringstjenesten og til henvisende lege (fastlegen). Vurderingsfristen må overholdes også for de vurderingene som ut fra forsvarlighetskrav blir foretatt av andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dersom det av kapasitetshensyn er nødvendig å avgrense habiliteringstjenestens til å utføre sin faglige kjernevirksomhet, dvs. kunne prioritere de diagnostiske, utrednings- og behandlingsmessige tiltak som habiliteringstjenesten selv er den naturlige instans til å foreta. En slik avgrensning må samtidig tydeliggjøre hvilke utredninger som bedre kan foretas av andre deler av spesialisthelsetjenesten. Nødvendige ansvarsoppganger bør også avklares og tydeliggjøres. Dersom en ung pasient både har alvorlige nevrologiske og psykiske problemer, er det naturlig at det framtidige ankerfestet for pasienten klargjøres til enten å ligge i psykisk helsevern eller i habiliteringstjenesten, og at det samtidig utvikles klare samarbeidsformer. Særlig om tidsfrister når en pasient under 23 år har psykiske problemer eller rusproblemer som en del av problemstillingen rusproblemer. Lovhjemmelen ble gitt uten klargjøring av hvordan fristen skulle forstås når de psykiske problemene eller rusproblemene ikke utgjør pasientens hovedproblem, men bare en del av en mer kompleks problemstilling. Den heller ingen avklaring. rusproblemene framstår som alvorlige og aktuelle, vil dette måtte avgjøre fristfastsettingen for vurdering og senest oppstart av helsehjelp. Hovedregelen i psykisk helsevern for barn og unge, distriktspsykiatrisk senter (DPS), ruspoliklinikk eller lignende innenfor fristene i prioriteringsforskriften 4a. Når 15

47 utfordringer som fordrer annen type kompetanse. Ved et mer komplekst sykdoms- eller tilstandsbilde som ikke domineres grunntilstanden opp mot denne prioriteringsveilederen. Dette gjelder for eksempel der en generell utviklingsforstyrrelse eller en annen sammensatt den sentrale problemstillingen samtidig har medført psykiske problemer, eventuelt rusproblemer. Alvorligheten av tilleggsproblemene kan da eventuelt tilsi en kortere frist før oppstart av helsehjelp. En tidlig første konsultasjon i psykisk helsevern, ruspoliklinikk eller lignende, basert på henvisning fra et mer helhetlig utrednings- og behandlingsforløp. en ung pasient under utredning har alvorlige psykiske problemer, eventuelt korte fristen som om henvisningen hadde kommet utenfra og direkte til psykisk helsevern, ruspoliklinikk eller lignende. Hensynet til den korte fristen krever derfor at det utvikles klare samarbeidsformer mellom habiliteringstjenesten og psykisk helsevern. Nye regler om samtykke til helsehjelp til barn og unge Reglene om samtykke til helsehjelp til barn endres med virkning fra 1. mai Begge foreldre skal som utgangspunkt samtykke til helsehjelp til barnet. Dette utgangspunktet har i noen tilfeller ført til at barn ikke har fått nødvendig helsehjelp fordi foreldrene er uenige om helsehjelpen, eller fordi det ikke har 4-4 gjør det nå enklere å yte helsehjelp med samtykke fra bare én av helsehjelpen er nødvendig for å unngå skade. Barnet skal alltid ha informasjon, ut fra alder og personlige forutsetninger. Barna har også rett til å bli hørt, og fra 12 år skal det alltid høres. Videre gjelder som nevnt hovedregelen i pasrl. 4-4 første ledd om at begge foreldrene («foreldre eller andre med foreldreansvaret») normalt skal samtykke Pasrl. 4-4 annet ledd bokstav b) regulerer situasjonen der foreldrene er uenige overgrep eller lignende. Bestemmelsen regulerer også situasjoner der det ikke er mulig å få avklart begge foreldres synspunkter på ytelse av helsehjelpen, for eksempel fordi den ene forelderen ikke er mulig å få tak i. I disse situasjonene helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få den aktuelle hjelpen. Begge foreldre har rett til å samtykke alene til helsehjelp etter bokstav b), forutsatt at de har del i foreldreansvaret. Adgangen til å samtykke henger altså ikke sammen med om forelderen bor sammen med barnet, men om forelderen har del i foreldreansvaret. den nødvendige faglige innsikt til å foreta en forsvarlig vurdering av risikobildet og behovet for helsehjelp. Som hovedregel bør den legen, psykologen eller tannlegen som er ansvarlig for helsehjelpen foreta vurderingene. Selv om det etter endringen i pasrl. 4-4 i noen tilfeller er tilstrekkelig med samtykke fra bare én av foreldrene, gjelder fortsatt de alminnelige reglene i pasrl. kapittel 3 om foreldrenes rett til informasjon og medvirkning ved ytelse av helsehjelp til barn. Dette betyr for eksempel at helsepersonell ikke kan unnlate å informere eller nekte en forelder informasjon om helsehjelpen utelukkende fordi vedkommende forelder i utgangspunktet ikke ønsket å samtykke til denne. 15

48

49

50

51

52 Veiledere fra helsedirektoratet utarbeides innenfor helsefaglige temaområder der det er behov for utdypende beskrivelser av faglige lovverk, administrative, organisatoriske og institusjonelle forhold. Metode for utarbeiding er beskrevet i hver enkelt veileder. Helsedirektoratet Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks:

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Habilitering av voksne.indd 1. i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2010

Habilitering av voksne.indd 1. i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2010 Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2010 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning

Detaljer

Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten IS-1821 Veileder Prioriteringsveileder Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveiledere

Prioriteringsveiledere Prioriteringsveiledere Gjennomgang av de nye prioriteringsveilederne for habiliteringstjenstene for barn/unge og voksne i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Prinsipper for prioriteringer i Norge

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Prioriteringsveileder habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Prioriteringsveileder smertetilstander

Prioriteringsveileder smertetilstander Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth

Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. Hans Petter Aarseth Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Hans Petter Aarseth Hvorfor må vi prioritere i Norge ett av verdens rikeste land? Økte forventninger Ikke nok helsepersonell til å kunne tilby alt som

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR

Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Ventelister nå igjen! Konferanse Medisinsk kontorfaglig personell 2010 Aina Karstensen og Eva Kulsetås Håndlykken, NPR Innhold Hva er ventelistetall? Gjennomgang av registrering av data knyttet til venteliste

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Langvarige, sammensatte smertetilstander med AVKLART opprinnelig, utløsende årsak

Langvarige, sammensatte smertetilstander med AVKLART opprinnelig, utløsende årsak Smertetilstander Pasienter med behov for utredning / behandling ved smerteklinikk Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 3 4 5 6 7 Fagspesifikk

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer

Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste

Detaljer

Prioriteringsveileder karkirurgi

Prioriteringsveileder karkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Fysikalsk medisin og rehabilitering IS-1712 Veileder Prioriteringsveileder Fysikalsk medisin og rehabilitering Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder Fysikalsk

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten

Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger ved henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten Lars Nysether Overlege Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Regional koordinerende

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Kvinnesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer 13 14 Urininkontinens urge Premenopausale

Detaljer

Prioriteringsveileder onkologi

Prioriteringsveileder onkologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Veileder. Prioriteringsveileder IS-1625. Lungesykdommer. Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst

Veileder. Prioriteringsveileder IS-1625. Lungesykdommer. Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst IS-1625 Veileder Prioriteringsveileder Lungesykdommer Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder Lungesykdommer Utgitt: 12/2008

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Prioriteringsveiledere Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne Publisert 18.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Rapport. Rettighetsvurdering av henvisninger til delytelse J- Kronisk muskel og bløtdelssmerte. Regionalt nettverksmøte med PKO

Rapport. Rettighetsvurdering av henvisninger til delytelse J- Kronisk muskel og bløtdelssmerte. Regionalt nettverksmøte med PKO Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Rapport Rettighetsvurdering av henvisninger

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015

Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Superbrukerforum 3.desember 2015 1 Registrering i DIPS ift. endringer i pasient- og brukerrettighetsloven Superbrukerforum 3.desember 2015 Utdrag fra auditoriepresentasjon endringer av PBL. Spesialrådgiver Berit Trøgstad Bungum, stab

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB)

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Veileder IS-2043 Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder

Detaljer

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter. Overlege Rune T. Strøm ARA 12.oktober 2006 16.10.2006 Rune Strøm ARA 1 Prioriteringsforskriften Bygger på Lønning II-utvalgets inndeling av helsetjenester

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB)

Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Veileder IS-2043 Prioriteringsveileder TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING (TSB) Utarbeidet i samarbeid med Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Heftets tittel: Prioriteringsveileder

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.

Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. 1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger

Detaljer

Prioriteringsveileder barnekirurgi

Prioriteringsveileder barnekirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder barnekirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 21.6.2016 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» «Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege

Detaljer

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide Arbeidsgruppe Kommunene: Christine Spence, rådgiver Oppvekst og Levekår, Stavanger kommune Anne Margrethe

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Prioriteringsveileder sykelig overvekt

Prioriteringsveileder sykelig overvekt Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder sykelig overvekt Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Den utfordrende taushetsplikten

Den utfordrende taushetsplikten Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke

Detaljer