OM DATABASER DATABASESYSTEMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OM DATABASER DATABASESYSTEMER"

Transkript

1 OM DATABASER DATABASESYSTEMER Begrepet database brukes på flere måter, og det er ikke uvanlig å bruke det for å angi en total samling av data (i dette tilfellet lagrede opplysninger) uavhengig av hvordan den er lagret eller finnes; for eksempel en bedrifts database. Likevel brukes begrepet oftest mer begrenset, for eksempel knyttet til data som fra eierens eller brukerens perspektiv har en viss logisk sammenheng med hverandre og behandles som en helhet i bruk. Vi snakker derfor om regnskapsdatabasen, personaldatabasen, kundedatabasen, studentdatabasen osv. Begrepet er generelt og skjelner ikke mellom hvordan opplysningene er lagret. Noe kan finnes i bøker, noe på kartotekkort og noe i elektronisk form. På den annen side vil vi konsentrere oss om data som er lagret elektronisk, i filer, og når vi bruker begrepet til daglig er det samlinger av slike data vi omtaler. Hvorvidt databasen fremstår som en eller flere filer på et lagringsmedium (disk/diskett) vil vanligvis være avhengig av edbsystemet (databasesystemet) som brukes for databasen. Microsoft Access lagrer alle data knyttet til en database i en fil med tillegget.mdb. Denne filen har da en komplisert indre struktur av en rekke filer, som programsystemet holder orden på. Tilsvarende gjelder Sybase SQL Adaptive Server, der alle data for en database er samlet i en fil (ytre sett) med tillegget.dba, og Microsoft SQL Server som bruker.mdf. Slike filer har en omfattende indre struktur, som vi skal se etter hvert. Andre databasesystemer lagrer hver fil, enten den gjelder brukerdata, indekser eller systemdata, som en selvstendig fil synlig for enhver, og med forskjellige tilleggsnavn, slik som i DataEase (og Enterprise Developer) kunder.dbm for kundedata; kunder, dba for skjemabeskrivelsen, kunder.i01 for indeks nr 1, og repo.dbr for oversikt over lagrede rapporter osv. Siden en slik edbbasert samling av data i mange tilfeller samles i en fil, knyttes gjerne databasebegrepet i praksis til denne. En snakker derfor også om å kople data sammen fra flere databaser, når en oppretter elektroniske forbindelser mellom dem som gjør at en får tilgang til data fra alle basene. Siden faget konsentrerer seg om det edb-baserte, vil vi i hovedsak bruke begrepet databaser som synonymt med edbdatabaser. Husk likevel at databasebegrepet egentlig er 1. generelt, dvs gjelder uavhengig av hvordan / hvor dataene er lagret 2. avgrensningen av hvilke data som inngår er relativ, og bestemmes av hva som er praktisk database, en samling data som anses og behandles som en helhelt I forbindelse med edb-baserte databaser, bruker vi begrepet databasesystem eller databasehåndteringssystem (DataBase Management System, DBMS) om den totale samling av programmer og støttedata som brukes for å behandle og administrere databasen, slik som Sybase Adaptive Server, Oracle, Microsoft SQL Server, Informix, DB2 etc. Hvordan en database eller et databasesystem oppfattes, dvs. hva de regnes å omfatte, vil i tillegg ofte være avhengig av betrakterens perspektiv. Hva en studentadministrativ database omfatter vil trolig oppfattes forskjellig av en student, av en konsulent i studieadministrasjonen, og av vedkommende som er edb-teknisk ansvarlig for systemet. Det samme gjelder hvordan en database beskrives. Det er særlig to hovedhensyn som ligger til grunn for den historiske utviklingen av database systemer.

2 For det første er det en rekke fordeler med å samle data i en sentral base (sted og struktur) og så gjøre den tilgjengelig for alle som har legitime behov for dataene. Redundans (dobbeltlagring) reduseres eller om mulig unngås Inkonsistens (manglende samsvar) reduseres eller om mulig unngås Dataintegritet (gyldigheten av dataene) kan sikres Helhetlig sikkerhetskontroll kan etableres og påtvinges systemet Motstridende hensyn kan søkes avveid (balanseres) på en helhetlig måte Standarder kan implementeres og overholdes bedre For det andre er det viktig å skille datastrukturen og lagringen fra tilgangen til og behandlingen av dataene (sikre datauavhengighet) ivaretar fleksibiliteten i bruken og tillater endringer i strukturen. Hierarkisk - og nettverksdatabase To typer av databasestrukturer, som kan ses som historiske forløpere til relasjonsdatabaser, er hierarkisk og nettverk. Slike er basert på faste, forhåndsdefinerte strukturer og som etableres og vedlikeholdes når nye data registreres og registrerte data endres. Når vi så skal bruke dataene (søke og finne igjen), vil vi raskt og effektivt kunne gjøre det hvis våre behov/ønsker passer med den lagrede strukturen. Har vi behov for å søke etter eller samle data på andre måter, kan det være både vanskelig og en omfattende, tidkrevende oppgave. Vi trenger et eller flere eksempler på databaser med oversikt over hva slags data de kan eller bør inneholde. Relasjonsdatabase En kunne derfor ønske seg et databasekonsept, som: ikke favoriserer eller forutsetter bestemte søke- og gjenfinningsbehov (strukturer) ikke forutsetter at dataene må lagres i noen bestemt rekkefølge, eller holdes ordnet på bestemte måter (dvs. ikke må flyttes for å opprettholde en bestemt orden/rekkefølge) er basert på en enkel struktur, der alle data er selvstendige, udelelige (atomistiske) og direkte (eksplisitte). Direkte i betydningen at de virkelig representerer den opplysningen vi ønsker å lagre, ikke bare en peker til den. Løsningen på dette ble i sin tid: relasjonsdatabaser Relasjonsdatabaser - kjennetegn Oppfattes som bestående av tabeller og bare tabeller Radene i en tabell er usorterte, ingen krav til ordnet rekkefølge nye rader settes inn til slutt eller en skriver over rader som skal slettes. Alle data i tabellene er atomiske ("udelelige"); dvs. hver rad/kolonne (felt) har kun 1 verdi repeterende r tillates ikke Alle data i en kolonne er av samme type; når datatypen er bestemt for en kolonne gjelder den for alle radene i tabellen Alle data i tabellene er eksplisitte og representerer virkelige data om entiteter (ikke bare pekere eller lignende)

3 NB: En tabell som tilfredsstiller disse kravene kalles relasjon; og en database som består av slike tabeller er da en relasjonsdatabase og det systemet som brukes for å lage og arbeide med databasen, er et relasjonsdatabase(håndterings)system. Operasjoner alltid på mengder (sett) av data, dvs tabeller eller deler av dem få operasjoner operasjoner på tabeller gir tabeller tilbake - (operasjonene er "lukket") Struktur/skranker oppnås ved: innen tabellen: Primærnøkkel (evt. andre unike i tillegg) mellom tabeller: Fremmednøkler (tilsvarer relasjonstyper i en datamodell) evt. andre, brukerdefinerte skranker Evt. indekser o.l. er bare til hjelp for hastighet, ikke nødvendige for bruk av dataene. Hoveduttrykk i forbindelse med en relasjon (skisse av Edgar Bostrøm, MetodeData As, 1997) Domene Relasjon Avdelingskode Avdelingsnavn Etasje AVDELING attributter avdkode avdnavn gammelt_avdnav etasjenr 1 Parfymeri Bijouteri 1 4 Herreklær Herreekvipering 1 3 Skotøy Skotøy og sokker 5 2 Kjøkkensaker Kjøkken 8 5 Sengetøy Tepper og sengetøy 5 her = 5 grad (aritet), her = 4 attributtverdi (for en rad/kolonnekobling) Tupler kardi- nalitet Relasjonshode (entitetstype, tabellhode) Relasjonskropp (entitet, forekomst)

4 Attributt: Kolonne i en relasjon (felt, field); og doméne (domain) er samlingen (settet) av alle gyldige verdier i en kolonne. Tuppel (tuple): Rad i en relasjon (post, record).

5 Transparent 1 Databasesystem deltakende personr og perspektiver Desktop System Sun SPARC Monitor Multimedia PC Laptop computer (Brukere - brukerr) Applikasjonsutviklere DBMS Systemadministrator Database (strukturbeskrivelser egentlige data applikasjonsprogrammer systemdata)

6 Transparent 2 En databases struktur - hovednivåer Eksternt nivå Konseptuelt nivå Felles/total (logisk totalstruktur) Internt nivå System/lagring (systemavhengig 'fysisk' struktur)

Introduksjon til fagfeltet

Introduksjon til fagfeltet LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Introduksjon til fagfeltet Datafiler side 2 Databasesystemer side 3-5 Databasearkitektur ANSI/SPARC side 6-7 Datamodeller side 8 Flerbruker databasesystem side

Detaljer

ITGK - H2010, Matlab. Dagens tema : Teori - Databaser

ITGK - H2010, Matlab. Dagens tema : Teori - Databaser 1 ITGK - H2010, Matlab Dagens tema : Teori - Databaser 2 I dag Teori: Databaser Bok: 8.1 8.2 (8.1-8.4 i gamle bøker) Læringsmål Lære det grunnleggende om databaser Lære det grunnleggende om databasedesign

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Informasjonssystemer, DBMSer og databaser

Informasjonssystemer, DBMSer og databaser UNIVERSITETET I OSLO Informasjonssystemer, DBMSer og databaser Institutt for Informatikk INF3100-21.1.2008 Ellen Munthe-Kaas 1 Interesseområdet (UoD = Universe of Discourse) Interesseområdet er en del

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser INF1300 Introduksjon til databaser databaser data (transiente, persistente) informasjon interesseområdet

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 2 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen

Databaser. Relasjonsmodellen 2 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Databaser Relasjonsmodellen 2 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Tema for dagen Hva er relasjonsalgebra? Seleksjon Projeksjon Produkt Indre forening Ytterforening Settoperasjoner: union, snitt, differanse

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av

Detaljer

Arne Maus, Ifi. delvis lån av gamle foiler

Arne Maus, Ifi. delvis lån av gamle foiler Typer av systemer, Arkitektur og Databaser Arne Maus, Ifi med takk til Dag Lorås(Visma) og Ian Sommerville for delvis lån av gamle foiler INF 1050 Systemutvikling v2010 1 Dagens forelesning 1. Ulike typer

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

Del 1: ER-modellering og databaseteori

Del 1: ER-modellering og databaseteori Del 1: ER-modellering og databaseteori (a) ER-modellering Oppgavens del 1a er delt i tre deler. I første del skal det lages et ER-diagram for databasen til firmaet Sjokoladeland. Deretter skal det lages

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer INF3100 Databasesystemer Relasjonsmodellen INF3100-18.1.2005 - Ragnar Normann 1 Relasjonsdatabasemodellen Datamodell Mengde av begreper for å beskrive strukturen til en database Relasjonsmodellen Databasen

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1 Normalisering Tine Lodberg Frost Normalisering 14.10.2014 Dagens forelesning Pensum Berget, G. (2010). Relasjonsdatabaser og datamodellering (3. utg.). Oslo: Høgskolen

Detaljer

Satsvise, interaktive, sanntids/innbakte systemer. Arne Maus, Ifi. Oppdeling av både program og data på flere maskiner

Satsvise, interaktive, sanntids/innbakte systemer. Arne Maus, Ifi. Oppdeling av både program og data på flere maskiner Typer av systemer, Arkitektur og Databaser Arne Maus, Ifi med takk til Dag Lorås(Visma) og Ian Sommerville for delvis lån av gamle foiler Dagens forelesning. Ulike typer systemer Satsvise, interaktive,

Detaljer

Databaser & objektorientering.

Databaser & objektorientering. Databaser & objektorientering. Noen grunnbegreper innen objektorientering. Klasser og forekomster klasser beskriver strukturen for noe. Beskrivelsen inneholder: et navn attributter /egenskaper / tilstander

Detaljer

Tabeller og enkle spørringer

Tabeller og enkle spørringer Tabeller og enkle spørringer Database, relasjonsdatabase Databasehåndteringssystem (DBHS) Databasesystem Tabell, kolonne, rad, datatype, verdi, primærnøkkel Utvalgsspørringer i SQL Velge ut rader Velge

Detaljer

1. Introduksjon og bakgrunn

1. Introduksjon og bakgrunn Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til Databaser 2 Tore Mallaug 28.8.2012 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 2 1. Introduksjon og bakgrunn Resymé: I denne

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Introduksjon til databaser og databasesystem

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Introduksjon til databaser og databasesystem Innhold Forord....................................................... 5 Innledning.................................................... 15 Databaser som basis i grunnopplæringen....................... 15

Detaljer

Databaser noen temaer.

Databaser noen temaer. Databaser noen temaer. Dette er en oversikt over en del sentrale temaer innen databaser, på til bruk som plastikkforedrag. Opplegget er kun ment som støtte til forelesninger og lærebok. Vennligst ikke

Detaljer

INF130: Datahåndtering og analyse

INF130: Datahåndtering og analyse INF130: Datahåndtering og analyse Modellering 1.1 Temaer Kapittel 7 Modellering 2 Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator

Detaljer

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2007

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2007 Prosjektoppgave: Bildedatabase TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer Våren 2007 NB! Kun for de som ikke tar fellesprosjektet. Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig

Detaljer

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner

Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller

Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.

Detaljer

Databaser: Introduksjon til databaser og filsystemer

Databaser: Introduksjon til databaser og filsystemer Fjernundervisning fra AITeL - HiST Databaser: Introduksjon til databaser og filsystemer 27. juni 2002, Kjell Toft Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen Funksjonelle avhengigheter og nøkler Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk INF1300--15.9.2009--michael@ifi.uio.no

Detaljer

Relasjonsdatabasedesign

Relasjonsdatabasedesign Relasjonsdatabasedesign Oppdateringsanomalier Dekomponering Normalformer INF300-4..005 - Ragnar Normann Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Skjemaene samler beslektet informasjon: Tekstlig nærhet

Detaljer

Å bruke Java API-et til å sortere tabeller/arraylister der elementene er (referanser til) objekter

Å bruke Java API-et til å sortere tabeller/arraylister der elementene er (referanser til) objekter Sortering og søking i Java-API-et Tabeller og Arraylister Comaparable Comparator equals() LC9D Videregående programmering Semesterplan: http://aitel.hist.no/fag/vprg/index_lc9d.php Høgskolen i Sør-Trøndelag,

Detaljer

1. SQL datadefinisjon og manipulering

1. SQL datadefinisjon og manipulering Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL datadefinisjon og manipulering Tore Mallaug 7.10.2008 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. SQL datadefinisjon og manipulering

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016

Detaljer

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2008 Prosjektoppgave: Bildedatabase TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer Våren 2008 NB! Kun for de som ikke tar fellesprosjektet. Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3100/INF4100 Databasesystemer Eksamensdag : Tirsdag 8. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00-12.00 Oppgavesettet er på : 5 sider

Detaljer

EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER

EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER EKSAMEN 6102 / 6102N DATABASER 06.12.2016 Tid: 4 timer (10-14) Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Vedlegg: Bokmål / nynorsk 13 (inkludert denne) Ingen Ingen Eksempeltabeller Sensuren finner du

Detaljer

1. Designe ER-modeller med MS Visio

1. Designe ER-modeller med MS Visio Kjell Toft Hansen 01.07.2009 Opphavsrett: Forfatter og AITeL Lærestoffet er utviklet for faget LO151D Informatikk 1- databaser 1. I dette notatet skal vi se på hvordan vi kan lage ER-modeller ved å bruke

Detaljer

https://edu.hioa.no/bib1200/databaser/er-modellen/ 2 of :19 1 of :19 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ]

https://edu.hioa.no/bib1200/databaser/er-modellen/ 2 of :19 1 of :19 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 07/09-15 Data er de enkleste fakta om verden. Data er grunnlaget for å ha informasjon, og dermed kunnskap Data er "nøytrale" og

Detaljer

SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat)

SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat) Erling Onstein 19.febr 1998 SOSI-modell i MSAccess (Uferdig notat) 1. Innledning Access-implementasjonen bygger på logisk modell beskrevet i notat SOSI-forvaltning logisk modell skrevet av David Skogan.

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: SQL: Outer join Denormalisering og splitting Transaksjoner og ACID-reglene DBMSer en introduksjon til INF3100 INF1300 19.11.2007 Ragnar

Detaljer

Utvikling fra kjernen og ut

Utvikling fra kjernen og ut Utvikling fra kjernen og ut! inn ut Virkelighetsmodell Brukergrensesnitt Utviklingsretning Applikasjon Bruker Plattform Oppfatning av interesseområdet jfr. Systemutvikling Fra kjernen og ut, fra skallet

Detaljer

UNIVERSITETET. Indeksering. Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Hashliknende strukturer.

UNIVERSITETET. Indeksering. Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Hashliknende strukturer. UNIVERSITETET IOSLO Indeksering Konvensjonelle indekser B-trær og hashing Flerdimensjonale indekser Treliknende strukturer Hashliknende strukturer Bitmapindekser Institutt for Informatikk INF30 22.2.2011

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3100/INF4100 Databasesystemer Eksamensdag : Tirsdag 8. juni 2004 Tid for eksamen : 09.00-12.00 Oppgavesettet er på : 5 sider

Detaljer

Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER Tid: Hjelpemidler: Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1

Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER Tid: Hjelpemidler: Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1 Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER 02.12.2014 Tid: 10-14 Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Bokmål/nynorsk 13 med forside Ingen Ingen Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1 Eksamensresultater

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: ORM og normalisering Denormalisering og splitting Transaksjonshåndtering INF1300 17.11.2010 Ellen Munthe-Kaas 1 ORM og normalisering

Detaljer

DRI2020 Emne: Om databaser og norske arkiver /NOARK (7) Onsdag 12. oktober 2011 Foreleser: Anne Mette Dørum, Riksarkivet

DRI2020 Emne: Om databaser og norske arkiver /NOARK (7) Onsdag 12. oktober 2011 Foreleser: Anne Mette Dørum, Riksarkivet DRI2020 Emne: Om databaser og norske arkiver /NOARK (7) Onsdag 12. oktober 2011 Foreleser: Anne Mette Dørum, Riksarkivet 1 Pensum og studiemål Pensum: Kjos, B. m. fl. (red.): Innføring i informasjonsteknologi,

Detaljer

SQL og Mengdelære. Oracle, MySQL, Access, bruker forskjellige syntaks.

SQL og Mengdelære. Oracle, MySQL, Access, bruker forskjellige syntaks. SQL og Mengdelære Oracle, MySQL, Access, bruker forskjellige syntaks. Kan vi beskrive, hva SQL er og hva man kan gjøre med SQL, uavhengig av konkret syntaks!!! Hvilke universale formelle språk har vi til

Detaljer

En lett innføring i foreninger (JOINs) i SQL

En lett innføring i foreninger (JOINs) i SQL En lett innføring i foreninger (JOINs) i SQL Noen ord om forening (JOIN)! 2 JOINs til gjennomgang! 3 1. INNER JOIN! 3 Eksempel på [INNER] JOIN! 4 NATURAL JOIN! 5 Eksempel på NATURAL JOIN! 5 2. LEFT [OUTER]

Detaljer

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka Tore Mallaug 20.10.2009 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Datamodellering Resymé: Denne leksjonen viser et par eksempler på ER-modellering

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare det.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare det. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : IN 212 - Databaseteori Eksamensdag : Onsdag 8. juni 1994 Tid for eksamen : 09.00-15.00 Oppgavesettet er på : 5 sider Vedlegg

Detaljer

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF3100/INF4100 Databasesystemer Eksamensdag : Onsdag 8. juni 2005 Tid for eksamen : 14.30 17.30 Oppgavesettet er på : 5 sider

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1. Introduksjon til databaseteori. Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1. Introduksjon til databaseteori. Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 Introduksjon til databaseteori Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås Dagens forelesning Overblikk over emnet Praktisk informasjon Høstens temaer Hvorfor

Detaljer

Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Lage større programmer (Python, relatert til teoridelen om Software Engineering ) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Kunne

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer INF300..007 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign? Relasjonene samler beslektet

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

Ulike DBMSer. Mest kjente: Oracle PostGreSQL* MySQL* SQLServer* DB2 SQLite Access (DBMS og utv. verktøy i ett) *Skal benyttes i kurset.

Ulike DBMSer. Mest kjente: Oracle PostGreSQL* MySQL* SQLServer* DB2 SQLite Access (DBMS og utv. verktøy i ett) *Skal benyttes i kurset. Ulike DBMSer Mest kjente: Oracle PostGreSQL* MySQL* SQLServer* DB2 SQLite Access (DBMS og utv. verktøy i ett) osv *Skal benyttes i kurset. Tom Heine Nätt / Edgar Bostrøm Hva er likt for disse (De fleste

Detaljer

Spørringer mot flere tabeller

Spørringer mot flere tabeller Spørringer mot flere tabeller Kartesisk produkt / kryssprodukt/krysskobling Likekoblinger INNER JOIN syntaks Generelle koblinger Egenkoblinger Ytre koblinger Union, snitt og differanse Mer om gruppering

Detaljer

1. Innføring i bruk av MySQL Query Browser

1. Innføring i bruk av MySQL Query Browser Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innføring i bruk av MySQL Query Browser Kjell Toft Hansen 28.02.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LV338D Databaseadministrasjon 1. Innføring

Detaljer

1. Introduksjon til databaser

1. Introduksjon til databaser Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til databaser Tore Mallaug 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Introduksjon til databaser Resymé: Denne

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen

Detaljer

1. SQL spørringer mot flere tabeller

1. SQL spørringer mot flere tabeller 1. SQL spørringer mot flere tabeller Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL spørringer mot flere tabeller Tore Mallaug 29.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser

Detaljer

Eksamen i IBE 210 - Databaser H 2008

Eksamen i IBE 210 - Databaser H 2008 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Eksamen i IBE 210 - Databaser H 2008 Eksamensdag : 5 desember 2008 Tid : 9.00 13.00 Faglærer/telefonnummer : Arne Løkketangen 99690939 Hjelpemidler : Alle

Detaljer

SLUTTPRØVE 5602 DATABASER I 5.12.2008. 17 (inkludert vedlegg og denne forsida) Vedlegg: A: Eksempeldata og B: Svarark til oppgave 4

SLUTTPRØVE 5602 DATABASER I 5.12.2008. 17 (inkludert vedlegg og denne forsida) Vedlegg: A: Eksempeldata og B: Svarark til oppgave 4 Høgskolen i Telemark SLUTTPRØVE 5602 DATABASER I 5.12.2008 Tid: 9-14 Målform: Sidetal: Hjelpemiddel: Merknader: Bokmål og nynorsk 17 (inkludert vedlegg og denne forsida) Ingen Ingen Vedlegg: A: Eksempeldata

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer INF3100 Databasesystemer Forelesere: Obligsjef: Naci Akkök, Ragnar Normann Norun Sanderson Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer

Detaljer

Oppgaver Oppgave a: Sett opp mulige relasjoner

Oppgaver Oppgave a: Sett opp mulige relasjoner Løsningsforslag til øving 4: Relasjonsmodellen Kjell Toft Hansen 18.09.2008 Opphavsrett: Forfatter og AITeL Lærestoffet er utviklet for faget LO151D Informatikk 1: databaser Oppgaver Oppgave a: Sett opp

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

HVA ER XML? extensible Markup Language En standardisert måte å strukturere ulike typer data Åpent format Enkelt:

HVA ER XML? extensible Markup Language En standardisert måte å strukturere ulike typer data Åpent format Enkelt: HVA ER XML? extensible Markup Language En standardisert måte å strukturere ulike typer data Åpent format Enkelt: Tagger/Noder Attributter Mest kjente XML-versjon er XHTML En mengde datakilder er tilgjengelige

Detaljer

ADDML. Archival Data Description Markup Language. Generell del. Versjon PA 0.07 Sist oppdatert: TPD. ADDML_8_2.doc 03/03/2011 1(12)

ADDML. Archival Data Description Markup Language. Generell del. Versjon PA 0.07 Sist oppdatert: TPD. ADDML_8_2.doc 03/03/2011 1(12) ADDML Archival Data Description Markup Language Generell del Versjon PA 0.07 Sist oppdatert: 2010-09-16 TPD ADDML_8_2.doc 03/03/2011 1(12) Innledning... 4 Mål... 4 Historie... 4 Hvordan benytte ADDML...

Detaljer

Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER 10.12.2015. Tid: 10-14. Hjelpemidler: Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1

Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER 10.12.2015. Tid: 10-14. Hjelpemidler: Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1 Høgskolen i Telemark EKSAMEN 6102 DATABASER 10.12.2015 Tid: 10-14 Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Bokmål/nynorsk 13 med forside Ingen Ingen Vedlegg: Eksempeldata til oppgave 1 Eksamensresultater

Detaljer

Begrepsforvirring i databaseverdenen?

Begrepsforvirring i databaseverdenen? UNIVERSITETET I OSLO Begrepsforvirring i databaseverdenen? Om arkitektur og taksonomi for databasesystemer OMS-seminar 2.11.2005 Ragnar Normann 1 Disposisjon DBMS-arkitekturer Hvilke typer databasehåndteringssystemer

Detaljer

Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008

Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008 Flytte Lønn 5.0 fra SQL 2000 til SQL 2005 / 2008 Før du flytter databasene til Lønn 5.0 fra SQL Server 2000 til SQL Server 2005 / 2008 må du ta backup av databasene. Hvis SQL Server 2005 /2008 ikke allerede

Detaljer

INF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1

INF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1 INF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1 Dagens temaer Relasjonsalgebraen Renavning Algebra Heltallsalgebra Klassisk relasjonsalgebra Mengdeoperatorer Union Snitt

Detaljer

Kom i gang med emedia

Kom i gang med emedia Kom i gang med emedia Rev. 1 IG Solutions, www.ig-solutions.com 1 Innholdsfortegnelse: Fremside 1 Innholdsfortegnelse 2 Hvordan lage plastkort 3 Legg til bakgrunnsbilde 4 Legg til foto 4 Legg til tekst

Detaljer

Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2013

Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2013 Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2013 Oppgavesettet skal i utgangspunktet løses av grupper på to og to studenter som leverer felles besvarelse. Vi godkjenner også individuelle besvarelser,

Detaljer

Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ SQL, del 2

Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ SQL, del 2 http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ SQL, del 2 Eksempelbase side 2 Virtuelle tabeller (views) side 3-6 NULL-verdier side 7-14 UPDATE-setningen side 15-16 INSERT-setningen side 17 DELETE-setningen side

Detaljer

Relasjonsalgebra. Hva?

Relasjonsalgebra. Hva? Relasjonsalgebra. Hva? Relasjonsalgebra består av et sett med høynivås operatorer som kan brukes til å manipulere med relasjoner (slå sammen to tabeller, selektere data etc.). Tankegangen er viktig å kjenne

Detaljer

1. Hensikten med kurset

1. Hensikten med kurset 1. Hensikten med kurset 1.1 Hva er Microsoft Access? Som det står på manualer og disketter er Access en relasjonsdatabase for Windows. Det sier kanskje ikke de fleste så veldig mye, men det det egentlig

Detaljer

>>21 Datamodellering i MySQL Workbench

>>21 Datamodellering i MySQL Workbench 21 MYSQL WORKBENCH 207 >>21 Datamodellering i MySQL Workbench I dette kapittelet vil du lære hvordan man lager datamodeller i MySQL Workbench hvordan man overfører en modell til MySQL I tillegg til å være

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF212 Databaseteori Eksamensdag: 28. mai 2003 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databaser Eksamensdag: 30. november 2012 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

SQL Server guide til e-lector

SQL Server guide til e-lector LES LETTERE, LES RASKERE, FÅ LESELYST! SQL Server guide til e-lector Innhold 1 Innledning... 2 2 SQL Express 2008 R2 installasjon... 2 3 Etter installasjon... 4 3.1 SQL Express... 4 3.1.1 Nettverksoppsett

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsalgebraen Oversettelse av select-from-where til relasjonsalgebra SQL: union, snitt, differanse, kartesisk produkt INF1300 22.10.2007

Detaljer

INF3100 Databasesystemer

INF3100 Databasesystemer UNIVERSITETET I OSLO INF3100 Databasesystemer Dagens tema: Databaser og informasjonssystemer; datamodeller, databasemodeller og informasjonsmodeller 100%-prinsippet Litt databasehistorie 3-skjemaarkitekturen

Detaljer

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2012

Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2012 Andre sett obligatoriske oppgaver i INF3100 V2012 Oppgavesettet skal i utgangspunktet løses av grupper på to og to studenter som leverer felles besvarelse. Vi godkjenner også individuelle besvarelser,

Detaljer

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler

Integritetsregler i SQL. Primærnøkler Integritetsregler i SQL Kandidat- og primærnøkler Referanseintegritet - fremmednøkler Domenebegrensende integritetsregler skranker på attributter og tupler Interrelasjonsskranker assertions Triggere INF212

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Kontinuasjonsløsning på SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurdering (Distribuerte systemer kun)

Fakultet for informasjonsteknologi, Kontinuasjonsløsning på SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurdering (Distribuerte systemer kun) Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Kontinuasjonsløsning

Detaljer

INF130 Databehandling og analyse

INF130 Databehandling og analyse 28.01.15 INF130 Databehandling og analyse Introduksjon Knut Kvaal 28.01.15 1.1 Administrasjon Gruppearbeid og øvinger Du skal registere deg for gruppe etc https://docs.google.com/spreadsheets/d/1n4vqedksrkflh6273wk5zqd852me_mtshunh6dfzzma/edit?usp=sharing

Detaljer

Løsningsskisse til Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer

Løsningsskisse til Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsskisse til Eksamensoppgave i TDT4145 Datamodellering og databasesystemer Eksamensdato: 23. mai 2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Oppdateringsanomalier Normalformer

Oppdateringsanomalier Normalformer UNIVERSITETET I OSLO INF300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Oppdateringsanomalier Normalformer Institutt for informatikk INF300 26.0.2009 Ellen Munthe-Kaas Hva kjennetegner god relasjonsdatabasedesign?

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Database-offshore geoteknikk

Database-offshore geoteknikk Teknologidagene 2012, Trondheim Database-offshore geoteknikk 1 Norwegian Deepwater Programme Operatører på dypvannslisenser på norsk sokkel Mål: Kostnadseffektive og sikre forberedelser for utvinning av

Detaljer

INF1300 Introduksjon til databaser

INF1300 Introduksjon til databaser UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Hva er data? Hva er informasjon? Fra idé til informasjonssystem Litt om modellering:

Detaljer

Mamut Enterprise Travel CRM

Mamut Enterprise Travel CRM Mamut Enterprise Travel CRM Tilleggsproduktet Mamut Enterprise Travel CRM gir deg muligheten til å ta med deg arbeidet på en bærbar datamaskin ut av kontoret. Du arbeider da på en kopi av den sentrale

Detaljer

Genova810DokDomenemodell

Genova810DokDomenemodell Genova810DokDomenemodell Domenemodellering og JGrape Krav som stilles av persistensrammeverket Hibernate har følgende krav/anbefalinger til klassene i domenemodellen: 1. Persistente klasser skal ha en

Detaljer

Relasjonsalgebraen. Algebra

Relasjonsalgebraen. Algebra Relasjonsalgebraen Definerer en mengde av operasjoner på relasjoner Gir oss et språk til å beskrive spørsmål om innholdet i relasjonene Språket er prosedyralt: Vi sier hvordan svaret skal beregnes. Alternativet

Detaljer