RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kommuneplan for Stavanger

Transkript

1 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Kommuneplan for Stavanger Oppfølging av helhets risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanen og utredning av risiko- og sårbarhet som følge av arealendringer i kommuneplanens arealdel Versjon

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål med risiko og sårbarhetsanalysen Utredningskrav og oversikt over arealendringer som er vurdert Lov og forskriftskrav Oversikt over ROS-vurderte arealendringer Metode og organisering Organisering av arbeidet Metode Vurderinger av funn og anbefalinger fra risiko og sårbarhetsanalysene Vurderinger av funn fra helthetlig regional og kommunal ROS Vurderinger av funn fra ROS-vurderinger arealendringer Risiko og sårbarhetsvurderinger for endringer i kommuneplanens arealdel BO 1 Sunde bolig BO 2 Revheim bolig BO 3 Hestnes bolig BO 4 Austre Åmøy skole til bolig BO 6 Nordbø bolig BO 7 Gimle gård bolig BO 8 Revheim utvidet BYO 1 Mariero omforming BYO 2 Nortura omforming BYO 3 Travbanen omforming IDR 1 Sørmarka idrettspark IDR 2 og OF 1 alternativer ny Revheim ungdomsskole OF 2 Universitetsområdet utvidelse OF 3 Øyane sykehjem SBH 1 Rosnes småbåthavn SL 1 Madla-Revheim lokalsenter SL 2 Mariero lokalsenter SL 3 Forus øst lokalsenter SL 4 Universitetsområdet lokalsenter LG 1 Revheim langsiktig landbruksgrense alt LG 2 Revheim langsiktig landbruksgrense alt Forsvarsareal Madla

3 5.23 Ankringsområde Åmøyfjorden Ankringsområde ved Steinsøy Fiskeareal ved Sandøya BO9 Roaldsøy BO10 Bolig Jåttå BO11 Bolig Madlaliå KF5 Kombinert Tjensvoll/Alstor OF2c Universitetsområde Ullandhaug Vedlegg Liste over uønskede hendelser i HROS/KROS Sjekkliste uønskede hendelser

4 1 Formål med risiko og sårbarhetsanalysen Utdypende del av planbeskrivelse og konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) inngår som utdypende del av planbeskrivelsen og konsekvensutredningen for kommuneplan Dokumentet beskriver og dokumenterer kommunens vurderinger av den risiko og sårbarhet som måtte følge av arealendringene som er foreslått i kommuneplanen. Dokumentet beskriver også hvordan helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er lagt til grunn og integrert i planforslaget. 2 Utredningskrav og oversikt over arealendringer som er vurdert 2.1 Lov og forskriftskrav Plan og bygningslovens krav Rullering av kommuneplanen innebærer en rekke større og mindre endringer i kommuneplanens arealdel. Ikke alle endringer krever detaljert vurdering av risiko og sårbarhet, særlig der dette allerede er tilstrekkelig vurdert på mer detaljert nivå. Plan- og bygningslovens 4.3 er utgangspunkt for vurderinger av risiko og sårbarhet i kommuneplanen: Vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealer er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Kommunens forståelse av loven er at endringer i kommuneplanens arealdel som legger til rette for ny utbygging der dette ikke har vært tillatt tidligere eller der arealbruken i eksisterende byggeområder endres vesentlig skal vurderes for risiko og sårbarhetsforhold. Endringer som ikke legger til rette for ny utbygging, kun bekrefter eksisterende situasjon eller gjenspeiler arealmessige avklaringer godkjent i reguleringsplan / etter sektorlovgivning analyseres ikke i denne rapporten. Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt utdyper ikke utredningskravet, men presiserer at helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse skal legges til grunn for ROS-analysen. Kapittel tre viser hvordan denne analysen er integrert i arbeidet med den kommuneplanspesifikke ROS-analysen. Kapittel 4 viser hvordan de viktigste funnene i den helhetlige ROS-analysen er vurdert og fulgt opp i kommuneplanen som helhet. 2.2 Oversikt over ROS-vurderte arealendringer Avgrensning av utredningsplikten På bakgrunn av forståelsen av lovkravet har kommunen avgrenset utredningskravet for endringer i kommuneplanens arealdel slik: 3

5 Utredningspliktig: - Omdisponeringer av eksisterende byggeområder til nytt formål der arealbruken endres vesentlig: SL 1-4 nye lokalsentre på Madla-Revheim, Mariero, Forus øst og UiS BO 4 Austre Åmøy KF5 Tjensvoll/Alstor - Omdisponeringer til ny utbygging der dette ikke er tillatt i dag: BO 1, BO2 og BO 7, BO8a/b nye alternative hovedomdisponeringer Madlaaksen BO 3 Hestnes, BO6 Nordbø, BO9 Roaldsøy, BO10 Jåttå, BO11 Madlaliå mindre nye boligområder IDR 1 Sørmarka IDR 2 og OF 1 alternativer for ny Revheim skole OF 2 a/b/c Utvidelse universitetsområdet SBH 1 Austre Åmøy - Hensynssoner omforming der omformingen ikke inngår i pågående områderegulering: BYO 1-3 ved Mariero og Forus (Nortura og travbanen) - Strategier for fremtidig arealbruk der byggegrenser fastsettes i arealkartet LG 1 og LG 2 langsiktig landbruksgrense Revheim - Arealendringer på bakgrunn av innsigelse Forsvarsareal Madla Ankringsområder Åmøyfjorden og ved Steinsøy Fiskeareal ved Sandøya Ikke utredningspliktig: - Oppdateringer av arealkartet mot nyere regulering vedtatt siden siste kommuneplanrullering - Endring av utgående lokalsentre til kombinert formål fordi endringen kun innebærer fjerning av detaljhandelsfunksjonen utenom dagligvare. KF 1 Tjensvoll KF 2 Gauselsenteret - Hensynssoner som ikke tilrettelegger for ny utbygging, herunder felles plan (kun prosesskrav), omforming der områderegulering pågår, grønnstruktur og høyspenningsanlegg FP 1 Felles plan Mariero BYO 4 Omforming Forus øst GS 1 Grønnstruktur Revheim GS 2 Grønnstruktur Forus øst HS el Kraftlinjer HS varme i bybåndet (krav om tilrettelegging for vannbåren varme) - Mindre endringer i friområdene som kun legger opp til å gi rammer for eksisterende situasjon og ikke ny utbygging BO 5 Hestnes LNF 1 Stokkavatn - Nye turvegtraseer i friområder og turforbindelser på eksisterende vegnett fordi endringene ikke innebærer ny utbygging, kun tilrettelegging innenfor gjeldende formål eller supplerende bruk av eksisterende situasjon i vegnettet - Nye hovedsykkelruter i temakart hovedsykkelruter fordi rutene primært benytter eksisterende vegnett og trase fastsettes konkret på reguleringsplannivå 4

6 - Integrasjon av disposisjonsplan uten bestemmelser for grad av utnytting fordi endringen ikke tilrettelegger for ny utbygging, kun realisering av godkjent plan HY 1 Kalvøy - Temakart om arealbruk i sjø knyttet til kystverkets og fiskeridirektoratets interesser fordi denne anses avklart gjennom sektorlovgivning - Endringer boligarealer til kombinert formål fordi formålsendringen ikke endrer konsekvensvurderingene fra hovedhøringen - Utvidelse av landbruksgrensen mot nord på Revheim fordi dette lå i konsekvensvurdering fra hovedhøringen - Forus felt C1 til kombinert formål fordi konsekvenser av lokaliseringen er drøftet og avklart i Regionalplan Jæren. Det vises for øvrig til konsekvensvurdering plan 4529P og ROS-analyse for plan 2043 (hele felt C). Hovedproblemstilling i ROS er magnetfelt for kraftlinjen og dette vises allerede i kartet. - Hensynsoner for felles plan, inkludert ved sykehuset, fordi disse er et prosesskrav og ikke tar stilling til utbygging. - Hensynssoner for båndlegging etter kulturminneloven fordi hensynsonene kun viser hvor kulturminnelovens fredningsbestemmelser virker. - Restriksjonssoner for lufthavnen fordi sonene ikke legger til rette for ny utbygging, kun begrenser byggehøyde. - Hensynsoner fare steinsprang fordi sonene ikke legger til rette for ny utbygging, kun setter prosessvilkår til eventuelle nye tiltak/planer. - Utvidelse av sentrumsområde Stavanger sentrum utredet i egen kommunedelplan. 3 Metode og organisering 3.1 Organisering av arbeidet Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser Organiseringen av arbeidet med helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser for regionen (HROS) og kommunen (KROS) er nærmere beskrevet i rapportene for disse. Analysene har involvert et stort antall aktører fra kommunene og andre aktører. ROS-analyse for kommuneplan Arbeidsgruppen som har utført ROS-analysen for arealendringene i kommuneplanen, har vært bemannet som vist i tabellen under. Denne bemanningen er ment å gi en god spredning i kommunens organisasjon. Deltakere i analysen Hugo Kind Unni Sjølyst-Kverneland Åshild Steinberg Holmen Torstein Nielsen Hanne Navdal Vatnaland Bjørn Zimmer Jacobsen Trygve Petter Nielsen Tor Brynjar Welander Beredskapsavdelingen Beredskapsavdelingen Beredskapsavdelingen Beredskapsavdelingen Helsesjefen, Oppvekt og levekår Vann- og avløpsverket, Bymiljø og utbygging Park og vei, Bymiljø og utbygging Kommuneplan, Kultur og byutvikling 5

7 Leni Andreassen Paal Kloster Byplan, Kultur og byutvikling Kommuneplan, Kultur og byutvikling Der det er identifisert problemstillinger utenfor arbeidsgruppens kompetanseområde, er disse sjekket ut med relevante fagmiljøer i etterkant. 3.2 Metode Metode for helhetlige ROS-analyser Risikoanalysemetodikk for kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser er utførlig beskrevet i rapporten fra dette arbeidet. Metode for kommuneplanens ROS-analyse ROS-analysen av endringene i kommuneplanen er utarbeidet ut fra samme forståelse for hva risiko egentlig er, og den er ikke gitt ved historien. Risiko dreier seg om fremtiden, om hva som vil skje i morgen og hva konsekvensenes vil bli. Innledningsvis i denne ROS-analysen er funn fra HROS og KROS vurdert opp mot kommuneplanrevisjonen. I disse overordnede analysene framkommer hendelser som kan inntreffe i regionen og som kommunen har beredskap for å håndtere. Det listes også opp ulike framtidige risikofaktorer. De fremtidige risikofaktorene og hvordan kommuneplanen håndterer disse er vurdert av arbeidsgruppen, og er nærmere omtalt i kapittel 4.1. For hver arealendring er følgende vurderinger gjort: 1. Identifisere sårbare objekter innenfor og utenfor planområdet 2. Avklare om det er funn fra HROS eller KROS med særlig betydning for dette området. Se vedlegg kap Fareidentifikasjon ved gjennomgang av sjekkliste, se vedlegg kap. 6.2 Vurdering av risiko Det er så gjort en vurdering av risiko med følgende tilnærming: Sannsynlighet For denne ROS analysen er det valgt å si at dersom en hendelse kan inntreffe, altså at sannsynligheten er større enn null, så er det en risiko og konsekvensen av hendelsen skal vurderes. Det er altså valgt å ikke tallfeste sannsynligheten, slik det ofte gjøres i tradisjonelle ROS-analyser. Kommunen mener dette er riktig fordi usikkerheten på kommuneplannivå er for stor til at en tallfesting av sannsynligheten er hensiktsmessig. For eksempel vil dimensjonerende faktorer som utbyggingsvolum, plassering av bebyggelse eller organisering av infrastrukturen ikke være kjent. Kommunen har vurdert om teknisk forskrift (TEK10) kapittel 7 innebærer krav om sannsynlighetsberegning for naturfare knyttet til flom og skred. Kapittelet inneholder tabeller som angir krav til sikring knyttet til ulike sannsynlighetsnivåer. Kommunen kan ikke se at forskriften særskilt angir slikt krav for ROS-vurdering på kommuneplannivå. Det vises for øvrig begrunnelse for å ikke tallfeste sannsynlighet i forrige avsnitt. 6

8 Konsekvens Konsekvensen for hver hendelse er så vurdert opp mot følgende kategorier: Liv og helse Natur, miljø og kulturelle verdier Økonomi/materielle verdier Samfunnsstabilitet Når konsekvensen for de ulike forholdene er vurdert, blir den så inndelt for å tydeliggjøre hvor stor konsekvensen er. Konsekvenskategoriene er hentet fra KROS, som igjen bygger på HROS. HROS er tuftet på samme lest som Nasjonalt risikobilde. Ufarlig: Liten helseskade. Liten miljøskade. Liten/ubetydelig skade på infrastruktur. Lavt økonomisk tap. Farlig: Dødsfall og flere kritisk skadde. Langvarig miljøskade. Langvarig bortfall av infrastruktur. Mellomstort økonomisk tap. Katastrofe: Mer enn 5 døde. Ikke reparerbar miljøskade. Langvarig bortfall av infrastruktur. Store økonomiske tap. 4 Vurderinger av funn og anbefalinger fra risiko og sårbarhetsanalysene 4.1 Vurderinger av funn fra helthetlig regional og kommunal ROS Generelt om oppfølging av HROS og KROS Kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger har utarbeidet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 (HROS)og basert på denne har Stavanger kommune utarbeidet en kommunespesifikk overordnet ROS-analyse (KROS). Disse er lagt til grunn for kommuneplanrevisjonen og for ROS-vurderingene knyttet til revisjonen. HROS og KROS lister opp hendelsen som kan inntreffe i regionen og som kommunen har beredskap for å håndtere. Hendelsene skal håndteres videre gjennom en beredskapsanalyse som skal gjennomføres. Gjennomføring av analysen er omtalt i kapittelet om samfunnssikkerhet i kommuneplanens samfunnsdel. På bakgrunn av analysen skal det utarbeides samordnede beredskapsplaner. Kommuneplanens håndtering/tilnærming til framtidige risikofaktorer I HROS påpekes også en rekke framtidige risikofaktorer. I det følgende vil disse faktorene bli listet opp, og under hvert punkt presenteres hvordan kommuneplanen har håndtert faktoren. Framtidige risikofaktorer: «Aktivitetsnivået gir allerede betydelig press på infrastrukturer som strømforsyning, vegnettet samt helsevesenet.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: 7

9 Virkemidler for kollektive varmeløsninger for å redusere avhengighet til strøm er diskutert Bestemmelse om krav om kvalitetsprogram for større utbyggingsprosjekter som bl.a. skal se på energibehov Retningslinje om energieffektive bygninger Det planlegges tilleggslinjer for strømforsyningen gjennom Stavanger (konsesjonssøknad Lyse - ikke knyttet til kommuneplanen) Transportstrategi skal redusere transportbehovet. Byutviklingsstrategien skal bl.a. redusere transportbehovet Folkehelse som hovedgrep i planen «Arealknapphet, kombinert med høy befolkningsvekst gir høye boligpriser og et betydelig utbyggingspress, noe som fører til konflikt mellom utbyggingsinteresser og landbruksinteresser/ behov for jordvern.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Langsiktig landbruksgrense overholdes Langsiktig grense avklares på Revheim Gjenbruk og byomforming sparer areal «Det kommer flere lange undersjøiske vegtunneler i regionen.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Transportstrategi for å redusere transportbehovet Gjennomføring av beredskapsanalyse er beskrevet i samfunnsdelen «Klimaendringene kan forventes å spille en større rolle enn de har gjort til nå.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Bestemmelse om Blågrønn faktor (BGF) Skjerping av gjeldende retningslinjer innen samfunnssikkerhet for å imøtekomme klimaendringene Bestilling av flomveikartlegging «En større andel av befolkningen lever stadig lenger, noe som kan gi utfordringer for helsevesenet samt kreve ombygging av mange boliger.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Folkehelse som hovedgrep i kommuneplanen «Samhandlingsreformen i helsevesenet har så vidt trådt i kraft, og konsekvensene av denne er ennå ikke fullt ut forstått.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: 8

10 Folkehelse som hovedgrep i kommuneplanen «Overgang til IP-telefoni i kommuner og mange virksomheter kan gi økt sårbarhet pga. redusert redundans (avhengighet av strøm og oppegående internett).» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Beredskapsanalyse er beskrevet i planen Sees i sammenheng med infrastruktur generelt «Regionen har en høy andel arbeidsinnvandring sammenlignet med andre deler av landet. Konjunktursvingninger kan gi økt arbeidsledighet for denne gruppen og press på sosiale tjenester.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Mangfold drøftes som et eget tema Levekårsundersøkelsen legges til grunn for kommuneplanen Folkehelse som hovedgrep «Høyt utbyggingspress kan føre til at tidligere ubebygde områder blir bebygd, områder som ligger mer utsatt til for ulike naturhendelser som flom ras/skred og på lengre sikt havnivåstigning.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Det gjennomføres ROS analyse for alle arealendringer i kommuneplanen «Flere asfalterte og bearbeidede flater kan gi dårligere fordrøyning og økt risiko for flom.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Bestemmelse om Blågrønn faktor (BGF) Skjerping av gjeldende retningslinjer innen samfunnssikkerhet for å imøtekomme klimaendringene Bestilling av flomveikartlegging «Det er essensielt at Plan- og bygningslovens paragraf om risiko- og sårbarhetsanalyser blir fulgt opp av kommunene for å unngå å «bygge seg inn i» framtidige sårbarheter.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: Plan- og bygningsloven følges. ROS-analyser gjennomføres for arealplaner. «Det samme gjelder lokalisering av virksomheter med storulykkepotensiale. Det er allerede flere slike i regionen nær tettbebygde strøk, framtidig arealplanlegging bør i størst mulig grad tilstrebe å unngå etablering av nye storulykkebedrifter i sårbare områder.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: 9

11 Kjente bedrifter med storulykkepotensial I Stavanger kommune er regulert bort, unntatt sorteringsanlegg på Gausel. Virksomheten inngår i planområde for områderegulering Forus øst og forutsetninger for eventuell videre drift/mulighet for relokalisering vurderes nærmere der. «Det bør vurderes om eksisterende bedrifter med storulykkepotensial kan flyttes.» Kommuneplanens håndtering/tilnærming: ROS-analyse Regional tilnærming til lokalisering Retningslinjer som skal unngå uheldig lokalisering Byutviklingsstrategien skal bidra til en kontinuerlig omforming og vurdering av arealbruken innenfor byutviklingsaksene 10

12 4.2 Vurderinger av funn fra ROS-vurderinger arealendringer Vurderinger av funn Endring Anbefaling Kommentar/Vurdering BO 1 Sunde bolig Gjennomført risikovurdering av området BO1 Bolig Sunde viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas på reguleringsplannivå, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Sterkest vindeksponerte areal på bakketopp mot øst tatt ut av byggeområde. BO 2 Revheim bolig BO 3 Hestnes bolig BO 4 Austre Åmøy skole til bolig Gjennomført risikovurdering av området BO 2 bolig Revheim viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Gjennomført risikovurdering av området BO 3 Bolig Hestnes viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas på regulerings-/byggesaksnivå, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området BO 4 skole til bolig på Austre Åmøy viser at behovet for gang-/sykkelveg må vurderes nærmere dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut Arealet er vist med hensynssone fare. Behov for krav til gang-/sykkelveg drøftet med transportplanavdelingen og kommunens vurdering er at en utbygging i dette omfanget ikke krever særskilte rekkefølgekrav for dette. Formål endret til kombinert bolig og tjenesteyting. Endringen forandrer ikke risikobildet. 11

13 BO 6 Nordbø bolig BO 7 Gimle gård BO 8 Revheim utvidet BYO 1 Mariero omforming fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Gjennomført risikovurdering av området BO 6 Nordbø bolig viser at behovet for gang-/sykkelveg må vurderes nærmere dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Gjennomført risikovurdering av området BO 7 Gimle gård viser at tilstrekkelig avstand fra trafo på Madlaforen til byggeområde må vurderes i kommuneplan, men at området for øvrig ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt er akseptabelt å bruke som planlagt. Gjennomført risikovurdering av områder på utbyggingssiden av LG 2 langsiktig landbruksgrense alternativ 2 viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom områder innenfor landbruksgrensen legges ut som område for bebyggelse og anlegg. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Gjennomført risikovurdering av området BYO 1 byomforming Mariero viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas ved regulering, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det Arealet inngår ikke i planen til sluttbehandling. Arealet inngår ikke i planen til sluttbehandling. BO2 og BO8a er vist med hensynssone fare. 12

14 BYO 2 Nortura omforming BYO 3 Travbanen omforming IDR 1 Sørmarka idrettspark IDR 2 og OF 1 alternativer utvidelse Revheim skole OF 2 Utvidelse universitetsområdet kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området BYO 2 byomforming Nortura viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området BYO 3 byomforming travbanen viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området IDR 1 Sørmarka idrettspark viser at anlegg i kraftlinjens byggeforbudssone må unngås og at en avgrensning av byggeområde som i større grad unngår magnetfeltsone 0,4 mikrotesla bør vurderes. Øvrige forhold er fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptable i forhold til utbygging. Gjennomført risikovurdering av området IDR 2 og OF 1 Ny Revheim skole viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas på reguleringsnivå, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området OF 2 Utvidelse av universitetsområdet viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig Alternativt areal som unngår byggeforbudssone som i stor grad magnetfeltsone foreslått. Formål endret på OF1 til sluttbehandling. Endringen forandrer ikke risikobilde. 13

15 OF 3 Øyane sykehjem SBH 1 Rosnes småbåthavn SL 1 Madla-Revheim lokalsenter SL 2 Mariero lokalsenter SL 3 Forus øst lokalsenter synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området OF 3 Øyane sykehjem viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området SBH 1 småbåthavn Rosnes viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas ved regulering/ i byggesaksbehandling, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området SL 1 lokalsenter Madla- Revheim viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området SL 2 lokalsenter Mariero viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området SL 3 Lokalsenter Forus øst viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig Arealet inngår ikke i planen til sluttbehandling. 14

16 SL 4 Universitetsområdet lokalsenter LG 1 Revheim langsiktig landbruksgrense alt 1 LG 2 Revheim langsiktig landbruksgrense alt 2 Forsvarsareal Madla synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av området SL 4 lokalsenter Universitetsområdet viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. Gjennomført risikovurdering av områder på utbyggingssiden av LG 1 langsiktig landbruksgrense alternativ 1 viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom områder innenfor landbruksgrensen legges ut som område for bebyggelse og anlegg. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Gjennomført risikovurdering av områder på utbyggingssiden av LG 2 langsiktig landbruksgrense alternativ 2 viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom områder innenfor landbruksgrensen legges ut som område for bebyggelse og anlegg. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Utbygging på arealet er ikke sannsynlig og de uønskede hendelsene er derfor mindre Vist med hensynssone fare. Grensealternativet utgår til sluttbehandling. Alternativ 1 er valgt. Forsvarsarealet utgår til sluttbehandling. 15

17 Ankringsområde Åmøyfjorden Ankringsområde ved Steinsøy Fiskeareal ved Sandøya BO9 Roaldsøy BO10 Bolig Jåttå relevante i kommuneplansammenheng. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Ankring i området tillates etter Havne- og farvannsloven. PBLvisning er knyttet til å hindre tiltak som vanskeliggjør forankring i området. Ulykkeshendelser over er mindre relevant i kommuneplansammenheng. Vannledninger i området ligger ifølge Vann- og avløpsverket utenfor det viste arealet. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Ankring i området tillates etter Havne- og farvannsloven. PBLvisning er knyttet til å hindre tiltak som vanskeliggjør forankring i området. Ulykkeshendelser over er mindre relevant i kommuneplansammenheng. Vannledninger i området ligger ifølge Vann- og avløpsverket utenfor det viste arealet. Planendringen kan gjennomføres i et risiko- og sårbarhetsperspektiv. Ingen funn som tilsier at endringen i et risiko- og sårbarhetsperspektiv ikke kan gjennomføres. Hovedproblemstilling er etablering av byggeområde under kote + 3 moh. Området vil måtte reguleres før eventuelle tiltak og ny kommuneplan har bestemmelser som sikrer oppfølging av flomproblemstillinger i slikt tilfelle. Hovedproblemstilling er nærheten til militært anlegg på Jåttånuten. I en faresituasjon vil et økt antall boliger måtte Formålsvisning endret til sluttbehandling. Endringen forandrer ikke risikobilde. Formålsvisning endret til sluttbehandling. Endringen forandrer ikke risikobilde. Arealet utgår til sluttbehandling. Arealet utgår til sluttbehandling. 16

18 BO11 Bolig Madlaliå KF5 kombinert Tjensvoll OF2c Universitetsområde Ullandhaug evakueres. Eksisterende bebyggelse i tilsvarende nærhet på andre sider av Jåttånuten, men lokalisering av nytt boligfelt vil forsterke problemstillingen. I et samfunnssikkerhetsperspektiv kan det ikke pekes på stedsspesifikke forhold innenfor arealet som tilsier at omdisponeringen ikke kan gjennomføres, men ut fra forholdet til det militære området på Jåttånuten kan ikke omdisponeringen anbefales. Omdisponeringen er forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Det stilles normalt krav til opprydning i eventuell forurensning ved regulering og utbygging. Forurensning ikke kjent, men sannsynlig. Omdisponeringen vurderes som forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Nærheten til europaveien vil forsvinne når vegen legges om i Omdisponeringen vurderes som forsvarlig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Vannledning er allerede sikret på reguleringsnivå og sikringen vil videreføres ved ny regulering. Området er redusert til sluttbehandling. Ny avgrensing endrer ikke risikobilde. Området er redusert til sluttbehandling. Ny avgrensing endrer ikke risikobilde. 17

19 5 Risiko og sårbarhetsvurderinger for endringer i kommuneplanens arealdel 5.1 BO 1 Sunde bolig Planendring Kommuneplan legger, som ett av to alternativer til hovedomdisponering, til rette for ny feltutbygging ved Sunde nord for rv Området er avgrenset mot eksisterende bebyggelse mot sør og mot langsiktig landbruksgrense mot nord. Området er 77,5 daa stort og vil trolig kunne romme en utbygging i størrelsesorden ca 600 boliger. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 18

20 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funnet Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Forekomst av radon i grunnen (Sjekkliste) Samfunnssikkerhet Kritisk infrastruktur Skade på grunn av ekstremvær med sterk vind (Sjekkliste) Svikt i dyrehelse (HROS/KROS) Storulykke veg (HROS/KROS) Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Planområdet ligger opp mot en høyde, og er eksponert for vind. Ved ekstremvær kan området være ekstra utsatt for vindkast som utgjør en unormal belastning på bygg i området. Løse gjenstander kan eventuelt skade personer. Et eventuelt sykdomsutbrudd kan medføre at området vil inngå i et karanteneområde. Det aktuelle området ligger ved riksveg 509 og en storulykke på vegen kan gi midlertidige trafikale problemer eller skader på liv og helse. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Ekstremvær med vind vurderes som ufarlig for materielle verdier. Løse gjenstander som farer gjennom luften kan eventuelt være farlig for liv og helse. Bygninger oppført i tråd med tekniske forskrifter bør normalt tåle ekstra vindbelastning. Særlige tilpasninger til landskap kan ivaretas på reguleringsnivå. Konsekvensene av en slik karantene og redusert framkommelighet vurderes som ufarlig med tanke på samfunnsstabilitet. Dette er en generell risiko der det bygges nær landbruksområder, og egne tiltak i kommuneplanen vurderes som lite hensiktsmessig. Trafikale problemer vurderes som ufarlige for samfunnsstabilitet og skader på liv og helse som farlige. Rv. 509 vil bli endret som følge av bussvei-utbyggingen. Egen reguleringsplan er under utarbeidelse. Trafikksikkerhet for området vurderes alltid på reguleringsplannivå. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO1 Bolig Sunde viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas på reguleringsplannivå, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. 19

21 5.2 BO 2 Revheim bolig Planendring Kommuneplan legger, som ett av to alternativer til hovedomdisponering, til rette for ny feltutbygging ved Revheim sørvest for rv Området er avgrenset mot eksisterende boligbebyggelse og rv. 509/Regimentveien mot nord og øst. Mot sør og vest avgrenses arealet mot forslag til ny langsiktig landbruksgrense. Området er 122 daa stort og vil trolig kunne romme en utbygging i størrelsesorden ca 1000 boliger. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 20

22 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funnet Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Samfunnssikkerhet Kritisk infrastruktur Ras/skred/ustabil grunn Flom Storulykke veg (HROS/KROS) Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Utglidning av grunn som følge av leirholdig grunn og fare for mennesker og bygninger i området. Oversvømmelse og flom som følge av tilstopping eller overbelastning i lukket bekk sørvest for området kan medføre skader på bygninger eller uteområder. Større trafikkulykke på tilgrensende hovedvegnett som er en fare for mennesker og skaper trafikale utfordringer. Krysset Regimentveien-rv. 509 er kjent ulykkespunkt. Regimentveien er også generelt ulykkesbelastet. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Spørsmål om leire i området er kommet fram i analysemøter, men med stor usikkerhet om faktisk forekomst. Basert på funn i Madla-Revheimområdet er det eventuelt snakk om små forekomster. Hendelsen basert på nåværende kunnskap vurderes som farlig med tanke på liv og helse. Konsekvensen av en oversvømmelse vil kunne være farlig ut i fra et økonomisk perspektiv. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Madla-Revheim utarbeides det en Rammeplan for vann og avløp der denne risikoen vurderes nærmere. Rammeplanen kombinert med nye bestemmelser innen samfunnssikkerhet gjør at ytterligere tiltak ikke anses som nødvendig på kommuneplannivå. Konsekvensen av en ulykke på disse veiene vil være farlig med tanke på liv og helse og ufarlig med hensyn til samfunnsstabilitet. Trafikksikkerheten på disse veiene ivaretas på reguleringsnivå, både som egen reguleringsplan for rv. 509 og i forbindelse med en utbygging av området. Dersom områder legges ut til offentlig ettersyn bør det innarbeides bestemmelse eller hensynssone som sikrer nærmere avklaring på reguleringsnivå. 21

23 Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 2 bolig Revheim viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. 22

24 5.3 BO 3 Hestnes bolig Planendring Kommuneplan viser to små nye boligarealer på Hestnes kombinert med et nytt areal til friområde. Boligarealene representerer en mindre utvidelse av eksisterende boligfelt. Arealene på henholdsvis 1,1 og 0,8 daa gir, dersom eksisterende bebyggelse rives, rom for inntil 5 boliger. Nytt friområde fra sjøen og inn i terrenget er vist slik at det skaper en forbindelse langs og knyttet til kommuneplanens turvegnett. Avgrensningen er endret i forhold til opprinnelig privat endringsforslag, slik at nye arealer nå kan fungere som en forsiktig utvidelse av eksisterende boligbebyggelse utenfor strandsonen. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 23

25 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funnet Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 3 Bolig Hestnes viser at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas på regulerings-/byggesaksnivå, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. Det kreves ikke særskilte tiltak på kommuneplannivå. 24

26 5.4 BO 4 Austre Åmøy skole til bolig Planendring Kommuneplan legger til rette for utbygging av boliger på den nåværende skoletomta på Austre Åmøy. Skolen nedlegges i 2014 og har gitt grunnlag for å vurdere en omdisponering til annet formål. Skoletomta ligger vest for hovedbebyggelsen på øya og sør for fylkesveien. I følge utredningsrapport fra Norconsult om boligbygging på øya gir arealet på 7,3 daa et potensiale for mellom 20 og 30 boliger. Beskrivelse av lokalisering/avgrensning, områdestørrelse og mulig omfang. Terrenget er relativt flatt, men skråner lett mor sør. Planen viser en omdisponering av del av nåværende areal til offentlig/privat tjenesteyting til byggeområde for bolig. Omdisponeret areal er merket BO 4. Del av arealet (ca 3 daa) til tjenesteyting som nyttes til barnehage opprettholdes, samt noe areal til eventuelle nye offentlige/almennyttige funksjoner som forsamlingshus eller lignende. Arealet er uregulert. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 25

27 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funnet Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Svikt i dyrehelse (HROS/KROS) Fare forbundet med bruk av transportnettet Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Et eventuelt sykdomsutbrudd kan medføre at området vil inngå i et karanteneområde. Det er ikke gang- og sykkelsti i området, noe som kan medføre fare for gående og syklende. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Konsekvensene av en slik karantene og redusert framkommelighet vurderes som ufarlig med tanke på samfunnsstabilitet. Dett er en generell risiko der det bygges nær landbruksområder og egne tiltak i kommuneplanen vurderes som lite hensiktsmessig. Konsekvensene dette kan medføre vurderes som farlig for liv og helse. Åmøy skole nedlegges i 2014, men det settes opp skolebuss. Behovet for gang- /sykkelveg må vurderes nærmere. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 4 skole til bolig på Austre Åmøy viser at behovet for gang-/sykkelveg må vurderes nærmere dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. 26

28 5.5 BO 6 Nordbø bolig Planendring Kommuneplan viser nytt areal til feltutbygging på Austre Åmøy på Nordbø/Skårane. I følge utredningsrapport fra Norconsult om boligbygging på øya gir arealet på ca 18 daa et potensiale for rundt 36 boliger. Området ligger midt på øya og arealet er relativt flatt. Terrenget heller slakt mot nordvest. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 27

29 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funnet Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Samfunnssikkerhet Kritisk infrastruktur Ekstremvær utsatt for økende vind Skogbrann/ lyngbrann Svikt i dyrehelse (HROS/KROS) Fare forbundet med bruk av transportnettet Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Området ligger på en høyde i en del av kommunen som generelt er vindutsatt. Økende vind i framtiden vil kunne medføre risiko for materielle ødeleggelser. Det er utmark i og ved området, noe som medfører en viss fare for lyngbrann med potensielle skader på foreslått boligfelt. Et eventuelt sykdomsutbrudd kan medføre at området vil inngå i et karanteneområde. Det er ikke gang- og sykkelsti i området, noe som kan medføre fare for gående og syklende. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Konsekvensene av økt vind vurderes som ufarlig med tanke på økonomi. Bygninger oppført i tråd med tekniske forskrifter bør normalt tåle ekstra vindbelastning. Særlige tilpasninger til landskap kan ivaretas på reguleringsnivå. En lyngbrann i området som sprer seg til boligfeltet vurderes som farlig med tanke på økonomi. Lyngbrannrisiko er av generell karakter og kan ikke håndteres gjennom arealplan. Brannvernstjenestene vurderes å være tilstrekkelig dimensjonert til å håndtere hendelsen. Konsekvensene av en slik karantene og redusert framkommelighet vurderes som ufarlig med tanke på samfunnsstabilitet. Dette er en generell risiko der det bygges nær landbruksområder og egne tiltak i kommuneplanen vurderes som lite hensiktsmessig. Konsekvensene dette kan medføre vurderes som farlig for liv og helse. Åmøy skole nedlegges i 2014, men det settes opp skolebuss. Behovet for gang- /sykkelveg må vurderes nærmere. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 6 Nordbø bolig viser at behovet for gang-/sykkelveg må vurderes nærmere dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. 28

30 5.6 BO 7 Gimle gård bolig Planendring (ikke foreslått) Areal for ny feltutbygging på Gimle gård nord for rv Arealet ligger sentralt i byområdet og kort avstand fra Madlakrossen bydelssenter ( m). Alternativet avgrenset på en slik måte at gjeldende grønnstruktur videreføres uendret. Korridor med grønnstruktur og turveg gjennom området opprettholdes og deler det samlede området i to. Samlet nytt byggeområde er 172 daa stort og ville trolig kunne romme en utbygging i størrelsesorden ca boliger. Nåværende LNF-areal. Området er regulert til landbruk. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. 29

31 Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Trafostasjon ved Madlaforen KNM Harald Hårfagre Stokkavannet som krisevannsforsyning Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Virksomhetsrisiko Samfunnssikkerhet Kritisk infrastruktur Lyng/skogbrann Utslipp av farlig gods (sjekkliste + HROS/KROS) Storulykke veg (HROS/KROS) Terrorhandling Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Spredning av brann i friområdet ved Stokkavannet til framtidig boligfelt. Møllebekken er gyteplass for sjøørret og er å anse som en sårbar resipient. Eventuelle utslipp fra tankbilvelt eller annet i området som medfører avrenning til bekken kan følgelig true bestanden av sjøørret i området. Rv. 509 ligger ved planområdet. En storulykke her vil kunne utgjøre fare for mennesker og midlertidig trafikale utfordringer. KNM Harald Hårfagre ligger i nærheten av området. En terrorhandling vil kunne utgjøre en fare for mennesker i nærområdene. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Brann i friområdet som sprer seg til boligområdet vil potensielt være farlig både for liv og helse og økonomi. Dette er imidlertid ikke en spesiell risiko for dette området, men en risiko som er ved all bebyggelse nær friområder. Brannvernstjenestene vurderes å være tilstrekkelig dimensjonert for å håndtere hendelsen. Utslipp av farlig gods til Møllebekken vurderes som farlig med tanke på natur og miljø. Ved regulering av området vil rammeplan for vann og avløp sikre at utslipp ifm. utbyggingen unngås. Utslipp utover dette vil ikke være knyttet til boligbyggingen i området, og tiltak er følgelig ikke nødvendig i planen. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til RV509 og en ulykke her vurderes derfor som ufarlig for liv og helse. Trafikale utfordringer vurderes som ufarlig for samfunnsstabilitet. Dette er en generell risiko som ikke medfører tiltak i kommuneplanen. Trafikksikkerhet på hovedvegen vurderes i reguleringsplan for rv. 509 og internt i området i områdeplan. Risikoen vurderes som farlig for liv og helse. Det er imidlertid ingen direkte knytning mellom det nye boligområdet og denne risikoen, og tiltak i plan vurderes som unødvendig. Terror håndteres gjennom 30

32 Brann/eksplosjon Trafostasjon ved Madlaforen ligger ved planområdet. En brann eller eksplosjon i denne vil innebære risiko for området, først og fremst som følge av røykutvikling. myndighetenes beredskapsplaner. En brann eller eksplosjon i trafostasjonen vil potensielt være farlig for liv og helse. Boligutvikling i området vurderes imidlertid som akseptabelt. Tilstrekkelig avstand fra trafo til byggeområde må vurderes. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 7 Gimle gård viser at tilstrekkelig avstand fra trafo på Madlaforen til byggeområde må vurderes i kommuneplan, men at området for øvrig ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt er akseptabelt å bruke som planlagt. 31

33 5.7 BO 8 Revheim utvidet Planendring Kommuneplan legger til rette for ny feltutbygging på byggesiden av foreslått landbruksgrense LG 2. Omdisponeringen innebærer en utvidet versjon av alternativ for hovedomdisponering på Revheim BO2. For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. Kartutsnitt Eksisterende situasjon/ortofoto Gjeldende kommuneplan Gjeldende regulering 32

34 Forslag til ny kommuneplan Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Ingen funn Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Ras/skred/ustabil grunn Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Utglidning av grunn som følge av leirholdig grunn og fare for mennesker og bygninger i området. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Spørsmål om leire i området er kommet fram i analysemøter, men med stor usikkerhet om faktisk forekomst. Basert på funn i Madla-Revheimområdet er det eventuelt snakk om små forekomster. Hendelsen basert på nåværende kunnskap vurderes som farlig med tanke på liv og helse. Dersom områder legges ut til offentlig ettersyn bør det innarbeides bestemmelse eller hensynssone som sikrer nærmere 33

35 Samfunnssikkerhet Kritisk infrastruktur Flom Storulykke veg (HROS/KROS) Oversvømmelse og flom som følge av tilstopping eller overbelastning i lukket bekk sørvest for området kan medføre skader på bygninger eller uteområder. Større trafikkulykke på tilgrensende hovedvegnett som er en fare for mennesker og skaper trafikale utfordringer. Krysset Regimentveien-RV509 er kjent ulykkespunkt. Regimentveien er også generelt ulykkesbelastet. Konsekvensen av en oversvømmelse vil kunne være farlig ut i fra et økonomisk perspektiv. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Madla-Revheim utarbeides det en Rammeplan for vann og avløp der denne risikoen vurderes nærmere. Rammeplanen kombinert med nye bestemmelser innen samfunnssikkerhet gjør at ytterligere tiltak ikke anses som nødvendig på kommuneplannivå. Konsekvensen av en ulykke på disse veiene vil være farlig med tanke på liv og helse og ufarlig med hensyn til samfunnsstabilitet. Trafikksikkerheten på disse veiene ivaretas på reguleringsnivå, både som egen reguleringsplan for rv. 509 og i forbindelse med en utbygging av området. avklaring på reguleringsnivå. Anbefaling til kommuneplanen Gjennomført risikovurdering av området BO 8 bolig Revheim utvidet viser at bestemmelse eller hensynssone som sikrer avklaring av grunnforhold på reguleringsnivå bør innarbeides dersom området foreslås i kommuneplanen. Ut over dette viser vurderingen at dersom foreslåtte tiltak iverksettes/hensyntas i den videre planleggingen, er det ut fra et samfunnssikkerhetsmessig synspunkt akseptabelt å bruke området som planlagt. 5.8 BYO 1 Mariero omforming Planendring Kommuneplan legger til rette for at det kan igangsettes planlegging av omforming for arealene øst for fv. 44 på Mariero. Intensjonen med endringen er å få til en transformasjon av arealene til byområde med blandede funksjoner der både boliger, arbeidsplasser og andre funksjoner inngår. Endring i omformingssonen samkjøres med overlappende sone med krav om felles plan (områdeplan kfr bestemmelsene) og innføringen av nytt senterområde (inngår i byomformingsareal). Mariero ligger sentralt i byområdet 4 km sør for sentrum og arealene ligger ved hovedkollektivaksen på fylkesvegen med planlagt fremtidig bussvei. Ca 500 m øst for området ligger Mariero stasjon. Omformingssonen er avgrenset slik at en vesentlig del av næringsarealene øst for fv 44 omfattes. Nyere bebyggelse knyttet til Lyse/IVARs hovedkontor og nordre del av næringsarealet inngår ikke. Her foreligger allerede nyere rammer for utbygging. 34

36 For mer detaljert beskrivelse, se konsekvensutredning. Sårbare objekter innenfor/utenfor foreslått areal, men som har innflytelse på området. Lyse sitt hovedkontor grenser til området IVAR sitt hovedkontor grenser til området Risikovurdering Type risiko Hendelse Beskrivelse av risiko Vurdering av risiko Oppfølging i kommuneplan Naturrisiko Radon Virksomhetsrisiko Utslipp av farlig gods (sjekkliste + HROS/KROS) Radon i grunnen er et generelt problem som kan forårsake kreft. Radon kan være aktuelt i alle områder på grunn av omflytting av masser. Lekkasje fra bensinstasjon ved Coop OBS eller utslipp fra transport av farlig gods på fv. 44 / lokale veier i området kan skade miljøet og være en fare for liv og helse. Radon i grunnen vurderes som farlig med hensyn på liv og helse. Gjeldende regelverk ivaretar denne risikoen. Utslipp av farlig gods er vurdert som ufarlig for miljøet og liv/helse. Trafikksikre løsninger som minimerer risiko for utslipp av farlig gods avklares på reguleringsnivå. Dersom bensinstasjon inngår i 35