TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode"

Transkript

1 TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode

2 Forord Lunner kommune har i 2008 utarbeidet en statusrapport/tiltaksanalyse for Vannområde Randsfjorden sørøst på vegne av de tre Hadelandskommunene Jevnaker, og Lunner. Bakgrunnen for arbeidet har vært ulike rapporter, blant annet fra NIVA og arbeid gjort forskjellige arbeidsgrupper nedsatt for anledningen. Denne rapporten skal danne grunnlag for et tiltaksprogram for vassdraget og for den forvaltningsplanen som skal utarbeides for de vassdragene i Vannregion Vest-Viken, som er med i første planperiode. Tiltaksanalysen omfatter i tillegg til målsetninger, miljøutfordringene og mulige tiltak med kostnadsanslag også en beskrivelse av virkemidler og ansvar for gjennomføring av tiltakene. Denne tiltaksanalysen er ført i pennen av Ellen Margrethe Stabursvik i Lunner kommune, med stor hjelp av Ola Hegge hos Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har følgende personer arbeidet med tiltaksanalysen: Kari-Anne Steffensen Gorset, Linn Cecilie Steffen, Ingvald Struksnes Erik Trehjørningen, Grete Gausemel, Bente Larsen Trond Henriksen, Asbjørn Moen Jens Olerud, Gudbrand Johannessen, Ole Edvard Sand Ola Rosing Eide, Ola Hegge, Magne Drageset, Petter Torgersen Gaute Gangsås Turid Winther Larsen Marit Mjelde Tore Fossum Morten Rustad Lunner kommune kommune Jevnaker kommune Kommunenes felles landbrukskontor Fylkesmannen i Oppland NVE Statens Vegvesen NIVA Norconsult Grunneier Roa, Ellen Margrethe Stabursvik Prosjektgruppa for Vannområde Randsfjorden (Hadeland) 2

3 Sammendrag Denne tiltaksanalysen omfatter Vannområde Randsfjorden (Hadeland) som er med i første planperiode ved innføringen av EUs vanndirektiv i Norge. Alle vannforekomster i vannområdet har blitt kartlagt, og det har blitt utarbeidet en tiltaksplan som viser hva som må til for at vannforekomstene i området skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen To elvestrekninger i området har blitt såpass sterkt modifiserte av samfunnsnyttige årsaker at det er blitt søkt om at de skal få status som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Det betyr at de betydelige inngrepene i vannforekomsten må bestå, i dette tilfellet uttretting, senking og flomsikring, men at alle andre nødvendige og gjennomførbare tiltak skal iverksettes. Vannforekomstene blir da ikke helt i opprinnelig tilstand men det skal oppnås godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand på tross av det. Dette gjelder Svenåa gjennom Jevnaker sentrum og Vigga oppstrøms Jarenvatnet. Ellers er eutrofiering og forurensing fra landbruk og private avløpsanlegg et betydelig problem i vannområdet, og mange vannforekomster har blitt infisert av fremmede arter. Det siste er det ingen gode tiltak mot, derfor må det kanskje være lavere miljømål for de infiserte vannforekomstene da de aldri vil komme tilbake til opprinnelig tilstand, slik de var før vasspest, gjedde eller andre arter ble introdusert. Analysen sier noe om dagens tilstand i vannområde og hvilken risiko det er for at vannforekomstene ikke vil nå målet om god økologisk tilstand innen Den sier noe om hva som er viktige hensyn å ta i vannområdet, for eksempel kransalger, storaure, drikkevann, flomsikring med mer. Vannområdet har mange velutviklede kransalgesjøer. Disse har vi et nasjonalt ansvar for å ta vare på, og det er foreslått noe strengere miljømål for dem. Mange av innsjøene og kransalgene i dem er direkte truet av forurensing fra landbruk og avløp og trenger snarlig hjelp. Kransalgesporer kan overleve lenge under ugunstige forhold, så det er mulig at innsjøer som blir renere gjennom implementeringen av vanndirektivet igjen kan får kransalgebestander. Tiltakene i analysen kan deles inn i tre grupper, tiltak opp mot kommunale og private avløp, tiltak i landbrukssektoren og hydromorfologiske tiltak. Tiltakene varierer fra omfattende remeandrering og dyre utbedringer av de kommunale avløpsanleggene, til mindre omfattende tiltak som gruslegging av elvebunn for å skape gyteområder for aure, tiltak for å få mer av pløyingen i området over på våren og tiltak som skal gjøre noe med kantvegetasjonen langs vannforekomstene. Listen over tiltak er nok ikke komplett men det skal være et godt utvalg av tiltak som vi ser på som nødvendige for å oppnå målene i vannrammedirektivet. Første planperiode har så langt vært intens tidsmessig og båret mye preg av personalmangel, noe vi håper vil rette seg opp senere. For å få fullgode analyser og ikke minst muligheten til å gjennomføre tiltakene trengs flere ressurser i form av tid, personale og ikke minst penger. 3

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG...3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING MÅLSETNING FOR ARBEIDET OG INNHOLD I TILTAKSANALYSEN BESKRIVELSE AV VASSDRAGET KARAKTERISERINGEN AV VASSDRAGENE OG ARBEIDET MED TILTAKSANALYSEN MILJØTILSTAND OG MILJØMÅL I VANNOMRÅDET GENERELT STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER MILJØGIFTER KRANSALGESJØENE BRUKERINTERESSER OG BRUKERMÅL I VANNOMRÅDET MILJØUTFORDRINGER MED TILTAK MILJØUTFORDRINGER OG BELASTNINGSKILDER I VANNOMRÅDET HYDROMORFOLOGI Vigga Vigga ovenfor Jarenvatnet Vigga på strekningen Jarenvatnet Jacksten saga Svenåa Askjumelva Sløvikselva Vangselva VASSDRAGSREGULERING/UTTAK AV VANN Viggavassdraget Askjumelva Oheselva Sløvikselva KANTVEGETASJON TILTAK MOT PÅVIRKNING FRA KLOAKK Oversikt over befolkning og avløpsforhold Eksisterende avløpsanlegg Kommunale anlegg Private avløpsanlegg Vurdering av tiltak LANDBRUK OG TILTAK Om landbruket på Hadeland Tiltak...45 VEDLEGG...48 Vedlegg 1. Volla og Brandbu renseanlegg, grunnlag vannmengder og tilførte fosformengder september Vedlegg 2. Tilknytning...49 Vedlegg 3. Tilknytning Lunner...49 Vedlegg 4. Vannforekomster og tiltak

5 1. Innledning 1.1 Målsetning for arbeidet og innhold i tiltaksanalysen Målsetningen for arbeidet med tiltaksanalysen for Vannområde Randsfjorden (Hadeland) er å finne fram til kostnadseffektive tiltak som forbedrer vannkvaliteten, slik at den i hele vassdraget tilfredsstiller fastsatte brukermål samt god økologisk og kjemisk tilstand, i tråd med EUs vannrammedirektiv og den norske vannforvaltningsforskriften. Med god kjemisk og økologisk tilstand menes at vassdraget skal ha et kjemisk og biologisk vannmiljø som bare i liten grad skiller seg fra det som var før man fikk menneskelig påvirkning av vannkvaliteten gjennom utslipp av avløpsvann fra husholdninger og industri, fra jordbruk og fra annen virksomhet. Tiltaksanalysen har fått en oppbygging som er tilpasset EUs vannrammedirektiv. Den skal være et grunnlag for utarbeidingen av et tiltaksprogram og en forvaltningsplan, samt for handlingsplaner/gjennomføringsplaner. Den norske vannforvaltningsforskriften definerer to planperioder. Hadeland er utpekt til å være med i første planperiode som løper fra 2009 til Denne tiltaksanalysen er et innspill til vannregionsmyndighetens arbeid med å lage en forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken. Den vil bli behandlet i vannregionutvalget i slutten av Tiltaksanalysen omfatter - Miljøtilstand og miljømål i vannområdet. - Brukerinteresser og brukermål i vannområdet - Oversikt over de ulike nedbørfelt og vannforekomster og deres utfordringer, samt tiltak knyttet opp mot disse. - Grove anslag av kostnader og kost/nytte vurderinger. - Vurderinger av virkemidler og ansvar knyttet til gjennomføringen Analysen ser i hovedsak på problemer knyttet til avrenning fra landbruk (fosfor), avrenning fra privat og kommunal kloakk (fosfor) og hydromorfologiske endringer. Det blir også litt om miljøgifter og fremmede arter. Det er ikke gjort noen vurderinger av miljøutfordringene og eventuelle tiltak knyttet til grunnvann. 5

6 1.2 Beskrivelse av vassdraget Vannområdet består av flere mindre elver, Vigga, Sløvikselva, Vangselva m.fl. og tilhørende nedslagsfelt. Området er blitt delt inn i 7 delnedbørfelt og gitt navn etter hovedvassdraget, se figur 1. Det er flere mindre innsjøer i området og alle er egentlig for små til å skilles ut som egne enheter. Dette har allikevel blitt gjort i noen tilfeller, da mange av innsjøene er viktige kransalgesjøer. Det er 45 elvevannforekomster og 24 innsjøvannforekomster. Figur 1 Oversiktsfigur over Vannområde Randsfjorden, med inndeling i nedbørfelt. 6

7 1.3. Karakteriseringen av vassdragene og arbeidet med tiltaksanalysen Vannforekomstene i vannområdet ble klassifisert sommeren 2007 og resultatene er lagt inn på Etter denne klassifiseringen av vannforekomstene i området og etter vannområdeutvalgets spesifisering av vesentlige spørsmål i planarbeidet i 2007 startet arbeidet med selve tiltaksanalysen på våren Vannområdet ble delt inn i delnedbørfelt, og det videre arbeidet med analysen har stort sett blitt gjort etter denne inndelingen. Det ble dannet mindre grupper som skulle ta for seg hvert sitt område; faggruppe for restaurering og biotopforberedende tiltak, faggruppe landbruk, faggruppe kommunalteknikk og faggruppe avrenning fra veg. Gruppene har bestått av representanter fra kommunene og ulike fagetater. Vi har hatt møter og befaringer innen de respektive gruppene og hver gruppe har laget en oversikt over tiltak for hver sin del. Deretter har disse blitt satt sammen til en større helhet. Vannområdeutvalget har hatt mulighet til å kommentere arbeidet i vannområdet fortløpende. I dette utvalget har ulike fagetater deltatt, i tillegg til kommunene. Fylkeskommunen, fylkesmannen, ulike grunneierlag, skogeierlag, allmenninger, miljøorganisasjoner og lignende er også representert. Deltakelse i utvalget er ikke obligatorisk så derfor har ikke alle inviterte deltatt, men de har hatt muligheten. Dessverre har tidspresset i første planperiode gjort at det ikke har blitt tid til den graden av involvering av vannområdeutvalget og andre interesser som har vært ønskelig. 7

8 2. Miljøtilstand og miljømål i vannområdet 2.1 Generelt I de øvre, skogkledde traktene i vannområdet er miljøtilstanden stort sett god. Med økt bebyggelse og landbruk avtar den økologiske tilstanden til vannforekomstene. Størst problemer er det i Vigga som renner gjennom Lunner og. Denne elven er blant annet belastet med næringsstoffer fra landbruk og private avløpsanlegg, den er utrettet og senket, har ofte lav vannføring og har flere vandringshindre for fisk. Svenåa i Jevnaker har også blitt utsatt for elveutretting og senking der hvor den renner gjennom sentrum av Jevnaker. Flere av de nasjonalt viktige kransalgesjøene er tungt belastet med tilførte næringsstoffer. Miljømålene er fastsatt i forskriften. For overflatevann skal det være minst god økologisk og kjemisk tilstand. I de vannforekomstene som har svært god tilstand i dag skal denne selvfølgelig opprettholdes og målet vil bli svært god. Nåværende tilstand skal forbedres, beskyttes mot forringelse og/eller gjenopprettes med dette som mål. For noen vannforekomster bør nok målet være svært god tilstand fremfor god økologisk tilstand. For eksempel bør de verneverdige kransalgesjøene i Hadeland ha strengere miljømål enn de fastsatte miljømålene for å ivareta hensynet til kransalgene. Det samme gjelder drikkevannskilder. Andre særlige hensyn å ta i området bør være sårbare arter som er viktige for det biologiske mangfoldet, som kreps og storaure, og å ha en hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet med hensyn på jordvanning og bading. Vannområdet har overflatevann som innsjøer og elver, men ikke kystvann. Det er registrert to grunnvannforekomster i vannområdet. Det er ikke foretatt vannanalyser fra disse, men ut ifra kjennskap til belastningskilder i området har eksperter antatt at tilstanden må være god. Det er derfor ikke forslått tiltak for grunnvannet i denne analysen. Grunnvannet blir fortløpende tatt hensyn til ved utbedring av og ved bygging av private avløpsanlegg, kommunal kloakk med videre. Tabellene 1 og 2 viser nåværende tilstand, miljømål og risiko for å ikke nå disse innen 2015, for henholdsvis innsjøvannforekomstene og elvevannforekomstene som ble klassifisert i Figur 2 oppsummerer dette i et oversiktskart over vannområdet. Vannforekomstene er ikke klassifisert etter det nye klassifiseringssystemet og vi må ta høyde for at en del vannforekomster vil bli klassifisert annerledes i det nye systemet. 8

9 Figur 2 Figuren gir en oversikt over hvilken risiko de ulike vannforekomstene i vannområdet har for å ikke nå miljømålene innen 2015, samt vannforekomster som foreslås som sterkt modifiserte vannforekomster. 9

10 Tabell 1 Tabellen viser innsjøvannforekomster med risiko, tilstand og miljømål. Vannforekomster merket med * er kransalgesjøer. Innsjøvannforekomster med risiko, tilstand og miljømål Antall vannforekomster per risikogruppe 17 M - Mulig risiko I - Ingen risiko 1 M - Mulig risiko 6 I - Ingen risiko Antall vannforekomster Vannforekomst Navn Svenåa/Moselva L Øyangen Vangselva L Kårstadtjernet* L V. Galtedalstjerna* L Ø. Galtedalstjerna Sløvikselva L Høltjernet L Bråtåtjernet L Rokotjernet* L Øyskogtjernet* L Kjevlingen L Vassjøtjernet* L Nyborgtjernet L Korsrudtjernet* Askjumelva, Grymyrelva m.fl L Oksetjernet* L Stortjern L Grunningen* L Elgtjernet L Breidtjernet L Langtjernet L Skirstadtjernet* Vigga delfelt a L Elgsjøen L Kalvsjøtjernet L Oppentjernet Vigga delfelt b L Jarenvatnet Kommune Risikovurdering Tilstand Miljømål Ringerike M - Mulig risiko tilstand Jevnaker Jevnaker Jevnaker I - Ingen risiko I - Ingen risiko Dårlig tilstand tilstand tilstand S. god S. god Lunner Lunner Lunner Lunner Jevnaker Lunner Lunner I - Ingen risiko I - Ingen risiko I - Ingen risiko tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Moderat tilstand tilstand tilstand S. god S. god S. god S. god Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand S. god S. god Lunner Lunner Lunner I - Ingen risiko Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand tilstand Dårlig tilstand 10

11 Tabell 2 Elvevannforekomster med risiko, tilstand og miljømål. Elvevannforekomster med risiko, tilstand og miljømål Antall vannforekomster per risikogruppe 30 M - Mulig risiko I - Ingen risiko 8 M - Mulig risiko 7 I - Ingen risiko Antall vannforekomster Vannforekomst Navn Svenåa/Moselva R Svenåa, nedre del R Svenåa og Moselva, øvre del R Moselva, nedre del Vangselva R Vangselva, nedre del R Tosobekken R Vangselva R Vangselva, øvre del Sløvikselva R Sløvikselva, øvre deler R Sløvikselva, v. Kjevlingen R Sløvikselva, nedstrøms renseanlegg R Sløvikselva, nedre del Askjumelva/Grymyrelva m.fl R Askjumelva R Oheselva R Bekk med utløp v grense mot Jevnaker R Askjumelva,Stortj-Vesletj R Fortenbekken Kommune Jevnaker, Ringerike Jevnaker Jevnaker, Ringerike Risikovurdering Tilstand Miljømål M - Mulig risiko Dårlig tilstand Moderat tilstand GØP Jevnaker Jevnaker, Lunner Jevnaker, Lunner Jevnaker Jevnaker, Lunner Jevnaker, Lunner Jevnaker, Lunner, Jevnaker, Lunner, Jevnaker, Lunner Jevnaker, Lunner M - Mulig risiko Moderat tilstand M - Mulig risiko M - Mulig risiko Dårlig tilstand Dårlig tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Moderat tilstand Jevnaker, Lunner Jevnaker, Lunner, Jevnaker,Lunner, Jevnaker,Lunner, Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Dårlig tilstand Jevnaker,Lunner, Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig GØP Vigga delfelt a R Vigga Volla-Jarenvatnet Lunner, R Vigga Roa-Grualia Lunner R Kalvsjøbekken Lunner R Ryabekken, nedre del Lunner, GØP 11

12 R Sidebekker Vigga n for Roa Lunner R R Elgsjøbekken Sidebekker øst for Vigga i Grualia Lykenbekken, øvre del Sidebekker øst for Vigga i Grualia Ryabekken Lunner Lunner M - Mulig risiko Lunner, Lunner I - Ingen risiko I - Ingen risiko Lunner, I - Ingen risiko Sidebekker til Vigga i Grualia, jordbruksområder Sidebekker øst for Jarenvatnet og Vigga Bjønnbekken/Bjøraltbekken Sidebekker til Vigga i Grualia, jordbruksområder Lunner Lunner, Lunner I - Ingen risiko Sidebekker øst for Vigga og Jarenvatnet Sidebekker øst for Jarenvatnet og Vigga Risenfallsbekken Lunner, Lunner, Vigga nedstr. Jarenvatnet Kåvåbekken Eggeelva midtre Lunner, M - Mulig risiko M - Mulig risiko M - Mulig risiko I - Ingen risiko I - Ingen risiko I - Ingen risiko R R R R R R R Vigga delfelt b R R R Vigga delfelt c R R R R R R R R R R R R R Flere delfelt R Skjerva nedre del Kåvåbekken Kåvåbekken Eggeelva nedre del Skjerva øvre del Eggeelva øvre del Skjerva øvere del Sidebekker på sør-østsiden Jevnaker,Lunner, av Randsfjorden tilstand Svært dårlig tilstand Dårlig tilstand Moderat tilstand tilstand Svært god tilstand Svært god tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand tilstand Svært dårlig tilstand S. god Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Dårlig tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand Moderat tilstand tilstand Svært god tilstand Svært god tilstand S. god Moderat tilstand S. god S. god 12

13 2.2 Sterkt modifiserte vannforekomster To vassdragsstrekninger er foreslått som kandidater til å være sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), se tabell 3. SMVF er vannforekomster med tekniske inngrep av så stor samfunnsmessig verdi at det ikke er aktuelt å fjerne tiltaket. For SMVF gjelder ikke miljømålet om at vannforekomsten skal ha god økologisk status. I disse vannforekomstene er det tilstrekkelig å nå en best mulig status gitt at tiltaket som medfører at vannforekomsten er en SMVF består (godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand). I Vannområde Hadeland er den utrettede og kanaliserte strekningen i Viggas hovedløp fra Jarenvatnet og oppover foreslått som SMVF, på bakgrunn av tiltakets betydning for landbruksinteressene langs elva. En full restaurering av elveløpet vil trolig også komme i konflikt med ny RV4 i tillegg til landbruksinteressene. Vannområdeutvalget mener også at Svenåa gjennom bebyggelsen på Jevnaker må utpekes som SMVF, på bakgrunn av at eksisterende inngrep har stor betydning for flomsikkerhet for bebyggelsen langs vassdraget. Endelig fastsettelse av hvilke vannforekomster som er SMVF skjer ved godkjenning av forvaltningsplan for vannregionene i statsråd. Tabell 3 Elvevannforekomster registrert som SMVF med påvirkning. Elvevannforekomster registrert som SMVF med påvirkning R Svenåa, nedre del Inngrepstype Forurenset grunn og sedimenter Fremmede arter Industri, nåværende (punkt) Jordbruk (diffus) Kanalisering Kryssende inngrep Langsgående inngrep Spredte avløp Urbane områder generelt Urbane områder/tette flater R Vigga VollaJarenvatnet Inngrepstype Andre vannføringsendringer Annet, forurensning Endring av våtmark Forurenset grunn og sedimenter Fremmede arter Jordbruk (diffus) Kanalisering Kommunale avløp Kryssende inngrep Langsgående inngrep Spredte avløp Turbiditet Urbane områder generelt Urbane områder/tette flater Vannkraftregulering m/minstevannføringspåslipp Vannkraftregulering u/minstevannspåslipp Vanntemperatur Dårlig tilstand. Hovedårsak: flom/erosjonssikring Påvirkning 1 Lite 2 Moderat 1 Lite 1 Lite 3 Mye 1 Lite 3 Mye 2 Moderat 2 Moderat 1 Lite Svært dårlig tilstand. Hovedårsak: landbruk R Risiko Påvirkning 2 Moderat 2 Moderat 2 Moderat 1 Lite 3 Mye 3 Mye 3 Mye 3 Mye 1 Lite 3 Mye 3 Mye 2 Moderat 1 Lite 1 Lite 3 Mye 3 Mye 1 Lite 13

14 R Vigga Roa-Grualia Inngrepstype Endring av våtmark Fremmede arter Jordbruk (diffus) Kanalisering Kryssende inngrep Langsgående inngrep Spredte avløp Urbane områder/tette flater Svært dårlig tilstand. Hovedårsak: landbruk Påvirkning 1 Lite 2 Moderat 2 Moderat 3 Mye 1 Lite 2 Moderat 2 Moderat 1 Lite 2.3 Biologiske påvirkninger En rekke lokaliteter i vannområdet er belastet med introduserte arter. Størst økologisk effekt og størst problem for befolkningen medfører trolig den Nordamerikanske vannplanten vasspest (Elodea canadensis Michx) som nå danner tette bestander i flere innsjøer i området. Det er også flere fiskearter som er spredd til området som påvirker fiskesamfunn og evertebrater betydelig. Blant annet er mort og gjedde påvist spredd til nye lokaliteter de senere årene Figur 3 Bildet viser innsjøer som har blitt infisert med vasspest i vannområdet. 14

15 Vi kjenner ikke til egnede tiltak for å bekjempe vasspesten. Når det gjelder introduserte fiskearter er det teknisk mulig å utrydde disse ved hjelp av plantegiften rotenon. Denne vil imidlertid utrydde all fisk og også enkelte evertebrater i de lokalitetene. Bruk av rotenon for å fjerne arter som allerede er etablert i flere lokaliteter i området vurderes derfor ikke som ønskelig av hensyn til øvrig ferskvannsfauna i vannområdet. Det vurderes ikke som realistisk å fjerne introduserte arter med utfisking eller ved opprensking av vasspest. Det siste har tidligere vært utprøvd i Steinsfjorden i Buskerud uten nevneverdig positivt resultat. Andre mulige tiltak for å bekjempe allerede innførte arter er ikke kjent. Det må derfor vedtas mindre strenge miljømål i forhold til eksisterende påvirkning fra introduserte arter som følge av manglende virkemidler for å kunne redusere eller fjerne belastningen. For å forebygge redusert tilstand som følge av nye introduksjoner er informasjon om konsekvenser av introduksjoner og tiltak for å unngå spredning sentralt. 2.3 Miljøgifter Det foreligger lite dokumentasjon på tilstanden vedrørende miljøgifter innen vannområdet. I Viggavassdragets nedbørfelt er det noe avrenning fra gruvedrift (bly og sink) i Nyseterbekken, men det antas at belastningen fra denne er begrenset. RV 4 går i nærføring langs store deler av Vigga og det kan ikke utelukkes at det er en viss belastning fra vegen både når det gjelder vegsalt og enkelte miljøgifter. Statens Vegvesen utarbeider en rapport om veienes påvirkning på vannforekomstene i området, og den blir forhåpentligvis ferdig i november og kan tas inn i analysen da. Langs Vigga finnes videre en del tettbebyggelse og virksomheter, slik at det ikke kan utelukkes en viss belastning. Det er derfor høsten 2008 iverksatt en ettårig problemkartlegging når det gjelder miljøgifter i Vigga. Det foreligger så langt kun vannanalyse av vannprøver fra én dato. Prøven viste at konsentrasjonen av vegsaltrelaterte salter (Na og Cl) ikke var spesielt høy i august. Kobberkonsentrasjonen var litt høy (tilstandsklasse III) på Vigga oppstrøms Jarenvatnet men relativt lav nederst i Vigga (tilstandsklasse II). Konsentrasjonen av kobolt lå på nivå med øvre kvartil i en landsomfattende undersøkelse av sporelementer i norske innsjøer. Ellers ble det ikke målt høye verdier av andre metaller i denne prøven. Glassverkene på Hadeland har lokale deponier nær Randsfjorden. Deponiene både i Verkevika og på Randsfjord Glassverk inneholder blant annet Pb, As, Cd og Ni, og de inngikk i prosjekt grunnforurensning 2005, hvor undersøkelser ble gjennomført i den forbindelse. For deponiet i Verkevika ble konklusjonen at det ikke skjer noen utlekking av betydning til Randsfjorden, og at tiltak er unødvendig med dagens arealbruk. Ved deponiet på Randsfjord Glassverk ble det registrert utlekking med utfelling av tungmetaller i Tosobekken. Pålegg om tiltak for å stoppe utlekkingen ble gitt av SFT, og gjennomført i Påvirkningen av Randsfjorden ansees etter gjennomføring av tiltakene å være akseptabel. I Vangselva, Sløvikselva, og de øvrige mindre sidebekkene til Randsfjorden i vannområdet foreligger det ingen kunnskaper om belastningskilder som tilsier at det kan forventes nevneverdig påvirkning av miljøgifter. Eksisterende kunnskap gir ikke grunnlag for å gjennomføre tiltaksvurdering i forhold til miljøgifter i vannområdet. Dette kan først gjøres etter at problemkartleggingen i Vigga er gjennomført. 15

16 2.4 Kransalgesjøene NIVA har fått i oppgave å kartlegge kransalgesjøene på Hadeland. Dette arbeidet blir ikke ferdigstilt før tiltaksanalysen skal leveres, derfor er resultatene av undersøkelsene av kransalgesjøen av foreløpig art. På Hadeland er det registrert ca 30 kalksjøer og rike kulturlandskapssjøer med rik kransalgevegetasjon, samt mer spredte kransalgeobservasjoner fra ytterligere 15 innsjøer. Noen av disse har blitt undersøkt av NIVA i de siste årene, se tabell 4. Ikke alle kransalgesjøene på Hadeland er skilt ut som egne vannforekomster da alle egentlig er for små til dette. Noen er allikevel skilt ut og står med eget id-nummer i tabellen under. For kransalgesjøer som ikke er skilt ut er det viktig at det tas hensyn til kransalgene i behandlingen av den større vannforekomsten de er en del av Kransalger er egentlig en grønnalge som kan bli like stor som en karplante. De kan være fra noen få cm store til over meteren. De finnes kun i ferskvann og brakkvann og foretrekker rent, kalkrikt vann. De er sårbare for forurensing av fosfor som gjerne forekommer i de landbruksrike områdene de befinner seg i på Hadeland. Tabell 4 Oversikt over undersøkte kransalgesjøer med foreløpig vurdering av makrovegetasjonens tilstand. Foreløpig tilstand basert på indeksen TI (antall), som er basert på all vannvegetasjon, inkludert kransalgene. Ikke alle vannene har blitt skilt ut som egen vannforekomst i vann-nett, og er derfor uten id-nummer. Disse innsjøene er å finne under elvestrengen de tilhører. Kommune Navn Lunner Lunner/ Lunner/ /Lunner Lunner Lunner Jevnaker Jevnaker Lunner/Jevnaker Jevnaker Lunner/Jevnaker Jevnaker Nyborgtjern L Glorudtjern Rokotjern L Øyskogtjern L Oksetjern L Høybytjern Korsrudputten (Korsbakktj.) Korsrudtjern L Skirstadtjern L Velotjern Storetjern Vassjøtjern L Vesletjern V Galtedalstjern L Kårstadtjern L Bråtatjern (Vienbråtåtjern) L Orentjern Langtjern L Vientjern (Østtjern) Grunningen L Lunner NVE-nr type år TI (antall) Forklaring økologisk tilstand for vannvegetasjonen: Svært god Moderat Dårlig Svært dårlig NIVA mener at vi bør sette oss høyere mål når det gjelder status for kransalgesjøene enn ellers. Også, og kanskje spesielt, de innsjøene som har moderat og dårlig tilstand i dag. 16

17 Undersøkelser har vist at sporer fra kransalger kan spire etter svært mange år i sedimentet. Dersom det fortsatt finnes spiringsdyktige sporer i innsjøen eller sedimentet, eller i vassdraget oppstrøms (eller de kan tilføres på annen måte), vil kransalgene kunne komme tilbake når forholdene blir bedre. Hvis for eksempel Kjevlingen har vært en kransalgesjø tidligere, bør det være store muligheter for at kransalgebestandene kommer tilbake når forholdene blir bedre. Generelt sett bør forholdene være en god del bedre enn de var da kransalgene forsvant, da det er lettere å utradere en bestand enn å få den tilbake igjen. For innsjøene som har fått fremmede arter, for eksempel Kårstadtjernet som har blitt infisert av vasspest, kan det være vanskelig å oppnå god eller veldig god standard. Det er allikevel ikke en hvilepute, andre tiltak må iverksettes for å ordne opp i andre belastninger der det er nødvendig. Figur 4 Bildet viser kransalgesjøen Øyskogtjern som er omkranset av landbruk. Flere steder går åkrene helt ned til vannkanten og det er lite kantvegetasjon. Her er det viktig med tiltak opp mot landbruket slik at tilstanden i vannet ikke forringes. 17

18 3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet På bakgrunn av fullkarakteriseringen av vannforekomstene i området som ble gjort i 2007 har vannområdeutvalget identifisert følgende hensyn/interesser i vannområdet som skal tillegges særlig vekt i planarbeidet: Drikkevann en stor andel av husstandene i vannområdet har privat vannforsyning fra brønner og overflatevann Jordbruksvatning Biologisk mangfold- vannområdet har store verdier for biologisk mangfold. Spesielt bør nevnes kransalgesjøer, ferskvannskreps, gyteelver for storaure fra Randsfjorden. I tillegg kan vannområdet muligens ha forekomster av elvemusling. Det har tidligere vært elvemusling i området, men det er ikke kjent om det fortsatt finnes restbestander. Nasjonalt verdifullt kulturlandskap på Tingelstadhøgda, hvor vassdragsnaturen er et viktig element Friluftsliv Vannkvalitet i vassdragene generelt Flomsikringshensyn langs Vigga og Svenåa gjennom Jevnaker sentrum Elva Vigga er en veldig forurenset elv som renner gjennom både Lunner og. Den er viktig for innbyggerne i kommunene og har fått sin egen oversikt over brukerinteresser i kommunenes kommunedelplaner for avløp. Se tabell 5. Det er ønskelig at elva skal være egnet til fritidsfiske og bading i sin helhet, og den skal minst være mindre egnet til jordvanning, per i dag er den stort sett ikke egnet til dette formålet. 18

19 Tabell 5 Oversikt over brukerinteresser i Vigga. Hentet fra kommunenes delplaner for avløp. Vassdragsdel/ Brukerinteresse Øvre del av Vigga t egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet Syd for Roa Bading og rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Vigga fra Roa til Jarenvatnet Bading og rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Jarenvatnet Bading og rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Vigga nedstrøms Jarenvatnet Bading og rekreasjon Jordvanning Fritidsfiske Elver og bekker i Viggavassdraget Bading og rekreasjon Fritidsfiske Målsetting: Dagens tilstand: Et av brukermålene er fortsatt flomsikring av Vigga og Svenåa. Dette er ikke forenlig med en god økologisk tilstand i elvene og de er blant annet av den grunn foreslått som SMVF. Ellers vil ikke brukerinteressene påvirkes i negativ retning av miljømålene, slik det ser ut i dag. Jordvanning vil kunne komme i konflikt med biologisk mangfoldinteressen, da lav vannstand ikke alltid er forenlig med opprettholdelse av blant annet artsdiversiteten i vann. Vurderer vi fremtiden for vannområdet, ser vi at det ikke er større planer for industriutbygging eller annen utbygging. Derimot kan bygging av ny rv 4 og rv 35 ha en innvirkning på vannforekomstene. Det er en moderat befolkningsvekst, men denne vil nok i liten grad påvirke vannforekomstene negativt hvis det ikke skjer en drastisk økning i tilflytting. Klimaendringene vil nok i liten grad påvirke vannområdet, og med få store, negative endringer fremover kan vi se frem til en forbedring av våre vannforekomster etter iverksettelsen av tiltakene i denne analysen. 19

20 4. Miljøutfordringer med tiltak 4.1 Miljøutfordringer og belastningskilder i vannområdet Karakteriseringsarbeidet viser at vannområdet har store miljøutfordringer. Store deler av vannforekomstene i vannområdet oppfyller ikke miljømålet om god kjemisk og økologisk status. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer for å nå miljømålet. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak vil påligge den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Vannområdeutvalget har gjennom karakteriseringsarbeidet funnet følgende hovedutfordringer for miljøforholdene i vannforekomstene: Eutrofiering og bakterieforurensing, vesentlig som følge av tilførsel fra o Landbruk o Spredt bebyggelse o Kommunal kloakk Det vil være nødvendig med omfattende tiltak for å redusere tilførselen av næringssalter og bakterier fra disse kildene for at målet skal nås. Periodevis lav vannføring i Vigga, Sløvika og Askjumelva som følge av o Dreneringer i nedbørfeltet o Uttak av vann til vatning, med blant annet magasinering i Jarenvatnet o Kraftverk under bygging i Vigga Kanalisering, forbygging og senking av vassdrag, spesielt i Vigga og Svenåa. Det må påregnes at det er behov for å gjennomføre biotoptiltak for å bedre den økologiske status i vannstrenger som er berørt av tyngre inngrep. Vassdragsinngrep som kan følge av ny RV 4 og ny RV 35. Manglende kantvegetasjon langs vassdrag Vigga påvirkes nok også noe av bedrifter (bensinstasjoner, verksteder) langs elveløpet. Veier ligger mange steder helt inntil elvekanten og vil dermed kunne påvirke elva negativt, med hensyn på for eksempel saltavrenning og veistøv. Vandringshindre for fisk 4.2 Hydromorfologi Vigga Tidligere rant store deler av Vigga over myr og sumpområder, og var en meandrerende elv. I forbindelse med utviklingen av landbruket ble store myrområder drenert, elva ble rettet ut og mange tilførselsbekker ble lagt i rør, se Figur 5. Jarenvatnet og en strekning i Vigga nedenfor Jarenvatnet 20

21 ble også senket av hensyn til jordbruket. Som en følge av kanaliseringen av elva ble den mer utsatt for flom og derfor ble elven mange plasser senket og forbygget. Figur 5 Vigga fra Hvalsmølle til Jarenvatnet i 1865 og i 1991 Tabell 6 Tidspunkter Vigga ble endret. 21

22 Figur 6 viser et godt eksempel på hvordan elva er mange steder, rett med lite kantvegetasjon. Det er dårlige kår for elvas selvrensende effekt og dårlige kår for fisk. I tillegg gir den manglende kantvegetasjonen muligheter for avrenning fra landbruket og problemer med erosjon. Figur 6 Strekningen Storlinna-Martegutua i Vigga Vigga ovenfor Jarenvatnet Restaurering av Viggas elveløp For strekningen Hvalsmølle Jarenvatnet foreligger det gamle kartskisser som viser at Vigga hadde et velutviklet meandrerende løp. Tilsvarende elveløp må en også forvente var tilstede opp til Roa. En full restaurering av Viggas løp ovenfor Jarenvatnet vil kreve at elva remeandreres. Ut fra kjennskap til terreng og jordsmonn langs Vigga har NVE anslått kostnaden ved et slikt restaureringstiltak til 1000 kr pr meter for remeandrering i lett terreng. Dette er forutsatt at utgravd masse kan plasseres på stedet, uten transportkostnader. Legger vi til riggkostnader kan en fornuftig pris være kr 1250 pr meter. Dette er meget løse overslag, og det må gjennomføres undersøkelser for å komme frem med mer solide kostnadsoverslag. Aktuell strekning i Vigga vil være ca 9 km, noe som vil gi en totalkostnad på ca kr ,-. Til sammenligning har NVE har planlagt remeandrering av deler av Hæra i Østfold. I denne planen er en remeandrering av en strekning på 750 meter kostnadsberegnet til 2, 7 mill kr. i Full remeandrering av løpet vil medføre at vassdraget legger beslag på større arealer enn hva tilfellet er for dagens utrettede og senkede løp. For strekningen Hovstjern Hvalsmølle hvor gammelt elveløp er vist på kartskissen over vil dette beslaglegge ca 190 da dyrket mark. Antar en tilsvarende arealbehov for resten av strekningen vil full remeandrering beslaglegge ca 600 da dyrket mark. Tapet av dyrket mark er i strid med nasjonal jordvernpolitikk. Full remeandrering er lite realistisk men det bør være mulig å se på dette for enkelte strekninger langs Vigga. Ved å remeandrere en eller flere kortere strekninger vil vi sannsynligvis oppnå bedre økologiske tilstander i elva, så det bør vurderes. Det bør og undersøkes hvor mye det vil koste å 22

23 annektere land fra landbruket, foreløpig virker det som om det bare er ekspropriasjon som er mulig ellers må vi basere oss på frivillig landavgivelse av landeierne. Strømforsterkere og terskler Strekningen Jarenvatnet - Roa: Vegetasjon i elvebunn. Det skal forholdsvis små endringer til i elvebunnen før forholdene blir mer variert. Steingrupper, små buner og eventuelt terskler vil føre til mer bevegelse i vannet, mer oksygen, større selvrenskningseffekt, mindre vegetasjon og grunnlag for et mer variert artssammensetning av vannlevende organismer. Hvilesteiner med et par km transport koster anslagsvis 500 kroner pr stk. Steingrupper med noe mindre steinstørrelse kan grovt kostnadsberegnes til 300 kr ferdig utlagt. Med et anslag på 10 m³ pr gruppe blir dette kr Buner forutsatt at halvparten av massene finnes i elva og resten tilføres fra eksternt tak. Snittkostnad kr eller kr Et alternativ til utlegging av steiner og steingrupper er bruk av biologisk materiale. Det er fullt mulig å kontrollert legge ut trestokker som vil kunne skape mer variasjon i elvelandskapet enn bruk av stein og grus. Det er trolig lite stein i elveløpet opprinnelig. Metoden er utprøvd bl.a. på Lesjaleirene, i Lågen ved Lesja. Rotenden med rot graves ned og fundamenteres i elveløpet med rotstokken vendt med strømmen. Ved sterk strøm vil stokken presses ned, og rota fungerer som et anker. Kostnadene ved metoden avhenger av tilgjengelighet og mengde av trevirke. Trevirket må tas opp med rot. Erfaringsvis kan kostnadene anslås til 1000,- pr tre, og tiltak av denne typen er i gjennomsnitt noe rimeligere enn bruk av stein. Vigga er forholdsvis smal, og rotstokker med en viss dimensjon vil kunne fungere som et filter og føre til oppstuving av drivende trevirke i elva med påfølgende oppstuvingseffekt. NVE anser faren for oppstuving som mer relevant for denne metoden enn utlegging av stein Ny riksvei 4? Det er planlagt en ny riksvei 4 gjennom Lunner og. Alle alternative veitraseer vil påvirke Vigga i større eller mindre grad. Per i dag er utbyggingen lagt på is, da kommunestyret i Lunner stemte nei til planforslaget og heller ville ha tunnel gjennom området. Viggadalen er et viktig jordbruksområde, og om det blir tunnel vil dette være bedre for Vigga og mange tilløpsbekker. Hvis veien bygges i friluft, som opprinnelig planlagt, bør hensyn til vannkvaliteten være viktig, jamfør Vanndirektivet. I følge Statens Vegvesens konsekvensutredning for bygging av ny riksvei 4 mellom Roa og Jaren er konfliktene i forhold til bygging av ny veg begrenset, men det er viktig å minimalisere forurensingstilførsler i perioder med liten vannføring. Anleggsperioden har generelt langt høyere sannsynlighet for vannforurensing enn driftsperioden. Der hvor elva er senket og utrettet er sårbarheten for inngrep lav, men stor langs mer urørte strekninger og inntil Jarenvatnet Vigga på strekningen Jarenvatnet Jacksten saga. 23

24 Elva er rett og dyp, med forholdsvis høye kanter som et resultat av gamle senkningsarbeider for å vinne jordbruksarealer. Det antas å ha liten effekt å gjennomføre tiltak i form av utleggelse av stein eller steingrupper i elveløpet. Det må gjennomføres mer omfattende tiltak med steingrupper i kanten for å remeandrere og skape variasjoner i hovedelvestrømmen. Det foreslås strømkonsentratorer i form av stein/grusterskler. Dette vil kunne føre til økt oppstuving, men graden av dette er ikke vurdert. Viktig at strømkonsentratorene utformes slik at de bare fungerer på lav vannføring, og at kapasitet på elveløpet ikke blir vesentlig redusert ved økte vannføringer. Dette gjøres ved at strømkonsentratorene ikke er høyere enn normal vannføring, slik at de oversvømmes ved høy vannføring. Dette vil også redusere faren for erosjon som følge av strømningsforholdene ved høye vannføringer. Det må brukes stein for å etablere disse. Stedegen masse er for fin, og vil ikke fungere. Tilkjørt stein medfører en kostnad tilsvarende det som er beskrevet for Jarenvatnet - Roa, anslagsvis 1500,-/2000,- pr strømkonsentrator Svenåa Svenåa er en utpreget flomelv, og det er gjennomført stedvis omfattende sikringstiltak i etterkant av flom i På en strekning på ca 800 m gjennom bebyggelsen er elva sterkt kanalisert og forbygd av hensyn til sikkerhet for hus og hager i området. Det er gjennomført sikring av sider og bunn samt stedvis utvidelse av elveløpet. Elva kan ikke restaureres til opprinnelig tilstand uten å fjerne sikringstiltakene, noe som i tilfelle ville true bebyggelsen. Strekningen foreslås derfor som sterkt modifisert vannforekomst. Denne strekningen mangler flere steder kantvegetasjon. Tiltak Forholdene for vannlevende organismer i Svenåa vil kunne bedres dersom sikringstiltakene trekkes lenger vekk fra elveløpet slik at elva får mer plass til å utvikle et mer variert løp innenfor forbygningene. Det må i så fall etableres et helt nytt sikringsanlegg, i og med at dagens anlegg utgjør eksisterende elvebredd. Konsekvensene er tap av areal for beboerne i området. Elveløpet er trangt med lite variasjon. Pga av dette anses det ikke som praktisk mulig å legge inn strukturer i eksisterende løp uten at det går ut over effektiviteten av eksisterende sikringsanlegg. Store deler elvestrekningen som mangler kantvegetasjon er private hager. Det har vært et ønske fra lokalt hold om å utnytte arealene ut mot elva. Etablering av kantvegetasjon er et mulig tiltak forutsatt at det ikke etableres vegetasjon med et så kraftig rotsystem at det påvirker stabiliteten i sikringsanleggene. Etablering av busk- og prydvegetasjon er ikke problematisk Askjumelva En kulvert under en kommunal veg 600 m ovenfor Askjumelvas utløp i Randsfjorden utgjør et vandringshinder for aure fra Randsfjorden (Rustadbakken 2003). Dette er en stålkulvert som ligger med noe stor helning slik at strømhastigheten blir stor og vanndypet lite. Tiltak 24

25 Dersom vandringshinderet fjernes vil aure fra Randsfjorden ha tilgang til en strekning på ca 2 km. For å fjerne vandringsbarrieren må trolig kulverten tas opp og legges på nytt med mindre fall og mer nedsenket i forhold til elvebunnen nedenfor vegen. Dette kan være vanskelig å få til pga terrengets helning så det beste vil trolig være å legge en halvkulvert med naturlig elvebunn. 25

26 4.2.4 Sløvikselva Ved Gunstadmarka er det en dam av grus og stein. Den fungerer i dag som et vandringshinder for fisk og bør sannsynligvis fjernes. Det er ikke foretatt noen undersøkelser på om denne dammen er et kulturminne. Tiltak Arbeidet med å fjerne dammen eller tilrettelegge for fiskens vandring må gjøres på eiers regning. Før eventuelt pålegg om fjerning av dammen må formålet med dammen og eventuelt hvilke følger fjerningen vil medføre undersøkes bedre. Figur 7 Dam ved Gunstadmarka i Sløviksleva. Fungerer som vandringshinder for fisk. Formål ukjent. Ved utløpet av Vassjøtjern er elva lagt i kulvert under en kommunal veg. Kulverten munner ut høyt i forhold til elvebunnen utenfor røret, og kan være vanskelig å passere for fisk. Dette reduserer/eliminerer utløpselva som rekrutteringsområde for aure fra Vassjøtjernet. 26

27 Figur 8 Kulvert som fungerer som mulig vandringshinder for fisk i utløpet av Vassjøtjern. Da bildet ble tatt var det veldig mye vann i elva. Ved lavere vannstand antas problemet å være mer uttalt. Tiltak Det mest effektive for å sikre fiskens frie vandringsmuligheter forbi vegen er å ta opp kulverten og legge den dypere slik at bunn på kulverten ligger lavere enn elvebunnen nedenfor. Kulverten må videre legges uten nevneverdig fall for å unngå stor strømhastighet og lavt vannivå i røret. Dette vil redusere kulvertens kapasitet og det kan derfor være nødvendig å skifte til en kulvert med større diameter ved en slik løsning. Alternativt kan det vurderes om det er mulig å heve vannivået utenfor kulvertens utløp slik at vannivået utenfor står innover i røret. Dette vil imidlertid også redusere kulvertens kapasitet Vangselva Aure fra Randsfjorden har tilgang til en strekning på ca 0,9 km opp til Vang mølle der en gammel mølledam hindrer videre oppgang. En strekning nedenfor Vang mølle er kanalisert og forbygd og kantvegetasjonen fjernet i forbindelse med bygging av et nytt pumpehus for Jevnaker kommunens avløpsnett. Elveløpet er gitt en steril utforming uten større stein og strukturer som bryter opp strømbilder og gir variasjon i løpet. 27

28 Kanalisert strekning i Vangselva nedenfor Vang mølle Tiltak Åpning/fjerning av mølledammen for fiskevandring vil øke tilgjengelig strekning for Randsfjordauren til ca 3,4 km. Strekningen ovenfor er vurdert som godt egnet som gyte- og oppvekstområde for aure (Rustadbakken 2003). Tiltaket er ikke kostnadsberegnet. Den kanaliserte strekningen ved punpestasjonen bør delvis restaureres med utlegging av stor stein i løpet. I tillegg må kantskog reetableres. Strekningen er på ca meter. Dersom vi antar at behovet for stor stein er 5 m3 pr. 10 m elv gir det en kostnad for steinutleggingen på ca kr ferdig utlagt pluss riggkostnader. Ansvar for restaureringen er Jevnaker kommune. 4.3 Vassdragsregulering/uttak av vann Viggavassdraget Regulering av Jarenvatnet Det tas ut vann til jordvatning fra Viggavassdaget. I utgangspunktet er vatningsanleggene dimensjonert til å ha en kapasitet på ca 80 l/s pr 100 dekar dyrka mark. Det gir et teoretisk maksimalt vannuttak på 4,5 m3/s dersom alle vatningsanleggene går samtidig. Vatning av korn pågår fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Vatning av poteter foregår i juni og til midten av august, det samme med gras, men her også muligens litt i mai. Vatning av bær og grønnsaker foregår det meste av sommeren. Maksimalt uttak vil være i slutten av juni og begynnelsen av juli. Omfanget av vatningen har imidlertid avtatt i senere år, bla som følge av høy strømpris. Noen anlegg kan derfor også være ute av drift. 28

29 Vatningsanleggene er fordelt slik på de ulike delfeltene i Viggavassdraget: Delfelt Oppstrøms Jarenvatnet: Fra Jarenvatnet : Nedstrøms Jarenvatnet: Areal som vatnes ca daa ca daa ca daa Kapasitet (m3/s) 2,00 0,96 1,60 Midlere vannføring i Vigga ved Hvalskvern er 0,95 m3/s, og vannføringen i juni, juli og august er vesentlig lavere. I 12 av 17 registrerte somre går vannføringen under 0,15 m3/s. Ved utløp Jarenvatnet er middelvannføringen 1,5 m3/s. Dette er betydelig lavere enn maksimal kapasitet på vatningsanleggene. Det foreligger konsesjon etter vassdragslovens (nå vannressursloven) bestemmelser av til regulering av Jarenvatnet 0,7 m til jordvanningsformål. Tillatelsen er gitt til et fellesvatningslag. Det er fastsatt en minstevannføring på 0,15 m3/s målt ved vannmerke nr Jaren ndf i perioden fra vårflommens kulminasjon til Fellesvatningslaget er videre pålagt å måle uttatt vannvolum fra anlegget og føre protokoll over dette. Jarenvatnets magasinvolum er ca 1. mill m3, noe som tilsvarer 70 timers sammenhengende vatning på full kapasitet. På denne bakgrunn må det forventes at det i perioder med vatningsbehov kun går minstevannføring på 0,15 m3/s ut av Jarenvatnet om sommeren, noe som åpenbart medfører en belastning på fiskebestanden. Ovenfor Jarenvatnet kan vannføringen bli betydelig lavere, noe målingene ved Hvalskvern viser. Også i Vigga nedenfor Jarenvatnet er det fare for vesentlig lavere vannføring i og med at det er et betydelig vatningsuttak nedenfor Jarenvatnet. Det er ingen konkret tillatelse etter vannressurslovens for uttakene ovenfor og nedenfor Jarenvatnet og følgelig heller ikke noe konkret vannføringskrav. Jacksten saga minikraftverk Et minikraftverk er under bygging ca 2 km nedstrøms Jarenvatnet. Fra inntaksdammen føres driftsvannet i rør utenom elva over en strekning på ca 400 m. Kraftverket har en slukeevne på 1,2 m3/s. OED har avgjort at kraftverket kunne bygges uten konsesjon etter vannressursloven. Det er et pålagt minstevannslipp forbi inntaket på 0,15 m3/s, og Jarenvatnet kan ikke manøvreres til fordel for kraftverket. Middelvannføringen i vassdraget er 1,5 m3/s, noe som tilsier at det vil bli store perioder hvor det kun går minstevannføringen på 0,15 m3/s på strekningen. Det er grunn til å regne med at strekningen ikke vil nå miljømålet om god økologisk status som følge av lav vannføring, men følgene av utbyggingen kan først fastslås etter en tids drift i kraftverket. Tiltak Det bør etableres en nærmere overvåking av vannføringen i nedre deler av Vigga, samt undersøkelser av fiskebestanden for å vurdere skader som følge av lav vannføring. Ettersom kapasiteten til å ta ut vann i Vigga er større enn avrenningen i visse perioder, er det behov for en overvåking av vannføringen i elva og av fiskebestanden for å avdekke eventuelle skader som følge av lave vannføringer. Det må på denne bakgrunn vurderes om de vannuttak som ikke er regulert gjennom konsesjon etter vannressursloven bør kalles inn til slik konsesjonsbehandling for å få fastsatt reglement for vannuttaket som sikrer at det ikke oppstår tørrlegging/episoder med svært lav vannføring. 29

30 4.3.2 Askjumelva Askjumelva har to hovedgrener, Holebekken og Fortenbekken. Holebekken kommer fra Stortjern, og dette fungerer som vatningskilde for ca 300 dekar, hvilket tilsvarer ca 0,24 m3/s. I Fortenbekkens nedslagsfelt er det fem vatningsanlegg med kapasitet på anslagsvis 1000 dekar, hvilket tilsvarer ca 0,8 m3/s. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om disse er i bruk. Vatningsanleggenes kapasitet er her trolig tilstrekkelig stor til å tørrlegge sidegrenene, og muligens også nedre del av Askjumelva. Tiltak Skaffe oversikt over vannføringsforholdene i vassdraget for å vurdere eventuelt behov for redusert vannuttak i tørre perioder/sikre en minimumsvannføring i elva. Det må på denne bakgrunn vurderes om de vannuttak som ikke er regulert gjennom konsesjon etter vannressursloven bør kalles inn til slik konsesjonsbehandling for å få fastsatt reglement for vannuttaket som sikrer at det ikke oppstår tørrlegging/episoder med svært lav vannføring Oheselva Det er også mindre vatningsanlegg i Ohes-elva og i Skirstadtjernet. Omfanget av uttak fra disse anleggene er usikkert. Tiltak Omfanget av vannuttak og evt. konsekvenser for vannforekomstene kartlegges nærmere Sløvikselva Det har tidligere vært observert at nedre del av elva har blitt helt tørrlagt som følge av vatningsuttak oppstrøms. Det er anlegg for vatning av ca da i feltet. Det tilsvarer et uttak på inntil 0,24 m3/s. Det er usikkert i hvilken grad det benyttes. Tiltak Skaffe oversikt over vannføringsforholdene i vassdraget og eventuelt foreta fysiske endringer i inntaket til vannverket slik at en minimumsvannføring i elva sikres. Det må på denne bakgrunn vurderes om de vannuttak som ikke er regulert gjennom konsesjon etter vannressursloven bør kalles inn til slik konsesjonsbehandling for å få fastsatt reglement for vannuttaket som sikrer at det ikke oppstår tørrlegging/episoder med svært lav vannføring. 30

31 4.4 Kantvegetasjon Flere strekninger i hovedvassdragene mangler kantvegetasjon. Dette medfører problemer i forhold til skygge, skjul og næringstilgang for fisk og bunndyr på disse strekningene og kan også gi økt begroing som følge av økt sollys i vannstrengen. For å nå miljømålene vil det være et viktig tiltak å få reetablert kantsoner der denne mangler. Tiltak Reetablere kantsoner med skog på minst 8 m der slik sone mangler. Dette vil stedvis medføre noe tap av dyrket mark. Reetablering av kantskog der den mangler i dag må i stor utstrekning baseres på frivillighet. Det må vurderes om det kan stimuleres til slik vegetasjonsetablering gjennom økonomiske virkemidler. Virkemidler til tvungen reetablering av kantskog mangler. For å forhindre at eksisterende kantvegetasjon blir fjernet bør kommunene fastsette bredde på kantsonen (jf vannressurslovens 11). Denne bør settes til 8 m. I tillegg er det viktig med informasjon om bestemmelsen og aktiv kontroll i forhold til evt. ulovlig fjerning av kantvegetasjon. Der ulovlig fjerning av kantvegetasjon avdekkes, bør det gis pålegg om gjenoppretting. 4.5 Tiltak mot påvirkning fra kloakk Oversikt over befolkning og avløpsforhold Tabell 7 gir oversikt over befolking tilknyttet kommunale og private avløpsanlegg i Viggas nedslagsfelt. I tillegg er ca personer fra utenfor Viggas nedslagfelt tilknyttet Brandbu renseanlegg (gjelder områdene Bleiken og Julibakka/ Røykenvika). Samlet befolkning i Viggas nedslagsfelt er ca personer. Tilknytningsgraden til kommunale avløpsanlegg i Viggas nedslagsfelt er ca 63 %. Tabell 7 Avløpsforhold i Viggas nedslagsfelt. Tilknytninger til kommunale og private avløpsanlegg 31

32 For delområder med avrenning vestover til Randsfjorden er tilsvarende grunnlag angitt under. Tabell 8 Avløpsforhold for områdene utenfor Vigga. Tilknytninger til kommunale og private avløpsanlegg Vedlagte oversiktstegninger fra kommunedelplaner for avløp gir en oversikt over tilknytningsforholdene (tegning nr / 200 og /200) i hhv og Lunner. Se vedlegg 2 og 3 Beregnede utslipp av fosfor I kommunedelplaner/ hovedplaner for henholdsvis Lunner og fra 2005 ble det gjort overslagsberegninger av utslipp av fosfor fra sektorene kommunale og private avløpsanlegg samt landbruk i kommunene. Beregning av utslipp fra landbruk ble gjort av landbrukskontoret for Hadeland. Forutsetninger for beregningene er basert på driftsdata fra renseanlegg, og SFT s veiledere med mer. Forutsetninger er nærmere angitt i kommunedelplanene for avløp. Det understrekes at det er betydelig usikkerhet med slike beregninger. Beregningene er justert for redusert utslipp fra overløp ved Volla renseanlegg etter utvidelse av kapasiteten. Beregningene gjelder utslippet til vassdraget Det er ikke tatt hensyn til den betydning avstanden fra kilden/ utslippet til for eksempel Jarenvatnet har for belastningene. 32

33 Figur 9 Beregnede årlige utslipp av total fosfor og biotilgjengelig fosfor i Viggas nedslagsfelt Eksisterende avløpsanlegg Kommunale anlegg Oversikt over kommunale avløpsanlegg i Lunner og med tilknytninger er gitt i tabellen nedenfor (tabell 9) Tabell 9 Tilknytninger ved kommunale avløpsanlegg i og Lunner Brandbu rensedistrikt: Brandbu renseanlegg er et biologisk- kjemisk renseanlegg. I perioden bygget kommune utslippsledning fra Brandbu renseanlegg til Randsfjorden og gjennomførte ombygging av Brandbu renseanlegg med utvidelse av kapasiteten. Gjennom disse tiltakene ble utslippene fra kommunale avløpsanlegg til Vigga vesentlig redusert. Tiltakene har medført en vesentlig forbedring av forurensningsforholdene i Vigga nedenfor Brandbu renseanlegg, Etter at kapasiteten for renseanlegget ble utvidet har det tilstrekkelig kapasitet i forhold til forekommende avløpsmengder slik at det ikke lenger i flomsituasjoner føres råkloakk til overløp. Utslippsledningen medfører at eventuelt nødoverløp ved strømstans og liknende også føres til 33

34 Randsfjorden. Renseanlegget har ledig kapasitet med hensyn på økning i tilknytningene i forhold til mange områder som det er ønskelig å tilknytte kommunalt avløpsnett. Transportsystemet består av ca 92 km spillvannsledninger og xx pumpestasjoner. Det er periodevis betydelig fremmedvannstilførsel i ledningsnettet, men dette fører ikke lenger til overløp, kfr registreringer i driftkontrollsystemet. Problemene i ledningsnettet er i hovedsak knyttet til ledninger av betongrør og dårlige kummer særlig i Jarenområdet. Det gjenstår ca 15 km spillvannsrør av betongrør, men saneres årlig ca 0,5-1 km, kfr kommunedelplan avløp. Volla rensedistrikt Volla renseanlegg er et biologisk - kjemisk renseanlegg. Volla renseanlegg ble bygget om og kapasiteten betydelig utvidet i Ved ombyggingen ble det i tillegg etablert UV bestråling for desinfeksjon av avløpsvannet. Volla renseanlegg har strenge utslippskrav på grunn av at Vigga er en sårbar resipient. Foreliggende driftserfaringer tyder på at renseanlegget etter kapasitetsutvidelsen tilfredsstiller utslippkravene på alle parametere. Det forekom tidligere utslipp via overløp ved Volla renseanlegg og pumpestasjon nord for Rådhuset i forbindelse med snøsmelting og store nedbørmengder. Status etter kapasitetsutvidelse av renseanlegget er usikker da driftserfaringene foreløpig er begrenset Private avløpsanlegg Omfang av private separate avløpsanlegg i de ulike delområder av vannområde Hadeland er angitt i tabellen nedenfor. Det er samlet ca 3900 separate avløpsanlegg innenfor vannområdet. Tabell 10 Oversikt separate avløpsanlegg i delfeltene 34

35 kommune I kommune er det fra 2003 gjennomført kartlegging av private avløpsanlegg. Det er ca 2085 private avløpsanlegg innenfor vannområde Hadeland og 2743 anlegg totalt i kommune. Ca 2000 separate avløpsanlegg av disse har hittil blitt kontrollert. Av disse har: Ca 650 anlegg tilstand som medfører at de må oppgraderes fullstendig Ytterligere 600 anlegg har opplagte feil eller mangler som må utbedres Gjennomføring av utbedringer av anlegg er avhengig av eiers gjennomføring, klager på vedtak og så videre. Enkeltsaker kan ta opp til 3 år fra anmodning gis. I tillegg kommer søknader om begrunnede utsettelser m.v. Kommunen antar at i 2012/2013 vil de fleste anlegg være oppgradert etter første kontrollrunde. En begrensende faktor på arbeidet er tilgang på entreprenører. Lunner kommune Lunner kommune har fra 2007 iverksatt kartlegging og kontroll av de private avløpsanleggene. Det antas å være ca 1200 private avløpsanlegg i forbindelse med boliger og ca 200 ved fritidsboliger i kommunen. Av dette er ca 940 avløpsanlegg innenfor vannområde Hadeland. Det pågår kartlegging og kontroll av anleggene i kommunen. I 2007 var en fjerdedel av anleggene som ble kontrollert så dårlige at de fikk pålegg om full oppgradering. Kommunen antar derfor at det er anlegg innenfor vannområdet som må oppgraderes. I første omgang gjøres kontrollarbeidet i Viggas nedslagsfelt og i Sløvikavassdraget. For Viggavassdraget, hvor forurensingen er størst, forutsettes oppryddingen gjennomført i perioden For resten av kommunen er det usikkert hvor lang tid det vil ta, men et grovt overslag ut ifra tilgjengelig tallmateriale og erfaring tilsier 7-10 år. En begrensende faktor i dette arbeidet er tilgangen på entreprenører som kan utføre utbedringer av avløpsanleggene. Jevnaker kommune Jevnaker kommune har innefor vannområde Hadeland ca 270 separate avløpsanlegg. Det er foreløpig ikke gjennomført kartlegging av separate avløpsanlegg i Jevnaker. 35

36 4.5.2 Vurdering av tiltak I tørrværsperioder er vannføringen i Vigga og sidebekker lav og dermed er resipientkapasiteten begrenset. Vigga ligger i landbruksområder og belastes med utslipp fra kommunale og private avløpsanlegg. Målsetting om å oppnå god tilstand ifølge EU s rammedirektiv er derfor ambisiøse. Private avløpsanlegg Kartleggingsarbeidet som er utført i og Lunner viser at en stor del av de private avløpsanleggene er uten dokumentert infiltrasjon, det vil si anlegg som antas å ha utslipp fra slamavskiller til terreng eller til bekk. Se figur 10. F. Sandfilteranlegg med utslipp til bekk 1% E. Fullt utslipp til tett tank 0 % D. Infiltrasjonsanlegg 49 % A. Anlegg med direkte utslipp 1,1 % B. Slamavskiller og utslipp direkte til resipient 1,5 % C. Slamavskiller og diffust utlipp 47 % Figur 10 Oversikt fra kartlegging av separate avløpsanlegg i (Fra kommune, Kommunedelplan hovedplan avløp 2005) Aktuelle typer tiltak er: Oppgradering/ utbedring av private/separate avløpsanlegg Utvidelse av ledningsnettet for kommunale avløpsanlegg. Tilknytning av bebyggelse med separate avløpsløsninger til kommunale anlegg I hovedplaner for avløp som ble utarbeidet i 2005 ble det vurdert kostnader ved tilknytning av ulike områder til kommunale avløpsanlegg, kfr. Tabell 13. Ved beregning av kost/ effekt for tilknytning er det lagt til grunn følgende: Kalkulasjonsrente 4 % Avskrivingstid: 40 år Gjennomsnittlig effekt mht redusert fosfor utslipp: 30 % av produsert fosformengde Kostnadsnivå 2008 Beregnet kost effekt for redusert fosforutslipp ved tilknytning av nye områder til kommunale avløpsanlegg er med disse forutsetninger for de fleste områdene kr/kg P og år. 36

37 Prioriterte områder i kommunedelplaner avløp for tilknytning til kommunalt avløpsnett går fram av tabell I NIVA rapporten Systematisk gjennomgang av ulike miljøforbedrende tiltak og forslag til metodikk ved tiltaksanalyse ( NIVA rapport ) er det beregnet kostnader for separate avløpsanlegg, se tabell 12. For separate avløpsanlegg er økonomisk levetid 20 år lagt til grunn. Man får da følgende kosteffekt faktorer ved full oppgradering av infiltrasjonsanlegg og angitte forutsetninger (kostnadene er korrigert til 2008 nivå) Tabell 11 Ved oppgradering av infiltrasjonsanlegg tyder altså beregningene på en kost effektfaktor på ca kr/kg P og år. Det antas at grunnforholdene i de fleste områder er slik at infiltrasjon til grunnen kan benyttes. Kfr foreliggende erfaringer. Tabell 12 Investering og årskostnader for separate avløpsanlegg. Fra Forenklet tiltaksanalyse for Numedalslågen / Underlag for veileder til implementering av EU s vannrammedirektiv (NIVA rapport ) Kommunale avløpsanlegg De kommunale renseanleggene i Viggavassdraget er nettopp oppgradert og kapasiteten utvidet. Ved Brandbu renseanlegg er det bygd utløpsledning til Randsfjorden. Volla renseanlegg har etablert desinfeksjon ved UV bestråling som siste rensetrinn. Renseanleggene er dermed i god forfatning og viser gode renseresultater. Aktuelle tiltak på kommunale VA-anlegg er derfor knyttet til transportsystemet. Aktuelle tiltak i forbindelse med kommunale ledningssystemer i tillegg til å utvide ledningsnettet for tilknytning av nye bebyggelse er: 37

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Sammen for vannet. Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma

Sammen for vannet. Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma Sammen for vannet Høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannregion Glomma 2022-2027 og Hovedutfordringer i de norske delene av vannregion Västerhavet 2022-2027 Skjema for høringsinnspill Du kan bruke

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya

Sammen for vannet. Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 5 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Måsøy og Magerøya Innhold 1. Innledning... 3

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden 28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss

Detaljer

Kostnadseffektivitet. Tiltak (beskrivend e) (høy/middels/lav )

Kostnadseffektivitet. Tiltak (beskrivend e) (høy/middels/lav ) Vannforekomst navn Påvirkning Flomverk og forbygninger Økologisk tilstand Tiltak Effekt av Kostnad tiltak investering (beskrivend e) Kostnadseffektivitet (høy/middels/lav ) Miljømål 2021 Ansvarlig /problemeier

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

Høring om SENTRALE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL TILTAKSPLAN for utvalgte vannområder

Høring om SENTRALE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL TILTAKSPLAN for utvalgte vannområder Vannregion 2 Vest-Viken Buskerud, Vestfold, Telemark, Oppland Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009 2015 Høring om SENTRALE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL TILTAKSPLAN for

Detaljer

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken på Golsfjellet.

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget 15.10.2014 60/14 Formannskapet 16.10.2014 82/14 Kommunestyret 29.10.2014 158/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.:

Detaljer

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse

6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6 Miljømål og tidspunkt for måloppnåelse 6.1 Om miljømålene Planen setter miljømål for alle vannforekomster. Disse er: standard miljømål som skal nås innenfor planperioden 2016-2021 strengere miljømål

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode

TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN (Hadeland) Første planperiode Forord Lunner kommune har i 2008 utarbeidet en statusrapport/tiltaksanalyse for Vannområde Randsfjorden sørøst på vegne av de tre

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdering av aktuelle tiltak på forskjellige sektorer

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya

Sammen for vannet. Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 3 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Laksefjorden og Nordkinnhalvøya Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin

Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar. 40% mitt svin og 60% ditt svin Ikke ditt svin! men fordeling av ansvar 40% mitt svin og 60% ditt svin Tiltaksanalyse - Hva er det og hva er poenget? Finne kilder og kvantifisere dem Vurdere aktuelle tiltak på forskjellige sektorer Sammenlikne

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal

Sammen for vannet. Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 14. januar 2019 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken

Detaljer

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster

Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland?

Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland? Hva er hovedutfordringene for vannmiljøet i Nordland? Lars Sæter Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Nordland 09.05.2019 Mange vannforekomster Type vannforekomst Antall vannforekomster Av disse; antall

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Versjon 1 04.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Haldenvassdraget 1. Oppsummering - hovedutfordringer Det ble utarbeidet

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Tiltaksplan Håelva. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Tiltaksplan Håelva Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Helhetlig tiltaksplan, er det nødvendig? Anbefalt tiltak i regional plan for vannforvaltning for prioriterte nedbørfelt Naturlig å se samlet

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand»

Detaljer

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift

Botngårdselva + Vannforskriften. Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift Botngårdselva + Vannforskriften Bakgrunn, Status, Prosessen og Framdrift 1. Bakgrunn for Botngårdselva prosjektet Vannforskriften = Vannforvaltning Vannforskriften definerer hva god vannmiljø er: målet

Detaljer

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer