9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter

Transkript

1 ÅRSRAPPORT BIR youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter

2 Innhold s. 3: Det er gjenvinning det handler om s. 4: Avfall - akkurat nå s. 6: Styrets beretning s. 10: Regnskap s. 18: Revisjonsberetning s. 20: Dette er BIR s. 22: En mer effektiv drift 1999 s. 23: Lik pris til BIR uansett hvor du bor s. 25: Restavfallsmengden stagnerer, vekst i gjenvinning s. 26: Nye produkter og energi s. 30: Hva skjer med avfallet? s. 31: Forbrenningsanlegget skal gi stadig mer energi s. 32: Minst mulig påvirkning på ytre miljø s. 33: Datterselskap og eierinteresser s.34: Vedlegg: Bakgrunnstall Redaksjonen avsluttet mai 2000 Foto: Bent René Synnevåg / Helge Hansen Idé/Grafisk Design og produksjon: Artic Reklamebyrå AS Opplag:1200 stk. Trykk: Hannevik & Sundøy Grafisk AS Trykket på resirkulert papir.

3 Det er gjenvinning det handler om Åpningen av BiR Avfallsenergi, det nye forbrenningsanlegget i Rådalen, er noe av det viktigste som har skjedd for avfallsbehandlingen i Bergensområdet noensinne. Med det kan vi for for første gang se for oss en situasjon der vi utnytter ressursene i nesten alt avfallet. Enten vi rett og slett bruker om igjen ting som folk ønsker å kaste, gjenvinner avfallet til nye produkter, eller gjenvinner energien i det. Over 30 prosent energigjenvinning til nå BiR Avfallsenergi ble offisielt åpnet 26. november Prøvebrenningen kom imidlertid i gang allerede fra september, og nesten en tredjedel av restavfallet ble brent i Ved årsskiftet ble 36 prosent av energien i avfallet utnyttet. Med byggingen av et nytt fjernvarmenett vil energiutnyttelsen øke. Innen 2005 skal 50 prosent av energien i avfallet utnyttes og innen 2010 skal andelen opp i 80 prosent. Avfallsmengden øker, restavfallsmengden er konstant Den totale avfallsmengden økte med 3 prosent fra 1998 til Veksten kom imidlertid i den delen av avfallet som går til materialgjenvinning, med en gledelig økning på 20 prosent i innlevert spesialavfall. Mengden restavfall, det vil si avfall som deponeres eller brennes, stabiliserte seg på rundt tonn. Totalt ble 38 prosent av avfallet BiR samlet inn gjenvunnet til nye produkter og energi. Mer effektiv drift gir stabilt renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret øker svakt fra 1999 til Imidlertid vil den effektiviseringen som er gjennomført i BiR i 1999 sørge for å holde gebyret stabilt de neste årene, til tross for økt aktivitet. Alle privathusstander ble i 1999 tilbudt rabatter for redusert restavfallsmengde. Samtidig innførte BiR fra årsskiftet 1999/2000 felles renovasjonsgebyr i alle kommunene. 3

4 Avfall - akkurat nå Store deler av 1999 var preget av forventninger knyttet til Regjeringens melding om rikets miljøtilstand". Da meldingen ble lagt frem i slutten av oktober (St.mld. 8, ), merket en seg spesielt fem saker som angikk avfallsbransjen: redusert vekst i avfallsmengden, ny definisjon på forbruksavfall, oppvurdering av forbrenning, økt myndighet til kommunen i byggesaker og høy prioritering av spesialavfall. Regjeringen fastslår en målsetting om at veksten i avfallsmengden skal være mindre enn den økonomiske veksten. Dersom en lykkes i denne målsettingen, bryter en i så fall trenden som har vært, at økning i økonomisk aktivitet og BNP automatisk har gitt økte avfallsmengder. Fra avfallsbransjens side innser man at avfallsreduksjon kan være et prisverdig langsiktig mål. Samtidig baserer vi vårt forbruk mer og mer på varer som skal transporteres. God innpakning, slik at varen kommer frem uskadet, er derfor nødvendig. Målet kan være at man velger innpakningsmateriale som på en enkel måte kan resirkuleres. Bildet bør altså nyanseres slik at økt kildesortering sidestilles med ren reduksjon i mengde. Regjeringen opprettholdt forslaget om å endre definisjonen på forbruksavfall. Gjennom at næringslivet får eiendomsretten til eget avfall, er målet å stimulere til miljøbevissthet og nettopp kildesortering. Renovasjonsbransjen har i denne sammenhengen pekt på tre hovedproblemer: kontrollaspektet, offentlige investeringer i behandlingskapasitet, og krav om særskilt behandling av våtorganisk avfall. Før det innføres privat eiendomsrett til avfallet, bør disse forholdene løses både praktisk og politisk. BiR har satset på forbrenning som behandlingsform for restavfallet. I den nye meldingen sidestilles nå energigjenvinning med materialgjenvinning i gjenvinningsregnskapet. Dette er svært gledelig for oss. Likeledes er vi glad for den økte satsingen på spesialavfall noe som samstemmer helt med den nye Avfallsplanen for BiR. Status på denne meldingen er at den skulle vært behandlet i Stortinget i mars år På grunn av regjeringsskiftet er den i skrivende stund utsatt på ubestemt tid. Vi ønsker selvsagt at debatten tas opp igjen med det første, fordi meldingen inneholder signaler som er viktige for bransjens rammebetingelser. Disse er det viktig å få avklart raskt, fordi ingen bransjer med så mye kapital involvert har godt av at viktige forutsetninger ikke er klare. Når rammebetingelsene først er avklart, skal BiR være klar for de utfordringene som vil komme. 4

5 21 kjøttdeigemballasjer = 10 minutters varm dusj

6 50 tunfiskbokser = 1 forhjul

7 Styrets beretning Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA, BiR er opprettet for å ivareta avfallshåndteringen i Bergensområdet på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Selskapet ivaretar denne oppgaven for åtte kommuner og dekker alle områder fra innsamling, kildesortering til avfallsbehandling og gjenbruk. BiR håndterer også revidering og gjennomføring av den rullerende avfallsplanen for kommunene. Det er et mål for selskapet at samarbeidet mellom kommunene i ett felles selskap skal føre til reduserte kostnader for den enkelte abonnent, og høy kvalitet i forhold til målsettingen om reduserte avfallsmengder og gjenbruk av verdifulle avfallsfraksjoner. I 1999 har styrets fokus vært rettet mot effektivisering av selskapet og ferdigstilling av BiR Avfallsenergi. Samtidig har selskapet innført ny prising av tjenestene slik at abonnentene kan betale reduserte priser som følge av økt kildesortering og levering av lite restavfall. Ny og mer omfattende avtale er også inngått med BKK vedrørende et felleseid fjernvarmeselskap BKK Varme AS. Effektivisering I de senere årene har kostnadsøkningen innen renovasjon ført til økt fokus fra eierne på selskapets kostnader. Representantskapet i BiR fattet i juni 1998 et vedtak om % effektivisering av egen virksomhet. Vedtaket var et resultat av en kostnadsgjennomgang der BiR skulle være like kostnadseffektiv som dokumenterte beste praksis i bransjen. Gjennom første halvår 1999 ble det arbeidet frem et forslag til ny organisasjonsplan og ny bemanningsplan for BiR. Bemanningsplanen medførte en total reduksjon på 25 årsverk i hele bedriften. For inntransporten i Bergen, som håndteres av egne mannskaper, er effektiviseringsgevinsten 23 prosent. I tillegg til bemanningsreduksjonen oppnås denne gevinsten også i form av skiftarbeid og derved lavere finanskostnader på kjøretøyer. Det ble også foretatt bemanningsreduksjon i andre deler av virksomheten først og fremst innen administrative funksjoner. I forhold til drifts- og finansbudsjettet for 1998 er totalkostnadene i BiR redusert med 12,5 prosent - justert for tilleggsinvesteringer og prisstigning etter Styret og representantskapet har i forbindelse med nedbemanningen opprettet en stillingsbank for de overtallige. Stillingsbanken har fått en rammebevilgning på 21,8 mill. kroner over fem år. I langtidsbudsjettet er det ikke regnet med økning av renovasjonsavgiften til BiR. Forbrenningsanlegget BiR Avfallsenergi startet prøvebrenning 9. september Dette representerte slutten på byggefasen og begynnelsen på driftsfasen for det nye anlegget. Styret har med tilfredshet merket seg at prosjektet har vært gjennomført både innenfor de tidsmessige og budsjettmessige rammer som man allerede fastslo i 1996/97. Selv om prosjekt- og byggefasen har vært kort, har anlegget også blitt oppført uten alvorlige ulykker eller andre kritiske forhold som knytter seg til HMS i et såpass komplisert anlegg. Ny prisstruktur reduserte restavfallsmengder Det er en uttalt målsetting innen avfallsbehandling at en skal søke å redusere avfallsmengdene. Gjennom ulike påvirkningstiltak, som for eksempel kampanjer, har BiR informert om verdien av redusert avfall. Som et ytterligere tiltak ble det i september innført premiering av redusert avfall i form av rabatter for økt kildesortering. Gjennom å kompostere og samtidig levere inntil 30 liter avfall/uke (dele 120 l/14.dag med komposterende nabo), kan abonnenten få 35 prosent rabatt på gebyret. Også andre rabattordninger ble lansert med tilsvarende begrunnelse. Tilbudet ble godt mottatt i markedet og ca nye abonnenter valgte en eller annen form for rabattordning. Når det gjelder avfallsmengden, ser vi en stagnasjon på restavfallsmengden i Mengdene avfall levert til gjenbruksstasjonen har riktignok økt, men dette ser vi dels som en effekt av at vi har etablert gjenbruksstasjoner i sju kommuner, og dels at redusert volum i bossspannet fører til økt bruk av de samme stasjonene. BKK Varme AS BiR inngikk i 1998 en rammeavtale med BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) om utnyttelse av energien fra BiR Avfallsenergi. Senere dannet BKK selskapet Vest Varme AS sammen med blant annet Vattenfall for samme formål. Vattenfall trakk seg ut av Vest Varme våren 1999 og selskapet BKK Varme AS ble da dannet. For å kunne gjennomføre et effektivt prosjektsamarbeid med dette selskapet, ønsket BiR å reforhandle avtalen med sikte på et felles selskap med likeverdige incentiver for eierne. På denne bakgrunn ble det fremforhandlet en ny skisse til avtale som representanskapet godkjente i september Skissen baserte seg på et felleseid selskap med 7

8 eierandel 49 prosent til BiR og 51 prosent til BKK. Avtaleverket er siden utarbeidet i detalj. Felles renovasjonsgebyr BiR har til og med 1999 ført separat renovasjonsregnskap for den enkelte BiR kommune. På bakgrunn av intensjonene ved dannelsen av selskapet, fremmet styret en sak for representantskapet om felles renovasjonsgebyr i hele området. Dette ville medføre en mindre justering mellom eierkommunene. På bakgrunn av denne saken ble felles gebyr innført fra og med år BiR s Miljøfond BiR opprettet i 1998 et Miljøfond som skal virke til å skape arbeidsplasser og aktivitet innen gjenvinning av avfallsfraksjoner i regionen. Totalt er det med renter avsatt kroner som kommer fra overskudd i konkurranseutsatt virksomhet. Det kom inn seks søknader til ulike prosjekter og fire av disse fikk tildelt til sammen kroner fra fondet. Endring av definisjon på forbruksavfall St. meld. 8 ( ) Styret i BiR har løpende behandlet høringsuttalelse vedrørende endring av definisjon på forbruksavfall og Regjeringens miljømelding til Stortinget, som ble lagt frem 29. oktober Styret har påpekt de uheldige konsekvensene denne endringen vil medføre først og fremst når det gjelder kontroll, investeringer og behandling av våtorganisk avfall fra storhusholdninger. Samtidig er arbeidet for å øke tilbudet til næringslivet intensivert. Regnskapsmessig resultat Omsetningen i BiR-konsernet var 256,3 MNOK i 1999 mot 219,1 MNOK i Det forretningsmessige resultatet for BiR-konsernet var i sum 5,4 MNOK. De kommunevise resultatene varierer med et overskudd i Bergen på 3,2 MNOK og et resultatmessig underskudd i Askøy med 0,3 MNOK var et år med økende totalavfallsmengde, og hovedårsaken til variasjonene i resultat ligger i graden av økning i de enkelte kommunene. Intern organisasjon Selskapet hadde 204 fast ansatte ved årsskiftet 1999/2000 mot 203 foregående år. Tar en hensyn til nyansettelser i 1999 ved BiR Avfallsenergi, er antallet ansatte redusert med ni personer sammenlignet med Med innleide vikarer og reserver ble det totalt utført 230 årsverk i bedriften. I 1998 har morselskapet skilt ut virksomheten innen containerutleie i selskapet Avfall- og Transportservice AS, og selskapet ble satt i drift i april Om lag ti årsverk er overført dette selskapet. Likeledes er nå fem personer fast ansatt i selskapet Miljøfôr Vest AS, som eies 51 prosent av BiR og 49 prosent av Fatlandgruppen. En ny organisasjonsplan er iverksatt fra og med 1. mai Organisasjonsplanen medfører at det er opprettet en ny divisjon Marked og Kundetjenester. Samtidig er den tidligere Teknisk divisjon nedlagt og funksjonene overført andre enheter. Sikkerhet og arbeidsmiljø BiR er en miljøbedrift i ordets videste betydning. Gjennom de enkelte arbeidsoperasjoner, spesielt innen transport og behandling, er HMS-arbeidet viktig for å sikre arbeidstakerne i hverdagen. I 1999 har en spesielt fokusert på opplæringsprogram for alle nyansatte ved BiR Avfallsenergi samt oppstart av løsemiddelprosjekt ved Spesialavfallsmottaket. Også den omfattende effektiviseringen i bedriften har krevd stor oppmerksomhet, og ulike tiltak har vært gjennomført. Blant annet er det etablert egen støttegruppe som tiltak for de overtallige i bedriften. I tillegg er det gjennomført mindre ombygging av biler og ulike kartleggings- og opplæringstiltak vedrørende arbeidsmiljøet og forurensninger til det ytre miljø. Godtgjørelser Lønn og sosiale kostnader utgjorde 76,2 MNOK i Det er ikke inngått avtaler om pensjoner utover ordinære pensjoner eller godtgjørelser for øvrig som innebærer fremtidige forpliktelser med unntak av AFP-ordningen. BiR s godtgjørelse til representantskapet var kroner og styret mottok kroner Samlet godtgjørelse til administrerende direktør var kroner Revisor har mottatt kroner Disponering av overskudd Den delen av selskapets over- og underskudd som stammer fra innsamling av husholdningsavfall og tjenester knyttet til dette, tilbakeføres eierkommunene. Overskuddet fra øvrig konkurranseutsatt virksomhet, kroner avsettes til fri egenkapital. Bergen, 31. desember 1999/27. april

9 Nils Arild Johnsen Hans Edvard Seim Trygve Birkeland Svein Austrud Atle Marøen Administrerende direktør Hallgeir Utne Hatlevik Styrets leder Albrigt Sangolt Nestleder Gustav Bahus 9

10 1999 R E G N S K A P Omsetningen i BiR var i 1999 ca. 253,8 millioner kroner, noe som er en økning på 17 prosent fra Resultatet viser et samlet overskudd innen monopoldriften på ca. 3,8 mill. kroner, som utgjør ca. 1,6 prosent av omsetningen. Ifølge selskapets vedtekter har ikke BiR som formål å gi fortjeneste til eierne. Selskapet skal i utgangspunktet drive i balanse mellom inntekter fra kommuner og utgifter til leverandører. Til tross for det gode totalresultatet har resultatene vært varierende for de enkelte eierkommunene, noe som i hovedsak skyldes varierende avfallsmengder i forhold til budsjetterte mengder. Den konkurranseutsatte delen av selskapet hadde et overskudd på kr ,- GENERELLE PRINSIPP FOR ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet er utarbeidet etter bedriftsøkonomiske prinsipper. For BiR s vedkommende betyr dette at inntektsføringen skjer på leveringstidspunktet ved salg av varer og på ytelsestidspunktet ved salg av tjenester. Kostnader kostnadsføres når de påløper. Varebeholdning for Flesland spesialavfallsstasjon er verdsatt til 0,4 mill kroner pr Kjøp av beholdere og containere er utgiftsført i sin helhet i Det samme gjelder for prosjektering og bygging av nytt boss-suganlegg på Nedre Nygård. Avskrivninger av biler og utstyr er gjennomført i årsregnskapet og skal over tid tilsvare beregnede låneavdrag, sju års avskrivning er benyttet. Eiendeler knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Aksjer, biler og utstyr som er lånefinansiert klassifiseres som anleggsmidler. Øvrig gjeld er ført opp som langsiktig gjeld. KONSERNREGNSKAPSPRINSIPPET Konsernregnskapet består av BiR s regnskap for den enkelte eierkommune samt regnskap for den forretningsmessige driften, forbrenningsanlegget, spesialavfallsstasjonen og containertjenestene. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var én enhet, men hvor alle transaksjoner og mellomværende mellom eierkommunene og fri konkurranse fremgår som interne tjenester. Totalt ble det registrert slike tjenester for ca. 36,4 mill. kroner i Inntil videre er det bestemt at den enkelte eierkommune skal være ansvarlig for driften det enkelte år, dvs. at eventuelt overskudd tilbakeføres til den enkelte eier mens eventuelt underskudd dekkes inn fra den enkelte eier. REGNSKAPET FOR 1999 FREMLEGGES I HOVEDTREKK SLIK: konsernregnskap 1999 balanseutvikling noter til regnskapet R E S U L T A T U T V I K L I N G I Konsernets resultat etter finanskostnader ble 5,4 mill. kroner i 1999, og fordelingen mellom eierkommuner og fri konkurranse er som vist nedenfor; Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Inntekter Utgifter Driftsresultat Totalt driftsoverskudd utgjør 2,2 % av omsetningen i

11 Sammendrag av regnskap og budsjett for 1999 er vist i tabellen nedenfor: HOVEDPOSTER NOTE NR. REGNSKAP 1998 REGNSKAP 1999 BUDSJETT 1999 AVVIK Inntekter Overføringer fra eierkommuner Diverse inntekter Utleie av eiendommer, utstyr og personell Salg av anleggsmidler, refusjoner, m.m Erstatninger, refusjoner, m.m Interne tjenester Sum inntekter Utgifter Lønn og andre sosiale utgifter refusjon sykelønn Honorar styret og representantskapet Inventar og utstyr Vedlikehold Prosjektkostnader Innsamling restavfall entreprise Deponiavgifter og transport avfall til deponi Gjenvinning (behandling/transport) Andre driftsutgifter Avskrivninger Interne tjenester Sum utgifter Driftsresultat Inntekter Utgifter Driftsresultat før finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Driftsresultat Investeringer K O N S E R N R E G N S K A P Administrasjonsbygg Forbrenningsanlegg Biler og utstyr Sum investeringer Låneopptak Netto investeringsutgift Kommentarer til enkelte regnskapsposter fremgår av noter. 11

12 Balanse 1999 fordelt: 1999 B A L A N S E U T V I K L I N G NOTE NR AKTIVA Omløpsmidler Kasse, bank og postgiro Bank, skattetrekk Debitorer Personalfordringer Biler og utstyr Biler 2/3/ Beholdere 2/3/ Bygg og anlegg 2/3/ Aksjer Kjernekapital BKP Sum eiendeler PASSIVA Kortsiktig gjeld Kreditorer Fylkesskattesjefen Feriepenger Pensjonstrekk Arbeidsgiveravgift Skattetrekk Påløpt renter Påløpt avdrag sertifikatlån Avsatt ubrukte løyvinger Diverse påløpte kostnader Langsiktig gjeld Sertifikatlån Banklån Obligasjonslån Sum gjeld Egenkapital 14 Kapitalkonto, innbetalt Kapitalkonto, fri BiRs miljøfond Disposisjonsfond, fri konkurranse Overskudd BiR kommuner Underskudd BiR kommuner Overskudd fri konkurranse Sum egenkapital Gjeld/Egenkapital

13 NOTE 1 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkur. Fast lønn Kontrakt/ferielønn Tillegg Ekstraarbeid og overtid Pensjon BKB Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader NOTE 2 BILER OG UTSTYR INNKJØPT I 1999 Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Ført i driften EDB utstyr Inventar Gjenbruksstasjoner, utstyr Verksteder Biler Beholdere/containere Forbrenningsanlegget, utstyr Spesialavfall, utstyr Sum ført drift Lånefinansiert Forbrenningsanlegg, anlegg Forbrenningsanlegg, utstyr Biler Lånefinansierte investeringer NOTE 3 LAGERBEHOLDNING BILER OG UTSTYR 1999 Antall stk. oppgitt Beholdere restavfall og papir Bokser spesialavfall Glassigloer Beholdning Tilgang Avgang Beholdning Restavfallscontainere Papircontainere Comprimator Miljøstasjoner Spesialavfall Biler

14 NOTE ANLEGGSMIDLER (LÅNEFINANSIERTE) Tall oppgitt i kroner Gjenbruksstasjoner Biler Containere Beholdere Glassigloer Utstyr Adm.bygg BiR Avfallsenergi Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulert avskrivning Bokført verdi Årets avskrivning Biler og utstyr blir nedskrevet over 7 år og administrasonsbygg over 20 år. I byggeperioden for forbrenningsanlegget ble lånerenten tillagt investeringen, og avskrivning ble først gjennomført da anlegget ble satt i full drift. Forbrenningsanlegget er avskrevet med tre måneder i 1999, og anlegget blir avskrevet over 20 år. NOTE 5 VEDLIKEHOLD Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Vedlikehold eiendommer Vedlikehold inventar og utstyr Sum vedlikehold NOTE 6 RESTAVFALL - INNSAMLING, TRANSPORT (INNLEID) OG DEPONIAVGIFTER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Innsamling private entreprenører Transport av avfall til deponi Avfall levert til deponi Avfall levert til forbrenning Sluttbehandlingsavgift til staten Sum

15 NOTE 7 GJENVINNING - INNSAMLING, TRANSPORT (INNLEID) OG BEHANDLINGSAVGIFTER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Innsamling av papir og glass Gjenvinningskostnader papir/glass etc Transport avfall gjenbruksstasjoner Avfall fra gjenbruk levert til sortering Leie gjenbruksstasjoner Sum BiR leier inn private renovatører/transportører i alle eierkommunene med unntak av Bergen kommune som drives med egne ansatte. Kostnadene som er vist ovenfor vedrører kjøp av eksterne tjenester. NOTE 8 ANDRE DRIFTSUTGIFTER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Bilkostnader Eiendomskostnader Kontorkostnader Annonse og markedsføring Reise, møter og styrets konto Personalkostnader/opplæring Konsulenter Diverse Sum NOTE 9 AVSKRIVNINGER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Eiendom Biler Utstyr Sum

16 NOTE 10 INTERNE TJENESTER Tall oppgitt i kroner 1999 Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Utgifter Fra Ren Bergen Fra spesialavfallsstasjonen Flesland Fra verksteder Fra forbrenning/omlastning Felleskostnader fordelt i BiR Sum interne utgifter tjenester Inntekter Fra Ren Bergen Fra spesialavfallsstasjonen Flesland Fra verksteder Fra forbrenning/omlastning Felleskostnader fordelt i BiR Sum inntekter interne tjenester NOTE 11 FINANSKOSTNADER/TAP PÅ FORDRINGER Tall oppgitt i kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Renter/inkasso Renter lån Tap på fordringer Sum finanskostnader LÅNEOPPTAK Låneopptak biler/utstyr Låneopptak forbrenningsanlegg Bruk av lån NOTE 12 AKSJER Tall oppgitt i kroner REKOM AS MILJØFOR VEST AS ATS AS SUM Anskaffelseskost Tilgang Bokført verdi

17 NOTE 13 FRI KONKURRANSE Følgende tjenesteområder sorterer under den forretningsmessige driften: Tall oppgitt i kroner Sum 1999 BiR Avfallsenergi Flesland spesialavfall Container-tjenester Inntekter Salgsinntekter Utleie av eiendommer Utleie utstyr Utleie personell Erstatninger Interne tjenester Finansinntekter Sum inntekter Utgifter Lønn og sosiale utgifter sykelønnsrefusjon Inventar og utstyr Vedlikehold Prosjekteringskostnader Deponi og transport av avfall Destruksjonskostnader Andre driftskostnader Avskrivning Interne tjenester Finanskostnader Sum kostnader Netto driftsresultat I den konkurranseutsatte delen av virksomheten har det i 1999 vært ansatt 29 personer. Avdelingene disponerer tre biler. Samlet overskudd for fri konkurranse, kr ,- er avsatt til fri egenkapital. NOTE 14 BOKFØRT EGENKAPITAL Tall oppgitt i kroner Innbetalt egenkapital Innbetalt egenkapital, fri Aksjer i Miljøfor Vest AS Aksjer i Rekom AS Aksjer i ATS AS Kjernekapital BKP Fri egenkapital, avsatt miljøfond Fri egenkapital, fra fri konkurranse Overskudd 1999 fri konkurranse Sum bokført egenkapital

18 NOTE 13 AKSJER Tall oppgitt i kroner REKOMA/S MILJØFOR VEST A/S ATS A/S SUM Anskaffelseskost Tilgang Bokført verdi NOTE 14 BOKFØRT EGENKAPITAL Tall oppgitt i kroner Innbetalt egenkapital Innbetalt egenkapital, fri Aksjer i Miljøfor Vest AS Aksjer i Rekom AS Aksjer i ATS AS Kjernekapital BKP Fri egenkapital, avsatt miljøfond Fri egenkapital, fra fri konkurranse Overskudd 1999 fri konkurranse Sum bokført egenkapital

19 1999 R E V I S J O N S B E R E T N I N G Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA 1999 Vi har revidert årsregnskapet for Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA for regnskapsåret Regnskapet viser et netto driftresultat på kroner ,40 som fordeler seg slik på de deltakende kommunene: Bergen kommune overskudd kr ,01 Askøy kommune underskudd kr ,96 Os kommune overskudd kr ,17 Osterøy kommune overskudd kr ,70 Vaksdal kommune overskudd kr ,40 Fusa kommune underskudd kr ,93 Samnanger kommune overskudd kr ,55 Sund kommune overskudd kr ,84 Fri konkurranse overskudd kr ,62 Sum kr ,40 Årsregnskapet består av driftsregnskap og balanseregnskap med noter. Årsregnskapet er avgitt av selskapets direktør og styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kravene i forskrift om revisjon av Vi har utført revisjon i samsvar med forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk. God kommunal revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige estimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets økonomiforvaltning og den interne, administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Etter vår mening er selskapets regnskapsføring av avskrivninger, lån og låneavdrag ikke helt i tråd med de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene. BiR har utgiftsført i sitt driftsregnskap avskrivninger med kroner ,- mens de betalte avdrag er kroner ,-. Etter de kommunale forskriftene skal de betalte avdragene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det gis anledning til å belaste driftsregnskapet med kalkulatoriske avskrivninger, men disse utlignes i driftsregnskapet ved at det foretas en tilsvarende inntektsføring, og dermed blir netto driftsresultat ikke påvirket av de kalkulatoriske avskrivningene. Dette innebærer at regnskapet for 1999 er for mye belastet tilsvarende differansen mellom bokførte avskrivninger og betalte avdrag kroner ,- i henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper. Med unntak for virkningen av det som er anført om selskapets regnskapsmessige behandling av avskrivninger og låneavdrag, er etter vår mening årsregnskapet avlagt i samsvar med gjeldende budsjett- og regnskapsforskrifter, og gir etter vår oppfatning et uttrykk for selskapets økonomiske stilling og for resultatet i regnskapsåret som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Bergen kommunerevisjon, 04. Mai 2000 Rolf Kalvø Revisjonssjef Bodhild Laastad 19

20 En god fotball = en like god fotball

21 1999 Dette er BIR ORGANISASJON Adm.dir Informasjon Kvalitetsledelse Økonomi/controller Personal/org. Marked/kundetjenester Transport Behandling Plan Kundetjenester Gjenbruk Driftsutstyr Drift Bildrift/ Verksted Forbrenning Spesialavfall BiR er et moderne renovasjonsselskap som sørger for miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering i åtte eierkommuner. Selskapet eies av, og betjener kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. I sju av BiRs eierkommuner er innsamlingen av forbruksavfall satt ut på anbud slik at private renovatører utfører arbeidet på vegne av BiR. I Bergen kommune utfører BiR renovasjonen i hovedsak med egne ansatte. BiR tilbyr dessuten tjenester og rådgivning overfor et stadig mer miljøbevisst næringsliv både gjennom egen organisasjon og gjennom datterselskapene Miljøfôr Vest AS og Avfall- og Transportservice AS. Miljøfôr Vest AS driver innsamling av matrester fra storkjøkken, mens Avfall- og Transportservice AS tilbyr helhetlige avfallsløsninger til næringslivet. BiR åpnet i 1999 forbrenningsanlegget BiR Avfallsenergi. Anlegget produserer elektrisk kraft og varmeenergi av tonn restavfall. Alt restavfallet fra husstandene i BiR og noe fra næringslivet behandles nå ved anlegget. BiR tilbyr innbyggerne tjenester innen forbruksavfall på tre nivåer; levering av avfall på ni gjenbruksstasjoner, levering av glass, metallemballasje, plastemballasje og spesialavfall på returpunkt som er plassert i nærmiljøet henting av papir og restavfall hjemme hos husstandene. 21

22 4500 syltetøyglass = nok til å isolere et husbankhus

23 En mer effektiv drift I 1999 ble hele BiR omorganisert og effektivisert for å takle nye krav til kostnadseffektivitet og økt konkurranse. Ved siden av å spare penger, skal BiR også bli mer kunderettet. Representantskapet i BiR vedtok i september å effektivisere driften av selskapet med 12,5 prosent i år 2000 i forhold til 1998-budsjettet. Vedtaket kom som en oppfølging av et generelt effektiviseringsvedtak fra er brukt til planlegging og iverksetting for å nå målet. Målt i forhold til 1998-budsjettet er det foretatt innsparinger på 21 millioner kroner i budsjettet for Ny kunderettet organisasjon Allerede i mai ble administrasjonen omorganisert og en ny divisjon med ansvaret for all kundeoppfølging ble etablert. Marked- og kundedivisjonen har ansvaret for tilbudet til alle kunder. Avdelingen tilbyr husholdningskundene restavfallshenting, papirhenting, returpunkt og gjenbruksstasjoner. I konkurranse med andre tilbydere tilbyr BiR næringslivet spesialtilpassede totalløsninger for avfallshåndtering. Transportdivisjonen ble etter omleggingen en intern transportentreprenør med divisjon Marked og kundetjenester som oppdragsgiver. Arbeidsmetoden krever at Transportdivisjonen er konkurransedyktig i forhold til utenforstående entreprenører. Kveldsinnsamling i gang En videre omorganisering og effektivisering ble planlagt i løpet av høsten. Effektiviseringen førte blant annet til at alle biler fra årsskiftet skal betjenes med to mann. For også å utnytte utstyret bedre, skal BiR i løpet av 2000 innføre kveldsinnsamling av restavfallet fra 1/3 av husholdningskundene. Overtallige får hjelp av stillingsbank Høstens effektivisering resulterte i at 25 ansatte fra flere divisjoner ble erklært overtallige fra nyttår. Det ble etablert en stillingsbank som skal hjelpe de overtallige over i annet lønnet arbeid eller over på ulike pensjonsordninger. Det er satt av 21 millioner kroner over fem år som skal benyttes til å gi de overtallige tilbud om etterutdanning, jobbutvikling, etablererstøtte til egen virksomhet, egen bedriftspensjon eller lignende. De overtallige ble overført til stillingsbanken like etter årsskiftet. 23

24 Lik pris til BiR uansett hvor du bor I 1999 ble det vedtatt at prisen abonnentene betaler til BiR skal være den samme for alle kommunene. Imidlertid varierer det kommunale påslaget, slik at det totale renovasjonsgebyret likevel er ulikt. Renovasjonsgebyret 2000 Priser eks. mva Kommunen BIR Kommunestyrene i BiR-kommunene fastsetter gebyret for den enkelte kommune i tråd med forurensningsloven. Gebyret skal dekke både kommunens administrasjon og BiRs kostnader til innsamling, transport, behandling, administrasjon og andre aktiviteter knyttet til håndtering av forbruksavfall. Utjevning av kostnader Representantskapet vedtok i 1999 at BiRs kostnader skal fordeles likt i hele regionen. Fra år 2000 vil alle abonnenter betale samme pris til BiR for samme tjenestetilbud, uansett hvilken kommune abonnenten bor i. Kostnadsutjevningen ble innført fra årsskiftet for å la stordriftsfordelene selskapet har komme alle kommunene og abonnentene til gode. Ved utjevning av renovasjonsgebyret håper BiR å oppnå enklere administrasjon og større fleksibilitet i renovasjonsordningene. Kommunene legger til et beløp som skal dekke kommunens kostnader knyttet til renovasjon. Dette kommunale påslaget varierer slik at renovasjonsgebyret blir ulikt fra kommune til kommune. Nye rabattordninger BiR tilbød i mai alle privathusstander valget mellom seks ulike tjenestetilbud til rabattert pris. Ved å kompostere, dele bosspann med naboen, eller få bosspannet tømt annenhver uke, kan abonnentene nå oppnå ulike rabatter i renovasjonsgebyret. Målet med tilbudet er større kundetilfredshet og avfallsreduksjon. Da ordningen trådte i kraft 1. september hadde 7000 abonnenter, eller vel ti prosent av dem som fikk tilbudet, valgt en løsning som ga rabatt. En del av tilbudene eksisterte fra før og ved årsskiftet hadde totalt abonnenter redusert restavfallstjeneste. Tilbudet om bosstømming hver 14. dag fikk best tilslutning i kampanjen. Kompostering er likevel det mest benyttede tjenestetilbudet, da dette er tilbud BiR har hatt i flere år. BiR vil i framtiden utvikle lignende tilbud til abonnenter som bruker fellesbeholdere. Askøy Fordeling av rabatterte abonnementstyper Antall abonnenter Bergen 5578 Fusa 6528 Os Osterøy Samnanger * Subsidiert av fondsmidler avsatt fra tidligere overskudd. Kommunens del av gebyret dekker kommunens administrasjonskostnader, og i noen tilfeller etterdrift av deponi Standard volum, bosstømming hver 14. dag, 15% rabatt Deling av beholder, bosstømming hver uke, 20% rabatt Deling av beholder, bosstømming hver 14.dag, 25% rabatt Kompostering, bosstømming hver uke, 10% rabatt Kompostering, bosstømming hver 14. dag, 25% rabatt Kompostering og deling av beholder, bosstømming hver 14. dag, 35% rabatt 663 Tilbudene gis kun til husstander med egen bossbeholder - ca Kunder som benytter fellesløsninger vil få egne tilbud. *Sund Prognose for BiRs andel av renovasjonsgebyret Vaksdal Prisene vil bli justert for normal prisstigning. Gebyret for 1999 fordeles på følgende måte Sluttbehandlingsavgift til staten Innføringen av sluttbehandlingsavgift for avfall som går til deponering og forbrenning førte til store økninger i renovasjonsgebyret fra 1998 til Avgiftens mål er å oppfordre til avfallsreduksjon og gjenvinning. Det gis fratrekk i avgiften for energiutnyttelse når forbrenning er sluttbehandlingsløsning. BiR vil derfor få en lavere sluttbehandlingsavgift i år 2000, da vi vil få energigjenvinning gjennom hele året. 24 9,61 % 21,37 % 9,06 % 3,62 % 29,67 % 26,67 % * Kapitalkostnader administrasjonsbygget og sosial- og attføringsstillinger. Gjenvinning Administrasjon Off.avgifter Deponi Innsamling Diverse*

25 53 plastflasker = 1 fleecegenser (pluss nok energi til å vaske den)

26 Restavfallsmengden stagnerer, vekst i gjenvinning Restavfallsmengden stagnerte i 1999, mens mengden avfall til gjenvinning økte med rundt 4000 tonn. Det gav en vekst i total avfallsmengde på tre prosent. Til sammen leverte husstandene i BiR tonn avfall i Av dette ble 32 prosent gjenvunnet. Avfallsmengder fra husholdningene i BiR Tonn Gjenvunnet Restavfall Avfallsreduksjon har lenge vært et uttalt mål både fra de offentlige myndigheter og i kommunenes avfallsplaner. Etter år med relativt stor økning både i total avfallsmengde og i restavfallsmengden, er stagnasjonen i restavfallsmengdene i 1999 derfor et steg i riktig retning. Et mål for fremtiden er å sikre en samfunnsøkonomisk fordeling mellom avfall som går til materialgjenvinning og energigjenvinning. 38 prosent gjenvinning totalt Restavfallet ble i åtte måneder sendt til deponering i Sunnhordland Interkommunale Miljøverk sitt deponi på Fitjar. I de fire siste månedene gikk restavfallet til forbrenning i BiR Avfallsenergi i Rådalen. Rundt 30 prosent av restavfallet som ble brent ble gjenvunnet til elektrisk kraft og varme. Fordelt på total avfallsmengde gir dette en gjennomsnitts energigjenvinning på seks prosent gjennom hele året. Av den totale avfallsmengden ble dermed til sammen 38 prosent gjenvunnet til nye produkter og energi. Over 400 kilo totalt fra hver innbygger I gjennomsnitt leverte hver innbygger i BiR-området 290 kg restavfall og 138 kg avfall til gjenvinning - til sammen godt over 400 kg. I gjennomsnitt leverer innbyggerne i Bergen og Os større mengder avfall pr innbygger enn i flere av de andre kommunene. Dette kan skyldes at avfallet fra mindre bedrifter blir samlet inn sammen med avfallet fra husholdningene og at det i Bergen og Os er større tetthet av bedrifter enn i de andre kommunene. Næringslivet flinkere Næringslivet er i de siste årene blitt flinke til å sortere og redusere avfallsmengdene, noe prispolitikken og kravene til sortering har medvirket til. På grunn av innsamlingssystemene leveres en del næringsavfall som forbruksavfall og mengdeforholdet mellom de to avfallstypene blir derfor ikke helt korrekt. BiR har ikke fullstendig oversikt over avfallsmengdene fra næringslivet. Kilo pr. innbygger Avfallsmengder ,7 Askøy 1997 Vekst i restavfallsmengdene % ,8 142,5 301,5 Bergen 96,5 233,5 Fusa % Os Osterøy 89,4 194,6 Samnanger % Prosentvis endring i total avfallsmengde for den enkelte kommune 1,6% 2,2% Askøy Bergen 8,9% Fusa 18,2% Os 5% Osterøy -2,0% Samnanger 14,0% Sund 85,4 238 Sund 5,6% Vaksdal 109,5 214,2 Vaksdal Mengden næringsavfall som er registrert som husholdningsavfall varierer fra kommune til kommune. Gjenvunnet Restavfall 26

27 Nye produkter og energi BiR fortsetter satsingen på gjenvinning av avfall, med en nystartet innsamling av plastemballasje. I 1999 ble for første gang også restavfallet i BiR en ressurs, gjennom åpningen av BiR Avfallsenergi. Energien fra forbrenningen skal utnyttes til elektrisk kraft og fjernvarme. Målet med gjenvinningen er å utnytte ressursene som finnes i avfallet, hindre at det skader naturen og spare nytt råstoff og energi i produksjonen av nye produkt. BiR vil gjøre fortløpende samfunnsøkonomiske vurderinger om de ulike avfallstypene skal materialgjenvinnes til nye produkter eller energigjenvinnes i forbrenningsanlegget. 32 prosent av avfallet gikk i 1999 til materialgjenvinning. Mengdene som ble levert til gjenvinning økte med ni prosent fra tonn i 1998 til tonn i Papir utgjør den største mengden, med over av de rundt tonnene som går til gjenvinning. Vaksdal og Osterøy best Vaksdal kommune oppnådde 35 prosent gjenvinning og har sammen med Osterøy den høyeste gjenvinningen av BiR kommunene. Flere av de andre kommunene nærmer seg. Os oppnådde i fjor 34 prosent, Samnanger 33 og Bergen og Askøy 32 prosent gjenvinning. Fusa og Sund har lavest gjenvinningsgrad med henholdsvis 30 og 28 prosent materialgjenvinning av avfallet. Gjenvinningsgraden forventes imidlertid å øke etter hvert som effekten av den nyetablerte gjenbruksstasjoner kommer inn. Tonn Gjenvinningsmengder Ny avfallsplan De åtte by- og kommunestyrene i BiR vedtok våren 1999 "Avfallsplan for BiR" for perioden 1999 til og med

28 Avfallsplanen setter opp målene for avfallshåndteringen i perioden og skisserer hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå disse målene. Sentrale mål i planperioden er: 35 prosent materialgjenvinning 50 prosent energigjenvinning innen 2005 Doble mengden innsamlet spesialavfall i forhold til 1997 Revidere og bygge ut kildesorteringssystemene Utvikle et system med ulike tjenestetilbud til ulik pris. Kroner pr. kilo Kostnader ved håndtering av spesialavfall 7,95 6,50 7,48 1,7 2,09 1,65 1,6 1,75 2,3 4,6 3,15 3,09 stasj.beh henting destruksj BiR startet flere av tiltakene allerede i Avfall til gjenvinning kilo pr. innbygger Papir 60,1 kg Spesialavfall 1,7 kg Glass/metallemballasje 5,6 kg Annet 70,4 kg Økt levering av spesialavfall Mengden spesialavfall fra husholdningene i BiR økte med 20 prosent i forhold til Dette er svært gledelig, siden mest mulig spesialavfall må ut av restavfallet før brenning. Avfallsplanen setter mål om en dobling i mengden innsamlet spesialavfall i forhold til 1997, og årets økning er et steg i riktig retning. I 1999 er det inngått avtaler med de fleste bensinstasjoner hvor det er utplassert miljøstasjoner for spesialavfall. I tillegg ble det plassert ut to nye miljøstasjoner slik at BiR nå totalt har 25 mottakssteder for denne typen avfall. BiR bruker informasjon som et virkemiddel for å få publikum til å levere spesialavfallet. I 1999 har spesialavfall vært omhandlet i flere utgaver av Bossanova. Plastgjenvinningen i gang 1. november 1999 gikk startskuddet for innsamling av plastemballasje i BiR. Innsamlingen kom i gang tidligere enn avfallsplanen legger opp til og ordningen ble derfor satt i gang med relativt få leveringssteder. Antallet returpunkt med plastmottak vil øke etter hvert, slik at publikum i framtiden kan levere plasten på samme sted som glasset og metallemballasjen. Plastretur har på landsplan et mål om å oppnå 80 prosent gjenvinning av plastemballasjen innen utgangen av Dette tilsvarer 1600 tonn årlig i BiR, eller ca 7,5 kilo per innbygger. BiR leverer plastemballasjen til sorteringsanlegg hvor hard og myk plast blir skilt fra hverandre. Plasten sendes så videre til produksjon av ny plastemballasje og andre produkter som plastposer, plastpaller, ryggsekker eller til energiutnyttelse. Gjenvunnet forbruksavfall fordelt på ulike typer avfall Tonn 1 Papir Papp Drikkekartong Glass og metallemballasje Spesialavfall Matavfall Hjemmekompostering Tekstiler, Fretex Gjenbruksstasjonene Total Mengde spesialavfall pr. innbygger u/bilbatterier Kilo pr. innbygger 0,83 0,94 1, Ny forskrift for elektronisk og elektrisk avfall EE-avfall, det vil si kasserte elektroniske og elektriske produkt, kan nå leveres gratis til forhandlere som selger slike varer. Den nye forskriften om EE-avfall trådte i kraft 1. juli 1999 og gir elektronikkbransjen ansvar for innsamling og gjenvinning av elektronisk og elektrisk avfall. Returordningen i butikkene og gjenvinningen av EE-avfallet dekkes av miljøgebyret som betales ved 28

29 nykjøp av slike produkter. EE-avfallet kan fremdeles leveres til BiRs gjenbruksstasjoner, men kundene oppfordres til å benytte det gjenvinningstilbudet de alt betaler for gjennom miljøgebyret. Mengden EE-avfall og hvitevarer som leveres BiR gikk ned med henholdsvis 44 og 37 prosent i 1999 i forhold til Informasjon BiR startet i 1999 kundebladet Bossanova. Bladet kommer ut tre ganger i året og gir nyttig informasjon om avfallshåndteringen i regionen. En spørreundersøkelse like etter at det første nummeret kom ut, viste at 32 prosent hadde lagt merke til bladet. Av disse ønsket over 80 prosent å motta flere blad. En lignende undersøkelse ble foretatt tidlig i år prosent husket da å ha mottatt Bossanova. Andre sentrale informasjonsoppgaver har vært de nye tjenestetilbudene, oppstart av plastinnsamlingen, åpning av BiR Avfallsenergi, utsending av kalender for tømming av papir og boss, samt mediekontakt. Gjenbruksstasjoner gir godt resultat 1999 ble det første hele driftsåret for gjenbruksstasjonene i Osterøy, Fusa, Os og Sund. Etableringen av stasjonene har gitt gode resultater i alle de fire kommunene, for eksempel økte gjenvinningsgraden i Os fra 21 prosent i 1998 til 30 prosent i Da Corus (Blikkvalseverket) trakk seg fra driftssamarbeidet ved gjenbruksstasjonen på Laksevåg, ble stasjonen lagt ned. Istedet ble tilbudet på de tre resterende stasjonene i kommunen forbedret. Åpningstidene ble tilpasset publikums behov slik at stasjonene nå er åpne fra på hverdager. To av stasjonene har også lørdagsåpent med åpningstider fra En spørreundersøkelse tidlig i år 2000 viste at storparten av kundene er fornøyd med åpningstidene. Kostnader avfallshåndtering, pr tonn Kroner pr. tonn 1038 Gjenbruksstasjoner 1147 Glass, metall, papir/kompost Sum 2135 ORDLISTE: Gjenbruk det noen ønsker å kaste kan brukes om igjen av andre eller produktet kan få en ny funksjon uten større endringer Restavfall Deponi/forbrenning Innsamling Kostnader avfallshåndtering, pr abonnent Kroner pr. abonnent Gjenbruksstasjoner Glass, metall, papir/kompost Sum Restavfall Sluttbehandlingsavgift til staten 457 Deponi/forbrenning 508 Innsamling Administrasjon Attføring og overtallige 50 Kapital administrasjonsbygg Sluttbehandlingsavgift til staten Avfall levert på gjenbruksstasjonene Tonn 1 Kuldemøbler Hvitevarer EE-avfall Papp Grøntavfall Trevirke Skrapjern Bildekk Jord/stein Eternitt 20 Total Materialgjenvinning avfallet brukes som råstoff i produksjon av nye varer. For eksempel lages det nytt skrivepapir og toalettpapir av brukt papir og nye glass, flasker og Glavamatter av resirkulert glass. Energigjenvinning store deler av avfallet har energi som kan utnyttes. BKK Varme utnytter energien i restavfallet gjennom produksjon av elektrisk kraft og fjernvarme. 29