2007/11 - Pasientrapportering av bivirkninger - Utredning til HOD om slik ordning i Norge

Transkript

1 Medlemmer og varamedlemmer i Bivirkningsnemnda Deres ref. Dato Vår ref. Arkivkode Seksjon/Saksbehandler / Seksjon for legemiddelovervåking (2)/ Ingebjørg REFERAT FRA MØTE I BIVIRKNINGSNEMNDA 11. SEPTEMBER 2007 Tilstede: Fra Bivirkninsgnemnda: Olav Spigset (leder), Jon Henrik Laake (nestleder), Kari Furu, Arvid Bjørneklett, Berit Grøholt og Ansgar Berg. Fra de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) (observatører): Kristen Myhr og Hanne Stenberg-Nilsen. Fra Statens legemiddelverk: Ingebjørg (referent) og Steinar Madsen 2007/10 - Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden ble godkjent. Det var meldt to saker til eventuelt - Bruke av kodeinholdige legemidler hos mødre som nylig har født. - Nasale sympatikomimetika og kontraindikasjon hos barn < 12 år. For øvrig ble det foreslått at saksdokumenter som sendes ut med eller i etterkant av møteinnkallelsen, merkes med saksnummer. 2007/11 - Pasientrapportering av bivirkninger - Utredning til HOD om slik ordning i Norge Bakgrunnen for saken var at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev for 2007 har bedt Legemiddelverket lage en utredning om en ordning for pasientrapportering av legemiddelbivirkninger. Legemiddelverket ønsket Nemndas synspunkter på dette og innspill til Legemiddelverkets forslag til utredning. Nemnda diskuterte fordeler og ulemper ved pasientrapportering. Ulempen vil først og fremst være at pasienter gjennomgående mangler kunnskap til å skille mellom symptomer som er del av selve sykdommen, symptomer som oppstår tilfeldig og symptomer som kan være relatert til legemidlene som brukes for å behandle sykdommen. Dette kan føre til falske signaler om bivirkninger. Nemnda anbefalte Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi vår referanse Statens legemiddelverk Tlf.: Kto Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo Fax: post@legemiddelverket.no Org.nr

2 side 2/6 derfor at pasientrapporter samles i en database atskilt fra rapporter fra helsepersonell. Fordelen med pasientrapportering vil være at man får et bedre bilde av bivirkninger som er plagsomme for pasienten, og som ofte ikke rapporteres av helsepersonell. Bivirkningsnemnda anbefalte at det blir lagt til rette for pasientrapportering i Norge. Nemnda la vekt på å anbefale en modell som er så automatisert som mulig både med hensyn til mottak av rapporter, prosessering av data i databasen og tilbakemelding til rapportør. Ressurser til daglig drift av ordningen må stå i forhold til nytteverdien av data som samles inn. Det ble også lagt vekt på betydningen av å avsette nok midler til utvikling av nødvendige tekniske verktøy før man starer opp. 2007/12 - Rapport om bivirkningsmeldinger knyttet til generisk bytte - konsekvenser for gjeldende rapporteringsrutiner for slike meldinger Bakgrunn for saken var at Legemiddelverket i samarbeid med RELIS hadde gjort en studie av mottatte rapporter om bivirkninger relatert til generisk (likeverdig) bytte av legemidler. Hensikten med studien var å se om spontanrapporteringssystemet gir signaler om bekymringsfulle bivirkninger relatert til at pasienter blir utsatt for likeverdig bytte på apoteket, og om gjeldende rapporteringsordning, gir meldinger av tilfredsstillende kvalitet. Basert på 433 meldinger, hovedsakelig via farmasøytrapportering, konkluderer rapporten med at det ikke er signaler om bekymringsfulle bivirkningsreaksjoner som konsekvens av ordningen med likeverdig bytte på apoteket. Studien viser også at 45 % av meldinger om denne type bivirkninger har gjennomgående dårlig kvalitet, spesielt med hensyn til identifisering av de spesifikke legemidlene det er byttet fra og til. Bivirkningsdiagnosene som meldes, er ofte uspesifikke og gjelder i hovedsak symptomer som er vanlig i befolkningen generelt. Dette gir usikkerhet med hensyn til om det er relle bivirkninger ved det medikamentet det er byttet til eller om dette er relatert til en oppfatning av at generiske produkt ikke er like gode som originalproduktet. Legemiddelverket ønsket Bivirkningsnemndas syn på hvorvidt rapporterings-rutinene for denne type bivirkninger bør endres. Nemnda var tilfreds med at rapporten ikke avdekker alvorlige bivirkningsproblemer knyttet til ordningen med likeverdig bytte. Nemnda mente videre at rapporten tyder på at rapporteringssystemet, på grunn av gjennomgående lav dokumentasjonsgrad i disse meldingene, er lite egnet til å fange opp eventuelle bivirkningsproblemer. Nemnda sluttet seg til Legemiddelverkets forslag til videre tiltak: - Bivirkninger i tilknytning til likeverdig bytte tas bort fra Overvåkingslista - Det gis konkrete anbefalinger til helsepersonell om minimumsinformasjon i slike rapporter - Revisjon av fokus for farmasøytrapportering.

3 side 3/6 2007/13 Forskning med data fra Reseptregisteret erfaringer etter 3 år Det ble gitt en interessant orientering om bakgrunnen for Reseptregisteret, om formål, oppbygning og hvilke data som ligger i registeret, samt gode illustrasjoner av hvilke muligheter som finnes for farmakoepidemiologiske analyser av dataene fra registeret. Reseptregisteret kan bidra med bakgrunnsdata som er nødvendig for å fatte gode beslutninger om regulatoriske tiltak etter at nye bivirkningsproblemer er gjort kjent. Ikke minst gir registeret data som er nødvendige for å overvåke om de regulatoriske tiltak som er satt i gang, har hatt tilsiktet effekt med hensyn på å redusere risiko for bivirkninger. 2007/14 - Karisoprodol oppfølging av sak fra forrige møte mht. forvaltningsmessige aktiviteter, endringer i forskrivningsmønster i etterkant av informasjon i mai 2007 illustrert med data fra Reseptregisteret, og reaksjoner fra pasienthold I tråd med anbefalingene fra Bivirkningsnemndas møte i februar 2007 konkluderte Legemiddelverket med at det ikke lenger er et positivt nytte/risiko-forhold for karisoprodol ved det forskrivningsmønster og forbruksmønster som med nye studier er dokumentert i Norge. Tre sikkerhetsproblemer er av bekymring: Risiko for intoksikasjoner, stor tilvenningsfare og risiko for nedsatt evne til å kjøre bil. Produsentens forslag til å redusere risikoen for at disse problemene skal oppstå ble vurdert ikke å være tilfredsstillende. Dette ble meddelt produsenten, som responderte med å ville trekke Somadril, det eneste produktet med karisioprodol, fra markedet. Tilbaketrekking ble anbefalt å gå over en tidsperiode som gav pasienter og leger rimelig tid til omstilling til andre terapiregimer. Endelig tilbaketrekking ble bestemt til 1. mai I mellomtiden endres reseptstatus for preparatet fra reseptgruppe B til A fra 1. august Både produsenten og Legemiddelverket har informert helsepersonell og pasienter om de nye sikkerhetsdataene og tilbaketrekkingen. Legemiddelverket har fått en rekke henvendelser fra pasienter som stiller seg uforstående til vedtaket og som mener det ikke finnes alternative terapiregimer for dem. Fra forskrivere har Legemiddelverket utelukkende fått positive tilbakemeldinger på et lenge etterlengtet vedtak. Fra reseptregisteret ble det lagt fram data som viste at forskrivningen har gått betydelig ned etter at informasjon om vedtaket ble gjort kjent i mai Vedtak om tilbaketrekking i Norge har også ført til at EUkommisjonen og den europeiske legemiddelmyndigheten EMEA har bestemt at nytte/risiko-forholdet for karisoprodol også skal revurderes på europeisk nivå i henhold til Art 107 i Direktiv 2001/83/EU. Dette vil skje i løpet av høsten /15 - Punkter i Fraunhofer-rapporten som det ikke ble tid til å diskutere på møtet i februar:

4 side 4/6 a) Hvordan oppmuntre til studier om legemiddelsikkerhet? Fraunhofer-rapporten påpeker at sikkerhetsstudier som har støttet opp om signalene fra rapporteringssystemene, har vært viktige for beslutningsprosessene i forbindelse med de store bivirkningskrisene i den seinere tid. I rapporten påpekes det at det gjøres svært få uavhengige, prospektive sikkerhetsstudier, og at finansieringen av slike studier ofte er begrensningen. Bivirkningsnemnda påpekte at i Norge kan visse typer sikkerhetsstudier gjøres ved for eksempel kopling mellom Reseptregisteret og det varslede Pasientregisteret. Eksempel på problemstillinger ville være å kople legemiddelbruk og innleggelsesdiagnoser. Bivirkningsnemnda påpekte imidlertid at Reseptregisteret mangler data for legemiddelbruk i sykehus. Den positive erfaringen man har med Reseptregisteret så langt, viser at det vil være viktig å få tilsvarende tilgang på data for legemiddelbruk i sykehus. b) Virker myndighetenes anbefalinger? Fraunhofer-rapporten påpeker også at det er manglende oppfølging og evaluering av regulatoriske tiltak som er satt i verk. Nemnda påpekte spesielt at effekten av tiltak, som for eksempel utsendelse av kjære helsepersonell -brev antakelig er liten i Norge fordi disse brevene ikke kommer fram i den grad man tror eller fordi de ikke leses. Et tiltak vil være å merke konvoluttene med denne typen informasjon spesielt, slik at mottakerne forstår at det dreier seg om viktig informasjon og ikke om legemiddelreklame. Legemiddelverket opplyste om at man planlegger å lage en oversikt over alle kjære helsepersonell -brev på Legemiddelverkets nettside. Nemnda uttrykte tilfredshet med dette. For øvrig anbefalte Nemnda at Legemiddelverket videreutvikler samarbeidet med Reseptregisteret i den hensikt å evaluere effekten av regulatoriske tiltak som settes i gang for å redusere risiko for bivirkninger. 2007/16 - Informasjon om bivirkninger - nye veier å gå (Vedlegg: Drug Safety Update fra MHRA) Til diskusjon Nemnda påpekte at en viktig informasjonskanal om bl.a. bivirkningsproblemer var meldebladet Nytt om legemidler, og beklaget sterkt at Legemiddelverket har stanset utgivelsen av denne nyhetsbulletinen. Nemnda diskuterte alternative informasjonsveier og eksemplifiserte dette ved å vise til den engelske legemiddelmyndigheten (MHRA), som lager et månedlig nyhetsbrev Drug Safety Update Latest advice for medicines users. Dette er på elektronisk format og gir en grei oversikt med tiltalende layout, er lett å lese og lett å skrive ut for den som ønsker det. Nemnda anbefalte Legemiddelverket å sammenstille det som publiseres fortløpende under Preparater i fokus, i en tilsvarende publikasjon. Videre anbefalte Nemnda at Legemiddelverket i større grad må markedsføre at leger kan abonnere på nyheter på nettsiden.

5 side 5/6 2007/17 - Legemiddelfirmaers markedsføring av ikke-godkjent bruk av legemidler Nemndas rolle. Utgangspunktet for denne saken er eksempler på at det i Norge foregår markedsføring for bruk av enkelte legemidler utenom godkjent indikasjonsområde (off-label bruk). Publikasjonen O Connell KA et al. JAMA 2006; 295:293-8 gir et konkret eksempel på at bruk utenom godkjent indikasjonsområde kan føre til økt risiko for bivirkninger. Dette kan være fordi off-label bruk av legemidler ofte er assosiert med en annen bivirkningsprofil enn den som er fremkommet ved utprøving av legemiddelet på den indikasjonen som senere er blitt den godkjente. Legemiddelverket opplyste om at det er opprettet en stilling for markedsovervåking og at en person nettopp er tilsatt i stillingen. Bivirkningsnemnda gav uttrykk for at dette er et viktig arbeidsområde og signaliserte at det er behov for at denne personen også reiser rundt på møter der helsepersonell og industri møtes. Det ble anbefalt at det skrives en artikkel der man drøfter det ansvar som leger påtar seg ved å forskrive legemidler utenom godkjent indikasjonsområde. Representanter i Bivirkningsnemnda vil påta seg hovedansvar for en slik artikkel. Markedsføring av legemidler på ikke-godkjent indikasjon er ulovlig markedsføring i henhold til Forskrift om reklame for legemidler. Nemnda anbefalte også at Legemiddelverket oppretter en e-postkasse for tips om slik ulovlig markedsføring. 2007/18 - Folkehelseinstituttet og håndtering av vaksinebivirkninger status Legemiddelverket og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har samarbeidet om en ny ordning for rapportering av vaksinebivirkninger. Ordningen innebærer at alle vaksinebivirkninger skal rapporteres til FHI, som besørger at meldingene blir lagt inn i den nasjonale bivirkningsdatabasen sammen med øvrige rapporter om legemiddelbivirkninger. Ordningen skulle etter planen være satt i gang den 1. oktober FHI har meddelt at de er blitt forsinket, slik at ordningen neppe vil være i full drift før fra 1. januar Hittil har bivirkninger etter vaksinasjon vært rapporteringspliktig både etter Legemiddelloven (meldeplikt til Legemiddelverket) og etter SYSVAK-registerforskriften (meldeplikt til FHI). Dette har ført til uklarhet hos helsepersonell om rapporteringen og dermed fare for at meldinger ikke kommer fram til riktig sted innen fastsatte tidsfrister. Det har derfor vært behov for å samkjøre dette. Legemiddelverket og FHI vil i nær fremtid komme med en felles informasjonskampanje om den nye meldeordningen. Bivirkningsnemnda uttrykte bekymring for at det er etablert en annen meldeordning for bivirkninger av vaksiner enn for legemidler for øvrig og ba om en evaluering av hvordan dette fungerer etter ett år. 2007/19 - Dato for neste møte og aktuelle saker Neste møte ble avtalt til 29. januar 2008 kl

6 side 6/6 2007/20 - Bruk av kodeinholdige legemidler hos mødre som nylig har født Bakgrunn for saken var FDAs advarsel om bruk av kodeinholdige legemidler til ammende kvinner. Publiserte data viser at barn kan få i seg betydelige mengde morfin via morsmelk dersom mor bruker kodeinholdige legemidler og mor omsetter kodein ultraraskt til morfin. Rundt 2-3 % av ammende kvinner kan ha denne egenskapen i Norge. Risiko for barnet er respirasjonsdepresjon. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister, som ble lagt fram på møtet, viser at i 2006 var det ca 5000 kvinner som hadde brukt kodein de første 3-6 mnd etter fødsel i Norge. Legemiddelverket informerte om problemet på nettsiden sin ( aspx). Reseptregisteret ønsker å informere om denne problemstillingen i et egnet medium, for eksempel i Dagens Medisin. Nemnda gav positiv tilbakemelding på det og til å henvise til Legemiddelverkets anbefalinger fra Nasale sympatikomimetika og kontraindikasjon hos barn < 12 år. Bakgrunn for saken var at italienske legemiddelmyndigheter hadde sendt ut informasjon om at sympatikomimetika er blitt vedtatt kontraindisert hos barn under 12 år i Italia etter en revurdering av nytte/risiko-forholdet. Effekt hos barn under 12 år er dårlig dokumentert og det er rapporter om til dels alvorlige bivirkninger, bl.a. intoksikasjoner, hudreaksjoner, karidovaskulære reaksjoner og pustebesvær. Legemiddelverket ønsket Bivirkningsnemndas råd om eventuelle tiltak i Norge. Nemnda ønsket å avsette mer tid til saken og ba om at den tas opp igjen på neste møte. Med vennlig hilsen STATENS LEGEMIDDELVERK Ingebjørg Sekretær for Bivirkningsnemnda