Fredrikstad kommune. Handlingsplan og Budsjett 2014

Transkript

1 Fredrikstad kommune Handlingsplan og Budsjett 2014 Vedtatt av Bystyret 5. desember 2013

2

3 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 4 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 9 PLANFORUTSETNINGER SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) KOMMUNENS MÅLEKORT ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Driftsrammer og rammeforutsetninger Investeringsbudsjett og finansiering SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Oversikt mål i kommuneplanen 2. Detaljoversikt investeringer 3. Budsjettnotat selvkostområdene 4. Oversikt låneportefølje 5. Økonomiske hovedoversikter

4

5 BYSTYRETS VEDTAK Bystyrets vedtak saksnummer 2013/9991: 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes handlingsplan for perioden og budsjett for 2014 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer av oversikten for driftsbudsjettet i kapittelet Økonomistyring Økonomiske rammebetingelser. 2. Investeringsbudsjettet for 2014 med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittelet Økonomistyring Økonomiske rammebetingelser. I tillegg vedtas investeringsprosjekter med finansiering innenfor Belønningsordningen. Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet investeringsfond. 3. Kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med dokumentet Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser Selvfinansierende investering på 0,8 millioner kroner til helautomatisk utlåns- og sorteringssystem innarbeides i tillegg til investeringer i punkt 2 ovenfor. 5. Det godkjennes låneopptak på 626,1 millioner kroner for Låneopptaket inkluderer rebudsjettering av låneopptak fra 2013 med 185,7 millioner kroner som er innarbeidet i Handlingsplan og budsjett Rebudsjettering vedtas i egen sak. 6. Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 150,0 millioner kroner for 2014 hvorav 75 millioner kroner er rebudsjettert fra 2013 gjennom vedtak i egen sak. 7. Trekkrettigheter i bank på 150,0 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 8. Det godkjennes en ramme for leasingavtaler for utskifting av biler og andre mindre behov på inntil 11,0 millioner kroner for Det godkjennes en garantiramme på til sammen 9,0 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved NAV. 10. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 11. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter for drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til de formelle forskriftene. 12. For selvkostområdene vann, avløp, renovasjon, slam og feier skal eventuelle underskudd fremføres til neste års selvkostberegning og dekkes over kommende års gebyrer. 13. Låneporteføljen til Fredrikstad kommune som fremkommer i vedlegg 4 vedtas og legges til grunn for refinansieringer i Over- og underskuddsreglementet for virksomhetene settes til side for regnskapsåret For eiendomsskatt gjelder: 15.1 Det innkreves eiendomsskatt for I henhold til skatteloven for byene av 15. august 1911, og lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov gjort av Stortinget den 1. januar Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 innføres eiendomsskatt i hele kommunen. Side 1

6 15.3 Med de unntak som nevnt under vedtakets pkt skal skatteøre i Fredrikstad kommune være 7,0 kfr. Eiendomsskattelovens 11, 1 ledd Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 12 litra a skal skatteøre for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddelar og fritidseiendommer være 3,7. Det gis et bunnfradrag på kroner per selvstendig boenhet i boliger, samt et bunnfradrag på kroner per fritidseiendom Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: litra a, Eigedomar åt stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. litra b, Bygning som har historisk verde Med hjemmel i eiendomsskattelovens 5 litra a skal følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eigedom som staten eig, så langt eigedomen har historisk bygg eller anlegg, gjennom fredningsvedtak jfr Lov om kulturminner Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7, litra e, skal eiendommer som blir drevet som gårdsbruk og skogsbruk svare eiendomsskatt for våningshuset og kårboligen med garasje og uthus og passende tomt. Eiendomsskatten svares etter samme satser som for boligeiendommer. 16. Der innsparingstiltak ikke gir full årseffekt i 2014 videreføres vedtatte salderingstiltak fra september 2013 inntil det er sikkerhet for at vedtatte budsjettrammer overholdes. 17. Bystyret viser til Kommunelovens 23,2. «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Bystyret ber derfor om en ny gjennomgang av budsjettgrunnlaget for helse- og velferdsseksjoner. Revidert budsjett for helse- og velferdsseksjonen legges fram for formannskapet og helse- og velferdsutvalget så snart som mulig og senest innen utgangen av januar. Utvalget skal behandle budsjett for seksjonen i sitt desembermøte på ordinært vis. 18. Rådmannen bes om å utarbeide alternative salderingstiltak for helse og velferdsseksjonen fram til endelig behandling i januar Øvrige verbalforslag og bestillinger 1. Rådmannen bes om å gjennomføre videre fremdrift i prosjektet med basis i konklusjoner og anbefalinger fra rapporten om Arena Fredrikstad. Rådmannen bes spesielt om å vurdere muligheten for å maksimere verdien av tomten til Stjernehallen gjennom et utviklingsprosjekt sammen med utbyggere. 2. Rådmannen bes om å gjennomføre nødvendig prosess med sikte på å slå Seksjon for Miljøog samfunnsutvikling sammen med Kulturseksjonen til en ny Seksjon for kultur, miljø og byutvikling. Det forventes sak til politisk behandling første halvår Rådmannen gis videre i oppdrag å vurdere om hvorvidt RTD kan inngå i samme seksjon. 3. Rådmannen bes om å sette i gang arbeid med å vurdere strukturelle grep innenfor Seksjon for Utdanning og oppvekst. Målet er å frigjøre ressurser fra administrasjon og ledelse til tjenesteproduksjon. 4. Partiene ber om at formannskapet får seg forelagt fullstendig bruttobudsjett i rådmannens forslag til budsjett for Partiene ber om at kommunen går over til separat behandling av budsjett og handlingsplan. Handlings- og økonomiplan behandles i juni, mens budsjett for kommende år behandles i desember. Endringen gjennomføres i Side 2

7 6. Det foreslås en rehabilitering/oppgradering av lekeplass på Trosvik torv. Prosjektet gjennomføres i tett dialog med nærmiljøet. Deltagende budsjett benyttes som metode. 7. Rådmannen bes om å gjøre en vurdering av hvordan tilbudet Ny Vigra kan videreføres fra og med Bruk av aktivitetstilbudet for sosialhjelpsmottakere er naturlig å vurdere i en slik sammenheng. 8. Rådmannen bes om å utrede felles vaskeritjeneste for institusjonene i Fredrikstad kommune. Side 3

8 INNLEDNING Vedtatt handlingsplan og budsjett 2017 har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. Tabellene er justert i henhold til tilleggsproposisjonen fra regjeringen Solberg. Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier Bystyret: Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og eldreomsorg. Nei til salg av kommunale selskaper. Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, eldreomsorgen og kulturtilbudet i stedet for skattekutt. Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres. Fredrikstad kommune har fortsatt økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en forutsetning å holde orden i økonomien. I september 2013 la rådmannen fram en sak hvor han varslet at den negative årsprognosen for helse- og velferd hadde økt fra 31 millioner kroner ved utløpet av april til rundt 95 millioner kroner over sommeren. Bystyret vedtok tiltak på 65 millioner kroner. 41,5 millioner kroner av disse ble fordelt på seksjonene, og 23,6 millioner kroner er reduksjon av merforbruk innen helse- og velferd. Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak, og det må også i år stadfestes at det er en klar forventning til utvalgene og rådmannen at rammene som Bystyret vedtar skal holdes. Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle framtidens industri i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Det er innledet en dialog om samarbeid med NCE Smart Energy om å etablere et Fredrikstad Smart Cityprosjekt. Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi samt bidra til å forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi. Bystyret slutter seg til en slik strategi og ønsker et slikt prosjekt velkommen. Bystyret har forpliktet seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 5,0 millioner kroner i 2012 og 5,0 millioner kroner i Målet er at kommune og næringsliv sammen skal få til et utviklingsfond som kan brukes til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Bystyret har støttet forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad. Her knytter det seg stor usikkerhet om hvorvidt prosjektet blir realisert da Regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett har tatt ut foreslått startbevilgning på 1,0 millioner kroner. Side 4

9 Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en mer attraktiv by som tiltrekker seg nye innbyggere. Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er et tiltak som bygger opp under byens attraktivitet. I denne forbindelse har vi valgt å videreføre planene om etablering av Nye Fredrikstad Ridesenter ved at investeringsmidlene legges inn igjen. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger. Vi bygger vår politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene, og ikke minst at Fredrikstad fortsatt skal være en attraktiv by å bosette seg i, økes ikke SFO-prisen utover prisvekst. Det er ikke aktuelt å redusere åpningstidene i våre 18 kommunale barnehager. Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med næringsliv og frivillige aktører. Når vi samarbeider med utgangspunkt i disse tre faktorene, vil vi øke kvaliteten på tilbudet til innbyggerne og utviklingspotensialet for Fredrikstad, samtidig som miljøet ivaretas og nye arbeidsplasser skapes. Dette vil gi gode rammebetingelser, økt trivsel og mangfold innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet: Belønningsmidler Bypakke Gratis ferge Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum Fylkesscene Tall Ships Races Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken Kommunal støtte til Litteraturhuset Kommunal støtte til Nautilus Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad Kunstisbane på Værste. Hovedprioritering i budsjettet Det er en forutsetning å ha orden i økonomien for at kommunen skal kunne levere velferdstjenester til innbyggerne. Det betyr at budsjettet for 2014 blir stramt. Bystyret har likevel funnet rom for noen viktige styrkinger. Rammene til helse- og velferd og oppvekst prioriteres. Helse- og velferd styrkes klart mest av tjenesteområdene. Denne styrkingen er i hovedsak rettet mot å motvirke standardreduksjon i hjemmesykepleien og omsorgssentrene. Vi opprettholder antall årsverk innen helse- og velferd, og styrker de områdene hvor vi får flere og tyngre brukere gjennom omfordeling og effektivisering. Heltidskultur, ressursorganisasjon/vikarpool og virkelighetsbemanning er viktige grep som skal gi bedre styring og kontroll med menneskelige og økonomiske ressurser. Viktige løft for eldreomsorgen er nytt Helsehus som nå er åpnet og byggingen av nytt sykehjem på Østsiden som driftes fra Bystyret går ikke for rådmannens forslag om å øke SFO-prisen eller kortere åpningstid i barnehagene. Vi setter av midler til å opprettholde to åpne barnehager. Vi setter også av midler til lærerårsverk. Samlet gir denne delen av budsjettet en tydeligere satsing på kunnskap, og en mer sosial profil for barnefamiliene. Side 5

10 Vi innførte gratis ferge i kommunen fra Dette er et virkemiddel som Bystyret ønsker å videreføre for å bedre miljøet i byen vår, styrke folkehelsa, og dermed bidra til at klimaet og trafikksikkerheten bedres. Fergetilbudet ses som en integrert del av gang og sykkelveinettet vårt, og skal derfor være gratis for alle som bruker det. Ved hjelp av statlige belønningsmidler vil også en ny ferge anskaffes. Bystyret antyder hva styrkingene til det enkelte utvalg kan benyttes til. Det er imidlertid opp til det enkelte utvalg å foreta den endelige prioritering innenfor sin ramme. Omstilling Fredrikstad kommune er en lavinntektskommune med store utgifter knyttet til levekår og folkehelse. Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli mer effektiv. Den økonomiske utfordringen i kommunen er fortsatt stor. Opplevd behov for tjenester er fortsatt stort. I vedtatt budsjett har Bystyret lagt inn midler som demper effekten av den omstillingen som rådmannen hadde lagt til grunn i sitt budsjettforslag. Konkret betyr det for eksempel at vi ikke har vurdert det som riktig å redusere antall lærerårsverk eller å redusere bemanningsfaktoren innenfor eldreomsorgen. Vi registrerer også at rådmannen peker på at det er knyttet usikkerhet til om det er mulig å oppnå full årseffekt av tiltakene. Vi erkjenner at våre foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i budsjettet. Bystyret mener derfor det er riktig å ta en ny gjennomgang av ressursbruk til politikk, administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene. Prosessene som foreslås nedenfor har som mål å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon. Økonomiske effekter beholdes derfor på seksjonenes rammer. Bystyret erkjenner at det finnes et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er imidlertid i en økonomisk situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte. Politisk ressursbruk må selvsagt også gjøres gjenstand for de samme vurderingene. Vi ber derfor rådmannen om å sette i gang prosesser knyttet til følgende områder: 1. Kulturseksjonen og Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling slås sammen til en ny seksjon, Seksjon for kultur, miljø og byutvikling. Begrunnelse: Kultur og klima er to av kommunens hovedsatsningsområder. Begge politikkområder defineres til å inneha viktige samfunnsutvikleroppgaver/roller. Bystyret legger til grunn at det foreligger positive synergier ved å slå disse seksjonene sammen til en ny enhet. Gjennom en sammenslåing foreligger det også et innsparingspotensial på kommunalsjefsnivå. Prosess: En vellykket endring krever deltagelse og prosess i de respektive seksjoner. Vi ber om at rådmannen legger opp til drøftinger og prosess med sikte på vedtak i første halvår Rådmannen gis videre i oppdrag å vurdere om Seksjon for regulering og teknisk drift kan inngå i ny Seksjon for kultur-, miljø- og byutvikling. Begrunnelse: Side 6

11 Regulering og teknisk drift utfører av mange viktige byutviklingsgrep. Særlig innenfor den kommende satsningen knyttet til belønningsmidler og Bypakke Nedre Glomma kan det ligge synergier i en bedre samlet koordinering gjennom en seksjon. Prosess: En slik omorganisering må gjøres gjenstand for en grundig vurdering med deltagelse fra seksjonene og de ansattes organisasjoner. Argumenter mot å gjøre et slikt grep vil for eksempel være at rådmannens ledergruppe blir for smal og strukturen for hierarkisk. Seksjon for regulering og teknisk drift er en stor driftsorganisasjon. Det kan føre til at lederfokus knyttet til samfunnsutvikling svekkes ved en eventuell sammenslåing til en seksjon. 3. Rådmannen bes om å sette i gang en prosess med gjennomgang av ressursbruk til administrasjon og ledelse i Seksjon for utdanning og oppvekst for om mulig frigjøre ressurser til tjenesteproduksjonen. Begrunnelse: Seksjon for helse- og velferd har nylig gjennomført en større organisasjonsendring. Et av hovedgrepene var å slå sammen flere virksomheter. Vi ber rådmannen vurdere å slå skoler sammen under en felles ledelse. Grepet er aktuelt der skoler ligger geografisk nær hverandre. For eksempel er det nærliggende å vurdere å slå sammen barneskoler med nærliggende ungdomsskoler til nye 1-10 skoler. Vi ber rådmannen vurdere om flere barnehager og skoler med geografisk nærhet kan slås sammen slik rådmannen selv foreslår for Torsnes skole og Torsnes barnehage. Et slikt grep vil kunne gi større mulighet til å gi barn et mer helhetlig utdanningsløp. Sammenslåinger skal gi økonomisk innsparing på ledelse. Forslaget er faglig omstridt og det er nødvendig å gjøre faglige avveininger av hva som gir samlet best effekt på tjenesteproduksjonen, det vil si best måloppnåelse. Det bør gjøres en vurdering av om fagsjefsnivået i seksjonen kan fjernes og eventuelt erstattes med en stabsleder /nestleder som avlaster kommunalsjefen. Utfordringen er at lederspennet kan bli for stort. Prosess: Det legges opp til en utredningsprosess med nødvendig drøfting med de ansattes organisasjoner. Bystyret er åpne for at andre organisatoriske grep kan være bedre, men forventningen om økonomisk innsparing ligger fast. Bystyret ser for seg at rådmannen svarer på bestillingen i forbindelse med Handlingsplan Budsjett 2015 (høst 2014). Politisk struktur Bystyret vil komme tilbake til endringer av den politiske strukturen for å tilpasse denne til eventuell ny administrativ struktur etter valget i Konkret kan det bety mindre bystyre, færre utvalg og noe mindre frikjøp. Mangfold og integrering Alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å kunne delta i samfunnet og få ta i bruk sine ressurser. Det er viktig at nyankomne får god opplæring i norsk og lærer om norsk kultur og levesett. Vi ønsker å styrke Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) og se på muligheten for å etablere flere praksisplasser i kommunen. Bystyret vedtok i møte å kjøpe IJ-bygget med tanke på en flytting av FRIS til mer egnede lokaler. Bystyret vedtok også i samme møte å opprette et mangfold- og integreringsråd. Dette er en sak Bystyret har arbeidet for og vi er av den oppfatning at dette vil øke mulighetene for bedre dialog og samhandling med innvandrerbefolkningen. Side 7

12 Vi vil også samarbeide tett med det lokale næringslivet når det gjelder praksisplasser. Kommunen må aktivt motivere foreldre med minoritetsbakgrunn til å bruke barnehagetilbudet slik at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Bystyret ønsker å åpne for bruk av kommunens skolebygg til aktiviteter i regi av foreninger som driver for eksempel morsmålsopplæring og lørdagsskole på kveldstid og i helgene. Side 8

13 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Rådmannens innledende kommentar er ikke justert etter Bystyrets vedtak. Dette budsjettforslaget bygger på forutsetninger gitt i Stoltenbergregjeringens budsjettframlegg. Regjeringen Solberg vil komme med sine endringer i løpet av november. Dette innebærer at rådmannens budsjettforslag er utarbeidet med forutsetninger som kan endre seg fram til endelig statsbudsjett foreligger. Fredrikstad kommune hadde et mindreforbruk («overskudd») på 67,7 millioner kroner i De økonomiske utfordringene har imidlertid økt utover i 2013 og vi vil ikke få et tilsvarende resultat for Konsekvensene av dette vil forplante seg over i Blant annet derfor står vi overfor et risikobilde for 2014 som inneholder en viss sannsynlighet for at rammene er i trangeste laget for å oppfylle behov og målsettinger slik bystyret så langt har formulert dem. Konsekvensene av små prosentvise avvik er betydelige i kroner og øre fordi det er snakk om store tjenesteområder med omfattende aktivitet og budsjetter. Dette tar budsjettforslaget hensyn til på tre hoved-måter: Økt realisme og konsekvensbeskrivelse i budsjettene, særlig for helse og velferd, en positiv bunnlinje i hele planperioden for å takle risikobildet og øke egenkapitalsituasjonen, samt strammere prioritering av investeringer for å dempe belastningen på driftsøkonomien over tid. Forslaget til statsbudsjett innebærer ikke en styrking av Fredrikstad ut over en tilnærmet inndekning av demografikostnadene. Økt realisme i vårt budsjett betyr derfor en forskyvning av midler over mot Seksjon for helse og velferd samtidig som tiltak og konsekvenser som er nødvendige for å holde rammen, beskrives mer konkret. Men selv etter denne omfordelingen mot Seksjon for helse og velferd, vil seksjonen ha et meget stramt budsjett med en betydelig utfordring i forhold til å holde rammene. Samtidig vil alle andre seksjoner oppleve denne relativt forsiktige prioriteringen av Seksjon for helse og velferd som en betydelig innstramming på sine områder fordi rammene i utgangspunktet er stramme. Dette er en utfordring i forhold til de mål og ambisjoner bystyret tidligere har angitt. Alle seksjoner blir berørt, også Seksjon for utdanning og oppvekst, og Seksjon for regulering og teknisk drift går videre med en betydelig fare for å oppleve uønskede hendelser som vil kunne få akutte konsekvenser for andre tjenester. Med dette budsjettet er det likevel slik at vi fortsatt vil levere tjenester med en god standard. Sammenlignet med de ti største byene i Norge ligger vi blant de fremste både når det gjelder effektivitet, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Denne posisjonen tror vi det fremdeles vil være mulig å beholde. Side 9

14 Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Samfunnsdelen av Kommuneplan ble vedtatt av bystyret 10. februar Med visjonen: «Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle» legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 10

15 Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanens målsettinger følger som vedlegg til handlingsplanen. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden Den viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som Bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av Bystyret 3. mai Statsbudsjett Rådmannens forslag til Handlingsplan og Budsjett 2014 er utarbeidet med regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett som grunnlag. Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett medfører endringer i kommuneøkonomien og Bystyrets budsjettbehandling og vedtak er gjort med utgangspunkt i tilleggsproposisjonen. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,5 milliarder kroner som tilsvarer 1,9 prosent. Av veksten er 5,48 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,8 milliarder kroner. Dette skal dekke merutgiftene som kommunene får som følge flere barn og eldre og et generelt økende folketall. Økte pensjonskostnader og tilbakebetaling av gjeld må også tas fra de frie inntektene. De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2013 er styrket etter at revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble lagt fram. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er nå oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2013 er oppjustert fra 3,0 prosent til 3,1 prosent. Det legges til grunn samme deflator for Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen Side 11

16 skatteplikt på avfallstjenester rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom økt likebehandling private og kommunale barnehager redusert egenandel for personer på dobbeltrom investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Kommunaldepartementet varsler at det blir en «forsiktig» innstramming i ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Dette betyr at kommunene må ta en større del av regningen som er beregnet til 215 millioner kroner. Kuttet i dekningsgrad fra 80 prosent til 77,5 prosent av visse typer lønnsutgifter vil dessuten få tilbakevirkende kraft for 2013 og påvirke kommunenes økonomi også i inneværende år. Departementet viser i denne forbindelse til at kommuneøkonomien for 2013 er styrket gjennom en forventet økning av skatteinntektene på 1,8 milliarder kroner. Konsekvenser for Fredrikstad kommune framkommer på de enkelte tjenesteområdene. Befolkningsutviklingen Per 1. januar 2013 var det innbyggere i Fredrikstad, etter flere år med rekordhøy folketilvekst. Befolkningsveksten kommer i all hovedsak fordi tilflyttingen er større enn fraflyttingen i vår kommune. Fredrikstad er stadig blant de mest populære kommunene, målt ved innenlandsk flytteoverskudd. Fødselsoverskuddet i Fredrikstad har vært relativt lavt de siste årene, noe som skyldes befolkningssammensetningen. Sammenlignet med gjennomsnittet for landet er andelen eldre noe høyere, og andelen yngre noe lavere. Per 1. juli 2013 var folketallet kommet opp i personer, og det kan se ut som den kraftige veksten har flatet litt ut. Antall innflyttinger fra utlandet har gått noe ned, mens antall utvandringer har gått noe opp, slik at denne nettoen blir litt lavere enn den har vært. Statistisk sentralbyrå (SSB) forklarer at en del av utvandringene som er registrert nå kan gjelde personer som har flyttet for lang tid siden, uten at dette er meldt fra til folkeregisteret. Slike utvandringer kan hope seg opp i statistikken når Skatteetaten har opprydding og utregistrerer disse personene. Denne typen opprydding har vært vanlig de siste årene. Effekten for vår kommune er uklar, men det er sannsynlig at det samlede tallet på utvandringer for 1. og 2. kvartal er høyere enn det ville vært uten denne utregistreringen, noe som bidrar til at samlet befolkningsvekst blir litt lavere. Prognose I handlingsplanprognosen er det regnet med en fortsatt høy tilflytting, og en fortsatt sterk befolkningstilvekst. Prognosen kan regnes som et høy-alternativ, og endelig folketilvekst kan vise seg å bli noe lavere. Side 12

17 Statistikk Prognose Fortsetter den sterke tilflyttingen vil kommunen komme opp i over innbyggere i For inneværende periode vil det bli en betydelig økning i antall eldre mellom år, ikke minst på grunn av det store etterkrigskullet fra Fra 2014 til 2017 vil antallet eldre mellom år komme over personer, en økning på nær personer fra Dette kan bli en betydelig utfordring for kommunen. Gruppen eldre over 80 år er foreløpig stabil, men vil få en stor økning fra år år 90+ Anslagene for de yngste aldersgruppene er mer usikre, men også her vil det kunne komme en økning i planperioden, se figuren under. Side 13

18 år 6-12 år år år Samlet sett har vi følgende prognose for planperioden: Alder Totalt Alder Totalt Prognosearbeidet vil følges opp i løpet av året, med nærmere analyser av flytting, fruktbarhet og dødelighet, og det vil lages flere alternative prognoser basert på ulike anslag i forutsetningene, spesielt tilflytting. Kan vi bli mer attraktive for unge, nyutdannede? Det har lenge vært en trend at blant gruppen av yngre voksne som flytter for å ta videre utdanning er det mange som ikke flytter tilbake igjen. Gjennom en periode på tre år skal Fredrikstad kommune være case-kommune i et prosjekt om attraktivitet. Prosjektet styres av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark og ledes av Telemarkforskning. Hovedproblemstillingen er: Kan et sted forandre seg selv? Som casekommune vil Fredrikstad bli fulgt nøye fra , og dette er en unik mulighet for kommunen til å jobbe bevisst med egen attraksjonskraft, også overfor denne gruppen av unge voksne. Side 14

19 Attraktivitetsprosjektet kobles tett til næringsutvikling og næringsplanarbeidet som pågår. Det er en utfordring for kommunen at befolkningsveksten ikke følges av en like sterk vekst i sysselsetting og arbeidsplasser. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2013 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 14,3 prosent av befolkningen. Fredrikstad har mange ulike nasjonaliteter. Den største innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 777). Gruppen fra Bosnia og Kosovo er nest størst, med personer, mens den største veksten de senere år har kommet fra Polen (1 234). Hvordan utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet den økonomiske utviklingen i Norge og i verden, og behovet for arbeidskraft lokalt. Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste ti-årsperiode. Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for øvrig. I Fredrikstad var arbeidsledigheten på 3,5 prosent (1. kvartal 2013) totalt, og 12,8 prosent for innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia. Levekår Nyere forskning understreker betydningen av utdanning for befolkningens levekår. Det er vist at utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn: «En større andel ungdom med innvandrerbakgrunn har kun grunnskole, derfor er færre i jobb eller utdanning. De som har fullført videregående, er derimot mer aktive i arbeidsliv eller studier enn unge uten innvandrerbakgrunn og kun grunnskole» (SSB: Olsen, Samfunnsspeilet 2/2013). Dette gjelder landet, sett under ett. Fredrikstad har store interne forskjeller i levekår, noe som ble tydelig gjennom levekårskartleggingen Det gjøres mye arbeid for å forbedre levekårene på flere nivåer, og her er det behov for mere kunnskap om årsaker og tiltak. I samarbeid med Sarpsborg kommune vil det jobbes opp mot Husbanken, med mål å få et eget områdeløft for Fredrikstad og Sarpsborg. Husbanken har gitt signaler om at Fredrikstad og Sarpsborg er aktuelle for områdeløft, under forutsetning av at det samarbeides. I kommende handlingsplanperiode vil det og jobbes med å videreutvikle kunnskapen om hvordan vi kan bedre levekårene. I løpet av våren 2014 vil resultatene av neste kartlegging være klare. Demografiske utfordringer De største demografiske utfordringene vil for perioden være spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen år. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til aldersammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen i 2012 pekte på områder som samlet sett har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Det er klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2013, og anslagene er i 2013-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. Side 15

20 år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fra 2014 til 2019 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 300 millioner kroner. I tabellen under er demografikostnadene for 2014 splittet opp på de ulike sektorene. Beløp Prosent (I tusen kroner) Grunnskole ,2 Helse og omsorg ,8 Sosialtjenesten ,8 Barnevern 884 0,6 Barnehager ,2 Sum ,0 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 37 millioner kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 30 millioner kroner, grunnskoler for om lag 3 millioner kroner og sosialtjeneste for om lag 2 millioner kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. For 2014 har regjeringen Stoltenberg lagt til grunn at omtrent 2,8 milliarder kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene skal dekke demografikostnadene. Fredrikstad kommune har økonomiske utfordringer som må dekkes av frie inntekter og som kommer i tillegg til befolkningsvekst. Det vil i handlingsplanperioden likevel være bruk av de frie inntektene rettet mot demografiutfordringer som Fredrikstad kommune står overfor. Bygging av nytt sykehjem og kapasitetutvidelser i skolen er viktige sett i forhold til kommunens håndtering av demografiutviklingen. Side 16

21 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehage, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. I dette snittet er alle kommunene med og teller like mye. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale foretak tas med i analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. I analysene nedenfor er det brukt konserntall og tallgrunnlaget er korrigert for å få mest mulig sammenliknbarhet. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene , og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Forholdet mellom løpende driftsutgifter og inntekter har hatt en positiv utvikling, men den reelle veksten i inntektene er liten siden driftsutgiftene øker minst like mye som inntektene. Renteinntekter, -utgifter og netto avdrag trekker alle i samme retning og bidrar til en positiv netto resultatgrad, og noe økt handlingsrom, for både 2011 og En relativt positiv utvikling av netto renter og avdrag skyldes hovedsakelig et lavt rentenivå og god avkastning i finansforvaltningen. Kommunen har redusert investeringsutgiftene fra 2011 til 2012, men har samtidig en utfordring knyttet til økt lånevolum. Side 17

22 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -564 Admin Sum andre sekt I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2012 omtrent kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet 748 Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Side 18

23 på om lag 250 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2012 som var på 93,4 prosent av landsgjennomsnittet. Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at administrasjon, sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. Over tid ser vi også at både tjenester i andre sektorer og netto renteutgifter og avdrag har nærmet seg landsgjennomsnittet i 2012 sammenliknet med 2011 og I 2010 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat omtrent kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens i 2012 er denne andelen om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I de to neste figurene ser vi på produksjonen av tjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, som gjør det mulig å si noe om effektivitet. Produksjonsindeksen tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum er ment å fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Brutto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på de samme kostnadsnøklene. Det må tas høyde for at analysene i hovedsak beskriver en teknisk effektivitet, og at andre vel så viktige effektivitetshensyn ikke fanges opp i tilstrekkelig grad til å trekke slutninger opp mot et totalt effektivitetsbegrep. Det er derfor viktig å se disse analyseresultatene i Side 19

24 sammenheng med tjenesteprofiler for de forskjellige tjenesteområdene og eventuelle brukerundersøkelser. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet, og ikke i forhold til hverandre. Endringstall måles også i forhold til ASSS-snittet, slik at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn ASSS-snittet og/eller dersom det behovskorrigerte innbyggertallet øker mindre enn ASSS-snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Om en kommunes effektivitet går opp eller ned er denne endringen målt i forhold til ASSS-snittet. Tjenestesektorene i inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter i ,15 1,10 1,05 1,00 1,037 0,992 1,068 1,063 1,008 1,005 1,044 0,95 0,956 0,964 0,957 Prodindeks 0,90 0,85 Bto drutg ASSS Effektivitet 0,80 0,75 0,70 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at Fredrikstad sammen med Drammen, Kristiansand og Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i forhold til ASSS-snittet i Felles for disse kommunene er høy produksjon av tjenester samtidig med et lavere nivå av brutto driftsutgifter. Tjenester innenfor inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter i Fredrikstad kommune. 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,998 1,047 1,042 1,159 0,858 1,102 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,037 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet I 2012 var effektiviteten i Fredrikstad 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjeneste og barnehager at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor barnevern at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Produksjonen innenfor barnevern var 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,5 Side 20

25 prosent høyere. Dette gjør at den tekniske effektiviteten innenfor barnevern lå 14,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til 2012 i Fredrikstad kommune. Prosent. Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov produksjon/behov brutto driftsutgifter effektivitet Grunnskole 3,8 0,7 3,0 1,8 1,9 Pleie/oms 4,5 1,9 2,5 5,8-1,3 Komhelse 6,2 1,2 4,9 0,2 6,0 Sosialtjen -5,0 2,3-7,2 0,4-5,4 Barnevern 0,2 3,0-2,7 9,0-8,0 Barnehager 2,8 0,7 2,1 4,4-1,5 Sum 3,7 1,4 2,3 4,2-0,5 Tjenesteproduksjonen i Fredrikstad økte 2,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov sett i forhold til ASSS-snittet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,0 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst innenfor grunnskole og barnehager med 0,7 prosent. Økt utgiftsbehov og stabil tjenesteproduksjon samtidig med økte brutto driftsutgifter har medført til en nedgang av teknisk effektivitet innenfor barnevernet. Mens produksjonen totalt i Fredrikstad økte med 3,7 prosent gikk brutto driftsutgifter totalt opp med 4,2 prosent. Dette gir en nedgang i teknisk effektivitet fra 2011 til 2012 på 0,5 prosent. Side 21