FAGPLAN I NATURFAG 1, trinn KFK trinn

Transkript

1 FAGPLAN I NATURFAG 1, trinn KFK trinn 30 ( ) studiepoeng Emnekoder: Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra.semesteret 20.. Endringer godkjent XX.XX.XXXX Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fagplanen gjelder for kull XXXX XXXX Naturfagseksjonen

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...3 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...4 Vurdering...4 Emne Læringsutbytte...5 Innhold og oppbygging...6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...7 Vurdering...7 Pensum...7 Emne II...8 Læringsutbytte...8 Innhold og oppbygging...9 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Vurdering Pensum

3 Innledning Denne fagplanen i Naturfag bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på trinn. Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse. Målgruppe Studenter i videreutdanning for 1.-7 trinn. Opptakskrav Faget er tilgjengelig for studenter som er tatt opp til videreutdanningen. Innhold og oppbygging Naturfag 1 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studenter som har bestått eksamen i Naturfag 1, kan ta Naturfag 2 som påbygning. Eksamen i Naturfag I må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen i Naturfag 2 Arbeids- og undervisningsformer Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Dette bør i tillegg gjøres på egen skole og i egne grupper. Digital kompetanse i naturfag Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning. Grunnleggende ferdigheter i naturfag Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener. Vurderingskompetanse Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav, aktivitetsbaserte undervisningsformer og eksamener. 3

4 Overgangen fra barnehage til barnetrinn og videre til ungdomstrinn Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for trinn. skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen. Forsknings- og utviklingperspektivet i naturfag e vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på høgskolens læringsplattform. Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Disse er beskrevet i tilknytning til emne I og emne II i denne planen. Emne I undervises om høsten. Emne II undervises høst og vår, med hovedvekt på våren. Emne Emnekode og emnenavn Studie-poeng Vurderings-/ Vurderingsuttrykk eksamensform I 15 Skriftlig A-F II 15 Mappe A-F Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen i naturfag A Fremragende Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. 4

5 B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. Emne 1 Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med vekt på menneskets sanser har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil har kunnskap om fosterutvikling hos mennesket, og menneskets utvikling fra barn til voksent individ FERDIGHETER kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener inne og ute kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring 5

6 kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning Innhold og oppbygging Emne 1 er delt inn i tre/fire hovedtemaer: Fysikk 1 Kropp og helse 1 Teknologi i skolen 1 Fysikk 1 Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen. Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk Undervisning og læring av begreper som brukes om o vann, luft, lyd og lys o kraft, arbeid, effekt og energi o vårt solsystem Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk Elektrisitet Om praktisk arbeid i fysikk Kropp og helse 1 Temaet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle temaer innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kropp og helse for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til det. Oversikt over organsystemene Syns- og hørselssans Kort oversikt over nervesystemet Blodets kretsløp og respirasjon Fordøyelsessystemet Skjelett og muskler Fra befruktning til voksen. Pubertet. Helse og livsstil Teknologi i skolen I Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk Teknologi og teknologididaktikk Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. 6

7 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt på side 4. Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1, avlegges: I hovedtemaet Fysikk 1 : - Gjennomføre et undervisningsopplegg på egen skole med fokus på regning som grunnleggende ferdighet i fysikk. Skrive notat med faglig beskrivelse av opplegget og fagdidaktisk refleksjon. Omfang 1500 ord +/- 10%. - Individuelt arbeid med beregninger i fysikk. Omfang inntil én time. I hovedtemaet Kropp og helse 1 : - Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer presentasjon som poster (plakat) i en parallellsesjon. Omfang A1- størrelse. - Utarbeide, gjennomføre og rette prøve på egen skole og skrive fagdidaktisk notat om prosessen. Omfang 1000 ord +/- 10%. I hovedtemaet Teknologi i skolen 1 : - Lage et produkt som fokuserer på utnyttelse og overføring av energi. Skrive rapport som inneholder faglig diskusjon og teknisk fremgangsmåte. Omfang 1500 ord +/- 10 %. - Individuell presentasjon av prosjektet i en parallellsesjon. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse: I hovedtemaet Fysikk 1 : - Deltakelse på individuell skriftlig regneprøve I hovedtemaet Teknologi i skolen 1 : - Deltakelse på presentasjonsdag I hovedtemaet Kropp og helse I : - Deltakelse på presentasjonsdag Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk fordi det gir erfaring med framlegg, respons, diskusjon og vurdering. Vurdering Eksamen i Emne I består av individuell skriftlig eksamen (4 timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Pensum Dahlin, L. K., Svorkmo, A. G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. (100 s.) Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, (ca. 70 s.) Pople, S. (2001). Complete Physics. Oxford University Press. Kapittel 1, 5-8, 12 (ca, 100 s.) Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen. Kompendier i Fronter: 7

8 Kamperud, K. A., Nordholm, L. & Nygaard, N. E. (2004). Teknologi og design. Mangfoldig mekanikk - om mekanikk og mekaniske innretninger. Trondheim: Teknologi i skolen. Renate. (20 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i «Kropp og helse» (ca. 50 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015). Kompendium i fysikkdidaktikk (ca. 100 s.) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Emne II Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk ved noen vanlige mineraler og bergarter har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske og biologiske utviklingen på jorda har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold har kjennskap til begrunnelser for naturfagets plass i skolen har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag FERDIGHETER kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener ute og inne kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring kan anvende varierte undervisningsmetoder som fremmer elevers undring og læring i naturfag kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger 8

9 GENERELL KOMPETANSE har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen Innhold og oppbygging Emne II i kurset er delt i tre hovedtemaer: Kjemi 1 Jorda, planeten som ble levende 1 Naturfagdidaktikk I Kjemi 1 Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen. Kjemi i skolen og kjemididaktikk Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer Om praktisk arbeid i kjemi Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer Grunnstoffene og periodesystemet Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller Generelt om kjemiske reaksjoner Hovedtyper av kjemiske reaksjoner Jorda, planeten som ble levende 1 Temaet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet bærekraftig utvikling. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag. Feltarbeid i naturfag og feltdidaktikk Økosystemer og populasjonsdynamikk Fotosyntese og celleånding, energioverganger Kretsløp i naturen (kretsløpene til C, N og H 2O) Det biologiske mangfoldet. Artskunnskap Suksesjon og menneskeskapte påvirkninger på økosystemer Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold Jordas og livets opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling Mineraler, bergarter og bergartsdannelse Vær og klima Naturfagdidaktikk I Temaet er fagovergripende og er undervisningsmessig fordelt mellom emne 1 og emne 2. Deler av det vil også gjennomsyre de andre temaene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene. Hvorfor naturfag på små- og mellomtrinnet? Eksperimentell lek OG læring Naturfagutstyr og varierte arbeidsmetoder i naturfag 9

10 Grunnleggende ferdigheter i naturfag o Naturfag som språkverktøy Modeller i naturfag Naturfag ute Å vurdere naturfag Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt på side 4. Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i Naturfag 1, emne 2, avlegges: I hovedtemaet Kjemi 1 : - Gjennomføring av praktisk arbeid i klasse med rapport (ca ord) - Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser (20 minutter) - Faglig test. Omfang inntil 45 min - Praktisk prøve. Omfang 15 min I hovedtemaet Jorda, planeten som ble levende I : - Skriftlig rapport fra feltarbeid (ca ord). - Artsprøve (20 minutter) - Faglig test. Omfang inntil 45 min I hovedtemaet Naturfagdidaktikk I - Et individuelt «over-tid»-prosjekt som presenteres som en digital historiefortelling og legges på Fronter (omfang inntil 5 minutter). Faglige aktiviteter med krav om deltakelse: I hovedtemaet Jorda, planeten som ble levende 1 : - Feltkurs med for- og etterarbeid I hovedtemaet Kjemi I : - Deltakelse på prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser. - Deltakelse på praktisk prøve. Det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid i naturen og laboratoriearbeid på egen hånd. Derfor er denne delen av undervisningen obligatorisk. Vurdering Eksamen i emne II består av en mappe med faglige arbeider fra hele studieåret. Mappen skal inneholde tre arbeidskrav og et refleksjonsdokument på 1500 ord ± 10 %. Nærmere retningslinjer for mappen gis ved oppstart av studiet. Mappen vurderes av intern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Pensum Erlien, W. & Mork, S. M. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.) Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2013). Kjemi for lærere (2. utg.). Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1 7. (ca. 150 s.) Hansen, P.J.K. (1999). «La oss snakke om været!» Værbok for lærere i grunnskolen. HiO-notat 1999 nr.17. (24 sider: kap. 4, 5, 6, 7, 9. Ikke spesialbokser. Ny utgave ventet i 2015.) 10

11 Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G. C., Vedum, T. V., Ødegaard, T. (2014). Oppdag naturen. Biologi for lærere. Grunnskolelærerutdanningen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, og 16 (ca. 180 s.) Norges forskningsråd (2003): Nysgjerrigpers arbeidsmetode. Til utdeling. (20 s.) Støttelitteratur til rapportskriving om feltarbeid: Haraldsen, K. B., Isager, O. A, Poléo, T. & Stedje, B. (1991). Feltbiologi. Oslo: Universitetet I Oslo. Kompendium på LMS (30 s.) Kompendium i Fronter: Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium i «Jorda, planeten som ble levende» (ca.120 s.) Naturfagseksjonen (red.) (2015): Kompendium «Naturfagdidaktikk» (ca.150 s.). Skjeseth, Steinar (2002): Norge blir til, Oslo: Schibsted forlag. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 11