m 0 ~ IT ~ - ~ ~ ~ 20 %--..,;::~:: : : ~... f ~_+_---i~f;-i-i ENG BEITE KORN BltR OG AN ORE ANDRE FORVE KSTER

Transkript

1 Eksempelvis gir jordbrukstellingene en del interessant stoff om areal, bruken av det, husdyrholdet, arbeidsstyrken, mekaniseringen osv. Derimot mangler (Dkonomiske data som i flere forbindelser er vel sa interessante. Heller ikke aile de (Dvrige opplysninger kan leses ut av de offisielle publikasjoner, da de pa kommunebasis beror i Byraets arkiver. En del av dette stoffet har derfor bare kunnet fremskaffes ved direkte henvendelse til Statistisk Sentralbyra. Nar det gjelder de (Dvrige nreringer har vi hatt to bedriftstellinger etter krigen - i 1953 og Den sistegjelder forhold i aret 1963, den f(drste i aret De tall vi her k~n lese av, skulle derfor vrere brukbare for vart formal. Tellingene omfattet imidlertid ikke aile nreringer. Bedriftstellingen i 1964 ble dertil bearbeidet for de nye kommuneenheter fra 1/1 1964, og Strindas tall er derfor innarbeidet i det nye Stor-Trondheim. Pa denne maten er denne statistikken til lite direkte hjelp, selv om den gir muligheter til sammenligninger. Bade for a supplere materialet fra jordbrukstellingen med (Dkonomiske data og for a fa en viss innsikt i endringene i de (Dvrige nreringer, er derfor det materiale som er fremskaffet av Trondheims ligningskontor av uvurderlig hjelp. Gjennom dette far vi et bilde av nreringslivets struktur bade i 1946 og Riktignok er materialet fra begynnelsen av perioden noe spin kelt. Bortsett fra jordbruket, hvor opplysningene er relativt omfattende, har det her bare yktes oss a fa tak i data om bruttoproduksjonsverdien i nreringene. nteressante forhold som den verdiskaping den enkelte nrering bidro med (bearbeidelsesverdien) eller oppgaver over hvilken utvikling man tok sikte pa (investeringer) mangler. Nar det gjelder slike grunnleggende deler av strukturen har vi derfor muligheter til a vurdere nreringene bare ved utgangen av perioden. Samlet gir likevel disse kilder et brukbart bakgrunnsstoff til a sette sammen den mosaikk som denne viktige side ved livet i kommunen utgj(dr. PRMtERNtERNGENE Jordbruket. Arealressursenes st(drrelse og kvalitet, de klimatiske forhold, de enkelte bruksenheters struktur samt teknologiske endringer er de viktigste faktorer for utviklingen av jordbruket. Til dette kommer beliggenheten i forhold til st(drre befolkningssentra, markedene - en faktor som for(dvrig med stadig bedring i transportteknikk og ved fraktutjevningsordninger har kommet til a spille en mer underordnet rolle. Vi ma heller ikke se bort fra betydningen av enkeltpersonenes skapende innsats og spredningen av deres ideer blant fagfeller. Betydningen av denne faktor kan variere sterkt fra lokalsamfunn til lokalsamfunn. Fra gammelt av har Strinda veert regnet som en meget jordrik bygd, med betydelige samlede lettdyrkede jordressurser pa havavleiringene i de lavere str(dk (under den marine grense pa ca. 200 m) og relativt godt dyrkbar morenejord i h(dyere str(dk. Morenejordens bidrag til jordbruksdriften har i f(drste rekke vrert i form av beiter, seterl(dkker og utslatter, og henimot var tid som bureisningsomrader. Det aller vesentligste av jordbruksarealet har alltid ligget pa havavleiringene og relativt sentralt i forhold til byen. Her finner vi blant annet de!n letteste jorden som egner seg for det mest varierte jordbruk - den sandblandede leirjorden - mens jorden ellers bestar av kvikkleire som mesteparten av den tr(dnderske leirjord. Pa grunn av terrengformene har den imidlertid ikke vrert utsatt for jordskred i samme grad som i flere bygder i landsdelen. Denne jorden er velegnet for de tradisjonelle akervekster og for engdyrking, men til gr(dnnsakkulturer er den noe stiv. Jordressursene har pa denne mate begrenset utnyttingen. Som vi siden skal se er det bl.a. dette forhold som forklarer det beskjedne areal til gr(dnnsaker pa friland - det betydelige nrere marked til tross. Det totale jordbruksareal har som vist pa figursiden (s. 48) stadig gatt tilbake etter krigen, men tilbakegangen fram til 19 var ikke srerlig drastisk, i betraktning av at kommunen avsto ca dekar jordbruksareal til Trondheim i Den erstatning man fikk fra Malvik aret etter var heller beskjeden (450 dekarl. Fra 19 til utgangen av aret 1963 gikk imidlertid noe st(drre arealer tapt. Na ble he e garder tatt til st(drre sam let utbygging, mens man tidligere stykket ut bit for bit og de gamle gardene ble liggende igjen inneklemt i bebyggelsen. Bildet illustrerer dette ~odt for en tidli~ere storgard som Blussuvoll. Bebyggelseskartet (kart bilag 1) antyder hva som skjedde i l(dpet av de siste fire arene, uten at vi kan angi noe eksakt tall for tapet av jordbruksareal. Som vist pa figursiden var Strinda gjennom he e perioden blant fylkets st(drste jordbrukskommuner med rundt 5% av det totale jordbruksareal. Bare Oppdal la foran. Blant de fem kommuner som er spesielt gjengitt og som tilsammen hadde ca. fjerdeparten av jordbruksarealet i fylket, rangerte Strinda i 19 h(dyest i fulldyrket areal. Ti ar senere hadde Oppdal sa vidt inntatt f(drsteplassen. Pa begge tellingstidspunktene var Strindas andel av fylkets fulldyrkede areal st(drre enn andelen av jordbruksarealet, og dette forteller mye om det h(dye kvalitetsnivaet av jordbruket i bygda. Andelen av fylkets fulldyrkede jord gikk imidlertid sterkere tilbake enn andelen av jordbruksareal, og dette viser da at det var den beste jorden som gikk tapt, dels ved byutvidelsen og dels ved den bebyggelse som senere utviklet seg innen kommunen. Det samlede areal brukt til jordbruksformal gir rammen for betydningen av nreringen i et lokalsamfunn. Vel sa vi l<tig er det imidlertid a kjenne fordelingen av bruksst(drrelsene og maten jorda blir nyttet pa. Mellom dette siste forhold er det for(dvrig en n(dye sammenheng, da bruksst(drrelsen er en av de 47

2 LACE: AVSTAn TL TRONDHEM _+--+""", 1'::::: _ +--+&;;;;;11 ::::] 19 1L ;; t:"4' }l l G G 40 DYRKET JORD TUSEN DEKAR UDYRKET JORDBRUKSAREALk : ' FGUR 18 OOLAND 5TRNDA MELHUS SELBU OPFDAL TUSEN DEKAR FULLDYRKET JORDBRUKSOMRADE ' _ KKE-FULLDYRKET JORDBRUKSOMRADE... ENDEL KOMMUNER S0R-TR0NDELAG 19 OG 19 FGUR DEKAR DEKAR DEKAR 2 4 G 8D G 18 A) fm ~ E ~ ENG BETE KORN BltR OG AN ORE GRONNSAKYE KSTER PO ifeter ANDRE FORVE KSTER TUSEN OEKAR BRUKEN AV JOROA 19 OG 19 FGUR DEKAR 200- DE KAR m 30%~~~= ~~ % 0 ~ T ~ - ~ ~ ~ 20 %--..,;::~:: : : ~... f ~_+_---~f;-i-i ::: :.:. :.+- : ~ ~ -l--j-;.;..* := ~ 0/: 20% FGUR 17 2L-';;;;;L- ~_ w_ ~..J &..J lib lib ~~u~~~ ~~~~~~d ~~~~~A -r:::: :::::::: :::: :: :::::::::: ::::::J 19 OG 19

3 Et karakteristisk bilde av en tidligere gard sam er blitt gradvis innebygget. Blussuvall s ndre. bestemmende faktorer for driftsformen. Driftsform og bruksst rrelse forklarer ogsa langt pa vei utviklingen i forholdet b~rekraftige - ikke-b~rekraftige bruk. Norge er bade i nordisk og europeisk malestokk et smabruksland, men med store regionale variasjoner. S r-tr ndelag har i den siste mannsalderen ligget noe over landsgjennomsnittet i bruksst rrelse. Regner vi aile bruk over 5 dekar jordbruksareal som jordbruk, var fylkets gjennomsnittlige bruksareal 57 dekar bade i 19 og 19, mens landsgjennomsnittet 113 pa ca. 50 dekar. Strinda var arealet betraktelig h yere, og det steg markert over perioden, fra 70 dekar i 19 til 80 dekar ti ar senere. Allerede disse tall antyder at jordbruket i kommunen fikk en stadig gunstigere struktur. Gjennomsnittet er imidlertid et utilstrekkelig mal for strukturen og utviklingen i denne. fig. 17 er brukene inndelt i st rrelsesgrupper. Dette gir et meget bedre bilde av situasjonen kommunen sammenlignet med hele fylket. Det var en sterk tilbakegang i antall jordbruk Strinda mellom 19 og 1952, langt st rre enn i fylket som helhet. absolutte tall ble det f~rre bruk i aile st rrelsesgrupper, men reduksjonen gikk s~rlig ut over de sma brukene dekar, som gikk tilbake med 27%. Fremdeles utgjorde de imidlertid en relativt tallrik gruppe sammenlignet med fylket. Ogsa bru ksgruppen dekar ble redusert med ca. 15%. Denne hadde imidlertid like stor andel av det totale antall bru k som i 19. fyl ket som helhet, der reduksjonen var bare 3%, var denne bruksgruppe i 19 relativt tallrikere enn ti ar tidligere. Den st rste likhet mellom Strinda og fylket finner vi i gruppen dekar som i begge omrader kte sin andel av totalen, mens de store bru kene - over 100 dekar - var relativt tallrikere i Strinda omkring 1960 enn i slutten av 40-arene. fylket sett under ett var det omvendt. St rre bruk utgjorde dermed bare 13.8% av totalen pa fylkesbasis i 19, i Strinda var de gatt opp til 28.8%. Dette betydde at n~rmere 60% av jordbruksarealet i Strinda i dette aret var a finne pa bruk over 100 dekar, mens det i fylket som helhet bare utgjorde 40%. At strukturrasjonaliseringen i Strinda og i fylket forl p sa forskjellig, matte fa f lger for mulighetene til a leve av brukene i de to omradene. Her ble situasjonen i Strinda etterhanden langt gunstigere enn i S r-tr ndelag som helhet. Tabellen nedenfor, der det ogsa er jamf rt med riket, illustrerer dette meget klart. Det er tydelig at strindab ndene i langt h yere grad enn b ndene pa landsbasis og ogsa pa fylkesbasis var i stand til a drive sin n~ring uten tilskudd av arbeid utenom bruket. Av de st rre jordbruksomradene i landet var det bare J~ren som hadde en h yere prosent eneyrkebrukere. Videre merker vi oss at av de som hadde yrkeskombinasjoner dominerte biyrkebrukerne, mens hovedyrkebrukerne utgjorde et meget beskjedent antall, noe som for vrig harmonerer godt med bruksstrukturen som vi kan avlese av figuren ovenfor.

4 Tabell 16: Prosentvis fordeling pa ene-, hoved- og biyrke. Strinda, S0r-Tr0ndelag og riket 19. Eneste yrke Hovedyrke Biyrke Strinda S0r-Tr0ndelag.... Riket Kilde: N.O.S. Jordbrukstellingen 19. Det henger ogsa sam men med byens neerhet, og de gode mulighetene til fortjeneste i byneeringene. Totalt hadde i 19 mannlige personer med yrkeskombinasjoner i Strind dagsverk ute nom bru ket, eller i gjennomsnitt 121 arsverk, regnet av 290 dager. Av disse dagsverk var bare 6.8% arbeid pa andre jordbruk. Resten spredte seg - i trad med beliggenheten - over he e spektret av byneeringer. Bade industri og bygg og anlegg svarte for over 16%, mens samferdsel utgjorde ca. 12% Bade fordelingen av det totale areal, det store antall eneyrkebrukere og den betydelig fagoppleering blant b0ndene (72% av antall bruk, mens gjennomsnittet for S0r-Tr0ndelags bygder var 19%) muliggjorde en langt bedre utnytting av ressursene enn i de fleste andre bygder. Disse forhold sammen med de jordbunnsmessige og klimatiske er de viktigste medvirkende faktorer i arealanvendelsen og driftsformen i det hele. Bruken av jorda er vist pa kartene 13 og 14 og i figurene 18 og 19. Det gar tydelig fram at Strindas jordbruk alltid har veert sterkt preget av husdyrhold. Dette henger ikke bare sam men med markedsneerheten, men vel sa mye de klimatiske forhold og jordbunnen, som er seerlig velegnet til forvekster. 10pet av den periode vi betrakter her, kan vi imidlertid avlese betydelige forandringer i utnyttingen av jorden, noe som henger sammen bade med strukturendringer i eiendoms- Srerlig i de stlige deler av kommunen var det flere garder som gikk over til ensidig korndvrking. Bildet er tatt 'ra Granasen under innh sting. forholdene, teknologiske forhold og markedsforhold. Det mest slaende trekk i utviklingen er den sterk~ tilbakegang i grasproduksjonen, bade pa eng og beite og den betydelige 0kningen av det rene akerareal, hvor forvekster som nyttes til eget bruk, har vist nedgang i areal, og 0vrig planteproduksjon en betydelig oppgang. Seerlig markert er 0kningen i kornarealet. Dette er uttrykk bade for en gunstigere bruksstruktur og er i trad med mekaniseringen av jordbruksdriften i det hele. Denne ble tvunget fram av konkurransen om den stadig dyrere arbeidskraften, en omlegning som matte virke seerlig patrengende i et byneert omrade som dette. Noen fa bruk gikk. en dog over til ren korndrift som vist pa bildet. Som mottrekk har vi sa en viss tendens til 0kt intensivering av driften, noe som kommer til uttrykk ved den betydelige 0kningen av arealet under glass, hvor den mest intensive produksjon,. blomsterkulturene viste sterkest stigning. Videre var det en viss 0kning av jordbeer- og bringebeerproduksjonen og av antall beerbusker, samt av blomsterkulturer pa friland ( en del av arealet som i tellingen er betegnet andre vekster pa aker og i hage). Ren frilandsproduksjon av gr0nnsaker derimot gikk tilbake, noe som ikke er forbausende, jordbunnforholdene tatt i betraktning. Alt dette som er uttrykk for markedsorienteringen (neerheten til byen) har dels skjedd p.g.a. utflytting av tidligere bygartnerier. Ett av disse, Moums gartneri, Baldershage, er gjengitt pa bildet. Dels skyldes det ogsa en utvidelse av eksisterende gartnerier og av omlegning til gartneridrift pa gardsbruk som tidligere drev tradisjonelt husdyrbruk. Likevel betydde det tradisjonelle vekselbruket med et sterkt innslag av husdyrproduksjon relativt mye fremdeles, som fig. 21 viser. Av brukene med salgsproduksjon hadde neermere 60% regelmessig salg av melk og kj0tt. Selv om antall husdyr i aile kategorier gikk tilbake, viste produksjonen 0kning, i f0rste rekke et resultat av bed ret avl med langt mer h0ytytende dyr. For a ta ut en maksimal produksjon, ble det brukt stadig mer kraftfor, om enn ikke i den grad som flere andre steder i landet. Det mest karakteristiske trekk i utviklingen av husdyrproduksjonen var likevel en st0rre produktspesialisering, enten mot relativt ren melkeproduksjon eller kj0ttproduksjon. For Strinda sett under ett var husdyrproduksjonen enna hj0rnesteinen i drifts- 50

5 Flere st rre gartnerier vokste fram i Strinda i etterkrigstiden. Det st rste, Moums gartneri, var allerede i drift f r krigen, etterat omradet var innkj pt i Da all gartnerivirksomhet opph rte i Elvegata i Trondheim omkring 1950, ble utbyggingen i sin helhet konsentrert om Baldershage, som er vist pa bildet slik anlegget sa ut i 1960, med vel m 2 under glass. arene som fulgte skjedde det en videre utbygging, slik at gartneriet i dag dekker m 2 under glass. opplegget, ikke bare pa middelstore men ogsa relativt store garder, noe bildet s. 56 tydelig forteller om. Spesialiseringen, dette vcere seg mot kornproduksjon, gartnerivirksomhet eller forskjellige former for husdyrproduksjon, var ledd i en rasjonalisering med hensyn til arbeidsforbruket. Strindas jordbruk gjennomgikk dermed i realiteten ikke bare en ytre, men ogsa en betydelig indre strukturrasjonalisering i f,lpet av perioden. Begge former for strukturrasjonalisering skapte et bedre grunnlag for mekanisering enn i de fleste bygder i fylket. visse tilfeller fremtvang ogsa kravet pa mekanisering en gunstigere bruksstruktur. ff,llrste rekke ga mekaniseringen seg uttrykk i bruken av mekanisk drivkraft. Traktortallet viste sterk stigning, scerlig antallet av store traktorer, hvor bare Oppdal av Sf,lr-Trf,llndelags bygder hadde et stf,llrre antall enn Strinda i 19. Av scerlig viktige redskaper for en moderne jordbruksdrift som radsamaskiner, potet- settemaskiner, sprf,llyteanlegg, lesseapparater, potetopptakere og skurtreskere hadde Strinda et stf,llrre antall enn gjennomsnittet for Sf,lr-Trf,llndelag nar man tar antall bruk i betraktning, og utnyttingsgraden av redskapene var relativt stor. Dette medff,llrte dermed ogsa sterk nedgang i arbeidsforbruket pr. arealenhet. Tross den betydelige gartneridriften som etterhvert utviklet seg, la dette under landsgjennomsnittet bade for kvinner og menn i 19. Denne strukturforandring betyr ogsa at underbeskjeftigelsen etterhvert ble relativt iten i Strindas jordbruk sammenlignet med riket. Nar det gjelder arbeidsinnsatsen pa brukene, kom den ogsa pa en annen mate til a avvike noe fra det mf,llnstret som utviklet seg pa landsbasis. Som fig. 20 antyder har den leide arbeidskraft og familiearbeidskraften - bortsett fra brukere og ektemaker - stadig gatt tilbake i betydning i det norske jordbruk. 51

6 RKET 1928 RKET 1938 RKET 1948 RKET 1958 STRNDA 19 M K M K M K M K M K LO ~ ) (,Q ~ o 00 ~ 1)% :!'if:% 1<%00 f:% :!'if:% :!'if:% ;:/;:!'i f:% :0 V f;/,l::0 t GO -k 00 X)Dk PRC6EN1VS FORDEUNG AV ARBEDSKRAFTEN F=i.. BRUKENE RKET OG STRNDA BRUKERE OG EKTEFELLER~FAMUEHJELP~ LED HJELPD FGUR 20 Nederste sl'lyle - situasjonen i Strinda i 19 - viser et noe annet bilde for den mannlige del av arbeidskraften, hvorav hele 30% var leid hjelp mot 1:2% pa landsbasis. En slik sosial struktur i arbeidsstyrken er dels et uttrykk for stordriftsstrukturen i Strinda, dels en avspeiling av den betydelige gartnerivirksomhet innen jordbruket. Dette bekreftes ogsa ved tallene for arsverk pr. bruk, 1.14 mot 0.90 pa landsbasis. Et jordbruk med disse forutsetninger matte ogsa ha aile muligheter til a utvide produksjonen betraktelig. Bruttoproduksjonen uttrykt ved salgsverdien av de viktigste produkter (malt i faste 1963-priser) ble da ogsa fordoblet i l'lpet av de 17 arene fra 1946 ti (Jfr. kart 15 og 16 og fig. 21). HAGEBRUKS PRODUKSJON KORN OG ANNEN 46,f-- PLANTEPRODUKSJrn 63 ' ' HU5DYRPROOUKSJON~~ 0,4 0,8 1,2 20 2,4 2,8 3,2 3, ,8 52 ~~t::: '1=1-- :+1+++::;1 =+=+::::j! ' EEl ANDRE JORDBRUKS 46 n i--t-- NNTEKTER 63 c: h f-' =1=1: ~~=~k=±=±=±=b NATURALFORBRUK ~~ 5 P ML ON R KRON R FGUR 21 Q4 0,8 1,2 1,6 20 2f. 2,8 3,2 3,6 4,0 4,4 4,8 BRUTTOPRODUKSJON 1946 OG 1963 FASTE PRSER Aile hovedgrupper produksjon, bortsett fra den som gikk til naturalforbruk, viste stigning, men det gunstige resultat skyldtes i fl'lrste rekke 'lkningen i hagebruks- eller gartnerivirksomheten som i faste priser 'lkte produksjonen til det firedobbelte i l'lpet av perioden. Andelen i bruttoproduksjonen steg fra 15.4 i 1946 til 32.5 i Ogsa husdyrproduksjonen viste en betydelig 'lkning i salgsverdi og volum, men andelen i salgsverdien gikk forholdsvis sterkt tilbake. Selv om husdyrbruket fremdeles betydde mye, og langt flere garder enn disse tallene gir inntrykk av fremdeles baserte seg pa det, utviklet Strinda seg til a bli en typisk planteproduserende kommune hvis vi sammenligner med produksjonsresultatet pa landsbasis. Utviklingen mot et moderne salgsjordbruk blir klarest demonstrert ved den sterke tilbakegangen i naturalforbruket, som enna ved etterkrigstidens begynnelse spilte en betydelig rolle, scerlig i strl'lkene med relativt sma garder, drevet som typiske vekselbruk. Her utgjorde det opp til 30% av bruttoprodu ksjonsverdien pa bru kene. (Kfr. kart 15). For kommunen som helhet la det pa he e 13% Pa tross av det relativt hl'lye antall biyrkebruk var denne andel redusert til 3% i 19. Dette henger i fl'lrste rekke sammen med strukturendringene i produksjonsforholdene - overgangen fra husdyr- til planteproduksjon, 'lkende velstandsniva og endrede forbru ksvaner. Enna fantes det strl'lk med typiske sma vekselbruk, gjerne biyrkebruk, relativt langt fra byen, hvor denne del av produksjonsresultatet kom opp i 8%. strl'lkene med mest spesialisert produksjon, bl.a. sterkt innslag av gartnerincering derimot, la det under 1 %. Pa grunn av den betydelige strukturrasjonaliseringen steg bruttoproduksjonen pa de enkelte bruk malt i faste priser sterkere enn den alminnelige 'lkonomiske vekst skulle tilsi. gjennomsnitt for brukene 'lkte den fra kr. i 1946 til kr. i Mer interessant er det a se endringene for de forskjellige stl'lrrelseskategorier av produksjonsinntekter, malt i faste priser som er vist i fig. 22. Hovedtyngden av bruttoproduksjonsverdien i 1946, hele 2/3, stammet fra bruk med under kr. i produksjonsinntekter, over 30% fra bruk med bare opptil kr. i verdi kom hele 55% av den totale produksjonsverdien fra bruk med over kr., og bare 11 % fra den laveste kategorien. Scerlig patallende var 'lkningen i gruppen over kr. med ca. 35% av det totale resultat i 1963, mot bare 10% 14 ar tidligere. Dette gjenspeiler bade den stadig mer spesialiserte kjl'ltt- og pelsdyrproduksjon, delvis kornproduksjon pa de store enhetene og den langt stl'lrre betydningen av gartnerivirksomheten. Ogsa antall bruk med lavt produksjonsresultat ble sterkt redusert. Saledes utgjorde brukene med under kr. i produksjonsinntekter bare 43% av totalen i 1963 mot ncermere 70% i Gruppene med over kr. derimot 'lkte sin andel fra 9% i midten av 40-arene ti 18.5% i begynnelsen av 60-arene. Verdiskapningen i en ncering som jordbruket vii alltid ligge farholdsvis hl'lyt. Riktignok har det foregatt en betydelig og 'lkende innsats av driftsmidler, bade ravarer som kraftfor og hjelpestoffer sam sakorn, plantevernmidler og gjl'ldsel. Dertil kommer som fl'llge av en 'lkende mekanisering en betydelig stigning av drivkraftforbruket pa bekostning av arbeidsforbruket. 52

7 BRUK HVOR BRuno % AV BRUTTO PROO. VERD 40 3G G PROD.VERDEN ER r 4 G G L. 3D ~~~~~~~1~ KR 1 ttt... 19G L ~ KR L ~ l G KR % AV ANT ALL BRUK a = G ~.1946!pili 1963 SOOOO KR 1~ FORDELNG AV BRuno PRODUKSJONSVERD PA STORRELSESGRUPPER FGUR22 Det er pa bakgrunn av den <)lkende innsats av produksjonsmidler bade i plante og husdyrproduksjonen rimelig at bearbeidelsesverdien (verdi<)lkningen) i forhold til bruttoproduksjonsverdien viste nedgang over perioden, fra ca. 73% i 1964 ti ca. 62% i Likevel la denne, som vi siden vii se, meget h<)lyt sammenlignet med de typiske tilvirkningsn<eringer (de videreforedlende n<eringer). Av de <)lvrige driftsutgifter viste l<)lnningene en synkende andel, ikke bare prosentvis men ogsa i absolutte tall. Eiergodtgj<)lrelsen la pa ca. 38% av bruttoproduksjonsverdien bade i 1946 og forhold til bearbeidelsesverdien steg den imidlertid betraktelig, fra 50% straks etter krigen til ca. 60% rundt 1960, en f lge av et stadig mindre innslag av leid arbeidskraft pa brukene. Bade beregnet av bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi var eiergodtgj relsen prosentvis den st rste av aile n<eringer, bortsett fra privat og personlig tjenestyting - en n<ering som i denne kommune i enda h yere grad enn jordbruket sysselsatte vesentlig selvstendig n<eringsdrivende. f gjennomsnitt for de unders kte bruk steg ogsa eiergodtgj relsen i absolutte tall betraktelig over perioden, fra 7500 kr. (1963-kroner) i 1946 til kr. i Den la dermed godt over landsgjennomsnittet i n<eringen, noe som forsterker det positive inntrykk vi hele tiden har hatt av jordbruksn<eringen i kommunen, sammenlignet med flere andre omrader. Det undrer oss derfor ikke at andelen av landets netto jordbruksprodukt, (produksjon - driftsutgifter) Tabell17: Jordbruket i Strinda i kroner}. f 2 4 G G G L. 3G (1963 KRONER) pa mill. kr. la pa hele 4.70/00, mens jordbruksarealet kommunen bare utgjorde vel 3 0/00. Av gardene i Strinda som gjennomgikk de endringer vi har beskrevet foran har vi valgt ut to, en til a illustrere overgangen fra husdyrhold til korndyrking, og den andre som et karakteristisk eksempel pa utviklingen i husdyrholdet.. Granasen (g.nr., br.nr. 1) ligger som kart 1 viser i den stlige del av kommunen, ved krigens slutt langt fra tettbebyggelsen. Garden har en frittliggende beliggenhet. Hellingene mot nordvest, mot Tunga og Reitgjerdet og mot nord st og syd st i retning av Brundalen og Ramstad gir godt avl p og er ikke brattere enn at sa a si hele garden er god maskinmark var garden pa vel 470 dekar og av dette var 367 dekar dyrket. Den udyrkede jorden (Granaslia) var skogmark som senere delvis er bebygget. Berget stikker ellers i dagen pa det udyrkede areal n<er garden, og i lengre tid har det v<ert drevet bryting av pukkstein der. Jorden, som bestar av leire, var som de aller fleste garder i Strinda i drift som vekselbruk ved krigens slutt. Stort sett var det tale om tre ars oml p. Knapt tredjedelen var apen aker, hvorav 100 dekar til korn, resten til neper og poteter. Ellers var jorden i bruk til eng og noe beiteland var det pa eiendommen 18 melkekyr og en del ungdyr. Arbeidsstyrken var foruten brukeren, Arne Husby, som tok over driften pa den tid en, en fast fj skar og to gardskarer. onnene matte man dessuten leie opptil fem ekstra arbeidere. Brutto produksj. verdi Bearbeidingsverdi L nninger Andre Eier- nvesteri nger ut- inn- Byg- Annet gifter tekter ninger Sum

8 Driftsbygningene var gamle og i minste laget for utvidelse av besetningen. Da hq)yavlingene Q)kte sterkt, var det heller ikke pa langt nan plass til denne produksjonen. Skulle eieren satse videre pa husdyrbruk, matte det nybygg til. 19 ble det bygd ny lave. Pa denne tiden fikk imidlertid besetningen smittsom sterilitet. Aile disse forhold sam men med gardens stq)rrelse og terrengforhold fikk Husby til a ta beslutning om omlegning til grasmel- og kornproduksjon fra varen Fra det aret har det ikke vajrt besetning pa Granasen. Omlegningen foregikk i en periode da det spesielt pa 0stlandet var full overgang til ensidig korndyrking pa de stq)rre brukene med gunstig jordsmonn for korn. TrQ)ndelag Q)kte ogsa arealet til korn, men mest som ledd i vekselbruket. En sapass radikal beslutning som Husbys kan ikke forstas fullt ut uten at man vet at korndyrking allerede tidligere var en vesentlig del av driftsopplegget. Han var dertil fortrolig med mekanisert jordbruksdrift alt fra barnsben, da den fq)rste traktor kom til Granasen allerede i Han kjq)pte da ogsa skurtresker i 1952, den fq)rste i Strinda. Arbeidskraften var bade dyrere enn ellers og delvis vanskelig a fa tak i i dette bynajre omrade. Det var fq)rste aret adgang til korntq)rking pa Tunga grasmjq)lfabrikk sto tq)rkeanlegget pa Melhus Kornsilo ferdig og dette ble benyttet til 1958, da eieren konstruerte sin egen korntq)rke. Siden 1964 er det bygd to nye tq)rker. begynnelsen ble det dyrket gras pa tredjeparten av area let, levert til grasmjq)lproduksjon pa Tunga. Dette var imidlertid en lite lq)nnsom produksjon og arealet til gras ble gradvis redusert, til Husby fra 1961 gikk over til kornproduksjon pa hele det dyrkede areal. En videre forutsetning for den nye utnytting av jorden var en intensiv grq)fting. Fra 1952 ble det grq)ftet opp m. Det ble gjort mulig ved de nye grq)ftemaskinene som kom pa markedet. Dette forbedret jorden i vesentlig grad. Den har idag en ph verdi pa ca Sammen med nye kornsorter og bedre gjq)dsling ga denne forbedring etterhvert en sterk avlingsq)kning. Mens avlingene i starten 113 pa fra kg. bygg pro dekar, utgjq)r de i dag - i ca. 450 kg. Fra slutten av 50-a rene har bade gjq)dsling og sorter vajrt eksperimentert ut gjennom den forsq)ksring som ble dannet (ca. 1960) og som driver forsq)k pa den enkelte gard. Bade strastivere sorter og en mer optimal gjq)dsling ble pa denne maten innfq)rt. SaJrlig sterke utslag ble konstatert for kvelstoffgjq)dning. Da Husby la om driften ble han spadd store vanskeligheter. Driftsomlegningen har imidlertid svart til forventningene. SaJrlig viktig har reduksjonen i arbeidsstyrken vajrt. de fq)rste arene etter 1952 hadde han en fast gardskar. Fra slutten av 50-arene har han vajrt alene, bortsett fra en ekstra mann om varen og i innhq)stningstiden. En slik arbeidsstyrke gir et meget lavt arsverkforbruk pro 100 dekar, ca for den mannlige arbeidskraften. Bruken av kvinnelig arbeidskraft er minimal. Dette har riktignok forutsatt en noe stq)rre mekanisering enn i begynnelsen av perioden. Fra 1958 har det vajrt to traktorer i drift. Da en god jordbearbeiding er en meget viktig faktor i korndyrkingen er to traktorer pa en gard av denne stq)rrelse nq)dvendig for rasjonell drift. Pa denne mate har ogsa nattkjq)ringer i de hardeste onnene fait bort. Den Q)vrige maskinparken har pa bakgrunn av dette ogsa blitt sterkt utvidet. perioden fra 1953 til 1958 ble kornet levert Melhus Kornsilo og Statens KornkjQ)p. Fra 1958 drev Husby kontraktdyrking av sakorn for FelleskjQ)pet, en relativt lq)nnsom produksjon. Man har fatt merke at garden etterhvert har kommet til a ligge i "faresonen" for byutvikling. arene etter kommunesammenslutningen er garden sa a si blitt innebygget pa aile kanter. AngelltrQ)a, Tunga, Brundalen og delvis Ramstad er aile tatt til bebyggelse utover i 1960-arene. Leira (gr.nr. 92, br.nr. 1) er det sentrale bruket pa det tidligere Leira gods og ligger som vist pa kart 1 den sq)n/estlige del av kommunen. Godset, som var intakt til over hundrearsskiftet, hadde felles grense med Tiller (langs Nidelva) og grenset videre mot \iidarvoll og Bratsberg sogn. Det som opprinnelig utgjorde ett bruksnummer teller idag over 70. Blant disse er et stort antall selvstendige gardsbruk, foruten villatomter, tomtebruk og annen virksomhet. Garden er meget fritt beliggende med utsikt til aile kanter. BjQ)rkmyr og Liaasen i Q)st, Skjetnemarka i syd, Byasen i vest og byen i nord. Bruket har siden fq)r krigen hatt rundt 300 dekar kulturjord, iberegnet beite. Arealet i drift til jordbruk har til tider vajrt mindre, da tyskerne beslagla 50 dekar til luftvernbatteri og dette omrade senere ble overtatt av norske militajre. Sa sent som 1956 hadde de tidvis kvarter her. Delvis er terrenget meget bratt, med slakere hellinger innimellom. Jorden bestar av stiv leire, og garden hq)rer dermed til den gruppe av Strindagarder som er sajrlig velegnet til engdyrking. Alt fq)r krigen var imidlertid garden drevet som et velutviklet vekselbruk med 3-4 ars omlq)p. Rundt 100 dekar la i apen aker til enhver tid. Hovedtyngden av dette areal var ved inngangen til etterkrigstiden nyttet til bygg, men det ble ogsa dyrket hvete, i gode ar med pent resultat. 0vrige akervekster, vesentlig poteter, la beslag pa 6-7 dekar. Ca. 150 dekar var eng. Et noe varierende areal ble endelig nyttet som beite, opptil 50 dekar. Melkeproduksjonen har alltid spilt hovedrollen i driftsopplegget var besetningen pa ca. 15 mjq)lkekyr foruten noen ungdyr. Dertil kom et visst svineoppdrett. det alt vesentlige var produksjonen basert pa heimeavlet for. Kornet ble saledes i hovedsak nyttet til husdyra, straforet var meget viktig og poteter ga et visst tilskudd. Kraftforbruken var innskrenket til en del proteinfor. Beitemulighetene 54

9 Bare pa den korte tiden fra 1952 til midt i 60-arene gjennomgikk korndyrkingen en betydelig mekaniseringsprosess_ - Bildet til venstre viser den f rste skurtreskeren pa Granasen i arbeid. Til h yre ser vi hypermoderne drift. Legg merke til den begynnende innebygging av garden. var utilstrekkelige, selv om en del av den bratteste jorda som tidligere hadde veert h<l\stet til strator ble lagt ut til beiteland i etterkrigstiden. Under dette systemet hvor avlen var basert pa eget oppal av husdyr gjennom fealslag og man delvis hadde varbeere kyr, var ytingen pro ku relativ beskjeden, ca kg. pro dyr i gjennomsnitt. Eieren var bestemt pa a fortsette med husdyrholdet. Terrengforholdene, den relativt nye driftsbygningen som ikke krevde vesentlige moderniseringer og jordsmonnet veide tungt i denne forbindelse. Forutsetningen var imidlertid en rasjonalisering av arbeidsstyrken, nye foringsmater og en bedre avl. Ved begynnelsen av etterkrigstiden var den faste arbeidsstyrken foruten brukeren Jo R<l\, to tjenestepiker og tre gardskarer. Dertil matte man i onnene ta inn fire-fem ekstra. Mekaniseringen reduserte etterhvert den faste arbeidsstyrken, slik at det i 1963 var bare to faste leide arbeidsfolk pa garden. nnf<l\ring av kj<l\ring med svans fra midten av 50-arene f<l\rte ogsa til en viss reduksjon av onnehjelpen. Opprinnelig hadde man kj<l\rt med opptil fem hester i den hardeste onna. Det fantes traktor med jernhjul for bruk pa akeren allerede ved etterskrigstidens begynnelse. F<l\rste traktor med gummihjul kom i 1953 og senere i 50-arene ble det anskaffet en mindre i tillegg. Mj<l\lkeleveransen ble ogsa rasjonalisert. Ved begynnelsen av den aktuelle periode ble mj<l\lka kj<l\rt med hest til Trondheims Meieri i Erling Skakkes gate, senere levert til mj<l\lkeruta ved en rampe ca. 1 km. borte, inntil ruta begynte a hente den pa garden. Bygging av silo i slutten av 40-arene og ytterligere en ca. 10 ar senere bidro til et bedre foringsopplegg. Mest betydde likevel halmlutingsanlegget som ble anskaffet i 1956/57. Etter at dette anlegg var bygd ut gikk mj<l\lkemengden pro ku i gjennomsnitt opp med 1000 kg.. Avlen spilte ogsa en vesentlig rolle i det forbedrede driftsresultat. F<l\rste ku ble inseminert i 1951, av okse stasjonert pa Rotvoll, tre kyr pa arsbasis ble kunstig befruktet, resten gjennom fealslagets okse og egne okser. Brukeren drev da ogsa en viss utstrekning livdyrsalg. Som en f<l\lge av denne nyorienteringen i driftsopplegget ble besetningen utvidet (til over 20 helarskyr i gjennomsnittl, og ytingen steg betraktelig til 4800 kg. mj<l\lk pro helarsku i For a fa buskapen til a yte mest mulig hadde man dessuten pa dette tidspunkt trukket full konsekvens av de darlige beitemulighetene og gatt helt over til h<l\stbeere kyr. Den naveerende bruker, var A. R<l\, overtok driften straks f<l\r kommunesammenslutningen. Han har gjennomf<l\rt full spesialisering (mj<l\lkeproduksjon) og fortsatt mekaniseringen. Allerede ved bruksovertakelsen skaffet han forh<l\ster, slik at alt graset na legges i silo. Det er imidlertid i motsetning til et opplegg med ensidig korndyrking grenser for hvor langt man kan ga i "industrialisering" av driften pa et vekselbruk med husdyrproduksjon. Resultatet av arbeid med husdyra avhenger i like hlly grad av milj<l\, kunnskaper og stell som av sterk innsats med kraftfor, arbeidssparende opplegg og innretninger. Dette er hovedleerdommen fra driften pa Leira og viser at uansett driftsomlegninger vii vekselbruket med sterkt innslag av husdyrproduksjon sosiologisk alltid ha de sterkeste bindeledd bakover mot det gamle bondesamfunnet og bondemilj<l\et. Pa Leira bodde og bor 'fremdeles aile som er fast knyttet til driften pa garden, saledes gardsarbeideren som er familiemann og har egen bolig, og fj<l\skaren som er ugift. Ved siden av jordveien har garden 150 dekar skog, kj<l\pt i 1923 i Estenstadmarka. Q)konomisk betyr skogen lite, men gir del vis sysselsetting til arbeidsstyrken om vinteren, slik at' en unngar underbeskjeftigelse. motsetning til Granasen er jordene rundt Leira enna stort sett uber<l\rt av bebyggelse. R<l\ tror imidlertid at det ogsa her bare er et tidssp<l\rsmal nar byen vii oppsluke eiendommen, safremt det ikke na blir tatt skritt til a f<l\re boligbebyggelsen i h<l\yere grad over pa andre egnede arealer. Lenger <l\st og nord<l\st i omradet skulle det veert gode muligheter i sa mate. 55

10 Leira gard tatt mot nord. Vi legger merke til det noe kuperte terrenget og far ogsa et innblikk i jordutnyttingen pa et typisk vekselbruk. Laven dominerer sterkt i forgrunnen og viser husdyrholdets store betydning. Dammen i forgrunnen var ogsa tidligere karakteristisk pa garder med stort husdyrhold. Skogbruket. Med den undergrunn, de h<!jydeforhold og klimatiske forhold som Strinda har, forbauser det ikke at det vesentlige av arealet som ikke er bebygd, nyttet til veier og andre anlegg og i bru k til jordbruksformal er tilvokst med skog. Jordbruks tellingen i 19 klassifiserte bare ca. 20% av kommunens totalareal som uproduktivt, mens det produktive skogareal utgjorde knapt dekar eller ca. 52% iberegnet den del av Malvik som i 1953 ble tillagt kommunen. Av det produktive skogareal har hovedtyngden alltid ligget i den <!Jstlige del av kommunen. Byassiden har alltid hatt et realtivt beskjedent areal. Skogbru kstell i ngen 1957 tok med noe mindre areal som produktiv skog, tilsammen vel dekar, hvorav barskogen utgjorde 97%. Dette var imidlertid bare 1.7% av S<!Jr-Tr<!Jndelags samlede produktive areal. Mens Strinda rangerte som nr. 2 i jordbruksareal av fylkets 55 kommuner gjennom storparten av perioden, inntok kommunen 26. plassen i skogareal ved etterkrigstidens begynnelse og 24. plassen omkring Allerede dette gir en pekepinn pa forholdet mel 10m jordbruk og skogbruk i bygda. En oversikt over eiendomsstrukturen i skogbruket forsterker inntrykket av smadrift. Den st<!jrste skogeiendommen var pa 7250 dekar, ellers var det bare fem eiendommer over 1000 dekar, nemlig to mellom 1000 og 2000 og tre mellom 2000 og 5000 dekar. De <!Jvrige eiendommer var tallrikest i gruppen under 100 dekar og i gruppen Arealmessig var imidlertid strukturen en annen. Hele 35% var samlet i eiendommene over 1000 dekar og bare 18% i enhetene under 250 dekar. En slik struktur peker i retning av et dominerende innslag av gardsskoger. Godt over 90% av eiendommene var da ogsa deler av gardsbruk og hele 70% av arealet tilh<!jrte disse. Gjennomsnittsarealet for gardsskogene var ca. 280 dekar, med relativt stor spredning til begge sider, men scerlig nedover. Over 40% av dem var saledes under 100 dekar. De resterende 30% av area let var delt mellom statsalmenninger, bygdealmenninger og kommuneskoger, ett aksjeselskap og ett interesseselskap samt noen personlige skogeiendommer. Av disse gruppene var statsalmenningene den st<!jrste, kommuneskogene og aksjeselskapet hadde ca dekar hver, mens interesseselskapet hadde hand om mer enn det dobbelte areal. Gjennomsnittsarealet pro eiendom for disse kategoriene var ncermere 750 dekar. Mot denne bakgrunn forbauser det en smu e at avvirkningen i de fleste ar i etterkrigstiden prosentvis 56

11 la over det man skulle vente etter andelen i fylkets skogareal. Avvirkningsandelen t,bkte ogsa i t,bpet av perioden, fra gjennomgaende knapt 2% i slutten av 40-arene til godt 3% i begynnelsen av 60-arene. Dels skyldes dette en noe ht,byere bonitet enn gjennomsnittlig for fylket. Kulturarbeidet ble dertil drevet mer intensivt enn ellers, i midten av 50-a rene utgjorde omkostningene ved skogkulturen i enkelte ar opptil 7% av kostnadene i hele fylket. En stt,brre markedsbevissthet enn i de fleste andre omrader spilte ogsa inn. Driftsforholdene mer enn virkeprisene har alltid vam avgjt,brende for avvirkningen i vare skoger. Vi har darlige oppgaver over bruttoproduksjonsverdien ved etterkrigstidens begynnelse. Senere har vi tall for verdien av den totale avvirkning pa arsbasis og i 1963 ogsa fordelt pa gardsskoger og andre skoger. P.g.a. fordelaktive skatteregler ved slutten av 1950-arene nadde avvirkningen da ht,bydepunktet med ca kr. totalt pa arsbasis la verdien pa kr. Av dette fait bortimot kr. pa gardsskogene, noe som viser at de stt,brre skogeiendommer ble mest rasjonelt og t,bkonomisk drevet. Arbeidsinnsatsen av leid arbeidshjelp dominerte da ogsa i den samlede skogbruksdrift ift,blge skogbrukstellingen Av en total pa 7037 dagsverk i Strindas skoger i driftsaret 1956/57 fait 4842, eller 67%, pa fremmed arbeidskraft. Noe av dette gjaldt riktignok gardsskogene, men storparten av innsatsen fait i andre skoger. Likevel betydde skogen mye for flere gardsbruk, spesielt i Bratsberg-/Jonsvannsomradet, bade ved a gi helarssysselsetting for arbeidskraften (utjevning over aret) og kja:!rkomment tilskudd til driftsresultatet. Uten skogen ville mange garder ikke ha kunnet eksistere som selvstendige jordbruk. Skogbruket had de dermed sin del i det ht,bye tall for eneyrkebruk i kommunen som vi tidligere har omtalt i kapitlet om jordbruket. SEKUNDJERNJERNGENE ndustrien. Vi vender oss na til de deler av den t,bkonomiske virksomhet som er typiske byna:!ringer. For det ft,brste lokaliseres slike na:!ringer gjerne i eller i tilknytning til bysamfunn. For det andre virker virksomheter av denne art som etableres utenfor eksisterende bysentra sentrums- og bydannende pa lengere sikt. Som byna:!ring inntar industrien likevel en sa:!rstilling, da den gjennomgaende er den mest arealkrevende aktivitet. Dette skulle peke i retning av lokalisering i forstadsomradene. Pa tross av dette var det som ft,br krigen var lokalisert av industri i Strinda uhyre beskjedent, sammenlignet med hele byomradets industri. Den bymessige ekspansjon inn i kommunen foregikk - som vi tidligere har va:!rt inne pa - vesentlig i boligsektoren. En Strinda-skog hvor det har wert drevet intenst kulturarbeid. L/Jypmyren, plantet Foto N. A. S/Jrensen, Den industri som fantes i kommunen var ogsa i liten grad del av den spredning utover i forstedene som kom som ft,blge av knappe arealressurser i byomradet. Heller var den a betrakte som resultat av spesielle lokaliseringsbehov som dels var tilfeldig historisk betinget. Bare en bedrift av betydning danner et unntak - Nobt,b fabrikker - som i 1928 ble flyttet fra en innebygd situasjon i Kofoedgeilan i Trondheim til en tomt pa Ladehalvt,bya, med betydelig plass for ekspansjon, billig byggegrunn og samtidig meget sentral beliggenhet. Av de t,bvrige stt,brre industribedrifter 113 Trondhjems Pap og Papirfabrik ved Selsbakk, lokalisert der allerede i 1824 p.g.a. vannkraften, som den gang var den prima:!re energikilde. Ranheim Papirfabrik som ble grunnlagt i 1884, hadde ogsa vannkraft, dels rastoff og dertil store arealer som forutsetning for lokaliseringen. Pa grunn av forurensningsproblemer som sterk lukt, ble det ogsa ansett fordelaktig a legge denne virksomheten et stykke unna byen. 57