SNO. kyst. Tyskerne ville ha hele vestkysten

Transkript

1 OG -,. ;i:,;.,) -' NR ÅRGANG LØRDAG 25. APRIL 1970 LØSSALG KR. 2,- SIEGFRIED: ARMINIUS: Legenden om det uprovoserte Frankrike bak de par-. tyske overfall tipolitiske kulisser Nå foreligger det endelig en bok om det seierherrenes Niirnbergdomstol ikke slapp frem for offentligheten. Admiral Raeder forklarte seg inngående om de britiske angrepsplaner mot /.. lorgr: ug de 1/tottiltak han så seg /'/lungen ti! å foreslå. Intet r:!!er lite av dette fikk offentligheten vite. Det er forbausende hva I folk en skulle tiltro større kunnskaper og bedre vett kan få seg til å skrive om forhold og hendelser i forbindelse med siste verdenskrig. Det later til at enten har hjernevasken vært så grundig at den har tatt knekken også på folk som bedre skulle vite, eller så løper affektene løpsk med vettet. I en artikkel i AFTEN POSTEN for 24. mars d.å., er det generalo. Lindback Larsen som løper løpsk i sin omtale av kappløpet mellom de vestallierte og Tyskland om å sikre sine interesser i det praktisk talt forsvarsløse «nøytrale» Norge. Generalen skriver om dette bl. a.: Lektor Lunds annen frilynte historiefortolkning formulerer han slik: «... bør vi vel ikke glemme at det var Vestmaktene som fremprovoserte det tyske fremmedherredømme i Norge i 1940». Her finnes det faktisk en ørliten kjerne av - om ikke sannhet så ialfall grunnlag for misforståelser. Men la oss først og fremt fastslå at den virkelige og avgjørende provokasjon overfor både Tyskland og Vestmaktene, var den norske fullstendig virkelighetsfjerne «sikkerhets»politikk. La oss dernest gi lektor Lund 30 prosent av pariserstudentene er nyfascister - nypoujardister plyndrer skattekontorene - OAS-bander røver banker og 3' mill. fargede fremmedarbeidere skaper raseproblemer. kyst. Tyskerne ville ha hele vestkysten og hele landets kommunikasjonssystem - og dermed herredømme over hele landet. Og enda mer interessant: Tyskerne håpet at nordmennene ikke ville komme seg til å gjøre motstand. Men gjorde de det, skulle den slås ned med alle midler. Vestmaktene håpet det samme. Men støtte de på alvorlig motstand, skulle hele operasjonen avbrytes. Det egentlige formål med lektor Lunds historiefortolkning fremgår av et spørsmål han fremkastet i sammenheng med den formodede vestmakt-provokasjon: «Men da er det kanskje like godt å la hele feiringen Kamp mellom politi og demonsterende småkjøpmenn ved Bourgoine. være.» Hva har nå disse to ting med Når det gjelder å oriente- som supplerer de opplyshveralldle ågjøit:? re sine le.sereom det som ninger vi selv fremla i en Vestmaktene ble våre vå- foregår ute i verden, får en kjeller for noen tid siden. penbrødre i fem år, og det var. vel si at den norske presse Det efterfølgende er bygget den konsesjon at Vestmaktene I deres seier som skaffet oss fri- svikter totalt. En hører ikke på opplysninger i denne arfaktisk hadde truffet forberedel- heten, og enkel og selvfølgelig om annet enn terror i Hellas tikkel, hvis forfatter var ser til en operasjon mot Norge takknemlighet forbyr oss å glem- og andre misliebige land, om Eigil Steinmetz. for å fremprovosere et tysk an- me det. Men det er vil ikke de stakkars afrikanere som For etpar måneder siden grep. Det var bare det at dette feiringen av dem som er hoved- I har det så vondt (efter at var det store urolighete ved var ganske overflødig fordi saken. kolonistyret opphørte for- Nanterreuniversitetet, som Tyskland forlengst hadde be- øvrig) og om Israels stor- ligger som en øy i et av sluttet seg til dette for egen reg- Første del av generalens I artethet og fredsiver (blan- Paris' verste slumkvarterer, ning og satt det i gang så tidlig anførsler har vi ikke nevne- det med beretninger om dets omgitt på alle sider av biat Vestmaktoperasjonen aldri ble verdig. å?em~rke ti~.1?et er militære eksesser). En må donvilles, brakkebyer som aktuell. Men naturligvis, sett fra naturligvis bade riktig og nok utenfor Nor~es grenser huser de farvede fremmednorsk synspunkt kan man for så- sant at det var Norges mang- for å høre om tmg og hen- arbeidere. De venstreradikavidt si at de var like gode. Men lende.f'?rsvarsevne og. for- deiser som den norske pres- le studenter ville gjerne idendet var likevel en viss forskjell. svarsvilje som ~~rte til at se helst lukker øynene for. tifisere seg med dette svarte Vestmaktene ville besette et det oppsto et militært to~- Imellom kan man finne proletariat og i forbindelse mindre antall punkter på Norges: rom her, et tomro~ som tii- beretninger av interesse i med vanlige studentopptøytrakk begge de krigførende den gode danske avis BER- er åpnet de universitetets parter. Men når generalen LINGSKE, blant annet had- porter for denne svarte un Selveste admiral Canaris oppsøkte Raeder og redegjorde for de britiske angrepsplaner som Abwehr var oversvømmet av meldinger om. så anfører at Tys~land var de bladet i slutten av mars derverden. Høyreekstremisf~rst med hens~ til planleg- en større artikkel om poli- tiske studentergrupper satte gmg aven aksjon mot Nor- tiske forhold i Frankrike (Forts. side 6) ge, så medfører jo dette ikke riktighet og det gjør hel-. ler ikke hva han ellers anfører om vestmaktenes edel-i het med hensyn til å avbryte operasjonen hvis nord-i mennene gjorde motstand. I For å tale med generalen, så var dette for det første «ganske overflødig» fordi. vestmaktene utvilsomt had-j de fått forsikringer fra høy- I este hold i det,«nøytrale» Norge om ingen motstand. Vi vet ikke hvor den skrivende general har fått sine I opplysninger fra, men de I stemmer iallfall ikke med ~ det historikerne hittil har: bragt for dagen tiltross for I (Forts. side 7) Slik ser det ut i en bidonville - -

2 SIDE 2 LØRDAG 11. APRIL 1970 Grenseløs Dorsk politisk freidighet? Høyesterettsdommen Ad H. Frøystads omtale I Ikke så greit I de siste dagene har NRK, mes at også en annen verdi- Vi synes det er grunn til av BenJ'amin Vogts bok Det har blitt svare oppbrakt opplysning om at en full liten norsk bok, nemlig: å understreke i dag - slik styr i den norske andedamnorsk delegasjon var reist til «Den Lille Røde» for skole- at ingen skal beskylde oss Dear Mr. Frøystad! men - spesielt kanskje i Hellas for å være tilstede ungdommen (Pax Forlag) for efterpåklokskap - hva Tilgi meg at jeg peker på VG-avdelingen av samme - under en rettssak mot noen som utkom for noen måne- vi skrev dengang Hans S. to unøyaktigheter i Deres over svenskenes TV-dekning politiske fanger som en tid der siden, og som i særlig Jacobsen påanket byretts- interessante artikkel om av 9. april. De klarte å hale har vært i fengsel. Meningen grad stadfester Norges «de- dommen i Løbergsaken: Benjamin Vogt i «Folk og frem en «tyskertøs» som bevar vel at delegasjonen, hvis mokratiske» overlegenhet på «Hvis Jacobsen og hans Land» ( ). rettet om hva hun ble utsatt ene medlem var stortings- det kulturelle - og moral- prosessfullmektig mener å 1. De sier: «Brigaden i Skot- for da freden brøt løs, tilmann og formann i justis- ske område, bør hellas dom- kunne oppnå et tilfredsstil- land _ det eneste forband satt en passende porsjon nemda, Jens Haugland, skul- merne få. lende resultat ved en høyere som eksil-styret forføyet demokratisk.an~er, men så le påse og kontrollere om Med ovennevnte bøker I r~tt! så tyder dette på en over» kom,det for Jøssmgene fatadenne politiske rettssak lagt på hellasdommernes n~tignok rørende, men dog I virkeligheten kontroller- le at svens~ene efter gammel holdt mål med «heilnorske» bord, særlig forq.i bøkene naiv tr? på. domstolenes te ikke Nygaardsvoldregje- hetsoppskrift serverte et redrettsbehandlinger. De greske er så å si «heilnorske» ville uavhengighet I saker av den- ringen i eksil i London en- selsblide avendel ~engte perstatsstyringsmenn var ikke kanskje tiltalte blitt ~nsett ne art, hvor det til og med gang denne flokken! s~ner, efter eget Sigende for så «tapt bak en vogn» at de «på mildeste måte». Hertil påberopes «stat~hensyn». Som Aftenposten sa 0.7. å Illustrere hvorledes tys~erikke visste litt om de bolde kommer at: muligens ville Høyesteretts I aller bok- 69): «Under krigen hadde ~e fo! frem, me!l efter Jøsrettskontrollører. De jaget Hellas-juntaen latt sådan s~aveligste forstand «histo- general R. N. Stewart den smgpast~nd~n mlstolk~t derdem bokstavelig dit de var verdifull litteratur trykke i rlsk~ ~o~» kom derfor na- norske brigade i Skotland hen at slik gjorde man I Norkommet fra. Sannsynligvis sin egen presse og kanskje turligvls Ikke overraskende. under sin kommando.» g~ med «ty~kertøsen>. Selve kjente de alt for godt til i verdenspressen. Tenk hvil- ~et overraskende var, syl?-es Se mitt brev i «F & L» bildet oppgis det yar f~a Pohvor uhyre mange «svin på ken verdifull omtale Norge Yl, at det f::a ~aco?sens Side len, og det tror VI så ~J~rne, skogen» norske politiske kom til å høste Ikke ble reist mnslgelse mot 2. De sier også: «Heller ikke ~or der. er man spesial~ster rettsutøvere hadde på sam- Mars domm~rnes habilitet, efter- dette diktat (av ) I å fabnkere passende bilder vittigheten vedrørende det B.S., Nordland som f~re av de fe~ hadde er blitt trukket frem i dags- om tyskernes vol~sferd. Det norske grunnlovsstridige hatt direkte befatmng med pressen eller i noe bokverk har vært brukt. l.alleslags «rettsoppgjøret» som under det «retts»oppgjør som var om krigen.» sammenhenger.tid~igere. A-partiets og tilhengernes Hellas hevner seg bakgrunnen for hele saken. Faktisk er denne avtale, Vel,. dette er.jo Ilde?g et heiarop satte igang etter Det har vakt «forbausel- Den eneste habile var Lily som regulerer den sivile ju- sør~elig skår l 9., april-gleverdenskrigens slutt i se» i tyske forretningskret- Bølviken, som altså var selv- risdiksjon under befrielsen den l Nor/?e. Ja, så Ilde er det I dag er det andre som i ser, heter det i en melding, stendig og modig nok til å av Norge, nevnt på sidene at YG skjærer tenner av rasitt indre roper heia-heia at Ulbrichtriket har fått en dissentere, i «Norway and the sen, o,ver svensken~s «nøyetter hvert som forfatteren bestilling på bv17.ging av tre Kan injurianten Løberg Second World War» av O. tral~stiske fortreffelighet». _ og den kjente journalist, elektrisitetsverker fra Hel- og hans feller og bakmenn Riste og den trådte i kraft VI foreslår derfor at s~enenglenderen Ralph Hewins,,las, og man ser på dette som ha noen glede av, en slik efter den russisk-finske vå- skene ved ne~te anlec:imng, nå~eløst fremlegger ub.eha-" en hevn fra gresk side for dom, så er det dem vel undt. penstillstand av september som da vel b.llr 8. ~ai, ~ergehge sannheter som pa en Tysklands støtte til det På bakgrunn av det som har 1944, dvs, i november da verer noen klipp fra J~ssmgoverbevisende måte rammer l skandinaviske vrøvl Hva så vært dokumentert til støtte Sovjetsamveldet aksepterte terrore~ da. F eks. litt fra _ og avslører de selvskry- de skandinaviske stater kan for det historiesyn Ralph Nygaardsvoldregjeringens «Sydspls~en», som m~ ~an tende rettsoppgjørsutøvere vente seg, sier seg vel da Hewins har gjort seg til tals'- anmodning om å anvende en lese om I Martha StemsvIks etter selv. Men her er jo politikk mann for i sin bok om Quis- «norsk» styrke under kom- bok. ~et foreligger jo til og Som et slags plaster på viktigere enn sunn fornuft. ling, vil vel imidlertid svært mando av den røde hær un- med billedstoff fra torturen såret for de hjemjagede mange ha følelsen av at det der forfølgelsen av tyskerne de,r, så s~lv svensk TV kan (uønskede) Hellasvelgjøre- lukter vondt i rettsstaten i Finmark. bh behøng forsynt. re, foreslår jeg at forman- I neste nummer min- Norge. Ikke minst vil tvilen Den fortolkning som gis nen i ovennevnte delegasjon på det rettmessige i å stemp- av dette «diktat» av Riste tilstiller Hellas' rettsutøvere nes vi også le som h~st.orieforfals~ning og av meg er meget forskjelet par lærebøker i norsk d en fremstillmg av kapltula- lig. Se min annen artikkel k' I anle ning av 25.!irsdagen rettspraksis som kans Je for 8, mai 1945 kommer FOLK sjonen i Trondheim som om «Norges allierte» i «F&L» kan komme de politiske fan- OG LAND med et dobbeltnum- bl. a. både den tyske øverst, for ger tilgode under rettsfor- kommanderende, den tyske N. M. Udgaard skriver oghandlingen. De to bøker jeg mer, For ogs.!i vi har litt av forhandler og den norske så interessant om dette hvert.!i minnes denne dag, t sikter til heter: «Dømmer Is atsstipendiat i historie spørsmål i Aftenposten 4. t I selvom de ligger i en annen og S ikke» (948) og «For a I verre Hartmann, har ak- okt ) bedrøveligere gate enn det det ikke skal dømmes» (194. I' septert være urovekkende Bare helt uavhengige su- Disse 2 bøkene, skrevet av 11Ot'Jke Establishment jubilerer sterk blant den uhildede al- ve,rene stater kan slutte' avfor med stort skr.!il om delvis milorg.sjefen i Oslo, major I menhet, tale om virkelige allianser t Il legendariske heltebedrifter, me- O. H. Langeland, for e er og det er klart at the Royal l't' k tt gen historieforfalskning og hets hvordan et po lis re sopp- Norwegian Government i T. av gammelt kjent merke. gjør ikke skal være. rass l ' eksil ikke faller inn under L l d b l tt Vi minnes at den dag som B ~ at major ange an a so u d l I vor or ti el B e II as.? denne kategori. Den var und t 'd gjor e s tttt p.!i annen verdenstilhørte «en ret e SI em>, derordnet den britiske reå ta l emyn d Ig h e t en h am krig satte p k Il og som til glede for alle D e t er en Innsen. d' er I FAR- gj'ering, i sivile og militære under ti l ta l e f or en nærmes t s u e gjengi ogs.!i Norge selv- MAND som spør om d ette affærer, og. kunne ikke bli' b Id ' stendigheten ble misbrukt til.!i utellelig masse esky nml'k l Sl: «alliert» bare av den grunn ger vedrøren d e «re tt soppstemp k e l en stor del av det «Eft er s t a t ss t' lpendiat Sver- - for ikke å nevne «die gegjøret». Påtale-myndighetens nors e fo k som notoriske lands- re Hartmanns oppsiktsvekutøvere kunne ikke annet forrædere og til.!i selte igang kende artikkel i «F.» nr. 10, enn å frikjenne hr. Lange- en heksejakt som savner side- hvor så vel uriktige rettslige Hvis Jens Haugland ikke nu land i alle tiltalepunkter. stykke i norsk historie. forklaringer som forvanske- foretar seg noe for å bringe Men boken ble forbudt å De folk som har ansvaret for de oversettelser av kapitula- forvanskerne frem i lyset, selge. det behøver visselig ingen bau- sjonsavtalen av 10. juni 1940 vil antagelig flere enn under- Hvis Hellasvelgjørerne øn- ta, De har reist sin egen skam- dokumenteres, må det være tegnede måtte dra den slutsker å hjelpe sine politiske mens støtte og tilsølet fedre- tillatt å spørre: Hvorfor ning at hans rettferdighets- Arrestordre mot Stoph for 'mord? I forbindelse med de pågående forhandlinger mellom Willy Brandt og den Østtyske kollega Stoph har utgiveren av NATIONAL ZEITUNG, dr. Frey, gått til det oppsiktsvekkende skritt å gå til anmeldelse av Stoph for mord og krevet ham arrestert hvis han innfinner seg i Bundestyskland til et nytt møte med Brandt. Bakgrunnen er naturligvis nedskytingen ved «Muren» av en lang rekke tyskere som har villet komme seg over til Vesten. Stoph var som kjent Feldwebel i Wehrmacht under krigen og bladet gjengir et bilde av ham med følgende underskrift: «Feldwebel a.d. (ausser Dienst) Stoph i uniformen til en «general» i «Volksarmee». åndsfrender, d.v.s. de som landets navn og ære, v, k t k t drar Jens Haugland m. fl. krav utelukkende er POll'tl'sk samten» kapitulasj'on nu tiltales, bør de straks på l an en e oss a noen av den lange veien til Hellas for motivert hurtigste vis hjelpe dem v.!ire lesere gjerne vil sikre seg å forvisse seg om rettferdig For å unngå misforståelse: På samme måte var det med ove,nnevnte 2 bøker. beltnum flere eksemplarer d t av t dette dob- rettergang? Jeg har aldri vært medlem 8 ' «norske» detasjement i Fin- Tenk hvilken jubel for til- 'l d fmer t, a/r f' mal b og Den forvanskning av ka- av eller sympatisert med NS. mark under «befrielsen» untalte det måtte være å frem- VI er or a vare aste a on- pitulasjonsavtalen som herr Såvidt jeg vet har heller derordnet SovJ'et-regJ'erinlegge slike verdifulle norske nenter f.!i 5 ekstra eksemplarer Hartmann nevner flere ek- ikke noen i min slekt vært fr 'tt t'ls dt f k 10 gen, i sivile og militære afrettsbelærm' ger på dommer- I ' l en d or f r. h,- d som semp l er p å er vel nettopp medl emmer av d e tt e par t 1.» færer. Se også Bernt Balnes bord. ma rnnsen es pa or.!in, 1ft ore. a tt få' or hin~re et r~tt- P., t B o dø. I chens «Fly North with Me». Det bør kanskje ikke glem- ferdig efterkngsoppgjør. Halldis Kristensen Ralph Hewins

3 LØRDAG 25. APRIL 1970 UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Redaktører: ODD MELSOM, ansvarlig ALEXANDER LANGE Dagen og de skyldige - minner og veklager i smukk I I blanding ut fra den høyst '\ I tvilsomme teori at da vi i I '1940 var «nøytrale» og sto. på egne ben rammet ulykken oss. Derfor må vi nå være på «den rette siden» (USA) allerede fra starten av. Professor Sl{odvin og de dystre fremtidsutsili.ter SIDE 3 Jeg hadde lest professor I kom hit til landet under Magne Skodvin og hans his- første verdenskrig og som Adskillig mere tåpelig er torisk sett underlige stand- slo seg ned under Tronfjell jøssingenes spesialorgan VG, punkter. Da det en kveld i i Alvdal, etter at han kom som leverer samtidshistorisk mars var tillyst foredrag av til Europa etpar år før førspølsevev av toppklasse. Selv ham i Oslo Folkeakademi te verdenskrigen for å for Skodvin kunne ikke ha gjort med tittel: «Før kapitulasjo- søke å få talt statsmennene Vi har nettopp passert den nasjonale skammens dag det bedre eller verre. Vi sik- nen på tysk side,» til fornuft, slik at verden 9. april, og slik som presse, radio og fjernsyn har geberdet ter ikke her til dette at man fikk jeg lyst til å høre hans kunne bli spart for katastroseg skulle en tro at tredveårsjubileet var en gledens og snakker om «Hitlers over- utredninger. fen. Men det nyttet ikke som en festens dag. fall» på det nøytrale Norge, Han kom selvsagt med en- vi vet. Hun forteller om Nå spiller det naturligvis i og for seg ingen rolle hva det er jo gammelt vrøvl av del tvilsomme hypoteser, I noen av hans spådommer. kjent merke, men for eksem- men jeg lar dem ligge. Etter I Under første verdenskrig flokken av forvirrede hoder setter igang av ny hets, ny pel til dette at bladet be- foredraget skulle jeg imid- skrev han en bok hvori han selvforherligelse og ny historieforfalskning. Det farlige retter at «vi», og dermed lertid hatt lyst til å spørre forutsa den krig som vil er at man på en dag hvor nasjonen burde samle seg om menes vel de ansvarlige po- professor Skodvin om jeg komme 25 år senere, som vil A tenke over grunnen til at ulykken rammet oss for tredve litikere også, drømte om at fikk lov til å komme med le bli enda frykteligere. Og år siden, slik at det ikke skal gjenta seg, isteden hensetter «det ikke var noen fare for en kommentar til hans 11t- et halvt århundre etterat å få krigen kastet over seg». redning, men unnlot kloke- denne annen krig har oppseg selv og ubefestet ungdom i en slags nasjonal hasj is rus Vi tviler ingenlunde på at Hg å gjøre det. hørt vil ennå en frykteligere med visjoner uten sammenheng med virkeligheten. det blant partipolitikerne Min kommentar ville blitt k~ig l? ry te ut i h~il~en ånder En har på denne dag heller ikke unnsett seg for å skyve selv 8. april fantes denslags omtrent slik: VII bli benyttet til a nedslakde døde fra de nasjonale smertens år foran seg for bedre halvtomser, men de ansvar- «De har forsøkt å snakke t~ hele armeer fra en ~fatte: å kunne drive sin hets mot landsmenn i ly av døden og lige og drivende krefter blant om krigføringen fram til ka- hg av~tand. ~ngen VII bli graven. Det er så meget mere skammelig som Nasjonal dem visste visselig meget P. l tulasj onen _ satt '- fra tysk D spart,. tit I.ng. en VII unnkomme k.. l godt hva som var i gjære. side. Jeg er i høyeste grad e SIVIlser emennes e VI Samlings medlemmer og tilhengere den hele okkupasjons- Vi mener også at det er all forundret over at De over- forårsake hele. mennesketid gjorde hva de kunne for at den nasjonale ulykke, som grunn til å tro at de direkte hodet ikke har nevnt den hetens fullstendige utslettelene og alene skyldtes våre partipolitikere, ikke skulle kreve medvirket til den britiske viktigste årsaken til at kri- se!» unødige ofre av liv og lidelse hos folk som var fylt av i og provokasjon som utløste gen ble så langvarig. Engel- Artikkelen slutter slik: for seg prisverdig offervilje og patriotisme. den t;yske aksjon. Iallfall er ske historikere har ikke «Etter det han har sagt skal det SIkkert at mange av de stukket under stol at den vi ha et halvt århundre å Men riktig var det naturligvis ellers at flaggene ble heist I senere så stortalende patri- mest skjebnesvangre avgjø- gjøre på til neste krig, som på halv stang denne minnedagen for 9. april 1940 den I oter.overfor v~stmaktene reise som ble tatt. under hele altså skal gjøre ende på alt....' opptradte nøyaldig på sam- krigen var president Roose- liv.med sine «Ild-, eter og skammens dag for norske partipolitikere. Om Ikke annet me måte som Quisling over- velts og statsminister Win- radlumvåpen», som han så burde man gråte over at de ansvarlige for det som for tyskerne. Ja, at de nok ston Churchills beslutning i I si~r. Det er en tid til, me!l hendte dengang ikke b~re gikk skuddfri, men atpåtil had- gikk adskillig lenger enn Casablanca om betingelses- tnst er det om det er dit de den frekkhet efterpå å kreve beundring og belønning. Quisli~g gjorde d~ han luf- løs kapitulasjon. Alle nøk- kunnskapsmennesket skal Hva de også fikk. For hva hadde når alt kommer til alt tet sme bekymrmger for terne historikere er enig i føre oss.» Q. li tid t k. l. li t t Norges skjebne. at denne beslutning forlen- Ja, dette var bare min lilms ngs sam a er me ys e nasjona SOSla s er pa e. t k... t t D t le kommentar herr profestidspunkt da Tyskland ingen fiende var å bety sammen- VI.not.erer oss_ o~så at b~a-i ~~kk ~::~ ~:r:;'er~r:[~ s:!n~, sor Magne Skodvin. lignet med partipolitikernes forbrytelser og forræderi? I k det l Sll~ paltrdlo~lsked stiv-! ske forsker dr Svein Hedin, Alf Magne Gleng I rampe l an e mng agen... Ikke alene drev de trass l. alle.advar~~er og all sunn lager et «kongelig i1~i" ~pl_ til ~ sknv:e: «v:es~makten.e fornuft en kortsynt forsvarsfiendtlig politikk for å. spare veste 9. april. Det var visse. _ er sa forblmdet? SItt hat!ii. ~ ÅRSMØTET 2 stemmeagn, men da resultatet av denne politikk matte e ~ l ag un er or an ID- undergang» bringer vi i erindring. ~.. være apenbar for enhver, nemlig at det militære tomrom d t. h Istedenfor å bruke sunn Det holdes fredag 24. ds.... ger senere, men e nei an kl 17. R t t G t l Norge Virket som en magnet pa begge de ~rigførende og andre presterte før den fornuft. til å k?mme til en. l es auran ro - ~ parter, da faren var så åpenbar at britene nnnela norsk tid var nok helst nei til å fornuftig ordmng for Eu- ten, Oslo. ~ territorialfarvann og innskipet landgangstropper og da mobilisere og dermed gjøre ropa, fo~tsatte d~ ~ed ter :. noen lusne millioner til misbruk på andre områder som llig tvilsomt nok det nei han Tysklan? at de I~ke. for star. t I FORBUNDET f l \.. bl ni t d f h dr at de kjemper pa sm egen. gene med tyskerne noen da- ".. i tyske skip stevnet mot vår kyster da nektet de å mobili- det mulig og forsvarlig- å ta ro1.rkbombmg a:rkksblvlle byer, Månadsbladet.. '.. opp kampen. Og i det lå det Sle som I?USI yen Dressere trass l sterke og gjentatte krav fra de militære ledere.. l". t' d den helt pa slutten av kri- FRIHUG-.. VIsse 19 Ingen spire «Il en Ja, selv da norske befestmnger var kommet l kamp med friheten vi fikk i GA VE den gen. Den var forøvrig over- Upolitisk og romsynt ortyske flåteenheter nektet man å lage en alminnelig mobili- 8. mai», som bladet så smukt fylt.av fl~ktninger fra øst, I gan for sunn?g nasjonal kulsering! og riktig sier. særlig kvinner og barn og tur, med artiklar om helse- Slik hendte det da at etpar titusen tyske soldater besatte gamle. og samfundsspørsmål, spaalle nøkkelpunkter og i virkeligheten gjorde enhver orga- -t --######### #~.##########o Følgen var Jernteppet som nandefylgjetongar,diktm.m. senere har delt Europa: i to. FI:itt ordskifte o~ dei. mest nisert kamp um~lig og meningsløs. Derom sa da også de Ingen vet idag hva dette ulike emn~: - ArspriS kr. militære ledere klart og tydelig fra. Men så håpet de da medfører i fremtiden. 30,--. PostgirO for bladpengar alle sammen på den britiske hjelp som Hambro så bered- Personlig deler jeg fullt ut ~o Prøvenr. mot kr. 2,50 Vår kjære l villig forkynte for Stortinget var lovet. det ønsket Skodvin sluttet frlm. Alle normale mennesker forstår idag at hvis tyskerne SAM U ELG I Æ V E R sitt foredrag med om at vi Utgjevar: Erling Seim, f på Alteidet i får håpe at det aldri mer vil K inn hadde kommet bare etpar dager senere, så ville britiske bli krig. Men dessverre tror f k Id t h d Troms døde på Høyanger og rans e so a er a mnva ert oss og vi tviler ikke på at S y k e h us 4. april J eg dette er vel blåøyet naor.----# # ~ partipolitikernes kamplyst da hadde vært enda mindre og. en følger med i hva som KRISTNE VENNER sluttvedtaket om «mobilisering» blitt enda tåpeligere og Høyanger 10. april skjer iver?en pr. idag: Midtmeningsløsere enn da tyskerne kom. østen, VIetnam, Sovjet- Har du lyst til å treffe gamle venner i et åpent miljø? - Kristne D t. Anthonie Giæver China, Jernteppet i Europa e er mgen grunn til å feste for dette, om det enn kan. osv. Nylig leste jeg i «Vårt V mner møtes den første fredag være grunn til å minnes i sorg de ofre partipolitikernes Barn, SVIgerbarn, barnebarn Blad» et stykke med over- Øvrige familie hver måned i Colletsgate 43. Etter forbrytelser krevet. Og direkte uanstendig blir det når I skriften «Mørke spådomar», en tale er det bevertning og anledning til selskapelig samvær. dagen utnyttes til ny historieforfalskning og patriotisk Han ble begravet fra HØY- av Martha Skillestad, som i tøv. La gå med at Morgenbladet i den smukke hensikt å anger kirke 8. april. sin ungdom tjente hos den indiske vismannen professor Møtetid kl støtte USA og dets NATO fyller 9. aprilnumret med helte- ~_## #####"'_######### Swami Ananda Acharya, som..._,..... l

4 SIDE 4 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 LØRDAG 25. APRIL 1970 ER UTVIKLING ALLTID FREMGANG? Utviklingen går fremover, heter det så smukt. Det er en frase man må ta med forbehold. Kunstig befruktning av dyr har i flere år vist seg å være vellykket. Veterinærer har foredlet og forbedret en rekke dyrearters beste egenskaper. Her har utvilsomt foregått et fremskritt. Dyrenes oppgave er å tjene mennes- FOR UNGDOMMEN Red.: Halhard Il. Paasche Men nye slekter fødest der korp og daude gol og nye heimar reiser seg av gruset, og borni spring på tun att og tindrar i sol og nye bjørker syng sin song kring huset. Fødselsraten i Sovjet er for tiden på 9,8 pr innbyggere. I USA er det 17,9 fødsler på 1000 personer_ De ansvarlige myndigheter i Sovjetunionen gjør alt for å øke fødselstallet. P-pil14:n er selvfølgelig forbudt i USSR såvel som i staten Israel. I Vest-Tyskland faller ikke P-pillen lenger inn under medikamentlovgivningen, selv om den efter gynekologiske erfaringer bare Slik utviklingen nå arter der seg fullstendig med en I Vår oppgave er å kaste vår må benyttes under stadig legekontroll, da kvinnens liv keheten, ingen tvil om det. seg bl. a. i Sverige, hvor det annen, forsvinner den der- vekt i skålen for dette rike Men uten videre å fortsef.te er pop å ha barn av blan~ med for godt». (Prof. C. D. og sikre Europa mot syd og ellers utsettes for fare. eksperimenteringen på men dingsrase, er det berettiget å Darlington: «Die Gesetze des vest, mot det Italia og nesker er et tvilsomt skritt advare mot ytterligere blan- Lebens», s. 265). Frankrike som siden det ro~ I storbyer finnes det auå ta. ding ved tilfeldig fordeling Roms undergang skulle merske imperiums tid er tomater hvor selv mindre- USA har i mange år drevet av spermer gjennom en være et advarende eksempel. blitt oppblandet, som ville årige på år kan skafmed kunstig befruktning av foredlingssentral. De amerikanske professorers øke sitt synkende folketall fe seg pillen. Denne uansvarkvinner, opprettet sperm- * forskning skulle kunne vek- ved immigrasjon av farvede. lige praksis kan ikke overbanker og ellers lagt alt vel ke oss. De har fastslått at Mimer van den Brucks gås. tilrette for å frembringe ER EUROPAS STATER MODNE følgene av raseblandingen ord er vårt testamente: «Dybarn på kunstig måte. FOR INTEGRASJON? var barnedødelighet, kropps- ret i mennesket viser seg.' * Ut -kl" "d lige misdannelser, sykdom- Afrika formørker Europa. RASE-elSKERE KONTRA VI mgen ~ar VI.ere. Tanket;J- om et forenet Eu- mer, synkende begavelse., tap Vi har å være vektere ved RASE.HATERE Svenskene vil ogsa være ropa er Ikke ny. Hv:er ga~g av karaktermessig likevekt verdens terskel». med på «fremgangen». Det I stormakten~ har si?ht~et v:ar og politisk og kulturell ned- * opplyses fra det hold at fem- verdensdel I forskjellige m- gang. Europa kan bare over ~i barnløse kvinner er blitt te~essesfærer og den?ar leve hvis det ordner seg efter mjektert. Her synes vi det blitt offer for tautrekkm~, adskilte raser. er berettiget å rope et var- har tanken dukket opp pa " sko. Så lenge de interesserte ny. Men vi tillater oss å Og h~r er Tys~lands oppkvinner ikke selv kan kon- stille spørsmålet: Er vi tjent gave. VI som. alltid bare har trollere de egenskaper etc. med et samlet og forenet protester:, VI s.om bare har spermgiveren har, er det helt Europa slik forholdene lig- funnet vare mal v~d avveroverlatt til tilfeldighetene ger til rette idag med mange gelse av andre. mal,: sett~r m.h.t. avkommets arvean- millioner farved i vår midte? oss et ~get mal. Vart mal le. er foremngen av de germansgg. ~l sakser e~. utdrag.fra e~ ke land innen samme språk- Her ligger mulighetene vel artikkel av Jurgen Rleg~r l gruppe. Island, Norge, Svetil rette for dem som vil «Deutsche.JungeAkademIer» rige, Danmark, Østerrike, drive sitt intrigespill. Uan- nr Lichtenstein, Luxemburg, svarlige personer og interes- «... Hand i hand med den det tyske Schweiz, Nederlansegrupper kan sjonglere I europeiske forening går ra- dene, Flandern og England med spermbankene slik at seblandingen - og dermed må sammen med Tyskland de merkeligste utgaver av, tapet av enhver rases egen- danne et nytt rike. forme en homo sapiens ser dagens I art. «For likegyldig om en ny livsstil, skape en ny kullys. rase blir utryddet eller blan- tur av aftenlandenes ruiner. ARI us: Hjernevasken ved et vendepunkt? Sovjetunionen viser vei: MANGE BARN ISTEDENFOR P-PILLER (Thule-Press) Sovjet reagerer på synet av menneskehetens og familiens ødeleggelser ved å gå foran med et godt eksempel i bevarelsen av den videre sunne bestand av homo sapiens. For å øke fødselsraten, innvilger de sovjetiske myndigheter ekspress-skilsmisse for barnløse ektepar, hvis en av partene vil gifte seg igjen og skape en barnerik familie. Gamle Aker Budstikke har stilt følgende spørsmål til tilfeldig valgte personer: Men ville De så like at Deres datter giftet seg med en neger? De intervjuede ville ikke svare direkte på spørsmålet, men lot det tydelig skinne gjennom at de ikke var innstilt på blandingsekteskap for sine håpefulle. Disse personer representerer uten tvil den gjennomsnittlige nordmanns syn på raseblanding. Det er våre massemedia som forsøker å innbille folk hvor lett livet ville bli hvis rasene gikk opp i hverandre. (FOI Is. side 8) og handelsfolk. Det er vel blitt utryddet. Disse OPP-I gjøren og laden ville hjerneingen tilfeldighet at den lysninger skader idag freds- vaskerne ha i stedet for greske gud Hermes er kjøp- forskningen og blir holdt Kants kategoriske imperamennenes Gud samtidig som nede. Amerikanerne var som tiv: Handle bare slik at din han er beskytter av tyver og I vi vet adskillig mer raffi- handling kan gjelde som en røvere. nerte. De importerte Freud- almengyldig norm. Men nå Høykulturer oppstod på ~sykologer og sosiol?ger, de I har det dessverr~ vist seg at tys til fred Uten at innbyggerne kan Iland i midten). Ut fra sagaen fattigslig, mager grunn, i hsei?-serte pr~ssen, sjaltet ut denne. omskolermg ~v sies å være spesielt agres- kan vi også slå fast at det Grekenland og Norge. Der farlige ~tatstjenestemenn og kerne Ikke I:ar fø~t sive har det tyske Mellom- var en kamp mellom ver- hvor man ifølge Schiller a~~der~l1kere o.sv. K~mtroll, og fordragelighet. I Europa. Europa alltid vært skueplass densanskuelser: I dagevis «sich die Freiheit und das dirigermg, mampulasjon etc. Russerne er fr~mdeles tatafor de voldsomste religiøse, kjempet åndene til de be- Leben taglich neu erkampfen Amerikanerne har ikke rer og kun fysisk makt kan politiske og ideologiske sam- seirede videre i luften. Det musste». Nordmannerne nøyd seg med overflaten. De holde vår verdensdel nede. menstøt. Dette vet også rus- var det Nordiske Prinsipp skapte riker i Atlanteren og har sett nasjonalsosialismen Hjernevaskerne må derserne og amerikanerne og som hadde knust ideologien orden i det asiatisk-russiske som en naturlig utvikling fra' for efterhvert innrømme at forsøker å tåkelegge sine fra den asiatiske steppe, folkemylder. Grekerne med Bismarck og preussertradi- Freuds teorier bare har bimaktpolitiske motsetninger nomadeprinsippet.knapt tre sin kjærlighet til vitenskap sjonen. Alt dette har gjort dratt til Vestens moralske med prat om vakre ideer. århundreder senere slo Karl og sannhet er kilden til vår tyskerne agressive og far- forfall. De klipper som I dag benytter hver super- Martel araberne ved Tours teknologi og evige dynamikk. lige for omverdenen, følge- fremdeles rager opp er de makt sin del av Tyskland og Poitier. Den samme kraft Også i dag vil moralsk hold- lig måtte en vesentlig del av store europeere i filosofi, som en sperrebom for å hin- hadde atter beseiret nomade- ning og verdensanskuelse tysk historie kriminaliseres! vitenskap og kunst. En dre at satelittene trer ut av ånden. avgjøre kampen mellom de Alt som het autoritet, selv- Goethe har sagt mer om lihenholdsvis kommunistisk Høykulturer oppstår ikke to supermakter, ikke mili- disiplin og tradisjon måtte vets mening og sammengråhet og amerikansk-libe- på grunnlag av overlegenhet tære midler. Begge håper på ifølge freudianerne utryddes. heng enn hundre bunter ralistisk tomhet. Men hvor i teknikk og våpenutrust- den annens indre forfall. Da Resultatet er pøbelvelde ved psykologer. Bismarck visste lenge varer det før noen ning, men tvertimot på Tyskland lå utslått i 1945, universitetene, og forfall i mer om statsmannskunst smetter under denne sperre- grunnlag av Verdier, så som var redselen for den Nasjo- all fysisk og psykisk mot- enn en skipslast politologer. bommen? flid, sannhetsvilje, troskap, nalistiske ide enorm hos standsevne. Liberalerne har Kildene står der uttørret På de kataloniske sletter kjærlighet til hjem og hjem- seierherrene. De primitive maktet å bryte ned den na- og det er en oppgave for ved Chalon ble engang Atti- lig miljø. M.a.o. på grunnlag russere kastet de brune i sjonale identifikasjon i en den europeiske Elite igjen las makt nedkjempet i et av Altruisme kontra Egois- leire hvor de fleste ble myr- stor del av det tyske folk å la dem risle over hjemlig mektig slag. På begge sider me. Hvor bonden er sentrum det. Bare i den midt-tyske og det har havnet i nihilisme. c;;runn Vi trenger ikke lenger kjempet germanere (det ser i et samfunn blomstrer kul- fangeleir Neubrandenburg Lystprinsippet som angive- brakkvannet fra kjempebalut til å være skjebnen til et turen lettere enn i nomade- skal nærmere ha lig eneste drivfjær for vår jene i øst og vest. Arius

5 LØRDAG 25. APRIL 1970 SIDE 5 OLAF HOLM: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Fra skanse til skanse «Menneskene de spreller» Knut Hamsun OZJerlege Scharffenberg har i stor ttfjtrekl7ing avslørt hijtorieforfalskeme, men det tier man gjerne med nå. I Her i bladet ble det nylig stillet spørsmålet: Hvem har æren for at Norge slapp bedre fra okkupasjonen enn noe annet tyskokkupert land, som fastslått av H. M. Kong Haakon. Innen vedkommende nummer av bladet kom ut forelå der svar fra «hjemmefronten». Dette svar var derfor ikke foranlediget av spørsmålet herfra. Det kom som en følge av PAX Forlags infame (får en vel si) opptrykk av Helge Krogs «6. kolonne», som et passende bidrag til det forestående 25. års jubileums festligheter. Svaret er efter den gam-i Kong~n betegnet som bor le oppskriften: Selvforherli- gerkn.g, hvilket tilkjennegir gelse og innbildt martyrdom.. at Majesteten heller ikke var Det viser seg av dette svar, I av den oppfatning, at det at næringslivet, formentlig som var avtalt i Trondheim, fortrinnsvis gjennom Deut- var en avtale om fortsatt sche Handelskammer in krigstilstand. Det samme Norwegens norske medlem- fremgår også av Majestetens mer, i sin handel med okku- advarsel mot handlinger, panten var ledet av de ed- som kunne berettige okkuleste motiver - å skaffe panten til represalier mot folket brød. Ganske frem- befolkningen. synt, thi såvidt erindres var IU ikke matknappheten følbar ennu, da Handelskammeret ble stiftet. Det edle motiv gjelder formentlig også slike tiltak som offentlig igangsatt utbedring av flyplasser og private leveranser av flylemmer, før man var kommet så langt som til den for 'Alexander Lange: Mobiliseringen som uteble 5. Oberst O. Munthe Kaas sen. om «Regjeringens mobili )} }).f' j seringsordre 9. april 1940». I I en artikkel over 4 spalter,i MORGENBLADET 20. april i 1960 skriver obersten om. dette tema som de impli serte ikke sees å tale sannferdig om - blant annet: integritet. Men i en situa ringsmåte i en allerede krigs. sjon. som natt til 9. april, aktuell situasjon, må nødvar Ideen om en stille mo vendigvis være forelagt rebilisering utenkelig, ja, ab gjeringsmøtet. Detaljene fra surd, for fagmilitære. (ut- møtets beslutning om ikke hevet her. A:L.) F~r dem å imøtekomme generalstas~~tes.en delvis og stille mo- bens kraver ikke kjent, man blhsermg å kombinere det vet bare at den delvise moslettest mulige alternativ. bilisering av Hæren kun Ist~det fo~ e~ øyeblikkelig, skulle omfatte 4 feltbrigader sohdest gjørlig mur,. satte i Sør-Norge, inkludert de man opp et vaklen~e gjerde. tjenestegjørende nøytrali «l Norsk Rikskringkastings.«S.om unnskyldmng for re- tetsvaktavdelinger. I Trøn-. minneprogram sist 9. april gjermgsmedlemmene delag og Nord-Norge skulle l fikk man atter høre at Re- bortset~ ~elvfølgelig fra for- ingen mobilisering finne gjeringen Nygaardsvold natt svarsmimsteren - har man sted. til 9. april 1940 beordret hørt at de ikke kunne venalminnelig mobilisering. tes å kjenne mobiliserings- Fremdeles oberst O. Mun- «Da, såvidt vites, ennu in- reglenes foran nevnte dis- the-kaas sen.: «- - Hadde gen beriktigelse av dette er tinksjoner, men hvem skulle vår «forutseende utenriks ~remkommet, er det på tide m~r ~n.n Regjering~n ha ledelse» den 5. april, da hæra spørre Offentlig: Hvorfor plikt til a være fortrolig med ledelsen forlangte mobiliserdukker denne usanne på- bestemmelsene? Regjeringen i!lg på grunn.av de foruro stand stadig opp? Skal den 3;len~ kunne beslutte mobi- hgend~ meldmger om e! tjene som en avlastnino' av hsermg av landets forsvars forestaende tysk angrep pa Regjeringens fatale be~lut- krefter, og en så viktig be- Danmark og Norge, (uthevet ning om bare å sette igang s~emmelse måtte hvile på her A.L.) straks foranlediget delvis og stille mobilisering? SIkre kunnskaper om konse- ALMIN~ELIG MOBILISER Skal skylden for all den kvensene. Hvert regjerings-!ng, VIlle den norske hær usikkerhet og forvirring medlem må ha konstitusjo- 1!ørste omgang kunne ha som Regjeringens nøling og nell plikt til å kjenne hoved- stillet o ca mann unutilstrekkelige forholdsreg- reglene for mobilisering, slik der vapen, og ~e allerede ler for landets forsvar vold- at han - selv i et hastig opi?satte!løytralit~tsvaktavte, søkes skjøvet over på s~mmenkaldt nattlig regje- d~lmger VIlle fra sme f<?rl~gde militære ledere som dog rmgsmøte - straks forstår ~mger ha rukket frem 1 tide fra 5. april så å' si daglig rekkevidden av den utgå- til trl;lede landsti~ingspunk- Der er etterhånden inn- tryglet om alminnelig og ende mobiliseringsordre og te.r til samoperasjoner med trådt det rene virvar m.h.t. åpenlys mobilisering»? samtidig sitt eget ansvar for SJøf~rsvaret og dets kystå finne et grunnlag for at Sannheten er at Regjerin- den!le.... fest.nmger. ~nde1ig ville de utrenskningen av antikom- gen hin skjebnesvangre natt TIl fremtidig beroligelse spesielle avsmttskommandomunister, kalt rettsoppgjø- forsømte å kalle «mann av ti.lføyes at begrepene «del er på begge sider a,,:, Osloret, er i overensstemmelse huse» til vern om nasjonens YIS» og «stille» mobilisering (Forts. SIde 6) med norsk rett, etterat de frihet og selvstendighet. lkk~ finnes i de nye mobili forsøk som hittil er gjort er «La oss først få klart hva sermgsordrer av underlige fred. fallt i fisk. På et hold faller forskjellen er mellom de to - et gunstig resultat efter De norske medlemmer av man endog tilbake til ut- nevnte mobiliseringsmåter. sørgel~g.erfaring. Handelskammeret forela såvidt erindres, spørsmålet' om skulle ha foranlediget tys- J?e~lfør av Kgl. res.) av 24. om. delvis og stille mobili gangspunktet, at Quisling I de mobiliseringsregler (i RegJer~ngens. beslutni~g det kunne anses som bidrag kernes «overfall» på Norge. JulI 1935 som gjaldt ved kri- ser mg b~e overbrakt genetil fienden for daværende regjeringsadvokat. Denne hadhvilke forhold det er, som minnelig mobilisering av,ledad 9. april mellom kl. Dette beror på uvitenhet om gens utbrudd betydde: 1. Al- ralstabssjefen (Rasmus Hatde intet å innvende, hvilket leder til at en krigførende Hæren: Reisning av dens I 0300 og 0400 av forsvarsrnistat besetter et nøytralt om- samlede forsvarsstyrke og nis~eren, som personlig møt innebærer at også han anså landet som ikke værende i råde, hvor man ikke selv 2. Delvis mobilisering: Opp- t~ 1 generalstaben. De kraf o krig lenger etter har tatt de fornødne skritt setning på krigsfot av færre tlge protester, som general Men, tenk at Helge Krog til å verge sin nøytralitet eller flere avdelinger, fest- stabsjefen straks nedla mot kunne være så enfoldig ikke som den efter Haagerkon~ "linger m. m. i en eller fler::- I den ineffektive mobilise å forstå den edle hensikt vensjonen er pliktig til. landsdeler. med hele tiltaket og tro, at «Innkallingsmåten kunne Det er den strategiske si penger og fortjeneste spilte være åpenlys eller stille: tuasjon og frykten for omnoen rolle i denne forbindelse og at kf1mmeret var en partens side mot de svake mobilisering skulle alle gående bevegelse fra mot- 1. Ved åpenlys alminnelig samling krigsprofitører. punkter i enhver forsvars- kunngjøringsmidier tas i Ut fra de edle motiver, linje-fløyene. Det er like ube- bruk - kringkasting post som vi nu har fått greie på, rettighet å påstå, at Dan- telegraf telefon ave;tering burde vel de norske med- mark~ st.at.sminister eller og plakatoppsla'g. Bare på <.I! lemmer ~v ~andelskami?-e- utenriksmimster gjennom denne måte kunne øyeblikkeret og likesinnede få sme Rostockeravtalen bad tysker- lig fremmøte på mobilisernavn offentliggjort i forbin- ne om å besette landet eller ingsplassene oppnåes deise med jubileet, så de kan at Vestmaktenenes (mislyk-.... få den virak, som de har I kede) forsøk på helt eller 2. Ved stil!e m0't!ilisermg gjort seg så fortjent til. Lis- delvis å besette Norge, skyld- ønsket man a unnga allmen ten er tidligere offentliggjort tes en anmodning herom av oppmerksomhet. Ba~e det i dette blad. Dette såmeget utenriksminister Koht selv- personell som skulle mnkalmer, som det vel er hensik- om denne anså det fo; «den Id es bide varslet, og. det skje~ten med hele jubileet. rette sia». eve ordrekort 1 posten til hver enkelt mann. Dette var Der er ellers ting som ty-i selvsagt en så sentvirkende der på, at der har foreligget innkallingsmåte, at den bare en «r?stockeravtale» over kunne brukes når tiden ikke u Fra franktirørene foreligger der intet svar. Deres militante hensikter ble av H. M. NordSjøen også. F. eks. mot I var kostbar og ingen over~ (ForIs. side 8) hengende fare truet landets

6 SIDE 6 LØRDÅG 25. APRIL 1970 Frankrike bak kulissene J Mobiliseringen som uteble (Forts. fra side 5) jubileumsregjeringspartiet (Forts. fra side 1) I turen, statsmakten - og delseg til motverge og det kom vis også skattemyndighetene. Fremdeles merker man Disse viktige infanterikom- skjedde for tyve år siden, Efterdønninger efter OAS fjorden ha vært på plass. ikke liker å minnes det som til så voldsomme sammen mandoer skulle sammen men det går ikke an at mynstøt mellom de to grupperinger at dekanen - som ellers artikkel den nyfascistiske ningene efter OAS, den hem- fjord hindre fiendtlig land- nu - som dengang - for Vi nevnte i en tidligere også i Frankrike efterdøn- med fortene i ytre Oslo- dighetene tilslører fakta og var noe i retning av det vi studenterorganisasjon «Ord- melige franske hær som un- stigning innenfor linjen Lar- sømmer å gjøre sin simple her i landet forstår ved en re Nouveau» (Ny Orden) og der og efter Algerie-krigen vik-fredrikstad. Da Regje- plikt. «dagbladmann» - sluttelig det møte den hadde plan- nesten bragte Frankrike ut ringen i sin mobiliserings- «9. april» er blitt et belagt med deltagelse av inn- i åpen borgerkrig. Et av de ordre «glemte» disse så grep. Det var skjendselens måtte tilkalle politiet (antagelig fordi hans venstreradikale kjeledegger ikke nyfascistiske MSI i Italia, nå 36 år gamle Jean-Jacques forsvarsledd, måtte kom- betegner nasjonal skam skal budte representanter for det store navn fra dengang, den overordentlig nødvendige dag, men også dager som mestret situasjonen). Det den spanske Falang og det Susini sitter for tiden arre- manderende general på eget «minnes» på verdig vis. Den kom til voldsomme sammenstøt mellom politiet og stu parti. Møtet ble forbudt av bankrøverier, plyndring av kom selvsagt for sent, akku- kommende slekter - må få tyske nasjonaldemokratiske stert i Marseilles tiltalt for ansvar gi ordren. Men den oppvoksende slekt - og dentene og det hele endte myndighetene, men ble like- supermarkeder o. l. Det har rat som ordren om å mine- vite hva som skjedde. og med at universitetet ble vel god propaganda for or- naturligvis politisk bak- legge f. eks. DRØBAKSUND. hvorfor det skjedde. Det er stengt i ti dager. ganisasjonen på grunn av all grunn. Susini og hans «ban- Når bortsees fra at Regje- den eneste måte vi kan sikre blest omkring møtet. Be- de» forsøker å skaffe mid- ringens ordre om delvis og oss gjentagelser i fremtiden. La oss først se litt på for- slektet med. «O~dre Nouve- ler til å bygge opp igjen en stille mobilisering kom ill., «Kringkastingsprogramholdene i les bidonvilles au» er.orgarusas~onene «Res- politisk bevegelse som skal for ikke å si 12. time, og der' met om aftenen var en falsk (kalt så fordi de elendige tauration NatIOnale» og være en fortsettelse av OAS. for allerede hadde forspilt og skjev forestilling. Herr beboelsesskur er bygget av «;tv.rouvement ~eune Revolu- Susini, som var en kjent landets sjanser for en kraft KOHT slapp til, med sin oljedunker). I Frankrike har tion», som tilsammen har og begavet politiker med samling selv av fire feltbri- apologia pro vita sua, for den umettelige storindustri noenlunde samme antall store fremtidsmuligheter,ble gader, (Uthevet A.L.) så må Gud vet hvilken gang. Halvog den evindelige jakt på medlemmer. som «Ord.re innviklet i striden omkring det være klart at Regjerin- dan Koht bør på en slik dag øket levestandard - som i Nouveau». TIl det ytterhg- Algerie og ble betraktet som gens beslutning i beste fall tie helt og holdent stille; Storbritannia - ført til al- gående høyre ~å også ~eg- hjernen bak den nominelle villet samlet ca mann, det er en uforskammethet vorlige raseproblemer. Man n~s den merkehge organlsa- leder av OAS, general Salan. mot de til rådighet stående mot Norges ungdom - hvorhar nå i Frankrike ca. 3 mil- sjon «B~thar», som. består Han drømte om et fransk mann i første om- av så mange fikk bøte med lioner fargede fremmedar- av fanatiske. Israel-tIlheng~- diktatur efter mønster av de gang. livet som følge av herr Kohts beidere, deriblant al- re, som.b~kje~per. Frankn- katolske diktaturer i Spania, Hvorledes utenriksminis- manglende innsikt og vilje gerier. Det hører med til kes pohti~k. I MIdt-Østen. og Portugal og fortsatte alt-i teren.med sitt spesielle an- til å forstå - å kjøre enda vanlig demokratisk hykleri De. nyfasclstiske studenter så å arbeide på å skape et. svar l denne sak kunne la en gang den gamle platen med smukke talemåter om utgjør efter hva det opply- høyre-ekstremistisk parti på offentligheten hin morgen om det «uforutsette» som fargedes rettigheter i et hvitt ses hele 10 prosent av den ruinene av OAS. I 1966 ble tilflyte den kunngjøring at inntraff... land at de franske fremmed- samlede franske studenter- han dømt til døden in ab- i Regjeringen hadde beordret «Vi må få hederlig historiearbeidere utnyttes på det ma~se og ca. 30 prosent av sentia for å ha planlagt å alminnelig mobilisering er skrivning på dette område groveste. Det er ikke ualmin- panserstudentene. myrde de Gaulle med bom-: Uforståelig. Denne ukorrekte snart, og ikke forvridde solnelig at av dem bor ber anbragt i en blomster- l meddelelse til nasjonen bør strålefortellinger om at Resammen i kjellere og vin- Nypoujadistene vase på en tribune hvorfra I ikke oftere gjentas uten et gjeringen den gangen gjorde dus løse rom. I en av de Et karakteristisk trekk i generalen talte i august tilføyet korrektiv om at den hva den kunne. Poenget er bidon~illes som lig~er ~ett fransk politikk er ellers de Samtidig ble hans nære var både forvirrende og feil- nemlig: den kunne ikke.» opp til Nanterre-unl:rerslte- sammenslutninger av skuf- medarbeider GiIles Buscia, aktig», slutter oberst Muntet har nordafnkanere fede, skatteplagede småkjøp- dømt for deltagelse til 20 års the-kaas sin artikkel. Han Enstemmig og full frifinnel en eneste vannpost samn;ten menn håndverkere og bøn- fengsel. Han ble imidlertid skrev om det samme tema se av OBERST STEEN med flere hundre portuglse- d 'd'. lt f løslatt i 1968 under et almin- på første side i Morgenbla- Fra NATIONENS referat re fra en tilstøtende brakke-.er og Isse.er Spe!le ar- nelig amnesti. Nå er altså det under Løbergsaken... lige for gaullistene,.. Jtersom Båd Si' B' _ Hvorfor har man ikke for- 25. sept. 1947: by. de nettopp dannet hoved- e us.ru og uscla arre «Krigsretten for Østlan-. I stert som «gano'sterledere». søkt å påstemple obersten d t. å d. k massen.av partiets velgere. S.. t'lh to b tå «hl storl eforfalsknl ng»? e avsa 19 r om I sa en I dette land som altså nå Det er I første rekke beve- USlruS l. engere. ~s r mot oberst Steen. Dommen rystes av raseproblemer og gelsen CID (Komiteen til hoved.sakellg av tidligere var enstemmig og lød på full studenteruroligheter sier det informasjon og forsvar for fallskjermsoldater og OAS- HISTORIEFORFALSK frifinnelse... seg ~elv.at grunnen be~n- småkjøpmenn og håndver- medlemmer.. NING I domspremissene heter ner a skjelve. ~der gaullis- kere) som har vakt opp- Det er. nok all grunn til å Under denne overskrift det bl. a.:. tene.. De politiske forhold merksomhet på grunn av de være erug med BERL!NG- k FARMAND. «- - En var på den tiden po~anserer seg ~ere og me- demonstrasjoner og protest.. S~~ når det slutter artiklen ~a~erdig omtal~ ~~m n:o~r. ~kke innst~lt på «den brente re I på den_ene sl~en venstre- aksjoner den har gjennom- slik. «Det fransk~ samfunn i liseringsspørsmålet har vist Jords taktikk»,(!) og en ble radikale gr~ppermger o.g på ført. Leder er kafeverten?g det franske slon preges I k bl d tt 23 '1 først senere klar over den den annen. sl~ehøyreradl~ale I Gerard Nicoud. Bevegelsen I dag av ekstreme synspunk- ~~60?gg,.a. e e. aprl I moralske betydning e~ver?g nyfasclstiske. Det ~r Ik~e har bl. a. gått til aksjon mot ter og eksalterte reaksjoner, «Den 9. april 1960 ble en motstand hadde. TIltalte l ft~rstl~t' rkekke almloneli~ skattekontorer og ødelagt solm. kan fremkalle en eks- dag i stil med 9. april 1940'j hadde dessu~en h~rt at det par IpO. I IS uro som prege arkivene der. Man bortførte p osjon.» D t bl d t d' _ var forhandlinger Igang mel- Franknke men de enkelte. e e en ag u en ver Ig l.. t k,. også Lyons vlceborgermes- Og president Pompidou het. Det er høyst naturlig at om regjerlogen og ys erne, s~mfundsklasser som gr~per ter og to' politibetjenter. De h k rtt h t å t k I og dette sammen med ordtil «utenomp.arlament~mske ble riktignok senere frigitt p:r ~~er I hj:~k~:'sten e~r:. -. ren om stille mo~~lis~ring metoder» ~slik som VI <;>gså igjen, men viceborgermeste-1 USA, hvor han jo også kom' på ~ol?beltsolidantet». En med først~ mobllisen~gshar fått følmg med her hjem- ren som ble overrasket sam- b t tit. gaullistisk deputert fulgte dag 11. apnl var egnet til å t l t k' or I u enompar amen ans- då' t di... me og som par IpO l l erne men med en veninne i en bil, ke demonstranter og urostif- opp ve Sl a «sse men li~ngl tvil 0n;t det skulle synes å stå ~aktesløse over- mistet ikke bare ansikt, men I tere nesk~r må v:elge mellom å kjempes eller Ikke.» for). Det gjelder bl. a. stu- også sine bukser, som kid-. leve l Franknke s?m fransk- «Retten finner at det er denter fra begge ytterfløyer napperne fjernet Nicoud ble Blant annet volder også menn eller utlendloger.» Det meget beklagelig at davær (selvom. det e~ etablert en arrestert, men løslatt igjen for~old~t.til Israel og s~erke e~ til og med fra gaull~stisk ende oberstløytnant BEICHslags vapenhvile ved Nan- ved årsskiftet antisemltiske strømrunger I Side fremsatt bemerknloger MANN ikke kom fram til terre-universitetet), de små. bekymring på gaullistisk om at jødiske statsembets- IR3 med sin ordre.» kjøpmenn og håndverkerne, Småkjøpmennene har reist hold. Den franske avis Le I menn burde betraktes som bøndene og Bidonville-prole- seg mot supermarkedene, Monde angrep nylig den isra- I «sikkerhetsrisiko» og holdes MOBILISERINGEN tariatet. På venstre fløy be- sentraliseringen av handlen, elske utenriksminister Abba' borte fra hemmelighetskjemper maoister, trotzkis- som betyr lukning av ca. 300 Eban for uttalelser i retning stemplet materiale. SOM UTEBLE ter, nyanarkister både «the småbutikker hver dag, de I av at franske jøder hadde I Det er altså all grunn til Av Oberstløytnant Einar M. Establishment» og det kom- stadig høyere priser som forpliktelser overfor Israel. I å ha oppmerksomheten retmunistiske byråkrati, og på gjør fortjenesten mindre, og I samme forbindelse uttalte tet mot det ulykksalige Oberstl. Einar M. Hauglie Hauglie høyre fløy bekjemper ny- mot skattetrykket, som utenriksminister Schuman Frankrike som så lett blir skrev i AFTENPOSTEN 9. fascister, ny-poujadister og snart er like ilde i Frankrike at det ikke kunne tolereres offer for anarki og oppløsandre selv~ samfundstruk- som i Norge. at franske jøder «viste tegn ning. «- - Den bitterhet juli 1965 blant annet: som