H360_1. E-138a E-93 E-104 H110_2 E-168 H710 H560 E-211 H560 H530_15 E-76 E-159 E-219 E-86 E-80 E-159 E-50 E-50 S-16 E-50 E-50 E-50 E-159 E-143 E-69

Transkript

1 H720_7 c B S-30 E-189 A E-234 B D E-97 E-84 H530_20 C D C E-196 D H360_1 E-138a C A E-56 C E-93 E-104 c C C H110_2 E-168 H710 H560 E-211 E-61 E-223 E-171 E-229 H530_17 TEGNFORKLARING E-164 D PBL 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL H570_3 E-66 H570_4 E-170 E-107 E-100 E-43 E-146 E-43 E-43 E-43 B H720_10 E-70 E-146 E-146 B H720_6 Nåværende BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 11-7, nr 1) E-161 E-140 E-133 D A E-70 H560 H530_15 E-76 E-71 D E-103 E-108 E-145 E-188 E-144 E-96 E-96 E-163 E-96 Fritidsbebyggelse Forretninger E-147 S-29 E-159 E-80 E-159 E-50 E-50 E-87 Offentlig eller privat tjenesteyting H570_5 H570_8 H570_7 H570_6 E-58 E-197 S-23 E-219 E-86 B E-39 E-39 S-21 Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse E-207 E-154 E-182 H720_11 Boligbebyggelse Sentrumsformål E-71 S-2 S-16 E-50 E-50 E-50 E-51 E-149 B Offentlig eller privat tjenesteyting Fritids- og turistformål E-137 D Framtidig E-149 E-156 E-81 E-215 Råstoffutvinning Råstoffutvinning Næringsvirksbebyggelse Næringsvirksbebyggelse E-41 E-222 S-24 E-152 Idrettsanlegg E-157 E-159 E-203 B E-143 E-69 Andre typer bebyggelse og anlegg D B Andre typer bebyggelse og anlegg C E-195 Grav- og urnelund S-25 D E-74 E-64 E-67 S-22 Kombinert bebyggelse og anlegg H360_1 C B E-165 E-110 A H550_23 E-132 E S-27 E-59 E-131 E-148 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur E-136 E-27 E-173 E-68 E-27 C C E-185 E-27 Veg E-153 E-125 E-134 Veg E-155 E-123 Bane (nærmere angitte baneformål) S-28 E-135 C C E-181 E-49 Kollektivknutepunkt E-179 E-141 E-94 C C S-28 E-92 E-72 H550_25 Kombinert bebyggelse og anlegg SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7, nr 2) E-88 Dc E-172 D C Parkering Parkering Fjernveg - På bakken Fjernveg - På bakken Hovedveg - På bakken Hovedveg - På bakken D E-42 H110_3 Samleveg - På bakken H530_16 Adkomstveg - På bakken A E-95 Gang/Sykkelveg - På bakken D D E-194 H560_24 H720_4 Gangveg - På bakken C C Jernbane - På bakken H530_19 E-218 C D GRØNNSTRUKTUR (PBL 11-7, nr 3) E-119 c C S-20 C Grønnstruktur E-78 Grønnstruktur E-55 E-55 E-55 E-55 E-113 E-231 S-15 D C E-190 Naturområde C E Turdrag C E-183 E-117 E-55 E-55 D Friområde D H530_ Park 32 E A 8 C 10 E E E E- 176 MILITÆRFORMÅL (PBL 11-7, nr 4) LNFR OMRÅDER (PBL 11-7, nr 5) E-169 E E-174 E-82 D C 11 9 H560_18 H720_5 E E C 20 LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag H720_9 E E H720_8 H560 D A LNFR for spredt bolig-,fritids- eller næringsbebyggelse E E-54 A 27 E-193 E-54 E-54 E LNFR for spredt boligbebyggelse E-127 D C 28A 28 CE BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE (PBL 11-7, nr 6) 28 B 29 A 30 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone C D D E-127 D C C Småbåthavn H570_10 E-90 H560_22 H570_11 Naturområde H570_12 E-162 D C H570_13 H570_14 Friluftsområde D E-139 E-79 HENSYNSONER (PBL 11-8) SONER MED SÆRLIG ANGITT HENSYN C E-194 H110_4 H720_12 E-36 Hensyn friluftsliv Hensyn landskap Bevaring naturmiljø Bevaring kulturmiljø A BÅNDLEGGINGSONE C B Båndlegging etter lov om naturvern E-77 DETALJERINGSONE Reguleringsplan skal fortsatt gjelde E-130 Friområde 4 3 E-142 FARESONE A Skytebane SIKRINGSONE B Nedslagsfelt drikkevann LINJESYMBOLER Plangrense Byggeforbudssone langs Randsfjorden Grense for arealformål Målestokk 1: Meter Småbåthavn

2 Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer Forslag, 27. februar 2015 Eventuell merknad kan om nødvendig sett

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 Gran kommune generelle bestemmelser (jf. PBL 11-9): Rettsvirkning og forholdet til gjeldende planer (jf. PBL 11-6) Forhold til jordloven Plankrav (jf. pbl 11-6 og 12-1) Plankrav i Gran sentrum (jf. PBL 11-9 pkt 1) Utbyggingsavtaler ( 11-9 pkt 2, 17-2) Tilknytning til fjernvarme (pbl 11-9 pkt 3) Rekkefølgebestemmelser (PBL 11-9 pk 4) Særskilte rekkefølgebestemmelser for utbygging i Gran sentrum Universell utforming (jf. PBL 11-9 pkt. 5) Utendørs leke-/oppholdsareal (jf. PBL 11-9 pkt 5) Parkering (jf. PBL 11-9 pkt 5) Frikjøp (jf. PBL 11-9, pkt. 5. og 28-7) Høyspent (jf. PBL 11-9 pkt 5) Støy (jf. PBL 11-9 pkt 5) Krav til risiko og sårbarhetsanalyse ( jf. pbl 11-9 pkt 8) Krav til grunnundersøkelser og flomsikringstiltak ( jf. pbl 11-9 pkt 8 og 28-1) Naturmangfold og kulturminner 11-9 pkt Planområde, formålsgrenser og eiendomsgrenser (pbl 11-9 pkt. 6) Estetikk (pbl 11-9 pkt 6) Gjennomgående gang- og turveger (pbl 11-9 pkt. 6) BEBYGGELSE OG ANLEGG (jf. PBL 11-10) Eksisterende boligområder ( pkt. 1 og 2) Eksisterende områder for fritidsbebyggelse: ( pkt 1 og 2) Områder for fritids- og turistformål ( pkt 1) Områder for råstoffutvinning ( pkt 1) Eksisterende områder for næringsbebyggelse, forretningsbebyggelse og tjenesteyting ( pkt 1 og 2) Kombinasjon av nærmere angitt formål, Kjensrud SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISk INFRASTRUKTUR (jf. PBL 11-10) Avkjørsler ( pkt 1) Holdningsklasser for avkjørsler og byggegrenser langs riks- og fylkesveger ( pkt 4) Veger ( pkt. 2) Annen teknisk infrastruktur (11-10 pkt. 2) LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-områder, jf. PBL 11-11) Landbruksbebyggelse (11-11 pkt. 1) Kårboliger (11-11 pkt. 1) Kjøreveger(11-11 pkt. 1) Kantsoner langs vassdrag (11-11 pkt. 4 og 5) GRAN KOMMUNE 2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

4 5 Byggeforbudssoner langs vassdrag (jf. 1-8) Byggeforbud langs vassdrag (jf. pbl. 1-8) Tiltak innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag (jf. pbl 1-8) HENSYNSSONER (jf. PBL 11-8) Hensynssoner etter PBL 11-8 bokstav a) Hensynssoner etter PBL 11-8 bokstav c) Hensynssoner etter PBL 11-8 bokstav d) Hensynssoner etter PBL 11-8 bokstav f) RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING A. PLANLEGGING OG UTBYGGING I LNF-OMRÅDER, DISPENSASJONSPRAKSIS A.1 Generelle hensyn ved dispensasjonssaker i LNF-områder: A.2 Fradeling av nye boligtomter i LNF-områder A.3 Fradeling av nye fritidsboligtomter i LNF-områdene A.4 Bygging på eksisterende ubebygde bolig- og fritidsboligtomter A.5 Bruksendring av eksisterende driftsbygninger i landbruket til boligformål A.6 Skogshusvær A.7 Dispensasjonssaker i vassdragsnære områder B. TILKNYTNING TIL FJERNVARME DISPENSASJONSPRAKSIS C. ESTETISKE RETNINGSLINJER D. HENSYNSSONER D.1 Nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstad Røykenvik D.2 Regionalt/nasjonalt viktig friluftsområde Fjorda og Regionalt viktig friluftsområde Øståsen D.3 Lokalt viktige friluftsområder Dæhlenmoen og Skjervumsmoen D.4 Langs Randsfjorden E. RETNINGSLINJER FOR REGULERINGSPLANARBEID I GRAN SENTRUM E.1 Gyldighet E.1.1 Generelt E.2. Områder for bebyggelse og anlegg E.2.1 Formål generelt E.2.2 Områder for sentrumsformål E.2.3 Områder for offentlig eller privat tjenesteyting E.2.4 Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål E.2.5 Område for grav- og urnelund E.2.6 Områder for idrettsanlegg E.2.7 Områder for forretninger E.2.8 Områder for ny boligbebyggelse E.2.9 Utbygde boligområder med potensial for betydelig fortetting E.2.10 Utbygde boligområder med potensial for forsiktig fortetting E.3 Grad av utnytting E.3.1 Grad av utnytting - maksimumsutbygging E.3.2 Minimum utbygging E.3.3 Byggegrenser E.4 Bebyggelsen E.4.1 Etasjetall/ byggehøyder E.4.2 Takform E.4.3 Materialbruk E.4.4 Bestående bygningsstruktur VEDLEGG: Vannkilde Grøa Suppleringsvannkilde Skyten GRAN KOMMUNE 3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

5 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 4 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

6 BESTEMMELSER 1 GENERELLE BESTEMMELSER (JF. PBL 11-9): 1.1 RETTSVIRKNING OG FORHOLDET TIL GJELDENDE PLANER (JF. PBL 11-6) Bestemmelsene er knyttet til plankart datert Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for all arealdisponering i Gran kommune. Vedtatte kommunedelplaner og reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanens arealdel er listet opp i pkt FORHOLD TIL JORDLOVEN Jordlovens 8, 9 og 12 gjelder for nye utbyggingsområder inntil det foreligger godkjent reguleringsplan, jf. jordlovens 2 annet ledd. I de områder som innbefatter dyrket mark, gjelder jordlovens 8 om driveplikten, inntil området tas i bruk til regulert formål. 1.3 PLANKRAV (JF. PBL 11-6 OG 12-1) For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. For områder som er avsatt til områder for bebyggelse og anlegg og samferdselsanlegg, skal tiltak i henhold til PBL 1.6 og 20-1, ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. Unntak fra plankrav: Fradeling av hele det nye området for bebyggelse og anlegg under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling(er) internt i området, gjelder plankravet fullt ut. Fradeling av inntil to boligtomter i områder avsatt til eksisterende byggeområde for bolig. Bruksendring av eksisterende bygningsmasse til formål i samsvar med vedtatt arealbruk. Oppføring av inntil to boenheter innenfor en bygningskropp per byggetomt, i tillegg til tilhørende bygninger som uthus, garasjer etc Tiltak som ikke bryter med krav i øvrige kommuneplanbestemmelser. 1.4 PLANKRAV I GRAN SENTRUM (JF. PBL 11-9 PKT 1) Det skal foreligge godkjent reguleringsplan, før det i områder for bebyggelse og anlegg kan godkjennes tiltak ihht. pbl 1-6. I Gran sentrum kan det gjøres unntak fra plankravet i følgende tilfeller: Mindre tiltak innenfor områdene 4, 5, 31, 32, 33, 34, 39 og 40 iht. PBL 20-2 og 20-3 ut ifra bestemmelsene i de gamle reguleringsplanene for Vassenden Sentrum og Vassenden Nord. Kommunen kan også godkjenne mindre tiltak innenfor områdene 36A og 41. Dersom det i disse områdene foreslås fortetting eller annen bebyggelse utover rammene som er gitt i de gamle reguleringsplanene, må det utarbeides ny reguleringsplan for området. Fortetting: Innenfor områdene 31, 32 og 33 kan følgende eiendommer utbygges med inntil 2 boenheter innenfor reglene i gjeldende reguleringsplaner for Vassenden nord og Vassenden sentrum, uten at plankrav utløses: 263/38, 263/86, 263/92, 263/3. GRAN KOMMUNE 5 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

7 1.5 UTBYGGINGSAVTALER ( 11-9 PKT 2, 17-2) Før tiltak igangsettes i områder vist som nye områder for bebyggelse og anlegg, kan det kreves at det inngås utbyggingsavtale. Følgende kan inngå i utbyggingsavtale. Følgende forhold kan tas inn i utbyggingsavtaler: Teknisk og grønn infrastruktur som følger av opparbeidelsesplikten i plan- og bygningsloven: veg, vann, avløp, fjernvarmenett, fortauer, gang- og sykkelveger, flomsikringstiltak, friområder, lekearealer og grøntstruktur og spesielle infrastrukturtiltak som følger av den konkrete utbyggingen. Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming - Fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser og sikring av minstestørrelser - Krav til utforming som går lenger enn det som kan vedtas i plan - Forkjøpsrett for andel av boliger til markedspris for Gran kommune Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Særlige forutsetninger om nødvendighet og forholdsmessighet må være til stede. - Miljø- og kulturtiltak - Organisatoriske tiltak - Utbyggingstakt 1.6 TILKNYTNING TIL FJERNVARME (PBL 11-9 PKT 3) Innenfor områder hvor det er gitt konsesjon for fjernvarme, gjelder følgende bestemmelse om tilknytning til fjernvarmeanlegget: Alle byggetiltak over 400 m 2 BRA-bruksareal etter NS3940 omfattes av tilknytningsplikten. Dette gjelder også ved tilbygg, hovedombygging og bruksendring. Der det i arealplaner er fastlagt mulighet for oppføring av bygninger med et samlet bruksareal over 400 m 2 omfattes hver enkelt bygning/bygningsdel av tilknytningsplikten. I Gran sentrum kan Gran kommune forplikte tiltakshavere av byggetiltak å knytte det til fjernvarmenettet i sentrum der slik tilknytning er mulig. 1.7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (PBL 11-9 PK 4) I områder avsatt til byggeområder kan ikke tiltak etter PBL 20-1 igangsettes før tekniske anlegg, veg, vannog avløpsnett er etablert. I behandling av reguleringsplaner for det enkelte utbyggingsområdet kan kommunen stille konkrete rekkefølgekrav innenfor rammene som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunen kan avslå å behandle reguleringsplan før nødvendig teknisk infrastruktur eller andre nødvendige forutsetninger for utbygging er etablert, eller sikret etablert. Innenfor følgende områder gjelder i tillegg følgende rekkefølgebestemmelser: I området Rognebakken skal tidligere regulert område Rognebakken/Rognekollen og område B Rognebakken Sør være ferdig utbygd før det tillates oppstart av område B Rognebakken Nord. I området B Tomtehaugen skal det nye inntegnede friområdet sørvest for Tomtehaugen (erstatningsareal) være opparbeidet og klar til bruk før det kan gis brukstillatelse for nye boliger på Tomtehaugen. 1.8 SÆRSKILTE REKKEFØLGEBESTEMMELSER FOR UTBYGGING I GRAN SENTRUM En gradvis utvidelse av byggesonen dvs. det området i sentrum som til enhver tid er utbygd med all nødvendig infrastruktur skal være hovedregelen for utviklingen av Gran sentrum. Hensikten er å oppnå en ressursøkonomisk, estetisk og samordnet arealplanlegging og sentrumsutbygging. Kommunen kan avslå å behandle reguleringsplan for områder isolert fra den utbygde sonen når det finnes uutnyttete områder av samme type og kategori nærmere de allerede utbygde områdene. GRAN KOMMUNE 6 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

8 Følgende rekkefølgebestemmelser gjelder i Gran sentrum, og skal innarbeides i reguleringsplanene for de enkelte utbyggingsområdene: Det er avsatt areal til mulig framtidig rundkjøring på Oslolinna mellom 28B, 28C, 29 og 29A. Område 28B og 28 C skal ha atkomst fra Morstadvegen inntil rundkjøringen eventuelt bygges. Område 28B og 28C kan ha atkomst fra Oslolinna via rundkjøringen hvis rundkjøring bygges. En framtidig rundkjøring skal også ta hensyn til atkomsten til område 29, 29A og 30. Vegen sør for Granstunet (område 17) kan ikke bygges før enten ny Rv. 4 er bygget utenom sentrum eller Oslolinna er lagt om i ny trasé, slik det er vist i kommunedelplanen. Parkeringsplassene for togreisende i område 14 kan ikke fjernes før det er etablert en ny parkeringsplass, med minimum samme antall parkeringsplasser som i område 14, vest for jernbanelinja i tråd med kommunedelplankartet. Undergang for gående, som binder sammen parkeringsplassen vest for jernbanelinja og jernbanestasjonen, skal være etablert og klar for bruk før fjerning av parkeringsplasser i område 14. Kjørekulvert under jernbanen ved Haslerudgutua må være etablert før ny vei vest for jernbanen tas i bruk. Flomvern i Gran sentrum: - Nødvendige sikringstiltak mot flomskader tilhører den nødvendige, tekniske infrastruktur. - Kommunen kan avslå å regulere for utbygging før slike sikringstiltak er etablert. Kommunen kan imidlertid også godta regulering på betingelse av at risikonivået for samfunnsmessige skader er senket til akseptabelt nivå. - Egen risiko- og sårbarhetsanalyse skal utarbeides for alt reguleringsplanarbeid og byggearbeid innenfor sone for 200 årsflom. - Ved planlegging av bygg i fareklasse F3, jf. TEK eller senere forskrifter, gjelder tilsvarende for 1000-årsflom. 1.9 UNIVERSELL UTFORMING (JF. PBL 11-9 PKT. 5) Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved all planlegging i Gran kommune UTENDØRS LEKE-/OPPHOLDSAREAL (JF. PBL 11-9 PKT 5) Følgende krav til utendørs leke-/oppholdsareal for boliger gjelder (areal pr. boenhet): - Eneboliger: 100 m 2 - Sekundærleilighet: 50 m 2 - Tomannsboliger: 80 m 2 - Rekkehus og flermannsboliger: 30 m 2 - Sentrumsbebyggelse og blokker: 10 m 2 Halvparten av dette behovet skal dekkes ved et samlet lekeareal med god arrondering og beliggenhet. Særskilte krav kan fastsettes i reguleringsplan. For sentrumsbebyggelse og blokker kan øvrig areal brukes til mindre felles uteplasser nærmere bebyggelsen eller private arealer, for eksempel balkonger/terrasser. I forbindelse med søknad om oppføring av boliger skal det utarbeides illustrasjonsplan for utforming av utearealene/lekeområdene. I reguleringsplanarbeidene for de enkelte utbyggingsområdene skal grøntområder/beplantning og gode felles uteområder for beboerne vektlegges spesielt. Gran kommune kan avslå forslag til reguleringsplan eller søknad om bygging av boliger dersom nødvendige lekemuligheter for de forskjellige aldersgrupper av barn ikke er sikret i planen eller byggesøknad. Kommunen kan stille krav om at slike lekemuligheter er etablert før brukstillatelse gis PARKERING (JF. PBL 11-9 PKT 5) Krav til parkering framgår av følgende tabell. Utbyggingsformål: Biloppstillingsplasser: Kravene gjelder pr.: GRAN KOMMUNE 7 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

9 Bolig < 60 m 2 bruksareal Min. 0,8 max. 1,0 Boenhet Bolig >= 60 m 2 bruksareal Min. 1,5 max. 2,0 Boenhet Boliger i gruppebebyggelse, tillegg for 1,0 Påbegynte 10. boenhet gjester Forretninger 1,0 50 m 2 bruksareal Forretninger m/særlig trafikkskapende 1,0 25 m 2 bruksareal virksomhet Kontor 1,0 50 m 2 bruksareal Industri / lager 1,0 100 m 2 bruksareal Forsamlings- og konferanselokaler 1,0 10 m 2 bruksareal Hotell og overnattingssteder 0,5 Gjesterom Serveringssteder 1,0 15 m 2 bruksareal Uteservering 0,0 Barnehager 6,0 Avdeling Treningsstudio 1,0 50 m 2 bruksareal Helsehus/institusjon Min. 1,5 max 1,6 Sengeplass Alle utbyggingsformål skal ha plasser for sykkelparkering. Krav til antall biloppstillingsplasser gitt i vedtatt reguleringsplan går foran kravene i disse bestemmelsene. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner kan det stilles egne krav. Ved nybygg, ombygging, tilbygg, påbygg, underbygg eller ved bruksendring av eksisterende bygninger, kreves det biloppstillingsplasser på egen grunn i henhold til tabell. I sentrumsområdene i Brandbu og Gran kan det i særskilte tilfeller godkjennes at biloppstillingsplasser helt eller delvis blir anordnet på annet sted i rimelig nærhet mot tinglyst rettighet. Kommunen kan for den enkelte tomt fastsette lempinger eller skjerpelse i kravene når det foreligger særskilte forhold i tilknytning til tomten eller tiltaket. Løsning av kravet til biloppstillingsplasser skal være godkjent og gjennomføringen sikret før igangsettelsestillatelse gis for bygging. For bygg med kombinert bruk beregnes samlet krav for de enkelte funksjoner i bygget. Ved publikumsrettede virksomheter må minst 5 % av kravet i henhold til tabell, minimum 1 plass, tilrettelegges for funksjonshemmede. Parkeringsplasser for funksjonshemmede plasseres så nær hovedinngangen som mulig med universell utforming av arealet mellom parkeringsplass og hovedinngang. Ved alle formål med unntak av boliger og barnehager, kan det når kravet i henhold til tabell er større enn 10 plasser, kreves at en av parkeringsplassene reserveres med ladestasjon for elbil. Tilrettelegging av biloppstillingsplasser ut over kravet i denne bestemmelsen, kan kreves etablert i lukket anlegg FRIKJØP (JF. PBL 11-9, PKT. 5. OG 28-7) Gjennom avtale kan kommunen samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn innbetales et beløp pr. manglende plass til kommunen som frikjøp HØYSPENT (JF. PBL 11-9 PKT 5) Nye tomter og nybygg for bolig, barnehager, skoler og lignende, skal ligge minimum 30 meter fra midtre fase på høyspentlinjer < 66kV, 50 meter ved høyspentlinjer fra og med 66kV til og med 132 kv og 75 m ved høyspentlinjer > 132 kv. Avstandene gjelder tilsvarende ved bruksendring til nevnte formål. Ved dokumentert beregning på strålingsnivå som ikke overstiger 0,4 μt kan tiltak godkjennes nærmere. Tilbygg til eksisterende bygninger skal så langt det er mulig plasseres slik at det får minst mulig strålingsnivå. GRAN KOMMUNE 8 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

10 1.14 STØY (JF. PBL 11-9 PKT 5) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved behandling av reguleringsplaner og byggetiltak. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, samt enkelttiltak, nær støykilder hvor det ikke foreligger støysonekart, skal støy vurderes og det kan kreves støyberegninger KRAV TIL RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE ( JF. PBL 11-9 PKT 8) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for utbyggingsformål, kreves det at det gjennomføres en ROS-analyse for utbyggingsformålet. ROS-analysen skal avdekke og dokumentere eventuelle risiko- og sårbarhetsforhold som ikke er avklart på overordnet plan-nivå, jfr. Konsekvensutredningen til utbyggingsområdene i kommuneplanens arealdel. ROS-analysen skal utføres i henhold til sjekkliste for Gran kommune som er vedlagt kommuneplanen. Avbøtende tiltak skal inngå i ROS-analysen. Aktuelle avbøtende tiltak skal være gjennomført før det gis tillatelse til utbygging KRAV TIL GRUNNUNDERSØKELSER OG FLOMSIKRINGSTILTAK ( JF. PBL 11-9 PKT 8 OG 28-1) I områder med dårlig byggegrunn kan kommunen kreve grunnundersøkelser og forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. Innenfor kartlagt flomsone i Gran sentrum og Brandbu sentrum kan kommunen avslå å regulere for utbygging før flomsikringstiltak er etablert NATURMANGFOLD OG KULTURMINNER 11-9 PKT 8 Forslag til reguleringsplan skal inneholde vurderinger i henhold til Naturmangfoldslovens 8-10 og dokumentasjon av at undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 er oppfylt PLANOMRÅDE, FORMÅLSGRENSER OG EIENDOMSGRENSER (PBL 11-9 PKT. 6) Kommunen kan kreve at reguleringsplaner omfatter tilstrekkelig store områder for å sikre atkomst, vegsystem, tiltak langs skoleveg, grøntområder, fellesareal og en helhetlig utbygging av et område. Arealformål og planavgrensning skal så langt mulig tilpasses eiendomsgrenser og tilstøtende planer. Forslag til reguleringsplan skal forholde seg til avklarte eiendomsgrenser. Der det ikke er sikre grenser skal det gjennomføres oppmålingsforretning før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn ESTETIKK (PBL 11-9 PKT 6) Reguleringsforslag skal inneholde en estetisk redegjørelse, inkludert tiltakets virkning på omgivelsene, jf. Estetiske retningslinjer. I Gran sentrum skal utviklingsveileder for Gran sentrum benyttes ved reguleringsplanarbeid. Avvik fra denne skal begrunnes GJENNOMGÅENDE GANG- OG TURVEGER (PBL 11-9 PKT. 6) Ved gjennomføring av byggetiltak og utarbeidelse av reguleringsplaner skal det tas hensyn til gjennomgående turveger, eksisterende gutuer og andre atkomstmuligheter ut til utmarks- og friluftsområder. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG (JF. PBL 11-10) GRAN KOMMUNE 9 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

11 2.1 EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER ( PKT. 1 OG 2) Tiltak i eksisterende byggeområder for boliger kan tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: Omfanget er begrenset til to boenheter innenfor en bygningskropp per byggetomt, i tillegg til tilhørende bygninger som uthus, garasjer etc. Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning og ha takform som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Taket skal være tekket med matt materiale, og takvinkel mellom 22 og 42 grader. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 7,5 meter for boliger og 5 meter for garasjer, målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jf. TEK). Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. For eksisterende boligeiendommer skal grad av utnytting pr. eiendom være maksimalt BYA = 25%, og bebygd areal (NS 3940) for den største bygningen på eiendommen skal ikke overstige BYA = 350 m 2. Tiltak skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune. Tiltak skal ikke berøre områder der det er registrert viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Bestemmelser for tilbygg på bebyggelse i byggeforbudssonen langs vassdrag framgår av pkt Ved fradeling av tilleggsarealer eller etablering av nye tomter for frittliggende småhusbebyggelse, skal totalt tomteareal være mellom 600 m 2 og m 2. Etter fradeling skal avgivereiendommen ikke være mindre enn 600 m 2 og BYA skal ikke overstige 25%. Tomter som fradeles skal være egnet til boligbebyggelse, både med hensyn til størrelse, topografi og avgrensning. Ved eventuell søknad om bruksendring til bolig skal alle hensyn og krav i «Retningslinjer for saksbehandling» pkt. A.1 og A.2 være oppfylt. For de boligeiendommene som er vist som byggeområde med sirkler på plankartet gjelder i tillegg følgende bestemmelser og presiseringer: - Bestemmelsen om %-BYA tar utgangspunkt i boligeiendommens størrelse og ikke størrelsen på sirkelen. - Ny bebyggelse skal ligge innenfor eiendomsgrensen og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. - Dersom eiendommen ligger i område med mange kulturminner, områder med viktig biologisk mangfold, eller dyrka mark, skal søknader som gjelder nye bygninger eller større tilbygg vurderes spesielt grundig og i tvilstilfeller oversendes fagmyndighetene til uttalelse. 2.2 EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE: ( PKT 1 OG 2) Uten godkjent reguleringsplan kan tiltak tillates under følgende forutsetninger: Fritidsboliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene og bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha tradisjonelt saltak tekket med mørkt, matt materiale og takvinkel mellom 22 og 36 grader, Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 5,5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jf. TEK). Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 m. Bebygd areal må ikke overstige BYA=120 m 2 og største bygning skal ikke være større enn BYA=100 m 2. maks. antall bygninger er 3 og det tillates kun én fritidsbolig pr. eiendom. Anneks, uthus eller garasje skal ikke overstige 25 m 2 for hver bygning, alt medregnet i eiendommens tillatte bebygde areal. Innenfor byggeforbudssonen til vann og vassdrag må bebygd areal må ikke overstige BYA=80 m 2 Det tillates ikke etablering av frittliggende terrasser og verandaer. Bestemmelser for bebyggelse i byggeforbudssonen langs vassdrag framgår av pkt Ved fradeling av tilleggsarealer eller etablering av nye tomter for fritidsbebyggelse, skal totalt tomteareal være maksimalt ca. 1,0 dekar. GRAN KOMMUNE 10 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

12 Det kan tillates å gjerde inn en naturlig del av tunet, inntil 200 m 2, hvor bygningene danner en del av inngjerdingen. Gjerde skal være av tre og grind/port skal slå utover og skal kunne åpnes innenfra av dyr. Ved eventuell søknad om bruksendring til bolig skal alle hensyn og krav i «Retningslinjer for saksbehandling» pkt. A.1 og A.2 være oppfylt. For de fritidsboligeiendommene som er vist som byggeområde med sirkler på plankartet gjelder i tillegg følgende bestemmelser og presiseringer: - Ny bebyggelse skal ligge innenfor eiendomsgrensen og i tilknytning til eksiterende bebyggelse. - Dersom eiendommen ligger i område med mange kulturminner, områder med viktige lokaliteter for biologisk mangfold og dyrka mark, skal søknader som gjelder nye bygninger eller større tilbygg vurderes spesielt grundig og i tvilstilfeller oversendes fagmyndighetene. I eksisterende byggeområde for fritidsboliger Tønnerudtangen gjelder følgende: Det tillates ikke nye hytter. Eksisterende hytter kan påbygges ihht. pkt 2.2 andre kulepunkt. Det tillates ikke fjerning av trær eller andre vesentlige inngrep i vegetasjonen innenfor kalkskogområdet uten at det foreligger særskilt tillatelse. Dersom kommunen vurderer tiltaket å kunne være i strid med hensynet til bevaring av kalkskogen, skal søknaden sendes på høring til regionale fagmyndigheter. I eksisterende byggeområde for fritidsboliger vest for Fjorda (Svarttjern/Espetjern) kan ikke nye fritidsboliger godkjennes før det foreligger godkjent reguleringsplan. 2.3 OMRÅDER FOR FRITIDS- OG TURISTFORMÅL ( PKT 1) I områdene kan det etableres turistbasert virksomhet. 2.4 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING ( PKT 1) For områder som er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, kan tiltak som definert i PBL 1-6 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan, jf. pkt. 1.3 og pkt For områder som ikke er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, men der det drives eller er drevet råstoffutvinning kan kommunen kreve godkjent reguleringsplan før driften videreføres eller tas opp igjen Eksisterende områder for næringsbebyggelse, forretningsbebyggelse og tjenesteyting ( pkt 1 og 2) Tiltak i eksisterende byggeområder for næringsbebyggelse forretningsbebyggelse og tjenesteyting kan tillates uten godkjent reguleringsplan under følgende forutsetninger: Bebyggelsen skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha takform og takfarge som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Taket skal være tekket med matt materiale. Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 10 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå (jf. TEK). For eksisterende eiendommer for næring, forretninger og tjenesteyting skal grad av utnytting pr. eiendom være maksimalt BYA=70 %, parkeringsareal inkludert. Virksomheten skal ikke påføre nabobebyggelse støy over grenseverdiene i henhold til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Støyberegning kan kreves Kombinasjon av nærmere angitt formål, Kjensrud Omfatter eksisterende grustak og areal for framtidig lager - industri. Under forutsetning av at det gis driftskonsesjon etter mineralloven kan det tas inntil tonn steinmasser uten krav om ny regulering. Etter endt uttak skal det utarbeides reguleringsplan for industri lager. GRAN KOMMUNE 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

13 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (JF. PBL 11-10) 3.1 AVKJØRSLER ( PKT 1) Etablering av nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra fylkes-, riks- eller stamveger skal dersom ikke avkjørsel er hjemlet i godkjent reguleringsplan, vurderes i henhold til holdningsklasser gitt av Statens vegvesen. 3.2 HOLDNINGSKLASSER FOR AVKJØRSLER OG BYGGEGRENSER LANGS RIKS- OG FYLKESVEGER ( PKT 4) Holdningsklassene langs riks- og fylkesveger, merket A D, legges til grunn i planleggingen. Klassene viser vegmyndighetenes holdning til etablering av nye avkjørsler og utvidelse av eksisterende avkjørsler langs de gitte vegstrekningene. Holdningsklassenes gradering er merket med A D på kommuneplankartet, med tilhørende regler for byggegrenser: A: Meget streng holdning byggegrense: 50 meter B: Streng holdning byggegrense 50 meter C: Mindre streng holdning byggegrense 30 meter D: Lite streng holdning byggegrense 20 meter Veger ( pkt. 2) Ved planlegging og dimensjonering av offentlige veg skal Vegnormalene 017 og 018 legges til grunn. Ved planlegging og dimensjonering av gang- og sykkelveg skal dette ha en minimumsbredde på 3 meter. Det tillates kun én avkjørsel per boligtomt. Ved alle vegprosjekter skal det vurderes: - behov for opparbeidelse av gang- og sykkelveg, sykkelfelt og fortau, mulighet for å etablere eller vedlikeholde grønnstrukturelementer i tilknytning til vegen. Vurderingene skal dokumenteres og følge saken. Reguleringsforslag som inneholder nye veger eller gater skal inneholde forslag til nye veg- og gatenavn. Navneforslagene skal høres samtidig med planen Annen teknisk infrastruktur (11-10 pkt. 2) Vann- og avløpsanlegg skal dimensjoneres i henhold til Gran kommunes VA-norm. Krav til kommunikasjonsnett og strømforsyning skal avklares med de respektive netteiere og dokumenteres i planbeskrivelse eller rammesøknad. Krav til avfallhåndtering skal avklares med avfallsselskapet og dokumenteres i planbeskrivelse eller rammesøknad. 4 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF- OMRÅDER, JF. PBL 11-11) 4.1 LANDBRUKSBEBYGGELSE (11-11 PKT. 1) Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, driftsbygninger, seterhus og skogshusvær. Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for tradisjonelt jordbruk, GRAN KOMMUNE 12 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

14 hagebruk, gartneri og pelsdyravl (PBL 20-2). Anlegg for foredling av egne produkter, seterhus og skogshusvær inngår. Før overgang til annen bruk må det søkes bruksendring. Det skal gjøres en særskilt vurdering av behovet for kårbolig og skogshusvær før bygging tillates, jf. retningslinjene for saksbehandling. 4.2 KÅRBOLIGER (11-11 PKT. 1) Det kan tillates bygging av kårbolig på landbrukseiendommer der det av hensyn til driften av eiendommen er nødvendig med to boliger på bruket, under følgende forutsetninger: Kårboliger skal plasseres på tunet på landbrukseiendommen og utformes på en slik måte at de blir en naturlig del av kulturlandskapet i området, jf. estetiske retningslinjer. Kårbolig skal tilpasses eksisterende bygningsmasse mht. takvinkler, materialvalg, farger og stilart. Fradeling av kårboliger kan bare tillates: Hvis det ikke er behov for kårbolig på eiendommen i framtida Kårboligen ikke ligger på tunet Fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen. 4.3 KJØREVEGER(11-11 PKT. 1) I LNF-områder tillates det ikke bygd andre kjøreveger enn landbruksveger og nødvendige veger til godkjente byggeområder. 4.4 KANTSONER LANGS VASSDRAG (11-11 PKT. 4 OG 5) Langs alle vassdrag i kommunen, med årssikker vannføring, avsettes en sone for sikring av kantvegetasjon (jf. Vannressursloven). Sonens bredde settes til 6 meter på hver side, målt horisontalt fra kanten ved normalvannføring. Unntatt er der eksisterende dyrket mark grenser inn til vassdraget, der skal sonen være minst 2 meter jf. regelverket for produksjonstilskudd i jordbruket. All tynning, hogst og etablering av åpninger skal skje i tråd med veileder for kantsoner utarbeidet av Landbrukskontoret for Hadeland mars BYGGEFORBUDSSONER LANGS VASSDRAG (JF. 1-8) 5.1 BYGGEFORBUD LANGS VASSDRAG (JF. PBL. 1-8) Med vassdrag forstås vann og elvestrekninger med årssikker vannføring jf. vannressurslovens 3, mens mindre bekker unntas. Det fastsettes en generell byggeforbudssone langs vann og vassdrag på 50 meter. Langs Randsfjorden fastsettes byggeforbudssonen konkret i kommuneplankartet. Langs følgende vassdrag fastsettes byggeforbudssonen til 100 meter: Fjorda Sortungen og Butvatnet Vigga og Jarenvatnet Leira - Hurdalssjøvassdraget Kalksjøer som har status som utvalgt naturtype (jf. naturmangfoldloven 52): - Bråtåtjern - Oksetjern - Rokotjern - Skirstadtjern - Øyskogtjern - Grunningen - Jarenvatnet - Bergstjern - Glorudtjern GRAN KOMMUNE 13 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

15 - Høybytjern - Vientjern(Østtjernet) - Langtjern - Nedre Falangtjern (Øvre) - Stortjern - Breitjern - Elgtjern - Askjumtjern - Mæna - Kruka Unntatt fra forbudssonene er områder hvor det gjennom godkjente reguleringsplaner er angitt en annen byggegrense. I Leira-Hurdalsvassdraget skal rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag følges. 5.2 TILTAK INNENFOR BYGGEFORBUDSSONEN LANGS VASSDRAG (JF. PBL 1-8) Innenfor byggeforbudssonene til vassdrag er det forbud mot følgende tiltak: Brygger og moloer etc. Byggetiltak på eksisterende fritidseiendom når bebygd areal overstiger 80 m2 og det etableres mer enn 3 bygninger på eiendommen. Bygging på eiendommer uten bebyggelse. Nye tiltak lokalisert mellom hovedbygning på eiendommen (fritidsbolig, bolig, våningshus) og strandsonen. Oppføring av gjerde. Nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg. 6 HENSYNSSONER (JF. PBL 11-8) 6.1 HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 BOKSTAV A) Følgende hensynssoner er vist i kommuneplanens arealdel: Sikringssone nedslagsfelt vannkilde Grøa: Innenfor sikringssonen gjelder klausuleringsbestemmelser for Grøa vedtatt 1981 Vannkilde Grøa: Klausuleringsbestemmelser for Grøa, vedtatt av Statens Institutt For Folkehelse (SIFF) i 1981, se vedlegg. Suppleringsvannkilde Skyten: Klausuleringsbestemmelser for Skyten vedtatt av Statens Institutt For Folkehelse (SIFF), se vedlegg. Sikringssone nedslagsfelt vannkilde Lygna: Innenfor sikringssonen gjelder klausuleringsbestemmelser for Lygna vedtatt 1981 Støy- og sikringssoner rundt skytebanen på Lygna: Det tillates ikke tiltak innenfor støy og sikringssoner uten at dette er avklart i reguleringsplan. Hensynssoner for flom- og skredfare: Det kan ikke igangsettes tiltak for risiko for flom og skredfare er vurdert og eventuelle forebyggende tiltak er gjennomført. 6.2 HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 BOKSTAV C) Følgende hensynssoner er vist i kommuneplanens arealdel: Nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstad Røykenvik Regionalt og nasjonalt viktig friluftsområde Fjorda Regionalt viktig friluftsområde Øståsen Lokalt viktig friluftsområde Dæhlenmoen Lokalt viktig friluftsområde Skjervumsmoen GRAN KOMMUNE 14 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

16 Langs Randsfjorden Varig vern av vassdrag: Leira- og Hurdalsvassdraget Naturvernområder: - Jarenvatnet - Marifjell - Hovstjern - Puttmyra - Røykenvika - Tønnerudtangen - Gullenhaugen - Kjørkjetangen - Lysen - Maurtvedt Ved søknader om tiltak innenfor hensynssonene skal tilhørende retningslinjer i kapittel D, legges til grunn ved behandlingen. For varig verna vassdrag og naturvernområdene gjelder bestemmelser nedfelt i forskrifter for de enkelte områder. 6.3 HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 BOKSTAV D) Følgende hensynssoner er vist i kommuneplanens arealdel: Kortungen, Lygna: Vurderingsområde for råstoffutvinning. Reguleringsplan skal utarbeides. 6.4 HENSYNSSONER ETTER PBL 11-8 BOKSTAV F) Følgende reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel: NB: Oppdatert liste inn over reguleringsplaner skal inn her For øvrig gjelder tidligere godkjente reguleringsplaner så langt de ikke er i uoverensstemmelse med kommuneplanens arealdel. Når det vurderes om det er samsvar mellom kommuneplanens arealdel og eldre reguleringsplaner, må det tas hensyn til forskjell i detaljeringsgrad og målestokk. GRAN KOMMUNE 15 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

17 RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING A. PLANLEGGING OG UTBYGGING I LNF-OMRÅDER, DISPENSASJONSPRAKSIS A.1 GENERELLE HENSYN VED DISPENSASJONSSAKER I LNF-OMRÅDER: Søknader om etablering av nye bolig- og fritidseiendommer beliggende i LNF-områdene er i strid med LNF-formålet og må behandles som dispensasjon. Kommunens holdning til slike søknader skal i utgangspunktet være restriktiv. Disse hensynene skal vektlegges ved alle typer dispensasjoner i LNF-områdene: Tiltak skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Dersom det er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må det planlagte tiltaket vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, jf. undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn. Tiltak skal ikke berøre områder som i landbruksplanen for Hadeland er definert som A- eller B- jord, og tiltak skal ikke ligge nærmere dyrket mark enn 30 meter og ikke nærmere driftsbygninger enn 100 meter. A.2 FRADELING AV NYE BOLIGTOMTER I LNF-OMRÅDER Spredt boligbygging kan vurderes i spesielle tilfeller, dersom alle forutsetningene som er nevnt i de generelle hensynene ovenfor og i punktene nedenfor er oppfylt: Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta eller adkomstveg til tomta skal ikke berøre dyrket mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Det skal være en buffersone mellom bolig og dyrket mark på 30 meter og tomta skal ikke ligge nærmere driftsbygninger enn 100 meter. Tomta skal ikke ligge for seg selv, omgitt av landbruksarealer (jord/skog). Den må ligge mellom to eller flere etablerte boligeiendommer eller inntil en eksisterende bygningsgruppe. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i PBL Kapittel 27. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jf. retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Tomta skal ikke godkjennes dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen jf. Trafikksikkerhetsplanen og opplæringsloven. Ved fradeling av nye boligeiendommer i LNF-områdene eller tillegg til eksisterende, skal tomtestørrelse totalt ikke overskride ca. 1,5 dekar. Det kan settes vilkår om beliggenhet, avgrensning, byggeskikk, landskapstilpasning og bruk av gjerder. GRAN KOMMUNE 16 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

18 Ved utstikking av tomter må det tas hensyn til at naturlige stier og gjennomgangsveger i området ikke blir stengt eller bebygd. A.3 FRADELING AV NYE FRITIDSBOLIGTOMTER I LNF-OMRÅDENE Spredt fritidsboligbygging kan vurderes i spesielle tilfeller, dersom alle de forutsetningene som er nevnt i de generelle hensynene ovenfor og i punktene nedenfor er oppfylt: Nye fritidsboliger må ikke beskjære sammenhengende urørte naturområder eller attraktive friluftsområder. Nye fritidsboliger tillates ikke innenfor hensynssonene for viktige friluftsområder og må ikke forstyrre trekkveger for vilt og viktige områder for hønsefugler. Tomta skal ikke ligge mer enn ca. 200 m fra eksisterende bilveg. Tomta eller adkomstveg til tomta skal ikke berøre dyrket mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Det skal være en buffersone mellom fritidsbolig og dyrket mark på 30 meter og tomta skal ikke ligge nærmere driftsbygninger enn 100 meter. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jf. retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Tomtestørrelse skal totalt ikke overskride ca. 1,0 dekar. Det kan settes vilkår om beliggenhet, avgrensning, byggeskikk, landskapstilpasning og bruk av gjerder. Det skal tas hensyn til at naturlige stier og gjennomgangsveger i området ikke blir stengt eller bebygd. Ved plassering av fritidsboliger i utmark skal følgende vurderes og tas hensyn til: - Utbyggere må avklare forhold til eventuelle beiterettigheter. - Eiere av fritidsboliger som ønsker et fysisk skille mellom beitedyr og hytte kan tillates å gjerde inn en naturlig del av tunet, inntil 200 m2, hvor bygningene danner en del av inngjerdingen. Gjerdet skal fortrinnsvis være satt opp av trematerialer. Grind/port skal slå utover og skal kunne åpnes innenfra av dyr. A.4 BYGGING PÅ EKSISTERENDE UBEBYGDE BOLIG- OG FRITIDSBOLIGTOMTER Dersom følgende vilkår er til stede kan kommunen godkjenne bygging på eksisterende tomter: Tomta må være registrert med gnr/bnr/festenr. Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag (jf. bestemmelser til kommuneplanens arealdel pkt. 6.2), dersom dette er tilfelle skal søknaden behandles som dispensasjonssak. Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal oppfylles. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn. Tomta eller adkomstveg til tomta skal ikke berøre dyrket mark og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Det skal være en buffersone mellom bolig og dyrket mark på 30 meter og tomta skal ikke ligge nærmere driftsbygninger enn 100 meter. Tomta skal ligge inntil eller i rimelig nærhet til eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) / fritidseiendom(mer). Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i PBL Kapittel 27. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jf. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Bolig skal ikke etableres dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen. A.5 BRUKSENDRING AV EKSISTERENDE DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET TIL BOLIGFORMÅL Bruksendring av eksisterende driftsbygninger i landbruket til boliger, skal behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Unntatt er dersom det dreier seg om bolig nr. 2 på eiendommer som ikke GRAN KOMMUNE 17 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

19 oppfyller kriteriene for kårbolig, jf. bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt Dersom forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt, kan slike bruksendringer vurderes positivt. Den nye boenheten er en del av landbrukseiendommen og skal ikke fradeles. Eiendommen har ikke mer enn 2 boliger fra før. Bygningen skal ligge i tilknytning til tunet. Ved bruksendring av eksisterende driftsbygninger skal det ved eventuell ombygging tas hensyn til bygningens opprinnelige utseende med tanke på plassering av vinduer og dører, taktekking og farge. Vinduer kan være større, men vinduenes oppdeling skal være tilnærmet de originale. A.6 SKOGSHUSVÆR Det kan tillates bygging av skogshusvær når det av hensyn til driften er behov for det. Skogteigen(e) som skal nås fra skogshusværet må til sammen ha over 200 dekar produktiv skog, og det må være en reisetid på mer enn en ½ time fra boligen på eiendommen til disse skogarealene. Det må være betydelig enklere å arbeide i skogen med utgangspunkt i husværet enn fra boligen på gården. Skogshusværet skal plasseres og ha en utforming med saltak og fargesetting/taktekking, slik at det blir en naturlig del av det tradisjonelle skogsmiljøet. Det tillates ikke inngjerding. Maksimalt tillatt bruksareal, BRA=50 m 2 inkl. uthus, boder etc. Maks. antall bygninger er 3. Kommunen kan gi en annen plassering enn det søkes om, bl.a. av hensyn til drifta av skogen i området, naturmiljø, biologisk mangfold og friluftslivet. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn og undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 skal oppfylles. Skogshusværet kan bare tillates fradelt dersom det ikke forventes å være behov for det i framtida og dersom fradeling kan skje uten store ulemper for resten av eiendommen. Dersom skogshusvære blir fradelt skal det ikke tillates nytt skogshusvære. A.7 DISPENSASJONSSAKER I VASSDRAGSNÆRE OMRÅDER Hovedformålet med byggeforbudssonene langs vassdrag (jf. bestemmelser til kommuneplanens arealdel 5) er å hindre forurensning til vassdragene inntil forurensningssituasjonen i vassdragene er kartlagt av kommunen, sikre allmennhetens tilgang til vassdragene og sikre kantvegetasjonen. Momentene her skal vurdere sammen med de enkelte saksspesifikke punktene ovenfor. Vurderingsmomenter ved dispensasjonssøknader: En søknad om tiltak og dispensasjon må vurderes på bakgrunn av det omkringliggende miljøet og graden av urørthet i området. Tiltak som forbedrer situasjonen for allmennhetens interesser i området bør vurderes positivt. Ved behandling av søknad om dispensasjon skal det vurderes hvorvidt tiltaket vil være til skade for kulturminner, kulturlandskap, andre landskapskvaliteter, jord- og skogbruk, friluftsliv eller naturverdier. Dersom tiltaket vil være uheldig for en eller flere av disse hensynene bør det ikke innvilges dispensasjon for tiltaket. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn. Utvalgte naturtyper og prioriterte arter har en ekstra beskyttelse gjennom egne forskrifter. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal oppfylles. Det bør ikke innvilges dispensasjon for tiltak som kan danne en uheldig presedens for behandlingen av fremtidige søknader om dispensasjon. Etablering av nye hytter i 100 meters-beltet langs vann og vassdrag skal bare skje i samsvar med vedtatt plan. Det bør ikke dispenseres for etablering av nye hytter eller legges til rette for dette gjennom fradeling av tomt. Ved behandling av søknad om fradeling av tomt eller tilleggsareal til bebygd eiendom skal strandlinjen ikke tillates fradelt, og hensynet til fiske- og ferdselsinteressene skal vektlegges. Gjenoppføring av bygning er i utgangspunktet formelt å anse som nybygg. Gjenoppføring etter brann vil kunne vurderes som grunn i dispensasjonssammenheng. Ved gjenoppføring av bygning etter brann, riving eller lignende, må det søkes å oppnå en best mulig løsning i forhold til de hensynene som planog bygningsloven skal ivareta. Flytting av bebyggelsen til bedre egnet/skjermet sted bør alltid vurderes. Dispensasjonspraksisen skal være streng når det gjelder etablering av nye avløpsanlegg for fritidseiendommer. GRAN KOMMUNE 18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

20 Kommunen kan gi dispensasjon til etablering av brygger hvis: Brygga er et felles tiltak for flere eiendommer og den kan benyttes av allmennheten Brygga ikke innebærer store inngrep i forhold til landskap, ferdsel og biologisk mangfold Dette gjelder ikke i hensynssonene for Fjorda og Øståsen. Ved behandling av dispensasjon for tiltak i byggeforbudssonen langs vassdrag knyttet til stedbunden næring, skal følgende vurderes: Er annen plassering av tiltaket mulig? Er tiltaket knyttet til eksisterende bebyggelse eller virksomhet? Hindrer tiltaket allmennhetens tilgang til vassdraget eller fører tiltaket til privatisering av området? Fører tiltaket til fare for økt forurensning? B. TILKNYTNING TIL FJERNVARME DISPENSASJONSPRAKSIS Søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten skal fremmes i tråd med plan- og bygningslovens Kommunen kan i spesielle tilfeller, etter å ha innhentet uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten dersom: Bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme. Det foretas hovedombygging og en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen Det av andre grunner vil være urimelig og uhensiktsmessig å kreve tilknytning. Både fjernvarmeleverandør og mottaker kan søke om dispensasjon. C. ESTETISKE RETNINGSLINJER Kommunen ønsker å bevare de miljø- og trivselsmessige kvaliteter som både tettstedene og de spredtbygde områdene representerer. Estetikk skal ved siden av hensynet til naturverdier, kulturminner og landskapshensyn legges til grunn ved behandling av søknader om tiltak. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er derfor supplert med egne estetiske retningslinjer for byggeog anleggstiltak, slik: I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og til fjernvirkning. Sentrumsområdene benyttes av en stor del av befolkningen og det skal legges særlig vekt på de estetiske kvaliteten ved alle tiltak. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare åsprofiler og landskapssilhuetter. Det skal utarbeides særskilt estetisk analyse der byggverk vil få en fjernvirkning, eller lokaliseres som landemerke. Ved tillatelse til tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. All skilting og reklame skal vurderes og behandles med tanke på estetikk. Skilt skal være lette å lese, forstå og opplysende for orienteringshemmede. Ved beplantning og bygging av veg, bane og andre samferdselstiltak skal det stilles krav til redegjørelse for estetiske tiltak. Støyskjermingstiltak skal inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. Ved større byggetiltak i LNF-områder, landbruksbygg og natur- og friluftslivstiltak, skal søknaden om tillatelse til tiltak inneholde en estetisk vurdering av forholdet til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. Det kan kreves dokumentasjon i form av perspektivskisser eller fotomontasjer, på at estetiske sider av saken er vurdert og ivaretatt. I Gran sentrum gjelder utviklingsveileder for Gran sentrum. GRAN KOMMUNE 19 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

21 D. HENSYNSSONER D.1 NASJONALT VERDIFULLT KULTURLANDSKAPSOMRÅDE GRANAVOLLEN TINGELSTAD RØYKENVIK Hensynssonen avgrenser området som ble utpekt som nasjonalt verdifullt kulturlandskap i På plankartet er det markert et indre kjerneområdet hvor de biologiske-, kulturhistoriske- og landskaps-verdiene er spesielt store. Retningslinjene under gjelder for hele området. Innenfor kjerneområdet skal en være ekstra varsom siden verdiene her er spesielt store. Det verdifulle kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturminner og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljøer, jordbruksareal, tilgjengelighet og den visuelle opplevelsen av landskapet opprettholdes som grunnlag for landbruk, kunnskap, opplevelse, verdiskaping, rekreasjon og friluftsliv. De registrerte verdiene skal legges til grunn for saksbehandling av enkeltsaker innenfor det verdifulle kulturlandskapet. Konsekvensene av varige fysiske inngrep skal synliggjøres. Hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden vil variere avhengig av type sak, og skal avklares med kommunen. Søknader og meldinger om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturlandskapet skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter eller statlige sektormyndigheter som kan bli berørt. Innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet skal det føres en streng dispensasjonspraksis. Alle vedtak om dispensasjon skal oversendes til fylkesmannen og berørte sektormyndigheter. som vil kunne vurdere å påklage vedtaket. For å ta vare på biologisk mangfold, forekomster og arter skal variasjonen av naturtyper opprettholdes. Alle typer inngrep skal unngås på registrerte lokaliteter. Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet. Gamle ferdselsveger skal beholdes og dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kant-vegetasjon skal i hovedtrekk bevares. Der det av hensyn til trafikksikkerheten eller framkommelighet for landbruksmaskiner må gjøres tiltak, bør disse gjennomføres så skånsomt som mulig. Gamle gutuer og stier bør ryddes og tilrettelegges for ferdsel. Ved planlegging av veger og anlegg for teletjenester og energioverføring skal det stilles krav til estetisk kvalitet og utforming. Nye, mindre kraftledninger skal legges som jordkabel. Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig og god måte og avrundes mot eksisterende terreng. D.2 REGIONALT/NASJONALT VIKTIG FRILUFTSOMRÅDE FJORDA OG REGIONALT VIKTIG FRILUFTSOMRÅDE ØSTÅSEN Områdene som er vist som hensynssone på Fjorda er friluftsområder av stor lokal og regional betydning, og også med til dels nasjonal betydning. Områdene som er vist som hensynssone på Øståsen er friluftsområder av stor lokal og regional betydning. I disse områdene kan det gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, men slike tiltak skal ikke komme i konflikt med kulturminner, biologisk mangfold eller driftsmessige forhold i skogbruket. Eventuelle nye områder for fritidsbebyggelse skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel, og ved en vurdering av slike områder skal hensynet til friluftslivet tillegges spesiell vekt, også sett i forhold til adkomst til områdene. Det tillates ikke ny spredt fritidsbebyggelse. For eksisterende fritidseiendommer innenfor hensynssonene gjelder følgende arealgrense: - Øståsen: Maks. BYA = 80 m 2, største bygning 60 m 2 og maksimalt 3 bygninger. - Fjorda: Det presiseres at det er byggeforbud i 100-metersbeltet på Fjorda, og det fastsettes derfor ikke noen maks.grense for hyttestørrelse innenfor hensynssone Fjorda. I henhold til Levende skog-standarden og Skogbruksstandarden skal det ved etablering av nye driftsveger for skogbruket tas hensyn til eksisterende skiløyper og merkede turstier. Ved kryssing av slike skal det tilrettelegges for nødvendig passasje av skjæringer og fyllinger langs vegen. Etter avsluttet skogsdrift i området skal skiløyper og merkede turstier ryddes og i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig stand. GRAN KOMMUNE 20 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

22 D.3 LOKALT VIKTIGE FRILUFTSOMRÅDER DÆHLENMOEN OG SKJERVUMSMOEN Områdene Dæhlenmoen og Skjervumsmoen er viktige nærfriluftsområder som er mye brukt og av stor betydning for befolkningen i nærområdet. Områdene må tas vare på og det kan gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet. Disse nærfriluftsområdene skal ikke vurderes som potensielle utbyggingsområder før det eventuelt er foretatt en omfattende vurdering av arealenes kvaliteter og verdier i en grundig planprosess i forbindelse med en framtidig revisjon av kommuneplanens arealdel. I henhold til Levende skog standarden og Skogbruksstandarden skal det ved etablering av nye driftsveger for skogbruket tas hensyn til eksisterende skiløyper og merkede turstier. Ved kryssing av slike skal det tilrettelegges for nødvendig passasje av skjæringer og fyllinger langs vegen. Etter avsluttet skogsdrift i området skal skiløyper og merkede turstier ryddes og i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig stand. D.4 LANGS RANDSFJORDEN Gran kommune ønsker å ta vare på de naturkvalitetene, friluftslivsverdiene, landskapskvalitetene, fiskeressursene m.m. som Randsfjorden representerer og samtidig ønsker kommunen å legge til rette for utvikling og verdiskaping, basert på de kvalitetene fjorden og strandområdene gir. I kommuneplanens arealdel er dette fulgt opp og bør følges opp videre på følgende måte: På arealplankartet er områder langs fjorden som inneholder viktige kvaliteter avmerket som hensynssoner (PBL 11-8 pkt. c). Områder der en i framtida ønsker å legge til rette for utvikling må avsettes i kommuneplanens arealdel som byggeområder, friområder, spesialområder m.m., se punktene nedenfor. I bestemmelsene er det en byggeforbudssone langs Randsfjorden på 100 meter, jf. PBL 1-8 og (se bestemmelsene til kommuneplanens arealdel pkt. 6.1 og pkt. 6.2). Retningslinjene for planlegging og utbygging i LNF-områder, dispensasjonspraksis (se pkt. A, side 13-16), fastlegger rutiner for behandling av enkeltsaker. Gran kommune kan vurdere om det bør tillates utvikling av konkrete områder ved Randsfjorden der en ønsker å legge til rette for utbygging, for å legge til rette for å utnytte de verdiene Randsfjorden har med tanke på verdiskaping. Slike områder kan være områder for reiselivsanlegg, friluftsliv (bading, fritidsfiske, turgåing m.m.), hyttebygging (bl.a. utleiehytter) m.m. og de bør primært lokaliseres i tilknytning til eksisterende reiselivsanlegg, tettsteder, områder med mye hytter eller lignende, eller i rimelig avstand fra slike anlegg, f.eks. i Bjoneroa, Røykenvik, Grymyr, Eidsand eller Gjervika. Hovedregelen er at alle vesentlige bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs Randsfjorden skal avklares i kommuneplanens arealdel. Bare unntaksvis kan slike utbyggingstiltak avklares gjennom reguleringsplan i strid med gjeldende kommuneplan, men da bare etter avklaring med berørte fagmyndigheter, nabokommuner m.fl. og gjennom utarbeidelse av Konsekvensutredning (KU) etter gjeldende forskrift. Det kan bli aktuelt å utarbeide nærmere retningslinjer som sier noe om hvilke type tiltak der det skal stilles krav om reguleringsplan og hvilke type mindre enkeltsaker som kan behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. E. RETNINGSLINJER FOR REGULERINGSPLANARBEID I GRAN SENTRUM E.1 GYLDIGHET GRAN KOMMUNE 21 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

23 E.1.1 Generelt Punktene nedenfor er retningslinjer for reguleringsplanarbeidet, og styrer bl.a. grad av utnytting, byggehøyde, lokalisering og arealbruk/ bebyggelsestype i områder for bebyggelse og anlegg. De forholdene som omtales her følges opp og fastlegges gjennom reguleringsplanene. Retningslinje for behandling støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn for videre detaljregulering i området. E.2. OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG E.2.1 Formål generelt På plankartet er angitt arealbrukskategorier (reguleringsformål) i de enkelte områder. Kategoriene er angitt som kombinerte formål i en del av områdene. E.2.2 Områder for sentrumsformål Gjelder områdene 10, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 18A, 19, 23 og 24. I disse områdene skal det videreføres og utvikles en blanding av forretninger, kontorer, serveringssteder, generell service og boliger. Arealene på gateplan mot Storgata og Miljøgata skal forbeholdes detaljhandel, service etc. - Område 12, Møllekvartalet: reguleringsplan vedtatt gjelder. - Områdene 17-18, Granstunet: reguleringsplan vedtatt gjelder. - Område 19, del av reguleringsplan for Miljøgata vedtas gjelder. - I områdene 10, 11, 12, 13, 23 og 24 kan boligandelen med fordel være høy; i øvre del av områdene 10, 11, 12, 13 samt 23 og 24 opp til 100%. - Ved byggetiltak i område 14 skal det sikres gode gangforbindelser mellom Smiegata og Storgata. En mulig idé/løsning for dette er vist med stipling på plankartet, men konkret løsning avklares i reguleringsplan for området. - Gran Torgs størrelse og utforming avklares av en reguleringsplan (-prosess). Det tillates ikke forurensende, særlig støyende eller spesielt plasskrevende (arealekstensiv) virksomhet i disse områdene. Utelagring tillates ikke. E.2.3 Områder for offentlig eller privat tjenesteyting Gjelder områdene 22, 25, 28, 28A, 37 og Ål kirke. I områdene kan det videreføres og/eller utvikles bebyggelse og anlegg for offentlig eller privat tjenesteyting, undervisning og allmenn kulturvirksomhet. - Område 28 er tenkt utbygd med nytt felles helsehus for Lunner og Gran kommune. Et helsehus kommer innunder fareklasse F3, jfr TEK Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det dermed redegjøres for sikring mot 1000-års flom. Alt uteoppholdsareal i forbindelse med helsehuset skal være universelt utformet. Krav til denne utformingen, samt at det settes av areal til sansehage her skal ivaretas i forbindelse med detaljreguleringen av området. - Område 28A er utbygd med nytt bygg/anlegg for nødetatene, felles brann-, ambulanse- og politisentral. E.2.4 Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål - Områdene 2,3, 27A, 28B, 28C, 29, 29A, 30 og 40 er områder med kombinerte formål. - Områdene 2 og 3, Sagatangen: Det gamle Saghuset legges inn som næringsområde med kafe, galleri og lignende. I dette området tillates ikke større matvareforretninger eller andre større butikk-lokaler. Boligandelen kan med fordel være høy i dette området, opp til 80 %. - Område 27A: kombinert formål parkering med offentlig eller privat tjenesteyting. Parkeringsplass skal benyttes i samband med nytt helsehus på område Område 28C: kombinert formål forretninger med offentlig eller privat tjenesteyting. Området kan bebygges med nødetatssentral. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. - Område 40: kombinert formål boligområde med forretninger -og offentlig eller privat tjenesteyting. GRAN KOMMUNE 22 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

24 - Her kan det etableres boliger, omsorgsboliger, forretninger(storvarehandel) eller bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Alt uteoppholdsareal i forbindelse med omsorgsboliger skal være universelt utformet. Krav til denne utformingen skal ivaretas i forbindelse med detaljreguleringen av området. Forretninger skal fortrinnsvis etableres ut mot / langs etter Oslolinna(dagens RV4). Detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. - Område 28 B, 29, 29A og 30: kombinert formål forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet, overnatting/bevertning og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. E.2.5 Område for grav- og urnelund Område omfatter Ål kirkegård, og kan kun benyttes for videreføring av nåværende bruk. E.2.6 Områder for idrettsanlegg Områdene 37 A, 38 og 38A omfatter GIL-parken og skal benyttes til idrettsanlegg. E.2.7 Områder for forretninger Gjelder områdene 21, 26 og 27 og næringstilknyttede kulturminner: det gamle saghuset på Sagatangen (ved område 3) og det gamle veveriet som laget de opprinnelige busserullstoffene (ved område 7). Innenfor områdene 21, 26 og 27 tillates det detaljhandel og dagligvare. For område 27 begrenses detaljhandelen til 1500 m2 dagligvareforretning, som hjemlet i gjeldende reguleringsplan. E.2.8 Områder for ny boligbebyggelse Gjelder områdene 6, 7, 33A og 43. I disse områdene bør det utvikles boligbebyggelse i form av konsentrert småhusbebyggelse, eventuelt også småblokker. I områdene 1 og 43 bør det utvikles konsentrert småhusbebyggelse(primært rekkehus), mens det i områdene 6, 7 og 33A bør utvikles konsentrert småhusbebyggelse eller lavblokker. E.2.9 Utbygde boligområder med potensial for betydelig fortetting Gjelder områdene 7A, 8 og 36: I disse områdene skal det tilstrebes å videreføre nåværende eiendoms- og bygningsstruktur, kombinert med fortetting med konsentrert boligbebyggelse. E.2.10 Utbygde boligområder med potensial for forsiktig fortetting Gjelder områdene 31, 32, 33, 34, 39, 40 og 41: I disse områdene skal det tilstrebes å videreføre nåværende eiendoms- og bygningsstruktur, men forsiktig fortetting med småhus kan tillates. Bevaringsverdi for Finstadbygningen skal vurderes gjennom reguleringsplan. E.3 GRAD AV UTNYTTING E.3.1 Grad av utnytting - maksimumsutbygging Tillatt utnytting av byggegrunnen er uttrykt i %-BYA. Prosent bebygd areal fastlegger forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomta som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner opptar av terrenget, samt nødvendig parkeringsareal. Parkeringsareal under bakken medregnes ikke. %-BYA for de enkelte områdene er satt opp i tabell nedenfor (under pkt. E.4.1). GRAN KOMMUNE 23 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

25 E.3.2 Minimum utbygging Kommunen kan nekte godkjenning av tiltak som vil medføre at bare en mindre andel av tillatt byggeareal og tillatte byggehøyder i et område blir utnyttet. Bindende bestemmelser om minimum utbygging og minimumshøyder skal vurderes og fastlegges i reguleringsplan, spesielt er dette viktig i områdene for sentrumsformål. E.3.3 Byggegrenser Byggegrenser er linjer mot veg eller annet område som bygninger normalt tillates lagt fram til. Plankartet viser ikke byggegrense konsekvent i de områdene hvor det ikke er byggelinje. I områdene mellom rundkjøringa ved Haslerudgutua og krysset ved Jarenstranda i nord skal byggegrensa langs eksisterende Rv. 4 (Oslolinna) være 15 meter fra vegens midtlinje. Der byggegrenser ikke er vist, skal senere reguleringsplan bestemme disse. Byggegrense mot jernbane er 30 meter, målt fra det nærmeste spor. I regulerte områder hvor byggegrense er vist gjelder den regulerte avstanden. E.4 BEBYGGELSEN E.4.1 Etasjetall/ byggehøyder Her er tillatt utnytting i høyden uttrykt i etasjetall, og referer seg til planert terreng/ gate/ plass. I områdene og 24 er det forskjellig etasjetall innen samme område. Dette er å betrakte som en veiledende regel for seinere reguleringsplanarbeid. Bindende regler for bygningers høyde skal fastlegges i reguleringsplan for hvert enkelt område, og skal i hht. teknisk forskrift angis i meter over gjennomsnittlig planert terreng eller gatenivå, eller i kotehøyde. Etasjetall for de enkelte områdene er satt opp i tabellen nedenfor, sammen med %-BYA og hvert av utbyggingsområdenes areal: Areal %-BYA Maks etasjetall OMRÅDER FOR BOLIGBEBYGGELSE 01 Granum 12,9 dekar 25 % 2,5 04 Vassendvika 4,0 dekar 20 % 2 05 Vassendvika indre 4,2 dekar 20 % 2 06 Nedre Øgardsbakken 10,4 dekar 30 % 2,5 07 Hofsbro 26,6 dekar 25 % 2 07A Gamle Hofsbro 12,4 dekar 25 % 2 08 Øvre Hofsbro 5,2 dekar 25 % 2 43 Hovsmarken 33,0 dekar 25 % 2,5 31 Øgardsbakken N 24,3 dekar 20 % 2 32 Øgardsbakken NØ 10,5 dekar 20 % 2 33 Øgardsbakken S 54,2 dekar 20 % 2 33A Hovsvegen 9,7 dekar 30 % 2,5 34 Hovsbakken N 42,9 dekar 30 % 2,5 36 Morstad Vestre 27,7 dekar 25 % 2,5 39 Hovsbakken S 9,7 dekar 25 % 2 41 Haslerudgutua S 21,5 dekar 25 % 2 OMRÅDER FOR SENTRUMSFORMÅL 10 Gran VGS 13,8 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 11 Jernbanegata N 7,5 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) GRAN KOMMUNE 24 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

26 12 Jernbanegata S 6,5dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 13 Storgata Øst 11,1 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 14 Storgata V 8,2 dekar 65 % 3 15 Smietorgkvartalet 7,1 dekar 65 % 3,5 17 Granstunet 9,4 dekar 85 % 3 18 Sentrum S nær Vigga 4,3dekar 75 % 3 18A Haslerudgutua N 7,0 dekar 75 % 3 19 Brillehjørnet / Shell 7,2 dekar 75 % 3,5 23 Lidskjalv 8,4 dekar 65 % 3,5 24 Gran Auto 10,4 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) OMRÅDER FOR FORRETNINGER (DIV. ERVERV OG STORHANDEL) 21 Lena Maskin og sørover 9,2 dekar 30 % 2 26 Sør for HVGS 10,8 dekar 30 % 2 27 Morstad Vestre 16,9 dekar 30 % 2 OMRÅDER FOR PRIVAT ELLER OFFENTLIG TJENESTEYTING 22 Granvang 7,4 dekar 50 % 3 25 Hadeland videreg., HVGS 28,7 dekar 50 % Helsehus-tomta 6,7 dekar 50 % A Nødetatene 11,0 dekar 50 % Gran Ungdomsskole 18,2 dekar 50 % 2 3 OMRÅDER FOR KOMBINERTE FORMÅL 02 Sagatangen vest 4,7 dekar 20 % 2,5 03 Sagatangen 14,5 dekar 50 % 3 27A Øst for Maxbo 4,7 dekar 15 %? 2 28B Mot ny RV4 18,8 dekar 30 % Stenberg N 6,1 dekar 30 % A Stenberg S 4,6 dekar 30 % Hydro Texaco 2,5 dekar 35 % 2 28C Vest for nødetatene 4,2 dekar 40 % 3 40 Midtre Morstadgutua S 12,7 dekar 30 % 3 OMRÅDER FOR IDRETTSANLEGG 37A Idrettsbane ungdomsskolen 9,5 dekar 38 38A Gran Idrettspark Gran Idrettspark Øst 23,1 dekar 9,6 dekar 15 % 3 E.4.2 Takform Ny bebyggelse skal som regel ha skråtak mot gate/plass/veg. Små bygninger med mindre enn 8 m gavlbredde bør ha saltak. Bygninger med gavlbredde større enn 12 m bør ikke ha saltak. I områder med sentrumsformål bør skråtakene ha lite eller ikke utstikk. Materialet i skråtakene skal normalt være takstein i dempet rødfarge. Takform, -materiale og -vinkel skal vurderes i forhold til den eventuelle nabobebyggelsen, begrunnes estetisk og fastlegges i reguleringsplanen. Avvik fra skråtaksregelen og/ eller materialregelen skal være særlig godt begrunnet. GRAN KOMMUNE 25 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

27 Flatt tak kan som regel benyttes i de deler av bebyggelse som ikke vender mot gate/veg/plass, og i ervervsområdene. Flate tak bør gis en estetisk bevisst materialkvalitet og utforming. E.4.3 Materialbruk Det er et uttalt ønske om å utvikle trebyen Gran. Det stilles ikke noe absolutt krav om bruk av treverk i alle bygninger, men det oppfordres til i størst mulig grad å benytte nordisk treverk som hovedmateriale eller som et vesentlig innslag i fasadene. Etterlikning av gammel stil, samt materialfinish og detaljer som er vanlig brukt på frittliggende småhus og tilsvarende, bør unngås i selve sentrum, men kan benyttes i områdene utenfor sentrum. E.4.4 Bestående bygningsstruktur I områdene langs østsida av Storgata (områdene 10, 11, 12 og 13) er det viktig å bevare det visuelle mønsteret med oppdelte og korte fasadelengder på den enkelte eiendom, gangpassasjer gjennom kvartalene og et hyggelig sentrumsmiljø med variert bebyggelse. Bestående bygninger og eksisterende bygningsstruktur skal normalt legges til grunn for den videre utvikling og detaljplanlegging. Ved regulering skal bygningsvern vurderes av kompetent organ. VEDLEGG: VANNKILDE GRØA Klausuleringsbestemmelser for Grøa ble vedtatt av Statens Institutt For Folkehelse (SIFF) i Følgende bestemmelser har betydning for arealer i Gran kommune: All bebyggelse i Grøas lokale nedbørsfelt fjernes. Dessuten fjernes all eksisterende bebyggelse på halvøy mellom Grøa og Skytten, utenfor Grøas lokale nedbørsfelt. Ny bebyggelse i Grøas lokale nedbørsfelt, samt i områdene mellom nedbørsfeltet og Skjellbreia, Våja og Skytten, er forbudt. Nye veger for allmenn ferdsel tillates ikke bygget i Grøas lokale nedbørsfelt. Avløp fra bebyggelse eller annen aktivitet til Grøa og dets lokale nedbørsfelt er forbudt. Slam fra kloakkrenseanlegg tillates ikke nyttet eller deponert i/på Grøa og nedbørsfeltet. Bark, søppel eller andre forurensende stoffer/produkter tillates ikke nyttet eller deponert i/på Grøa og nedbørsfeltet. Gjødsling av Grøa for opphjelping av fisket er forbudt. Pesticider tillates ikke nyttet i Grøas lokale nedbørsfelt. Gjødsling av skog i nedbørsfeltet er forbudt. Unntatt herfra er handelsgjødsel, som tillates benyttet i begrenset mengde (ca g fullgjødsel pr. plante) for å akselerere veksten av bartre som er plantet. Dette unntaket gjelder for de første 2-5 årene etter planting. Gjødsling av skog utenfor Grøas lokale nedbørsfelt må, hvis fly nyttes, bare finne sted når vindforholdene ikke tilsier fare for at gjødselen kan falle på Grøa eller dets lokale nedbørsfelt. Oppdyrking av kulturbeite og dyrking av Grøas lokale nedbørsfelt er forbudt. Lagring av olje og bensin i Grøas nedbørsfelt er forbudt. Transport av drivstoff til skogsmaskiner kan skje som fattransport på tilhenger med tett plan. Arrangementet skal godkjennes av Mattilsynet. Leirslagning og campingplasser, og dessuten stevner av enhver art i Grøas nedbørsfelt og på Grøa er forbudt. Bading, fisking og bruk av båt i Grøa er forbudt. Bruk av båt er tillatt for drift og kontroll av vannverket. Ferdsel på isen i Grøa med motorkjøretøy er forbudt. SUPPLERINGSVANNKILDE SKYTEN Jf. klausuleringsbestemmelser for Skyten vedtatt av Statens Institutt For Folkehelse (SIFF) Området er vist på Hydroconsults tegning datert 12. juni 1978 Eksisterende hytter i området kan bli stående under forutsetning av at betryggende hygieniske forhold blir etablert. Hva som kan anses som betryggende avgjøres av Mattilsynet. GRAN KOMMUNE 26 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

28 Smedsrudsetra kan bibeholdes som hytte i samme utstrekning som i Utleie av hytta og kultivering av setervollen er forbudt. Fornyelse av leieavtaler for hytter i sikringssonen avvises og hyttene fjernes ved utløp av leieavtalene. Kommunale myndigheter forutsettes ved hjelp av lovverk og forskrifter å begrense hyttebyggingen i Skyttens nedbørsfelt. Større hyttekonsentrasjoner tillates ikke. Hva som anses som større avgjøres av Mattilsynet. Skogsbilvegen nordøst for Skyten stenges med låsbar bom ved avkjørselen fra Vassbråavegen. Nye veger i lokalfeltet mellom fylkesvegen og Skyten som etableres for skogsdriften skal være avsperret med låsbar bom ved fylkesvegen. Nøkkel til bom skal bare de ha som har næringsinteresser eller hytter i det skogsområdet bommen betjener. Deponering av bark skal ikke skje med omtanke for vannkilden. Deponering i sikringssonen eller nærmer vannkildens tilløp enn 100 m er forbudt. All avfallsdeponering for øvrig i nedbørsfeltet er forbudt. Bruk av pesticider er forbudt i sikringssonen. Gjødsel av skog i sikringssonen er forbudt. Unntatt herfra er handelsgjødsel, som tillates benyttet i begrenset mengde (ca g fullgjødsel pr. plante) for å akselerere veksten av bartre som er plantet. Dette unntaket gjelder for de første 2-5 årene etter planting. Opparbeidelse av kulturbeite og dyrking i sikringssonen er forbudt. GRAN KOMMUNE 27 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

29 Mal-dato: Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Forslag datert Kommuneplanens arealdel Dato: Revidert: Saks-nr.: - Planbeskrivelse: PLU xx/xx - Vedtak i Gran kommunestyre: xx.xx.20xx KST xx/xx

30 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER KOMMUNAL PLANSTRATEGI, PLANPROGRAM og KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 1.3 ANDRE PLANVEDTAK OG POLITISKE VEDTAK KOMMUNENS AREALER OG RESSURSER PLANOMRÅDET AREALER OG RESSURSER PLANSTATUS KONSEKVENSUTREDNINGER GENERELLE VURDERINGER 5 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN NOEN HOVEDPRINSIPPER FOR DENNE REVISJONEN AREALAVKLARTE BOLIGOMRÅDER (PLANRESERVER) FORELØPIG HØRING DESEMBER JANUAR KOMMUNEPLANKARTET, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER KONKRETE FORSLAG OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT UT AV AREALDELEN Boligområde Grimsrud Boligområde Kjos Boligområde Rækstad Boligområde Geitryggen Øst Boligområde Skirstadgutua Boligområde Ølhaugen i Granåsen Boligområde Jarhaug Nord SB- og SF-områdene Område for masseuttak ved Skjerva 4.2 FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER SOM IKKE FORESLÅS TATT INN Boligområde i Gullerudvika Boligområde i Julibakka Boligområde ved Bilden Boligområde på Kjellmanjordet 4.3 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa Masseuttak ved Kortungen - område for vurdering og regulering 4.4 ANDRE FORSLAG TIL ENDRINGER PÅ PLANKARTET FORSLAG TIL ENDRINGER I BESTEMMELSENE OG RETNINGSLINJENE Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Gran sentrum - Utviklingsveileder 4.6 FRILUFTSLIV OG HENSYNSSONER PLANPROSESS OG MEDVIRKNING VEDLEGG Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

31 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 3 1. INNLEDNING 1.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Kommunen skal i sin arealplanlegging ta utgangspunkt i statlige og regionale retningslinjer og føringer. Slike føringer er delvis gitt gjennom lovverket (f.eks. jordloven, kulturminneloven og naturmangfoldloven) og delvis gjennom statlige retningslinjer, rundskriv og lignende. I tillegg er det gitt en del regionale føringer fra statlige og fylkeskommunale myndigheter. De mest aktuelle føringene for arbeidet med arealdelen i Gran framkommer gjennom: o Nasjonale forventninger, vedtatt av regjeringen i juni 2011 o Andre statlige retningslinjer for plan- og utviklingsarbeid, f.eks. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging o Regional planstrategi for Oppland og Regional plan for Hadeland (vedtatt ) 1.2 KOMMUNAL PLANSTRATEGI, PLANPROGRAM OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Gran kommunestyre vedtok kommunal planstrategi i november Et år etter dette vedtok kommunestyret et felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. I begge disse dokumentene ble det vedtatt at vi i kommuneplanarbeidet skulle ha fokus på følgende temaer: Befolkning, boligbygging og folkehelse - Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst - Boligbygging og tettstedsutvikling - Folkehelse og helseoversikt Samordnet areal- og transportplanlegging og klimautfordringer - Et bærekraftig Gran - Kommunal infrastruktur - Ekstern infrastruktur: Rv. 4 og Gjøvikbanen Kommunalt tjenestetilbud - Helse og omsorg - Skole og barnehage - Kultur m.m. I møte 10. desember 2014 vedtok Gran kommunestyre å legge kommuneplanens samfunnsdel ut til offentlig ettersyn og sende den på høring. I en oppsummering av samfunnsdelens hovedutfordringer (Samfunnsdelens kap. 1) blir det rettet et spesielt fokus på følgende punkter: Tidlig og tverrfaglig innsats Bosettings- og utbyggingsmønsteret Den kommunale tjenestestrukturen Forholdet mellom forslaget til kommuneplanens samfunnsdel og dette forslaget til kommuneplanens arealdel er omtalt nærmere i kap Her er det spesielt fokusert på punktet om Bosettings- og utbyggingsmønsteret. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

32 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse ANDRE PLANVEDTAK OG POLITISKE VEDTAK Flere store plan- og utviklingsprosesser i kommunen vil ha stor betydning for utviklingen i kommunen, og dermed også for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Rv.4-prosjektet påvirker bygda i stor grad, og ferdigstilling av vegprosjektet med kryss og sideveger vil gjøre at et av de viktigste elementene i infrastrukturen kommer på plass. Bygging av ny Brandbu barneskole vil ha stor betydning for utviklingen i Brandbuområdet. Noen av de reguleringsplanene som har størst betydning for arealdelen: Reguleringsplan for Hyttefelt Lygna Sør (vedtatt 2014, innarbeidet på plankartet) Bjoneroa (forventes vedtatt våren 2015, innarbeidet på plankartet) Brandbu sentrum (ikke ferdig, men hovedtrekkene er innarbeidet i arealdelen) Reguleringsplanarbeid for Lygna Skisenter (på høring, hovedtrekkene er innarbeidet) 2. KOMMUNENS AREALER OG RESSURSER 2.1 PLANOMRÅDET AREALER OG RESSURSER Kommuneplanens arealdel omfatter hele Gran kommune, se kart: Areal: 760 km2 Nabokommuner: Søndre Land, Vestre Toten, Hurdal, Nannestad, Lunner, Jevnaker, Ringerike 10 skolekretser (8 skolekretser fra 2016) Avstander: Oslo via Rv. 4: 65 km, Gardermoen via Rv. 35/E 16: 46 km, Hønefoss via Rv. 4 / Rv. 35/E 16: 35 km, Gjøvik via Rv. 4: 58 km Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

33 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse PLANSTATUS Kort oversikt over de kommunale og regionale planene som har direkte betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret 26. mai 2011., stadfestet av Miljøverndepartementet i februar 2012 Kommuneplanens samfunnsdel, høringsforslag vedtatt av kommunestyret 11. desember 2014 (se nærmere omtale i kap. 1.2 og kap. 3.1), sluttbehandling mai/juni 2015 (?) Budsjett og økonomiplan og budsjett 2015, del 2 (måldokument) vedtatt av kommunestyret 11. desember 2014: Her er de overordnede utfordringene og prioriteringene fra rådmannens forslag til samfunnsdel tatt inn, og målene for virksomheten og de enkelte virksomhetsområdene er definert. Regional plan for Hadeland, vedtatt av fylkestinget 18. februar 2015: Her er spesielt kapitlene om tettstedsutvikling (kap. 6), næringsutvikling og arbeidsplasser (kap. 8) og retningslinjer for arealbruk (kap. 11) viktige for de overordnede prioriteringene i arbeidet med arealdelen. Arbeidet med kommunereform : I denne prosessen arbeider flere av arbeidsgruppene med temaer som er viktige for arealplanarbeidet. Både arbeidsgruppa for demografi og økonomi og arbeidsgruppa for samfunnsutvikling har lagt fram sine rapporter i januar/februar KONSEKVENSUTREDNINGER GENERELLE VURDERINGER Forslaget til kommuneplanens arealdel er vurdert i forhold til konsekvensutredningsforskriftens 3 og 4. I og med at det i liten grad er tatt inn nye forslag utbyggingsområder omfatter det alt vesentlige av planforslaget ikke tiltak nevnt i vedlegg 1 eller 2 og er dermed ikke konsekvensutredningspliktig. Enkelte deler av forslaget til kommuneplanens arealdel omfattes av konsekvensutredningsforskriften, og der er dette kommentert spesielt. Dette gjelder følgende forslag om endringer i arealbruken, slik de er omtalt i kap. 4.3: - Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene (kap ) - Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen (kap ) - Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa (kap ) - Masseuttak ved Kortungen område for vurdering og regulering (kap ) Kap. 4.1 og kap. 4.2 omhandler hhv. forslag om å ta utbyggingsområder ut av kommuneplanens arealdel og forslag om å ikke ta innkomne forslag inn i planen. Ingen av disse forslagene krever konsekvensutredning. Men det er viktig å presisere at grunneiere og andre som har synspunkter på forslagene kan uttale seg om dette ved høring/offentlig ettersyn. Øvrige forslag til mindre endringer og justeringer på plankartet er omtalt i kap. 4.4 og endringer og justeringer i bestemmelsene og retningslinjene er omtalt i kap. 4.5, men disse anses ikke å ha vesentlig virkning for miljø eller samfunn og etter kommunens vurdering vil forslagene derfor ikke kreve konsekvensutredning. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

34 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 6 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN Kommuneplanens samfunnsdel for Gran kommune ble lagt ut til offentlig ettersyn 11. desember Følgende mål fra kommuneplanens samfunnsdel er sentrale i arbeidet med kommuneplanens arealdel: OVERORDNET MÅL: I 2030 kjennetegnes Gran kommune av et bærekraftig lokalsamfunn som gir velferd og god livskvalitet til innbyggerne BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSLIV: I 2030 har Gran kommune: en befolkning på rundt og en forsterket tettstedsstruktur med Gran som regionsenter et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting BOSETTING, TETTSTEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR: I 2030 har Gran kommune: en areal- og ressursforvaltning som tar vare på natur- og kulturverdiene og bidrar til å redusere lokale klimagassutslipp i tråd med nasjonale mål variert bo-, service- og handelstilbud til befolkningen gjennom utvikling av sentrumskvalitetene i Brandbu og Gran og en større andel boliger i gangavstand til kollektivknutepunkt en variert boligmasse med mange livsløpsboliger og flere bokollektiver for eldre som stimulerer til å opprettholde funksjoner og trivsel en økt andel av befolkningen som går og sykler til arbeid, skole og fritidsaktiviteter oppgraderte kollektivforbindelser til Oslo, Gjøvik, Gardermoen og Hønefoss stabil og trygg offentlig infrastruktur og utvidet bredbånds- og mobildekning I arbeidet med arealdelen er det lagt vekt på å få en arealforvaltning i tråd med disse målene og samtidig få til et variert utbyggingsmønster som gir innbyggerne valgfrihet i forhold til ulike typer boliger og boformer. 3.2 NOEN HOVEDPRINSIPPER FOR DENNE REVISJONEN De viktigste prinsippene som legges til grunn for denne revisjonen av arealdelen er: Gran kommune har rikelig med arealavklarte utbyggingsarealer i kommuneplanens arealdel. Dette gjelder utbyggingsarealer både til bolig- (se kap. 3.3), nærings- og sentrumsformål. Ut ifra denne erkjennelsen er det ikke nødvendig eller ønskelig å legge opp til store nye boligfelt eller omfattende spredt utbygging utenfor tettstedssonen. Det er heller ikke behov for å avsette større arealer til næringsformål eller til utvidelse av sentrumsområdene i Gran, på Jaren eller i Brandbu. Utbygging og fortetting av arealavklarte boligområder i og nær tettstedsområdene gir betydelige utbyggingsmuligheter. Dette er gunstig sett i forhold til utnytting av eksisterende infrastruktur og servicetilbud, folkehelseperspektivet og klima-/miljøhensyn. Bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanens arealdel revideres for å gi et bedre grunnlag for effektiv og forutsigbar behandling av enkeltsaker. Det gjelder spesielt behandling av dispensasjonssaker i LNF-områdene og saker i områder med eldre reguleringsplaner. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

35 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 7 Det viktigste grepet for å forenkle kommunens saksbehandling er å avsette eksisterende bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene til byggeområder for boliger og fritidsbebyggelse, se nærmere omtale i pkt AREALAVKLARTE BOLIGOMRÅDER (PLANRESERVER) Ved de to siste revisjonene av kommuneplanens arealdel (2002 og 2011) har det vært mye fokus på de arealavklarte boligområdene i kommunen. Kommuneadministrasjonen antydet den gang et grovt anslag på at det er arealer nok for bygging av ca boenheter. I utredningsarbeidet i forbindelse med kommunereformen («Ny kommune på Hadeland») har disse områdene blitt vurdert på nytt, ut ifra dagens tankegang vedr. utbygging og fortetting. Resultatet av utredningen viser at det er et potensiale for bygging av ca boenheter innenfor arealavklarte boligområder i Gran kommune. I denne vurderingen er det ikke tatt veldig hardt i, spesielt i Gran sentrum vil det kunne bygges enda flere boenheter dersom en får gjennomført en fortetting i tråd med kommunedelplanen. Som en ser av oversikten nedenfor er det rikelig med arealavklarte boligområder i hele kommunen, også i grunnkretsene Bjoneroa, Grymyr, Gullerud/Bleiken og Søndre Sanne (Granåsen). Men hovedtyngden (ca. 85 %) av boligpotensialet ligger i "tettstedssonen" i Viggadalen. Planreserver bolig (antall boenheter) Skolekrets Ca. antall boenheter Grunnkrets Ca. antall boenheter Bjoneroa skolekrets 50 boenheter Bjoneroa 50 boenheter Bjørklund skolekrets 30 boenheter Gullerud 10 boenheter Bleiken 20 boenheter Solvang skolekrets 300 boenheter Dæhlen/Blokhus 30 boenheter Brua 200 boenheter Bjørke 50 boenheter Bergstjern 20 boenheter Fredheim skolekrets 100 boenheter Søndre Julibakka 10 boenheter Grindaker 40 boenheter Vestre Tingelstad 40 boenheter Søndre Julibakka 10 boenheter Fagerlund skolekrets 80 boenheter Briskebyen 40 boenheter Mjønvald 20 boenheter Søndre Mjønvald 20 boenheter Moen skolekrets 320 boenheter Mohagen 120 boenheter Moen 130 boenheter Solbakken 50 boenheter Geitryggen 20 boenheter Jaren skolekrets 300 boenheter Jaren 80 boenheter Jaren Øst 200 boenheter Lia 20 boenheter Trintom skolekrets 700 boenheter Skjervum 100 boenheter Ringstad 100 boenheter Vassenden 500 boenheter Sanne skolekrets 50 boenheter Nordre Sanne 20 boenheter Søndre Sanne 30 boenheter Grymyr skolekrets 70 boenheter Grymyr 70 boenheter Totalt Gran kommune 2000 boenheter Kommentarer: Med arealavklarte boligområder menes områder som er avsatt til byggeområder for boliger i kommuneplanens arealdel. Ikke alle disse områdene omfattes av godkjente reguleringsplaner. I tabellen er ikke alle kommunens grunnkretser tatt med, bare de kretsene der det er arealavklarte boligområder. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

36 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse FORELØPIG HØRING DESEMBER 2014 JANUAR 2015 Gran kommune orienterte fagmyndighetene på fylkesnivå om arbeidet med kommuneplanens arealdel på et møte i regionalt planforum i november I møtet kom det en del innspill og merknader til forslaget, spesielt fra fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen. Det ble bl.a. bemerket at kommunen burde ha hatt tettere kontakt med fagmyndighetene i arbeidet med planforslaget, og på denne bakgrunn sendte kommunen forslaget på en foreløpig høring til disse myndighetene i desember 2014 januar Kommunen ba spesielt om innspill til følgende punkter i forslaget til kommuneplanens arealdel: Forslaget om å markere alle boligeiendommer og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene som byggeområder, og behovet for konsekvensutredninger knyttet til dette forslaget Forholdet mellom nylig vedtatt kommunedelplan for Gran sentrum ( ) og det nye forslaget til kommuneplanens arealdel Hensynssoner for flom, skred, støy m.m. innhold og status Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune gir i sine høringsuttalelser uttrykk for sterk skepsis til forslaget om å markere eksisterende bolig- og fritidsboligeiendommer som byggeområde i planen. De viktigste argumentene mot kommunens forslag er: - Forslaget innebærer en endring av arealformål fra LNF-formål til byggeområde, noe som vil gi eierne av disse eiendommene andre rettigheter enn om arealet ligger i LNF-område - Slike endringer kan gå ut over hensyn som ulike fagmyndigheter skal ivareta og dette krever en utredning av konsekvenser, spesielt mht. kulturminnevern og biologisk mangfold - Utredningene må omfatte virkninger for hvert enkelt byggeområde, i tillegg til en samlet vurdering - Dersom bestemmelsene om eksisterende boligeiendommer skal gjelde alle boligeiendommer i LNF-områdene, vil bestemmelsen om at det kan tillates inntil to boenheter innenfor en bygningskropp også gjelde. Dette kan innebære at antall spredtliggende boenheter kan øke vesentlig, noe som er i strid med intensjonen om å styre boligetablering til tettsteder og knutepunkt I oversendelsen til fylkesmyndighetene viste kommunen til at flere andre kommuner har gjennomført denne endringen eller valgt tilsvarende løsninger. Både Gjøvik kommune og Lunner kommune har en lignende løsning i sine godkjente kommuneplaner. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at dette ble oppfattet som en videreføring av tidligere praksis, men dersom dette er oppfattet feil er det uansett ikke er noen grunn til å videreføre en praksis der konsekvensene av arealbruksendringer ikke blir utredet. Se nærmere omtale av dette temaet i kap Når det gjelder spørsmålet om forholdet mellom nylig vedtatt kommunedelplan for Gran sentrum og forslaget til kommuneplanens arealdel, vurderes dette som avklart, se omtale i kap Spørsmålet om framstilling av hensynssoner for flom, skred, støy m.m. og bestemmelser som ivaretar disse hensynene er forsøkt løst i tråd med de innspillene vi har fått fra fagmyndighetene. Ivaretakelse av disse hensynene er bl.a. tatt inn i bestemmelsenes pkt om krav til risiko og sårbarhetsanalyse, pkt om krav til grunnundersøkelser og flomsikringstiltak og pkt. 6.1 om hensynssoner for flom- og skredfare. Kommunen vil i den videre planprosessen avklare med fagmyndighetene om disse punktene kan forbedres ytterligere. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

37 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse KOMMUNEPLANKARTET, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Et par utsnitt av kommuneplankartet: Kartutsnitt Eidsand Bleiken Kartutsnitt Jaren Kommuneplanens arealdel: består av tre elementer kommuneplankartet, bestemmelser/ retningslinjer og planbeskrivelsen Kommuneplankartet: fastsetter framtidig arealbruk, som er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak i hht. plan- og bygningslovens bestemmelser ( 11-5 og 11-6) Fargene og symbolbruken på kartet framgår av plankartets tegnforklaring, i hht. reglene for planframstilling i kart- og planforskriften (2009) Bestemmelser og retningslinjer: supplerer plankartet og gir bestemmelser for arealbruken og for kommunens sakbehandling, i hht. reglene i plan- og bygningslovens Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

38 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse KONKRETE FORSLAG 4.1 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT UT AV AREALDELEN I gjeldende kommuneplanens arealdel (2011) har Gran kommune store arealavklarte utbyggingsområder som ikke er utbygd, se nærmere omtale i kap De fleste av disse utbyggingsområdene er ikke igangsatt, og i mange områder har det heller ikke skjedd noe med sikte på å få i gang utbygging av områdene. De siste årene har mange, ikke minst i politiske diskusjoner i kommunens planutvalg, gitt uttrykk for at kommunen bør se nærmere på disse arealene og vurdere å ta dem ut av kommuneplanens arealdel. Noe av bakgrunnen for dette er et ønske om å få mulighet til å legge inn nye utbyggingsområder i arealdelen. Kommunens administrasjon har sett nærmere på muligheter for å ta områder ut av planen, og i denne vurderingen har følgende momenter vært vektlagt: Områder der grunneieren eller andre har lagt ned ressurser i reguleringsplanarbeid, infrastrukturtiltak o.l. kan være problematisk å ta ut av planen, fordi dette kan gi grunnlag for erstatningskrav. Områder som ligger inneklemt mellom annen bebyggelse, tett inntil igangsatte utbyggingsområder eller nær tettsteder o.l. kan være uklokt å ta ut, fordi kommunen har uttrykt ønske om utbygging og fortetting av akkurat slike arealer. Ut ifra prinsipper fastlagt i Regional plan for Hadeland (vedtatt februar 2015) og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel (se omtale i kap. 3.1) vil det ikke være riktig å ta ut utbyggingsområder som ligger nær tettstedene og/eller kommunikasjonsknutepunkt. Det å ta slike inneklemte utbyggingsområder ut og tilbakeføre dem til landbruks-, natur- og friluftsområder kan i mange tilfeller virke unaturlig, fordi områdene ofte ikke vil gi hensiktsmessige landbruksarealer pga. størrelse og arrondering. De områdene som er nevnt nedenfor blir foreslått tatt ut av arealdelen. Dette innebærer at grunneier, naboer og andre får anledning til å uttale seg om forslaget ved høringsrunden, og eventuelle merknader og argumenter vil bli vurdert før kommuneplanens arealdel blir fremmet for sluttbehandling: Boligområde Beliggenhet Areal Grimsrud Sør for Eidsand, Nordre Brandbu ca. 32 dekar + ca. 13 dekar Kjos Ved Bjørklund skole, Nordre Brandbu ca. 17 dekar Rækstad Vest for Fredheim skole, Tingelstad ca. 28 dekar Geitryggen Øverst på Geitryggen, Jaren ca. 27 dekar Skirstadguta Vest for Sølvsberget ca. 5 dekar Ølhaugen Granåsen, sør for Sanner hotell ca. 7 dekar Jarhaug Nord På vestsiden av Jarenvannet ca. 8 dekar TOTALT ca. 140 dekar Ved senere revisjon av kommuneplanens arealdel bør det foretas tilsvarende vurderinger av om områder der det ikke er framdrift i utviklingen av områdene bør tas ut av planen. I denne prosessen kan det også være aktuelt å ta direkte kontakt med enkelte grunneiere for å avklare om det er aktuelt å foreslå at flere områder bør tas ut. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

39 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde Grimsrud Areal: ca. 32 dekar (nordre del) + 13 dekar (søndre del) skogareal Området ble tatt inn i arealdelen i 2002, etter at innsigelse fra Statens Vegvesen ble løst gjennom mekling hos fylkesmannen. Meklingsløsningen gikk ut på å stille rekkefølgekrav til bygging av gang- og sykkelveg fra boligområdet og nordover til Eidsand (ca. 1,1 km). Det har ikke vært gjort noe forsøk på å starte opp reguleringsplanarbeid eller annet forberedende arbeid i perioden etter Administrasjonen antar at kravet om gang- og sykkelveg gjør området lite aktuelt som utbyggingsområde. I tillegg ligger dette området så langt fra kommunale og private tjenester at det vurderes som problematisk av hensyn til klima- og samordnet areal-/transportplanlegging. Kartutsnitt Grimsrud: Eidsand Eid B Grimsrud Boligområde Kjos Areal: ca. 17 dekar skogareal Området ble tatt inn I arealdelen I Grunneieren har selv ønsket å ta området ut av arealdelen, og heller bygge ut en eller to boligtomter innenfor området. Det er søkt om fradeling av en boligtomt i området og denne er nå til behandling. Administrasjonen legger I denne saken vekt på at grunneier selv ønsker at området skal tas ut av kommuneplanens arealdel. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

40 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 12 Kartutsnitt Kjos: Bjørklund skole B Kjos Boligområde Rækstad Areal: ca. 28 dekar skogareal Området ble tatt inn i arealdelen i 1998 og det ble gjort noen vurderinger og forberedende arbeider med sikte på å komme igang med planarbeid. Senere har det vært gjennomført noen analyser av avløpsmuligheter i nærheten av dette området, som viser at det er vanskelige grunnforhold med tanke på lokale avløpsløsninger. Administrasjonen vurderer avløpssituasjonen som så utfordrende at dette området er lite aktuelt som utbyggingsområde. Dersom det senere blir bygget ut offentlig avløp til området kan spørsmålet om utbygging eventuelt tas opp på nytt. Kartutsnitt Rækstad: B Rækstad Fredheim skole Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

41 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde Geitryggen Øst Areal: ca. 27 dekar skogareal Området ble tatt inn i arealdelen på 80-tallet og I reguleringsplan for Pannerud i 1986, og det var kommunen som initierte denne planen uten nærmere samarbeid med grunneierne. Det har ikke vært gjort noe forsøk på å starte opp utbygging I dette området. Dette, sammen med områdets beliggenhet, gjør at administrasjonen vurderer området som lite aktuelt som utbyggingsområde. Kartutsnitt Geitryggen: Geitryggen Boligområde Skirstadgutua Areal: ca. 5 dekar tomteareal/skog Denne eiendommen ble innkjøpt av Gran commune med sikte på etablering av en strekskjermingsenhet. Kommmunen startet arbeid med sikte på slik etablering, men dette prosjektet ble stanset etter politisk behandling. En naturlig konsekvens er at utbyggingsområdet tas ut av arealdelen og tilbakeføres til boligeiendom beliggende I LNF-område, se pkt Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

42 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 14 Kartutsnitt Skirstadgutua: B Skirstadgutua Mo Boligområde Ølhaugen i Granåsen Areal: 25 dekar (B Granåsen) + 7 dekar (Ølhaugen) + 17 dekar (Helgumskollen) skogareal. Områdene ble tatt inn i arealdelen i 2002, og ligger ca meter fra Sanne skole og Granavollen, men langt fra andre tjeneste- og sentumsfunsjoner. B Granåsen: Det ble for en del år siden gjort noen forberedende arbeider fra grunneier med sikte på reguleringsplan for området, men de siste årene har det ikke skjedd noen utvikling. B Ølhaugen: Her er det ikke gjort noen arbeider med sikte på regulering eller utbygging. Utfordrende (kupert) terreng og begrenset areal gjør at dette vurderes å være et krevende område å bygge ut. B Helgumskollen: Området ble regulert i 2004, men har en problematisk adkomstløsning med betydelige nabokonflikter. Kommuneadministrasjonen har tidligere anbefalt grunneier å finne en annen og bedre adkomstveg til området. Det har ikke skjedd noen utvikling i denne saken på mange år, og det er ikke grunn til å tro at dette vil bli løst med det første. Administrasjonen har vært i tvil om hva som er riktig løsning her, men har konkludert med at det ikke foreslås å ta ut B Granåsen og B Helgumskollen I denne runden. Bakgrunnen er at det er lagt ned en del ressurser I planlegging. Grunneierne bør imidlertid tilskrives og bes om en redegjørelse for framdrift og utfordringer før saken tas opp igjen ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Boligområde Ølhaugen foreslås tatt ut av arealdelen. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

43 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 15 Kartutsnitt Granåsen B Ølhaugen Gransbråten B Helgumskollen Boligområde Jarhaug Nord Areal: 8 dekar dyrka mark og skogareal Dette boligområdet ble tatt inn i arealdelen i Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for området i 2011, men Statens Vegvesen varslet innsigelse mot planlagt vegadkomst fra øst. I arbeidet med reguleringsplan for Jarhaug (E- 209 på kartutsnittet), som ble vedtatt i juni 2014 forsøkte kommuneadministrasjonen å få til et samarbeid om en samlet adkomstveg sørfra til boligfelt Jarhaug (E-209) og B Jarhaug Nord. Da dette mislyktes innebærer det at det ikke finnes noen realistisk adkomstveg til Jarhaug Nord, og utbyggingsområdet foreslås derfor tatt ut av kommuneplanens arealdel. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

44 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 16 Kartutsnitt Jarhaug Nord: Hjertebo SB- og SF-områdene I 1998 ble det innført en ny type områder I kommuneplanens arealdel, kalt LNF-C-områder. Dette var mindre områder som var tilrettelagt og arealavklart for spredt boligbygging. Ved arbeidet med kommuneplanens arealdel i 2011 ble disse områdene utvidet, og kalt SB-områder. Administrasjonens vurdering er at dette virkemiddelet for å få en styrt og arealavklart spredt boligbygging i kommunen ikke har fungert etter intensjonene. Det har skjedd svært liten boligbygging innenfor LNF-C-/SB-områdene gjennom disse årene. Samtidig ser vi at det har vært et stort og i enkelte saker tverrpolitisk ønske om å tillate spredt boligbygging utenfor disse arealavklarte områdene. Administrasjonen foreslår å ta bort alle de avsatte SB-områdene fra kommuneplankartet. Etter administrasjonens vurdering bør spredt boligbygging avklares gjennom behandling av enkeltsaker, etter reglene for dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel. Eksisterende boligeiendommer innenfor SB-områdene tegnes inn som byggeområde boliger, se kap SB Dynnabråten: Dette er et av de områdene der det har skjedd en planlegging og forsøk på utbygging, 6 tomter er fradelt og en av dem er bebygd. Gjennomføring av utbygging har imidlertid vært problematisk pga. uklarheter med vegrett og vegutbedring, samt utfordringer med lokale avløpsanlegg. Det foreslås at SB-området på kartet erstattes av avmerking av de fradelte boligeiendommer som byggeområde. Områder for spredt bygging av fritidsboliger (SF-områder) kom inn i kommuneplanens arealdel i Selv om vi her ikke har så lang erfaringsperiode å bygge på mener administrasjonen at disse områdene bør tas ut, på linje med områdene for spredt boligbygging. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

45 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Område for masseuttak ved Skjerva Området er på ca. 140 dekar, det inneholder noen mindre eldre grustak og ble tatt inn på kommuneplankartet i Etter det har det ikke skjedd noen utvikling i området, f.eks. med tanke på etablering av uttaksområder. Og etter det administrasjonen kjenner til er det ikke tatt ut grus av betydning innenfor området i denne perioden. Dette er et mye brukt turområde for folk i Moen- og Brandbuområdet. Elva Skjerva avgrenser området i sør, og området grenser inn mot jernbanelinja i sørvest og Gran Tre i nordøst. Området bør tas ut av arealdelen. Dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å foreslå nye masseuttak i dette området, må dette behandles ved en ny vurdering av konsekvenser m.m. og undergis en ny arealplanmessig godkjenning. Kartutsnitt Masseuttak ved Skjerva: Gran Tre Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

46 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse FORSLAG TIL NYE UTBYGGINGSOMRÅDER SOM IKKE FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN Det har bare kommet inn noen få forslag til nye utbyggingsområder til denne runden med revisjon av kommuneplanens arealdel. Administrasjonens utgangspunkt i vurderingen av forslagene til nye boligområder er at kommunen har mer enn tilstrekkelig med arealavklarte boligområder, se vurdering og omtale i kap.3.2 og kap Det er derfor ikke nødvendig å legge opp til flere boligområder ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel Boligområde I Gullerudvika Det har kommet inn forslag om et nytt boligområde i Gullerudvika. Området ligger i sin helhet på dyrka mark. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel, av følgende grunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området ligger i sin helhet på dyrka mark, og administrasjonen vil fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Det omsøkte området ligger langt fra skole, barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet. Kartutsnitt foreslått boligområde i Gullerudvika: Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

47 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Boligområde i Julibakka Det har kommet inn et forslag om et nytt boligområde i Julibakka. Området ligger nord for tidligere regulert område (reguleringsplan foir.) og liugger I sin helhet på dyrka mark. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel nå, av følgende grunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. En stor del av området ligger på dyrka mark, og administrasjonen vil fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Området ligger innenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, og en utbygging vil innebære et synlig inngrep i dette området sett fra Røykenvik. Dette temaet var det mye fokus på fra regionale fagmyndigheter ved forrige revisjon av arealdelen. Det omsøkte området ligger langt fra skole, barnehage og sentumsfunsjoner og dette vil bety stor bilavhengighet. Kartutsnitt foreslått boligområde i Julibakka: Boligområde ved Bilden Det har kommet inn et forslag om et nytt boligområde på garden Bilden, øverst i Julibakka. Området ligger i sin helhet på skogareal og grenser i nord til eldre bebyggelse øverst i Julibakka. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel nå, av følgende grunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området ligger langt fra skole, tettstedsfunksjoner m.m. Det finnes ikke gang- og sykkelveger eller kollektivtilbud I nærheten og fylkesvegen må regnes som trafikkfarlig både nordover og sørover. Beboerne vil derfor være svært avhengig av privatbil. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

48 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 20 I tidligere revisjoner av arealdelen har både dette området og andre områder i Julibakka blitt vurdert. Ved to tidligere revisjoner har et skogareal rett vest for dette området (på vestsiden av fylkesvegen) vært vurdert og vedtatt ikke tatt med i arealdelen. Kartutsnitt foreslått boligområde ved Bilden (øverst i Julibakka): Boligområde på Kjellmanjordet Det har kommet inn et forslag om et nytt boligområde på Kjellmanjordet, langs fylkesveg litt nordvest for Trintom skole. Området ligger i sin helhet på dyrka mark. Administrasjonen vil ikke foreslå å ta dette området inn i kommuneplanens arealdel nå, av tre hovedgrunner: Gran kommune har betydelige arealavklarte områder for boligformål, se kap. 3.2 og 3.3. Området berører dyrka mark i et av de aller mest verdifulle jordbruksområdene på Hadeland, og administrasjonen vil sterkt fraråde omdisponering av dyrka mark i dette området. Området var med I første runde av arbeidet med kommuneplanens arealdel I forrige runde, og ble tatt ut etter klare signaller om innsigelse fra fylkesmannens landbruksavdeling. Det er mange arealavklarte boligområder i kort avstand fra det aktuelle forslaget, bl.a. I Ringstadområdet, ved Skjervum og innenfor kommunedelplan for Gran sentrum. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

49 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 21 Kartutsnitt foreslått boligområde på Kjellmanjordet: 4.3 OMRÅDER SOM FORESLÅS TATT INN I AREALDELEN Boliger og fritidsboliger i LNF-områdene Bakgrunnen for forslaget: En betydelig del av Gran kommunes innbyggere bor i LNF-områdene, enten på boligeiendommer eller på gardsbruk. Sammen med et par andre kommuner skiller Gran seg fra resten av Oppland ved at over halvparten (54 %) av befolkningen bor utenfor de sonene som SSB har definert som tettstedsområder. De aller fleste av disse bor på fradelte boligeiendommer innenfor LNFområdene. Bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNF-områdene innebærer mye uklar og tungvinn saksbehandling. I prinsippet er alle tiltak på slike eiendommer i strid med LNF-formålet, og søknader må dermed behandles som dispensasjoner fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Dette framstår for de fleste som lite logisk, og administrasjonen ønsker å endre dette. Kommunens saksbehandlere har opplevd mange tilfeller der det er vanskelig å forklare eiere av slike boligeiendommer at de må søke dispensasjon fra kommuneplanen for selv små byggetiltak på eiendommen. Mange kan oppfatte dette slik at eiendommen egentlig ikke er godkjent som boligeiendom, og at de nærmest «bor på dispensasjon». Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

50 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 22 Forslag til markering av bolig- og fritidsboligeiendommer i LNF-områdene: På denne bakgrunn foreslår kommunen at alle bolig- og fritidsboligeiendommer som ligger i LNFområdene tegnes inn som på plankartet som eksisterende byggeområde for henholdsvis boliger og fritidsboliger. Dette gjøres ved å markere dem med sirkler og henholdsvis gul og oransje farge. Dette vil innebære at boligene og fritidsboligene ikke vil ligge i LNF-område. Tiltak vil dermed ikke være i strid med planen og ikke automatisk dispensasjon og dette vil forenkle saksbehandlingen. Det vil også forenkle folks forståelse av og respekt for arealdelen generelt, og ikke minst vil det bli enklere å forstå (og forklare) hva et LNF-område egentlig er. Juridisk konsekvens Hensynet til sektorlovverket generelt Hensynet til kulturminner Hensynet til biologisk mangfold Hensynet til landbruket Konsekvenser Markering av eksisterende boligeiendommer som boligareal på plankartet innebærer egentlig bare at en kartfester det som er eksisterende situasjon. Disse eiendommene er lovlig opprettet og matrikulert, og er dermed tillatt omdisponert fra landbruksformål til boligformål. Inntegningen på kommuneplankartet innebærer ikke noen endring på dette, og det er ikke denne markeringen som gjør at det eiendommens areal går over fra LNF-formål til boligformål. Sektorlovverket gjelder uavhengig av om disse boligeiendommene markeres på den ene eller andre måter på arealplankartet. Dette er viktig å presisere, spesielt for å ivareta de hensynene som er definert i kulturminneloven og naturmangfoldloven. Dersom det finnes kulturminner innenfor den aktuelle bolig- eller hytteeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankratet. Og grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse forekomstene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres etter kulturminneloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring. Dersom det er forkomster av verdifullt biologisk mangfold innenfor den aktuelle boligeiendommen, vil disse verdiene være vernet på samme måte uansett hvordan eiendommene markeres på kommuneplankartet. Og grunneier er etter loven forpliktet til å ikke ødelegge disse verdiene. Gran kommune er godt kjent med at det i enkelte områder er stort potensiale for å finne verdier som skal sikres gjennom naturmangfoldloven, og tiltak i slike områder vil bli sendt på høring. Når det gjelder jordloven kan situasjonen i enkelte tilfeller være litt annerledes. Som oftest vil selve boligtomta være omdisponert etter jordloven, spesielt dersom tomta er fradelt de siste årene. Men på gamle og store boligeiendommer kan en del av eiendommen være dyrka og inngå i dyrka mark på naboeiendommen, og bygging på dette arealet må behandles som omdisponering etter jordloven. Tiltak / forslag På sikt vil bolig- og fritidseiendommene tegnes inn på plankartet med eiendommenes eksakte grenser. Dette presiseres i retningslinjene for saksbehandling, pkt. A.1. Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. Dersom det er sjanser for at et byggetiltak kan berøre slike verdier skal saken sendes på høring, se forslag i bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. Tiltak som berører dyrka mark må behandles som omdisponering etter jordloven, se forslag i bestemmelsenes pkt. A.1, A.2 og A.3. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

51 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 23 På sikt ønsker kommunen å tegne inn bolig- og fritidseiendommer på plankartet med eiendommenes eksakte grenser, men eiendomskartverket er foreløpig såpass mangelfullt at dette ikke er mulig. Noen av de aktuelle boligeiendommene er store, flere av dem kan være på dekar. Det vil ikke være hensiktsmessig at slike store eiendommer blir markert som boligformål i sin helhet, og det kommunen i så fall må gjøre er å foreta en konkret vurdering av hvor stort areal som skal tegnes inn på plankartet. Dette vil innebære en del arbeid. En fordel med å markere eiendommene med sirkler slik kommunen foreslår er at en unngår slike situasjoner. Når denne endringen gjøres vil det være bestemmelsene for byggeområder som vil gjelde for dissse eiendommene. Det betyr at det vil gjelde samme regler for en boligeiendom med en slik sirkel som det som gjelder for andre boligområder på plankartet, og som ikke inngår i en reguleringsplan. Dette vil skape et mer rettferdig system for uregulerte boligeiendommer. For boligeiendommer vil det nå være pkt. 3.1 og for frtidsboligeiendommer pkt. 3.2 som vil gjelde. Gran kommune er kjent med at andre kommuner har gjennomført en slik endring eller tilsvarende endring uten at dette har medført innsigelse eller krav om konsekvensutredning. I Oppland gjelder dette både Gjøvik kommune og Lunner kommune. Vi har fått opplyst fra Lunner at denne endringen ble gjennomført for en del boligeiendommer i 2005 og for resterende boligeiendommer i Område for fritidsboliger ved Tønnerudtangen Noen eldre områder med fritidsboliger i kommunen framstår som hyttefelt, selv om de ikke inngår i reguleringsplaner. I henhold til forslaget som er skissert i kap vil disse områdene nå få en sirkel for hver eiendom. Det er vurdert om det bør foreslås at enkelte av disse områdene bør tegnes inn på plankartet som helhetlige byggeområder. Dette gjelder i første omgang hytteområdet ved Tønnerudtangen, som i høyeste grad framstår som et hyttefelt og ikke bare enkeltstående hytter. Det er vurdert om også andre områder skal tegnes inn på samme måte, f.eks. noen av hyttefeltene i Gjervika, ved Lehrelandet (nord for Røykenvik) og andre hytteområder langs Randsfjorden. Dette vil bli nærmere vurdert ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Forslag til arealbruk på Tønnerudtangen: Fritidsboligeiendommene vises som byggeområde for fritidsboliger Det området som er registrert som kalkskog med viktig verdi (BN ) vises som hensynssone bevaring av naturmiljø Boligeiendommene øst og nord for hytteområdet/kalkskogområdet vises som andre boliger i LNF-områdene (se kap ) I tillegg til de generelle bestemmelsene om eksisterende byggeområder for fritidsboliger i pkt. 2.2, tas det inn følgende særskilte bestemmelser om dette fritidsboligområdet: - Det tillates ikke nye hytter. - Eksisterende hytter kan påbygges ihht. pkt 2.2 andre kulepunkt. - Det tillates ikke fjerning av trær eller andre vesentlige inngrep i vegetasjonen innenfor kalkskogområdet uten at det foreligger særskilt tillatelse. - Dersom kommunen vurderer tiltaket å kunne være i strid med hensynet til bevaring av kalkskogen, skal søknaden sendes på høring til regionale fagmyndigheter. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

52 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 24 Vurdering av konsekvenser og konsekvensutredningsplikt: Området består av etablerte fritidsboliger. Det vil ikke bli tillatt nye fritidsboliger i området. Bestemmelsene er utarbeidet for å ivareta kjente naturverdier og for å sikre at eventuelle tiltak på eksisterende fritidsboliger ikke kommer i konflikt med disse. Endringen fra fritidsboliger i LNFområde til eksisterende byggeområde fritidsbolig og hensynssone naturmiljø, gir mulighet for å håndheve særlige hensyn for naturmiljøet, samtidig som bestemmelsene blir klarere og mer forutsigbare for eierne av fritidsboligene. Med de presiserinegne og forbeholdene som er tatt inn i forslaget til bestemmelser ovenfor mener kommunen at det ikke er behov for ytterligere konsekvensutredning knyttet til kommuneplanens arealdel. Kartutsnitt Tønnerudtangen: Masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa Eier av gården Kjensrud (gnr. 18 bnr. 2) i Bjoneroa har søkt om å videreføre driften av Kjensrud grustak. Det gamle grustaket er ikke vist I gjeldende kommuneplanens arealdel, men det er vist et næringsområde (uten nærmere spesifisering av formål) litt øst for grustaket, vist med skravur på vedlagte kartskisse. Søker ønsker å forskyve området ca. 50 meter mot vest og meter bort fra fylkesvegen (av miljøhensyn). I søknaden sies det at planen er å ta ut ca tonn pr. år, og det vil bli søkt om ny driftskonsesjon, da den gamle konsesjonen gikk ut i Administrasjonen foreslår å sette av et område til masseuttak I tråd med søkers forslag, men samtidig ta med det gamle grustaket i området, se kartskisse. Det foreslås i bestemmelsenes pkt. 2.6 at det stilles krav om reguleringsplan dersom området skal benyttes til annet formål enn masseuttak, f.eks. lager, industri eller lignende. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

53 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 25 Forslaget innebærer en liten økning i det arealet som er avsatt til næring/masseuttak, men denne økningen representerer det gamle grustaket. Forslaget innebærer at området trekkes bort fra fylkesvegen for å redusere innsyn og miljøulemper. Etter kommunens vurdering innebærer fortsatt drift på det nivået som er skissert ikke noen økte konsekvenser eller ulemper, og det foreslås å ta inn området i kommuneplanens arealdel uten krav om særskilt konsekvensutredning. Ved et eventuelt senere reguleringsplanarbeid må det vurderes om tiltaket er av en slik art at det krever konsekvensutredning. Kartutsnitt masseuttak ved Kjensrud i Bjoneroa: Skravert område = næringsområde i gjeldende kommuneplanens arealdel Stiplet sterk = Forslag til ny avgrensing for område for masseuttak Masseuttak ved Kortungen område for vurdering og regulering Det har kommet inn to forslag om utvidelse av område for masseuttak (pukkverk) i Korungenområdet: - Brandbu og Tingelstad Almenning har foreslått utvidelse av eksisterende masseuttak ved Kortungen vestover og nordover. Dette vil berøre (avskjære) en blåmerket sti fra Lygna mot Skålsetra og berører nærområdet et seterområde (Kortungsetra). Området ligger delvis innenfor hensynssone Øståsen, med regionale friliufteslivsverdier. - Nicolai Strenersen (Pukk1) har foreslått foreslått utvidelse av eksisterende masseuttak sør for Kortungen i retning nordvest. Dette området ligger litt sør for almenningens forslag. De to eksisternde pukkverkene ved Kortungen er regulert til masseuttak, i tillegg til at det ble regulert et areal for uttak av masser langs ny riksvei 4. I tillegg er det i gjeldende arealdel avsatt et område som hensynssone for vurdering og regulering til masseuttak. Dersom det skal reguleres for utvidelse av pukkverkene må dette skje etter en grundig vurdering av behov og konsekvenser. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

54 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 26 Rådmannen foreslår at hensynssonen for vurdering og regulering utvides slik at de to forslagene blir med i sonen. Før det kan reguleres ytterligere arealer til masseuttak må det gjennomføres en konsekvensutredning og reguleringsplanprosess, med fokus på bl.a. følgende hensyn: - Behov for og kvalitet på steinressursene i området - Landskapshensyn, spesielt innsyn fra hyttefeltet og friluftsområdene og - Friluftshensyn, både ved eventuelle endringer i hensynssonen for friluftsliv på Øståsen og hensynet til en blåmerket sti som går gjennom området - Biologisk mangfold, bl.a. ved Kortungsætra Forslaget til utvidet hensynssone er diskutert med Brandbu og Tingelstad Almenning og Nicolai Stenersen og innbefatter begge søkeres forslag. Kartutsnitt forslag til utvidelse av «Hensynssone Vurderingsområde for råstoffutvinning» ved Kortungen (hensynssonen er vist med «rødt rutemønster»): Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

55 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse ANDRE FORSLAG TIL ENDRINGER PÅ PLANKARTET I tillegg til de endringene som er forslått i pkt. 4.3 ovenfor foreslås følgend endringer på plankartet: Hensynssone friluftsliv Øståsen: justeres i samsvar med godkjent reguleringsplan for Lygna hyttefelt. Dette gjelder avgrensingen av de enkelt hyttefeltene mot øst, som såvidt berører hensynssone Øståsen. Endringen omfatter bare en mindre stripe og den reelle endringen er gjort i vedtatt reguleringsplan for Hyttefelt Lygna Sør (vedtatt ). Kommunen mener derfor at forslaget ikke behøver å begrunnes eller konsekvensutredes nærmere. Hensynssone friluftsliv Fjorda: justeres i området ved Kleiva i nordenden av Velmunden, for å unngå at grensen går tvers gjennom eksiterende bebygde hytteeiendommer. Kleiva er et spesielt miljø med hytteiendommer beliggende tett mellom veien og vannet, og dette avviker fra situasjonen ellers i Fjorda. Dette er ikke et område som benyttes av padlere eller til annet friluftsliv, og kommunen kan ikke se at konsekvensene for miljø- go samfunnshensyn er av en slik karter at det kreves konsekvensutredning av justeringen. Det er i tillegg foretatt noen mindre justeringer og oppretting av feil i kommuneplankartet, samt detaljering av plankartet i tråd med godkjente reguleringsplaner. 4.5 FORSLAG TIL ENDRINGER I BESTEMMELSENE OG RETNINGSLINJENE Forslag til endringer i bestemmelsene og retningslinjene Det er ryddet en del i bestemmelsene og retningslinjene for å gjøre dokumentet kortere og gi det en bedre struktur. I tillegg foreslå følgende endringer: Oppheving av reguleringsplanene for bygningsdistriktene: De gamle bygningsdistriktplanene fra 1950-tallet har skapt mye krevende saksbehandling, spesielt pga. at bestemmelsene har lav utnyttelsesgrad og gamle og utdaterte begreper. Det foreslås å oppheve disse planene og saksbehandle direkte i hht. kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. På sikt er det et mål å få laget nye områdereguleringsplaner for disse områdene. Dispensasjonssaker I LNF-områdene: - Retningslinjene om dispensasjonspraksis for etablering av spredt bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områdene er revidert, ved at det er tatt inn en presisering av at samtlige vilkår i opplistingen av krav må oppfylles for at dispensasjon kan gis. - Det er også tatt inn et krav om at tomta må ligge minst 30 meter fra dyrka mark og 100 meter fra driftsbygning, på same måte som Lunner har i sin kommuneplan. Andre endringer I bestemmelser og retninglinjer: - Plankrav: Bestemmelsenes pkt. 1.3 om plankrav er justert noe, og det er tilføyet bestemmelser fra kommunedelplanene for Gran sentrum - I kap. 1 er det tatt inn noen flere temaer, bl.a. fra kommunens retningslinjer for reguleringsplanarbeid. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

56 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 28 - Arealgrensen for boligeiendommer i LNF-områdene på 350 m2 forelås endret ved at grensen settes til 350 m2 for største bygning på boligeiendommen - Byggegrensen langs Randsfjorden foreslås endret i de områdene der fv. 34 og fv. 245 ligger nærmere fjorden enn 100 meter, der grensen legges langs vegen - Bestemmelsene med krav til parkering (maks.grense) og uteoppholdsareal er justert/revidert Gran sentrum Utviklingsveileder Kommunedeplan for Gran sentrum ble vedtatt i 2007 og revidert i Både plankart og bestemmelser/retningslinjer i kommunedelplanen (2013) er innarbeidet i forslaget til kommuneplanens arealdel. Det er foretatt enkelt redigeringer og forenklinger for å tilpasse bestemmelsene og retningslinjene, men disse justeringene innebærer ikke vesentlige endringer. Prosjekt Gran sentrum ble startet opp I 2013, med Norconsult som konsulent. Det ble arrangert to åpne arbeidsverksteder, i oktober 2013 og februar Stedsanalyse og utviklingskonsept ble ferdigstilt i mars 2014, handelsanalyse i mai 2014 og forslag til utviklingsveileder og sluttrapport i juni Prosjektrapportene ble presentert på medlemsmøte i GHH i januar Det har ikke kommet noen vesentlige merknader eller innspill til veilederen i løpet av denne perioden. Utviklingsveilederen og sluttrapporten ble lagt fram til behandling I planutvalget og kommunestyret I februar 2015, og kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak (sak 8/15, møte 19. februar 2015): 1. Gran kommunestyre vedtar utviklingsveilederen for Gran sentrum. 2. Utviklingsveilederen skal innarbeides i plansystemet etter plan- og bygningsloven gjennom bestemmelsene i kommuneplanens arealdel for Gran sentrum og en eller flere områdereguleringer. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak foreslås det å knytte utviklingsveilederen opp mot bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Dette gjøres ved at det i bestemmelsene pkt er foreslått følgende formulering og henvisning til veilederen: I Gran sentrum skal utviklingsveileder for Gran sentrum benyttes ved reguleringsplanarbeid. Avvik fra denne skal begrunnes. Denne formuleringen foreslås også tatt inn i retningslinjenes pkt. C Estetiske retningslinjer og pkt. E Retningslinjer for reguleringsplanarbeid i Gran sentrum. 4.6 FRILUFTSLIV OG HENSYNSSONER I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret i 2011 ble det vedtatt å ta inn følgende hensynssoner for friluftsliv: Fjorda Nasjonalt og regionalt viktig friluftsområde Øståsen Regionalt viktig friluftsområde Skjervumsmoen og Dæhlenmoen lokalt viktige friluftsområder I 2015 er det Friluftslivets År og Gran og Lunner kommuner har i samarbeid med Regionarådet for Hadeland utviklet en egen tur-app som gir informasjon om mange turforslag i kommunene. Mange av disse turene er i nærområdet nede i bygda. Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

57 Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse 29 Viktigheten av friluftsliv generelt og spesielt frilufstlivet i nærmiljøet og i hverdagen har vært mye fokusert de siste årene. På bakgrunn av de erfaringene kommunen skaffer seg ved bruka av turappen og ulike aktiviteter i Friluftslivets År bør det fram mot neste revisjon av kommuneplanens arealdel vurderes hvordan kommunen skal sikre at turvegdrag, konkrete turstier, gamle gutuer og friluftsområder skal avsettes i reguleringsplaner og i kommuneplanens arealdel. Dette må sees i sammenheng ved revisjon av Temaplan for idrett og fysisk aktivitet. Ved planlegging og gjennomføring av utbyggings- og fortettingsprosjekter er det ofte en fare for at viktige turstier, gamle vegfar og korridorer ut til friluftsområder kan bli bygget ned. Det er viktig at det vises spesiell årvåkenhet i forhold til dette i plan- og enkeltsaksbehandling, og her vil en god kartfestet oversikt over turvegdrag, konkrete turstier og friluftsområder være et viktig redskap. 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING NB: Dette er tatt fra veilederen for reguleringsplaner må tilpasses Diagrammet under viser planprosess for detaljplan, i henhold til plan- og bygningsloven. Varsel om oppstart av planarbeid. Merknadsfrist 4 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Offentlig ettersyn i minst 6 uker. Behandling av planforslag i kommunens planutvalg. Sluttbehandling med vedtak i kommunestyret. Beskriv møter og annen medvirkning hvor det er gjort avklaringer som er viktige i planprosessen, eksempelvis i forhold til direkte berørte parter, grunneiere, naboer, offentlige myndigheter, barn og unge, frivillige organisasjoner, velforeninger m.v. Oppstart av planarbeidet ble varslet xx.xx.xxxx, med frist for innsending av merknader xx.xx.xxxx. Forslagsstiller har mottatt X merknader pr. brev og e-post. Sammendrag av og kommentarer til merknadene følger under. 6 VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), datert xx.xx.xx Illustrasjoner, datert xx.xx.xx Innspill/merknader. Fagrapport for.., datert xx.xx.xx Gran kommune Adresse: Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon: Internett: E-post: postmottak@gran.kommune.no Telefaks:

58 Hytteområde Nordre Gulsjøen - Planbeskrivelse 1 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR: NORDRE GULSJØEN HYTTEOMRÅDE Gran kommune Planbeskrivelse, forslag Utsikt fra hytteområdet mot Nordre Gulsjøen Landskapsarkitekt Arvid Moger Verkstedvn.2, 2750 Gran

59 Hytteområde Nordre Gulsjøen - Planbeskrivelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side OVERSIKTSKART 3 PLANBESKRIVELSE 4 HENSIKTEN MED PLANEN 4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4 NATURMANGFOLD 4 KULTURMINNER 4 EIENDOMSFORHOLD 4 PLANSTATUS 4 PLANPROSSESS 5 INNKOMNE FORHÅNDSUTTELELSER OG KOMMENTARER 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7 BESKRIVELSE AV FORMÅLENE 7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8 SAMFUNNSSIKKERHET, RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-ANALYSE) 10 Vedlegg 1-10 VARSEL OM OPPSTART OG INNKOMNE FORHÅNDS- UTTALELSER Landskapsarkitekt Arvid Moger Verkstedvn.2, 2750 Gran

60 Hytteområde Nordre Gulsjøen - Planbeskrivelse 3 OVERSIKTSKART Landskapsarkitekt Arvid Moger Verkstedvn.2, 2750 Gran