RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015"

Transkript

1 RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015 Et vennskap for livet SIDE 4-8 Skråblikk ved Christine Koht SIDE 9 H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit: ALLE KAN BIDRA TIL ET VARMERE SAMFUNN

2 2 RØDE KORS 150 ÅR Visste du at: I år er det 150 år siden Røde Kors i Norge ble stiftet. Røde Kors verdigrunnlag bygger på humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. Røde Kors visjon er å oppdage, hindre og lindre nød. Røde Kors i Norge har frivillige. Røde Kors er til stede i 189 land Innhold: HVERDAGSVENNER...4 SKRÅBLIKK V/CHRISTINE KOHT...9 INTERVJU MED H.K.H. KRONPRINSESSE METTE-MARIT MIN RØDE KORS HISTORIE PÅ KURS MED DEM SOM SKAL REDDE OSS Din støtte brukes effektivt! ,6% Går til formålet ,5% Går til administrasjon ,9% Går til å skaffe nye midler RØDE KORS-MAGASINET 01/ ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Åsne Havnelid Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Olav A. Saltbones, Astrid Arnslett, Thomas André Syvertsen, Bjørn Runar Foss Sodeland, Mari Aftret Mørtvedt, Arild Blomkvist, Nina Elisabeth Larsen Forsidefoto: Olav A. Saltbones Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: media@redcross.no Design/layout: Nucleus AS, Trykk: Artko as. ISSN (trykt utg.) ISSN (elektronisk utg.) Dette Røde Kors-magasinet sendes ut i forbindelse med at det er 150 år siden Røde Kors i Norge ble stiftet. Besøk oss gjerne på facebook, twitter og instagram. VI HØRER GJERNE FRA DEG! medlem@redcross.no

3 3 VI TRENGER DEG! I år er Røde Kors i Norge 150 år. Jubileet markeres på ulike måter gjennom året, og vi vil gjerne invitere deg med, både på markeringen og på å gjøre Norge til et varmere samfunn for alle. For å bidra til å gjøre Norge til et varmere samfunn har vi satt ut flere hundre røde benker rundt om i landet. De vil være synlige på folkerike og overraskende steder. Den røde benken er en mulighet for en god samtale. Vi opp fordrer lokale politikere, kjendiser, frivillige og alle som ønsker en god samtale til et benkmøte. Sammen kan vi skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Kronprinsesse Mette-Marit brukte litt av sin tid på en prat med Synnøve Brooks, beboer på Solgården Sykehjem i Asker, og hadde også med kronprinsfamiliens hund Muffin Kråkebolle. I 150 år har Røde Kors vært til stede i Norge. Vi vil også markere dette med en flyttbar «møteplass» som har nær 100 stopp over hele landet. Målet er å synliggjøre det lokale Røde Kors, sette fokus på de humanitære behovene i ditt nærmiljø og rekruttere lokale frivillige. Vi trenger flere medlemmer, slik at vi kan hjelpe enda flere. Over hele verden finner vi mennesker med behov for hjelp. Her hjemme er problemene av en annen art enn i mange andre land hvor væpnede konflikter, naturkatastrofer eller ekstrem fattigdom skaper lidelse og nød. I Norge dreier det seg om ensomhet, i alle aldre, rusproblemer eller vanskeligheter med å tilpasse seg i et nytt land. Turfolk går seg bort i påskefjellet, ungdom sliter med psykiske plager, foreldre har ikke råd til å dra på ferie med barna sine, mens asylsøkere sitter i årevis på asylmottak med livet på vent. Røde Kors møter disse behovene gjennom å tilby en rekke aktiviteter i hele landet. Som medlem i Røde Kors bidrar du til å hjelpe, og det er dette det handler om: Mennesker som hjelper mennesker i sitt eget lokalsamfunn. BLI MED GJØR EN FORSKJELL! Hilsen og Vi ønsker å bidra til å gjøre Norge til et varmere og mer inkluderende land å bo i, sier generalsekretær Åsne Havnelid og president Sven Mollekleiv. Røde Kors skal fortsatt være en aktuell og sprek 150-åring! Besøk vår jubileumsnettside: De syv Røde Kors-prinsippene: HUMANITET UPARTISKHET NØYTRALITET UAVHENGIGHET FRIVILLIGHET ENHET UNIVERSALITET

4 4 RØDE KORS 150 ÅR HVERDAGSVENNER Hun hadde aldri sett for seg et liv lenket til sengen. Derfor valgte Else Marie Skau å ta livet i egne hender. Det skulle gi henne et vennskap for livet. Tekst og foto: Marit Lundby

5 5 HVER 5. PERSON I NORGE FØLER SEG ENSOM besøksvenner besøker ca , enten hjemme eller på sykehjem. Er du ensom og ønsker en besøksvenn? Ta kontakt med Røde Kors. følte meg som en fange. I mitt eget hjem. -Jeg Vaffelkjeks og kaffe. En rosa radio med nye batterier, og en seng i et hjørne. Engler på kommoden, bilder på veggene. Midt i dette sitter det en dame i en lenestol. En lenestol hun helst skulle tilbragt mindre tid i. - Jeg har hatt et tungt og hardt liv. Men jeg ville levd på akkurat samme måte, hvis jeg fikk velge på nytt. Else Marie Skau har alltid vært en arbeidshest. Det var slik hun ville ha det. Å jobbe gjorde henne glad. Å være sterk gjorde henne glad. Å banne i kor med mannfolka på jobb gjorde henne glad. Derfor angrer hun ikke på dager med tunge løft eller seige timer som rengjører og hjelpepleier. Det var verre å takle den dagen da kroppen stoppet henne. Da hun ikke lenger kom seg opp og ut av døra. Du vet fengselet rett borti svingen? Noen ganger stod jeg i vinduet og ønsket meg dit. Da hadde jeg i hvert fall hatt selskap, sukker dama på snart 70. Jeg liker å røre på meg! Gå ut, møte mennesker! Hun trekker pusten fra magen. Tar sats. Jeg vil ikke sitte inne! Og så fikk jeg en besøksvenn. Og jeg ble så glad. Hun flytter blikket til kvinnen på den andre siden av bordet. Det siste året har livet blitt lettere. Rikere? Du har hjulpet meg med så mye du, Abebayehu. Finere menneske kunne ikke jeg ha fått som... Neimen, griner du? På den andre siden av stuebordet sitter Abebayehu Birhane (48). Jeg gråter, Else. Men bare av glede, smiler hun. Sammen om hverdagen Flere enn hver femte person i Norge forteller at de føler seg ensomme. Hvis man ikke har

6 6 RØDE KORS 150 ÅR ØNSKET SELSKAP Det er ikke flaut å be om en besøksvenn. Det vil jeg gjerne si til de som ikke tør. Det er bare å gjøre det, sier Else Marie Skau. valgt å være alene kan ensomhet oppleves som vondt, spesielt under begivenheter og høytider som forbindes med sosialt fellesskap. Ensomhet. Det var det Else Marie følte da hun en dag bestemte seg for å søke om en besøksvenn. Hun ville ut og røre på seg igjen. «Møte folk!» Et par år tidligere hadde hun fått diagnosen ME, og ble senge liggende. Men så begynte kroppen å fungere bedre. Hun fikk energi, og ville se sola. Derfor bestemte hun seg bare en dag. Hun ringte Røde Kors, fortalte at hun gjerne ville ut og gå. Det var en periode med mye tanker. Og frykt. Alt ramla sammen... Hun blir stille. Blikket forsvinner ut av stuevinduet, der sola skinner for første gang på mange måneder. Sol, slik husker hun dagen hun møtte besøksvennen sin for første gang. Hun har ikke angret et sekund på telefonsamtalen for litt under to år siden. Fra sofaen rett ovenfor trekker Abebayehu sakte pusten. Et papirlommetørkle i det ene hånden, en vaffelkjeks i den andre. For meg er ikke Else Marie en besøksvenn lenger. Jeg ser mer på henne som moren min. Døra er alltid åpen for meg. Abebayehu har blikket festet på Else Marie. Hun hjelper meg med å finne ut av livet, sier hun før hun i et øyeblikk blir stille, lyttende til en sang de to ofte spiller sammen. «Renter som kommer, og renter som går», synger hun stille. «Renter som svikter, renter du aldri får», synger Else Marie. En mindre kjent YouTube-versjon enn Di Derres opprinnelige slager «jenter som kommer, og jenter som går». Sangen spilles ferdig og settes på repeat. Mer kaffe i koppen, en vaffelkjeks. Hverdag, sammen. For Else Marie begynte livet å bli bedre for halvannet år siden. Nå har hun begynt å bevege på seg igjen. Kommer seg opp og ned trappa fra leiligheten i fjerde etasje. Kanskje videre til postkassa, eller enda lenger. På virkelig gode dager tar hun bilen til senteret på Grorud. - Jeg liker å kjøre bil! Har alltid kjørt masse. Vi har ikke fått gått så mye, men du hjelper meg med mye. Du har hjulpet meg med mat fra landet du kommer fra. Og det ga meg matlysten tilbake! Nei, hun får ikke fullrost Abebayehu nok. Venner for livet Abebayehu meldte seg som frivillig for Røde Kors besøkstjeneste i forbindelse med et samarbeid mellom Nav, Helseetaten og Røde Kors. Prosjektet hadde oppstart i Groruddalen i fjor, og har allerede spredd seg til flere lokalkontorer. Prosjektets målsetting er todelt. I tillegg til å øke antall besøksvenner i Oslo, vil det å få økt kompetanse og jobbe som besøksvenn gi Nav-deltakere en treningsarena for arbeidslivet og bedre muligheten til å få jobb. - Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre, smiler Abebayehu og legger hånden mot hjertet. I hjemlandet Etiopia jobbet hun også som frivillig, og da hun kom til Norge var det naturlig å gjøre det samme i det nye lokalmiljøet. Flere andre deltakere i prosjektet forteller også, i likhet med Abebayehu, at dette gir dem en mulighet til å hjelpe andre mennesker og komme seg ut i det norske samfunnet. Jeg har blitt bedre i norsk på grunn av Else, forteller Abebayehu. Hun er åpen og flink med mennesker. Flink til å dele sine erfaringer.

7 7 «Jeg finner mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre» Abebayehu Birhane

8 8 NORGES RØDE KORS 150 ÅR i BESØKSVENN VIL DU BLI BESØKSVENN I RØDE KORS? HER ER SVAR PÅ ET PAR OFTE STILTE SPØRSMÅL. Hva gjør en besøksvenn? Alle kan bli besøksvenner, enten du foretrekker én-til-én besøk hjemme hos noen, å besøke på sykehjem eller sykehus, eller å møte mennesker i grupper. Personene som ønsker seg en besøksvenn føler seg ensomme av ulike årsaker. Felles for alle er at de ønsker å tilbringe litt tid sammen med andre. Hvordan melder jeg meg som frivillig i Røde Kors? Gå inn på rodekors.no/frivillig eller send sms FRIVILLIG til Deretter får du en invitasjon til et uforpliktende informasjonsmøte. Hva innebærer det å bli Røde Korsfrivillig? I de fleste Røde Kors-aktiviteter må du regne med å bruke to timer, annenhver uke i minimum ett år. Røde Kors har en rekke ulike frivillige aktiviteter over hele landet. Besøkstjenesten er den største omsorgsaktiviteten. Men langt i fra den eneste. Melder du deg som frivillig kommer du i kontakt med ditt lokale Røde Kors. De vil lære deg mer om hva du kan bidra med i ditt lokalmiljø. Er du interessert i å få en besøksvenn? Alle kan få en besøksvenn, enten man er ung (18 år og oppover) eller om du er godt voksen. Du kan både bo hjemme og på institusjon, og sammen med en besøksvenn kan dere velge selv hva dere ønsker å bruke tiden dere har sammen på. For 11 år kom hun til Norge som asylsøker, sammen med sine to sønner. I dag jobber hun med sitt eget rengjøringsfirma. Og besøker Else så ofte hun kan. Vi fortsetter livet som venner, smiler Abebayehu. I 1949 ble Røde Kors besøkstjeneste offisielt startet opp. På 66 år har den vokst, i takt med behovet til et økende antall mennesker som opplever ensomhet og sosial utenforskap. Tjenesten er tuftet på frivillig arbeid, og alle som ønsker det har muligheten til å bli besøksvenn. Som besøksvenn bestemmer man selv, sammen med den som får besøk, hva man vil bruke tiden på, enten det er en kaffekopp, en gåtur, eller et middagsbesøk. For de to i stua på Rødtvet blir det litt av alt. Fra godstolen leser Else Marie opp en tekstmelding, sendt fra en telefon i Aurskog Høland. «Ensomhet. Det var det jeg følte.» Else Marie Skau «Hei. Nå har jeg meldt meg opp til besøkstjenesten, jeg også. Det blir sikkert bra håper jeg.» Else Marie smiler. Det er en gammel kollega av meg som ringer meg annenhver dag. Så forrige dagen måtte jeg si til henne at «jeg har så lite å prate med deg om. Her går det i det samme hele tida! Se om det er noe Røde Kors oppi der, sa jeg. Jeg kan ikke være Røde Kors for deg.» Hun trekker på skuldrene. Det er ikke flaut å be om en besøksvenn. Det vil jeg gjerne si til de som ikke tør. Det er bare å gjøre det. Hun slår hendene sammen. Smiler stort til Abebayehu. For det... Det er det verdt.

9 9 Skråblikk ved Christine Koht VILLIG OG FRI Ring, ring. Det er mamma. Vennen min, du må skrive om rødekorserne! Det er en helt fantastisk organisasjon. Proppfull av verdier og etikk, fra bunn til topp. Og du vet jo hva jeg mener om frivillighet. Ja, det gjør jeg. Mamma er hekta på frivillig innsats. Hele livet har jeg hørt forskjellige utgaver av «den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.» Som vanlig har mamma rett. All moderne lykkeforskning slår det fast: det du blir aller mest lykkelig av, det er å gjøre noe for andre. Bare tenk på Bjørg, sier mamma. Hun hadde det ganske hardt med angst og forskjellig. Og så ble hun besøksvenn med hunden sin, og du vil ikke tro hvordan hun har det nå. Det er det rødekorserne har forstått! Egentlig er det et merkelig sammensurium, dette Røde Korset. For hva er sammenhengen, liksom, mellom feltsykehus i Sudan og besøkstjenesten i norske fengsler? Mellom ulltepper til Syria og lavinehunder i påskefjellet? Det er 17 millioner frivillige i Røde Kors verden over. 17 millioner! Dét er sammenhengen. 17 millioner enkeltmennesker som ser et behov og melder seg for å bidra til å dekke det. Da er nesten alt mulig. Her i Norge er det 400 lokalforeninger, og de driver med sånt som dette, i tillegg, altså, til det alle vet i påskefjellet: besøkstjeneste for eldre og ensomme, ferier for familier med lav inntekt, konfliktverk steder for barn og unge, helsesenter for papirløse, nettverkstjeneste for mennesker med sosial angst, samtaletilbud for barn av psykisk syke, de er flyktningguider og gate meklere og leksehjelpere. Mest av alt er de vanlige mennesker som treffer andre vanlige mennesker. Jeg tror det er mange som har det som meg, som tenker at å, det låter fint! Men gud, så krevende. Jeg må sikkert gå på masse kurs først, og sette av faste kvelder i uka og så er det vel masse dølle møter og «Det du blir aller mest lykkelig av, er å gjøre noe for andre» HVEM: Christine Koht HVA: Skribent, programleder og programskaper. Vokst opp med en engasjert mor innen frivilligheten. Ikke visste jeg at den vanligste måten å være fri villig i Røde Kors på er ganske overkommelig: 2 timer annenhver uke. En innsats tilpasset helt vanlige, helt fantastiske mennesker. Vi er med rette stolte av velferdsstaten, det store spleiselaget med alle sine småfeil og mangler, og sine profesjonelle utøvere. Sammen med den, og ikke i motsetning til den, lever disse andre og avgjørende viktige felleskapene, båret aller mest av ikke-profesjonelle. Av amatører, altså og amatør betyr som kjent en som elsker. Fellesskap båret av kjærlighet da? Det ble kanskje svulstig, men her snakker vi jo om et jubileum! Og vi klarer oss ikke uten disse felleskapene som er det samme som kjærlighet. Vi er dyr som trenger flokken, som blir triste og forvirret og syke uten den. Alle trenger vi hjelp en gang, sier mamma. Og hjelpen er like viktig for den som gir den, som for den som får den. Er ikke det fint? Jo, det er faktisk så fint, det, at det er til å grine av. Så fins det et annet, enkelt, helt gratis og alltid tilgjengelig triks for å få det litt bedre. Og det er å takke. Noen ganger må jeg nedkjempe litt motvilje mot å huske det ja da, ja da, jeg har så mye å være takknemlig for! Oftere bare glemmer jeg det, i farten og livet og alt småtteriet. Så det gjelder å trene. Til gjengjeld funker det alltid. Takknemlighet er også gratis lykke. Og her og nå er det bare det jeg skal gjøre. Takke. Takke for at noe så rart og sammensatt og fantastisk som den kjempedigre dugnadsgjengen Røde Kors fins. Og takke særlig alle de helt vanlige og derfor helt spesielle menneskene som utgjør dette fellesskapet og som bærer hederstittelen rødekorsere.

10 10 RØDE KORS 150 ÅR VI KAN ALLE BIDRA TIL ET VARMERE SAMFUNN Gjennom mange år har Kronprinsesse Mette-Marit deltatt i og besøkt en rekke av Røde Kors sine aktiviteter og møtt både våre frivillige og brukere. Tekst: Marianne Wellén / Foto: Olav A. Saltbones

11 11 «Å ha noen å snakke med, og å oppleve at andre bryr seg, er viktig.» Kronprinsessen har blant annet besøkt Røde Kors sine prosjekter i Myanmar, kvinne kafeen Stella i Oslo, vært med på flere Røde Kors-aktiviteter som Til Topps, Ferie for alle og møtt mange av de frivillige etter 22. juli. Hva har disse møtene betydd for Kronprinsessen og synet på hva vi kan gjøre for å få et varmere samfunn? Jeg er stolt over å være beskytter for en organisasjon som er til stede for så mange og på så ulike plan, sier Kronprinsessen. Besøkstjenesten representerer det konstante i Røde Kors, samtidig som dere stadig møter nye behov og oppretter tiltak for hele mennesket i ulike faser, som for eksempel flyktningguide, nettverkskafé og Stella-huset. Frivilligheten i Røde Kors er på mange måter den kollektive samvittigheten vår satt ut i praksis, understreker hun. Vi lever på denne jorden i ett fellesskap, på tvers av ulikhet, fortsetter Kronprinsessen. Jeg mener det er spesielt viktig å bli møtt som hele mennesker. Ingen er sin diagnose, og ingen er bare sin rusavhengighet. Hvem som helst kan rammes av sykdom, ensomhet eller andre utfordringer i løpet av et liv. Røde Kors har vist meg at hvert enkelt menneske kan bidra på sine premisser, med sine ressurser, og på den måten skape et varmere, rausere og mer inkluderende samfunn. I 2015 har Røde Kors vært til stede for de sårbare i Norge i 150 år. De lokale omsorgs- og beredskapsbehovene er store, kanskje større enn noen gang. Hva ser Kronprinsessen av utfordringer for de mest sårbare i Norge i årene som kommer? Da jeg jobbet med TV-aksjonen Hjerterom i 2004 fikk jeg et godt innblikk i psykisk og sosial nød i Norge. De innsamlede midlene gikk til å iverksette tiltak for å gjøre samfunnet vårt varmere og romsligere, særlig for dem som faller utenfor på grunn av psykisk sykdom eller rusavhengighet. Her spiller Røde Kors en viktig rolle som støtteaktør for norske myndigheter, sier Kronprinsessen og legger til at en av de store utfordringene i dag er nettopp det at en del mennesker faller utenfor sikkerhetsnettet, og ender opp med levekår som ikke er akseptable. Noen vil kanskje mene at det ikke er plass til alle at noen alltid vil falle utenfor. Men jeg vil heller si at vi trenger hver og en for at Norge skal bli det beste av hva landet kan være, poengterer hun. Ensomhet er en utfordring i alle aldre, ikke minst hos det økende antall eldre. Hva er Kronprinsessens tanker om disse utfordringene i Norge fremover? Å ha noen å snakke med, og å oppleve at andre bryr seg, er viktig. I Norge i dag har de aller fleste mer enn to personer de kan regne med hvis de opplever personlige problemer, og bare tre prosent i befolkningen som helhet opplever at andre viser liten eller ingen interesse for det de gjør, sier hun. Det skal vi ta med oss. Samtidig ser vi at andelen er større blant enslige og økende med alder. Det er viktig at livet har mening og innhold hele livet ut, fortsetter hun. Noe av det viktigste vi kan sikre for framtidens eldre er trygghet og tilhørighet. Det er vondt ikke å ha noen å gå til når vi trenger det. Ensomhet kan ramme alle, og i ulike livssituasjoner: når en er ny i jobben, på skolen, i byen, etter et samlivsbrudd, eller når medlemmer i omgangskretsen blir syke og går bort. I 2009 besøkte jeg St. Eystein skole i Bodø, og de fortalte engasjert om hva som skal til for å gjøre en liten, men viktig forskjell: «Smil, si hei, spør om de vil leke, og si fra til de voksne om noen blir mobbet.» Har Kronprinsessen noen tanker om hvordan hver enkelt av oss kan bidra for å skape et mer inkluderende og varmere samfunn? «De gode gjerninger redder verden», sa

12 12 RØDE KORS 150 ÅR Bjørnstjerne Bjørnson, og det tror jeg på. Vi må jobbe sammen mot et Norge bestående av medmennesker som bryr seg både om sine nærmeste, om nærmiljøet og om samfunnet. Vår egen livskvalitet er avhengig av at andre mennesker også har det bra, og det kan hver og en av oss bidra til, understreker Kronprinsessen og sier at det urealistiske kravet til vellykkethet vi pålegger både oss selv, og den oppvoksende generasjonen bekymrer henne. Vi kan alle bidra til å skape forbilder og idealer som ikke går på helsa løs. Voksne har et stort ansvar for stadig å minne sine barn på at de er gode nok akkurat som de er. Og vi voksne kan med fordel bli flinkere til å minne hverandre på det samme. Omtrent 80 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon og den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk. Hva tenker Kronprinsessen om den enorme innsatsen som legges ned av frivillige i landet vårt? Gjennom Røde Kors sitt jubileum feirer vi at medmennesker har stilt opp for hverandre i 150 år. Organisasjonen har mange prosjekter og virksomheter i både inn- og utland som viser oss hvilken enorm forskjell humanitært arbeid kan utgjøre for enkeltmennesker, sier hun. Kronprinsesse Mette-Marit mener at mennesker er Norges største ressurs. Siden jeg overtok beskytterskapet for Norges Røde Kors etter Dronningen i 2005, har jeg vært så heldig å få oppleve hvordan de frivilliges innsats kan forandre liv. Et godt fungerende samfunn forutsetter at vi har evne til å se hverandres virkelighet. Uavhengig av om arbeidet dreier seg om leksehjelpen i Oslo, døråpner-prosjektet for tidligere innsatte eller nødhjelp, handler det om å bidra til at medmennesker finner seg til rette i sin livssituasjon, sier hun. Både i hverdagen, og når ulykkene inntreffer, er vi avhengig av den norske dugnadsånden. Vi trenger de frivilliges handlekraft, hjertevarme, og profesjonalitet, avslutter Kronprinsessen. KRONPRINSESSE METTE-MARIT hadde med familiens hund Muffin Kråkebolle da hun besøkte demente på Solgården Sykehjem i Asker. Hun ble tatt i mot av president i Røde Kors Sven Mollekleiv, leder på Solgården Sykehjem Torill Fjellset (t.v) og ordfører i Asker Leni Conradi.

13 13 MIN RØDE KORS- HISTORIE Det er mange måter å engasjere seg på. Noen reiser ut i verden der nøden er akutt, for å gi helsehjelp etter katastrofer. Andre besøker folk i sitt nabo lag, som ønsker noen å prate med. Her forteller et knippe ulike folk om sitt engasjement. BELØNNINGEN ER SMILET I ANSIKTET DERES De gamle kan være slitne av livet, med de har så mye å fortelle og har så mye kjærlighet, sier Omar (25). En gang i uka er han frivillig besøksvenn på Gulset sykehjem i Skien. OMAR KAHLID YOUSIF ABDALLA (25) er frivillig besøksvenn på Gulset sykehjem i Skien. Her er han innom for å slå av en prat med Aud Johnsen og Arne Svanberg. (Foto: Olav A. Saltbones)

14 14 RØDE KORS 150 ÅR MIN RØDE KORS- HISTORIE RØDE KORS ER FAMILIEN MIN OMAR: En til to timer i uka er ingen tid for meg, men for de gamle kan den tiden bety alt. Da jeg først kom til Skien var jeg veldig alene. Jeg hadde ingen kontakt med norsk ungdom, og den eneste jeg kunne prate med var en gammel dame som bodde i samme hus som meg. Jeg besøkte henne nesten hver dag. Vi pratet sammen om alt mulig, og hun lærte meg litt norsk. Selv om det var veldig hyggelig, kjente jeg meg veldig alene. Jeg manglet noen på min egen alder å være sammen med. Så anbefalte en venn av meg å ta kontakt med Røde Kors og plutselig ble jeg del av en Røde Kors Brobygger - en sosial møteplass for norsk og flerkulturell ungdom. Det kostet ingenting, vi fikk mat og vi lærte masse. På Brobygger møtte jeg for første gang norske ungdommer og snakket med dem. Vi var den beste gruppa. Fra dag en følte jeg at jeg kjente alle der godt, og de ble alle en del av hjertet mitt. Vi var en familie. Vi lærte om respekt og åpenhet og jeg kunne stille så mange spørsmål jeg ville. Skulle ønske prosjektet bare kunne fortsatt. På fritiden elsker jeg å spille og å se på fotball. Jeg heier på Odd, og liker å gå på kamper. Fordi Røde Kors har et samarbeid med klubben og får gratisbilletter til hjemmekampene, har jeg fått mulighet til å gjøre det. Har jeg sjansen er jeg på tribunen sammen med gode venner. Da jeg kom i kontakt med Røde Kors fikk jeg også min egen flyktningguide, som har bidratt til at jeg har blitt bedre kjent i nærmiljøet og har hjulpet meg til å snakke bedre norsk. Vi har mange av de samme interessene, og har hatt mange gode opplevelser sammen. Nå har jeg selv blitt frivillig, og hver uke går jeg på besøk på et sykehjem på Gulset i Skien. Jeg blir stolt når jeg sier jeg er frivillig for Røde Kors. Det er bra å gjøre gode gjerninger, og jeg tror at det du gjør får du tilbake. En av dem jeg besøker har vært besøksvenn selv. Hun gjorde en innsats for andre når hun kunne, og nå får hun selv besøk. Det er fint. De gamle kan være slitne av livet, men de har så mye å fortelle og har så mye kjærlighet. De snakker om gamle dager, lærer meg språk og historie. De forteller om barna sine og om krigen. Jeg flyktet selv fra Irak som 22-åring, og fikk ansvar for broren min Ali, som bare var 15. Det var veldig vanskelig. Da vi kom til Norge, havnet vi først i Oslo, flyttet til Gjøvik og så til Lyngdal før vi kom hit til Skien. Mange av de eldre skjønner meg og det jeg har opplevd på en helt annen måte enn ungdom. De vet hva krig er. De vet hva det handler om. For meg er sykehjemmet et godt sted å treffe folk. Mange norske ungdommer er ikke interessert i å besøke de gamle. De tenker kanskje de kaster bort tiden. Men en til to timer i uka det er ingen tid for meg, men for de gamle kan den tiden bety alt. Jeg tenker at et besøk fra meg kan bidra til at de kanskje lever en dag lenger. De har noe å glede seg over. Da trenger jeg ingen betaling eller lønn. Belønningen min er smilet i ansiktet deres. HVEM: Omar Kahlid Yousif Abdalla, 25 år. HVA: Besøksvenn og flyktningguide. HVOR: Bor i Skien, Telemark. Flyktet fra Irak til Norge for 3 år siden.

15 15 JEG SKAL HJELPE SÅ LENGE JEG MÅ RAGHAD: Det var en liten jente der, Aya, 10 år kanskje, på alder med min lillesøster. Av alle de fryktelige skadene jeg har sett, var hun den verste. Da krigen startet i Syria var jeg i sjokk, jeg satt bare hjemme og gjorde ingenting i seks måneder. Jeg var så pessimistisk, jeg tenkte at framtiden min var over. Helt til jeg så en video på Youtube om Røde Halvmåne i Damaskus. De gjorde en fantastisk jobb i det som var det farligste området på den tiden. Jeg ringte med én gang og her er jeg! Flere ganger har jeg vært i kryssilden. Det er veldig farlig, du kan når som helst bli skutt og drept. Noen ganger var det ikke mulig å komme seg ut av området vi befant oss i, fordi det ble skutt rundt oss. Vi jobbet hele natten for å hjelpe skadde. Det var lange netter, vanskelige netter. Jeg var så redd, for du er virkelig midt i krigen. Du vet ikke når eller om du kommer deg levende ut. Oppgavene bare vokser og vokser, alle de skadde menneskene som trenger å bli tatt hånd om. Jeg har sett mye forferdelig, ting jeg har med meg i hjertet og tankene hver dag. En ting som har grepet meg mest er møtet med Aya på 10 år, samme alder som min lillesøster. En dag var jeg i et område som var blitt bombet. En skadd jente ble brakt til sykehuset vårt. Det var Aya. Av alle de fryktelige skadene jeg har sett, var hun den verste. Hun fortalte meg svakt at en bombe hadde truffet huset, og at hun, søsteren og lillebroren ble skadet. Hun ville fjerne blodet fra øyet for å se, men det var ikke noe øye der. Hånden hennes hang slapt ned, bare festet i en beinstump. Og føttene hennes armen borte. Ved siden av henne lå søsteren. Død. Og lillebroren blødde og var nesten bevisstløs. Og midt i dette spør hun etter søsknene sine. Jeg svarte Aya, de er ok og du er ok, og dere skal på sykehuset sammen. Så dro vi til sykehuset med en ambulanse med lillebroren Mohammed. Han blødde og var på vei inn i sjokk og i ferd med å miste bevisstheten. Jeg brukte turen til sykehuset til å fortelle henne at hun kom til å bli bra, men da vi kom til sykehuset døde Aya umiddelbart. Det var tøft. Når jeg tenker på det, lurer jeg på hvordan jeg klarer å være i slike situasjoner. Jeg forstår ikke hvordan jeg klarte det Hver eneste dag drømmer jeg om at det må bli fred. Syria er et utrolig land, folk er så vennlige. Hvorfor skjer dette med det syriske folk? Akkurat nå forholder vi oss bare til krisen, til konflikten og problemene, men når vi skal starte på nytt igjen trengs det enda større innsats. Jeg skal hjelpe så lenge jeg må, så lenge det er behov for meg. HVEM: Raghad Fattal (22) HVA: Frivillig for Syria Røde Halvmåne (SATC) siden HVOR: Bor i Damaskus. Studerer medisin.

16 16 RØDE KORS 150 ÅR MIN RØDE KORS- HISTORIE EN SELVFØLGE Å VÆRE FRIVILLIG GYDA: Det er ikke så nøye hvordan man har det så lenge man kan vise omsorg. Man kommer aldri lengre enn til bunns, og derfra er det bare en vei. Det er et viktig livsmotto å ha med seg. Jeg har alltid sett på det som en selvfølge å hjelpe andre og har likt å invitere folk inn i livet mitt. Det er ikke så nøye hvordan man har det så lenge man kan vise omsorg. I starten kjøpte vi inn alt selv, materiell og det vi trengte for å bake kaker og brukte egne penger på dette. Tidligere brukte vi også mer tid hjemme hos hverandre og det gikk på rundgang hvem som tok med mat og hvor vi var. Det kan hende man bør gjøre det litt mer i dag også. Like etter oppstarten av Fauske Røde Kors i 1949 trengte lokalmiljøet sårt en ambulanse. Vi pantsatte like godt huset vårt for å få den på plass. Kommunen hevdet at de ikke hadde råd til å kjøpe inn en og ville ikke støtte oss. Jeg lurer litt på om de egentlig mente vi ikke trengte den. I møtet med kommunen fikk vi til og med spørsmålet hva som ville skje hvis det var to som skadet seg samtidig. Jeg svarte at da får i det minste en av dem kjøre standsmessig til sykehuset. Hele Røde Kors hjalp til å skaffe bilen. Fauske Røde Kors hadde på den tiden sin egen innsamlingsgruppe. Vi var en gruppe kvinner som satt sammen og fant på måter vi kunne tjene penger på. Vi laget håndarbeid og solgte kaker og drev tombola til inntekt for ambulansen. Det var allikevel ikke nok penger å hente på dette, så jeg og mannen pantsatte huset for å få på plass ambulansen. Banken krevde en sikkerhet fra oss siden kommunen ikke ville gå inn å garantere. Vi var ikke i tvil, vi trengte jo ambulansen. Fauske Røde Kors drev ambulansen i området helt fram til 1982, etter det ble den gitt i gave til kommunen. En førjulskveld for mange år siden etter en strabasiøs natt med en fødsel langt utenfor Fauske kom jeg hjem tidlig på morgenen. Da inviterte jeg sjåføren med inn. Jeg hadde ikke fått gjort noe av julerengjøringen, men han var jo sulten og tørst han som meg. Jeg har alltid vært mer opptatt av at det skal være hjerterom enn nystrøkne duker. Jeg hadde julebordet i venne gjengen ni år på rad også, fordi jeg syns det er så hyggelig å få lov til å stille opp for folk. Jeg syns ikke det jeg har bidratt med er så fantastisk, jeg har bare gjort det som har vært naturlig for meg. Søsteren min sa en gang til meg at jeg burde planlegge livet mitt litt mer. Akkurat da ringte telefonen og jeg måtte løpe til syke huset for en fødsel. Da snudde jeg meg til henne og sa: Der har du planen din med livet mitt. HVEM: Gyda Gulstad, 96 år. HVA: Distriktsjordmor. Har ledet seniordans, eldre rådet, pensjonisttrimmen, turntropp, Røde Kors og jordmorforeningen. HVOR: En av initiativ takerne til å starte opp Fauske Røde Kors i «Jeg har alltid vært mer opptatt av at det skal være hjerterom enn nystrøkne duker.»

17 17 Når du reiser inn i et katastrofeområde prøver du alltid å være forberedt på det verste. Vi kom frem til et område som var knust av tyfonen Haiyan. Det var mye verre enn jeg hadde forestilt meg. Det som gjorde sterkest inntrykk var alle menneskene som gikk rundt meg og lette etter døde slektninger, noe å bygge et nytt hus med eller mat. Området var fullstendig lagt i ruiner. Midt oppe i dette satte Røde Kors-delegater fra Norge og Canada opp et feltsykehus på kort tid. Det var imponerende å se nyfødte babyer, syke og sårede få behandling på sykehuset til Røde Kors. Jeg møtte en liten jente med en baby på armen midt i ruinene. Hun bodde i et midlertidig skur midt i katastrofeområdet. Jeg husker jeg spurte henne hva hun ønsket seg til jul og hun svarte huset sitt. Hun ønsket å få huset sitt tilbake. Det var tøft å reise fra de som ble igjen i elendigheten da jeg reiste tilbake til Norge. Oddvar Stenstrøm Det var sterkt å oppleve og se på nært hold hva Røde Kors gjør og møte alle menneskene som er med i Røde Kors. Det var sterkt å møte Hiv og aids rammede barn, som bodde med besteforeldrene sine, fordi foreldrene var døde. De lever som regel sammen med bestemødrene sine. Jeg møtte en liten jente som virket veldig intelligent og våken. Hun var interessert i geografi og stilte et spørsmål, som var knyttet til hennes verden. Hun lurte på hvor mange broer man må krysse for å komme til Norge. Jeg forstod ikke helt spørsmålet, men for henne så var det naturlig å spørre om broer, fordi det er mange broer i Lesotho. Jeg aner ikke svaret på dette spørsmålet, så i den grad det er mulig å sette meg fast på geografi, så klarte hun det. Egil Drillo Olsen I Madagaskar møtte jeg Rova på ni år som var så full av interesse og entusiasme, men hun fikk ikke lov til å gå på skolen, fordi hun måtte jobbe. Hun var mye alene hjemme og jeg tenkte mye på farene de måtte leve med. Som mor selv, så tenkte jeg mye på at det kunne være farlig for henne. En mor vil jo gjerne skaffe barna det de trenger i livet og møtet med moren gjorde inntrykk på meg. Det er nesten umulig å forstå hvordan en mor har det når hun ikke klarer å fø sine barn. Etter turen med Røde Kors så ble jeg nesten litt flau over hvor bra jeg har det hjemme i Norge. Jeg har lyst til å vise denne virkeligheten til mine egne barn, så de også får oppleve hvordan andre har det. Liv Grete Skjelbreid - Mange av barna jeg møtte i Colombia var på alder med min egen sønn og det gjorde inntrykk. Med tanke på hva barna går gjennom, så ble jeg spesielt imponert over den styrken og kraften de viste. De hadde ikke fokus på hva de mangler, men heller på hva de har. Mange av de frivillige brukte fritida si på å jobbe gratis for å hjelpe folk i nabolaget sitt. De gikk på skole og arbeidet, men brukte lørdagene sine på å være frivillige. Det at folk gjør en innsats og legger hjerte og sjel i det gjør at verden blir et bra sted å leve i, på tross av alle utfordringene. Jeg tror vi i Norge har mye å lære av de barna jeg møtte i Colombia. Øyvind Sauvik, «Vinni»

18 18 RØDE KORS 150 ÅR PÅ KURS MED DEM SOM SKAL REDDE OSS Hjelpemannskap. Frivillige. Redningstjenesten. Du hører disse ordene når noen har gått seg vill eller er tatt av skred. Men hvem er de? Hvem kommer når noe rammer deg eller meg? Tekst: Lena Ronge / Foto: Knut Røthe

19 19 Hvem risikerer frivillig sitt eget liv for å redde deg og meg? De finnes overalt. De lemper stein etter bomber i Syria. De deler ut ris i flyktningleirer. De drar ut i storm for å finne deg. De er våre frivillige helter. Som vi ikke klarer oss uten, men sjelden tenker på. Med mindre vi selv blir rammet eller kjenner noen som blir det. Hva driver dem? Det er jeg på vei til å finne ut, på toget til Finse. Noen av dem har allerede vært der en uke. De 16 som er på årets såkalte A-kurs skal læres opp til å lede store redningsaksjoner. Det er aksjoner vi andre kommer til å lese om i avisen eller se på TV. På de bildene pleier det røde korset bak på jakka til hjelpemannskapet å være godt synlig. 37 kursdeltagere og en stab på 29 personer har tatt en uke fri fra jobben, uten lønn, for å lære å redde deg og meg. Katastrofer kommer til å skje. De vet det, men ikke hva eller hvor. Denne gangen er det bare en øvelse. På B-kurset er det 21 deltagere. De skal være fire dager på kurs for å bli lagledere i lokale redningsaksjoner. De jobber sammen i små grupper og bistår A-laget som mannskap i de store øvelsene. Dagene er intense. A-kurset avsluttes med 48 timers sammenhengende øvelser ute. Kulde og snø gjør redningsarbeidet vanskeligere. Derfor må øvelsene skje nettopp der naturen er tøffest. På Finse går det fra påskevær til full orkan på to timer. Også for tøffe damer På Finse møtes vi av en kjempe med is i barten og bjørnenever. Fra togstasjonen til Finsehytta er det bare noen hundre meter. Hundre meter inn i et hvitt landskap. Jeg ser ikke hvor fjellet slutter og himmelen begynner. Vinden uler. På mitt livs første snøscootertur, til Finsehytta, sitter jeg gjemt bak ryggen til kjempen. Det serveres hjemmelaget lapskaus. I spisesalen sitter redningsfolket. Flere kjemper, isen i barten har smeltet. Men også tøffe damer med røde kinn. Og en haug med unge mennesker fulle av liv og latter. Og mellom dem løper barn med stillongs og ullsokker. Vi får beskjed om å møte utenfor om en halv time. For å sjekke forholdene til kveldens to leteaksjoner og morgendagens store skredøvelse. Jeg tar plass bak en ny kjempe. Foran ham sitter Trym. Trym er 8 år. Han elsker å være med når hjelpekorpset arrangerer kurs. Tryms pappa, Roger Lynghamar, er kursleder på B-kurset. Kjempen foran meg er bestefaren til Trym og faren til Roger. Han har vært frivillig i 26 år. Det skal vise seg at familien Lynghamar ikke er den eneste familien der tredje generasjon er på full fart inn i frivillig hjelpearbeid. Trym kjører selvsikkert inn i de hvite viddene. Handler om liv eller død Jeg blir vist hvor det store snøskredet skal gå i morgen tidlig. Det blir pekt på et sted opp i det hvite. Og jeg kan skimte en fjellrygg. Der skal det være nasjonal øvelse i redningsarbeid. Hvis været tillater skal tre helikoptre være med i aksjonen. Og hundepatruljen. De har øvelse samme uken som Røde Kors og samarbeider tett. Vi kjører til en fjellside der B-laget har gravd biuvakk (snøhule). Samarbeid er viktig og gruppene jobber i lag på fire der oppgaven som leder byttes på. Jeg spør Tryms pappa om når han begynte i hjelpekorpset. Han svarer med latter. «Jeg ble født i 1981 og det var vel akkurat da jeg begynte», sier han. Kurslederen han jobber sammen med ble lurt inn i hjelpekorpset av en venninne. Røde kors er en del av livet hennes nå. Større enn jobben hun har til daglig. De drives av det samme; et ønske om å hjelpe kombinert med et liv ute i naturen. Hva kan vel være en bedre kombinasjon? Med ett synes storbylivet med designervaser og caffe latte noe meningsløst. Tre lag har fått i oppdrag å finne to ungdommer som har forsvunnet. Det fjerde laget sitter inne i en såkalt KO-gruppe. De skal organisere og koordinere redningsarbeidet. Alle gruppene blir nøye fulgt opp av veiledere og kjempene med is i barten. Spenningen er til å ta og føle på. For følgende vet de: Den neste gangen de sitter i tilsvarende KO-gruppe, handler det om liv eller død. Logistikken rundt en redningsaksjon er avgjørende for utfallet. En aksjon er avhengig av at noen vet hvilket mannskap som er hvor, hvem som kan stille raskest opp og hvilket

20 20 RØDE KORS 150 ÅR i BEREDSKAP I NORGE 6000 frivillige i Hjelpekorpset og 5000 beredskapsvakter står klare nesten over hele landet til å gi hjelp og omsorg når noen går seg bort i fjellet, eller når hele samfunn er i krise. Som eneste organisasjon er Røde Kors i kongelig resolusjon, anerkjent som offisiell støtteaktør i fredstid til myndighetene. utstyr som er tilgjengelig. De som trenes opp i KO vet dette. Og de vet også at om de mister kontrollen, rammer det noen andre. De har skjermer som viser posisjonene til de andre gruppene av mannskap. De har kontakt med politi og andre nødetater. De loggfører hver telefon de tar. På kurset sitter en veileder og følger med argusblikk. Tilbakemeldingene kan være brutale, som «dette er ikke leder skap» eller «her var du vel ute å sykle et øyeblikk?» Ikke alle egner seg til logistikkarbeid og ledelse. Noen passer best i felten. De får prøve begge deler denne uka. Senere kommer meldingen om at en hel skoleklasse har gått seg vill. Mørket føles som en vegg og den bitende vinden gjør det vanskelig å holde varmen. Og umulig å høre ropene til mannskapet. Jeg ser bare lyset fra hodelyktene. Når de finner spor i snøen er gleden stor. Klassen blir funnet i god behold. Nå må mannskapet sove. Den store øvelsen er i morgen. Snødrevet går vannrett Det er tidlig morgen. Den store øvelsen starter med frokost sammen med kursledere, staben og barn og ungdom som gleder seg til å være markører i skredøvelsen. Jeg forstår først etterpå at markører lar seg grave flere meter ned i snøen. Der kan de ligge i timevis og vente på å bli funnet. De blir riktignok utstyrt med radiosender og førstehjelpsskrin. Men dog; jeg tenker på mine barn hjemme. Jeg tror ikke de hadde stått først i køen for å bli gravd ned. I alle fall ikke uten musikk i ørene. Eller en smart telefon i lomma. Ved frokosten kommenterer jeg det voldsomme været. Vinduene er snødd igjen. Flaggstangen står og vibrerer. Vinden og snødrevet går vannrett med heftig styrke. Ingen skjønner hva jeg snakker om. Været er da helt greit? En av kjempene og primus motor på Finsekursene, Arild Himle, har vært oppe siden klokken 0500 for å lage et snøskred. Han forteller at de før i tiden laget slike skred for hånd. Da brukte de hele natta. Når jeg senere kommer ut og får se det enorme området, skjønner jeg ikke hvordan det har vært mulig å gjøre dette arbeidet for hånd. Rasområdet er en hel fjellside. Snømassene enorme. Arild jobber til vanlig som lærer på Voss jordbruksskole. Han bruker flere timer hver dag på frivillig redningsarbeid. Mye av tiden går til organisering av Finsekurset. Ikke en eneste brikke er overlatt til tilfeldighetene. Arild har stålkontroll. Elevene hans stiller som ekstra hjelpemannskap og markører. De to lærerne de har med forteller at elevene, som går første året på videregående, gleder seg hele høsten til uken på Finse. Det virker som de heller ikke har hørt om dårlig vær. Alt er hvitt A-kurset, som har sovet ute i natt, fremdeles med søvn i øynene etter leteaksjonen kvelden før, får beskjeden først. De fire første kommer kort tid etter alarmen har gått: Et stort skred er gått og opptil ti mennesker er savnet. Rasområdet er uoversiktlig og de må først se etter overflatetegn på liv. En vott, en ski, en stav. Alt som kan vise hvor det har gått folk i rasområdet. Deretter kommer de andre lagene og søket organiserer seg. Lagleder i skred blir utnevnt. Kontakt med KO opprettes. Hundepatruljen er på plass. Politiet likeså. Flere av kursdeltagerne er fra politiet. Denne øvelsen gir dem viktig erfaring. B-kursdeltagere kommer som ekstra hjelpemannskap. Hele skoleklassen fra jordbruksskolen også. De vet de har knapt med tid. De tre helikoptrene har meldt avbud på grunn av været. Slik er det hvert år. Helikoptre kan sjelden lande på Finse, forteller Arild. Der og da skjønner jeg viktigheten av at det finnes mennesker som finner meningen med livet ved å redde andre. Jeg føler meg liten i dette hvite, enorme landskapet der vinden har 25 m/s i kastene. Jeg sender Arild en takk, som etter et blikk på meg før vi skulle ut, kom med en ekstra scooterdress. Han har et blikk for alle. Markørene, som vi har sett bli gravd ned bare minutter før, er umulig å spore nå. Selv for oss som var der da de ble gravd ned. Jeg trodde jeg hadde oversikt, men området er stort og alt er hvitt. Likevel tar det kort tid før alle ti er funnet og livreddende arbeid er begynt. Vi blir fortalt at man kan overleve lenge i et skred dersom man bare har en luftlomme foran nese og munn.

21 21 «Jeg føler meg liten i dette hvite, enorme landskapet der vinden har 25 m/s i kastene» Inge Lynghamar er tredjegenerasjons Lynghamar i Hjelpekorpset. Arild Himle er leder av Finsekurset. Begge to ser menneskelige ut, men er laget av granitt.

22 22 RØDE KORS 150 ÅR Vi som har vært observatører blir kjørt tilbake i scooter. Kursdeltagerne spenner på seg skiene og venter på nye oppdrag etter en gjennomgang med lagleder. Fra alarmen gikk til øvelsen er over, har det gått to timer. Forskjellen på liv eller død. Nok et oppdrag utført av disse heltene, som til vanlig jobber som lærere, sjåfører, snekkere og regnskapsmedarbeidere. Men som slipper alt de har i henda når alarmen går. Uten å få et øre betalt for det. Som å løpe maraton Skoleelevene og de tøffe barna er også tilbake på Finsehytta. De skal sminkes til neste oppdrag. Denne gangen ønsker staben å komme med en fullstendig overrumplende øvelse; en som ikke skal foregå ute i det tette snødrevet. Denne gangen går alarmen med beskjed om en eksplosjon inne i en tunnel. Det gamle rallarmuseet på Finse er røyklagt og mørklagt. Inne i bygget som også er fylt med snø, står et gammelt lokomotiv og tre passasjervogner. Røyken er tett, det er bekmørkt og skrikene som høres der innefra trenger gjennom marg og bein. Selv om jeg vet det er en øvelse, kjenner jeg adrenalinet og redselen. Første gruppe fra A-laget kommer til «tunnellen». Det er kaotisk. De må krabbe langs bakken med lommelykter og gå etter lyden av skrikende mennesker. Det er viktig med lagledelse for å holde oversikten. Samtidig er det frustrerende å ikke kunne gå inn og hjelpe. Jeg ser det lyser avmakt i ansiktet til hun som har tatt ledelsen. Samtidig har hun hendene fulle med å registrere antall skadde som blir hentet ut, samt holde kontakten med øvelsens KO-gruppe. Flere kommer til og øvelsen avsluttes etter halvannen time. 23 mennesker er reddet ut. Mange av dem kritisk skadd. Noen døde. Bare å se på føles som å løpe maraton. En stor familie Før hjemreise har vi møte med staben for kurset. Selv om alt for oss virket knirkefritt, forteller de om utfordringer også i den frivillige redningstjenesten. De forteller om vanskeligheter med å få øve der det trengs. For å bli lokalkjente er det viktig med kunnskap om store områder. Men snøscooter forbud i visse områder gjør dette umulig. Hvis en ulykke skjer i dårlig vær i disse områdene, finnes ingen kjentmann. De snakker også om nyrekruttering. Mange ungdommer flytter fra bygda og er dermed ute av redningstjenesten i flere år. De oppfordrer derfor alle som kommer tilbake med nye partnere og kanskje familie om å verve seg til redningstjenesten. Flytter man til en bygd i Norge, er dette en fantastisk måte å bli kjent med miljøet på. Og få nye venner, sier de forlokkende. De står med armene åpne. Og et hjerte av gull. Arild presiserer at skikunnskap ikke er så viktig. Man må like å være ute. Man må like å hjelpe andre, like å samarbeide. Og man må være forberedt på å få seg en familie på kjøpet. For det er det de frivillige er; de er en stor familie. Mye skal koordineres under en redningsoperasjon. I LØPET AV ET ÅR GJØR OVER RØDE KORS-FRIVILLIGE EN FANTASTISK INNSATS FOR ANDRE MENNESKER Som frivillig kan du engasjere deg som f.eks besøksvenn, du kan hjelpe barn og unge med lekser, støtte og veilede flyktninger som kommer til Norge, bli med i Hjelpekorpset og delta i aktiviteter for barn og unge i ditt nærmiljø. Bli en frivillig? Gå inn på

23 Mange i ditt lokalmiljø er avhengig av vår hjelp, derfor trenger vi din. Som støttemedlem i Røde Kors gjør du en forskjell der du bor. 23

24 NAUG & VENNER Foto: Julie Pike/Pudder Agency også Vi trenger deg som ikke kan besøke Anna Røde Kors er basert på frivillig arbeid, men det er ikke alle som har tid til å være frivillig. Har du likevel lyst til å bidra der du bor, kan du bli støttemedlem i ditt lokale Røde Kors. Da hjelper du mennesker som trenger det i ditt lokalmiljø. Et støttemedlemskap koster bare 300 kroner i året. Jo flere støttemedlemmer, jo mer kan vi gjøre. Bli medlem! Send sms MEDLEM til 2272 Eller bruk giroen på bladet

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SNAKK BORT ENSOMHETEN. RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit: Slå av en prat og gjør en forskjell

SNAKK BORT ENSOMHETEN. RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit: Slå av en prat og gjør en forskjell RØDE KORS MAGASINET Jubileumsnummer 2015 Slå av en prat og gjør en forskjell SIDE 13-17 Bli med og skap et varmere samfunn SIDE 18-23 H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit: SNAKK BORT ENSOMHETEN 2 RØDE KORS

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Å ta avskjed Sommerferien var over og Sandy og tvillingene skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingene og foreldrene deres besøkt bestemoren som var syk. Sandy og Finn hadde

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer