Årsmelding Oppland Sau og Geit.

Transkript

1 Årsmelding 2012 Oppland Sau og Geit

2 Enkel bestillingsløsning på Trygt effektivt - enkelt å bestille øremerker og andre produkter hos oss. OS ID as 2550 Os i Østerdalen Kundeservice: Klippekrakk Klippeutstyr Stort utval av hengemaskiner, håndklippemaskiner, knivar og kammar m.m. Framfallssele Framfallsselen med mange fordelar. Drikkeutstyr for sjølvmontering Blå røyr Den store slageren. Lammebarar - med 5 eller 10 smokkar monterte oppe. Størrelse 20 til 65 liter. Råmjølkserstatning Halsreimar - Grimer - Kjetting Stort utval! Reddar tusenvis av lam. Vi har alt du treng for montering av drikkeutstyr til husdyr. Mange modellar drikkekar, stål- og plastrøyr, røyrdeler m.m. Nessane, 6899 Balestrand, Tlf Be om gratis katalog eller sjå vår nettbutikk

3 Årsmelding 2012 Oppland Sau og Geit INNHOLD Leder fylkeslaget...4 Sakliste årsmøte i fylkeslaget...6 Årsmelding fylkeslaget inkludert faglig aktivitet geit...7 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger...10 Tillitsvalgte i styret, råd og utvalg i OSG...11 Lokallagsledere i Oppland...12 Regnskap og balanse fylkeslaget...13 Revisjonsberetning...15 Småfeholdet i Oppland...16 Tall fra organisert beitebruk...23 Beitelag og beitelagsledere i Oppland...24 Rapport radiobjølleprosjektet Rapport merkeavlesere Regnskap og balanse radiobjølleprosjektet...32 Rovdyrbolk...34 Leder værring Sakliste årsmøte værring Årsmelding værring Avdelingsledere i værring Regnskap og balanse værring Årsmelding gjeterhundlaget...52 Forsidebilde: Knut Evensen 3

4 Kjære sau- og geithaldarar i Oppland Det er naturleg for oss sjølve å kalla oss bonde, sauebonde eller geitebonde. Vi set oss i slike båsar, men brukar vi det ute blant folk? Er vi stolte over tittelen og yrket vårt? Eg meiner at vi skal bruka det oftare, vera stolte av det og informera og prata ved andre om yrket vårt. Vi kan mykje, er allsidige, fleksible og (dessverre) ikkje altfor kravstore. Som småfebønder er vi sjølvstendig næringsdrivande, vi er arbeidsgjevarar og vi produserar ulike livsviktige produkt. I yrket vårt er vi innom mange profesjonar, og mange av oss kan grunnleggjande oppgåver i mange andre yrke. Vi kan vera både snekker, rørleggar, elektrikar, transportør, entreprenør, veterinær, inseminør, byråkrat, advokat, jeger, forvaltar, politikar, skogeigar og mange andre spesialitetar. Kvifor skal vi da ikkje vera stolte av oss sjølve? Eg er redd vi måler arbeidet vårt for mykje i pengar, og sjølvsagt har vi ein god grunn til det. Mange av oss produserar eit populært produkt (lam), som det er for lite av, men likevel ser ein ikkje det på prisen vi får tilbake for det. Andre varer i ein marknad ville stige i pris, men kanskje er redselen for import så stor at kreftene held prisane våre nede. Nordmenn tener mest i verda, men evner ikkje å ta vare på sin eigen framtidige produksjon av mat. Her må fleire og spesielt sentrale politikarar skjøna at ein ikkje kan kjøpa alt for pengar, da det vert kamp om maten. Dei må òg skjøna og sjå at produksjonen av mat på grasbaserte ressursar i landet vårt går ned. Da den dagen kjem at vi må produsera mat att, er produksjonsapparatet vårt lagt ned, og da er det ikkje berre å trykka på ein knapp for å få det i gang att. Appellen til politikarane er: Ta vare på oss nå mens vi enda er her! Jordbruksoppgjeret 2012 vart eit kapittel for seg sjølv. Etter mange år med misnøye over at talsmennene våre hadde sagt ja til tvilsame oppgjer, sa dei dette året nei. Dermed gjekk det som vi meinte, politikarane stod på sitt og gav oss det dei hadde tilbode. Bondeaksjonar i Oslo og lokale aksjonar sette gode søkjeljos på det vi driv med, og media trur at fleire folk etter dette fekk meir kunnskap og forståing for norske bønder. Så tida vil visa kva utslag neste vårs skodespel i Oslo vil gjera for oss. Det var uheldig at fjorårets nei til oppgjeret gjorde at prosjektet friskare geiter vart utegløymt og ikkje fekk inn pengar til sluttføringa. I ettertid har heldigvis Tine gått inn og teke ansvar for produsentane sine. Vi skuldar Tine ein takk frå geitebøndene. Eg har til tider vore kritisert for å bruka for mykje tid på freda rovvilt, men eg meiner at dette er den største trusselen mot produksjonen vår. Vi kan driva med så mykje avl vi vil, vi kan vera så flinke vi kan og vi kan leggja all vår tid og kjærleik i yrket vårt, men det hjelper ikkje når det store rovviltangrepet kjem. Berre spør beitebrukarar på Lesja. Rovviltnemnda vår brukar mandatet dei har for å hjelpa og ta vare på oss. Vi har òg svært god dialog og godt samarbeid med etatane hos FM i Oppland. Eg må likevel i denne samanhengen få seia at eg vart svært skuffa da Fylkesmannen sjølv på eit møte i rovviltnemnda sa at beitenæringa stod på same staden og gjorde det same i dag som for 8 år sidan. Dette viser at vernesida i samfunnet har stor makt, dei er til dels uvitande om kva vi gjer, dei er ikkje interessert i oss og tek heller ikkje tek innover seg ny kunnskap om oss. I år har rovviltnemnda sett i gang eit prosjekt for å finna fram til og måla tiltak som vert støtta gjennom FKT-midlar. Dei har støtta prosjekta våre og ikkje minst lagt møta sine ut i kommunar med spesielle utfordringar. To viktige prosjekt vart 4

5 avslutta ved nyåret, Radiobjølleprosjektet og Beitebruksprosjektet. Eg har vore sentral i båe prosjekta og meiner at dei båe har gjeve beitenæringa i Oppland eit lyft i ei tid med mange utfordringar. Ikkje minst har dei gjeve oss arenaer der vi har fått lagt fram utfordringane våre. Radiobjølleprosjektet har tilført oss mykje økonomisk hjelp og vil halda fram i sikker styring av OSG v/oppland Radiobjøllelag. Beitebruksprosjektet vil dessverre slutta med uavklart følgjetong. Saltsteinsavlesarane vert overført radiobjøllelaget, dei store gjerdeprosjekta vil ha ei organisert framtid og kunnskapen vert lagt ut på nettsida vår. Eg vil takka styringsgruppa i Beitebruksprosjektet for godt samarbeid og gje ein stor takk til Marie Skavnes for at ho på ein profesjonell måte drog prosjektet i land. Viser elles til rapportar frå prosjekta anna stad i årsmeldinga vår. I Oppland prøver vi det meste for å utlikna ulempene beitebrukarane har med bestandane av freda rovvilt. Eg har vore heldig og fått god erfaring i både organisatorisk og praktisk arbeid i dette emnet. Dette året har vi sett korleis forvaltinga har takla beiteprioriterte- og rovviltprioriterte område. Vi har sett konjunkturar av krigen mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, der sistnemnte alltid har dei beste våpna. Men vi har òg for alvor sett korleis Mattilsynet både lokalt og regionalt støttar oss med klare ord spesielt når det gjeld skadar i beiteprioriterte område. Eg viser elles til kommentarar under rovviltbolk. Elles har eg lyst til å fokusera på det positive mange trass alt opplever på utmarksbeite. Ingen anna gong i året enn fyrste dagen på utmarksbeite kan vi sjå kor mykje dyra gler seg enn den dagen dei oppdagar at neste mål er favorittplassen deira. Og utan rovvilt i beiteområde er det slik at mange beitebrukarar ikkje har tap i det heile eller svært lite tap på utmarksbeitet. Dette er tapstal som aldri vert nemnt i media, kanskje fordi tala tydeleg viser grunnen til tapa? Oppland har som kjent god oppslutting i organisert beitebruk, og i dette materialet kan vi finna mykje hyggeleg lesnad. Visste døkk at 110 besetningar eller nesten 10% av besetningane som sleppte sau og lam på beite i 2012 i Oppland, ikkje hadde eit einaste tap? Visste døkk at 200 andre besetningar hadde eit samla tap av sau og lam på mindre enn 2%? Dette er trivelege opplysningar og særleg når vi ser at desse besetningane beiter i ulike lag og regionar i fylket. Vi kan òg finna fleire beitelag med svært låge tapstal: Høgseter i Sel har tapt 0,53% av dyra, Vest Torpa i Nordre Land har tapt 0,71%, Storhøliseter i Nord-Fron har tapt 0,93%, Russdalen i Vågå har tapt 1,16%, Baklia i Vestre Slidre har tapt 1,20%, 5 andre lag har tapt mindre enn 2% og 20 lag har tap mellom 2- og 3% av sleppte sau og lam. Sjølv om dette kan vera trist lesnad for andre som slit med store tap, så viser dette at vi har eit poeng når vi søkjer om erstatning. Helsa til dyra våre må jamt over vera god, så grunnlaget for eit godt og betre nyttår må vera til stades! Sør-Fron 1. januar 2013 leiar 5

6 Årsmøte i Oppland Sau og Geit 16. februar 2013 Møtested: Gudbrandsdal Hotell, Spidsbergseter, Ringebu Møtestart: Lørdag 16. februar 2013 kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen 5. Årsmelding for Fylkeslaget Revidert regnskap for Fylkeslaget Saker som styret og lokallaga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder til styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år i nummerrekkefølge e. Revisor for 1 år f. Valgnemnd iht gjeldende instruks g. Møteleder for årsmøtet i 2014 h. Fastsette godtgjørelser til tillitsvalgte, til leder og til rovviltansvarlig i Radiobjøllelaget Årsmelding 2012, regnskap 2012 og saker til behandling 10. Arbeidsoppgaver og budsjett Tid og sted for årsmøte Avslutning årsmøte 13. Årsmøtemiddag med utdeling av premier og utmerkelser holdes på kvelden lørdag 16. februar Seminaret holdes fredag 15. til søndag 17. februar Styret og sekretær i OSG Foto: Stubrud 6

7 Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2012 Styret i Oppland Sau og Geit 2012: Leder: Pål Kjorstad, Sør Fron Nestleder: Håkon Gjelstad, Øystre Slidre (geiterepresentant) Styremedlemmer: Alf B. Ouren, Biri Anna Ulmo, Sel Tobias Stubrud, Øyer (representant fra værring41-oppland) Varamedlemmer: 1. Jann Erik Dalum, Lesja 2. Astrid Venås Sønstegård, Gausdal 3. Anne Ingeborg Terningen, Nordre Land Sekretær/kasserer: Ken Lunn, Bøverbru Regnskapsfører: Leif Arne Sandbekken, Eina Revisor: Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøte 2012 Årsmøte ble holdt på Quality Hotel Strand, Gjøvik lørdag 19. februar Leder i Biri Sau og Geit, Håkon Rogne ønsket på vegne av lokallaga velkommen til årsmøte og til Gjøvik kommune. Rogne orienterte om lokallagsorganiseringa og hva som særpreger landbruket i bykommunen Gjøvik. Anne Terningen leste dikt fra Torpa skrevet av Even Engevold, før ordet ble gitt til fylkeslagets leder Pål Kjorstad. Leder Pål Kjorstad ønsket velkommen til årsmøte og takket for åpning og hyggelig velkomst. Leder ønsket spesielt Generalsekretær i NSG Lars Erik Wallin, og æresmedlemmene velkommen til årsmøte i Oppland. I talen kom leder innom disse hovedsakene: Jordbruksoppgjøret, nok et år med krevende rovdyrutfordringer, beitebruksprosjektet og etablering av radiobjøllelaget. Leder takket for det gode samarbeidet og den gode støtta fra enkeltpersoner, lokallag, lokal forvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling. Leders tale ligger tilgjengelig sammen med årsmøtereferatet på fylkeslagets hjemmeside under årsmøtereferater. På årsmøtet møtte 51 stemmeberettigede utsendinger fra 28 lokallag. 4 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, samt medlemmer av råd og utvalg. 3 av lagets æresmedlemmer og 12 inviterte gjester deltok også på møtet. Saker som ble behandlet i årsmøtet: - Forslag om økning i antall utsendinger fra lokallaga 17 i NSG sine lover for lands-, fylkes- og lokallag. Lokalaga kan fra 2012 møte med 1 utsending per 25 medlemmer. - Årsmelding og regnskap for 2011 ble enstemmig godkjent. - Ekstrakontingent rovvilt 2012 ble enstemmig vedtatt til kr 25 per medlem - Refusjon til lokallaga for deltagelse på årsmøte ble fastsatt til kr 500 per utsending. - Opprettelse av Oppland Radiobjøllelag ble enstemmig vedtatt. - Samarbeid med Hedmark Sau og Geit om felles årsmøte/seminarhelg i 2013 ble godkjent av årsmøte. - Valg og godtgjørelser ble etter innstilling fra valgnemnda votert over, og vedtatt. - Styrets forslag til arbeidsplan og budsjett for 2012 ble godkjent. 7

8 Generalsekretær Lars Erik Wallin i NSG nevnte i sin orientering til årsmøte om hovedpunktene i innspillene fra NSG til jordbruksforhandlingene 2012, medlemskontingenten i NSG og økning til 40% refusjon av kontingenten til lokal og fylkeslag. Tilførselssjef Erling Skurdal i Nortura omtalte følgende i sin orientering til årsmøte: Hovedpunktene i innspill til jordbruksavtalen fra Nortura, markedssituasjonen for kje og lammekjøtt, kompensasjon for øremerker til medlemmer og slaktekvaliteten året Skurdal avsluttet med å gi honnør til arrangør og alle som bidro med frammøte og engasjement på beiteseminaret på Gjøvik. Festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 150 deltok på festmiddagen i Hans Mustadsalen. 1 ble tildelt fylkeslagets diplom, det ble utdelt premie for beste avkomsgranska vær av norsk kvit sau og beste avkomsgranska vær av spelsau i 2011, premie for beste gjeterhund, samt NSG`s vervepremier og oppmerksomhet for rask tilbakemelding på hjemmesida. Fylkeslagets diplom ble tildelt Helge Bjerkehagen. Premie for beste avkomsgranska vær av norsk kvit sau ble tildelt Kristine Solberg og Trond Østby. Premie for beste spelvær ble tildelt Bodil og Geir Amrud. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken. NSG`s vervepremie ble tildelt Johannes Hubred. Knut Evensen fikk kopp for å være raskest med tilbakemelding på hjemmesida. Bjørn Magnus Tordhol hilste fra Oppland Bondelag under årsmøtemiddagen og Terje Holen hilste fra Oppland Bonde- småbrukarlag til årsmøte. Begge takket for et verdifullt samarbeid. Styrets arbeid i 2012 Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 24 æresmedlemmer, 112 husstandsmedlemmer, 31 støttemedlemmer, 35 hovedmedlemmer med < 51 sau og 1000 hovedmedlemmer > 50 sau. Medlemstallet har holdt seg stabilt rundt 1200 siste åra. Styret har i 2012 hatt 7 styremøter, herav 3 telefonstyremøter. Styret har behandlet 57 saker. Seminaret 2012 var dette året lagt opp som et beiteseminar og var tradisjonelt lagt som en del av årsmøtehelga sammen med årsmøte i fylkeslaget og årsmøtet for værring 41 Oppland. Det var stor oppslutning om beiteseminaret og årsmøtehelga med nær 200 innom i løpet av arrangementet. Av referatene fra styremøtene framkommer at oppstart av radiobjøllelaget, rovviltarbeidet, arbeid med felles årsmøtehelg med Hedmark 2013 og høring fra NSG på organisering av avlsarbeidet har vært av hovedsakene. Oppland Sau og Geit har også dette året fått økonomisk og faglig støtte av rovviltnemnda i region 3 Oppland og av Fylkesmannen. Et samarbeid og en støtte som er avgjørende for å kunne opprette og drifte radiobjøllelaget som en del av fylkeslaget. Saker styret har behandlet/arbeidet med: - Innspill til jordbruksforhandlingene. - Regionmøter i samarbeid med Fylkesmannen i januar. - Arbeidsplan og budsjett for Endring i antall utsendinger fra lokallaga til årsmøte i fylkeslaget. 8

9 - Vedtekter for Oppland Radiobjøllelag. - Kandidater til premier og utmerkelser i Oppland. - Høringssak: Regionalt miljøprogram i Oppland. - Fylkeslagets arbeidsoppgaver, roller og styrets arbeidsform. - Geiterepresentanten i styret har sikret oppfølging av geitesaker. - Værringen/avlsutvalget sin representant i styret har sikret oppfølging av aktuelle saker fra værring 41 og avlsutvalget. - Rovviltansvarlig har orientert om oppfølging og gjennomføring av rovviltarbeidet. - Leder har ivaretatt redigering av hjemmesida. - Høringssak: Endring erstatningsordning for husdyr og tamrein. - Høringssak: FKT-midler, felles høringssvar med faglaga. - Høringssak: Endringer i naturmangfoldslova og viltlova. - Forberedelse av årsmøte- og seminar helga 2013 sammen med Hedmark. - Lokallagsledermøter i januar Utarbeidelse av informasjonmateriell rollups til bruk på stand mm. - Rundskriv til medlemmene i OSG i november. - Rundskriv til lokallaga i desember. - Forslag på kandidater til NSG sine priser Arets Gromsau og Lykleprisen i Forslag til valgnemnda i NSG på kandidater foran valgene i Landsmøte Medlemstur til Skottland i samarbeid med Hedmark sommeren Høringssak: Organisering av avlsarbeidet i NSG. Representasjon i møter og annet: - Leder har representert Oppland på representantskapsmøtene i NSG og sekretær deltok på representantskapsmøte i oktober. - Leder/rovviltansvarlig har deltatt på møtene i rovviltnemnda, rovviltseminar, møter med SNO og lokale rovviltmøter i fylket. - Leder har vært fylkeslagets representant i beitebruksprosjektet i Oppland. - Styremedlem Anna Ulmo representerte på årsmøte i Oppland Bondelag. - Leder informerte besøkende fra Island om NSG, og styremedlemmene Alf Ouren og Håkon Gjelstad tok imot gruppa slik at de fikk besøke sauefjøs og geitefjøs. - Styremedlemmer og sekretær deltok på geitedag i Vågå i juni. - Styremedlem Alf Ouren åpnet for fjøsbesøk hos seg og deltok i sending/reportasje med Landbruksministeren i NRK. - Leder deltok med stand på fårikålfestivalen i Ringebu. - Leder og sekretær har representert styret i forberedelsene av årsmøtehelga 2013 sammen med Hedmark. - Styremedlemmene var med på kontaktmøte mellom Nortura og Oppland Sau og Geit i oktober. - Leder deltok på seminar i NJFF i Buskerud. - Sekretær deltok på møte vedrørende Geitedagene i 2013 lagt til Østlandet og Oppland. - Prosjektgruppe fra FM i Telemark på fjøsbesøk hos Alf Ouren, og foredrag ved Pål Kjorstad på kvelden. - Håkon Gjelstad deltok på avlsseminar for geit i NSG. 9

10 Utvikling i medlemstall og antall årsmøteutsendinger fra lokallaga Lokallag/ medlemmer Herav hust/st. medl. Herav æresmedl. Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Heidal Nord Fron Sør Fron Ringebu Fåvang Øyer/Tretten Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Østre Toten Toten III Kolbu Vestre Toten Hadeland Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør Aurdal Nord Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Øye Austvang Vang Sum Årsmøte utsendinger

11 Tillitsvalgte i styret, råd og utvalg i OSG i 2012 Styret: Navn: Telefon: E-postadresse: Leder: Pål Kjorstad leder.oppland@sauoggeit.no Nestleder: Håkon Gjelstad (geitrepr.) hgjelsta@bbnett.no Styremedl: Alf B. Ouren al-bernh@online.no Styremedl: Anna Ulmo knuoli@online.no Styremedl: Tobias Stubrud tobst@online.no 1. vara: Jann Erik Dalum jann-erik.dalum@lesja.kommune.no 2. vara: Astrid Venås Sønstegård olafsons@bbnett.no 3. vara: Anne Ingeborg Terningen anne.terningen@online.no Sekretær: Ken Lunn sekr.oppland@sauoggeit.no Valgkomite: Leder: Anders Svare, 2680 Vågå vara: Ola Masseng Sylte, Vinstra Medlem: Mathias Snilsberg, Eina vara: Magne Gutsveen, Fåberg Medlem: Anita Schjøll, 2850 Lena vara: Arne Hellerud, Snertingdal Medlem: Ole Steinde, 2940 Heggenes vara: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Værringen Oppland: Leder: Tobias Stubrud, 2636 Øyer Varamedlemmer: Nestelder: Kjell Ivar Bergehagen, 2618 Lillehammer 1. Simen Borgedal Medlem: Hans Petter Vaberg, 2680 Vågå 2. Ole Arne Øyhus Medlem: Lars Olav Leirdal, 2847 Kolbu 3. Gudmund Skotte Sekretær: Terje Bakken, 2870 Dokka Medlemmer i representantskapet i NSG: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Kontrollutvalget i NSG: Pål Kjorstad, 2647 Sør Fron Foto: Knut Evensen. 11

12 Lokallagssledere i Oppland 2012 Lag: Leder: Adresse: Telefon: E-postadresse: Lesja Ola Hareland 2666 Lora ola@lesja.net Dovre Lill Ingun Killi 2660 Dombås lillingunkilli@hotmail.com Sel Hans Roger Solhjem 2670 Otta solhjem@fjellnet.no Heidal Frans Fuchs 2677 Nedre Heidal frans.fuchs@fjellnett.no Skjåk Sissel Skogheim 2693 Nordberg folla62@online.no Lom Guttorm G. Myren 2687 Bøverdalen gutmyren@bbnett.no Vågå Anders Svare 2680 Vågå anders.svare@hotmail.com N. Fron Anne Kari Veikleenget 2640 Vinstra anne_kari_v@hotmail.com S. Fron Lars Ole Auglestad 2647 Sør Fron l-augle@online.no Ringebu Kjell Erik Brandstadmoen 2630 Ringebu ebrandst@online.no Fåvang Øyvind Myhrsveen 2634 Fåvang oyvind.myhrsveen@ ringebu.kommune.no Øyer/Tretten Odd Fossum 2636 Øyer odfo2@online.no Gausdal Berit Leine Kaltoft 2656 Follebu kaltoft@online.no Fåberg Hans Bernhard Jahren 2625 Fåberg bejahren@online.no Biri Håkon Rogne 2837 Biristrand hakrogne@bbnett.no Snertingdal Arne Hellerud 2838 Snertingdal ar-hell2@online.no Vardal Arne Aastuen 2817 Gjøvik aaastue@online.no Ø. Toten Kjetil Fangan 2848 Skreia kfangan@yahoo.com Toten III Siv Audhild Nøkleby 2850 Lena si-noekl@online.no Kolbu Anita Schjøll 2850 Lena anitaschjoll@hotmail.com V. Toten Johannes Hubred 2846 Bøverbru ginahh@hotmail.com Hadeland Karl Ole Egge 2760 Brandbu karloleegge@gmail.com S. Land Arnfinn Narum 2860 Hov arnnarum@online.no N. Land Hans Erling Ringvold 2881 Aust Torpa hanserlingringvold@hotmail.com Etnedal Jon Olav Espeliødegård 2890 Etnedal joespeli@online.no N. Aurdal Ragnhild Mobæk 2920 Leira macragnhild@hotmail.com S. Aurdal Syver Nerødegård 2930 Bagn snerodeg@bbnett.no V. Slidre Gullik Stee 2967 Lomen gullstee@bbnett.no Ø. Slidre Arnfinn Beito 2950 Skammestein Øye Rolf Marken 2977 Øye rolf@leigekjoring.no Austvang Andris Kongslien 2973 Ryfoss kongla@hotmail.com Vang Frank Tommy Jacobsen 2975 Vang i Valdres oygardenhytte@yahoo.no 12

13 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2012 Fylkeslaget Årsregnskap 2012 Inntekter Sponsorer/annonser Kontingenter Ekstrakont rovdyr Salg av div. produkter m.m Innbetaling Tur Skottland Tilskudd Kurs/Beitebruksprosjekt Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fagdag/rundskriv m.m Sekretærtjeneste Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte og annen lønn Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding Støtte årsmøteutsendinger Årsmøte Styremøter/medlemsmøter og kurs Porto Reisekostnader Premier, gaver m.m Andre kostnader Utlegg tur Skottland Sum utgifter Resultat

14 Oppland Sau og Geit Balanse 2012 Fylkeslaget Balanse 2012 Fylkeslaget Eiendeler Kundefordringer Tilgode fra Værringen Tilgode fra Radiobjølleprosjektet Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslaget Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Egenkap Radiobjølleprosjek Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Skyldig skattetrekk Skyldig arb.g.avgift Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Pål Kjorstad (leder) Håkon Gjelstad (nestleder) Anna Ulmo..... Tobias Stubrud Alf B. Ouren Ken S. Lunn (sekr.) Foto: Kjorstad. 14

15 15

16 Småfehold i Oppland i Sauehold i Oppland var det i Norge søyer og lam fordelt på produsenter. (Tall fra søknader om produksjonstilskudd, SLF). Dette er en reduksjon fra 2011 på dyr og 181 produsenter, som tilsvarer en nedgang på 3, 5 % sau og 1,2 % produsenter var det i Oppland søyer og lam og produsenter. Dette er en reduksjon på dyr og en økning med 7 produsenter. Dyretallsreduksjonen er 3,5 % og tilsvarer reduksjonen på landsnivå. Tallmaterialet viser en liten økning i antall produsenter. Rundt 12 % av sauen i Norge hører hjemme i Oppland og vel 9 % av landets saueprodusenter er opplendinger, som tidligere var det på landsbasis vinterfora sau og produsenter. Året før, var det sau og produsenter. Tilsvarende tall for 2007 er vinterfora sau og produsenter. Statistikk fra de siste 5 år viser svingninger i dyretallet. Derimot en nedgang på 8 % i antall produsenter de siste 5 år. I Oppland var det vinterfora sau og 1307 produsenter. Året før, , var det sau og 1304 produsenter. 5 år tidligere, , er tilsvarende tall sau og 1461 produsenter. Med andre ord var det ved årsskiftet noe økning i dyretallet i Oppland, men en tydelig reduksjon i antall produsenter, om lag 10 % de siste 5 år. Denne reduksjonen har stoppet opp de to siste år. Besetningsstørrelsen i Oppland øker var det i gjennomsnitt 61,5 vinterfora sau eldre enn 1 år per besetning. I 2011 var snittet 60,8 og i 2010 var snittet 58,2. For 5 år siden, i 2007, var det 53,4 v.f.sau eldre enn 1 år/besetning. Oppland er et stort sauefylke, og har nest etter Rogaland flest sauer totalt. Tallene viser også at Oppland er et stort utmarksbeitefylke. Fylket er landets 4. største i forhold til antall produsenter, etter Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Tabellen nedenfor viser nedgang i sauetall i de fleste fylker fra 5 % (Rogaland og Sogn og Fjordane) til 0 % (Nordland og Sør-Trøndelag). Oppland har en reduksjon på 3,5 % fra Store sauefylker i Norge. Alle tall er hentet fra SLF produksjonstilskudd per 31.07: 16 Antall søyer og lam Endring i dyretall fra til Antall produsenter Antall søyer og lam på utmarksbeite Antall produsenter med sau på utmarksbeite Rogaland * Oppland Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hedmark Nord-Trøndelag * En del av sauen fra Rogaland beiter på utmark i Agder-fylkene. I tillegg en stor andel som ikke er på utmarksbeite.

17 2. Organisert beitebruk (OBB) I Oppland er det nå 110 beitelag med sau, samme antall som i produsenter er medlem i et organisert beitelag mot 1182 i Antall og andel av produsenter som er med i beitelag er stabilt. 95 % av saueprodusentene som har sau på utmarksbeite, er medlem i et organisert beitelag, og disse har 96 % av all sau som beiter i utmarka. Beitelaga er svært viktige organisasjonsenheter for sauenæringa i Oppland. Oppland er fylket med høgest deltakelse i OBB, etterfulgt av Sogn og Fjordane hvor 90 % av sauen er organisert gjennom et beitelag. I Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er tilslutningen om lag 85 %, Hedmark 75 % og i Nordland og Hordaland 65 %. Beitelagene mottar tilskudd gjennom regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP). Tall fra organisert beitebruk 2012: Region Antall sauer og lam sleppt 2011 Antall sauer og lam sleppt 2012 Endring av sauetall Andel fylkets sauetall 2012 Antall beitelag 2012 Antall produsenter 2011 Antall produsenter 2012 Nord-Gudbrandsdal ,2 % 25 % Midt-Gudbrandsdal ,0 % 22 % Lillehammer-regionen ,9 % 15 % Valdres ,2 % 14 % Gjøvik/Land-regionen ,9 % 18 % Hadeland ,4 % 6 % Oppland ,3 % 100 % Tabellen viser at Nord-Gudbrandsdalen er regionen med flest sau i Oppland, dernest kommer Midt-Gudbrandsdalen. Sauehold er viktig i alle regionene i Oppland. Sauetallet er noe redusert sammenliknet med Midt-Gudbrandsdalen har den største tallmessige og prosentvise nedgangen i sauetall og produsenter, etterfulgt av Valdres. Foto: Tobias Stubrud 17

18 3. Utviklingstrekk småfehold i Oppland Tabellen viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellinger pr ved søknad om produksjonstillegg og tellinger pr for sau og lam på utmarksbeite: År Tal bruk med sau per Vinterfôra sau Sau og lam på utmarksbeite per Tal bruk med geit Geit over 9 mnd * ** ** * Nedgangen i tal v.f. sau frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dei er ikkje rekna med her sjølv om ein stor del av desse er årets påsett. ** Talet gjeld mjølkegeit og inkluderar ikkje ammegeit som har auka siste år. 4. Registrering av tap på utmarksbeite gjennom organisert beitebruk Gjennomsnittlig tapsprosent for Oppland i 2012 er 5,05 %. Dette er en tydelig reduksjon fra de to foregående årene. I 2011 var snittet 5, 48 % og i 2010 var snittet 5, 16 %. I 2012 var tapet av søyer i gjennomsnitt 2,60 % og tapet av lam 6,20 %. Reduksjon i samlet tap skyldes i hovudsak at tap av søyer er gått ned fra 3, 46 % i 2011 til 2, 60 % i Landets største tapsprosenter registrert gjennom OBB har fortsatt Nord-Trøndelag med 9,16 % for søyer og lam. Nedgang fra 2011 hvor tapsprosenten var 10,56 %. Deretter følger Nordland med 8,77 %, Hedmark med 8,36 %, Finmark med 8,21 %, og Troms med 7,45 %. Lavest samlet tap av store sauefylker har Hordaland med 2, 87 %, deretter Rogaland med 3,16 %, Sogn og Fjordane 4,22 %, Buskerud 4,31 %, Akershus 4,82 % og Oppland 5,05 %. 18

19 Kommuneoversikt - største og minste tap registrert gjennom OBB 2012: Kommuner med de største tap i 2012 Taps % 2012 Antall dyr tapt på utmarksbeite 2012 Taps % 2011 Antall dyr tapt på utmarksbeite i 2011 Kommentar 1. Sør-Aurdal 8, , Søndre Land 8, , Lesja 7, , Øystre Slidre 7, , Dovre 7, , Gausdal 6, , Sel 5, , Nordre Land 5, , Gran 5, , Lunner/Jevnaker 5, , Skjåk 5, , Største % tap i Lom 5, , Etnedal 4, , Sør-Fron 4, , Østre Toten 4, , Vang 4, , Ringebu 4, , Nord-Fron 4, , Gjøvik 3, , Øyer 3, , Nord-Aurdal 3, , Vågå 2, , Vestre Toten 2, , Lillehammer 2, , Vestre Slidre 1, ,52 38 Laveste % tap i 2011 Sum Oppland 5, , I Oppland utgjør en reduksjon i tap fra 5,59 % til 5,05 % dyr. Når den gjennomsnittlige besetning på utmarksbeite er 191 dyr, utgjør årets reduserte tap tilnærmet 9 besetninger. Sør-Aurdal har årets største tapsprosent på 8,84 etter utmarksbeitesesongen, etterfulgt av Søndre Land og Lesja med henholdsvis 8,27 %, 7,98 %. Deretter følger Øystre Slidre og Dovre med 7, 38 % og 7, 36 %. Vestre Slidre er fortsatt kommunen med det laveste tapstallet med 1, 95 %. Deretter følger Lillehammer, Vestre Toten med henholdsvis 2, 36 %, 2,82 % og 2,97 %. Statistikk bygger på gjennomsnittstall. Det kan være stor variasjon på tapstall mellom beitelag i en kommune og mellom besetninger i samme beitelag. Tap av dyr på beite har mange årsaker. Fredet rovvilt er en viktig årsak i tillegg til ulykker, sjukdom, trafikk, løshunder og annet. 19

20 5. Radioaktivitet Oppland er fortsatt fylket hvor flest besetninger er underlagt radioaktivitetsovervåking. I 2012 ble 143 besetninger fra 11 kommuner målt, og kun 2 besetninger ble pålagt nedforing meir enn 1 uke. Dette er en betydelig reduksjon i forhold til tidligere år. I 2011 ble 185 besetninger målt og 78 besetninger pålagt nedforing, og i 2010 ble 220 besetninger målt, og 138 besetninger pålagt nedforing. Radioaktivitetsovervåking i Oppland sommeren 2012: Kommune Antall besetninger med måling av dyr Antall besetninger som ble pålagt nedforing Dovre 12 Lesja 12 Vågå 20 Sel 7 Nord-Fron 10 Ringebu 16 Sør-Aurdal 8 Nord-Aurdal 6 Vestre Slidre 13 Øystre Slidre 23 2 Vang 16 Sum Oppland Det blir som tidligere, etter søknad, gitt kompensasjon for kostnader ved målinger og erstatning for nedforingskostnader mv. som følge av radioaktivitet. 6. Geitehold i Oppland var det 41 geiteprodusenter med 3684 mjølkegeiter og 70 produsenter med 757 ammegeiter. Per var det 42 geiteprodusenter med 3788 mjølkegeiter og 70 produsenter med 746 ammegeiter. Antall mjølkegeiter er redusert med vel 100, tilsvarer 2,7 %, og antall ammegeiter er stabilt var det også 41 geiteprodusenter med 3606 mjølkegeiter. Tallmaterialet viser med andre ord stor stabilitet i antall produsenter, mjølkegeiter og ammegeiter de tre siste år. Oppland er landets 3. største geitefylke. Flest geiter har Troms med 8699 mjølkegeiter og 87 produsenter, deretter Sogn og Fjordane med 56 produsenter og 5546 mjølkegeiter. Hordaland har 2554 mjølkegeiter og 32 produsenter. (Tall fra SLF ). Ammegeiter kommer i tillegg. Troms har nedgang i antall mjølkegeiter og produsenter, mens de tre andre store geitefylkene, Sogn og Fjordane, Oppland og Hordaland har en noenlunde stabil produksjon. På landsbasis var det produsenter med mjølkegeit over 9 mnd og 731 produsenter med 6534 ammegeiter over 9 mnd. Tilsvarende tall fra var 374 produsenter med mjølkegeit over 9 mnd og 687 produsenter med 6093 ammegeiter over 9 mnd. 20

21 Antall dyr pr. geitebesetning øker jevnt. I Oppland var det i geiter over 9 mnd besetning og i mjølkegeiter over 9 mnd per besetning. Antall ammegeiter pr. besetning er 11. I Oppland er det levert liter geitemjølk i Det er en økning på 1,5 %. Tabell over geitemelk levert til Tine i løpet av 2012: Geitmelk i Oppland Gudbrandsdal Valdres Fylket 2012 Fylket 2011 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum år Kilde: Tine Geitebilde fra Lenningen. Foto: Anne Terningen 21

22 22

23 Organisert beitebruk 2012 Tall bruk med vinterfora sau pr TALL FOR ORGANISERT BEITEBRUK TALL BRUK MED VINTERFORA SAU PR Ant.lag Ant. Medl. Antall sleppte dyr Taps% Prodtilskudd per med sau med sau Sau Lam Sau+lam Besetn.str i snitt Sau Lam Sau+lam Vinterf. sau Bruk med v.f. /sau Lesja ,8 5,24 9,59 7, Dovre ,0 2,83 9,93 7, Skjåk ,5 1,15 7,66 5, Lom ,5 1,62 7,00 5, Vågå ,1 1,68 3,65 2, Sel ,0 3,31 7,13 5, Nord-Fron ,4 2,03 5,48 4, Sør-Fron ,5 2,47 5,83 4, Ringebu ,4 3,72 4,86 4, Øyer ,8 3,35 3,47 3, Gausdal ,2 2,70 8,01 6, Lillehammer ,8 2,10 2,51 2, Gjøvik ,2 2,48 4,49 3, Østre Toten ,4 2,85 5,65 4, Vestre Toten ,7 1,83 3,31 2, Jevnaker ,0 0,00 0,00 0, Lunner ,0 2,74 7,24 5, Gran ,2 3,61 6,94 5, Søndre Land ,1 4,55 10,49 8, Nordre land ,8 2,81 7,50 5, Etnedal ,3 3,91 5,47 4, Sør-Aurdal ,6 2,42 12,62 8, Nord-Aurdal ,1 1,78 3,93 3, Øystre Slidre ,6 2,65 10,28 7, Vestre Slidre ,6 1,31 2,31 1, Vang ,8 2,43 5,72 4, Fylket ,4 2,60 6,20 4, Fylket ,6 3,46 6,81 5, Fylket ,1 3,21 6,26 5, Fylket ,8 3,11 6,02 4, Fylket ,1 3,17 6,14 5,

24 Beitelag og beitelagsledere i Oppland 2012 Komnr Navn Leder Postnr. Poststed Tlf.nr. E-post 501 Fåberg vestside beitelag Magne Gutsveen 2625 FÅBERG mgutsvee@bbnett.no 501 Fåberg østside beitelag v/terje Holen 2611 LILLEHAMMER terjhole@bbnett.no 502 Biri sausankelag BA Håkon Rogne 2837 BIRISTRAND hakrogne@bbnett.no 502 Brattåsen sausankelag BA v/lars Ligaarden 2838 SNERTINGDAL larliga@online.no 502 Klomsteinroa beitelag BA v/petter Nordlunde 2836 BIRI p-nordlu@online.no 502 Redalen beitelag v/knut-ivar Onsrud 2838 SNERTINGDAL knut-ivar.onsrud@norgespost.no 502 Snertingdal beitelag BA v/lars Gunnar Skundberg 2838 SNERTINGDAL sigbjorn@samregnskap.no 502 Vardal beitelag Halgeir Snuggerud 2822 BYBRUA aaasstue@online.no 502 Ytterroa beitelag BA v/steinar Lyshaug 2838 SNERTINGDAL steinar.lyshaug@ejakt.org 511 Bergsgrenda sausankelag v/bernhard Svendsgard 2662 DOVRE langlykkja@c2i.net 511 Dovre Vestside beitelag Knut Egil Rykhus 2660 DOMBÅS hans.magne.killi@hotmail.com 511 Einbuggdalen sankarlag v/gunnar Holum 2662 DOVRE guholu@online.no 511 Hardbakken beitelag BA v/bjørn Idar Selsjord 2660 DOMBÅS bjorn.idar@lesjar.no 511 Jetta sankelag v/stein M. Storlien 2663 DOVRESKOGEN steinstorlien@hotmail.com 511 Organisasjonen Grimsdalen v/ellen Anne Bergseng 2662 DOVRE berit.fiksdahl@dovre.kommune.no 511 Skogseter beitelag BA v/torbjørn Elvestad 2663 DOVRESKOGEN randi.ulheim@online.no 512 Heimfjellet beitelag BA v/jo Mosenden 2666 LORA jo.mosenden@hotmail.no 512 Jora beitelag BA v/endre Amundgård 2665 LESJA ea@dovre.kommune.no 512 Lesjaskog beitelag BA v/erik Bakken 2668 LESJASKOG erik.bakken@fjellnett.no 512 Lordalen beitelag BA v/ola Arne Hareland 2666 LORA ola@lesja.net 512 Reindøl beitelag BA v/pål Terje Haakenstad 2665 LESJA kselsjor@online.no 512 Sørhella beitelag BA Jon Håvard Hågå 2665 LESJA j-h-haag@online.no 512 Vestsida beitelag BA v/ Morten Hovhaugholen 2665 LESJA morten_hhholen@yahoo.no 512 Vigga Vest beitelag Ba v/ Bernt Ivar Tordhol 2666 LORA sigurd@avdem.no 513 Breheimen beitelag v/per Øyvind Ørjasæter 2693 NORDBERG korjaset@bbnett.no 513 Bråtå Beitelag v/rune Plassen 2693 NORDBERG ruplasse@bbnett.no 513 Framruste-Honsrøve-Glitne v/hans Steinar Gjerdet 2693 NORDBERG erling.dagsgard@skjaak. kommune.no 513 Skjåk Beite- og sankelag v/sissel Skogheim 2693 NORDBERG folla62@online.no 514 Lom beitelag v/guttorm Myren 2686 LOM gutmyren@bbnett.no 514 Lomseggen beitelag SA Oluf R. Kvålshagen 2687 Bøverdalen lom-avlosarlag@spb-regnskap.no 514 Storådalen beitelag v/jon Sjurgard 2686 LOM jsjurg@online.no 514 Veodalen beitelag v/silke Hansen 2686 LOM hansen.silke@gmail.com 514 Vårdalen beitelag v/arne Bjørgen 2685 GARMO kleppdalen@live.no 515 Baksida beitelag BA Odd Magne Odden 2680 VÅGÅ Besstrondfjellet/ v/jo Øien 2680 VÅGÅ n-ophaug@online.no Leirungsdalen beitelag 515 Hindfly og Fugelhø BA v/per Sveahaugen 2680 VÅGÅ ysveahau@online.no 515 Nordherad beitelag BA v/sverre Blankenborg 2680 VÅGÅ blankenborg.sverre@hotmail.com 515 Russdalen beitelag BA Erland Berge 2680 VÅGÅ syveb@online.no 515 Sallia beitelag BA v/jo Kåre Bakke 2680 VÅGÅ jokaareb@gmail.com 515 Skogbygda-Jettlia sankelag v/steinar Håkenstad 2680 VÅGÅ sohaaken@online.no 515 Skårvangen beitelag BA V/Arne Ivar Blankenborg 2680 VÅGÅ

25 Komnr Navn Leder Postnr. Poststed Tlf.nr. E-post 515 Stuttgongkampen beitelag BA V/Mathias Snerle 2682 LALM Tessanden beitelag V/Aase Odnes 2683 TESSANDEN Breistulen beitelag BA v/erling M. Vaterland 2640 VINSTRA Espedalen bygdealmenning v/ole Petter Kleiven 2640 VINSTRA Hattdalseter beitelag BA v/tove Dahlen 2640 VINSTRA Kvam Vestside beitelag BA v/rønnaug Berget 2640 VINSTRA Kvam Østside beitelag BA v/jonny Mathisen 2642 KVAM Kvikne og Sorperoa beitelag v/ola Massing Sylte 2640 VINSTRA Leinbakken beitelag BA v/anders D. Fortun 2642 KVAM Rustkjølen beitelag BA v/anne Kari Veikleenget 2640 VINSTRA Skåbu beitelag BA v/svein Arne Sæther 2643 SKÅBU Storhøliseter beitelag BA v/iver Ottar Veslum 2643 SKÅBU Sødorp beitelag BA v/bredo Hvattum 2640 VINSTRA Sødorp og Kvam hestavlslag v/morten Sandbakken 2640 VINSTRA Bu-Veggum beitelag BA v/jan Erik Sørensen 2670 OTTA Høgseter beitelag BA v/svein Bakken 2677 N-HEIDAL Høvringen sankelag BA v/henry O. Nystuen 2672 SEL Kringseterfjellet beitelag v/hans Roger Solhjem 2670 OTTA Mysuseter -Kampen beitelag v/anna Ulmo 2670 OTTA Sjolia sausankelag v/jan Egil Steinfinsbø 2677 NEDRE HEIDAL Åsen sankelag v/kjell E.Haugstulen 2672 SEL Børkdalsfjellet sausankelag v/pål Egil Rønn 2647 SØR-FRON Gjerdseter & Vallen beitelag v/stig Skurdal Grytting 2647 SØR-FRON Vestkjølen beitelag v/konrad Trettengen 2647 SØR-FRON sor-fron.kommune.no 519 Østkjølen og vuludalen beitelag v/jan P. Stebergløkken 2647 SØR-FRON Brekkom fellesdrift v/morten Trøstaker 2634 FÅVANG Fåvang gjeterlag v/ola Nordrum 2634 FÅVANG Ramshytta gjeterlag Kjell Flatmoen 2630 RINGEBU Vekkom saugjeterlag v/lars Skjeggestad Kleven 2630 RINGEBU Vestsida beitelag v/anton Myhrmoen 2634 FÅVANG Tretten Vestside saubeitelag v/trond Buhaug 2635 TRETTEN Øyer beite- og gjeterlag Astrid olstad 2636 ØYER Benna beitelag BA V/Rikard Smelien 2657 SVATSUM Bødal - Olstad Vest beitelag v/ Bjørn Resset 2653 VESTRE GAUSDAL bjorn@resset.no 522 Bødalskjølen sausankelag v/helge Johannes Nordlien 2651 ØSTRE GAUSDAL helgejn@online.no 522 Svatsum og Espedalen beitelag Leif Arne Kvisberg 2657 SVATSUM saulstad@bbnett.no 522 Gausdal Fellesdrift v/tor Egil Klufthaugen 2656 FOLLEBU teklufth@online.no 522 Olstad Beitelag v/simen Aulstad 2653 VESTRE GAUSDAL simen.aulstad@bbnett.no 522 Stølan sausankelag v/ Ivar Lauritsen 2651 ØSTRE GAUSDAL iva-lau@online.no 522 Ø.Gausdal beitelag BA V/Bjørn E. Reistad 2651 ØSTRE GAUSDAL ber@gaus.no 528 Kolbu sausankelag BA v/helge Bjerkehagen 2847 KOLBU ms@totenbanken.no 528 Kolbu storfesankelag v/johannes Leirdal 2847 KOLBU aase.mai@hotmail.com 528 Toten III sankelag v/siv A. Nøkleby 2850 LENA si-noekl@online.no 528 Storfesankelaget - lodd nr. 3 v/terje Snoen 2848 SKREIA livsnoen@hotmail.com 25

26 Komnr Navn Leder Postnr. Poststed Tlf.nr. E-post 528 Østre Toten saubeitelag v/kjetil Fangan 2848 SKREIA Vestre Toten sausankerlag v/arne Bråthen 2840 REINSVOLL Lunner beitelag BA v/morten Haga 2730 LUNNER Lunner og Jevnaker saubeitelag BA v/geir Midtmoen 3520 JEVNAKER Nordmarka beitelag v/trond Henriksen 3520 JEVNAKER Gran beitelag v/lars Koller 2750 GRAN gran.kommune.no 536 Bergegarda beitelag v/sevald Forberg 2862 FLUBERG Gran saubeitelag BA v/terje Myrvold 2750 GRAN gran.kommune.no 536 Landåsbygda Beitelag BA v/odd Espen Aashaug 2861 LANDÅSBYGDA Lausgarda beite/sankelag v/arnfinn Narum 2860 HOV Trevatn beitelag v/paul Øksne 2840 REINSVOLL Akershus Dølhestlag v/sonja Gangåssæter 2040 KLØFTA Aust-Torpaåsen sausankelag v/arvid Bakken 2881 AUST-TORPA Dal- og Granvang sausankelag v/odd Harald Bergli 2880 NORD-TORPA Fredstadmarka sausankelag v/jarle Chr. Gjerdalen 2881 AUST-TORPA Leppdalen Beitelag v/anne Terningen 2870 DOKKA Nordsinni Østås sausankelag v/bjarne Bjørkebakke, 2870 DOKKA Vest-Torpa sausankelag v/roger Åsheim 2870 DOKKA Veståsen Beitelag BA v/tor Braanaas 2870 DOKKA nordre-land.kommune.no 538 Østsinniåsen Utmarksbeitelag v/kjell Arvid Briskodden 2870 DOKKA Øverbygda sankelag v/åsmund Strømsjordet 2880 NORD-TORPA Hedalen sankelag BA v/kjell Berg 3528 HEDALEN Vestre Bagn sausankelag BA Ole Arne Øyhus 2930 BAGN Østre Bagn sausankelag v/ Syver Nerødegård 2930 BAGN Etnedal beitelag v/jon Olav Espeliødegård 2890 ETNEDAL Skrautvål sausankelag BA v/erland Thon 2900 FAGERNES Synet beitelag v/inger Bodil Korsvold 2920 LEIRA Vestringsbygda sankelag v/pål Gjermund Huset 2910 AURDAL Ulnes og Svennes beitelag v/ Oddgeir Hilmen Fodnes 2900 FAGERNES Åbjør sausankingslag v/knut Håkon Odden 2910 AURDAL Baklia Beitelag BA v/knut Hande 2960 RØN Bjørk og Vier beitelag BA v/gullik Stee 2967 LOMEN Syndin beitelag Erik Eriksrud 2973 RYFOSS Murkelie Beitelag BA v/steinar Kvåle 2967 LOMEN Haldorbu Fellesdrift v/geir Ringli 2940 HEGGENES Mellane-Fullsenn beitelag v/per Arne Bakken 2943 ROGNE Skaget-Bitihorn sankarlag v/arnfinn Beito 2950 SKAMMESTEIN Austvang beitelag v/andris O. Kongslien 2973 RYFOSS Høre Beitelag v/ Jon Hålien 2973 RYFOSS Vang beitelag v/frank Tommy Jacobsen 2975 VANG I VALDRES oygardenhytte@yahoo.no 545 Øye beitelag BA v/rolf J. Marken Svien 2977 ØYE rolf@leigekjoring.no 26

27 Rapport radiobjølleprosjektet 2012 Radiobjølleprosjektet er et samarbeid mellom Beitebruksprosjektet hos Fylkesmannen i Oppland og Oppland Sau og Geit (OSG), som startet opp i I 2010 var 400 radiobjøller i drift, i stk og under årets beitesesong har 1986 sauer har radiobjølle. I 2012 har Oppland Radiobjøllelag blitt dannet under OSG, og tar fra 1. januar 2013 over eierskap og drift av bjøllene. Under beitesesongen 2012 har 131 produsenter brukt radiobjøller fra produsenten Telespor, med et gjennomsnittlig antall på 15 bjøller per besetning. Brukerne er fordelt på 56 beitelag og 22 kommuner. Region Antall radiobjøller Prosent av totalt antall Nord-Gudbrandsdal % Midt-Gudbrandsdal % Sør-Gudbrandsdal % Gjøvik/Toten % Land/Hadeland % Valdres % Beitebruksprosjektet har sendt ut et registreringsskjema til alle brukerne for utfylling i etterkant av beitesesongen, med informasjon om antall dyr sluppet og sanket, dato for alarmer og årsak/resultat av disse. I tillegg ble et eget rapportskjema sendt for informasjon om dekningsforhold, brukervennlighet for utstyret, tapsprosent og synspunkter på verdien av verktøyet. Sammenfatning av innleverte rapporter for beitesesongen 2012 Opplæring og bruksanvisning av utstyret Utdeling av radiobjøller ble fordelt på tre regionmøter i mai (Søndre Land, Dokka og Otta) der det ble gitt informasjon om bruken av verktøyet. Brukerne ble bedt om å vurdere opplæringen til god, middels eller dårlig. 82 % av de som svarte mente opplæringen hadde vært god, 17 % svarte middels, mens 1 % svarte at de ikke hadde fått noen opplæring. Kommentarer utover dette var fra flere at de ønsket disse utdelingsmøtene før lammingen; i løpet av mars måned. Begrunnelsen var at man da hadde mer tid til å sette seg inn i bruken av disse og kunne teste bjøllene før beiteslipp. Det var også flere som kommenterte at opplæringen var god, men at man glemte mye fort. Det var et ønske som å dele ut informasjonen i papirform ved møtet, slik at man kunne notere tilleggsopplysninger selv og stille spørsmål. En mulighet som ble nevnt, var å avholde flere mindre møter, eller at brukere i området som hadde erfaring fra bruk av radiobjøller, kunne avholde kurs for nye brukere. Bruksanvisningen fra Telespor ble beskrevet som tung og ikke av så god kvalitet som den opplæringen som ble gitt på regionmøtene. Egen databruk Brukerne ble spurt om hvor hyppig de var inne på e-post for å sjekke eventuelle alarmer. 91 % rapporterte om daglig kontroll av mail. Ukentlig sjekk ble gjort av 9 %, mens det var ingen som meldte en sjelden bruk av dette hjelpemidlet. Alle brukere som rapporterte om ukentlig kontroll kommenterte at de i starten av sesongen hadde sjekket e-post daglig, men på grunn av et stort antall feilalarmer ble engasjementet og tiltroen til verktøyet borte. 27