SAK FS-18/2015. Ekstern evaluering av bachelorgradsprogram i statsvitenskap

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2013/5669 AKJ000 Dato: Sak FS-18/2015 SAK FS-18/2015 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 24. september 2015 Ekstern evaluering av bachelorgradsprogram i statsvitenskap Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Sist justert Universitetet i Tromsø UiT Norges arktiske universitet Retningslinjer for ekstern evaluering av studieprogrammene 1. Bakgrunn og hensikt Hensikten med den eksterne programevalueringen er å foreta en helhetlig og ekstern vurdering av et eller flere studieprogram, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker studieprogrammenes kvalitet. Bachelor-, master- og ph.d.-program skal eksternevalueres. 2. Utvelgelse av studieprogram som skal eksternevalueres Ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning skal det gjennomføres min. to eksterne evalueringer i løpet av kalenderåret. Forslag på studieprogram som skal evalueres eksternt behandles hos dekan, etter forslag fra instituttene/sentrene. Fakultetet sender årlig ut informasjon til instituttene/sentrene om mulighet til å foreslå program. I forbindelse med rapportering til utdanningsmeldinga hvert 3. år, skal fakultetet på bakgrunn av funn fra nøkkeldata og programevalueringer velge ut de programmene som skal evalueres i kommende kalenderår. I tillegg har instituttene/sentrene mulighet til å komme med forslag, se over. Funn som lite rekruttering, dårlig gjennomføring, høyt frafall, problemer med samkjøring av emner osv. kan være avgjørende for utvelgelsen. Utvelgelsen av program skal begrunnes, og den eksterne evalueringsrapporten skal vedtas i sin helhet av fakultetsstyret. 3. Oppnevning av ekstern evalueringskomité Den eksterne evalueringen foretas av en evalueringskomité som normalt skal bestå av to personer. Dersom evalueringens omfang tilsier at det burde være flere, kan komiteen utvides til tre personer. Alle komiteens medlemmer skal være eksterne med minimum førstekompetanse på fagfeltet, samt undervisningserfaring på universitets- og høgskolenivå. Programstyrene / instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av prodekan for utdanning / ph.d.-utvalget. 4. Grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Kvalitetssikring: - Evalueringsplan - Kvalitetssikringsrapporter, både fakultetsrapporter og programrapporter 3. Nøkkeltall: - Opptak - Gjennomstrømming / frafall - Karakterfordeling / ph.d.-bedømmelser 4. Oversikt over uteksaminerte kandidater og tematisk innretting på masteroppgaver/ph.d.-avhandlinger de siste to årene. 5. Bemanningsplan 6. CRISTIN-liste over publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. 5. Mandat for ekstern evaluering 1. Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført

6 studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutførelse. 2. Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? 3. Er arbeids- og vurderingsformene egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? 4. Hvordan er sammensetning av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? 5. Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? 6. Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? 7. Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget. 8. Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. 9. Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess. I tillegg vil det være naturlig at evalueringen tar i betraktning NOKUTs kriterier for revisjon av akkreditering av studietilbud: Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Det er kapitel som er relevant for dette formålet. Studieprogrammene kan komme med ønsker til vekting av de ulike punktene i mandatet og forslag til tema de ønsker at den eksterne komiteen skal se på spesielt utover mandatet. For eksempel må mandatet ved ekstern evaluering av ph.d.-programmet vektes og tilpasses egenarten til det programmet. Det vil også være relevant å be komiteen se spesielt på de forhold som var bakgrunnen for utvelgelsen av det aktuelle studieprogrammet. 6. Programbesøk Idet komiteen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minimum en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved det/de studieprogrammene som evalueres. Komiteen skal ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. 7. Formell behandling og oppfølging Foreløpig rapport oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles så i fakultetsstyret.

7

8

9

10

11

12

13 Ekstern evaluering av bachelorgradsprogram i statsvitenskap ved Universitet i Tromsø Norges Arktiske Universitet, Innledning Kort om bakgrunn Universitetet i Tromsø velger hvert år ut studieprogram for ekstern evaluering. I følge Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, ble bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap valgt ut i 2013 fordi programmet har hatt høye opptakstall, men også stort frafall. Komitéen skulle se på dette og i tillegg gjennomføre en helhetlig vurdering av bachelorgradsprogrammet. Kirsti Stuvøy (Førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer) og Jennifer L. Bailey (Professor, Norge Teknisk- naturvitenskapelige Universitet) ble utnevnt til komitéen og besøkte Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging 20. februar Komitéen ble tatt godt imot og gjennomført intervjuer med nøkkelpersonell tilknyttet bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap samt instituttledelse og administrasjon. Komitéen ble tilsendt alle opplysninger den ba om. Komitéens hovedfunn er: Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø er rammet av mange av de samme utfordringene som de fleste lignende institutter som tilbyr statsvitenskap: en spenning mellom en akademisk trend mot større bredde i utdanningen og et behov for å tilby og utvikle spesialisert kunnskap; dilemma knyttet til programmets oppbygging, som at det er et år mellom årsstudium i statsvitenskap og fordypningsemner; når i studieløpet studentene skal ta ex phil og ex fac; og hvor stor valgfagkomponenten skal være; og konkurranse med profesjonsstudier som tilbyr spesifikk og lett gjenkjennelige kompetanse og ferdigheter. Tromsø har i tillegg utfordringer som er mer særskilte for instituttet: skal et relativt lite institutt «produsere» en spesialitet og et lett gjenkjennelig «produkt», eller skal det prøve å dekke hele faget mer overflatisk? Det viser seg at vitenskapelig ansatte på instituttet varierer i sine meninger om og i hvilken grad instituttet i dag har en bestemt profil (OPA og normativ rettet), samt om det skulle ha en slik profil. Dette er noe instituttet som helhet bør være bevisst på og forent om. Komitéens vurdering av pensumet viser en vending mot normativ teori og en tendens til vektlegging av formelle beslutningsprosesser og mindre fokus på både empiri og uformelle, sosiale, kulturelle og økonomiske faktorer av relevans for politiske prosesser og statens stadige transformasjon. Det er ikke ett klart eller et entydig riktig svar på dette spørsmålet som burde bestemmes på grunnlag av strategisk og langsiktig tenkning om hvilken funksjon 1

14 bachelorgraden har og forholdet den skal ha til MA. Det siste er også en utfordring for de fleste program i statsvitenskap. Et konkret tema er om bacheloroppgaven burde være et krav. Igjen avhenger svaret av hvilken funksjon bachelorgraden skal ha: Komitéen anbefaler en obligatorisk bacheloroppgave og i tillegg mer fokus på empiriske metoder på 2000-nivået. Ressurser er i denne sammenheng problematisk: det er lett å kreve mer oppmerksomhet og arbeid av vitenskapelig ansatte i utdanningsløpet, men det noteres her at kravene til disse ansatte om publisering har også økt i de siste årene. Hovedspørsmålet om frafall er vanskelig å svare konkret på. Evalueringsarbeidet tok utgangspunkt i tall rapportert fra 2009, da det ble tatt opp 59 studenter. Tre år etter hadde 15 fullført bachelorgraden og tre var fortsatt aktive studenter. Dette var overraskende tall som det var nødvendig å se i en større sammenheng: hvilken tendens var de rapporterte tallene en del av? En tidligere studie, Rapport om frafall ved HSL-fakultetet, UiT», skrevet av Leiv Marsteinredet i 2010, stilte gode spørsmål om i hvilken grad frafall er et reelt problem eller er skapt av hvordan FS systemet lagrer og rapporterer data. Et hovedpoeng å trekke fram fra denne rapporten er behovet for å undersøke nærmere hva som ligger i frafall og forsøke å definere hva som er uønsket frafall. Komitéen kan ikke se at dette har skjedd. Det kan være av interesse at Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved SV-fakultetet på NTNU, som bruker samme systemet, ikke har prøvd å hente ut slike tall fra systemet. Ifølge fagmiljøet består det reelle frafallsproblemet i at ikke flere fra bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap følger med over på masterprogrammene i hhv. statsvitenskap og organisasjon og ledelse. Samtidig, med mange enkeltemnestudenter er studentpoengproduksjonen på statsvitenskapsprogrammet høy. Uansett frafall mener komitéen at programmet i Tromsø er solid (gode emner og kompetente forelesere), men forbedring av studiemiljøet og en mer bestemt/tydelig faglig profil ville være til instituttets fordel. Det er viktig for instituttet (og andre statsvitenskapelige institutter for den saks skyld) å formidle bedre verdien av en statsvitenskapelige/samfunnsvitenskap studieretning i dagens samfunn og hvilke jobb den i praksis kan føre til. Det er en generell utfordring i dag knyttet til hvilken rolle universitetet skal ha og i hvilken grad samfunnsfaglige institutt i utviklingen av sine utdanningsprogram burde vektlegge å utdanne studenter til bestemte jobber, til en akademisk karriere eller gi studenter en kunnskap og et metodologisk grunnlag som trengs for å skape gode borgere i et demokratisk samfunn. Forholdet mellom universelle og spesifikke mål utgjør en tradisjonell spenning som oppleves særskilt tydelig nå. I den sammenheng kan studiets mål og de individuelle emnene innenfor bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap ved UiTNAU virke litt begrenset spesifikt til statsvitenskap og dette burde vurderes i lys av slike spørsmål/utfordringene nevnt over. Samtidig kan det stilles spørsmål om nye studenter har realistiske forventninger om hva statsvitenskap er nå i dag og hva det betyr å studere statsvitenskap. Dette understreker behovet for klargjøring og tydelig kommunikasjon om studieprogrammets innhold, pedagogiske metoder og overordnet læringsutbytte. 2

15 Instituttet (og universitetet) har allerede tatt noen skritt i riktig retningen, med dannelsen av et jobbsenter i inneværende studieår, igangsetting av jevnlige frokostseminar og en faglig vektlegging på nordområdepolitikk som også er knyttet til nyrekruttering. Når satsningen på nordområdepolitikk er gjort på en riktig måte, kan studentene ta med seg videre både kunnskap på et bestemt område og bredere teoretisk, metodologisk og faglig kunnskap. For å skape en forståelse for formålet med et slikt faglig fokusområde, en fellesfølelse og esprit de corps, er det viktig at tiltakene er oppfostret av og forankret i instituttet og ikke er avhengige bare av bestemte ildsjeler som kan forsvinne. Ni spørsmål komiteens vurderinger Utover denne hovedvurderingen, har komiteen svart på de ni spørsmålene som var formulert i mandatet. Våre vurderinger følger her: Spørsmål 1: Er studiets mål klart formulert og beskrevet? I en studieplan skal det framgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha ved sluttført studium og hva slags kompetanse utdanningen gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse? Grunnlag for vurdering: Gjennomgang av Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap, UiTNAU (i studiehåndbok og på nettet), og emnebeskrivelser. Beskrivelsen av læringsutbytte etter endt studieløp er klar og generell i karakter. Det vektlegges at fagterminologi forstås og at studenten har ferdighet til å anvende denne i analyser samt at studenten har kompetanse til å kommunisere med andre innenfor fagområdet. Kompetanse til å følge den faglige debatten vektlegges, men her kan det stilles spørsmål ved om læringsutbytte i større grad bør reflektere også evnen til å snakke med et allment publikum. Beskrivelsene av ferdigheter og kompetanse virker litt begrenset spesifikt til statsvitenskap og det er ønskelig å utvikle bredere formuleringer om for eksempel ferdigheter til å skrive rapporter/notat og analysere osv. Mer oppmerksomhet kan med fordel rettes mot hvilke ferdigheter og kompetanse som kan brukes i ulike yrker og utenfor det akademiske liv ( den gode borgeren ). Det er en trend i sektoren at beskrivelser av læringsutbytte skal spisses. Fagmiljøet ga i samtaler med evalueringskomiteen uttrykk for kritiske vurdering og er ikke alene om det: Hva er hensikten? Hvem snakker man til gjennom læringsutbyttebeskrivelser? På studieprogramnivå er det krav om en gjennomtenkt oppfatning om dette. I studieprogrammets målbeskrivelse kommer det ikke fram noe spesielt ved statsvitenskap på UiTNAU, og da blir spørsmålet om det også er intensjonen/hensikten? Gjennom vurdering av det skriftlige materialet og i samtalene med fagansatte, instituttledelsen og studentene, kom det fram noen kjennetegn ved statsvitenskap UiTNAU (normativ teori, organisasjonsteori, ledelsesfag) som ikke gjenspeiler seg i den skriftlige omtalen av studieprogrammet, læringsformer og læringsutbyttebeskrivelser. For tiden pågår også en spissing mot nordområdene tematisk, med vekt på generelle problemstillinger knyttet til samfunnets 3

16 naturressursforvaltning og demokratisk utvikling. Det bør vurderes om ikke slike innholdsmessige kjennetegn bør inngå i programbeskrivelsen. Hva er ferdighetene studentene får etter endt bachelorgradsprogram i statsvitenskap? Oppfatningen om bachelor som en egen grad skal styrkes, forteller fagmiljøet, men hva vil arbeidsgiver ha? Det kan være et poeng å ha tettere dialog med de som ansetter tidligere statsvitenskapsstudenter. Et annet spørsmål er hva studentene skjønner av hva de kan få ut av studiet. Ansettelser av statsvitere har ofte vært knyttet til metodekunnskaper, men hvordan ser studentene selv på denne delen av sin kompetanse? Vektlegging av individuelle og strategiske utdanningsvalg for å bygge en unik /individuell kompetanse står i sentrum for mange studenters karriereplanlegging. Et eget karrieresenter har nylig blitt etablert på UiT NAU. Senteret har som mål å styrke studentenes bevissthet om egen akademisk- og fagspesifikk kompetanse, og evnen til å ta gode valg i løpet av utdanningen og orientere seg mot arbeidsmarkedet for akademikere. Dette blir dermed ikke noe som vektlegges på programnivå der studentene hører hjemme, samtidig som forelesere neppe vil tape helt av synet hva deres tidligere studentene gjør etter endt studium. En fornuftig dialog og arbeidsdeling mellom fagansatte og karriereveiledere på dette området er nødvendig. Et videre spørsmål er hvordan læringsutbyttebeskrivelser på bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap står i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene på MA og PhD-nivå i statsvitenskap. Spørsmål 2: Hvordan er det tilrettelagt for læring i undervisningen? Vurdert med basis i emneplanbeskrivelsene og hvordan læring omtales der samt gjennom samtalene/intervjuene 20. februar. 1. Undervisning. I alle emner er forelesninger sentralt, supplert på 1000-nivået med seminar kjørt av masterstudenter, PhD-studenter eller førsteamanuensis. Et unntak har vært STV-2052 (et rollespill), som ikke lenger skal tilbys som valgemne på 2000-nivå. Det finnes ingen seminar på 2000-nivået alle emner har 10 dobbelttimer forelesninger. Studentene er negative til at det ikke er seminar på 2000-nivå, noe fagansatte er kjent med. På 2000-nivå har studentene tre forskjellige emner i semesteret og circa 6 dobbelttimer forelesning i uka (12 timer). Studentene oppfatter seminar som en arena for diskusjon som gir verktøy til å henge med faglig og synes det er uheldig at det ikke er seminar på 2000-nivå. Faglærerne støtter studentene, men viser til instituttets ressursregnskap: mer ressurser er nødvendig for å kunne gi tilbud om seminar også på 2000-nivå. Fra instituttledelsens side opplyses det at fusjoneringsbølgen på fakultetet som nå er i sving, evt. kan gjøre dette mulig. Av pedagogiske hensyn bør det legges til rette for mer seminarundervisning. Dialogen som fordres gjennom seminar er god for innlæring av kunnskaper og (analytisk) refleksjon. Det kan også bidra til mer kullfølelse fordi undervisningsformatet er noe mindre stivt /formelt enn forelesning. Det finnes i tillegg en trend mot mere aktive og interaktive former for læring som burde inkorporeres når mulig. 4

17 2. Eksamen (se pkt. 3) 3. Fysiske betingelser/infrastruktur Det er ingen lesesal tilgjengelig for programstudentene. Studentene bruker hovedbiblioteket og forteller om dårlig ventilasjon som går utover konsentrasjonsevnen. Det er også kamp om disse lesesalplassene, og mange studenter sitter på korridorer/åpne plasser på universitetets mange bygg. Det samme problemet gjelder grupperom. Det oppfattes som uheldig at klasserom er låst når de ikke brukes; kan de ikke da gjøres tilgjengelig for studentene? På det nye studenthuset som åpner våren 2014 blir det to leserom, noe som vil lette litt på dette problemet. Et lokale med plasser til disposisjon på instituttet kan føre til mer av en «kull»-følelse på vegne av studentene. 4. Skrivekurs Studentene tar et generelt skrivekurs i en tidlig fase på universitetet, men mer kan gjøres for å utvikle kompetanse i akademisk og rapportskriving. Dette henger sammen med en generell mangel på oppgaveskriving i bachelorgradsprogrammet. Dette diskuteres mer under spørsmål 7. Spørsmål 3: Er arbeids- og vurderingsformerne egnet for å nå læringsmålene som er satt for studiet? Evt. hvilke arbeids- og vurderingsformer er best egnet til å nå læringsmålene? Vurderingsformen som brukes på 1000-nivå er skriftlig skoleeksamen (6t) eller en to-delt eksamensordning basert på en hjemmeoppgave på 2000 ord og en 3 t skoleeksamen. På emnene STV-1000, STV-1050 og STV-1004 gis det i tillegg til skriftlig skoleeksamen arbeidskrav som vurderes som godkjent/ikke godkjent for å kunne gå opp til eksamen. På 2000-nivå består eksamen av to deler, en hjemmeeksamen (2000 ord) og en skoleeksamen (3 timer). Unntakene er STV-2003 EU, som har 6 t skoleeksamen, og STV-2020 Bacheloroppgave, der eksamensformen er lang hjemmeoppgave pluss muntlig. Studieprogrammet er satt sammen av 16 emner på 10 studiepoeng. I tillegg kommer ex phil og ex fac. Ingen av de 16 emnene på statsvitenskap, med unntak av STV-1000, har arbeidskrav som studentene får tilbakemelding på før eksamen. I praksis er det noe forskjellig. På ett emne (STV-1001 Demokrati og politikk i idéhistorisk belysning) gir faglærer tilbakemelding på hjemmeeksamen før avsluttende eksamen. Dette praktiseres ikke på andre emner. En todelt eksamen gir et omfattende vurderingsgrunnlag for et 10 studiepoengsemne. Det er et gode. Samtidig blir sluttevalueringen det sentrale for studenten, og det kan oppfattes som en svakhet for læringsprosessen at studentene ikke får tilbakemelding underveis. Tilbakemeldinger er grunnleggende viktig for læring. Samtidig er det tidkrevende. Det virker ukoordinert når det gis tilbakemelding underveis på hjemmeeksamener i noen emner og ikke i andre. I emneplanbeskrivelsene står det ikke noe om at studentene får individuell veiledning. Praksis er noe annet og det bør vurderes om dette bør reflekteres i emneplanbeskrivelsene/studieprogrambeskrivelsen. Egeninnsats er også viktig 5

18 for læring. Det gjelder både i forhold til tilbakemeldinger, der det krever at studentene møter opp, og gjennom selvstendig arbeid med fagstoff, alene eller sammen med andre. Skrivetreningen i forbindelse med emnet STV-1000 Politisk analyse inkluderer organisering av gruppearbeid/kollokviegrupper, som studentene gir positive tilbakemeldinger på. Utveksling til utlandet: Instituttet har et godt organisert utvekslingsprogram med spesifikke partnere for utveksling. Her kan det stilles spørsmål om formålet med utveksling er klart definert, særlig med hensyn til ferdighetene studentene trenger (og sett fra perspektivet om hva som er instituttets strategisk mål). Spørsmål 4: Hvordan er sammensetningen av emner i studieprogrammet sett i forhold til programmets målbeskrivelse? Første semester består av studieforberedende fag (Ex phil, ex fac) og et valgfritt emne i Politisk Analyse (STV-1000). Det valgfrie emnet gir grunnleggende innføring i fagbegrep og skrivetrening. Emnet anbefales, men er ikke obligatorisk fordi det gir studenter i for eksempel historie eller russlandsstudier mulighet til å bytte over til statsvitenskap etter jul i sitt første studieår. Vi vet ikke hvor mange studenter dette evt. gjelder. Ordningen beholdes fordi dette sikrer fleksibilitet i programmet. STV-1000 er sentralt for programstudentenes grunnleggende ferdigheter og det kan være uheldig at dette ikke er obligatorisk. Det er imidlertid ingen tilbakemeldinger fra studenter eller fagansatte som skulle tyde på at den fleksibiliteten som dette gir er uheldig for studieprogrammet. Dette på tross av at omtalen i studieprogrammet ikke obligatorisk, men anbefalt kan virke noe forvirrende. Siden dette er en beskrivelse som retter seg mot noen spesifikke studenter, de som evt. vil flytte over til bachelor i statsvitenskap fra andre samfunnsfag, kan formuleringen endres slik at denne fleksibiliteten heller blir omtalt som positiv. I andre semester går tre emner, STV-1001 Demokrati og politikk i idéhistorisk belysning, STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: institusjoner og prosesser i norsk politikk og STV-1003 Sammenlignende europeisk politikk parallelt. STV-1001 Demokrati og politikk i idéhistorisk belysning vektlegger, som tittel antyder antyder, idéhistorie og har som mål utvikling av evne til å «argumentere normativt» rundt politiske stridsspørsmål». Det kan stilles spørsmål om et abstrakt og filosofisk fag burde tas først eller senere i studieløpet (ansatte har klare meninger om at emnet burde tas først). I andre semester tar studentene også emnet Offentlig politikk og administrasjon (STV-1002), Sammenlignende politikk (STV-1003), etterfulgt i tredje semester av Organisasjonsteori (STV-1004), Internasjonal politikk (STV-1005) og Samfunnsvitenskaplig metode (SVF-1050). Andre og tredje semester er dermed viet subdisiplinene i statsvitenskap. Denne sammensetningen gjør at statsvitenskap ved UiTNAU skiller seg ut med en vektlegging av normativ teori og organisasjonsvitenskap. Fjerde og femte semester er det mulighet for utveksling eller valg av andre fag. I sjette semester velger studentene valgfrie emner på 2000-nivå. I dag er det åtte valgemner tilgjengelig på 2000-nivå: 6

19 STV-2001: Demokratiske beslutningsformer STV-2003: EU: Institusjoner og politikk STV-2004: Organisasjonsteori: Endring og ledelse STV-2005: Internasjonal politisk økonomi STV-2008: International Security STV-2010: Russisk politikk STV-2011: Amerikansk politikk (Emnebeskrivelse mangler) STV-2012: Lokalstyret trender og utfordringer STV-2020: Bacheloroppgave Valgemnene kjennetegnes av at de gir temafordypning (EU, russisk politikk/norskrussiske forhold, amerikansk politikk, sikkerhetsteori, organisasjonsteori, demokratisk-/lokale styringsprinsipper og -erfaringer). Emnene er spesialisert, samtidig som det ikke eksplisitt er vektlagt at emnene gir fordypning i statsvitenskaplige subdisipliner. Det kan de i praksis gi. For helheten i programmet ville en klargjøring av sammenhengen mellom ulike emner og programmets overordnede mål, og evt. statsvitenskaplige subdisipliner, være anbefalt. Fagansatte ga uttrykk for at det uansett valg av emne på 2000-nivå skal være mulig å trekke tråder fra 1000-nivå. Forbindelseslinjene mellom noen emner er relativt klare. For eksempel gjelder dette STV-1005 Internasjonal politikk, STV-2011 Amerikansk politikk, STV EU, STV-2008 Internasjonal sikkerhet. Det er riktig, men samtidig er disse trådene implisitte. Det bør vurderes om de ikke i større grad skal gjøres eksplisitte. Studenter fra andre studieprogram på UiTNAU kan ta emner i statsvitenskap på 2000-nivå som støttefag. Det stilles ikke krav om forkunnskaper på 2000-nivå. Dette gjør at studentgruppen kan bli sammensatt og med ulikt kunnskapsnivå. På et breddeuniversitet er dette en velkjent tematikk, og ulemper knyttet til ulikt utgangspunkt må vurderes opp mot fordelene ved å la studenter møte hverandre på tvers av fagområdende/disiplinene. Med tanke på ønsker om fler- /tverrfaglighet er det ingen grunn til å endre på dette og redusere fleksibiliteten. Spørsmål 5: Hvordan påvirker valgfriheten i programmene læringsutbyttet? Andre og tredje semester er obligatorisk (60 studiepoeng), mens resten av programmet er valgfritt, hvorav det for 30 studiepoeng er valgfrihet innenfor statsvitenskaplige fag på 2000-nivå. Det gir til sammen 90 studiepoengs fordypning i programmet som helhet. Valgfrihet gir studenter på studieprogrammet fleksibilitet til å definere en kjerne i sin grad, og det inkluderer muligheten til å velge andre samfunnsvitenskaplige emner. Det motsatte av slik fleksibilitet er en vegg-til-vegg -grad med lite valgfrihet. Det synes ikke strategisk eller organisatorisk heldig for institusjonen, dvs. universitetet som helhet å redusere fleksibiliteten. Det bør være et mål for UiTNAU som vektlegger å være en betydelig samfunnsaktør i regionen (nordområdefokus) at statsvitenskaplige fag fortsetter å være tilgjengelig for sine studenter i bredt monn. For bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap er spørsmålet om fleksibiliteten virker inn på progresjonen innefor de faglige mål studieprogrammet har satt. Dette oppfattes ikke som en utfordring. Det kom 7

20 imidlertid fram (i intervjuene) at det på masternivå er utfordringer med innpassøknader fra studenter som oppholder seg andre steder i landet. De ser i noen grad ut til å bruke mastergradsprogrammet i statsvitenskap ved UiTNAU som en godkjenningsinstans for frie emner tatt ved andre institusjoner. På den måten oppnår studentene mastergraden i statsvitenskap. Dette er et eksempel på studenters strategiske valg. I noe grad gjør dette seg også gjeldende på bachelornivå, men da gjerne med ønske om å få rådgiving om hva som er strategisk på individuelt nivå. Karrieresenterest som nylig er opprettet på UiTNAU oppfattes å styrke tendensen med å vektlegge/lære seg å ta strategisk planlegging. Da er valgfrihet nødvendig. Som student innenfor bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap er studentene relativt bundet av obligatoriske og spesifikke valgemner (90studiepoeng). Et overordnet spørsmål som ble tatt opp i intervjuene på instituttet var hvorvidt en slik programstruktur egentlig er i tråd med ønsker og behov hos dagens studenter. Strukturen innenfor høgskole- og universitetssystemet gjør et bachelorgradsprogram nødvendig. For studentene og deres kvalifisering til jobb, er imidlertid ikke nødvendigvis et program like nødvendig. Hvor viktig er der at studenten kan identifiseres som statsviter? Det kan vurderes om programmet oppfattes å ha en merverdi, faglig og på andre måter. Da blir faglig-sosiale tiltak viktig, og frokostseminaret ble av både fagansatte og studenter trukket fram som veldig vellykket i så måte. Den årlige fagdagen med tidligere studenter som forteller om sine erfaringer er et annet slik tiltak. Det er ingenting som tyder på at valgfriheten i seg selv er i veien for læringsutbytte. Fra studentenes perspektiv er valgfrihet et gode, samtidig som det er et ønske om tett oppfølging og godt læringsmiljø. Da må det gjøres valg som må kommuniseres godt, jmf. statsvitenskap ved UiO som har valgt åpne forelesninger og ingen seminarundervisning de første studieårene noe de får kjeft for, men de har en klar kommunikasjon på at dette har vært et bevisst valg. Spørsmål 6: Er pensum og undervisning egnet til å sikre studentenes kompetanse i relasjon til målene i studiet? Generelt er inntrykket av pensum positivt. Pensum er oppdatert og støtter emnemålene. I den grad komitéen hadde spørsmål, dreide disse seg om hvor abstrakt og teoretisk forskjellig emner skulle være. Pensumet må i tillegg vurderes i lys av hvilke andre studieprogram som skal tjenes av de forskjellige emnene. At det tjener flere program skaper noen begrensninger om hva som skal leses. For eksempel er SVT 1050 et emne som brukes av hele HSL-fakultetet. Det kan stilles spørsmål om denne løsningen tillater stort nok fokus på metodologisk temaer som har skap betydelige debatt innenfor disiplinen. Mangelen på oppgaveskriving reiser spørsmål ved i hvilken grad studentene har anledning til å anvende det de har lært. Metode er ikke noe som kan bare leses om; det er noe som studenten må jobbe med. 8

21 Spørsmål 7: Vurdere koblingen mellom undervisning og forskning i studieopplegget? Faglig er det tydelig at emnene undervises av fagfolk med relevant kompetanse. Dette er imidlertid ikke beskrevet i studie- eller programbeskrivelser. Fagmiljøet som sådan gis ingen plass som kompetansemiljø når studieprogrammet presenteres. Instituttet er med det intet unntak i norsk sammenheng. Ser man til utlandet kan en se at studieprogrammet presenteres med tilknytning til den fagkompetansen undervisningspersonalet sitter med. Det opplyses at det bare er unntaksvis at de som underviser på 1000-nivå ikke har forskningserfaring innenfor temaene de underviser. På instituttet gjelder en regel om at nestorene skal undervise og at disse skal ha to hatter, dvs. undervise to emner. Oppgaveskriving er en hovedsak når det gjelder kvalitet i utdanningen fordi studentene øver sin bevissthet om valg av tema, metode, analyse og resultater. Sammenhengene er viktig og det betyr at grunnleggende spørsmål i forskningsprosessen er sentrale i arbeid med oppgaver. Oppgaveskriving er et viktig bindeledd mellom forskning og undervisning som kanskje i noen grad overses. Studieprogrammet i statsvitenskap har valgt å gjøre bacheloroppgaven til et valgritt emne. Dermed kan det se ut som studieprogrammet ikke har vurdert oppgaveskrivingens rolle som et bindeledd mellom undervisning og forskning, evt. at det ikke har vært ønskelig å vektlegge dette bindeleddet. Instituttet er i ferd med å besette stillingen som Barents chair og dette vil ha betydning for studieprogrammet. Barents chair gir instituttet et faglig tyngdepunkt innen nordområdepolitikk og ressursforvaltning samt de demokratiske utfordringer som følger av lite folk og rike naturressurser. Det er en forventning at dette vil påvirke innholdet i emnene på 2000-nivå med hensyn til empiri/data og perspektiv. Spørsmålet er om og hvordan dette vil kommuniseres som relevant for studieprogrammet i statsvitenskap som helhet. Det ble henvist til universitets overordnede strategiutvikling der disse tema står sentralt, og knytter også an til utfordringen med bærekraftige samfunn. Forankring er sentralt: I hvilken grad er det nye tematiske fokus forankret i de fagansattes forskningsvirksomhet? Det vil være avgjørende for hvorvidt satsningen kan bli vellykket og med et helhetlig fokus. Spørsmål 8: Vurdere om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet? Det er vanskelig for komitéen å evaluere i dybden om fagmiljøet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet. Faglærervurderinger behandles av programstyre med studentrepresentanter. Når det er sagt, det finnes en klar sammenheng mellom de fagene som undervises på den ene side og publisering og generell kompetanse i staben på den andre. Det som har kommet tydelig frem er at veiledning i form av tilbakemeldinger om eksamener mangler og er ønsket av studentene. Oppgaveskrivingen kan være enda mer krevende når det gjelder veiledning og dette antyder at instituttets ressursregnskap burde vurderes med hensyn til å få en bedre oppfatning om i hvilegrad dette kan innføres (og ressursene som trenges til å gjør dette til en praktisk løsning). 9

22 Spørsmål 9: Gi innspill til utviklingen av en kontinuerlig evalueringsprosess. Vurderingsgrunnlag: Evalueringsrapporter, programnivå og fakultetsrapport. I beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet står det at studieprogram skal evalueres én gang per år og at dette skjer gjennom en samtalegruppe. I denne gruppa inngår programkoordinator, en faglærer, studenter fra alle år i studieprogrammet/studentrepresentanter og vara, samt administrativ ansatt/kontorsjef. Dette er grundig og omfattende hva er erfaringene? Gir denne type evaluering innsikt som ikke ellers er tilgjengelig? Har denne samtalegruppen tatt opp gjennomstrømingsproblemet/frafallsspørsmålet på BA statsvitenskap? Det kan være brukbart å vite hvilke temaer dukker opp om og om igjen, hvilke tiltak som har blitt prøvd, hva vitenskapelige ansatte ønsker å gjøre og hvor hovedbegrensninger ligger. Dette er viktig av flere grunner, blant annet for å unngå evalueringstretthet. Det kan sies at ingen program burde vurderes gjennomgående hvert år, med mindre det er spesiell grunn til det. Det kan ta tid før innførte tiltak slår til og virker. Stadige endringer ved et program kan være en større irritasjon enn hjelp. Det nytter ikke å trekke opp de samme utfordringer igjen hvert å uten at rammeverket endres. Det er bedre å vurdere grundig mindre hyppig, men å så sette inn ressursene som trenges for å få noe reel endring. Slike hensyn bør også vurderes når satsningen på nordområdepolitikk forankres i bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap, empirisk, teoretisk og metodisk. 10

23 HSL-fakultetet v/ fakultetsdirektør Jørgen Fossland Ekstern evaluering av bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap: fagmiljøets oppfølging. Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging mottok rapport fra ekstern evaluering av bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap i juni Rapporten er ført i pennen av førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer Kirsti Stuvøy og professor ved NTNU Jennifer Bailey. Rapporten har gjennom året vært lest og diskutert uformelt i fagmiljøet. Fredag 5.juni 2015 var det lagt opp til et heldagsseminar der faggruppen, inkludert administrativt ansvarlig, eksamensansvarlig og en representant for fakultetet, var samlet for å diskutere de ulike utfordringene som påpekes i rapporten mer systematisk, og dessuten stake ut veien for det videre arbeidet. Seminaret fant sted i leid lokale i Forskningsparken Linken. Følgende deltok: Markus Buck, Cathrine Theodorsen, Åshild S. Lockert, Hilde Pettersen, Tor Dahl-Eriksen, Trine Holm, Martin Krane, Mona Pettersen, Jarle Weigård, Gabriela Sirbu, Knut Mikalsen, Hilde Bjørnå, Gunhild Hoogensen Gjørv og Hans Kristian Hernes. Det var lagt opp til et dagsprogram med tre arbeidsøkter, avbrutt av lunsj og et par kaffepauser. Første arbeidsøkt hadde fokus mot programmets overordnede profil. I andre økt var læringsmålene i programmet gjenstand for diskusjon, mens den tredje økten mer spesifikt tok for seg påpekte utfordringer knyttet til undervisningen, rammene rundt undervisningen og eksamensformene. Diskusjonene tok utgangspunkt i NOKUTs føringer, blant annet at revideringsarbeid bør gjøres hvert fjerde år. Det samsvarer ikke helt med hvordan egen praksis har vært inntil nå hvor den siste grundige gjennomgangen ble foretatt i 1997, i en tid hvor menyen fortsatt var grunnfag og mellomfag. Det vil føre for langt å gå inn i alle detaljer det ble snakket om, men her er noen smakebiter som samlet sett er ment å være noenlunde representative for diskusjonene. En felles erfaring er at det ble demonstrert et klart behov for arenaer hvor denne type spørsmål kan bli grundigere drøftet enn hva en hektisk hverdag ellers gjør mulig. Første økt den overordnede profilen En utfordring som påpekes i rapporten dreier seg om hvorvidt fagmiljøet har foretatt et bevisst valg med hensyn til å vektlegge normativ teori på bekostning av en sterkere empirisk fokus. Det kom frem i diskusjonen at dette valget var bevisst særlig innenfor disiplinen politisk teori, til dels også innenfor disiplinen internasjonal politikk, men det var ikke uten videre enighet om at denne vektleggingen er spesielt fremtredende om en ser programmet som helhet. Derimot var det enighet om viktigheten av å være bevisst på denne type valg,

24 ikke minst når vi sammenlikner oss med andre studiesteder. Vårt tyngdepunkt bør dessuten synliggjøres bedre i våre programbeskrivelser. Rapporten tar også opp studiet i relasjon til jobbmuligheter for studentene etter fullført grad. Selv om det ikke sies direkte så ligger det i kortene at rapportens forfattere mener vi burde synliggjøre bedre hva vår utdanning kan brukes til yrkesmessig. Blant annet sies det noe om tettere dialog med de som ansetter tidligere statsvitenskapsstudenter (side 4). Her var det ulike synspunkter blant seminardeltakerne. Alle er selvsagt enige i at vi ikke eksisterer for oss selv isolert fra samfunnet rundt oss. Men vi tilbyr heller ikke et profesjonsstudium. Det er ikke åpenbart at det er profesjonsstudiets kobling til arbeidslivet som bør være målet å strebe etter for oss. Markedsføringen av studiene våre var gjenstand for en del diskusjon. Vi har liten innflytelse på hvordan web-sidene våre er designet, men som også påpekt ved tidligere anledninger så oppfatter vi disse sidene som tidvis svært problematiske å finne frem på. Innholdet kan vi gjøre noe med. Som alternativ ble det demonstrert hvordan Universitetet i Oslo har valgt sideinnhold der studenten umiddelbart blir møtt med informasjon om hvorfor vedkommende bør velge akkurat dette studiet. Generelt var det også enighet om at vi på bachelornivå ikke har vært flinke nok til å synliggjøre dels koblingen mellom forskning og undervisning, dels hvilken kompetanse fagmiljøet er god på. Andre økt læringsutbytte Seminardeltakerne tok for seg læringsutbytte-beskrivelsen i selve programmet ettersom denne nødvendigvis må reformeres før man kan gjøre tilsvarende for læringsbeskrivelsene i de respektive emnene programmet er bygd opp av. Det var enighet om at teksten slik den står i dag ikke er helt god og at vi følgelig har foran oss et arbeid med å forbedre den. Første fase av en diskusjon rundt dette vil gjerne bli noe sprikende. Men også her ble Universitetet i Oslo fremhevet som eksempel på en institusjon som vi kan ha noe å lære av. De ulike komponentene i læringsutbyttekategorien, kunnskap, ferdigheter og kompetanse, er ikke helt lette å skille fra hverandre. Det er også noen utfordringer knyttet til å skrive teksten slik at den reflekterer hva studenten kan etter gjennomført program, uavhengig av oppnådde karakterer. Vi startet en forhåpentligvis fruktbar diskusjon om disse og relaterte spørsmål på seminaret, ved blant annet å gå inn i tekstene og se på alternativer til det som faktisk står der. Eksempelvis var det enighet om å erstatte ordet subdisipliner med kjerneområder. Tredje økt undervisningen, rammer rundt undervisningen og eksamensformer Selv om komiteens hovedoppfatning er at programmet i Tromsø er solid med gode emner og gode forelesere, jfr. hva som sies på side 2 i rapporten, så er det også utfordringer å gripe fatt i knyttet til det undervisningsmessige. Denne økten startet med at det ble redegjort for noen utfordringer spesifikke for introduksjonsemnet STV-1000 (ved Åshild S. Lockert) og bachelorgradsoppgaven STV-2020 (ved Hilde Pettersen). I førstnevnte tilfelle dreier det seg om at ansvaret rundt emnet for tiden er flytende, noe instituttleder forsikret kun er

25 midlertidig. Det ble også nevnt utfordringer i forbindelse med seminarundervisning og fleksibilisering av emnet fra og med høsten Når det gjelder bachelorgradsoppgaven er det noen utfordringer vedrørende arbeidskravene og pensumomfanget, men disse er ikke spesielt vanskelige å håndtere. At bachelorgradsoppgaven i statsvitenskap ikke er obligatorisk kritiseres i rapporten som antyder at fagmiljøet dermed nedvurderer oppgaveskrivingens rolle som bindeledd mellom undervisning og forskning (side 9). Å gjøre oppgaven obligatorisk har sine fordeler, men det kan også få noen konsekvenser for studenttilgangen til andre valgfag. Spørsmålet ble diskutert på seminaret, dog uten at det ble konkludert. En utfordring som påpekes er studentenes ønsker om mer tilbakemelding på innleverte arbeider. Dette er ikke en ny problematikk og isolert sett er ønsket ikke vanskelig å forstå. Med hensyn til å gi mer tilbakemelding har også praksis variert noe emnene imellom. Det er neppe spesielt heldig. Fagmiljøet er villig til å vurdere mulighetene for å gi mer tilbakemeldinger og til å tenke alternativt med hensyn til i hvilke former det skal skje. Men vi har mange emner og store studentgrupper. Vi kommer ikke utenom at å øke graden av individuelle tilbakemeldinger er ressurskrevende. Med mindre fagmiljøet tilføres ekstra ressurser til dette må de nødvendigvis tas fra at sted, hvilket betyr at skal dette prioriteres opp må noe annet prioriteres ned. Studentene ønsker nok også tilbakemelding på innleverte eksamensoppgaver, særlig på de emnene der hjemmeeksamen og skoleeksamen foregår med flere måneders mellomrom. Men det er et ønske som det er svært vanskelig å innfri, i hvert fall hvis tilbakemeldingene skal være av individuell art. Intern sensor kan vanskelig foreta slik tilbakemelding uten å involvere ekstern sensor, og det kan ikke kreves at sensorene skal fullføre sensurarbeidet på første del av en to-delt eksamen lenge før sensurfristen utløper. Omfanget av eksamener som følge av det store antall emner vi opererer med på programmet etter moduliseringen ble også problematisert som noe vi bør se nærmere på. I løpet av et studieår dreier det seg om 12 hjemmeeksamener, 14 skoleeksamener og 1 muntlig eksamen, og det er store studentgrupper vi snakker om. Et emne har sjelden under 25 studenter. På metodeemnet som omfatter hele fakultetet, men hvor vi administrerer eksamen, er det tale om rundt 250. Gjøres nåværende eksamener i noen grad om til arbeidskrav vil muligens også noen av dilemmaene knyttet til tilbakemeldinger lettere la seg løse. Det påpekes også i rapporten at studentene ønsker mer seminarundervisning og at det av pedagogiske grunner bør tilrettelegges for det (side 4). Spesielt uttrykkes ønske om seminarer på 2000-nivå. Instituttet har imidlertid valgt å konsentrere de ressursene vi har til seminarundervisning på 1000-nivå. Dette er et bevisst valg ut fra den tanke at 2000-nivå studentene er kommet lengre i sitt faglige løp og kan antas å ha utviklet større evne til selvstendig arbeid og til å danne kollokviegrupper seg imellom. På et par av 2000-nivå emnene er det imidlertid lagt inn en form for seminar, enten ved at en forelesning eller to erstattes av seminarformen eller ved at antallet økter totalt utvides litt. Men gitt den ressursmessige begrensningen finner ikke fagmiljøet på nåværende tidspunkt å kunne prioritere egne seminarrekker for emnene på 2000-nivå. Et annet ønske fra studenthold om at undervisningsrom gjøres tilgjengelig for kollokvier etc. etter normalarbeidsdagens slutt er

26 dessverre umulig å etterkomme da det dreier seg om ansvar for kostbart utstyr som befinner seg på disse rommene samt kostnader knyttet til ekstra rydding og rengjøring. Av andre tema som var gjenstand for diskusjon på seminaret kan nevnes den årlige fagdagen som ikke lenger er årlig, men kanskje igjen kan bli det, frokostseminaret og forholdet mellom dette meget vellykkede tiltaket og fagdagen, utvekslingsprogrammet med utlandet og vår bevissthet rundt hva vi vil med det, dessuten forholdet til og tilretteleggelsen for studenter fra andre studieprogram som tar våre emner. Hva det siste angår kan det tenkes at vi strekker oss litt lengre enn hva man strengt tatt kan forlange. I etterkant av seminaret er fagmiljøet kommet frem til følgende konkrete handlingsplan: Arbeidet med å oppgradere læringsmålene i studieplan og emneplaner ferdigstilles i løpet av desember Arbeidet med å vurdere eksamensomfang og eksamensformer, herunder forslag til endringer, ferdigstilles i løpet av desember Programmets overordnede profil diskuteres fortløpende med sikte på enighet om en formulering som synliggjøres i studieplanen i løpet av vårterminen Studentenes ønsker om flere tilbakemeldinger diskuteres fortløpende i fagmiljøet. Det tas sikte på at konkrete tiltak kan innarbeides i emneplanene i løpet av vårterminen Fagmiljøet kommer i løpet av høstterminen 2015 med forslag til hvordan nettsidene våre kan utformes bedre, særlig med sikte på å vekke oppmerksomheten til studenter som leter etter tilbud som matcher våre, men som kan trenge litt hjelp til å forstå at det er oss de bør velge. Det tas sikte på å gjeninnføre fagdagen, muligens i form av en kobling til det populære frokostseminaret. Et konkret forslag vil komme i løpet av høstterminen Tromsø Tor Dahl-Eriksen (programstyreleder statsvitenskap)

27