Nr 1 - januar Byggfaglærere: Glade for frifinnelse. side Unge funksjonshemmete lærlinger side LO-kongressen side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1 - januar 2013. Byggfaglærere: Glade for frifinnelse. side 8 11. Unge funksjonshemmete lærlinger side 12-13 LO-kongressen side 20"

Transkript

1 Nr 1 - januar 2013 Byggfaglærere: Glade for frifinnelse side 8 11 Unge funksjonshemmete lærlinger side LO-kongressen side 20

2 leder I skolen Stortingsvalget 4 LOs studentkonferanse 7 11 Glade for frifinnelse Side 8 10 Om målesyke 16 Spør SL 19 LO-kongressen 20 NR 1 - JANUAR 2013 Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Byggfaglærere: Glade for frifinnelse side 8 11 Unge funksjonshemmete I_Skolen_0113.indd 1 SIDE LO-kongressen SIDE FORSIDEN: Den beste julega- Funksjonshemmete lærlinger Side 12 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Tlf.: Ny tillitsvalgt Side 15 Redaktør: Sidsel Valum sidsel.valum@fagforbundet.no Tlf.: Annonser: Lillian Lindberg Tlf / lillian.lindberg@fagforbundet.no Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 8 Trykksak 6 3 Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Nasjonalkommisjon for Unesco for perioden 2013 til Tidligere statsråd Tora Aasland er oppnevnt til leder av kommisjonen. (Kilde: Kunnskapsdepartementet) Foto: RUNE HAGEN/ØSTLENDINGEN Ny Unesco-kommisjon Foto: Sidsel valum Sidsel Valum Årsmøtet er flyttet fra 19. til 20. mars. Forskningsleder Anders Bakken i Nova er invitert til å innlede til debatt. Tema for debatten er hva osloskolen kan gjøre for å redusere klasseforskjeller. Forbundslederen mener Tillitsvalgt 15 illustrasjonsfoto: håvard sæbø Årsmøte i SL Oslo Foto: Ann-elin wang Skolens ansvar for å hindre mobbing blant elever blir tatt på alvor gjennom blant annet den årlige mobbekampanjen i regi av Manifest mot mobbing, som Skolenes landsforbund er en av partene i. Det finnes skoler som kan vise til strålende resultater fra sitt antimobbearbeid, hvor ingen elever rapporterer at de opplever mobbing i den årlige Elevundersøkelsen. De har gjort en innsats som betyr noe. Men likevel er det nedslående at Elevundersøkelsen de siste fem årene ikke forteller om noen nedgang totalt sett. Det er viktig å avdekke tilfeller hvor skoler og rektorer viser unnfallenhet i mobbesaker og at lærere som mobber elever blir stoppet, men det er likevel interessant å merke seg uttalelsene fra høyskolelektor Ingrid Grimsmo Jørgensen, som i VG søndag 6. januar i år stiller spørsmål ved foreldrenes ansvar for at barna blir mobbere. Ifølge avisa er hun overbevist om at mange foreldre trenger mer kunnskap om forebygging av mobbing. Grimsmo Jørgensen er pedagog, og understreker at foreldrene har det største ansvaret for å oppdra sine barn. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) mener at det må settes inn sanksjoner overfor skoler og skoleeiere som ikke gjør nok for å stoppe mobbing. Det er kanskje ikke like lett å stille foreldre til ansvar når deres barn mobber. Ingrid Grimsmo Jørgensen understreker også at det ikke alltid er foreldrenes skyld. Det er kanskje likevel på tide å stille flere spørsmål ved foreldrenes rolle. Hvordan oppfører de seg overfor andre mennesker i samvær med sine barn? Hvordan omtaler de for eksempel kolleger, naboer og andre over middagsbordet? Barn lærer som kjent ikke minst ved å kopiere voksne forbilder, og særlig foreldrene. 6 Ung i SL Foto: RUNE HAGEN/ØSTLENDINGEN Foreldreansvar og mobbing Konferansen avholdes på Sørmarka kurs- og konferansesenter mars Hvordan skal LOs medlemmer under 30 år bruke innflytelsen på arbeidsplassene for å ordne opp i de utfordringene ungdom har? LO inviterer ungdomstillitsvalgte og ungdomskontakter fra alle LOs forbund for å drøfte utfordringene. Fjerner godkjenning Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. ven vi kunne fått, sier Rune Stensåsen (56) etter at han og sønnen Jan Stensåsen (31), som begge er byggfaglærere og medlemmer av Skolenes landsforbund, ble frifunnet for tiltalen om underslag i en dom rett før jul. Nå forbereder de seg på å møte i arbeidsretten for å kreve å få jobbene sine ved Elverum videregående skole tilbake. Redaksjonen avsluttet: 15. januar Neste nummer: 20. februar 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 2 I skolen I skolen

3 STORTINGSVALG 2013 INTERNASJONALT Skolepolitikk i sentrum SL i Romania I løpet av året skal lærere fra organisasjonen FSLI i Romania besøke Norge for å lære om arbeidet med HMS i norske skoler. Tekst: sidsel valum Både Høyre og Ap har erklært seg som «skolepartiet» og skole og utdanning tegner til å bli et av de viktigste temaene i årets valgkamp. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: dorthe karlsen FINLAND FORBILDE: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil lære av Finland og øke tidlig innsats i skolen ved bruk av kartlegginger. Utdanning var tema for Arbeiderpartiets Bratteli-seminar 11. januar, der partileder og statsminister Jens Stoltenberg presenterte Arbeiderpartiets skolepolitiske satsing. Her kom han med løfter til lærerne, elevene og foreldrene. Kritiske røster i pressen, som Bergens Tidende, har reist spørsmål om hvorfor regjeringen ikke har greid å innfri dem i løpet av åtte år med regjeringsmakt. Løfter til lærerne For oss er skole en viktig sak, som handler om våre grunnleggende verdier, sa Jens Stoltenberg, som blant annet lovte mer satsing på etter- og videreutdanning for lærere, og avbyråkratisering av skolen. Mange sier det er for mange tidstyver, sa han, og mente det både handler om behov for mer ro i klasserommet og krav om papirarbeid som stjeler tid fra undervisningen. Mer bruk av digitaliserte læremidler med retteprogram, mente han kan frigi tid for læreren til å veilede elevene. Løfter til elevene Han kom også med løfte til elevene om at ingen elever skal henge igjen. Derfor ønsker Ap å bruke kartleggingsprøver for å fange opp elever tidlig som ikke tilegner seg basiskunnskap i grunnleggende ferdigheter, etter inspirasjon fra Finland. Vi skal formulere et lese-, skrive- og regneløfte, sa han. Ap ønsker å øke antall timer med matematikk i 1. til 4. trinn, og å styrke Vitensentrene. Vi ønsker en skole for alle, både for dem som sliter, men også for dem som er flinke. Flere kommuner må ta i bruk at de ekstra flinke elevene får undervisning på høyere klassenivå, mente Stoltenberg. Løfter til foreldrene Jens Stoltenberg hadde også løfte til foreldrene om et godt skolemiljø som legger til rette for læring, gjennom kamp mot mobbing og sanksjoner mot skoler som ikke tar mobbing på alvor. Vi må øke oppmerksomheten, det er litt som trollet som sprekker når det kommer lys på det, sa Jens Stoltenberg om mobbing. Han lovte også økt innsats for å bedre innemiljøet i norske skoler ved å ruste opp skolebygninger, og stenge bygninger som ikke er i forsvarlig stand. I slutten av november deltok forbundssekretær Gunnvor Sen på et møte i Bucuresti, sammen med Hans Øyvind Nilsen i LOs internasjonale avdeling. Lærerorganisasjonen FSLI i Romania var blant flere rumenske organisasjoner som var til stede. Innovasjon Norge presenterte alle prosjekter i Romania som er godkjent for norsk støtte gjennom EØS-finansieringsordningen. HMS i skolen Det er bevilget nær 1,7 millioner kroner til det toårige prosjektet rettet mot skoler og barnehager i Romania, som Skolenes landsforbund skal delta i sammen med LO. Målet er å bidra til økt kunnskap om HMS, og å bygge opp en HMS-håndbok for skoler og barnehager som myndighetene kan sertifisere, samt å utvikle sosial dialog på arbeidsplassene. FSLI presenterte vårt prosjekt på møtet den 22. november. Neste dag var vi på møte med FSLI på deres forbundskontor, forteller Gunnvor Sen. I løpet av mars i år skal FSLI arrangere et åpningsseminar for lærere fra hele Romania. Den faglige kursvirksomheten til FSLI foregår ved åtte kurssentre rundt omkring i landet. HMS-instruktører FSLI ønsker å lære opp to instruktører til hvert av sentrene, som skal ha HMS som arbeidsområde. Målet er at de igjen skal lede opplæringen av lærere på skolene omkring i landet, forteller Gunnvor Sen. Hva kan Skolens landsforbund bidra med? De ønsker å lære om hvordan vårt HMSarbeid er organisert i Norge, og at vi for eksempel skal holde forelesninger om hvem som har ansvar for hva i skolen når noe skjer med lærerne eller elevene som angår helse-, miljø og sikkerhet. Det kan for eksempel gjelde skader, yrkesskader eller sykdom, sier Gunnvor Sen. Hun understreker at FSLI ikke ønsker å adoptere norske systemer til punkt og prikke, men at de vil lytte og ta med seg det som kan være mest nyttig. De til sammen 16 instruktørene som blir valgt ut til oppgaven ved de åtte kurssentrene, skal etter planen besøke Norge i løpet av september oktober høsten Dato er ennå ikke bestemt. Gunnvor Sen FOTO: ERIK M. SUNDT 4 I skolen I skolen

4 UTDANNINGSPOLITIKK forbundslederen mener STOPPER: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen foreslår å trekke tilbake godkjenningen Utdanningsdirektoratet har gitt for oppstart av videregående montessoriskoler. Fjerner godkjenning av montessoriskoler Kristin Halvorsen foreslår å trekke tilbake godkjenning til oppstart av videregående montessoriskoler. Tekst: sidsel valum Da forbundsleder Stein Grøtting under LOs Utdanningskonferanse høsten 2012 stilte spørsmål til Kristin Halvorsen om godkjenning av en videregående montessoriskole som var planlagt i Trondheim, viste det seg at hun enten ikke var klar over godkjenningen, eller i det minste ikke var gjort kjent med sterke innvendinger fra Norsk Montessoriforbund. Lovendring Jeg hadde fått en oppringning fra TV2s journalist i Trondheim om saken. Det kom fram at Norsk Montessoriforbund hadde uttalt seg svært kritisk til direktoratet og påpekt at det bare er utviklet montessoripedagogikk til og med ungdomsskolen, sa Stein Grøtting på KRITISK: Forbundsleder Stein Grøtting reagerer på at Utdanningsdirektoratet godkjente private videregående montessoriskoler. Foto: sissel m. rasmussen møtet til Skolenes landsforbund i begynnelsen av januar. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om å endre privatskoleloven slik at det ikke kan godkjennes videregående skoler på grunnlag av montessoripedagogikk. Forbundsstyret vedtok enstemmig tilslutning til lovforslaget, med en kritisk kommentar til Utdannings-direktoratets håndtering av saken. «Regjeringen vil forhindre en fremvekst av private videregående skoler på grunnlag av en pedagogisk retning som i dag ikke kan anses anerkjent på videregående nivå,» uttaler kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et følgeskriv til høringsnotatet. Godkjente Våren 2011 godkjente Utdanningsdirektoratet en montessorilæreplan ved den eksisterende private videregående skolen Heltberg gymnas i Oslo. Våren 2012 fikk to nye videregående private skoler i Drammen og Trondheim godkjenning på grunnlag av montessoripedagogikk. Norsk Montessoriforbund reagerte på godkjenningene, fordi det ikke skal finnes et anerkjent og utprøvd grunnlag for montessoripedagogikk på videregående nivå, verken i Norge eller i utlandet. Ingen av de tre skolene som har fått godkjenning har tatt i bruk godkjenningen. Foto: Tri Nguyen Dinh LO vokser blant studentene LO-kongressen vedtok i 2009 at studenter skulle være et prioritert område, og antall studentmedlemmer har økt kraftig. De siste tallene viser at LO har nesten studentmedlemmer. Tekst: TORGNY HASÅS/LO-AKTUELT LO fungerer godt som merkevare blant studenter. Derfor har LO hatt stort fokus på å etablere LOs studentservice på fagskoler, høyskoler og universitet over hele landet. Med fellesprosjektet LOs studentservice har forbundene erfart at det ligger kraft i å forene våre ressurser, og studenter har blitt kjent med LO som en attraktiv Kristian Tangen arbeidstakerorganisasjon. Hvorfor satser LO på studentmedlemskap? Det er stadig flere unge som tar høyere utdanning. Hvis LO skal opprettholde antall medlemmer, er det nødvendig å rekruttere studenter, sier LOsekretær Kristian Tangen. Er du fornøyd med utviklingen? Ja, jeg er fornøyd med utviklingen de siste årene. Men selv om vi har studentmedlemmer så er potensialet stort. Så vi er nødt til å jobbe aktivt for å fortsette denne utviklingen, sier Tangen. Fafo har gjennomført flere undersøkelser blant LOs studentmedlemmer og de konkluderer med at studentmedlemmene er fornøyde og lojale medlemmer. Det er LOs ungdomssekretærer som koordinerer arbeidet mot studentene. Tangen forteller at LO i 2013 vil styrke arbeidet ytterligere. Det blir en egen evalueringskonferanse i januar, der målet er underbygge og styrke studentarbeidet ytterligere. Videre vil en satse på å være kontinuerlig til stede på fagskoler, høyskoler og universitet slik at LO og fagforbundene blir enda bedre kjent studentene. Foto: KNUT viggen Ytring fra en innelåst Pensjon er i mediebildet igjen. Denne gang er utgangspunktet for oppslagene tilpasning av privat sektors tjenestepensjoner til folketrygdreformen. I motsetning til i offentlig sektor er privat sektors tjenestepensjonsordninger i hovedsak ikke tariffestede og blir levert av forsikringsbransjen. Banklovkommisjonen la nylig fram sin innstilling, og der foreslås lovforbud mot å videreføre ytelsesbaserte ordninger med bruttogaranti innenfor privat sektor. Dersom kommisjonens forslag skulle bli tatt til følge vil det (i privat sektor) i framtida kun forekomme innskuddsbaserte ordninger «Jeg tror de fleste vil være enige med meg i at det er langt bedre å være innelåst i den ordningen vi har, enn å bli kastet ut til børshaiene!» Stein Grøtting, leder i sl ordninger der pensjonsnivået avgjøres av avkastningen på innbetalt pensjonspremie. Pensjonstilbyderne tjener sine(?) penger uansett rentenivå og børsutvikling. De framtidige pensjonistene overtar all risiko. I dag er det en relativt liten andel av arbeidstakerne i privat virksomhet som har ytelsespensjon med bruttoordning på nivå med offentlig sektor. En pensjon med et forutsigbart nivå på minimum to tredjedeler av sluttlønn må være ei målsetting å få til for alle. Banklovkommisjonens forslag fjerner forutsigbarheten, og et anstendig pensjonsnivå forutsetter varig høy rente og kontinuerlig børsjubel. Og det vil jo ikke komme til å skje. Arbeidsgiverne og finansnæringen gnir seg naturlig nok i hendene, og har valgt en strategi for å avlede oppmerksomheten fra kommisjonens forslag. Strategien er å gå til angrep på offentlig sektors ytelsespensjon. Vi ser og hører oppslag om hvor gullkantet offentlig tjenestepensjon er. Finansavisen er ute med en forside som sier at regjeringa «har gitt bort oljefondet til offentlig ansatte», og så videre, og så videre Senest var NRKs økonomisjefskommentator ute i beste sendetid med en uttalelse som bare kan tolkes dit at offentlig ansatte er dumme som aksepterer maksimal opptjeningstid på 30 år, og at man «låses inne» i ordningen ved at man kan tape ved å gå over i privat virksomhet på tampen av yrkeskarrieren. Jeg tror de fleste vil være enige med meg i at det er langt bedre å være «innelåst» i den ordningen vi har, enn å bli kastet ut til børshaiene! Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 AKTUELT Beste julegaven vi kunne få To yrkesfaglærere i Elverum, far Rune og sønn Jan Stensåsen, kunne puste lettet ut i jula etter at de ble frikjent for tiltale om underslag. Dommen var enstemmig. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: RUNE HAGEN/AVISA ØSTLENDINGEN Det er den beste julegaven vi kunne fått i år, sier Rune Stensåsen (56) til I skolen et par dager etter at dommen ble forkynt 19. desember under en uke før julaften. Han forteller at saken har vært en stor belastning i de to og et halvt årene den har pågått, ikke bare for far og sønn, men også for deres nærmeste familie og venner. Varslingssak Det var en muntlig varsling i begynnelsen av mai 2010 som fikk snøballen til å rulle. En lærer ved samme skole, Elverum videregående skole, som de to jobbet ved, varslet avdelingslederen på byggfag om bruk av midler fra skolens budsjett til private formål. Rune Stensåsen var da seksjonsansvarlig for byggfag, og sønnen Jan Stensåsen jobbet som lærer på byggfag. I forbindelse med et teorikurs om muring av pipe for byggfagelevene i desember 2009, ble det bestilt en Leca-pipe, som etter planen skulle settes opp på et støpt gulv på skolen, og som senere skulle demonteres. På grunn av frost var det ikke støpt en plate som trengtes. Rune og Jan Stensåsen besluttet at pipa i stedet skulle monteres i en smie på eiendommen til Jan Stensåsen. Pipa var sentral i tiltalen mot de to for underslag. Ifølge de to var det hele tiden meningen å kjøpe en ny pipe som skulle leveres tilbake til skolen, noe som ble bekreftet av et vitne. Det ble også ordnet før de ble kjent med mistanken, ifølge dommen. I retten kom det fram at det eksisterte en liberal praksis på skolen knyttet til lån av verktøy og utstyr og bruk av elever til arbeid for avdelingens ansatte, og at det var en praksis som hadde vært vanlig over tid. Privat etterforskning Da Hedmark fylkeskommune ble orientert om varslingen, engasjerte fylkeskommunen det private selskapet G-partner til å granske saken. Firmaet la fram rapport fra granskingen på en pressekonferanse på Elverum videregående skole i september I avisa sto det at saken gjaldt «far og sønn», de kunne like gjerne brukt navnene våre, sier Jan Stensåsen (31). Han forteller at det var en påkjenning å bli innkalt til «avhør» med det private granskingsfirmaet. Jeg håper ingen andre stiller opp til noe slikt. Det var et rent avhør. Far var inne i åtte timer, og jeg i seks og en halv time. Politiet behandlet oss mye bedre, sier han. På pressekonferansen i slutten av september 2010 kom det fram at fylkeskommunen ville gå til avskjedigelse og politianmeldelse. Fra og med november 2010 har far og sønn vært uten jobb, etter at de ble avskjediget. Flere rettsinstanser I juni 2011 ble de to lærerne tiltalt for underslag av en Leca-pipe og seks armeringsjern til en samlet verdi av LETTET: Far Rune (56) og sønn Jan Stensåsen (31) var lettet over full frifinnelse i enstemmig dom fra Eidsivating lagmannsrett rett før jul. De to byggfaglærerne var tiltalt for underslag i forbindelse med elevarbeid kroner. Rune og Jan Stensåsen møtte i Glåmdal tingrett, som i februar 2012 avsa dom. Rune Stensåsen ble frifunnet, mens Jan Stensåsen ble ilagt bot og saksomkostninger på til sammen kroner, som han nektet å betale, og begge anket til lagmannsretten. Lagmannsretten avviste anken i april, noe Høyesteretts ankeutvalg opphevet i en kjennelse i juni og 13. desember 2012 møtte de to lærerne i ankeforhandlinger i Eidsivating lagmannsrett på Hamar og retten kom altså fram til full frifinnelse i sin dom. Vil ha jobben tilbake Hovedmålet vårt nå er å få jobben tilbake, sier Jan Stensåsen. De to er takknemlige for den bistand de har fått fra Skolenes landsforbund (SL) i saken. Vi hadde ikke hatt mulighet til å kjøre saken videre uten SL og LOadvokatene. Det har vært alfa og omega å være organisert. De har stått bak oss fra dag én og oppmuntret oss hele tiden, sier Rune Stensåsen, som får full tilslutning av sønnen Jan Stensåsen. Betydelig tvil «Vi tar dommen til etterretning og merker oss at lagmannsretten uttrykker at den har vært i betydelig tvil om resultatet,» heter det i en pressemelding fra Hedmark fylkeskommune. Fylkesråd med ansvar for utdanning, Aasa Gjestvang, ønsker ikke å kommentere frifinnelsesdommen til avisa Østlendingen, og viser til at Rune og Jan Stensåsen har stevnet fylkeskommunen for arbeidsretten og at saken fortsatt er i rettsvesenet. 8 I skolen I skolen

6 AKTUELT ung i SL Foto: erik m. sundt Bjørn Henriksen Kritiserer fylkeskommunen Det er tatt ut stevning mot Hedmark fylkeskommune med krav om at avskjedigelsen av Rune og Jan Stensåsen oppheves. Vi tok ut stevningen før straffesaken kom i gang, og venter nå på et tilsvar fra Hedmark fylkeskommune, sier advokat Sigurd-Øyvind Kambestad i LOs juridiske avdeling, som har representert Rune Stensåsen. Advokat Edvard Holm Bakke i LOs juridiske avdeling har representert Jan Stensåsen. SL og advokatene vil støtte Rune og Jan Stensåsen i kravet om at avskjedigelsen av de to byggfaglærerne oppheves, og dessuten i krav om økonomisk erstatning. Rune og Jan Stensåsen er derfor forberedt på en ny runde i arbeidsretten. Har dette vært en spesiell sak? Det har vært mye spesielt i måten fylkeskommunen har opptrådt på. Den iverksatte en voldsom etterforskning ved å leie inn et privat firma, sier Kambestad. Han mener også at politiet hadde en dårlig sak. Avskjedigelsen må oppheves Det gjenstår at arbeidsgiver tar konsekvensen av dommen og gir Rune og Jan Stensåsen jobbene deres tilbake, sier forbundssekretær Bjørn Henriksen i Skolenes landsforbund. ADVOKAT: LO-advokat Sigurd-Øyvind Kambestad har vært forsvarer for Rune Stensåsen. Skolenes landsforbund (SL) er ikke ferdig med saken mot Rune og Jan Stensåsen før Hedmark fylkeskommune sørger for at de to byggfaglærerne får jobbene sine tilbake. Forbundssekretær Bjørn Henriksen har fulgt saken tett på vegne av forbundet fra første dag. Han slår fast at det har vært en stor sak, med mange påstander, som til slutt kokte ned til spørsmålet om en pipe og seks armeringsjern. Jeg stiller meg kritisk til hvordan arbeidsgiveren, Hedmark fylkeskommune, har opptrådt. I lang tid holdt fylkeskommunen skjult hva anklagene gjaldt, og hvem som sto bak. Det er forunderlig at det har vært umulig for oss å få en dialog med arbeidsgiver under sakens gang. SL Jeg synes dessuten det var rart at en av dem ble dømt og den andre frifunnet i tingretten. Grunnlaget for det aktoratet kom med var ikke holdbart, sier han. har ikke hatt noen direkte kontakt med Hedmark fylkeskommune. Jeg er også kritisk til at fylkeskommunen gikk til det skritt å annonsere en personalsak gjennom en pressekonferanse, sier Bjørn Henriksen. Han presiserer at de to byggfaglærerne har samarbeidet, også med det private konsulentfirmaet, og selv insisterte på at de ikke hadde noe å skjule. Har du noen råd til andre yrkesfaglærere på bakgrunn av denne saken? Det er viktig å ha gode, skriftlige avtaler på arbeidsplassene rundt lån av utstyr og bruk av elever til oppdrag, sier Bjørn Henriksen. Foto: SISSEL M. RASMUSSEN Studenters levekår Ni av ti studenter mottar studiestøtte gjennom Lånekassen. Det er veldig bra at færre studenter enn tidligere har økonomiske problemer. Samtidig viser undersøkelsen at studentenes kjøpekraft har sakket akterut i forhold til resten av befolkningen. Vi har prisjustert studiestøtten årlig, men funnene gir viktige argumenter for at studiestøtten bør heves ytterligere. Det er noe vi vil ta med videre til en ny regjeringsplattform, og som alle partiene bør se på før neste stortingsvalg, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen «Levekår blant studenter 2010» ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) før jul. Den viser at Lånekassen er et helt sentralt virkemiddel for å gi studenter like muligheter til å ta høyere utdanning, samtidig som den viser at studiestøtten utgjør en noe mindre andel av studentenes disponible inntekter enn i Viktige funn Ni av ti studenter mottar studiestøtte fra Lånekassen. Støtten utgjorde 41 prosent av studentenes disponible totalbeløp (inntekt etter skatt + studielån) i Færre studenter enn tidligere har problemer med å klare seg økonomisk. 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Om en tar med feriene, har ni av ti studenter hatt yrkesinntekt i løpet av Disse inntektene utgjorde mer enn halvparten av studentenes disponible totalbeløp. Seks av ti studenter opplever jobben de har ved siden av studiene som relevant. Flere studenter gjennomfører studiet på normert tid, etter en utdanningsplan, enn i prosent av studentene bor i leid bolig, mens 17 prosent eier boligen sin. Over halvparten av studentene har mottatt økonomisk støtte fra familien til dekning av utgifter siste år. Det er en svak økning fra Høyere boutgifter Undersøkelsen viser at studentene har 16 prosent høyere boutgifter i 2010 enn i 2005, og at studenter i studentboliger helt klart har de laveste boutgiftene. Rapporten, som er utført av SSB på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, er basert på data fra en utvalgsundersøkelse hvor studenter mellom 19 og 34 år har blitt intervjuet om studier og hverdagsliv. Det har tidligere blitt gjennomført to tilsvarende undersøkelser om studenters levekår, i henholdsvis 1998 og (Kilde: kunnskapsdepartementet.no) Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Opptaksintervjuer og andre gode intensjoner Det kommer sikkert som banken; hvert andre år kommer politikere fra posisjon og opposisjon med løsninger og tiltak for å redde det synkende skipet, den norske skolen. Det er et under at vi klarer å jobbe der, langt mindre at noen skulle ønske å jobbe der, for skolene forfaller, elevene er uten motivasjon og kollegene uten kompetanse. Nytt av året er Arbeiderpartiets forslag om opptaksintervjuer til lærerutdanningen. Etter flere år med manglende søkere har trenden snudd og vi har fått en økning i antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanning. Nå vil Arbeiderpartiet få med seg resten av de rød-grønne partiene på å innføre et ekstra hinder for å få kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Disse opptaksintervjuene skal ikke erstatte egnethetsvurderingen som i dag fungerer som en ventil for å luke ut uegnede fremtidige lærere. Intervjuene skal ikke erstatte opptakskravene til lærerutdanningen og de skal ikke avdekke noe som ikke fremkommer av en vandelssjekk. Så hvilken funksjon skal opptaksintervjuene ha? Er dette bare en proforma detalj de ønsker å innføre for å vise at de har gjort nok for å heve standarden i lærerutdanningen? Jeg tror ikke et kvarters intervju i juli vil gjøre noe som helst for å øke standarden i den norske lærerstanden. Det vil ikke føre til at flere søker eller at flere fullfører utdanningen. Det vil derimot kunne være en hindring for at motiverte og kvalifiserte mennesker søker seg til lærerutdanningen. Det finnes mange ting som kan gjøre lærerutdanningen bedre, og kanskje vil vi en dag komme til det punktet hvor det eneste som mangler for å skille de kvalifiserte søkerne fra de fremtidige superlærerne, er et opptaksintervju. Men frem til da bør lærerutdanningene fokusere på å utdanne lærere og ikke bli pålagt å drive med tullete politiske krampetak som ikke kan vise til noen funksjon utover økt press på utdanningsinstistusjonene og studentene. Lene Ness leneness86@gmail.com Foto: Sidsel Valum 10 I skolen I skolen

7 YRKESFAG YRKESFAG Vanskeligere for funksjonshemmete å få lærlingplass Elever med funksjonshemming står i fare for å ende bakerst i køen når konkurransen om læreplasser er stor, frykter organisasjonen Unge funksjonshemmede. Tekst: SIDSEL VALUM Elever med behov for tilrettelegging synes det er vanskeligere å få læreplass enn andre elever, og mange av dem kvier seg for å oppgi diagnose i søknad eller CV til lærebedrifter, går det fram av en fersk undersøkelse blant yrkesfagelever og lærlinger med funksjonshemminger. Vi mener det bør legges føringer i læreplanen for Prosjekt til fordypning (PTF) så elever får mulighet til å jobbe i bedrift, sa Ingvild Skogvold i organisasjonen Unge funksjonshemmede på et møte i Oslo i desember, arrangert av Unge funksjonshemmede i samarbeid med Fafo. Hun la fram resultater fra undersøkelsen og kom med råd basert på den. Straffes for fravær Ingvild Skogvold viste til at mange funksjonshemmete nettopp gjennom PTF har fått prøve seg i et yrke i bedrifter hvor de senere har fått læreplass. «Det er flere faktorer som underbygger en påstand om at PTF kan øke sjansen for å få læreplass for elever med tilretteleggingsbehov. Opplæring i bedrift kan bidra til å bygge ned potensielle fordommer blant arbeidsgivere. Det kan også gi elevene mulighet til å vise fram at de kan bidra på lik linje med andre elever hvis de får den nødvendige tilretteleggingen,» heter det i rapporten fra undersøkelsen. LÆRLING: Mange funksjonshemmete har fått lærlingplass der de har vært utplassert i PTF. Ifølge Unge funksjonshemmede er mange arbeidsgivere skeptiske til å ansette elever med funksjonshemming hvis de tror det vil medføre merkostnader på grunn av tilrettelegging. Høyt fravær er også et hinder. Fravær er viktigere enn karakterer for å få læreplass. Elever med høyt fravær på grunn av langvarig sykefravær eller rehabiliteringsopphold risikerer å bli straffet, sa Skogvold. Unge funksjonshemmede foreslår at fravær som skyldes helse og velferd, som kan dokumenteres av helsepersonell, ikke skal stå på vitnemålet. Undersøkelsen Unge funksjonshemmede er en samarbeidsorganisasjon for funksjonshemmetes ungdomsorganisasjoner. Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med prosjektet «Er det rom for praksis?», med støtte fra Nav, i perioden fra april 2012 til januar personer som var eller nylig hadde vært lærling med en «diagnose eller vanske» har deltatt i en spørreundersøkelse. I tillegg er det gjennomført tre dybdeintervjuer. I undersøkelsen er «funksjonshemming» brukt som samlebegrep for Foto: HÅVARD SÆBØ lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker, psykiske plager, kronisk sykdom og bevegelseshemninger. Behov for kunnskap Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange yrkesfagelever som er funksjonshemmet. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at det er behov for mer kunnskap om yrkesfagelever med funksjonshemminger. Det finnes heller ikke noen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemminger. Vi anbefaler at det kan bli en del 3-åRIG YRKESFAGLæRERUTDANNING BAcHELOR, OPPTAKSKRAv: Fag-/svennebrev eller tilsvarende Minimum to års relevant yrkespraksis Generell studiekompetanse eller realkompetanse STUDéR HJEMMEFRA Studiet er samlingsbasert med tre ukesamlinger i Trondheim hvert semester. Kommunikasjon via internett er viktig i dette studiet. av de årlige elev- og lærlingeundersøkelsene, sa Ingvild Skogvold. Et annet funn er at rådgiver på ungdomsskolen hadde liten innflytelse på elevers valg av utdanningsprogram på videregående. Blant dem som svarte på spørreundersøkelsen var det ingen som mente at rådgiver var avgjørende for utdanningsvalget, og det var bare fem av 42 som mente samtalen hjalp dem med å bestemme fagvalg. Det er nødvendig at rådgivningstjenesten styrkes, sa Ingvild Skogvold. Unge funksjonshemmede anbefaler også at lærekandidatordningen utvides. NTNU og HIST i Trondheim tilbyr høsten 2013 yrkesfaglærerutdanning i BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG Bli kvalifisert for fast stilling Mer info: eller Søk på Bli yrkesfaglærer Studér hjemmefra Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv en tryggere framtid på arbeidsmarkedet. Gode tilbud til dem som alt er i skolen Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST egner seg godt for deg som alt arbeider i videregående skole, og som har behov for å ta hele eller deler av yrkesfaglærerutdanningen for å oppfylle kravene til fast tilsetting. Muligheter for delstudier Du som alt har PPU, men mangler yrkesteorien, kan ta delstudium i yrkesfaglig bredde og dybde. RAPPORT: Ingvild Skogvold la fram rapporten. Foto: PlattForm/Johner/ScanPix UTDANNINGEN KvALIFISERER FOR SPENNENDE JOBBER: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor Tidlig opptak Ønsker du å få svar på søknaden tidlig, må du søke før 1. mars og krysse av for tidligopptak. Mer om dette på Foto: SIDSEL VALUM MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS for søkere uten generell studiekompetanse Øvrige søkere 15. april 12 I skolen I skolen

8 NETTMOBBING tillitsvalgt i sl Digital dømmekraft i skolen: Fra plan til handling Mange elever får ikke den undervisning de har krav på i digital dømmekraft, ifølge Medietilsynet. Tekst: SIDSEL VALUM Norge var blant verdens første land til å sette digital dømmekraft på læreplanen. Likevel er det mange elever som ikke får undervisningen de har krav på. Dette er en uholdbar situasjon, sier Pia Lang, prosjektleder i Medietilsynet Trygg bruk i en pressemelding. Alvorlige konsekvenser «Mediene rapporterer daglig om konsekvensene av manglende digital dømmekraft blant barn og unge. Skoleopptøyene i Gøteborg like før jul levner ingen tvil om hvor alvorlige følgene kan bli når den digitale dømmekraften svikter. Via en falsk profil på Instagram ble navngitte jenter utsatt for sexrykter som provoserte til ukontrollerte protestaksjoner. Saken er fortsatt under politietterforskning,» står det i pressemeldingen. Digital dømmekraft handler om å behandle andre med like stor respekt online som offline, å kunne skille sannhet fra løgn på nett og kunne ivareta sitt personvern. Dette er helt nødvendig kunnskap i dagens digitale samfunn, sier Pia Lang. DIGITAL FERDIGHET: Den femte ferdigheten er prioritert for lavt i norsk skole, mener Medietilsynet. I Europa-toppen Med Kunnskapsløftet i 2006 ble Norge et foregangsland når det gjelder å innføre digitale ferdigheter herunder digital dømmekraft i skolens planverk. Læreplanene er flotte. Nå er det på høy tid å gå fra plan til handling. De lokale forskjellene er alt for store. I mange tilfeller er man helt avhengig av ildsjeler for å få implementert digital dømmekraft i skolen, andre steder er denne undervisningen fraværende, sier Lang. Norske barn er i Europa-toppen når det gjelder tidsbruk på Internett (EUKidsOnline), poengterer Medietilsynet, som understreker at hyppig bruk og kunnskap om å manøvrere på nett ikke er ensbetydende med god digital dømmekraft. «Mer enn 30 prosent av norske barn har lagt merke til mobbing i digitale medier og like mange sier de kjenner passordet til en eller flere venner på sosiale nettsteder» (Barn og medier-undersøkelsen 2012), skriver Medietilsynet i pressemeldingen. Tydelig signal At digitale ferdigheter og digital dømmekraft knapt ble nevnt i evalueringen av Kunnskapsløftet i høst, sier mye om hvor høyt eller lavt den femte ferdigheten er prioritert i norsk skole, mener Lang. Trygg bruk har satt saken øverst på dagsorden under årets Safer Internet Day som markeres 5. februar. Digital dømmekraft i undervisningen er hovedtema for markeringen. Debatt Medietilsynet inviterer til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Hva skal til for at nettvett blir satt på timeplanen ved alle landets skoler på alle trinn? Hvem har ansvaret for at planene implementeres? Det er spørsmålene som stilles til statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, barneombud Anne Lindboe og representanter fra skole-norge. Safer Internet Day markeres i mer enn 100 land verden over denne dagen. Formålet med Safer Internet Day er å skape bevissthet rundt barn og unges nettbruk slik at de får en tryggere digital hverdag. Årets tema Connect with respect retter søkelyset mot betydningen av digital dømmekraft. Det er tiende gang den internasjonale merkedagen feires. (Kilde: Medietilsynet) Illustrasjonsfoto: Colourbox Lærer på internasjonal skole Heidi Laksemo (37) er ny som tillitsvalgt på en av landets største og mest internasjonale skoler. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg trives veldig godt i jobben min. Elevene kommer fra mange land, blant annet Afghanistan, Benin, Ecuador, Eritrea, Latvia, Thailand og Sudan, forteller Heidi Laksemo. Hun kommer fra Øystese ved Hardangerfjorden, og er adjunkt med tilleggsutdanning. På Nygård skole i Bergen underviser hun voksne i norsk som andrespråk på dagtid. Elever med ulik bakgrunn Skolen er en av landets største, med flere avdelinger på to forskjellige adresser i Bergen sentrum, og omfatter barneskole og norskopplæring og grunnskole for voksne med utenlandsk bakgrunn. Det er stor spredning i alder og utdanningsbakgrunn. Noen har rett og plikt til norskopplæring, men vi har også voksne elever som betaler, sier Heidi. Hun har vært lærer ved skolen i seks år, og jobbet tidligere mye med kveldsundervisning. GLOBALT I KLASSEN: De voksne elevene til Heidi Laksemo kommer fra alle verdens kanter. Ny tillitsvalgt I august 2012 ble Heidi valgt til tillitsvalgt ved Nygård skole. Det er cirka 35 medlemmer i SL-klubben på skolen, som står overfor store forandringer som følge av at bystyret har vedtatt å legge ned grunnskoleavdelingen, og overføre elevene til mottaksskoler nærmere der de bor. Vi i SL har vært sterkt imot nedlegging, og frykter at viktig kompetanse vil gå tapt. Et miljø blir borte. Vi vet ennå ikke om det vil bli overtallighet, sier Heidi. I november møtte hun tillitsvalgte fra hele Hordaland fylke på Vossakonferansen. Det var veldig lærerikt og hyggelig sosialt, sier hun. Ble overtalt Hvorfor SL? Hun som satt ved siden av meg på pulten da jeg var ny på Nygård skole var med i SL. Jeg var ikke organisert da, og hun overtalte meg. I ettertid synes jeg at jeg gjorde det riktige valget. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg er veldig positivt overrasket over hvor interessant det er, og hvor hyggelig sosialt det er, og over hvor mye jeg lærer. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde det store engasjementet før, men jo mer jeg lærer, jo mer engasjert føler jeg meg. Største utfordringen som tillitsvalgt? Alt jeg bør sette meg inn i, både når det gjelder avtaleverket og andre ting. Jeg var ganske blank da jeg begynte. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? SL er veldig innarbeidet ved Nygård skole. Vi trenger ikke kjempe for å bli hørt. Bedre kveldstillegg Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Jeg mener de mange som jobber med kveldsundervisning på skolen vår fortjener bedre kveldstillegg. Ellers støtter jeg uttalelsen fra SL Hordaland som ble vedtatt på Vossakonferansen om at vi ønsker å få tilbake den gamle teamledermodellen. Jeg mener det var mer demokratisk da lærerne selv valgte en av lærerne som teamleder, enn at avdelingslederne gjør det, slik det er i dag. Jeg merker at dette er noe medlemmene våre er opptatt av. Hvilken bok leste du sist? En billig dansk krimbok, «Kvinnen i buret» av Jussi Adler-Olsen. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Da er jeg sammen med familie og venner på forskjellige aktiviteter. Heidi Laksemo Alder: 37 Sivilstatus: Samboer med Helge. Har en datter på to år Arbeidsplass: Lærer i norsk som andrespråk på voksenopplæringen ved Nygård skole i Bergen Tillitsverv: Plasstillitsvalgt 14 I skolen

9 DEBATT debatt Fire tegn på målesyke Norsk arbeidsliv preges av målesyke. Det gir demotiverte og illojale medarbeidere og dårligere resultater for bedriften. Tekst: Linda Lai, professor ved BI Måling er blitt det nye mantraet og den nye religionen for å lede medarbeidere. Enda en gang. Forrige gang var da ledelse som fag lå i startgropen og det store nye var såkalt scientific management. Mennesker ble sett på som maskiner som skulle gjøres mest mulig effektive gjennom detaljstyring og overvåking. Ikke gjennom god og motiverende ledelse. Illusjon om kontroll Vi ser den samme trenden nå. Ledelse erstattes av målinger. Spesielt når lederne synes ledelse i sin egentlige form blir for krevende og brysomt. Målinger skaper en illusjon av oversikt og kontroll. Man finner tall som sier noe om produktivitet, effektivitet, tidsbruk, kostnader, kvalifikasjoner, måloppnåelse og gap. Da vet man tilsynelatende hva som kan bli bedre og hvordan. Symptom 1: Minusfokus fremfor plussfokus Ett symptom på målesyke er at man får minusfokus fremfor plussfokus. Forskning på titusenvis av medarbeidere viser at folk blir motivert av plussfokus, ikke av minusfokus. Synes de fleste det er motiverende å bli målt og gap-analysert? Eller gjelder det helst de som tror at de kommer godt ut av å sammenlignes med andre? Symptom 2: Det måles over en lav sko Et annet tegn på målesyken er at alle MÅLESYKE: Folk er syke etter å måle fordi de tror det er veien til målet, skriver artikkelforfatteren. typer medarbeidere måles over en lav sko. Ledere snakker om betydningen av kompetanse. Samtidig viser de at de ikke tror at medarbeiderne er det minste kompetente eller verdige deres tillit når de skal programmere, overvåke og måle det medarbeiderne foretar seg, minutt for minutt. Hva består kompetansen egentlig i da, hvis det ikke er å vite hva som er den beste fremgangsmåten? Er det egentlig motiverende å bli målt på en måte som viser mistillit? Symptom 3: Måler det som er lett å måle, ikke det som er viktig Et tredje problem er at det som måles, er det som er lettest å måle. Ikke det som er viktig eller riktig å måle. Målesyken gjør at overfladiske mål som sykefravær, medarbeidernes utdanningsnivå, utgifter til kompetanseutvikling og antall kundemøter får fokus. Eller forfengelighetsmål som antall «likes» på Facebook, antall besøkende på nettsiden eller plasseringer i en nasjonal konkurranse om å være den beste arbeidsplassen i Norge. Ingen av disse målene sier noe om hva som skaper verdier eller gir uttelling på bunnlinjen. Kanskje utvikler man feil kompetanse. Kanskje gir kundemøtene få tilslag. Kanskje snur kundene i døren på nettsidene. Hva skyldes egentlig sykefraværet? Og hvor ærlig svarer medarbeiderne på en undersøkelse når målet med målingen er å bli kåret til den beste arbeidsplassen i Norge? Illustrasjonsfoto: Colourbox Symptom 4: Tar ikke måling på alvor Et fjerde sykdomstegn er at man ikke tar målinger på alvor, og overlater målinger til hvem som helst. Måling blir sett på som noe alle kan, og ikke som et fag det tar tid å bli god i. Altfor ofte måler man ikke det man ønsker å måle. Altfor ofte lages målinger slik at man får de svarene man forventer eller ønsker. Altfor mange selger målinger som gir de svarene oppdragsgiveren ønsker og dermed flere oppdrag og mer penger i kassen for dem som selger målinger. Hvor mange vil egentlig høre at målingene ikke holder mål når «målingene» har kostet en formue? Delta i LOs medlemsdebatt Hvilke krav mener du er de viktigste LO skal stille til partiene foran stortingsvalget i 2013? Gå inn på debatt.lo.no og si din mening! SI DIN MENING SMS debatt til 2030 INTERNETT debatt.lo.no De burde spørre seg om de ville gått til en som sier han er lege, men som ikke har utdanning i faget og ikke kan stille riktig diagnose. Det er dét målesyken egentlig handler om. Medisin mot målesyken Folk er syke etter å måle fordi de tror det er veien til målet. Men målingene er syke fordi de ikke måler det som er riktig eller viktig. Tvert imot skaper målesyke feil fokus og falsk trygghet og underminerer det som faktisk gir resultater. E-POST debatt@ lo.no Hva er medisinen? Kutte alle målinger som ikke handler om faktorer man vet med sikkerhet er viktige for å skape resultater og bli bedre basert på pålitelige undersøkelser fra mange bedrifter. Kutte alle målinger som ikke bygger på kvalitetssikrede måleinstrumenter fra folk som ser på målinger som fag. Erstatte målinger med god ledelse basert på det vi vet at fungerer. Men det er kanskje hakket mer brysomt enn å måle medarbeidere? Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Den var mest lest i 2012 på BIs nettside (Business Review) og har tidligere stått på trykk i Kapital (desember 2012). Vi former framtiden - LO på din side 16 I skolen I skolen

10 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: leneness86@gmail.com Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , hofferik@online.no, Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , thor.backe@bfk.no Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , olavsn@gmail.com Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , gundper@online.no, Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , reikvam@gmail.com Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , steinar.betten@krsund.vgs.no Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , bodilgu@online.no Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , oslo@skolenes.no, Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , magnar.aase@sfj.no, Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , terje.moen@stfk.no Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , geir-olav.tveit@t-fk.no Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / sebulonsen.astrid@gmail.com Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , erda1@vaf.no Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , olavw@vfk.no Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , peturhalldors@hotmail.com Vilkår for yrkesskadeerstatning Er det bare fysiske skader, små og store ulykker på arbeidsplassen, som kan være yrkesskader? Lærer SVAR: I tillegg til ulykkesskader, som du er inne på, så kan visse typer sykdommer komme inn under forsikringsdekningen for yrkesskader. Det foreligger en egen forskrift om hvilke sykdommer som kan knyttes til yrkesskadeforsikringen. I folketrygdloven er det angitt vilkår for at en sykdom skal kunne regnes som yrkesskade. På medlemssidene våre, som du kan logge deg på gjennom kan du finne en artikkel om dette i Compendia Personal, som er et generelt arbeidsrettslig nettsted tilgjengelig for våre medlemmer. Bjørn Henriksen Hjemme med sykt barn når far er hjemme i permisjon? Kan jeg ta fri på grunn av sykt barn når min mann er hjemme i pappapermisjon? Og hvis ikke, gjelder det bare for det barnet han er hjemme i permisjon for, eller kan jeg være hjemme hvis eldstemann er syk? Medlem SVAR: En arbeidstaker kan ikke være hjemme med sykt barn, hvis det er en annen voksen omsorgsperson til stede, noe det jo er i dette tilfellet. Kun hvis denne personen er syk, kan man ta fri. Det gjelder uansett antall barn. Gunnvor Sen Tilvenning til barnehage Har jeg krav på permisjon når barnet skal tilvennes barnehage, selv om min mann er hjemme i permisjon? Eller lønner det seg for meg å vente med tilvenning til han har begynt å jobbe igjen, slik at jeg kan få være med på dette jeg også? Medlem SVAR: Fri med lønn for å tilvenne barn til barnehage eller skole er en rett som er hjemlet i det lokale arbeidsreglementet, ikke sentralt. Du må derfor forhøre deg med arbeidsgiver om hvordan de praktiserer den regelen! Gunnvor Sen Pensjonsalder for gymlærere Jeg har fått et spørsmål angående pensjonsalder på kroppsøvingslærere. Stemmer det at de har tidligere «avgang», ved 62 år, uten noe AFP eller noe annet? Tillitsvalgt SVAR: Ja, det stemmer. Dersom læreren overveiende underviser i kroppsøving, eller bare har kompetanse i det faget, så er aldersgrensen 65 år (mens den er 70 år for oss «vanlige» lærere, med rett til å gå av 3 år før). Det betyr at vedkommende kan gå av med full pensjon (66 prosent) allerede fra han er 62 år, dersom lærerens alder pluss antall år i jobb (som medlem av Statens pensjonskasse) til sammen er 85 år. For å få full pensjon må han selvsagt ha minimum 30 år i pensjonskassen ellers blir pensjonen avkortet forholdsvis, for eksempel 29/30 dersom han bare har jobbet i 29 år. 66 prosent betyr 66 prosent av sluttlønn. Gunnvor Sen Rett til permisjon for pleie og omsorg Hva slags pleie- og omsorgsoppgaver gir permisjonsrett i henhold til i arbeidsmiljøloven (AML)? Medlem SVAR: Denne permisjonsadgangen gjelder når det er behov for pleie/omsorg av: foreldre, fosterforeldre eller steforeldre, Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no ektefelle, samboer eller registrert partner, kronisk syke barn eller funksjonshemmede barn der alderen er over 18 år. Det er viktig å merke seg at denne retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange barn man har omsorg for. Bestemmelsen gjelder ikke ved behov for daglig pleie eller hjelp til eksempelvis husarbeid og innkjøp. Nødvendig omsorg menes at personen som trenger omsorg ikke klarer seg uten assistanse ved for eksempel tannlege-/ legebesøk, besøk hos spesialister m.v. Arbeidstaker bør så tidlig som mulig godtgjøre behovet for fraværet. Lengden på fraværet vil være avgjørende for om arbeidstaker dokumenterer mer utførlig. Medlemmet bør søke om permisjon med lønn, men det blir opp til arbeidsgiver å beslutte dette. Det utløses videre ingen rett til kompensasjon fra det offentlige ved uttak av denne type permisjon. Denne lovbestemmelsen må ikke forveksles med andre permisjonsbestemmelser i AML eller tariffavtaler. Permisjonsregler kan være kompliserte. I KS-området vil permisjon etter Hovedtariffavtalens 14-1, andre ledd, kunne gi permisjon med lønn for «viktige velferdsgrunner». I så tilfelle burde medlemmet primært søke om permisjon etter denne Hovedtariffavtalens bestemmelse, snarere enn etter Arbeidsmiljøloven. Dette er nettopp et eksempel på at det lønner seg å være organisert, og dermed få del i rettigheter utover det som alle arbeidstakere får etter loven. Gro Tove Andersen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo LO-kongressen og skolen LO har laget en egen læringsressurs om LO-kongressen på nett. Tekst: SIDSEL VALUM LOs 33. ordinære kongress avholdes i tidsrommet mai Kongressen, som avholdes hvert fjerde år, samler 300 utsendinger fra medlemsforbundene i LO og fra fylkene, og er hovedsammenslutningens øverste organ. LOs medlemsforbund har over medlemmer over hele landet. Nytt for skoler Nytt på årets kongress, er at skoleklasser inviteres til å engasjere seg. Lærerne kan på vegne av klassen sin sende inn meldinger og forslag fra klassen sin, som blir vist på en storskjerm mens kongressen pågår. Kongressen er en viktig samfunnsarena, og har stor betydning for utvikling av samfunnet og arbeidslivet i Norge, derfor er det naturlig at elevene får kjennskap til kongressen i skolen, sier Lene Ness, som representerer Skolenes landsforbund i LOs sentrale ungdomsutvalg. I vår har Lene hatt et oppdrag for LO for å utvikle en egen ressurs om kongressen FOTO: SIDSEL VALUM NETTRESSURS: Lene Ness har laget LOs skolenettsider om kongressen. for skolen på LOs nettside. ( Aktivitet1/LO-kongressen-2013/kongresseniskolen). Her er det lagt ut et undervisningsopplegg for skolene, som kan brukes i samfunnsfagtimene i forbindelse med LOkongressen, med egne gruppeoppgaver og arbeidsoppgaver med fasit, tester og aktiviteter som klassen kan jobbe med. Læreplanmål Målet med prosjektet er at flere lærere skal snakke med elevene om LO-kongressen. Undervisningsopplegget oppfyller læreplanmålene i samfunnskunnskap. Ett av målene i læreplanen er å redegjøre for organisasjoner og maktforhold som påvirker Norge, sier Lene. På nettsiden presenteres LOs debatthefte til kongressen, som danner grunnlaget for hele debatten på kongressen. Vi har lagt spesiell vekt på kapitlene om likestilling, arbeid til alle og hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, forteller hun. Det er også en egen informasjonsdel om hvordan LO er bygget opp og hvordan organisasjonen fungerer. Vi ønsker også å gjøre elevene mer bevisst på fordelen med å organisere seg, legger Lene til. Andre aktuelle temaer er LOs stilling i samfunnet og aktuelle arbeidslivsspørsmål, som heltid- kontra deltid, likestilling av skift og turnus, og lærlingplasser. Jeg oppfordrer alle lærere til å ta nettressursen i bruk. De som ønsker egne skoleforedrag, kan dessuten kontakte den lokale ungdomssekretæren i LO, som kan utdype det som skjer i kongressen, og som kan skreddersy et opplegg for klassen. Det koster ikke skolen noe, sier Lene Ness. viktig arena: LO-kongressen har stor betydning for utviklingen av samfunnet og arbeidslivet i Norge. nytt: På oppdrag fra LO har Lene Ness, som representerer SL i LOs sentrale ungdomsutvalg, utviklet en egen ressurs om kongressen for skolen på LOs nettside. ARKIVOTO: HÅVARD SÆBØ, LO MEDIA

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Landsmøte Skolenes landsforbund april 2017 Innstilling fra valgkomitéen

Landsmøte Skolenes landsforbund april 2017 Innstilling fra valgkomitéen Sak 8 a) Valg Valg av forbundsledelsen Landsmøte Skolenes landsforbund 3. 6. april 2017 Innstilling fra valgkomitéen Verv Namn Fylke Yrkesbakgrunn Leiar Anne Finborud Oslo Pedagog GS 1. nestleiar Terje

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Februar - 2017 Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge siden 2005. Bedrifter, organisasjoner og presse

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer