Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bente Gravdal Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Befaring hos barnevernet. Oppmøte kl på Servicetorget.

2 SAKSLISTE: Saksnr 31/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 56/2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Juli /2014 Melding, rapport barnevern 58/2014 Søknadsbehandling for parkeringstillatelse for forflytningshemmede 59/2014 Melding tilsyn barnehage vår /2014 Standpunktkarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng 2013/ /2014 Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 1. halvår /2014 Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 33/2014 Utvikling av Liers Pedagogisk Psykologiske Tjeneste 34/2014 Anmodning om bosetting av flyktninger i /2014 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godgjøringer for valgperioden / tertialrapport 37/2014 SU Gullaug skole - valg av nytt varamedlem 38/2014 SU Oddevall skole - valg av nytt varamedlem

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1060 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 31/2014 Tjenesteutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Karl Bellen Leder H Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Oda Strand Medlem H Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Ninnie Bjørnland Medlem SV Ann Solveig S. Eriksen Varamedlem A Mirsada Kemura (AP) Hans Kristen Solberg Medlem SP Anders G Opsahl Medlem KRF Isabelle Søgård Varamedlem FRP Bjørg Myran (FRP) Ingen vara Medlem Ove Andreas Solberg (AP) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal kommunalsjef Liv Heide B. Remo fagsjef helse Mette Strømme virksomhetsleder

5 Diverse tatt opp under møtet: Utvalget var på befaring på Hennummarka barnehage kl Nytt møte i læringsledelse med Knut Roald , Hurum nye rådhus. Temamøte for tjenesteutvalget i oktober. Bestilling av melding: «Tjenesteutvalget tar protokollen fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Vi støtter rådet i å be om en melding med mer opplysninger om forholdene ved Liertun. Tjenesteutvalget ber om at den legges frem i vårt utvalg.» Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 28/2014 Godkjenning av protokoll fra møte /2014 Meldinger 49/2014 Melding rapport barnevern, juli /2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Mai og Juni /2014 Endring i tilbudet om leksehjelp i grunnskolen 52/2014 Rapportering på kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn 53/2014 Melding om Prosjekt Nettbrett på Hennummarka skole 54/2014 Prosjektmidler til bedre læringsmiljø i lierskolen 55/2014 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker nedsatt funksjonsevne 30/2014 SU Høvik skole - valg av nytt varamedlem

7 28/2014 Godkjenning av protokoll fra møte Tjenesteutvalgets vedtak: Protokoll fra møte den godkjennes med følgende merknad: I bestilling av melding fra Ninnie Bjørnland om antall barn i institusjon korrigeres paragraf til 1-3. Tjenesteutvalgets behandling: Protokollen godkjennes med følgende merknad: I bestilling av melding fra Ninnie Bjørnland om antall barn i institusjon korrigeres paragraf til /2014 Meldinger 49/2014 Melding rapport barnevern, juli 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 49: Melding rapport barnevern, juli 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 50/2014 Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Mai og Juni 2014 Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 50: Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken - Mai og Juni 2014, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Uttalelse fra Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet er tilfreds med Lier kommunes håndtering av samhandlingsreformen og at man i 2014 har kunnet gi tilbud til alle utskrivningsklare pasienter med kommunale helse- og omsorgstilbud. 51/2014 Endring i tilbudet om leksehjelp i grunnskolen Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 51: Endring i tilbudet om leksehjelp i grunnskolen, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

8 52/2014 Rapportering på kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 52: Rapportering på kartlegging av digital kompetanse på 4.trinn, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 53/2014 Melding om Prosjekt Nettbrett på Hennummarka skole Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 53: Melding om Prosjekt Nettbrett på Hennummarka skole, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 54/2014 Prosjektmidler til bedre læringsmiljø i lierskolen Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 54: Prosjektmidler til bedre læringsmiljø i lierskolen, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 55/2014 Protokoll fra Råd for eldre og mennesker nedsatt funksjonsevne Tjenesteutvalgets vedtak: Melding nr. 55: Protokoll fra Råd for eldre og mennesker nedsatt funksjonsevne, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 30/2014 SU Høvik skole - valg av nytt varamedlem Tjenesteutvalgets vedtak: Som nytt varamedlem til SU Høvik skole velges: Isabelle J. Sørgård (FRP) Tjenesteutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok Isabelle J. Sørgård (FRP) til nytt varamedlem ved SU Høvik skole.

9 32/2014Meldinger

10 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2012/1202 Saksbehandler: Torill E. Groth 56/2014 Tjenesteutvalget Pasienter innlagt ved sykehuset i Vestre Viken Juli 2014 I 2013 ble det i gjennomsnitt utskrevet ca. 62 personer pr. mnd., i første halvår, mens det så langt i 2014 er blitt skrevet ut vel 65 personer fra sykehuset: År Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Snitt , ,2 Ca. 3 % har ikke hatt behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Ca 45 % har mottatt tjenester fra hjemmetjenesten, ca. 24 % av de utskrevne er nye og har fått tilbud på institusjoner/boliger. Ca. 19 % av de som er skrevet ut, er pasienter som er innlagt fra kommunens institusjoner og bofellesskap, og er blitt tilbakeført disse ved utskrivning. I 2013 måtte Lier kommune betale for 10 døgn, der det ved tidspunktet for utskrivning ikke var etablert et kommunalt tilbud (2012: 22 døgn). Så langt i 2014 har alle utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, fått et tilbud innen de fastsatte frister. Nedenfor vises oversikt over innleggelser i sykehus, fra kommunale omsorgstjenester, sammenlignet med gjennomsnittet i 2012 og Innleggelse i sykehus fra omsorg Snitt Snitt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Snitt Fra langtidsplass i sykehjem 2,3 1, Fra korttidspl i sykehj, inkl. rehab 4,0 4, Fra bofellesskap 4,3 5, Fra hjemmetjenesten 12,4 16, Fra psykisk helse 4,1 4, Totalt 27,1 32, ,14 4,29 5,00 12,00 5,14 28,57

11 Årsakene til innleggelsene har vært: (Det kan være flere årsaker til en innleggelse) Årsak til innleggelsene Jan Feb Mars Apr Mai Juni juli Snitt 13 Bevissthetstap 2,5 1, Fall m.smerte 4,2 4, Kjent brudd 0,5 1, Mistanke om lungebet. 3,5 3, Mistanke om urinv.i 1,7 1, Tungpusten 5,1 6, Mistanke om dehyd 0,9 1, Surkling 1,8 1, Hjerte/brystsm 2,5 2, Feber 2,1 2, Kvalm/svimmel 2,8 2, Pareser 0,8 1, Rusprobl /psyk lidelse 3,4 3, Planlagt innl. 2,8 4, Annet blødn m.m 8 11, Sum 42,4 50, ,00 3,14 1,14 2,00 1,57 5,00 0,71 2,00 2,29 4,29 3,86 0,71 4,00 2,43 10,14 46,29 Mobilt røntgen. Prosjektet Mobilt røntgen hadde sin oppstart den 1. januar Så langt i år har den i Lier vært lite benyttet, men dog en økning fra Mai. Mobilt røntgen 2014 Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Frogner sykehjem Liertun sykehjem Nøstehagen bo- og omsorgsenter 0 2 Villa Skaar 0 Bratromveien bof Frogner bof Tranebylia Øvre Lier bofellesskap Sauerveien bofellesskap Lierstranda bofellesskap Eikeli Totalt Lier

12 Til neste rapportering ønsker rådgiver sammen med kommuneoverlegen å se på denne rapporteringen og finne forenklinger. Ber om en tilbakemelding fra TU om hva TU sitt behov er i forhold til denne rapporten. Kan det holde med rapport hver tertial? Er det behov for så mange tall? Hvilke tall er viktige for dere?

13 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3738 Saksbehandler: Elisabeth Lyshaug 57/2014 Tjenesteutvalget Melding, rapport barnevern

14 RAPPORTERING Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember LIER BARNEVERN, MELDING: Antall meldninger Antall henlagte UNDERSØKELSE: Antall aktive undersøkelser Antall henlagte TILTAK I HJEMMET (frivillige): Tiltak totalt TILTAK UTENFOR HJEMMET: Omsorgstiltak, tvang Frivillig plassering: Oppfølging åringer - Hvorav antall er plassert (f.hj/inst) - Hybel Annen oppfølging

15 5 ANNET Antall saker besluttet/ sendt fylkesnemnda Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ANTALL BEHANDLINGER I HHV: Fylkesnemnd Tingrett/Lagmannsrett MELDERINSTANS Tannhelsetjenesten Skole Krisesenter Barnevernvakt NAV Barnehage ATV Politi/ lensmann Barneverntjenesten Lege/ Sykehus/psykolog Familie forøvrig Mor/ far/ foresatte PPT Anonym Psykisk helse barn/ung/voksen Helsestasjon/ skolehelsetjenesten Barnet selv Frivillige org

16 Habilitering Familievernkontor Nabo Fysioterapeut Bupa Privat melder Totalt ÅRSAK TIL MELDING: Annet Omsorgssvikt/ mishandling Forholdene i hjemmet/ særlige behov Atferdsavvik hos barnet Totalt EMI Bo-tiltak Oppfølging i fosterhjem Oppfølging i hybel Oversikt over plasseringsparagraf/plasseringsalternativ fra januar tom juli 2014:

17 Paragraf Januar Februar Mars April Mai Juni 4-4.4l Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. 6 barn -4 kommunalt f. hj -1 familieplassert -1 institusjon 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 institusjon 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 6 barn -3 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 5 barn -2 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 5 barn -2 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. 3 barn 3 barn (4-6,2l) (hvorav 1 plassert i fam) 1 barn 1 barn (4-6,2l) (fam plassert) 0 barn 0 barn 0 barn 0 barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn. 37 barn -24 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -8 familieplassert -4 statlig f.hjem -1 institusjon 36 barn -23 kommunalt f hj -8 familieplassert -4 statlig f.hjem -1 institusjon 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. (Atferd og rus) Hvem loven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 8 ungdom: -3 kommunalt f hj -3 familieplassert -2 institusjon 7 ungdom: -2 kommunalt f hj -3 familieplassert -1 institusjon

18 Paragraf Juli August September Oktober November Desember 4-4.4l Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. 4 barn -1 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 4 barn -1 kommunalt f. hj -2 familieplassert -1 statlig f.hjem 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner. 0 barn 0 barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn. 36 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -4 statlig f.hjem 37 barn -23 kommunalt f hj -9 familieplassert -5 statlig f.hjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Hvem loven gjelder for. Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. 5 ungdom: -3 kommunalt f hj -2 familieplassert 5 ungdom: -3 kommunalt f hj -2 familieplassert

19 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3529 Saksbehandler: Torill E. Groth 58/2014 Tjenesteutvalget Søknadsbehandling for parkeringstillatelse for forflytningshemmede I Lier var det i 2013, 133 personer som søkte om parkeringstillatelse. Av disse ble 83 innvilget og 36 avslått. 14 leverte inn klage på vedtaket, disse ble avsluttet uten behandling da dokumentasjon ikke ble mottatt, eller fordi søker ikke ønsker å opprettholde søknaden Søknadsbehandling: Alle fastleger skal ha tilgang på søknadsskjemaer og retningslinjer i forbindelse med utfylling av disse. Alternativt kan søker selv hente ut skjemaene fra Lier kommunes hjemmeside under Helse/parkeringstillatelse. I retningslinjene som medfølger søknadsskjemaet står det tydelig hva som kreves av søker i forbindelse med utfylling av skjemaet. Man kan søke om tillatelse som sjåfør ( 2a) eller passasjer ( 2b), ikke begge deler. Søknaden blir så registrert på brukerkontoret, som fortløpende legger sakene på sakslista til vedtaksmøtene som virksomhet rehabilitering har hver onsdag. Brukerkontoret sender da også svarbrev til søker, der det bl.a. informeres om maksimal behandlingstid på 3 mnd. En ny sak tas vanligvis opp på første vedtaksmøte etter at den har kommet på sakslista. Det er alltid minst 3 saksbehandlere til stede på disse møtene. Det er virksomhetsleder (eller stedfortreder), samt 2 terapeuter (fysioterapeut eller ergoterapeut). Manglende informasjon: Det første som vurderes når en ny sak tas opp er om alle nødvendige opplysninger er til stede. Dersom utdaterte søknadsskjemaer er brukt, eller det er mangel på relevant informasjon, får søker tilsendt nye skjemaer eller et skjema der de kan fylle ut manglende informasjon, da med et følgebrev som forklarer hva vi er ute etter. Søker gis da en frist på 4 uker for å sende inn disse nye skjemaene. Er ikke skjemaene mottatt innen fristen avsluttes saken. Selv når all informasjon er til stede, er det iblant slik at det er tvil rundt noen av opplysningene, som da må oppklares før søknaden kan behandles videre. Da tar en av saksbehandlerne direkte kontakt enten med søker eller lege for å få klarhet i dette. Ved avslag: Skulle første vedtak i en sak være et avslag, får søker et avslagsbrev med utfyllende informasjon om hvilke kriterier vi mener ikke oppfylles, og eventuelt hva som kreves av ytterligere informasjon ved en eventuell klage. Klagefristen er 3 uker. En klage behandles så på de samme vedtaksmøtene der den første søknaden ble behandlet, og der tar man eventuell ny informasjon med i betraktningen. Skulle avslaget bli oppretthold, får

20 søker tilsendt et brev med informasjon om dette. Her informeres også søker om at saken overleveres til kommunens klagenemd for videre behandling, og at forventet behandlingstid der er 6-8 uker. Virksomhetsleder leverer så saken til kommuneadvokaten, som fører saken for nemda. Et avslag i klagenemda er endelig avslag fra kommunen. Ved innvilgelse: Søkere som får innvilget parkeringskort for forflytningshemmede får et svarbrev om lengden på vedtaket, og hvem da skal kontakte i Lier kommune for utstedelse av kortet. Dette er merkantilt personale ved en av kommunens hjemmetjenestebaser. En parkeringstillatelse innvilges som regel for 2 år av gangen. Dersom søker er relativt ung, og har en forflytningshemming som er relativt stabil, kan det innvilges for 5 år. Er søker i et behandlingsopplegg, som tilsier en bedring av forflytningsevnen, kan tillatelsen gis for 1 år. Det er også mulig å gi en sesongbasert tillatelse, dersom problemene f.eks. kun er tilstede vinterstid. Kriterier for innvilgelse: Ved behandling av søknader, er det den reviderte kommentarutgaven av retningslinjer til forskrift om parkering for forflytningshemmede fra 1999 som brukes som en veileder. Disse retningslinjene åpner for bruk av skjønn i mange saker. Da Lier kommune er i et samarbeidsnettverk med andre Buskerudkommuner, tilstreber vi å ha en så lik bruk av skjønn som disse kommunene, og har jevnlig dialog med Drammen i saker som kan være vanskelig å vurdere. De elementene som er med på å avgjøre utfallet av en søknad er legeerklæringen som skal ligge ved, samt egenerklæringen fra søkeren. Ved siden av den medisinske vurderingen er det viktig at søkeren kan vise til hvor de har et særskilt behov for parkeringslettelser, hvorfor de ikke kan bruke vanlige parkeringsplasser, og hvor ofte de har dette behovet. Det betyr at de må oppgi konkrete butikker/sentre, adresser, samt antall ganger i uken/mnd. de er på det aktuelle stedet. Dette da man i følge retningslinjene skal vurdere om det er et særlig behov for parkeringslettelse i forhold til de steder vedkommende normalt parkerer, ikke rent tenkte behov. For at en søknad som sjåfør skal bli innvilget, må det være et regelmessig behov på 2-3 ganger per uke på konkrete steder, og at søker pga. sitt fysiske handikap ikke kan benytte de vanlige parkeringsplassene ved disse stedene. Dette kan f.eks. være fordi vanlige parkeringsplasser ligger for langt unna, eller at søker vil ha vanskeligheter med å komme seg ut av bilen på disse vanlige parkeringsplassene. Som hovedregel vil andre lidelser enn i bevegelsesapparatet generelt ikke falle inn under bestemmelsene, og det samme gjelder problemer med bæring. Kriteriene for å få parkeringstillatelse som passasjer er en del strengere. Noen grupper forflytningshemmede vil også med sjåfør/ledsager kunne komme seg fra vanlige parkeringsplasser til bestemmelsesstedet, f.eks. blinde og personer i rullestol. Andre passasjerer igjen kan settes av ved inngangen, og evt. følges inn, mens sjåfør i etterkant kan parkere bilen. Dette er tillatt på alle steder der det ikke stansforbud. For passasjerer som ikke kan gå eller transporteres fra vanlige parkeringsplasser, og som heller ikke kan vente alene ved bestemmelsesstedet mens sjåfør parkerer bilen, oppfylles kriteriene for en parkeringstillatelse. Dette så fremt de også kan vise til et konkret og regelmessig behov som nevnt tidligere.

21 Mange søkere som tidligere har hatt parkeringstillatelse, tror det nærmest er en automatikk i fornyelsen av slike bevis, noe som ikke er tilfelle. Deres søknader behandles på lik linje med førstegangssøkere. Dette fordi både forflytningshemming og behov kan ha endret seg siden forrige gang vedkommende søkte. Nye retningslinjer for parkeringstillatelse for forflytningshemmede er i disse dager ute på høring (høringsfrist 1. september), noe som kan føre til endringer i kriterier og vektlegging av informasjon i forhold til det som praktiseres i dag.

22 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/332 Saksbehandler: Kristin Dolve Trætten 59/2014 Tjenesteutvalget Tilsyn barnehage vår 2014 I februar 2014 ble det gjennomført 6 varslede tilsyn etter Lov om barnehager 16 i barnehager i Lier kommune. Dette gjaldt 4 ikke kommunale barnehager og 1 kommunale barnehage, Lier kommunes Åpen barnehage som er underlagt Hennummarka barnehage. Tilsynet er lovpålagt, etter Lov om barnehager 16. Lier kommune er barnehagemyndiget. Tilsynet er et ledd i kvalitetssikringen av alle barnehager i kommunen. Kommunen utfører systematisk tilsyn etter en rullerende plan. Tilsynet er også ment som en hjelp for barnehagene i deres egen kvalitetssikring. Varslede fokusområder ved tilsynsbesøket var: 1. Bruk av spesialpedagogiske ressurser i barnehagen. Hva legges i begrepet generell tilpassing og hvordan gjøres dette: «For at barnehagetilbudet skal fremstå som en helhet, er det nødvendig med en gjensidig tilpassing mellom det spesialpedagogiske og det allmennpedagogiske tilbudet». 2. Analyse og tiltak i forhold til brukerundersøkelsen. 3. Barnehagens spesifikke satsingsområde Ingen avvik når det gjelder de varslede fokusområdene. Oppsummeringen etter tilsynsbesøkene gir oss et positivt inntrykk av barnehagene i Lier. Vi opplevde at barnehagene arbeider seriøst med satsingsområdene og at barnehagene generelt arbeider godt med tilrettelegging for barn med ulike behov. Brukerundersøkelsen: Generelt gode resultater for barnehagene i Lier. Barnehagene arbeider videre med resultatene fra brukerundersøkelsen intern i barnehagene og i barnehagenes SU. Barnehagene gir tilbakemelding på at det er positivt med tilsynsbesøk. Arbeidet har gitt Lier kommune som tilsynsmyndighet verdifull erfaring. Hovedfokus ved tilsyn i Åpen barnehage var: Rammeplan og årsplan. Ingen avvik når det gjelder de varslede fokusområdene. Barnehagens spesifikke satsingsområde: Foss barnehage: Vi griper barndommens muligheter. Gunnersbråtan barnehage: Barna er vår framtid. Vi gir framtiden en god start.

23 Hasselbakken barnehage: Sammen gir vi barndommen verdi: Lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti. Nedre Stabæk barnehage: Nærhet til natur og dyr. Heia FUS barnehage: Sammen gir vi barndommen verdi: Lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti. Åpen barnehage: Er en møteplass for foreldre og barn under skolepliktig alder i Lier kommune. Hovedfokus er sosialt samspill og god språkutvikling. Neste tilsyn blir vår 2015.

24 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3550 Saksbehandler: Marianne Støa 60/2014 Tjenesteutvalget Standpunktkarakterer, eksamensresultater og grunnskolepoeng 2013/2014 Standpunktkarakterer og eksamensresultater for skoleåret 2013/2014 i lierskolen foreligger. Standpunktkarakterer er sluttvurderingen i alle fag etter 10 års grunnskoleopplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Standpunktkarakteren skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget. Vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Standpunktkarakterer i de enkelte fag settes av faglærer. Eksamenskarakterene settes av eksterne sensorer, som i de fleste tilfeller er faglærere fra skoler i andre kommuner. Dette skal sikre en objektiv vurdering av eleven. Dette gjelder både til skriftlig og muntlig eksamen. Alle elever trekkes ut til et skriftlig og et muntlig fag til eksamen. De skriftlige fagene er norsk, matematikk og engelsk, og de muntlige fagene er norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, rle og språkfag. Under presenteres standpunktkarakter og skriftlige eksamensresultater i basisfagene, dvs. norsk, norsk sidemål, matematikk og engelsk for de enkelte skolene: Skole/fag Norsk Norsk sidemål Matematikk Engelsk Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Høvik 4,36-4,26-3,9 3,38 4,13 4,21 Tranby 3,93 4,025 3,55 3,59 3,77 3,48 4,33 4,16 Lierbyen 4,16 3,39 3,57 2,95 3,59 2,89 4,05 - Sylling 4,16 3,48 3,67 3 3,53 2,41 4,09 - Tabellen viser at det er noe differanse mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter i de fleste fag. Tabellen viser også at det er relativt stor forskjell mellom skolene når det gjelder dette. Dette drøftes på rektornivå, og man bestreber seg på at vurderingen skal være basert på de samme vurderingskriteriene, og så lik og rettferdig som mulig. Differansen mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er også gjenstand for drøfting på skolene.

25 Resultater sammenlignet med fylke og nasjon Eksamen: Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 4,2 3,7 3,5 3,7 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3 2,9 3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,5 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,1 3 3,1 Standpunkt: Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig standpunkt 4,2 4 3,9 3,9 Matematikk standpunkt 3,7 3,6 3,5 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 4,1 3,9 3,8 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,7 3,6 3,6 3,7 Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng er det samlede resultatet for standpunkt og eksamen. Det regnes ut ved at alle avsluttende karakterer, dvs. standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Det er grunnskolepoengene som brukes for innsøking til videregående skole. Resultater sammenlignet med andre: Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 41,9 40, ,3 Resultater fra skolene i Lier: Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Høvik skole 44,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lierbyen skole 40,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Sylling skole 40,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tranby skole 41,6 Kilde: Skoleporten Måloppnåelse: I «Kvalitetsplan for Lier » er målene for regning og lesing beskrevet slik: Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på eksamen i matematikk

26 Alle skolene skal skåre over landsgjennomsnittet på eksamen i norsk Gjennomsnittet for Lier kommune skal være på nivå med de tre beste kommunene i Buskerud og i kommunegruppe 13 Som vi ser av resultatene på eksamen er det store forskjeller skolene i mellom. Tranby skole har eksamensresultater i matematikk og norsk som ligger over landsgjennomsnitt. Høvik skole ligger over landsgjennomsnitt i matematikk, mens Lierbyen og Sylling ligger under landsgjennomsnittet. Kommunen som helhet når målet om å skåre over landsgjennomsnitt på eksamen i norsk og matematikk. I kommunegruppe 13 ligger Lier kommune på 7. plass i matematikk og på 3. plass i norsk hovedmål. Konklusjon: Resultatene for Lier kommune som helhet viser at skolene ligger over eller på nasjonalt nivå i standpunktkarakterer og eksamen i basisfagene. Dette samsvarer godt med forventet resultat når man ser på de sosioøkonomiske forutsetningene til kommunens innbyggere. Det er likevel grunn til å ha fokus på å oppnå større likhet mellom skolene. Det er opprettet fagnettverk på tvers av ungdomsskolene som møtes jevnlig. Her vil det bli jobbet med å oppnå større likhet i vurderingen av elevenes kompetanse. Lærerne vil se på vurderingskriterier og metoder for å gi gode tilbakemeldinger til elevene. Skoleeier følger opp dette arbeidet.

27 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2014/3683 Saksbehandler: Liv Bente Alvestad 61/2014 Tjenesteutvalget Oppfølging av vedtak i tjenesteutvalget 1. halvår 2014 Vedlagt følger til orientering rapport med vedtaksoppfølging for saker behandlet i tjenesteutvalget 1.halvår Rapportene viser kun de saker de respektive utvalg har hatt vedtaksmyndighet i, ikke alle saker utvalgene har hatt til behandling. Status viser ferdig/iverksatt, eventuelt en orientering i merknadsfeltet som gir opplysning om videre oppfølging. Rapportene legges frem hvert halvår.

28 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Tjenesteutvalget, Vedtaksdato: Rapport generert: ephorte 2014/2169- Evaluering av dialogmøter i skolekretsene 2 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Evaluering av dialogmøter i skolekretsene Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt RÅDMT - Rådmannen MSTO - Marianne Støa Merknad: Vedtak: Tjenesteeutvalgets vedtak: Dialogmøtene videreføres som et årlig dialogmøte mellom politikere, elever, foresatte, rektor og skolens ansatte. Forslag til endringer: Tidsrammen utvides med 30 minutter. Rollen som ordstyrer avtales i forkant. Til oppsummering velges fortrinnsvis en politiker. 2014/1477- Rammeplan for kulturskolen - høring 3 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Rammeplan for kulturskolen - høring Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt LKS - Lier Kulturskole SGRO - Sissel Gerhardsen Røine Merknad: Vedtak: Tjenesteeutvalgets vedtak: Lier kommune sender høringsuttalelsen til Norsk kulturskoleråd 2014/1931- Politiske representanter til prosjekt Lierdagene Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Politiske representanter til prosjekt Lierdagene 2015 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt KULFRI - Kultur og Fritid ITHR - Ingeborg Rivelsrud Merknad: Representantene vil trekkes med i arbeidet som starter høsten Vedtak: Tjenesteeutvalgets vedtak: Som politiske representanter til å planlegge og gjennomføre Lierdagene juni 2015, velges følgende: Per-Otto Olsen Kjeld Fjeld Knut Roar Bakken Anlaug Røine 2014/1665- Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Nye tildelingskriterier for tilskudd til private idrettsanlegg 2014 Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt KULFRI - Kultur og Fritid INBU - Ingrid Buck Merknad:

29 Vedtak: Tjenesteutvalgets vedtak: Søknader om støtte til private idrettsanlegg for 2014 og kommende år sendes til LIR for behandling. Søknadene må være dokumentert med revisorgodkjent regnskap for siste år. Tilskuddsrammen på kr årlig fordeles etter søknad med tilstrekkelig og godkjent dokumentasjon til søkerne etter følgende prinsipper: NOK 7500,- fordeles likt til alle søkere. Resterende tilskuddsramme fordeles prosentvis på grunnlag av anleggenes andel av de summerte driftsutgifter. 2014/1084- Hegg kultursal/scene - driftsopplegg og ambisjoner 4 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Hegg kultursal/scene - driftsopplegg og ambisjoner Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt KULFRI - Kultur og Fritid ITHR - Ingeborg Rivelsrud Merknad: Vil bli fulgt op i HP og konkretisert videre fram mot mer konkret organisering i god tid før åpning høsten Vedtak: Tjenesteutvalgets vedtak: Hegg kultursal/scene skal være en aktiv og attraktiv arena for kulturaktivitet, opplevelser og arrangementer. Lier kommune skal legge til rette for dette ved:_ Lave leiepriser for lokalt kulturliv på linje med idrettens hall-leie og dagens utleieprinsipper, som belyst i foreliggende sak. Driftsrammer som dekker behov for teknisk kompetanse og ressurser til tilrettelegging, koordinering, markedsføring og arrangementer, i samsvar med sakens alternativ 2 som har en netto driftsramme på ca kr 1 mill. og der driftsinntektene inngår fullt ut. Drift og utleie skal forvaltes av Kultur og fritid. _ Dette skal legges til grunn for videre planlegging fram mot budsjettvedtak i HP og åpning av salen i september /1695- Plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Lier for skoleårene 2014/15 1 til 2018/19, rullering Utvalg: Nr: Vedtakstittel: TJU 1 Plan for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) i Lier for skoleårene 2014/15 til 2018/19, rullering Møtedato: Utv. saksnr: Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: /2014 Ferdig/Iverksatt KULFRI - Kultur og Fritid HEL - Hege E. Larsen Merknad: Vedtak: Tjenesteeutvalgets vedtak: Forslag til ny rullert plan for Den Kulturelle Skolesekken i Lier vedtas som foreslått og gjelder fra og med høsten 2014 til og med våren 2019.

30 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/508 Saksbehandler: Janne Eide 62/2014 Tjenesteutvalget Protokoll fra møte i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Se protokoll fra møte under Rådets sakslister og protokoller.

31 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3482 Arkiv: B01 Saksbehandler: Sissel G Gravdal Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2014 Tjenesteutvalget Utvikling av Liers Pedagogisk Psykologiske Tjeneste (IKKE slett denne linjen Her starter innstillingen) Rådmannens forslag til vedtak: Tilbudet innen Liers Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) styrkes og videreutvikles innen Lier kommunes organisasjon (IKKE slett denne linjen -----Her slutter innstillingen) Rådmannens saksutredning: Kommunestyret ønsket i HP 2014 en vurdering av en mulig sammenslåing med Røyken og Hurum kommune for å styrke PPT sitt tilbud: For å styrke tilbudet innen PPT vurderes et nærmere samarbeid/sammenslåing med Røyken og Hurum eller andre kommuner (Oppdrag, tiltak mv., punkt 2.14) Rådmannen dannet en prosjektgruppe bestående av tre PPT-rådgivere, en psykolog fra PPT/barnevernet, to rådgivere for barnehage, en rektor og en rådgiver for skole som også leder prosjektarbeidet. Gruppa gjennomførte kommunebesøk våren 2014 til Røyken og Hurum, Asker og Kongsberg, Oppegård og Stavanger. Se oppsummering av kommunebesøket i vedlegg. PPT SITT MANDAT Mandatet er nedfelt i opplæringsloven kapitel 5, Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

32 PP-rådgivere er sakkyndige i spørsmål om behov for spesialpedagogiske tiltak og skal utrede den enkelte elevs vansker ved hjelp av samtaler, observasjoner og testing. I tillegg til sakkyndighetsarbeidet skal PPT også arbeide systemrettet og kompetansehevende mot skolen eller barnehagen. Det betyr at de også skal bidra til å skape helhet og sammenheng via samarbeid og samordning mellom ulike tjenester. De må arbeide forebyggende i både barnehage og skole. Dette gjøres ved å gi råd og veiledning i klasseledelse, pedagogisk ledelse, læringsmiljø, stille spørsmål ved spesialpedagogiske tiltak og organiseringsformer samt veilede lærere, førskolelærere, assistenter og foreldre. Dette forutsetter at PP-tjenesten må være tilgjengelig og tett på barnehager og skoler, samtidig må de kjenne godt til barnehage og skoles pedagogiske arbeid og de utfordringer de står overfor. En felles utfordring for de PP-tjenestene Lier var i kontakt med er balansen mellom sakkyndighets -og veiledningsarbeid. Stortingsmelding 18, Læring og fellesskap er en av flere meldinger fra Kunnskapsdepartementet de siste årene. Den røde tråden i de ulike meldingene er tidlig innsats og kompetanseutvikling i barnehage og skole for å gi alle barn en utvikling som samsvarer med deres evner og anlegg. Stortingsmelding 18 handler ikke om å lage nye systemer, men om å få de systemene vi har i dag til å fungere bedre. Departementet ser et behov for at PPT skal være enda tettere på barnehage og skole. De presiserer at de støtter den overordnede strategien og at de vil beholde dagens arbeids og ansvarsområder, men samtidig utdype hva som ligger i kravet om å ha en PP-tjeneste som skal være tett på og jobbe systemrettet. Meldingen fremhever fire forventninger som gjelder hele det kommunale støtteapparatet, men med hovedvekt på PPT for å tydeliggjøre mandatet i Opplæringsloven kapitel 5, 5-6 Tilgjengelighet Forebyggende arbeid Bidra til tidlig innsats PPT skal være en faglig kompetent tjeneste Til disse fire forventningene er det knyttet flere tiltak som til sammen innebærer økt veiledning, informasjon og kompetanseheving som for eksempel Kompetanseheving (eks sammensatte lærevansker, problematferd) Kartlegging av minoritetsspråklige Systemrettet arbeid/organisasjonsutvikling PPT sitt arbeid skal fortsatt være individrettet, men tjenesten skal legge større vekt på veiledning og systemrettet arbeid i samarbeid med skole og barnehage. TIDLIGERE PROSESSER I LIER KOMMUNE Det har vært gjennomført ulike prosesser i Lier kommune rettet mot PPT, sist i handlingsprogrammet Rapporten organisasjonsutviklingsprosess og omorganisering av PP-tjenesten i Lier kommune (lagt frem våren / tidlig høst 2011) gir en grundig beskrivelse av ulike modeller for organisering av PP-tjenester for å gi best mulig kvalitet på tjenesten. Den gang ble en interkommunal løsning vurdert, men ikke anbefalt. I rapporten vises det til en kartlegging bestilt av Utdanningsdirektoratet foretatt av Nordlandsforskning i De kartla ulike samarbeidsmodeller i landets kommuner og

33 fylkeskommuner og evaluerte disse. Kartleggingen omfattet alle landets kommuner og fylkeskommuner og oppsummert evaluerte Nordlandsforskning følgende: FORDELER en bredere kompetanse et større fagmiljø Små kommuner opplever å kunne gi et bedre tilbud til brukerne ULEMPER flere kommuner å forholde seg til og vanskeligere å komme inn i den enkeltes kommunes nettverk og møtearenaer mer individrettet fokus, mindre systemrettet fokus. Krevende samkjøring av organiseringen Mer ressurskrevende for PPT å få på plass interne møtearenaer Opplevelse av mer byråkrati Skoleeiere hadde mindre innflytelse og dialog og var mindre fornøyd Nordlandsforsknings undersøkelse viser til at små kommuner vil kunne dra nytte av kommunesamarbeid. En kommune på størrelse med Lier med rundt 3300 elever kan vanskelig regnes som liten og vil være best tjent med en «ren» kommunal tjeneste. Skoleeiere med kommunal PPT var også mest tilfredse, opplevde mer innflytelse og tettere dialog med tjenesten. Nordlandsforskning pekte også på at det er en forskjell mellom interkommunalt samarbeid som omhandler forvaltningsvirksomhet og samarbeidsområder innenfor forretningsvirksomhet. I rapporten står det: det er gjerne gode erfaringer med samarbeid som dreier seg om tekniske tjenester som skal driftes, og dårligst der politikerne må prioritere tjenestetilbudet mellom kommunene og på områder der det er viktig å ha stor og løpende innflytelse/dialog. Tjenesteområdet barn og unge er komplekst og fremtrer som utfordrende. Det er sentralt å være nær og ha direkte og løpende påvirkningsmuligheter på tjenesten bla i forhold til forebygging og profil. Vektleggingen av tilgjengelighet, tidlig innsats og helhetlig arbeid i Stortingsmelding 18( ) kan utvikles videre innenfor egen kommunal tjeneste. Rådmannen finner det riktig ikke å anbefale å gå videre med en interkommunal løsning som fremtidig modell for PP-tjenesten i Lier. VIDERE UTVIKLING AV PP-TJENESTEN i kommunal regi Det er flere områder som trenger en gjennomgang og evaluering. Prosjektgruppen har gjennom sine kommunebesøk fått god og nyttig informasjon som kan brukes i arbeidet med å styrke PPT sitt tjenestetilbud ved blant annet å se nærmere på nåværende organisering av PPT en gjennomgang av rutiner innad i PPT

34 en gjennomgang av rutiner for samarbeid og veiledning ut mot brukere se nærmere på hvilken type kompetanse PPT bør inneha for å klare å ivareta hele mandatet. En nærmere beskrivelse av dette utviklingsarbeidet vil komme i en politisk melding. I møter med ansatte ved Lier PPT, beskriver de dagens situasjon der det er en overvekt på utredninger og sakkyndighetsarbeid med unntak av Veiledningsteamet. veiledningsteamet er organisert inn under PPT, men i liten grad integrert i PP-rådgivernes arbeid. det oppleves for lite fokus på det allmennpedagogiske perspektivet som f.eks veiledning på tilpasset opplæring før og etter utredninger samt systemrettet arbeid. det er stor utskifting av personalet noe som gir liten kontinuitet og mye tid går til opplæring av nyansatte. det etterlyses en større grad av reelt samarbeid innad i PPT PPT i Lier har pr i dag ikke ventelister på utredninger som skal gjennomføres. Dette er et arbeid som har vært høyt prioritert og det har gitt resultater. Innspillene fra ansatte i PPT viser likevel at de opplever en overvekt på utredninger og lite fokus på veiledning knyttet til det allmennpedagogiske. I et videre arbeid er disse punktene viktige. I tillegg vil brukerne av PPT (foreldre, skoler, barnehager) og deres behov bli viktige. Rådmannen ser for seg å bruke deler av innovasjonsmetodikken som våren 2014 ble introdusert for å konkretisere behov og ulike tiltaksmuligheter ut mot barnehager, skoler og foreldre. Lier kommune har høyere tall på innmeldinger (barn og unge som er meldt inn til PPT for å bli utredet) og vedtak (sakkyndig uttalelse der PPT anbefaler tilleggsressurser ut fra Opplæringsloven, kapitel og 5-7) i både barnehage og skole enn kommuner vi kan sammenligne oss med. For eksempel er det 10,1 % andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning mot 7,7 % i Kongsberg. Dette har vært gjenstand for stadige diskusjoner og tiltaksarbeid innad i både barnehage og skole for å få tallet lavere, uten at dette har gitt særlige resultater. Kommunen må gå videre med dette arbeidet. Et slikt arbeid handler om et tett og godt samspill mellom lærere, spesiallærere, ledere og PPT. Skolene i Lier har mange lærere med realkompetanse innenfor spesialpedagogikk, men har få spesialpedagoger ansatt. En spesialpedagog er en pedagog som har mastergrad i spesialpedagogikk. Barnehagene har et team av spesialpedagoger med rundt 9 årsverk. Medarbeidere jobber direkte med barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp. I 2010 ble det ansatt en logoped inn i teamet som arbeider 50 % direkte med barnehagebarn med behov for logopedisk hjelp og 50 % med systemrettet arbeid, dvs. at hun er språkveileder for barnehagene og gir råd og veiledning om ulik problematikk knyttet til barns språkutvikling. Teamet er administrativt underlagt styrerne i to av barnehagene i Lier, Hennummarka og Dambråtan, og til kommunens rådgivere for barnehagene i Rådgivningsenheten. Det bør vurderes om ikke en mer tydelig ledelse ville vært gunstig for medarbeiderne og for en bedre utnyttelse av teamets kompetanse.

35 PPT har pr i dag ingen ansatte med logopedikompetanse. Det er nødvendig å vurdere om dette er en kompetanse PPT bør ha. Kommunebesøkene viste at de fleste besøkskommunene hadde logoped ansatt. Disse uttrykte at logopedi var viktig for tjenesten. Andre konkrete observasjoner og innspill prosjektgruppen fikk med seg på kommunebesøk, ønskes vurdert mer grundig. Her tenkes for eksempel på en mer grundig og informativ nettside kan Lier kommune klare å tilby et lavterskeltilbud slik som Røyken sitt «familiehjelpen» hva skal til for å bedre kontinuiteten i PPT sitt personale Rådmannen tenker også et samspill med noen av besøkskommunene i det videre arbeidet. I et videre arbeid med å utvikle PP-tjenesten, planlegges det en prosess med barnehagestyrere, skoleledere og ansatte i PPT. Erfaringer fra kommunebesøk, innhold i stortingsmelding 18, innspill fra brukerne på deres behov og innspill fra ansatte i PPT, vil bli brukt for blant annet å avklare forventninger til hverandre. Erfaringer besøkskommunene har gjort i sitt utviklingsarbeid vil være nyttig og det kan bli aktuelt å invitere noen av disse til et møte der barnehage, skole og PPT vil være samlet. En nærmere beskrivelse av dette utviklingsarbeidet vil komme i en politisk melding. Vedlegg: En oppsummering av kommunebesøk

36 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. KONGSBERG Anbefaler å lese infohefte mye interessant! Her finner dere også vedlegg som brukes under kartlegging skole / b.hage. informasjonsheftet PPT- OT PPT i Kongsberg er interkommunal Kongsberg har også en spesialpedagog som jobber ute i barnehagene (ambulant) Alle som ansettes i PPT er PPrådgivere med det det innebærer. I prinsippet skal alle kunne alt, men folk støtter og utfyller hverandre. Oppbygging av kompetanse i PPT. Minimum utd på masternivå, 2 psykologer, ingen kliniske psykologer. Opplever økt forventning til PPT spesielt økende arbeidsmengde på screening. Ikke bemanningsøkn. i forhold til dagens «testregime» Lite «turnover» Kongsberg må jobbe for å fylle stillingene med folk med rett kompetanse, men legger stor vekt på å tilsette folk som er motivert for PPTarbeidet. Ingen kliniske psykologer anser ikke PPT som behandlende instans Vurderer nøye hvilken type psykolog Alle tester ikke alle! Bruker hverandres kompetanse. Jobber aktivt med skolene, møter lærere i direkte arbeid, skolen skal arbeide med TPO. PPT legger betydelig arbeid inn for å være en veileder for skolene når det gjelder å utvikle skolenes TPO. For PPT dreier dette seg også om å holde saksmengden/arbeidsm engden nede: Når skolenes vil henvise til PP-utredning, går PPT en eller to runder med dem fro å avklare om problemet kan løses ved å utvikle bedre TPO. PPT kan konkludere med at de ikke vil ta imot henvisning på en sak, 2 PPrådgivere har logopedutdannelse men jobber ikke med logopedi. Kommunen har ansatt logoped. Sakkyndighetsarbeidet er nå en sakkyndighets -prosess. Samarbeidet med skolene rettes mot systemarbeid og individarbeid. Faste kontaktpersoner for hver b.hage og skole; hovedkontakt og kontaktperson2. Fokus på / tiltak /tilpasset opplæring i forkant av en ev henvisning utarb. gjerne i samarbeid m PPTkontakt. Prosessen avsluttes ikke med avlevering av utredning. Samarbeidet med skolen fortsetter for å sikre god implementering av kunnskap om eleven og riktige pedagogiske tiltak. Målet er ikke avlevert utredning,

37 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. men da har de gitt skolen veiledning, og dette følges opp i ettertid.. Siler ut mange saker i møter med skolenes Ressursgruppe. Ønsker ikke jobbe med grunnl ferdigheter dette er skolens arbeid. men iverksetting av ped. tiltak som funker for eleven. I mange tilfeller kan tiltak som likner spesialundervisning, legges inn som en del av TPO. Anser det som vellykket også når sakkyndig vurdering munner ut «null» dvs tiltak som inngår i TPO. PPT følger opp med veiledning også i slike tilfeller. En skole kan melde inn en klasse m ønske om systemarbeid

38 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. OPPEGÅRD d.kommune.no/skole -og-utdanning ca innbyggere, ca 3500 barn på grunnskole, 1600 i b.hage. Høyt utd.nivå og høye forventninger til skole fra foresatte. Få flyktninger men mottaksklasse, en spesialskole m 20 elever 16 ansatte 15,1 årsverk. 2 psykologer= PPrådgivere, 1 logoped mot b.hage, 1,5 logoped mot skole /voksne, Resten har hovedfag/master i ped / spesped. B.hager har 3 spes.ped som veileder / systemrettet arbeid. Lavterskelpsykolog i kommunen, ikke i PPT. Stor kontinuitet, bevisst plan på kompetansebehov ved nyansettelser. Mange søkere. Stor grad av samarbeid innad. I og med stor kontinuitet kjenner hverandres kompetanse. Har felles syn eleven i fokus! Internopplæring knyttet til tema eks hva er spes.ped. arbeid med ADHD osv Ja, 1 mot barnehage, 1,5 mot skole/voksne. Jobber direkte mot barn og voksne, veileder personalet og foreldre, hjelpen gis gjerne i bolker ikke vedtak om spes.undervisning. Henvises via skjema til PPT, men ikke krav om pedagogisk rapport Gir systemrettet Faste Er i en prosess dreining fra individrettet til systemrettet arb.ønske om å bruke mer tid i forkant av henvisning og etter sakkyndig vurd. faste PPrådgivere til skole / barnehage Ofte to som jobber sammen v systemrettet arbeid. Veiledning til både skole og b.hage. Førskoleteamet tidlig inn! Føskoleteamet : 3 årsverk, spes.ped og logoped. Kun logoped jobber direkte med elevene

39 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. STAVANGER innbyggere barn 6-16år Powerpointpresent. Besøk Lier kommune.ppt er.kommune.no/tilb ud-tjenester-ogskjema/skole-ogutdanning/pedagogis k-psykologisktjeneste/ Anbefaler å kikke på handlingsplanen r.kommune.no/pagef iles/4413/handlingspl an%20ppt%202013% 20- Psykologer, pedagogiskpsykologiske rådgivere, sosionomer, spesialpedagoger med utdanning som leksolog, synspedagog, audiopedagog og logoped 47,5 fagstillinger 4 stillinger øremerket tidlig innsats De ansatte er organisert i faggrupper: psykisk helse, spesifikke lærevansker, sammensatte lærevansker, språk og kommunikasjon. Klart mål om å bistå b.hager og skoler for at barn skal bli ivaretatt innenfor Ja. Stor vekt på å rekruttere fagfolk med interesse for å arbeide i PPT, og da også med lyst til å arbeide ute i skolene, med drøfting og veiledning, holde kurs og bygge kompetansenettverk. Ledelsen dytter fagmedarbeiderne ut i felten. Stor vekt på kompetanseutvikling også innad, med dette dreier seg bare om PPrelevant kompetansebygging. Åpner ellers ikke for psykologspesialisering. Alt dette bidrar til svært god fokusering, motivasjon, trivsel og Spisskompetanse innad i PPT kurser og veileder hverandre. Kollegaveiledning Organisasjonene PPT er stor 4stk i lederteam: Førskole, skole (1/2 by), skole(1/2 by), leder PPT. Mottar henvisninger pr. år. Halvparten av sakene gjelder 5 åringer, to av tre er gutter saker er aktive i systemet. Stort fokus på samarbeid med andre etater eks BUPA vedr skolevegring, samarbeid med STATped, med fysio og ergoterapitjenesten, faste møter med 8 logopeder, 1 synspedagog, 1 audiopedagog Logopedhjelp er en del av enkeltvedtaket vil ikke at saker skal gå og gå og gå.foreta en vurdering av hvor mye hjelp. De største tjenestene de gjør er; enkeltsaker, logopedhjelp og arb på systemnivå Systemarbeid både i b.hage og skole. Stort fokus på tidlig innsats økt henvisning men flest på 5års nivå. Veldig opptatt av spisskompetanse rådgivere i PPT kan ikke være generalister. Har rådgivere spisskompetanse er det enklere å holde kurs. Jobber tett med skolene møter med ressursteam men dette er ikke møte for enkeltsaker! Stort fokus på veiledning og systemarbeid. 5 g pr år kurses skoleledere og

40 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. %202018%20rev.docx ordinær opplæring. De ulike faggr gir tilbud om kurs, nettverk og konsultasjoner kontinuitet i personalet. psykisk helse og PPT. ressursteam. PPT er med på skolens kursing innenfor satsingsområdene viktig! PPT overtar veiledningsansvaret. Leder av PPT har tett samarb med skolesjef. Skolesjef sender politikere til kurs i PPT. Stavanger har nå 9,2% spesialundervisning. For å redusere dette, satser skolesjefen og PPT sterkt på å utvikle skolenes kompetanse på TPO. PPT gir veiledning til skolene (klasseledelse, mobbing, TPO) i et eget ressurssenter. (OBS har også laget egne håndbøker om dette.)

41 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. HURUM (litt vanskelig å referere mye, et «springende»møte ikke leder av PPT tilstede) ommune.no/hurumppt.html Store sosioøkonomiske utfordringer i Hurum, lavest utdanningsnivå i Buskerud. Jobber etter LPmodellen T. Nordal. Ser at det også er økt behov hos NAV og barnev. 5,3 faglig ansatte (1,8 logoped, 0.2 merkantil, 3,3 rådgivere? Litt usikker her. Mye sykdom nå, flere slutter og det formelle komp.nivået i PPT er ikke høyt nok. Ikke WISKtestkomp. Leder har førskolebakgrunn ikke master. Det har vært høy grad av kontinuitet, nå utskiftninger. PPT er mye ute og observerer, se barnet helhetlig. Veileder lærere, gir tips direkte. Har ikke ventelister tiltak innen 3 mnd. Ja jobber for det meste forebyggende. Henvisningen til logoped er enklere og det vurderes underveis om videre henvisning til PPT. Merket et økt behov for veiledning ute i skolene lavt nivå på spes komp i skole / barnehage. De har lav terskel for å ta kontakt og jobbe systemrettet. De ønsker også å drive veiledning i forkant av henvisning, men ikke helt systematiske på dette. Rektor fra Sætre b.skole tilstede, skolene ønsker faste rådgivere og er ikke helt fornøyde med sakkyndige ser for mye av ped.rapport i disse, lite nytt.

42 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. RØYKEN til referat Lier.ppt Samarbeidsmøter skoler og PPT 2014.doc mmune.no/tjenester/o ppvekst/roykenbasen/ Kommunaletjenester/ PPT ligger under Helse og Oppvekst også barnevern. Startet noe nytt familiehjelpen siden høst13 for barn 0-13år. En halv dag i uka (fredager) Barnevern, psykisk helse, PPT, psykososialt team her kan foreldre komme inn å snakke, få råd, En 9 stillinger inklusive leder og en avdelingsleder. Lovverket sier at er det mer enn 10 skal det være avd.leder. 1 psykolog resten pedagoger. Pedagoger er mer stabile. Alle tester WISK og/eller KAS. Utlyser m mastergrad eller psykolog. Pedagogene er stabile Stor grad av samarbeid innad i PPT. 2 PPrådgivere pr skole møte 1g pr måned med skolene Barnehager melder inn saker, drøftingsdag hver 3.uke. Sakkyndighetsarbeidet er et teamarbeid. Dersom man ikke oppfyller tiltak innen 3 mnd. Melder avvik. PPT har ikke logoped som utøver behandling eller spes.undervisning. Noen få ganger tilråder de at spes ped hjelp må gis av logoped. Det finnes en logoped i kommunen som jobber etter vedtak for spesialpedagogisk hjelp. Fokus på systemrettet arbeid i skolene fått antall henvisninger ned. Stor grad av samarbeid mellom skoler og PPT. PPT er ute og veileder skolene i LPmodellen. Det er satt en dag hver 3.uke til veiledning av alle barnehagene. B.hagene melder inn ønske en uke før, tidsplan settes opp. B.hagene tar med seg et veiledningsgrunnlag. Gjelder både henviste barn og som en veiledning før en henvisning. Ingen egne veiledere inn i b.hagene Lukker saker etter sakkyndig uttalelse? avhengig av behov. Prøver å gjennomføre

43 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. kanal videre til for eksempel oppvekstteam. Ønsker å få ned antall hjelpeverktøy i kommunen. dette og i stedet veilede på systemnivå. Legger stortingsmelding 18 til grunn for sitt arbeid fremover har 4 spesifikke mål som er utformet i en serviceerklæring.

44 Kommuner Sammensetning av kompetanse i PPT Kontinuitet i personalet Behov for å se barnet helhetlig og i en kontekst. Samarbeid innad i PPT og med andre enheter. Kommunalt logopedtilbud Fokuset i PPT : utredning / sakkyndig utredning kontra allmenpedagogisk fokus i forkant og etterkant av utredning. ASKER Barne og familieenheten består av fire avdelinger der den ene er avdeling pedagogikk. Avd har fem tjenester. PPT, Logopedtjenesten, spesialpedagogiskførs koleteam, et ambulerende lærerteam, spesialutd. Vernepleier TIOBA, BFE s vedtaksteam Tre profesjoner i PPT: spesped, psykolog, pedagog. Alle er anssatt som rådgivere. 19,3 stillinger der 9 stillinger er på spesialpedagogisk forskoleteam. Fokus her er tidlig innsats. 1 Spesialutdannet vernepleier rettet mot TIOBA, sikre best mulig utvikling hos barn meed autismespekterforstyrr else. Vernepleieren har også spesialutd. Innen PMTO?? Ja er ute og observerer. Må kjenne barnet de skal utrede. Logoped ansatt men driver ikke utredning. Ønsker her å ha fokus på systemrettet arbeid mot skoler og barnehager og gjennomfører ulike kurs (Rulle R, taleflyt, språkutvikling, flerspråklighete, talevansker mm) også kurs for foreldre. Behovet ute på skolene er oftere knyttet til system nå enn tidligere høyere bevissthet ppå skolene. I forkant av henvisninger skal ulike tiltak som er utprøvd drøftes og evalueres sammen med PPT Etter sakkyndighetsuttalelse er sakene aktiver videre oppfølging.

45 I følge oppl-loven 5-6 skal PPT «hjelpe skolene i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlig behov» Strategiplanen for PPT, et løft for en enda bedre PP-tjeneste: Spennende og interessant lesning, Stortingsmelding 18 Læring og Fellesskap. Gir en beskrivelse av forventninger / føringer om hvordan kommunale og statlige hjelpeinstanser skal kunne bidra inn i læringsarbeidet i barnehager og skole. Det handler ikke om å bygge nye systemer men å få det vi alt har til å fungere bedre, herunder balansen mellom det allmenne og det spesielle html?id=639487

46 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/2525 Arkiv: F30 Saksbehandler: Jan Kåre Melsæther Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger i Rådmannens forslag til vedtak: Under henvisning til kommunestyrets sak 61/2013 fattes slikt vedtak: 1. Lier kommune ønsker ikke å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre øst om å fatte nytt vedtak om bosetting av flyktninger for årene 2014 og Lier kommune ønsker å inngå en avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre Øst om at 6 flyktninger som allerede er bosatt i 2014 anses som en økning i forhold til kommunestyrets vedtak og skal ikke beregnes inn i antallet for (IKKE slett denne linjen -----Her slutter innstillingen) Rådmannens saksutredning: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har i brev av anmodet Lier kommune om å bosette flere flyktninger i 2014 enn kommunens opprinnelige vedtak og bosetting for IMDI ber kommunen fatte nytt vedtak om bosetting for 2014 og 2015: 1. minst 45 nyankomne flyktninger i 2014, hvorav 2 av disse er enslige barn og unge 2. minst 45 nyankomne flyktninger i 2015, hvorav 2 av disse er enslige barn og unge Forutsatt at det bosettes flyktninger i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. Dette gir følgende plantall for Lier kommune i 2016 g 2017: 1. minst 25 nyankomne flyktninger i 2016, hvorav 2 av disse er enslige barn og unge 2. minst 25 nyankomne flyktninger i 2017, hvorav 2 av disse er enslige barn og unge Bakgrunn Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har ut fra oppdaterte prognoser, besluttet at det i 2014 vil være behov for kommuneplasser og for hvert år i 2015 og Ved utgangen av februar var det om lag mennesker i asylmottak med lovlig opphold og som

47 ventet på å flytte til en kommune. I tillegg får om lag 600 personer vedtak om opphold hver måned. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkere som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov, samtidig er saksbehandlingen i UDI blitt raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. I kommunestyret ble det fattet vedtak i sak 61/2013 Anmodning om bosetting Lier kommune ønsker ikke å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre øst om å fatte vedtak om bosetting av flyktninger for årene 2015 og 2016 allerede nå. 4. For 2014 inngår Lier kommune avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre Øst om å bosette 22 flyktninger i 2014, hvorav 2 enslige mindreårige (eventuelt opptil 2 enslige mindreårige i tillegg, med forbehold om at flytteprosessen tillater det). Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 5. Lier kommune ønsker ikke å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Indre øst om å øke bosetting av flyktninger for inneværende år (2013). Bosettingsstatus i Lier pr. august 2014 For 2014 vedtok kommunestyret å bosette 20 flyktninger, inklusive 2 enslige mindreårige flyktninger. Pr. august 2014 er 26 personer og 2 enslige mindreårige bosatt. Dette er 6 person over kommunestyrets vedtak. I utgangspunktet vil de ekstra telle på neste års vedtak. Økningen skyldes at det har vært flere familiegjenforeninger mens brukere har oppholdt seg på mottaket. Familiemedlemmene er dermed ansett som ordinære bosatte flykninger på lik linje med allerede godkjent bosetting. IMDI har gått over til ny bosettingsstrategi og gir Lier kommune oversikt hvert halvår på hvilke personer som skal bosettes. Dette finner vi formålstjenlig og bidrar til lettere planlegging ved NAV Lier. Lier kommune har ikke pr august 2014 bosatt noen etter andre halvårsliste fra IMDI i Bosettingstallet har ligget relativt stabilt på mellom 20 og 28 personer hvert år. Kommunestyrets vedtak har tidligere i hovedsak vært i samsvar med anmodningen fra IMDI, noe som har gjort behovet for 3-årige vedtak, unødvendig, samt i samsvar med de ressursene NAV Lier har tilgjengelig for å bosette og følge opp flyktninger. Lier kommune har et nært og godt samarbeid med IMDI om bosetting. Det har vært en gjensidig forståelse av at flyktninger må bosettes i rekkefølge etter hvor lenge de har oppholdt seg i mottak, uavhengig av nasjonalitet. Det har allikevel vært mulig å unngå en for stor konsentrasjon av enkelte nasjonaliteter. Boligstatus Tilgang på egnede boliger er den største utfordringen i det kommunale bosettingsarbeidet og har lenge vært en flaskehals i arbeidet med bosetting av flyktninger. Å etablere seg i gode bomiljø er sentralt for å oppnå integrering av flyktninger og innvandrere.

48 Den største utfordringen er mangelen på familieleiligheter. Disse finnes oftest på det private markedet, og er vanskelige å få tilgang til. De fleste private utleiere godtar ikke kommunal garanti, men krever depositum, noe Lier kommune pr i dag ikke gir lån til. Nye boliger på Heggtoppen vil bedre den generelle boligsituasjonen i kommunen, til tross for at disse ikke er familieboliger. Bokostnadene her er høye og vi forventer at det må gis supplerende sosialhjelp hvis flyktninger bosettes der. Dette innebærer en risiko for at det i integreringsarbeidet blir en lavere terskel for bruk av sosialhjelp senere, samt høyere arbeidsbelastning på veiledere. Dette slår særlig uheldig ut for bosatte under 25 år som kun mottar 2/3 i introduksjonsstønad (som utgjør kr pr mnd. før skatt). Som kjent har Norgeseiendom lagt ut Fossveien 14,18 og 20 for salg. Boliggiganten har lagt ut Fossveien 12 og 16 for salg. Usikkerheten rundt dette bidrar til å øke utfordringene framover. Norskopplæring Våren 2014 deltar 33 flyktninger på introduksjonsprogram i regi av voksenopplæringen. Per juli 2014 har Voksenopplæringen god kapasitet til å motta nye elever. Personene kan delta i programmet i inntil 2 år med fokus på norskopplæring, samfunnskunnskap, kvalifisering for arbeid eller videreutdanning. De siste årene har det vært en tendens til at en større andel av de flyktningene som ble bosatt har vært analfabeter eller lite skolegang fra hjemlandet, og dermed krevende å skaffe arbeid etter endt introduksjonsprogram. Arbeid/utdanning/tiltak Det mest integreringsrettede tiltaket er muligheten til å forsørge seg selv gjennom jobb eller utdanning. Erfaringen viser at suksess i integreringsarbeidet er basert på tett oppfølging av den enkelte flyktning. For å lykkes i kvalifiseringsarbeidet må flyktningene raskt ut i tiltak med god «skreddersøm», enten gjennom tiltak i regi av NAV eller kommunen. De fleste statlige AMO-kurs har strenge inntakskrav i forhold til språkkunnskaper (minimum norskprøve 2), noe som medfører at mange flyktninger ikke kvalifiserer seg til disse kursene. Individuelle tilpasninger kan være vanskelig og kommunale tiltak, spesielt rettet mot norsktrening etter endt introduksjonsprogrammet, kan være alternativer, men dette gjøres ikke i Lier kommune i dag. Helse Flere av flyktningene som bosettes har sammensatte helseproblemer, noe som kan være til hinder for å oppnå gode resultater i introduksjonsprogrammet eller komme i arbeid eller utdanning som er viktige faktorer for god helse. Enkelte av flyktningene som blir bosatt i kommunen, er traumatiserte og det er viktig at disse traumene blir kartlagt og behandlet så tidlig som mulig. NAV Lier/Lier kommune har nå formalisert avtale med fastlege Leidulv Solnør ved Heiaklinikken som flyktninglege for førstegangs helseundersøkelse. I tillegg er en fastlege til forelagt samarbeidsavtale, men pr august 2014 er denne ikke avklart. Det er i tillegg opprettet samarbeidsfora mellom NAV Lier, psykisk helse og kommuneoverlegen. Skole og barnehage Høvik skole har velkomstklasser for nyankomne flyktninger og innvandrerbarn, både på barne- og ungdomstrinnet. Intensjonen er at elevene skal tilbakeføres til sin nærskole etter ca

49 1 år. Overgangen til nærskole forutsetter også tilrettelegging for å kunne ta i mot den enkelte elev og sikre videre språk- og faglig utvikling. Det har vært krevende å sikre barnehageplass til barn av flyktninger. Lier kommune har ledig barnehageplasser, men dersom ledig barnehageplass ikke ligger i nærheten av boligen og familien ikke har bil, er det vanskelig for foreldre å kunne begynne i introduksjonsprogrammet og dermed sikre seg inntekt. Ifølge introduksjonsloven har kommunen plikt til å tilby tilrettelagt introduksjonsprogram senest 3 måneder etter bosettingsdato, noe det ikke alltid har vært mulig å overholde. Selv om barn av flyktninger er prioritert i kommunale barnehager er det ikke mulig å sette dette kravet overfor private barnehager. Det må være en tett dialog mellom NAV og Rådgivningsenheten i kommunen for å sikre rask start i barnehage og i introduksjonsprogram. Enslige mindreårige Bosetting av enslige mindreårige er organisert under barneverntjenesten. Botiltaket for enslige mindreårige flyktninger flyttet i mai inn i nye lokaler i Nedre Frognerlia 1. Botiltaket tok inn to ungdommer på 15 og 16 år februar 2014 og regner med å ta inn 1-2 i løpet av august/september Bosetting av yngre ungdommer gjør at oppholdstiden blir lengre, samtidig som vi mener at dette gjør at vi kan gi et kvalitativt bedre tilbud fordi vi har lengre tid til å jobbe med hver enkelt. Dersom de(n) vi tar inn i løpet av høsten er på samme alder som de vi allerede har, vil det trolig være faglig forsvarlig å kunne ta imot 1-2 neste år. Oppsummering Muligheten for å imøtekomme anmodningen fra IMDI Indre øst om å bosette minst 45 flyktninger i 2014, vurderes i stor grad opp mot tilgangen på boliger for voksne flyktninger, og familiegjenforeninger som forventes å komme, disponible ressurser ved NAV Lier og Voksenopplæringen. Det er fremdeles usikkerhet på boligmarkedet som gjør bosettingsarbeidet krevende gjennom året. Det er liten tilgang på boliger, og hybler er stort sett eneste alternativet, noe som er en utfordring, spesielt knyttet til familiegjenforeninger/barnefamilier. På tross av det stramme boligmarkedet, klarer Lier kommune å oppfylle bosettingstallet i kommunens opprinnelige vedtak dette året (2014). Som følge av regelverket for når en flyktning anses som familiegjenforent og ikke, har Lier kommune per juli 2014 bosatt: 26. Det innebærer at Lier kommune allerede har bosatt flyktninger på neste års kvote, da flere personer ble gjenforent ved opphold på mottak. For å imøtekomme IMDI sin forespørsel kan NAV Lier/Lier kommune avstå fra at disse personene teller på neste års kvote og dermed anse at disse telles ut over kommunestyrets opprinnelige vedtak på mindreårige flyktninger. Totalt vurderes det at Lier kommune kan bosette opp mot 30 nyankomne flyktninger i tillegg til 2 mindreårige, under forutsetning at IMDI godkjenner vårt antall bosatte og avtale om bosetting høsten I forhold til IMDI sin anmodning for 2015 om bosetting av minst 45 flyktninger anser NAV Lier det ikke realistisk med de tilgjengelige ressursene kontoret har disponibelt og boligsituasjonen, selv om Lier voksenopplæring skulle ha kapasitet. Tilsvarende vedtak som for 2014 anses å være hensiktsmessig for å opprettholde forsvarlig bosetting og oppfølging. Det innebærer bosetting av 20 flyktninger + 2 enslige barn og unge også i 2015.

50 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/2298 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 55/2014 Miljøutvalget /2014 Planutvalget /2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Kommunestyret Evaluering av og forslag til politisk struktur, politisk arbeidsform og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår/godgjøringer for valgperioden Evalueringsutvalgets forslag til vedtak: 1. Antall medlemmer i kommunestyret, 49, videreføres. 2. For valgperioden skal antall hovedutvalg, inkl. formannskap, være 5 hovedutvalg: Formannskap Helse-, sosial- og omsorgsutvalg Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalg Miljøutvalg Planutvalg Formannskapet har 13 medlemmer og hovedutvalgene har 9 medlemmer, valgt for valgperioden etter forholdstallsprinsippet. Formannskapet av og blant kommunestyrets medlemmer, hovedutvalgene av og fortrinnsvis blant kommunestyrets medlemmer, eller personer som har stått på partienes lister ved kommunevalget. Ansvarsområdene fremgår av reglement for «Formannskapet/Hovedutvalgenes ansvarsområder». 3. For valgperioden , gjøres vedlagte reglementer gjeldende for den politiske arbeidsform og de folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer i Lier kommune: Reglement for politiske organer, punktene Hovedutvalgenes ansvarsområder, punktene 1 5. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte, punktene Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet, punktene 1 8. Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere.

51 Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser m.v. Retningslinjer for politikeres påmelding til kurs, konferanser og seminarer. 4. Det gjøres opptak av kommunestyremøtene som legges ut på kommunens nettside etter gjennomført møte. Om enkelte hendelser skal redigeres, vurderes av rådmannen før offentliggjøring. Det skal ikke ligge til grunn noen politisk vurdering, men en redigering skal kun gjennomføres av eventuelle personverngrunner. Saksutredning: Vedlegg: 1) Reglement for politiske organer. 2) Hovedutvalgenes ansvarsområder. 3) Godtgjøringsreglement 4) Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet. 5) Etiske retningslinjer. 6) Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser m.v. 7) Retningslinjer for politikernes påmelding til kurs, konferanser og seminarer. Utredning: Bakgrunn Formannskapet fattet i møte 6. juni 2013, sak 39 følgende enstemmige vedtak: 1. Det nedsettes en politisk arbeidsgruppe med en representant fra hvert av partiene med mandat å evaluere og eventuelt fremme forslag til endringer av nåværende politisk struktur, politiske arbeidsformer og reglement og folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer. 2. Det forutsettes at arbeidsgruppen involverer alle partiene i dette arbeidet underveis, for eksempel med hjelp av spørreskjemaer m.v. 3. Arbeidsgruppen må være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av 1. halvår 2014 slik at saken kan avsluttes tidlig høst Rådmannen utpeker sekretær for arbeidsgruppen. 5. Frist for partiene til innmelding av representant til arbeidsgruppen er Partiene valgte nedenstående person er til evalueringsutvalget: Søren Falch Zapffe, Høyre Tov Tovsen, Arbeiderpartiet Runar Gravdal, Sosialistisk Venstreparti Lars Haugen, Fremskrittspartiet Espen Lahnstein, Senterpartiet Brynhild Heitmann, Kristelig Folkeparti Tor Kristen Haugen, Venstre

52 Evalueringsutvalget valgte Søren Falch Zapffe, til leder. Kommunalsjef Bjørn Harry Støle har vært evalueringsutvalgets sekretær. Formålet På bakgrunn av evalueringsutvalgets arbeid, og den politiske drøftingssaken i møterunden i juni, er formålet med saken å gi et grunnlag for kommunestyrets beslutning om politisk struktur, politiske arbeidsformer og reglement, samt folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer, for valgperioden Arbeidsform Evalueringsutvalget har hatt 11 møter, og innledet arbeidet med å sende ut spørreskjema til medlemmer/varamedlemmer av kommunestyret/hovedutvalg med spørsmål om utvalgsstruktur, utvalgenes ansvarsområder/fullmakter, samt synspunkter på dagens politiske arbeidsform. Temaer som har vært vurdert: Kommunestyrets størrelse Fastsettelse av antall hovedutvalg og navn på hovedutvalgene Hovedutvalgenes ansvarsområder Reglement for politiske organer Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet Etiske retningslinjer Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser mv. Retningslinjer for politikernes påmelding til kurs, konferanser og seminarer Kommunestyrets størrelse Etter kommunelovens 7, skal kommunestyrets medlemstall være et ulike tall, og skal for kommuner av Liers størrelse (med mellom og innbyggere), være minst 27. Evalueringsutvalget har vurdert ulike alternative medlemmer til dagens 49. I drøftingssaken var det, med utgangspunkt i resultatet fra kommunevalget i 2011, utarbeidet en oversikt over hvordan partiene hadde blitt representert i kommunestyret ved alternative størrelser på kommunestyret: Kstyremedl A SV SP KRF V H FRP Totalt Evalueringsutvalget la frem, i drøftingssaken, to alternativer - alternativ 1: 49 representanter som i dag, og alternativ 2: 41representanter, og ba partiene ta stilling til ønsket alternativ. Ved

53 behandlingen av drøftingssaken ble det ikke fremsatt forslag, men ved avslutning av sitt arbeid foreslår evalueringsutvalget å opprettholde dagens størrelse på kommunestyret: 49 representanter. Fastsettelse av antall hovedutvalg og navn på hovedutvalgene På bakgrunn av svarene i spørreundersøkelsen om politisk struktur og arbeidsform, og evalueringsutvalgets vurderinger, foreslås som i drøftingssaken, følgende fem hovedutvalg: Formannskap Planutvalg Helse- sosial- og omsorgsutvalg Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalg Miljøutvalg Antall medlemmer i hovedutvalgene Antall medlemmer i formannskapet foreslås videreført som i inneværende periode, 13 medlemmer, mens antall i de øvrige hovedutvalgene, foreslås redusert til 9 medlemmer. Reglement for politiske organer De øvrige utvalg fremgår av forslaget til Reglement for politiske organer, vedlegg 1. I tillegg til de viktigste endringene fra gjeldende reglement som ble beskrevet i drøftingssaken, er det gjort følgende endringer/presiseringer: Arbeidet i utvalgene pkt. 5 i reglementet nytt siste avsnitt: Det gjøres lyd-/bildeopptak av kommunestyrets møter. Disse legges ut på kommunens nettside etter gjennomført møte. Om enkelte hendelser skal redigeres, vurderes av rådmannen, før offentliggjøring. Det skal ikke ligge til grunn noen politisk vurdering, men redigering skjer av eventuelle personverngrunner. For øvrig er det foretatt enkelte redaksjonelle og språklige endringer. Hovedutvalgenes ansvarsområder Evalueringsutvalgets forslag til hovedutvalgenes ansvarsområder, går frem av vedlegg 2. Det er ingen endringer, bortsett fra at det er foretatt noen redaksjonelle og språklige endringer. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte Evalueringsutvalgets forslag til godtgjøringsreglement, går frem av vedlegg 3. De endringene som foreslås, er i hovedsak at beregningsgrunnlaget knyttes opp mot en stortingsrepresentants godtgjørelse som etter justeringen pr , er kr pr. år. I og med at arbeidsbelastningen blant folkevalgte varierer ut i fra roller, foreslår evalueringsutvalget en økning for gruppeledervervet. Delingstallet for godtgjøringen pr. time, justeres fra 1/1747 til 1/1800 (37,5 t. x 48 u.).

54 Utover dette, fjernes telefongodtgjørelsen som er inkludert i fastgodtgjørelse/møtegodtgjørelse som får en økning i og med at beregningsgrunnlaget øker. Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet Evalueringsutvalgets forslag til Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet, går frem av vedlegg 4. Endringene er i hovedsak knyttet til: Pkt. 3.1 Avgrensning av delegasjonsfullmakten tillegg i annet avsnitt: Kommunens vedlikeholdsplan legges frem som melding, parallelt med Handlingsprogrammet. Pkt. 3.3 Rådmannen nytt nest siste avsnitt: Rådmannen legger årlig frem en melding til formannskapet over bruk av «vedlikeholdspotten». Evalueringsutvalget forutsetter at disse endringene gjøres gjeldende fra kommende Handlingsprogram og første årsskiftet. Etiske retningslinjer Evalueringsutvalget foreslår å videreføre de gjeldende etiske retningslinjer, med noen redaksjonelle endringer, vedlegg 5. Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser mv. Evalueringsutvalgets forslag til Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser mv., går frem av vedlegg 6. I og med at Lier kommune er tilsluttet Styrevervregisteret vil navn på folkevalgte og medarbeidere, og deres politiske verv eller stilling bli overført fra Kommuneregisteret til Styrevervregisteret automatisk. På den måten kan andre se hvilke formelle politiske posisjoner folkevalgte har, eller hvilken stilling en leder i kommunen, har. I tillegg blir offentlig tilgjengelige opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret innhentet automatisk for de som er registrert i Styrevervregisteret. Retningslinjer for politikernes påmelding til kurs, konferanser og seminarer Gjeldende retningslinjer foreslås videreført, vedlegg 7. Andre temaer Evalueringsutvalget foreslår at det gjøres opptak av kommunestyremøtene som legges ut på kommunens nettside etter gjennomført møte. Om enkelte hendelser skal redigeres, vurderes av rådmannen før offentliggjøring. Det skal ikke ligge til grunn noen politisk vurdering, men redigering skjer av eventuelle personverngrunner. Fra rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det overfor evalueringsutvalget meldt behov for eget reglement for rådet. Evalueringsutvalgets konklusjon er imidlertid at på samme måte som for alle andre utvalg, er det til en hver tid

55 gjeldende reglement for politiske utvalg, også reglementet for rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dersom rådet ser behov for eget reglement bes rådet om å komme med forslag til et slikt reglement. På bakgrunn av endringer i kommuneloven, gjeldende fra 1. juli 2012, skal kommunestyret selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett, innen 31. desember året etter at kommunestyret er konstituert. ( 39 nr. 2). Dette innebærer at det som nå foreslås av delegasjon av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett, må behandles av det påtroppende kommunestyret innen fastsatt frist.

56 Lier kommune REGLEMENT FOR POLITISKE ORGANER I LIER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2014, sak xx. 1. KOMMUNESTYRET kl. 6 og STØRRELSE OG SAMMENSETNING Kommunestyret har 49 medlemmer, valgt etter reglene i valgloven OPPGAVER OG MYNDIGHET Kommunestyret er det øverste besluttende kommunale organ, med overordnet ansvar for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret skal avgjøre alle saker som gjelder hovedtrekkene i kommunens organisasjon, kommuneplan (kl. 5), handlingsprogram, økonomiplan og årsbudjsett (kl. 44 og 45) og saker som etter den til enhver tid gjeldende særlovgivning er tillagt kommunestyret selv. Kommunestyret vedtar nærmere retningslinjer for innhold, arbeidsmåte og framdriftsplan for arbeidet med økonomisakene. Kommunestyret fatter ellers beslutning i alle saker som ikke er delegert til andre politiske utvalg eller til administrasjonen. 2. FORMANNSKAP/HOVEDUTVALG kl. 8 og INNDELING, STØRRELSE OG SAMMENSETNING Lier kommune har: FORMANNSKAP (FS) HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALG (HSO) GRUNNSKOLE-, BARNEHAGE- OG KULTURUTVALG (GBK) MILJØUTVALG (MU) PLANUTVALG (PU) Formannskapet har 13 medlemmer og hovedutvalgene har 9 medlemmer, valgt for valgperioden etter forholdstallsprinsippet. Formannskapet av og blant kommunestyrets medlemmer, hovedutvalgene av og fortrinnsvis blant kommunestyrets medlemmer, eller personer som har stått på partienes lister ved kommunevalget. Formannskapet har 13 medlemmer og hovedutvalgene har 9 medlemmer, valgt for valgperioden etter forholdstallsprinsippet. Formannskapet av og blant kommunestyrets medlemmer, hovedutvalgene av og fortrinnsvis blant kommunestyrets medlemmer, eller personer som har stått på partienes lister ved kommunevalget. Ordføreren og varaordføreren er hhv. leder og nestleder av formannskapet. Kommunestyret velger leder og nestleder av hovedutvalgene, og de må være medlem av kommunestyret (kl. 9 og 10)

57 2 Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. (kl. 16) Dersom lederen faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret ny leder selv om det er valgt nestleder. 2.2 ANSVARSOMRÅDER, MYNDIGHET OG OPPGAVER FORMANNSKAPET legger fram for kommunestyret innstilling til handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett, etter reglene i kl. 44 og 45. Formannskapet legger fram for kommunestyret innstilling til årsregnskap og årsberetning, etter reglene i kl. 48, samt tertialrapporter. Formannskapet vedtar/innstiller til kommunestyret i økonomisaker som ikke ligger innenfor fastsatte rammer for hovedutvalgene, jfr. nærmere reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Formannskapet er politisk ansvarlig for interne saker, saker om organisasjons- og strategiutvikling, plan- og økonomisaker, eierfunksjonen i kommunale/interkommunale selskaper, byggherrefunksjonen, næringsutvikling, kommuneplan, kommunedelplaner, områdeplaner, samt saker som ikke faller inn under noen av hovedutvalgene og nødvendige oppgaver overfor kirkelig fellesråd Formannskapet er generalforsamling for kommunalt heleide selskaper. Formannskapet har hastekompetanse i alle saker etter kl HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester. GRUNNSKOLE-, BARNEHAGE- OG KULTURUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunens tjenester i barnehager, grunnskolen, voksenopplæringen, bibliotek, kulturskolen, kultur, idrett og fritid. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget oppnevner ett utvalgsmedlem til hvert av samarbeidsutvalgene i grunnskolen. Utvalgets leder må følge opp at medlemmene møter i de respektive samarbeidsutvalg MILJØUTVALGET er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud innen landbruk, fisk og vilt, kommuneskog, renovasjon, og infrastruktur (vei, vann og avløp), veinavn, miljøvern, forurensning, sektor for samfunnsutvikling, bortsett fra kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, hvor formannskapet er ansvarlig PLANUTVALGET, er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud etter plan- og bygningsloven, bortsett fra kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, hvor formannskapet er ansvarlig Formannskapet/hovedutvalgene skal ivareta de oppgaver, sakstyper og/eller fagområder som kommunestyret til enhver tid pålegger dem. Formannskapet/hovedutvalgene har avgjørelsesmyndighet i saker som ikke er lagt til kommunestyret, andre faste utvalg eller er delegert til rådmannen. Formannskapet, eventuelt kommunestyret, treffer beslutninger om bygg som ligger utenfor hovedutvalgenes budsjettrammer. Jfr. reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet. Formannskapet/hovedutvalgene kan opprette arbeidsutvalg for forberedelse av spesielle Reglement for politiske organer i Lier kommune

58 3 saker eller løsning av tidsbegrensede oppgaver. Formannskapet/hovedutvalgene kan ta initiativ overfor kommunestyret til utviklings- og utredningsoppgaver og saker av prinsipiell betydning innenfor eget arbeidsområde. Formannskapet som eierorgan, skal for å sikre sterkere politisk kontroll med iks ene, drøfte selskapenes årsrapport for å komme med eventuelle innspill til selskapenes formelle organer. Et hovedutvalg, med ansvar for et politikkområde der tjenester er organisert i et selskap, skal kunne melde tjenestemessige interesser til eierorganet innen nærmere fastsatte frister INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET I saker hvor kommunestyret har avgjørelsesmyndigheten, avgir formannskapet/hovedutvalget, innstilling for kommunestyret. Ordføreren avgjør hvilket utvalg som skal avgi innstilling til kommunestyret i den enkelte sak. 3. KOMMUNALE UTVALG 3.1. LOVBESTEMTE KOMMUNALE UTVALG KOMMUNELOVEN Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i kommuneloven. Dersom intet annet er angitt her eller i eget reglement, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene FORMANNSKAP Se pkt. 2. foran KONTROLLUTVALG kl. 77. Kommunestyret velger kontrollutvalg med 5 medlemmer, og velger leder og nestleder blant kommunestyrets medlemmer. Medlemmer og varamedlemmer av formannskapet og av kommunale utvalg med beslutningsmyndighet kan ikke velges. Det samme gjelder ansatte i kommunens tjeneste. Jfr. Forskrift om kontrollutvalg av , som trådte i kraft ADMINISTRASJONSUTVALG kl. 25. Kommunestyret velger representanter til et partssammensatt utvalg administrasjonsutvalg - som er ansvarlig for saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, hvor avgjørelsesmyndigheten ikke er lagt til andre organer. Størrelse og sammensetning: Administrasjonsutvalget har 5 arbeidsgiverrepresentanter og 3 arbeidstakerrepresentanter med personlige varamedlemmer. 5 av formannskapets medlemmer velges som arbeidsgiverrepresentanter og leder og nestleder blant disse. Disse utgjør også arbeidsgiverutvalget med mandat fra kommunestyret til å ivareta arbeidsgiverdialogen med rådmannen. Arbeidstakerrepresentantene utpekes av arbeidstakerorganisasjonene etter reglene i hovedavtalen og kl og 3. Rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere er ikke valgbare som arbeidstakerrepresentanter i administrasjonsutvalget, jfr. punkt i Reglement for politiske organer i Lier kommune. Reglement for politiske organer i Lier kommune

59 4 Arbeidstakerrepresentantene blir medlemmer av utvalget med samme rettigheter og plikter som arbeidsgiverrepresentantene. I forhold til kl. 14, jfr. kl 25 nr. 3 er arbeidstakerrepresentantene unntatt fra bostedskravet, og har plikt til å tre ut av utvalget i valgperioden dersom arbeidsforholdet i kommunen opphører. Oppgaver og myndighet: Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet i de saker som framgår av punkt 4.3 i Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune. Et mindretall kan anke administrasjonsutvalgets avgjørelse i slike saker inn for kommunestyret. Administrasjonsutvalget har innstillingsrett i medbestemmelsessaker som avgjøres av kommunestyret, jfr. punkt 4.1 i Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune LOVBESTEMTE KOMMUNALE UTVALG - ANDRE LOVER Kommunestyret velger de kommunale utvalg som er angitt i særlovverket. Dersom intet annet er angitt her, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne (Lov om eldreråd og Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsatt funksjonsevne m.m., med 7 medlemmer (3 politisk valgte 2 valgt av pensjonistforeningen 2 valgt av de funksjonshemmedes organisasjoner). Medlemmer av rådet kan ikke også være medlemmer av Tjenesteutvalget. Klagenemnd (Forvaltningsloven 28) med 5 medlemmer. Medlemmer og varamedlemmer av formannskapet og av kommunale utvalg med beslutningsmyndighet kan ikke velges. Det samme gjelder ansatte i kommunens tjeneste. Stemmestyrer (Valgloven 4-2) - ett i hver valgkrets. Valgstyre (Valgloven 4-1) velges av kommunestyret - personidentisk med formannskapet IKKE LOVBESTEMTE KOMMUNALE UTVALG Kommunestyret velger følgende ikke lovbestemte kommunale utvalg: Kommunestyrets valgkomité bestående av en representant fra hver av gruppene i kommunestyret. Kommuneplanutvalg. Velges kun dersom ikke alle partier/grupperinger i kommunestyret er representert i formannskapet. Dersom kommuneplanutvalg velges skal det være personidentisk med formannskapet, samt at parti/gruppe i kommunestyret som ikke er representert i formannskap, skal være medlem. Formannskapets valgkomité. Politisk ledermøte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk. Rådgivende fagutvalg (underutvalg) for Miljøutvalget. Fagutvalget har 7 medlemmer, varamedlemmer etter varamedlemslister som for hovedutvalgene. Medlemmer av fagutvalget kan ikke også være medlemmer av Miljøutvalget KOMMUNALE VERV I SELSKAPER, FORETAK M.V. Kommunestyret oppnevner kommunens representanter til: a) representantskap i interkommunale selskaper (IKS) b) styre i kommunale foretak (KF) c) styrer, råd m.v. med representasjon fra kommunen Oppnevning i henhold til pkt. c) kan kommunestyre gi fullmakt til formannskapet å oppnevne. Reglement for politiske organer i Lier kommune

60 5 4. ANDRE UTVALG 4.1 LOVBESTEMTE KIRKELIGE UTVALG Kommunestyret velger kommunale representanter til de kirkelige utvalg som er angitt i særlovverket. Dersom intet annet er angitt her, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene. 1 representant til kirkelig fellesråd 4.2. LOVBESTEMTE RETTSLIGE UTVALG OG VERV Kommunestyret velger/oppnevner kandidater til de rettslige utvalg og verv som er angitt i særlovverket. Dersom intet annet er angitt her, er utvalgenes størrelse, sammensetning, oppgaver og myndighet fastsatt i de respektive lovbestemmelsene. Forliksråd (Domstolloven 57, jfr. 56) Utval for jordskiftesaker (Jordskifteloven 8) Lagrettemeddommere og meddommere (Domstolloven 66, jfr ) Skjønnsmenn (Skjønnsprosessloven 14) Skjønnsmenn velges av fylkestinget etter forslag fra kommunestyret. 5. ARBEIDET I UTVALGENE Der hvor ikke annet er angitt, gjelder bestemmelsene i kapittel 5 for alle politiske utvalg i Lier kommune. Utvalgene treffer sine vedtak i møte. kl. 30. Når en sak skal avgjøres av et annet utvalg enn kommunestyret, kan lederen for utvalget beslutte at saken tas opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling, dersom det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig. Bestemmelsene i Forskrift av om fjernmøter og skriftlig saksbehandling, fastsatt med hjemmel i kommunelovens 30 nr. 2, må følges. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre. Når møtet holdes for åpne dører, må det også være mulighet for tilhørere til å overhøre dette. Det gjøres lyd-/bildeopptak av kommunestyrets møter. Disse legges ut på kommunens nettside etter gjennomført møte. Om enkelte hendelser skal redigeres, vurderes av rådmannen, før offentliggjøring. Det skal ikke ligge til grunn noen politisk vurdering, men redigering skjer av eventuelle personverngrunner FORBEREDELSE AV SAKER FOR UTVALGET RÅDMANNENS SAKSUTREDNING OG FORSLAG TIL VEDTAK Før en sak tas opp til endelig behandling og beslutning i utvalget skal rådmannens saksutredning og forslag til vedtak foreligge, i samsvar med kommunens regler om fullført saksbehandling, unntatt saker som kommunens selskaper utreder og fremmer overfor eierorganet (Formannskapet). Jfr. kommunestyresak 68/2010. Forslag til vedtak kreves ikke i saker om valg eller tilsetting. Rådmannen har ansvaret for at de saker som legges fram for utvalget er forberedt på forsvarlig måte INNSTILLING FOR KOMMUNESTYRET Formannskapet gir innstilling for kommunestyret i saker om handlingsprogram og skattevedtak, jfr. kl og i saker av større økonomisk betydning, jfr. reglement for Reglement for politiske organer i Lier kommune

61 6 delegasjon av avgjørelsesmyndighet. Formannskapet/hovedutvalgene og kontrollutvalget har plikt til å gi innstilling for kommunestyret innenfor sine respektive felt i saker hvor avgjørelsesmyndigheten ikke er delegert til utvalget. Ordføreren avgjør hvilket utvalg som skal avgi innstilling til kommunestyret i den enkelte sak FORBEREDELSE AV MØTET MØTEPLAN OG AKTIVITETSPLAN Utvalgenes møter avholdes i henhold til vedtatt årlig møteplan for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg, og ellers når utvalget selv bestemmer det eller når utvalgets leder finner det påkrevet. Større/viktige saker behandles i henhold til vedtatt halvårlig aktivitetsplan for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg. Aktivitetsplanen skal angi saksgang, behandlingsmåte og tidspunkt for evt. partibehandling og behandling i de ulike utvalgene. Rådmannen har ansvar for å melde fra om administrativt begrunnede avvik fra aktivitetsplanen og årsakene til avviket. Medlemmer av kommunestyre, formannskap og hovedutvalg kan bestille meldinger fra rådmannen, mens bestilling av saker må gjøres av et flertall (tilstrekkelig med simpelt flertall) i kommunestyret/formannskap/ hovedutvalg. Alle bestillinger skal være skriftlig. Dersom arbeidsomfanget for å levere bestillingen krever mer enn et ukeverk, skal rådmannen så snart arbeidsomfanget er kjent melde dette tilbake til utvalget. Dersom bestillinger fra et utvalgsmedlem gjøres til rådmannen utenom møte, skal kopi av bestillingen sendes gruppelederne INNKALLING TIL MØTE - DISTRIBUSJON AV SAKSPAPIRER - DOKUMENTUTLEGGING Politisk sekretariat sender i samråd med utvalgets leder innkalling til møtet. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, liste over hvilke saker som skal behandles, og tilhørende sakspapirer. Innkallingen distribueres elektronisk minst 10 dager før utvalgets møte avholdes til medlemmene av utvalget, varamedlemmer, rådmannen og kommunalsjefer samt legges ut på kommunens hjemmeside Dokumenter/opplysninger som er unntatt fra offentlighet håndteres særskilt FORFALL - VARAMEDLEMMER Dersom et medlem eller et innkalt varamedlem ikke kan møte i utvalget på grunn av lovlig forfall, skal hun/han uten unødig opphold melde dette til kommunens Servicetorg enten telefonisk til eller som epost på servicetorg@lier.kommune.no Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Når et medlem har meldt forfall og varamedlem er kalt inn, er det varamedlemmet som møter, selv om medlemmet allikevel finner å kunne møte. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder hun/han straks fra til møtelederen. Varamedlem som er til stede, eller som - om mulig - blir tilkalt, trer inn i stedet. Har et varamedlem etter disse bestemmelsene møtt i utvalget, og dersom medlemmet vedkommende er innkalt for, eller et varamedlem som står foran i nummerorden, innfinner seg under møtets gang, tar vedkommende del i møtet inntil den saken er ferdigbehandlet som er påbegynt. Reglement for politiske organer i Lier kommune

62 ANDRE DELTAKERE I MØTET ADMINISTRASJONEN Rådmannen - eller den ansvarlige leder han utpeker - deltar i utvalgets møter med talerett. Andre kommunale tjenestemenn kan delta når særskilt lovbestemmelse gir dem rett til det, og da med de rettigheter og plikter særloven gir dem. Protokollfører fra politisk sekretariat deltar i utvalgets møter, uten tale-, forslags- eller stemmerett. Utvalgets leder eller rådmannen kan kalle inn ledere og saksbehandlere til hele møter eller spesielle saker. Disse har ikke tale-, forslags- eller stemmerett, men gir orienteringer/saksopplysninger på møtelederens eller rådmannens oppfordring. Arbeidstakerrepresentanter har ikke møterett i utvalget utover den alminnelige adgang for publikum etter kl (jfr. 26.1) INNLEDNING AV MØTET MØTELEDER - ÅPNE ELLER LUKKEDE MØTER - TAUSHETSPLIKT Utvalgets leder, nestleder eller - om begge disse har forfall, en ordstyrer som velges etter reglene i kl leder utvalgets møte. Utvalgets møter er åpne møter, jfr. kl Utvalget kan likevel etter kl gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles i lukket møte. Forhandlinger om dette foregår i lukket møte dersom møtelederen krever det eller utvalget vedtar det. Politikere plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommunelovens 31, plikter politikerne å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av politiske organer skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Kommunale tjenestemenn plikter, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt eller unntatt offentlighet. Andre som måtte være tilstede når en sak behandles for lukkede dører, avkreves taushetsløfte av møtelederen. Taushetsplikten varer inntil annet blir bestemt, eller inntil de hensyn som har begrunnet taushetsplikten ikke lenger er til stede MØTETS ÅPNING Ved åpning av møte referer møteleder eventuelle forfall og hvilke varamedlemmer som er innkalt. Deretter foretar møtesekretær opprop og dersom det lovmessige antall er til stede, erklærer møtelederen møte som lovlig satt. Eventuelle tilhørere sitter ved særskilte plasser for publikum (dersom forhandlingene ikke skal føres i lukket møte). Fra møtet starter og frem til møtet er slutt skal i hovedsak ikke noen av utvalgets medlemmer forlate salen, uten i helt spesielle tilfeller, uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg for møtelederen før de tar sete REKKEFØLGEN FOR BEHANDLING AV SAKER - SAK SOM ER TATT OPP TIL Reglement for politiske organer i Lier kommune

63 8 BEHANDLING - SAK SOM IKKE ER NEVNT I INNKALLINGEN Etter at oppropet er gjennomført, behandles de saker som er nevnt i innkallingen, i den orden de er nevnt der. Utvalget kan imidlertid vedta annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming eller utvalget vedtar å utsette forhandlingene om den. Sak som ikke er nevnt i innkallingen til utvalgets møte, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/4 av forsamlingen setter seg imot at den avgjøres. I så fall sendes saken til rådmannen, eller den føres opp til behandling i seinere utvalgsmøte BEHANDLINGEN AV DEN ENKELTE SAK INHABILITET Den som etter kl er inhabil i en sak, eller som etter kl blir fritatt, deltar ikke i behandlingen av vedkommende sak. For inhabilitet gjelder forøvrig reglene i fvl. kap. II ETISKE REGLER REGISTER Representantene plikter å rette seg etter kommunens etiske regler, vedtatt av kommunestyret MØTELEDERENS REDEGJØRELSE FOR SAKEN - TALERNES REKKEFØLGE Møtelederen leser opp det nummer og den betegnelsen saken har fått i innkallingen. Møtelederen gjengir forslag/innstilling som foreligger, dersom det/denne ikke er sendt medlemmene før møtet. Møtelederen spør deretter om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. Talerne presenteres med navn og tilhørighet NÅR MEDLEMMENE TAR DEL I ORDSKIFTET Taleren skal rette sitt innlegg til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal nøye holde seg til den saken eller til den delen av saken ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at dette blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det må heller ikke lages støy eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen advare vedkommende, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg ennå ikke etter reglementet, kan møtelederen ta fra vedkommende ordet eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal utestenges fra resten av møtet. Eventuelle spørsmål til rådmannen stilles av ordføreren. Rådmannen svarer ordfører på spørsmål deretter forsetter debatten og det er ikke anledning til replikk til rådmannens svar. Dersom det er behov for oppfølgingsspørsmål er det ordfører som beslutter om rådmannen skal stilles tilleggsspørsmål REPLIKKORDSKIFTE I utvalgenes ordskifter er det adgang til replikk, som gis straks etter en talers innlegg og før neste taler på talerlisten. Den som ønsker replikk, rekker to fingre i været mens taleren holder sitt innlegg. En replikk skal være kort, maksimalt ett minutt, og et direkte tilsvar på talerens innlegg. Taleren har en tilsvarende anledning til å svare. Lederen skal nøye påse Reglement for politiske organer i Lier kommune

64 9 at replikk ikke blir innlegg MØTELEDERENS STILLING UNDER ORDSKIFTET Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen utenom den utredning som er nevnt i punkt ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal møtelederen overlate ledelsen av møtet til en annen, jfr. punkt AVGRENSING OG AVSLUTNING AV ORDSKIFTET Før ordskiftet i en sak er begynt, og under ordskiftet, kan utvalget med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan det med alminnelig flertall gjøres unntak for rådmannen og ordfører for hver politisk gruppering innen forsamlingen, når møtelederen har fått melding om slik beslutning før ordskiftet begynner. Finner utvalget at en sak er drøftet ferdig, kan det med alminnelig flertall vedta å avslutte ordskiftet om saken YTRE TIDSRAMME FOR BEHANDLING AV SAKER I utvalgenes møter tas nye saker ikke opp til behandling etter kl FORSLAG - AVSTEMNING FORSLAG Forslag kan ikke settes fram av andre enn utvalgets medlemmer, med mindre særlig lovbestemmelse også gir andre rett til å sette fram forslag. Forslaget skal leveres inn skriftlig til møtelederen, med kopi til politisk sekretariat. Går forslaget ut på hvem som skal ansettes eller velges, eller om en sak som behandles skal utsettes, sendes til annet kommunalt organ, eller om et forslag ikke skal vedtas, kan det framsettes muntlig. Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget SAKEN TAS OPP TIL AVSTEMNING Etter at strek er satt for ordskiftet, kan ingen nye talere be om ordet, og det kan ikke fremmes nye forslag i saken. Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemmingen er ferdig, og de plikter å avgi stemme, jfr. kl Ved saker om valg og ansettelser er det adgang til å stemme blankt. Er saken delt opp, eller skal det fremmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet PRØVEAVSTEMNING Før den endelige avstemningen i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt - i tilfelle også her etter en prøveavstemning - over hele innstillingen eller Reglement for politiske organer i Lier kommune

65 10 hele forslaget STEMMEMÅTEN Avstemmingen iverksettes på en av disse måtene: a) Ved stilltiende godkjenning når ikke noen uttaler seg mot et forslag som møtelederen setter fram, med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. b) Ved at møtelederen oppfordrer medlemmene som er mot et forslag til å reise seg eller å rekke opp hånden (avgi stemmetegn). Når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraavstemming ved at deretter de som stemmer for forslaget avgir stemmetegn. Møtelederen oppgir det antall representanter fra hvert parti/gruppering som har stemt for og imot. c) Ved navneopprop - ja eller nei som svar - når møtelederen roper opp navnene til dem som møter. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk orden. Et medlem som møtelederen oppnevner til det, kontrollerer stemmegivningen ved avmerking i medlemsfortegnelsen. Navneopprop brukes når møtelederen bestemmer det, eller når et medlem krever det og dette kravet får tilslutning fra minst 1/5 av forsamlingen, og når møtelederen eller minst 1/5 av forsamlingen mener at utfallet av en stemmegivning etter punkt b foran ikke med sikkerhet kan fastslås. Stemmegivning over om navneopprop skal brukes, skjer - uten forutgående ordskifte - på den måten som er nevnt foran under punkt b. d) Skriftlig avstemming. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved ansettelser. De skal brukes ved slike avstemninger når noe medlem krever det. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kl. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møtelederens stemme avgjørende. Forøvrig vises til kl. 35, 38 og 38a (Avtalevalg) MINDRETALLSANKE I FORMANNSKAP/HOVEDUTVALG I saker hvor formannskapet/hovedutvalget er delegert avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret kan et mindretall innen møtets slutt forlange saken framlagt for kommunestyret til avgjørelse ORDEN I SALEN OG BYGNINGEN Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og i bygningen ellers. Møtelederen skal se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Dersom publikum ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller forøvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen la tilhørerplassene tømme eller vise vedkommende tilhører ut. Oppslag, tegninger, tabeller eller liknende må ikke være anbrakt eller anbringes i salen under møtene, med mindre møtelederen eller kommunestyret samtykker PROTOKOLLERING AV MØTET Utvalget fører protokoll fra sine møter. Protokollformen skal være i samsvar med bestemmelsene i kl. ( 39), arkivforskriften og dette reglementet. I protokollen føres inn for hvert møte, møtested og -tid, fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, protokolleres dette slik at en ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. Forøvrig protokolleres det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene er Reglement for politiske organer i Lier kommune

66 11 gjort etter rett framgangsmåte. Sakene protokolleres i rekkefølge for kalenderåret. Under hver sak skal føres sakens nummer og overskrift, alle forslag som er satt fram - bortsett fra de forslag vedkommende saks realitet som ikke er gjort til gjenstand for stemmegivning - og avstemningsresultatene. Møtelederen - eller utvalget i tilfelle protest blir reist mot lederens beslutning - avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Protokoll fra møte lagres i kommunens elektronisk arkiv, legges ut på kommunens hjemmeside, sendes elektronisk sammen med sakene til påfølgende utvalgsmøte og godkjenning av protokollen behandles som første sak SPØRSMÅL - INTERPELLASJONER SPØRSMÅL - INTERPELLASJONER TIL ORDFØREREN (gjelder bare kommunestyret) Utenom de sakene som er oppført i innkallingen til kommunestyremøtet, kan medlemmer og varamedlemmer som regner med å møte, rette forespørsler - spørsmål eller interpellasjoner - til ordføreren. Forespørsler som må anses som prinsipielle behandles som interpellasjoner, mens forespørsler som gjelder helt konkrete forhold behandles som spørsmål. Ordføreren avgjør i samråd med medlemmet om forespørselen skal behandles som spørsmål eller interpellasjon. Forespørslene skal være skriftlige, og fristen for innlevering av begge forespørslene er fredag innen arbeidstidens slutt, vel en uke før møtet og svaret sendes ut til kommunestyrets medlemmer den påfølgende fredag, innen arbeidstidens slutt. Ordføreren kan besvare forespørslene selv, eller utpeke en annen til å gjøre det. Ved behandling av spørsmål kan spørreren og ordføreren (eller den som eventuelt svarer på vegne av ordføreren) få ordet to ganger. Ingen andre kan gis ordet ved behandling av spørsmål. Taletiden for spørrerens første innlegg og svarerens første innlegg begrenses til 5 minutter. For det andre innlegget - kommentar/tilleggsspørsmål og svar - begrenses taletiden til 3 minutter. Forslag som framsettes i forbindelse med forespørsler sendes normalt rådmannen - for framlegging for et politisk organ - uten realitetsbehandling. Forslag som framsettes i forbindelse med forespørsler kan ikke avgjøres i samme møte hvis ordføreren eller 1/4 av de møtende medlemmene motsetter seg det SPØRSMÅL TIL RÅDMANNEN For å få klarlagt aktuelle spørsmål, eller framskaffe faktisk kunnskap om konkrete saker eller forhold som berører enkeltpersoner, grupper av innbyggere, eller har generell interesse for innbyggere/næringsliv, kan medlemmer og varamedlemmer rette spørsmål til rådmannen. Spørsmål til rådmannen skal være skriftlig, og rettes til rådmannen - uansett hvilken del av administrasjonen saken hører inn under via politisk sekretariat, senest 2 virkedager før møte. Rådmannens svar skal være skriftlig, og skal foreligge seinest en uke etter at spørsmålet er avlevert, med kopi til alle partigrupperingene i kommunestyret. Hvis spørsmålet eller svaret omfatter opplysninger som er undergitt taushetsplikt etter lov og instrukser, skal en skriftlig erklæring om samtykke til dette fra den berørte ligge ved spørsmålet/svaret PUBLIKUMS KVARTÉR Umiddelbart før utvalgets møte settes, gjennomføres det inntil 15 minutter offentlig spørretid Reglement for politiske organer i Lier kommune

67 12 i møtesalen. Ordningen annonseres sammen med møtetid og -sted. Stilles det ingen spørsmål, eller utnyttes ikke tiden fullt ut, settes møtet. Det er ikke anledning til å stille spørsmål etter at møtet er satt. Alle innbyggere, med unntak av utvalgets møtende medlemmer, kan stille spørsmål eller gi en meningsytring. Utvalgets medlemmer omfattes ikke av ordningen. Spørsmålene kan stilles skriftlig eller muntlig. Alle spørsmål rettes til møtelederen. Møtelederen svarer selv, eller kan bestemme at et annet utvalgsmedlem eller rådmannen besvarer spørsmålet. Dersom et spørsmål gjelder en sak som skal behandles i møtet, kan møtelederen bestemme at spørsmålet først besvares ved behandlingen av den aktuelle saken. Spørsmål som ikke kan besvares umiddelbart, utsettes til neste møte. Spørsmål og svar skal være kortfattet. Det gis anledning til en replikk og svar til denne. Oppstår det tvil om tolkning eller praktisering av disse retningslinjene, avgjør møtelederen spørsmålet SAKER AV STOR OFFENTLIG INTERESSE I tilfelle av stor offentlig interesse for en sak, bes de fremmøtte velge talsperson(er) som kan møte representanter for utvalget. Utvalgets representanter bringer talspersonenes synspunkter til utvalget ANDRE MØTEFORMER - KOMITÉER TEMAMØTER For å drøfte særskilte tema kan utvalget avholde temamøter. Til slike møter kan utvalgets leder innkalle/invitere de innledere eller deltakere som er ønskelig for å belyse emnet. Temamøter er offentlige dersom de holdes i forbindelse med ordinære utvalgsmøter HØRINGER Under arbeidet med saker som berører grupper av innbyggere eller alle innbyggere kan utvalget avholde høringer for å informere og registrere meninger og oppfatninger om sentrale problemstillinger saken reiser. Høringer er rådgivende for de folkevalgte. Høringsmøter er offentlige dersom de holdes i forbindelse med ordinære utvalgsmøter KOMITÉER Utvalget kan nedsette komiteer med tidsbegrenset funksjonsperiode for drøfting og utredning av særskilte saker eller temaer. Komiteene kan gis innstillingsrett for kommunestyre og/eller hovedutvalg BEFARING BESLUTNING OM BEFARING Kommunestyret/utvalget kan til enhver tid beslutte å gjennomføre befaring. Utvalgsleder kan beslutte at utvalget skal gjennomføre befaring i saker som ikke kan utsettes. Anmodning om befaring fra et utvalgsmedlem bør etterkommes såfremt det ikke er vesentlige grunner imot FORBEREDELSE AV BEFARING Innkalling til befaring sendes ut av politisk sekretariat så vidt mulig samtidig med møteinnkallingen. Innkallingen skal angi hvilken sak befaringen refererer seg til, oppmøtetid og Reglement for politiske organer i Lier kommune

68 13 -sted. Innkalling sendes også til rådmannen. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal partene i saken varsles om befaringen i god tid og gis høve til å være tilstede. Forutsettes bistand fra part under befaringen, skal befaringen berammes i samråd med parten. Grunneier skal alltid varsles. Et utvalgs medlemmer skal som hovedregel delta på utvalgets befaringer. Eventuelle forfall skal meldes til politisk sekretariat. Utvalgsleder avklarer med rådmannen hvem som skal møte fra administrasjonen på befaringen. Politisk sekretariat organiserer transport for utvalget i tilfelle det er nødvendig GJENNOMFØRING AV BEFARINGEN Utvalgsleder styrer befaringen. Lederen skal sørge for at medlemmene får høve til å stille spørsmål, til rådmannen eller partene, og at partene i saker som gjelder enkeltvedtak, får høve til å stille spørsmål til utvalget. Spørsmål til utvalget besvares av utvalgsleder. Spørsmål og svar skal avgis i påhør av samtlige frammøtte utvalgsmedlemmer. Skulle opplysning av betydning for saken framkomme i en samtale mellom utvalgsmedlem og en part, skal medlemmet straks formidle opplysningen til utvalgsleder, som skal formidle den videre til utvalget. Det skal normalt ikke legges opp til en realitetsdebatt om saken på befaringen NOTAT FRA BEFARINGEN Det skal protokollføres at befaringen har funnet sted. Gjelder befaringen en sak om enkeltvedtak, skal iakttagelser, nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen nedtegnes eller protokolleres, jfr. forvaltningsl. 11d, 2. ledd. Utvalgsleder er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Notatet eller protokolleringen legges fram ved behandlingen i utvalget og sendes partene umiddelbart etter befaringen. 6. ORDFØREREN OG POLITISK SEKRETARIAT 6.1. ORDFØREREN OPPGAVER OG MYNDIGHET - GENERELT Ordføreren er kommunens fremste representant, og ivaretar de gjøremål som til enhver tid er tillagt dette vervet gjennom lover, forskrifter og reglementer. Ordføreren bør bare velges til andre verv når dette følger av gjeldende bestemmelser, eller det er naturlig at ordføreren deltar som representant for kommunen. Ordføreren, eller den han/hun utpeker, møter på kommunens vegne i generalforsamlinger. Ordføreren er kommunens rettslige representant (kl. 9). Ordføreren undertegner rettsdokumenter og andre papirer av stor juridisk betydning for kommunen. I alle andre tilfelle undertegner rådmannen - eller den rådmannen bemyndiger - på kommunens vegne. Ordføreren har hastekompetanse i alle saker i politikernes sommerferie, etter kl. 13. Når ordfører har benyttet sommerfullmakten, orienteres kommunestyrets gruppeledere så snart det er praktisk mulig, via epost eller sms. Reglement for politiske organer i Lier kommune

69 14 Avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle organet. Ordføreren har møte- og talerett i alle politiske utvalg, men har bare stemme- og forslagsrett hvis hun er valgt medlem. Ordføreren kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i utvalg hvor hun ikke er medlem OPPGAVER I FORHOLD TIL ANDRE FOLKEVALGTE Ordføreren er valgt som ordfører for hele formannskapet og for hele kommunestyret. Som møteleder må man derfor opptre nøytralt og legge vekt på å behandle alle representantene likt. Forventinger til politikernes rolle skal avklares innledningsvis i ny kommunestyreperiode, og om nødvendig korrigeres underveis i perioden. Ordføreren tar initiativ til dette. Det er viktig å bevisstgjøre politikerne om hvilke oppgaver som ligger til politisk nivå å behandle og avgjøre. Så snart kommunestyret har konstituert seg, fastsettes arbeidsfordelingen mellom ordfører/varaordfører av kommunestyrets gruppeledere i samråd med nyvalgt ordfører og nyvalgt varaordfører. Sentrale forhold i arbeidsfordelingen vil være når varaordfører går inn i ordførers sted, herunder ved sykefravær/permisjon og ved ferie. Ved behov for å korrigere arbeidsfordelingen i perioden, drøftes dette med gruppelederne. Dersom kommunens kriseledelse iverksettes, trer bestemmelsene i kommunens beredskapsplan i funksjon etter gjeldende regler. Ordføreren fordeler saker som er ferdig utredet fra administrasjonens side på politiske utvalg, og bestemmer saksgang, behandlingsmåte (møteform) og hvilket organ som skal ha avgjørelsesmyndighet. Ordføreren sørger for at det settes opp årlig møteplan for kommunestyre, formannskap og hovedutvalg, slik at møtene blir holdt med passende mellomrom og på hensiktsmessig tidspunkt. Ordføreren gjennomfører Politisk ledermøte hvert halvår som utarbeider en halvårlig aktivitetsplan for større saker i kommunestyre, formannskap og hovedutvalg, med angivelse av (antatt) behandlingstidspunkt, behandlingsmåte og saksgang OPPGAVER I FORHOLD TIL KOMMUNESTYRE OG FORMANNSKAP Ordføreren sørger for innkalling til møtene i kommunestyret og formannskapet i samsvar med dette reglementet. Ordføreren leder møtene i kommunestyret og formannskapet i samsvar med reglene i kl. og dette reglementet OPPGAVER I FORHOLD TIL PUBLIKUM Ordføreren ivaretar alle større representasjonsoppgaver for kommunen. Ordføreren, eller den han/hun utpeker, gir informasjon til media om viktige saker og vedtak. Ordføreren setter av tilstrekkelig kontortid til besøk og henvendelser fra publikum, og gir beskjed til rådmannen angående publikumshenvendelser som forutsetter administrativ oppfølging. Ordføreren påser at kl. 4 om kommunal informasjon og offentlighetslovens regler følges opp i forbindelse med saker i kommunestyre, formannskap og hovedutvalg, for å sikre publikums rett til informasjon om og innsyn i den kommunale forvaltningen. Denne bestemmelsen innebærer ingen begrensning i rådmannens ansvar. Reglement for politiske organer i Lier kommune

70 OPPGAVER I FORHOLD TIL RÅDMANNEN Ordføreren som er bindeledd mellom administrativt nivå (rådmannen) og politisk nivå i kommunen, skal arbeide for et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen, i samsvar med prinsippene for ansvars- og arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon, i Lier kommune. Ordføreren sørger for at disse prinsippene blir gjort kjent for og fulgt opp av kommunens folkevalgte. Ordføreren og rådmannen skal gjensidig holde hverandre underrettet om saker og forhold som angår kommunen. Ordføreren kan i samråd med rådmannen kreve opplysninger og bistand fra alle deler av administrasjonen. Ordføreren forelegges inngående post som er adressert til ordføreren, formannskapet eller kommunestyret. Ordføreren sørger for at alle slike henvendelser som krever administrativ forberedelse eller som må anses som del av slik forberedelse, blir oversendt rådmannen VARAORDFØRERENS OPPGAVER Varaordføreren må være forberedt på å overta ordførerens oppgaver, herunder møteledelse, på kort varsel. Derfor skal også varaordføreren ha kjennskap til de sakene som er under arbeid i administrasjonen. Ordføreren tar ansvar for at varaordføreren er orientert om aktuelle kommunale saker til en hver tid. Varaordføreren skal få den samme opplæringen som ordføreren når det gjelder møteledelse POLITISK SEKRETARIAT KONTORSTØTTE- OG FORVÆRELSESTJENESTER Politisk sekretariat skal ivareta kontorstøtte- og forværelsesfunksjoner for ordføreren UTVALGS- OG MØTESEKRETARIAT Rådmannens politiske sekretariat skal dekke de praktiske sekretariatsfunksjonene for kommunestyret, hovedutvalgene, formannskapet, administrasjonsutvalget, klagenemnda, valgstyret og rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, i samsvar med dette reglementet, herunder: deltagelse i møtene, protokollføring klargjøring og distribusjon av sakslister og innkallinger administrasjon av forfall administrasjon av kommunens utvalgsregister administrasjon av kommunens register over verv, m.v. ivaretagelse av ordførerens arkiv møteromsadministrasjon og bespisning i forbindelse med politiske møter og representasjon og ordner det praktiske i samråd med ordfører eller utvalgsleder, og dekke kostnadene. Jfr. etiske retningslinjer. Politisk sekretariat skal bistå kommunens folkevalgte med framskaffelse av opplysninger, saksdokumenter m.v., jfr. reglementets kapittel 7. Henvendelser fra politikere som medfører saksutredning skal skje gjennom politisk sekretariat til rådmannen ANDRE FUNKSJONER Politisk sekretariat skal følge opp vedtak/tiltak/rutiner som har sammenheng med kommunens politiske organisering, derunder: budsjett og regnskap for sentrale politiske organer Reglement for politiske organer i Lier kommune

71 16 kommunestyrets valg til styrer, råd og utvalg opplæringstiltak for folkevalgte møteplan aktivitetsplan regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning til folkevalgte register over verv, m.v. tilrettelegging av ordførerens eksterne informasjonsoppgaver tilrettelegging av ordførerens interne informasjonsoppgaver reglement for politiske organer delegasjonsregler etiske retningslinjer politisk organisering og arbeidsformer oppfølging av kommuneloven ORGANISERING Politisk sekretariat organiseres som en fagenhet i rådmannens stab-/støttefunksjoner 7. INNSYNSRETT 7.1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som følger av reglene nedenfor. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeområde. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsområder når dokumentene er nødvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. Det henvises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledende normalreglement om folkevalgtes innsynsrett, jfr kl 40 nr VEDTAK OM INNSYN Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter når tidspunktet for innsyn er inntrådt, jfr. pkt Ordføreren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter på tilsvarende grunnlag. Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter, når minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 7.3 TIDSPUNKT FOR RETT TIL INNSYN Retten til innsyn inntrer når saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal følge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. For saker som avgjøres i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 7.4 SÆRREGLER FOR INNSYN I TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER M.M. I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i Reglement for politiske organer i Lier kommune

72 17 taushetsbelagte opplysninger når det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 2 og 4. Folkevalgte plikter å bevare taushet om dokumenter de får innsyn i når disse er underlagt taushetsplikt etter lov. Når en sak behandles for lukkede dører etter kommuneloven 31, plikter de folkevalgte å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserklæring når de får innsyn i taushetsbelagte opplysninger. 7.5 FREMGANGSMÅTEN VED KRAV OM INNSYN - FORHOLDET TIL ADMINISTRASJONEN Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Slike henvendelser til administrasjonen skal skje til rådmannen gjennom politisk sekretariat. Forespørsler til administrasjonen om saker som er under behandling, bør besvares positivt med en kort redegjørelse for behandlingsmåte, tidsplan 8. VALGBARHET 8.1. IKKE VALGBARE POLITISKE UTVALG Rådmann, kommunalsjefer, regnskapsleder, tilsatte i politisk sekretariat, den/de som foretar revisjon for kommunen er ikke valgbare til politiske utvalg, jfr. vl. 3-3 og kl. 7 og STYRER FOR KOMMUNALE/INTERKOMMUNALE BEDRIFTER Ansvarlige ledere, regnskapsansvarlig og den/de som foretar revisjon i kommunale/interkommunale bedrifter er ikke valgbare til styret for bedriften, jfr. kl ARBEIDSTAKERREPRESENTANTER I PARTSAMMENSATTE UTVALG Rådmannen, kommunalsjefer og virksomhetsledere er ikke valgbare som arbeidstakerrepresentanter i partssammensatte utvalg, jfr. kl KONTROLLUTVALG Utelukket som valgbare til kommunens kontrollutvalg er ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem til formannskap, medlem og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet og ansatte i kommunen, jfr. kl INHABILITET FOR POLITIKERE SOM ER ANSATT I KOMMUNEN Politikere som er ansatt i kommunen, men som er valgbare til politiske organer, er inhabile ved den politiske behandlingen av saker som de har vært med på å tilrettelegge, jfr. fvl. 6 og kl Reglement for politiske organer i Lier kommune

73 Lier kommune FORMANNSKAPETS/HOVEDUTVALGENES ANSVARSOMRÅDER Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2014, sak xx. Nedenfor følger en oversikt over formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområder. For hvert hovedutvalg er angitt: Ansvarsområde slik det er formulert i reglement Ansvarsområde slik det er definert budsjettmessig 1. FORMANNSKAPET REGLEMENTER: Formannskapet legger fram for kommunestyret, innstilling til Handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett etter reglene i kl. 44 og 45 årsregnskap og årsberetning, etter reglene i kl. 48 tertialrapporter Formannskapet fatter vedtak/innstiller til kommunestyret i økonomisaker, som ligger utenfor fastsatte rammer for hovedutvalgene. Formannskapet er politisk ansvarlig for interne saker saker om organisasjons- og strategiutvikling byggherrefunksjonen kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, overordnete økonomisaker og saker av større økonomisk betydning eierfunksjonen i kommunale/interkommunale selskaper nødvendige oppgaver overfor kirkelig fellesråd næringsutvikling/sysselsetting og saker som ikke faller inn under noe annet hovedutvalg Formannskapet er generalforsamling, for kommunalt heleide selskaper Formannskapet har hastekompetanse i alle saker, jfr. kl. 13 De av formannskapets medlemmer som utgjør den politiske del av administrasjonsutvalget, er arbeidsgiverutvalg overfor rådmannen

74 2 SAKSTYPER Byggherrefunksjonen Eiendomssaker Handlingsprogram, økonomiplan/årsbudsjett Hastekompetanse Interne saker (adm. og pol.) Klagesaker etter kommuneloven Næringssaker Organisasjonsutvikling Saker som ikke faller inn under andre hovedutvalg Strategiutvikling (herunder kommuneplan) Års- og tertialrapporter, regnskap VIRKSOMHETER/ANSVARSOMRÅDER UNDER FORMANNSKAPET Anlegg og eiendom Fellesområdet Internenhetene Kemnerkontoret Kjøkken Kommunens selskaper (AS ene og IKS ene) Lier drift Lier og Hurum IKT-tjeneste 2. HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET REGLEMENTER: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget er politisk ansvarlig for kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester, inkl. salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. SAKSTYPER Barneverntjenester Eldreomsorg Forebyggende helsearbeid Helsetjenester Sosiale tjenester/nav Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne VIRKSOMHETER/ANSVARSOMRÅDER UNDER HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET Barneverntjenesten Bofellesskapene Frogner og Bratromvn Frogner sykehjem Habiliteringsvirksomheten Helsetjenesten Liertun sykehjem Nøstehagen Psykisk helse Rehabiliteringsvirksomheten Sosialtjenesten/NAV Ytre Lier bofellesskap for funksjonshemmede Ytre Lier hjemmetjeneste Øvre Lier bofellesskap for funksjonshemmede Øvre Lier hjemmetjeneste 3. GRUNNSKOLE-, BARNEHAGE- OG KULTURUTVALGET REGLEMENTER: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget er politisk ansvarlig for kommunens tjenester i barnehager, grunnskolen, voksenopplæring, bibliotek, kulturskolen, kultur, idrett og fritid. SAKSTYPER Barnehager Grunnskole og skolefritidsordning Kulturaktiviteter PP-tjeneste Voksenopplæring VIRKSOMHETER/ANSVARSOMRÅDER UNDER GRUNNSKOLE-, BARNEHAGE- OG Formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområder i Lier kommune

75 3 KULTURUTVALGET Biblioteket Dambråtan barnehage Egge skole Gullaug skole Hallingstad skole Heia skole Hegg skole Hennummarka barnehage Hennummarka skole Høvik skole Kultur og fritid Kulturskolen Lierbyen skole Linnesstranda barnehage Nordal skole Oddevall skole PP-tjenesten Sylling skole Tranby skole Voksenopplæringen 4. MILJØUTVALGET REGLEMENTER: Miljøutvalget er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud innen landbruk, fisk og vilt, kommuneskog, renovasjon, og infrastruktur (vei, vann og avløp), veinavn, forurensning, miljøvern, samfunnsutvikling. SAKSTYPER Fisk Forurensningssaker Kommuneskog Landbruk Miljøvern Veinavn Vilt VIRKSOMHETER UNDER MILJØUTVALGET Landbruksforvaltningen Sektor for samfunnsutvikling 5. PLANUTVALG REGLEMENTER: Planutvalget er politisk ansvarlig for kommunale tjenester og tilbud etter plan- og bygningsloven. SAKSTYPER Saker etter plan- og bygningsloven, bortsett fra kommuneplan, kommunedelplaner og områdeplaner, hvor formannskapet er ansvarlig. VIRKSOMHETER UNDER PLANUTVALGET Planseksjonen Formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområder i Lier kommune

76 Lier kommune REGLER OG REGULATIV FOR GODTGJØRING OG UTGIFTSDEKNING FOR FOLKEVALGTE Vedtatt av kommunestyrets xx.xx GENERELT Beregningsgrunnlaget for godtgjøringsregulativet, er lik den til en hver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter (pr ). kr Godtgjøring til ordfører, fastsettes til 100 % av en stortingsrepresentants godtgjørelse. Alle beløp avrundes opp til nærmeste hele kronebeløp. Politisk sekretariat er ansvarlig for ajourføring av regulativet og informasjon til politikerne og administrasjonen. Regulativet omfatter alle kommunale verv og utvalg som opprettes for kommunestyreperioden : I PARTIENE/GRUPPER I KOMMUNESTYRET Alle II OVERORDNETE VERV Ordfører Varaordfører III OVERORDNETE UTVALG Kommunestyre Formannskap Helse-, sosial- og omsorgsutvalg Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalg Miljøutvalg Planutvalg IV LOVBESTEMTE UNDERUTVALG Valgstyre Klagenemnd Administrasjonsutvalg V ANDRE LOVBESTEMTE UTVALG Kontrollutvalg Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Stemmestyrer VI IKKE LOVBESTEMTE UNDERUTVALG Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Politisk ledermøte VII ANDRE IKKE LOVBESTEMTE UTVALG Ad hoc-utvalg, komiteer, faste underutvalg opprettet av hovedutvalg

77 2 Regulativet omfatter ikke følgende ikke-kommunale verv og utvalg: VIII KIRKELIGE UTVALG **) Kirkelig fellesråd *) Kommunalt oppnevnt medlem tilkommer likevel dekning av reiseutgifter etter regulativets pkt GRUPPESTØNAD Partigruppene i kommunestyret tilkommer en fast årlig gruppestønad: Følgende gruppestønad utbetales som hovedregel til gruppeleder: % av beregningsgrunnlaget Pr. parti 6,9 Pr. medlem i kommunestyregruppa 0,5 Gruppeleder skatter av beløpet. Etter avtale med gruppeleder kan partiene disponere stønadsmidlene til andre formål, f.eks. sekretærhjelp. Følgende gruppestønad utbetales til partiene: % av beregningsgrunnlaget Pr. parti 0,5 Pr. medlem i kommunestyregruppa 0,3 3. PENSJON OG ETTERLØNN Når ordfører tiltrer, inngår kommunen pensjonsavtale med vedkommende. Ved fratreden gis ordfører etterlønn for inntil 6 måneder. Etterlønn bortfaller ved inntreden i ny stilling. 4. UTGIFTSDEKNING 4.1 REISEUTGIFTER Kommunale folkevalgte (II - VII og VIII) tilkommer dekning av reiseutgifter etter de regler som til enhver tid gjelder for kommunale arbeidstakere uten kjøreavtale. 4.2 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE OG OMSORGSAVLØSNING Kommunale folkevalgte (II - VII) tilkommer dekning av tapt arbeidsfortjeneste og omsorgsavløsning når de deltar på møter de er innkalt til, jfr. pkt kurs/seminarer etter vedtak av kursutvalget Godtgjøring pr. time Godtgjøring pr. dag 1. Legitimert 1/1800 av beregningsgrunnlaget 8 x godtgjøring pr. time 2. Ulegitimert 2/3 av 1 2/3 av 1 Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Lier kommune

78 3 Som utgangspunkt for beregning av tapt arbeidsfortjeneste regnes vedkommendes ordinære arbeidstid. For selvstendig næringsdrivende, herunder gårdbrukere, regnes arbeidstid fra kl til kl Tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter attest fra arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende må legitimere tapt arbeidsfortjeneste basert på vedkommendes selvangivelse eller årsinntekt etter siste ligning eller annen godkjennbar dokumentasjon. Dekning av pass av barn eller andre personer man har omsorgsansvaret for fastsettes slik: - Det kan gis utgiftsdekning/godtgjøring etter dokumentasjon for tilsyn av barn under 12 år. For tilsyn av funksjonshemmede barn kan det gis godtgjørelse for barn over 12 år. - Det forutsettes at man benytter barnepasser eller omsorgshjelp som ikke er barnets foreldre. - Ved spesiell vurdering av enkeltsaker, kan det som er angitt i nevnte punkter fravikes samt at andre omsorgsforpliktelser kan komme i betraktning ved tilståelse av godtgjøring eller utgiftsrefusjon. Dette vurderes av formannskapet i egen sak. - Refusjon/godtgjøring utbetales mot kvittering for utbetalt beløp. 5. ARBEIDSGODTGJØRING Møtegodtgjøring er forutsatt å kompensere for selve møtet, uansett arbeidsbyrde til forberedelse av sakene, og uansett møtetid. Fastgodtgjøring er forutsatt å kompensere for den arbeidsbyrden vervet medfører i og utenom selve møtene. Verv som medfører stor arbeidsbyrde godtgjøres derfor høyere enn verv som medfører mindre arbeidsbyrde MØTEGODTGJØRING Kommunale folkevalgte (III - VII) tilkommer godtgjøring for deltaking i utvalgsmøter og øvrige møter som folkevalgte innkalles til. % av beregningsgrunnlaget Leder, medlemmer og møtende varamedlemmer 0,15 Når møter i lovbestemte underutvalg (IV) og andre ikke lovbestemte utvalg (VI - VII) holdes separat, tilkommer medlemmene møtegodtgjøring for møtet. Når møtene holdes i umiddelbar tilknytning til møter i andre utvalg gis det ikke møtegodtgjøring. Kommunale folkevalgte som deltar på generalforsamling/representantskapsmøte i kommunens heleller deleide selskaper/interkommunalt selskap, mottar godtgjøring for den tid generalforsamlingen/ representantskapet varer, i tråd med første avsnitt. Godtgjøringen utbetales på grunnlag av fremmøteprotokoller fra generalforsamlingene/representantskapene FASTGODTGJØRING Kommunale folkevalgte med verv som medfører spesielt stor arbeidsbyrde, tilkommer fast godtgjøring for arbeidet: II - Overordnete verv % av beregningsgrunnlaget Ordfører 100 % Varaordfører 10 % Fastgodtgjøringen til ordfører er forutsatt å dekke alle ordførerens funksjoner for kommunen, i og utenom normal arbeidstid. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Lier kommune

79 4 Fastgodgjøringen til varaordfører gjelder tilsvarende. Når varaordføreren etter ordførerens vurdering fullt ut må tre inn i ordførerens funksjoner ved ferie, sykdom eller andre lengre fravær, tilkommer vedkommende en godtgjøring tilsvarende den som til enhver tid gjelder for ordføreren, avkortet til 1/300 pr. dag. Den faste varaordførergodtgjøringen avkortes i slike tilfeller tilsvarende. III - OVERORDNETE UTVALG % av beregningsgrunnlaget Leder Medlem Kommunestyret 0 3 Medlem av hovedutvalg og kontrollutvalg som ikke er medlem av 0 3 kommunestyret Leder av hovedutvalgene og kontrollutvalget får i tillegg 3 0 Ved leders fravær fra mer enn 1/3 av møtene i løpet av avregningsperioden (et halvår), reduseres den faste godtgjøringen forholdsvis. I og med at den faste godtgjøringen utbetales månedsvis, gjennomføres eventuell reduksjon gjennom en avregning av møtegodtgjørelsen som utbetales halvårlig. Når nestleder har vært fungerende leder på minst 1/3 av møtene i avregningsperioden, tilkommer vedkommende en forholdsvis andel av den faste ledergodtgjøringen. Den faste medlemsgodtgjøringen reduseres da tilsvarende. I og med at den faste godtgjøringen utbetales månedsvis, gjennomføres eventuell reduksjon gjennom en avregning av møtegodtgjørelsen som utbetales halvårlig. Ved et medlems fravær fra mer enn 1/3 av møtene i løpet av avregningsperioden (et halvår), reduseres den faste godtgjøringen forholdsvis. I og med at den faste godtgjøringen utbetales månedsvis, gjennomføres eventuell reduksjon gjennom en avregning av møtegodtgjørelsen som utbetales halvårlig. Når et varamedlem har møtt på mer enn 1/3 av møtene i avregningsperioden, uavhengig av hvilket medlem vedkommende møter for, tilkommer varamedlemmet en forholdsvis andel av den faste medlemsgodtgjøringen. Denne andelen utbetales sammen med den halvårlige utbetalingen av møtegodtgjørelsen. Dersom fravær skyldes sykdom som er dokumentert med sykemelding, gjøres det ingen reduksjon 6. ANDRE BESTEMMELSER 6.1. UTBETALINGSRUTINER Godtgjøring og utgiftsdekning utbetales etter anvisning fra ansvarlig leder for det respektive sekretariat. Sekretariatet sørger for tjenlige rutiner for informasjon til politikerne, innhenting av grunnlagsopplysninger, anvisning, utbetaling og regnskapsføring. Utbetaling skjer på følgende tidspunkter (utbetalinger for desember måned regnskapsføres på januar året etter): Type Pkt. Tidspunkt Gruppestønad 2 Månedlig (ved utbetaling til gruppeleder) Pensjon og etterlønn 3 Månedlig Reiseutgifter 4.1. Ved avslutning av hvert halvår Tapt arbeidsfortjeneste og omsorgsavløsning Møtegodtgjøring 5.1. Halvårlig Fastgodtgjøring 5.2. Månedlig 4.2. Ved avslutning av hvert halvår, etter innsendt krav/dokumentasjon Krav etter kommuneloven 41 og 42 må meldes innen ett år fra møtedato, da de ellers vil bli regnet som foreldet. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Lier kommune

80 LEGITIMASJONS- OG TOLKNINGSSPØRSMÅL Legitimasjons- og fortolkningsspørsmål vedrørende regulativet rettes til ordføreren via utvalgsleder, og avgjøres av formannskapet REVISJON AV REGLENE OG REGULATIVET Godtgjøringsregulativet tas opp til vurdering og eventuell justering i løpet av siste år av kommunestyreperioden. Endringer/justeringer av regulativet i løpet av perioden, som følge av organisatoriske endringer i utvalgsstrukturen eller andre momenter som tilsier endring, avgjøres av formannskapet KOMMUNALE ARBEIDSTAKERE SOM MØTER I UTVALG Arbeidstakerrepresentantene i administrasjonsutvalget tilkommer godtgjøring etter samme regler som gjelder for de politisk valgte medlemmene. Dersom møtene holdes utenfor vanlig arbeidstid, skal det ikke utbetales lønn eller gis avspasering for møtetida. Kommunale arbeidstakere som etter pålegg fra rådmannen deltar i møter i politiske utvalg som møtesekretær eller for å gi informasjon, godtgjøres etter følgende regler: Møter innenfor ordinær arbeidstid: Ordinær lønn Møter utenfor ordinær arbeidstid: Godtgjøring etter kommunens regler/avtaler om lønn, overtid, flexitid og kompensasjon for møter mv. Regler og regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning for folkevalgte i Lier kommune

81 Lier kommune REGLER FOR DELEGASJON AV AVGJØRELSESMYNDIGHET Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2014, sak xx. 1. MYNDIGHET SOM IKKE KAN DELEGERES Kommunestyret skal avgjøre alle saker som gjelder hovedtrekkene i kommunens organisasjon, kommuneplan, handlingsprogram og saker som etter den til enhver tid gjeldende særlovgivning er tillagt kommunestyret selv. Kommunestyret eller ordføreren kan kreve enhver sak lagt fram for kommunestyret til avgjørelse, selv om avgjørelsesmyndigheten er delegert. 2. GENERELL DELEGASJONSFULLMAKT 2.1. FORMANNSKAPET/HOVEDUTVALGENE Hovedutvalgene har avgjørelsesmyndighet i saker som ikke er lagt til kommunestyret eller andre faste utvalg, eller er delegert til formannskapet eller til rådmannen. Oppnevning av stemmestyrer er delegert fra kommunestyre til valgstyret. Formannskapet/hovedutvalgene har myndighet til å fungere som underinstans ved behandling av klager over enkeltvedtak fattet av rådmannen som skal avgjøres av klageinstans utenfor kommunen. Unntatt er de tilfeller hvor denne myndigheten er lagt til klagenemnda. Formannskapet har hastekompetanse i alle saker etter kommunelovens 13. Når ordfører har benyttet sommerfullmakten, orienteres kommunestyrets gruppeledere så snart det er praktisk mulig, via epost eller sms. Avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle organet ORDFØREREN Ordføreren fordeler saker som er ferdig utredet fra administrasjonens side på politiske utvalg, og bestemmer saksgang, behandlingsmåte og hvilket organ som skal ha avgjørelsesmyndighet. Ordføreren har hastekompetanse i alle saker etter kommunelovens 13 i politikernes sommerferie. Når ordfører har benyttet sommerfullmakten, orienteres kommunestyrets gruppeledere så snart det er praktisk mulig, via epost eller sms. Avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle organet RÅDMANNEN Rådmannen har myndighet til å fatte vedtak i alle saker uten prinsipiell betydning, innenfor de begrensninger som er fastsatt i lovverket. Rådmannen har anvisningsmyndighet og myndighet til å forplikte kommunen ved sin underskrift. Delegasjon av myndighet til å fatte enkeltvedtak omfatter også delegasjon av myndighet til å fungere som underinstans ved behandling av klager over enkeltvedtak som skal avgjøres av kommunens klagenemnd.

82 2 Delegasjon av myndighet til å fatte enkeltvedtak omfatter ikke delegasjon av myndighet til å fungere som underinstans ved behandling av klager over enkeltvedtak som skal avgjøres av klageinstans utenfor kommunen. Rådmannen har myndighet til å opptre på kommunens vegne i rettssaker. Denne myndigheten kan delegeres videre til andre medarbeidere. Rådmannen kan gi andre tjenestemenn fullmakt til å fatte avgjørelser på sine vegne (intern delegasjon). 3. SPESIELL DELEGASJONSFULLMAKT - ØKONOMISAKER 3.1. AVGRENSNING AV DELEGASJONSFULLMAKTEN Kommunestyret vedtar i driftsbudsjettet ramme for hvert enkelt utvalg og fordeling på virksomhetsnivå (nettorammer som prinsipp, men brutto for fellesområdet). Kommunestyret vedtar i investeringsbudsjettet ramme for hvert enkelt investeringsprosjekt. Kommunens vedlikeholdsplan legges frem som melding, parallelt med Handlingsprogrammet. Vedtak etter punkt 3 av andre enn kommunestyret skal ikke være i strid med: Bevilgning til spesifiserte anskaffelser/tiltak eller kommentarer og forutsetninger som for øvrig lå til grunn for kommunestyrets handlingsprogramvedtak. Gjennomføring av investeringsprosjekter som del av handlingsprogramvedtaket Endring må heller ikke gripe inn i kommunestyrets myndighet forøvrig, jfr. kommuneloven og forskrift om årsbudsjett FORMANNSKAPET/HOVEDUTVALGENE Formannskapet/hovedutvalgene har i driftsbudsjettet, innenfor sin ramme, fullmakt til å foreta endringer på virksomhetsnivå. Formannskapet/hovedutvalgene har også fullmakt til å foreta endringer i vedtatt investeringsbudsjett innen sine rammer. Investeringsprosjekter vedtatt av kommunestyret skal gjennomføres. 3.3 RÅDMANNEN Rådmannen har disponeringsfullmakt innenfor de rammer som fastsettes etter pkt Rådmannen foretar videre delegering av disponeringsfullmakten. Driftsbudsjettet Virksomhetsleder disponerer sitt budsjett innenfor de rammer som fastsettes etter pkt og rådmannens delegasjon av disponeringsfullmakten. Fellesområdet (frie inntekter, generelle statstilskudd, renter og avdrag m.v.) er en bruttobevilgning som kun kommunestyret kan endre. Endringer uten politisk interesse (som for eksempel fordeling av lønnsreserve, flytting av oppgaver mellom virksomheter osv.) kan gjøres av rådmannen, selv om det endrer rammene som kommunestyret og utvalgene har fastsatt. Investeringsbudsjettet Virksomhetsleder disponerer sitt budsjett innenfor de prosjektrammer som fastsettes etter pkt og rådmannens delegasjon av disponeringsfullmakten. Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

83 3 Innenfor vedtatt driftsramme og/eller overførte driftsoverskudd på virksomhetsnivå kan midler overføres fra drift til investering. Tekniske endringer kan gjøres av rådmannen i både drifts- og investeringsbudsjettet. Rådmannen legger årlig frem en melding til formannskapet over bruk av «vedlikeholdspotten». Rådmannen har fullmakt til finansdisposisjoner i henhold til den til enhver tid gjeldende finansstrategi. 4. SPESIELL DELEGASJONSFULLMAKT - SAKER SOM GJELDER FORHOLDET MELLOM KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER OG DE ANSATTE 4.1. AVGRENSNING AV DELEGASJONSFULLMAKTEN Kommunestyrets avgjørelsesmyndighet i følgende saker delegeres ikke: SAKER OM PRINSIPPER OG REGLEMENTER Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i medbestemmelsessaker til politiske organer og til rådmannen Organisering av medbestemmelse på politisk nivå SAKER OM ORGANISERING Organisasjonsplaner som går på kommunens hovedstruktur SAKER OM ANSETTELSER, OPPSIGELSER MV. Ansettelse av rådmann og unntak etter særlov, samt tilsvarende konstituering, godkjenning av instrukser/stillingsbeskrivelser, oppsigelse, avskjed og suspensjon ANKER OG TVISTESPØRSMÅL MV. Anker på vedtak fattet av administrasjonsutvalg FORHANDLINGSSAKER MV. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i rene arbeidsgiversaker til politiske organer og til rådmannen Organisering av rene arbeidsgiversaker på politisk nivå 4.2. FORMANNSKAPET Formannskapet har avgjørelsesmyndighet i følgende saker: SAKER OM PRINSIPPER OG REGLEMENTER Spesielle tiltak innen effektivisering, rasjonalisering mv. SAKER OM ORGANISERING Tilpassing av organisasjonen innenfor kommunens hovedstruktur, for eksempel splitting/sammenslåing av virksomheter - saker med prinsipiell betydning SAKER OM ANSETTELSER, OPPSIGELSER MV. Ansettelse av kommunalsjefer, samt tilsvarende konstituering og godkjenning av instrukser/ stillingsbeskrivelser 4.3. ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet i følgende saker: SAKER OM PRINSIPPER OG REGLEMENTER Personalpolitiske prinsipper Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

84 4 SAKER OM ANSETTELSER, OPPSIGELSER MV. Arbeidstakerorganisasjonenes representanter (i utvelgelsesgruppene) kan, ved uenighet i den avgjørelse leder legger opp til, kreve at ansettelses-, oppsigelses-, avskjeds- og suspensjonssak, avgjøres her. ANKER OG TVISTESPØRSMÅL MV. Anker fra organisasjoner på vedtak fattet av rådmannen Administrasjonsutvalgets arbeidsgiverrepresentanter (kommunens arbeidsgiverutvalg) FORHANDLINGSSAKER MV. Avgi stemme på kommunens vegne i uravstemminger om avtaler om lønns- og arbeidsvilkår inngått mellom KS og sentrale arbeidstakerorganisasjoner og sammenslutninger Avgi uttalelser til KS i sentrale arbeidsgiversaker Forhandlinger og avgjørelsesmyndighet angående lønn til toppledere i hht. Hovedtariffavtalens kap Fastsette lønnspolitiske prinsipper og rammer for forhandlinger 4.4. RÅDMANNEN Rådmannen har avgjørelsesmyndighet i følgende saker: SAKER OM PRINSIPPER OG REGLEMENTER Personaladministrative regelverk Intern delegasjon av avgjørelsesmyndighet i medbestemmelsessaker Organisering av medbestemmelse på administrativt nivå SAKER OM ORGANISERING Organisasjonsplaner som ikke går på kommunens hovedstruktur - saker uten prinsipiell betydning Opprette/nedlegge stillinger innenfor rammer, mål og retningslinjer vedtatt i Handlingsprogram og/eller overordnete planer Endringer i ansvarsområde for stillinger SAKER OM ANSETTELSER, OPPSIGELSER MV. Ansettelse i alle stillinger, unntatt de hvor avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret etter formannskap, samt tilsvarende konstituering og godkjenning av instrukser/stillingsbeskrivelser Oppsigelse, avskjed og suspensjon for de samme stillinger Delegere sin myndighet til virksomhetsledere for ansettelse i samtlige stillinger i virksomhetene, med unntak av virksomhetsleder PERSONALSAKER Enkeltsaker Delegere sin myndighet til virksomhetsledere ANKER OG TVISTESPØRSMÅL MV. Anker fra parter på enkeltvedtak fattet av virksomhetsleder (ikke klagerett etter forvaltningsloven) Tvistespørsmål om tolkning/praktisering av lov- og avtaleverk, reglementer osv. FORHANDLINGSSAKER MV. Intern delegasjon av avgjørelsesmyndighet i rene arbeidsgiversaker Organisering av rene arbeidsgiversaker på administrativt nivå Forhandlinger, drøftinger og avtaleinngåelse med medarbeidere/organisasjoner saken gjelder, samt avgjørelsesmyndighet, i hht. hovedtariffavtalen, ekskl. kap Forhandlinger, drøftinger og avtaleinngåelse med medarbeidere/organisasjoner saken Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

85 5 gjelder i hht. lov- og avtaleverk, forøvrig. 5. SPESIELL DELEGASJONSFULLMAKT LANDBRUKSSAKER DELEGERING/AVGJØRELSESMYNDIGHET TIL FAGUTVALGET FOR LANDBRUK, VILT OG INNLANDSFISK. Uttalelse i konsesjonssaker etter konsesjonsloven som gjelder landbrukssaker. Uttalelse i saker som avgjøres av Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning etter Forskrift om overføring av myndighet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven 2-4 Fatte vedtak i saker som omhandler nyetablering av større veianlegg til landbruksformål, jfr. Forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål. Årlige totale fellingskvoter for elg og rådyr. Godkjenning av nye elgvald og driftsplaner for valdene. Gi uttalelse i spesielle arealsaker, for eksempel reguleringsplaner, med særskilt viltinteresser. Søke fylkeskommunen om forlenget jakttid på hjortevilt DELEGASJON AV AVGJØRELSESMYNDIGHET TIL RÅDMANNEN Vedtak i mindre og ikke prinsipielle saker etter landbrukets særlovgivning. Vedtak om omdisponering og fradeling etter jordloven 9 og 12 i kurante og mindre vesentlige planer/reguleringsplaner, vedr. gang/sykkelveger, busslommer, trafikksikkerhetstiltak. Saken legges fram som melding i første møte i fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk. Fastsette vilkår om å nytte matjord fra omdisponert/fradelt areal, til landbruksproduksjon på eiendommen. Kurante saker etter forskrift om landbruksveier, jfr. pkt Saken legges fram som en samlet melding i fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk innen hvert år. Godkjenning av nye, og endringer av tidligere rådyrvald. Fordeling av årlig totale fellingskvoter for rådyr på de respektive vald. Fellingstillatelser for skadegjørende hjortevilt. Fagutvalget kan delegere denne avgjørelse. Omdisponering og fradeling etter 9 og 12 i jordlova av ubebygde og bebygde tomter ikke over 2 dekar. Unntatt fra dette er våningshus, kårhus og driftsbygninger. Forpaktningsavtaler, godkjennelse. Forpaktningsloven 1 og 4. Uttalelse i saker med spørsmål om en eiendom med flere registreringsenheter er å regne som en driftsenhet etter jordloven ledd Vedtak i tilskuddsaker hjemlet i jordlov og skogbrukslov (bl.a. produksjonstilskudd og miljøtilskudd). Oppfølging ved overtredelse av vilkår satt med hjemmel i landbrukets særlover. Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

86 Utsettelse av boplikt inntil 5 år. Nydyrking inntil 15 daa. Behandling av saker etter forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav KLAGE/ANKEMULIGHETENE I DELEGERTE SAKER Klage/ankemulighetene i de delegerte sakene ivaretas ved at klage/ankeinstans er Miljøutvalget, unntatt: - Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud - Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket - Forskrift om miljøplan - Forskrift om gjødselplanlegging - Forskrift om tilskudd til avløsning - Forskrift om tidligpensjon for jordbrukere - Forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon - Forskrift om plantevernmidler - Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav PROTOKOLL Protokoll fra fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk legges frem for Miljøutvalget som melding. 6. SPESIELL DELEGASJONSFULLMAKT - SAKER OM SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL 6.1 DELEGASJON AV AVGJØRELSESMYNDIGHET TIL FORMANNSKAPET Saker som bevilling til salg av øl og alkohol med lavere alkoholinnhold enn 4,76 % tid for salg Saker som bevilling til skjenking av øl, alkohol med lavere alkoholinnhold enn 4,76 % vin og brennevin tid for skjenking Unntatt er saker om skjenking for enkelt anledning og søknad fra fast bevillingshaver om unntak for enkelt anledning fra bestemmelser om skjenketid, -sted, styrer eller stedfortreder, jfr. pkt DELEGASJON AV AVGJØRELSESMYNDIGHET TIL HELSE-, SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET Inndragning av salgsbevilling Inndragning av skjenkebevilling etter Tildeling av advarsel. 6.3 DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL RÅDMANNEN Saker om bevilling til skjenking av øl, vin og brennevin for en enkelt anledning og saker om endring eller omgjøring av slik bevilling Søknad fra fast bevillingshaver om unntak for enkelt anledning fra bestemmelser om Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

87 7 skjenketid, -sted, styrer eller stedfortreder I tidsrommet : Tildeling av advarsel samt inndragning av salgs- og skjenkebevilling, for tiden fram til første møte i Helse-, sosial- og omsorgsutvalget. Vedtak refereres i utvalget på første møte BEHANDLING AV KLAGESAKER Behandling av klager som underinstans før oversending til fylkesmannen: For vedtak fattet av Formannskapet: Formannskapet For vedtak fattet av hovedutvalget eller rådmannen: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Jfr. delegasjonsreglementet pkt. 2.3, 3. og 4. avsnitt. 7. KONTROLL OG RAPPORTERING 7.1. HOVEDUTVALGENE Hovedutvalgenes møtebøker legges fram som melding til kommunestyret ANDRE SELSKAPER DER KOMMUNEN ER MEDEIER Protokoll for andre utvalg, styrer og råd, legges fram som melding for formannskap/hovedutvalg, og referater fra Rådet for Vestregionen og Rådet for Vestvikenregionen, legges fram som melding for formannskapet. Referater fra Kontrollutvalget legges fram som melding for kommunestyret RÅDMANNEN Rådmannen står ansvarlig overfor kommunestyret for alle avgjørelser som fattes i administrasjonen. Rådmannen legger ikke fram for kommunestyre eller hovedutvalg løpende lister over administrative avgjørelser i hht. fullmakt. Kommunestyrets kontroll med administrasjonen utøves gjennom kommunens fastsatte system for økonomistyring, målfastsetting og resultatrapportering. 8. REVISJON I tråd med Kommuneloven 39 nr. 2 skal kommunestyret selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret er konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Regler for delegasjon av avgjørelsesmyndighet i Lier kommune

88 Lier kommune ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG MEDARBEIDERE I LIER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret , sak 74, ajourført XXXX. Som en demokratisk styrt samfunnsorganisasjon er Lier kommune avhengig av tillit og et godt etablert omdømme. Kommunens etiske retningslinjer beskriver våre grunnleggende verdier, prinsipper og retning for høy etisk praksis. Kjennskap til, og respekt for dette verdigrunnlaget, systematisk refleksjon over dilemmaer og en atferd i samsvar med uttrykte holdninger, er avgjørende. De etiske retningslinjer gir ikke en detaljert instruks om handlinger i det praktiske liv. Hver enkelt folkevalgt og medarbeider har et selvstendig ansvar for egne handlinger og at disse faktisk er i tråd med de etiske retningslinjene som er vedtatt for kommunens virksomhet. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. Folkevalgte og medarbeidere har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Som arbeidsgivere og rollemodeller skal folkevalgte og ledere spesielt legge til rette for etisk refleksjon. Lier kommunes etiske retningslinjer er både plattformen for å bearbeide problemstillinger internt og signalisere utad hva vi står for. De vil bli brukt som tolkningsgrunnlag så vel forebyggende som i vurdering av konkrete tilfeller. Kommunens Etikkplakat og Varslingsplakat er en del av de etiske retningslinjene. Åpenhet Lier kommunes medlemskap i Transparency International, Norge, forplikter både folkevalgte og medarbeidere. Åpenhet skal derfor prege alle ledd i Lier kommune. Selv om opplysningene etter loven kan unndras offentligheten, er det ikke dermed gitt at de skal hemmeligholdes. Innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten også får innsyn i forhold som ved nærmere ettersyn og diskusjon kan ha potensial for forbedring eller være kritikkverdige. I en åpen bedriftskultur legger ledelsen til rette for at alle medarbeidere har innsyn i og forstår veivalg som tas. Ulike syn og kritikk blir hørt, vurdert og respektert. Men de beslutninger som så fattes etter korrekte administrative eller politiske prosesser skal da respektertes av alle. Redelighet Redelighet betyr at folkevalgte og medarbeidere opptrer åpent, ærlig og rettskaffent i møte med befolkning, brukere, samarbeidspartnere og hverandre. Alle parter skal oppleve at informasjonen kommunen gir muntlig og skriftlig, inneholder korrekte og relevante opplysninger. Redelighet er en forutsetning for tillit og godt omdømme.

89 2 Lojalitet Folkevalgte og medarbeidere skal overholde lover og retningslinjer som gjelder for Lier kommunes virksomhet, og forholde seg lojalt til vedtak og avgjørelser i samsvar med kommunens etiske retningslinjer. Det er likevel ikke lojalt mot Lier kommune å bidra til å skjule kritikkverdige forhold. Habilitet og rolleklarhet Folkevalgte og medarbeidere skal opptre upartisk og praktisere likebehandling. Kommunens interesser og personlige interesser skal ikke blandes. Den enkelte har selv ansvar for å opplyse om egen habilitet, og å tre til side når saken krever det. Dobbeltroller og rollekombinasjoner som kan føre til interessekonflikter eller påstander om dette, skal unngås. Kommunens folkevalgte og medarbeidere i sentrale leder- og administrative stillinger skal registrere seg med aktuell informasjon i Styrevervregisteret. Offentlig tilgjengelige opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret innhentes automatisk, en gang i året, i desember, for de som er registrert i Styrevervregisteret. Registreringen er offentlig tilgjengelig. Det er ikke ønskelig at kommunens overordnede administrative ledelse deltar aktivt i partipolitisk virksomhet. Kritikkverdige forhold skal rettes opp Varsling er å videreformidle opplysninger om kritikkverdige forhold til noen som kan bidra til at forholdene rettes opp. Kritikkverdige forhold kan være brudd på lov eller retningslinjer, uforsvarlig saks- eller klientbehandling, mobbing og diskriminering, eller annen kritikkverdig atferd. Negative sanksjoner overfor den som varsler, er uakseptabelt og i strid med arbeidsmiljøloven 2-4. Ethvert varsel medfører undersøkelsesplikt. Den som blir varslet har ansvar for at saken følges opp på en måte som gjør at medarbeidere i Lier kommune skal oppleve at det er ønskelig og trygt å si ifra om bekymringer og kritikkverdige forhold. Den eller de det varsles om skal også ha sikret sin rettsikkerhet i den prosess som igangsettes. Varsleren skal ha tilbakemelding om oppfølging av saken. Dersom de kritikkverdige forholdene ikke blir rettet opp, kan det være ønskelig med ekstern varsling. Varslerens identitet er i utgangspunktet en fortrolig opplysning, men varsleren må være oppmerksom på at det kan bli nødvendig å oppgi identiteten i forbindelse med nærmere undersøkelse av saken. Se for øvrig VARSLINGSPLAKATEN for medarbeidere i Lier kommune. Ytringsfrihet Alle medarbeidere har som samfunnsborgere ytringsfrihet, og kan delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Ytringsfriheten gir også ansatte rett til å uttale seg kritisk til forhold som berører virksomheten de jobber i. Det gir et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt at medarbeidere uttaler seg basert på faglig innsikt. Men det må klart fremgå at medarbeiderne deltar i samfunnsdebattene på egne vegne. Kommuneledelsen har rett til å beslutte hvem som uttaler seg på kommunens vegne. Etiske retningslinjer for Lier kommune

90 3 Fortrolige opplysninger/informasjon Alle saksopplysninger skal behandles etter offentlighetsloven. Den lovpålagte taushetsplikten skal overholdes. Enhver bruk av personopplysninger skal sikres slik at enkeltpersoner ikke blir skadelidende. Meldinger om kritikkverdige forhold knyttet til navngitte personer som samles inn og lagres eller behandles elektronisk, er å anse som personopplysninger. Kommunens varslingsrutiner skal praktiseres i henhold til personopplysningslovens 11. I tillegg skal rutiner legges opp slik at kravene til datasikkerhet og sletteplikt oppfylles. Opplysninger som mottas i forbindelse med arbeidet i kommunen, må behandles respektfullt og ikke brukes til personlig vinning. Mobbing og diskriminering Lier kommune er imot enhver form for diskriminering og forventer at folkevalgte og medarbeidere bidrar til å virkeliggjøre denne holdningen. Mobbing av kolleger skal ikke forekomme. Medarbeiderne har et ansvar for å gripe inn eller varsle nærmeste leder dersom de oppdager at kolleger blir mobbet på arbeidsplassen. Når nærmeste leder opptrer uakseptabelt, skal saken om nødvendig bringes til neste nivå, jfr. kommunens HMS- håndbok. Gaver og andre fordeler Folkevalgte og medarbeidere skal ikke utnytte sin stilling til å oppnå personlige fordeler eller gaver av en art som kan påvirke eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Spontane gaver av lav verdi som ikke har rot i noe avtaleforhold, herunder blomster, vin, konfekt o.l. ansees likevel ikke å være i strid med retningslinjene. Ved tilbud om gaver og fordeler av et omfang som går ut over kommunens retningslinjer, skal nærmeste leder kontaktes. Slike gaver skal ikke mottas, men returneres avsender sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette. Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av oppmerksomhet må imidlertid ikke være slik at den kan påvirke beslutningsprosesser eller kan vekke mistanke om påvirkning. Reise- og oppholdsutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje etter særskilt vedtak av rådmannen. Folkevalgte legger slike saker frem for ordføreren. Der kommunens innkjøps- og rabattordninger ikke eksplisitt omfatter alle medarbeidere, kan ikke medarbeidere og folkevalgte påberope seg private fordeler på kommunens vegne. Gjensidig respekt for avtaleverket forholdet til annet arbeid De forskjellige punkter i arbeidsavtalen, tariffavtale og stillingsinstrukser som gjelder mellom kommunen og den enkelte medarbeider, skal overholdes og respekteres av begge parter. Ekstra arbeid utenfor Lier kommune mål ikke føre til at medarbeidere kommer i uheldige dobbelroller, habilitetsproblemer eller i annen form for konflikt med ens virke i kommunen. Medarbeidere kan derfor ikke uten videre utføre annet lønnet arbeid utenfor virksomheten eller etablere næringsvirksomhet av et omfang som kan gå utover vedkommendes arbeidsavtale med kommunen. Medarbeidere som utfører slike sideaktiviteter i tillegg til sin Etiske retningslinjer for Lier kommune

91 4 kommunale ansettelse må derfor uoppfordret avklare dette forholdet med kommunens administrative ledelse. Privat bruk av kommunens utstyr Kommunens biler, tilhengere, maskinpark og båter m.v. skal som hovedregel kun benyttes i kommunens tjeneste. Virksomhetsleder avgjør om utstyret likevel kan lånes ut til medarbeidere til privat bruk. Utlånet skal registreres og brukeren står ansvarlig for utgifter og eventuelle skader som følge av utlånet. Etiske retningslinjer for Lier kommune

92 Lier kommune REGLEMENT FOR REGISTRERING AV VERV OG ØKONOMISKE INTERESSER M.V. Vedtatt av kommunestyret xxxx, sak xx. 1. REGISTRERING AV STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER Lier kommune har vedtatt å legge til rette for registrering av styreverv, økonomiske interesser m.v. i KS sentrale register, Styrevervregisteret. som er et verktøy som KS tilbyr kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper for å bidra til åpenhet om roller og interesser i kommunesektoren. Registeret er åpent for allmennheten på nettsiden KS eier registeret, mens Kommuneforlaget er ansvarlig for den tekniske driften på vegne av KS. 2. HVEM SOM KOMMER INN UNDER ORDNINGEN Tilrettelegging for registrering omfatter: a) Folkevalgte: Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret, hovedutvalgene, kontrollutvalget og klagenemnda. b) Medarbeidere: Rådmannen, kommunalsjefer, virksomhetsledere, kommuneadvokat, og innkjøpsrådgiver. Disse betegnes som brukere. 3 REGISTRERING Navn på folkevalgte og medarbeidere, og deres politiske verv eller stilling er overført fra Kommuneregisteret til Styrevervregisteret automatisk. På den måten kan andre se hvilke formelle politiske posisjoner folkevalgte har, eller hvilken stilling en leder i kommunen har. 4 HVILKE OPPLYSNINGER REGISTRERES I tillegg til opplysninger i pkt.3 blir offentlig tilgjengelige opplysninger fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret («Brønnøysundregistrene») innhentet automatisk for de som er registrert i Styrevervregisteret. Opplysninger herfra innhentes en gang i året, i desember. Kommuneforlaget sender årlig en e-post i etterkant av dette med link til registeret slik at den enkelte selv kan oppdatere og redigere opplysninger. Du må selv melde fra til kommunens kontaktperson om det er endringer knyttet til navn eller verv/stilling i kommunen Som folkevalgt eller medarbeider oppfordres til du til å kontrollere hvilke opplysninger som er publisert om deg, og selv legge til eventuelle verv eller interesser. Det kan være andre forhold du er engasjert i som kan komme til å bli berørt av kommunens virksomhet, eller som kan sette deg i en dobbeltrolle som folkevalgt eller ansatt. Det kan for eksempel være ulike styreverv, næringsinteresser, konsulentoppdrag eller større aksjeposter. Jfr. kommunens etiske retningslinjer. Verv og interesser som er registrert i Styrevervregisteret vil kun brukes for dette formålet. For mer informasjon om Styrevervregisteret, se

93 Lier kommune RETNINGSLINJER FOR POLITIKERES PÅMELDING TIL KURS, KONFERANSER OG SEMINARER Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2014, sak xx. På budsjettet for sentrale politiske organer (kommunestyret, hovedutvalgene, administrasjonsutvalget og kontrollutvalget) er det budsjettpost for egne og eksterne kurs, konferanser og seminarer. Posten skal dekke deltakeravgift, hotellopphold og reiseutgifter. De fleste innbydelsene er stilet til kommunen/ordføreren, men arrangører sender også innbydelser direkte til politikere. For å få en optimal bruk av kursmidlene gjelder følgende: 1. Alle kurstilbud som mottas i rådhuset sendes lederen av aktuelt hovedutvalg. Innen fastsatt frist rapporterer leder til politisk sekretariat, om kurset er aktuelt for en eller flere av utvalgets medlemmer. Hovedutvalgsledere som mottar tilbud direkte fra arrangør, foretar tilsvarende vurdering og rapporterer til politisk sekretariat. 2. Ordfører og varaordfører utgjør kursutvalg, og beslutter politikerdeltakelse. Politisk sekretariat sender melding til utvalgsleder og deltakere. 3. Politisk sekretariat foretar påmelding, underretter deltakere og bestiller eventuelt hotellopphold og reisebilletter i samråd med de som skal delta.

94 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3680 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/2014 Miljøutvalget /2014 Planutvalget /2014 Tjenesteutvalget /2014 Formannskapet Kommunestyret tertialrapport Rådmannens forslag til vedtak: 2. tertialrapport 2014 tas til orientering med følgende justeringer: Budsjettjusteringer i 2. tertialrapport 2014 Driftsbudsjettet kr. Tjenestene: Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Fellesområdet: 1 Reduserte avdrag Avsetning til disposisjonsfond Sum For å øke strykningsmulighetene ved årsavslutningen reduseres avdragene med 14 mill. til minimumsavdrag. Avsetning til disposisjonsfond økes med 14. mill. kr. Investeringsbudsjettet Bevilgede spillemidler for Høvik kultursal går til å dekke oppgradering av kultursalen (0,6 mill. kr) og garantisum. Evt. resterende midler avsettes til generelt investeringsfond.

95 Rådmannens saksutredning: Tertialrapporten beskriver avvik i forhold til budsjett 2014 mens månedsrapporten for august viser økonomiske regnskapsoversikter. Månedsrapporten for august er først klar etter skrivefrist for utvalgsrunden. Rapporten sendes Gruppelederne og legges ut på internettsidene så snart den er klar (ca. 24. september). Vedlegg: 2. tertialrapport 2014

96 Rådmannens 2. TERTIALRAPPORT 2014 Avgitt 5. september 2014 Samfunn Medarbeidere og organisasjon Tjenester Økonomi Innhold: Innledning side 1 Samfunn side 4 Tjenestene side 7 Medarbeidere og organisasjon side 18 Økonomi side 19 Vedlegg Investeringsoversikt Side 22 Status tjenesteområdenes fokusområder og mål Side 25

97

98 Hvert tertial rapporterer rådmannen til kommunestyret. I hovedtrekk omfatter rapporten en beskrivelse av resultatoppnåelse og økonomisk status som skal danne grunnlag for ev. justeringer i løpet av drifts og regnskapsåret. Det er Lier kommunes egne retningslinjer som er førende for rapporteringen, med vekt på avvik i resultater og ressursbruk fra hva som ble fastsatt i kommunestyrets vedtak om handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett Dette betyr blant annet at rapporteringen fra administrativt til politisk nivå skjer i form av en felles rapport, som går til alle hovedutvalg, formannskapet og kommunestyret. Rapporteringen er først og fremst en avviksrapportering og skjer på to hovedområder: Rapportering på mål og oppdrag - jfr. Resultatavtalene, mål og tiltaksplan budsjett Rapportering av ressursbruk - jfr. Regnskap og budsjett Tertialrapporten består av to dokumenter Tertialrapporten (dette dokument) - beskriver avvik i forhold til økonomi og mål fra vedtatt budsjett Månedsrapport for august angir faktiske regnskapstall (foreligger ca. 24. september)

99 Innledning Samfunnsspørsmål som lokalisering av sykehus, regionale areal-, miljø- og transportutfordringer, riksvei 23 og ikke minst fjordbyplanene har dominert oppmerksomheten vi er blitt til del i 2. tertial. Dels er det et resultat av politiske og administrative prosesser, dels blir det årsaken til mye aktivitet i organisasjonen. Samfunnsorientering gjennom sommeren Oppfølgingen av kommunestyrets vedtak og departementets godkjenning i kommuneplanen er i ferd med å falle på plass i forprosjektet for fjordbyen, der plansamarbeidet med Drammen kommune står helt sentralt i det videre arbeidet knyttet til Brakerøya og Lierstranda. Utspillet om eksporthavn for tømmer og all medieomtalen den er blitt til del også må sees i en slik sammenheng. Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i midten av juni at Vestre Viken HF skal videreføre planene om å etablere det nye sykehuset i Drammensområdet på Brakerøya. Reguleringsarbeidet for tomta er under oppstart opp og planprogrammet kommer til behandling i september i Drammen og Lier kommuner. Uønskede hendelser fordrer beredskap Gjennom sommeren har spesielt en varslet terrortrussel mot Norge bidratt til at de kommunale beredskapsplanene ble gjennomgått og spesielt beredskapen innen helseområdet sjekket etter oppfordringer fra helsedirektoratet. Lokalt er det brannen i en flermannsbolig og kontor ved Heggtoppen bofellesskap som preget deler av ferietiden. Ingen personer kom fysisk til skade. Leietakerne har fått alternative boliger, og det er startet en prosess knyttet til oppbygging av bofellesskapet. Presset økonomi I 1. tertial meldte rådmannen om en svært stram økonomi hvor overforbruket begynte å nærme seg det budsjettet kunne tåle. I 2. tertial har innmeldingene om overforbruk økt noe, og rådmannen foreslår justeringer i budsjett for å sikre at det er tilstrekkelige strykningsmuligheter med sikte på å unngå en underskuddssituasjon. Fortsatt krevende innen omsorgsområdet Ved inngangen til året var det klart at omsorgsområdet hadde store utfordringer med varslet kostnadsreduksjon som ikke var håndtert. Til sammen utgjorde dette ca. 15 mill. kr og innebar at økonomien allerede var under press. Utgiftsøkning og inntektsbortfall Når sosialhjelpsutgiftene øker med 7 mill. kr, og de frie inntektene samtidig faller med 7 mill. kr, blir dette i overkant av hva budsjettet tåler. Det er også innmeldinger om mindre overforbruk som blir ekstra belastende når dette kommer på toppen av de store summene Tertialrapport 2014

100 Tiltak nødvendig; venter med ansettelses- og innkjøpsstopp Rådmannen har vurdert tiltak som ansettelsesstopp og/eller innkjøpsstopp. Etter en helhetsvurdering er det foreløpig ikke valgt å iverksette slike tiltak. Begrunnelsen er i første rekke at enhetene gjennomgående fremstår som svært kostnadseffektive og at denne formen for styring kan ramme svært tilfeldig. I tillegg fordrer det svært mye oppfølging og er belemret med en usikker effekt. Det utelukkes imidlertid ikke at slike virkemidler kan være aktuelle for hele organisasjonen eller deler av den. I øyeblikket meldes det om så vidt omfattende overskridelser rådmannen foreslår å redusere avdragene med 14 mill. kr. (til minimumsavdrag) for å øke avsetningene til disposisjonsfond tilsvarende. Dette gjør at det er 39 mill. kr å stryke før regnskapet går med underskudd Tertialrapport 2014

101 FORSLAG TIL BUDSJETTJUSTERINGER Rådmannen foreslår følgende budsjettjusteringer i 2. tertialrapport Driftsbudsjettet kr. Tjenestene: Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Fellesområdet: 1 Reduserte avdrag Avsetning til disposisjonsfond Sum For å øke strykningsmulighetene ved årsavslutningen reduseres avdragene med 14 mill. til minimumsavdrag. Avsetning til disposisjonsfond økes med 14. mill. kr. Investeringsbudsjettet Bevilgede spillemidler for Høvik kultursal går til å dekke oppgradering av kultursalen (0,6 mill. kr) og garantisum. Evt. resterende midler avsettes til generelt investeringsfond Tertialrapport 2014

102 Samfunn Status målrapportering Klima og energi: Mål: Redusere utslipp av klimagasser fra stasjonære og mobile kilder i egen virksomhet Klar. Tiltakene som ble varslet i melding til MU mai 2014 gjennomføres. Revisjon av energi- og klimaplan utsettes til Gjeldende plan forlenges. Mål: Stimulere innbyggere og næringsliv til energi- og klimainnsats I rute. Melding om KlimAvis beandlet i mai. Distribueres til alle husstander i Nye kommunale nettsider vil forbedre informasjonen. Bedre folkehelse: Mål: Flere leveår med god helse i befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller I rute. Det jobbes systematisk med å videreutvikle det kommunale folkehelsearbeidet innenfor hvert av de tre hovedtiltaksområdene Helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid Tidlig intervensjon hos personer i risikogrupper Formidle kunnskap om folkehelsesammenhenger. Lier Frisklivssentral ble offisielt åpnet 4. mars og ca. 100 personer har så langt fått tilbud. For øvrig vises til 1. tertialrapport. Åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig kommuneorganisasjon Mål: Etablert en etisk standard for kommunens virkeområder I rute. Kommunen har deltatt med andre kommuner i korrupsjonsforebyggende nettverk, avsluttende samling ble holdt i mars. Mål: Sikret åpenhet og tilgjengelighet knyttet til ivaretakelsen av kommunens samfunnsmandat, tjenestetilbud og regelforvaltning. I rute. Det arbeides løpende med å forbedre kommunikasjonen med kommunens innbyggere og næringsdrivende. Kommunens hjemmesider blir videreutviklet Lierstranda og Brakerøya Arbeidet med forprosjektet er snart ferdig. Utkast til strategisk plan er lagt frem for Planstyret i august og blir presentert i Fjordbyrådet i september. Politisk behandling starter i oktober. Nytt sykehus Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok at Vestre Viken HF viderefører planer om å bygge nytt sykehus i Drammen på Brakerøya. Reguleringsarbeidet for tomta er under oppstart opp og planprogrammet kommer til behandling i september i Drammen og Lier kommuner Tertialrapport 2014

103 RV 23 Lokalpolitiske grunnlag for sak om bompengeinnkreving på parsellen Linnes Dagslett ble behandlet i Lier og Røyken kommuner i juni og i Buskerud FK i august. Videre behandling skjer i Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet før endelig godkjenning i Stortinget. Statens vegvesen forbereder reguleringsarbeidet for videreføring av RV 23 fra Linnes til E 18 med sikte på å kunne bygge denne parsellen i direkte fortsettelse av parsellen Linnes-Dagslett. Varsel om oppstart av regulering ventes å komme over nyttår. Jernbane Jernbaneverket presenterte status for utredning om areal- og sporbehov i Drammensområdet for administrasjonen rett før påske. De har ennå ikke tatt stilling til løsning. Buskerudbyen Sak om videreføring av avtalen om Buskerudbysamarbeidet er behandlet og vedtatt med noen endringer i Lier kommunestyre. Drøftingene om Buskerudbypakke 2 er sluttført i det politiske utvalget som ble oppnevnt av partnerne i Buskerudbysamarbeidet og «Omforent skisse til Buskerudbypakke2 som grunnlag for drøfting med staten (datert 23. juni 2014)» er forelagt formannskapet i august og oversendt til Samferdselsdepartementet. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Arbeidet med å gjøre Lier til en miljøvennlig kommune videreutvikles. Ulike virkemidler kartlegges og det ses på alternativer til Miljøfyrtårnsertifisering. HP oppd 2.7 I gang Miljørapportering skjer årlig. Det avsettes en egen pott til prosjektfinansiering (i samarbeid med andre aktører). Mulige prosjekt kan være Økt bruk av marka i samarbeid med Statskog og Turistforeningen. HP oppdr 2.12 I gang Følges opp videre av Kultur og fritid. Samordnet med: Prosjektfinansiering egenandel rammeendring 0,3 mill. kr Fremtidig utnyttelse av Fjordbyen/Lierstranda vil stå sentralt i mange år fremover. Dette for å sikre de verdier som ligger i området hvor kommunen indirekte er en betydelig tomteeier. For å sikre nødvendig gjennomføringskraft i utvikling av Fjordbyen forutsettes det at utformingen av områdeplaner skjer i samarbeid med aktører som ønsker å utvikle området og har evne til å gjennomføre en langsiktig eiendomsutvikling. Oppstart: januar HP ramme HP oppd 2.4 I gang Strategisk plan legges frem i oktober. Videre dialog med aktørene kommer etter politisk behandling Tertialrapport 2014

104 Befolkningsendring Første halvår vokste Lier med 189 personer, herav 132 i annet kvartal og befolkningen er nå på personer. Dette gir en vekst på 0,8 %, mot 1,2 % første halvår De fire foregående kvartalene har veksten vært avtagende, men viser nå en liten økning igjen Tertialrapport 2014