JURISTkontakt. Advokatenes nye leder. En reise inn i det russiske rettsvesenet. Statsråd vil diskutere lederlønninger. Høyesterett på sightseeing

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt En reise inn i det russiske rettsvesenet Statsråd vil diskutere lederlønninger Høyesterett på sightseeing Møt Birkebeinerjuristen på Lillehammer Berit Reiss-Andersen Advokatenes nye leder

2

3 Innhold 5 Leder 6 Berit Reiss-Andersen 6 Berit Reiss-Andersen Hun sa til slutt ja til jobben som leder av Advokatforeningen. 12 Siden sist 16 Lovløshet i Russland Lederplattform i staten Juristdagen Høyesterett på tur 16 Lov og rett i Russland Donijor Khudojorov satt fem år i russisk fengsel uten dom. Nå vil han ha oppreisning. 34 Maktens bilder Lokale lønnsforhandlinger Kriminalomsorgsmeldingen Advokatenes historie Juristhelt: Johan Sverdrup 24 Ny lederplattform Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys mener ledere i staten er noe spesielt Min arbeidsplass: Fylkesmannen i Oppland Kari Østerud mener Innspill: Stein Morten Lier 26 Juristdagen 215 jurister stilte opp for å svare på spørsmål. Se bildene Fag / Meninger / Debatt Svein Arneberg Gry Hellberg Munthe Sigtona Halrynjo Merethe Sunde Nina Bergsted Harald Pedersen Stilling ledig 46 Birkebeinerjurist Jo-Bjørner Haugen er jurist hos Fylkesmannen i Oppland og med på å arrangere Birkebeinerrittet. 70 Nytt om navn Kari Jeg tror vi trenger et Skoleombud, som kan ivareta barn og foreldres rettigheter mht til grunnskoleutdanningen i Norge Østerud, på side 49

4 Gyldendal Rettsdata er nå komplett på alle publiserte rettsavgjørelser fra Rt og RG. Over nye dommer. Omfatter alle Rt fra 1910 og alle RG fra For mer informasjon, kontakt oss på telefon eller send oss en e-post, Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: E-post: Telefon:

5 Et mørkt kapittel Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 20. oktober. Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 23. september 2008 Advokatenes historie i Norge, boken Våpendrager og veiviser, er ute. Den er skrevet av forskere ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI, med Harald Espeli som prosjektleder. Det er Advokatforeningen som har finansiert bokprosjektet i anledning foreningens hundreårsjubileum. Boken har likevel et kritisk blikk på utviklingstrekk og bransjens historie. Et mørkt kapittel er det som tar for seg perioden Dette er en historie om kamp for rettsstatens prinsipper men også en historie om svik mot disse prinsippene, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Andelen NS-medlemmer blant advokatene var høyere enn i de aller fleste yrkesgrupper. Hvis en ser bort fra politi- og påtalemyndighet. Høyest NS-oppslutning var det forøvrig blant politijuristene. En jobb som krevde jurister var bobehandling etter jøder som fikk formuen inndratt til fordel for statskassen. ninger etter jøder og andre som ble betraktet som politiske forbrytere eller flyktninger, ifølge boka. Det utgjorde et stort og lønnsomt marked for advokater, slås det fast. En av dem, advokat Wollert Wilhelm Walle, bestyrte nær- høsten Inntekten fra bobehand- seks jødebo, ble, av ukjente grunner, ikke inndratt i dommen mot ham, skriver forfatterne. vår fortalte Gerd Golombek sin historie i Dagens Næringsliv. 12 år gammel I ble hun sammen med familien hentet av en Oslo-drosje og kjørt til Vippetangen, der fangeskipet Donau ventet for å frakte dem rett til dødsleiren Auschwitz. En drosjesjåfør som var med på denne frakten krevde å få overta en leilighet i Calmeyers gate etter at han selv hadde hentet familien og fraktet dem til Donau. Han kontaktet advokaten som hadde overtatt ansvaret for leiligheten og fikk ja. Advokaten som sørget for at drosjesjåføren fikk leiligheten, arbeidet for det såkalte Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. Dette kontoret overtok alt jødene eide og fordelte også leiligheter til folk kontoret mente fortjente det, konstaterer DN artikkelen. Forretninger, aksjer, bankbøker og forsikringspapirer ble beslaglagt. Kunst og klokker. Møbler og inventar. Jo, det er god grunn til å tro at dette utgjorde et stort og lønnsomt marked for mange advokater. Advokater var blant de første yrkesgrupper der jøder fikk yrkesforbud, kan vi lese i historieboka om advokatene. Justisdepartementet brukte en fullmakt til å frata flere jødiske advokater bevillingen i september Justisminister Sverre Riisnes tok initiativet til det. Et brev Riisnes sendte til advokat Leif Roger Jordal i Kristiansund, som på vegne av flere hadde bedt statsråden gripe til for- del for en jøde i byen, viser hans iherdig- het i forhold til å renske ut jødene. Jeg husker Fischer som sikkert på mange måter er et verdifullt menneske. Det er likevel ikke det det må spørres etter her, men linjen må trekkes konsekvent uten hensyn til det enkelte menneske, skri- ver justisministeren. Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no tlf.: Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Berit Reiss-Andersen Har inntatt sjefsstolen 6

7 Hun bedyrer at hun griper sjansen når den byr seg, det være seg i yrkeslivet eller privat. Det er altså ikke et resultat av langsiktig karriereplanlegging som har ført henne dit hun er i dag. Når en ser de mange avstikkerne i tilværelsen hennes, virker utsagnet troverdig. Skjønt det er ingen tilfeldighet som har brakt henne til topps som leder av Advokatforeningen. Hun ble spurt for fire år siden også, men da svarte hun nei. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Fra tid til annen har det brust forholdsvis friskt rundt Berit Reiss-Andersen. Noe har vært selvforskyldt, som da hun offentlig støttet Ingunn Yssen i synet på daværende LO-topp Gerd Liv Vallas lederstil. Mye ble skrevet og sagt i den anledning. Andre ganger har det derimot vært uforskyldt, som da hun ble anklaget for å være spion for daværende Sovjetunionen. De påstandene ble kjent døde og maktesløse, og Reiss-Andersen ble tilkjent erstatning gjennom forlik. Men det var mye hurlumhei mens det stod på. Tar vi med at navnet hennes også ble koblet til drapstrusler mot Gerd Liv Valla, om enn bare i antydningens form, og at hun har skrevet to kriminalromaner sammen med Anne Holt, skjønner en at damen er suspekt. Tiltrakk seg trøbbel som barn Hva er det ved deg som lokker fram beskyldninger om spionasje og mordtrusler, Reiss-Andersen? Min mor sa alltid at jeg hadde en egen evne til å tiltrekke meg trøbbel som barn. Og det er klart at når man gjør noe offentlig, står en alltid i fare for å bli kritisert og anklaget. Men anklager om drapstrusler og spionasje blir likevel de færreste offentlige personer til del? Nå tror jeg ikke det er noe karaktertrekk ved meg som utløser denne typen reaksjoner, hvis det er hva du mener. De insinuerende utsagnene i Vallas bok om at jeg kunne ha stått bak drapstrusler, oppfattet jeg som helt grove. Det var også påstanden om at jeg skulle ha vært spion. Det gikk direkte på mitt omdømme, noe som er helt essensielt for mitt virke som advokat. Akkurat den saken var belastende mens den stod på. Men i dag kan jeg le av det. Nå ble det slått fast at forfatteren av Havmåke, Svein Lamark, ikke hadde grunnlag for påstanden, men hva tror du kan ha satt ham på ideen? Det eneste jeg kan tenke meg er at jeg var gift med en russer. Det finnes mange andre politiske arenaer, som for eksempel Advokatforeningen Fri rettshjelp Ikke noe av dette representerte åpenbart snubletråder i forhold til omdømmet ditt blant Advokatforeningens medlemmer. Hva er det viktigste du som leder nå skal ta fatt på? Rettshjelpsmeldingen vil helt klart bli en viktig sak. Det vil være av stor betydning for mange mennesker å få utvidet rettshjelpstilbudet. Så komplekst og lovregulert som samfunnet etter hvert er blitt, er det helt avgjørende at folk kan få rettshjelp uten å ruinere seg. Det hjelper ikke å ha rett, hvis man ikke får rett. Dette er en demokratisk rettighet man har krav på. Og den må gis av uavhengige advokater. Det er en forutsetning for at alle borgere skal få kvalitativ god rettshjelp. Det er greit at det offentlige dekker en del behov gjennom veiledning, men man kan ikke forvente at en offentlig saksbehandler skal informere om erstatningsmulighetene som finnes hvis den samme saksbehandleren har begått en feil. Så kravet om rettshjelp er ikke bare en måte å skaffe advokatene flere salærer på? Kan ikke alt bli advokatmat hvis det offentlige skal betale? Det offentlige skal ikke ukritisk betale for alle saker, og det er heller ikke i advokatenes interesse at alle saker bringes inn for domstolene. Et velfungerende rettssystem innebærer blant annet at domstolene får sakene unna, og det igjen betinger at de ikke blir overdynget av saker som burde vært løst utenfor rettssalen. Vi snakker om saker som virkelig betyr noe for folk, eller der motparten har store ressurser til å skaffe seg juridisk hjelp og kompetanse, sier Reiss-Andersen. Hun mener at offentlig betalt rådgivning fritt rettsråd bidrar til løsninger utenfor domstolene. Hellig taushetsplikt En annen problemstilling hun trekker fram som bekymringsfull, er presset på advokatenes taushetsplikt. På straffeprosessens område er adgangen til å gå inn i taushetsbelagt materiale blitt utvidet, blant annet ved at Høyesterett har tillatt politiet å gi slike opplysninger videre til likningsvesenet. I Transocean-dommen ble siktedes samtykke strukket svært langt. Det er videre foreslått nye kontrollbestemmelser til skatte-, toll og avgiftslovgivningen, hvor forvaltningen kan gå inn å ta speilkopier av elektronisk lagrede opplysninger. Noe som også kan innbefatte korrespondansen med advokat. Jeg savner evnen til å problematisere slike tiltak hos de som foreslår denne typen lovendringer. Hvem skal for eksempel velge ut hva som er taushetsbelagt materiale? Advokater er avhengig av taushetsplikten respekteres. Mange opplever en krise i tilværelsen når de har behov for advokat. Skal advokaten kunne gi best mulig råd er det viktig at han eller hun kjenner til, ikke bare alle faktaopplysningene, men også bekymringene klienten har vedrørende saken. Hvis klientene mister tilliten til advokatenes taushetsplikt, vil mange holde opplysninger tilbake. Dermed kan ikke advokaten gjøre en fullgod jobb, og vi ender opp med et rettssikkerhetsproblem. Opprørt over barneombudet Og da melder det uunngåelige spørsmålet seg er det ikke viktig for et samfunn å beskytte seg mot kriminalitet, og å oppklare forbrytelser? I følge tidens tese, er det bare de som gjør noe galt som har noe å frykte? Taushetsplikten skal verne både de skyldige og de uskyldige. Det er alltid et godt formål for å undersøke og 7

8 Det morsomste jeg vet, er prosedyre kontrollere. Men i vår iver etter å bekjempe lovbrudd, må vi ikke glemme de overordnede verdiene. Vi må ikke bli så iherdige i vår streben etter å oppnå det gode, at vi kaster grunnleggende demokratiske rettigheter over bord. Det er korttenkt. I dag flytter vi disse grensene umerkelig centimeter for centimeter, men over tid vil dette kunne føre til et lovverk og en rettspraksis som ingen egentlig ønsker. Også politiet gjør feil, og da er forsvareren et viktig og nødvendig korrektiv, sier Reiss-Andersen. Som et ferskt eksempel på tidsånden, der det foreslås tiltak i det godes tjeneste, men som kan true enkeltmenneskers rettssikkerhet, trekker hun fram et forslag fra barneombudet om at alle ansatte i frivillige organisasjoner som har med barn å gjøre, skal måtte legge fram politiattest. Denne attesten skal dessuten inneholde opplysninger om eventuelle henlagte saker. Så hvis jeg soler meg naken på verandaen, og naboen reagerer på dette ved å anmelde meg for blotting, vil dette hefte ved meg hvis jeg skulle søke jobb i en humanitær organisasjon, og selv om politiet selvfølgelig har henlagt saken. Dette er et eksempel på rystende forslag som man umulig kan ha tenkt gjennom konsekvensene av før det ble framsatt. Bare man definerer et godt formål, skal man altså gi avkall på helt sentrale rettssikkerhetsverdier. Barneombudets forslag innebærer å stemple folk på grunnlag av mistanke, og dette er metoder man kjenner igjen fra politistater, sier Reiss-Andersen, og viser for første gang i løpet av intervjuet at hun er opprørt. Skrivingen et overskuddsfenomen Det ville vel ikke stått på vandelsattesten at du er delaktig i to kriminalromaner, skjønt man vet aldri. Men hva tror du farfar Gunnar ville sagt til kriminalromaner? Så lenge jeg hadde holdt meg unna lyrikken, som var hans uttrykksform, tror jeg han ville bifalt at jeg i det hele tatt skrev. Men noen karriere i den retning har du ikke lagt opp til? Skriving er for meg et overskuddsfenomen. Aldri følt at du var forpliktet til å ta opp arven etter bestefar? Overhodet ikke. Han har påvirket meg i den forstand at jeg er blitt interessert i litteratur og bevisst språkets muligheter. Men mens jeg tidligere tenkte at det å skrive var høytidelig, har jeg nå lagt det av meg. Det kan også være moro og lekent å skrive. Kommer det flere bøker signert Berit Reiss-Andersen? Man skal aldri varsle bøker før de er ferdige, nei ikke en gang før de er antatt og i produksjon, sier hun og smiler imøtekommende, men øyne er bestemt. Så tenker vi hva vi vil om det Kunne du gått inn i et bokprosjekt med andre enn Anne Holt? Nei, det er ikke mange andre jeg kunne skrevet bok sammen med. Så da du ble spurt om å bli statssekretær i Justisdepartementet for Anne Holt i Jagland-regjeringen, var dette personavhengig, og ikke opptakten til en partipolitisk karriere? Ingen partipolitisk løpebane Jeg fikk et tilbud som kom svært overraskende. Og når man får en mulighet med interessante utfordringer, skal man ha en god begrunnelse for ikke å ta den. Det var situasjonen der og da som gjorde at jeg takket ja. Men du kunne altså ikke samarbeide med Gerd-Liv Valla? 8

9 Tjue år som selvstendig advokat kan medføre yrkesskader Jeg blir ofte spurt om mitt forhold til Valla, og svaret er som før; jeg har ingen ytterligere kommentarer til den saken. Er du fortsatt medlem av Arbeiderpartiet? Ja. Men uten å engasjere deg i partipolitikken etter det halve året i Justisdepartementet? Jeg har ikke fulgt noen partipolitisk løpebane, men jeg tar ikke avstand fra den partipolitiske arena av den grunn. Det finnes imidlertid mange andre politiske arenaer, som for eksempel Advokatforeningen. Her driver vi også politisk arbeid, og jeg er glad for den muligheten jeg nå har fått til å kunne påvirke utviklingen. Jeg ønsker at mitt bidrag skal gjøre verden litt bedre. Så hva vil du med Advokatforeningen annet enn å fungere som en ren høringsinstans? Jeg vil at foreningen skal være en årvåken, rettspolitisk aktør der vi forener mangfoldet som advokatstanden utgjør. Det er en utfordring å skulle lede en profesjon som har så store ytterligheter som Advokatforeningen. Det er énmannsbedrifter og firmaer med mer enn 100 ansatte. Noen drifter seg selv effektivt, andre trenger den bistand foreningen kan gi. Behovene er altså forskjellige, men det er noen kjerneverdier vi skal verne om. Det gjelder advokatens uavhengighet, taushetsplikt og retten til ikke å bli identifisert med sin klient, - dette er nødvendige standarder for vår profesjon. Viktig å se helheten i advokatrollen Du har sagt at forretningsadvokatene svikter organisasjonen ved å stå utenfor Advokatforeningen. Har du som forsvarsadvokat den riktige bakgrunnen til å få dem inn i varmen? Min forgjenger, Anders Ryssdal er en dyktig forretningsadvokat, men hadde stor forståelse for forsvarsadvokatenes problemstillinger. Jeg tror det er både viktig og riktig at lederskapet gis til ulike advokatprofiler. Jeg kan se problemstillinger knyttet til forretningsadvokaten, det er ikke diskvalifiserende å være forsvarer. Alle kan ha godt av å bli sett med et blikk utenfra. På tross av Advokatforeningens innsigelser i flere lovforslag, virker det ikke som om foreningen helt blir tatt helt på alvor av politikerne? Jeg er uenig i utgangspunktet ditt. Men det er riktig at Advokatforeningen har vært kritisk til en rekke lovforslag, og at disse er innført til tross for våre innvendinger. Utvidede etterforskningsmetoder, for eksempel. Erfaringene har også vist at når det først er innført en etterforskningsmetode, så blir denne brukt i større omfang enn forutsatt. For eksempel tøyer påtalemyndigheten siktelsene som gir adgang til telefonavlytting mer enn loven strengt tatt gir adgang til. Advokater oppdager systemsvikt Spørsmålet er fortsatt om Advokatforeningen bare oppfattes som en høringsinstans eller om foreningen er en aktør med reell innflytelse på lovgivningen? Det vi fikk ut av våre advarsler når det gjelder nye etterforskningsmetoder, var at det skulle skje en evaluering av metodene etter kort tid. Utvalget er nedsatt, og dette er spørsmål vi definitivt kommer til å mene noe om, sier Reiss-Andersen. Så legger hun til: Advokatforeningens syn blir ikke 9

10 Jeg har vaklet en del i synet på juryordningen, men er etter hvert komme til at den bør beholdes undervurdert. Justispolitikere jeg har snakket med sier at Advokatforeningens uttalelser er det de leser først. En advokat som har erfaring fra hundre saker, har ikke bare erfaring fra disse sakene, men også kvalifiserte meninger om systemsvikt. Dette er erfaringer som andre aktører i justissektoren ikke har innsikt i på samme måte. Likevel har vi fått etterforskningsmetoder og straffenivå som inntil nylig var utenkelig i Norge? Vi lever åpenbart i en tid der presset for strengere straffer og mer omfattende straffemetoder er til stede. Vi bruker også langt flere virkemidler enn før for å bekjempe kriminalitet. Hele verden er kommet tettere inn på oss, sier Reiss-Andersen. Global frykt Tenker du da først og fremst på terrortrusselen? Den har skapt global frykt, og i den offentlige debatt får den mye oppmerksomhet, selv om det definitivt er mye mer av annen internasjonal kriminalitet slik som smugling og økonomisk kriminalitet. Denne kriminaliteten er det viktig å forfølge over landegrensene, men det er samtidig viktig at vi ikke blir så kritikkløse i vår straffeforfølgelse at det går ut over rettssikkerheten. En hver dom skal felles på et solid bevismessig grunnlag. Hvorfor denne frykten for internasjonal kriminalitet, når de aller fleste som rammes av kriminalitet tross alt blir utsatt for norske kjeltringer? Jeg tror det skyldes flere faktorer. For det første er det en viss realitet i det. Det skjer alvorlige kriminelle handlinger i Norge med internasjonale forgreininger. Så selv om man kan frykte at dette blir overdimensjonert, er det ikke grunnløst. Dessuten er det noe med måten media omtaler kriminalsaker på. Og vi har fått endrede livsbetingelser. Det som tidligere var langt borte, er i dag kommet nærmere inn på oss, bedyrer Reiss-Andersen. Frihet, utfordringer og overraskelser Hun forteller at det med en farfar som var dikter og en far som var offiser, slett ikke var selvsagt at hun skulle bli jurist. Like lite som det var opplagt at hun skulle bli advokat da hun fikk sin juridiske embetseksamen i Det er mange ting jeg kunne blitt, men jeg har aldri angret på at jeg ble advokat. Jeg skjønte allerede fra dag én i retten at dette var riktig for meg. Alle advokater har ett område som de synes er spesielt inspirerende. Det morsomste jeg vet, er prosedyre. Det er min greie, og strafferett gir rik anledning til dette, sier Reiss-Andersen. Hun ble fast forsvarer i Borgarting lagrett og Oslo tingrett i 1997, og som første kvinne, fast forsvarer for Høyesterett i Før hun ble advokat i 1987, hadde Berit Reiss-Andersen vært innom Statens utlendingsdirektorat som saksbehandler, Justisdepartementet som konsulent, og Oslo politikammer som fullmektig/adjutant. Du ble også spurt for fire år siden om å bli leder av Advokatforeningen. Hva har endret seg på disse fire årene siden du sa nei den gang, men ja nå? Jeg har måttet gå noen runder med meg selv om jeg skulle engasjere meg mer i internasjonalt arbeide. Jeg måtte simpelthen ta noen valg, blant annet om jeg skulle fortsette å jobbe som advokat. Det er tre verdier som er helt avgjørende for at jeg skal trives i en jobb. Det er personlig frihet, faglige utfordringer og overraskelser. Disse behovene får jeg dekket som advokat, men jeg er ikke sikker på om jeg vil få tilfredsstilt dem i så mange andre jobber. Gode høringssystemer Hvorfor denne usikkerheten når du nettopp har sagt at du mente du var havnet på rett hylle allerede fra dag én som advokat? Tjue år som selvstendig advokat kan medføre yrkesskader. Dessuten har jeg vært en del engasjert i arbeid av internasjonal karakter, blant annet som delegat til Council of the Bars and Law societies of the European Union (CCBE). Der kan jeg som leder av Advokatforeningen ikke lengre stille som delegat, men jeg kommer likevel til å følge nøye med. Det er viktig at Norge gjør sin stemme hørt i slike fora. Hvorfor det? Er det ikke stort sett vi som har noe å lære av europeisk lovgivning? Det er riktig at det ikke alltid står så bra til her hjemme som vi gjerne tror, men det finnes også områder der vi er 10

11 langt framme. Som for eksempel høringssystemene våre i forbindelse med lovgivningsprosessene. Dessuten har vi et godt utbygd rettshjelpssystem og her er advokatbistand en viktig brikke. Er problemstillingene svært forskjellige for norske og mellom- og søreuropeiske forsvarere? Kort oppsummert kan man vel si at alle er opptatt av taushetsplikten, politiets utvidede etterforskningsmetoder, begrensninger i innsyn i påtalemyndighetenes etterforskningsmateriale og siktedes manglende adgang til advokat. Liten forståelse for norsk juryordning Hvordan blir det oppfattet ute at Norge flere ganger er blitt dømt av den Europeiske Menneskerettsdomstolen? Det er ikke skjedd ofte sammenliknet med mange andre land, så det er ikke veldig oppsiktsvekkende. Dommene har nok vært mer betydningsfulle for den norske rettspleien, og at den har fjernet illusjonen om at alt vi gjør er i tråd med den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. De har brutt en psykologisk barriere, og Norge har helt opplagt trengt dette blikket utenfra, sier Reiss-Andersen. Et annet forhold hun trekker fram i denne sammenheng er fagdommernes adgang til å sette juryens kjennelse til side. En canadisk kollega uttrykte stor undring over at vi i så liten grad viser respekt for juryen. Hva mener du selv om det spørsmålet? Jeg er grunnleggende kritisk til lagmannsrettens mulighet til å tilsidesette juryens kjennelse. Enten det skjer i en meddomsrett i tingretten, eller som en jury i lagmannsretten, er lekfolks deltakelse i retten verdifullt. En side ved lekmannselementet er at kvinner og menn som deltar, er med i et gigantisk etterutdanningsprosjekt. De lærer mye om hvordan domstolen fungerer og vanskelige problemer som dommere står overfor. Dette er med på å styrke domsstolens legitimitet. Når kjennelser settes til side, undermineres lekfolks interesse for å delta i juryer. Skriving er for meg et overskuddsfenomen Vaklet i synet på jury Vil det si at du også er for å beholde juryordningen? Jeg har vaklet en del i synet på juryordningen, men er etter hvert kommet til at den bør beholdes. Sist Advokatforeningen uttalte seg om juryordningen, var foreningen delt. Jeg regner med at justisministeren i løpet av min periode som leder, kommer med forslag til endringer av juryordningen, og da skal vi ha en bred og prinsipiell debatt som jeg håper munner ut i et omforent standpunkt. Men det er ingen tvil om at dette er en krevende sak for foreningen. Uansett hva utfallet blir, håper jeg inderlig at man ikke bare flikker på loven ved å gjennomføre noen begrensede endringer, som å innskrenke adgangen til å bruke jury i visse saker, for eksempel i voldtektssaker, sier Berit Reiss-Andersen, som to ganger selv har opplevd å få jurykjennelsen satt til side. 11

12 Siden sist Jusstudenter krever rett til bistand fra Juristfobundet Juristforbundet tilbyr per i dag ikke juridisk bistand til sine studentmedlemmer. Det er uholdbart, mener styret i Norges Juristfor- forslag om dette for hovedstyret i Juristforbundet. Studentstyret peker på at stadig flere jusstudenter arbeider under studiet og at disse arbeidssituasjonene fører til at behovet for juridisk bistand er tilstede. Studentene viser også til at studentmedlemskap i mange andre F.v. Ronny Sødahl Furunes, Tone Hostvedt Akademikerorganisasjoner, samt for eksempel NTL og Parat, tilbyr dette til sine student- Aarthun, Tonje Drevland, Ingvild Bråthen og Harald Sletten. medlemmer. Studenter er ofte i en sårbar posisjon når de skal søke jobb. De vet mindre om hva slags lønn og vilkår de bør kreve enn andre arbeidssøkere. Mange er så glad for at de har fått sitt første jobbtilbud at de overser uheldige vilkår, sier studentene. Mener de aller minste har dårlig rettssikkerhet På papiret har babyen den samme rettssikkerheten som en voksen. Retten til liv er den viktigste rettigheten i vårt samfunn. Men i praksis er en baby overlatt til omsorgspersonene og helsepersonellet som får inn et skadet barn, sier professor i rettsmedisin Torleif Ole Rognum ved Universitetet i Oslo til NRK. Han mener politi og barnevern oftere må slå alarm. Ved dødsfall er det viktig å gjøre gode nok undersøkelser. I de tilfellene hvor barnet overlever, må det bli en lavere terskel for helsepersonell å melde saken til politiet og barnevernet. I tillegg må man ta større hensyn til barnets rettssikkerhet enn til taushetsplikten og omsorgspersonene, sier Rognum. Personopplysninger på avveie i Storbritannia En bærbar harddisk med personopplysnin- rettsvesenet er på avveie, bekrefter britiske myndigheter. Informasjon ble mistet av et siterer BBC. Justisminister Jack Straw har beordret full gransking av hendelsen. Saken føyer seg inn i en rekke av datatabber: I august ble det kjent at informasjon om flere tusen innsatte var blitt borte da et privat konsulentfirma mistet en minnepinne. I fjor kom skattemyndighetenes lister, som inneholdt personopplysninger om 25 millioner briter, på avveie. Det samme gjorde opplysninger om 3 millioner briter som ventet på å få førerkort. Knut Aarbakke innstilt som ny leder i Akademikerne Statsviteren Knut Aarbakke er innstilt som ny leder for Akademikerne etter Christl Kvam. Foruten en endring av statens lønnspolitikk, er Aarbakke særlig opptatt av å bedre vilkårene for selvstendig næringsdrivende og at regjeringen må bevilge langt mer til forskning, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv. Flere statlige etater har de siste årene krevd at mer av lønnsmidlene må brukes lokalt slik at de kan konkurrere om arbeidskraft. Vi har en debatt på dette og har ikke konkludert, men en kan for eksempel tenke seg et fristilt direktorat som styrer statens arbeidsgiverpolitikk. Da kan man se for seg at virksomhetens behov får større gjennomslag enn politikernes, sier Aarbakke. Statsoppgjøret er mer politisert. Formelt er det statens personaldirektør som fører forhandlingene, men den ansvarlige ministeren og regjeringen er alltid veldig involvert. I dag sitter den ansvarlige ministeren i departementet og utøver lønnspolitikk. Det må vi få en endring på, sier Knut Aarbakke. Nederlandsk domstol: Nederland ikke skyld i Srebrenica Distriktsdomstolen i Haag avviste i september kravene fra etterlatte etter massakren i Srebrenica i Bosnia i Nederland kan ikke holdes ansvarlig slår distriktsdomstolen fast. Hasan Nuhanovic og en annen familie anklaget den nederlandske stat for uaktsomhet når det gjelder nederlandske styrkers rolle under Bosnia- menn ble drept. Flere hundre nederlandske FN-soldater sto som passive tilskuere til det som skjedde. Domstolen sier, ifølge nyhetsbyrået Reuters, at de nederlandske styrkenes handlinger i stedet må vurderes i sammenheng med FN operasjonen de var en del av. Advokat Liesbeth Zegveld, som representer de etterlatte, sier saken ankes, men at hun tror sjansene er små. Srebrenica var en såkalt sikker sone bevoktet av nederlandske styrker, men Bosnisk-Serbiske styrker tok seg likevel inn 11. juni 1995, og massakren som regnes som den verste som har rammet en sivilbefolkning i Europa etter den andre verdenskrig skjedde. Nederlandske myndigheter har uttalt at troppene ble sviktet av FN, som ikke ga dem luftstøtte. Advokatene til de etterlatte har imidlertid sagt at dokumenter viser at et nettverk av nederlandske offiserer blokkerte en slik luftstøtte, fordi de fryktet at egne soldater ville bli truffet av såkalt friendly fire. Tidligere har et eget erstatningssøksmål mot FN blitt avvist, fordi retten kom fram til at FN hadde immunitet mot søksmål. Norsk president i Den europeiske Dommerunionen Bjørn Solbakken er valgt til president i Den europeiske Dommerunionen. Han er også gjenvalgt som visepresident i Den Internasjonale Dommerunionen. Norge er dermed sentralt plassert i dommernes internasjonale arbeid for rettssikkerhet og uavhengige domstoler, skriver Juristforbundet i en pressemelding. Solbakken er førstelagmann i Gulating lagmannsrett i Bergen. Han gikk i mai av som leder av Den norske Dommerforening. Den europeiske Dommerunion arbeider for tiden med flere spørsmål om dommeres uavhengighet og lønnsforhold. I flere europeiske land opplever dommere at deres strukturelle uavhengighet og lønn er under press fra andre statsmakter. 12

13 Juss i Bergen kan være underfinansiert med 50 millioner Ved Universitetet i Bergen har et utvalg under ledelse av professor Alf Erling Risa lagt fram forslag til en ny modell for fordeling av universitetets budsjett. En ny fordeling ønskes velkommen av juridisk fakultet, som mener fakultetet i dag er sterkt underfinansiert, skriver universitetsavisen På Høyden. Fakultetsdirektør Eivind Buanes er fornøyd med at Risa-utvalget bekrefter at fakultetet genererer mer inntekter til UiB enn de får tilbake ved intern fordeling av midler. Vi har uavhengig millioner kroner, sier Buanes. Jeg ser ikke lenger noen grunn til at vi skal ha flere studenter per lærer enn det de har ved andre sammenliknbare fakultet, som SV og HF. Vi trenger derfor flere lærere, men en slik bedring forutsetter blant annet midler, sier han. Verneombud: Arbeidsmiljøproblemer ved juss i Oslo Mobbing og spydige kommentarer har vært en del av hverdagen ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo, ifølge hovedverneombud ved UiO, Mette Børing. Jussen sliter med en kultur som fører til dårlig arbeids- og læringsmiljø, sier hun til universitetsavisen Universitas. Børing har ifølge avisen holdt øye med situasjonen ved fakultetet i lang tid. Vi ser klare brudd på arbeidsmiljøloven ved fakultetet. Ansatte opplever trakassering, og blir overlesset med arbeidsoppgaver de ikke har mulighet til å gjennomføre, sier Børing, som hevder at slike tilstander ikke er enestående for jussen. Dette er et generelt problem for store deler av universitetet. Hans Petter Graver, dekan ved JUS, mener at fakultetsledelsen tar problemet alvorlig. Problemer i kollegiale forhold mellom professorer har ikke tradisjonelt vært sett på som et arbeidsmiljøproblem. Det er ikke noe spesielt problem for jussen, tror jeg, men det er positivt å få arbeidsmiljø på dagsorden i styringen av virksomheten, sier Graver. Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg: Ikke opp til politikerne å bestemme at det skal bli vanskeligere å få asyl i Norge Regjeringens innstaramninger i asylpolitikken er lovstridig, hevder Advokatforeningen. Foreningens rettssikkerhetsutvalg sier innstramningene bryter med sentrale rettsstatsprinsipper. Det er ikke opp til politikerne å bestemme at det skal bli vanskeligere å få asyl i Norge. Asyl er et rettsspørsmål og det er domstolene som skal bestemme innholdet i asylbegrepet, sier advokat Arild Humlen, leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg til Dagsavisen. Ifølge avisen mener Humlen regjeringen med dette gjør behandlingen av flyktninger til politikk i stedet for jus og dermed både bryter loven og beveger seg ut over eget ansvarsområde. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen er ikke enig med Advokatforeningen. Alle endringene er gjort innenfor gjeldende lover og konvensjoner, sier Andersen til Dagsavisen. Rød knapp på nettet for varsling av Kripos Kripos lanserte nylig såkalt rød knapp på Internett. På nettsider der barn og unge oppholder seg, skal de med et klikk på en rød knapp komme til nettsiden hvor de kan melde fra til Kripos om uønsket atferd. Tiltaket kommer etter rapporten fra Faremo-utvalget, om forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn. Tipssiden som vil være bemannet 24 timer i døgnet, inneholder samtidig mye informasjon om hva man kan tipse om, hva som er ulovlig, hva politiet gjør innenfor de aktuelle områdene, litt om vett på nett samt linker og nyheter. Norsk-russisk voldsoffermøte F.v. Ove Akselsen, Remi Strand,russisk tolk og tre representanter for organisasjonen Soprotivlenye. Helt til høyre Julia Jensen. (Foto: Svein Hågensen) Nylig var representanter for voldsofferkontoret i Vardø på besøk i Murmansk. Der møtte de en delegasjon fra en russisk organisasjon som arbeider for voldsofres rettigheter. Fra norsk side deltok direktør Remi Strand, rådgiver Ove Akselsen og sekretær/tolk Julia Jensen. I Murmansk møtte de tre representanter for organisasjonen Soprotivlenye. Remi Strand forteller at hensikten med dette møtet med den russiske organisasjonen var å få etablert et samarbeidsforum over grensen. Støtte fra Barentssekretariatet har nå gjort dette mulig. Med seg i bagasjen hadde de blant annet informasjon om norsk regelverk, samt opplysninger fra offerbildet i Øst-Finnmark, relatert til norsk-russiske grenseoverskridende problemstillinger. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Styret i Norges Akademikersamband vil gi utrykk for sin dype respekt og beundring for de tsjekkoslovakiske åndsarbeideres og hele det tsjekkoslovakiske folks kamp for det frie ord og for retten til selvstyre. (Akademikersambandets hilsen til tsjekkoslovakiske akademikere levert den tsjekkoslovakiske ambassaden) Juristkontakt for 30 år siden Jeg kan verken være enig i form eller konklusjon når det på s og s. 299 rettes personlig kritikk mot to navngitte høyesterettsdommere for deres vota og med den påstand at kanskje står tilliten til Høyesterett i det norske samfunnet i fare. Det kan heller ikke være berettiget å så mistillit til den enkeltes dommer beveggrunner. (Juristkontakts anmelder, Øystein Grotmol, om boka Norsk ekspropriasjonsrett av Carl August Fleischer) Juristkontakt for 20 år siden Uttalelsene peker i retning av Bratholms engasjement har hatt en styrke og en vinkling jeg for min del finner lite forenlig med en åpen og upartisk holdning til hva etterforskningen måtte avdekke. Så vel etterforskerne som jeg selv hadde et nært samarbeid med voldsforskerne under hele etterforskningsperioden. I løpet av denne tiden fikk vi demonstrert en økende grad av uimotagelighet for nye impulser og opplysninger. (Statsadvokat Erling O. Lyngtveit om kritikken fra Anders Bratholm m.fl. mot Oslo politikammers etterforskning av Bergenssaken under Lyngtveits ledelse) Juristkontakt for 10 år siden Det er slett ikke slik at alle politikere kappes om å komme nærmest mikrofonene. Men slik medieutviklingen har blitt stilles det krav til politikere om at de må kunne formidle politiske tanker med stadig færre ord og på stadig kortere tid. (Tidligere statssekretær Brynjulf Moe, som har begynt som advokatfullmektig, er kritisk til sterkere personfokusering i politikken) 13

14 Siden sist Riksadvokaten refser Storberget Riksadvokat Tor-Aksel Busch refser jus- tisk innblanding i etterforskning av straffesaker gjennom utspill i mediene. På grunn av justisministerens medieuttalelser i en konkret straffesak fant jeg det nødvendig å sende ham et brev for å klargjøre roller og ansvarsområder, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Dagsavisen. Saken Busch sikter til er en voldtektssak som ble henlagt og som var førstesideoppslag i Dagbladet. Justisminister Knut Storberget uttalte i den forbindelse at: Jeg vil vite hvorfor denne saken ble henlagt. Jeg vil ha gode svar. Jeg har ikke sett bevisene, men jeg er opptatt av at vurderingen må være godt underbygd når man legger bort en slik sak. I brevet til Storberget skriver Busch blant annet: Det er grunn til å understreke den prinsipielle betydningen av påtalemyndighetens uavhengighet og dessuten tilliten til at påtalemyndigheten faktisk er uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker. Etter riksadvokatens syn kan oppslaget i Dagbladet den 9. august d.å. av enkelte oppfattes som forsøk på politisk påvirkning av en sak som er til behandling hos påtalemyndigheten. FN: Norge bryter menneskerettighetene i ankesaker FNs menneskerettighetskomité krever at Norge må endre straffeprosessloven fordi den strider mot menneskerettighetene, og ønsker en redegjørelse for hvilke tiltak man vil sette i verk, skriver Aftenposten. Enhver domfelt har anledning til å anke en fellende dom i tingretten til lagmannsretten, men har ikke krav på fornyet behandling. Det har bare domfelte som er dømt etter lovparagrafer med en strafferamme på mer enn seks års fengsel. Anke fra personer som mener de er uskyldig dømt til fengselsstraff for mindre alvorlige lovbrudd går til et kjæremålsutvalg som vurderer om anken skal avvises eller realitetsbehandles av lagmannsretten. Kjæremålsutvalget behøver ikke begrunne hvorfor en anke avvises. Men en domfelt som anker dommen til en høyere rett, har etter menneskerettighetskonvensjonen krav på en mer omfattende begrunnelse, sier FN. Politijuristene melder seg på lønnskampen i politiet Det er påfallende at politimesteren i Oslo driver lønnskamp for politifolk, sier Curt A. Lier, leder av Politiembedsmennenes Lands- med lønnskampen i politiet. Jeg har stor sympati for at polititjenestemenn fortjener bedre lønn i forhold til den viktige oppgaven de gjør og ansvaret de har i samfunnet. Men det er flere enn dem som kunne trenge et lønnsløft, sier Lier. Gjennomtrekken blant landets politijurister er svært høy, sier PEL og foreningen ser sine høytutdannende jurister, ofte med advokatbevilling, jevnlig forsvinne til det private næringsliv, hvor lønnen er langt høyere. Skremt over ressursmangel i politiet Nå må politimesterne her i landet si ifra at nok er nok, sier tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen, til TV 2 Nyhetskanalen. Skjønner ikke politikerne hvor mye utgifter de nye oppgavene krever? Jeg har mange ganger stusset på hvor lite kunnskap det er blant politikerne som tar disse beslutningene, men det er også viktig at politimesterne sier i fra, sier Abrahamsen. Han understreker at det kommer en stor avgang av politifolk det nærmeste året, som skal avløse de som ble satt Kvinner fyller opp forhandlingskurs I Danmark er kvinneandelen blant jurister som vil lære å forhandle om lønn på rask vei opp. Det melder det danske fagforbundet DJØF ifølge Aftenposten. Forbundet, som er det største innen jus, økonomi og ledelse i problemer med å dekke etterspørselen etter slike kurs. Og det skyldes i stor grad de kvinnelige medlemmene, som har doblet sin deltagelse det siste året. Kvinnene er ikke dårligere forhandlere enn mennene. Men de ønsker å bli bedre til å takle selve forhandlingssituasjonen, som mange finner ubehagelig, sier DJØF-konsulent Carsten Nielsen. Eva Joly vil inn i EU-parlamentet Korrupsjonsjeger Eva Joly stiller til EU-valg for De grønne i Frankrike neste år. Det bekrefter den 64 år gamle juristen overfor ABC Nyheter ifølge NTB. Joly er norsk-fransk med dobbelt statsborgerskap. Hun er en av Frankrikes mest kjente kvinner, og fikk et ry som en av landets tøffeste korrupsjonsjegere med Elf-saken som den mest omtalte. Hun jobber nå som spesialrådgiver i Norad. I tre sjons- og hvitvaskingsprosjekt i regi av Justisdepartementet og Utenriksdepartementet og i nært samarbeid med Finansdepartementet. Positiv til nasjonalt sedelighetspoliti til å opprette et sentralt politiorgan i Norge som følger opp seksuelle overgrep. Dette vil gi etterforskning av voldtektssaker høyere status, sier han til Stavanger Aftenblad. Hovedforslaget til det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget er å opprette Politiets sentrale ringsinstanser er positive, blant annet Advokatforeningen og Helsedirektoratet. Men politiet og påtalemyndigheten vil heller ha mer penger til voldtektsetterforskning ute i politidistriktene. Vi trenger å løfte statusen og bringe inn større autoritet i etterforskningen av voldtektssaker. Det kan vi få til gjennom en tydelig og sterk aktør som Sepol. Dette blir en nasjonal ressursbase, sier Storberget i et intervju med Aftenbladet. Lønnsgapet mellom mannlige og kvinnelige advokater øker Advokatforeningens lønnstatistikk viser at kvinner taper lønnskampen mot menn som partnere, eiere av enkeltmannsforetak, ans- - 14

15 Sju søkere til tre dommerembeter i Høyesterett Det er i alt sju søkere til de tre dommerembetene som blir ledige i Høyesterett i nar Bergby i Høyesterett sier til Dagens Næringsliv at listen er veldig kort og at syv søkerer er lite. Blant de sju på søkerlisten, er det kun én kvinne, nem- europeiske menneskerettighetsdomstolen i - og professor ved Politihøgskolen Tor-Geir statte høyesterettsdommerne Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som esterettsjustitiarius foretar i september intervjuer med søkerne. Saken vil deretter bli behandlet i Innstillingsrådets møte i begynnelsen av oktober. Etter at Innstillingsrådets innstilling foreligger behandles saken på et dommermøte i Høyesterett og justitiarius orienterer deretter Justisministeren om Høyesteretts syn. Justisdepartementet står for videre saksbehandling og legger sin innstilling fram for Kongen i Statsråd. Utnevnelser vil trolig skje i slutten av oktober eller begynnelsen av november, opplyser Høyesterett. Trond Giske tar til orde for statlig medieombud Norge kan bli det første landet i den vestlige verden med statlig kontroll av internett. Også den tradisjonelle pressen kan havne under kontroll av et statlig ombud, skriver VG. Kultur- ne en ekspertgruppe som blant annet skal vurdere om et medieombud har noe for seg. Et slikt ombud vil kunne bety en avvikling av pressens selvjustis - og fungere som et statlig kontrollorgan overfor alle norske medier. Det liker Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening dårlig. En statlig kontroll med mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Er det noen som skal styre mediene, er det i hvert fall ikke staten, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til VG. Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening sier at i demokratiske land i dagens samfunn er det domstolene som utøver kontrollen med ytringer. Lite synlig kontrollutvalg for avlytting Politiets bruk av telefonavlytting har eksplodert de siste fem årene, men ingen vet hvor mange tusen timer med telefonsamtaler som avlyttes hvert år eller hvor mange vanlige borgere med rett til et privatliv som samtidig rammes, melder TV2. Justisdepartementet har satt ned et kontrollutvalg hvis oppgave er å overvåke politiets avlytting og sørge for at den begrenses mest mulig. Men ifølge TV2 er kontrollutvalget nesten umulig å få tak i. De har verken kontor, webside eller telefonnummer og advokat John Chr. Elden har etter to år fremdeles ikke fått svar på en konkret henvendelse. Det er svært alvorlig dersom de ikke følger opp det som de er bedt om å gjøre, som er å sørge for at overvåkingsnivået i samfunnet er så lavt som mulig, sier Elden til TV 2 Nyhetene. Georg Apenes i Datatilsynet mener utvalget må være synligere. De burde drive oppsøkende virksomhet, de burde sende ut pressemeldinger, de burde gi intervjuer og de burde være noen som man i justisforvaltningen hadde respekt for og kanskje var litt redd for, sier han. Lederen for kontrollutvalget forteller at alle medlemmene i utvalget gjør dette i tillegg til sine vanlige arbeidsområder. Abid Raja: Islamsk Råd må komme ut av skapet Islamsk Råd har bedt det europeiske fatwaråd plassere skapet hva gjelder dødsstraff for homofile. Som nordmann skolert i demokrati på juridisk fakultet forstår jeg reaksjonene; hvorfor skal slike spørsmål avgjøres av islamske lærde? Jeg er enig med reaksjonene, i Norge skal vi følge norsk lov, og lære å forvalte de norske verdiene. Og vi evner vel å tenke selv?, skriver advokat Abid Raja i et innlegg i Aftenposten. Det er ikke alltid det handler om kompetanse; det handler om hva hver enkelt muslim mener og tenker, og ikke minst om det de tenker og mener er i tråd med det de sier og gjør. Faktumet er at muslimske homofile er undertrykket og latterliggjort, og forfulgt. Dette kan vi alle gjøre noe med. Og dette må også vår norske stat forplikte seg til å følge opp overfor land de gir millioner i bistand til. Vi kan ikke bare gi og gi - vi må også forvente demokratiserende prosesser, skriver Raja. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr ,- inkl.mva. 15

16 I lovløshetens land En fjerdedel av alle russiske menn har sittet i fengsel. Men var de skyldige? Jusseksperter advarer mot rotfestet korrupsjon i landets domstoler. Selv den russiske presidenten, Dmitrij Medvedev, kaller Russland et lovløst land. Juristkontakt la ut på en reise inn i det russiske rettsvesenet og traff blant annet Donijor Khudojorov, som aldri har blitt dømt for noen forbrytelse, men likevel har sittet over fem år i fengsel. Tekst: Simon Kruse Foto: Aleksey Myakishev 16

17 17

18 (Russland / Moskva) Sidedøren inn til rettslokale nummer 14 går opp. Sitt ned, sier den kappekledde dommeren som skrider inn i den trange rettssalen. Advokater, tilhørere og tiltalte finner skramlende plassene sine bak små pulter. Vinylgulvet er skittent. Der er risset små inskripsjoner ned i de slitte bordplatene. På veggen, over dommerens hode, henger det russiske flagget. Vi er i en av de viktigste domstolene i Moskva, i Tverskoj-distriktsrett, hvor en rekke av de viktigste dommene i Russlands nyere historie har falt. Saker mot landets politiske opposisjon og en rekke dommer i den vidt forgrenede Yukossaken, som sendte Russlands rikeste mann bak murene. Men denne dagen dreier ikke rettssaken seg om systemkritikere eller rikfolk. Den handler om en av de skjebnene som man sjelden hører om utenfor rettssalenes dører. 43-årige Donijor Khudojorov, en teglestensprodusent fra Tadsjikistan, sitter taus ved en av de små pultene som han må dele med sin advokat. Han har en grå stenk i det mørke håret. Donijor Khudojorov er aldri blitt dømt for noen forbrytelse. Allikevel har han sittet over fem år i fengsel, der han ble gitt systematisk juling for å tvinge ham til at skrive under på en falsk tilståelse. Nå søker han oppreisning og erstatning fra det russiske rettssystemet. Ærede rett, begynner Donijor, som leser opp fra et stykke papir han har forberedt. Jeg var 34 år gammel da jeg ble kastet i fengsel. Da stoppet livet mitt opp. Jeg så ikke barna mine lenger. Jeg mistet min kone og mine venner. Jeg ble mishandlet i fengselet i over fem år. Hvorfor? Det er ingen annen forklaring enn råttenskap. Det ber jeg domstolen om å anerkjenne, sier Donijor Khudojorov. Den kvinnelige dommeren, Natalja Muravljova, kikker oppmerksomt på ham over brillene sine. En ung sekretær, kledd i en sommerlig topp og strandsandaler, sitter i et hjørne og taster høylytt på datamaskinen sin. Nesten ikke frifinnelser Saken om Donijor Khudojorov har ikke fått noen særlig oppmerksomhet i Russland. Det til tross for at den tidligere forretningsmannen har Den europeiske Donijor Khudojorov har forsøkt å få kompensasjon for den ulovlige fengslingen og for tapet av bedriften sin i Tadsjikistan. Hittil uten hell. 18

19 menneskerettsdomstolens ord for at han ble ulovlig fengslet og utsatt for torturliknende mishandling. Her er han bare en av de hundretusener som hvert år defilerer gjennom det russiske rettssystemet, og forsvinner bak portene i landets fengsler og fangeleire. I alt er 15 millioner mennesker i Russland dømt skyldige i en forbrytelse de siste 15 årene. Det er mer enn en tiendedel av befolkningen på 143 millioner. Og regner man med sovjettiden, har en fjerdedel av alle voksne russiske menn i kortere eller lengre tid sittet i fengsel. Det skriver den tidligere høyesterettsdommeren Vladimir Radtjenko i et sydende innlegg i avisen Rossijskaja Gazeta. Av disse sitter for øyeblikket bak lås og slå, det høyeste antall siden Sovjets sammenbrud. Flere jusseksperter er dypt bekymret over rettstilstanden i landet. I Russland er det slik: Er man så uheldig at man blir anklaget for en forbrytelse, kan man være nesten sikker på å bli dømt, uansett om man er skyldig eller ikke. Et av de få unntakene er hvis man bestikker seg vei ut, sier Sergej Pasjin, tidligere dommer og nå jussprofessor ved Institutt for økonomi, politi og jus i Moskva. Han peker på at urealistisk få straffesaker ender med frifinnelse, eller frafall av tiltale: I bare 1,5 prosent av sakene blir den tiltalte enten frifunnet, eller tiltalen droppet. I resten av sakene saker det siste året - fant dommeren den tiltalte skyldig. Den slags tall har fått selv den mektige russiske påtalemyndigheten til å reagere. Listen over mennesker som har rett til løslatelse etter ulovlig rettsforfølgelse, som følge av mangelfull etterforskning, inneholder stadig tusenvis av navn, innrømmet Jurij Tjajka, russlands riksadvokat, på et pressemøte i mai måned. Fem års helvete Saken Khudojorov startet en januardag i Donijor Khudojorov hadde kommet til den russiske provinsbyen Vladimir, et par hundre kilometer øst for Moskva, for å få behandling for nedsatt nyrefunksjon. Hver dag i over en måned gikk Donijor til sykehuset for å få medisinske undersøkelser og behandling han ikke kunne få i Tajikistan. Som fabrikkeier, med over 100 ansatte, kunne han betale av egen lomme. Men den 22. januar 1999 ble behandlingen plutselig avbrutt. Rundt klokken ett om natten hamret det på døren til rommet hvor han var innlosjert. Uniformerte menn stormet inn. Donijor forteller hvordan de slo ham med køller til han mistet bevisstheten. Da han våknet var han påsatt håndjern og kledd en i en vest, som ifølge Donijor, ikke var hans egen. En etterforsker stakk målrettet hånden i lommen på vesten og trakk frem tre små poser med hasj. Det hele var akkurat som i en film. Jeg tenkte at det var en misforståelse, og at jeg ville bli løslatt igjen når de fant ut at jeg var uskyldig, forteller Donijor Khudojorov om fengslingen. Han ble satt i en smekkfull fengselscelle med omkring førti andre innsatte og et åpent toaletthull. I de påfølgende dagene avhørte politiets etterforskere ham hver dag, og forsøkte å få ham til at skrive under på at han var narkosmugler. Først etter elleve dager fikk Donijor en advokat. De fleste russiske dommere oppfatter seg som makthavernes tjenere (Jurij Kostanov) Politiet hadde arrestert over 150 mennesker den kvelden. De fleste fra Tadsjikistan og andre tidligere sovjetrepublikker. I den lokale pressen ble det hele presentert som opprullingen av en innvandrerbandes enorme narkonettverk og som en triumf for politiet. For Donijor ble det begynnelsen på fem år i helvete. Han nektet seg skyldig, og fortalte igjen og igjen at han var en forretningsmann under medisinsk behandling ikke narkobaron. Men politiet ville ikke akseptere annet enn en tilståelse. Selv advokaten han fikk oppnevnt, rådet ham til å tilstå. Samtidig haglet det rasistiske bemerkninger konstant, på grunn av hans asiatiske utseende, forteller han. En del av de 150 arresterte var sannsynligvis kriminelle, mener Donijor, som delte celle med mange av dem. Men langt fra dem alle, og politifolkene gjorde ingen Under det siste presidentvalget erklærte landets nåværende president, juristen Dmitrij Medvedev, at domstolene er gjennomsyret av rettslig nihilisme. Han har lovet gjennomgripende reformer av domstolene, men tilliten til rettssystemet er lav og mange har vanskelig for å tro på bedring. forskjell. De ville ha tilståelser i den høyt profilerte saken. Koste hva det ville. Donijor forteller at han ble avhørt sittende med hendene bundet under stolsetet. Når han nektet å skrive under på tilståelsen, fikk han en plastpose over hodet. Politifolkene holdt ham fast, til han trodde han skulle kveles. Tilstår du nå, spurte de. Det er umulig å verifisere Donijors beskrivelse av fengselsoppholdet. Men Den europeiske menneskerettsdomstolen har i sin dom i saken fastslått at forholdene i fengselet var umenneskelige og nedverdigende, og avgjort at hans fem år lange fengsling uten dom er i strid med menneskerettskonvensjonen. Problemet stikker dypt Ruslands rettssystem har produsert så mange skandaler, at det de senere årene har fått politisk oppmerksomhet. Under det siste presidentvalget tordnet landets nåværende president, Dmitrij Medvedev mot lovløsheten. Han erklærte at domstolene er gjennomsyret av rettslig nihilisme, som han kalte det. Russland er et lovløshetens land. Intet annet land kan fremvise en slik universell likegyldighet overfor loven, sa Dmitrij Medvedev. 19

20 Jeg gir ikke opp 20